1 FRUKTTYPER BIO1100 – 26.05.2004 Frukten er den struktur som inneholder eller bærer frøene, uansett om den er spiselig eller ikke. Enkel frukt: utviklet fra én enkel fruktknute Samfrukt: mange små frukter fra samme blomst er vokst sammen Fruktstandsfrukt: frukter fra flere blomster i en blomsterstand er vokst sammen En frukt er en moden fruktknute Hjelpefrukt: i tillegg til fruktknutevev inngår andre blomsterdeler, for eksempel blomsterbunnsvev Kriterier for inndeling i ulike frukttyper: 1. utforming av fruktveggen (kjøttfull/saftig eller tørr/hard) 2. om frukten åpner seg eller ei 3. formen og størrelsen på frukten 4. antall fruktblad og frøemner
12
Embed
FRUKTTYPER...1 FRUKTTYPER BIO1100 – 26.05.2004 Frukten er den struktur som inneholder eller bærer frøene, uansett om den er spiselig eller ikke. Enkel frukt: utviklet fra én enkel
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
1
FRUKTTYPER
BIO1100 – 26.05.2004
Frukten er den struktur som inneholder eller bærer frøene, uansett om den er spiselig eller ikke.
Enkel frukt: utviklet fra én enkel fruktknute
Samfrukt: mange små frukter fra samme blomst er vokst sammen
Fruktstandsfrukt: frukter fra flere blomster i en blomsterstand er vokst sammen
En frukt er en moden fruktknute
Hjelpefrukt: i tillegg til fruktknutevev inngår andre blomsterdeler, for eksempel blomsterbunnsvev
Kriterier for inndeling i ulike frukttyper:1. utforming av fruktveggen (kjøttfull/saftig eller tørr/hard)2. om frukten åpner seg eller ei3. formen og størrelsen på frukten4. antall fruktblad og frøemner
2
Enkle frukter
1. Ikke-oppsprekkende frukter
Fruktveggen er oppdelt i tre lag:- epikarp, exokarp (ytterst, ofte bare et cellelag tykt)- endokarp (innerst)- mesokarp (oftest flerlaget, ligger mellom de to andre lagene)
a) ikke-oppsprekkende saftige/kjøttfulle frukterFruktveggen er saftig, ofte spiseligÅpner seg ikke men spres sammen med frøet/frøene
2 hovedtyper: Bær og Steinfrukter
Bær: vanligvis mange frø med tykt frøskall; mange spises av ulike dyr
3
Steinfrukt: den innerste del av fruktveggen danner et hardt steinlag som beskytter frøet (som oftest bare et frø); frøskallet er tynt; de fleste er spiselige
4
Nøtt
b) ikke-oppsprekkende tørre frukterFruktveggen er tørr og hardÅpner seg ikke men spres sammen med frøet/frøene
Ofte kalles slike frukter for ”nøttaktige”, normalt inneholder de bare ett frø
Deles inn i flere typer (noen er spesielle for bestemte familier):
Relativ stor, har tykk nesten forvedet fruktvegg
Skallfrukt= karyopsis
Frøskallet er mer eller mindre sammenvokst med fruktveggen
Frukt karakteristisk for grasfamilien (Poaceae)
5
Samara
En vinget nøtt
Akene
Små nøttaktige frukter, ofte dannet fra ett fruktblad; i blomster med apokarpi, for eksempel i soleiefamilien (Ranunculaceae) og rosefamilien (Rosaceae)
6
Cypsela (akene)
Dannet av 2 fruktblad og er vokst sammen med blomsterbunnen
Frukt karakteristisk for kurvplantefamilien (Asteraceae)
2. Oppsprekkende frukter
a) Dannet fra bare ett fruktblad
Kalles også for ”kapselaktige” frukter
Inneholder som oftest flere frø som slippes fri og sprer seg når frukten er moden
Langt de fleste er tørre frukter
Deles i flere typer:
b) Dannet fra flere fruktblad
7
a) Dannet fra bare ett fruktblad
Belgkapsel
et fruktblad som er krummet sammen om midtnerven; åpner seg bare i sammenvoksningssømmen (buksømmen)
Et fruktblad som er krummet sammen om midtnerven; åpner i både rygg- og buksømmen
Belg
Frukttype karakteristisk for ertefamilien (Fabaceae)
8
2 fruktblad som er vokst sammen til en enrommet fruktknute; ”falsk” skillevegg mellom de to frøstolene;åpner seg ved at de to sideklappene faller av; skilleveggen med frøene blir sittende igjen
SkulpeFrukt karakteristisk for korsblomstfamilien (Brassiceae)
b) Dannet fra flere fruktblad
Kapsel
Av 2 til mange fruktblad som er sammenvokst; åpner seg på forskjellige måter:
1. Porekapsel: åpnes ved porer i toppen eller bunnen av kapselen
2. Tannkapsel: åpner seg i toppen med tenner, ofte dobbelt så mange tenner som fruktblad
9
3. Lokk-kapsler: åpner med et lokk som løsnes fra toppen av kapselen
4. Sprekk-kapsler: åpnes med langsgående sprekker (antall sprekker ofte lik antall fruktblad)
Spaltefrukt
Frukter som består av flere fruktblad,Åpner ikke men spaltes i enfrøete stykker = delfrukterAntall stykker svarer ofte til antall fruktblad
Leddfrukt
Frukter (1 eller flere fruktblad) som deles opp på tvers av fruktbladene:Leddbelgerleddskulper
10
Samfrukter
Frukten består av flere separate frukter dannet fra hver sitt fruktblad i en apokarp frukt
Hjelpefrukt
I tillegg til fruktknutevev inngår andre deler av blomsten, ofte blomsterbunnen
”falsk frukt”
Eplefrukten kalles også for en Kjernefrukt
Oversittende blomst med synkarp fruktknuteKjernehuset (= fruktbladene) er i eplet pergamentagtigt; i hagtorn og mispel er det steinhardt
11
Frukstandsfrukt
Frukten består av vev fra flere tettstilte blomster i en blomsterstand
Blomsterstandsakse, blomsterdekke eller høyblad inngår ofte
Litchi chinensis
Nephelium lappaceum (rambutan)
I noen frukter det frøkappen (arillus) som er saftig og spiselig
12
Lag en oppskrift på en fruktsalat som inneholder:2 arter fra Monocots (enfrøbladete)1 art fra Basal Eudicots (basale ekte tofrøbladete)6 arter fra Rosids (rosidene)1 art fra Asterids (asteridene)
Fruktsalaten skal altså inneholde 10 arter.
Velg arter slik at fruktsalaten innerholder følgende anatomiske deler:frø, frøhvite (endosperm), fruktblad (carpels), blomsterbunn (receptacle) og følgende frukttyper: nøtt, bær, steinfrukt, samfrukt, hjelpefrukt ("falsk frukt"), blomsterstandsfrukt.
Presenter svaret som en 5x10 matrise som angir (1) art, (2) familien, (3) høyere taksonomisk tilhørighet (Monocots, Basal Eudicots, Rosids eller Asterids), (4) frukttype og (5) hva som spises.