for Trysil kommune for...sektorer), at det er befolkningsrettet, og at det utøves gjennom påvirkning av faktorer som har positive eller negative effekter på helsen. Det er viktig

K

Utgave: Januar 2016

Folkehelseoversikt for Trysil kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for helse

F OL K E H E L S E OV E RS I K T F O R T R Y S I L K OM M U N E

2

Forord «Dette Sogn kan vel fortjene Navn af en Sundheds egn.» Slik oppsummerer vår første kjente folkehelsekronikør, sogneprest Axel Christian Smith, helsetilstanden i Trysild i sitt epos fra 1784 om «Beskrivelse over Trysild Præstegjeld». Verket er en monumental 300-siders kraftanstrengelse, som tør være Trysils første Oversiktsdokument over folkehelsen. De siste 30 sider (23. kapittel) handler «Om det folk, som nu beboer Egnen», hvorfra sitatet er hentet. Men, noe som bør være karakteristisk for vår forståelse av folke-helse, hele boken dreier seg om de mange fysiske, biologiske, klimatiske, økonomiske, sosiale og andre faktorer som utgjør konteksten i «een af de besynderligste Egne i Landet», som han skriver i forordet fra Trysild Præstegaard d. 21de Februarii 1785. Smith sto i opplysningstidens og dansketidens tegn. På midten av 1800-tallet våknet den norske egenarten og selvhevdelsestrangen for alvor. Det er «nasjonalromantikkens og Eilert Sundts tiår, der den moderne samfunnsvitenskap fødes», som Arild Bye skriver i sin biografi «Folkevennen Ole Vig»(2014), hvor Vigs betydning for norsk språk, opplysning og skolegang beskrives. I det samme miljø, med de ennå ikke helt utsprungne Ibsen og Bjørnson, finnes presten Sundt, grundtvigianer på sin hals, kalt sosiologiens grunnlegger i Norge. Han reiser land og strand og beskriver folkets tilstand, i detalj og helt usentimentalt. Så fikk vi både Sundhedsloven i 1860 (Sundt) og Folkeskoleloven i 1889 (Vik). Senere kom så først kulturoptimismens sammenbrudd med første verdenskrig, og deretter, som en fugl føniks, troen på det moderne, troen på utryddelsen av sykdom i vitenskapens navn både ved forebygging og behandling. I etterkrigstiden ble det legemliggjort i kombinasjonen av medisinen og dens administrativt forlengede arm: Direktøren for Helse (Karl Evang), mektigere enn noen minister. Den fornyede interesse for forebygging og folkehelse på 2010-tallet skyldes nok primært de muligheter for økonomisk gevinst som var og er et hovedanliggende i samhandlingsreformen. Man håper at satsing på folkehelse på sikt vil gi besparelser i behandling, især på sykehusene. En solid forebyggende innsats vil også kunne forbedre en anstrengt kommuneøkonomi. Når det er sagt, står interessen for folkehelse, både for samfunn og individ, godt på egne ben. Dette lovpålagte Oversiktsdokument har neppe den historiske schwung, elegante uttrykksform og omfattende beskrivelse av Trysil som Smiths over 200 år gamle versjon. Dette er preget av vår tid, også hva gjelder den nesten eksponentielle økning i informasjon. Gullstandarden for analyse av folkehelsen forblir dog den samme: Lokal kunnskap. Det tar tid og penger å etablere egne data om folkehelsen. Vi har en ambisjon om at vi i fremtiden kan bygge våre tiltak og planer på enda bedre eget materiale. Da må vi ville det og også ville ressursene. I kamp om midlene, kan det forebyggende fort tape terreng. Suksesskriteriet på forebygging er «at intet skjer». Måloppnåelsen er ikke en ny bygning eller et renovert sykehjem. Det er med andre ord ikke lett å vise til såkalte resultater når intet skjer! Men det er nettopp gevinsten! For å ta ut gevinsten trenger vi som individer en kultur for egen mestring, en plattform å stå på i livet. Og vi trenger en kultur for bygging av et sunt samfunn, fysisk, psykisk, sosialt og kulturelt. Det er et ønske at oversiktsdokumentet for folkehelse i Trysil kommune kan være et bidrag til dette.


3

Innhold Forord

1 Innledning ......................................................................................................................................................................................... 5

1.1 Bakgrunn, lovgrunnlag og definisjoner ...................................................................................................................................... 5

1.2 Om oversikten .................................................................................................................................................................................... 6

2 Hovedtrekk ....................................................................................................................................................................................... 7

3 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer ................................................................................................. 9

3.1 Befolkningssammensetning........................................................................................................................................................... 9 3.1.1 Befolkningsstørrelse inkl. andel av befolkningen under 18 år, i yrkesaktiv alder (16-66 år) og over 80 år .............................. 9 3.1.2 Befolkningsvekst ................................................................................................................................................................... 10 3.1.3 Framskrevet befolkning ......................................................................................................................................................... 11 3.1.4 Personer som bor alene, 45 år + (én-persons-husholdninger) ............................................................................................... 12 3.1.5 Fødte (årlige fødselsrater) ..................................................................................................................................................... 13 3.1.6 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (antall og etnisitet) .............................................................................. 14

3.2 Oppvekst- og levekårsforhold ..................................................................................................................................................... 16

3.2.1 Utdanningsnivå ..................................................................................................................................................................... 16 3.2.2 Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år ...................................................................................................................................... 17 3.2.3 Arbeidsledige, 15-29 år ......................................................................................................................................................... 17 3.2.4 Arbeid.................................................................................................................................................................................... 18 3.2.5 Uføretrygdede, 18-44 år ....................................................................................................................................................... 18 3.2.6 Bruk av gradert sykemelding................................................................................................................................................. 19 3.2.7 Sykefravær, trend de siste år (sykelighet) ............................................................................................................................. 20 3.2.8 Barn av eneforsørgere........................................................................................................................................................... 20 3.2.9 Trives på skolen, 7. og 10. klasse ........................................................................................................................................... 21 3.2.10 Mobbes på skolen, 7. og 10. klasse ....................................................................................................................................... 22 3.2.11 Laveste mestringsnivå i lesing, 5. kl. ..................................................................................................................................... 24 3.2.12 Laveste mestringsnivå i regning, 5. kl. .................................................................................................................................. 25 3.2.13 Frafall i videregående skole................................................................................................................................................... 26 3.2.14 Sosialhjelpsmottakere ........................................................................................................................................................... 27 3.2.15 Boforhold/bolig ..................................................................................................................................................................... 28 3.2.16 Andel barn med barnevernstiltak .......................................................................................................................................... 28

3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø ................................................................................................................................ 29

3.3.1 Drikkevannskvalitet ............................................................................................................................................................... 29 3.3.2 Gang- og sykkelveger (km) .................................................................................................................................................... 30 3.3.3 Frivillighet ............................................................................................................................................................................. 31

3.4 Skader og ulykker ............................................................................................................................................................................ 32

3.4.1 Personskader, behandlet i sykehus........................................................................................................................................ 32 3.4.2 Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd), behandlet i sykehus .......................................................................................................... 32 3.4.3 Skiskader ............................................................................................................................................................................... 33

3.5 Helserelatert atferd (levevaner) ................................................................................................................................................ 35

3.5.1 Røyking, kvinner .................................................................................................................................................................... 35 3.5.2 Dagligrøyking (unge/voksne) ................................................................................................................................................ 35 3.5.3 Snusing (unge/voksne) .......................................................................................................................................................... 36 3.5.4 Overvekt og fedme, menn ved sesjon .................................................................................................................................... 37 3.5.5 Overvekt og fedme, barn og unge ......................................................................................................................................... 38 3.5.6 Fysisk aktivitet ....................................................................................................................................................................... 40 3.5.7 Alkohol .................................................................................................................................................................................. 41 3.5.8 Måltidsvaner ......................................................................................................................................................................... 42 3.5.9 Spedbarnsernæring/amming ................................................................................................................................................ 43 3.5.10 Tannhelse, barn og unge ....................................................................................................................................................... 44


4

3.6 Helsetilstand (helse og sykdom) ................................................................................................................................................ 46

3.6.1 Forventet levealder, menn og kvinner ................................................................................................................................... 46 3.6.2 Psykiske symptomer/lidelser, primærhelsetjenesten, 0-74 år og 15-29 år ............................................................................ 46

3.6.3 Selvmord/selvmordsforsøk .................................................................................................................................................... 47 3.6.4 Psykiske lidelser, legemiddelbrukere ..................................................................................................................................... 48

3.6.5 Demens/hukommelsesforstyrrelse ........................................................................................................................................ 50 3.6.6 Høyt blodtrykk, overvekt og diabetes mellitus type 2............................................................................................................ 51

3.6.7 Hjerte- og karsykdom, primærhelsetjenesten ....................................................................................................................... 52 3.6.8 Hjerteinfarkt, forbigående blodpropp i hjernen og manifest blodpropp i hjernen ................................................................. 52 3.6.9 Kreft totalt, nye tilfeller ......................................................................................................................................................... 53 3.6.10 Lungekreft og KOLS ............................................................................................................................................................... 54 3.6.11 Vaksinasjonsdekning, MMR, 9-åringer.................................................................................................................................. 54 3.6.12 Psykisk helse – Selvbilde ........................................................................................................................................................ 55

4 Ressurser .......................................................................................................................................................................................... 57

4.1 Kommunal virksomhet .................................................................................................................................................................. 57

4.2 Næringsvirksomhet ........................................................................................................................................................................ 58

4.3 Sivile aktiviteter ............................................................................................................................................................................... 58

Referanser/kilder ............................................................................................................................................................................. 59

Revisjonshistorikk med endringer .............................................................................................................................................. 59

Årshjul for publisering av data og oppdatering av kommunens oversiktsdokument .............................................. 60


5

1 Innledning 1.1 Bakgrunn, lovgrunnlag og definisjoner

Kommunen er gitt ansvar å fremme folkehelse gjennom sine virkemidler, jf. folkehelseloven § 4. Folkehelseloven løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet; prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller, «helse i alt vi gjør» (health in all policies), bærekraftig utvikling, føre-var-prinsippet og medvirkning. Folkehelseloven gir kommunen ansvaret for å:

1) fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt 2) ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan

virke inn på folkehelsa 3) identifisere sine folkehelseutfordringer 4) fastsette mål gjennom planarbeidet 5) iverksette nødvendige tiltak

Videre har plan- og bygningsloven klare mål for kommunens ansvar:

Denne loven skal i følge § 1-1: «Fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner»

Etter § 3 skal loven «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet»,

samt «legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet»

Definisjoner I folkehelseloven § 3 defineres følgende begreper:

Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Kommentar: Definisjonen legger til grunn et populasjonsperspektiv, altså ikke individnivå, og et fordelingsperspektiv, jf. ikke bare befolkningens generelle helse, men også hvordan god/dårlig helse er fordelt i befolkningen (sosiale helseforskjeller).

Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Kommentar: Definisjonen tar utgangspunkt i at det er en samfunnsoppgave (innsats på alle nivåer og i alle sektorer), at det er befolkningsrettet, og at det utøves gjennom påvirkning av faktorer som har positive eller negative effekter på helsen. Det er viktig å presisere at det siste perspektivet ikke må forstås som et utjevningsarbeid for at alle skal «få det likt, dvs. like semmert», men som en spore til å påvirke faktorer som hemmer folkehelsen i deler av populasjonen.

Følgende inngår i folkehelsearbeidet:

Primærforebygging: Styrke helsen og hindre at sykdom, skade eller lyte oppstår, f.eks. levekårsarbeid, strukturell tilrettelegging for sunn helseatferd, vaksinasjon og ulykkesforebygging.

Sekundærforebygging: Stanse sykdomsutvikling og/eller å hindre tilbakefall (3 nivåer), hvorav innsats i symptomfri fase (bl.a. screening av antatt friske personer) utgjør folkehelsearbeid, samt at innsats ved begynnende faresignaler eller uhelse (tidlig intervensjon) kan være folkehelsearbeid.

Enn videre, utenfor lovens bokstav, kan folkehelse gis en mer slående definisjon:

«Vitenskapen og kunsten å forebygge sykdom, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbasert valg av samfunnet, organisasjoner, offentlige og private, lokalsamfunn og enkeltpersoner.» (1920, CEA Winslow) (merk årstallet)

Folkehelsearbeid er altså samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer helse, forebygger sykdom og utjevner sosiale helseforskjeller. En forutsetning for et målrettet og effektivt folkehelsearbeid er å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen, herunder faktorer og forhold i samfunnet som påvirker befolkningens helse, det


6

være seg utfordringer eller ressurser. Det skal være de faktiske ressursene og utfordringene lokalt som legges til grunn for planlegging og gjennomføring av folkehelsearbeidet. Kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer følger av folkehelseloven § 5 og forskrift om oversikt over folkehelsen. Folkehelseloven med forskrift stiller også krav til innhold i oversikten. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er ikke et mål i seg selv, men en forutsetning for å ivareta oppgavene og ansvaret etter folkehelseloven §§ 1, 4, 6, 7, 9 og 28.

1.2 Om oversikten

Oversiktsdokumentet er et sektornøytralt grunnlagsdokument og speiler det tverrsektorielle perspektivet. Oversikten skal gi grunnlag for vurderinger og prioriteringer mht. folkehelsearbeid i kommunen. Dokumentet utgjør ingen plan for folkehelsearbeid og fastsetter ikke mål eller strategier for arbeidet med folkehelse. Oversikten tjener to hovedformål:

Danne grunnlag for beslutninger i det «daglige» folkehelsearbeidet, f.eks. retningsgivende for arbeidet i tjenestene (satsningsområder), ved utforming av tiltak og ved revisjon av planer utenom det fireårige planløpet etter plan- og bygningsloven

Danne grunnlag for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging av folkehelsearbeidet, knyttet opp mot prosessene i plan- og bygningsloven (arbeidet med kommunens planstrategi), jf. folkehelseloven § 6

§§ 4 og 5 i forskrift om oversikt over folkehelsen skiller mellom krav til kommunen om å føre et løpende oversiktsarbeid og at det skal foreligge et skriftlig oppdatert oversiktsdokument hvert fjerde år som skal være klart ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven §§ 7-1 og 10-1. Forskrift om oversikt over folkehelsen § 3 krever at oversikten skal inneholde opplysninger om og vurderinger av: Befolkningssammensetning; oppvekst- og levekårsforhold; fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø; skader og ulykker; helserelatert atferd; og helsetilstand. Videre skal oversikten inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser og identifisere ressurser og folkehelseutfordringer lokalt. Kommunen skal være særlig oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. I forlengelsen av oversiktsarbeidet vil en viktig del av spesielt det løpende oversiktsarbeidet være å sikre integrering av oversiktsdokumentets konklusjoner i det ordinære arbeidet til kommunen. I tillegg består oversiktsarbeidet av å tolke og forstå utfordringsbildet og utvikle tiltak som møter disse utfordringene. Når det gjelder det sentrale datagrunnlaget (kilder) for oversiktsdokumentet så ligger registrene i hovedsak til Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statistisk sentralbyrå, men også andre datakilder nyttes i tillegg til lokalt genererte data. Data som er generert lokalt er: Skiskadedata, data fra legesenteret knyttet til diagnoser, data fra helseundersøkelsene i regi av helsestasjonen og data som gjelder amming.


7

2 Hovedtrekk Menneskets helse, danner grunnlag for den generelle helsetilstanden i samfunnet. Vi har forskjellige parametere vi kan følge for å vurdere helsen til det enkelte menneske og/eller til samfunnet. Vi må definere hvilke parametere vi mener beskriver de mål vi har for vårt samfunn. Dette dokumentet presenterer en rekke forskjellige perspektiver på folkehelse og viser en rekke forskjellige data som hver især viser til enkelte områder som beskriver deler av kompleksiteten innen folkehelse. Helse er et komplekst begrep som på den ene siden kan beskrives med en rekke indikatorer på et overordnet plan for et samfunn (f.eks. gjennomsnittslevealder, antall uføretrygdede eller antall unge som dropper ut av videregående skole). På den andre siden er helse en subjektiv størrelse for det enkelte menneske, idet man hver især vurderer ens egen helsetilstand. Vi har i arbeidet med dette dokumentet sett på Ungdata hvor f.eks. en stor andel av unge i starten av ungdomsskolen opplever seg selv som tilfredse med eget utseende og tilstand. Senere i ungdomslivet synes dette synet på seg selv å endre seg, jf. subjektive opplevelser som har betydning for ens egen helseforståelse. Sentralt i arbeidet med forebygging og ønsket om å fremme helse står det enkelte menneskes egenforståelse/-oppfatning. Egen forståelse og mestringsfølelse er nært koblet. De er avgjørende for de valg vi tar og dermed hvilke muligheter vi får for videre utvikling. Det å studere folkehelsen er således en mulighet til å se på innsatsområder for samfunnet hvor vi ved kartlegging og ved å frembringe data kan prøve å se på sammenhenger med fokus på, hvordan vi som premissleverandører kan legge til rette for å bedre helsen for det enkelte menneske. Og således blir det en utforskning i hvordan vi bygger samfunnsmessige strukturer som støtter våre visjoner for Trysilsamfunnet med henblikk på å fremme helsen i befolkningen. Mennesket, med dets psykiske og fysiske helse, er en enhet som i samspill med andre mennesker inngår i komplekse samfunnsmessige strukturer. Vi har daginstitusjoner og skoler som leverer rammebetingelser for barn i utvikling og som skal lære seg å gjøre kloke valg. Det er derfor vesentlig at vi i et folkehelsearbeid jobber på tvers av sektorer. I dokumentet vil man lese at det flere ganger refereres til at lavt utdannelsesnivå og lav inntekt har betydning i forhold til en rekke vesentlige negative helsefaktorer. En av de viktigste folkehelsearenaer som kommunen har ansvaret for er barnehagene og skolen. Hvordan vi bygger mennesker er avgjørende for den enkeltes helse og folkehelsen.

Ekstrakt av hovedområdene

Befolknings-sammensetning

Trysil har en aldrende befolkning; flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. I tillegg har Trysil en lav fødselsrate.

Trysil har en negativ befolkningsvekst: Avhenger av utdannelsesmuligheter, arbeidsplasser og etablering av karriere og familieliv. Påstand: I denne forstand er Trysil en ikke-attraktiv kommune. Nødvendig å flytte fokus fra passiv konstatering av at kommunen har befolkningsnedgang til å snakke om hva som skal til for å få befolkningsvekst, slik som Trysil kommunes Næringsplan nå legger opp til.

Oppvekst- og levekårsforhold

Oppvekst og levekår er tett koblet til inntekt og utdannelsesmuligheter

Andel personer som har videregående skole eller høyere utdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå er lavere i Trysil enn landet som helhet

Trivsel i skolen er lavere i Trysil enn i fylket og landet når det gjelder 7. klasse. For 10. klasse ligger Trysil høyere enn lands- og fylkesnivå med tanke på trivsel i skolen. Til gjengjeld har større andel elever opplevd mobbing i 10. klasse enn i fylket og landet

Det er flere personer på stønader i Trysil enn ellers i landet

Det flere barn i Trysil enn ellers i landet som lever i barnefattigdom

Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død

Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

Trygt drikkevann forutsetter kontroller og oppfølgning. Trysil vannverk leverer regelmessig data. Små vannverk/private brønner leverer lite data. Derfor vanskelig å uttale seg generelt om drikkevannskvaliteten

Trysil har 11 km med gang- og sykkelvei. Trygge veier for syklister og fotgjengere styrker mulighet for bevegelse i daglig liv uten bil.


8

Skader og ulykker Personskadestatistikk er dobbeltsidig. Avhengig av type aktivitet vil personskade kunne være uttrykk for fysisk aktivitet med økt risiko for skade, men kan også være signal om forhold hvor man ikke forebygger godt nok

Forebygging av fallskader blant eldre og ulykker blant barn og unge vil være viktige fokusområder

Helserelatert atferd (levevaner)

Overvekt er et samfunnsproblem som kaller på prioritering

Inaktivitet har betydning både for utvikling av generelle skjelettplager, samt for utvikling av livsstilssykdommer. Vi legger til rette for stadig mer inaktivitet i vår innretning av samfunnet

Mestring i forbindelse med fysisk aktivitet er vesentlig for god fremtidig psykisk og fysisk helse, samt evne til endring

Helsetilstand (helse og sykdom)

Trysil har en bedre gjennomsnittslevealder enn fylket, men lavere enn landet som helhet

Det er en økning av antall personer med diagnoser knyttet til livsstilsykdommer

Det er en økning i antall personer med lettere psykiske helseplager/diagnoser

Data fra Hedmark viser at det er et overtall av menn som begår selvmord sammenlignet med landet for øvrig

Det er en økning i diagnosesetting vedrørende iskemisk hjertekarsykdom og KOLS

Konklusjon Arbeidet med dette oversiktsdokumentet har tydeliggjort en grunnleggende utfordring: Tilgjengelighet på gode data som forteller oss (Trysil) noe om oss selv. Dette vil være et levende dokument som krever kontinuerlig oppfølgning, og det blir ikke bedre enn de som innrapporterer og bearbeider data. Vi ser behov for en videre diskusjon og definisjon av hvilke målepunkter vi skal velge, hvilke endepunkter vi vil prøve å endre. Dette krever en grunnleggende diskusjon og prioritering som vil involvere alle deler av den kommunale struktur, så vel administrativt som politisk.


9

3 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3.1 Befolkningssammensetning

Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen. Denne type informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne påvirke strategiske veivalg, som inkluderer folkehelse.

3.1.1 Befolkningsstørrelse inkl. andel av befolkningen under 18 år, i yrkesaktiv alder (16-66 år) og

over 80 år

Antall personer i befolkningen i ulike aldersgrupper er viktig i vurderingen av øvrige indikatorer. Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser knyttet til endringer i befolkningstallet gjøres under indikatoren Befolkningsvekst.

Befolkningsstørrelse i Trysil – antall, bosatt pr. 1/1, kjønn samlet 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Alle aldre 6741 6749 6763 6754 6752 6689 6621

0-17 år 1325 1305 1302 1305 1259 1224 1180

80 år + 498 511 506 510 488 474 473 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/SSB

Figur 1. Befolkning – 0-17 år, kjønn samlet, andel (prosent). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/SSB.

Figur 2. Befolkning i yrkesaktiv alder (16-66 år) – kjønn samlet, andel (prosent). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/SSB.


10

Figur 3. Befolkning – 80 år +, kjønn samlet, andel (prosent). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/SSB.

3.1.2 Befolkningsvekst

Status Diagrammet viser at Trysil har hatt en negativ befolkningsvekst de siste årene. Befolkningsveksten i Trysil for 2013 var ÷1,02 %. Statistikken i Kommunehelsa statistikkbank angir ikke om det er spesiell vekst eller reduksjon innen enkelte aldersgrupper.

Figur 4. Befolkningsvekst − Differansen mellom befolkningsmengden 1. januar et gitt år og folkemengden 1. januar året før, prosentvis vekst i folketallet, i prosent av folketall ved inngangen av året. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/SSB.

Årsaksforhold Befolkningsutviklingen påvirkes av fire faktorer: Antallet som fødes, dør, som flytter fra og flytter til kommunen. Trysil har lav nettoinnflytting (differansen mellom innflyttinger og utflyttinger). Kommunen kan ikke bare stimulere til at nye personer flytter til kommunen, men også sørge for at de som bor her blir værende. Faktorer som påvirker befolkningsveksten kan være: Tilgang på arbeidsplasser; fraflytting; hvorvidt yngre flytter tilbake f.eks. etter studier; antall fødsler; «skjev» befolkningssammensetning (stor andel eldre); kommunens attraktivitet (omdømme, bo- og leveforhold, tilgang til tjenester og opplevelser). Konsekvenser Befolkningsvekst er en indikator på kommunens attraktivitet. En økt befolkning tilfører kommunen større aktivitet, nye impulser og høyere skatte- og rammetilskuddsinntekter. Videre utløser vekst investeringer og fornyelse, skaper grunnlag for ny nærings- og servicevirksomhet og trekker ny kompetanse til kommunen. Befolkningsnedgang kan føre til ytterligere fraflytting (bygdedød), mindre tilskudd og skatter til kommunen og nedleggelse av arbeidsplasser.


11

3.1.3 Framskrevet befolkning

Status De to diagrammene angir framskrevet befolkning ut i fra SSBs hovedalternativ «middels nasjonal vekst» som bruker mellomnivået for alle fire demografiske komponenter (fruktbarhet (antall barn per kvinne), forventet levealder, netto innvandring og innenlandsk flyttemønster). Diagrammene presenterer framskrevet befolkning med utgangspunkt i folketallet per 1.1.2014.

Figur 5. Framskrevet befolkning – alle aldre, middels vekst, kjønn samlet, befolkningsstørrelse (antall). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/SSB.

Figur 6. Framskrevet befolkning – 7 aldersgrupper, middels vekst, kjønn samlet, befolkningsstørrelse (antall). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/SSB.

Diagrammet som omfatter alle aldre for Trysil viser at antall personer er stabilt frem mot år 2040. Diagrammet som angir ulike aldersgrupper viser derimot endringer når det gjelder alderssammensetning frem mot 2040. Differansen innen aldersgruppene fra 2020 til 2040 når det gjelder antall personer er som følger:

Alle aldre: + 11 personer 45-64 år: ÷ 309 personer

0-14 år: + 15 personer 65-74 år: + 34 personer

15-24 år: ÷ 12 personer 75-79 år: + 87 personer

25-44 år: ÷ 51 personer 80 år+: + 247 personer

Årsaksforhold «Det vil alltid bli avvik mellom framskrevne og registrerte folketall. Den viktigste årsaken til dette er at vi ikke kan forutsi den framtidige utviklingen nøyaktig for komponentene fruktbarhet, dødelighet og flyttinger. Avvikene er vanligvis størst for små kommuner og skyldes hovedsakelig flyttinger. Når det gjelder de enkelte aldre er usikkerheten størst for grupper som ikke er født når framskrivingene lages, og skyldes særlig usikkerhet knyttet til den framtidige fruktbarheten. Dødeligheten har sunket såpass jevnt de siste årene at den ikke innebærer noen stor


12

usikkerhet for framskrivingene, bortsett fra for de aller eldste der dødeligheten er stor og vanskeligere å forutsi. For landet som helhet kan også inn- og utvandring være en betydelig usikkerhetskilde.» Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Definisjoner, Tolkning og feilkilder (www.fhi.no).

Konsekvenser «Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig verktøy for planlegging i kommunene. Det kan for eksempel danne grunnlag for planlegging av framtidige behov i hver enkelt kommune med bakgrunn i framtidig befolkningsstørrelse.» Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Definisjoner, Begrunnelse for valg av indikator (www.fhi.no).

Tallene for Trysil viser nedgang i den yrkesaktive delen av befolkningen fram mot 2040, og økning i den eldste delen av befolkningen. Konsekvenser i denne sammenheng vil kunne bli: Økt tjenestebehov; mangel på arbeidskraft; færre som betaler skatter og avgifter; og økonomiske prioriteringsutfordringer for kommunen (ressursforvaltning).

3.1.4 Personer som bor alene, 45 år + (én-persons-husholdninger)

Status Figur 7 viser andel personer som bor i én-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Diagrammet viser at prosentandelen av personer som bor alene i Trysil er noe høyere enn i landet og fylket. Diagrammet viser at 28,3 % (2014: 954 personer) av befolkningen i Trysil som er 45 år eller eldre er aleneboende, dvs. flere enn 1 av 4 personer. Aleneboende utgjør en stor befolkningsgruppe: Over 900 000 personer på landsbasis og 1299 personer totalt i Trysil (SSB, 2014). Det har generelt vært en økning de siste tiårene.

Figur 7.

Årsaksforhold Aleneboende er en sammensatt gruppe (hele aldersspekteret, begge kjønn, rike/fattige, selvvalgt/ytre omstendigheter, friske/syke mv.). Status som aleneboende kan være en tilfeldig kort situasjon eller et bevisst valg. Noen vil veksle mellom å være aleneboende og flerboende flere ganger med ulike frekvenser, mens andre vil bli aleneboende etter å ha bodd sammen med noen i årtier. De fleste vil før eller senere oppleve å være aleneboende. Faktorer som påvirker: Tidligere utflytting fra foreldre; senere etablering med familie; flere oppløsninger av samliv; ytre omstendigheter (enke/enkemann). Kilde: Mørk, Eiliv (red.): Aleneboendes levekår, SSB, august 2006.

Konsekvenser Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt:

Dårligere inntektsgrunnlag (tyngende boligutgifter, svak inntektsutvikling, generelt overrepresentert blant dem under lavinntektsgrensen)

Høyere andel med helseproblemer

Ensomhet (eldre)

Mer psykiske plager og medikamentbruk

Røyker mer

Mer passiv livsstil

Flere uførepensjonerte

http://www.fhi.no/

http://www.fhi.no/

https://www.ssb.no/emner/00/02/sa81/sa81.pdf


13

Økt dødelighet

Deltar mindre i det sosiale liv Kilde: Mørk, Eiliv (red.): Aleneboendes levekår, SSB, august 2006.

3.1.5 Fødte (årlige fødselsrater)

Status Figur 8 viser at antall fødsler i Trysil i årene 2005-2011 lå på ca. 60 stk. i året. I 2012 og 2013 var det en nedgang til kun 46 fødsler, med en svak oppgang i 2014 (49 fødsler).

Figur 8.

Figur 9 viser at det fødes færre barn i Trysil enn i fylket og landet for øvrig.

Figur 9. Fødte – per 1000. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (www.fhi.no)/SSB.

I følge 2014-statistikk, føder norske kvinner nå 1,76 barn per kvinne. Hedmark fylke har lavest fruktbarhet i landet med 1,64 barn per kvinne (2014). Gjennomsnittsalder for førstegangsfødende i Norge:

1986-90 2012

25,2 år 28,5 år

I 2012 var gjennomsnittlig alder for alle kvinner som fødte samlet 30,4 år. Kilde: Fruktbarhet, fødealder og helse – Faktaark med statistikk (http://www.fhi.no/artikler/?id=67742).


http://www.fhi.no/

http://www.fhi.no/artikler/?id=67742


14

Årsaksforhold Forhold som påvirker fødselsraten er:

Befolkningsgrunnlag/-sammensetning (antall, kjønn, alder)

Familiers økonomi/inntekt

Kulturelle betingelser/trender

Fødealder (jo høyere alder for første fødsel, jo færre fruktbare år får kvinnen til disposisjon for barnefødsler)

Provoserte aborter

Adgang/bruk av prevensjon Kilde: Fruktbarhet, fødealder og helse – Faktaark med statistikk (http://www.fhi.no/artikler/?id=67742). Konsekvenser Fødselsraten virker inn på rekruttering til befolkningen, som videre utløser inntekter til kommunen. Lav fødselsrate kan medvirke til «forgubbing» av samfunnet. I tillegg gir antall fødte informasjon som kan være til nytte i planlegging av helse- og sosialtjenester og øvrige tjenester til barn og unge. Lav fødselsrate/få barn kan skape sårbarhet med tanke på grunnlaget for skoler, barnehager og andre tilbud til barn og unge.

3.1.6 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (antall og etnisitet)

Status Figur 10 viser andel personer totalt med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Trysil per 1. januar, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke inkludert i statistikken. «Totalt» inkluderer statsløse og de med ikke oppgitt landbakgrunn. Diagrammet viser at andelen innvandrere/ personer med innvandrerbakgrunn er høyere i Trysil (9,0 %) enn i fylket (8,7 %), men lavere enn i landet (14,9 %), jf. 2014-tall.

Figur 10. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre – kjønn samlet, totalt, andel (prosent). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/SSB.

Innvandreres andel i befolkningen har økt i Trysil de siste 15 årene:

2000 2005 2010 2014

3,5 % 4,4 % 6,6 % 9,0 %

Prosentandel av befolkningen i Trysil ut i fra landbakgrunn, jf. figur 11, er som følger: Europa u/Tyrkia: 6,8 %; Afrika: 0,9 %; Asia m/Tyrkia: 1,2 %; Nord-Amerika: 0,1 %; Sør- og Mellom-Amerika: 0,0 %.



15

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Trysil – landbakgrunn, antall personer, kjønn samlet

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Europa uten Tyrkia 338 345 381 409 456 447

Afrika 3 13 21 36 49 59

Asia med Tyrkia 69 82 93 74 79 81

Nord-Amerika 3 3 3 7 6 6

Sør- og Mellom-Amerika 0 3 6 3 3 3

Oseania 0 0 0 0 0 0

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/SSB

Figur 11.

Årsaksforhold «Hvorfor kommer innvandrere til Norge?»

Familie: 36 %

Arbeid: 33 %

Flukt: 19 %

Utdanning: 10 % Kilde: Nøkkeltall for innvandring og innvandrere, SSB.

Innvandrere i Norge er en uensartet gruppe. Det er store forskjeller mellom innvandrergruppene og innad i de ulike gruppene. Innvandrerbefolkningen skårer gjennomsnittlig lavere enn befolkningen for øvrig på levekårsindikatorer som sysselsetting, inntekt og helse. Særlig noen grupper er overrepresentert i husholdninger med vedvarende lavinntekt, noe som særlig rammer barn. Kilde: IS-2203 (Helsedirektoratet, 2014): Samfunnsutvikling for god folkehelse.

Konsekvenser Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør grunnlagsdata for kommunen når det gjelder befolkningssammensetning, jf. planlegging mv. Virkemidler for integrering og økt samfunnsdeltakelse er: Språkopplæring; arbeidsdeltakelse; og levekårsarbeid som angår inntekt for barnefamilier, barnehagedeltakelse, gode læringsforløp i skole med godt skolemiljø og et inkluderende arbeidsliv. Arenaer som arbeidsplass, skole mv. vil forebygge sosial isolasjon og ensomhet og bidra til kontakt og involvering. Kilde: IS-2203 (Helsedirektoratet, 2014): Samfunnsutvikling for god folkehelse.

http://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/nokkeltall

https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/311/Samfunnsutvikling-for-god-folkehelse-IS-2203.pdf



16

3.2 Oppvekst- og levekårsforhold

Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid mv.

3.2.1 Utdanningsnivå

Status Figur 12 viser andel personer som har videregående skole eller høyere utdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå. Trysil har lavere andel enn landet, men ligger omtrent på fylkesnivå. I 2013 var andelen med videregående skole/høyere utdanning i aldersgruppen 30-39 år i Trysil på 78 %.

Figur 12.

Figur 13 viser andel personer som har grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå. Trysil har høyere andel enn landet, men har de senere årene ligget omtrent på fylkesnivå. I 2013 var andelen med grunnskoleutdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå i aldersgruppen 30-39 år i Trysil på 22 %.

Figur 13. Høyeste fullførte utdanningsnivå (grunnskole) − 30-39 år, kjønn samlet, andel (prosent). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/SSB.

Årsaksforhold Forhold som påvirker utdanningsnivået i befolkningen: Kultur/tradisjoner/trender når det gjelder utdanningservervelse; arbeidsmarkedet i kommunen (kompetansearbeidsplasser); hvorvidt yngre flytter tilbake til hjemkommunen etter endte studier; og kommunens generelle attraktivitet.


17

Forhold som påvirker utdanningsnivået hos den enkelte: Familiers sosioøkonomiske status (foreldrenes utdanningsnivå, yrke og inntekt); oppvekstsvilkår; lokale tradisjoner; mestringsnivå i grunnskole; og ambisjoner hos den enkelte. En del personer som flytter til Trysil har lav utdanning og jobber innen reiseliv (jobber uten krav til høyere utdanning). Konsekvenser Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Forskning slår utvetydig fast at personer fra høyere sosiale lag – målt ved utdanning, yrke eller inntekt – både lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. De sosiale forskjellene i helse danner en gradient: Jo høyere sosioøkonomisk status, jo bedre helse. Kilde: IS-1229 (Sosial- og helsedirektoratet, 2005): Gradientutfordringen.

3.2.2 Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år

Status Figur 14 viser andel personer under 18 år i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Det er flere personer under 18 år i husholdninger med lavinntekt i Trysil enn i landet og fylket.

Figur 14.

Årsaksforhold Det er flere personer på stønader i Trysil enn ellers i landet. Grunnet en relativt stor andel lavinntektsfamilier er det flere barn i Trysil enn ellers i landet som lever i barnefattigdom. Konsekvenser Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død.

3.2.3 Arbeidsledige, 15-29 år

Status Figur 15 viser at prosentandelen av personer som er arbeidsledige i Trysil er høyere enn i landet og fylket når det gjelder valgt aldersgruppe.

https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/280/Gradientutfordringen-sosial-og-helsedirektoratets-handlingsplan-mot-sosiale-ulikheter-i-helse-IS-1229.pdf


18

Figur 15.

Årsaksforhold Skyldes lavt utdanningsnivå, frafall fra skole og sesongarbeid. Konsekvenser Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt.

3.2.4 Arbeid

Status

Variabler Antall

Arbeidsledige totalt: 109 personer (sept. 2015)

Sesongarbeidere: Ca. 1000 personer

Arbeidstakere som jobber i Trysil:

Ca. 2600 personer

Pendlere: Ca. 300 personer

Antall bedrifter i Trysil: 440 bedrifter

Størrelse arbeidsgivere: Trysil kommune: 881 ansatte

Skistar: 131 ansatte

Pr. september 2015: 109 helt ledige i Trysil kommune. 31 % færre enn på samme tid i fjor. Underskudd på helårsarbeidsplasser.

Ca. 1000 sesongarbeidere: 900 av de som jobber innen reiseliv er ikke i Trysil utenfor vintersesongen.

Ca. 2600 tryslinger jobber i Trysil.

120 tryslinger pendler til Elverum, 120 til Oslo, 30 til Hamar, 30 til Engerdal.

440 bedrifter i Trysil kommune (alle avdelinger i kommunen tellet med).

Trysil kommune er største arbeidsgiver med 881 ansatte. Skistar er nest størst med 131 ansatte. 143 bedrifter har minst 5 ansatte.

Årsaksforhold Det er lav ledighet og stor aktivitet innen bygg og anlegg. Det settes større krav til brukere – tettere oppfølging. Spesielt fokus på sesongarbeidere. Konsekvenser Flere arbeidsplasser uten krav til høgskole gir flere i arbeid.

3.2.5 Uføretrygdede, 18-44 år

Status Figur 16 viser at prosentandelen av personer med uføretrygd i Trysil innen aldergruppen 18-44 år er lik som fylket, men høyere enn i landet. Andelen i Trysil gått ned fra 4 til 3,2 % (på nivå med fylket).


19

Figur 16.

Årsaksforhold Positivt med jobb i deler av året med tanke på heltids arbeidsledighet. Konsekvenser Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe helsemessig (fysisk og psykisk) og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i kommunen. Noe jobb er bedre enn ingen jobb i det hele tatt. Positivt i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Helsefremmende å være i jobb.

3.2.6 Bruk av gradert sykemelding

Status Figur 17 viser andel graderte sykemeldinger i prosent av alle sykemeldinger i løpet av året, alder 16-69 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). 2010-2012-tall viser at Trysil (22,2 %) ligger høyere enn landet (20,7 %) når det gjelder bruk av gradert sykemelding, men lavere enn fylket (24,5 %).

Figur 17. Bruk av gradert sykemelding – Alder 16-69 år, 3 års glidende gjennomsnitt, andel (prosent). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/ Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Årsaksforhold Stiller større krav til aktivitet, jf. «Hedmarksmodellen». Konsekvenser Gradering av sykemeldinger anses som hensiktsmessig for å opprettholde kontakten med arbeidsplassen for igjen å hindre at man faller utenfor arbeidslivet. For den enkeltes helse antas det å være ugunstig med langvarige passive trygdeytelser. I behandling av for eksempel hjerneslag, hjertelidelser og muskel- og skjelettlidelser legges det nå større vekt på aktivitet og tidlig opptrening enn tidligere.


20

Samtidig kan det ikke sees bort i fra at det å komme for tidlig tilbake i jobb også kan utgjøre en helserisiko på sikt. Bruk av graderte sykemeldinger kan også føre til en såkalt «innlåsningseffekt» som innebærer at innsatsen for å komme tilbake i full jobb reduseres og at terskelen for å få sykemelding senkes.

3.2.7 Sykefravær, trend de siste år (sykelighet) Status Redusert sykefravær de siste år, jf. figur 18.

Sykefravær i Trysil kommune – kommunalt ansatte, andel (prosent) 2011 2012 2013 2014

Sentraladministrasjonen 3,3 4,3 5 5,2

Oppvekst og kultur 7,1 7,5 7,9 5,5

Helse og omsorg 10,2 11,7 9,8 9,8

Forvaltning og teknisk drift 4,7 11,4 5,6 6,1

Hele kommunen 8,1 9,8 8,4 7,8

Kilde: Årsmelding 2014 – Trysil kommune

Figur 18.

Årsaksforhold Følger ledigheten. Det arbeides bra lokalt og det stilles større krav til aktivitet. Konsekvenser Samfunnsøkonomisk aspekt: Det er helsefremmende/man blir friskere av å være i jobb.

3.2.8 Barn av eneforsørgere

Status Figur 19 viser andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn 0-17 år som det utbetales barnetrygd for. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Indikatoren viser antallet/andelen av barn i alderen 0-17 år med mor eller far som er eneforsørger. Som eneforsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere. Trysil ligger på landsnivå.

Figur 19. Barn av eneforsørgere – barn 0-17 år, 3 års glidende gjennomsnitt, kjønn samlet, andel (prosent). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/ Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Årsaksforhold Forhold som påvirker andelen eneforsørgere er bl.a. andel samlivsbrudd. Konsekvenser Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt.


21

3.2.9 Trives på skolen, 7. og 10. klasse

Status Diagrammene viser andel elever som har svart at de trives godt på skolen i den årlige Elevundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt. Resultatene fra siste måling (2014/2015) viser at prosentandelen er lavere i 7. klasse i Trysil enn i landet og fylket hva angår trivsel blant elever, mens for 10. klasse ligger Trysil høyere enn lands- og fylkesnivå. I 7. klasse svarer 3 av 4 elever at de trives godt på skolen (77,2 %). I 10. klasse svarer nesten 9 av 10 elever det tilsvarende (88 %).

Figur 20. Trivsel, 7. klasse – 2006/07-2014/15, 5 års glidende gjennomsnitt, kjønn samlet, andel (prosent), standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/Utdanningsdirektoratet.

Figur 21. Trivsel, 10. klasse – 2006/07-2014/15, 5 års glidende gjennomsnitt, kjønn samlet, andel (prosent), standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/Utdanningsdirektoratet.

Årsaksforhold Miljøfaktorer i skolen som har betydning for elevers trivsel:

Skoleledelse: Former skolekulturen og skaper rammer for lærernes holdninger, motivasjon og prioriteringer

Skole-hjem samarbeid: Foreldres holdninger, engasjement og støtte inkl. tilrettelegging for foreldres deltakelse og involvering

Fysiske miljøfaktorer: Skolefasiliteter som varierte utearealer, innemiljø og utforming av bygg/fasiliteter, muligheter for fysisk aktivitet og tilrettelegging av skolemåltid

Psykososiale miljøfaktorer: Klasseledelse/lærer-elev relasjon (stimulering av tilhørighet, akademisk motivasjon, engasjement, læring og selvfølelse), samhandling med medelever, sosial tilhørighet (integrering i det sosiale fellesskapet), autonomistøtte (stimulere til medbestemmelse, initiativ og aksepterende holdninger/toleranse), utvikle kompetanse og initiativ til å vise omsorg og ta ansvar for egen og andres trivsel på skolen, opplevd kompetanse/faglig mestring

Kilde: IS-2345 (Helsedirektoratet, 2015): Trivsel i skolen.

https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/970/Trivsel%20i%20skolen%20IS-2345.pdf


22

Generelle oppvekstsvilkår inkl. sosioøkonomisk status/sosial ulikhet Konsekvenser Et godt læringsmiljø er viktig for at elevene skal trives på skolen. Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for læring, helse og trivselen til elevene. Kilde: Utdanningsspeilet 2014 – Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge, Utdanningsdirektoratet.

Økt trivsel er et sentralt mål for folkehelsearbeidet. For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Kilde: Øia, Tormod: Ungdomsskoleelever – Motivasjon, mestring og resultater, NOVA Rapport 9/2011.

Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i videregående skole. Svak læring i grunnskolen ser ut til å ha stor betydning for sannsynligheten for å falle fra videregående opplæring. Uten fullført videregående opplæring øker sannsynligheten for fattigdom og marginalisering senere i livet drastisk. Kilde: St.meld. nr. 16 (2006-2007): … og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring, Kunnskapsdepartementet.

3.2.10 Mobbes på skolen, 7. og 10. klasse

Status Figur 22 og 23 viser andel elever som har svart at de har opplevd mobbing på skolen de siste månedene i den årlige Elevundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt. Resultatene fra siste måling (2014/2015) viser at prosentandelen er omtrent på landsnivå (7,1 %) i 7. klasse i Trysil (7,2 %), men høyere enn fylket (6,5 %) når det gjelder mobbing. For 10. klasse ligger Trysil (7,7 %) høyere enn lands- (7,2 %) og fylkesnivå (7,1 %).

Figur 22. Mobbing, 7. klasse – 2006/07-2014/15, 5 års glidende gjennomsnitt, kjønn samlet, andel (prosent), standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/Utdanningsdirektoratet

http://www.udir.no/globalassets/upload/rapporter/utdanningsspeilet-2014-utskriftsversjon.pdf

http://www.nova.no/asset/4604/1/4604_1.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/a48dfbadb0bb492a8fb91de475b44c41/no/pdfs/stm200620070016000dddpdfs.pdf


23

Figur 23. Mobbing, 10. klasse – 2006/07-2014/15, 5 års glidende gjennomsnitt, kjønn samlet, andel (prosent), standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/Utdanningsdirektoratet

Til enhver tid mobbes om lag 63 000 barn og unge i Norge. Kilde: Fakta om mobbing blant barn og unge (http://www.fhi.no/artikler/?id=114078).

Nasjonalt har det vært en markant nedgang i andel som oppgir at de blir mobbet fra 2012 til 2013. Det antas at nedgangen har flere årsaker, også metodiske (bl.a. endring av spørreskjema og tidspunktet på året for undersøkelsen). Man må derfor være forsiktig med å konkludere at det har blitt en klar reduksjon i mobbing. Spørsmålet er om det er en reell nedgang i mobbing eller om nedgangen har metodiske eller andre årsaker. Kilde: Wendelborg, Christian: Mobbing, krenkelser og arbeidsro i skolen – Analyse av Elevundersøkelsen 2013, NTNU Samfunnsforskning AS.

Årsaksforhold Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. En forutsetning for å kunne skape et godt miljø er planmessig, forebyggende arbeid. Kilde: Arbeid mot mobbing – Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen, Utdanningsdirektoratet, 2011.

Arbeid med mobbing og læringsmiljø bør søke å skape varige organisatoriske og kulturelle endringer og endringer i skolens praksis. Kilde: Fakta om mobbing blant barn og unge (http://www.fhi.no/artikler/?id=114078).

Et miljø som fremmer en god psykisk helse blant elevene er et miljø:

Der de ikke blir mobbet

Der de opplever å være del av et godt fellesskap av jevnaldrende, uten fokus på et urealistisk kroppsideal

Der de opplever å mestre skolearbeidet

Der de opplever at lærere og foreldre hjelper dem når det er behov for det

Som gir alle anledning til utfoldelse, til å mestre utfordringer og til å være del av et positivt sosialt fellesskap En skolepolitikk som legger til rette rammebetingelsene slik at det blir mulig å nå dette idealet vil være et viktig bidrag til å fremme god helse og trivsel blant barn og ungdom. Kilde: Rapport 2011:1 (Folkehelseinstituttet): Bedre føre var… Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger.

Konsekvenser Sammen med faktorer som har med familie og oppvekstmiljø å gjøre, er mobbing og manglende mestring i skolen blant de mest alvorlige risikofaktorene for ungdoms psykiske helse. Kilde: Rapport 2011:1 (Folkehelseinstituttet): Bedre føre var… Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger.

Mobbing er ikke konflikt, men en type overgrep. Barn og ungdom som blir utsatt for mobbing, har betydelig økt risiko for å utvikle psykiske problemer. De psykiske problemene viser seg i form av plager med depressivitet, angst, lav selvtillit, ensomhet, selvmordstanker, psykotiske symptomer og psykosomatiske plager som hodepine, magesmerter og søvnvansker. De psykiske problemene hos mobbeofre varer i lang tid, ofte hele livet gjennom. Kilde: Fakta om mobbing blant barn og unge (http://www.fhi.no/artikler/?id=114078).


http://www.udir.no/PageFiles/80366/Mobbing%20krenkelser%20og%20arbeidsro%20i%20skolen.pdf?epslanguage=no

http://www.udir.no/globalassets/upload/laringsmiljo/5/arbeid_mot_mobbing_veileder_bm.pdf


http://www.fhi.no/dokumenter/1b2e13863a.pdf




24

3.2.11 Laveste mestringsnivå i lesing, 5. kl.

Status Figur 24 viser andel 5. klassinger i Trysil som har laveste mestringsnivå i lesing, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver. Resultater fra siste måling (2013/2014) viser at Trysil (31,8 %) har en høyere andel 5. klassinger på laveste mestringsnivå i lesing enn landet (25,4 %) og fylket (25,2 %).

Figur 24. Leseferdighet på laveste mestringsnivå − 5. trinn, 3 års glidende gjennomsnitt, kjønn samlet, andel (prosent), standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/Utdanningsdirektoratet/ Statistisk sentralbyrå (SSB)

5. klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest. Med utgangspunkt i poengsum, fordeles elevene på ulike mestringsnivåer. Poenggrenser er satt ut ifra resultatene på nasjonalt nivå. Elever på mestringsnivå 1 i lesing, 5. klasse vil kunne:

Lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon

Trekke enkle slutninger og kombinere informasjon fra flere steder i tekster

Bruke personlige meninger til å kommentere tekstens innhold Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (www.fhi.no).

Formålet med nasjonale prøver er å kartlegge elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. De skal primært gi styringsinformasjon, i tillegg skal de gi grunnlag for pedagogisk utvikling for den enkelte elev. Kilde: Fakta om leseferdigheter (http://www.fhi.no/artikler/?id=115357).

Med tanke på sammenligning fra år til år, må det tas hensyn til at prøvene ikke er like, f.eks. fordeling av lette og vanskelige oppgaver. Når det gjelder små utvalg (for eksempel en liten kommune), må det utøves forsiktighet når man sammenligner resultatene fra år til år. Her vil det kunne være stor variasjon i resultatene fra ett år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg. I tillegg vil resultatene i små utvalg i større grad påvirkes av tilfeldigheter enn ved store utvalg. All sammenligning av resultater fra ett år til et annet på lokalt nivå må derfor sees i sammenheng med det skolene ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (www.fhi.no).

Årsaksforhold Faktorer som påvirker elevers leseferdigheter:

Læringsmiljø inkl. psykososialt miljø

Didaktikk (undervisningsmetoder, progresjon mv.)

Individuelle betingelser hos elevene (motivasjon, engasjement, interesse, faglig mestring, evner/ferdigheter, selvtillit)

Mange faktorer bidrar i utviklingen av leseferdigheten, bl.a. ordgjenkjenning, ordforråd, symbolfunksjon, øyebevegelser, øvelse, interesse, målrettethet og type stoff en leser. Selv om et barn har gode tekniske leseferdigheter, betyr ikke det nødvendigvis at barnet har en tilstrekkelig forståelse av teksten de leser. Å forstå en tekst eller en setning krever både mer sammensatte ferdigheter og mer målrettet opplæring enn å lære hva ord betyr. Kilde: Fakta om leseferdigheter (http://www.fhi.no/artikler/?id=115357).

http://www.fhi.no/


http://www.fhi.no/



25

Konsekvenser En av skolens aller viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon. Det er også et nødvendig grunnlag for læring i de fleste fag. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (www.fhi.no).

Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Ved å lese får elevene ikke bare del i tekstkulturen, de utvikler også evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dette gir igjen mulighet for ny læring, forståelse av seg selv og samfunnet. Leseferdigheter er evnen til å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, for å utvikle sine kunnskaper og evner, og for å delta i samfunnet. Kilde: Fakta om leseferdigheter (http://www.fhi.no/artikler/?id=115357).

3.2.12 Laveste mestringsnivå i regning, 5. kl.

Status Figur 25 viser andel 5. klassinger i Trysil som har laveste mestringsnivå i regning, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver. Resultater fra siste måling (2013/2014) viser at Trysil (30,0 %) har en høyere andel 5. klassinger på laveste mestringsnivå i lesing enn landet (27,2 %) og fylket (26,9 %).

Figur 25. Regneferdighet på laveste mestringsnivå − 5. trinn, 3 års glidende gjennomsnitt, kjønn samlet, andel (prosent), standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/Utdanningsdirektoratet/ Statistisk sentralbyrå (SSB)

5. klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest. Med utgangspunkt i poengsum, fordeles elevene på ulike mestringsnivåer. Poenggrenser er satt ut ifra resultatene på nasjonalt nivå. Elever på mestringsnivå 1 i regning, 5. klasse vil kunne:

Plassverdisystemet for hele tall

Utføre addisjon og subtraksjon med hele tall i tallområdet 1-100

Utføre enkel multiplikasjon og divisjon

Regne med størrelser som har samme enhet

Regne mellom enhetene m og cm

Foreta tidsberegninger med dager, uker, måneder, år og enkle klokkeslett

Kjenne igjen norske mynter og bruke dem i kjøp og salg

Lese og lage enkle tabeller og diagram Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (www.fhi.no).

Formålet med nasjonale prøver er å kartlegge elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. De skal primært gi styringsinformasjon, i tillegg skal de gi grunnlag for pedagogisk utvikling for den enkelte elev. Kilde: Fakta om leseferdigheter (http://www.fhi.no/artikler/?id=115357).

Med tanke på sammenligning fra år til år, må det tas hensyn til at prøvene ikke er like, f.eks. fordeling av lette og vanskelige oppgaver. Når det gjelder små utvalg (for eksempel en liten kommune), må det utøves forsiktighet når man sammenligner resultatene fra år til år. Her vil det kunne være stor variasjon i resultatene fra ett år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg. I tillegg vil resultatene i små utvalg i større grad påvirkes av

http://www.fhi.no/


http://www.fhi.no/



26

tilfeldigheter enn ved store utvalg. All sammenligning av resultater fra ett år til et annet på lokalt nivå må derfor sees i sammenheng med det skolene ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (www.fhi.no).

Årsaksforhold Faktorer som påvirker elevers regneferdigheter:

Læringsmiljø inkl. psykososialt miljø

Didaktikk (undervisningsmetoder, progresjon mv.)

Individuelle betingelser hos elevene (motivasjon, engasjement, interesse, faglig mestring, evner/ferdigheter, selvtillit)

Regning som grunnleggende ferdighet innebærer, ifølge Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, å bruke matematikk på en rekke livsområder:

«Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. Det innebærer å gjenkjenne regning i ulike kontekster, stille spørsmål av matematisk karakter, velge holdbare metoder når problemene skal løses, være i stand til å gjennomføre dem og tolke gyldigheten og rekkevidden av resultatene.» (Kunnskapsdepartementet, 2012a, s. 12)

Målet er at elevene skal kunne delta i samfunnet, slik at de blant annet skal kunne vurdere samfunnsspørsmål og treffe beslutninger på en reflektert og kritisk måte. Elevene skal bli aktive samfunnsborgere som kan ta hensiktsmessige avgjørelser i eget skole-, arbeids- og privatliv. Kilde: Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med regning på ungdomstrinnet – Revidert våren 2014, Matematikksenteret.

Konsekvenser Regning er en basisferdighet som er viktig videre i utdanningsløpet og arbeidslivet.

3.2.13 Frafall i videregående skole

Status Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Figur 26 viser at frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet (2013). Trysil har hatt høyt frafall siden midten av 2000-tallet (2006-2008: 43,9 %), men har nedadgående kurve som er under fylkes- og landsnivå i 2011-2013 (23,5 %). Det er likevel en høy andel som faller fra.

Figur 26. Frafall i videregående skole – kjønn samlet, andel (prosent), standardisert. Kilde: Kommunehelse statistikkbank (www.fhi.no)/Statistisk sentralbyrå (SSB)

Årsaksforhold Frafall er ikke ett problem – det har mange årsaker, og virkningene er flerfoldige og ulike. Ikke alt som påvirker frafall kan påvirkes like enkelt eller med umiddelbar effekt – f.eks. virkningen av foreldrenes utdanning. Andre årsaker kan være psykiske eller psykososiale problemer, manglende motivasjon, dårlige grunnleggende ferdigheter, skoletretthet, feilvalg, fysisk sykdom, vanskelige hjemmeforhold, rusproblemer, graviditet og barn.

http://www.fhi.no/

http://www.udir.no/Upload/Ungdomstrinnet/Rammeverk/Ungdomstrinnet_Bakgrunnsdokument_regning_vedlegg_2.pdf?epslanguage=no

http://www.fhi.no/


27

Faktorer som har betydning for om elever fullfører videregående skole:

Sosial bakgrunn som foreldres utdanningsnivå har innvirkning – særlig gutter har større sjanse for å falle fra

En viktig årsak til frafall er ikke bestått karakter i ett eller flere av fagene. Det betyr at oppfølging overfor dem som har et «hengefag» kunne ha betydelig effekt for sluttføringen

De som faller fra har i snitt bare vært et halvt år kortere i opplæring enn dem som fullfører. Dette er viktig, fordi det viser at en tydelig oppfølging på slutten av videregående opplæring – ikke minst når det gjelder å skaffe læreplasser – ville ha en stor virkning på frafallet

Frafallet er større på yrkesfag enn på allmennfag

Ferdigheter, erfaringer og vaner fra grunnskolen gir sterke føringer både på om elever fortsetter til videregående opplæring, i hvilken grad de fullfører og hvilke resultater de oppnår

Frafall skyldes i liten grad for høye krav, men for dårlige opplegg og mangelfulle styringssystemer i utdanningssektoren. Resultater fra Oslo viser at hele 70 % av forskjellene i karakterer mellom elever skyldes skoleinterne forhold, mens 30 % skyldes forskjeller i familiebakgrunn. Det betyr at de viktigste intervensjonene er de som kan gjøres med skolene og i skolene

Høyt fravær i grunnskolen følges av frafall i videregående. Høyt fravær bringer med seg faglige problemer og i neste omgang en fallende opplevelse av mestring. Å motvirke frafall begynner altså i grunnskolen

Alle overganger er kritiske: Fra grunnskole til videregående, ferieavbrudd, eller fra skole til læreplass Kilde: Fafo-rapport 2010:03 – Gull av gråstein – Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring.

Konsekvenser Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Fullført videregående opplæring gir i større grad en vellykket inngang og senere karriere i arbeidslivet, samt at det har stor betydning for aktiv deltakelse i samfunnslivet. Personer som ikke har fullført videregående har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd enn de som har fullført. I tillegg er det en sterk sammenheng mellom frafall fra videregående opplæring, sosial ekskludering, dårlig helse, kriminalitet og dårlige materielle levekår. «Konklusjonen er dermed enkel og tøff: Ikke å skaffe seg utdanning vil bety å stille seg utenfor mer enn 95 prosent av arbeidsmarkedet. Og de som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, vil langt på vei også få en innsnevret plass i samfunnet, der mange av dem må underholdes av andre. I tillegg til økt risiko for dårlig utkomme av eget arbeid, kommer risikoen for stigmatisering og dårlig helse.» Kilde: Fafo-rapport 2010:03 – Gull av gråstein – Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring.

3.2.14 Sosialhjelpsmottakere

Status Figur 27 viser at prosentandelen sosialhjelpsmottakere i Trysil er lavere enn i fylket, men høyere enn i landet (begge aldersgrupper).

Figur 27.

Årsaksforhold Skyldes utdanningsnivå og tilgang på arbeidsplasser som krever lavere utdanning.

https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Fylkeslag/Vest-Agder/Pdf-dokument/2010/20147%20Fafo%20rapport.pdf



28

Konsekvenser Mottakere av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser.

3.2.15 Boforhold/bolig

Status Boligsosiale ordninger i kommunen:

Startlån: Det fordeles 2 mill. i startlån pr. år.

Boligtilskudd: Liten etterspørsel etter boligtilskudd.

Bostøtte: 129 personer mottar bostøtte fra Husbanken. Årsaksforhold Vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet da det kreves egenandel. Startlån er et virkemiddel for dette. Konsekvenser Vanskelig for utsatte grupper som unge, flyktninger mv. å komme seg inn på boligmarkedet. Muligheter til egen bolig henger sammen med trivsel, helse og tilhørighet.

3.2.16 Andel barn med barnevernstiltak

Status Trysil ligger høyt når det gjelder barn som mottar barnevernstiltak, jf. figur 28.

Figur 28.

Årsaksforhold Det er vanskelig å peke på en ting som gjør dette. Man ser imidlertid en del familier med lav sosioøkonomisk status (lav utdanning, lav inntekt, dårlig tilknytning til arbeidsmarked, lite ressurser i nettverk, helseproblemer mv.), hvor det er mange risikofaktorer knyttet til den enkelte familie og det enkelte barn. Konsekvenser Familier hvor det er brede og sammensatte utfordringer både for barnet, familien og hjelpeapparatet. Trengs tiltak og koordinering fra barneverntjenesten.


29

3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Eksempler er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, grad av støy, sykkelvegnett og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder, friluftsområder mv. Oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen etter smittevernloven §§ 7-1 og 7-2 bør samordnes med oversikt etter folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen og komme inn under biologiske faktorer. Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser osv. Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kapittel 3 (Miljørettet helsevern) i folkehelseloven.

3.3.1 Drikkevannskvalitet

Status Figur 29 viser andelen personer tilknyttet vannverk med tilfredsstillende kvalitet på drikkevannsforsyningen med tanke på E. coli/ koliforme bakterier og leveringsstabilitet i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktige vannverk (vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander). Tallene omfatter både private og kommunale vannverk. Årlige tall.

Geografi Parameter 2013

Hele landet Hygienisk kvalitet 96,4

Leveringsstabilitet 92,6

Hedmark Hygienisk kvalitet 95,4


Trysil Hygienisk kvalitet 85,3

Leveringsstabilitet 98,7 Figur 29. Drikkevannskvalitet – Tilfredsstillende analyseresultater, andel (prosent). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no)/ Vannverksregisteret.

Til sammenligning er det følgende data for de tre kommunale vannverkene:

Geografi Parameter 2013

Innbygda Hygienisk kvalitet 100,0


Jordet Hygienisk kvalitet 100,0


Nybergsund Hygienisk kvalitet 100,0

Leveringsstabilitet 100,0 Figur 30. Når det gjelder hygienisk kvalitet er det rutinemessig tatt ut vannprøver ute på nettet for analysering av koliforme bakterier. Vi har ved de kommunale vannverkene tatt ut 22 prøver fra Nybergsund, 10 prøver fra Jordet og 99 prøver fra Innbygda. Ingen av prøvene påviste koliforme bakterier. Når det videre gjelder leveringsstabilitet ble det i 2013 ikke rapportert noen ikke planlagte avbrudd i vannforsyningen fra de tre kommunale vannverkene, men det var 2 lekkasjer i Nybergsund, 1 i Jordet og 4 lekkasjer i Innbygda.

Tallene blir for Trysil sitt vedkommende ikke representative for de fastboende ettersom flere av vannverkene som inngår i vannvekstregisteret i all hovedsak forsyner fritidsbebyggelse. De 17 vannverkene som inngikk i rapporteringen i 2013 var: Fageråsen vannverk, Gnolla 3, Grasbekkåsen, Bjønnbekkmora, Fuglaamoen, Johan E’s vegs vannverk, Osensjøen turistsenter, Sjøenden vannverk, Trysilfjell vannverk, Trysil-Eltdalen Nordre, Vesby vannverk, Gresgarn hyttegrend, Ryskdalen vannverk og Østby vannverk i tillegg til de tre kommunale vannverkene Innbygda, Jordet og Nybergsund. Det er et krav at minst tre komponenter av indikatoren ble oppgitt: Antall prøver, antall avvik og én av de andre: gjennomsnittverdi, median eller høyeste verdi. Dersom kravet ikke er oppnådd, er det ikke tilstrekkelig informasjon til å vurdere kvaliteten og vannverket er registrert «uten data». Standard analysemetodikk for E. coli tar utgangspunkt i analyse av koliforme bakterier. Dersom ingen koliforme bakterier påvises er også E. coli tilfredsstillende. De to mikrobiologiske parameterne er undersøkt sammen som komplementære parametre. Hvis det ikke er noen resultater registrert for E. coli, er antall analyseresultater for koliforme bakterier tatt med i vurderingen. Hvis vannverket har rapportert både koliforme bakterier og E. coli, er det høyeste antall prøver av de to parameterne som er tatt med i vurderingen.


30

Flere av de private vannverkseierne har i dag avtale med Trysil kommune om lån av mobilt kloringsanlegg i de tilfeller det påvises mikrobiologisk forurensing i vannet. Årsaksforhold Statistikken er basert årlig rapportering fra vannverkene, i dette tilfellet for 2013. På generelt grunnlag for landet kan en si at det kan oppstå svikt ved små vannverk. Dette er en følge av at små vannverk har mindre ressurser å bruke på driftspersonell og internkontroll. Aktuell tilsynsmyndighet (Mattilsynet) kan gi vannverk dispensasjon fra antallet rapporteringer angitt i forskriften (12 for nettkontroll), men Folkehelseinstituttet har ikke opplysninger om hvilke dette gjelder og kan dermed ikke ta hensyn til dette i statistikken. Registrering av ikke-planlagte avbrudd er godt dekket i VREG. Feltet er gjort obligatorisk av Mattilsynet, så det kan imidlertid hende det er noen som rapporterer «0» siden det ikke er mulig å la feltet stå tomt. Det kan derfor tenkes at situasjonen er noe verre enn indikatorene tilsier. Planlagte avbrudd er ikke inkludert da det er forutsatt at nødvendige rutiner som varsling, omkobling av forbrukere, rengjøring av ny ledning, er utført og det blir da ikke relevant i denne sammenheng. Denne statistikken gjelder for de som er tilknyttet vannverk som er underlagt rapporteringsplikten. I måltallet forsyningsgrad er det angitt hvor stor del befolkningen dette gjelder. De som ikke er inkludert (dvs. har ansvar for egen vannforsyning) omfatter i Norge omtrent 600.000 personer. Det er bekymringsfullt at man ikke har oversikt over kvaliteten på deres vannforsyning. Denne rapporteringsmetoden blir for Trysil sitt vedkommende feil ettersom det ikke skilles mellom bolighus og fritidsboliger. Dette er tatt opp med Folkehelseinstituttet og vi håper at metode endres for framtiden. Konsekvenser Indikatoren har som formål å formidle situasjonen for befolkningen med hensyn til deres tilgang på trygt vann. Informasjon om drikkevannskvalitet finnes kun for den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. I vurderingen av befolkningens drikkevannskvalitet, må det derfor tas hensyn til hvor stor andel av befolkningen som er tilknyttet slike vannverk og som man da har informasjon om (forsyningsgraden). Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametere for kontroll. E. coli er en tarmbakterie som indikerer fersk fekal forurensing. Ikke-planlagte avbrudd er brudd i vannforsyningen som oppstår uten varsel. Et ikke-planlagt avbrudd vil innebære at trykket på ledningsnettet faller og vannforsyningssystemet ikke lenger er beskyttet mot innsug av forurenset vann fra grøften ledningen ligger i. Brudd på ledningsnettet (trykkløse forhold) representerer en hendelse som kan føre til at befolkningen kan bli utsatt for vann som ikke er helsemessig betryggende. Leveringsstabilitet er et mål på hvor godt organisert vannverket er til å sørge for at trykkløse hendelser blir raskt ivaretatt. Her er det valgt å se på hvor lenge (i tid) de enkelte vannverk har ikke-planlagte avbrudd som et uttrykk for leveringsstabiliteten til kommunen. Ikke-planlagte avbrudd er beregnet som kundetimer, dvs. lengden totalt hver forbruker er berørt av avbruddet/avbruddene. Prinsipielt ligger det til grunn at jo kortere tid av ikke-planlagte avbrudd, jo mindre er forbrukerne eksponert for forurenset vann i ledningsnettet. Trygg vannforsyning er avhengig av en sikker desinfeksjon og gode beredskapsrutiner for å sikre kontinuerlig tilfredsstillende vann til forbrukeren. Sikker drift og gode beredskapsrutiner er begge verktøy vannverkseiere har for å hindre avbrudd i vannforsyningen. Dette utgjør et forebyggende aspekt som er helt sentralt for å kunne levere trygt drikkevann.

3.3.2 Gang- og sykkelveger (km)

Status Trysil har 11 km med gang- og sykkelvei. En sammenligning med andre kommuner i regionen viser variasjon. Like avgjørende som lengde i km kan være på hvilken måte gang- og sykkelstier knytter områder/steder til hverandre, jf. i hvilken grad disse benyttes.


31

Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar

2014

Trysil: 11 km

Elverum: 32 km

Åmot: 29 km

Stor-Elvdal: 1 km

Engerdal: 4 km Kilde: SSB

Figur 31.

Årsaksforhold

Fravær av eller begrenset forekomst av gang- og sykkelveier kan bidra til passivitet og bilavhengighet

Økt forekomst av ulykker, jf. ferdsel etter bilvei Konsekvenser

Kan stimulere til økt fysisk aktivitet og bruk av fremkomstmidler som sykkel

Gunstig både for helse og miljø

Øker boattraktivitet i områder hvor dette er tilgjengelig

3.3.3 Frivillighet

Status Lag og foreninger i Trysil:

Det er pr. i dag 219 registrerte lag/foreninger (inkludert idrettslag) i Trysil. Av disse er 91 registrert i Frivillighetsregisteret

Det er stor variasjon i organisasjonstilhørighet. Noen L/F er tilknyttet fylke/landsorganisasjon. Andre har oppstått lokalt

Rekruttering er avhengig av organisasjonens målsetting

Det er økende antall frivillige med formål å hjelpe andre Kilde: Brønnøysundregistrene

Mange av disse har trolig liten aktivitet. De 91 som er registrert i Frivillighetsregisteret betaler medlemskontingent og vitner dermed om aktivitet. Lokale organisasjoner oppstår ofte ut i fra et lokalt behov. Disse får gjerne stor oppslutning og har kort levetid. Lokallag av landsorganisasjoner har gjerne lang levetid og ofte få medlemmer. Trysil frivilligsentral ble opprettet i september 2014 hvor frivillige kan melde seg. Årsaksforhold

Samfunnets behov har endret seg. Noen L/F har ikke klart å fornye seg, og målsetting for deres arbeid er derfor ikke aktuelt lenger

Det er lettest å rekruttere til L/F som er opptatt av dagsaktuelle problemstillinger, eller hvor medlemmene har egennytte

Familieforholdene i samfunnet har endret seg. Det er stadig flere aleneboende som er ensomme og føler behov for å bety noe for andre, eller å delta på sosiale aktiviteter

Konsekvenser

Mange tradisjonelle L/F har flest eldre medlemmer og sliter med rekruttering

Stadig flere er medlemmer i L/F hvor de selv eller familiemedlemmer (idrett) er aktive og kan være sosiale. Dette betyr mye for mange

Målsetting for L/F endrer seg ut i fra samfunnets behov og manglende engasjement fra myndighetene

Frivillige kan gjøre en stor innsats overfor andre, til gjensidig glede

https://www.brreg.no/


32

3.4 Skader og ulykker

Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Ulykker med personskader tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Muligheten for å forebygge er gode og effekter av tiltak kan komme raskt. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer osv. kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet.

3.4.1 Personskader, behandlet i sykehus

Status Figur 32 viser antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus for personskader og lårbensbrudd etter ulykker per 1000 innbyggere per år. Kommentar: Indikatoren omfatter personskader etter ulykker, eksklusiv forgiftning (ICD-10: S00- T35). Trysil, sammenlignet med Hedmark og øvrige Norge, har en reduksjon i så vel registrerte personskader og lårbensbrudd behandlet i sykehus.

Figur 32. Spesialisthelsetjenesten, somatikk – personskader (S00-T35) og lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72), 3 års glidende gjennomsnitt, kjønn samlet, per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (www.fhi.no)/Norsk pasientregister (NPR).

Årsaksforhold Personskadestatistikk er dobbeltsidig. Avhengig av type aktivitet vil personskade kunne være uttrykk for fysisk aktivitet med økt risiko skade, men kan også være signal om forhold hvor man ikke forebygger godt nok. Spørsmål: Ved innføring av bedre diagnostiske muligheter lokalt vil man kunne diskutere om en større del av lokalbefolkningen også behandles lokalt og dermed ikke inngår i statistikken fra sykehus (dag- og innleggelsesstatistikk)? Konsekvenser Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av skader og ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste skadene og forteller ikke om status kommunalt.

3.4.2 Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd), behandlet i sykehus

Status Figur 33 viser antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus for lårbensbrudd etter ulykker per år (angitt som gjennomsnitt over 3-årsperioder). Det ses en avtagende tendens i antall lårbensbrudd etter ulykker inkl. fall.

http://www.fhi.no/


33

Figur 33. Spesialisthelsetjenesten, somatikk – lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72), kjønn samlet, årlig antall (angitt som gjennomsnitt over 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (www.fhi.no)/Norsk pasientregister (NPR).

Årsaksforhold Ofte kan faktorer som påvirker forekomsten være sammensatte. Individuelle betingelser:

Alder og kjønn: Risikoen øker betraktelig etter 75-årsalderen og kvinner er mer utsatt for fall enn menn. Med en aldrende befolkning kan omfanget øke

Fysisk og psykisk tilstand: Evne til å forflytte seg, benskjørhet, nedsatt syn, svikt i balanseorganer, neurologiske skader, kognitive og emosjonelle tilstander

Underernæring

Legemidler: Bivirkning av legemidler er ofte medvirkende årsak til fall

Alkohol: Eldre drikker mer alkohol i dag enn for 15 år siden og økningen er størst i aldersgruppen 66-79 år

Aktivitet: Studier viser at de mest inaktive og mest aktive er i høyeste risikogruppe Ytre faktorer:

Forhold i boligen og utemiljøet. Forekomst av fall varierer med ytre faktorer som is og glatte veier, dårlig fottøy og uhensiktsmessig bekledning, løse tepper og dårlig belysning.

Konsekvenser Ulykker og skader er en stor folkehelseutfordring og fall er den hyppigste ulykkestypen hos eldre. Rundt 80 % av alle skader og ulykker blant eldre over 65 år skyldes fall, hvor de fleste skjer i og rundt hjemmet. Den vanligste og mest invalidiserende skaden blant eldre er hoftebrudd. Hvert år behandles på landsbasis i overkant av 9 000 personer over 50 år for hoftebrudd. Dette er en stor kostnad for kommunene, men også en belastning for den som pådrar seg skaden. Redusert livskvalitet over tid kan føre til langvarig eller permanent funksjonstap som altfor ofte blir starten på et omsorgsbehov, hjelp fra omsorgstjenesten eller varig sykehjemsplass.

3.4.3 Skiskader

Status Figur 34 viser antall pasienter vurdert ved Trysil legesenter for øyeblikkelig hjelp inkl. skiskader i februar 2015, og figur 35 viser andel skiskader i prosent av antall øyeblikkelig hjelp konsultasjoner i samme periode.

http://www.fhi.no/


34

Figur 34. Antall pasienter på dagtid med skirelatert skade og det totale antall ø-hjelps konsultasjoner – februar 2015, Trysil legesenter. Kilde: Scandinavian Ski Safety Institute.

Figur 35. Andel skiskader i prosent av antall ø-hjelps konsultasjoner – februar 2015, Trysil legesenter. Kilde: Scandinavian Ski Safety Institute.

Årsaksforhold Dette indikerer et høyt aktivitetsnivå i øyeblikkelig hjelp sammenheng og gir et bilde av pasientvolumet i Trysil. Statistikken sier ikke noe om hvor mange av lokalbefolkningen som skader seg. Konsekvenser Tilgjengeligheten til alpinanlegget er et viktig bidrag til folkehelsen i Trysil. Tilgjengeligheten for barn og unge i alderen 7-16 år er enkel, jf. gratis sesongkort og lav pris på å leie utstyr. Dette vurderes som positivt når det gjelder folkehelse.


35

3.5 Helserelatert atferd (levevaner)

Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan være for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler. Helserelatert atferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker.

3.5.1 Røyking, kvinner

Status Figur 36 viser andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser gjennomsnitt for overlappende 10-årsperioder (2006 og 2007 er ekskludert pga. teknisk feil ved innrapportering disse årene).

Figur 36. Røyking, kvinner – andel (prosent), standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (www.fhi.no)/Medisinsk fødselsregister ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Årsaksforhold Andelen røykere i befolkningen er på vei ned, men blant ungdom og unge voksne ser det ut til at snus har overtatt noe for røyking. Kurven for Trysil er ikke like bratt avtagende som for Hedmark og landet. Røyking i svangerskapet kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. For resten av befolkningen er datagrunnlaget på røykevaner dessverre svært dårlig. Det er en markant sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Denne gradienten gjelder også for røyking i svangerskapet. Det er en stor utfordring i folkehelsearbeidet å påvirke denne forskjellen. Konsekvenser Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og at 25 prosent av dagligrøykerne, dør 20-25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere.

3.5.2 Dagligrøyking (unge/voksne)

Status Ut i fra figur 37 ser man at det er 87 % av ungdomsskoleelevene som aldri har røykt. 6 % har røyket, men sluttet helt nå. 1 % røyker daglig, mens 6 % røyker sjeldnere enn 1 dag pr. uke og 1 % røyker ukentlig, men ikke hver dag.

http://www.fhi.no/


36

Figur 37. Tobakk og rusmidler, sigaretter – ungdomsskolen, 2015, begge kjønn, andel (prosent), spørsmål: «Røyker du?» Kilde: Ungdata, 2015.

I Norge røyker 13 % av voksne daglig eller av og til. Andel dagrøykere er på vei nedover (fhi.no). 5 % røyker daglig blant unge voksne i Norge (16-24 år). På de siste ti år har dagligrøykerne sunket til 24 %. Andelen ikke-røykere var 73 % på landsbasis (www.fhi.no). Årsaksforhold

Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Av og til-røyking er mest utbredt blant godt utdannende. Personer med kortere utdanning starter tidligere å røyke, og slutter sjeldnere

Nær tilknytning til Sverige og billigere tobakk kan kanskje ha innvirkning på røykevaner her i Trysil

I Trysil er prosentandel røykere lavere enn på landsbasis (www.fhi.no)

De nye røykelovene ser ut til å kunne ha effekt. Samtidig ser man at snusbruken blant unge er på vei oppover Konsekvenser

Blant ungdom har snusbruk tatt over for mye av røyking, med de konsekvenser det medfører (se snus)

WHO har beregnet at halvparten av røykerne dør tidligere enn de ellers ville gjort som ikke-røykere

Hjerte- og karsykdom er den hyppigste dødsårsaken

Røyking er den viktigste årsaken til KOLS

Røyking i svangerskapet skader fosteret

Røyk er kreftfremkallende

3.5.3 Snusing (unge/voksne)

Status Ut i fra figur 38 kan vi se at 84 % av ungdomsskoleelevene aldri har brukt snus. 5 % har brukt snus tidligere, men har sluttet nå. 3 % snuser sjeldnere enn en gang i uken. 3 % snuser ukentlig, men ikke hver dag. 6 % snuser daglig. Ved å legge sammen de som snuser daglig, samt de som snuser ukentlig er andelen som snuser 9 %. Velger man å ta med de som snuser sjeldnere enn en gang i uken er tallet på de som bruker snus 12 %.

http://www.fhi.no/

http://www.fhi.no/


37

Figur 38. Tobakk og rusmidler, snus – ungdomsskolen, 2015, begge kjønn, andel (prosent), spørsmål: «Bruker du snus?» Kilde: Ungdata, 2015.

På landsbasis i alderen 16-74 år, ser man at andelen røykere avtar, mens andelen som snuser øker. Andelen kvinner som brukte snus av og til eller daglig har fra 2009 til 2014 økt fra 3 % til 7 %. Hos menn er økningen 17 % til 21 % fra 2009 til 2014 (www.ssb.no/royk). Årsaksforhold Det er knytter seg usikkerhet til det å peke på lokale årsaker til snusbruk. Det vil kunne være flere faktorer som påvirker snusbruk hos ungdom lokalt. Noen av disse årsakene kan være:

Forskermiljø utydelige i forhold til skadevirkninger ved snusbruk. Det er usikkert hvor mye av denne «debatten» ungdom tar del i, men det er naturlig at dette er med på å skape holdninger hos foresatte som igjen indirekte vil ha betydning for hvilke signaler som sendes ut til ungdom

Geografisk nærhet til Sverige hvor tobakk er rimeligere, samt at Sverige har hatt en utbredt kultur for snusbruk

Innen idrettskulturen er det en sterk antakelse at det i lengre tid har vært mere aksept for snusbruk enn med røyking

Det kan også se ut til at snusbruk forekommer relativt hyppig i forbindelse med jakt noe som er en sterk lokal interesse som relativt mange ungdommer tar del i

Konsekvenser

Snus inneholder det biologisk aktive og avhengighetsskapende stoffet nikotin, samt kreftfremkallende tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA)

Fra en dose snus er eksponering for nikotin noe større enn fra en sigarett

Nikotin har akutte effekter på hjerte- og karsystemet, og kan øke hjertefrekvens, blodtrykk og motstanden i hjertets blodårer. Det kan også påvirke hjertemuskelens funksjon

Det tyder på at snus kan påvirke fertiliteten negativt, slik også røyking kan

Snus øker risikoen for kreft i bukspyttkjertelen, spiserøret og munnhulen. Studier tyder også på at snus gir økt risiko for kreft i magesekk, lunger, tykktarm og endetarm

Grad av økt forekomst av kreft avhenger av hvor tidlig man begynner å snuse, samt mengde og hyppighet

Snus i svangerskapet kan føre til redusert fødselsvekt, økt risiko for prematur fødsel og dødfødsel. Det er også enkelte indikasjoner på at snusbruk i svangerskapet kan bidra til svangerskapsforgiftning, og øke risikoen for neonatal apné og leppe-/ganemisdannelser

Kilde: Artikkel – Over en halv million snusbrukere i Norge (http://www.fhi.no/artikler/?id=112868)

3.5.4 Overvekt og fedme, menn ved sesjon

Status Figur 39 viser andel menn på sesjon med overvekt eller fedme (dvs. KMI = 25(kg/m²)) i prosent av alle menn på sesjon. Statistikken viser 7 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 7-årsperioder). Viktig parameter for endepunkt for arbeidet med barn og unge.

http://www.ssb.no/royk/



38

Overvekt inkl. fedme (KMI over 25) – menn ved sesjon, andel (prosent)

2003-2009

Trysil 29,7

Hedmark 29,3

Hele landet 25,5 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank (www.fhi.no)/Forsvarets helseregister

Figur 39. Årsaksforhold Mestringsfølelse, nysgjerrighet og bruk av kroppen i fysisk aktivitet er avgjørende for å ha en god helse. Skole, familie og idrettsarenaer er viktige områder hvor barn kan få disse. Konsekvenser Overvekt og fedme gir økt risiko for redusert fysisk og/eller psykisk helse. Det er ingen klar grenseverdi for KMI for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende.

3.5.5 Overvekt og fedme, barn og unge

Status Datagrunnlaget er fra årlige lokale helseundersøkelser i regi av helsestasjonen, jf. diagrammer:

Gutter: Overvekt og fedme er ikke noe stort problem blant 8. kl. til 1. vgs. Høy representasjon i forhold til prosentandel av populasjon som er målt. Vi kan kanskje se en trend mellom 8. kl. måling 2011/12 og måling av samme gruppe i 2014/15. Vi ser at 5 % av guttene er overvektige i 14/15 1. vgs.

Jenter: Overvekt og fedme blant jenter i 8. klasse og 1. vgs. synes å representere en større utfordring. Ser vi trenden mellom 2011/12 og 2014/15 så ser vi at den høye representasjon i 2011/12 forblir relativt høy i 2014/2015 (20 %).

Gutter:

Figur 40.

Figur 41.

http://www.fhi.no/


39

Figur 42.

Figur 43.

Figur 44.

Jenter:

Figur 45.

Figur 46.

Figur 47.

Figur 48.


40

Figur 49.

Årsaksforhold Faktorer som virker inn er: Fysisk aktivitetsnivå, kostvaner, TV/nettbrett, sosial status/foreldrenes utdanningsnivå, stress/kortisol, grensesetting, jenter er roligere i lek, benytter buss/bil til og fra skole og fritidsaktivitet. Konsekvenser Konsekvenser av overvekt/fedme kan være: Diabetes type 2, osteoporose, psykososiale problemer, muskel- og skjelettplager, søvnproblemer/snorker, sosiale vansker, mobbing. psykisk uhelse, dårlig selvtillit, selvfølelse, depresjon, kroppsbilde, vansker med fritidsaktiviteter, risiko for overvekt som voksne.

3.5.6 Fysisk aktivitet

Status Figur 50 viser at elever ved ungdomsskolen har følgende frekvens når det gjelder fysisk aktivitet hvor de blir andpustne og svette (svaralternativene er slått sammen):

Aldri – Sjelden – 1-2 ganger i måneden: 20 % (1 av 5 elever)

1-2 ganger i uka – 3-4 ganger i uka – Minst 5 ganger i uka: 80 % (4 av 5 elever)

Figur 50. Fysisk aktivitet, andpusten og svett – ungdomsskolen, 2015, begge kjønn, andel (prosent), spørsmål: «Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett?» Kilde: Ungdata, 2015.

Årsaksforhold Faktorer som påvirker: Bruk av sosiale medier, PC, mobil mv.; vaner hjemme; interesser; lav hverdagsaktivitet. Konsekvenser Kan medvirke til sykdommer som: Hjerte-kar-sykdommer; diabetes 2; overvekt/fedme.


41

3.5.7 Alkohol

Status Figur 51 viser inntak av alkohol blant elevene på ungdomsskolen. Den viser andelen i prosent av elever som aldri har drukket alkohol og andelen i prosent av elever som drikker alkohol, og hvor ofte dette skjer. 47 % svarer at de aldri har smakt alkohol. Dersom man sammenstiller de to svaralternativene med høyest frekvens av inntak av alkohol utgjør dette 10 % av elevene.

Figur 51. Tobakk og rusmidler, alkohol – ungdomsskolen, 2015, begge kjønn, andel (prosent), spørsmål: «Hender det at du drikker noen form for alkohol?» Kilde: Ungdata, 2015.

Figur 52 viser inntak av alkohol blant elever på ungdomsskolen og videregående skole, fordelt på klassetrinn. På hvert klassetrinn vises andelen i prosent av elever som aldri har drukket alkohol og andelen i prosent av elever som drikker alkohol – og hvor ofte dette skjer. Det er et markant skille mellom 9. og 10. klasse på om man aldri har smakt alkohol/smakt noen få ganger til at man drikker alkohol av og til. Synes som at mange debuterer hva angår alkohol i denne fasen.

Minst månedlig: Nokså jevnt 1-3 ganger i måneden + hver uke.

Figur 52. Tobakk og rusmidler – alkohol – klassetrinn, 2015, begge kjønn, andel (prosent), spørsmål: «Hender det du drikker noen form for alkohol?» Kilde: Ungdata, 2015.


42

Årsaksforhold Grensesetting

I Trysil, som alle andre steder, er det en sterk forbindelse mellom spørsmålet om de unge får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine og spørsmålet om hvor ofte de drikker

Grensesetting til alkohol har altså stor betydning for drikkeomfang

Så godt som 90 % av dem som ikke får lov til å drikke, har ikke vært beruset. Mens «bare» 30 % av de som får lov til å drikke, har ikke vært beruset. I motsatt skala, blant dem som har vært beruset flere ganger, er det en overrepresentasjon av ungdom som sier de får lov til å drikke. Kilde: Ko-Rus-Øst

Foreldre er i stor grad forbilder for barna når det gjelder alkoholforbruk Kultur/tradisjon på landsbygda

Det er akseptert å drikke alkohol etter at man er konfirmert (slutten av 9. klasse) Press

Alkohol er en så viktig del av dagens samfunn at det å ikke drikke kan innebære at man ikke blir invitert med i «flokken»

Konsekvenser

Jo tidligere man begynner å drikke alkohol, jo større er sjansen for at man kan utvikle alkoholproblemer senere i livet. Siden man verken er ferdig utviklet fysisk eller psykisk har man dårligere forutsetninger for å takle alkoholens virkninger. Dette øker også sjansene for å få både fysiske og psykiske skader. Kilde: www.ung.no

Det er en sammenheng mellom tidlig debut på alkohol til utprøving av ulovlige rusmidler

Ungdom som både har en tidlig rusdebut/ rusproblemer og samtidige psykiske vansker, utgjør en spesielt utsatt gruppe. Kilde: www.forebygging.no

Studier har funnet at ungdom som avstår fra alkohol har mindre grad av problemer knyttet til angst og depresjon, og at det er små forskjeller mellom de som er avholdne og de som drikker lite i forhold til generell psykisk helse. Kilde: www.forebygging.no

3.5.8 Måltidsvaner

Status Figur 53 viser at 3 av 4 elever spiser frokost, 3 av 5 elever spiser lunsj og 9 av 10 elever spiser middag. Dataene sier ikke noe om hvor mange som spiser alle 3 måltidene, men man må anta at det er en relativ stor andel som har gode vaner i forhold til jevnlige måltider.

Figur 53. Måltidsvaner – ungdomsskolen, 2015, begge kjønn, andel (prosent), spørsmål: «Hvor ofte pleier du å spise følgende i løpet av en uke?» Kilde: Ungdata, 2015.

http://www.ung.no/

http://www.forebygging.no/



43

Årsaksforhold Hyppige regelmessige måltider med godt variert kosthold er viktig for utvikling, forbrenning og energi til en fysisk aktiv hverdag. Konsekvenser Uregelmessig kosthold fører til redusert forbrenning. Uten for eksempel frokost står man dårligere stilt i forhold til konsentrasjon og dermed læring. Konsekvensene av uregelmessigheter i kosthold, få måltider eller ensformig kost vil ha betydning for somatisk og psykisk helse.

3.5.9 Spedbarnsernæring/amming

Status Datagrunnlaget er innhentet ved Trysil helsestasjon. Figur 54 viser at ammefrekvensen for landsgjennomsnitt ved 6 mnd. er nede i 10 %, jf. fullammede. I Trysil ser vi en vekst fra 2011 til 2013 med at fullamming ved 6 mnd. er hele 63,4 %.

Figur 54. Kilde: Trysil helsestasjon/IS-1535 (Helsedirektoratet).

Figur 55, jf. amming inkl. tilleggskost/fast føde, viser at Trysil ligger på landsgjennomsnittet ved de fleste sjekkpunktene.

Figur 55. Kilde: Trysil helsestasjon/IS-1535 og IS-1635 (Helsedirektoratet).

Årsaksforhold Det kan være flere ting som påvirker ammefrekvensen:

Trender i samfunnet

Trysil er en liten kommune med fokus på forebygging og helsestasjonen gir mye informasjon om den forebyggende effekten amming har til gravide og nybakte mødre/foreldre i ulike sammenhenger

Trysil er knyttet til føden ved Sykehuset Innlandet som er et mor-barn-vennlig sykehus (krever egne ammeprosedyrer)

Det er kontinuitet i personalgruppen ved helsestasjonen slik at foreldre ofte treffer de samme fagpersonene


44

Konsekvenser

Fullamming kan føre til friskere barn, ettersom morsmelk er designet spesielt til hvert enkelt barn

Amming kan øke samspillet mellom mor/barn, som er viktig for barnets utvikling generelt

3.5.10 Tannhelse, barn og unge

Status Figur 56 viser andel personer i % uten karies eller fyllinger i ulike aldersgrupper blant barn og unge i Trysil. Statistikken viser at tannhelsen hos barn og unge i Trysil kommune har hatt en positiv utvikling. Tallene viser en markant økning i karies/fyllinger fra 12-årsalderen frem til fylte 18 år.

Årstall 3 år 5 år 12 år 15 år 18 år

2014 98 % 80 % 76 % 39 % 41 %

2010 99 % 86 % 71 % 40 % 21 %

2006 100 % 69 % 45 % 25 % 8 %

2004 87 % 61 % 36 % 23 % 7 % Figur 56. Tannhelse, barn og unge – Tannhelsestatistikk for Trysil (2004, 2006, 2010, 2014), barn og unge uten karies eller fyllinger, andel (prosent). Kilde: Hedmark fylkeskommune, Fylkestannlegen.

Figur 57 sammenligner Trysil, fylket og landet når det gjelder barn og unge uten karies/fyllinger i 2014, og tallene samsvarer i stor grad uavhengig av geografi. Det er følgelig en viss variasjon, men den samme utviklingen kan synes å skje på landsbasis.

Figur 57.

Fylkestannlegen i Hedmark har som mål at 50 % av 18-åringene er kariesfrie i 2020 (18-åringene vurderes som «sluttproduktet»). Årsaksforhold Årskullene i Trysil er små, slik at dårligere tannhelse hos noen få barn kan gi tydelige utslag på statistikken. Faktorer som påvirker tannhelsen til barn og unge:

Barn/ungdom tar over ansvaret for egen tannpuss; kan bli mer uregelmessig og dårligere utført

Tilgang på lommepenger som brukes på usunne ting

Mer brusdrikking

Begrense tilgang på brus og snacks: Unngå at elever går på «bygda» i friminutter, vareutvalg i elevkantine

Gi elever tilgang på kaldt drikkevann

Bruk av fluor; tannkrem, tabletter

Informasjon: Tannklinikken følger opp «risikopasienter» og gir kunnskap om de gode valgene. Tilsvarende gir helsestasjonen råd, f.eks. ved helseundersøkelsene


45

Konsekvenser

Dårligere tannhelse, også som voksen

Økonomisk belastning (restaureringer som gjøres i tannsettet varer ikke evig og må med års mellomrom revideres)

Ungdom med dårlig tannhelse er ofte de som har dårligst fremmøte ved kontroll av tennene (blir en «ond sirkel», ingen utbedring)

Dårlig tannhelse er ikke sosialt akseptert

I de senere år har det blitt fokus på at bakterier i munnhulen knyttet til tannkjøttsykdommer, kan ha innvirkning på hjerte- og karsykdommer


46

3.6 Helsetilstand (helse og sykdom)

Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål, f.eks. risikofaktorer, forebyggbare sykdommer, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l.

3.6.1 Forventet levealder, menn og kvinner

Status Figur 58 viser forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 15-årsperioder).

Forventet levealder – Leveår

1997-2011 1998-2012 1999-2013

Landet Menn 77,3 77,6 77,9

Kvinner 82,3 82,4 82,6

Hedmark Menn 76,7 76,9 77,2

Kvinner 81,4 81,6 81,8

Trysil Menn 76,9 77,1 77,3

Kvinner 82,2 82,3 82,4 Kilde: SSB

Figur 58.

Årsaksforhold Gjennomsnittlig levealder for så vel kvinner som menn, er bedre enn fylket, men dårligere sammenlignet med landet for øvrig. En rekke faktorer spiller inn i dette og det vil være vanskelig å hente ut enkeltfaktorer som årsaksforhold. Konsekvenser Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. På lands- og fylkesnivå er dette en stabil og pålitelig indikator som gir informasjon om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren er informativ også på kommunenivå, forutsatt at det tas hensyn til betydningen av tilfeldige svingninger.

3.6.2 Psykiske symptomer/lidelser, primærhelsetjenesten, 0-74 år og 15-29 år

Status Figurene 59 og 60 viser andelen personer med psykiske symptomer og lidelser vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Datakvaliteten avhenger av legevakts/fastleges evne til å diagnostisere. Diagrammet forteller lite om fordeling.

Figur 59.


47

Figur 60.

Figur 61 viser antall konsultasjoner hvor stressdiagnoser er satt i perioden 2008 til 2014. Det finnes flere forskjellige koder i IPCP-2 klassifikasjonen. Dette gjør det vanskeligere å få mer eksakte tall. Det ses en lett økende tendens til søvnforstyrrelse, stress og psykisk ubalanse. Altså milde varianter av psykiske lidelser.

Figur 61. Anvendelse av diagnosene P01, P02, P06 og P29 – Trysil legesenter. Kilde: Trysil legesenter, WinMed.

Årsaksforhold Om det er bedre diagnostikk eller ren generell endring i registrering av stressymptomer og lettere psykiske plager som ligger til grunn for økningen er usikker. Konsekvenser Bruk av primærhelsetjenesten kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom. Dette kan igjen si noe om bakenforliggende faktorer som miljø og levevaner i befolkningen.

3.6.3 Selvmord/selvmordsforsøk

Status Et viktig endepunkt å observere er antall selvmord/selvmordsforsøk. Dette særlig med bakgrunn i overnevnte mulige trend av lettere psykisk lidelse. Figur 62 viser anvendelse av diagnosen P77 (selvmord/selvmordsforsøk) ved Trysil legesenter.


48

Figur 62. Anvendelse av diagnosen P77 – Trysil legesenter. Kilde: Trysil legesenter, WinMed.

Figur 63 viser antall selvmord per 100 000 innbyggere i Hedmark og landet. Andelen selvmord blant menn i Hedmark er høyere enn i landet som helhet.

Figur 63. Selvmord – døde per 100 000, standardisert. Kilde: Norgeshelsa statistikkbank (www.fhi.no).

Årsaksforhold Selvmord og selvmordsforsøk er viktige punkter å observere, fordi det er handlinger fra et menneske i dyp krise og ofte med en uttalt depresjon. Konsekvenser Konsekvenser av selvmord er betydelig; mange tapte leveår og antakeligvis tapt livskvalitet før selve selvmordet. Selvmord er en alvorlig hendelse. Det kan være resultat av kortvarig alvorlig psykisk krise eller langvarig psykisk krise med tap av fremtidsperspektiv. Forebygging knyttet til selvmord handler om best mulig å «bygge» mennesker som klarer å stå i egne liv, kjenner seg verdifulle og har mestringsfølelse.

3.6.4 Psykiske lidelser, legemiddelbrukere

Status Psykiske lidelser er svært vanlig i befolkningen, og forekomsten er stabil. Ca. en tredjedel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Figurene 64, 65 og 66 viser andel personer som har hentet ut legemidler på resept; midler mot psykiske lidelser (N05A, N06A, N05C, N05B). Statistikken viser andel unike personer som har hentet ut minst én resept i


49

kalenderåret. Dersom en person har hentet ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare én gang. Trysil har færre unike brukere sammenlignet med Hedmark og Norge for øvrig.

Figur 64.

Figur 65.

Figur 66.

Figur 67 viser antall ganger diagnoser er satt for unike brukere i perioden 2008-2014. Det ses en generell tendens til redusert bruk av diagnosen legemiddelmisbruk, mens øvrige diagnoser viser en økende tendens.


50

Figur 67. Anvendelse av diagnosene P15, P16, P18 og P19 – Trysil legesenter. Kilde: Trysil legesenter, WinMed.

Årsaksforhold

Legemiddelbruk kan ikke betraktes som synonymt med sykdomsforekomst, men kan være en indikator på sykdomsforekomst i befolkningen

Viktige beskyttende faktorer for psykisk lidelse er styrking av sosial mestring og utdannelse

Det er mulig at en økt bevissthet omkring psykiske lidelser også gir økt bevissthet omkring diagnostisering av lidelser relatert til avhengighet. Det er vanskelig å sette entydige svar på dette og det vil kreve bedre data for å holde oppsikt med dette

Konsekvenser Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Sykmeldinger, uførepensjon og økt dødelighet er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer.

3.6.5 Demens og hukommelsesforstyrrelse

Status Figur 68 viser en økt anvendelse av diagnosen demens og hukommelsesforstyrrelse fra 2011.

Figur 68. Anvendelse av diagnosen demens og hukommelsesforstyrrelse – Trysil legesenter. Kilde: Trysil legesenter, WinMed.


51

Årsaksforhold Om det er økt oppmerksomhet omkring tilstanden eller en reell økning i antall er vanskelig å uttale seg om. Spørsmålet er om det er en sammenheng mellom hukommelsesforstyrrelse som forvarsel før egentlig demensdiagnose settes. Noen risiko- og vernefaktorer:

Kjønn: Risikoen antas å være høyere for kvinner enn for menn

Alder: Økende alder er den viktigste risikofaktoren for å utvikle demens (særlig etter fylte 80 år)

Arvelige faktorer

Gunstig «hjerte- og kar-helse» hos middelaldrende kan forebygge demens i eldre år. Faktorer som ernæring, blodtrykk, kolesterol og fysisk aktivitet er vesentlig for beskyttelse mot hukommelsesforstyrrelser

Kognitiv aktivitet er forebyggende

Polyfarmasi er en annen viktig faktor Konsekvenser Diagnosen demens innebærer at det kan påvises nedsatt minnefunksjon, og i tillegg svikt i minst en annen kognitiv funksjon slik at man får vansker med å mestre hverdagsaktivitet. Det kan dreie seg om svekket kommunikasjons- og orienteringsevne og vansker med å holde oppe tidligere lærte ferdigheter. Kilde: Demens – faktaark (fhi.no)

3.6.6 Høyt blodtrykk, overvekt og diabetes mellitus type 2

Status Figur 69 viser antall personer som har fått satt diagnosen høyt blodtrykk (hypertensjon), overvekt eller sukkersyke type 2 (diabetes type 2) i perioden 2008-2014. Kurvene viser at hypertensjonsdiagnose settes stadig oftere, det samme gjelder for diabetes type 2. Diagnosen overvekt synes ikke å øke.

Figur 69. Anvendelse av diagnosene K86, T83 og T90 – Trysil legesenter. Kilde: Trysil legesenter, WinMed.

Årsaksforhold Vi vet at ubalanse mellom energi inntak og uttak øker risikoen for overvekt, insulin resistens, diabetes og hypertensjon. Det er interessant at overvektsdiagnosen ikke følger samme trend. Konsekvenser

Mulig behov for økt oppmerksomhet hos fastleger om overvekt

Med hypertensjon, overvekt og/eller diabetes mellitus type 2 øker risikoen for åreforkalkning og dermed blodproppdannelse

http://www.fhi.no/tema/eldres-helse/demens


52

3.6.7 Hjerte- og karsykdom, primærh.tj.

Status Figur 70 viser antall personer som har fått satt diagnosen perifer karsykdom eller iskemisk hjertekarsykdom i perioden 2008-2014. I disse tallene inngår alt fra nye tilfeller til gamle tilfeller.

Figur 70. Anvendelse av diagnosene K92 og K76 – Trysil legesenter. Kilde: Trysil legesenter, WinMed.

Årsaksforhold Risiko for iskemisk hjertesykdom øker med overvekt, hypertensjon og/eller diabetes mellitus type 2. Det er snakk om en tilstand hvor fysisk utfoldelse er begrenset grunnet fremskreden åreforkalkning. Konsekvenser Økt risiko for blodpropp i:

hjertets kranspulsåre med hjerteinfarkt til følge

ben med kritisk sykdom og risiko for amputasjon

hjerne

3.6.8 Hjerteinfarkt, forbigående blodpropp i hjernen og manifest blodpropp i hjernen

Status Figur 71 viser antall personer som har fått diagnosen hjerteinfarkt (AMI), forbigående blodpropp i hjerne (TIA – Transitorisk iskemisk Attac) og/eller manifest blodpropp i hjernen (apoplexia) i perioden 2008-2014.


53

Figur 71. Anvendelse av diagnosene K75, K89 og K90 – Trysil legesenter. Kilde: Trysil legesenter, WinMed

Årsaksforhold Dette er endesykdommene i forhold til karsykdom, som man risikerer ved overvekt, hypertensjon og/eller sukkersyke. Konsekvenser

Forebyggende innsats i forhold til fysisk aktivitet og kosthold vil kunne redusere risiko for slike alvorlige sykdommer.

Blodpropp i hjerne eller hjerte kan ha betydelig konsekvenser for det enkelte menneske i forhold til økt pleiebehov og tap av liv/livskvalitet.

3.6.9 Kreft totalt, nye tilfeller

Status Figur 72 viser antall personer som har fått diagnosen kreft. De hyppigste kreftformene fremkommer av diagrammet. Den øverste grafen viser totalt antall kreftdiagnoser satt på enkeltindivider i perioden 2008-2014.

Figur 72. Anvendelse av kreftdiagnoser – Trysil legesenter. Kilde: Trysil legesenter, WinMed.


54

Årsaksforhold Med økende gjennomsnittlig levealder er det naturlig at antall krefttilfeller øker. Vi har ikke tall for aldersgrupper, hvor det ville være interessant å se om bl.a. økningen i prostatakreft blant menn er relatert til økt diagnostikk hos eldre (mulig overdiagnostikk). Konsekvenser Livsstilsfaktorer har betydning for blant annet utvikling av tyktarmskreft. Lungekreft viser en mulig økende trend, men har fortsatt begrenset omfang. Forebygging med hensyn til røyking er vesentlig i denne sammenheng.

3.6.10 Lungekreft og KOLS

Status Figur 73 viser antall personer som har fått diagnosen KOLS («røykelunger») og/eller lungekreft i perioden 2008-2014. Det ses en økning i antall personer som får satt diagnosen KOLS. Her skjelnes ikke mellom ulike grader av KOLS.

Figur 73. Anvendelse av diagnosene lungekreft og KOLS – Trysil legesenter. Kilde: Trysil legesenter, WinMed

Årsaksforhold Forebygging i forhold til røykeksponering er viktigste innsatsområde. Konsekvenser Alvorlig KOLS har betydelig innvirkning på livskvaliteten og har en 5 års overlevelse som er på nivå med de mest aggressive kreftsykdommer.

3.6.11 Vaksinasjonsdekning, MMR, 9-åringer

Status Status for vaksinasjonsdekning for MMR for 9-åringer i Trysil er på 98 %, noe som er bra vaksinasjonsdekning, jf. figur 74. Folkehelsen viser til at dekning over 95 % er anbefalt.


55

Figur 74. Vaksinasjonsdekning – MMR-vaksine, 9-åringer, gj.sn. for 5-årsperioder, andel (prosent). Kilde: Kommunehelse statistikkbank (www.fhi.no)/ Folkehelseinstituttet (Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK)).

Fra og med 2009-2013-årgangen vises dekningsstatstikken etter sykdom og ikke per vaksine. Statistikk for MMR-vaksinasjon finnes derfor kun frem til og med 2008-2012. For dekningsstatistikk for MMR-vaksine vist i folkehelseprofilen for kommuner, se dekningsstatistikk på mesling-vaksine, jf. figur 75.

Figur 75. Vaksinasjonsdekning – Mesling-vaksine, 9-åringer, gj.sn. for 5-årsperioder, andel (prosent). Kilde: Kommunehelse statistikkbank (www.fhi.no)/ Folkehelseinstituttet (Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK))

Årsaksforhold At dekningen er høy i Trysil kan komme av at det er mulighet å ha oversikt over de som skal vaksineres. Det er utarbeidet gode rutiner mellom oppvekst (barnehager og skoler) og helse for at vi kan ha oversikt over nyinnflyttede til kommunen. Det er tradisjon for å ta vaksinering som ligger under vaksinasjonsprogrammet. Det at vi ikke har 100 % dekning kan ha forklaring i at ikke alle flyktninger har blitt vaksinert, eller at de er registrert vaksinerte i journal, men ikke over SYSVAK. Konsekvenser Barn og unge i Trysil er godt beskyttet dersom epidemier med kusma og meslinger skulle komme (flere tilfeller av kusma på Vestlandet nå). For mange potensielt farlige sykdommer er vaksinasjon det mest effektive forebyggende tiltaket man kjenner. Tall på vaksinasjonsdekning kan være til hjelp i vurdering av smittevernet i befolkningen samt vaksinasjonsprogrammets effektivitet. Ved et effektivt vaksinasjonsprogram med høy vaksinasjonsdekning vil det sirkulere lite smitte i befolkningen, og vil føre til at de uvaksinerte indirekte blir beskyttet. Dette kalles flokkimmunitet.

3.6.12 Psykisk helse – Selvbilde

Status Selvbildevurdering i egen rapportering synes å være relativt god på ungdomsskolen. Men ser man på figur 76 over klassetrinn så ser man en avtagende tendens fra 8. klasse til 3. vgs.

http://www.fhi.no)/

http://www.fhi.no)/


56

Figur 76. Selvbilde – klassetrinn, 2015, begge kjønn, andel (prosent), spørsmål: «Nedenfor er det noen påstander om hvor fornøyd du er med livet. Kryss av i den ruta som passer best for deg» (Andel «Passer svært/ganske godt»). Kilde: Ungdata, 2015.

Årsaksforhold Hva er det for en effekt? Alminnelig ungdoms usikkerhet eller redusert mestringsevne og stadig større negativ indre dialog grunnet at man kommer stadig nærmere voksen alderen? Konsekvenser Det er mulig vi ser et skifte med stadig økende lettere psykiske stresslidelser. Konsekvensene av dette kan være nedsatt mestring, økt risiko for utvikling av angst og depresjon som igjen vil ha påvirkning på livskvalitet, videre utdannelse, mestring og jobb.


57

4 Ressurser Dette kapittelet skal synliggjøre ulike ressurser, rammebetingelser, aktiviteter, tilbud og tjenester som er nært knyttet til arbeidet med folkehelse i kommunen. Det foregår allerede en rekke aktiviteter både innen kommunal virksomhet, næringsvirksomhet og det sivile samfunn. Senere i prosessen med strategisk planarbeid med folkehelseperspektiv, håper man å frembringe en grundigere oversikt over ressursene. Her må vi nøye oss med en liste over kjente aktiviteter.

4.1 Kommunal virksomhet

Aktivitørtjeneste

Rehabilitering – fysioterapi/ergoterapi

Forebygging i legetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjeneste-arbeid

Frisklivsarbeid (Frisklivssentralen)

Frivilligsentralen

Kulturskolens «Kul mat»

Byggende team for barn og unge

Aktivitetsskole (Idrettsskole)

Bibliotektilbud

Kulturskolens øvrige tilbud og aktiviteter

Arealplanlegging (!) Eksempel på et fremtidig format for presentasjon av aktiviteter: Publikasjon fra Trysil frivilligsentral fra 2015:


58

4.2 Næringsvirksomhet

Aktivitetsferier

Opplevelsesferier

Privat fysioterapi

4.3 Sivile aktiviteter

Idrettslag sentralt og i grender

Grendeutvalg

Pensjonistforeninger

Friluftsliv (inkl. jakt og fiske)

Musikk- og kulturforeninger

Integreringsarbeid

Kirkens diakonale arbeid

Annen frivillig sektor


59

Referanser/kilder

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) (24. juni 2011 nr. 29)

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (27. juni 2008 nr. 71)

Forskrift om oversikt over folkehelsen (28. juni 2012 nr. 692)

Folkehelseprofil for Trysil (www.fhi.no)

Kommunehelsa statistikkbank (www.fhi.no), Definisjoner knyttet til enkelte indikatorer

Veileder IS-2110 (Helsedirektoratet, 2013): God oversikt – en forutsetning for god folkehelse – En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

NIBR-rapport 2014:23: Tilnærminger, modeller og verktøy i oversiktsarbeidet. En kunnskapsoppsummering

Fafo-rapport 2010:03 – Gull av gråstein – Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring

Mørk, Eiliv (red.): Aleneboendes levekår, SSB, august 2006

Øia, Tormod: Ungdomsskoleelever – Motivasjon, mestring og resultater, NOVA Rapport 9/2011

Wendelborg, Christian: Mobbing, krenkelser og arbeidsro i skolen – Analyse av Elevundersøkelsen 2013, NTNU Samfunnsforskning AS

Utdanningsspeilet 2014 – Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge, Utdanningsdirektoratet

IS-2203 (Helsedirektoratet, 2014): Samfunnsutvikling for god folkehelse

Mørk, Eiliv (red.): Aleneboendes levekår, SSB, august 2006

IS-1229 (Sosial- og helsedirektoratet, 2005): Gradientutfordringen

St.meld. nr. 16 (2006-2007): … og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring, Kunnskapsdepartementet

Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med regning på ungdomstrinnet – Revidert våren 2014, Matematikksenteret

Arbeid mot mobbing – Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen, Utdanningsdirektoratet, 2011

IS-2345 (Helsedirektoratet, 2015): Trivsel i skolen

Rapport 2011:1 (Folkehelseinstituttet): Bedre føre var… Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger

Fruktbarhet, fødealder og helse – Faktaark med statistikk (http://www.fhi.no/artikler/?id=67742)

Nøkkeltall for innvandring og innvandrere, SSB

Fakta om mobbing blant barn og unge (http://www.fhi.no/artikler/?id=114078)

Fakta om leseferdigheter (http://www.fhi.no/artikler/?id=115357)

Brønnøysundregistrene (lag og foreninger)

Røykevaner (www.ssb.no/royk)

Artikkel – Over en halv million snusbrukere i Norge (http://www.fhi.no/artikler/?id=112868)

www.forebygging.no

www.ung.no

Demens – faktaark (http://www.fhi.no/tema/eldres-helse/demens)

Revisjonshistorikk med endringer

Utgave Endringer Endret av

22. januar 2016 1. versjon

http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-029.html

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/*

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-28-692

http://www.fhi.no/

http://www.fhi.no/

https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/50/God-oversikt-en-forutsetning-for-god-folkehelse-IS-2110.pdf

http://www.nibr.no/filer/2014-23.pdf


https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa81/sa81.pdf

http://www.nova.no/asset/4604/1/4604_1.pdf

http://www.udir.no/PageFiles/80366/Mobbing%20krenkelser%20og%20arbeidsro%20i%20skolen.pdf?epslanguage=no

http://www.udir.no/globalassets/upload/rapporter/utdanningsspeilet-2014-utskriftsversjon.pdf



https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/280/Gradientutfordringen-sosial-og-helsedirektoratets-handlingsplan-mot-sosiale-ulikheter-i-helse-IS-1229.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/a48dfbadb0bb492a8fb91de475b44c41/no/pdfs/stm200620070016000dddpdfs.pdf

http://www.udir.no/Upload/Ungdomstrinnet/Rammeverk/Ungdomstrinnet_Bakgrunnsdokument_regning_vedlegg_2.pdf?epslanguage=no

http://www.udir.no/globalassets/upload/laringsmiljo/5/arbeid_mot_mobbing_veileder_bm.pdf

https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/970/Trivsel%20i%20skolen%20IS-2345.pdf



http://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/nokkeltall



https://www.brreg.no/

http://www.ssb.no/royk/



http://www.ung.no/

http://www.fhi.no/tema/eldres-helse/demens


60

Årshjul for publisering av data og oppdatering av kommunens oversiktsdokument

KOSTRA (SSB) publiseres 15. juni

(opprettede tall) UNGDATA (KoRus) publiseres årlig i juni

I mai/juni hvert år publiseres en oppdatert versjon av kommunens oversiktsdokument

Årshjul for publisering av data og oppdatering av kommunens oversiktsdokument

1. kvartal

4. kvartal

2. kvartal

3. kvartal

Folkehelseprofil for Trysil (Fhi) publiseres i perioden januar – mars

Helseundersøkelser for barn og unge (Helsestasjonen) oppsummeres i mars årlig

Øvrig/annen statistikk Oppdateres fortløpende gjennom året

for Trysil kommune for...sektorer), at det er befolkningsrettet, og at det utøves gjennom påvirkning av faktorer som har positive eller negative effekter på helsen. Det er viktig

Documents