Forståelsen av skriving i ny norsk læreplan og skriveprøver. Teoretiske og didaktiske utfordringer

Forståelsen av skriving i ny norsk læreplan og skriveprøver. Teoretiske og didaktiske utfordringerKjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo

[email protected]

2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Disposisjon

•Den internasjonale forankringen: OECD/DeSeCo

•Ny skriveopplæring og skriveprøver i Norge: politiske vedtak og grunnleggende forståelser

•Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert

•Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring

•Vurderingsredskapene: kontroll med innholdsvaliditeten

•Ekspertvurdererne: arbeidet med skolering

•Normprosjektet: ny vurderingspraksis og skriveopplæring

•Normprosjektet: utfordringer og muligheter

3 >

Den internasjonale forankringen: DeSeCo•Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land

•De økende kravene til avansert skrift-/skrivekyndighet (”literacy” - lesing og skriving) i alle sektorer av samfunnet

•Utdanningssystemets nye interesse for skrive- og leseopplæring som svar på den sterke skriftliggjøringen av samfunnet

•OECDs DeSeCo-dokument understreker ”literacy” som kjernen i kompetanser, såkalte ”critical competencies

•PISA + IEA-undersøkelser + ulike lokale løsninger, f.eks. asTTle-systemet i New Zealand

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)


Skriveprøvene i Norge: de formelle vedtakene

•Vedtak i Stortinget 2006

– Innføring av grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring i alle fag: Kunnskapsløftet (K06)

– Innføring av nasjonale prøver i noen grunnleggende ferdigheter

–Nasjonale prøver i skriving er utvalgsprøver (oppr. populasjonsprøver)

–Nasjonale utvalgsprøver i skriving er plassert ved inngangen til 5. og 8. trinn, også foreslått 10. og 11. trinn

–Skriveprøvene gjennom fra og med høsten 2012 (er pilotert i to år)

–Skriveprøver ble første gang gitt 2005

5 >

Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av undervisning (1)

• Undervisning i skriving skal være evidensbasert: basert på kvalitetssikret innsikt om skriveferdighet: skriveprøver

• Undervisning i skriving skal være basert på klare forståelser av hva skriving skal være i skolen: skrivekonstruktet

• Undervisning i skriving skal være basert på klare forståelser av normer for skriveferdighet: trinnmål/forventningsnormer


6 >


• Undervisning i skriving skal være basert på prinsippet vurdering for læring

• Vurdering av skriving er primært formativt orientert, men også summativ

• Det er full metodefrihet for skriveopplæringen


7 >


• Skriveprøvene er formative og læringsstøttende: De legger til rette for skriveopplæring fra 5.-8.trinn og 8.-10.trinn. Dekker hele skoleløpet i grunnskolen fra 6 til 16 år

• Skriveprøvene er summative: De undersøker om målene etter 4 og 7 skriveopplæring er nådd

• Erfaringene fra skriveprøvene skal være grunnlaget for utvikling av veiledningsmateriell og læremidler i skriveopplæringen

• Ansvaret for prøver og utvikling av veiledningsmateriell har Skrivesenteret



Skriving som grunnleggende ferdighet: forståelsen av skriving (1)

•De overordnede formålene med skriving som grunnleggende ferdighet

•Støtte og hjelp til fremming av læring i fagene

•Tilgang til ressurser for demokratisk deltakelse

•Tilgang til ressurser for deltakelse i yrkeslivet

•Redskap for egenutvikling



•Det grunnleggende begrepet er tekst

–Snakke og skrive tekster

–Lytte til og lese tekster

•Det overordnede målet er tekstkulturell dannelse

–Tilpassing til tekstkulturer,

–Kritikk av tekstkulturer

–Refleksjon over tekstkulturer



•Skriving er grunnleggende for alle fag:

–Tekstkulturer og skrivetradisjoner (literacy) fra alle fag i skolen er reflektert inn i skriveferdighetsbegrepet

•Tekster er multimodale



•Ulike skrivemåter er ulike måter å mene på:

–Argumentere, fortelle, forklare, beskrive

•Skriveferdighet er en kompleks ferdighet:

–Noen G-faktor finnes ikke

•Skrivehjulet fanger kompleksiteten



•Ulike skrivemåter er ulike måter å mene på:

–Argumentere, fortelle, forklare, beskrive

•Skriveferdighet er en kompleks ferdighet:

–Noen G-faktor finnes ikke

•Skrivehjulet fanger kompleksiteten

13 >

Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert

• Skrivehjulet: handling + formål = funksjon/intensjonalitet

(Mukarovsky 1978, Berge 1990)

• Skrivehandlinger

• Å holde kontakt med andre medmennesker

• Å overbevise andre medmennesker

• Å reflektere over et eller annet

• Å beskrive et eller annet

• Å utforske et eller annet

• Å forestille seg et eller annet

• Skriveformål: et eksempel

”Å reflektere over et eller annet (HANDLING) for på den måten å utvikle kunnskap (FORMÅL)”





•Den skriftlige medieringen

•Vurderingsområder (jf Diderich, French, Carlton 1961, IEA 1988, 1992):

•Tekstnivåer:

Kommunikasjon

Innhold

Tekststruktur

Språkbruk

•Språknivåer:

Rettskrivning, formverk

Tegnsetting

•Semiotisk mediering: Skriveteknologier (Vygotskij 1962, 1972, Wertsch 1991)



•Situasjonskontekster og ytringer (Berge 1990, Berge 2008)

•skriving som hendelse og ytring

•Kulturkontekster og tekstkulturer (Halliday 1998, Berge 2008)

•skriving i fagene,

•skriving i offentlighet

•skriving privat



•Oppgavekonstruksjon i Skriveprøven

•Skrivehandlingen

•Skriveformålet

•Leseren

•Tema knyttet til fagenes kompetansemål (to eller tre fag)

•Kontekstmarkering valgfritt

•Ikke genre

•Utvikles i samarbeid med erfarne skrivelærere


Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring

Kilde Korrelasjon Tekstkategori Sensorer

Westman 1974 .27 Yrkesskribenter Yrkesskribenter

Diderich, French, Carlton

.31 Elevtekster Personer med variert bakgrunn

Berge 1996 .56 Eksamen vg.skole

Utvalgt gruppe lærere

Larsson 1984, Eneskär 1990

.62 Klassetrinn

4-11

Lærere

KAL 2005 .69 10.trinn Utvalgt gruppe lærere

IEA 1988 .87 Mønstertekster Skolerte bedømmere


Korrelasjon Delferdighet med lavest korrelasjon

Delferdighet med høyest korrelasjon

4. trinn .31 (fagtekst)

.45 (fortelling)

Grafisk utforming (begge oppgaver)

Komposisjon (fagtekst)

Innhold (fortelling)

7. trinn .49 (fagtekst)

.54 (fortelling)

Grafisk utforming (begge oppgaver)

Innhold (fagtekst)

Tegnsetting (fortelling)

Reliabilitet i skriveprøver: skriveprøvene 2005



”Erfaringene fra de nasjonale skriveprøvene i 2005 viser altså at det er stor uenighet blant norske lærere om hva man kan forvente av norske skoleelevers skriveprestasjoner på de aktuelle klassetrinnene. Internaliserte og intersubjektive felles kompetansemål for skriving generelt og skriveutviklingens deldimensjoner er svært dårlig utviklet blant norske lærere. Norske skolelever vil altså kunne møte ganske forskjellige forventninger til hvilke mål de skal nå, i skriveopplæringen blant ulike lærere. Norske lærere utgjør ikke noe tolkningsfellesskap med felles normer og kompetansemål på tvers av fag. Tvert i mot er ansvaret for kompetansemålene i skriving i realiteten individualiserte og dermed vilkårlige.



For gjennomføringen av Kunnskapsløftets intensjoner om å etablere skriving som en grunnleggende ferdighet, er denne vilkårligheten en åpenbar grunnutfordring. Ekspertgruppen mener det er grunn til å være svært tydelig på dette punktet: Dersom ikke lærernes tolkningsfellesskap når det gjelder skriving og skrivevurdering styrkes, vil det ikke være mulig å gjennomføre Kunnskapsløftet i tråd med intensjonene.”

Fra Berge, Evensen, Fasting, R. Thygesen. 2007. Nasjonale prøver i skriving som grunnleggende ferdighet. Sluttrapport. Side 115.

22 >

Vurderingsredskaper: kontroll med innholdsvaliditeten (1)

• Forventningsnormene (trinnmål): nasjonale kompetansemål for skriving

• Kompetansemål i læreplanen

• Vurderingsskala tilpasset skrivekonstruktet

• Meget lav mestring på vurderingsområdet

• Lav mestring på vurderingsområdet

• På et mestringsnivå som en kan forvente ved starten av årstrinnet

• Høy mestring på vurderingsområdet

• Meget høy mestring på vurderingsområdet

• Vurderingsveiledning med referansetekster


23 >

Vurderingsredskaper: kontroll med innholdsvaliditeten (2)

• Primærtrekkmetoden som grunnlag

– Noen få trekk vurderes hver gang

• Generelt vurderingsskjema

– Kommunikasjon

– Innhold

– Tekstoppbygging

– Språkbruk

– Rettskriving og tegnsetting

– Bruk av skriftmediet


24 >

Ekspertvurdererne: arbeidet med skolering av bedømmere (1)

• Rekruttering: engasjerte skrivelærere

• Forpliktelser fra skoleeier og bedømmer

• Skolering

• faglig forståelse av språk og tekst

• vurderingsinnsikt

• Nasjonale samlinger

• Piloteringer

• Skriveprøven dekker to skrivehandlinger (oppgaver)


25 >

Ekspertvurderere: arbeidet med skolering av bedømmere (2)

• Individuelle vurderinger før og på nasjonale samlinger

• Parvurderinger

• Vurderinger mellom par

• Etterprøvinger av den statistisk ”sanne” karakteren: 5 ekstra vurderere


26 >

Reliabilitet i utvalgsprøvene høsten 2012

5.trinn 8. trinn

r snitt .70 .67

Vurderingsområde med høyest r

Tekst-oppbygging + Språkbruk: .74

Rettskrivning: .78

Vurderingsområde med lavest r

Kommunikasjon + Tegnsetting:.66

Kommunikasjon:.65


27 >

Normprosjektet: ny skriveopplæring og vurderingspraksis

Prosjektet Developing National Standards for the Teaching and Assessment of Writing

• Forprosjekt 2010-2011: rapport er publisert

• Hovedprosjekt 2012-2015: 20 skoler, 500 lærere, 5000 elever

• Utviklingen av skrivekonstruktets vurderingsnormer ved utvalgte skoler og blant skolenes skrivelærere (intervensjonsforskning)

• Bruken av vurderingsnormene i hverdagslig skriveopplæring og skrivevurdering (vurdering for læring ved intervensjonsskolene)

• Hvordan elevene skriver tekster når de opplæres i de relevante normene for skriving: tekstnormer og språknormer (studier av elevtekster)


28 >

Utfordringer og muligheter: erfaringer fra Skriveprøven og Normprosjektet (1)

• Utviklingsarbeidet må være forankret i lærernes hverdagspraksis og hverdagslige undervisningsforståelse

• Ledelsen ved den enkelte skolen (+ skoleeier) må ta ansvar for og delta i utviklingsarbeidet


29 >


• Lærere må gis muligheter til å utvikle en praksisbasert forståelse av skrivekonstruktet

• Lærere må få konkret og enkel hjelp til å utvikle skriveoppgaver basert på en faglig forståelse av skriving i alle fag, og ikke bare i norskfaget - læremiddeltradisjonen må motarbeides

• Vurdering av skriving er krevende - formativt vurderingsarbeid må være en bærende del av undervisningen


30 >


• Den store skriveferdighetsvariasjonen på samme alderstrinn legger til rette for individuelt tilpasset opplæring:

Elever på 5. trinn som skriver over eller mye over forventet ferdighetsnivå, ligger - som gruppe betraktet - på forventet ferdighetsnivå for 8. trinn


31 >

New Zealand results: How Children Differ in Writing Ability (kilde: Esther Smaill, University of Ontago

32 >


• Skriving som grunnleggende ferdighet endrer kravene til lærerens fagkompetanse, krever innsikt i disipliner som:

• literacy-kunnskap,

• funksjonell grammatikk

• tekstvitenskap/tekstteori

• skriveutviklingsmetodikk

• vurdering og vurderingsteori


Forståelsen av skriving i ny norsk læreplan og skriveprøver. Teoretiske og didaktiske utfordringer

Documents