Health Psychology, 6 th edition Shelley E. Taylor

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Health Psychology, 6th edition

Shelley E. Taylor

Kapittel 11+12Å leve med kronisk, progressiv

og dødlig sykdom

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Kroniske sykdommer og tilstander Ca 50 % av befolkningen har til enhver tid en

kronisk sykdom/tilstand

Varierer fra milde (litt hørselshemmet, svake allergiske reaksjoner) til alvorlige (AIDS, kreft, diabetes) tilstander

Kroniske sykdommer er den mest hyppige dødsårsaken

Ofte ingen kur, kun behandling og håndtering- (self)-management of illness

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Livskvalitet

Livskvalitet tradisjonelt målt utfra hvor lenge en person overlevde sykdom og hvilke sykdomstegn som manifisterte seg

Subjektiv vurdering av livskvalitet også relatert til oppfatning av sykdommen, psykologisk og sosial fungering

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Hva er livskvalitet/Quality of Life? I hvilken grad en person er i stand til å maksimere

sin Fysiske, Psykologiske, Arbeidsmessige, og Sosiale fungering Dagliglivets aktiviteter

Sykdoms-eller behandlingsrelatert symptomatologi

En viktig indikator for bedring eller tilpasning til kronisk sykdom

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom: fornektning

Fornektning er en vanlig reaksjon ved diagnosetidspunktet

Kan ha beskyttende funksjon like etter diagnose

Kan være skadelig på sikt og i rehabiliteringsfasen (e.g. mindre sannsynlig at man følger råd om medisinbruk, trening)

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom: Angst Angst er vanlig, og kan øke når man

Venter på testresultater Forventer alvorlige bieffekter ved sykdom eller

medisinering Står ovenfor omfattende medisinske inngrep Føler seg avhengig av helsepersonell/andres

omsorg Må foreta store endringer i livsstil Er bekymret over mulige komplikasjoner, over

fremtiden, om sykdomsprogresjon

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom: Depresjon Vanlig når den akutte fasen er over og

sykdommens implikasjoner begynner å synke inn

Å fastslå depresjon kan være vanskelig Depressive symptomer, slik som utmattelse og

vekttap er ofte også symptomer på sykdom eller bieffekter av behandling

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Selvet og kroppsbildet Selvbilde “Self-Concept”

Et stabilt sett av oppfatninger om ens personlige kvaliteter og attributter

Selvtillit “Self-esteem” En global vurdering av ens egne kvaliteter og attributter

(gode eller dårlige) Kroppsbilde

Oppfatning og vurdering av ens egen fysiske fungering og utseende

Synker ofte drastisk ved sykdom Kan gjenopprettes; vanskelig hvis skade på ansiktet er

involvert

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Det sosiale og private selvet Å gjenoppbygge det sosiale nettverket og sin

rolle i det er en viktig del av tilpasningsprosessen ved kronisk sykdom

Interaksjon med familie og venner Er en kilde til selvtillit Gir informasjon Yter hjelp og sosial støtte

Vanskelig balanse; frykt for å miste støtte, å bli avhengig av andre, miste uavhengighet, være en byrde for andre

Tilpasning til kronisk sykdom innebærer at personens muligheter og drømmer for fremtiden må rejusteres

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Mestringsstrategier og kronisk sykdom

Kronisk syke rapporterer færre aktive mestringsstrategier og benytter istedet flere passive mestringsstrategier

Unnvikende mestring er assosiert med økt psykologisk ubehag/forstyrrelse

Aktive mestringsstrategier er relatert til bedre tilpasning enn ved bruk av passive strategier

Multiple strategier kan være nyttige når strategien er matchet mot en spesifikk utfordring

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Pasientens holdning til kronisk sykdom Pasienten må integrere sykdommen i livet forøvrig

Utvikle et realistisk syn på sykdommen Forstå begrensningene sykdommen innebærer Følge behandlingen som trengs, selv når man “føler seg

frisk” Teorier om hvorfor sykdom oppsto

Stress, fysisk skade, bakterier/virus, Guds vilje, egen skyld, andres? Miljø?...

Å skylde på andre personer er maladaptivt Self-efficacy og opplevelse av kontroll er vanligvis

adaptivt; men kan virke mot sin hensikt dersom faktisk kontroll er lav

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Rehabilitering og kronisk sykdom: Hvem benytter seg av langtidspleie? Figur 11.1

Noen problemer er så alvorlige at de bare kan håndteres gjennom institusjonalisering

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Rehabilitering

Rehabiliteringsprogram Lære nye ferdigheter og justere atferd Smertebehandling Revurdere arbeids/fritidsaktiviteter Hanskes med stigmatisering og diskriminering Hanskes med eventuelle endrede sosiale relasjoner,

særlig i nære forhold Spesielle utfordringer med barn: forståelse av

sykdom og behandling, avhengighet av voksne, store påkjenninger

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Positive endringer

Personer med kronisk sykdom kan… Sette mer pris på livet etter å ha “sett

døden i hvitøyet” Endre prioriteringer i livet Finne mening i de små ting

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Primære dødsårsaker i USA: Tabell 12-1

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Primære dødsårsaker i utviklingsland

Deaths in millions % of deaths  

Coronary heart disease 3.1 10.8 Lower respiratory infections 2.86 10 HIV/AIDS 2.14 7.5 Perinatal conditions 1.83 6.4 Stroke and other cerebrovascular diseases 1.72 6 Diarrhoeal diseases 1.54 5.4 Malaria 1.24 4.4 Tuberculosis 1.1 3.8 Chronic obstructive pulmonary disease 0.88 3.1 Road traffic accidents 0.53 1.9

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Norge: totalt ca. 41 000 personer (2004)

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Barnedødlighet Barn under 5 år som dør (per 1000)i:

1.Sierra Leone: 284 2.Niger: 262 3.Angola: 260 4. Afghanistan: 257 65. Sør-Afrika: 66 87. Kina: 37 157. USA: 8 192. Island, Italia, Norge, Danmark, Japan, Danmark: 4 193. Sverige, Singapore: 3 (UNICEF, 2005)

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Dødsårsaker hos småbarn SIDS: Sudden Infant Death Syndrome= Krybbedød

Årsakene ukjente, baby slutter å puste Stor emosjonell påkjenning for foreldre

Mellom 1 og 15 år i vestlige land #1 dødsårsak er ulykker (40%) #2 dødsårsak er kreft (særlig leukemia)

7 av 10 dødsfall hos barn under 5 år over hele verden skyldes komplikasjoner ved fødsel, lungebetennelse, diare, malaria, HIV/AIDS og feil/underernæring (11 millioner!)

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

South Africa 2005South Africa 2005

Jacobs M, Shung-King M, Smith . (eds) Jacobs M, Shung-King M, Smith . (eds)

South African Child Gauge 2005. Children’s Institute,South African Child Gauge 2005. Children’s Institute, University of CapetownUniversity of Capetown

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Barns forståelse av døden Barn som er yngre enn 5 år assosierer gjerne

døden med søvn Døden oppleves ikke som endelig, men som en “endret

tilstand” e.g. Snøhvit og Tornerose Nysgjerrig heller enn lei seg eller redd

Barn i alderen 5-9 utvikler begrep om dødens endelige natur Kan personifisere døden som et spøkelse, en ånd,

skygge e.l.

I alderen 9-10 skjønner barn at døden er universal og uunngåelig, at kroppen går i oppløsning, at den døde ikke kommer tilbake

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Dødsårsaker i ungdom/ung voksen alder Dødsårsaker i alderen 15-24 i USA

(vestlige land) er #1 ulykker (trafikkulykker) #2 mord #3 selvmord #4 hjerte/karsykdommer Kreft, AIDS….

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

I voksen alder Utvikling av kroniske sykdommer som til

slutt fører til død

Prematur død (før beregnet levealder) Vanligvis på grunn av hjerteslag,kreft

De fleste sier de foretrekker plutselig, smerteløs død uten kroppslig ødeleggelse

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

I alderdommen Med økt alder kommer vanligvis økt

forsoning med fremtidig død Man kan ha forberedt seg praktisk og mentalt Venner og familiemedlemmer kan ha dødd før

en Man kan ha forsonet seg med endringer i

utseende og fungering, hva man har oppnådd og ikke oppnådd i livet, etc.

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

I alderdommenHva predikerer dårlig helse?

Livet oppleves som lite

tilfredsstillende

Depresjon

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Skal man fortsette behandling…? “Barmhjertighetsdrap”/dødshjelp– et

moralsk og juridisk tema Euthanasia: bokstavelig betydning “God Død” Å ende en persons liv for å ende personens

lidelse “Living Will”

Testament skrevet av en person med dødelig sykdom

Personen ønsker ikke å bli holdt kunstig i live Lete etter en “mirakelkur”

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Kϋbler-Ross’s 5- Stadie teori

Fornektning Det må være en feil…testresultatene er blitt forvekslet

Sinne Hvorfor meg? Hvorfor ikke en annen?

Forhandling En pakt med Gud, jobbe mer, være snillere

Depresjon Å innfinne seg med manglende kontroll- en tid for

“forventningssorg” Aksept

Trett, fredfull (ikke alltid behagelig), roen senker seg

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Evaluering av Kϋbler-Ross’s Teori: fins det stadier i dødsprosessen?

+ En god beskrivelse av døende pasienters

reaksjoner Beskrev hvilke psykologisk behandlingsbehov

døende kan ha Brøt tabuet rundt døden

- Kunne IKKE identifisere forhåndsbestemte,

etterfølgende stadier Noen pasienter gikk ikke gjennom bestemt stadie Betydningen av angst ikke godt nok vektlagt

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Medisinsk personale og håndtering av døende pasienter Medisinsk personale er sentrale

støttespillere i en døende pasients liv Assistanse til praktiske gjøremål Smertelindring Ser personen på regulær basis Er del av dødsprosessen; en svært personlig

opplevelse Profesjonelle: pasient trenger ikke “late som”

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Medisinsk personale og håndtering av døende pasienter Terminal (endelig) care=

Medisinsk behandling av pasient med dødlig sykdom

Palliative care Behandlig for å gjøre en døende pasients situasjon

mer komfortabel. Dreier seg ofte om smertereduksjon. Ingen kur. Inngår i den endelige/avsluttende omsorg (terminal care).

Alternativer til sykehusbehandling: sykehjem/institusjon Bo hjemme; pleie av partner, familie,

hjemmehjelp

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Medisinsk personale og håndtering av døende pasienter Avery Weisman’s retningslinjer for

helsepersonells håndtering av døende pasienter: Informert samtykke og medbestemmelse Skape trygg ramme for pasienten Hjelpe pasienten til å benytte tid som er igjen

på en meningsfull måte Hjelpe pasient og nære personer til å

bearbeide sorg, depresjon og forventning om tap

La pasient sovne inn med verdighet

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Utfordringer for de etterlatte: voksne

Hverdagen var fylt av sykdomsrelaterte aktiviteter- vanskelig å skape nytt innhold ilivet

Prioriteringer endres Sorg

En følelse av meningsløshet og tomhet Ofte preget av en overopptatthet av den

avdøde, aggresiv atferd rettet mot andre og skyldfølelse relatert til dødsfallet

Kan involvere rastløshet, manglende evne til konsentrasjon og andre alvorlige psykologisk og fysiske symptomer

Wenche Dageid, Psykologisk institutt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

Utfordringer for de etterlatte: barn

Kan forvente at den avdøde personen skal komme tilbake “våkne igjen”

Kan tro at en forelder forsvant fordi barnet var “slemt” eller gjorde noe galt

Kan føle seg “ansvarlig” for et søskens dødsfall

“Jeg ville ikke at vi skulle få en ny baby I huset. Og nå har vi det ikke. Det er min

feil”.