Førebuing/ Forberedelse - automasjonslab.files.wordpress.com · Hjelpemidler På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle

Førebuing/ Forberedelse 29.05.2012

AUT4002 Vg3 Automatikarfaget/automatikerfaget

Nynorsk/Bokmål

Førebuing/Forberedelse AUT4002 Automatikarfaget / automatikerfaget Side 2 av 5

Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen

Førebuingstid Førebuingstida varer éin dag.

Vedlegg Dokumenter ifølgje dokumentoversikt 98-AA-00 (dokumenta har eige sidenummerering)

Hjelpemiddel På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon.

Bruk av kjelder Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Andre opplysningar I førebuingstida kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing. Dokumentasjon av praktiske anlegg kan innehalde enkelte mindre manglar og feil, eller vere utført etter andre normer og standard enn gjeldande Norsk Standard. Det er då opp til deg å leggje inn dei nødvendige føresetnadene og gjere faglege val. Ta med deg denne skriftlege informasjonen om førebuingsdelen til eksamen.

Informasjon om vurderinga

Jf. forskrift til opplæringslova § 3-52: ”Eksamen skal prøve i kva grad den einskilte praksiskandidaten/lærlingen har nådd kompetansemåla som er fastsette i den læreplanen (Vg3) for opplæring i bedrift som praksiskandidaten/lærlingen tek sikte på å ta fag- eller sveineprøve/har teikna lærekontrakt i.”


Tema/situasjonsbeskriving Fjordsild as har planar om å ta inn ein lærling i automatikerfaget, og du har fått sommarjobb i bedrifta.Bedrifta ønskjer å finne ut om du har tilfredsstillande kompetanse og evne til å arbeide i team. Den faglege ansvarlege er automatiseringsingeniør, og du får bedrifta sin elektrikar som nærmaste overordna. Du skal delta på følgjande jobbar i område 6:

• Feilsøking og reparasjon på tørke 98-J 600 som følgje av varierande kvalitet på fiskemjølet ut av tørka

• Byte til hydraulisk drivmotor for tørke 98-J 600 Ta med vedlegga til eksamenen.


Bokmål Informasjon til forberedelsesdelen

Forberedelsestid Forberedelsestiden varer én dag.

Vedlegg Dokumenter ifølge dokumentoversikt 98-AA-00 (dokumentene har egen sidenummerering)

Hjelpemidler På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon.

Bruk av kilder Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Andre opplysninger I forberedelsestiden kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning. Dokumentasjon av praktiske anlegg kan inneholde enkelte mindre mangler og feil, eller være utført etter andre normer og standarder enn gjeldende Norsk Standard. Det er da opp til deg å legge inn de nødvendige forutsetninger og gjøre faglige valg. Ta med deg denne skriftlige informasjonen om forberedelsesdelen til eksamen.

Informasjon om vurderingen

Jf. forskrift til opplæringslova § 3-52: ”Eksamen skal prøve i kva grad den einskilte praksiskandidaten/lærlingen har nådd kompetansemåla som er fastsette i den læreplanen (Vg3) for opplæring i bedrift som praksiskandidaten/lærlingen tek sikte på å ta fag- eller sveineprøve/har teikna lærekontrakt i.”


Tema/situasjonsbeskrivelse Fjordsild as har planer om å ta inn en lærling i automatikerfaget, og du har fått sommerjobb i bedriften. Bedriften ønsker å finne ut om du har tilfredsstillende kompetanse og evne til å arbeide i team. Den faglige ansvarlige er automatiseringsingeniør, og du får bedriftens elektriker som nærmeste overordnede. Du skal delta på følgende jobber i område 6:

• Feilsøking og reparasjon på tørke 98-J 600 som følge av varierende kvalitet på fiskemelet ut av tørka

• Bytte til hydraulisk drivmotor for tørke 98-J 600 Ta med vedleggene til eksamenen.

Utført: AU Dato: 02.02.98

Tittel: DOKUMENTOVERSIKT

Rev.: A

fjordsild as

Tegningsnummer: 98-AA-00 Side 1 av 2

Dette dokumentet inneholder en oversikt over alle dokumenter i dette prosjekt.

A 02.02.98 Første utgave AU BV SUE Rev.: Dato: Beskrivelse: Utført: Kontroll: Godkjent:


Tittel: DOKUMENTOVERSIKT

Rev.: A

fjordsild as


NUMMER NAVN KOMMENTAR 98-AA-01 Tagnummeroversikt 98-IG-00 Flytskjema. Hele anlegget 98-IG-01 Flytskjema. Område 1 og 2 98-IG-03 Flytskjema. Område 6. Tørke

98-PA-00 Prosessbeskrivelse Instrumentering inkludert


Tittel: TAGNUMMEROVERSIKT

Rev.: A

fjordsild as


Dette dokumentet inneholder en oversikt over alle brukte tagnummer og en kort beskrivelse. B 06.06.98 Revidert ifølge ordre 9806.100 AU BV SUE

A 02.02.98 Første utgave AU BV SUE Rev.: Dato: Beskrivelse: Utført: Kontroll: Godkjent:



Rev.: A

fjordsild as


1.OVERSIKT SORTERT PÅ TYPE TAG 1 TAG 2 BESKRIVELSE KOMMENTAR 98-B- 600 Blandetank Blander presskake, krakse fra dekanter 98-R-

500 og konsentrat fra inndampere 98-H-400, 98-H-401 og 98-H-402

98-C- 100 Råstoffmottak 98-dPI- 600 Differansetrykk

indikator

98-dPI- 610 Differansetrykk indikator

Varmluft til tørke

98-dPI- 611 Differansetrykk indikator

Røykgass

98-dPIC-

608

98-dPT- 608 98-F- 600 Brennkammer Varm luft til tørking av mel 98-FCV- 601 98-FE- 601 Måleblende Brennluft 98-FFIC-

601 Regulator Luft i forhold til gass for optimal forbrenning

98-FT- 601 Flowtransmitter Brennluft 98-H- 300 Koker 98-H- 400 Inndamper 1 98-H- 410 Inndamper 2 98-H- 420 Inndamper 3 98-H- 610 Varmeveksler Varm luft til tørking av mel, skiller varm luft og

røykgass 98-H- 620 Kjøletårn Returluft fra tørke 98-HC- 300 Manuell kontroll 98-HC- 310 Manuell kontroll 98-HCV 622 Ventil DN100 98-I- 600 Vifte Luft/pilotluft til brennkammer 98-I- 602 Vifte Returluft, avkjølt 98-I- 603 Vifte Røykgass til skorstein 98-J- 600 Tørke 98-L- 610 Syklon Skiller ut støv og melpartikler fra lufta 98-LCV- 622 98-LI 211 Nivå

blodvannstank Konfigurerbar potensialfri vekselkontakt

98-LI 303 Inn koker 98-LI 304 Ut koker



Rev.: A

fjordsild as


TAG 1 TAG 2 BESKRIVELSE KOMMENTAR 98-LI- 203 Nivå råstofftank Konfigurerbar potensialfri vekselkontakt 98-LIC- 622 98-LT 211 Nivå

blodvannstank 4-20mA utgang

98-LT 303 Inn koker 98-LT 304 Ut koker 98-LT- 203 Nivå råstofftank 4-20mA utgang 98-LT- 622 98-M- 200 Skruepumpe

med sil. Råstoff fra lager til koker

98-M- 300 Skruepumpe Koker til presse 98-M- 300A Elektrisk motor 3-fase 98-M- 300B Hydraulisk motor Reversibel 98-M- 310A Elektrisk motor 3-fase 98-M- 310B Hydraulisk motor Reversibel 98-M- 600 Blandemotor 98-M- 602 Skruepumpe Fra blandetank 98-B-600 og til tørke 98-J-600 98-M- 610 Skruepumpe Ferdig mel fra tørke til lagertank 98-N- 700 Sikt 98-N- 710 Mølle 98-N- 720 Blandesilo 98-P- 300 Hydraulisk

pumpe Variabel kapasitet

98-P- 310 Hydraulisk pumpe

Variabel kapasitet

98-P- 620 Pumpe Kjølevann 98-PI- 300 98-R- 310 Presse 98-R- 500 Dekanter 98-R- 510 Separator 98-T- 200 Råstofftanker 98-T- 210 Blodvanntank 98-T- 500 Silevæsketank 98-T- 510 Limvannstank 98-T- 520 Dekantervæsket

ank

98-T- 530 Fiskeoljetank 98-TCV- 302 Reguleringsventil Temperatur koker, Honeywell 2000, positioner

EP-2201 98-TCV- 601 98-TCV- 608A 98-TCV- 608B 98-TCV- 621 98-TE 210 Pt-100 98-TE- 200 Pt-100



Rev.: A

fjordsild as


TAG 1 TAG 2 BESKRIVELSE KOMMENTAR 98-TE- 201 Pt-100 98-TE- 301 Type K

termoelement

98-TE- 311 Type K termoelement

98-TE- 312 Type J termoelement

98-TE- 602 Type K 98-TE- 603 Type K 98-TE- 604 Type J 98-TE- 605 Type J 98-TE- 606 Type K 98-TE- 607 Type J 98-TI 210 PT100 98-TI- 200 Konfigurerbar potensialfri vekselkontakt samt 4-

20mA utgang 98-TI- 201 Konfigurerbar potensialfri vekselkontakt samt 4-

20mA utgang 98-TI- 210 Konfigurerbar potensialfri vekselkontakt samt 4-

20mA utgang 98-TI- 301 98-TI- 305 Termometer 98-TI- 311 98-TI- 312 98-TI- 602 98-TI- 603 98-TI- 604 98-TI- 605 98-TI- 606 98-TI- 607 98-TIC- 302 Temperatur-

regulator Temperatur koker, Omron ES-100

98-TIC- 601 Regulator Brenngass 98-TIC- 621 98-TT- 302 Temperatur-

transmitter Temperatur koker Termoelektro Pt-100, MH-4,0-3-A-E-150 transmitter i hode R-2000-0-0/150

98-TT- 601 Temperatur-transmitter

Temperatur inn til tørke

98-TT- 621 98-V- 600 Ventil DN100 98-V- 601 Ventil DN100 98-V- 602 Ventil DN15 98-V- 603 Ventil DN15 98-V- 602 Ventil DN25



Rev.: A

fjordsild as


TAG 1 TAG 2 BESKRIVELSE KOMMENTAR 98-V- 603 Ventil DN25 98-X- 300 Kondenspotte 98-X- 800 Pakkeri 98-X- 810 Tapperi 98-XV- 302 Magnetventil Nødavstenging 98-LCV-302 98-XV- 601-

FCV

98-XV- 601-FCV1

Magnetventil NC

98-XV- 601-FCV2

Magnetventil NO

98-XV- 601-FCV3

Magnetventil 3-veis

98-XV- 601-TCV

98-XV- 601-TCV1

Magnetventil NC

98-XV- 601-TCV2

Magnetventil NO

98-XV- 601-TCV3

Magnetventil 3-veis

98-XV- 602 Magnetventil Luft til pilotbrenner i brenner 98-F-600 98-XV- 603 Magnetventil Gass til pilotbrenner i brenner 98-F-600 98-XV- 604 Magnetventil Gass til brenner 98-XV- 608A 98-XV- 608B 98-XV- 621 98-XV- 622 98-XY- 602 Flammedetektor UV 98-XY- 603 Tenner


Tittel: PROSESSBESKRIVELSE

Rev.: A

fjordsild as

Tegningsnummer: 98-PA-00 Side 1 av 7

Dette dokumentet inneholder en samlet beskrivelse av prosess og instrumentering.

A 02.02.98

Første utgave AU BV SUE

Rev.: Dato: Beskrivelse: Utført: Kontroll: Godkjent:



Rev.: A

fjordsild as


1. GENERELL BESKRIVELSE AV PROSESSEN Tegningsreferanse: 98-IG-00 Fabrikken er organisert i 8 områder. Dette er gjort for å skille forskjellige prosesser fra hverandre og lettere å kunne lokalisere utstyr og instrumenter. På 80-tallet utgjorde industrifisk til sildeolje- og sildemelindustrien 70% av oppfisket kvantum. Eksportverdien av fiskeriprodukter ligger 2. plass etter olje og gass. All beskrivelse i dette kapittel referer til ”FLYTSKJEMA 98-ig-00”. Studer tagnummer og legg merke til at første siffer etter bokstavkode angir område, det neste en større enhet og det siste siffer angir utstyr tilknyttet den større enheten.

1.1 OMRÅDE 0 Dette området inneholder kontrollrom, koplingsrom med krysskobling og fordeling.

1.2 OMRÅDE 1 Her er starten på prosessen, råstoffmottaket. Fisken ligger fritt i lasterommet på båten og pumpes på land med svære pumper. Det blir også brukt grabb. Videre går råstoffet til måling. Det benyttes hovedsakelig volumetrisk måling, men det har vært gjort forsøk med veiing. Deretter transporteres råstoffet til en lagertank, underveis tilsettes konserveringsmiddel ved hjelp av et doseringssystem.

1.3 OMRÅDE 2 Her finnes lagertanker og blodvannstank. Når fisken losses vil det alltid være mye vann. I vannet finnes mye blod, men også fettstoffer og proteiner som det er viktig å ta vare på. Det er to grunner til dette, hvis det renner på sjøen så vil det være en forurensingskilde og ut fra økonomi må alt råstoff tas vare på og brukes der det er mest hensiktsmessig i prosessen.

1.4 OMRÅDE 3 I dette området transporteres råstoffet med ei skrapepumpe fram til en koker. Massen transporteres gjennom kokeren ved hjelp av en skrue, prosessen går kontinuerlig. Oppvarming skjer ved hjelp av damp. Den kokte fisken går til en vertikal tank som fungerer som buffer, og videre til pressa ved hjelp av ei skruepumpe. I pressa presses olje og væske ut av tørrstoffet. Væskene går til en egen tank tørrstoffet transporteres som presskake til ei tørke.



Rev.: A

fjordsild as


1.5 OMRÅDE 5 Pressvæska fra område 3 går til silevæsketanken 98-T500. Videre går den inn på en dekanter hvor de faste stoffene som måtte være i væska skilles ut, enten ved hjelp av tyngdekraft eller sentrifugering. Fast stoff, grakse transporteres til tørka. Væska fra dekanteren går til en tank og videre til en separator hvor olje og limvann skilles og går til egne tanker.

1.6 OMRÅDE 4 Limvannet inneholder stoffer som vi ønsker å få inn i melet, da må vannet fjernes. Vi kunne gjort det i tørka, men det er en uøkonomisk måte å fjerne vann på. Ved å senke trykket koker væska lettere og vannet forsvinner som varm damp. Bruker vi 100°C på første trinn vil vanndampen som frigis inneholde mye energi som nyttes på neste trinn hvor vi har en koketemperatur på 82°C og i siste trinn 60°C.

1.7 OMRÅDE 6 Tørka består av en trommel med dobbel vegg. Damp tilføres veggen, og trommelen varmes opp samtidig som den drives sakte rundt av elektromotorer. En blanding av presskake, konsentrat og grakse tilføres venstre ende av trommelen, rotasjonen fører blandingen mot høyre. Hastighet og temperatur må tilpasses slik at melet er passe tørt når det kommer fram til høyre ende.

1.8 OMRÅDE 7 Fra mølla transporteres melet ved hjelp av ei skruepumpe til ei sikt. De grove komponentene går til ei mølle og tilbake til ei sikt. Fra sikta går melet til en silo.

1.9 OMRÅDE 8 Her pakkes melet i sekk på 50 kg, storsekk på 1000kg eller til tank på bil eller båt. Olja går til tapping på fat 25 liter, 50 liter eller 200 liter. Olja kan også tappes på tank.



Rev.: A

fjordsild as


2. STYRING OG INSTRUMENTERING

2.1 OMRÅDE 1 Beskrivelse av instrumentering er ikke ferdig utarbeidet.

2.2 OMRÅDE 2

2.2.1 RÅSTOFFTANK 98-T-200 Det måles temperatur ved inntak ved hjelp av 98-TE-200 OG i bunnen av tanken med TE-201. Nivå måles med 98-LT-203.

2.2.2 BLODVANNSTANK 98-T-210 Det måles temperatur, 98-TE-210 og nivå 98-LT-210



Rev.: A

fjordsild as


2.3 OMRÅDE 6 Tegningsreferanse: 98-IG-03 I dette området tørkes massen i en trommel slik at det blir til mel.

2.3.1 BLANDETANK/RØREVERK 98-B-600 Flytende konsentrat fra inndampere, grakse fra dekanter og presskake fra presse blandes sammen av et røreverk og pumpes av transportskruen 98-M-602 til tørka 98-J-600.

2.3.2 BRENNKAMMER 98-F-600 En gassfyrt kjele brukes til å skaffe varme til tørka. Det benyttes følgende oppstartsekvens: • 98-TCV-601 stenger helt • vifta 98-I-600 startes • 98-FCV-601 åpner fullt • pause i 5 minutter. • 98-FCV-601 stenger • 98-XV-602 åpner for luft, og 98-XV-603 åpner for pilotgass til pilotbrenneren, en

liten flamme som brukes til å tenne hovedbrenneren, og som brenner hele tiden. • tenneren 98-XY-603 lager en serie gnister • 98-XY-602 detekterer flamme • dersom det ikke detekteres flamme innen 30 sekunder så avbrytes sekvensen • ved flammedeteksjon overtar sløyfe – 601 kontrollen og skalverdi for 98-TIC-601

rampestyres mot driftstemperatur Rampen stiger med 400°C/time, driftstemperatur 300-500°C.



Rev.: A

fjordsild as


2.3.3 VARMEVEKSLER 98-H-610 Røkgassen fra brennkammeret 98-F-600 går gjennom en varmeveksler til ved hjelp av ei vifte som sørger for undertrykk i brennkammeret, -5 til –10 mmVS. Her går røykgassen direkte til skorsteinen, men ofte brukes den gjenværende energi til annen oppvarming slik at best mulig driftsøkonomi oppnås. Det andre løpet gjennom varmeveksleren er tørkeluft som sirkuleres ved hjelp av vifta 98-I-602. Det er viktig at det holdes undertrykk i tørka 98-J-600, syklonen 98-L-610 og kjøletårnet 98-H-610. På den måten slippes ikke lukt ut, luft fra lokalet trekkes inn gjennom de sprekkene som måtte være i utstyret. Overskuddsluft slippes ut gjennom 98-TCV-608A og trekkes inn av vifte 98-I-600 til brennkammeret, der brennes lukta bort. Differansetrykket over røykgassen er 20-80 mmVS. Differansetrykket over varmlufta er 100-250 mmVS.

2.3.4 TØRKE 98-J-600 Tørka er en lukket sylinder som ligger på noen ruller og drives rundt omtrent som en tørketrommel. Inni sylinderen er det skovler som sørger for at presskaka kastes rundt inni sylinderen og drives mot utgangen. Inn i tørka blåses det varm luft som har en temperatur på 300-500°C ved innløpet, 100-200°C midt i sylinderen, 70-100°C ut av tørka og etter kjøletårnet 25-40°C. Temperatur måles inn i tørka med 98-TE-607, og ut av tørka med 98-TE-604. Lufta sirkuleres ved hjelp av vifta 98-I-602, gjennom ventilen 98-TCV-608-B, gjennom varmeveksleren 98-H-610 hvor temperaturen økes, videre gjennom tørka hvor lufta tar opp fuktighet som avgis i kjøletårnet. For at vi skal få minst mulig luktplager er det viktig at det er undertrykk i tørka, syklonen og kjøletårnet, undertrykket reguleres ved hjelp av 98-LCV-608-A/B, regulatoren 98-dPIC-608 og 98-dP-608.

2.3.5 SYKLON Fra tørka ledes lufta inn i syklonen slik at lufta roterer langs sylinderveggen. De faste partiklene slynges ut og faller ned langs kantene. Lufta tas ut på toppen.



Rev.: A

fjordsild as


2.3.6 KJØLETÅRN 98-H-620 Ved å sprute inn kjølevann i øverste del av kjøleren så vil det danne seg ei tåke som rask kjøler ned tørkelufta som derfor kondenserer og følger med kjølevannet ut. For å få mest mulig stabile driftsforhold holder sløyfe – 621 kontroll med temperaturen. Nivåkontrollen i sløyfe -622 sørger for at det er væske i bunnen av tanken slik at luft ikke slipper ut og gir luktplager.

Schweigaardsgate 15B Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 Telefaks 23 30 12 99 www.utdanningsdirektoratet.no

Førebuing/ Forberedelse - automasjonslab.files.wordpress.com · Hjelpemidler På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle

Documents