Flight Mission nr 3 / 2011

MA

F N

OR

GE -

Mis

sio

n A

via

tio

n F

ello

ws

hip

- N

r. 3

20

11

Hungerskatastrofen:

MAF sørger foreffektiv hjelp

6 10Mineryddere takker MAF

Festet for flystripe

Flight Mission 3-11_Layout 1 9/6/11 9:35 PM Side 1

2 Flight Mission september 2011

For jeg var sulten, og dere ga megmat. Jeg var tørst, og dere ga megdrikke. Jeg var fremmed, og deretok imot meg. (Matteus 25:35 NB)

Vi i MAF er kalt til tjeneste, men

ikke for å tjene hvem som helst. Vitjener dem som tjener andre. Vihjelper så andre kan hjelpe på entryggere måte og på en mer effek-tiv måte. Noen ganger ville de ikkefått utrettet noe uten MAFs hjelp.

Helseklinikken som ektepa-ret Vanderkooi har etablerther i isolerte Tchaguine eren suksess. De har nå ansatten sykepleier, en farmasøytog en jordmor.

Mark forteller at færremennesker har dødd i lands-

byen etter at de fikk bygget klinikken.– Her leser man opp lister over døde på

radioen. Det pleide å ta opp til 20 mi-nutter. Nå er det forbløffende få. Folk

tar bedre vare på helsen sin fordi vi på kli-nikken formidler råd og tilbyr helsetjenes-ter. Det har reddet tusenvis av liv siden viåpnet, sier veteranen som MAF har hattgleden av å støtte i mange år.

Diane og Mark har nå kunnet delegereansvar på klinikken til kompetente an-satte. Dermed kan de selv konsentrere segom å oversette Bibelen til Kwong-språket,og å undervise i og skrive musikk.

Kwong-folket lar ofte barna sine klareseg selv. Dermed formidles ikke tradisjo-

ner og tro til neste generasjon uten vi-dere – noe som gjør at kirken står i farefor å dø ut. Mark og Diane jobber med åbygge bro til neste generasjon.

Kristen kringkasting– Vi har lært opp de voksne til å jobbesammen med barna, sier Diane. – Dehar også hjulpet en lokal historiefortel-ler med å forberede bibelfortellingersom blir kringkastet fra radiostasjonenderes.

I tjeneste for tjenerne

JillVine FO

R MA

F I TJ

SAD

Mark og Diane Vander-kooi takker MAF for 15års støtte. Folket i Tchaguine i Tsjad takker de hengivne nederlenderne.

Bønn på flystripenknytter dem sammen.Kwong-folket ønskernå å lære mer om«denne Jesus».

«Vi vil lære omdenne Jesus»

Diane og MarkVanderkooi

Diane med lokale ansatte i radiostudioet.


3Flight Mission september 2011

De siste månedene har vi utførtvår tjeneste med ekstra innsats fornødhjelpsorganisasjoner på Afri-kas horn. Vi har satt inn et ekstrafly og flyr fast flere ganger i ukenfor hjelpeorganisasjonene der. Ut-styr skal fraktes inn og personellfrem og tilbake. Men vi ville ikke klart dette uten

dere som er vårt «bakkepersonell»her i Norge. For hver pilot vi harute trenger vi 20 personer på bak-ken på flybasen og hundrevis av«bakkepersonell» i Norge som støt-ter flyoperasjonene med penger. MAFs folk lever og jobber i landsom opplever katastrofer. Derforkan vi respondere nærmest umid-

delbart på kriser. Vi flyr der andreikke vil eller tør fly. Vi tilbyr sikkerog rask transport slik at flest muligkan få hjelp raskest mulig når kata-strofen rammer. Takk for at du hjelper oss å gihjelp til dem som hjelper! Du er etviktig ledd i kjeden som får hjelpenhelt frem til dem som trenger det!

For fem år siden fløy MAF inn en storradiosender og et arbeidslag for å byggeradiostasjonen. I dag når sendingene20 000 mennesker i områder med myeanalfabetisme. Programmene blir hørt avbåde Kwong-folket og Fulani-nomader iregionen.

Materialet fra forskjellige tsjadiske mi-sjonsorganisasjoner blir kringkastet påbl.a arabisk, fransk og fulani. Det finnesrundt 50 programmer for kvinner, medpraktiske råd og bibelundervisning.

Radiostasjonens flaggskip-programheter «Guds Kongerike». Det består av107 fortellinger fra Bibelen.

Tilbakemeldinger om hvordan dissesendingene blir mottatt, kommer gjernemuntlig. Fulanier har tatt kontakt medKwong-folket og sagt: «Vi vil lære mer omdenne Isa (Arabisk for Jesus)».

De har også bedt om at sendetidenekan bli endret, så de ikke går glipp av dempå grunn av de muslimske bønnetidenesine.

– Fullstendig avhengigeUnder regntiden er Tchaguine fullstendigisolert.

– Hvis vi trenger å komme oss ut i etnødstilfelle er MAF vår eneste vei ut her-fra. Vi er fullstendig avhengige av dem,forklarer Diane.

– MAF er sikkerheten vår. Enten landetbryter sammen i kaos, om det ikke ermulig å kjøre, eller om vi trenger medi-sinsk behandling, er MAF der for oss, sierekteparet.

Landsbyfolketog MAF-ansattesamlet i bønnmed Mark ogDiane.

Jan Ivar Andresen,styreleder


Kapasiteten i verdens største flykt-ningleir, Dadaab i Øst-Kenya, ersprengt. Det som var tenkt som etprovisorisk tilfluktssted er nærmestblitt et permanent samfunn. Nok engang strømmer tusenvis av flykt-ninger hit. Afrika er rammet av denalvorligste sultkatastrofen siden1991. Klokken er 0830, 2.august. MAFs fly an-kommer Dadaab for en medisinsk evakue-ring. En lærer som jobber i flyktning-leiren har fått en alvorlig reaksjon på envaksine. Utslett og smerter tiltar. På korttid tas han hånd om av medisinsk perso-nell, og MAF flyr ham til et sykehus i Nai-robi. En halvtime senere lander MAFsCaravan med en delegasjon fra Lutheran

World Federation (LWF). De leder admi-nistrerings- og koordineringsarbeidet i detsom etter hvert har blitt tre leirer i områ-det. To dager tidligere flyr MAF omtrent300 kg medisinsk utstyr til flyktningleiren.De nye flyktningene som er ankommethar knapt vært i kontakt med en lege tid-ligere.

Alvorlig situasjonKrig og sult har de siste 20 årene ført tu-senvis av mennesker til de brune jordslet-tene i Dadaab i Øst-Afrika. Her venter depå bedre tider. Det er kun i Somalia atmatvare- og helsesituasjonen er av en slikart at det er erklært hungersnød, men deter alvorlig tørke og matmangel i storedeler av Øst-Afrika. I Nord-Kenya oppleverman den verste tørken på 60 år. BådeUganda, Somalia, Etiopia og Kenya er be-rørt, og man regner med at 12 mill. men-nesker trenger hjelp.

Det er enkle kår og en krevende hver-dag i flyktningleirene, og det har blitt enkrevende oppgave å administrere denenorme flyktningstrømmen den sistetiden. De som har etablert seg i leirenebor i enkle hytter og telt, og kapasiteten iområdet er for lengst sprengt. JOHN WOODBERRY, katastrofekoordinator i MAF,forteller at det siden 6. juni i år har kom-met 70.000 flyktninger til leiren og at dethver dag ankommer 1300 nye.

– Man klarer ikke å registrere så mangemennesker per dag og resultatet er atmennesker samler seg i leirer utenfor lei-

rene, forteller Woodberry. Under papp,busker og trær prøver mange å finne lyfor sol og vind. Mange har vært på reise ien måned under stekende sol på geites-tier for å komme til en overfylt leir. Andrerakk aldri frem.

– Det er enklere å hjelpe folk der debor, sier katastrofekoordinatoren i MAF.Det er en regel med unntak.

– Så lenge forholdene i Somalia er slikde er, med matmangel, tørke, uro og kon-flikter, er det lett å forstå at menneskersøker flukt. Men det er vanskelig åkomme seg fra Somalia der Shabaab-mi-litsen hindrer mennesker i å flykte, forkla-rer Woodberry.

MAF setter inn store res-surser for å bøte på dendramatiske hungerskata -strofen som har rammetØst-Afrika.Innsamlede midler gjør atMAF kan bidra med trans-portflygninger i det krise-rammede området langtinn i 2012.Den nye basen i Sør-Sudanvil styrke MAFs beredskap.Det vil også avlaste teamet i Kenya.MAF hjelper tusenvis åoverleve katastrofen.

l Den alvorligste matvarekriseni verden i dag.

l I Somalia er det erklært hungers nød. l I en rekke andre land i Øst-Afrika

er det alvorlig tørke og matmangel.l 11 millioner mennesker trenger hjelp.l Årsaker er blant annet regnmangel,

høye matvare- og bensinpriser oginterne konflikter i Somalia. Opprørs-bevegelsen al-Shabaab hindrerhjelpearbeidet.

l Titusenvis av mennesker har dødd desiste tre månedene.

l De neste to månedene trengs detminst 1,6 milliarder kroner for åhjelpe mennesker som er rammet avsultkatastrofen.

Katastrofefakta

Nøkkelrolle for M

På denne flyturen fraktet MAF 292 kg medi-siner til flyktningleiren i Dadaab.4 Flight Mission september 2011


SolidaritetTil tross for at Kenya selv har sine proble-mer og er berørt av tørken, er de sværtvelvillige til å ta imot flyktninger fra andreafrikanske land. Leder for Lutheran WorldFederation (LWF), pastor EBERHARD HITZ-LER, sier at det finnes en sterk solidaritetblant det afrikanske folket. De hjelperfordi det er nødvendig. Han er enig i atdet beste er å hjelpe der man bor, men deter for tiden vanskelig for FN og frivilligeorganisasjoner å hjelpe i Somalia pågrunn av at al-Shabaab-militsen ønsker åstoppe ethvert forsøk.

Eberhard Hitzler er i Dadaab for førstegang for å se situasjonen med egen øyne.LWF er satt til å administrere arbeidet påvegne av FNs høykommissær for flykt-ninger (UNHCR). Der er også 20 andrekristne organisasjoner som jobber i flykt-ningleirene.

Pastor Hitzler understreker betydningenav MAFs arbeid i dette området og kom-mer med nok et behov hvor MAF trengs.

– Hjelpearbeiderne som er i dette områ-det har ingen åtte-til-fire jobb. Man kanikke det når behovene er der hele døgnet.Det vil oppstå behov for gode avbrekk foralle feltarbeiderne og her kan MAF bidramed trygg transport hver 2. eller 3.måned, sier lederen i LWF.

MAF Kenya undersøker nå mulighetenfor dette. Eberhard Hitzler ser ikke for segat behovene i Dadaab avtar den nærmestetiden. Tvert imot.

Tekst: Tone Dalhaug

or MAF




Dødeligerester fra krig

En minerydder legger forsiktigut eksplosiver med lunte.


eg

Vi har fløyet i Angola siden 1988. Det varnettopp faren veiene utgjorde for misjo-nærer og andre hjelpeorganisasjoner sombragte organisasjonen hit. Under krigenble folkets reisemuligheter begrenset.Veiene var minelagt, i dårlig stand, og oftevoktet av banditter.

Selv om krigen er over, finnes det fort-satt mer enn seks millioner uoppdagedelandminer. Noen veier er fortsatt livsfar-lige.

CUITO CUANAVALE ligger i Cuando Cuvango-provinsen,området i Angola med flest miner. Det var et strategiskviktig område under krigen, både sovjetiske og sør-afri-kanske styrker ønsket kontroll over området, og la land-miner for å forhindre området fra å bli tatt. I dag skal vi gå inn i aktive minefelt. Vi skal fly til CuitoCuanavale for å besøke prosjektet til HALO TRUST, ver-dens største humanitære mineryddingsorganisasjon.

HALO-teamene flyr med MAF både nårde reiser med større grupper og utstyr,samt i nødsituasjoner.

SikkerhetsbriefingRullebanen ved Cuito er ute av drift.Istedenfor har HALOs baseleder JULIANHOCKEN fått militæret til å stenge veien.Landingen vår på veien er uproblema-tisk, og Julian og politiet venter på oss.

Vi er omgitt av militære bygninger ogrester etter krig – gamle tanks og kjøretøy. Selve Cuitovirker ganske søvnig. Det er støvete, omgitt av jordbruks-land og enkle bygninger, inkludert noen få hoteller. Menvi kan ikke tenke oss at det er mange turister som kom-mer denne veien.

Tilbake ved basen, går Julian gjennom sikkerhetsbrie-fingen. – Hvis du hører en eksplosjon, sjekk deg selv for åsørge for at du er OK, og stå stille.

Landminene ligger strødd i Angola. De dreper, gjør veiene livsfar-lige og ødelegger folks levebrød. MAF bistår i opprydningen.

MAF Caravan-flyet lander påveien.

‹7Flight Mission september 2011



Pilot Brent Muddle og journalisten EmmaStewart er med HALO-teamet til minefeltet.Baseleder Julian Hocken i forgrunnen.

En minerydder fra HALO sjekkerkantene av minefeltet.

HALO TRUST sysselsetter 8000personer. På verdensbasis harHALO ryddet 1,3 millionerminer og 10 millioner udeto-nerte bomber og granater. Dehar ødelagt 50 millioner kulerog 128 000 maskingevær.

Men viktigst av alt, de harryddet 260 000 km2 for land-miner, og ryddet 1200 mil veii de 10 ulike landene de arbei-der i.

HALOs prosjektledere vur-derer områdenes historie –hvilke hærer har vært der, ogfor hvor lenge siden? Ulikeland bruker forskjellige taktik-ker, og forskjellige tidsepokerhar fokusert på ulike typervåpen.

Igjengrodd vegetasjon ogland der det ikke drives jord-bruk er et tegn på at lokalbe-folkningen tror området erminelagt.

HALO-teamene snakkermye med lokalbefolkningen,som ofte vet hvor minefelteneer pga ulykker med husdyreller mennesker. Der fattig-dom er utbredt, er det dob-belt-tragisk både å miste etdyr og å måtte la jorda ståubrukt.

HALO gjørlandet trygt


Dette minner oss på risikoen minerydding innebærer. Like-vel gjør tusenvis av mennesker over hele verden denne job-

ben hver dag.

Strenge prosedyrerHALO Trust har strenge driftsprosedyrer. Ulykker har funnetsted når prosedyrene ikke følges. Noen uker før vi ankom, ble enlokal mann skadet. Han sanket ved, og tråkket noen få meterutenfor det ryddede området, og utløste en mine. Han klarte åtrekke seg bort for å få hjelp, men ulykken hans er en sterk på-

minnelse til lokalbefolkningen om farene som fin-nes overalt rundt dem.

Det pågår minerydding i fem aktive minefelt iCuito. Vi drar avgårde for å besøke ett av de mindrefeltene, så jeg kan se med egne øyne hva arbeidetinnebærer. Jeg får en beskyttelsesvest og et visir.Det er varmt, og enda varmere med dette utstyretpå. Men utstyret kan redde livet mitt.

Hvert skritt jeg tar, tar jeg forsiktig. Røde og hvite striper mar-kerer kantene rundt minefeltet. Pinner med røde topper marke-rer grensen mellom ryddet og uryddet land – en advarsel om åbli værende på stien til enhver tid.

Systematisk sveipingMinerydding kan være langtekkelig, og krever et høyt konsen-trasjonsnivå. Derfor jobber teamene i 30 minutter av gangenmed 10 minutters pause. De har på seg beskyttelsesvester og visi-rer til enhver tid. Visirene kan tas av i pausen, men ikke utenforpauseområdet. Mineryddere jobber på huk, dette beskytterinterne organer dersom en mine skulle gå av ved et uhell.

Hvert område har etteam bestående av åttepersoner som jobbersystematisk i linjer. Mi-nerydderne jobber i fel-ter på én kvadratmeter,og sveiper med små ha-geredskaper for å ryddefeltet og kutter bort ve-getasjon så de kommernærmere bakken. Detholdes en sikker av-stand på minst 20meter mellom mine-rydderne. Dersom eneksplosjon skulle fore-komme, vil ikke splin-tene rekke bort tilminerydderen vedsiden av.

Når en seksjon erryddet, sjekkes feltet avto ledere, som marke-rer området med engrønn og deretter en gul pinne for å erklære området som sikkersone.

Minerydderne jobber fra kl. 7 om morgenen til kl. 2 om etter-middagen, og kan rydde et område på ca 30 kvadratmeter påen dag, dersom forholdene er greie. Men når det er tettere vege-tasjon, kan det ta en dag å rydde mindre enn 10 kvadratmeter.

En surrealistisk opplevelseVed ett av de større feltene, har de oppdaget seks miner. Disse ernå klare til å ødelegges – på en trygg måte. Dette får jeg væremed på.

Jeg stiller med en blanding av spenning og nervøsitet. Julianforklarer kompleksiteten ved dette minefeltet – det er strøddmed flere ulike typer miner, ofte lagt uregelmessig.

Mens jeg går, passerer jeg kratere markert med hvite pinner – etvitnesbyrd om minene som en gang lå der. Lange, hvite pinnermarkerer tidligere stridsvognminer, mens korte, hvite pinnermarkerer antipersonellminer.

Dette er desidert den mest surrealistiske opplevelsen jeg harhatt noensinne. Adrenalinet pumper i blodet. Jeg opplever noefolk flest bare vil lese om eller se på TV. Det er først etterpå atjeg tenker på hvordan jeg følte det: litt redd, litt spent, og medstor ærefrykt.

Kontrollerte detonasjonerMens jeg ser på at Julian graver forsiktig rundt en mine de haroppdaget, er jeg overrasket over hvor nært overflaten mineneligger, og hvor tett de er lagt.

Mange steder i nærheten har teamet oppdaget antipersonell-miner lagt oppå stridsvognminer. Antipersonellminer vil eksplo-dere ved vekten av en person, de er laget for å lemleste.Stridsvognminer eksploderer først når de får vekten av en tankover seg. Men når de legges oppå hverandre, vil antipersonellmi-nen eksplodere når den tråkkes på, og eksplosjonen får igjenstridsvognminen til å eksplodere, og dreper personen umiddel-bart, samtidig som folk i nærheten også rammes.

Når arbeidsdagens slutt nærmer seg, begynner teamet å leggeladninger – dynamitt med lunte – for å sette i gang kontrollertedetonasjoner. Tiden det tar for lunten å brenne har blitt bereg-net, så minerydderne vet hvor lang tid de har på å komme seg tilden sikre sonen.

Vi begynner å gå dit vi også, for å se på på avstand. Ekstremthøye smell blir fulgt av skyer av røyk som stiger i det fjerne.Enda et lite stykke land er trygt.

Alvorlig ulykkeDagen vår nærmer seg slutten. Vi flyr Julian til HALOs hoved-kvarter ved Huambo. Flyturen sparer ham en dagsreise på veien.Han er takk nemlig, og nå vet han at vi kan lande på veien vedCuito dersom det skulle oppstå problemer.

– Vi har utmerkede sikkerhetsstatistikker i HALO. Men ulyk-ker skjer fra tid til annen, og her er vi virkelig ved enden av logi-stikkjeden. Hvis noen skulle bli alvorlig syke, eller det skulleoppstå en ulykke i minefeltet, er det en dags kjøring til sykehu-set i Huambo.

Kun noen få måneder etter at Julian sa dette, skjedde det enulykke i Cuito. Nyhetene nådde MAF med forespørsel om å flyde skadede til sykehuset i Huambo.

Teamet vårt svarte umiddelbart, og endret flyveplanen fordagen. Ambulansen ventet på dem da pilot BRENT MUDDLE kominn for landing på veien – igjen sperret av av politiet.

Dessverre hadde et av ofrene dødd umiddelbart i eksplosjo-nen, de andre tre trengte akutt medisinsk hjelp. De skadede varalle mineryddere, og eksplosjonen skjedde på land som var mar-kert som utrygt.

Profesjonell assistanseVed ulykker som dette er tid avgjørende. Blodtap er en alvorligrisiko, og alle minerydderne trengte hjelp så raskt som mulig.Brent tok av, og satte nesa mot Huambo og hovedsykehuset.

Dessverre døde en av minerydderne på flyturen. De to andreble overført til sykehuset og begge ble helt friske.

Senere samme kveld, etter en vanskelig dag, fikk Brent en mel-ding fra RORY FORBES, HALOs leder for Angola-programmet:«Midt i alt det triste, var det oppmuntrende å motta så rask og pro-fesjonell hjelp fra MAF. På vegne av HALO vil jeg gjerne uttrykke enstor takk for din assistanse i dag.»

Flere år etter at de er lagt, forblir landminer et av verdens far-ligste våpen. De krever uskyldige ofre, begrenser jordbruket, ogutgjør en fare for husdyrene. HALO anslår at det vil ta ti år åigjen gjøre Angola minefritt.


EmmaStewart FO

R MAF

I ANG

OLA

Krater etter en kontrollerteksplosjon.

Kontrollertdetonasjon.

‹



– Vi byrulleba

En folkemengde ønsker MAF-flyetvelkommen på Lualaje flystripe.

Skog omringer landingsstripen.

PatrickJulius


Flight Mission september 2011 11

i bygger dennelebanen for Gud

Initiativet til å bygge flystripen kom fra den luther-ske kirken i MBEYA. De ville støtte kirken i LUALAJEog gi medisinsk støtte. MAF gransket området foregnede steder. Så ga lokale myndigheter grønt lys.

Utviklingssjefene til MAF, JULIUS LUHALA og PA-TRICK KAWAWA, hadde base i Lualaje i fire månedermens de jobbet sammen med lokalbefolkningenmed å bygge flystripen. I starten var støtten frastammefolket lav – det er tross alt en stor jobb årydde skog og jevne ut bakken for en 1000-metersflystripe!

Men én mann, PHILEMON MWILONGA, bror tillandsbyhøvdingen, oppsøkte Julius og Kawawa:han kjente allerede til MAF og de kunne regne

med hans hjelp. Mannen fortalte landsbyen at dekunne stole på teamet og forvente store fordelerfra flystripa: – Jeg har sett MAFs arbeid i lands-byen min – de ga oss medisinsk hjelp og reddet liv.Jeg vil hjelpe til å bygge denne flystripa!

Gamle tradisjonerDa Julius og Kawawa returnerte til DODOMA etterderes tredje periode ved Lualaje, rapporterte de at1000 meter skog hadde blitt ryddet. Men da de be-gynte å plante betongmarkørene, la de merke til atfolk begynte å trekke seg tilbake og være redde forå nærme seg flystripa. Da Julius og Kawawaspurte hva som var galt, oppdaget de at fol-

Tredekte åser så langt øyet kan se – fra flyet mens det forbereder nedstigningen for landing og for den offisielle åpningen av Lualaje flystripe i Tanzania.

‹


kene ventet at noen skulle bli ofretog få hodet begravet – en vanlig

prosedyre for et så stort prosjekt, for å fåbeskyttelse mot onde makter…

Dypt sjokkert forklarte de to at somkristne, trenger vi ikke å ofre: – Vi tokmed folket da vi fylte markørene med se-

ment, så de skulle se at det ikke var noemagisk ved det. Mens vi fullførte arbei-det, begynte vi å lære dem om JESUSKRISTUS og oppmuntret dem til omven-delse.

– Folk hørte på og stilte mange spørs-mål – og fortsatte å jobbe med oss, så jegtror de er åpne, sier Julius. – Folket herføler at de trenger å kjenne Gud, tilføyerKawawa.

Ettersom dagene gikk, vant MAF-tea-met de lokale ledernes og landsbybebo-ernes tillit.

Flystripen åpnesMange advarte Julius og Kawawa mens deholdt på med det tøffe arbeidet. «Det ernoen mektige heksedoktorer her, dere burdevære forsiktig!». Julius svarte: «Jeg er ikkeredd for å dø. Vi bygger denne flystripen forGud, så han er ansvarlig for oss.»

Rullebanen ble markert med offisiellkjempefest. Horder møtte det førsteMAF-flyet. Koret fra den lutherske kirkentakket Gud og sang: «Han tar seg av alt»,«Han kan alt», «Du er Herre».

Imens begynte KINYAKYUSA- OG SUKU-MAFOLKET spontant å danse, med impro-viserte instrumenter og flagg som ble

laget på stedet. Nå var folk glad for å haen landingsplass for fly.

Lansbyenes ønskelistePå den offisielle åpningen var CHIWANGAfra Chunyas Distriktskommisjon heders-gjest. På vegne av lansbyfolkene ble bådetakk og forespørsler bragt framfor ham,for å sette områdets behov i søkelyset. – Vi vil gi vår ektefølte takk til MAF forderes støtte i arbeidet, uten dem ville viikke møttes her i dag.– Målet med å bygge flystripen er, blant

Pilot Stephan Schramm diskute-rer planer om andre flystripermed lokale tjenestemenn.

Æresgjest Chiwanga åpner flytripen.Befolkning: 4000 mennesker per lands-byområde; 700 under 5 år; 300 under 1år.Helseproblemer: Malaria, respirasjons-sykdommer, diare, HIV, bilharzia, tuber-kulose, spedalskhet, tannproblemer,soppinfeksjoner, øyeinfeksjoner, øreinfek-sjoner, akutte obstetrikkproblemer, skabb.Vær med å be for:•Flystripeutviklerne og misjonærene Ju-lius Luhala og Patrick Kawawa.•At flere isolerte folkegrupper kan nås ogbli transformert åndelig og fysiskgjennom Kristus.•Gratis medisiner og økt statsstøtte.

Utfordringeri Lualaje

‹


annet, å gjøre oss istand til å motta helse-tjenester. De største utfordringene vi hari vårt område er veldig dårlige veier,manglende transport, og manglende tele-nett. Utfordringene er så store at ingenstatsansatte vil bli flyttet til vår avdeling– Vanskeligheter med transport gjør detutfordrende å få tilgang til helsetjenesterog utdanning. Det er mangel på barne-skoler av tilfredsstillende standard, ogdet finnes ingen ungdomsskole. Barnavåre må reise over fem mil for å gå påhøyere skole i Isangawana– Menneskene her prøver hardt å møteutfordringene de står overfor. For eksem-pel, siden vi har mange barn i skolealder,har fellesskapet her laget murstein for åbygge skoler.– Vi ber om hjelp til kommunikasjon ogtil å bygge to skoler i landsbyene våre –MWIJI OG LUALAJE; for ansatte til sykehus,skoler og landbruk, til bi-stand med solenergi; oghjelp til å bygge et internatfor ungdomsskolen i Isanga-wana.– Og vi ber om hjelp tilandre: til folkene i Mpembe,Mtakuja og Konde som prø-

ver hardt å bygge en skole; og hjelp til åbygge flere flystriper i MPEMBE OG MTA-KUJA, så de kan få helsetjenester.

MYNDIGHETENENSgodkjenningSiden flystripen åpnet, har MAF fløyetinn nesten hver måned. Men det har ikkevært lett å yte assistanse fort nok til fol-ket i Lualaje. Den opprinnelige planenvar å fly det medisinske teamet fraBRANDT MISSION til Lualaje, det sammeteamet vi flyr til MADUNDAS. Under byg-gingen av flystripen ble imidlertid dis-triksgrensene flyttet, så Lualaje havnet iet annet distrikt. Det er vanskelig å fåstøtte fra myndighetene til medisinsk ar-beid på tvers av distriktsgrenser.

Ledelsen i den moravianske kirken til-bød sine leger fra MBOZI MISSION HOSPI-TAL til klinikker i Lualaje. Men støtte framyndighetene på tvers av grensene varigjen et problem. MAF fløy ansvarlig legefor Mbozi-sykehuset til Lualaje for å ut-føre en medisinsk vurdering av behovetder. Vi fløy også inn moravianske og lut-herske kirkeledere til Chunya for å møtedistriktsrepresentant og distriktssjefenfor medisin. Heldigvis, i mangel på res-

surser inne i distriktet, ble det gitt fullgodkjenning til å bringe inn andre team.

Landsbyen har nå hatt besøk av sin før-ste flybårne tannlege. Han trakk 22 ten-ner på 3 timer, og underviste ommunnhygiene. IAN SINKNSON, MAFs Tan-zaniadirektør, fulgte med ham og rap-porterte:

– Trekking var den eneste tilgjengeligebehandlingsmåten, og med kun begren-sede mengder bedøvelse tilgjengelig fikkalle pasientene samme dose. For de medproblematiske jeksler eller visdomsten-ner var dosen åpenbart utilstrekkelig.

– Jeg har aldri sett slik smerte, eller slikstoisk aksept av den, i hele mitt liv. Dadet var over, var selv de som måtte lide,takknemlige. Den kortvarige smerten varverdt lindringen fra månedsvis med tann-verk de hadde måttet lide ellers.

Langsiktig samarbeidÅ bygge en flystripe er bare begynnelsenpå å effektivt nå isolerte mennesker ver-den over. Utfordringer kan oppstå nårsom helst, og komme i uventede former.

Å finne løsninger og å overvinne utfor-dringene må gjøres i samarbeid medMAFs engasjerte partnere.

Feiringen er igang med im-proviserte instrumenter.Alle foto: Geoff Crawford.

StephGidneyI T

ANZA

NIA




Flight Mission mars 2011

Mission Aviation Fellowship NorgePostboks 316, 1401 SKITlf.: 33 48 07 [email protected] – www.maf.noISSN 1891-8352Bankgiro: 7058.63.60610

AdministrasjonDaglig leder: Martin AarflotSekretær: Steinar SødalMarkedssjef: Jostein Rensel

Dette er MAF:•MAF flyr håp til mennesker ogmennesker dit det er håp.•MAF er en kristen, tverrkirkelig organisasjon som bringer omsorgtil mennesker.

•MAF flyr misjonærer, helse-per sonell og nødhjelp og vi flyrsyke mennesker til sykehus.•MAF mangedobler andres innsats.Vi sørger for at tradisjonelle misjons- og hjelpeorganisasjonernår isolerte mennesker som ellersikke ville fått hjelp. •Hvert 5. minutt, døgnet rundt, letter eller lander ett av MAFs 126propellfly.

Redaksjonen:Ansvarlig redaktør:Martin AarflotOversettelser:Grethe Øyna Milivojevic

og Jan Kristian AndresenRedigering og design:Leif Magne GramstadForsidefoto: MAF

– Han var bare 8 måneder dahan fikk tyfoid-feber. Jegkjørte 20 mil med ham til nær-meste sykehus, men barnele-gen var bortreist! En almenn-lege ga Ådne anti bi otika i ta-blettform. Men et døgn senerevar han like febersyk, sierANNE LISE MATRE.

– I kveldsmørket feide regn-vær og storm innover oss.Legen forklarte at det ikke varmer han kunne gjøre. Jeg fikknoen til å hente mannen min.Dette taklet jeg ikke aleine,minnes Anne Lise.

– Jeg vurderte det slik at å taut på kjøretur de 60 milene tilneste sykehus ville bli for storbelastning for babyen. Veienevar utrygge både pga. været oglandeveisrøvere.

Ringte MAF– Det var da jeg ringte MAF.En mann sa at dersom vi fikk90 mann til å stå med oljelam-per på flyplassen, ville dekunne lande. Men da hanhørte om været vi hadde, ut-trykte han skepsis. Lenger komvi ikke – så brøt telefonensammen…

– Det ble en lang natt. Man-nen min kom fram til oss. Hel-digvis. Men gutten var dårlig.Diaré og oppkast.

– Klokka 6 fikk vi telefonfor-bindelse igjen. MAF gjorde segklar, og før klokka 9 sto flyetpå flyplassen. En kort bønne-stund – og vi tok av.

– Midtveis begynte Ådne å

skrike. Han ville ha vann. Og vitåpelige foreldre som haddelagt vannflaskene våre i baga-sjerommet! Men piloten haddevann, og babyen roet seg.

Dramatisk– Vel framme i Bamako i 11-tida. Bil i full fart til sykehuset.Krampen tok gutten idet vikom inn døra. Folk styrtet til

med oksygen og annet akutt-utstyr. En liten blåsvart armble stukket gang på gang i for-søk på å finne en blodåre tilintravenøs antibiotika- og ma-lariabehandling. Strømmengikk og doktoren sto i halv-mørket og ventet på lys i håpom at neste stikk ville treffe enblodåre.

– Neste stikk traff. Og lang-

somt begynte en sliten kroppå få farge igjen…

– Om kvelden kom doktorenfor å se til Ådne. Han så ossinn i øynene og sa: «Dere harall grunn til å være glade. Jegvar slett ikke sikker på at detteskulle gå bra.»

– I dag – hjemme i Sand-nes – har vi en flott 14-åring,sier mamma Anne Lise.

Norsk baby i Malifløyet til sykehusDet sto om timer da lille Ådne Hanssen Matre (bildet) fra Norge ble alvorlig syk iMali. 13 år senere er mamma Anne Lise evig takknemlig for at MAF – under dra-matiske omstendig heter – fikk brakt gutten til sykehus.

MAF Norge vokser nå såfort at vi i staben til tiderikke klarer å holde ossajour med alle oppga-vene våre. Enkelte ukervet vi det vil bli ekstramye å gjøre og da haddevi satt kjempestor prispå om det var noen somkunne tenke seg å hjelpetil på frivillig basis.Hvis du bor i rimelignærhet av kontoret vårt iSentrumsveien 4 i Ski oghar lyst til å hjelpe til, takontakt med MARTINAARFLOT på mobil 924 11295 eller send epost [email protected]

Vinneren av flyturensom ble annonsert påSkjærgårds Music&Mis-sion i sommer ble INGERHELENE STRANDENGEN fraNittedal.

Foto: PRIVAT

Tidligere i århar fire PR-by-råer beståendeav studenter fraBI konkurrertom å lage denbeste markeds-kampanjen forMAF. Ideen tilnyhetsbloggenvår, LuftensHelter ble lan-sert av ett avbyråene. Plaka-ten til høyre erogså hentet fraett av kampan-jeforslagene.

BI-Studentervalgte MAFsom prosjekt-oppgave

Vi trengerhjelp på MAF-kontoret!


Gi 200,- send MAF til 2377

Gi 200,- ring820 44 777

sms tlffacebook.com/mafnorge twitter.com/mafnorge youtube.com/mafnorge www.flickr.com/mafnorge

efinne mange andrrersonen selvv hovedptalt a

år videokanal å hør historien gjenfor vBesøkHør Roger Clark sel

e videoklipp som vi håpgså Her vil du o.. onen selvv.

år videokanal å hør historien gjenforv fortellark sellv

ere videoklipp som vi håpgså

-år videokanal å hør historien gjenforv fortelle

!e degervil inspirreefinne mange andrr

egronffnam/mk.cooobface

www.youtu

afnorge/m www.youtube.com

e videoklipp som vi håp

egronffnam/m.coerttiwt

afnorge

ere videoklipp som vi håp

egronffnam/m.coebutuoy

egronffnam/m.cork.flicww.ww

a er QR-kHv

820 44 777

gini 200,- rGl 2377iMAF t

d eni 200,- sG

.no.maff.de? Se wwwoa er QR-k

Det hadde allerede vært en dagutenom det vanlige for flymeka-nikeren. Roger satt i baksetet påen av MAFs Cessan 206-maskiner.Sammen med pilot Danny skullede levere et VSAT satelittbasertinternettsystem til en helsesta-sjon langt inne i fjellene i Le-sotho. Der sørger systemet for atleger får tilgang til medisinskeressurser samt analysesvar fra la-boratorier.

Turen tok bare 30 minutter. Iløpet av et par timer var systemetmontert. Skulle utstyret blitt sendt medbil, ville reisen alene tatt hele dagen.

Mor med blødningerI det Roger og Danny kommer tilbake tilflyet spraker det i radioen. Fra en landsbybare 12 minutter unna med fly meldes detinn en nødmelding. De får flyet på ving-ene og ankommer landsbyen der en ungmor har store blødninger etter fødselen.Den lokale legen har foreløpig klart åstanse blødningene, men det haster meden operasjon. Veien ut gjennom fjellene erbåde lang og vanskelig og er utelukket foren pasient som henne.

Roger setter seg igjen inn i baksetet.Legen gir ham det nyfødte barnet pakketinn i et teppe. Så peker han på intravenøs-posen: "Du må for all del holde den høytså det fortsetter å dryppe."

25 minutter senere lander MAF-flyet iMaseru, hovedstaden i Lesotho. De fårikke tak i noen ambulanse. Roger harimidlertid Land Roveren sin på flyplassen.Den får gjøre nytten og de flytter morenforsiktig over i den.

Fem minutter senere overlater dekvinnen til personalet på det velutstyrtemisjonssykehuset. Hun blir operert umid-delbart.

Frisk igjenNoen dager senere erRoger på jobb i hanga-ren. Da ser han plutse-lig moren og barnet(bildet) på vei til flyetsom skal bringe demhjem igjen. Han løper bort for å hilse oggi henne et bilde han tok på flyturen tilMaseru. Nå ser hun friskere ut og smiler.

Den dagen fikk Roger Clark spille rollensom baksetehelt på samme måe som tu-senvis av andre helter som MAF flyr hvertår. Til hjelp og glede for mennesker imange av verdens mest bortgjemte steder.

Helten i baksetetMens Danny Hulls styrer fra spakene, sitterflymekanikeren RogerClark i baksetet. Jobbener å holde liv i kvinnensom har fått alvorligekomplikasjoner etter enfødsel.– Hold posen høyt!, insisterte legen førMAF-flyet tok av i retning misjonssyke-huset.


Flight Mission nr 3 / 2011

Documents