Fordøyelsessystemets.anatomi.BAF

7/30/2019 Fordøyelsessystemets.anatomi.BAF

http://slidepdf.com/reader/full/fordoyelsessystemetsanatomibaf 1/19

Fordøyelsessystemets anatomi



Til fordøyelsessystemet hører fordøyelseskanalen, spyttkjertlene, lever og bukspyttkjertel

Fordøyelseskanalen er ca 9 m lang og

består av munnhulen, svelg, spiserør,magesekk, tynntarmen og tykktarmen

Fordøyelsesorganenes overordnede

oppgave er å sørge for tilførsel avnæringsstoffene for å dekke cellens

energibehov og for byggestener til nye

cellebestanddeler.



Fordøyelsessystemet

Fordøyelsessystemet utfører sine oppgaver ved hjelp av tre

delfunksjoner:

1. Transport av maten gjennom fordøyelseskanalen

2. Opptak av næringsstoffer over fra tarmen

3. Spalting av næringsstoffene til mindre molekyler

Rent anatomisk er fordøyelseskanalen et rør fra munnen til

endetarmsåpningen, og alt som bfinner seg i tarmen er ”utenfor”

kroppen



Fordøyelsessystemet

Veggen i hele fordøyelseskanalen har

en liknende oppbyggning og består avfølgende lag (fra innerst til ytterst)

Mucosa (slimhinne)

Muscularis mucosae (glattmuskulatur)

Submucosa (bindevev)

Musculus externa (glatt muskulatur)

Fordøyelseskanalens nervefibre er lokalisert i tosjikt. Ytterst, mellom ringmuskellaget og

lengdemuskellaget, ligger plexus myentericus.Nærmere lumen, mellom submucosa og

ringmuskellaget, ligger plexus submucosus.



Bukhulen og peritoneum

De fleste fordøyelsesorganene ligger i

bukhulen eller i veggen av denne.

Bukhulens innside er kledd av en hinne, peritoneum, på norsk, bukhinnen.

De organene som er tilnærmet heltomgitt av peritoneum kalles

intraperitoneale, mens de organene som

ligger utenfor kalles ekstraperitoneale

eller retroperitoneale.

Peritoneum dannes også krøs og oment .Krøs er en fold av peritoneum som går ut

fra bukveggen. Krøset virker som

oppgeng for tarmen og her går også

tarmens blod- og nervetilførsel

Peritoneum danner også en dobbel foldsom henger ned fra ventrikkelen som et

forkle mellom framre bukvegg ogtarmen. Denne folden kalles det store

oment.



Munnhule og svelg

Taket i munnhulen består av den hardegane fortil og den bløte gane baktil

En plate av tverrestripet muskulatur

avgrenser munnhulen nedad

Oppå denne hviler tungen, som består av

tverrstripet muskulatur Tungen består av en rekke sanseceller

som formilder smaksimpulser. Dissecellene sitter i ”knopper” som kalles

smaksløker

Munnhulen har to viktige funksjoner i

fordøyelsen; mekanisk nedbryting ved hjelp

av tygging og kjemisk nedbryting ved hjelpav amylase fra spyttkjertlene



Spyttkjertlene

I tilslutning til munnhulen ligger tre

store og flere mindre spyttkjertler.Spyttkjertlene er parrede organer

Glandula parotis (ørespyttkjertelen)

er den største av dem. De to andrestore er glandula sublingualis og

glandula submandibularis Spytt skilles ut kontinuerlig hele

døgnet, men øker betraktelig like før og under et måltid. Til sammen blir

det produsert mellom èn oghalvannen liter spytt i døgnet

Spytt inneholder blant annet mucin

(slim) og det karbohydratspaltendeenzymet amylase



Spiserøret

Spiserøret, øsofagus, er et ca. 25 cm

langt muskulært rør og danner fortsettelsen av svelget. Det tømmer seg imagesekken, ventrikkelen

Muskulaturen i øvre halvdel av spiserøret

er tverrstripet, som svelgmuskulaturen,

mens den i nedre halvdel er glatt, somresten av fordøyelseskanalen

Øsofagus har to viktige oppgaver. Denskal føre maten fra munnhulen tilventrikkelen og i tillegg hindre tilbakeløp

av matinnhold, dvs forhindre at innholdetfra ventrikkelen beveger seg opp iøsofagus igjen.

Det siste punktet er viktig da ventrikkelen

produserer mye syre som kan skade

veggen i spiserøret



Ventrikkelen Ventrikkelen (magesekken) ligger like under

diafragma i epigastriet og venstre

hypochondrium.

Ventrikkelen påvirker maten både mekanisk og kjemisk . Den glatte muskulaturen i veggen kan

ved peristaltiske kontraksjoner elte ogbearbeide føden mekanisk.

I ventrikkelmukosa finnes celler somproduserer fordøyelsesenzymet pepsinogen

(hovedceller), syre (parietalceller) og hormoner (endokrine celler). For å beskytte sin egenvegg mot syrepåvirkning, finnes også celler

som produserer mucus.

Ventrikkelen har to lukkemekanismer (sfinkter)

en ved inngangen og en ved utgangen.

Ved ventrikkelutgangen finner vi m. sphincter pylori som regulerertarminnholdets passasje tiltolvfingertarmen, duodenum

Ved overgangen mellom øsofagus ogventrikkel har vi den fysiologiskecardiasfinkter , som forhindrer regurgitasjon

(tilbakeløp) av mageinnhold til øsofagus

Ventrikkelen deles antomisk inn i fundus

ventriculi, cardia, corpus ventriculi og antrum



Tynntarmen Tynntarmen består av tre avsnitt, duodenum

(tolvfingertarmen), jejenum og ileum. Duodenumer ca 25 cm lang, mens jejenum og ileum tilsammen er 4-5 meter

I tynntarmen skjer opptak av spaltetenæringsmidler fra fra lumen til blodbanen.Mucosa og submucosa danner tverrfolder, plica

circulares, og mucosa danner fingerliknendeutposninger, villi (tarmtotter). Sammen med, småfingerliknende strukturer på tarmtottene,

mikrovilli , gir dette tynntarmslimhinnen en sværtstor overflate; noe som optimaliserer

oppsugingen av næringsstoffer

Duodenum ligger i en C-form. I duodenumfinnes utførselsgangene for sekreter fra lever og

pankreas. Utførselsgangene munner i toknopper, papilla duodeni major og papilla

duodeni minor (se fig 8.13 og 8.14 senere). Itillegg finnes det rikelig medmucosaproduserende kjertler i submucosa. Slim

fra disse kjertlene beskytter mucosa motsyrepåvirkning og er dessuten alkalisk slik at

syren nøytraliseres

Jejenum og ileum utgjør mesteparten avtynntarmen. Jejenum er vesentlig lokalisert

oppad til venstre i abdomen, mens ileum ligger nedad til høyre



Tynntarmen

Tynntarmen er den lengste og viktigste delen avfordøyelseskanalen

I tynntarmen foregår den endelige nedbrytningen av karbohydrater,

fett og proteiner og absorpsjonen av nedbrytningsproduktene

Fig 13.34 I Menneskekroppen. Anatomiske forhold som bidrar til å øke tynntarmens absorpsjonsoverflate



Tarmtotter



Elektronmikroskopisk bilde av

mikrovilli på tarmtotter



Tykktarmen Tykktarmen, colon, inndeles i fem

avsnitt, coecum (blind sekk), colon

ascendens (oppadstigende), colon

transversum (tversgående) , colon

descendens (nedstigende) og colonsigmoideum (S-sløyfe).

Colons samlete lengde er cahalvannen meter. Colon ascendens og

descendens ligger an mot bakrebukvegg, mens colon transversum og

sigmoideum har krøs

Opptaket av næringsmidler er stort settavsluttet i tynntarmen. I colon skjer

ytterligere opptak av salter og vann. Itillegg har colon en rekke mucin

-produserende celler som laget et

sekret (slim) som smører tarmen Tykktarmen er lett å adskille fra andre

tarmavsnitt på grunn av appendices

epiploica, taeniae coli og haustra



Tykktarmen

Coecum er en utvidet første del av colon

og ender blindt i høyre fossa iliaca

I overgangen mellom ileum og coecum

finner vi ileocoecalåpningen. Denne

fungerer som en lukkemekanisme somsikrer enveisstrøm av tarminnholdet, dvs

hindrer tilbakeløp fra colon til tynntarm. Appendix vermiformis er egentlig spissen

av coecum, men ser nærmest ut som etseparat vedheng

Appendiks kalles ofte feilaktig bare for blindtarmen, men det er coecum som er

”den blinde tarm”.

Det korrekte norske navnet på appendikser blindtarmsvedhenget



Tykktarmen Rektum er drøyt 10 cm lang. Den

ligger i det lille bekken og krummer

seg etter bekkenets form

Nedre del av rektum er betydelig

utvidet og kalles rektumampullen

Analkanalen utgjør de siste fire

centimetrene avfordøyelseskanalen og ender i anus (analåpningen)

Analkanalen har kraftige

lukkemekanismer som består av tomuskler: M. sphincter ani internus (indre lukkemuskel) består av glattmuskulatur, mens den ytre

muskelen, m. sphincter ani externus består av tverrstripetmuskulatur, og er derfor viljestyrt

Fig 8.11b og c



Lever Leveren (hepar) er kroppens største

enkeltstående organ

Den veier i snitt 1,5 kilo og opptar

mye av plassen i bukhulen

Leveren har mange viktigeoppgaver:

Mottar næring- og giftsstoffer

fra fordøyelseskanalen Viktig rolle i kroppens

omsetning av bla fett,

proteiner og karbohydrater

Fjerner giftstoffer fra blodet

Produserer plasmaproteiner som bla albumin og

koagulasjonsfaktorer

Danner galle som er viktig ifordøyelsen av fett



Lever Så og si hele leveren ligger omsluttet

av peritoneum. Folder av peritoneum

omkring leveren kalles ligamenter ( lig.

falciforme og lig. coronarium)

Leveren deles inn i en høyre ogvenstre leverlapp, men denne

inndelingen har ingen funksjonellbetydning. Levervevet er det samme i

ulike lapper Leverporten (porta hepatis) danner en

passasje hvor flere strukturer

passerer: galleutførselsganger,

autonome nervefibre og blodkar med

tilførende blod.

Det tilførende blodet til leveren er arterielt blod i a. hepatica,

leverarterien (gren av aorta) ogvenøst blod i v. portae



Pankreas Pankreas (bukspyttkjertelen) er lokalisert

retroperitonealt på bakre bukvegg

Organet strekker seg fra duodenum til milten

Makroskopisk inndeles organet i et hode (caput) og en hale (cauda)

Det er to celletyper i pankreas. Eksokrine

celler produserer bukspytt, som inneholder enzymer som bryter ned henholdsvis

karbohydrater, fett og proteiner. Bukspyttet

inneholder også store mengder bikarbonatsom buffrer det sure mageinnholdet

De eksokrine sekretene fra pankreastømmes ut i duodenum via en utførselsgang,

ductus pankreaticus

Utførselsgangen munner på samme stedsom gallegangene, altså i papilla duodeni

major

Endokrine celler i de Langerhanske øyer

produserer blant annet insulin og glukagon,

som er spesielt viktige for blodsukkerreguleringen

Fordøyelsessystemets.anatomi.BAF

Documents