Audun Farbrot Fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI E‐post: [email protected]Prosjektoppgave ved Handelshøyskolen BI Fra formidling til forskningskommunikasjon? ‐ formidling i digitale kanaler MAN 29581 – Flermedial ledelse Utleveringsdato: 12.10.2010 Innleveringsdato: 02.05.2011 Studiested: Handelshøyskolen BI i Oslo.
38
Embed
Fra formidling til forskningskommunikasjon - forskningsformidling i digitale kanaler
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Audun Farbrot Fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI
forskningsprosjektenes nettsider, podcast (lydopptak) av f. eks. forelesninger,
webcast (filmopptak) av f. eks. foredrag, wiki’er (undervisningsopplegg på web),
sosiale medier og nettverk, forskerblogger, miktoblogger (Twitter), YouTube
(formidling gjennom film), diskusjonsgrupper, delingstjenester (f. eks slideshare
og nettsteder for deling av working papers) for å nevne noe.
2.5 Flermedial formidling
Ulike formidlingskanaler har som beskrevet ulike særtrekk. Kanaler som
karakteriseres av høy hastighet og høy grad av dialog, scorer ikke nødvendigvis
like høyt på kvalitetssikret innhold. Høy grad av kvalitetssikring innebærer ofte at
det tar lang tid før forskningsresultatene kan kommuniseres.
Forskere har allerede i dag en flermedial formidlingspraksis, ‐ de
kommuniserer typisk sitt fag og sin forskning i flere ulike kanaler.
Nye digitale og sosiale medier representerer ikke bare noe nytt men også
helt nye muligheter for å gi merverdi til sitt publikum. Det vil kunne tale for en
revurdering av forskernes og forskningsinstitusjonenes formidlingsstrategier.
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 11
3. Skjerpet konkurransesituasjon for universitetene Norske universiteter er i hovedsak finansiert over offentlige budsjetter.
Dagens finansieringsmodell for universiteter har egne resultatbaserte
komponenter for forskning (publikasjonspoeng) og utdanning (produksjon av
studiepoeng).
Den resultatbaserte finansieringsmodellen har blant annet bidratt til en
skjerpet konkurranse om å tiltrekke seg studenter.
Samtidig har overgangen til en 3+2 modell (en utdanningsmodell som
består av en 3‐årig Bachelorutdannelse etterfulgt av et to‐årig Masterprogram)
resultert i en harmonisering av utdanningsløp på tvers av landegrenser. For
studenter betyr det at det er blitt enklere å studere i utlandet, og også
gjennomføre sine studier i flere land.
For norske universiteter betyr dette at konkurransebildet er blitt
internasjonalt. Universitetene må konkurrere om norske studenter i konkurranse
med utenlandske læresteder. Samtidig må de lykkes med å tiltrekke seg
studenter fra utlandet.
Internett har også bidratt til å oppheve de facto nasjonale monopoler, og
ført til en skjerpet konkurranse mellom universiteter på tvers av landegrenser. Vi
har fått en generasjon av digitale nomader som finner informasjon om studier og
studiesteder gjennom søkemotoren ”Google” og nettsidene til universiteter og
høyskoler.
3.1 Suksessirkel for universiteter
Arthur L. Stinchcombe hevder at universiteter opererer i en renommé‐bransje
(continuity of high prestige). Skal du lykkes i en slik bransje, må du ha høye
ambisjoner om faglig prestisje og status.
Vi ser at universiteter og høyskoler legger stor vekt på å hevde seg i
internasjonale rangeringen av læresteder, og jobber strategisk for å opprettholde
og styrke sin plass på rankinglistene. Samtidig er de opptatt av å styrke
omdømmet sitt.
Ifølge Stinchcombe ligger utfordringen i å etablere en selvforsterkende
suksessirkel (reputational circle).
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
FIGUR 2: Suksessirkel for universiteter. Basert på Stinchcombe, 1998.
Sirkelen består av fem hovedkomponenter: 1) Universitetene må utvikle
strategiske særpreg som sikrer god økonomi, 2) God økonomi gjør det mulig å
tilby topp fasiliteter for forskning og undervisning, 3) Topp fasiliteter bidrar til å
tiltrekke seg førsteklasses fagmiljø og studenter 4) Et førsteklasses fagmiljø vil
gjøre det mulig å prioritere fag og utvikle studietilbud som kan bli internasjonalt
ledende, 5) Internasjonalt ledende fag og programmer sikrer faglig renommé og
status.
Sirkelen er nå sluttet. Faglig prestisje og status forsterker universitetets
strategiske særpreg som sikrer økonomi som sikrer fasiliteter som tiltrekker seg
studenter og fagmiljø og så videre.
3.2 Forskningskommunikasjon bygger faglig renommé
Allmenn‐ og brukerrettet forskningskommunikasjon er et strategisk verktøy som
bidrar til å bygge og etablere fremragende faglig renommé.
Forskningskommunikasjon bygger bro mellom internasjonalt ledende
fagmiljøer og relevansen for arbeids‐ og samfunnsliv.
Potensialet er formidabelt. Flertallet av forskerne ved landets universiteter
formidler i liten eller ingen grad sin forskning til allmennheten.
Side 12
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 13
Forskningsresultater formidles først og fremst gjennom artikler i vitenskapelige
tidsskrifter som har en begrenset leserkrets.
Jeg har en naiv forestilling om at forskere som lykkes med å få sine arbeider
på trykk i internasjonale topptidsskrifter, også har funnet ut noe som er verdt å
fortelle til praktikere i nærings‐ og samfunnsliv.
Universiteter kan dermed bygge faglig prestisje gjennom anerkjente
utdanningsprogrammer, gjennom vitenskapelig forskningspublisering og
gjennom formidling av forskningsresultater både til studenter og til samfunnet.
3.3 Strategisk analyse (SWOT)
Jeg har i denne oppgaven valgt å gjennomføre en SWOT‐analyse av
forskningskommunikasjon ved Universitetet i Oslo. SWOT er et akronym der S
står for Strenghts (sterke sider), W står for Weakness (svake sider), O‐en står for
opportunities (muligheter) og T‐en betegner Threats (trusler).
SWOT er en strategisk analysemodell som tar mål av seg både å identifisere
sterke og svake sider i organisasjonen og muligheter og trusler i organisasjonens
omgivelser. Modellen tar med andre ord hensyn til både interne og eksterne
faktorer.
Swot‐analyse egner seg for bruk på et organisasjonsnivå, og inngår gjerne
som et element i organisasjonens strategiprosess.
Flere universiteter og høyskoler har gjennomført Swot‐analyser. Analysen
kan gjennomføres på hele organisasjonen (se f. eks. Dyson, 2004) eller også ved
enheter ved organisasjonen. Institutt for medier og kommunikasjon ved
Universitetet i Oslo samlet 22. mars 2011 alle ansatte til et halvdagsmøte for å
diskutere instituttets styrker, svakheter, muligheter og trusler i en Swot‐analyse
(Maasø, 2011).
Det er også mulig å avgrense analysen til å se på et av universitetets
strategiområder, eksempelvis universitetets samarbeid med næringslivet
(Rostasova og Strasikova, 2002).
Jeg vil i denne oppgaven gjennomføre en enkel Swot‐analyse av styrker,
svakheter, muligheter og trusler relatert til universitetets evne og vilje til å ta i
bruk nye kanaler for allmenn‐ og brukerrettet forskningskommunikasjon.
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 14
3.4 Metode
Jeg har tidligere i oppgaven tatt for meg trender og utviklingstrekk som har
relevans for forskningskommunikasjon ved universitetene. Jeg vil særlig se på
trusler og muligheter knyttet til nye digitale og sosiale medier.
Jeg har gjennomgått tidligere gjennomførte SWOT‐analyser ved
internasjonale og norske universiteter og høyskoler, både rapportert gjennom
vitenskapelig artikler og lagt ut på institusjonens nettsider.
Som et bidrag til å forstå sektoren, har jeg gjennomført en analyse av
gjeldende strategidokumenter ved Norges 8 universiteter og sett på mål,
ambisjoner og tiltak knyttet til forskningsformidling. Dette gir meg et rikere
analysegrunnlag når jeg gjennomfører SWOT‐analysen på et av universitetene.
Jeg har i denne oppgaven også gjennomført en enkel undersøkelse av
hvordan universitetene formidler forskning gjennom institusjonenes nettsider.
Gjennomgangen av nettsider blir også brukt som bakgrunn for SWOT‐analysen.
Jeg har valgt å bruke Universitetet i Oslo som analyseenhet. UiO gir klart
uttrykk for internasjonale ambisjoner om å være et ledende
forskningsuniversitet. UiO er ved siden av NTNU det av universitetene som
bruker mest plass på formidling, dialog og kunnskapsoverføring til omverdenen i
sitt strategidokument.
En tekstanalyse av mål og tiltak i en strategiplan er også egnet til å
avdekke eventuelle svake sider internt i organisasjonen.
Når Universitetet i Oslo skriver at ”Formidling skal stimuleres og være
meritterende”, har jeg kodet dette til en svak og intern side ved dagens praksis:
”Formidling er i liten grad meritterende” og Formidling stimuleres i for liten
grad”.
Alternativt ville det være mulig å utarbeide SWOT‐analysen på bakgrunn
av kvalitative intervjuer med sentrale personer ved universitetet. Det er også
mulig å gjennomføre SWOT‐analyser ved hjelp av kvantitative analyser av
nettbaserte spørreundersøkelser blant et representativt utvalg av informanter.
En åpenbar styrke ved å bruke strategidokumentet er at de er et resultat
av som oftest grundige og langvarige prosesser som universitetenes ledelse og
øverste organ, styret, stiller seg bak. Strategidokumenter er også offentlig
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 15
tilgjengelig fra universitetenes nettsider slik at det er mulig å etterprøve
analysen.
Det vil være individuelle forskjeller knyttet til sterke og svake sider ved
Norges 8 universiteter, men det er trolig mer som er felles enn som skiller på
dette området. Analysen av muligheter og trusler knyttet til UiOs muligheter og
trusler knyttet til forskningskommunikasjon vil peke på faktorer som i stor grad
vil være felles for universitets‐ og høyskolesektoren.
3.5 Universitetet i Oslo – en SWOT‐analyse
Universitetet i Oslo er pålagt gjennom Universitets‐ og høyskoleloven å drive
med allmenn‐ og brukerrettet forskningsformidling i tillegg til forskning og
undervisning.
Swot‐analysen avdekker at det er mye som kan gjøres for å styrke
universitets faglige prestisje gjennom bedre forskningskommunikasjon.
Sterke sider: Svake sider: Fagmiljøer av internasjonal klasse Formidling er i liten grad meritterende Formidlingsstjerner viser vei Formidling stimuleres i for liten grad Økt formidlingskompetanse Manglende økonomiske incentiver Formidling = studentrekruttering Deling av beste formidlingspraksis Dedikert til kvalitet Omstillingsevne og ‐ vilje Yngre forskere går nye veier Lav prestisje Faglig stolthet og selvtillit Knapphet på tid Erkjenner behov for å bli mer synlig Bundet av tradisjon (stiavhengig) Offensiv internasjonal strategi Samarbeid og dialog med samfunnet
Kunnskapsoverføring Formidling og forskning lite integrert Mange deltar ikke i samfunnsdebatten Forskning for lite synlig og tilgjengelig
Muligheter: Trusler: Tiltrekke seg studenter Samfunnet krever formidling Tiltrekke seg forskere Underholdning vs innhold Styrke omdømme Finnes ikke om du ikke er søkbar Teknologisk utvikling Teknologisk utvikling Nye medievaner Nye medievaner Dialog med samfunnet Tape konkurranse om forskningsmidler Hurtighet Oppfattes ikke som relevant Treffe nye målgrupper Økt konkurranse om oppmerksomhet Mer samarbeid Overflod av informasjon Tiltrekke seg forskningsmidler Tabell 1. SWOT‐analyse for Universitetet i Oslo.
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 16
I en SWOT‐analyse vil sterke og svake sider ta for seg interne forhold ved
organisasjonen slik den er i dag.
Sterke sider: Universitetet i Oslo har flere sterke fagmiljøer som hevder seg
internasjonalt. Gjennom de siste årene kan universitetet vise til en solid økning i
internasjonal forskningspublisering. Godt innhold (les kvalitetssikrede
forskningsresultater) er avgjørende for god forskningskommunikasjon, enten det
skjer i tradisjonelle eller nyere formidlingskanaler.
Universitetets ledelse og forskere er genuint opptatt av høy kvalitet i sin
forskning, og har klare ambisjoner om å publisere i topptidsskriftene på sine
fagområder. UiO erkjenner at nøkkelen til å lykkes i veien mot å bli en
internasjonal stjerne, ligger i å få til samspill mellom forskning, utdanning,
formidling og innovasjon.
UiO har flere formidlingsstjerner blant sine forskere, og også enkelte
fagmiljøer som prøver ut forskningskommunikasjon på nye måter i digitale og
sosiale medier. Vi ser eksempler på at særlig yngre forskere går nye veier.
Gjennom de siste årene kan vi si at formidlingskompetansen ved UiO har økt,
selv om den er spredt.
UiO vektlegger formidling som et målrettet tiltak for å rekruttere flere
studenter, og erkjenner at formidling er et verktøy for å gjøre universitetet mer
relevant for omverdenen.
Svake sider: Universitetet i Oslo lykkes i for liten grad å dele kunnskap om beste
praksis på tvers av ulike organisasjonsenheter. UiO fremstår som fragmentert og
lite koordinert i sin formidling. Utviklingen av nye nettsider har løftet
førsteinntrykket av UiOs forskningsformidling på nett, men du skal ikke bevege
deg så mange nivåer inn i strukturen før du ser store forskjeller i hvordan
formidlingen skjer.
For mye av UiOs forskning er lite synlig og lite tilgjengelig for mange ulike
målgrupper. Mange forskere formidler kun til andre forskere og til sine
studenter og deltar ikke i samfunnsdebatten.
Formidling er i liten grad meritterende i forhold til stillingsopprykk. Det er
i beskjeden grad etablert incentiver som sikrer at forskere bruker en del av sin tid
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 17
på allmenn‐ og brukerrettet forskningsformidling. Det er også i beskjeden grad
knyttet prestisje og anerkjennelse til formidling, i enkelte miljøer blir du direkte
uglesett.
Forskning, formidling og undervisning er for lite integrert, og spiller i for
liten grad sammen.
Akademia er bundet av tradisjoner. Det er ikke alltid like enkelt å få
forskere til å endre sin praksis, og ta i mot nye kanaler for forskningsformidling.
Og mer grunnleggende: Å lykkes med å få forskere som ikke formidler ut av sitt
fagfelt, til å begynne å gjøre det.
UiO har ikke gjort nok for å etablere dialog og samarbeide med aktører i
omverdenen, og gjør for lite for å bidra til innovasjon og kunnskapsoverføring.
I en SWOT‐analyse vil muligheter og trusler ta for seg forhold i eksterne
omgivelser og peke fremover i tid. Et fenomen, for eksempel teknologisk
utvikling, kan listes opp både som en trussel og en mulighet i en SWOT‐analyse.
Muligheter: I en stadig tøffere internasjonal konkurranse vil det være stadig
viktigere å bygge renommé og faglig status. På tross av at kravet om formidling
er nedfelt i Universitets‐ og høyskoleloven, er dette et område som i liten grad
har vært prioritert. Lav prioritet og liten institusjonell forankring gjør at dette er
et område det er å mulig å bygge et strategisk konkurransefortrinn på.
Dyktige studenter søker seg til institusjoner som utmerker seg gjennom
kvaliteten på fagmiljøet, kvaliteten på undervisning og programmer og
mulighetene til ønsket karriereutvikling (European Student Barometer 2009).
Dyktige forskere søker seg også til sterke fagmiljøer der de kan utvikle seg videre.
Forskningsformidling er et verktøy til å bygge broer med
samarbeidspartnere i næringsliv og samfunnsliv. Det er flere grunnen til at det vil
være en god strategi å utvikle aktiv dialog og samarbeid med sentrale aktører i
omverdenen. Universitetet i Oslo vil fremstå som mer relevant for næringsliv og
samfunnsliv. Næringsliv og offentlige virksomheter er kilder for finansiering av ny
kunnskapsutvikling og rekrutterer nyutdannede kandidater fra universiteter og
høyskoler. Økt samarbeid mellom UiO og samfunnet rundt vil grunnlag for i
større grad å ta i bruk forskningsbasert kunnskap til å løse våre store
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 18
samfunnsutfordringer. I tillegg vil det kunne gi grunnlag for økt innovasjon
verdiskaping.
Ny teknologi knyttet til digitale og sosiale medier gir muligheter til å gå fra
enveis formidling til toveis forskningskommunikasjon preget av hurtighet, dialog
og bruk av multimediale virkemidler. Når du først har tilrettelagt for god
forskningskommunikasjon på nett og i sosiale medier, vil du nå mange ulike
målgrupper på tvers av landegrenser på en kostnadseffektiv måte.
Studenter bruker i stadig større utstrekning søkemotoren ”Google” og
institusjonenes nettsider for å sammenligne og vurdere ulike studiesteder.
Trusler: Politikere og samfunnet for øvrig vil i økende grad stille krav om at
forskningsresultater gjøres tilgjengelig for samfunnet som tross alt finansierer
universitetets virksomhet.
Vi har gjennom de siste årene sett at flere er opptatt av at forskningen og
utdanningen skal være relevant og tilpasset arbeidslivets og samfunnets behov.
Det er ingen grunn til å tro at kravet om relevans vil bli mindre i årene som
kommer, snarere tvert imot. Manglende relevans og tilgjengelighet vil kunne få
negative konsekvenser for finansieringen av universitetet.
Teknologisk utvikling knyttet til digitale og sosiale medier vil endre
konkurransesituasjonen blant utdanningsinstitusjonene. Er det ikke mulig å finne
deg gjennom ”Google” og andre søkemotorer, finnes du ikke. Du blir i hvert fall
ikke med i bakhodet når studenter skal foreta sitt utdanningsvalg.
Det blir stadig mer utfordrende å posisjonere seg med troverdig,
forskningsbasert undervisning i en nettverden som preges av en overflod av
informasjon og ressurser (Johnson m. fl, 2011). Det handler om å finne en
balanse mellom å vinne og holde på oppmerksomheten og samtidig gå ned i
dybden. Kravet om stadig vekk å bli engasjert og underholdt kan gå på
bekostningen av seriøsitet og tyngden i budskapet.
Med utbredelsen av smarttelefoner og lesebrett (Ipad og tilsvarende)
forventer vi å kunne studere, lære og jobbe akkurat når og hvor vi måtte ha lyst
til det. Universitetet i Oslo må henge med i den teknologiske utviklingen for ikke
å fremstå som utdatert og gammeldags i sin kommunikasjon med omverdenen.
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 19
Vi må også regne at den teknologiske utviklingen gir opphav til helt nye aktører i
utdanningsmarkedet som er unnfanget på digitale plattformer.
3.6 Oppfølging
En SWOT‐analyse av Universitetet i Oslo identifiserer en rekke områder internt i
organisasjonen (svake sider) det er mulig å gripe fatt om UiO virkelig ønsker å
satse på forskningskommunikasjon.
Strategi 2020 har blinker ut et hovedmål og 5 strategier for å bli ”et
samfunnsengasjert universitet”. Dette følges opp av svært mange klare tiltak og
relativt sterke programformuleringer. Mange av programerklæringene krever
svært omfattende endringer av kultur, holdninger og praksis, både for forskere,
forskningsadministrasjon og ledere.
Skal UiO lykkes med å leve opp til sine mål og strategier for en ny og
endrer praksis knyttet til formidling, bør UiO utvikle konkrete og målbare
handlingsplaner. Endringen vil neppe skje av seg selv og i kraft av at de er
nedskrevet i et strategidokument.
Når UiO for eksempel erklærer at ”Formidling….skal være meritterende”,
må universitetet klargjøre hva det konkret skal innebære. Betyr det at formidling
skal inngå i vurderingen ved ansettelser og stillingsopprykk for forskere? Skal all
formidling være meritterende? Eller er det bestemte former for formidling som
skal stimuleres, og i så fall hvilke? Hvordan skal formidlingen måles? Hvilken vekt
skal formidling gis i forhold til forskningspublisering og demonstrerte
pedagogiske evner? Hvordan skal ny praksis for merittering institusjonaliseres?
Og hvordan sikre seg at formidling ”de facto” virker meritterende i konkrete
situasjoner og ikke som en ”fest”‐formulering i et strategidokument.
En SWOT‐analyse peker på en rekke mulige handlingsalternativer for å
styrke sin strategiske posisjon. De ulike områdene er imidlertid ikke prioritert i
forhold til hverandre. Det vil i en oppfølging være naturlig å prioritere de ulike
handlingsområdene i forhold til Universitetets overordede strategi.
Ikke en gang for Norges største universitetet er det mulig å gjøre alt samtidig.
Endring kan være smertefullt, og tar tid.
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 20
4. Forskningskommunikasjon på nettet
Internett har gjennom de siste årene etablert seg som den viktigste kanalen for å
finne frem til forskningsbasert kunnskap. Når vi ønsker å innhente kunnskap om
et emne, vil vi ofte starte ut med søkemotoren Google eller også oppsøke
nettsidene til høyskoler, universiteter og andre forskningsmiljøer i jakten på
oppdatert kunnskap. Alternativt vil vi også be om hjelp fra aktuelle sosiale
nettverk vi deltar i. Her deles gjerne lenker til aktuelle nettsider.
Er det ikke mulig å finne frem til forskningsresultatene på nett, vil de ofte
forbli en godt bevart hemmelighet.
Internett gjør det mulig å finne frem til kunnskap døgnet rundt, hver
eneste dag året rundt. Og det er du selv som bestemmer når ønsker å finne frem
til ny kunnskap. Og du kan gjøre det der du er, nærmest uansett hvor du måtte
befinne deg i verden (Bang og Dalsgaard, 2008).
4.1 Gammel moro i ny innpakning
Forskere har på mange områder vært innovatører og tidlige brukere av ulike
internett‐teknologier (Trench, 2008). Men denne iveren etter å ta i bruk ny
teknologi, har i mindre grad endret praksis for formidling.
Kjente sjangere og kanaler for forskningsformidling overføres mer eller
mindre direkte tilde nye digitale medier (Bang og Dalsgaard, 2008).
Signe Herbers Poulsen har i en nylig avlagt doktorgradsstudie ved Aarhus
Universitet undersøkt hvordan nettet understøtter og utvikler internasjonal
forskningskommunikasjon mellom forskere og deres målgrupper. (Poulsen,
2010).
Herbers Poulsen finner at forskningskommunikasjon på nettet er preget
av den tradisjonelle enveisformidling som har kjennetegnet forskning gjennom
mange århundrer. ”Formidlingsparadigmet fra tekstbaserte medier overføres og
remedieres på nettet” (Polsen, 2010).
Muligheten til å differensiere i forhold til ulike målgrupper benyttes i liten
grad. Det er i liten grad mulighet for publikum til å delta i kommunikasjon om
forskningen. Nye visualiseringsmuligheter som Internett åpner for, benyttes
heller ikke i noen særlig utstrekning.
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 21
”Forskningskommunikasjon på nettet er primært basert på tekst og
preget av en overførsel av særlig papirbaserte publikasjonsformer som
prosjektbeskrivelser som prosjektbeskrivelser og artikler” (Poulsen, 2010).
Derimot finner hun at Internett understøtter en bredere tilgang til
internasjonal forskning. Men dette avhenger av en del praktiske forhold (språk,
tilgjengelighet, brukervennlighet) hos bruker og innholdsleverandør.
Laura Massoli har gjennomført en analyse av nettsidene til 66 offentlige
forskningsinstitusjoner i 33 europeiske land, inkludert Norge (Bioforsk og
Forskningsrådet (Massoli, 2007). Hun har særlig vært opptatt av å kartlegge om
institusjonene har tatt i bruk nettets muligheter til multimedia, interaktivitet og
relasjoner og hurtighet eller om nettet kun er en tilgjengeliggjøring av
informasjon som også formidles i andre kanaler.
Internett brukes i hovedsak som et presentasjonsverktøy, ‐ som en
brosjyre på nett (Massoli, 2007), og gir i liten grad den ”merverdi” som det er
potensial for å gi. Mulighetene for dialog og interaksjon er i liten grad tatt i bruk.
De få eksemplene hun finner på muligheter for interaksjon og deltagelse,
henvender seg til spesialister og ikke til det generelle publikum.
Utz Lederbogen og Joachim Trebbe gjennomførte sommeren 2000 en
analyse av forskningsformidling på nettsidene til de meste anerkjente tyske
universiteter og forskningsinstitusjoner (Lederbogen og Trebbe, 2003).
I sin analyse finner de mange prosjektbeskrivelser, men langt færre omtaler av
spesifikke forskningsresultater. Språket er teknisk og spesialisert, og vanskelig å
forstå for lesere flest. Designet på nettsidene legger vekt på teksten, noen
ganger utstyrt med illustrasjoner eller bilder.
Bare en marginal andel av innholdet bærer preg av å være spesielt
utviklet for nettpublisering. Multimedia‐innslag med lyd og videoinnslag spilte en
marginal rolle.
Jørgen Moland konkluderer i sin hovedfagsoppgave ved Universitetet i
Oslo at forskningsformidling gjennom Internett i praksis ikke er en prioritert
oppgave blant norske forskningsinstitusjoner (Moland, 2001).
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 22
4.2 Norske universiteter satser på nett
Norge har vært tidlig ute i å ta i bruk Internett, og ligger helt i front når vi ser på
andelen av befolkningen som bruker Internett. Det er mulig å tenke seg at dette
har motivert våre forskningsmiljøer til å utvikle nye måter å formidle forskning
på.
I hvilken grad utnytter norske universiteter, høyskoler og øvrige
forskningsinstitusjoner de muligheter som ligger i digitale og sosiale
formidlingskanaler?
I denne oppgaven har jeg gjennomført en innholdsanalyse av nettsidene
til alle norske universiteter, som teller til sammen 8 etter at Universitetet i
Nordland fikk universitetsstatus fra og med 1. januar 2011.
Universitetene må sies å ha en særskilt ansvar for å dele kunnskap og
styrke dialogen med samfunnet gjennom allmenn‐ og brukerrettet
forskningskommunikasjon. Universitetene er også i all hovedsak finansiert av det
offentlige, og vi kunne forvente at midlene brukes til beste for samfunnet.
Som en del av oppgaven har jeg også analysert gjeldende
strategidokumenter for våre universiteter. Utløpsdatoen for
strategidokumentene varierer fra 2011 (Universitetet i Nordland) til 2020 (UiO,
NTNU og UiS).
Flere av de undersøkte strategidokumentene fremhever Internett som en
sentral plattform for forskningskommunikasjon.
Universitetet i Oslo stadfester at ”Internett skal være en foretrukken
kommunikasjonskanal for forskningssamarbeid og informasjonsutveksling med
andre fagmiljøer, og som formidlingskanal til en bredere allmennhet” (Strategi
2020, Universitetet i Oslo).
Universitetet i Agder ”skal i stigende grad ta i bruk digitale medier” i
formidling og samhandling med omverdenen. De er samtidig opptatt av å utvikle
en god ”metodikk” for bruken av digitale medier (Strategisk plan for
Universitetet i Agder 2010‐2015).
Tilsvarende erklærer Universitetet i Tromsø at ”Internett må i større grad
tas i bruk i forskningsformidling og i kommunikasjon mellom forskningsmiljø og
allmennhet”. Vårt nordligste universitet gjør det også klart at nettsidene ”skal
være primærkanal for alle typer informasjon”. Universitetet i Bergen prioriterer
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 23
ӌ utvikle websider som viser universitetets identitet, og som er en arena for
NTNU på sin side skriver at universitetet ”må utvikle og ta i bruk
nyskapende virkemidler og medier” i sin formidling og kommunikasjon
(Kunnskap for en bedre verden, NTNU).
Universitetene understreker dessuten i sine strategidokumenter at de
gjennom sin formidling ønsker seg ”dialog” og tilstrebe ”toveis” kommunikasjon.
Som jeg tidligere har påvist i oppgaven, åpner digitale og sosiale medier nye
muligheter for dialog, toveis kommunikasjon og endog medvirkning fra brukere.
NTNU er den av universitetene som i sitt strategidokument klarest tar til
orde for at de vil legge vekt på innspill utenfra. ”Tilbakemeldinger fra
omverdenen skal ha innvirkning både på forskning og utdanning og dermed øke
relevansen av virksomheten vår” (Kunnskap for en bedre verden, NTNU).
4.3 Metode
Til grunn for analysen av universitetenes nettsider har jeg utarbeidet et enkelt
analyseskjema med 7 vurderingskriterier.
Kriteriene er utviklet for å kartlegge i hvilken grad norske universiteter
utnytter digitale mediers muligheter for: Enkel tilgang til forskningsresultater,
hurtighet, multimedialitet og differensiering i forhold til ulike målgrupper
(Finnemann, 2005).
1. Plass på universitetets forside/hovedside på nett. God og synlig
plassering på forsiden er et uttrykk for at institusjonen lever som den
lærer. En bruker skal ikke behøve å gå inn i nettlabyrinten for å finne
aktuelle forskningsnyheter.
2. Hvor enkelt er det å finne forskningsnyheter? For å finne frem til
forskningsnyheter, har jeg startet på institusjonens hovedside, og gått
videre inn på institusjonenes forskningssider. Om jeg ikke finner
forskningsnyheter her, har jeg gått videre til underliggende sider
(fakulteter/institutter med mer) for å finne frem til forskningsnyheter.
Om dette ikke har ført frem til aktuelle forskningsnyheter, har jeg
brukt søkefelt og andre aktuelle innganger til underliggende nettsider.
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 24
3. Aktualitet på forskningsartikler. Internett gir mulighet til hurtig å
formidle resultater av forskning, både underveis i forskningsprosessen
og ved sluttrapportering. Det er ikke tilstrekkelig å presentere
forskningsprosjekter og fagmiljøene eller lenke til
forskningspublikasjoner.
4. Muligheter for dialog. Har leseren muligheter til å kommentere
forskningsartikkelen? Er det mulig å komme i kontakt med forskeren
på E‐post eller kontaktskjema?
5. Bruk av lenker: Er det lagt inn lenker i forskningsartikkelen.
6. Bruk av multimedia: I hvilken grad brukes multimediaelementer som
lyd og film?
7. Differensiering i forhold til ulike målgrupper. I hvilken grad er det
lagt opp til å differensiere forskningsformidling til ulike målgrupper?
Universitetenes nettsteder består av svært mange nettsider som handler om
forsknings og forskningsformidling. Jeg har ikke gjennomgått alle.
Som hovedenhet for analyse har jeg valgt å se på
forskningsnyheter/formidlingsartikler. Med det mener jeg artikler som
presenterer resultater av forskningsstudier.
De ulike kriteriene er vurdert i forhold på en skala fra 0 til 3, der 0 betyr at
nettsiden i liten eller ingen grad tilfredsstiller det oppsatte kriteriet mens 3 er
høy grad av måloppnåelse. Vurderingen er gjort av oppgaveforfatteren, og
baserer seg på en ukentlig gjennomgang av nettsidene fra 1. januar 2011 til 19.
april 2011 i forhold til oppsatte kriterier.
Analysen kunne vært utført i form av brukertester, der inviterte brukere
ble invitert til å løse oppgaver utarbeidet med utgangspunkt i de foreslåtte
kriteriene. Alternativt kunne det vært gjennomført som en ekspertevaluering
eller også som en kvantitiv spørreundersøkelse blant et utvalgt av nettsidenes
brukere.
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 25
4.4 Utnytter ikke mulighetene
Universitetets nettsider har ennå ikke gode tematiske presentasjoner av
forskningen ved UiB.
Finn forskningen. Fra nettsidene til Universitetet i Bergen (19. april 2011).
Dette sitatet fra nettsidene til Universitetet i Bergen er dessverre nokså
betegnende for mange av universitetenes nettsider. Strategiske mål om mer og
bedre forskningskommunikasjon gjenspeiler seg i liten grad på forsiden av
institusjonenes hjemmesider. Forskningsnyheter har et beskjedent omfang, og
det er ikke alltid enkelt å finne dem. Så langt har universitetene kun i beskjeden
grad tatt i bruk de muligheter digitale medier gir.
Kriterier NTNU UMB UiA UiB UiN UiO UiS UiT Plass på forside 1 1 2 1 1 3 1 2Lett å finne forskningsnytt 1 0 0 1 0 3 2 1Aktualitet 1 0 1 1 0 2 2 1Dialog 2 0 2 0 0 0 1 1Lenkebruk 1 0 1 0 0 1 0 0Multimedia 1 0 0 0 0 1 0 0Differensiering 1 1 0 0 0 1 1 1TABELL 2: Tabellen viser resultater fra en kvalitativ vurdering av nettsidene til norske universiteter. For hvert av kriteriene er det gitt en tallverdi fra 0 til 3, der 0 i liten eller ingen grad oppfyller kriterier mens 3 er beste vurdering. Analysen viser at forskning og forskningsformidling er lite fremtredende på
universitetenes hovedsider på nett. Unntaket her er Universitetet i Oslo (UiO)
som gir forskningsformidling en sentral plass på forsiden.
UiO har løftet frem tre aktuelle forskningsartikler på sin forside (forside
18. april 2011), to av dem hentet fra formidlingsmagasinet Apollon og 1 fra et av
instituttene. Artiklene er utstyrt med interessevekkende tittel, kort ingress og
illustrert med foto. Her får du lyst til å klikke deg videre inn i artikkelen.
Universitetet i Agder har også et oppslag om Forskningsnytt med sentral
plassering på hovedsiden. Dessverre er oppslaget ikke lenger nytt med en omtale
for siste utgave av formidlingsmagasinet Teft, som er mer enn 4 måneder
gammelt (forside 18, april 2011). Universitetet i Tromsø har også en
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 26
informasjonsboks om forskning/utvikling på sin hovedside, men den inneholder
ikke aktuelle forskningsnyheter. De øvrige universitetene nøyer seg med en
menyknapp for forskning.
Forskningssidene på Universitetenes hjemmesider er i stor grad statiske
beskrivelser av forskningsprosjekter, fakulteter, institutter, sentre og lenker til
publikasjoner.
En analyse av forskningsnyheter, artikler som formidler resultater av
forskning, bærer preg av å være ”papir”‐artikler på nett. Her er det et stort
potensial for i større grad å ta i bruk lenker og multimedia for å øke
brukeropplevelsen.
I enkelte av artiklene finner vi kontaktinformasjon til aktuelle forskere
og/eller lenke til faglig hjemmeside. Få av artiklene inviterer leserne til å
kommentere artikler, enten i form av E‐post eller i kommentarfeltet.
Nettversjonen av artikler fra Gemini, som er formidlingsmagasinet fra
NTNU og Sintef inviterer leserne til å kommentere artiklene i kommentarfelt,
men gjør samtidig oppmerksom på at ”Det kan ta flere arbeidsdager før din
kommentar blir lagt ut”.
5. Forskernes formidlingsstrategi
Internett og sosiale medier åpner helt nye muligheter for å gå fra enveis
formidling til toveis forskningskommunikasjon. Vi har tidligere vist at norske
universiteter i beskjeden grad utnytter mulighetene til økt dialog med
interessegrupper, økt transparens, økt bruk av multimedialitet og hurtigere
kunnskapsoverføring.
Det er også slik at det store flertall av forskere nøyer seg med å formidle sin
forskning gjennom vitenskapelige tidsskrifter og gjennom undervisningen.
Hva er det som skal til for å få forskere til å endre sin formidlingsstrategi og ta
i bruk nye kanaler for forskningskommunikasjon? Hva er det de ønsker å oppnå
gjennom sin formidling? Hvilke kanaler er mest effektive for å nå disse målene. I
hvilken grad er det viktig for forskere å komme i interaksjon med publikum og å
komme hurtigst mulig ut med sine forskningsresultater? Dette vil jeg belyse
gjennom intervjuer med utvalgte forskere.
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 27
5.1 Kvalitative intervjuer
Det finnes relativt få undersøkelser av forskernes strategier for
forskningsformidling. Det har motivert meg til å gjennomføre kvalitative
intervjuer med et utvalg forskere for bedre å forstå hvordan deres praksis og
strategier for forskningsformidling er blitt til.
Innenfor økonomisk‐administrative fagområder er bruk av intervjuer en
mye benyttet tilnærming for å løse aktuelle problemstillinger. Med et begrenset
antall intervjupersoner blir utvelgelsen av informanter en kritisk faktor
(Grenness, 2004).
Jeg vurderte to hovedtilnærminger i utvelgelsen av intervjupersoner:
1) Håndplukke forskere som har tatt i bruk internett og sosiale medier i sin formidling. Her ville jeg ha vært opptatt av å få vite mest mulig om deres erfaringer og læring gjennom praksis, for så å kunne videreformidle dette.
2) Velge et utvalg forskere som utmerker seg for fremragende allmenn‐ og brukerrettet forskningskommunikasjon, men som ikke utmerker seg i sin bruk av Internett og sosiale medier. Her ville jeg være opptatt av å finne ut mest mulig om hva de ønsker å oppnå gjennom sin formidling. Det vil kunne bidra til å forklare valg av formidlingskanal og kanskje også svar på hva som må til for å formidle i nye kanaler.
I forhold til hovedmålet for denne oppgaven, å finne ut mer om hvordan vi skal
gå fra enveis formidling til toveis forskningskommunikasjon valgte jeg
hovedtilnærming nummer 2.
Jeg valgte intervjupersoner blant forskere som har vært nominert til
Handelshøyskolen BIs pris for fremragende allmenn‐ og brukerrettet
forskningskommunikasjon de siste 4 årene. Se oversikt over de intervjuede
forskerne etter litteraturlisten.
Fem av forskerne har i beskjeden eller ingen grad tatt i bruk Internett og
sosiale medier i sin forskningskommunikasjon, mens den sjette intervjupersonen
er kjent som en aktiv bruker av sosiale medier som blogg, wiki og Twitter i sin
formidling. Forskerne er valgt fra ulike institutter/fagmiljøer ved BI.
I forkant av intervjuene utarbeidet jeg en intervjuguide for å sikre at jeg
berørte oppgavens sentrale områder i alle intervjuer. Men det kvalitative
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 28
intervjuet gjør det mulig å kunne ha fleksibilitet til å følge opp også andre
interessante temaer som dukker opp i samtalen.
Hvert av intervjuene hadde en varighet på rundt 1 klokketime slik jeg
avtalte på forhånd (korteste intervju var på 50 minutter, lengste intervju var på 1
time og 3 minutter). Intervjuene ble skrevet ut in extensio etter gjennomføring.
5.2 Hva forskerne svarer
Det er kanskje ikke overraskende, men likevel verdt å merke seg: Ingen av de
seks intervjuede forskerne mener allmenn‐ og brukerrettet forskningsformidling i
praksis er sidestilt med forskning og utdanning slik Lov om Universiteter og
høyskoler foreskriver.
”Formidling er sløsing av tid og direkte kontraproduktivt for en forsker som har
som mål å kvalifisere seg til å bli professor”, sier en av de intervjuede forskerne,
en førsteamanuensis med høye faglige ambisjoner.
Forskerne oppgir flere ulike mål for sin forskningsformidling. For alle er det
sentralt å jobbe for den faglige merittering som publisering i internasjonale
tidsskrifter. Fem av de seks intervjuede forskerne oppgir også at de ønsker å øve
innflytelse på beslutningstagere. De ønsker å bidra til et best mulig
beslutningsgrunnlag og til en opplyst samfunnsdebatt.
Synlighet er også et viktig motiv for fem av de intervjuede seks forskerne. Det
gjør at du vil kunne bli vurdert til å bidra i offentlige utfordringer og når noen
ønsker å finansiere ny kunnskapsutvikling på et fagfelt. Synlighet bidrar også til
økt kjennskap for den enkelte forsker, for fagmiljøet hun (eller han)
representerer og for institusjonen forskeren er tilknyttet.
Bare en av de intervjuede forskerne gir uttrykk for at allmenn‐ og brukerrettet
formidling inngår i forskerens ”samfunnsoppdrag”, som en forpliktelse i forhold
til samfunnet utenfor.
De intervjuede forskerne la relativt liten vekt på de attributter/egenskaper som
nye digitale og sosiale medier representerer. Kvalitetssikring (gjennom f. eks.
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 29
fagfellevurdering) vurderes som vesentlig viktigere enn muligheten til hurtighet.
Muligheten for raskere formidling var de intervjuede forskerne ikke spesielt
opptatt, med unntak for forskeren som ble rekruttert inn som en aktiv bruker av
sosiale og digitale medier.
De intervjuede forskerne var ikke spesielt opptatt av mulighetene til å ta i
bruk lyd og bilde i sin formidling, og la liten vekt på dette.
De intervjuede forskerne legger stor vekt på dialog og interaksjon med andre
forskere i forskningsprosessen på vei mot publisering i internasjonale
vitenskapelige tidsskrifter. De var også opptatt av samtale/dialog i forbindelse
med undervisningen, særlig på Master‐ og doktorgradsnivå. De la derimot
mindre vekt på nye muligheter til dialog/interaksjon med publikum i sin
alminnelighet.
For forskerne representerer Internett helt nye muligheter til å få rask tilgang til
andres arbeider, og helt nye muligheter til å dele og ta del i Working Papers, som
skal foredles til artikler som kan publiseres i fagfellevurderte tidsskrifter.
De intervjuede forskerne har i en viss utstrekning prøvet ut ulike sosiale medier,
uten at de ser ut til å ta bølgen av den grunn. En av forskerne er medbidragsyter
på en blogg som er opprettet som et supplement til en fagbok. Flere
eksperimenterer med mikrobloggtjenesten Twitter, karrierenettverket LinkedIn,
sosiale nettverket Facebook og virtuelle seminarer (webinar).
Så langt opplever de i beskjeden grad noen nytteverdi av deltakelsen. Unntaket
her er den håndplukkede digitale forsker som oppgir bloggen som sin hovedkanal
for forskningsformidling (også vurdert opp mot vitenskapelige tidsskrifter).
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 30
6. Fremtidige perspektiver Tittelen på denne oppgaven er formulert som et spørsmål, ‐ fra formidling til
forskningskommunikasjon. Innenfor forskningsfeltet Science Communication
(forskningskommunikasjon) ser vi en dreining fra enveis formidling til toveis
forskningskommunikasjon. Dette er et svar på nye krav fra politikere og andre
interessentgrupper om økt relevans og åpenhet om forskningens resultater og
prosesser. Samtidig har vi fått nye digitale og sosiale medier som i praksis gjør
det mulig å kommunisere forskning på en måte som inviterer publikum til dialog
og deltakelse.
To undersøkelser, analyse av universitetenes nettsider og intervjuer med
forskere, gir samme tendens. Vi har ennå ikke gått fra formidling til
forskningskommunikasjon 2.0. Selv om universitetene har tatt i bruk Internett
som en viktig kanal for å kommunisere resultater av forskning, følger praksis
fortsatt et enveisrettet formidlingsparadigme.
En SWOT‐analyse peker på at universiteter som lykkes med å utnytte potensialet
i digitale og sosiale kanaler for forskningskommunikasjon, vil få en
konkurransefordel.
Det krever utvikling av nye flermediale strategier for forskningskommunikasjon.
Det viktigste tiltaket vil likevel være å rekruttere de forskere som kommuniserer
sin forskning ”con amore”, som gjør det fordi det i seg selv er morsomt,
inspirerende og meningsfullt. Forskningsinstitusjonene bær legge til rette for
deling av beste praksis på tvers av faggrenser. Samtidig bør det iverksettes
strukturelle grep for å styrke forskningskommunikasjons posisjon.
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 31
Litteraturliste: Bang, Jørgen og Christian Dalsgaard. 2008. Digital forskningsformidling ‐
Kommunikative potentialer ved at anvende Web 2.0 til videnskonstruktion.
Læring og Medier, nr. 2008.
Christie, Nils. 2009. Små ord for store spørsmål. Universitetsforlaget.
Dyson, Robert G. 2004. Strategic development and SWOT analysis at the
University of Warwick. European Journal of Operational Research 152 (2004)
631–640.
Farbrot, Audun. 2010. Forskningsformidling – til hvem og hvorfor. Magma –
tidsskrift for økonomi og ledelse. Nr. 4/2010.
Finnemann, Niels Ole. 2005. Internettet i mediehistorisk perspektiv.
Samfundslitteratur, København.
Giles, Micheal W. 1996. From Gutenberg to Gigabytes: Scholarly Communication
in the Age of Cyberspace. The Journal of Politics. Vol. 58, No. 3 (Aug., 1996), pp.
613‐626.
Grenness, Tor. 2004. Hvordan kan du vite at noe er sant?. Cappelen Akademisk
forlag.
Holliman, Richard. 2010. From analogue to digital scholarship: implications for
science communication researchers. Journal of Science Communication, 9(3),
C05.
Hornmoen, Harald. 2009. Kommunikasjon og mediene. De nasjonale
forskningsetiske komiteer. [Online].
Johnson, L., R. Smith, H. Willis, A. Levine og K. Haywood. 2011. The 2011 Horizon
Report. Austin, Texas: The New Media Consortium.
Kalleberg, Ragnvald. 2007. Forskningsformidling – et bidrag til PR
(omdømmebygging), verdiskaping eller offentlig meningsdannelse. Arbeidsnotat
og underlag for foredrag på SV‐fakultetets konferanse om forskningsformidling,
23. Og 24. April 2007.
Küng, Lucy. 2008. Strategic Management in the media. Theor to practice. Sage
Publications.
Prosjektoppgave i MAN 29581 02.05.2011
Side 32
Lederbogen, Utz and Joachim Trebbe. 2003. Promoting Science on the Web :
Public Relations for Scientific Organizations‐‐results of a Content Analysis.
Science Communication 2003 24: 333.
Lov om universiteter og høyskoler (universitets‐ og høyskoleloven), 2005.
http://www.lovdata.no/all/hl‐20050401‐015.html
Massoli, Laura. 2007. Science on the net: an analysis of the websites of the
European public research institutions. Journal of Science Communication. JCOM
6 (3), September 2007.
Moland, Jørgen H. 2001. Den ærlige strateg.forskningsformidling på Internett :
en studie av norske forskningsinstitusjoner 1998‐2000. Hovedoppgave i
medievitenskap ved Universitetet i Oslo.
Morgenbladet: De tause forskerne. Avisartikkel. 2. januar 2009.