Handlingsplan for integrerring og inkludering av ......polakker og somaliere, henholdsvis 72, 66, 51 og 51 prosent, har bodd i Norge i mindre enn fem år. • Totalt i hele innvandrerbefolkningen

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningenog mål for inkluderingVedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) – Statsbudsjettet 2007

Handlingsplan

Handlingsplan

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningenog mål for inkluderingVedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) – Statsbudsjettet 2007

Norge skal være verdens mestinkluderende samfunn. Allesom bor her skal ha likemuligheter til å bidra og ådelta i fellesskapet.Innvandrerbefolkningen måkunne oppnå likeverdige leve-kår som resten av befolkning-en. Dette er mål vi så langtikke har oppnådd.

Derfor legger regjeringen nå fram en handlingsplan forintegrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.Her retter regjeringen innsatsen mot fire områder som eravgjørende for å lykkes i inkluderingsarbeidet – Arbeid,Oppvekst, utdanning og språk, Likestilling og Deltakelse.

Regjeringen viderefører og utvider omfanget av konkretemål som indikatorer for inkludering av innvandrerbefolk-ningen. Gjennom 17 mål for inkludering av innvandrerbe-folkningen på 8 departementers ansvarsområder, vil vifølge med på om vi er på rett vei mot et samfunn hvor allehar like muligheter.

Statsrådens forord

Bjarne Håkon Hanssen

Definisjoner og statistikk 4

I – Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen 5

Samlet oversikt over tiltak 9

Tiltak 10

II – Mål for inkludering av innvandrerbefolkningen 22

Samlet oversikt over målene og ansvarlig departement 24

Innvandrerbefolkningens virkelighet i Norge - mer informasjon 25

Arbeid, velferd og språk 26

Utdanning og oppvekst 30

Helse og omsorg 37

Politi, kriminalomsorg og rettsvesen 40

Valg og bolig 43

Kultur og media 47

Staten som arbeidsgiver 49

Noter 51

Innhold

4

Definisjoner

• Innvandrerbefolkningen består av personer med to utenlandskfødte foreldre.

• Det skilles mellom de som selv er innvandret (født i utlandet), og de som er født i Norge av to utenlandskfødte

foreldre. Den første gruppen kalles innvandrere, den andre gruppen etterkommere.

• Personer som kun har én forelder som er født i utlandet, regnes ikke som del av innvandrerbefolkningen.

• Flyktninger er personer som fikk opphold i Norge pga. behov for beskyttelse.

Statistikk pr. 1. januar 2006 der ikke annet framgår av teksten

• Innvandrerbefolkningen utgjør 387 000 personer, tilsvarende 8,3 prosent av befolkningen.

• 47 prosent av innvandrerbefolkningen har norsk statsborgerskap.

• I 1970 utgjorde innvandrerbefolkningen i Norge om lag 59 000 personer eller 1,5 prosent av folketallet.

• Innvandrerbefolkningen i Norge består av personer fra over 200 land. De 10 største innvandrergruppene

har bakgrunn fra Pakistan (27 675), Sverige (23 489), Irak (20 076), Danmark (19 179), Vietnam (18 333),

Somalia (18 015), Bosnia-Hercegovina (14 822), Iran (14 362), Tyrkia (14 084) og Jugoslavia/Serbia og

Montenegro (12 905).

• 74 prosent av innvandrerbefolkningen har ikke-vestlig bakgrunn. Med ikke-vestlige land menes Øst-Europa,

Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia.

• I løpet av den siste femårsperioden har det nesten ikke vært noen økning i antallet personer med svensk,

dansk og britisk innvandrerbakgrunn. Det har også vært en relativt liten økning av personer med pakistansk

og vietnamesisk bakgrunn. Antall russere er derimot mer enn fordoblet og antall irakere, somaliere og

polakker er nesten doblet. Tyskere er den eneste av de store vestlige innvandrergruppene som har hatt

betydelig vekst i den siste femårsperioden.

• Pr. 1. januar 2005 bodde det 107 000 personer i Norge som har kommet hit som flyktninger eller som

familiemedlemmer til flyktninger. De 10 landene det har kommet flest personer med flyktningbakgrunn

fra, er Irak, Bosnia-Hercegovina, Somalia, Iran, Vietnam, Serbia og Montenegro, Sri Lanka, Afghanistan, Chile

og Russland.

• 68 200 personer er etterkommere (personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre). Det betyr at om lag

hver sjette person i innvandrerbefolkningen er født i Norge. Den største gruppen er personer født i Norge av

pakistanske foreldre med 12 200 personer, dvs. at 45 prosent av de med pakistansk bakgrunn er født i Norge.

Deretter følger personer med vietnamesiske foreldre (6 100), tyrkiske foreldre (4 800) og med foreldre fra

Sri Lanka (4 500).

• Etterkommerne er fremdeles svært unge. Kun fire prosent er 30 år eller eldre, 86 prosent er under 20 år

og 78 prosent er under 16 år.

• 32 prosent av innvandrerne har bodd i Norge i mindre enn fem år, mens 16 prosent har bodd i Norge i 26 år

eller mer. 48 prosent av danskene har bodd i Norge i mer enn 26 år. I den andre enden av skalaen finner vi

afghanere, hvor 81 prosent har bodd i Norge i mindre enn fem år. Også en stor andel ukrainere, russere,

polakker og somaliere, henholdsvis 72, 66, 51 og 51 prosent, har bodd i Norge i mindre enn fem år.

• Totalt i hele innvandrerbefolkningen er det om lag like mange kvinner som menn, og dette gjelder også

for de fleste landgruppene. Andelen kvinner er høy fra Thailand (84 prosent), Filippinene (76 prosent) og

Russland (66 prosent), mens det er en større andel menn fra Storbritannia (58 prosent), Afghanistan

(57 prosent), og Irak (57 prosent).

• Det bor innvandrere i alle landets kommuner, men to kommuner har ingen ikke-vestlige innvandrere.

47 prosent av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen og 38 prosent av den vestlige innvandrerbefolkningen

bor i Oslo og Akershus. De 12 kommunene i landet med flest bosatte innvandrere er Oslo, Bergen, Stavanger,

Drammen, Trondheim, Bærum, Kristiansand, Skedsmo, Fredrikstad, Sandnes, Skien og Lørenskog.

Kilde: SSB

DEL I

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen

6

Et inkluderende samfunn

Regjeringen arbeider for et tolerant, mangfoldig samfunn.Alle skal ha de samme rettigheter, plikter og muligheter -uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, religion, seksuellorientering eller funksjonsdyktighet. Likeverd, solidaritet,rettferdighet og en god fordelingspolitikk er grunnverdi-ene for å skape et slikt samfunn. De er bærebjelkene iregjeringens integrerings- og inkluderingspolitikk. Etinkluderende samfunn forutsetter likestilling mellom kjøn-nene, og et samfunn fritt for rasisme og diskriminering.

Målet for regjeringens inkluderingspolitikk er at alle sombor i Norge skal delta i samfunnet og ha like muligheter.Regjeringen vil legge til rette for at innvandrere raskestmulig kan bidra med sine ressurser i arbeidslivet og i sam-funnet for øvrig. Regjeringen vil forhindre at det utviklerseg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrer-bakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdelta-kelse enn befolkningen for øvrig.

Integreringspolitikken har som formål at nyankomne inn-vandrere raskt blir i stand til å bidra og delta i samfunnet.Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere ogrett og plikt til norskopplæring er sentrale virkemidler iintegreringspolitikken. Rask og god bosetting av flyktning-er skal danne grunnlag for et aktivt liv i trygge omgivelser.

Det norske velferdssamfunnet bygger på solidaritet – på atalle må bidra til samfunnet etter evne og mulighet, for atsamfunnet skal kunne yte tilbake. Rasisme og diskrimine-ring er uforenlig med ideen om likeverd og målet om likemuligheter. Alle har i utgangspunktet de samme formellerettighetene og pliktene. Regjeringen vil arbeide for at alleogså har reell anledning til å ivareta sine rettigheter.

Over åtte prosent av Norges befolkning har innvandrer-bakgrunn. Innvandrerbefolkningen er en stor og sammen-satt gruppe. Det er store variasjoner mellom grupper ogindivider når det gjelder for eksempel alder, utdanningsni-vå, botid i Norge, holdninger, levesett og tradisjoner.

Majoriteten av innvandrerne deltar i samfunnet på linje medandre. De fleste snakker norsk, har jobb, og klarer seg bra.Mange unge med innvandrerbakgrunn tar høyere utdan-

ning og får de jobbene de er kvalifiserte for. I kulturlivet servi et mangfold av aktører. Mange med innvandrerbakgrunndeltar aktivt i politikken og i frivillige organisasjoner.

Samtidig ser vi tendenser til levekårsforskjeller mellominnvandrerbefolkningen og den øvrige befolkning, hvorinnvandrerbefolkningen som helhet har dårligere levekårenn befolkningen generelt. Arbeidsledigheten for innvan-drere som gruppe er over tre ganger høyere enn forbefolkningen for øvrig. Innvandrere, og særlig ikke-vestli-ge innvandrere, er overrepresentert i husholdninger medvedvarende lavinntekt. Den lave yrkesdeltakelsen og denhøye arbeidsledigheten blant ikke-vestlige innvandrere eren viktig grunn til at denne gruppen har vanskelige leve-kår. Det er også tendenser til at barn med innvandrerbak-grunn som gruppe gjør det dårligere i grunnskolen ennandre barn, noe som har store konsekvenser for deresvidere utdanning og muligheter.

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvan-drerbefolkingen markerer regjeringens satsing på integre-ring og inkludering for den kommende budsjettperioden.Handlingsplanen tar tak i fire områder som er helt avgjø-rende for å lykkes i inkluderingsarbeidet: Arbeid,Oppvekst, utdanning og språk, Likestilling og Deltakelse.Handlingsplanen omfatter både nye satsinger og viderefø-ring og styrking av tidligere tiltak. Samlet verdi av planener 400 mill. kr.

Regjeringen legger parallelt med handlingsplan for inte-grering og inkludering av innvandrerbefolkningen fram enhandlingsplan mot fattigdom. Flere tiltak for å styrkearbeidsmarkedstilknytningen for innvandrere og for åfremme inkludering av utsatte barn og unge er fremmetsom en del av regjeringens handlingsplan mot fattigdom.Den nye arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) skaperen ramme for et helhetlig og samordnet tilbud til personersom har behov for bistand til å komme i og stå i et arbeids-forhold. Regjeringen legger høsten 2006 fram en stortings-melding om arbeid, velferd og inkludering med forslag tilhvordan tiltak, tjenester og stønader best kan innrettes forå bidra til at flere kan komme i arbeid. Innvandrer-befolkningens situasjon og muligheter i arbeidslivet vilvære et tema i meldingen.

Arbeid

Arbeid har stor betydning for den enkeltes generelle leve-kår og økonomiske situasjon. Arbeid til alle er det viktig-ste vi kan gjøre for å redusere sosiale forskjeller.Regjeringen arbeider for et mer inkluderende arbeidsliv,med plass til ulike mennesker, og med en forventing om atalle deltar i arbeidslivet etter evne. Arbeidsplassen er enviktig arena for kontakt mellom mennesker og er i så måteen av de viktigste møteplassene for innvandrere og restenav befolkningen.

Norge har nå et generelt godt arbeidsmarked, med lavledighet og høy sysselsetting. Samtidig er ledigheten forinnvandrerne som helhet tre ganger så høy som forbefolkningen for øvrig. Denne forskjellen har holdt segstabil over lang tid. Det er både strukturelle, økonomiskeog individuelle årsaker til arbeidsledighet. Innsatsen og

virkemidlene som tas i bruk for å få folk i arbeid, må der-for være målrettede og tilpasset de problemer som skalløses.

Den første jobben for nyankomne innvandrere er å læreseg norsk og å lære det norske samfunnslivet å kjenne.Myndighetene har ansvar for å legge til rette for at denenkelte skal kunne skaffe seg nødvendig kunnskap.Integreringsprosessen finner i hovedsak sted i kommune-ne, og integreringstilskuddet er statens viktigste økono-miske bidrag til kommunen for dette arbeidet. Rett ogplikt til å delta i norskopplæring og introduksjonsprogramfor flyktninger er svært viktige virkemidler som bidrar tilat innvandrere og flyktninger raskt kan komme ut iarbeidslivet og bli økonomisk selvstendige. Arbeids- ogvelferdsetaten samarbeider med kommunen om introduk-sjonsordningen, og skal generelt bistå med å få personerraskere i arbeid.

Introduksjonsordningen skal styrke nyankomne innvan-dreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv.Ordningen ble obligatorisk i september 2004. Mange inn-vandrere som ble bosatt i Norge før den tid, eller ikke inn-går i introduksjonslovens målgruppe, har derfor ikke fåttden gode starten som introduksjonsprogram gir med indi-viduell oppfølging og målrettet kvalifisering. I statsbudsjet-tet for 2006 ble satsingen på Ny sjanse-programmet fordo-blet. Programmet skal bidra til kvalifisering for innvan-drere som har vært utenfor arbeidslivet i lang tid. I stats-budsjettet for 2006 gjeninnførte regjeringen videre rett ogplikt til introduksjonsprogram for familiemedlemmer somblir gjenforent med personer som har fått opphold påhumanitært grunnlag, og kommunene fikk igjen integre-ringstilskudd for denne gruppen.

Personer som kommer som asylsøkere, må ofte tilbringelang tid på mottak mens de venter på vedtak i saken sin.Regjeringen mener at opplæring i det norske språket børstarte så tidlig som mulig, slik at de som får opphold iNorge, raskt kan delta og bidra i samfunnet.

Regjeringens mål er at unge med innvandrerbakgrunnmed oppvekst og forventninger fra Norge, får like godemuligheter på arbeidsmarkedet som annen ungdom. Over60 prosent av etterkommerne er under 24 år, og mange erderfor i utdanning og utenfor arbeidslivet. Når unge medinnvandrerbakgrunn oppmuntres til å ta utdanning, er detavgjørende at de i neste omgang faktisk kommer inn påarbeidsmarkedet, på linje med andre. Opplevelsen av å halike muligheter som andre bidrar til å skape en tilhørighettil det norske samfunnet.

Det er viktig å arbeide bredt for å få inkludert alle iarbeidsmarkedet, enten det er som arbeidstaker eller selv-stendig næringsdrivende. Motivering til yrkesdeltakelseog kvalifisering til det norske samfunns- og arbeidslivet erén side av saken. Samtidig må det sørges for at innvan-drere faktisk slipper inn i arbeidslivet. Majoritetsbefolk-ningen og arbeidsgivere må ikke stenge folk ute på grunnav usikkerhet knyttet til deres bakgrunn. Alle arbeidsgi-vere, både statlige, kommunale og private, bør ha enbevisst og aktiv rekrutteringspolitikk overfor personermed innvandrerbakgrunn og motarbeide alle former for

direkte og indirekte diskriminering. I statsforvaltningen erarbeidsgivere pålagt å innkalle minst én søker med innvan-drerbakgrunn til intervju ved tilsettinger, forutsatt at søke-ren er kvalifisert. Ledere for alle statlige heleide virksom-heter er oppfordret til å innføre den samme ordningen.Regjeringen har også satt fokus på store private bedrifter.De er viktige arbeidsgivere som er med på å sette standar-den i norsk arbeidsliv.

Oppvekst, utdanning og språk

Alle barn og unge skal ha de samme rettigheter og mulig-heter til utvikling, uavhengig av foreldres økonomi, inn-vandrerbakgrunn, hudfarge, utdannelse og geografisk til-hørighet. Regjeringen vil legge til rette for at barn og ungemed innvandrerbakgrunn får gode forutsetninger for åbidra og delta i samfunnet. Foreldre er de viktigste perso-nene i barnas liv, og foreldrene har et særskilt ansvar for åfremme barnas vel og legge til rette for at barna kan deltafullt ut i det norske samfunnet.

Alle barn bør beherske norsk språk før de begynner påskolen. Gjennom barnehagen kan barn som ikke snakkerså mye norsk hjemme, få anledning til å lære språket ogforberede seg på skolestart. For enkelte barn kan språksti-mulering eller liknende tiltak være nyttig for å bedre norsk-kunnskapene. Regjeringen vil arbeide for at en større andelav barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage.

En god offentlig skole, der elever med ulik bakgrunnmøtes som likeverdige, er et viktig bidrag til et framtidiginkluderende samfunn. Skolen står overfor store utfor-dringer i å gi et fullverdig tilbud og tilpasset opplæring tilalle barn, også de med en annen språklig bakgrunn ennnorsk. De nasjonale prøvene som ble gjennomført i 2005,viste at elever med innvandrerbakgrunn i gjennomsnittscorer lavere på lesing enn elevgruppen som helhet.Andelen elever med innvandrerbakgrunn som fullfører ogbestår videregående opplæring er også noe lavere enn forbefolkningen generelt. Enkelte skoler har spesielle utfor-dringer på grunn av en høy andel elever med innvandrer-bakgrunn. Dette krever ekstra ressurser, både til under-visningen og til hjem-skole-samarbeidet.

Innsatsen for barn og unge med innvandrerbakgrunnhandler også om forebygging av rasisme og diskrimine-ring. Alle barn i Norge har godt av erfaringer med ogkunnskap om det flerkulturelle samfunnet. Barn og ungemed innvandrerbakgrunn trenger positive rollemodeller.Ett av regjeringens mål for inkludering er at andelenansatte med innvandrerbakgrunn i barnehager, barnevernog skoler skal øke.

Vedvarende lavinntekt er et større problem i innvandrerbe-folkningen enn i befolkningen som helhet, og fattigdom-men rammer særlig barn og unge. Tall fra Statistisk sen-tralbyrå viser at mellom to og tre av ti barn under 18 årmed innvandrerbakgrunn levde i husholdninger med ved-varende lavinntekt i perioden 2002-2004. Dette er et alt forhøyt tall. Universelle velferdsordninger og gratis og rimeli-ge fellesgoder, samt tiltak for å bekjempe fattigdom blantutsatte grupper, vil ha stor betydning for oppvekstvilkå-rene til mange barn og unge med innvandrerbakgrunn.

7

8

Likestilling

Et inkluderende samfunn forutsetter likestilling mellomkjønnene. Regjeringen er opptatt av at likestilling skal gjel-de for alle, også for innvandrerbefolkningen. Dobbel dis-kriminering er en reell problemstilling for kvinner medinnvandrerbakgrunn. De kan oppleve å bli utsatt for diskri-minering, både som kvinner og som innvandrere.

Økonomisk selvstendighet er bærebjelken i all likestilling.Arbeid og egen inntekt gir økonomisk selvstendighet ogvalgmuligheter for individet og familien. Sysselsettings-prosenten for kvinner med innvandrerbakgrunn er 10 pro-sent lavere enn den er for menn med innvandrerbakgrunn,og det er langt mindre vanlig for kvinner med ikke-vestliginnvandrerbakgrunn å ha egen arbeidsinntekt enn det erfor andre kvinner i Norge. Det norske samfunnet er i storgrad basert på to-inntektsfamilier. Hvis en familie velger åla én part være hjemme, innebærer dette ofte en laverelevestandard. I slike tilfeller verken skal eller kan offentli-ge overføringer kompensere for en lavere samlet arbeids-inntekt.

Kjennskap til språk og samfunn er også en forutsetningfor å kunne følge opp barn i barnehage og skole, og påeventuelle fritidsaktiviteter. Kvinner har en sentral rolle ibarns oppvekst og oppdragelse. Ved å sørge for at morkjenner, deltar og bidrar i samfunnet, blir barnas oppvekst-vilkår bedret. Regjeringen vil bl.a. satse på kvinnerettedearbeidsmarkedstiltak for å øke kvinners deltakelse iarbeidslivet og i samfunnet for øvrig.

Regjeringens mål er at alle skal ha like muligheter.Regjeringen vil derfor motarbeide handlinger og tradisjo-ner som fratar unge mennesker retten til å bestemme overseg selv og sitt eget liv. Tvangsekteskap og kjønnslemles-telse er straffbart i Norge, og miljøer hvor dette forekom-mer, har selv et klart ansvar for å forhindre det.Regjeringen vil styrke innsatsen for å forebygge slike over-grep, gjennom målrettet innsats og gjennom å støtte inn-vandreres egen innsats.

Deltakelse

Alle innbyggere i Norge skal ha like muligheter til å delta ipolitiske og frivillige organisasjoner, i nabolaget og lokal-samfunnet. Alle har et selvstendig ansvar for å ta dissemøteplassene i bruk, og til å engasjere og involvere seg isitt eget nærmiljø, i sine barns fritidsaktiviteter og i detpolitiske og sivile samfunn. Fravær av rasisme og diskrimi-nering er en forutsetning for deltakelse på like vilkår.

Frivillige organisasjoner er viktige og nødvendige aktører iet demokratisk samfunn. Frivillig arbeid aktiviserer ogengasjerer folk, og skaper arenaer for samhandling. Dettekan bidra til å fremme toleranse mellom ulike grupper avbefolkningen og til å motvirke rasisme og diskriminering.Deltakelse i det frivillige liv bidrar også til at man får kon-takter og nettverk som kan være nyttige i for eksempelarbeidslivet. Regjeringen vil bidra til at organisasjoner somrepresenterer innvandrere bruker sin stemme og blir hørti spørsmål som gjelder utvikling av samfunnet. Støtte til fri-villige organisasjoner, idrett og kultur er viktige virkemid-ler for å skape et inkluderende samfunn.

Regjeringen ønsker også at flest mulig av de som bosetterseg i Norge, blir norske statsborgere. Gjennom å bli stats-borger slutter man seg til de politiske verdiene som detnorske samfunn bygger på, som demokrati og menneske-rettigheter.

Alle skal ha lik tilgang til samfunnets offentlige tjenesterog institusjoner. Dersom noen grupper systematisk skillerseg ut med for eksempel å ha dårligere helse eller dårli-gere boforhold enn befolkningen for øvrig, forteller detom barrierer, enten i gruppene selv eller i storsamfunnet,som står i veien for like muligheter for alle. Tilpassedeoffentlige tjenester er en forutsetning for at alle, uansettbakgrunn og forutsetninger, skal få likeverdige tjenesterog likeverdige muligheter.

De siste årene har ca. 100 000 mennesker til enhver tidbodd i Norge i kortere enn fem år. De nyankomne møterhelt andre utfordringer enn innvandrere med lengre botidi landet, og befolkningen for øvrig. Bruk av tolk er da ofteen forutsetning for at innvandrere skal få tilgang til tjenes-tene, og for at tilbudet som gis er i samsvar med de behovmottakeren har.

9

Samlet oversikt over tiltak

Tiltak Ansvarlig

1. Økning av integreringstilskuddet AID

2. Arbeidsrettet innsats overfor innvandrere AID

3. Program for basiskompetanse i arbeidslivet KD

Fremmet som del av regjeringens handlingsplan mot fattigdom

4. Videreføring av Ny sjanse AID

5. Fortsatt fokus på etablerervirksomhet blant innvandrere AID

6. Forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen AID

7. Aktiv rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen og

helseforetakene AID

8. Norskopplæring for asylsøkere AID

9. Videreføring av forsøk med språkkartlegging av fireåringer AID

10. Språkløftet: Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen KD

11. Gratis kjernetid i barnehage AID

12. Flere ressurser til skoler med mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever KD

13. Nye læreplaner for opplæring i norsk og morsmål for språklige minoriteter KD

14. Positive rollemodeller – stimulering til utdanning av barn BLD

15. Styrking av barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn BLD


16. Kompetanseteam mot tvangsekteskap AID

17. Tiltak mot tvangsekteskap: informasjon, holdningsskapende arbeid

og kunnskapsutvikling BLD

18. Informasjon til nyankomne om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap BLD

19. Tiltak mot kjønnslemlestelse: holdningsendring og kunnskapsutvikling BLD

20. Styrke frivillige organisasjoner og frivillig arbeid som bidrar til deltakelse

og inkludering AID

21. Bevisstgjøring mot rasisme og diskriminering AID/BLD

22. Innsats mot diskriminering i politiet JD

23. Undersøkelse om diskriminering i boligmarkedet KRD

24. Månedlige vedtak om bostøtten KRD


25. Statsborgerseremoni FAD/AID

26. Videreutdanning for religiøse ledere AID

27. Etablering av permanent tolkeutdanning KD

28. Forebygging av livsstilssykdommer blant personer med innvandrerbakgrunn HOD

10

1 Økning av integreringstilskuddet

47 mill. kr Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen er opptatt av at flyktninger og deres famili-er bosettes raskest mulig, slik at de også raskest muligkan bidra med sine ressurser i arbeids- og samfunnsliv.Kommunene er hovedaktører for å oppnå målsettingenom bosetting, og integreringstilskuddet er det viktigstevirkemiddel for å få til rask og god bosetting. Regjer-ingen vil øke integreringstilskuddet med 47 mill. kr.

Bosetting av flyktninger er frivillig for den enkeltekommune. Anmodningen gjøres ut fra et beregnetbehov for kommuneplasser til de flyktningene som fåroppholdstillatelse i Norge. Fordeling av bosettingsbe-hovet på kommuner gjøres i samarbeid mellomKommunenes sentralforbund (KS) og IMDi. Integrer-ingstilskuddet er over tid forutsatt å skulle tilsvarekommunenes gjennomsnittlige utgifter til integreringog bosetting av flyktninger i bosettingsåret og de firepåfølgende år. Beregningsutvalgets kartlegging for2005 viser en økning i kommunenes utgifter fra 2004 til2005. Det er viktig at kommunene økonomisk er istand til å imøtekomme bosettingsbehovet oggjennomføre introduksjonsprogram som raskt kvalifi-serer flyktningene for arbeidslivet. For å støtte opp omdette vil regjeringen derfor øke integreringstilskuddet.Økningen består av prisomregning i tillegg til nysat-singen, og er på totalt 26 000 kr for femårsperioden.Økningen legges på tilskuddet for år to og tre. Ny satsfor voksne år to er 113 000 kr og år tre 92 000 kr.Totalbeløpet for femårsperioden blir 476 000 kr forvoksne og 456 000 kr for barn.

I 2006 gjennomføres det en evaluering av integrerings-tilskuddet for å gi et kunnskapsgrunnlag for hvordanintegreringstilskuddet benyttes i kommunene. Evaluer-ingen vil gi et viktig grunnlag for arbeidet med å vur-dere hvordan tilskuddsordningen kan bidra til å stimu-lere til mer aktive integreringstiltak i kommunene.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Arbeids-og inkluderingsdepartementet, kap. 651, post 60.

2 Arbeidsrettet innsats overfor innvandrere

165 mill. kroner Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Innvandrere er en heterogen gruppe, og dette gjen-speiler seg blant annet ved ulik tilknytning til arbeids-markedet. Selv om mange innvandrergrupper deltar iarbeidslivet på lik linje med befolkningen for øvrig, erledigheten blant innvandrere totalt over tre ganger såhøy som for resten av befolkningen. Forskjellene varie-rer blant annet med utdanning, landbakgrunn ognorskkunnskaper. Botid er også en viktig variabel.

Hovedmålet med introduksjonsordningen for nyan-komne innvandrere er å styrke nyankomnes mulighettil raskt å komme i arbeid eller utdanning. Tiltak rettetmot å kvalifisere deltakerne for arbeidslivet er en vik-tig del av programmet. Regjeringen vil styrke arbeids-rettingen av programmet. I 2007 er det nødvendig meden økt innsats for arbeidsretting av introduksjonspro-grammet fordi flere deltakere i programmet er i enfase hvor arbeidsmarkedstiltak er aktuelt.

Regjeringen vil i 2007 også styrke innsatsen overforinnvandrere som trenger særskilt bistand for å kommei jobb, men som ikke omfattes av introduksjonspro-grammet. Flere innvandrere med lang botid i Norgebefinner seg i randsonen av arbeidsmarkedet, og vil habehov for omfattende bistand for å komme over i vari-ge arbeidsforhold. Det er viktig å utnytte den gunstigesituasjonen på arbeidsmarkedet til å mobilisere de inn-vandrere som i dag står utenfor arbeidsmarkedet.Tiltaket vil også fange opp grupper av unge med inn-vandrerbakgrunn i storbyområder.

Innvandrere er i dag en prioritert målgruppe ved inn-tak på arbeidsmarkedstiltak. Innenfor et tiltaksnivå påom lag 11 800 tiltaksplasser i 2007, vil Regjeringenstyrke innsatsen overfor innvandrere ytterligere, ogdet er bl.a. i den forbindelse lagt inn om lag 165 mill.kr til oppfølging av handlingsplanen for integrering oginkludering av innvandrerbefolkningen. Dette gir iso-lert sett 1 300 tiltaksplasser, samt personellressurser tiloppfølging av tiltaksdeltakerne. Innsatsen gjelder bådeoverfor nyankomne innvandrere i introduksjonspro-gram og for innvandrere med særskilte bistandsbehov.Se nærmere omtale under resultatområde 2 Arbeids-marked, jf. kap. 634, post 70 i St.prp. nr. 1 (2006-2007)for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

3 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

I regjeringens handlingsplan mot fattigdom er det sattav 10 mill. kr til program for basiskompetanse iarbeidslivet.

Resultater fra ALL-undersøkelsen (2003) viste atmange innvandrere fra ikke-vestlige land mangletgrunnleggende ferdigheter på minst et av punktene:lesing, tallforståelse og problemløsning. Svake grunn-leggende ferdigheter blant ikke-vestlige innvandrere

Tiltak

Regjeringens offensiv for økt rekruttering av innvandrere til arbeidslivet

Videreføring av pris for etnisk mangfold i arbeidslivet

I 2005 etablerte Arbeids- og inkluderingsdepartementet en pris for etnisk mangfold i arbeidslivet. Prisen var en oppføl-

ging av tiltak lansert i Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006). Arbeidet med prisen er et samarbeid

med departementet, partene i arbeidslivet og andre aktører med ekspertise på innvandrerfeltet.

Mangfoldsprisen skal videreføres og deles ut årlig til en virksomhet som utmerker seg med hensyn til innsats som frem-

mer etnisk mangfold på arbeidsplassen. Målet er å spre kunnskap og inspirasjon om effektive tiltak og resultater ved å

fokusere på de gode eksemplene på innvandreres deltakelse i arbeidslivet. Mangfoldsprisen skal være et positivt incentiv

for bedrifter og virksomheter, og samtidig bidra til å fremme samarbeid mellom myndighetene og de store arbeidslivsor-

ganisasjonene med sikte på økt innsats og bevissthet knyttet til temaet.

Kartlegging av etterkommernes deltakelse i arbeidslivet

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil iverksette en undersøkelse av deltakelse på arbeidsmarkedet blant etterkom-

mere av ikke-vestlige innvandrere. Det er viktig å sikre at denne gruppen kommer inn på arbeidsmarkedet på linje med

andre jevnaldrende. Ettersom etterkommerne av innvandrere fortsatt er unge, har man i dag begrenset kunnskap om

hvordan de klarer seg på arbeidsmarkedet. De første kullene er nå i startfasen av sin yrkeskarriere, og utviklingen vil føl-

ges fremover. Forsknings- og utviklingsprosjektet vil starte opp i 2007, og er en oppfølging av tiltak omtalt i Stortings-

melding nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse – ansvar og frihet.

Økt rekruttering av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn: partene i arbeidslivet vurderer strategier og tiltak

Dersom en skal lykkes i å redusere arbeidsledigheten og å øke sysselsettingen for personer med ikke-vestlig bakgrunn

må alle viktige aktører i samfunnet delta, også arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i offentlig og privat sektor.

Partene i arbeidslivet spiller en viktig rolle når det gjelder å identifisere og gjennomføre strategier og tiltak som kan bidra

til å oppnå denne målsettingen. På initiativ fra arbeids- og inkluderingsministeren besluttet møtet i arbeidslivspolitisk råd

9. mai 2006 å opprette en arbeidsgruppe som skal vurdere strategier og tiltak for å øke rekrutteringen av innvandrere

med ikke-vestlig bakgrunn til arbeidslivet.

Arbeidsgruppen skal blant annet fremme konkrete forslag til tiltak som arbeidsgivere i offentlig og privat sektor bør

iverksette for å øke rekrutteringen av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn til arbeidslivet. Videre skal arbeidsgruppen

fremme forslag om tiltak og strategier spesielt rettet mot å sikre rask overgang fra utdanning til arbeid for de mange ikke-

vestlige etterkommerne som nå er på vei ut i arbeidslivet, og å øke sysselsettingen blant kvinner med ikke-vestlig bak-

grunn. Arbeidsgruppen skal legge fram sine forslag i løpet av 2006.

skaper et behov for mer kvalifisering enn det som ervanlig innenfor ordinær arbeidsmarkedsopplæring. Forpersoner med svake språkkunnskaper kan læringsmil-jøet med fordel være utenfor tradisjonelle klasserom,for eksempel på arbeidsplass.

Regjeringen vil styrke og utvide program for basiskom-petanse i arbeidslivet med 10 mill. kr i 2007. Formåletmed programmet er å bidra til at voksne ikke støtes utav arbeidslivet på grunn av manglende grunnleggendeferdigheter. Programmet skal gi støtte til bedrifter ogoffentlige virksomheter som vil sette i gang opplæringi grunnleggende ferdigheter for ansatte og/ellerarbeidssøkere. Opplæringen skal så langt det er muliggis i kombinasjon med arbeid. Programmet ble eta-blert i 2006 med en bevilgning på 24,5 mill. kr.Satsingen i 2007 vil bli brukt til en utvidelse av pro-grammet slik at flere kan delta, og til å utvikle tilpasse-de opplæringsopplegg. Vox - nasjonalt senter for læring

i arbeidslivet - har operatøransvar for programmet ogsamarbeider med partene i arbeidslivet og relevantefagmiljøer om søknadskriterier, utlysning og utviklingav tilpassede opplæringsopplegg.

Tiltaket beskrives i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forKunnskapsdepartementet, kap. 257, post 21.

4 Videreføring av Ny sjanse

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen vil videreføre kvalifiseringsprogrammetNy sjanse med 20 mill. kr i 2007.

Ny sjanse er forsøk med lønnet kvalifisering ettermodell av introduksjonsordningen for innvandreresom etter flere år i Norge ikke har fast tilknytning tilarbeidsmarkedet og derfor er avhengige av sosial-

11

12

hjelp. Satsingen skal bidra til å gi flere innvandrere envarig tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er Integrer-ings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som ståransvarlig for programmet. Lokalt gjennomføres det itett samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og vel-ferdskontoret. I 2006 er 20 mill. kr fordelt på 24 pro-sjekter i 10 kommuner, herav 15 prosjekter i Oslo. Enforeløpig oppsummering av erfaringer viser blantannet at de viktigste virkemidlene fra introduksjons-ordningen fungerer, og at særlig kvinner profiterer påordningen.

Tiltaket beskrives i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forArbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651,post 62.

5 Fortsatt fokus på etablerervirksomhet blant innvandrere


Gründervirksomheten blant innvandrere i Norge eret positivt bidrag til verdiskapningen i samfunnet. Istatsbudsjettet for 2005 ble det bevilget 2 mill. kr tilforsøksvirksomhet om entreprenørskap blant innvan-drere. Foreløpige resultater er positive, men tyder påat det kan være behov for ytterligere forsøk og utvik-ling. Regjeringen vil også i 2007 støtte forsøksvirk-somhet for å vinne ytterligere kunnskap om tilrette-legging av etablerervirksomhet for innvandrere med2 mill. kr.

Tiltaket er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forArbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651,post 21.

6 Forsøk med moderat kvotering av personermed innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen


Regjeringen er opptatt av å få flere personer medinnvandrerbakgrunn i arbeid. Regjeringen vil gåforan med et godt eksempel og se på metoder for åøke rekrutteringen av personer med innvandrerbak-grunn til statlig forvaltning. Ett mulig virkemiddel ermoderat kvotering. Regjeringen vil i løpet av førstehalvår 2007 avklare forutsetningene for å gjennomfø-re forsøk med moderat kvotering for personer medinnvandrerbakgrunn. Basert på utredningen vil detbli tatt stilling til om det skal gjennomføres forsøkmed moderat kvotering av personer med innvandrer-bakgrunn i statlig forvaltning. Moderat kvoteringinnebærer at en ved like eller tilnærmet like kvalifi-kasjoner velger en kandidat med innvandrerbak-grunn.

Tiltaket er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forArbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatom-råde 6, arbeidsmål 2.5.

7 Aktiv rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen og helseforetakene


Regjeringen vil i større grad å ta i bruk den kompe-tanse personer med innvandrerbakgrunn represente-rer i statsforvaltningen. Et større mangfold er nød-vendig for å løse oppgavene i et mer sammensatt ogvariert norsk samfunn. Dessuten er det viktig for sta-tens legitimitet at forvaltningen så langt som muliggjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Regjeringenvil gjennom tildelingsbrevene pålegge alle etaterinnenfor det statlige forvaltningsområdet og helse-foretakene, ut fra tilstand og egne forutsetninger, åutarbeide konkrete planer med mål for å øke rekrut-teringen av personer med innvandrerbakgrunn. Detskal rapporteres på gjennomføring og måloppnåelsei disse virksomhetenes årsrapporter. Det skal ogsålegges til rette for lederopplæring i forhold til mang-foldsledelse i de aktuelle virksomhetene.

Tiltaket er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forArbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatom-råde 6, arbeidsmål 2.5.

8 Norskopplæring for asylsøkere

42,6 mill. krAnsvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen vil gjeninnføre norskopplæring for asyl-søkere og setter av 42,6 mill. kr til tiltaket.Opplæringen vil starte høsten 2007. De som får opp-holdstillatelse, vil raskere enn i dag kunne delta iarbeids- og samfunnsliv i kommunen når de alleredekan noe norsk. Asylsøkere vil, gjennom å lærenorsk, også kunne kommunisere i dagligdagse situa-sjoner på asylmottaket og i det lokalmiljøet asylmot-taket ligger. Norskopplæring er en meningsfull akti-vitet som kan bidra til å bedre de psykososiale for-holdene i asylmottak.

Asylsøkere som oppholder seg i ordinære mottak,skal kunne få inntil 250 timer opplæring i norsk.Norskopplæringen skal avsluttes når endelig nega-tivt vedtak etter klage til Utlendingsnemnda er fattet.De som får oppholdstillatelse, fortsetter opplæringeni kraft av sin rett og plikt til opplæring i norsk ogsamfunnskunnskap etter introduksjonsloven.Introduksjonsloven pålegger kommunene å tilby inn-vandrere inntil 2 700 timer norskopplæring i tilleggtil de 300 timene som er obligatorisk opplæring inorsk og samfunnskunnskap. En legger til grunn atbehovet for norskopplæring totalt vil bli mindre fordem som har fått norskopplæring mens de var asyl-søkere.

Tiltaket er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forArbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651,post 61 og kap. 690, post 21.

9 Videreføring av forsøk med språkkartlegging avfireåringer


Å beherske norsk er en forutsetning for å lykkes inorsk skole. Jo tidligere svake norskferdigheter opp-dages, desto før kan spesifikke stimuleringstiltakiverksettes for å styrke norskferdigheter hos barnsom har behov for dette. Helsestasjonen treffer allebarn og skal kartlegge språkutvikling hos barna. Deter viktig å spre bruken av det standardiserte kartleg-gingsverktøyet SPRÅK 4 ved språkkartleggingen iforbindelse med fireårskontrollen i helsestasjonene.Formålet med tiltaket er å avdekke fireåringersbehov for språkstimulering før skolestart.

Regjeringen vil videreføre bevilgningen på 10 mill.kr til Språkkartlegging av fireåringer (SPRÅK 4)over Arbeids- og inkluderingsdepartementets bud-sjett. I 2006 fikk de 12 kommunene med størst inn-vandrerbefolkning og Tromsø, midler til implemen-tering av SPRÅK 4.

Tiltaket beskrives i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forArbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651,post 62.

10 Språkløftet: Oppfølging av barn på grunnlag avspråkkartlegging på helsestasjonen

5 mill. krAnsvarlig: Kunnskapsdepartementet

Å beherske språk er en viktig forutsetning for inklu-dering i arbeids- og samfunnsliv og kan derfor redu-sere sjansen for fattigdom. En del barn har svakespråkferdigheter når de begynner på skolen.Hensikten med språkløftet er å fremme gode norsk-ferdigheter og sosial kompetanse.

Når det gjelder språkkartlegging på helsestasjonene,vil en rette innsatsen mot et utvalg kommuner. Antallkommuner må en komme nærmere tilbake til. Avmidlene vil 2 mill. kr benyttes til tiltak i Groruddalen.Også her vil en komme tilbake med mer konkretutforming av hvordan midlene skal brukes.

Barn som peker seg ut for oppfølging etter språk-kartlegging på helsestasjonen, vil gjennom språkløf-tet få tilbud om nærmere utredning og eventueltdiagnostisering. Ved behov vil barna tilbys tilrette-lagt opplæring knyttet til språk og opplæring i norsksom inkluderer foresatte, da særlig mødre. Som endel av satsingen blir det gitt tilbud om kompetan-seutvikling for personer innenfor ulike fagmiljøersom deltar i arbeidet. Det benyttes eksisterendemateriell til opplæringen. Tiltaket vil foregå i perio-den 2007 - 2011. Gjennom de fire årene som språk-løftet pågår, vil både barnehage, skole, pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) og Statlig spesialpedago-gisk støttesystem (Statped) være involvert.

En viktig del av tiltaket er å bidra til å fremme sam-arbeidet både på tvers av forvaltningsnivåer og insti-tusjoner, og mellom faggrupper - når det gjelderspråkutvikling, norskferdigheter og sosial kompetan-se hos barn. Kunnskapsdepartementet samarbeidermed Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids-og inkluderingsdepartementet om gjennomføringenav tiltaket.

Tiltaket beskrives i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forKunnskapsdepartementet, kap. 226, post 21.

11 Gratis kjernetid i barnehage

16,5 mill. kr Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen vil etablere tilbud om gratis kjernetid ibarnehagene for alle fire- og femåringer i områdermed en høy andel av minoritetsspråklige barn.Tilbudet skal rette seg mot alle barn i områdene.Formålet er, gjennom økt deltakelse i barnehage, åforberede barna på skolestart, å bidra til sosialise-ringen generelt og å bedre norskkunnskapene forminoritetsspråklige barn. Tiltaket skal inkludereinformasjon til, og kontakt med, foreldre. Tiltaketskal også bidra til å sikre at barnehagepersonalethar god kompetanse i flerkulturell pedagogikk ogspråkstimulering. Forskning viser at godt tilrettelag-te tiltak for minoritetsspråklige barn i barnehage haren positiv innvirkning på barnas skolestart og hvor-dan de klarer seg videre i skolen.

Gratis kjernetid vil i større grad sikre at minoritets-språklige barn går i barnehage. Statistikk frautgangen av 2005 viser at ca. 54 prosent av alleminoritetsspråklige barn går i barnehage.Tilsvarende tall for alle barn i samme aldersgruppeer 76 prosent. I forsøket med gratis korttids-barnehage i bydel Gamle Oslo, som startet opp i1998 og avsluttet sommeren 2003, tok så å si allefamilier med innvandrerbakgrunn imot tilbud omgratis korttidsplass. Pris, tilgjengelighet og mangelpå informasjon om barnehagetilbudet er viktigeårsaker til at foreldre med innvandrerbakgrunn ikkehar barna sine i barnehage.

I 2006 ble det satt i gang et prøveprosjekt med gratiskjernetid i barnehage i bydel Stovner i Oslo. Det blebevilget 10 mill. kr til dette forsøket. Regjeringen vilvidereføre forsøket, og i 2007 vil forsøket utvides tilén eller flere bydeler i Groruddalen, og eventuelt tilkommuner med en høy andel av innvandrerbefolk-ningen. Det vil bli lagt vekt på å rekruttere barn somikke har en barnehageplass fra før. Totalt vil regje-ringen sette av 26,5 mill. kr til forsøket.


13

14

12 Flere ressurser til skoler med mer enn 25 pro-sent minoritetsspråklige elever

6 mill krAnsvarlig: Kunnskapsdepartementet

Regjeringen er opptatt av at skoler med høy andelminoritetsspråklige elever holder høy kvalitet påundervisningen og dermed blir attraktive for alleelevgrupper. Regjeringen vil bruke 6 mill. kr tilutviklingsprosjekter ved skoler som har mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever. Halvparten avbeløpet øremerkes skoler i Groruddalen. Formåletmed ordningen er å stimulere skoler med mangeminoritetsspråklige elever til på en god måte å hånd-tere de spesielle utfordringene som disse skolenehar og å bedre elevenes utbytte av opplæringen ogderes resultater. Det vil bli utarbeidet nærmere kri-terier for hva slags type prosjekter som kan få støt-te, og det vil bli lagt vekt på å samle erfaringer frade utviklingsprosjektene som blir valgt ut. Skole-eierene må bidra i prosjektene. Utviklingsarbeidetvil foregå i 2007 - 2009. Utdanningsdirektoratet vilforvalte midlene.

Tiltaket er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forKunnskapsdepartementet, kap. 226, post 21.

13 Nye læreplaner for opplæring i norsk og mors-mål for språklige minoriteter

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Forskning viser at minoritetsspråklige elever hardårligere læringsutbytte generelt og høyere frafalls-prosent i videregående opplæring enn majoritetsele-ver. For disse elevene er gode språkferdigheter enforutsetning for å lykkes i skolearbeidet. Norsk somandrespråk skal utvikle elevenes norskferdighetersom redskap i læring og som grunnlag for ordinæropplæring i norsk. Morsmålsopplæring skal styrkeelevene som morsmålsbrukere, slik at morsmåletkan fungere som redskap i tilegnelsen av norsk.Regjeringen vil foreta en bred gjennomgang avspråkopplæringen for minoritetsspråklige barn.

De nåværende læreplanene er årstrinnsbaserte.Denne læreplanformen er problematisk i forhold tillovens målsetting om at særskilt norskopplæringskal være en overgangsordning inntil elevene har til-strekkelige norskferdigheter. I dag får elever både igrunnskole og videregående opplæring etter planen«norsk som andrespråk» gjennom hele eller storedeler av opplæringsløpet. Læreplanreformen bidrardermed til en praksis som ikke fremmer inklude-ring.

Regjeringen har vedtatt at det skal utarbeides nyelæreplaner for særskilt norsk og for morsmålsopplæ-ring, og Utdanningsdirektoratet har sendt planutkas-tene på høring med høringsfrist 20. oktober 2006.Planene er nivåbaserte og benyttes uavhengig av

årstrinn. Dette innebærer at opplæringen ikke knyt-tes til årstrinn, men dekker alle årstrinn fra og med1. årstrinn til og med videregående opplæring. Nårelevene har oppnådd tilstrekkelig ferdighetsnivå inorsk, skal de følge opplæringen etter ordinær lære-plan.

Samtidig med utarbeiding av nye læreplaner skal detlages kartleggingsverktøy for å vurdere elevenesnorskferdigheter. Hensikten med endringene er atdet skal være enklere å finne ut når elevene bør gåover til ordinær læreplan i norsk. Det er imidlertidfortsatt skoleeiers ansvar å velge om elevene skal fåopplæring etter den nye planen eller etter den ordi-nære norskplanen.

De nye læreplanene skal tas i bruk fra skoleåret2007 - 2008.

Tiltaket er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forKunnskapsdepartementet, kap. 226.

14 Positive rollemodeller – stimulering til utdanning av barn

3 mill. krAnsvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Unge med innvandrerbakgrunn er underrepresen-tert i norsk høyere utdanning. Rekrutterings-grunnlaget er snevrere, bl.a. fordi denne gruppenhar større frafall fra videregående opplæring ennmajoriteten. Regjeringen vil legge til rette for at flereunge med innvandrerbakgrunn fullfører videregå-ende opplæring og fortsetter i høyere utdanning.

For å gi barn med innvandrerbakgrunn flere positiverollemodeller vil regjeringen sette av 3 mill. kr til etmentorprosjekt. Studenter i de tre største høgskole-regionene vil få tilbud om å være mentor for barnmed innvandrerbakgrunn i grunnskolen. Prosjekteter basert på Näktergalen-prosjektet på MalmöHøgskole i Sverige. Hensikten med tiltaket er både åstimulere til at flere barn og unge starter på og full-fører et utdanningsløp og at studenter, primærtinnenfor barnevernfaglig eller sosialfaglig utdanning,får økt kunnskap om barn, unge og familier med inn-vandrerbakgrunn.

Studenter ved høgskoler søker om å bli mentor forelever i grunnskolen. Mentoren skal være rollemo-deller for barna og skal gi gode råd, støtte og hjelp.Det er tenkt at barnet gjennom å få en positiv rolle-modell som studerer selv vil ønske å ta utdanning.På denne måten kan mentorene fungere som døråp-nere for barna til å ta utdanning, forhindre frafall frautdanningen og på sikt bidra til tilknytning tilarbeidsmarkedet. Mentorene vil få større kunnskapog kompetanse for arbeid i et flerkulturelt samfunn,og tilbys veiledning, symbolsk betaling og arbeidsat-test.

Nye initiativ på skolesektoren

Hindre frafall i videregående opplæring - arbeidsgruppe

Kunnskapsdepartementet nedsatte i januar 2006 en arbeidsgruppe som skulle vurdere tiltak for bedre gjennomføring i

videregående opplæring. Utgangspunktet for oppdraget er at det er et betydelig og vedvarende antall elever og lærling-

er som ikke fullfører videregående opplæring. Gjennomføringen er særlig lav på yrkesforberedende retninger.

Departementet framhevet i mandatet at arbeidsgruppen skal foreta en grundig gjennomgang av årsakene til at elever og

lærlinger i videregående opplæring ikke fullfører sitt utdanningsløp. Videre ønsker departementet at gjennomgangen

legger særlig vekt på utsatte grupper. Arbeidsgruppen skal foreslå konkrete tiltak for å bedre gjennomføringen. Dette

gjelder tiltak for den enkelte elev/lærling, skoler/lærebedrifter, tiltak for skoleeiere og partene i arbeidslivet og tiltak i regi

av nasjonale utdanningsmyndigheter. Arbeidsgruppen leverte sin innstilling 30. august 2006.

Skolegang i utlandet

Høgskolen i Oslo har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjennomført et kartleggingsprosjekt om

årsaker til og effekter av at barn med pakistansk opprinnelse går på skole i Pakistan. Prosjektet har resultert i rapporten

«Skolegang i Pakistan - barn med innvandrerbakgrunn som går på skole i foreldrenes opprinnelsesland».

Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartement vurderer i fellesskap anbefalingene i rapporten.

Revisjon av strategiplan «Likeverdig utdanning i praksis!»

Kunnskapsdepartementet er i ferd med å revidere strategiplan «Likeverdig opplæring i praksis!». Formålet med strategi-

planen er å bedre opplæringen av minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Strategiplanen gjelder for en femårsperiode

fram til 2009. Revidert plan vil foreligge i løpet av høsten 2006.

Godkjenning og godskriving av høyere utdanning fra utlandet

Regjeringen vil gjøre det enklere og raskere å få godkjent utdanning tatt i andre land. Mange innvandrere med høy

utdanning opplever det vanskelig å få godkjent den utdanningen de har med seg fra utlandet. Dette representerer en

barriere for at arbeidsgivere og samfunnet for øvrig skal kunne dra nytte av deres kompetanse. Rask innpass i arbeidslivet

etter at man har kommet til Norge er svært viktig for at en skal kunne bidra med sine ressurser og inkluderes i samfunnet.

Kunnskapsdepartementet har nedsatt et utvalg som skal utrede problemstillinger knyttet til dagens system for godkjen-

ning og godskriving av høyere utdanning i Norge. Utvalget skal blant annet foreslå tiltak som kan gjøre saksbehandling-

en av søknader om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning enklere, raskere og mer brukervennlig og samtidig sikre

at den er rettferdig. Utvalget skal spesielt vurdere behov for endringer som kan bidra til at innvandrere integreres bedre i

arbeidsmarkedet. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. desember 2006.

Utvalget for skolens og barnehagens formål

Kongen i statsråd oppnevnte 2. mai 2006 et utvalg som skal gjennomgå formålet for skoler og barnhager. Utvalget ledes

av viserektor Inga Bostad ved Universitetet i Oslo, og består i tillegg til leder av 14 utvalgsmedlemmer.

Utvalget skal analysere og vurdere de ulike delene av formålet med opplæringen og formål for barnehagen, med særlig

vekt på samfunnets utvikling med økt internasjonalisering og mangfold, formuleringene knyttet til det kristne verdi-

grunnlaget og endringene i utdanningssystemet.

Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. juni 2007.

De tre største høgskoleregionene i områder av lan-det med stor andel barn og unge med innvandrer-bakgrunn inviteres til et samarbeid. Tiltak rettet motGroruddalen skal prioriteres. Tiltaket vil primærtrette seg mot studenter innenfor barnevernfagligeeller sosialfaglige utdanninger, men vil også kunneinkludere andre høgskoleutdanninger.

Barne- og likestillingsdepartementet vil ha samar-beid og dialog med Kunnskapsdepartementet om til-

taket. Midler i 2007 skal gå til å organisere og plan-legge arbeidet, med oppstart høsten 2007. Tiltaketetableres som et 3-årig prosjekt og vil bli evaluert.Ambisjonen er å spre prosjektet til alle relevantehøyskoler.

Tiltaket er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forBarne- og likestillingsdepartementet, kap. 854, post 71.

15

16

15 Styrking av barne- og ungdomstiltak i størrebysamfunn

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

I regjeringens handlingsplan mot fattigdom er detsatt av 10 mill. kr til styrking av barne og ungdoms-tiltak i større bysamfunn. De store byene preges istørre grad av fattigdomsproblemer og opphoping avlevekårsulemper i enkelte deler av byene, enn andrekommuner. Tilskuddsordningen «Barne- og ung-domstiltak i større bysamfunn» har som formål åbidra til gode oppvekstvilkår og å utjevne levekårs-forskjeller. Innenfor ordningen er en særlig innsatsrettet mot barn, unge og familier berørt av fattig-domsproblemer. Regjeringen vil styrke fattigdoms-satsingen innenfor tilskuddsordningen med 10 mill.kr i 2007, til totalt 31,5 mill. kr. 23 større bysamfunnog syv prioriterte bydeler i Oslo, herunder tre iGroruddalen, er omfattet av ordningen. Midlenebenyttes til ferie- og fritidsaktiviteter rettet mot barn,unge og familier berørt av fattigdomsproblemer ogtil tiltak som bidrar til arbeidsmarkedstilknytning forunge med liten eller mangelfull utdanning. Det erogså behov for utviklingsarbeid rettet mot grupperutsatt for fattigdomsproblemer.

Barn og unge med innvandrerbakgrunn deltar sjeld-nere i fritidsaktiviteter enn andre barn og unge. Enmedvirkende årsak til dette kan være familiens øko-nomiske situasjon. Mellom to og tre av ti barn medinnvandrerbakgrunn lever i husholdninger med ved-varende lavinntekt. En økt innsats vil bidra ytterli-gere til at barn og unge i områder med dårlige leve-kår kan delta på lik linje med andre barn og unge,og vil motvirke marginalisering, sosial isolasjon ogreproduksjon av fattigdom.

Byene og bydelene som omfattes av ordningen, eransvarlig for gjennomføring av tiltakene i samarbeidmed Barne- og likestillingsdepartementet.

Tiltaket beskrives i St.prp. nr.1 (2006-2007) for Barne-og likestillingsdepartementet, kap. 857, post 73.

16 Kompetanseteam mot tvangsekteskap

2 mill. kr Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen vil satse på målrettede tiltak mot tvangs-ekteskap. Regjeringen vil sørge for å heve kompetan-sen om tvangsekteskap generelt og i det offentligehjelpeapparatet spesielt slik at det kan gi den nød-vendige støtte og oppfølging. Det samme gjelderandre hjelpeinstanser og organisasjoner som hjelperpersoner som er utsatt for tvangsekteskap.Regjeringen vil derfor sette av 2 mill. kr for å styrkeKompetanseteam mot tvangsekteskap og å gjøre tea-met permanent.

Høsten 2004 ble det, som et prøveprosjekt, opprettetet Kompetanseteam mot tvangsekteskap under

ledelse av Utlendingsdirektoratet (UDI). Teametbestår i dag av representanter fra UDI, Oslo politidis-trikt, Røde Kors, Integrerings- og mangfoldsdirekto-ratet (IMDi) og Barne-, ungdoms- og familiedirekto-ratet (Bufdir). Teamet har bistått i konkrete saker,samt bidratt med råd og veiledning til førstelinjetje-nesten. Erfaringene med prøveprosjektet har vist atkompetanseteamet dekker et behov i samfunnet og idet offentlige hjelpeapparatet.

Personene som har deltatt i teamet under prøvepro-sjektet, har gjort dette som en del av sin ordinærejobb. Den store saksmengden og det store behovetfor teamets veiledning gjør at det må settes av egnestillingsressurser for at teamet skal kunne ivaretasine oppgaver på en god måte. Regjeringen ser der-for et behov for å opprette egne stillinger tilknyttetkompetanseteamet. Regjeringen vil, på bakgrunn avdette, sette av 2 mill. kr til prosjektet i 2007.Kompetanseteamet mot tvangsekteskap vil slik bli enpermanent ordning som kan gi veiledning over helelandet. Utlendingsdirektoratet vil fortsatt lede teametog ha det administrative ansvaret.

Teamets primæroppgave skal være å gi råd og vei-ledning til hjelpeapparatet. Informasjonsvirksomhet iform av foredrag og lignende vil også inngå som endel av teamets oppgaver. Det er viktig å se proble-mene med tvangsekteskap i en større sammenheng.Tvangsekteskap må sees som en av flere faktorerinnenfor æresrelatert vold. Hjelpeapparat som skalhåndtere slike saker, må dermed også håndtere pro-blemer som følger av andre sider av den æresrelater-te volden. Teamet skal derfor også gi veiledning isaker som gjelder æresrelatert vold, hvor tvangsek-teskap eller trusler om dette er et element i saken.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forArbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 690,post 01.

17 Tiltak mot tvangsekteskap: Informasjon, hold-ningsskapende arbeid og kunnskapsutvikling

2 mill. krAnsvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Regjeringen vil satse på målrettede tiltak mot tvangs-ekteskap og vil sette av 2 mill. kr til dette for 2007.Arbeidet med å bekjempe tvangsekteskap har pågåtti mange år. Det er blant annet lagt fram to handlings-planer med til sammen 70 tiltak, og det er blitt bevil-get betydelige beløp til krisetiltak og forebyggendearbeid på feltet. Midlene er særlig kanalisertgjennom frivillige organisasjoner. Hensikten harvært å forebygge tvangsekteskap og gi krisehjelp tilungdom, både gutter og jenter, som blir truet medeller utsatt for tvangsekteskap. Det har også værtlagt vekt på å heve kompetansen på området i offent-lig sektor. Flere regelendringer er gjennomført ognye er foreslått for Stortinget med sikte på å hindretvangsekteskap.

Innsats i Groruddalen

Regjeringen vil gjennomføre tiltak for områder i storbyene som har særlige utfordringer, slik som Groruddalen i Oslo.Andelen beboere med innvandrerbakgrunn i Groruddalen er mye høyere enn landsgjennomsnittet. Godt over 30 prosent av befolkningen hadde innvandrerbakgrunn, og den store overvekten av disse hadde bakgrunn fra ikke-vestlige land (pr. 1. januar 2006). På grunnskolene i området varierer andelen minoritetsspråklige elever fra 35,3 til 50 prosent (2003-tall).

Oslo kommune og regjeringen har inngått en avtale om en helhetlig satsing på Groruddalen som skal omfatte fire programområder og gjelde i ti år framover. Innenfor rammen av handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen har regjeringen tiltak rettet mot Groruddalen. Flere av satsingene i handlingsplanen er helt eller delvis lagt til dette området. Dette gjelder:

• Arbeidsrettet innsats overfor innvandrere

• Gratis kjernetid i barnehage

• Språkløftet: oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen

• Flere ressurser til skoler med mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever

• Positive rollemodeller – stimulering til utdanning av barn

• Styrking av barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

• Forebygging av livsstilssykdommer blant personer med innvandrerbakgrunn

Regjeringen er opptatt av å videreføre dette arbeidetog å iverksette nye og målrettede tiltak. Tiltakene vilknytte seg til informasjon og holdningsskapendearbeid, kompetanseheving, kunnskapsinnhenting,ulike forebyggende tiltak og krisehjelp. Foreldre-generasjonen vil være en viktig målgruppe. Arbeidetmå skje i samarbeid med andre departementer, fag-miljøer og hjelpeapparatet, herunder familievernet,og frivillige organisasjoner.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forBarne- og likestillingsdepartementet, kap. 846, post 21.

18 Informasjon til nyankomne om kjønns-lemlestelse og tvangsekteskap

2 mill. kr Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Regjeringen vil bekjempe skadelige tradisjonellepraksiser og styrke innsatsen mot kjønnslemlestelseog tvangsekteskap. Regjeringen vil styrke innsatsenfor å forebygge slike overgrep. Personer som nylighar ankommet landet fra områder der tvangsekte-skap og/eller kjønnslemlestelse praktiseres, må tid-lig gjøres oppmerksom på at dette er ulovlig ogstraffbart i Norge. Derfor vil regjeringen gi obligato-

risk informasjon om tvangsekteskap og kjønnslem-lestelse til flyktninger, asylsøkere og familiegjenfo-rente som kommer til Norge. Nyankomne skal sig-nere en erklæring om at de har mottatt og forståttinformasjonen.

I dag gis informasjon om at kjønnslemlestelse ogtvangsekteskap er forbudt bare til asylsøkere. Desom får informasjonen, må skrive under på at infor-masjonen er mottatt og forstått i forbindelse medasylintervju. Dette arbeidet vil videreføres i regi avArbeids- og inkluderingsdepartementet.

I 2006 ble det utredet hvordan dette tiltaket kan utvi-des til å inkludere nyankomne familiegjenforente ogkvoteflyktinger. På bakgrunn av utredningen plan-legges det igangsettelse av et prøveprosjekt i 2007.

Regjeringen ønsker å få mer eksakt kunnskap omomfanget av kjønnslemlestede kvinner i Norge oghjelpe de jentene som allerede er kjønnslemlestet.Muligheten for å bidra til økt kunnskap ved å spørremålgruppen om noen barn eller unge i familien erkjønnslemlestet, vil bli vurdert.

Tiltaket beskrives i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forBarne- og likestillingsdepartementet, kap. 846, post 21.

17

18

19 Tiltak mot kjønnslemlestelse: holdningsendringog kunnskapsutvikling

2 mill. kr Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Regjeringen ønsker å styrke innsatsen mot kjønns-lemlestelse. Det er viktig å ha et aktivt og langsiktigarbeid mot kjønnslemlestelse. Det tidligere OK-pro-sjektet, som ble avsluttet i desember 2004, oppnåddegode resultater, bl.a. gjennom bruk av ressursperso-ner og samtalegrupper. Arbeidet som nå settes igang, vil bygge på erfaringene fra dette prosjektet.Det er fremdeles behov for holdnings- og informa-sjonsarbeid og faglig oppdatering av kunnskap.Arbeid med holdningsendringer i form av informa-sjonstiltak er viktig. Det skal informeres om bl.a.hvor en kan få hjelp og hva som kan gjøres, foreksempel kirurgisk åpning.

Et viktig ledd i dette arbeidet vil være å oppdatereog distribuere informasjonsmateriell fra OK-prosjek-tet. En stor utfordring i arbeidet mot kjønnslemles-telse er at det besittes lite eksakt kunnskap omomfanget av kjønnslemlestede kvinner i Norge.Regjeringen vil derfor gjennomføre en undersøkelseav omfanget.

Barne- og likestillingsdepartementet vil ha ansvaretfor å koordinere innsatsen som vil foregå i dialog ogsamarbeid med innvandrerorganisasjoner og aktuel-le kompetansemiljøer. Arbeidet vil bli utført av ulikeaktører for å sikre god kompetanse og bredde i inn-satsen.

Tiltakene er omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forBarne- og likestillingsdepartementet, kap. 846, post 21.

20 Styrke frivillige organisasjoner og frivilligarbeid som bidrar til deltakelse og inkludering

2 mill. krAnsvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Frivillige organisasjoner er viktige aktører i arbeidetmed inkludering og deltakelse, blant annet ved å fun-gere som talerør i forhold til lokale og statlige myn-digheter. Ved å ha nærhet til og kontakt med ulikemålgrupper kan organisasjoner sette i gang tiltaksom treffer målgruppene og som svarer på reelleutfordringer. Videre bidrar frivillige organisasjonerog frivillig arbeid i lokalmiljøer til kontakt, samhand-ling og nettverksbygging mellom personer med inn-vandrerbakgrunn og majoritetsbefolkningen.Regjeringen gir støtte til lokale innvandrerorganisa-sjoner, frivillig virke i lokalsamfunn og landsdek-kende organisasjoner på innvandrerfeltet gjennomulike tilskuddsordninger på kap. 651, post 71.Tilskuddsordningen forvaltes av Integrerings- ogmangfoldsdirektoratet (IMDi) og fylkeskommunene.

Regjeringen vil øke bevilgningen med totalt 2 mill.kr for 2007. Av disse går 1 mill. kr til tilskuddsord-ning til landsdekkende organisasjoner, mens 1 mill.kr avsettes til frivillige organisasjoner og virksomheti Groruddalen i Oslo.


21 Bevisstgjøring mot rasisme og diskriminering

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet ogBarne- og likestillingsdepartementet

Det er behov for å bevisstgjøre myndigheter, iarbeidslivet og samfunnet generelt om rasisme ogdiskriminering. Som ett konkret tiltak vil regjeringensette i gang en norsk holdningskampanje knyttet tilEuroparådets kampanje All Different – All Equal.Dessuten ønsker regjeringen å gjennomføre ennasjonal bevisstgjøringskampanje knyttet til diskri-mineringsloven.

Europarådets kampanje All Different – All Equal eren kampanje som vil foregå i alle Europarådets med-lemsland i kampanjeperioden fra juni 2006 til okto-ber 2007. Kampanjen er rettet mot ungdom og harfokus på mangfold, menneskerettigheter og delta-kelse. I Norge vektlegger man videre arbeid mot for-dommer og diskriminering. Målet med kampanjener å oppmuntre til og legge til rette for at unge men-nesker kan delta i oppbyggingen av fredelige sam-funn, med vekt på respekt, toleranse og forståelsefor ulikheter. Ved siden av konferanser og kampanje-materiell inkluderer kampanjen lokale aktiviteter iform av prosjekter som fremmer mangfold og inklu-dering gjennom samarbeid mellom myndigheter ogfrivillige organisasjoner. Det er etablert en nasjonalkomité for kampanjen med Landsrådet for Norgesbarne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) som sekre-tariat.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet er ansvarlig for kam-panjen. Kostnadene i 2006 er 2,6 mill. kr og i 20071,7 mill. kr.

Norge deltar i EUs ikke-diskrimineringsprogram.Deltakelsen gir muligheter for å søke midler fra EUtil nasjonale bevisstgjøringstiltak knyttet til likebe-handling og ikke-diskriminering. Arbeids- og inklu-deringsdepartementet har søkt om midler til ennasjonal bevisstgjøringskampanje om lov om forbudmot diskriminering på grunn av etnisitet, religionmv. (diskrimineringsloven), som vil finne sted franovember 2006 til oktober 2007. Likestillings- og dis-krimineringsombudet vil være ansvarlig for kampan-jen. Kampanjen vil være en informasjonsturné derhele landet blir besøkt. Aktivitetene vil omfatte tre-ning av informatører, og kampanjen vil bl.a. skje i til-

knytning til konferanser, festivaler og lignende.Ombudet vil benytte møtepunktene til å knytte kon-takter med relevante miljøer lokalt, informere omlovverket og ombudet samt å finne fram til områderfor framtidig samarbeid mellom ombudet og lokaleorganisasjoner. Arbeids- og inkluderingsdepartemen-tet er ansvarlig for kampanjen.

I tilknytning til ikke-diskrimineringsprogrammet vilEU markere 2007 som Det europeiske år for likemuligheter for alle. Norge vil delta også i dette.Likestillings- og diskrimineringsombudet samarbei-der med andre myndigheter og organisasjoner omopplegget for den norske markeringen.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forArbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651,post 21 og Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 857, post 79.

22 Innsats mot diskriminering i politiet

Ansvarlig: Justisdepartementet

Regjeringen vil bekjempe all diskriminering. Norsklovverk forbyr diskriminering av enkeltpersoner påbakgrunn av etnisitet og religion mv., og det er vik-tig at politiet, påtalemyndigheten og rettsvesenet harkompetanse og ressurser til å håndheve lovverket påen god måte. Hele befolkningen skal ha tillit til atpoliti og rettsvesen ivaretar deres rettigheter. Tillit tilpoliti og rettsvesen er en forutsetning for at lov-brudd blir rapportert og vitner melder seg.

Regjeringen vil fortsette innsatsen mot diskrimine-ring i politiet. Justisdepartementet vil prioritere føl-gende tiltak: Alle tilsatte i politi- og lensmannsetatenog påtalemyndigheten skal gis grundig opplæring itemaer som gjelder mangfold, inkludering, etikk ogrelevant lovverk. Man vil fortsette arbeidet med åøke rekrutteringen av personer med etnisk minori-tetsbakgrunn til politi- og lensmannsetaten og påtale-myndigheten slik at etaten reflekterer befolknings-sammensetningen. Det skal arbeides for å beholdetilsatte med minoritetsbakgrunn gjennom å leggeforholdene til rette slik at alle opplever å bli inklu-dert fellesskapet, og slik at den enkeltes ressurserblir brukt. Dialogen mellom politiet og representan-ter for minoritetsbefolkningen skal videreføresgjennom et sentralt dialogforum og lokale dialogfo-ra. Klager på politiet knyttet til etnisitet skal gis engrundig behandling og kategoriseres i overensstem-melse med nye rutiner, slik at informasjon om slikeklager er lett tilgjengelig, og det kan rapporteres påtallene. Videre skal publikum ha god og lett tilgjeng-elig informasjon om klagemuligheter, inkludertmuligheten for å fremme saker for Likestillings- ogdiskrimineringsombudet.

Innsatsen er omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forJustisdepartementet, programkategori 06.40 Politi-og påtalemyndighet.

23 Undersøkelse om diskriminering i bolig-markedet

Ansvarlig: Kommunal- og regionaldepartementet

Innvandrere er overrepresentert på leiemarkedet. Utfra den noe mangelfulle forskningen på områdetframgår det at omfanget av diskriminering ikkesynes stort, men til gjengjeld rapporteres det om endel alvorlige tilfeller. Det er inntatt antidiskrimine-ringsbestemmelser i boliglovene, herunder husleie-loven. Regjeringen ønsker å overvåke om bestem-melsene overholdes.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i 2007gjennomføre en undersøkelse om diskriminering ileiemarkedet. I dette inngår også å kartlegge inter-nasjonale erfaringer om hvilke metoder som bestkan avdekke ulike typer diskriminering. Under-søkelsen vil dermed gi grunnlag for å vurdere hvor-dan antidiskrimineringsbestemmelsene i boliglovenebest kan følges opp i årene framover.

Tiltaket vil bli sett i sammenheng med oppfølgingenav en kartlegging utført for Kommunal- og regional-departementet i 2006 som viste at det er behov forøkt informasjon om husleieloven. Kommunal- ogregionaldepartementet har iverksatt tiltak for å gjøresentrale bestemmelser i loven mer kjent i befolk-ningen.

Tiltaket er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forKommunal- og regionaldepartementet, program-område 13.80 Bolig og bygg.

24 Månedlige vedtak i bostøtten

Ansvarlig: Kommunal- og regionaldepartementet

I regjeringens handlingsplan mot fattigdom er detsatt av 10 mill. kr til tiltaket månedlige vedtak i bos-tøtten.

Innvandrere har svært ulike forutsetninger for åforeta en god boligetablering i Norge. Et godt sted åbo er en viktig forutsetning for integrering og delta-kelse i samfunnet.

Bostøtten er et viktig virkemiddel for å hjelpe van-skeligstilte på boligmarkedet. Den bidrar til å styrkedet økonomiske grunnlaget for å foreta en god bolig-etablering og sikre botrygghet for dem som alleredebor. Stønaden er innrettet slik at den kommer demed lavest inntekter og relativt høye boutgifter tilgode. Over 100 000 husstander mottar bostøtte.Dette utgjør ca. 4 prosent av befolkningen. Blant inn-vandrerbefolkningen fikk ca. 18 prosent bostøtte i2004, og blant innvandrere med ikke-vestlig landbak-grunn mottok én av fire bostøtte. Den høye andelenbostøttemottakere blant innvandrere gjenspeilerblant annet det generelt lavere inntektsnivået og atmange er bosatt i områder med høye bolig- og leie-priser.

19

20

Regjeringen ønsker å forbedre og forenkle ordning-en, og foreslår i statsbudsjettet for 2007 å innføremånedlige vedtak på bostøtten. Innføringen avmånedlige vedtak vil erstatte dagens system med treårlige vedtaksdatoer. Tiltaket vil bidra til å styrkehusstandens likviditet, og redusere behovet for sup-plerende sosialhjelp i perioden fra søknaden sendestil vedtak fattes og utbetaling foretas. Tiltaket vilsærskilt legge til rette for en smidig boligetableringav nyankomne flyktninger i kommunene. Tiltakethar en kostnad på 27 mill. kr, og finansieres delsgjennom handlingsplanen mot fattigdom, dels ved enmindre justering av satsene i bostøtteregelverket.

Tiltaket beskrives i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forKommunal- og regionaldepartementet, kap. 580, post 70 Bostøtte.

25 Statsborgerseremoni

2 mill. krAnsvarlig: Fornyings- og administrasjonsdepartemen-tet/Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Ved behandling av ny statsborgerlov gav Stortingettilslutning til å innføre en frivillig seremoni med ettroskapsløfte for nye statsborgere. Gjennom sere-moniene vil regjeringen sikre en høytidelig og ver-dig markering av overgangen til norsk statsborger-skap. Ansvaret for gjennomføring av seremoniene erlagt til Fylkesmannen. Regjeringen vil sette av 5,2mill. kr til gjennomføring av statsborgerskapssere-monier i 2007. Finansieringen skjer delvis gjennomen nysatsing, delvis en videreføring av pilotprosjek-tet som gjennomføres i 2006, og delvis gjennomgebyrinntekter.

Ordningen med seremoni trer i kraft samtidig medny statsborgerlov. I 2007 vil det avholdes seremonierover hele landet i henholdsvis mai og/eller oktober.Seremonien skal synliggjøre at nye borgere ønskesvelkommen både i det nasjonale og lokale fellesska-pet med like muligheter til deltakelse og til å bidramed sine ressurser.

Seremonien markerer at nye borgere både symbolskog faktisk slutter seg til de grunnleggende verdienefellesskapet bygger på med like rettigheter og plik-ter. Personer som takker ja til å delta på seremoni,skal avlegge et troskapsløfte og vil motta en gave-bok. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet vil gi til-bud om veiledning til Fylkesmannsembetene. Regi-strert deltakelse og utgifter til seremoni inngår iFylkesmennenes ordinære rapportering tilFornyings- og administrasjonsdepartementet.

Oslo/Akershus, Hedmark, Vest-Agder, Hordaland ogTroms vil invitere til seremoni allerede i desember2006. Disse embetene vil motta midler fra Fornyings-og administrasjonsdepartementet og tilbud om vei-ledning og tett oppfølging fra Integrerings- og mang-foldsdirektoratet (IMDi).

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forFornyings- og administrasjonsdepartementet, kap. 1510, post 01.

26 Videreutdanning for religiøse ledere


Regjeringen ser det som viktig at ledere med innvan-drerbakgrunn i trossamfunn der et flertall av med-lemmene har innvandrerbakgrunn, har kunnskaperom norske samfunnsforhold, innsikt i de grunnleg-gende verdiene det norske samfunnet bygger på, ogat de har reflektert over hva det vil si å være ledere itrossamfunn i Norge. Regjeringen vil derfor etablereet videreutdanningsprogram for ledere i trossam-funn. Programmet skal både rettes mot administrati-ve og religiøse ledere.

I løpet av 2006-2008 vil det bli gjennomført et pilot-prosjekt ved Universitetet i Oslo for å utvikle innhol-det i og organiseringen av et modulbasert program.I løpet av prosjektperioden vil det bli gitt opplæringtil ca. 20 deltakere i hver modul. Det er avsatt 500 000 kr til dette prosjektet i 2006.

Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet somer ansvarlig for videreutdanningen, og departemen-tet vil samarbeide med Kultur- og kirkedepartemen-tet om den delen av opplæringen som retter seg motadministrative ledere (forstandere).

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forArbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651,post 21.

27 Etablering av permanent tolkeutdanning

6 mill. krAnsvarlig: Kunnskapsdepartementet

God kommunikasjon er en forutsetning for en vel-lykket integrering og inkludering. I situasjoner medspråkbarrierer er tolking et nødvendig virkemiddelfor at fagpersoner og offentlige tjenestemenn skalkunne informere, veilede og høre partene. Tolking ioffentlig sektor bidrar til å ivareta rettssikkerhetenog å sikre alle likeverdige tjenester. De siste fireårene har det vært gjennomført et utviklingspro-sjekt med nettbasert utdanning for tolker. Prosjektethar vist at det er god motivasjon blant praktiserendetolker for å ta utdanning. Tilgangen på kvalifisertetolker er fortsatt for lav, og regjeringen vil bidra tilopprettelsen av et permanent utdanningstilbud fortolker.

Formålet med tiltaket er å øke utdanningen av tolkertil rettsvesen, helsevesen og andre offentlige tjenes-ter slik at borgere med annen språklig bakgrunn sik-res de rettigheter de har krav på. Midlene skal bru-kes til oppstart og drift av en permanent tolkeutdan-ning i regi av en statlig høyskole høsten 2007 i sam-arbeid med andre høyere utdanningsinstitusjoner.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), somer nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sek-tor, skal trekkes inn i arbeidet med å utvikle perma-nent tolkeutdanning.

Tiltaket er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forKunnskapsdepartementet, kap. 275, post 50.

28 Forebygging av livsstilssykdommer blant perso-ner med innvandrerbakgrunn

3 mill. krAnsvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet

Regjeringen vil styrke innsatsen for innvandrerbe-folkningens helse. Regjeringen vil sette av 3 mill. krtil etablering av lavterskeltilbud for å fremme fysiskaktivitet og gode kostvaner som ledd i å forebyggelivsstilssykdommer og fremme tannhelse hos risiko-grupper i innvandrerbefolkningen.

Materielle, sosiale og kulturelle ressurser leggerføringer for valg av helseatferd og livsstil og for livs-kvalitet og helse. Det er grupper blant ikke-vestligeinnvandrere som har lavere sosioøkonomisk statusenn befolkningen generelt. Videre er noen helsepro-blemer vanligere i enkelte innvandrergrupper.Forekomsten av overvekt og fedme, fysisk inakti-vitet, diabetes type 2, høyt blodtrykk og høyt koles-terol er høyere og synes å være økende i deler avinnvandrerbefolkningen.

Det er behov for en styrket og målrettet forebyg-gende innsats rettet mot risikogrupper i befolkning-en generelt og i innvandrerbefolkningen spesielt.Det skal derfor legges vekt på lavterskelvirkemidlerog målrettet kommunikasjon for å nå frem til grup-per som krever spesiell tilrettelegging og som ikkefanges opp gjennom befolkningsrettede og miljøret-tede tiltak.

Et treårig forsknings- og utviklingsarbeid i bydelRomsås i Oslo, MoRo-prosjektet, viser at det nytter åfremme fysisk aktivitet og sunn livsstil og forebyggefedme og diabetes type 2. I MoRo-prosjektet lyktesdet å redusere andelen fysisk inaktive med ca. 25prosent, vektøkningen ble halvert sammenlignetmed vektøkningen i nabobydelen og flere sluttet årøyke. Tiltaket hadde god effekt uavhengig av sosio-økonomisk gruppe og etnisitet, og tiltakene ble godtmottatt blant innbyggerne. Sannsynlige suksessfak-torer i prosjektet har vært systematisk arbeid medvekt på lokal forankring, tverrfaglig samarbeid ogstor grad av medvirkning fra innbyggerne og et godtteorigrunnlag.

2 mill. kr skal gå til å stimulere utvikling og etable-ring av lavterskeltilbud, basert på erfaringene frabydel Romsås, i flere bydeler i Groruddalen.Tilbudene skal bygge på dokumentert kunnskap omeffektive metoder for å fremme fysisk aktivitet, godekostvaner og sunn livsstil hos høyrisikogrupper,samt på vellykket arbeid for å fremme god tann-

helse. Valg av bydeler vil skje i et samarbeid medOslo kommune.

1 mill. kr skal gå til spredning og implementering avkunnskapsbaserte metoder for etablering av lokaltbaserte lavterskeltilbud for å fremme fysisk aktivitet,gode kostvaner og sunn livsstil hos høyrisikogrup-per i andre bydeler og kommuner med høy andelinnbyggere med innvandrerbakgrunn.

Tiltaket er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forHelse- og omsorgsdepartementet, kap. 719, post 21.Det vises også til departementenes handlingsplan forfysisk aktivitet 2005 - 2009.

21

DEL II

Mål for inkludering av innvandrerbefolkningen

23

For å vite om regjeringen lykkes i sitt arbeid med å inklu-dere og integrere innvandrere og deres etterkommere måvi kunne måle effekten av politikken som føres og de tiltaksom iverksettes. Konkrete og tydelige målsettinger medtilhørende indikatorer på om målene blir oppnådd er enforutsetning for å se om politikken og statens virkemidlerog ressursbruk virker på en effektiv måte. Målene og indi-katorene må derfor ses i nær sammenheng med hand-lingsplanen for integrering og inkludering av innvandrer-befolkningen. Rapporteringen på mål for inkludering vilvise hvordan det går i forhold til de utfordringene vi ståroverfor på inkluderingsfeltet, mens handlingsplanen trek-ker opp regjeringens strategi og tiltak for å møte disseutfordringene. Målene gir uttrykk for noe av det regjering-en konkret ønsker å oppnå gjennom politikken for mang-fold og inkludering. Målsettingene og de tilhørende indi-katorene gir imidlertid ikke et fullstendig bilde av virkelig-heten.

I budsjettet for 2006 ble det introdusert 15 mål for inklude-ring av innvandrere og deres etterkommere. For å kunnemåle effektene på flere viktige samfunnsområder introdu-serer regjeringen i årets budsjett to nye mål: ett på Barne-og likestillingsdepartementets ansvarsområde og ett påKultur- og kirkedepartementets ansvarsområde. Måleneomfatter nå åtte departementers ansvarsområder.

Målene har et langsiktig perspektiv. For å kunne følgeutviklingen av situasjonen og resultatene av politikken,

skal de ansvarlige departementene, i tråd med sektorans-varsprinsippet, rapportere årlig på måloppnåelsen. Hvertmål følges av én eller flere indikatorer, som viser om utvik-lingen går i riktig retning.

Her gis en samlet presentasjon av målene for inkluderingog status for måloppnåelsen. I tillegg presenteres målene ibudsjettproposisjonen for det ansvarlige departement. Dergis det også en bredere oversikt over de tiltakene regje-ringen setter inn på hvert politikkområde.

For å sikre at målene blir realisert er det viktig med syste-matiske rapporteringer som kan følges over tid slik at mankan se om utviklingen går i riktig retning. Under utfor-mingen av målene er det derfor lagt vekt på at det til hvertmål finnes resultatindikatorer som viser utviklingen på detenkelte fagområdet. Det er imidlertid viktig å være opp-merksom på at indikatorene bare viser et utsnitt av virke-ligheten. De dekker ikke hele situasjonen. Indikatorenemå også tolkes i lys av forskjellige variabler, slik somkjønn, alder, utdanningsbakgrunn og bosted. Det kan ogsåvære andre, utenforliggende, årsaker som fører til at situa-sjonen endrer seg. Når man snakker om innvandrerbefolk-ningen, er det særlig viktig å se hen til innvandringsårsa-ken og botiden i landet. Det viser seg ofte at forskjellerkan knyttes til om personer har kommet som flyktningereller som arbeidsinnvandrere, eller hvor mange år de harbodd i Norge. Regjeringen vil arbeide videre med å forbe-dre indikatorene og utvikle nye, som kan gi et brederebilde av situasjonen.

Mål for inkludering av innvandrerbefolkningen

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• En skal tilstrebe at innvandrere og deres etterkommere i økende grad får tilknytning til arbeidsmarkedet, kontrollert

for forholdene i arbeidsmarkedet.

• Andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt skal minke ned mot nivået for befolkningen generelt.

• Voksne innvandrere skal lære tilstrekkelig norsk til å fungere i samfunnet i løpet av de første fem årene de bor i landet.

Barne- og likestillingsdepartementet

• Bidra til å øke andel ansatte med innvandrerbakgrunn i barneverntjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet

• Helseforskjellene mellom etniske grupper skal reduseres.

Justisdepartementet

• For å gjenspeile mangfoldet i befolkningen, skal en tilstrebe en økning i andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i

politi- og påtalemyndigheten og kriminalomsorgen.

• En skal tilstrebe at andelen lekdommere med innvandrerbakgrunn øker.

Kommunal- og regionaldepartementet

• Andelen personer med innvandrerbakgrunn og stemmerett som deltar ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og

stortingsvalg skal tilsvare valgoppslutningen samlet.

• Innvandrere skal sikres botrygghet og forhindres fra utstøting i boligmarkedene.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Andel personer med innvandrerbakgrunn ansatt i staten skal øke.

Kultur- og kirkedepartementet

• Økt deltakelse og økt andel aktive utøvere med innvandrerbakgrunn innenfor kultur- og mediesektoren.

Kunnskapsdepartementet

• Barn og unge med innvandrerbakgrunn skal beherske norsk språk så tidlig som mulig i skolegangen for å sikre et

godt læringsutbytte.

• Andelen etterkommere som fullfører videregående opplæring skal tilsvare andelen for befolkningen totalt.

• Andelen innvandrere som kom til landet i ungdomsskole- eller videregående alder, og som fullfører videregående

opplæring, skal øke.

• Andelen ansatte i grunnskolen og videregående opplæring med innvandrerbakgrunn skal øke.

• For å legge til rette for en best mulig språkutvikling i førskolealder, vil en tilstrebe at antall barn med innvandrer-

bakgrunn som går i barnehager øker.

• Bidra til å øke antall førskolelærere med innvandrerbakgrunn.

24

Samlet oversikt over målene og ansvarlig departement

25

De 17 målene for inkludering og rapporteringen på demgir bare delvis et bilde av hvor langt arbeidet med inklude-ring er kommet. I tillegg er det viktig å skaffe et bredereinformasjonsgrunnlag om hvordan innvandrere og etter-kommere finner seg til rette i samfunnet, og hvordan deopplever sin livssituasjon og sin plass i Norge. På oppdragfra Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider derforStatistisk sentralbyrå (SSB) med to omfattende prosjekter;Levekår blant ikke-vestlige innvandrere og etterkommereog Innvandreres vei inn i det norske samfunnet (Monitor).Disse undersøkelsene skal gi mer kunnskap om forskjelli-ge aspekter ved innvandreres leve- og livsvilkår i Norge,og om utviklingen over tid.

Levekårsundersøkelse blant ikke-vestlige innvandrere

SSB gjennomfører årlig store intervjuundersøkelser for åvite mer om levekårene i Norge generelt for hele befolk-ningen. Noen innvandrere er også med i disse undersø-kelsene, men de er for få og har for stort frafall til åkunne gi oss allmenngyldig kunnskap om innvandrereslevekår. Noen innvandrergrupper har større utfordringer imøtet med det norske samfunnet enn andre. Derfor skalLevekårsundersøkelsen blant ikke-vestlige innvandrere2005-2006 fokusere på innvandrere med bakgrunn fra deti største ikke-vestlige land i Norge. 5000 personer i alde-ren 16-70 år, 500 fra hvert land, blir intervjuet. Intervjuethandler om en rekke tema som har betydning for folkslevekår. Blant de viktigste er økonomi, boforhold, arbeid,helse og utdanning. Undersøkelsen skal fange opp temasom opplevd diskriminering, språk, sosial kontakt ogfamilie, både i Norge og i opprinnelseslandet, og spesielleutfordringer på arb

Handlingsplan for integrerring og inkludering av ......polakker og somaliere, henholdsvis 72, 66, 51 og 51 prosent, har bodd i Norge i mindre enn fem år. • Totalt i hele innvandrerbefolkningen

Documents