1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst- og levekårsforhold 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 4. Skader og ulykker 5. Helserelatert atferd 6. Helsetilstand Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Sør-Østerdal 2013 Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten o Kultur, bibliotek og kompetanse Tallmateriale og statistikk er hentet fra: o Ungdomsundersøkelsen i Hedmark 2009 oTannhelsetjenesten i Hedmark o Nasjonalt folkehelseinstitutt o Statistisk sentralbyrå o Helsedirektoratet o Utdanningsdirektoratet o NAV Revidert 27.06.13
27
Embed
Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Sør-Østerdal 2013
Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Sør-Østerdal 2013 . Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand. Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved - PowerPoint PPT Presentation
Welcome message from author
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst- og levekårsforhold 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø4. Skader og ulykker5. Helserelatert atferd6. Helsetilstand
Tallmateriale og statistikk er hentet fra:o Ungdomsundersøkelsen i Hedmark 2009oTannhelsetjenesten i Hedmarko Nasjonalt folkehelseinstitutto Statistisk sentralbyråo Helsedirektorateto Utdanningsdirektorateto NAV
Revidert 27.06.13
Kunnskap om befolkning, helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse er viktig for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid.
Hedmark fylkeskommune har gjennom folkehelseloven et ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som virker inn på den. Fylkeskommunen skal også bistå kommunen i sitt oversiktsarbeid. Statistikkpakkene er ment som en støtte til kommunen i sitt arbeid med kunnskapsgrunnlag.
Et tverrsektorielt samarbeid i fylkeskommunen resulterte i første utgave av statistikkpakkene i 2011. Statistikkpakkene er ikke et utfyllende dokument som dekker alle temaer ifht kunnskapsgrunnlag, men er et utvalg statistikk på relevante temaer inn i et større kunnskapsgrunnlag. Dette er andre versjon av pakkene, hvor temainndelingen er gjort etter inndeling som vist i forskrift om oversikt over folkehelsen, 28. juni 2012. Det har også vært mulig for kommunene å komme med innspill til hva som bør være med i statistikkpakkene.
Hvorfor er det geografiske forskjeller i dødelighet? Jon Ivar Elstad skriver i et NOVA-notat fra 2011 om dødelighetsforskjeller blant 25-69-åringer i norske byer. En rekke forklaringer på forskjellene blir diskutert, og han viser at byene med høy dødelighet har særlig høy dødsrisiko blant de lavt utdannede, og disse byene har ofte større inntektsulikhet og mer markant sosial ulikhet. www.nova.no/id/23995.0
Forventet levealder er beregnet med 15 års gjennomsnitt.
For hele landet var forventet levealder 82 år for kvinner og 77 år for menn i 1997-2011 . I Hedmark var tallene 81 for kvinner og 77 år for menn.
1. Befolkningssammensetning1.2 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011
Som eneforsørgere i denne figuren regnes personer som mottar utvidet barnetrygd. Prosenten som oppgis er et gjennomsnitt over en treårsperiode.
Barn av eneforsørgere kan ha større sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen enn barn av to foreldre i forhold. SSB utga publikasjonen «Ungdoms levekår» i 1997, og kap. 10 handler om unge eneforsørgere : http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa93/sa93.pdf
I tolkningen bør det tas hensyn til alderssammensetningen i kommunen, og spesielt andelen (minste)pensjonister.
Er det en sammenheng mellom å bo alene og å oppleve ensomhet? SSB skriver i samfunnsspeilet 2009/1 om sosial kontakt og ensomhet: Hvem er de ensomme? http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/hvem-er-de-ensomme
1. Befolkningssammensetning 1.3 Eneforsørgere og én-personhusholdninger
I Hedmark fylkeskommune sin Regionale plan for framtidas flerkulturelle Hedmark 2009-2012 (2020) skisseres langsiktige mål og satsningsområder innenfor det flerkulturelle Hedmark:http://www.hedmark.org/Hedmark-fylkeskommune/Om-fylkeskommunen/Fag-stab-og-serviceenheter/Kultur-bibliotek-og-kompetanse
Andel innvandrer i denne figuren regnes som andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte bestefedre registrert bosatt i Norge per 1. januar i prosent av befolkningen.
Andel innvandrere er relevant i en folkehelsesammenheng fordi mange av statistikkene er relatert til befolkningssammensetningen. En stor del av befolkningsøkningen i Hedmark i årene framover vil være et resultat av innvandring.
Lang høyere utdanning tilsvarer utdanning på universitets- og høgskolenivå med en varighet på mer enn fire år.
Utdanning er en viktig påvirkningsfaktor på helse. De siste årene har andelen kvinner med høy utdanning økt i Hedmark som ellers i landet.
Siden 1981 har kvinner vært i flertall i høyere utdanning (aldersgruppen 19-24 år). Det er flest menn med lang, høyere utdanning, men forskjellen mellom kjønnene blir mindre for hvert år.
2. Oppvekst- og levekårsforhold2.1 Utdanningsnivå
Rapporten «Sosial ulikhet i helse. En faktarapport» fra folkehelseinstituttet gir en oversikt over sosial ulikhet i helse og diskuterer årsakene til ulikhetene. Utdanning er blant temaene som blir diskutert.http://www.fhi.no/dav/1AE74B1D58.pdfNoen verdier er skjult for Engerdal pga. personvernhensyn.
Andel med universitets- og høgskolenivå, lang, 2011
Kilde: SSB, tabell 09429
Kilde: SSB, tabell 09429
Kvinner Menn
Landet 6,1 % 8,7 %
Hedmark 3,1 % 4,9 %
20012003
20052007
20092011
0
1
2
3
4
5
6
7
ElverumTrysilÅmotStor-ElvdalEngerdal
%
20012003
20052007
20092011
0
0.5
1
1.5
2
2.5
3
3.5
4
ElverumTrysilÅmotStor-ElvdalEngerdal
%
8
Figur 2.1 Andel menn (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang
Figur 2.2 Andel menn (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang
Forskning viser at det er sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Les mer om inntekt og helse på folkehelseinstituttets faktaark om inntekt og helse: http://bit.ly/15pFoBc. NOVAs prosjekt «Barns levekår – betydningen av familiens inntekt» har forsket på hva inntekt kan betyr for barns hverdag. Les mer om prosjektet her: http://www.nova.no/id/22250.0
Lavinntekt er her beregnet ved 60 % av median, EU skala. Dvs. husholdninger som har en samlet inntekt mindre enn 60 % av medianen, og der EU sin skala er brukt for å vekte stordriftsfordeler i store husholdninger.Antall personer under 18 år i privathusholdninger med lavinntekt 2011: Antall personerElverum 431Trysil 158Åmot 79Stor-Elvdal 68Engerdal 29
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.2 Husholdninger og inntekt
Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt.
Unge arbeidsledige er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet. De har økt risiko for nedsatt psykisk helse. Reneflot og Evensen viser dette i en kunnskapsoppsummering om nordisk forskning om sammenhengen mellom arbeidsledighet og psykisk helse blant unge voksne: http://www.nhv.se/upload/dokument/forskning/Publikationer/NHV-Rapport/Rapport_Unge_arbeidsledige_og_psykisk_helse_Reneflot_Evensen_2011.pdf
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.3 Arbeidsledighet
Gudmund Hernes (2010) peker på barnehagens rolle som middel til å redusere frafall i videregående skole i sin rapport «Gull av gråstein»: http://www.fafo.no/pub/rapp/20147/
Barnehagen er en viktig arena i folkehelsearbeidet. De fleste barn 1-5 år i Hedmark har barnehageplass ( ca 90 %) og mer enn halvparten har fulltidsplass. Barnehagen er første trinn i utdanningsløpet, og betyr mye for senere læring. Det har vært mye oppmerksomhet rundt god kvalitet i barnehagen bl.a. ved ansatte med høy kompetanse og tilstrekkelig antall ansatte per barn(St.meld. nr. 41 2008-2009).
2. Oppvekst- og levekårsforhold2.4 Barnehager
Kilde: SSB, tabell 06423
Kilde: SSB, tabell 04903
Elverum
Trysil
Åmot
Stor-E
lvdal
Engerdal0
20
40
60
80
100
120
93 9198
89
107
28 3037
18
63Andel barn 1-5 år med barnehageplassAndel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller an-nen pedagogisk utdanning
%
Elverum
Trysil
Åmot
Stor-E
lvdal
Engerdal0
20
40
60
80
100
120
96
80
9486
75
4
21
614
25
Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per ukeAndel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke
%
11
Figur 2.7 Andel barn med barnehageplass og andel assistenter med pedagogisk utdanning, 2012
Figur 2.8 Andel barn med oppholdstid +/- 32 timer per uke
Sykefraværsprosent for legemeldt sykefravær i Hedmark 3. kvartal 2012 var 6,3 %. Bruk av gradert sykemelding har gått opp de siste årene både i landet og i Hedmark. Gradert sykemelding kan medvirke til økt aktivitet og jobbnærvær.
Muskel- og skjelettlidelser er den diagnosen som er hyppigst forekommende i sykefraværstilfeller i Hedmark. De fleste som rapporterer om slike plager, rapporterer om smerter fra flere områder. Tidskrift for Den norske legeforening (nr. 23, 2010) skriver at rygglidelser er dominerende årsak til sykefravær og uføreytelser.: http://tidsskriftet.no/article/2049314
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.5 Sykefravær
Allment og uspesifisertSykdom i fordøyelsesorganene
Den store folkehelse-undersøkelsen blant 10. trinn i ungdomsskoler i Hedmark. Tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2001.
De aller fleste trives på skolen. Ingen signifikante forskjeller mellom regioner og kjønn.
Forholdet til jevnaldrende er svært viktig for barn og unges sosiale og mentale utvikling, og en høy andel sier det er lett å få venner. ellers i landet.
Hele undersøkelsen kan lastes ned her:http://tinyurl.com/oeogjcj
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.6 Ungdomsundersøkelsen: Trivsel
Ungdomsundersøkelsen blant 10. klassinger i Hedmark fra 2009 viste at:
• 91 % trives på skolen• 91 % svarer at det er lett å få
venner på skolen
• 62 % av guttene og 76 % av jentene opplevde stort arbeidspress på skolen det siste året
10 % defineres som fysisk inaktive. Det innebærer at de blir svette/andpustne sjeldnere enn en gang per uke.
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.7 Ungdomsundersøkelsen: fysisk aktivitet og tobakk
Det har vært en betydelig nedgang i andel røykere i Norge, de senere år – spesielt blant ungdom. Dette bekreftes av ungdomsundersøkelsen. Trenden er motsatt for snus. Andel som bruker snus daglig har økt 7 prosentpoeng fra 2001 – 2009. Snusbruk har økt mye hos jentene. Det er verdt å merke seg at snusbruk trolig har økt ytterligere siden 2009.
* Signifikant forskjellig
14
Figur 2.11 Fysisk inaktive. Andel som defineres som fysisk inaktive, fordelt på regioner og kjønn.
Figur 2.12 Alkohol ukentlig eller oftere. Andel som drakk alkohol ukentlig eller oftere fordelt på kjønn i 2001 og 2009.
Figur 2.13 Røyking daglig eller av og til. Andel som røyker daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.
Figur 2.14 Snusbruk, daglig eller av og til. Andel som bruker snus daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.
Diagrammet viser beregnede indekser fra Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på en del av de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på kvalitative indikatorer som i etterkant er gitt en tallverdi. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indekser ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indeksene.
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.8 Frafall og miljø videregående opplæring
Faglig utfordringTrivsel med lærerne
ElevdemokratiSosial trivsel
Fysisk læringsmiljøMobbing på skolen
MotivasjonFaglig veiledning
MedbestemmelseKarriereveiledning
Mestring
0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5
NasjonaltHedmark
Indeks*
Kilde: Skoleporten.no
Det har vært en positiv utvikling på frafallstall for Hedmark. I 2011 hadde Hedmark en gjennomstrømning (andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år) på 68,2 prosent, mens landsgjennomsnittet var på 70%.
Figur 2.16 Indekser fra elevundersøkelsen 2011-2012*Skala 1-5 der høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. For mobbing betyr lav verdi liten forekomst av mobbing.
Inkludert er de som har svart ”2 eller 3 ganger i måneden”, ”omtrent 1 gang i uken” eller ”flere ganger i uken” på spørsmålet ”Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?”. Tallene er kjønnsstandardisert, noe som betyr at det er tatt hensyn til fordelingen av gutter og jenter i kommunen. Tall for mobbing ved 7. trinn i Engerdal er skjult pga. personvernhensyn.
Det er generelt svært små forskjeller i resultatene både nasjonalt og i Hedmark fra år til år. Sosial trivsel og mobbing er to indikatorer som har endret seg lite de siste årene Andelen omfatter de som har svart at de trives godt eller svært godt på spørsmålet ”Trives du godt på skolen?”. 5 års glidende gjennomsnitt. Der det mangler verdier er det pga. personvernhensyn pga. lite tallgrunnlag.
2. Oppvekst- og levekårsforhold2.9 Trivsel og mobbing i grunnskolen
3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø3.1 Skiløyper og sykkel, gangveier/turstier
Skiløyper, basert på KOSTRA(KOmmune-STat-RApportering) -tall. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil.
Sykkel-, gangveier/ turstier, basert på KOSTRA-tall
Kilde: SSB tabell 04908
Kongsvinger
Ringsake
r
Stange
Sør-O
dalGrue
VålerTry
sil
Stor-E
lvdal
Enge
rdal
Tynset
Folld
alRøros
0
50
100
150
200
250
300
31 28 32 27 15 21 1030
152
14
81
24 19 32 410
65
131
18 21 18
265
5 15
Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innbKm
per
10
000
innb
.
Kongsvinge
r
Ringsaker
Stange
Sør-O
dalGrue
VålerTry
sil
Stor-E
lvdal
Enge
rdal
Tynset
Folld
alRøros
0100200300400500600700800900
060
800
170
350
110200180130
0
145
295
0
300
150250300
1100 0
120234
060
Samlet lengde maskinpre-parerte skiløyper
km
Kilde: SSB tabell 04908
17
Figur 3.1 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper, 2011
Strategiplanen «Ulykker i Norge. Nasjonal strategiplan for forebygging av ulykker som medfører personskader 2009- 2014» har bl. a. som mål at det tverrsektorielle arbeidet med å forebygge ulykker skal forbedres. Les rapporten her.
http://tinyurl.com/mcsrn3d
4. Skader og ulykker4.1 Dødelighet og personskader etter ulykker
Visjonen til Tannhelsetjenesten i Hedmark er: «en viktig medspiller for god helse». Tannhelsetjenesten har som ett av sine mål å være pådriver og medspiller i folkehelsearbeidet.
Gjennom ”Sukkerkrigen” har Tannhelsetjenesten siden 2005 samarbeidet med Folkehelseseksjonen i Hedmark fylkeskommunen for å redusere sukkerforbruket i Hedmark med 50 % blant barn og unge.
Hvert år registreres tannhelseopplysninger for 5-, 12- og 18-åringer i hele landet. Hedmark har som mål at tannhelsen for indikatorårskullene skal være bedre enn landsgjennomsnittet.
6. Helsetilstand6.1 Tannhelsestatistikk 2012
Kommune 3-åringer 5-åringer 12-åringer 18-åringer
Tynset 98% 93% 66% 35%
Alvdal 97% 96% 76% 29%
Tolga 96% 83% 55% 26%
Os 100% 90% 68% 8%
Folldal 93% 80% 90% 44%
Rendalen/Stor Elvdal 94% 89% 79% 19%
Røros* - 77% 66% 24%
Holtålen* - 88% 80% 21%
Eidskog 94% 94% 68% 22%
Nord-Odal 94% 88% 69% 39%
Sør-Odal 97% 83% 73% 24%
Grue 93% 89% 71% 33%
Åsnes 98% 79% 58% 13%
Våler 96% 90% 64% 21%
Kongsvinger 93% 81% 60% 25%
Hamar 92% 84% 68% 31%
Stange (Åkershagan) 96% 82% 66% 28%
Løten 94% 75% 68% 20%
Ringsaker 96% 82% 68% 33%
Trysil 100% 87% 68% 24%
Elverum 94% 86% 60% 24%
Engerdal 100% 73% 45% 8%
Åmot 100% 91% 64% 23%
Hedmark 95% 84% 65% 26%
Landet - 81% 55% 18%
Kilde: Tannhelsetjenesten i Hedmark og *Tannhelsetjenesten i Sør-Trøndelag
Tabell 6.1 Andel personer (%) uten karies eller fyllinger
21
Uten ny karieserfaring i 2012
Gjennomsnitt antall tenner med hull eller fylling i 2012
6. Helsetilstand6.2 Ny karieserfaring og antall tenner uten hull
Kilde: SSB tabell 04920
Kilde: SSB tabell 04920
5-åringer 12-åringer 18-åringer0
10
20
30
40
50
60
70
80
9083.4
77.8
56.7
85.5 82.7
61.7
Hele landetHedmark
%
5-åringer 12-åringer 18-åringer0
1
2
3
4
5
0.6
1.1
4.4
0.60.8
3.3
Hele landetHedmark
Anta
ll te
nner
med
hul
l/ fy
lling
22
Figur 6.1 Andel uten ny karieserfaring 2012
Figur 6.2 Antall tenner med karieserfaring per 5-åring, 12-åring og 18-åring, 2012
Brukere av legemidler utlevert på resept. Legemidler til pasienter i sykehus eller sykehjem hentes ikke ut på resept og er derfor ikke med i denne statistikken.
Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Begrunnelse for valg av indikator fra folkehelseinstituttet: Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand.
Høyt blodtrykk vil over tid øke risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. LHL (http://tinyurl.com/llf5us8 ) skriver at de siste 30 år har blodtrykksnivået i den norske befolkningen falt. Samtidig ser vi at færre dør av hjerneslag. Forskere tror at redusert blodtrykk kan forklare halvparten av denne nedgangen. Livsstilsråd med vekt på å holde normal kroppsvekt, et kosthold med mindre salt, mer frukt, grønnsaker og magre melkeprodukter, samt økt fysisk aktivitet og moderasjon i alkoholforbruket har vist seg å kunne senke trykket hos personer med moderat forhøyet blodtrykk (Stamler et al; Appel et al; Sacks F.M. et al; Lee C.D. et al.)
Pga. personvernhensyn vises bare noen eller ingen tall for Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal.
Her er noen få eksempler på ressurser i kommunen som kan påvirke utviklingen av befolkningens helse:
FrivilligsentralFrisklivssentralFrivillige organisasjonerIdrettNærmiljøanleggUngdomshusSosiale møteplasserUngdomsmedvirkningGang- og sykkelveierStiermm.
26
Hernes, Gudmund. 2010. Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Fafo-rapport 2010:03
Elstad, Jon Ivar. 2011. Hva er det med Arendal og Ålesund – og Oslo? Om dødelighetsforskjeller mellom norske byområder. NOVA notat nr 1/11.
Evensen, Miriam og Reneflot, Anne. 2011. Arbeidsledighet og psykisk helse blant unge i Norden. En kunnskapsoversikt. NHVs Rapportserie 2011:1 R.
Nasjonalt folkehelseinstitutt, redaktører: Øyvind Næss , Marit Rognerud og Bjørn Heine Strand. 2007. Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Rapport 2007:1