Gardisten Nr. 3 2006

HærenHans Majestet Kongens Garde

Nr. 3 - 2006

Høstmink

Ferdighetsmerker

Panserbataljon

Swedish Military Tattoo

Stor suksess på

Vi presenterer

Den komplette guiden ti l

Garden deployerte i Indre Troms på øvelse

Ansvarlig utgiverIngrid M. Gjerde

RedaktørGeir Løvhaug

GrafikerMads Mobæk

RedaksjonenJonas Nord GuslandSigurd FinsethMads Mobæk

Ansvarlig NGF-siderNils S. Egelien

ForsideSigurd Finseth

AdresseHM Kongens GardeGardistenPB. 7 RØA0701 OSLO

Opplag 4200

TrykkHestholms trykkeri AS

Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det Kongelige Slott, medlemmene i gardist- foreningen, FST, Forsvars-departementet, Utenriks- departementet, utenland-ske Forsvarsattacèer og am-bassader i Oslo, velferds- kontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.

2 GARDISTEN

Gardister, gardebefal og gardeveteranerDet er en udelt glede å kunne adressere dere som sjef for Hans Majestet Kongens Garde, og jeg vil takke gardister, gardebefal, veteraner og gardevenner for en varm velkomst. Tempoet i Garden er meget høyt og mangfoldet i oppgaver er stort. Nettopp dette gjør avdelingen til en svært interessant og morsom arbeidsplass. Vårt løpende vaktoppdrag krever at standarden på personell og materiell er på topp til enhver tid. Vi må være faglig dyktige, fysisk sterke, handlekraftige og ikke minst inneha gode holdninger. Jeg er godt fornøyd med det jeg har erfart så lang, samtidig som jeg ser at vi har forbedringspotensiale på en del områder.

Høsten har så langt bydd på en rekke høydepunkter. Kp.3 opptrådte på Gardens jubileumsmarkering ved Norra Kassern i Stockholm og gjorde en strålende innsats under Swedish Tattoo tidlig i september. Det var en fantastisk god følelse og kjenne hvordan stemningen gikk i taket på Globen da vår musikk og drill presterte på sitt aller beste. Lovordene haglet fra fagfolket, den svenske forsvarsminister og andre besøkende fra mange verdenshjørner. Kp.2 og deler av kp.5 deltok som gardestridsgruppe på Øvelse Høstmink i Indre Troms. Dette var kjærkommen trening for avdelingen, og vi høstet mange nyttige erfaringer om planlegging, deployering og løsing av oppdrag med kompanienheten. Jeg vil fremheve den seriøse og meget gode innsatsen fra den enkelte som deltok. Kp.1 med støtte fra kp.5 avsluttet september med samøvelse med Hærens Jegerkommando. Dette gav også meget godt øvingsutbytte for begge avdelinger, og motiverer for ytterligere samarbeid med Hærens øvrige enheter. 15. september gav Posten ut frimerker og album med motiver fra Garden i anledning 150 års jubileet. Produktene er i høyeste grad HMKG verdige, og de er allerede svært populære blant frimerke-samlere og gardevenner.

Garden står nå foran nye hektiske måneder med mye øvingsaktivitet. I tillegg skal vi komme i mål med omorganiseringen av avdelingen. 1. november feires Gardens 150 årsdag med mottagelse i Oslo Rådhus, en verdig avslutning på et begivenhetsrikt jubileumsår.

Til gardistene fra kp.3, 4 og 5, som nettopp har dimittert, vil jeg takke for flott innsats gjennom hele førstegangstjenesten. Lykke til med de valgene den enkelte står foran. Nå ønsker vi nye rekrutter velkommen til intensive uker på gardeskolen, og mannskaper og befalselever som har fullført rekrutten velkommen til Huseby. Sammen skal vi stå på for å løse våre oppdrag og utvikle Garden på vei inn i fremtiden.

Med gardehilsen

Ingrid M. Gjerdewww.garden.no

Du sitter nå med årets tredje og nest siste nummer av 60 års jubilanten Gardisten. Siden forrige nummer som kom ut i sommer har mye skjedd. HM Kongens Garde har deltatt i alt fra Swedish Military Tattoo i Stockholm til øvelse Høstmink i Troms. Dette viser det store spennet i hva avdelingen vår bedriver. Vi har vist at vi er en avdeling som leverer kvalitet så vel på parader som i felt. Medieomtalen har vært udelt positiv og vår deltagelse har ikke gått ubemerket hen. I forbindelse med 150 års markeringen har Posten gitt HM

Kongens Garde æren av å pryde to nye frimerker. Initiativtaker var Norges Gardistforbund. Frimerkene ble avduket under en høytidelig seremoni på Forsvars-museet 15. september. Posten lanserte også et jubileumsalbum om HM Kongens Garde i 3000 eksemplarer. Nesten alle albumene ble solgt på kort tid, noe som viser den store interessen for avdelingen.

Interessen er stor og Gardens mediesenter mottar henvendelser fra media stadig vekk. I den siste

tiden har avdelingen vært på NRK og i flere aviser. Før jul vil HM Kongens Garde bli å se på NRK i serien Berulfsens Fargerike.

Redaksjonen takker for alle innspill og det gode samarbeidet med Norges Gardistforbund.

Jeg ønsker dere alle en riktig god høst og god lesning.

Geir LøvhaugRedaktør

GARDISTEN 3

Kjære leser

04 Småsaker

05 HMKG med suksess i femkamp

06 Gardens dag

08 Garden er mer enn en vanlig avdeling

10 Nytt blod i Garden

11 Vi spør 5 på Sessvollmoen

12 Hovedtillitsvalgt... LØS AV!

13 GSKs nye prest

14 Inspeksjon i solskinn

15 Konkurranse

16 Den komplette guiden til militære ferdighetsmerker

24 Ønsker du jobb i Forsvaret etter førstegangs- tjenesten?

25 Garden vil alltid ligge mitt hjerte nær

26 Mot nye høyder

28 2. Gardekompani trente skyteferdigheter

30 Tradisjonsrikt lueløp

32 Swedish Military Tattoo

34 Høstmink

35 Høstmink: Rek i front

36 Høstmink: Bildeserie

40 Høstmink: Terror på Hurtigruta

42 Høstmink: Panserbataljonen vs. Garden

44 Bataljonspresentasjon: Panserbataljonen

46 Sivile sider

48 Brigader Schanche 90 år

48 Garden gjør ære på gardist fra Oppdal i Stockholm 128 år etter hans død

51 Garden får egne jubileumscognacer

52 NGF informerer

54 Veterankontingenten med suksess i Tallinn

Innhold

Gardens myntbrev er nå i salg og kan kjøpes for 295 kr ved å kontakte Samlerhuset på telefon 02550 eller [email protected]

Under Ridderrennet på Beitostølen tidligere i vår, var Garden blant annet med på å heise flagg på stadion. Under disse flaggdrillene er det spesielt viktig at det norske flagget ikke er nær bakken, da man blir nødt til å klippe flagget opp i hver sin farge og brenne det opp. Da et flagg på klossete vis ble kastet gjennom luften, så en gardist, som ønsker å være anonym, sin plikt til å hoppe etter flagget. Flagget ble reddet på heroisk vis, men på bekostning av en god gardists venstre kragebein. Dette brakk tvers av og ble stående i finurlige vinkler. Vi håper dette eksempelet motiverer til etterfølgelse. Hører vi medaljene rasle?

Heltemodig innsats på Ridderrennet

Det siste året har drilltroppen hatt en ny variant av den gamle helly-padden, der de har samlet en slags halvsirkel med hår foran på hodet. Fiffig. Men det var først da vi gikk inn i fotball-VM mediesenteret skjønte hvor sveisen kommer fra. Det er selvfølgelig Ronaldos sveis fra fotball-VM i 2002. Selv om det kanskje er fire år for sent føler vi at drilltroppen her har bevist at de er interessert i mer enn garander, takter og marsjering.

Skjult fotballidenskap

� GARDISTEN

Da Nordisk film kontaktet Gardens mediesenter om å få ”låne” 10-12 gardister var vi ikke vonde å be. Garden stilte med 12 kamuflerte mann klare til opptak sammen med ingen ringere enn NRKs Torkjell Berulfsen. Temaet var fargen grønn. Nordisk film, med Torkjell Berulfsen i spissen lager i disse dager en dokumentar om farger. Berulfsen har laget flere serier tidligere som blant annet ”Luksus” og ”Edle Dråper”. Seriene har hatt meget gode seertall på NRK. Denne gangen skal han lage serien ”Berulfsen Fargerike”, en produksjon som blir på åtte episoder. Episoden hvor Garden er med handler naturligvis om fargen grønn. Innslaget vi er med på er laget i Stubbmarka, og begynner med at Berulfsen forteller om farene i skogen når man for eksempel er på sopptur. Ut i fra ingensteds viser plutselig 12 kamuflerte gardister seg. I tillegg til dette er det noen nærbilder av gardistene, og hele innslaget skulle vare i om lag 20 sekunder. Serien har oppstart onsdag 25. oktober og går hver onsdag fram til jul.

Kp.� på NRK

Troppsassistent Vika fra kp.5 hadde maks utflaks da han nylig skulle frakte tjære fra depotet til delelageret. Det hadde seg nemlig slik at et av tjærespannene ikke var helt lukket i søppelposen han bar over skuldra. Det hadde forsåvidt gått bra, hadde det ikke vært for at søppelposen ikke var helt tett heller... dermed endte turen over x-plass med en lang svart stripe tjære etter seg. Ulykkesfuglen må imidlertid roses for sin innsats med å skure x-plass i ettertid, og heldigvis gikk det av til slutt, slik at hjertet i Huseby leir fortsatt kan stråle opp med sin røde og grå brostein.

Vika-stripa

HMKG deltok med stor suksess i militært Norgesmesterskap i fem-kamp på Krigsskolen i september! Gardist Wanoa fra kp.2 ble vinner i klassen for vernepliktige og ble tildelt Ungdomsmedaljen og GIH’ s pokal.

HMKG stilte med følgende deltakere: kaptein Bjørn Holmvik, lt. Eldar Førland, gardistene Øystein Wanoa, Tord Løvdal, Ahmed Ayoub fra kp.2 og Kjell Inge Munkby fra kp.5. Samtlige gjennomførte på en glimrende måte og bidro til at HMKG fikk broneplass i lag-konkurransen. Foruten Wanoa som vant vernepliktklassen (M1) vant også kaptein Holmvik sin klasse (M3). Totalt i NM ble Wanoa nr. 4, kun slått av tre befal, Frøland ble nr. 8, Holmvik nr. 9 og Munkeby nr. 24. Meget sterke resultater i en konkurranse hvor 130 befal og soldater deltok.

Femkamp består av øvelsene skyting, hinderbane (løping), håndgranat, svømming (50m hinderbane) og 8km terrengløp. Skyting består av ti skudd presisjon på ti minutter og ti skudd hurtigserie på ett minutt.

Mesterskapet startet veldig bra for de fleste gardistene, hvor Wanoa fikk 173 poeng av 200 (nest best av samtlige!) og Holmvik 172.

Neste øvelse var hinderbane. Der løpes det gjennom en 500m lang løype og det forseres til sammen 20 hindre, en teknisk og fysisk vanskelig øvelse. Også her var gardistene i toppen med Wanoa, Løvdal og Ayoub på 2., 3. og 4. plass, og idretts-offiser Frøland løp også meget bra!

Tredje øvelse var håndgranat- kasting, hvor det kastes 16 granater presisjon på mål fra 20-35 meter og tre lengdekast til slutt, hvor det beste teller. Her var det nok litt mer varierte resultater blant gardistene, men ikke verre enn at samtlige beholdt sin plass i seedet gruppe, det vil si de tredve beste sammenlagt.

Torsdag morgen startet i bassenget med 50m hindersvømming, hvor de fleste deltakerne bruker et sted mellom 30 og 60 sekunder på gjennomføringen. Alle gardistene kom seg gjennom på en veldig bra måte, selv om Ayoub fikk krampe under det ene hinderet og svelget

x antall liter vann! Etter at fire av fem øvelser var gjennomført var samtlige seks deltakere fra HMKG i seedet gruppe og skulle derfor løpe ut til slutt på terrengløpet etter den såkalte Gunder-metoden.

Terrengløpet løpes i en tøff 4km løype i skogene ved Krigsskolen og her skulle det vise seg at de eldste fortsatt holder koken når det skal løpes lengst. Frøland hadde dagens tredje beste tid, på 29.07, med Holmvik like bak. Men Wanoa kjempet hardt for å beholde sin tredjeplass sammenlagt selv om det ikke holdt helt inn. Både Munkeby og Løvdal gikk skikkelig i kjelleren og passerte mange slitne Krigsskole- kadetter underveis og avanserte på resultatlistene.

Norgesmesterskapet sett under ett ble en stor suksess for HMKG med gode resultater og plasseringer, og ikke minst; det ble utvist stor idretts-glede fra deltakende gardister og det var det aller viktigste!

F.v. på bildet: Frøland, Ayoub, Wanoa, Løvdal, Munkeby, Holmvik.

GARDISTEN 5

HMKG MED SUKSESS I FEMKAMP

Teks

t: K

apte

in H

olm

vik

F

oto:

Krig

ssko

len

Gardens dagSøndag 18. juni var det duket for den årlige Gardens dag i Huseby- leiren. Sivile i tusentall ankom leiren og fikk se litt av hva det militære livet på Huseby kan by på i en gardists hverdag.

Et av hovedinnslagene på Gardens dag var en både sivil og en militær

tattoo bestående av variert innhold.Av det militære bidro Gardens 3. kompani med musikk og drill-oppvisning. I tillegg var det lag fra hvert kompani som stilte til kamp i et battlerun der målet var å komme igjennom en løype med alle fire mann og til slutt trekke en feltvogn, MB-240, over x-plass.

Vinnerne av dette var 5. Garde- kompani. Talentholdet fra Danmark bidro med turnoppvisning og sist og faktisk minst deltok Smågardistene fra Stabekk med korpsmusikk og en velutført drill.

For å gi publikum et inntrykk av hva en gardist kan møte på i

Teks

t og

foto

: Gar

dist

Gus

land

6 GARDISTEN

Gardens daghverdagen var det stands der gardistene selv demonstrerte eksempler på dette. Her kunne man blant annet få se hvordan 1. Gardekompani ville håndtert en aggressiv folkemengde, utstilling av de pansrede eskortebilene til 2. Gardekompani og barna kunne få leke skytter på en SISU med

MG 12,7. I tillegg var Gardens jubileumskorps bestående av 240 spillende gardister og veteraner samlet for anledningene Kongens inspeksjon og Gardens dag. Korpset spilte fra bredt repertoar og avsluttet naturligvis med Gammel Jegermarsj til stor jubel fra publikum.

Bilde øverst t.h.: Jonas (6) er veldig interessert i Garden og har vært her før. Her som skytter på taket på en SISU

GARDISTEN �

Garden har fått ny sjef og vi har allerede stiftet bekjentskap med henne parademessig. Utover ordene hun da talte til bataljonen, gikk Gardisten litt nærmere til verks for å finne ut hva hun tenker om Garden og tiden framover.

Hvorfor Garden?- Garden er jo Norges flotteste avdeling. Det er en spennende bataljon som løser et skarpt vakt-

oppdrag 365 døgn i året, samtidig som vi utdanner alt fra musikanter til infanterisoldater og utfører et bredt spekter av andre oppgaver.

Det er blitt sagt at stillingen som gardesjef er mer enn livsstil enn en jobb? - Absolutt. Garden er en viktig kulturbærer som folk flest har et forhold til. Å være sjef er ingen ni til fire jobb. Jeg får delta i alt fra feltøvelser til slottsarrangementer,

og ikke minst møte mange interessante mennesker. De mange gardeveteraner som gjennom hele livet vier avdelingen mye oppmerksomhet viser at Garden er mer enn en vanlig militær avdeling.

Blir det vanskelig å skille jobb og familie?- Fordi gardesjefsjobben til dels er en livsstil, har jeg ikke planlagt å skille jobb fra familie. Jeg vil heller

- Garden er mer enn en vanlig avdeling

Teks

t og

foto

: Gar

dist

Gus

land

8 GARDISTEN

prøve å integrere familien i den grad det går. Jobben er tidkrevende, men jeg skal nok klare å ta vare på både Garden og familien.

Hva er de største utfordringene som gardesjef?- En av utfordringene vil være å forvalte ressursene Garden får tildelt på en best mulig måte, og samtidig sørge for at avdelingen får tilført tilstrekkelig personell og økonomiske ressurser. En annen er å hele tiden ha vakt og sikrings-oppdraget hundre prosent på stell, samtidig som vi opprettholder god kvalitet på utdanningen i garnison og felt. I tillegg til dette vil jeg jobbe for å få befal og mannskaper til å fortsette i avdelingen og Forsvaret.

Hvordan er det å komme fra tradisjonelle hæravdelinger til en mer paradefokusert avdeling som garden?- Gardens paradeoppdrag er en viktig og morsom del av tjenesten i avdelingen. Det er flott med parade, og det representerer en sentral del av norsk kulturliv. Som Forsvarets ansikt utad er det viktig at vi viser oss fra vår beste side når vi løser skarpt oppdrag i paradeuniform i Oslo sentrum eller deltar på arrangementer i inn og utland.

Hvor ser du mest forskjeller i tjenesten for gutta fra andre mer vanlige avdelinger i forhold til Garden? - Til forskjell fra de fleste andre norske avdelinger løser Garden kontinuerlig et skarpt oppdrag. Vakt tar en stor del av førstegangs- tjenesten for de fleste av gardistene, og det gir sterk fokus på operativitet. Også musikk- og paradeoppdragene krever mye trening. Gardister har gjennomgående meget gode holdninger og er svært disiplinerte.

Hvilke felles verdier du ønsker å formidle til gutta og jentene i de forskjellige kompaniene?- Jeg har en lederskapsfilosofi som baserer seg på Hærens kjerne-

verdier; respekt, mot og ansvar. Gode holdninger, faglig dyktighet, samarbeidsvilje og engasjement hos mannskaper og befal er forutsetninger for at vi skal lykkes. I tider med hard belastning er det viktig å støtte hverandre. I utdanningen legger jeg stor vekt på grunnleggende infanteri- disipliner og fysisk trening. Dette er avgjørende for de fleste oppdrag avdelingen skal løse.

Har du en ambisjon for Garden de to årene du er her? - Min ambisjon som gardesjef er å opprettholde nivået på vakt, sikring, musikk og parade, samtidig som vi styrker utdanningen som gjør Garden enda bedre i stand til å løse hele oppgavespekteret. I samarbeid med politiet skal vi gjennomføre et løft på planverksiden, slik at Garden også er kvalitativt på høyden i årene som kommer.

Hvor ser du størst rom for forbedringspotensial i Garden?Selv i en velfungerende organisasjon finnes det alltid forbedringspotensiale. I Garden har vi et veldig godt fundament, men på utdanningssiden er det en del å hente. Vi kan utnytte ressursene våre bedre. Andre ting er vedlikehold av eget materiell og tilrettlegging av grunnleggende befalsutdanning.

Økonomi/rekruttering. Hva gjøres? Vil den enkelte gardist merke forskjell?- En noe styrket økonomi vil innebære at gardistene vil tilbringe flere døgn i felt, hvor de får trene infanteridisiplinene over lengre tid. Når det gjelder rekruttering, jobber vi målrettet for at både befal og mannskaper skal oppleve tjenesten i Garden meningsfylt og samtidig trives. Videre er jeg opptatt av å spre informasjon om gardistenes hverdag og oppgavene avdelingen løser.

Garden har et stempel som en paradeavdeling og dette

stemmer til en viss grad, men vil du jobbe for å få Garden opp på et visst nivå innen felt- dyktighet? - Dette er noe jeg legger stor vekt på, men vaktoppdraget rundt de kongelige residenser er 1 prioritet. Jeg må samtidig understreke at god felttjeneste og løsing av vaktoppdrag ikke er noe motsetningsforhold, tvert imot.

Gardister som tar grenaderstillinger etter endt verneplikt har et godt rykte siden de har et jevnt over solid grunnlag fra HMKG. Du har jo vært i utlandet i flere år, og er det innenfor ditt fokusfelt å få gardister til utlandet etter førstegangs- tjenesten? - Jevnt over ligger Garden på et såpass høyt nivå at jeg er overbevist om at avdelingen ville gjort en god jobb ute. Garden rekrutterer i dag befal og mannskaper til andre avdelinger som reiser ut og får svært gode tilbakemeldinger. Vårt primæroppdrag innebærer at det ikke er aktuelt å sende ut Garden som avdeling, men jeg har signalisert at Garden til enhver tid vil være i stand til å sende ut en tropp for vakt og sikring.

Avslutningsvis, er det noe du vil si til gutta og jentene?- Jeg har et kjempegodt inntrykk av guttene og jentene i avdelingen. Jeg skal gjøre mitt for at alle får en meningsfull førstegangstjeneste, og i de tilfellene det ikke er slik ønsker jeg at de skal si ifra og gjerne komme med gode innspill til hvordan vi kan forbedre oss.

Vi i Gardisten ser positivt på tiden framover, og ønsker den nye garde-sjefen lykke til i sin periode som sjef for Norges flotteste avdeling.

GARDISTEN 9

Et utall vordende gardister møtte den 9. august på Sessvoll-moen for å bli soldater. Dette er en dag med mye venting, ettertanke og usikkerhet. Med ungdommelig iver og sommerfugler i magen gjennomgår kontingentet en serie tester og undersøkelser; det er nemlig ikke hvem som helst som får tjenestegjøre i Garden! Om fire måneder skal disse vokte kongen og hans residenser ikledd den strøkne paradeuniform som med stolthet har blitt båret av gardister opp gjennom tidene. De skal videreføre en lang tradisjon hvor lojalitet til konge og fedreland står i fokus.

Allerede på et tidlig tidspunkt må kontingenten lære seg å få øye på detaljer (les; ”line” pakninger). Dernest er det en kort samtale med de fremmøtte før man begynner med de tidkrevende og grundige

legeundersøkelsene. Dette er de forskjellige tingene man må igjennom under innrykket:

• De vernepliktige møter opp på Sessvollmoen• Personlig utstyr ”lines”• Samtaler og visitasjon med rekruttene• LegesjekkPost 1. Høyde og vektPost 2. BlodprøvePost 3. VaksinePost 4. SynPost 5. LegePost 6. Tannlege• Transport til Terningmoen

Teks

t: G

ardi

st S

neltv

edt o

g G

ardi

st G

usla

nd

Fot

o: G

ardi

st G

usla

nd

10 GARDISTEN

Fakta om innrykkGarden har fire innrykk i året.

Januar, april, august og oktober.

Rekruttene tilbringer som regel tre måneder på Terningmoen, før de overføres til Huseby og etter en måneds gardeperiode kan kalle seg gardister og begynner normal tjeneste.

Skal du inn til Garden og har spørsmål du lurer på? På www.utvalgt.no kan du stille spørsmål i forumet. Alternativt kan du sende mail til [email protected]

Spørsmål om utsettelse av verneplikten og andre admin-istrative spørsmål som ikke er direkte rettet til Gardens tjeneste rettes til Vernepliktsverket på telefon 815 55 580 eller e-post: [email protected]

•

•

•

•

Nytt blod i Garden

GARDISTEN 11

1: Er du motivert for tjenesten i HMKG?2: Hvilke forventninger til tjensten?3: Hvis du selv kunne velge kompani, hvilket ville det blitt?4: Ser du for deg at du står foran Slottet om 4 måneder?5: Hvis du bare kunne ta med deg en personlig gjenstand, hva ville det blitt?

Magnus Evensberget, Strømmen:1: Ja, jeg ser fram til et skolefritt år og det å oppleve noe nytt. Blir bra å møte nye folk.2: Regner med en del vakthold og en del trening.3: Helst SIBO.4: Egentlig nei? Ser ikke helt meg som gardist.5: iPod Video 30 GB.

Fredrik Kvinge, Bergen:1: Ja, veldig!Jeg kommer fra befalsopptak på Kjevik men røk ut på hang-ups! 2: Spennende, lærerikt og forhåpentligvis utfordrende.3: Sibokompaniet!4: Ja, må vel det!5: Snus!

Marius Robbestad, Sætre i Hurum:1: Ja, faktisk litt motivert. 2: Er vel å få trene godt i et år pluss og få nye venner og komme seg vekk fra gutterommet. 3: Sibokompaniet, det har jeg hørt er kult!4: Nei, eller kanskje. Nei, skriv ja du!5: Snus. Eventuelt mobil.

Mats Brøseth, Oslo:1: Eh, er ikke så veldig motivert men likevel blir det spennende. Selv om det er mye annet jeg heller kunne gjort. Lite motiverende å bli behandlet som dritt, også er det kjedelig å løpe.2: Det er at jeg skal bli flinkere på avtaler og bli mer ryddig. Forventer mer tid til dama siden det er i Oslo fremfor for eksempel tjeneste i Troms. 3: Eskortekompaniet som jeg har lest om på Internett.4: Regner med å komme meg dit.5: Pokerchips.

Linda Pedersen, Stavanger:1: Ja, veldig. Tar førstegangstjenesten for å få et godt utgangspunkt til opptak til politihøgskolen.2: Forventer at det skal være spennende og variert.3: Enten kp.1 eller kp.2.4: Ja, faktisk og syns det blir stilig.5: iPod mini 4 GB.

5VI SPØR

på Sessvollmoen

555555555

Teks

t og

foto

: Gar

dist

Gus

land

12 GARDISTEN

I forbindelse med dimisjon av kp.4, har vår forrige HTV, Korporal Idland tredd av. Da må stillingen fylles og 19 år gamle Trond Christian Mathiesen fra Hønefoss tar nå over vervet.

- Jeg har jobbet siden jeg var 12. Startet i skistua på et skisenter, og i 14-15 årsalderen begynte jeg å jobbe i en sportsbutikk og har jobbet der siden. Med andre ord liker jeg å jobbe og er klar for å gjøre mitt for at gutta får en god tjeneste i Hans Majestet Kongens Garde. Selv om jeg bor såpass nærme vil jeg prioritere å være i leir og synliggjøre meg selv som HTV, men helgene vil nok som regel bli tilbrakt hjemme. Som HTV er det viktig å møte de menneskene som er i leir og ikke minst å være synlig.

- Jeg har jo sittet i ungdoms- rådet i Ringerike så dette er vel den eneste erfaringsmessige delen som kvalifiserer meg til stillingen som HTV. Utover dette er jeg en engasjert type som tør å si ifra. Som HTV er det viktig å være objektiv, fordi det er alltid to sider av sak, og dette er kanskje mer tydelig i en militær avdeling hvor vi har et gradsystem. Et annet viktig kriterium er jo at jeg liker å jobbe for mennesker.

Garderekrutt Mathisen vil prøve å få gått alle vaktsteder så fort som mulig. - Det blir feil å snakke om noe jeg ikke har erfaring fra selv. Har du ikke selv stått post fem på Skaugum Hovedgård kan du heller ikke fortelle hvordan det er. Jeg har alltid vært den som liker å gå i front og ta opp ting som er nødvendig å ta tak i, og jeg mener jeg har en sterk ansvarsfølelse. Arbeidet som TMO gjør er viktig, og om tiltak vi gjennomfører i dag ikke får umiddelbare forandringer i systemet så fører det kanskje til forandringer for gardistene som kommer inn når vi dimitterer, sier en tydelig engasjert tillitsmann. Gardeskolen er et viktig fokusfelt for HTV Mathiesen. Det er ingen tvil om at det vanker mye usikkerhet og mange spørsmål i rekruttperioden. I tillegg har det ikke i de siste kontingenter vært mye

representasjon fra Huseby på gardeskolen, og dette er noe HTV vil endre på.- Jeg syns det er viktig å få med seg gutta på gardeskolen også. Det er i nettopp denne perioden gutta trenger noen å spørre om alt de lurer på. Jeg skal tilstrebe og være tilstede på Terningmoen, og også være synlig som HTV også der. For eksempel på innrykksdagen vil det være gunstig for rekruttene å ha noen de kan stille spørsmål om det neste året, der de er underlagt det militære system.

HTV har kontoret sitt på velferds-bygget, og døra er alltid åpen. – Så sant jeg er der da, legger han til før han konkluderer:- Jeg er utrolig fersk, så sånn sett har nok det sine fordeler og sine ulemper. På grunn av min korte tid så langt er det jo en viss mangel på erfaring, men jeg får jo en ganske lang periode nå framover på Huseby, så jeg vil ha mulighet til å jobbe med saker over lengre tid, avslutter HTV Mathiesen.

Hovedtillitsvalgt… Løs AV!

Stillingen som prest på Garde-skolen har vært ubesatt en tid, men blir nå overtatt av Kaptein Linn Strømme. GSK har tidligere fått god hjelp av prest Kaptein Myren som har gått videre til GP.

- Hun er flink til å bli med gutta ut og delta slik at de skjønner hva hun driver med, sier Major Steindal, sjef ved Gardeskolen, som mener at det er svært viktig med en prest

i avdelingen med tanke på å senke frafall og gi rekruttene et godt tilbud for å snakke om eventuelle problemer under rekruttperioden.

Vi tok en prat med Kaptein Strømme som tok over stillingen som prest på Gardeskolen 1. august. Hun har tidligere tjenestegjort både i inn og utland, blandt annet på Setermoen med artilleribataljonen og i Afghanistan, men mener likevel at å være prest på

Gardeskolen skal bli et spennende og bra år med praksis i en trivelig avdeling. Alle garderekrutter tas imot med åpne armer til konfidensielle samtaler med presten eller en rolig stund på kapellet. På onsdager arrangeres det en kveld med vafler, etterfulgt av guds- tjeneste. Det stilles selvfølgelig ikke krav om religiøs overbevisning for å delta på en kveld med vafler, her er det bare å stille opp for en rolig stund uten press.

GSKs nye prest: Kaptein Linn Strømme (29)

Teks

t: G

ardi

st F

inse

th

Foto

: Maj

or H

enrik

sen

Inspeksjon i solskinnAldri tidligere har H.M. Kongens inspeksjon funnet sted på Slotts- plassen. Publikum ble derfor vitne til en unik parade, da Garden i sitt 150. år marsjerte oppover Karl Johans gate anført av to jubileumskorps, som ble opprettet i forbindelse med jubileet.

Garden stilte med 870 soldater totalt fra alle sine fem kompanier. Blant disse soldatene deltok også en rekke musikkveteraner, som dannet de to

jubileumskorpsene. Disse korpsene bestod av 240 spillende gardister og veteraner(eks-gardister). De eldste var inne til førstegangstjeneste så langt tilbake som i 1963. Forrige gang noe liknende ble opprettet var i forbindelse med H.M. Kong Olavs 80 års dag (1983). HMKG marsjerte i to puljer anført av hvert sitt jubileumskorps opp Kirkegata og deretter opp Karl Johans gate.

Bilde t.h.: Korporal Henrik Wingerei (19) fra musikktroppen mottok Gardens ur for sin pliktoppfyllende tjeneste

Teks

t: M

agnu

s Wrig

ht Ja

cobs

en

Fot

o: M

agnu

s Wrig

ht Ja

cobs

en o

g G

ardi

st G

usla

nd

1� GARDISTEN

Inspeksjon i solskinn Konkurranse

GARDISTEN 15

Alle bilder må sendes elektronisk til [email protected] sammen med navn, adresse og telefonnummer.

Send inn ditt feteste bilde fra førstegangstjenesten

Vinn DVD

...og få det på trykk i neste nummer av Gardisten

Foto

: Gar

dist

Gus

land

Teks

t: G

ardi

st M

obæ

k

16 GARDISTEN

I Forsvaret finnes det seks militære ferdighetsmerker, som alle har til hensikt å stimulere til økt aktivitet og vedlikehold av grunn-leggende militære ferdigheter. Men hva er egentlig kravene for å få tak på disse? Ikke alle merkene har like enkle regler, og ofte er det flere faktorer som spiller inn. Gardisten gir deg den komplette guiden slik at du kan møte godt forberedt til mer stas på perm-uniformen og tjeneste- uttalsen! KlasseinndelingMerkene kan tas av både verne-pliktige så vel som befal. Klasse-inndelingen går fra K1 / M1, som er klassen for kvinner/menn inne til førstegangstjeneste, og opp til K VII/M VII som er menn/kvinner over 60 år. Av plasshensyn tar vi bare med kravene til K1/M1 i denne guiden.

Gull, sølv, bronsjeFor alle ferdighetsmerker, unntatt skarpskyttermerket utdeles:

Bronse m/diplom, ved første gangs godkjent prøve

Sølv, etter 4. gangs godkjent prøve, eller 2. gang etter fylte 42. år

Gull (medalje m/båndstripe) m/diplom, etter 8. gangs godkjent prøve, eller 3. gang etter fylte 42 år

1. stjerne, etter 3. gangs godkjent prøve etter gullmerket



Statuett (ferdighet) m/diplom, etter 12. gangs godkjent prøve etter gullmerket. Ved oppnådd statuett tildeles sølv laurbærkrans for plassering på båndstripe og medaljebånd.

For det militære skarpskyttermerke gjelder:

Bronse m/diplom, ved første gangs god skyting

Sølv, ved første gangs utmerket

•

•

•

•

•

•

•

•

•

skyting etter bronseGull (medalje m/båndstripe)

m/diplom, etter 6. gangs utmerket skyting




Statuett (skytter) m/diplom, etter 12. gangs godkjent prøve etter gullmerket. Ved oppnådd statuett tildeles sølv laurbærkrans for plassering på båndstripe og medalje-bånd

OBS! Man kan kun få registrert en bestått prøve for hvert av de militære ferdighetsmerkene pr. kalenderår, med følgende unntak:

for skarpskyttermerket kan bronse og 1. gangs sølv oppnås samme kalenderår

for de øvrige merker kan de to første godkjente prøvene registreres i samme kalenderår

•

•

•

•

•

•

•

FERDIGHETSMERKER

D E N K O M P L E T T E G U I D E N T I L

MILITÆRE

D E T M I L I T Æ R E I N F A N T E R I M E R K E TD E T M I L I T Æ R E S K A R P S K Y T T E R M E R K E TD E T M I L I T Æ R E M A R S J M E R K E TD E T M I L I T Æ R E S K I M E R K E TD E T M I L I T Æ R E F E L T I D R E T T S M E R K E TD E T M I L I T Æ R E F E M K A M P M E R K E T

GARDISTEN 1�

InfanterimerketDet militære

innstiftet 1928

PrøvenOmfatter en 12-15km løype i vekslende terreng, dels merket løype, dels som fri orientering. I den merkede delen av løypa skal man igjennom fire infanteriprøver:a) En melding – skrevet på et oppslag – skal være innlagt i begynnelsen av løpet, som senere i løpet skal avgis skriftlig. Det er ikke tillatt å skrive ned meldingen eller deler av den. For hvert punkt som mangler eller som er gjengitt feil får man to minutter tillegg. Maksimum tillegg er 16 min. Rekkefølgen og skrive-feil skal ikke ha noen betydning. b) Orientering, 3-5kmc) Måloppdagelse – fra en standplass i løypa skal deltakerne oppdage og merke av 5-8 figurer (skyteskiver). Målene skal merkes i ett rutesystem på 16 ruter. For hver ikke avmerket figur og for mange avmerkinger utover riktig antall gis et tillegg på 2min. Maksimum tillegg 10-16min,

avhengig av antall figurer. d) Avstandsbedømmelse – på en standplass i løypa får man oppgitt fem forskjellige mål som man skal bedømme avstanden til. Målene skal være helfigurer, og være plassert mellom 50 og 450m unna. Det er ikke tillatt å bruke andre hjelpemidler for måling av avstandene enn det utstyr som bringes med; våpen, kompass og blyant. Avstanden blir bedømt riktig dersom avviket ikke er større enn (+/-) 1/7 av korrekt avstand. Hver feilbedømt avstand gir 3min tillegg. Maksimum tillegg er 15min.e) Skyting – foregår som regel i siste halvdel av løpet. Det skytes fem skudd. Magasinet m/skudd settes ikke i før man er på

standplass og i skytestilling. Skytestillingen er liggende uten støtte, bruk av rem er tillatt. Avstanden til skivene kan variere fra 200-30m. På 30m eller baner man bruker tidelt skive, må man skyte verdi seks eller bedre, på de andre avstandene hvor man skyter på 1/3 figur eller sirkelskive med sort blink holder det å treffe skiva. For hver bom gis et tillegg på 3min. e2) Håndgranatkasting – dersom forholdene umuliggjør skyting, avvikles det håndgranatkasting i stedet. Fem granater, med vekt på 550g, kastes mot en sirkel med diameter på 3m. Avstanden er 20m for menn, og 15m for kvinner. Hver bom gir et tillegg på 3min.

Merk- Løpet gjennomføres vanligvis som et stridsoppdrag ved at man får et ”oppdrag” (melding), orienterer seg fram (o-løp), finner målet (mål-oppdagelse), bedømmer avstand (avstandsbedømmelse), bekjemper målet med ild (skyting), og melder tilbake.

- Dersom noen, eller alle av figurene i avstandsbedømmelsen, ikke skulle bli synlig pga. dårlig sikt, annulleres de berørte avstandene. - Sluttiden er løpstid pluss eventuelle tilleggsminutter for feil i innlagte disipliner.

Krav til bestått prøveFor å få bestått må man ha fullført o-løp, minst fire av meldingens åtte punkter riktig besvart, truffet med minst ett skudd, bedømt en avstand riktig, plassert minst ett mål riktig, og ikke maksimum tillegg. I tillegg må man være inne for maksimal- tiden, som beregnes ut fra de som har godkjente enkeltdisipliner. Se faktaboks om maksimaltid sist i guiden.

18 GARDISTEN

SkarpskyttermerketDet militære

Prøven kan avlegges på flere måter avhengig av skytevåpen. I denne omgang tar vi kun for oss prøven for AG3.

Øvelse 1Seks skudd prøveskyting. Tre skudd liggende lav dekning, tre skudd kan skytes fra valgfri stilling (liggende lav dekning eller knestående høy dekning). Ubegrenset tid.

Øvelse 2Fire skudd i ett magasin. Skytestilling er knestående høy dekning, med anleggsstilling. Utgangsstilling er dekkstilling. Drillen er som følger: ”Klar” fem sekunder før ”ild”. ti sekunder mellom ”ild” og ”stans”, avfyr ett skudd.15 sekunder går mellom ”stans” og ny klar. Sikre, innta korrekt dekkstilling med kolben i bakken og ansiktet vendt ned mellom hvert skudd for at prøven skal godkjennes. Skudd som ikke er avgitt, regnes som bom. Skudd som avgis etter at ”stans” er slutt, regnes som bom og trekkes med beste verdi.

Øvelse 3Seks skudd. To patroner i magasinet i våpnet og to patroner i hvert av de to magasinene i magasintasken (valgfri plassering). Skytestillingen er liggende lav dekning.

Utgangsstilling er stående ferdigstilling i bakkant av standplassen (der føttene vil være i liggende anleggsstilling), våpenet ladet (to patroner) og sikret. På ”ild” gjør skytteren nedsprang, opphever sikring, inntar liggende lav dekning, og skyter de to patronene som er i våpenet. Deretter skiftes magasin, ladegrep tas og to nye skudd skytes. Det samme

med det siste magasinet. Tids- begrensning er 50 sek for hele serien. De tomme magasinene skal ligge samlet bak dekningen.

Krav til bestått prøveGod skyting: ni treff og 52 poengUtmerket skyting: ti treff og 72 poeng.

innstiftet 1861Skarpskyttermerket

Det militære

innstiftet 1861Skarpskyttermerket

Det militære

innstiftet 1861

GARDISTEN 19

MarsjmerketDet militære

innstiftet 1915

Prøven30km forflytning (marsj/løp) med pakning og våpen, uten skyting. Pakning og våpen skal veie 11kg.

MerkLøypen skal legges på gode stier, evt. grusvei. Prøven arrangeres ikke hvis det er over 25°C i skyggen eller under -15°C, eller under andre ekstreme værforhold.

Krav til bestått prøveK1/M1: 5t / 4t 35min

20 GARDISTEN

Prøven30km langrenn med pakning og våpen. Det skal være innlagt skyting. Pakning og våpen skal veie minst 11kg. Skyting foregår vanligvis i siste halvdel av løpet. Det skytes ti skudd. Skytestillingen er liggende uten støtte. Rem er tillatt. Avstand kan være alt fra 200-30m. Treff utenfor skiven gir to min tillegg. På 30m må man skyte verdi seks eller bedre for å unngå tillegg.

MerkVåpenet skal ikke være polstret på noen måte. Det er ikke tillatt å adskille våpenet. Gevær som spennes på ryggsekk skal IKKE

ligge på tvers. Ski av godkjent militære modell skal nyttes. Sivile staver og skihansker er tillatt. Ammunisjon kan enten medbringes fra start, hvor bæremåten er valgfri, eller den kan utdeles på standplass. Det er IKKE tillatt å ha skudd i våpenet under marsjen. Høyde-forskjellen mellom høyeste og laveste punkt skal ikke overstige 200m. Minimum tre væske- stasjoner skal være etableret. Prøven arrangeres ikke hvis det er under -15°C eller under andre ekstreme værforhold. Dersom skivene ved dårlig sikt ikke blir sylige for enkelte av deltakerne, stanses

skytingen og resultatet av skyting annulleres for alle. Krav til bestått prøveTiden i sporet pluss eventuelle tilleggsminutter for skyting må være innenfor maksimaltid. Se faktaboks om maksimaltid sist i guiden.

SkimerketDet militære

innstiftet 1915

GARDISTEN 21

PrøvenBestår av tre øvelser, som normalt gjennomføres over en dag. Rekke-følgen av øvelsene bestemmes av arrangøren.

1) Skyting – gjennomføres med to skytinger på faste avvstander og med løping før og etter seriene. Skyteavstanden er 50 til 150 meter med liggende stilling. Hver serie består av ti skudd, og man kan bruke ubegrenset med tid. Deltakerne løper minst 300m før første skyting og mellom skytingene. Geværet og ammunisjon kan medringes fra start til mål, eller ligge på standplass. Dette avgjøres av arrangør. Tillegg for hver bom er to minutter. 2) Kartlesing – foregår i en mer-ket løype på 2-3km, hvor deltak-erne maks får avvike 5m fra løypa. Løypa inneholder ti poster. Man starter med et intervall på minst ett

minutt og følger den merkede løypa og stikker hull i kartet med nål ettersom man treffer på hver post. Hver hele mm feil gir ett minutt i tillegg, dog maks ti mm. per punkt. Færre nålestikk på kartet enn antall punkter medfører ti min tillegg pr. savnet punkt. Flere nålestikk på et punkt gir maks belastning (10min).

3) Orienteringsløp – lengden avpasses slik at vinnertiden blir på 30-40 minutter. Startintervallet skal være minst ett minutt.

Merk- Utrustning er våpen med to magasiner, kompass, blyant og nål. Det er ikke tillatt å bruke kikkert eller annet observasjon/måleutstyr.- Kartlesingsløypa skal være lagt opp slik at du har gode muligheter til å ta deg inn igjen minst to steder.

Krav til bestått prøveTotal løpstid og tillegg for skyting og kartlesing må være innenfor maksimaltid. Se faktaboks om maksimaltid sist i guiden.

FeltidrettsmerketDet militære

innstiftet 1936

22 GARDISTEN

FemkampmerketDet militære

innstiftet 1962

PrøvenBestår av fem prøver som kan avlegges hver for seg, og gjentatte ganger i kalenderåret.

1) Geværskyting på bane, presisjon- og hurtigserie. Skyte-stillingen er liggende uten støtte. Bruk av rem er tillatt. Skytingen kan foregå på 30 – 300m bane. Skyte-programmet består av:- Prøveskyting: fem skudd- Presisjonsskyting: ti skudd på 12min

- Hurtigskyting: ti skudd på ett minutt

Hurtigserien skytes og anvises samlet. På presisjonsskyting får man anvisning etter hvert skudd, alternativt hvert 5. Ildordre og stans gis med forutgående varsel om at det er 15 sek igjen til henholdsvis signal for ”ild” og ”stans” kommer.

2) Hinderløp på bane – 500m m/20 hindere. For kvinner 500m m/16 hindere. Dette er hindere som

f.eks. taustige, kryphinder, balanse- hinder, voll med dike, høy mur m.m. Alle hindre skal passeres korrekt. Passeres et hinder på feil måte, skal man umiddelbart ta hinderet om igjen.

3) Hindersvømming 50m m/fire hindere, frisvømming. Hinder må tas om igjen dersom det ikke passeres riktig.1. hinder: To trestokker. Man skal over den første og under den andre.2. hinder: En 3m flåte som skal være

GARDISTEN 23

Femkampmerket

festet i flytestilling. Passering skjer under flåten. 3. hinder: En brygge som er 1,2m bred, og 0,5m over vannflaten. Passering skjer over bryggen. 4. En stokk med 15-20cm i diameter. Passering skjer under stokken.

4) Håndgranatkasting, presisjon og lengde. Granatene skal veie 600g og være med en omkrets

på minimum 15cm. For kvinner skal granatene veie minst 350g, omkrets minimum 12cm. Øvelsen foregår i to deler:a) Presisjonskast, fire granater mot hvert mål, til sammen 16 granater(se figur 1)b) Lengdekast, tre granater, hvorav det lengste teller. Hver meter gir ett kastpoeng.

5) Terrengløp, 8km for menn/4km for kvinner. Løpet kan startes individuelt eller med fellesstart.

Merk- Antrekk for geværskyting er reglementert militært antrekk. For hinderløp og granatkasting er antrekket fritt, så lenge det dekker hele kroppen unntatt hode, hals og hender. Piggsko er ikke tillatt. På hindersvømming bruker man badebukse/badedrakt. Fritt antrekk kan benyttes til terrentløpet, dog minimum singlet og kort bukse.

Krav til bestått prøveMinstekrav i hver enkelt øvelse må oppfylles. Se figur 2.

Indre ring ø = 2m

Ytre ring ø = �m

Mål 1 - 20m (K = 15m) � 3

Mål 2 - 25m (K = 20m) 8 �

Mål 3 - 30m (K = 25m) 9 5

Mål � - 35m (K= 30m) 10 6

Figur 1

Skytepoeng Hinderløp (min) Håndgrpoeng Hindersvømming Terrengløp (min)

M/K M/K M/K M K M K

I 105 �,50 95 �0 �� 3� 23

Figur 2

Utregning av maskimaltid

Består av BASISTID + en fast prosentsats. For M1/K1 er denne prosentsatsen �5%.

BASISTID = gjennomsnittstid uansett klasse, men innenfor samme kjønn, for de 10% beste. Basistiden beregnes for det kjønn som har flest deltakere.

Ved flest kvinner:BASISTID = (gjennomsnittstid for de 10% beste tidene hos menn) + 20%

Ved flest menn:BASISTID = (gjennomsnittstid for de 10% beste tidene hos kvinner) - 20%

Maksimaltid blir da: BASISTID + 45% Terminliste idrettsarrangement20.okt - Gardemesterskap feltidrett09.nov - Fotballturnering16.nov - Gardens sterkeste mann14.des - Innebandyturnering

Sivile ferdighetsmerker

Dette var den komplette guiden til militære ferdighetsmerker, men det finnes også sivile man kan bære på uniformen:

- Dugleiksmerket- NAIS merket- Skiskyttermerket- Idrettsmerket- Store havhesten- Nijmegenmedaljen

Mer informasjon om disse og alt annet du måtte lure på vedrørende fysisk fostring i Forsvaret finner du på Intranett under Forsvarets skole-senter -> Norges Idrettshøyskole

Det er sikkert flere som kunne tenke seg å jobbe i forsvaret etter førstegangstjenesten. De fleste som vurderer denne muligheten vet antageligvis litt om dette fra før, eller har hørt litt om internasjonale operasjoner i for eksempel Afghanistan. Kanskje Telemark bataljon er noe for deg? TMBN har inntak i januar og august hvert år, og tar da inn melom 50 og 100 søkere med forskjellig bakgrunn fra Forsvarets avdelinger. Etterretningsbata ljonen(Ebn) ønsker å øke befal og grenaderstillinger de neste årene med omtrent 100 mann. Ebn ønsker i likhet med TMBN søkere med forskjellig bakgrunn og interesser. Ryktene sier at TMBN liker søkere med bakgrunn fra HMKG og vi kan vel regne med at disiplin og gode holdninger kan

være blandt grunnene til dette. GBU kurs er en av veiene du kan gå for å jobbe i forsvaret. Du vil kunne ta denne utdanningen under førstegangstjenesten innenfor din avdeling, og vil tjenestegjøre som sersjant det andre året. Du vil få full lønn dette året som sersjant og vil tjene opp mot 300 000 og ofte mer.

Ønsker du jobb i Forsvaret etter førstegangstjenesten?

Teks

t: G

ardi

st F

inse

th

Foto

: Kap

tein

Gei

r Løv

haug

2� GARDISTEN

Kontaktperson for grenaderer (TMBN):Major Odd Inge Erlandsen: 62 �0 28 01 www.tmbn.no

Spørsmål om utdanning iForsvaret?Send e-post til:[email protected]

Få utdanningstips omForsvaret på SMS,send TIPS til 1980

Spørsmål om utdanning iForsvaret via SMS,send SPM + spørsmål til1980

Bli oppringtsend SAMTALE til 1980

Rojalisten Einar Holst Clausen er redaktør for Offisersbladet og har en fortid som kaptein i Garden. I år har han vært gjesteredaktør i Gardisten. Selv ser han tilbake på tiden i Garden som den beste, og stiller mer enn gjerne opp for avdelingen som ligger hans hjerte nærmest.

Clausen kom til Garden fra Hærstaben i 1993 og dro igjen i 1997. – Dette er nok de fire beste årene for meg. Jeg startet som administrerende offiser i 2. Gardekompani, og deretter i forvaltningen som kvartermester kvarter, forklarer Clausen. Han hadde ansvaret for alt av materiell og innkjøp.

Steinsetting på Slottsplassen Clausen hadde mange kjepphester og var en mann med mange ideer og initiativ. Han forteller ivrig om prosjektet med å steinlegge Slottsplassen. – Det skulle være en folkegave til kongeparet i 60 års gave. Alt var klappet og klart, men ble stoppet av Oslo Bys Vel. Jeg fikk gjennomgå i media og fikk pepper i Dagbladet, men synes fortsatt i dag at det er tull at selveste Slottsplassen skal være gruslagt, mimrer Clausen.

Rojalisten ClausenEinar Holst Clausen er rojalist på sin hals og stortrivdes i Garden. Han forteller om en svært god avdelingsfølelse, som motiverte til å være kreativ på vegne av avdelingen. – Jeg hadde det svært bra på arbeids- plassen og god variasjon gjorde sitt til et godt arbeidsmiljø, anmoder den tidligere redaktøren.

Garden leide tidligere busser til løsing av oppdrag, mens Clausen mente Garden burde ha sine egne busser. - Scania sponset faktisk brorparten av bussene, og vi la ”gardefolie” på bussene. Jeg tok et initiativ til å spare penger, og fikk gjort ting, forklarer den tidligere gardekapteinen.

Gjesteredaktør i GardistenEinar Holst Clausen har fungert som gjesteredaktør det siste året i fraværet av en presse- og informasjonsoffiser. Nå overlater han staffettpinnen til redaksjonen på Gardens mediesenter og takker

for seg.- Det har gått smertefritt, rett og slett en ren glede, sier Clausen. Han skryter videre av arbeidet til redaksjonen og mener de arbeidet svært selvstendig.

Ny presse- og informasjonsoffiser I august tredde Geir Løvhaug inn i stillingen, og Clausen gleder seg til å følge utviklingen. – Han var tidligere presse- og informasjonsoffiser i Telemark bataljon og er midt i blinken for Garden. Jeg er svært glad for at han nå er på plass, avslutter Clausen.

Garden vil alltid ligge mitt hjerte nær

GARDISTEN 25

Teks

t og

foto

: Mat

s Sa

mda

hl W

eltz

Teks

t: M

ats

Sam

dahl

Wel

tz

Foto

: Ole

Mar

tin B

runb

org

26 GARDISTEN

Tidligere nestkommanderende i Garden, Ole Martin Brunborg, er ikke som alle andre. Han så på jobben i Garden som en 11 måneder lang ferie, og da han først hadde fri, la han ut på lange fjellturer til Afrikas mange ukjente fjellområder. I år var det 11. gangen den modige majoren tok turen alene til kontinentet.

- Målet var to fjelltopper, Point Lenana på Mount Kenya og Mount Speke i Ruwenzori-fjellene på grensen mellom Uganda og Kongo. Toppene ligger nesten 5000 m.o.h. og området er svært utilgjengelig, med mye nedbør og bunnløse myrer, forsikrer Brunborg.

Hver dag er en festMajoren forteller at han ble ”småslapp” av kontorjobben i Garden og avviste at han trengte avslapping i feriene. –Jeg ser frem til det daglige arbeidet, derfor er det en 11 måneder lang

ferie. Det handler om å komme seg ut i skogen for å gjøre det man egentlig startet i Forsvaret for. Gå langt, bære tungt, en årlig mestrings- øvelse med andre ord, sier major Brunborg.

Bevandret vandrerDette var 11. gangen den reiseglade og bevandrede majoren tok turen til Afrika. Årets tur ble lagt til Kenya, Uganda og Kongo øst i A f r i k a . – Jeg har vært overalt u t e n o m Amerika, men har blitt h e n g e n d e igjen i Afrika. Alt er så annerledes der. Dette er faktisk det nærmeste man kommer guttbøkene om Livingstone og Stanley, og man kan gjenoppleve dette den dag i dag, forklarer Brunborg. Han forteller at det byr på utfordringer å ferdes på et så

annerledes kontinent. – Det handler om å bryte noen barrierer. I Afrika lever de etter prinsippet ”tiden kommer”, så planlegging uteblir, sier majoren.

Militær operasjonTurene til den aktive 42- åringen varer i èn måned om gangen og blir planlagt som militære operasjoner.- Årets tur ble endret etter hvert på grunn av ting som skjedde. Jeg

må lese aviser for å unngå utsatte områder, jeg har altså en plan ABCD med b e s l u t n i n g s - punkter og alternativer, sier

Brunborg. Men det er ikke bare under selve turen at de militære prinsipper følges, pakningsplan og behandling av utstyr når reisen er ferdig er også viktig.- Jeg gikk med sekk på 25-30 kg. Den må være så tung fordi jeg alltid

Mot nye høyder

- Jeg gikk med sekk på 25-30 kg. Den må være så tung fordi jeg alltid skal være klar for det verste

GARDISTEN 2�

skal være klar for det verste, forteller Brunborg.

Tre poser sukkerBrunborg forklarer at disse turene lærer ham å gledes over små ting. – I Ruwensori fant jeg tre poser sukker i sekken som jeg ikke visste jeg hadde. Den gleden av å finne disse var faktisk utenkelig stor etter lang tid uten sukker. Da fikk jeg drikke te med sukker, det var en ubeskrivelig følelse, forklarer majoren.

- Tenker du aldri at nok er nok?- Når jeg kommer hjem så tenker jeg at det holder. Nå er det nok Afrika. Første gang jeg dro var tross alt i 1990, og etter 1996 har jeg dratt hvert år, sier major Ole Martin Brunborg. Han overbeviser Gardisten at det nå får holde, men vet at når julen er over, så kommer abstinensene.

Nær døden opplevelse- Rwanda er et lite land og jeg har gått fra hovedstaden Kigali til Cyangugn. Jeg ble arrestert da jeg kom til Kongo under opptrappingen mot krigen i 1998, forklarer den modige majoren. Han ble stilt opp og gjort klar til å bli skutt av en gruppe barnesoldater, men ble reddet i siste liten. Deretter ble han satt i et nytt fengsel og så i husarrest. – Jeg ventet til natten og snek meg ut for å filtrere vann, et vann- rensesett var det eneste jeg hadde igjen, forteller han.

Styrket selvtillit- Jeg lærer å kjenne min egen begrensing. Det gir et stort utbytte å gjennomføre disse turene, og svært styrket selvtillit, forklarer Brunborg. Han løser situasjoner og må organisere turene. – Dette krever innsats, man kan ikke slutte å tenke, det er ikke akkurat bare å stikke vekk. Jeg har lært meg å sette pris på de små tingene, det

er viktig. Og jeg er glad for at jeg kan avslutte turene når jeg vil, avslutter major Ole Martin Brunborg.

Teks

t og

foto

: Gar

dist

Gus

land

28 GARDISTEN

Det er ikke alltid en øvelse blir som soldatene forventer. Da vi besøkte 2. Gardekompani på deres skyteøvelse på Terning- moen var det alt annet en knappetelt og feltrasjoner vi fikk se, og vi oppdaget at det ikke alltid må være beinhardt å være soldat i HMKG.

Alle middager servert i messa når du er på øvelse er ikke helt det du forventer, i hvertfall ikke før du går inn i militæret, men det skal nevnes at dette kun var en skyte- øvelse. Skyting fra åtte til åtte er det som skal til for å krøke en skytter på Gardistnivå, og det er nettopp dette gutta opplevde i løpet av ei uke på Terningmoen. Med lagstelt, mat i messa, toalett og til og med dusj er det ikke mye som minner om det tradisjonelle når vi tenker på ordet “øvelse”. Da vi selv deltok i et måltid med soldatene i støtte-2.

Gar

deko

mpa

ni PÅ Ø

VELSETrente

GARDISTEN 29

tropp og tilbragte halvtimen etter mat med dem, lettere henslengt på plenen utenfor messa, var det ikke en stresset stemning vi opplevde. Men som sagt så mang en gang før meg; en god soldat hviler når han kan.

Utdanning på enkeltmannsnivå var det som stod i fokus, og til sammen fra alle de fire troppene ble det skudd 35 000 skudd. I tillegg til kommer 11000 blåplast og 9000 rødplast. Så skyting ble det. For å effektivisere øvingsprossessen ble øvelsen delt opp i stasjoner hvor forskjellige øvelser og stridsteknikker ble vektlagt på hver stasjon. Da var hver stasjon til en hver tid fylt med avtrekkerglade gardister, og ventetiden var minimal. Dette var også mye på grunn av det enorme skytefeltet tilhørende Terningmoen leir. De forskjellige stasjonene

bestod av baneskyting, nærstrid-skyting, sibo-trening med rødplast og SAB-instrumentert trening i stridsteknikk og fremrykning. Da undertegnede tok en runde for å se hva gutta drev med så det ut som sibotreningen stod høyt på lista bare på engasjementet å dømme.

Utviklingen var det kompanisjef Molde trakk frem da vi fikk et par ord med han. Da han for kun kort tid siden overtok som kompani-sjef i 2. Gardekompani fikk han en god start i kompaniet på skyte- øvelsen. Her opplevde han at gutta ble bedre og bedre for hvert skudd, eller i hvertfall for hver dag som gikk. I tillegg forteller han at dette er en del av utdanningen av feltdyktige soldater opp mot øvelse Høstmink i uke 37, der kp.2 skal delta mot Panserbataljonen.

Trente skyteferdigheter

Teks

t: G

ardi

st M

obæ

k F

oto:

Gar

dist

Gus

land

og

Gar

dist

Mob

æk

30 GARDISTEN

Tradisjonsrikt lueløpTirsdag 15. august var det nok en gang tid for det beryktede lueløpet, som har til hensikt å styrke avdelings-følelsen og markere slutten på gardeperioden. Denne gang var det hele kp.1 og 14 mann fra kp.5 som sto for tur. Rekruttene måtte gjennom hinderløypa, tømmerstokkbæring (les: tann-pirkerbæring), gjørmeløypa, og til slutt militære enkelt-mannsferdigheter som ADSAM i blinde.

Rekruttene fikk en brå og uventet tidlig start på dagen ved 0400-tiden, og hadde ingen anelse om hva som ventet dem. Klatring og kryping både høyt og lavt i hinderløypa, åling i gjørmeløypa, bæring av gjennomvåte telefonstolper, og

drilling på adskillelse/sammen- setning av AG3, for å nevne noe. Her måtte man jobbe som ett lag for å lykkes. Fra 0430 til 0830 gikk det i ett gjennom de fire postene. AG-gym og ferdigstilling med påfølgende push-ups hørte selvfølgelig med. Dernest var det på med balaklava for å sette synet ut av spill, før de gjørmete soldatene ble spylt med brann-slanger og sakte, men sikkert, geleidet til siste stoppested, nemlig kp.3s plasthall. Her var stemningen til å ta og føle på med fakkellys og kampklare toner fra ”The Rock”. Slitne og gjennomvåte ble soldatene oppstilt en etter en, før sermonien kunne starte: - ”Kompanisjef, tropp 1 anmoder om å få ta på seg sin gardelue og bære den fra denne dag”

- ”Tropp 1, iverksett”- ”Tropp 1, fatt lue”- ”Tropp 1, lue på!”

Opphavet til gardeluen Og slik fortsatte det gjennom alle troppene, før kompanisjef Hagen ledet an sermonien med litt historie og betydningen av gardeluen. Opprinnelig stammer nemlig gardeluen fra ”nisselua”. I riktig gamle dager hadde man ikke råd til uniformer, og da kjempet soldatene i sine private klær. På hodet hadde de ”nisseluen”, som på den tiden var strikkeluer i alle regnbuens farger. Senere fikk man råd til å lage ei felles lue, som var grå med blå kant nederst, før man igjen fant ut at man skulle kutte av toppen på ”nisselua” for å spare stoff og penger. De hvite stripene som

GARDISTEN 31

går ned i bretten på dagens gardelue skal symbolisere en nedbrettet topp fra ”nisselua”. Den grønne dusken, eller sølvfargede for befal, er kanskje det tydeligste tegnet på at garde-luen stammer fra ”nisselua”. Siden dagens gardelue ble tatt i bruk i 1862 har den rukket å få en lang historie av tidligere gardister som har bært den, deriblandt de falne gardister på Lundehøgda i 1940. Gardeluen er derfor ingen hvilken som helst lue. Det er en lue som skal bæres med respekt og stolthet under det ansvaret den gir.

Innøvd kompanisang Etter veltalte ord fra en fornøyd kompanisjef, kunne 1. gardekompani stolt fremføre kompani-sangen med en kraft som ville sendt de fleste fiender skjelvende i retrett.

Fornøyd kompanisjef Kaptein Hagen forteller Gardistens utsendte om kjempegod innsats i lueløpet, og nevner hinderløypa

som et eksempel: ”Her jobbet gutta virkelig som ett lag, og det var tilfeller hvor alle brøt ut i jubel etter å ha passert et hinder. Slikt varmer en kompanisjefs hjerte”, sier han.

Ikke alt for hardt Gardererekrutt Kristiseter fra tropp 2 syntes ikke lueløpet var alt for hardt, men kunne likevel tenkt seg mindre gjørme og mindre blindebukk. Garderekrutt Holsen fra samme tropp sier seg enig, og legger til at hinderløypa var morgenkvistens høydepunkt.

Klare for vakt Etter endt sermoni ventet saft og kjeks til frokost, før de kommende gardistene fikk seg en velfortjent dusj. Gardeperioden, som er unik i sitt slag, nærmer seg slutten for den nye kontingenten, og allerede samme uke skal de nye gardistene ut på det skarpe honnør- og sikrings- oppdraget HMKG til enhver tid løser.

NGF`s reise til SMT i Stockholm gikk i tiden 1 - 3. september med Liens dobbelt-dekker og Lauritz som sjåfør. Nesten 70 av gardistenes foresatte og noen veteraner utgjorde “150 års jubileums reisen”. Takket være meget gode medhjelpere i Sverige og Norge ble turen en fin opplevelse for alle - gaver og tilbakemeldinger ved tilbake- reisen fortalte det.

Fire arrangementer stod på lørdagens program: Styrvolds grav ved Den Engelske Kirken, markering ved Norra Kasern hvor

SwedishMilitaryTattoo

Teks

t: N

ils S

. Ege

lien,

Nor

ges

gard

istf

orbu

nd

Fot

o: M

ajor

Ola

v A

ndré

Mel

an

32 GARDISTEN

gardistene lå forlagt i Stockholm-tiden, Slottet og Tattooen i Globen om kvelden.

Klokken ni om morgenen tok vi plass i kirken hvor den engelske presten Nic. Howe hilste oss varmt velkommen. Hans von Heijne fortalte om kirken og den spesielle soldatkirkegården hvor gardist og furer Styrvold fra Oppdal ligger begravet - den eneste kjente norske gardist fra Stockholmtiden ligger begravet her. Selv avsluttet jeg oppholdet i kirken med en kort orientering om furer Styrvold. Mange mennesker samt representanter fra den norske Ambassaden, Svea Livgarde, Svea Gardesforeningen, HMKG og NGF samlet seg ved graven hvor det svenske og norske flagget flankerte gravstøtten, ført av veteraner fra våre to land. Et stemningssignal fra de to norske hornblåsere innledet den enkle, men meget stemningsfulle seremonien. Gardesjef Ingrid Gjerde la ned en krans fra Garden og Gardistforbundet. Det norske bønnsignalet stemte sinnene til andakt på en fin måte før Nic. Howe avsluttet med noen gudsord. På vegne av Oslo Gardistforening kunne jeg overlevere et andelsbrev hvor Osloforeningen påtar seg utgiftene til årlig stell og ivaretagelse av gardistgraven med 750 norske kroner pr år.

En seremoni ved Norra Kasern fulgte etter at 3. Gardekompani hadde marsjert opp med flagg og fane. De fleste fikk med seg den fargerike hovedavløsningen på Slottet før alle Tattoodeltagerne marsjerte inn i Borggården. Avspilling av fellesnummer avsluttet denne høytideligheten. Vår gardesjef sa noen hyggelige ord ved Obelisken til gardistene og vårt reisefølge før vi spredte oss med formaning om å få med seg mest mulig av alt det severdige; Slottet innvendig, Kronjuvelene, Stor- kyrkan, Gamle Staden og mer. Selv

spiste vi lunch med de koreanske militærattasjeen og hans kone - tro det eller ei; det hadde noe med 3. Gardekompani å gjøre!

Tattooforstillingen i Globen om kvelden ble en meget fin avslutning på en innholdsrik dag. Uttalelsene fra en rekke nasjoner om de norske gardisters deltagelse i Tattooen var meget gode! Norges Gardistforbund takker gardistenes foresatte som har gjort turen mulig!

GARDISTEN 33

3� GARDISTEN

Foto

: Gar

dist

Gus

land

G A R D E N M Ø T T E P A N S E R B A T A L J O N E N

HØSTMINKPÅ Ø

VELSE

GARDISTEN 35

Teks

t og

foto

: Gar

dist

Gus

land

MAUKEN SKYTEFELT, INDRE TROMS: I egen fremste linje ligger rekogniseringstroppen fra kp.2 og lytter. Observante øyne har sett tre CV90 storm-panservogner på andre siden av vannet. Bakken rister og kommandoen lyder: GJØR KLAR!

Syv timer tidligere gikk laget fra rek tropp i stilling og har observert fram til fienden var nøytralisert. I hvert fall inntil videre. Taktikken var enkel, og gjennomføringen var godt utført. I en skråning ovenfor en lang sving lå et geværlag på åtte mann og to med M72 plassert på rekke godt skjult bak en jordvoll. Nede ved veien var en sprengladning på 70 kg eksplosiver plassert med detonator hos geværlaget. Da det første fiendtlige kjøretøy var nært nok ble ladningen utløst, deretter ble de to neste vognene forsøkt tatt ut med fire M72 raketter. Så ga gevær-laget maks ild før geværlaget trakk seg ut og forsvant til neste akse for å skape ny hindring. Dette er en effektiv måte å hindre fienden

i å rykke framover. Gi maks ild for så å trekke seg tilbake og etablere ny hindring med nye eksplosiver og ildstillinger. Det er på denne måten lett å kjøpe seg tid for resten av kompaniet så man kan reetablere i tilfelle eventuelle skader på personell eller matriell.

Resultatmessig var kapteinen meget fornøyd med gutta i rek troppen. - Operasjonen var vellykket og gutta jobba bra. Alt fungerte som det skulle, fortalte en tilfreds kompanisjef som selv ble skutt opp av kavalerieskadronen, som uventet angrep gardistene i flanken. Hos Panserbataljonen ble et par soldater skadd og to vogner ble satt ut av spill. Panserbataljonen måtte bytte eskadron i front og ble hindret framrykning i to timer. Tropp 3 fikk mulighet til å gjøre klar neste hinder for å gjenta samme prosedyre enda en gang. Gi juling og trekk tilbake.

Rek i front

G A R D E N M Ø T T E P A N S E R B A T A L J O N E N

HØSTMINKPÅ Ø

VELSE

36 GARDISTEN

Foto

: Gar

dist

Gus

land

GARDISTEN 3�

38 GARDISTEN

Foto

: Gar

dist

Gus

land

og

Gar

dist

Mob

æk

GARDISTEN 39

“”

Eg satt og dreit, og så kom det en CV90 dundrene over haugen. Eg har faen meg aldri hatt en så dårlig driteopplevelse noen gang. Eg dro på meg buksa og GRUen og hoppa i bilen. Fekk ikkje tørka meg en gang.- Gardist Bray, rektropp, kp.2

TERROR PÅ HURTIGRUTA

Teks

t og

foto

: Gar

dist

Mob

æk

�0 GARDISTEN

FINNSNES: Nøyaktig fem år etter 11. september 2001 demonstrerte Hæren med Panserbataljonen og Hans Majestet Kongens Garde i front, at det nasjonale beredskaps-nivået er radikalt forbedret.

Scenarioet er satt, og det hele utspilles på kaia på Finnsnes. En minoritetsgruppe med flyktninger fra Afghanistan skal ombord i hurtigruta Polarlys som tar dem ut av konfliktområdet. Terroraksjoner mot dem er ventet.

På kaia og langs veiene har en tropp

fra 2. Gardekompani sikret lendet og mottar ytterligere forsterkninger fra Panserbataljonen som deployeres med helikopter. To jagerfly fra Luft-forsvaret sikrer luftrommet, og med en CV90 stormpanservogn både foran og bak bussen ledes kolonnen trygt i havn.

Alltid beredt 11. september 2001 ble et vende-punkt for Forsvaret. Da fikk man øynene opp for at Norge ikke hadde god nok terrorberedskap. Med bare augustinnrykket til Hæren ville de fleste av soldatene dimittere igjen til høsten, og de nye soldatene ville

bare hatt en måneds trening om 11. september skulle utspilt seg her hjemme også.

– Derfor la vi om strukturen i Hæren slik at vi nå har to innrykk i året: august og januar. På denne måten kan vi ha en nasjonal bered-skapsstyrke på ca. 1000 mann tilgjengelig til enhver tid, 365 dager i året, 24 timer i døgnet, forteller sjef for Hærens styrker, generalmajor Kjell Grandhagen.

Han understreker imidlertid at terrorberedskap hovedsaklig er politiets oppgave, men at Forsva-

TERROR PÅ HURTIGRUTA

GARDISTEN �1

ret er i stand til å bistå i politiets arbeid og løse oppdraget om det skulle være nødvendig. Det trenger nødvendigvis ikke være terror heller, det kan også være ved flom, forurensning og andre kriser hvor Forsvaret kan være til nytte for samfunnet.

Garden deltok En tropp fra Hans Majestet Kongens Garde deltok på øvelsen, og i en reell situasjon vil Garden kunne stille med en hel kompani-stridsgruppe. 2. Gardekompani er for øyeblikket denne stridsgruppen, og i forbindelse med øvelse

Høstmink var de i Indre Troms og ønsket å sette fokus på mer enn vakt og parade.

– Det er en vanlig oppfatning hos folk flest at Garden bare står vakt foran slottet. Sannheten er at vi er en del av Brigade Nord, og vi trener minst like mye på felt som parade. Skulle det være nødvendig kan vi raskt deployere til andre steder i landet, forteller kompanisjef for 2. Gardekompani, Atle Molde.

Medieinteressen rundt øvelsen var stor, og man la heller ikke skjul på noe av hensikten var å vise seg

frem i media. Både NRK, TV Norge og flere lokalaviser var tilstede og sørget for at gardeluene ble kring-kastet til de tusen hjem.

Panser til Afghanistan I januar vil i underkant av 300 soldater fra Panserbataljonen, hvorav halvparten er vervede fra førstegangstjenesten, dra til Afghanistan for å avløse 2. bataljon og videreføre Norges bidrag i internasjonale operasjoner. Her hjemme vil augustinnrykket til Hæren være beredt til å overta den nasjonale kriseberedskapen.

BARDUFOSS: Søndag 10. september deployerte de, og siste rest returnerte påfølgende lørdag en uke etter. 2. gardekompani deltok på Øvelse Høstmink 2006 og i løpet av uka gav de Panserbataljon nok å bryne seg på. Panserbataljon stiller 300 mann-skaper til en ny kontingent i

Afghanistan over nyttår. Øvelse Høstmink var siste øvelse før omorganiseringen og den spesifikke treningen mot utenlands- tjeneste iverksettes. Øvelsen gikk i uke 37 i skytefeltene rundt Bardufoss, Skjold og Setermoen. I tillegg til å stille med alle sine eskadroner, fikk Panser- bataljonen også nødvendig bistand fra andre hæravdelinger i Brigade

Nord. CSS-bataljonen, Sambands-bataljonen, Sanitetsbataljonen, Artilleribataljonen og Ingeniør-bataljonen deltok på Høstmink. Alle disse holder til i Nord-Norge og er gode samarbeidspartnere i relativ nærhet av Panserbataljon som er stasjonert på Setermoen. - Vi har vårt ”eget” forsynings- kompani fra CSS-bataljon som

forsyner oss med det vi trenger og de er en helt nødvendig faktor for at vår bataljon skal fungere og drive strid, sier en fornøyd sjef for Panserbataljon, oberstløytnant Egil Haukland. Hans Majestet Kongens Garde stilte med kp.2 og støtteelementer fra kp.5. Deres oppdrag var å være øvingsmotstander for

Panserbataljonen. Hovedfokuset hos kompaniledelsen i kp.2 var å gi Panserbataljon en best mulig trening og skape utfordringer og scenarioer som kan være mulig å møte på i en reell situasjon i utlandet. Øvings- ledelsen på Gardens side kan fortelle om en vel gjennomført øvelse.

- Denne øvelsen gikk veldig bra, og

våre målsetninger har blitt nådd til det fulle, sier major Tronde Haande, operasjonsoffiser i Garden.

Garden, på sin side sitter igjen med en god opplevelse fra Øvelse Høstmink. Soldatene fikk trent det de hadde som mål, nemlig å bli bedre på stridsteknikk og fikk endelig satt det de til nå har lært og tørrdrillet på, inn i en ”ekte”

PANSERBATALJON vs. GARDEN

Teks

t og

foto

: Gar

dist

Gus

land

�2 GARDISTEN

strid. Ild og bevegelse, ikke alene i stubb-marka, men fordi man er i stridskontakt med CV90-vogner og stormere til fots.

- Vi fikk trent for første gang med hele kompaniet, med samvirke- elementer i et scenario som var høyintens strid, med Panser- bataljonen som motstander, forteller kompanisjef Atle Molde.

Det var også andre deltakere med på øvelsen. 2. bataljon og Telemark bataljon var med men kun ”på papiret”. Det vil si at ledelsen satt og styrte styrker som ikke deltok fysisk. En såkalt kommandoplassøvelse (CPX). Med- beregnet støtteelementene rundt Panserbataljon kan vi konkludere med at alle avdelinger i Brigade Nord deltok på denne øvelsen.

- Øvelsen var en øvelse av januar-kontingenten. I og med at vi har to innrykk har vi nå en bataljonstrids-gruppe som har nasjonal beredskap som kommer inn i august og en som kommer inn i januar. På grunn av at vi nå har fått to innrykk er det første gang på lenge vi har fått øvet i brigaderammen også på høsten. Øvelsen var veldig bra. Det kompaniet fra Garden som fungerte som øvingsmotstander gjorde en

veldig bra jobb, så med Gardens innsats er vi absolutt fornøyd, sier oberst Yngve Odlo, sjef for Brigade Nord.

Øvelse Høstmink er over for i år, og alle kom seg ut av det hele med skinnet i behold. Men da klokken nærmet seg tre-fire tidlig fredags morgen var vel de fleste gardister i kp.2, til tross for en bra gjennomført

øvelse, fornøyd med å være ”hjemme” på Bardufoss. Rundt disse tider ankom nemlig gardistene vedlikeholdshallen på leiren etter å ha fullført siste slag på Setermoen skytefelt. Stemningen var bra blant gutta, og utover og være trøtte og skitne var det ingen tegn på at soldatene ville hjem: - Jeg kunne gjerne vært en uke til på øvelse, det er jo det som er moro,

forteller en glad og fornøyd, korporal Sangesland. Selv om denne korporalen sannsynligvis hører til de mest feltglade gutta virket det som om gardistene satt igjen med en god opplevelse fra nord da det hele var over for denne gang.

PANSERBATALJON vs. GARDEN

GARDISTEN �3

PanserbataljonenSETERMOEN LEIR, BARDU: Som første bataljon i Gardistens nye serie om Norges militære avdelinger falt valget naturlig på Panserbataljonen. Dette på grunn av 2. gardekompanis deltagelse i Øvelse Høstmink, som øvingsmotstander for nettopp Panserbataljon. Vi tok en prat med bataljonssjef Egil Haukland.

Hvilke funksjoner har de forskjellige eskadronene?- Kavalerieskadron 1: Strids- oppklaring og bidrag til riktig situasjonsbilde. Stridsvogneskadron 2: Normalt knyttneven i bataljonen. Settes inn der fienden skal knuses. Stormeskadron 3 og 4: Styrken deres ligger i god mobilitet og det store volumet med stormere (avsittet infanteri) på bakken. Kampstøtteeskadronen 6: Under- støttelse av kampeskadronene. Kommandoplass, samband, sanitet

og reprasjonsstøtte i form av teknikere, bergning og samband.

Sterkeste og svakeste ledd?- Det sterkeste leddet i Panser- bataljonen er selvføgelig menneskene som jobber der. Befalet og dragonene utgjør den viktigste delen, vognene kjører ikke seg selv og bataljonen kommer ikke fram dersom ikke fotsoldater har rekognosert terrenget der framme. Svake ledd er det ikke lett å komme på, men de finnes sikkert.

Vil du karakterisere 0106 kontingenten som bra?- Ja, jævlig bra. Mye bra folk.

Hva har Panserbataljonen av materiell?- Utover det vanlige av personlig bevæpning som AG3, MP5, Glock har vi CV9030 N Stormpanservogn, M 113 vogner i ulike varianter, Multi MB feltvogn, ERYX trådstyrt missil. Vi føler vi har ganske fritt

valg i basaren, forteller oberstløyt-nanten. Og forhåpentligvis får vi stridsvogn Leopard 2 på plass i løpet av 2007. Da blir det høytid!

Fortell kort om en CV90-30 N?- Det er rett og slett verdens beste stormpanservogn for norske forhold. Sykt bra mobilitet. Har god ildkraft med en 30 mm kanon. Jeg vil ikke kalle den et kjøretøy men en mobil våpenplattform. I tillegg til et godt dagssikte, har CV90 termiske sikte, som kan se termisk signatur av mulig personell og matriell på opptil 1500 meter, naturligvis avhengig av hvor tett skogen er.

Hva er en god soldat for deg?- En god soldat har en holdning basert på ansvar, mot og respekt. Har gutta disse verdiene, kamerat-skapet, og en jævlig ”ståpåvilje” er det et godt utgangspunkt for å løse alle militære oppdrag.

Hva er en normal tjenestedag og

Teks

t og

foto

: Gar

dist

Gus

land

�� GARDISTEN

Sjef: Oberstløytnant Egil HauklandBase: SetermoenStørrelse: 330 soldater og 120 befalBestår av: Bataljonstab, Kavalerieskadron 1, Stridsvogneskadron 2, Storm- eskadronene 3 & � og Kampstøtte-eskadron 6.Opprettet: 198�Motto: ”Bitit fyrst”, som betyr ”slå først”

Avdelingsmerket til Panser- bataljonen er en mink. Merket har gått i arv fra første infanteri- bataljon i Nord-Norge. Minken er rask og slu – og den biter fra seg.

hva legges vekt på i tjenesten?- Først og fremst er ingen dag lik, og det er vel ingen slo, foruten om å kunne stille opp og samtidig se ut som en militær avdeling. Gjennom- snittlig har vi vel to til tre oppstillinger i uka. Dagen består av en del vedlikehold, og kavalerieskadronen har FYFO hver dag 7.30 – 0900. Det er også en utdannings-del og vi er en del på Rena i den forbindelse. Vi er ute og ruller hver dag. Jevnt over er bataljonen mye i felt, og ingen har vel under 35 felt-døgn. På det meste sitter kavaleries-kadronen igjen med flest døgn i felt når året er omme, og kan skilte med 60-70 døgn. Panserbataljonen tar over i Afghanistan på nyåret. Og her deltar flere av årets dragoner fra panserbataljon. Var det vanskelig og rekruttere til Afghanistan?- Takket være god tjeneste og et godt lederskap ligger vi godt an på den fronten. De som skal ned er motivert, så det blir bra.

Hva er deres bidrag til Afghanistan?- Vi sender 300 mann, befal og soldater. Kjøretøyer og alt materiell som trengs for å løse oppdraget er der nede.

Avslutningsvis, hvordan var det å ha HMKG som motstander under Øvelse Høstmink 2006?- Garden ga oss god og tøff motstand. De utgjorde en typisk marerittmarkør med alt infanteriet. Se for deg at du har funnet målet, da er det en grei sak for en tropp med fire CV90. Da er det bare å gi gass. Men når infanteriet da kommer bakfra blir du jo helt tullat i hue. Helt realistisk og bra gjennomført. Særlig ventetiden de tilbrakte med himmelens sluser åpne. Det står det respekt av! Vi øver svært gjerne mot HMKG ved en annen anledning, avslutter oberstløytnant Egil Haukland.

“

GARDISTEN �5

At vi har et så godt forhold som vi har til sivil- befolkningen her oppe er veldig gunstig. På den måten kan vi parkere litt i bakgården deres, og folk begynner å bli vant med å få postkassa si rygga ned.- Oberstløynant Egil Haukland

FAKTA OM EN CV90Lengde: 6655 mm

Bredde: 3190 mmHøyde: 2�50 mm

Bakkeklaring: �50 mmStridsvekt: 2�000 – 2��00 kg

Klatrehelling: 60 %Sidehelling: �0 %

Vertikalt hinder: 1000 mmMotor: 620 HK Scania turbodiesel

Topphastighet: �0 km/tMannskap: 3 + 8

Bestykning: 30 mm maskinkanonAnnen bestykning: �,62 mm MG

”

Rockefeller

13.10 - Atomic swing19.10 - Danko jones25.10 - Motorpsyko

John Dee

21.10 - Margaret berger04.11 - Datarock16.11 - The school

Sentrum Scene

14.10 - Elvira Nikolaisen03.11 - Timbuktu04.11 - Satyricon

Teks

t: G

ardi

st F

inse

th o

g G

ardi

st G

usla

nd

�6 GARDISTEN

KONSERTEROslo SpektrumUnholy alliance går av stabelen 15. november på Spektrum med blandt annet artister som Slayer, Children of bodom og Inflames. Billetter kan kjøpes i billettluken på Spectrum (fem minutter unna Oslo S) eller på www.oslospektrum.no. Hvis du liker metal er denne konserten et must!

Andre konserter på spektrum er blandt annet: 19.10.06 - George Michael 27.10.06 - P!nk 28.10.06 - KORK og Halloween 29.10.06 - Bruce Springsteen with The Seeger Sessions Band

9.-12.11.06 - CHESS the Musical 13.11.06 - Keane 15.11.06 - The Unholy Alliance 17.11.06 - Andrea Bocelli 25.11.06 - Vamp

I uke 46 kommer blandt annet Shooting Dogs på kino, sammen med den nye James bond filmen; Casino Royale.

James Bond - Casino RoyaleNasjonalitet: Amerikansk Genre: Action Regi: Martin Campbell Med: Daniel Craig, Judi Dench

Shooting DogsNasjonalitet: Britisk Genre: Drama Regi: Michael Caton-Jones Med: Jon Hurt, Hugh Dancy, Dominique Horwitz, Louis Mahoney, Nicola Walker, Steve Toussaint

Oktober06.10.06 De andres liv

Il Caimano Snow Cake World Trade Center

13.10.06 Fritt vilt Stormbreaker

20.10.06 Marie Antoinette Scoop Sixty Six Villdyr

27.10.06 Du, jeg og Dupree Invisible Waves Kalde Føtter The Devil Wears Prada

November03.11.06 Kunsten å tenke negativt

The Departed Trust The Man

10.11.06 Gutta på skauen17.11.06 All The King´s Men

Borat Tideland

24.11.06 James Bond- Casino Royale Shooting Dogs

Film og kino

GARDISTEN ��

Tre billige barerEvergreen

LIGGER PÅ: Bislet, rett nedenfor Høgskolen i Oslo. Ta trikk 17 eller 18. ALDERSGRENSE: 20ØL: 24,- før 21:00 og 29,- etter 21:00BEST: torsdag og fredagVERDT Å TENKE PÅ: I tillegg til å ha byens billigste ølkran er det mye ålreite mennesker og bartenderne smiler alltid. Men husk å være tidlig ute da lille Evergreen fylles opp tidlig på de mest folksomme dagene.

LIGGER PÅ: 100 meter østenfor Rockefeller i samme gate. Ta beina fatt.ALDERSGRENSE: 18ØL: søn/man/tirs: 29,- ons/tors: 34,- fre/lør: 39,-BEST: fredag og lørdagVERDT Å TENKE PÅ: Skal snart pusse opp og etter hvert iverksette tiltak, type Happyhour.

Møllers café

LIGGER PÅ: Grünerløkka, litt nedenfor trikkestoppet Schous plass. Ta trikk 11,12 eller 13. ALDERSGRENSE: 18ØL: 29,- før 19:00 og 34,- 19:00BEST: hver eneste dag, det spørs bare hva du er ute etter, fortalte bartenderen, men vi fant ut hvis du vil møte søte jenter er det torsdag og lørdag som gjelder.VERDT Å TENKE PÅ: Alle er lykkelige på Cafe DNA (som vi også får fortalt av bartenderen) og torsdag, fredag og lørdag er det DJ i kjelleren.

Café DNA

GARDEN GJØR ÆRE PÅ GARDIST FRA OPPDAL I STOCKHOLM 128 ÅR ETTER HANS DØD

Teks

t: A

nder

s Br

edes

en, N

GF

Fo

to: M

ajor

Ola

v A

ndré

Mel

an

�8 GARDISTEN

På den fredede Garnisonskirkeården i Stockholm finnes den eneste kjente norske graven etter Gardens tid i Stockholm på 1800-tallet. Oppdalingen og gardebefalet Ingebrigt Olsen Styrvold ligger begravet tett opptil den Engelske Kyrkan.

Brigader Schanche 90 årTidligere gardesjef Leif Schanche fylte 90 år 19 september. HM Kongens Garde og Norges Gardist- forbund gjorde stas på jubilanten med en overraskelsesvisitt den 22. september i Sandefjord. Under

lunsjen ble brigaderen tildelt en gardestatuett. Statuetten er lik den som deles ut som HM Kongens Gardes Æresbevisning. Schanche er stifter og donator for denne æresbevisningen som deles ut til

beste befal hvert år. Brigader Leif Schanche var gardesjef fra 1958-1961 og har en imponerende tjenestebakgrunn fra Hæren.

Gardisten gratulerer!Teks

t: Ka

ptei

n Lø

vhau

g

Fot

o: M

ajor

Ola

v A

ndré

Mel

an

Ved kongelig resolusjon av 6.mai 1856 fra Kong Oscar I ble det bestemt å opprette Det norske Gardecompagni i Stockholm. Avdelingen ble senere gitt navnet Det norske Gardeskarpskytter- compagni, for så endelig å få navnet Hans Majestæt Kongens Norske Garde. Avdelingen ankom Stockholm 1.november 1856 og ble forlagt på Norra Kasern. Den bestod av en kaptein, to løytnanter, en furer, seks sersjanter, tre horn-blåsere og 100 menige. Disse var frivillige som lot seg verve fra to til fem års tjeneste. Vervekampanjen ble gjort under en øvelsesleir i 1856 på Stjørdalshalsen av vicekongen, den senere Kong Carl XV.

Gardistene ble raskt populære i Stockholms bybilde, og ble leid som kavalerer av de unge, svenske frøkner. En søndagspromenade fra Djurgårsbroen til Slätten med en uniformert soldat kostet 25 øre, en svensk ”lifgardist” 50 øre, mens en norsk gardeskarpskytter kostet 75 øre!

Det første kompaniet var dominert av gardister fra Trondhjems og Bergens Stifter. Korpslegen Arbo hevdet for øvrig at trønderen var de den beste soldat. Han var i fysisk henseende vel utviklet, hårdfør, utholdende og kjekk, dertil i besittelse av en viss ridderlighet og så meget ambisjon at han ganske forsmår simulasjon og overdrivelse. Han var i legemlig utvikling ”av betydelig bedre stoff enn folket fra bygdene om Kristiania, der dog i intellektuell henseende kanskje var noe mer forsegkomne enn trønderene.”

En av de norske gardistene under Stockholmstiden var oppdalingen Ingebrigt Olsen Styrvold (uttales Størvåll). Ved hjelp av Oppdal Historielag har vi fått noe kunnskap om Styrvold. Han er

født 25.8.1847 i Oppdal Prestegjeld (gravstenen sier 28.9.1847). Han ble døpt Ingebrigt Olsen Størvold 24.oktober s.å. Han vokste opp som 3. barn i rekken på gården Størvold (Gården ble oppført som Styrvolden i folketellings- protokollen, men også kjent lokalt som Vorhaug) sammen med foreldrene Ole Eriksen Størvold og Ragnhild Thoresdatter, samt tre

brødre og tre søstre. Gården var ikke stor, to storfe, seks får og en geit.

I 1862 solgte foreldrene gården Størvold til Ragnhilds bror Anders Ranem, familien ble etter hvert boende på gården Vekvedsløkken.

I 1865 var Ingebrigt tjenestedreng hos sin andre onkel Iver Toresen Ranem på gården Haugen. Dette var etter forholdene en stor gård, to hester, 25 storfe, 26 får og en gris. Styrvold var således noe bedre stilt enn annen ungdom i bygda, mange ble i folketellingen oppført som ”hjælper Faderen med Gaards- bruget”. Dette var en penere tittel for arbeidsledighet. Oppdal var inne i en meget vanskelig tid, bygda var

rett og slett overbefolket, gardene var splittet opp så mye at de knapt var drivverdige og jorda var skrinn. I 1801 var det 272 gårder, mot 525 i 1865! En omfattende omlegging av gårder og tomtegrenser gjorde at mange ble gårdløse. Mange emigrerte til USA, deriblant Styrvolds tre søstre!

I slutten av august 1867 besøkte

Garden Kristiania, og holdt felt-manøver på Ladegaardsøen (nå Bygdøy). Gardistenes nærvær i sine skreddersydde uniformer ble viet stor oppmerksomhet i pressen. Kan Styrvold ha hørt om dette? Han fikk i alle fall sine attester og meldte flytting til Trondheim i 22. oktober 1867 for å gå i garnisonstjeneste. Alt dette kan rime bra med en målsetting om gardetjeneste. Garnisonstjeneste var en stor fordel, men ikke krav i Garden. Derimot var det et alderskrav på 20 år for å antas i Garden, noe Styrvold nettopp hadde fylt. (20 års grensen ble først moderert i 1871) Hans yngre bror Erik hadde for øvrig flyttet til Boliden i Sverige noe tidligere på året; 22.april 1867.

GARDISTEN �9

DIPLOM: Nils. S. Egelien fra NGF overrekker diplom til den svenske gardesjefen

Etter Trondheim satte Styrvold på et tidspunkt kursen mot Stock-holm. Den mest vanlige måten å verve seg på var å bli tilsluttet det Norske Jægerkorps hjemme i Norge som deretter avga passende puljer til Stockholm. Oppdal har for øvrig en lang tradisjon med et aktivt skyttervesen, så kanskje det er en forbindelse her til på vegen mot ”gardeskarpskytter”? Svenskene omtalte de norske gardistene som ”skarpskytt” eller også norbaggar. Oppdalingens skiferdigheter kom sikkert også til nytte i Stockholm, Garden hadde allerede i 1859 kjøpt 116 par ski over forsvarsbudsjettet.

Vi vet som sagt bare litt om Styrvold, men en spesiell episode kjenner vi til. Norra Kasern hadde tidligere vært både politi- og brannstasjon og var således utstyrt med en brannsprøyte. Garden inngikk som en del av Stockholms frivillige brannberedskap med en daglig brannvakt på 20 mann. Blant annet bistod Garden under den store brannen på Djurgården i 1873, og en gang i 1874 ble sersjant Styrvold av Kongen gitt tillatelse til ”at bære i høyrødt bånd en av ham av Städernas almänna

Brandstadsbolag tildelt medalje for mot og ”medborgeligt nit!”

23.3.1878 dør Styrvold i en alder av 31år i Stockholm, og han hadde nå fått graden furir. Furiren var graden under løytnantene og fanjunkere, og siden det bare var en furir i Garden, må Styrvold ha hatt en sentral stilling i avdelingen. Det var nok likevel for kostbart å frakte båren hjem. Han ble derfor begravet på ”1860 Garnisonskyrkogården”. Her fantes det opprinnelig 170 gravsteder for soldater av lavere rang, med unntak av furir Styrvold! Vi vet at det også var andre nord-menn som døde under Stocholms-tiden, noen av sykdom og enda til en for egen hånd. Hvor disse gravene ble av, vet vi ikke.

I 1913 ble den Engelske Kyrkan i Stockholm sentrum plukket ned stein for stein og flyttet nettopp til denne garnisonskirkegården. I dag er det derfor bare igjen 59 fredede gravsteiner, hvorav Styrvolds stein har en nærmest æresplass tett inntil kirkebygningen.

I anledning av H M Kongens Gardes 150 års jubileum, vil Garden og dens veteranorganisasjon Norges

Gardistforbund gjennomføre en markering på Styrvolds grav. Garden er i Stockholm for å delta i Swedish Military Tattoo 2.september, men tar seg igjen tid til å besøke Norra Kasern og Garnisonskirkegården. Norges Gardistforbund har tatt på seg å finne ut mer om Styrvold og har innledet to spennende samarbeider. På svensk side samarbeider man med ”öster-malmskännaren” og lokal- historikeren Hans von Heijne. NGFs Osloforening har også tatt på seg kostnadene for vedlikehold av graven.

Etter at Styrvolds røtter er sporet tilbake til Oppdal, har Norges Gardistforbund innled et et nært samarbeid med Oppdal Historielag for å se om vi sammen kan finne ut enda mer om denne svært så spennende delen av norsk militærhistorie. Det finnes etter-kommere etter Styrvolds familie i Oppdal, og kanskje dukker det opp et fotografi av denne Garde-helten?

Bilde nedenfor: Noen tjenestegjørende gardister og veteraner deltok i sermonien

50 GARDISTEN

Garden får egne

JUBILEUMS-COGNACER Garden ble etablert i 1856 i Stockholm. Garde var i eldre tid utelukkende betegnelsen for en fyrstelig vakt. Historiens mest kjente garde var Napoleons Garde Imperiale som har gitt disse jubileums-cognacene deres navn. Norges Gardistforbund nedsatte en cognac-komite for å ta frem denne cognacen. Komiteen bestod av Anders Bredesen med en viss vare- faglig kunnskap og nettverk mot produsenter, Oddmund Olsen som kunstner og Torbjørn Sæthre som kunstner og heraldikkyndig.

På lik linje med at Garden er noe av ypperste Forsvaret kan framvise, er distriktet Grande Champagne et eliteområde i Cognac. Det var derfor naturlig å oppsøke produsenter i dette området. Valget falt snart på gården Le Maine Pertubaud, som dyrker sin egen vin, destillerer sitt eget eau de vie, lagrer og blander sin egen cognac. De bruker verken sukker, farge eller eikeessens, selv om dette er fullt lovlig. At produsenten har norsk direktør, Espen Schulerud Søland, gjorde jo jobben enklere språk- messig. I tillegg har produsenten noen års erfaring med norske ganer.

Norges Gardistforbund har besøkt gården flere ganger, til og med deltatt i destillasjonen. NGF har tatt frem etikettene og navnene, fått lov til å velge flaske og forsegling, samt smake seg frem til de valgte kvalitetene. Selve komponeringen av reseptene har vi derimot ikke lagt oss borti. Dette er en oppgave for høyst profesjonelle, en cognac består av flere eau de vier av ulik alder. Sammensetningen, eller stikningen, av disse må

gjøres med omhu for å få den nese og smak som passer det norske markedet, og ikke minst for at varen skal holde seg optisk klar. Cognac er en kompleks blanding som faktisk kan bunnfelle om ikke en ikke skjønner den vanskelige blandeprosessen og nedtynningen av alkoholinnholdet til ca. 40%. Le Maine Pertubaud har en av områdets fremste eksperter på cognac som sin rådgiver.

Garde Impériale XOLovens krav til en XOs alder er bare 6,5 år. Denne blandingen er nesten tre ganger eldre enn minste- kravet. Fargen er middels dyp ravgul, med en attraktiv nese med frukter som aprikos og melon, og noe sitrus. Mange år på fat har gitt den et floralt preg med tørkede blomster, men også typiske eike- og kryddertoner. Det mineralske preget i Grande Champagne kommer også fint frem. Cognacen fremstår som tørr med positive tanniner, en viss markert syrlighet, god over middels fylde og lang ettersmak. En godt balansert cognac. Den er tappet i 1856 nummerte flasker.

Vinmonopolet BU #55299 kr 375,- 0,5l

Garde Impériale ExtraExtra var tradisjonelt betegnelsen på en cognac eldre enn XO. Denne cognacen kan skilte med alder på mellom 20-35 år, noen av komponentene betydelig eldre. Fargen er dyp mahogny. Nesen er fremragende, fruktinnslaget mer mot tørrede frukter som pomerans, men også aprikos. Det florale preget er mer uttalt mot rose og fiol, og betydelige kryddertoner med både muskat og anis. Fatenes toner er godt smeltet inn med cedertre og lær, vanilje og marsipan. Og det typiske og tydelige preget av en gammel Grande Champagne; smørmalt eller rancio som fagfolk uttrykker det. Tanninene er absolut tilstede, men harmoniske, syren er frisk, kroppen er fyldig og ettersmaken er intens og svært lang. Tappet i 150 nummerte flasker.

Vinmonopolet BU #55300 kr 585,- 0,5l

Teks

t: A

nder

s Br

edes

en, N

orge

s ga

rdis

tfor

bund

GARDISTEN 51

NGF

OrganisasjonPresident

Sverre Øverland

SekretærKjell Pedersen

VisepresidentNils S. Egelien

KassererJan O. Weidemann Brevad

StyremedlemmerKjell Martinsen - Torbjørn Sætre - Oddmund Olsen

Magne Helgheim - Anders Bredesen

Oppland GardistforeningPostboks 742, 2805 Gjøvik

Sarpsborg og Omegn GardistforeningPostboks 418, 1703 Sarpsborg

Hedmark GardistforeningNarmoveien 86, 2323 Ingeberg

Halden og Omegn GardistforeningBøe Gård, Torpedal, 1764 Halden

Gardens OffiserklubbChristies gate 36A, 0557 Oslo

Oslo GardistforeningPostboks 105 Røa, 0701 Oslo

Buskerud GardistforeningPostboks 4107, 3005 Drammen

Vestfold GardistforeningKirkeveien 200, 3140 Borgheim

Trøndelag GardistforeningNordslettveien 229, 7038 Trondheim

Norsk Drillgardisters ForbundPrestebråtveien 32, 3055 Krokstadelva

Telemark GardistforeningPostboks 1, 3835 Seljord

Gardeforeninger

www.gardistforbundet.no

Telemark Gardist-forenings tur til Oslo 2.juliFemti veteraner med følge fikk en fin opplevelse denne søndag. To av diktene til sekretæren Rusti får plass: Turen startet med buss fra Seljord, om morgenen klokken sju. Og de som kom ovenfra Vinje, var nok tidelig oppe, ja hutte tu.Det ble påstigning underveis til Skien, ... etter en fin timeplan.Der sto vel de fleste og ventet, ja en riktig stor og vennlig klan.

Så bar det videre til Oslo, ....for nå og beskue... det Kongelige SlottVi vet det var tidligere pusset opp,...og det var virkelig fint og flottOmviseren geleidet oss fra rom til rom, og om mange ting vi fikk høre.Innledningsvis sa hun, at de ting som nå sto utstilt, måtte vi ikke berøre.

Klanen lot seg avbilde i den berømmelige Slottstrappa før man inntok middag i Gardeleiren. Hjemreisen bød på sang og skrøner, men da hadde Rusti forlengst mottatt Gardens jubileumsmedalje for sitt fortjente arbeid for foreningen.

NGF’s utendørs skyting på Fiskum skytterlags bane, Darbu.15. oktober er det skyting om Lars Fronth’s pokal, del 2. utendørs. Skytingen foregår på Fiskum skytterlags bane, Darbu. Påmelding på banen fra kl.10.00. Skyting fra kl. 1100-1300. Det er liggende skyting, avstand 100 meter med støtte av rem. Program: Fem prøveskudd ( 3+1+1). 3 serier à fem skudd. Våpen er Kongsberg skarpskytter, kal. 22.

Teks

t: N

ils S

. Ege

lien,

Kje

ll Pe

ders

en, E

rnst

Rol

f Asp

lund

og

And

ers

Bred

esen

, Nor

ges

gard

istf

orbu

nd

52 GARDISTEN

NGF

Ammo på banen. Lett servering i skytterhuset. Ta med familien til en fin dag på skytebanen i gode omgivelser! Arrangør er NGF. Teknisk arr. er BGF.

Litt av hvertVi er mange som gleder oss

enormt til å høre Hans von Heijnes fordrag i Husebyleiren om Garden i Stockholm 1856 til 1888!

Gardens Veteranmedalje i forbindelse med jubileet er kommet. Dette er en suvenirmedalje til å ha på brystet for de veteraner som har deltatt, primært på Kongens Jubileumsinspeksjon og noen tillitsvalgte. Gardefrimerker, gedigne trykksaker og Jubileums-cognac kjenner du til?

NGF`s mange tildelte “Jub- ileumsoppdrag” er snart fullendte.

Jubileumsoppstillingen og mottagelsen på Rådhuset den 1. november er alle kjent med. Det få kjenner til er at det samme dag blir et svensk jubileumsarrangement i Norra Kasern hvor naturlig nok den norske Garde vil stå i fokus!

Neste års NGF tur blir spennende: blir det Tattooen i Canada samt arr. i Amerika, eller velger Forbundet et av arrangementene i Europa? Vi orienterer nærmere i Gardistens julenummer.

Jeg kan glede mange med at Garden seriøst og for første gang systematisk samler og arkiverer bladet Gardisten. Dette er nerven og avdelingens historie for fremtiden. Jubileumsarrangørene for 175 og 200 års tilstellingene kommer til å takke for initiativet! Er det noen av dere som har noen av de tidligste nummer fra 1945 til 1958 kan det kanskje være verdifullt om man avleverer disse.

Vi er noen i NGF som er forvent-ningsfulle med hensyn til Gardens Museale Samlinger!

Faneordenen af Kong Oscar den 1. har aarlige Banquette i Befalsmessen den 4 Dag udi Nov-ember maaned, når uret viser 1830 til

•

•

•

•

•

•

•

•

Minnen af godt kameratskab.Mange spør; når vil Offisers-

klubbens årlige møte foregå?Kolonialmajor og tidligere gardist

Odd Reitan vil hedre sin gamle avdeling på fødselsdagen. Det

•

•

forundrer redaktøren av disse sider at ikke flere tidligere og kanskje godt bemidlede, gardister vil hedre sin avdeling ved et slikt jubileum. Det er meget gode grunner til en slik påstand!

GARDISTEN 53

FRA EXERCITIEN PÅ BØK-MOEN I SOGN 1890: De historisk interesserte blandt leserne vil finne fargerik gardehistorie i bildet. Bakre linje: Grundt, Klæbo, Kjelland, Rosendahl, Solberg, ukjent, ukjent, Knudsen, Graff-Wang Midre linje: Roll, Foss, Hagland, Mathisen, Davidsen, V. Hanno, Wahl, Bentzon, Myklebust Fremste linje: Eckhoff, Tillish, Christensen, Henriksen, Berg, Bakke

HISTORISK: Den franske tegner M. de Saint-Blaise har tegnet denne meget fargerike stemning fra en militærøvelse i Stjørdalen 1860/61

Kp.3 er verdenskjent for sine oppvisninger med musikk og drill. Både gardister og befal som har tjenestegjort ved kompaniet, har mange gode minner fra tiden i Forsvarets fremste representasjons- avdeling. For de som savner følelsen av ”rytme, presisjon og eleganse” er veteran- avdelingene til musikk og drill redningen.

Veterankontingenten har eksistert siden 80-tallet og har medlemmer som tjenestegjorde så tidlig som i 1963 og frem til de som nylig har dimittert. Her får de, iført kopier av Gardens uniformer fra 1905, igjen muligheten til å vise frem sine grundig innlærte ferdigheter innen holdning, profesjonalitet, perfeks-jonisme, musikk og drill. Selv med minimalt med trening viser det seg at veteranene holder et meget høyt nivå. Man ser at den mengdetrening de fikk under sin vernepliktstjeneste har vært effektiv, men også at de holdninger til profesjonell innsats og opptreden de lærte i Garden,

ikke er glemt. Veterankontingenten løser årlig forskjellige oppdrag i inn- og utland, enten med enkelt-enheter fra drill, signal og musikk eller som full kontingent. Årets store høydepunkt var nok for mange deltakelsen i Jubileumskorpset som ble etablert i forbindelse med HMKGs 150-årsjubileum i juni. Men for flere av deltakerne ventet ytterligere oppdrag i mørk uniform.I juli var veteransignal og -drill

invitert til Estland og hovedstaden Tallinn. I 2003 deltok hele Veteran- kontingenten under Estonian Military Tattoo. Suksessen den gang resulterte i nok en invitasjon, denne gangen i forbindelse med det estiske idrettsforbundets 105 års markering. Etter kun noen få og hektiske øvingskvelder i Huseby, var det en motivert gjeng som tidlig fredag morgen var klare til avreise fra Gardermoen.

Vel fremme i Estland ventet lunsj, trening, parade og åpningsseremoni med drilloppvisning. Her var det rett på sak, og godt er det at

medlemmene er gamle ringrever når det gjelder slike arrangementer. Stressede arrangører, som ikke er vant med militær organisering, hadde til tider mange veivende armer i været. Men veteranene gjennomførte sitt oppdrag kaldt og beregnende. Drilltroppen imponerte med sine formasjoner og våpeneksersis, trommestuntet fenget publikum og da kontingenten stemte i en estisk folkesang –

Hakkame, mehed, minema – kom det eksplosiv jubel fra tribunen hvor alle stemte i og sang med. Da utmarsjen var unnagjort, var allerede de gamle gardister ”best in show” – til tross for at dette var et idretts-arrangement med over 3000 deltakere.

På lørdag ga kontingenten turister og lokalbefolkning en oppvisning de sent vil glemme, denne gangen på hovedtorget i gamlebyen. Torget, brosteinsbelagt og omkranset av bebyggelse fra 1400-tallet, badet i strålende solskinn, og store mengder forventningsfulle mennesker hadde

Veterankontingenten med stor suksess i Tallinn

Teks

t: E

ndre

Knu

tsen

og

Sigu

rd B

eide

l F

oto:

Ale

xand

er H

eibe

rg, A

ndru

s N

oorh

ani

5� GARDISTEN

samlet seg. Og de gamle gardister leverte som alltid et meget solid produkt som – nær sagt som vanlig – vant publikums hjerter. Det var faktisk så populært at da showet var over, løp publikum etter for å ta bilder av kontingenten i stedet for å se på de andre aktørene som skulle etterfølge veteranene. Som avslutning på en særdeles vellykket tur, var det på søndag

ettermiddag oppvisning under en gallaforestilling i den estiske stats-operaen. Temaet for forestillingen var ”Århundrene”, og ble innledet med et innslag som viste begynnelsen med Adam og Eva. Deretter kom det grasiøse oppvisninger i flotte kostymer på rekke og rad - som alle symboliserte hendelser og begivenheter opp igjennom tidene. Da det var Veterankontingenten sin tur, hadde danserne i det foregående nummer gråtende sendt sine menn og fedre ut i krigen, og veteranenes innslag symboliserte en gledelig gjenforening av soldater og deres

familie, markert med musikk, drill og sang. Sikkerhet og trygghet vist på en positiv måte.

En innendørs oppvisning på en slik scene med glimrende akustikk, gode lysforhold, en godt sammensatt og regissert forestilling og ca 1000 entusiastiske publikummere gjorde at alle ville yte sitt aller, aller beste. Og det gjorde de! Publikums respons sier vel alt – Veteran-

kontingenten fikk mest jubel og applaus av alle innslagene denne kvelden! Arrangørene var meget fornøyd med vår deltakelse, og nok en invitasjon om en snarlig retur er allerede mottatt.

Tre hektiske dager var med det unnagjort, og Veterankontingenten satt igjen med mange gode minner. Det å få lov til å gjenoppleve den enorme responsen fra et publikum, gleden i å lykkes med den perfekte gjennomføring og igjen kunne være en verdensener, gjør at det å være med i Veterankorpset eller Veteran-drill både er en utfordring og en

glede. Det krever trening og innsats, men det man sitter igjen med etter turer og oppdrag oppveier utvilsomt dette.

Til alle dere som deltok - takk for innsatsen! Vi ser frem til at Veteran-kontingenten om ikke lenge igjen skal ut å vise at hvis man en gang er gardist, så er man alltid gardist – og at de gamle fortsatt er eldst.

For at Veterankontingenten skal kunne opprettholde driften, gjøre innkjøp og vedlikeholde materiell samt gjennomføre oppdrag og turer, er de støttet av Norske Gardemusikeres Forbund og Norges Gardistforbund.

Du kan lese mer om Veteranene på www.veterankorpset.net og, www.veterandrill.net. Flere bilder fra turen kan også sees på www.andy.ee/kalev

Veterankontingenten med stor suksess i Tallinn

GARDISTEN 55

••••

Gardens jubileumsalbum

I anledning Hans Majestet Kongens Gardes 150-årsjubileum har Posten laget et praktalbum på 32 sider hvor vi forteller Gardens historie. Albumet er rikt illustrert med fotos, tegninger og illustrasjoner fra Gardens egne arkiver. Designer Enzo Finger har stått for utformingen av albumet, som også inneholder Gardens egen frimerkeutgivelse fra 15. september sammen med utvalgte eldre frimerker.

Dette får du:32 siders albumNye og eldre frimerker og frimerkeprodukter for kr 154Eget spesialtrykk laget av frimerkekunstneren Sverre MorkenAlbumet leveres i en egen oppbevaringskassettPris kun kr 395

Begrenset opplag!Opplaget er kun på 3 000 album, så send din bestilling allerede i dag!

Send kupongen til: Posten Norge - Frimerketjenesten Postboks 9350, Grønland, 0135 OSLO.Telefaks: 23 14 78 00. E-post: [email protected]

JA, jeg bestiller stk av Gardens jubileumsalbum til pris kr. 395,00 pr. stk.

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Frim

erke

verd

i kr

154kr 395

Kun

Gardens jubileumsalbum

PFT garden annonse korr 01.indd 1 29-08-06 13:31:51

Returadresse:HM Kongens GardeGMSPB�, RØA0�01 OSLO

Gardisten Nr. 3 2006

Documents