1 Grunnleggende ferdigheter i Naturfag – hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Lysark på http://www.uib.no/people/pprsk/Dankert/Norsk/H andoutsN
Jan 12, 2016
1
Grunnleggende ferdigheter i Naturfag – hva og hvordan
Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006Stein Dankert Kolstø
Institutt for fysikk og teknologiUniversitetet i Bergen
Lysark på http://www.uib.no/people/pprsk/Dankert/Norsk/HandoutsN
2
Oversikt
Kompetanser og læring Grunnleggende ferdigheter i praksis Delta gjennom bruk av sjangrer
7. GrF og økt tidsklemme?
3
Kompetansebegrepet – funksjonell kunnskap ”Kultur for læring”
Funksjonell kunnskap Literacy-begrepet
Peker i retning av at kunnskapen skal inngå i brukssammenhenger Hvilke sammenhenger? Hvordan?
Tradisjonelt (i naturfag?) Vekt på å forstå
Nytt: Økt vekt på at elevene skal kunne delta?
4
Kompetansemål – faglige vs. grunnleggende ferdigheter Kvalitetsutvalget kap 8:
Slik basiskompetanse er beskrevet, vil den inneholde faglig innhold på mange områder.
Men siden basiskompetansen bare vil inkludere grunnleggende innhold, vil den faglige fordypningen være å finne som faglig kompetanse
Uklart? Vi må tenke selv!
5
Grunnleggende ferdigheter
(= grunnleggende kompetanser!)
• å kunne lese
• å kunne uttrykke seg skriftlig
• å kunne uttrykke seg muntlig
• å kunne regne
• å kunne bruke digitale verktøy
… på fagenes premisser
6
Kompetanser og situasjoner
OECD-prosjektet DeSeCo Kompetanse er knyttet til situasjoner Integrerer teori og praksis Vanskelig å undervise generelt først, så
anvende ”Grunnleggende kompetanser” en
internasjonal trend
Ref. Knain 2005
7
Læring og bruk av kunnskap
Påstander fra sosio-kulturell læringsteori
Kunnskap er knyttet til konteksten hvor den ble lært
Overføring av kunnskap til bruk i nye situasjoner er krevende
Eks Skolekunnskap vs. hverdagsforestillinger, Eks Klink og elektrokjemiske spenningsrekken
Læring er å bli sosialisert inn i måter å tenke på som er intimt knyttet til situasjoner for verbale og praktiske handlinger
8
Læringssyn og undervisning
Konklusjon Dyktighet i å svare på prøver betyr ikke at elevene er
blitt dyktiggjorte til å lese, skrive, samtale, regne og bruke IKT i naturfaglige emner
Vi må søke å trene elevene på nettopp det vi ønsker de skal bli gode på!
Naturfag som allmenndanning: Kunne delta? Hvordan?
Hva innebærer det å bli god å skrive faglig, samtale faglig, lese fag, regne i faget, bruke IKT i faget?
9
å kunne lese
Hva skal elevene bli gode på? … tilegne seg et meningsinnhold fra ulike
typer tekster … … hvordan aktuelle fagtekster bør leses.
-> Kunne lese faglige tekster/sjangrer
Naturfag: forklaringer, rapporter, konsekvensutredninger?
Samt avissjangrer: Notiser, reportasjer og intervju?
10
11
12Samt lese og vurdere naturfaglige argument i meningsytringer i reportasjer?
13
å kunne uttrykke seg skriftlig
Hva skal elevene bli gode på? Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres
egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag …
-> Kunne uttrykke seg skriftlig i fagets sjangrer
Naturfag: Forklaring, rapport og utredning?
14Delta gjennom å argumentere?
15
Kunne skrive forklaringer?
16
å kunne uttrykke seg muntlig
Hva skal elevene bli gode på? å uttrykke seg muntlig i talesituasjoner med ulike
hensikter, … …presentasjon, forklaring, demonstrasjon eller
argumentasjon viktig, …
-> Kunne delta i muntlige faglige samtaler
Naturfag: Kunne forklare, kunne utforske et tema samt argumentere for en faglig konklusjon eller vurdering
17
Kunne delta med forklaringer i samtaler?
18
Kunne delta med vurderinger?
19
20
Grunnleggende ”ferdighetsverb” i ny læreplan i naturfag Muntlig
Samtale, fortelle, diskutere Skriftlig
skrive logg og rapporter forstå og/eller delta (skrive, muntlig)
Fortelle, forklare, beskrive, gjøre rede for Digital danning
Publisere, vurdere, finne informasjon, kritisk vurdere, drøfte
Lese? Regne?
Analysere verb brukt i dine fag!
21
Hva med ”regning” og ”digitale ferdigheter”?
”Regning” som verktøy i faglig kommunikasjon Beregninger, illustrasjoner, grafer, tabeller osv.
”Digitale verktøy” også et verktøy i faglig kommunikasjon Skaffe og lese digitale tekster, bearbeide
digitalt, utvikle digitale multimodale tekster Digital danning: mer enn en ferdighet
22
å kunne regne
Hva skal elevene bli gode på? …kommunisere, representere, argumentere,
modellere og behandle problemer innen et bredt spekter av utfordringer.
-> Kunne tolke og presenter tall og grafer, beregne på grunnlag av matematisk formulerte modeller
Hvordan tilrettelegge for læring? Naturfag: Kommer aldri alene, men inngår når
faglige sjangrer brukes
23
Skalering og propor-sjoner?
24
25Forstå tabeller, størrelser, måltall og enheter?
26Kunne lese matematiske modeller?
27
å kunne bruke digitale verktøy
Hva skal elevene bli gode på? …kunne velge, vurdere og bruke informasjon. …kunne søke, lokalisere, behandle, produsere,
gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre.
…søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder.
-> Kunne bruke IKT i arbeid med faglige sjangrer
-> Kunne søke opp faglig informasjon og vurdere påliteligheten kritisk?
28
Kunne vurdere informasjon
29
30Finnes det evidens for påstanden?
31
Søke i databaser med artikler?For eksempel Medline?
32
33
Min hovedpåstand
Grunnleggende ferdigheter i faget innebærer å kunne delta i kommunikasjon gjennom fagets sjangrer Autentiske tekster bør inn i fagundervisningen
Dette medfører: Vi trenger å bli mer bevisst hva som
kjennetegner vårt fags sjangrer Elever må arbeide med flere faglige sjangrer
enn før? Vi trenger til dels nye arbeidsmetoder?
34
Faglig kompetanse
Kompetanse i et fag er mer enn grunnleggende ferdigheter på fagets premisser! Eks forståelse og metodekunnskap
Men: Faglig forståelse blir funksjonell når
kompetansen kan brukes til å delta i kommunikasjon med andre:
Faglig kommunikasjon = bruke fagets sjangrer
35
Avsluttende kommentarer:
7. GrF og økt tidsklemme?
36
Grunnleggende ferdigheter - som ”tillegg”? Byggestensmodell
(kognitivt perspektiv)
1. Introdusere2. Forstå3. Anvende til å arbeide med sjangre som
inkluderer grunnleggende ferdigheter Praktiseringsmodell
(situert læringsperspektiv)
1. Introdusere 2. Lære gjennom å arbeide med sjangre
37
Skrive for å lære vs. lære å skrive
En kunstig motsetning? Ref Erik Knain
I vitenskapsfagene Uformelle diskusjoner under arbeid med
artikler Underveisutkast for felles diskusjon
Skrive for å lære å skrive? Sjangrer læres gjennom bruk: lese, muntlig
skriving!
38
Lære å lære
Utvikling av elevenes læringsstrategier må også bli en integrert del av opplæringen i grunnleggende ferdigheter og fag.
Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne
anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og er verve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. [s36]
En 7. grunnleggende ferdighet?Livslang læring gj. tilgang til sjangrer?
39
Oppsummering
Fra hovedvekt på å forstå Til å delta i kommunikasjon gjennom bruk
av fagets sjangrer ’Bruk’ betyr delta gjennom å lese, samtale,
skrive Samt bruke redskaper fra matematikk Og IKT gjennom
Kritisk vurdering Nye digitale sangre IKT som artefakt
Økt vekt på å lære å lære!
40
Takk for oppmerksomheten! Lysark på http://www.uib.no/people/pprsk/Dankert
/Norsk/HandoutsN
41
Referanser
Keys, C. W. (1997). Revitalizing instruction in scientific genres: Gonnecting knowledge production with writing to learn science. Science Education, 83, 115-130. Side 119 og 124 hhv.
Kain, Erik (2005). Definering og valg av kompetanser – DeSeCo. Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr.1
Dolin, J., & Ingerslev, G. (1994). Procesorientert skriving i dansk og fysik. I A. C. Paulsen (Ed.), Naturfagenes Pædagogik mellom udviklingsarbejder og teoridannelse. Fredriksberg: Samfundslitteratur.