Frank Einstein og antimateriemotoren

Jon Scieszka har tatt utgangspunkt i ekte vitenskap og skapt et unikt og spennende science fiction- univers. En uimotståelig kjemisk blanding for lesere i slukealderen.

«Jeg skjønte aldri at naturfag kunne være gøy … før jeg leste Frank Einstein!»

– Jeff Kinney, En pingles dagbok

Frank Einstein elsker å finne ut hvordan ting fungerer når han konstruerer maskiner til hjemme bruk. De er femti prosent vitenskap, femti prosent fantasi og hundre og ti prosent oppsiktsvekkende. Etter et mislykket eksperi-ment i garasjelaboratoriet slår lynet ned, og en liten gnist vekker to roboter Frank har funnet opp til live. Klink viser seg å være en virrete vitsemaker, mens Klank er av det mer sarkas-tiske slaget. Og selv om ingen av dem er ideelle samarbeidspartnere, hjelper de Frank å bygge en antimateriemotor som virker … Men så dukker Franks erkefiende T. Edison opp og stjeler Klink og Klank for å bruke dem til å realisere sine egne, onde planer.

9 788205 473744

ENERGI

MATERIE

FOLK

LIV

JORDA

UNIVERSET

Frank Einstein.indd 4 16.01.15 11.09

og ANTIMATERIEMOTOREN

Jon ScieszkaIllustrert av Brian Biggs

Oversatt av Jan Chr. Næss


Tekst © 2014 Jon Scieszka

Utgitt av Amulet Books, an imprint of Abrams. All rights reserved. No portion

of this book may be reproduced, stored in retrieval system, or transmitted in

any form or by any means, mechanical, electronic, photocopying, recording,

or otherwise, without written permission from the publisher.

Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS – Gyldendal Barn & Ungdom 2015

Originaltittel: Frank Einstein and the AnTimatter Motor

Illustrasjoner © Brian Biggs 2014

Omslagsdesign: Chad W. Beckerman

Sats: HS-Repro A/S

Trykk og innbinding: Livoina Print, Latvia 2015

Papir: 120 g Amber Graphic (1,25)

ISBN 978-82-05-47374-4

www.gyldendal.no

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Se www.gyldendal.no/miljo


Nøyaktig 48 timer / to jordomdreininger tidligere …

Natt.

Mørke.

Flerr!

Et kraftig lysglimt spjærer mørket og blinker i

tak vinduet.

Frank Einstein titter opp fra det han holder på med.

Han teller høyt: «Tusen og en. Tusen og to. Tusen og tre.

Tusen og fire. Tusen og fem –»

Knitre braaak! Lydbølgene fra tordenskrallet får jernet

i de gamle vindusrammene i verkstedet og forsknings-

laboratoriet til Frank til å riste.

«Tre sekunder mellom lys og lyd for hver kilometer … en

og en halv kilometer unna,» beregner Frank med utgangs-

1

7


1 KILOMETER

1 KILOMETERPANG

ill. 1.1

3 SEKUNDER


punkt i forskjellen mellom lysets vanvittige hastighet og

lydens mye langsommere fart. «Perfekt timing.»

«Er du sikker på at dette kommer til å funke?» spør

Watson og trekker på seg et par lange, gule oppvask-

hansker som beskyttelse. «For det må jeg bare si, kompis:

Dette virker fullstendig sinnssykt.»

«Det er perfekt,» svarer Frank. «Perfekt at muttern

og fattern er ute på en av de fancy ferieturene sine

igjen. Perfekt at Bestefar Albert lot meg bygge et

laboratorium i garasjen sin og sa det var greit å bruke

alt dette kule, gamle verkstedskrotet. Og helt perfekt

å bruke lynet til å superlade SmartBot-en min og vekke

den til live, sånn at vi vinner Midvilles pris for unge

forskere.»

Et lynglimt.

Et tordenskrall.

«Med 100 000 dollar i førstepremie kan vi betale alle

regningene til bestefar Albert. Og etterpå kan vi finne opp

hva som helst med SmartBot-en. En SmartBot er jo en

smart robot, ikke sant.» Frank kopler den siste kopper-

tråden til SmartBot-ens hjerne. «Hva kan egentlig gå

galt?»

«Tja, husker du den gangen vi skulle bygge racerbiler …»

Frank rekker fram hånden som en operasjonslege.

«Vakuumbryter!»

«… og du festet den jetmotoren til en barnevogn …»

9


«GPS!»

«… og du tenkte at den ville få høyere

drivstoffutnyttelses grad uten bremser?»

«Hodestykket!»

«Jeg kan godt vise deg arret.»

«Hodestykket!»

Watson leter med blikket over arbeidsbenken, som

er overstrødd med skrot og rester fra 20 år med meka-

nisk, elektrisk og rørlegger faglig reparasjons virksomhet.

Han løfter et blankt metallstykke med to smale åpninger.

«Mener du denne brødristergreia?»

Flerr!

Frank titter opp mot vinduet i taket og teller: «Tusen

og en, tusen og …»

Braaak!

«Litt i underkant av en kilometer.

Yess! Hodestykket. Nå!»

Watson kaster brødrister-

skallen bort til Frank.

Boom!


Frank skrur apparatet på plass. Han

legger SmartBot-en i en rustrød vognbunn

som er bundet fast i en sele som går gjen-

nom en talje og som deretter er koplet med

en ledning til motoren som driver garasjens

portåpner.

Han går et skritt tilbake og tar et siste overblikk over

det han har skapt. «En robot med evne til å tenke, lære

og bli smartere og smartere. Alt den trenger for å vekkes

til live, er energien fra et lynnedslag.»

Frank presser inn bryteren til portåpneren.

Hmmmmmmmm. Motoren summer. Repet strammer

seg. SmartBot-en blir heist opp mot taket i den gamle

vogn bunnen/operasjonsbordet til Frank, mens tak vinduet

åpner seg.

«Yess!» utbryter Frank og ler en litt gal latter. Håret og

laboratoriefrakken hans blåser til alle kanter i trekken som

plutselig feier inn i rommet. Han griper grillgaffellederen

og gjør seg klar til å overføre energi til SmartBot-en når

lynet slår ned igjen. «Klar, Watson?» hyler han.

Watson strammer remmen i vernebrillene sine og rister

automatisk på hodet. Men han stikker en gul gummi-

tommel i været likevel.

En kraftig vind virvler gjennom laboratoriet.

Operasjonsbordet stiger opp mot himmelen, som

gnistrer av lyn.

11



Frank teller: «En! To …»

Så, med ett: bzzzzzt!

Lysene i garasjen begynner å blinke og blafre. Det blir

stummende mørkt i laboratoriet.

Frank hører et skrik fra Watson: «Å nei!»

Idet strømmen kuttes, svikter motoren til garasje porten,

og tauet som vognen er festet i, løsner. Vognen faller i

betonggulvet med et forferdelig, metallisk brak.

Flerr! Braak! Rett over dem er det en samstemt eksplo-

sjon av lys og tordendrønn. Den blåhvite bølgen av elek-

trisk kraft som skulle ha vekket SmartBot-en til live,

spraker i lyn avlederen og forsvinner ned i jorden uten å

gjøre noen skade.

I lysglimtene fra det kraftige uværet ser Frank og

Watson en rekke stillbilder:

– SmartBot-en som blir slengt ut av vognen

– SmartBot-ens brødristerhode som suser i én retning

– SmartBot-ens støvsugerkropp som flyr i en annen

retning.

Så blir det mørkt.

Buldre, buldre … Tordendrønnene rumler videre og

forsvinner.

«Frank?» roper en stemme fra døråpningen inn til kjøk-

kenet. «Hvordan går det med dere, gutter?»

Hodet til bestefar Albert, opplyst av et stearinlys, stikker

inn i laboratoriet.

13


«Hva var det som skjedde?» spør Watson.

«Fine hansker,» sier bestefar Albert. «Strømmen

har visst gått. Men bare i dette huset, av en eller annen

grunn.»

I det gule lysskjæret fra stearinlyset til bestefar Albert

ser de ruinene av det som en gang var SmartBot-en til

Frank.

«Hva er dette for noe?»

«Å, det var bare noe jeg drev og mekka på til konkur-

ransen for unge forskere neste uke,» sier Frank.

«Jeg håper den ikke ble ødelagt?»

«Bare litt,» sier Frank, som ikke liker å bekymre beste-

faren unødig.

Frank samler sammen hodet og kroppen til den livløse

SmartBot-en og legger dem forsiktig fra seg på arbeids-

benken. «Jeg fikser den i morgen.»

Watson skreller av seg plasthanskene, klapper det

avrevne brødristerhodet og slenger sekken sin på ryggen.

«Det er uansett kjempesmart med en robot som kan lære

seg selv nye ting.»

Frank plukker opp arket han har skriblet fullt av robot-

hjerneplaner og atomskisser. Han krøller arket sammen

til en kule og kaster den fra seg på benken sammen med

alle reservedelene og det andre skrotet.

Frank nikker. «Takk for det, Watson. Vi ses i morgen.»

Frank Einstein vender ryggen til laboratoriet.

14



Bbbbrrrrrmmmmm knurrer de siste restene av torden-

været idet han lukker kjøkkendøren bak seg og bestefar

Albert.

16


Det er helt stille i laboratoriet til Frank Einstein.

Tordenværet er over. Frank sover. Hele Mid-

ville er stille.

Natten er blitt stjerneklar. En stråle med sølv-

skimrende lys skinner fra den nesten fulle månen og inn

gjennom de rustne takvinduene.

Månelyset treffer SmartBot-ens brødristerhode og den

åpnede SmartBot-hjerne-strømkretsen som troner øverst

på en haug bestående av en tv-spillkonsoll, en klokke som

har stoppet, et elektrisk tangentbrett, en grill, en modell-

flymotor, et apparat til å trene magemusklene med, en

fleksibel vannledning av aluminium, fjernkontrollen til

en tv, noen magneter, hengelåser, en gammel stålfil, et par

stereohøyttalere, en industristøvsuger, lamper, en glass-

2

17


kuppel, barnevognhjul, termometere,

vifter, en bil-GPS, en mineralsamling,

en diger, blank søppelkasse og en øde-

lagt apedukke som kunne snakke.

Alle bitene med stein-, metall-, tre- og

plastmaterie ligger stille mens en svak

nattebris trekker gjennom glipene i gara-

sjedøren og får papirkulen på arbeidsben-

ken til Frank til å bevege seg. Kulen gjør

en og en halv omdreining og treffer en rull

med kopperledning. Kopperledningen vikler seg ut og stry-

ker borti stålfilen. Filen faller ned på mineralsamlingen.

Stålet slår borti et flintstykke og lager en gnist.

Gnisten flyr i en bue og lander midt i Franks hjemme-

lagde SmartBot-hjerne.

Gnisten løper gjennom den spinkle strømkretsen i

hjernens pc-minnekort.

Den deler seg først i to, så i fire, og danner et nettverk av

sammenkoplede gnister. Det minner veldig om et nettverk

av sammenkoplede menneskehjerneceller.

Den sammenkoplede veven av gnister blir til … en idé.

Den sammenkoplede veven blir til … en plan.

Webkamera-øyet åpner seg. Lukkeråpningen blun-

ker og sender en trådløs befaling til den hodeløse robot-

kroppen. Den vesle, grønne ladelampen på brystet tennes,

og den elektriske spenningen forplanter seg innover i

18


støvsuger kroppens kjerne. Ladningen dobler seg, forgre-

ner seg og sprer seg gjennom robotkroppen.

På arbeidsbenken ligger det en urørlig gripeklo.

Gnistre.

Kloen åpner seg.

Gnistre.

Kloen lukker seg.

Gnistre.

Hele kloen begynner å bevege på seg.

Sammensatte kraftbølger vokser og forplanter seg gjen-

nom det elektriske ledningsnettet. Den mekaniske gripe-

kloen skrur løs bakdekselet på en tv-spillkonsoll. Kloen

samler sammen industristøvsugeren, webkameraet og

glasskuppelen.


Månen forsvinner bak en passerende sky.

Inne i det bekmørke verkstedet begynner to mekaniske

gripeklør å grave og romstere gjennom haugen med skrap-

deler og verktøy på arbeidsbenken. Hendene strammer

skruer, trekker opp fjærer, justerer tannhjul, slår inn

nagler, hamrer og bygger. Klørne kopler om strømkret-

ser, former skrapjern, fester deler, strammer bolter, og

til slutt haler de et helt nytt robothode bort til en nylig

omstrukturert robotkropp.

Skyen glir forbi.

På ny kaster månen en lysstripe ned i laboratoriet.

Og nå er det noe nytt på arbeidsbenken til Frank Einstein.

Noe som ikke var der tidligere.

Noe som tenker.

Noe som lærer.

Noe som er … levende.

20


Jon Scieszka har tatt utgangspunkt i ekte vitenskap og skapt et unikt og spennende science fiction- univers. En uimotståelig kjemisk blanding for lesere i slukealderen.

«Jeg skjønte aldri at naturfag kunne være gøy … før jeg leste Frank Einstein!»

– Jeff Kinney, En pingles dagbok

Frank Einstein elsker å finne ut hvordan ting fungerer når han konstruerer maskiner til hjemme bruk. De er femti prosent vitenskap, femti prosent fantasi og hundre og ti prosent oppsiktsvekkende. Etter et mislykket eksperi-ment i garasjelaboratoriet slår lynet ned, og en liten gnist vekker to roboter Frank har funnet opp til live. Klink viser seg å være en virrete vitsemaker, mens Klank er av det mer sarkas-tiske slaget. Og selv om ingen av dem er ideelle samarbeidspartnere, hjelper de Frank å bygge en antimateriemotor som virker … Men så dukker Franks erkefiende T. Edison opp og stjeler Klink og Klank for å bruke dem til å realisere sine egne, onde planer.

9 788205 473744

ENERGI

MATERIE

FOLK

LIV

JORDA

UNIVERSET

Frank Einstein og antimateriemotoren

Documents