FOLKEHøGSKOLEN UTGITT AV NORSK FOLKEHØGSKOLELAG En epoke er over; Gunnar Fagerås takker av SIDE 4 Rektormøtet: Posivt møte med kunnapsministeren SIDE 11 #1 – 2009 – ÅRGANG 105 demokratiprosjekt ved sogndal folkehøgskule Verdiar sett i spel! På Sogndal Folkehøgule valde de å starte oleåret 2008–09 på ein ny måte. Med utgangspunkt i verdi grunnlag og målsetng øna de å ta elevane med i den konkrete uorminga av dei rammene som ulle styre det interne livet i kvardagen. SIDE 22
Folkehøgskolen er ute i ny drakt. Gunnar Fagerås takke av etter ti år i redaktørstolen. Marte Fougner Hjort og Øyvind Krabberød tar over som nye redaktører.
Welcome message from author
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
FolkehøgskoleN
uTGiTT AV Norsk FolkEHØGskolElAG
En epoke er over; Gunnar Fagerås takker avsiDe 4
Rektormøtet: Positivt møte med kunnskapsministerensiDe 11
#1 – 2009 – ÅrgaNg 105
demokratiprosjekt ved sogndal folkehøgskule
Verdiar sett i spel!PåSogndalFolkehøgskulevaldedeåstarteskoleåret2008–09påeinny måte. Med utgangspunkt i verdigrunnlag og målsetting ønska de å ta elevane med i den konkrete utforminga av dei rammene som skulle styre det interne livet i kvardagen.siDe 22
Alt for folkehøgskolen 4Drømmer om folkehøgskoler i Tyskland 8Positivt møte med kunnskapsministeren 11Landet rundt 13Bøker 14Folkehøgskolen og den tredje sektor 16Notiser 19Å trene på et barbarisk brøl 20Verdiar sett i spel! 22Strategi og dokumentasjon 24Hvor går veien videre for INTER-FOLK? 27Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen 29Nytt fra IF 30Nytt fra NF 31Folkehøgskolerådet 32PUF 34Folkehøgskoler tilknyttet NF/IF 35Fra prest til kunstner 36
Bergtatt av Grundtvigs ideerHanvoksteopputenforvollenvedGamlebyeniFredrikstad.Detvaretindremisjonshjem,menikkefanatisksomGunnarsier.Detblesøndags-skole,speiderarbeid.Hanvarpatruljeførerogseneremediroverlaget.
Tid for allmøter og prosjektarbeidBuskerudFolkehøgskoleharnærmestblittetbegreppåradikalfolkehøg-skoledriftiNorge.Gunnarkomditi1978.Detvartidforflatlederstruktur,forkritisktenkning,forallmøterogforprosjektarbeid.DetvarradikalepedagogiskeidéerikjølvannetavIllerisogFreire.Gunnarvarmedienledertroikaihalvannetårførhanvarrektorutadifemår,somhasier,tilhansluttetpåBuskerudi1986.Gunnarunderstrekerattidenpåskolenvarveldigspennende.–Skolenhadderetning,denhaddeenklarpolitiskprofil.Detvaretflottprosjektforsintid,medtrøkk,bevisstlærer-gruppe,ogenstorinteresseforskoleslagogverdigrunnlag.Detvarogsåenveldigpraktiskrettetpedagogikk.Alleprosjekterskullemunneutietprodukt,KnutIlleris’tankerstoveldigsterkt.FageråssluttetpåBuskerudi1986,
Alt for folkehøgskolenTi år i redaktørstolen for Folkehøgskolen. Et langt liv i skoleslaget. Første juledag fylte Gunnar Fagerås 67 år, vi ønsket å få noen refleksjoner fra den markante idealisten før han ryddet ut av kontoret i Øvre Vollgate.
t e k s t o g f oto : ø y v i n d k r a b b e r ø d
«Byklædden fra Østfold»–«ByklæddenfraØstfold»skulleinnidenamdalskeskoger,jegvarnysgjer-rig.Jeghaddebehovforåviseverdenatjegikkevarsåhåpløs.Detbleetoppholdpåtoår,menjegvarikkedenretteder.Detvarikkedetideologiskedetstoomdennegangen.Detvarkrevendeåmøteennoefastlåstbygdekultur,detvarlittfremmed.Mendetvarslitsomtåskullebryteoppigjen,understrekerpilegrimen.Gunnarmeldtesegarbeidsledig,
Fra et tysk perspektivAstridfortellerathensiktenmedoppgavenvaråpresenterefolkehøg-skolenfortyskere,ogåanalyserefolkehøgskolepedagogikkenfraettyskperspektiv,sidenTysklandikkeharnoetilsvarendefolkehøgskoler.–Jegfikk29tyskeelevertilåsvare
«Kanskje det har blitt for mye et ønske om å bli underholdt på folkehøgskole, fremfor å få utdannelse»
– Jeg drømmer om å starte en folkehøgskole i Tyskland. Det er noe jeg har lyst til å gjennomføre på sikt, sier Astrid Amelung.
1 0
b e r l i n
FEm på kurs For NyE lærErE, BErliN, okToBEr 2008:
– Hva har du fått ut av kurset? t e k s t o g f oto : m a r t e f o u g n e r h j o r t
silJE lANGsETH, Bu oG FriTiD, JærEN –Deterbramedeninnføringiskoleslagetforosssomernyeifolkehøgskolen.Ogsåerdetfintåmøteandrelærereisammesituasjon.DetvarenfinbonusatkursetvariBerlin.
Meningsdannelse og demokratiSolhjellsnakketomfolkehøgskolensrollesometstedformeningsdannelseogdemokrati,ogviktighetenavåutdanneungemenneskerinnenkunst-ogkulturfag,samtnatur-ogmiljøfag.
Positivt møte med kunnskapsministerenStemningen sto i taket da kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell snakket til «menigheten» på rektormøtet i Trondheim i januar. For første gang på lenge følte rektorene at de ble tatt på alvor.
t e k s t o g f oto : m a r t e f o u g n e r h j o r t
kunnskapsministeren møter engasjerte folkehøgskolerektorer i Trondheim.
1 2
Ledige stiLLinger i foLkehøgskoLenBruk Folkehøgskolen til utlysning av nye stillinger ved deres skole.Annonseformatene – moduler blir:• Kvartside–83x113,5mm–kr2.100• Halvside–170x113,5mm–kr4.100• Helside–170x227,5mm–kr8.000
Magasinet kjøres i to farger – det betyr at annonsen kan ha en tilleggs farge, det kan evt. ordnes av byrået etter ønske. Fargen vil være ulik pr utgivelse.
Deadline–20.imånedenførutgivelse,somerfebruar,april,juni,september og november.
– Det var jo et kjempesjokk å komme på folkehøgskole og se at folk med dialekt også kunne spise med kniv og gaffel. SolhjellmenerJonnasselvironiske
– Ikke tenkt på førMen,selvomvinåharenkunnskaps-ministersomergladifolkehøg-skolen,varhanærlignoktilåinnrømmeatverkenhanselvellerdepartementethanshartenktsærligmyepåatfolkehøgskolepedagogikkenkanflettesinnilærerutdanningen.–Detereninteressanttanke,dethar
«Jeg vet at det har gått alt for lenge siden dere har hatt statsrådsbesøk på dette årlige møtet. Det vil jeg gjerne gjøre noe med; folkehøgskolene representerer et uerstattelig tilskudd i skole og utdan nings landskapet. Og det er viktig for meg at dere får den anerkjennelsen dere fortjener for den innsatsen dere gjør»
1 3
l a n d e t r u n d t
HElE NorGE på ToppEN
årets kull på Vefsn Folkehøgskole har svært god geografisk spredning. Alle landets 20 fylker er representert. Det gjør noe med miljøet ved skolen. –Jegopplevdestordialektforvirringdajegankomihøst.Detvarnestenumuligåskjønnehvaenkelteprøvdeåsi.Viharnoenspesielledialekterilandetvårt,smilerhordalendingenEven.(…)Mendialektforskjellenetiltross,
sNur FrAFAll Til ENTusiAsmEFolkehøyskolene engasjerer seg for å få flere elever til å fullføre videregående. Folkehøy-skolene er skolene hvor frafallet er lik null.TalitaAndersenogHenrietteKlevensvingermalerkosteneoverbil-dekkene.Snarterallerødmalteogskaltjenesomkulisseriendramat-iseringav«Denguddommeligekomedie»avDanteAlighieri.(…)Detojenteneerstrålendefornøyde,
i høst har bassenget på peder morset folkehøgskole vært stengt på fredags-kveldene. årsaken til dette er at de ikke har hatt godkjente badevakter.Regelverketpådetteområdeterskjerpetogdetmåalltidværegodkjentebadevaktertilstedenårbassengeteribruk.Nåhardeutdannetflereavskolensegneeleverogvolontørersomtarsegavbade-vaktoppgaven.Etteraltådømmevilmanstarteoppalleredefredag9.januar,mendettevilmankommetilbaketilpånyåret.Ogdavildehaåpenthverfredagskveldogmuligensivinterferien.
VErDiEr oG VErDikoNFlikTErUniversitetsforlagetslapphøsten2008eibokomverdier,redigertavOddbjørnLeirvikogÅseRøthing.OddbjørnLeirvikerprofessoriintrerreligiøsestudiervedDetteologiskefakultetetogÅseRøthingerseniorforskerogharbakgrunnfraDetteologiskefakultetogSenterfortverrfagligkjønnsforskning.Sammenhardesyddsammenenantologimedspennendeartiklersomallehandleromverdier,verdierikonflikt,verdigrunnlagogverdi-fellesskap.Redaktørenesierdemedbokaharønsketåtilby«etoverordnetperspektivpådiskusjoneneomkonkreteverdiutfordringer.Mensamtidigharviogsåidennebokenønsketåundersøkeheltkonkreteverdikonflikter,slikdisseartikuleresiaktuelledebatter».
Ei bok å bli klokere av Forallesomikkealleredeerutmattetavverdidebatterderverdigrunnlageterlikevanskeligåfåtakisomsåpestykketibadekaret,erdettefaktiskeiboktilåbliklokereav.Temaenesomtasoppermangfoldigeogspenneroverdebatteromhomo-toleranseogheteroseksualitet,omislamogytringsfrihetsettmedmuslimskeøyne,omsammenstøtmellomsamiskeognorskeverdier,omdebattenomskolensformåls-paragraf,ogomvårfellesmiljøkrise.Flereartiklerkommerinnpåulikeforsøkpååforsonekristneoghumanetiskeverditradisjoner,ogom
Et uenighetsfellesskap LarsLairdEriksendiskutereromdetnorskedemokratietskalværeetverdifellesskapelleretuenighets-fellesskap,ogkonkluderersinartikkelmedfølgendepåstand:«Etvelfungerendedemokratiietmang-foldigNorgebørhastyrketilåsiatviutgjøretuenighetsfellesskap,ikkeetverdifellesskap.Detteerikketilhinderforåsnakkeomrettoggaltsammen,læresammenoghandlesammen».Gjennombegrepene«klebrig»og«glatt»fårhanframnoeoverraskendesynspunkterpåidentitetspolitisketenkemåter.Entankeellerholdningblirklebrignårdenklistrestilbegreperomdetsåkaltnorskeellerkristne,ogentankeellerforestillingblirtilsvarendeglattominnholdetientankeglippernårdetskaloverførestildetpraktiskeliv,nårdetheleskalkonkretiseres.Jeghargittsmåsmakebiteravtoav
Anger som mangelvare EspenOttosenharskrevetenfor-bløffendeartikkelomangersommangelvare.Hanreferertileilanglistemedkjentfolksomienellerannensammenhengharproklamertatdeangreringenting.Listaomfatterbådenæringslivstopperogpolitikere,forfattereogidrettsfolk.EspenOttosenerinnepåatdet«ågiuttrykkforangereråinnrømmesvakhetogfeilgrep.Detkanisegselvværeutfordrendeienkulturderdetherskerenganskebredkonsensusomatmangelpåetsuntogrobustselvbildeeretstørreproblemennoverdrevenstolthetogmanglendeydmykhet».UtenåvillegjeninnføreJantelovenslårhanetslagforatdetågiuttrykkforangerogbeklagelseerheltavgjørendeforgodemellom-menneskeligerelasjoner.Detteereiboksomikkehartil
hensiktågiferdigtygdesvarpåvesentligeproblemstillinger.Bokaharmangestemmer,denerdialogiskpådenmåtenatdenutfordreroginviterertilfortsattsamtaleogdrøfting,ellersomjegsainnledningsvis;detteereiboktilåbliklokereav.Ingenavdetiartiklenevarlikegyldigeelleruinteres-sante,atjegbareharnevntnoenavdetimåikkeforståssomforkleinelseforderesterende.a r i l d m i k k e l s e n
1 5
GloBAlisEriNGÅtte NøkkelBegrePer
Dersom det er slik at vi lever i en globalisert verden: hva betyr dette for økonomi, kultur, hverdagsliv – ja, til og med vår egen selv forståelse?ThomasHyllandEriksenharspurtsegdissespørsmålene,ogskrevetenoversiktligogtankevekkendeinnføringtilglobaliseringsbegrepetogglobaliseringenskonsekvenser.Globaliseringensårsakerog
mEDiA oG DET mENNEskElEGEMoralFilosoFiske UtgaNgsPUNkt For JoUrNalistiks etikk
Denne boka skisserer eit utgangs punkt for ein ny presseetikk. ifølgje forfattaren må journalistisk praksis forankrast i noko anna enn mage kjensla eller den siste pFu-avgjerda. Bokagireiinnføringiklassiskefilosofiskedefinisjonaravetikkogmoralogkoplardesseteorianetilmodernemassekommunikasjon.Eitsentraltspørsmåler:kvaeretiskkommunikasjon?ForfattarenbrukarAristotelesogseinarefilosofarsineteoriartilåviseatjournalistenmåtautgangspunktisegsjølvnårhan/houtformarsiyrkesrolle–«førstmenneske,såjournalist».Bokamunnaruti9«tesar»omgrunnlagetforeinnymedieetikk.Bokavendersegtiljournalistarog
Frivillighetsarbeid har alltid vært viktig i Norge. Hvert år legger nordmenn ned utallige årsverk i uegennyttige dugnadsarbeid. På mange måter er landet vårt avhengig av dette viktige supplementet til betalt arbeid i privat og offentlig sektor. Frivillighet muliggjør mange aktiviteter som det offentlig ikke har økonomisk kapasitet til å løse. Det er heller ikke, slik jeg ser det, ønskelig at stat og kommuner skal betale seg vekk fra alle oppgaver. Det frivillige arbeidet genererer så mye positivt også for dem som deltar i det, at dette er en stor gevinst i seg selv.
g r y h u s u m , r e k to r r o m e r i k e f o lk e h ø g s k o l e
«Derfor er jeg så frimodig å foreslå at skoleåret 2009–2010 blir et prøveår med samfunns tjeneste som et felles løft for frilynt og kristen folkehøgskole»
«Kvantitetbørikkeværenoetemaijournalistikken.Vierinneieneffektiviseringsrundeiallemediernå.Dakandetværeveldiglettåsiatvimåproduseremer.Jegmeneratvimåproduseremindre,mengrundigere.Færresakermedflerejournalister.Ågåbakdeformellemaktstrukturenegjørduikkepåenettermiddag.»Trine Eilertsen BT til kampanje
sABBATår miNDskEr FrAFAlD
ResultateneafenrapportfraÅrhusUniversitetergodtnytforhøj-skolerne:Undersøgelsenvisermedaltydelighet,atstuderende,derharholdtpausemellomgymnasiumogvideregåendeuddannelse,ermindretilbøjeligetilatdroppeud.Ogsåharmanetualmindeligtfornuftigtargumentforattagepåhøjskole-forestillingenom,atdetikkeernogenskadetilatgivesigtidtilattænkesiglidtom,somhøjskolerneslårsigoppå,erdokumenteretfraneutralthold.Rapporten,dertagersitudgangspunktiHumaniora-studerendepåÅrhusuniversitet,viserat27%afstuderendeudensabbatsår,derstartedepåstudieti2007,erfaldetfra,mod18,5%afdestuderende,derhavdeetellerfleresabbatsår.Selvomundersøgelsenikkesigernogetom,hvasabbatåretelleråreneerblevetbruktpå,ertendensenklar:Detgiverikkestørreafklaringatforsøgeatløbeigjennemdetformelleuddannelsessystem.Højskolebladet desember 2008
Hva synes du om «nye» Folkehøgskolen?Skriv din mening til: [email protected]
2 0
d i s t r i k t s t a f e t t e n
helsiDe 170 x 227,5 MM
Robin Williams og Dead Poets SocietyRomjulaertidaforågjøreliteelleringenting.Endeiligtid.Selvboddejeghosgodevenneridenperioden,ogettersomjegfikkendelfilmertiljulbrukteviblantannetnitimerpååseferdigdeseksepisodeneommafiabossenRiinaidenitaliensk-produserteserienCorleone(somdokumentererreellehendelseriitalienskhistorie).IslikeseriererdetliteåhenteforFolkehøgskolen.Detmesteherhandlerommaktmisbruk,ondskap,diplomatiskanalfabetismeogI gave him an offer he couldn’t refuse.Menså,senere,blevisittendeåsepåetstand-upshowpåenavdeuten-landskekanalenederRobinWilliamsgjordenoenpraktfullestunt.Ogdermedbegynteviådiskuterehvilkefilmersomvarhansbeste.Good Will Hunting?Good Morning, Vietnam?Mrs. Doubtfire?Insomnia?EllerkanskjeHamlet?Heltenigebleviikke,mendenenestefilmenvivarenigeomatdethaddeværtmoroåsepånyttnåvarDead Poets Society.Ingenavosshaddesettdenpåmangeårogettersomvinå,venneneogmegselv,påuliketrinn,skolerogskoleslag,haddevalgtossyrkeslivsompedagoger,såhvorforikke?
En pris å betaleFordeavderesomikkeharfåttdenmedseg,lamegkortoppsummere:handlingenerlagttilenprivatinternatskoleforpriviligerteunggutteriVermont,USA,i1959,dersolidedoserhjemmelekser,disiplinoganakronistiskeritualer
Soldat i Det Godes TjenesteÅsedennefilmenerselvfølgeligåoverværefiksjon;detfinnesknapthverdagerforPedagogenRobinWilliams.Hanharalltidmedsegnoenyttogfriskt,ivaretarhverenkeltmedtreffendeoghumoristiskekom-mentarer,inspirereruavbruttogersamtidigkompisutenåhavneinoenavdetypiskefellenedetinnebærer(ihvertfallnesten).RobinWilliamssomPedagogharenklarogsværtsynliglivsoppgave,ikkeminstnårskolenhanunderviserforindirekteblirfiendenavhanspedagogikk.Hvordansynliggjøreengod
derdevirkelig gamleklassebildenehenger,bilderavungdommersomdemselv,menfraensvunnentid.Tror dere ikke disse bar på de samme drømmene som dere?,hviskerWilliams.Klarte de å ta vare på drømmene sine? Hører dere? De roper på dere,sierWilliams,kan dere høre dem? Klassenerfremdelesforrvirretoverdetteskuespillet.SåhviskerWilliamshalvhøyt:Caaaaarpe Diiiiem. Caaaaarpe Diiiiem. Grip dagen, gutter!Timeslutt.
La oss få høre ditt barbariske ropSenereifilmenharhangittalleioppgaveåskriveetdikt.Enformid-abeloppgave,særlignårhan,Peda-gogen,tidligereifilmenharbedtalleeleveneomåriveutforordetilæreboka–etforordsomhevderåkunnemålediktetsverdietterengrafiskkurve
Å trene på et barbarisk brølav a x e l h a n s e n , fa n a f o lk e h ø g s k o l e
i l l u s t r a s j o n av s k i n
21
halvsiDe 170 x 113,5 MM
basertpåtemaogoppbygning.Hvor for har Williams gitt guttene en slik opp gave?Fordidenavslørermot.OgdeterdetmotetWilliamsvilvekketillive.Tørgutteneskriveetdiktderdeviserfølelser–ogderetterlesedetoppforandeandre?Flereharproblemer;enavgutteneharløstoppgavenmedfølgende:A cat, sat, on a mat.Enlattervekkendeløsning,menutenåimponereWilliams.Hovedpersonenifilmenharogsåprøvd,menikkeskrevetnoedikt.Williamslarhanlikevelikkeslippeunna.Oppforandeandremedhanogså,
ogWilliamsskriveretWaltWhitman-sitatpåtavla:I sound my barbaric YAWP over the rooftops of the world.Laossfåhøredittrop,sierWilliams,ogkreveråfåhøreetbrøl.Littetterlitttørhovedpersonenåheverøsten,fremdelesusikkerognoemotstridig.Detbegynnerofteidetsmå.Fraenanonymogusikkertilværelsetiletbrølforandeandre.Somomhanplutseligforstår:Jeg eksisterer også! H ører dere?!
Systemet og den enkelteFilmensluttertragisk.Deneneavguttenetrossersinfarogmelderseginnietlokaltskuespillerensemble.Hanvilbliskuespiller.Deterhansdrøm.CarpeDiem.Menfarenoppdagerdetteogvilsendehanvekkpåenmilitærskole.Guttenklarerikkeåtaoppkampenmedfaren–ogtarsittliv.Williamsblirholdtansvarligfordette,foråhavekketopprøretigutten.Hanfårdermedsparken.Hankanofres.Filmenshovedpersonererselv-
Ikke hensynsløsEinarØklandharsagtengangathanbruktemyeavsittvoksnelivpåavlæring.Prøveåglemmealtdettulletdefortaltevarrettellergaltpågymnaset.SlikefilmersomDeadPoetsSocietyprøveråsinoeavdetsamme–hvaeregentligviktig?Ellerhvaviljegegentliglivetmittskalhandleom?Menlikevelerdetenscene
– What about Carpe Diem and sucking all the marrow out of life?
– Sucking the marrow out of life doesn’t mean choking on the bone,svarerWilliams. There is a time for daring, and a time for caution. The wise man knows which is called for.
Den pedagogiske friheita.Korleisløyservidette?Kvaforverktytekvibruk?Korhøgbevissheitharviomkringaltdetteieintravelfolkehøg-skolekvardagsompendlarmellom«adrenalin-kick»idramatiskvestlandsnatur,heftigefotoseanseristudio,luftigeklatrepassasjeri«TheWall»,–spektakulærereisemålellerelevkveldar«påranden»?Kvaerlimetifolkehøgkskolekvardagen,ogkorleisblirvi
Verdiar sett i spel!PåSogndalFolkehøgskulevaldeviåstarteskoleåret2008–09påeinnymåte.Med utgangspunkt i verdigrunnlag og målsetting ønska vi å ta elevane med i den konkrete utforminga av dei rammene som skulle styre det interne livet i kvardagen. Blanke ark, fargestifter, verdidokument og to intense dagar var ingrediensane i «Helgheimstinget», – ein prosess der vi gjennom samtalar igrupperogplenumjobbaossframtil«Levereglar2008–09».«Levereglane»er kontrakta vi er forplikta på, – som seier korleis vi vil ha det og som i tillegg skal vere verktyet vårt når kvardagen buttar i mot.
av m a i-e v y b a k k e n f oto : m a r i a b e r g -l e i r vå g , e l e v på f oto k u n s t på s o g n d a l f o lk e k h ø g s k u l e (f o r s i d e n )
Korleis gjorde vi det.Vibruktedeito-treførstedaganepååblisågodtkjendemedkvarandresomtidatillot!Tredagarutanatreglarogordningarvart«treddened»overskolefelleskapet.Kanskjevarnettoppdessedaganeeingodmotivasjontilåbenkesegisamtalar4.og5.dagen!Verdidokumentetproblematiserarog
Strategi og dokumentasjonVåren2008fikkvinyttstyrepåRomerike,flottepolitikeresomeropptattav skole. De satte seg kjapt inn i folkehøgskoleloven, og var klare på at folkehøgskolens mandat om allmenndanning og folkeopplysning måtte ivaretas.Skolenfikkutfordringen:Styretvilleiløpetavhøsten2008sehvaslagsdanningsprosjekterRomerikeholdtpåmed.Devillerettogslettbliorientert om hvordan skolen jobbet med danning i praksis.
g r y h u s u m , r e k to r r o m e r i k e f o lk e h ø g s k o l e
2 5
Danningsprosjektet ble visualisert gjennom romerike-treet, f.v. Haldis Brubæk og Gry Husum. Foto: Øyvind krabberød
Damene var drivkrefter i danningsprosjekt ved romerike Folkehøgskole, f.v. assisterende rektor Haldis Brubæk, elevrådsleder Alva rud Nilsen og rektor Gry Husum. Foto: Øyvind krabberød
«Treets stamme er fagtilbudet vårt, mens treets hjerte er skolens slagord ‘Personlig vekst gjennom samarbeid’»
Hvor går veien videre for INTER-FOLK? (inter-folk = internasjonalt folkehøgskoleengasjement i sør)
Ønsker man å gi fra seg den nåværende mulighet skolene har til å søke direkte til Norad om prosjektstøtte til et prosjekt i sør som skolen selv tar initiativtilogpregermedsinfolkehøgskoleprofil?
a r v i d k o p p e r d a l , s t y r e m e d l e m i i n t e r -f o lk
kab’awil, småbøndenes Folkehøgskole i Guatemala. Tomta ble kjøpt for få år siden, og skoleinnvielsen fant sted før skole bygninger var satt opp.
Norad har stadig skjerpet sine krav til oppfølgingInter-Folkharetstyrebeståendeavfemfrivilligepersoner.Deflesteavdisseerknyttettilfolkehøgskolebevegelsen.Søknader,regnskaperograpporter,oppfølging,administrering,kurs/møterNoradønskerviskaldeltapåosv.,krevermyetidogikkeminststørreogstørreprofesjonalitet.Noradsiernåogsåatdevilprioriterefærreogstørrebistandsprosjekteriframtida/vilikkespresegpåsåmange(små)prosjekter.
Hva med fremtiden?InFharhattmøtemedFolkehøgskole-rådet(FHSR)derorganisasjonenblantannetønsketåfåFHSRssynpå
Nytt år og nye søknaderNyttår,nyemuligheter.Nåharsøknadenebegyntåkommeinntilnesteskoleårogspenningenerknyttettilomfinanskrisenharbetydningforantallsøknadertilfolkehøgskolene–ogisåfallhvilkenbetydningdenhar.IFharjobbetmedPRrundtsøknadsstartforå
tydeliggjøreat1.februarikkeerensøknadsfrist.
Endring på hjemmesideneNåerhjemmesidenejustertslikatdeskalfungerebedrepåsøkemotoreneogslikatfolklettereskalfinneenveiinnfraforsiden.Alleredenåserviresultater.Andelensomikkebareforsvinneretteråhasettforsidenpåwww.folkehogskole.no,mensomfaktiskleserseginnoverimaterien,harøktmednesten30%.Viharogsåhatten100%økningiantallsidersomhverenkeltpersonleser.Itilleggerhverbesøkendenåigjennomsnitt40%lengertidpåvåresiderennsammenlignetmedsammetidsperiodeifjor.
Messer og StudiestartNåerdetbarenoenfåmesserigjenforiår.IFharsammenmedIKFdeltattpå11messeroverdetmesteavlandet.Vifårogsågodbistandfrafolkehøgskoleeleverpådeflestemessene.Viharennystandveggsomeritrådmeddennye
Nytt fra IF d o r t e b i r c h lærEr mED HoVEDANsVAr For BAND/musikk Under forutsetning om godkjenning fra styret utlyser Vefsn Folkehøgskole 100% fast oppsigelig stilling med hovedansvar for bandlinja fra 01.08.09. Vi oppfordrer lærere med erfaring fra alle skoleslag til å søke. Det er en fordel med bakgrunn innenfor band og ensembleledelse.
stillingen innebærer sosialfaglig arbeid i tråd med retningslinjer for folkehøgskolen.Du kan lese mer om bandlinja og Vefsn Folkehøgskole på www.vefsn.fhs.nosøknadsfrist 1. mars 2009
Fullstendig utlysningstekst får du ved og send e-post til [email protected] og på www.nav.no
Velkommen til Norsk Folkehøgskolelags landsmøte på Jæren – midt i Norges matfat!
nytt fra nf
NF og NKF oppretter tankesmiek n u t s i m b l e
3 2
Folkehøgskolen og kompetanseFolkehøyskoleloven(2003)påleggerfolkehøgskoleneådokumentereeleveneslæringsprogramogdel-takelseslikatdokumentasjonen«gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv»(§2i).Detsentralepedagogiskeutviklingsarbeidetinorskfolke-høgskolebidraraktivttilatenkeltefolkehøgskolerellernettverkavskolereriutviklingiforholdtilåfremmeogdokumentereeleveneskompetanse(seeksempelunderlivskompetanse).Samtidligarbeiderdenenkeltefolkehøgskoleindividueltmedåfinnefremtilbegrepersomgiretdekkendeogforståeligbildeavdenrealkompe-tansesomliggeridetlæringspro-grammetskolentilbyr.
Kompetanseprosjektet i folkehøgskolen(1995)konkludertemedatfolkehøg-skolenprimærtgirgenerellkompe-tanse(livskompetanseiformavfaglig,sosialogpersonligvekst),ogatdennekompetansenbl.a.viserseggjennomstudiedyktighetforvidereutdanning,forberedelseforyrkes-ogarbeidsliv,aktivtsamfunnsengasje-ment,personligutvikling,ogsosialogmellommenneskeligkyndighetog
Folkehøgskolensarbeidmeddet nasjonale realkompetanseprosjektet (1999–2001)fokusertespesieltpåtreforhold:begreperforrealkompetanse,beskrivelseavfolkehøgskolensomhelhetliglæringsarena,samtverktøysombrukesifolkehøgskolenforådokumentererealkompetanse.Hovedkonklusjonenfraprosjektetsrapporteratelevenesrealkompetansefraenfolkehøgskolesynliggjøresvedhjelpavetvitnemål«som beskriver skolen som læringsarena og elevens læringsprogram. Vitnemålet må inkludere de formelle opplysningene som KUF krever for at elevene skal få tre konkurransepoeng.»
3D-veiledning: Et verktøy for livskompetanseEtavdeviktigsteverktøyeneifolkehøgskolenerdialogen,bådedenuformelleogdenformelle.I2006
Stortingsmelding om kompetansebehov i framtidaIKunnskapsdepartementetarbeidesdetmedenstortingsmeldingomkompetansebehov i framtida. Folkehøgskolerådet har levert et innspill til dette arbeidet. Notatet som følger i sin helhet nedenfor, bygger i stor grad påutkastfraOddHaddal,RuneSødalogDagHareide.
Faglig og sosial kompetanse Detfagligetilbudeterenviktigdelavkompetansebildetifolkehøgskolen.Folkehøgskolenunderviserifageneogmedfagene.Detvilsiatskoleneleggeropptilatelevenefår«dobbeltkompetanse»gjennomundervisnin-gen.Skoleneleggervektpåsittlæringsprogramslikatundervis-ningenholderhøyfagligstandard(fagkompetanse),ogatundervis-ningenharklaresosialeogpersonligemålsettinger(sosialkompetanse).Skoleneutarbeiderlæringsoppleggforsinelinjerogøvrigefag,ogeleveneblirtattmedpårådiutformingogeventuelleendringeriopplegget.Folkehøgskolensetterhøyekravtillærernesfagligekompetanseoghøyepedagogiskekravtillæringsprogram-met.Fagkompetansensomelevenefår,eravhøykvalitet.Itilleggerdenetsupplementtilellerutvidelseavdentradisjonelle,formellekompe-tansensomelevenefåriandresammenhenger.
Øvrige prosjekterNorskfolkehøgskoleerfra2008deltakerietnordisk prosjektmedfokuspårealkompetanseifolkehøgskolenidenordiskeland.Etavformålenemedprosjekteteråkartleggearbeidetmeddokumentasjonoganerkjen-nelseavrealkompetansensomdenordiskefolkehøgskolenegir.Etannetformåleråsynliggjøreskole-slagetsbidragtilsamfunnetgjennomelevenessamfunnsengasjementogdemokratiskekompetanse.Dessutenermåletåutviklefolkehøgskoleneslæringsrom,samtstyrkedennord-iskefolkeopplysningsbidragtiltidenstenkningomkompetanseutviklingoglæring.Mottakerneavfolkehøg-skolensdokumentasjonavelevensrealkompetanse(desomverdsetterdennekompetansen)vilværeendelavdennekartleggingen.Folkehøgskolerådetsattei2009
Folkehøgskolen og gjennomstrømningEnundersøkelseutførtavSSBi2001visteavover30%aveleveneendretsineframtidsplanerunderåretpåfolkehøgskole.Størreselvinnsikt,bredrealkompetanseogpraktiskeveiledningsverktøybidrartroligtilateleveneentenendrerplanerellerblirsikrerepåvalgetsomdealleredehargjort.Ibeggetilfellerbidrarfolkehøg-skolentroligtilmereffektivgjen-
Folkehøgskolen og frafallseleverFolkehøgskolenharlangtradisjonformotivasjonfornylæring.Alderssam-mensetningenharendretsegmarkertdesiste10årene.Fraåhaenrelativtjevnspredningpåaldersklassenefra16årogopptil20år,eridagbarerundt11prosentavelevene18årelleryngre.Delangtflesteelevenehargenerellstudiekompetansenårdebegynnerpåfolkehøgskole.Imidlertiderdethvertårengruppeeleversomavenellerannengrunnharfaltutavdettradisjonellevideregåendeløpetogbegyntpåfolkehøgskolen.Forfrafallselevenekanfolkehøgskolenmedsitttetteogoppfølgendemiljøspilleenvesentligrolleformotivasjonfornylæringogmotivasjontilåfullføredetvideregåendeløpet.
Folkehøgskolen og minoritetseleverFolkehøgskolenharilengretidtattimotungdomfraandrelandogslikskaptetmøtestedforkulturutveks-ling.Folkehøgskolenrepresentererogsåenmulighetforminoritetsung-domsomleveriNorge.Dettetteinternatlivetogdensæregnetradi-sjonforsosialpedagogiskarbeid,gjørfolkehøgskolentiletuniktskoleslagforintegreringogdialog.Ideflesteandreskolesammenhengervelgereleveneoftestsinevantevenne-gjengerifritiden,mensienfolke-høgskolevilheleelevkulletogdeenkeltelinjerholdessammenienfellesskapspedagogikk.Detutviklesenkompetansetilålevesammenogkommuniserepåtversavreligiøse,politiskeogkulturelleforskjeller.
retUraDresse:Norsk FolkehøgskolelagPB 420 seNtrUM0103 oslo
Fra prest til kunstnerVi mennesker lever spent ut mellom poler som glede og sorg, trygghet og frykt, tro og tvil, sannhet og løgn, vakkert og stygt, lys og mørke, liv og død. Tidligere ble både livsfortolkning og politisk virke forstått og utøvd innenfor en monokulturell religiøs (kristen) ramme, med presten som sentral gatekeeper og hvor kunstneren utfoldet seg innen for denne rammen. I dag er vi, og dermed kunstneren, fristilt fra slike begrensende univers. Som meningssøkende menneske utsetter jeg meg derfor for et mangfold av ytringer om ulike sider ved det å være menneske. Det er min overbevisning at kunstneren vil innta en stadig viktigere posisjon i våre liv og overtar prestens tidligere funksjon som livstolker. Vi beveger oss fra det oppdragende autoritative svaret til dannende og utviklende spørsmål.
En frigjøring fra hvilken herre det nå måtte være, er ikke nok i seg selv for å kunne kalle seg frilynt. Det må stimuleres til egne og evt. andre svar. Jeg er som menneske et sosialt vesen av kropp og ånd. «Ånd» forstått som det jeg har del i av felles tankegods med minst ett annet menneske, «sosialt» forstått som avhengig av andre, av ulike typer fellesskap. Språket, tankens og formidlingens og dermed åndens redskap, er helt sentralt i det å være menneske. Språk er «limet» som bygger våre politiske og livsfortolkende fellesskaper. Artikulasjoner – i videste forstand – må derfor være helt sentralt for folkehøgskolen. For å kunne «lese» seg selv og andre – og «svare», kreves den aldri ferdige utviklede evnen til å kunne se, til å kunne lytte, evnen til å være oppmerksom. Gjennom denne tilegner jeg meg kunnskap om meg selv og andre og verden.
Folkehøgskolens danningsoppgave er derfor, slik jeg ser det, hele tiden å stimulere evnen til å være oppmerksom. Gjennom fordomsspørrende kunst- og kulturuttrykk kan vi øve opp evnen til å se og lære og dermed gi næring til et engasjement hos den enkelte som fører til valg og handling. Når jeg velger, trer jeg i karakter, blir tydeligere for meg selv og andre. Svarene er ikke gitt for enhver og til enhver tid og kan folkehøgskolen derfor ikke gi. Valgene jeg gjør i dag er kanskje ikke alltid «de riktige» – å kunne velge feil er heldigvis ennå en del av det å være menneske – men jeg har da meldt noe ut, satt meg selv i spill, som man sier i Danmark, slik at jeg blir sett og utsetter meg for respons. Så fører denne til ny refleksjon og kan hende nye valg.
Selve valget er frihetens manifestasjon, som krever refleksjon, som krever tanke, språk og uttrykk. Det er stimulering til denne (risikofylte) levende vekselvirkningen, som baserer seg på språk – på evnen til å være oppmerksom – som må være den frilynte folkehøgskolens fremste oppgave.