NVE-RME Postboks 5091 0301 OSLO Dere s r e f: S a k / ark iv: Dato : 2 020 01 3 9 2 -1 20 -S -0 0209 25.mai 2020 S a ks b e h a n d le r : Fred Løvli H Ø R I NG SS V A R - E N DR IN G E R I N ET TL E IE STR UK T U R E N E Log I T Forbunde t vi se r t i l R ME hø ri ngsdo kume nt 01/2020 – E ndri nge r i ne t tle ie strukt ure n, o g kom me r me d de t te me d føl ge nde komme nt a re r t i l forsl a get . M e d ny t ek nologi og økt ele ktri fise ri ng vil e ffe kt nivåe t på st røm fo rbruket øk e . D e fore st å e nde inve ste ringe ne i strømn et te t e r nødve ndig, me n også o mfa t te nde og kost nadskre v e nde . E L og IT Forbunde t e r i ut ga ngspunkt e t posi t iv t i l i nsi t ame nte r som v i l redu se re t oppl a sten i ne t te t, sl ik at inve ste ringsbe hove t ka n v ri s i e n a nne n og me r he nsi kt smessi g ret ning og re duse r e be hovet for inve ste ringe r og øk t nett leie . V ide re e r de t e t v ikti g skritt a styre e ne rgi forbr uke t i sa mfunne t fra fo ssi l e ne rgi ti l fornybar e ne r gi for a re duse re kl imagassut sl ippe ne . T ransport sektore n er e t område hv or e n oml e ggi ng vi l v æ re svæ rt v i kt i g for å nå klimamål ene. F or å nå de t te må l et e r det vi kt i g a t vi b ruke r fo rnybar strøm på e n smart må te som v il ut nytt e k a pasi t e t e n be st muli g. E Log I T Forbunde t me ne r pri ssi gnal er k a n v æ re e t vikt i g og mål r ett a t i lt a k for e t m e r e ffekt ivt og t i lpa sse t forbruksmønst e r. E n oml e gging av ne tt a riffene me dføre r endringe r og ti l pasni nger, bå de for ne t t sel ska pe ne og kunde ne , og de t e r v ikt i g at de n nye mode l le n e r både t re ffsi kke r og gjenno m førba r. D e n te k nologi ske ut v ikli nge n g år ra skt o g de t utv i kle s forbruke rret t a verkt øy so m bå de pa rall e l t og i nte gre rt me d AMS-må l e re vi l kunne ut fy l l e effekt ta ri ffe r på e n god måt e . V i me ne r de t de rfor er e t godt grunnl a g fo r e ndre t t ari ffe ri ng som me dføre r e n v ri dni ng av forbruke t til ti de r hv or ne t te t har le di g ka pa site t . G j e l de nde re ge l ver k gir ne tt se l ska pe ne også i dag mul ighe t e r t i l å ve l ge ul i ke mode ll e r for ne t t l e ie strukture r, og vi e r kje nt me d at det i e nke l te se l sk a p al l e re de har si kri ngsba se rte t a riffe r. V i ha r også re gi stre rt prø v eprosjekte r fr a net t se l skape r bå de me d regul e ri ng av l ast og me d diffe re nsie rt pri si ng a v ne t tl e i en i norma l og «pe ak» pe ri ode r. De rso m ne t t utnyt te l se n skal øke s, m å kunde ne mo tivere s t i l å reduse re e ffe kt bru k og flytt e strøm fo rbruk fra pe riode r me d anst re n gt ne t t kapa sit e t t il periode r me d le di g ne ttka pasi tet . Forbunde t e r be kymre t fo r a t de fo re sl åt t e e nd ri ngene a v e ne rgi o g fast le dd , med at e ne rgi l e dde t i ut gangspunkte t kun skal avspe i le ma rgi na l e tapskostna de r, vi l sve kke mot ive ri nge n for e ne rgiøkonom i se ri ng og i nve steri ngsvil je n ti l lok a l ene rgi produ k sjon/ plus skun der.