NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 267
FISKERISTATISTIKK1968
FISHERY STATISTICS1 968
FISKERIDIREKTØRENDIRECTOR GENERAL OF FISHERIES OF NORWAY
BERGEN
Forord
Fiskeristatistikk 1968 er tatt inn to nye tabeller (tabell 3 og tabell 21). For øvrigfølger fiskeristatistikken for 1968 samme opplegg som for året 1967.
Konsulent Bjørn Gullachsen har skrevet oversikten og ledet arbeidet med utarbeidel-sen av tabellene.
Fiskeridirektoratet, Bergen, 30. november 1970
Klaus Sunnanå
Per L. Mietle
Preface
In Fishery Statistics 1968 two new tables are added (table 3 and table 21). Otherwise,the Fishery Statistics 1968 is presented on the same lines as for 1967.
Mr. Bjorn Gullachsen has written the survey and supervised the work on the com-pilation of the statistics.
The Directorate of Fisheries, Bergen, 30 November 1970
Klaus Sunnanå
Per L. Mietle
InnholdOversikt Side
I. Det statistiske materialet 11II. Hovedresultater av fisket 12
a. Mengde- og verdiutbyttet i alt 12III. De enkelte fiskerier 20
a. Skrei- og vårtorskefisket 20b. Vintersildfisket , 22C. Feit- og små' sildfisket 22d. Islandssildfisket 24e. Sildefisket i Nordsjøen og Skagerak 25f. Brislingfisket 26g. Makrellfisket 26h. Bunntrålfisket 27i. Loddefisket 29j. Andre fiskerier 29
Seifisket 29Makrellstørjefisket 29Håbrann- og haifisket 30Pigghåfisket 30Rekefisket 30Fisket i fjernere farvann 30
IV. Småhvalfangst og selfangst 30V. Bruken av fangsten 31
VI. Priser, statstilskott, lønnsomhet, nasjonalregnskapstall, m. v 32VII. Fiskere 37
VIII. Fiskefarkoster 41IX. Anlegg for tilvirkning av fisk 42X. Produksjon 43
XI. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter 45Sammendrag på engelsk 47
Figurer1. Mengdeutbytte av sjøfisket 1908-68 162. Verdiutbytte av sjøfisket 1908-68 17
Teksttabeller.II. Hovedresultater av fisket.
1. Mengdeutbytte og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske 132. Mengdeutbytte og verdiutbytte av de enkelte sorter fisk m v 143. Fiskesortenes innbyrdes rekkefølge etter fangstkvantum 1968. År og kvantum for re-
kordutbyttet av de enkelte fiskesorter 184. Produktvekt og verdi av ilandbrakte tilvirkede fiskeprodukter 195. Mengdeutbytte og verdiutbytte fordelt på fangstområder 196. Utenlandske fiskefartøyers landinger i Norge 20
III. De enkelte fiskerier.7. Skrei- og vårtorskefisket. Anvendelser, verdi og deltaking distriktsvis 218. Vintersildfisket fylkesvis 229. Vintersildfisket. Bruken av fangsten særskilt for storsild og vårsild 23
10. Feit- og småsildfisket fordelt fylkes- og månedsvis 2311. Islandssildfisket 2412. Islandssildfisket 2513. Fisket i Nordsjøen og Skagerak 2614. Fangsten av makrell og pir etter redskapsarter 2715. Bunntrålfisket. Fangstmengden etter fangsmå'neder og fangstområder 28V. Bruken av fangsten.16. Bruken av fangsten 3117. Bruken av fangsten, månedsvis og i alt 32VI. Priser, statstilskott, lønnsomhet, n.asjonalregnskapstall m. v.18. Prisindeks for fisk m. v. ved salg fra fisker 3319. Gjennomsnittspriser til fisker i kroner pr. tonn for de enkelte sorter fisk m. v.... 3420. Utbetalte statstilskott og utbetalinger fra prisreguleringsfond til regulering av priser
og kostnader m. v. ved fisket og forstehåndsomsetnin.gen 3521. Driftsresultater for helårsdrevne større trålere. Gjennomsnitt pr. fartøy 3622. Enkelte driftsresultater for helårsdrevne fiskefartøyer over 40 fot. Gjennomsnitt pr.
fartøy 37
23. Fiskernes årsinntekter i ulike distrikter. Gjennomsnitt pr. fisker Side
3824. Fiskets totalregnskap 3925. Nasjonalregnskapstall for fiske 3926. Kjente utlån til fiske ra v 40
VII. Fiskere.27. Tallet på fiskere 40
VIII. Fiskefarkoster.28. Tallet på fiskefarkoster med maskin fylkesvis og etter lengde 4129. Tallet på åpne og dekte fiskefarkoster med maskin etter størrelse 42
IX. Anlegg for tilvirkning av fisk.30. Tallet på anlegg for tilvirkning av fisk 43
X. Produksjon.31. Produksjon av en del fiskeprodukter 44
XI. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter.32. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter 46
Tabeller.I. Mengde og verdi av hver fiskesort i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 50
II. De viktigste ilandbringelseskommuner 63III. Samlet mengde og verdi i de enkelte fylker, fiskeridistrikter og kommuner • • • • 64IV. Bruken av de enkelte fiskesorter 68V. Verdien av de enkelte fiskesorter fordelt på anvendelse 69
VI. Fangstmengde etter redskapsarter 70VII. Fisket etter sild og brisling fordelt på fangstredskap 71
VIII. Fangstmengden i alt av de ulike fiskesorter etter ilandbringelsesmåneder 72IX. Fiskesalgslagenes omsetning månedsvis 74X. Fisket i fjernere farvann etter fangstfelt og redskap 76
XI. Skreifisket. Deltakingen etter fartøyenes art og etter bruksart i de enkelte fylkerog fiskeridistrikter 78
XII. Skreifisket. Mengde, fangstmåte og bruken av fangsten i de enkelte fylker og
fiskeridistrikter 80XIII. Vårfisket i Finnmark 82XIV. Vintersildfisket. Oppsynssjefens oppgaver over deltakingen 83XV. Islandssildfisket. Deltakingen. Fangstmengde etter fangstfelt 83
XVI. Bunntrålfisket. Fartøyer, fisketid og fangstmengde etter fangstområder og far-tøyenes størrelse 84
XVII. Småhvalfangsten. Mengde og verdi i hvert fangstområde 85XVIII. Selfangsten. Deltaking og utbytte 86
XIX. Antall fiskere fordelt på kyststrok 86XX. De største fiskerinasjoner etter fangstmengde 87
XXI. Verdens fiskefangst i alt og fiskefangsten i en del land etter hovedgrupper . .. 88XXII. Bruken av verdens-fangsten 89
XXIII. Norge som fiskerinasjon i europeisk og verdensmålestokk 89
Vedlegg.1. Omregninsfaktorer 902. Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann, tegnet av Thorolv Rasmussen 913. Redskapstegninger av Thorolv Rasmussen, arrangert og klassifisert av Oscar Sund . . 934. Fiskeristatistikkdistrikter (kartskisse) 945. Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr som fiskes av norske fiskefarkoster med zoo-
logiske, engelske, franske og tyske navn 956. Tidligere utkommet 977. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. januar 1970 998. Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 103
Standardtegn. Oppgave mangler
— Nullo
} Mindre enn en halv av den brukte enhet0,0* Foreløpig tall
Rettet tall
ContentsGeneral survey. Page
I. The statistical material 11II. Principal results of the fishery 12
a. Quantity and value of total landings 12III. The individual fisheries 20
a. Spawning cod and Finnmark young cod fishery 20b. Winter herring fishery 22c. Fat and small herring fishery 22d. Icelandic herring fishery 24e. Fishery in the North Sea and the Skagerak 25f. Sprat fishery 26g. Mackerel fishery 26h. Ground fish trawling 27
i. Capelin. fishery 29Other fisheries 29Saithe 29Tuna 29Porbeagle and shark 30Dogfish 30Deep water prawn 30Fisheries in distant waters 30
IV. Sealing and catch of small whales 30V. Disposition of landings 31
V1. Prices, subsidies, costs and earnings, national accounts, figures etc. 32
VIl. Fishermen 37VIII. Fishing vessels 41
IX. Plants for fish processing 42X. Production 43
Xl. Exports and imports of fish and fishery products 45English summary 47Diagrams1. The yield in quantity of all Norwegian sea fisheries 1908-68 162. The yield in value of all Norwegian sea fisheries 1908-68 17
Textual tables.II. Principal results of the fishery.
1. The yield in quantity and in value of all Norwegian sea fisheries 132. The yield in quantity and in value of the individual species of fish, etc 143. The ranging of the individual species of fish according to catch quantity in 1968
Year and quantity of record-catch of each species 184. The product weight and the value of landings of processed fish products 195. The yield in quantity and in value - distributed on fishing areas 196. Landings in Norway from foreign vessels 20
III. The individual fisheries.7. The spawning-cod and the Finnmark young-cod fisheries - quantity, value and
utilisation, distributed on districts 218. The winter herring fishery - broken down by counties 229. The winter herring fishery. Disposition of catches set out separately for large herring
and spring herring 2310. The fat herring and small herring fisheries, set out by counties and months 2311. The Icelandic herring fishery 2412. The Icelandic herring fishery 2513. Fishing in the North Sea and in the Skagerak 2614. Catches of mackerel and of young mackerel - broken down by types of fishing gear 2715. The bottom trawl fishery. Quantity of catches according to months of catch and
to fishing grounds 28V. The disposition of the landings.16. The disposition of the landings 3117. The disposition of the landings by months 32VI. Prices, subsidies, costs and earnings, national accounts figures etc.18. Index of fish prices, etc., at sales from fisherman 3319. Average first hand prices in Norwegian Kroner per metric ton for the individual species
of fish, etc 3420. Subsidies and grants from price regulation funds for the regulation of prices and
costs involved in the fishery and at firsthand sales 3521. Trading results of large trawlers operating all the year round. Average per vessel . 36
Page22. Some trading results of fishing vessels over 40 feet operating all the year round.
Average per vessel 3723. Fishermen's annual income in different districts. Average per fisherman 3824. Aggregate account of fishery 3925. National accounts figures 3926. Disclosed loans made towards the fishery, etc 40VII. Fishermen.27. The number of fishermen 40VIII. Fishing vessels.28. The number of fishing vessels – distributed on counties and by length 4129. The number of open and decked fishing vessels with engines – by size 42IX. Plants for fish processing.30. The number of plants for fish processing 43X. Processing.
31. The production of some fishery commodities 44XI. Exports and imports of fish and fishery products.32. Exports and imports of fish and fishery products 46
Appended tables.I. The quantity and value of each species of fish, distributed on counties and
fishery districts 50II. The most important municipalities for landing of the catch 63
III. Aggregate quantity and value in the individual counties, fishery districts andmunicipalities 64
IV. The disposition of the various species of fish 68V. The value of the various species of fish, according to disposition 69
VI. The quantities caught by fishing gear 70VII. The herring and sprat fishery by fishing gear 71
VIII. Total landings of the various species of fish, distributed on landing months . . 72IX. Monthly sales by the fishermen's sales co-operatives 74X. The fisheries in distant waters set out by areas and types of fishing gear 76
XI. The spawning cod fishery. Participation according to types of craft and gear inthe individual counties and fishery districts 78
XII. The spawning cod fishery. Quantity, fishing method and disposition of the catchin the individual counties and fishery districts 80
XIII. The Finnmark young-cod fishery 82XIV. The winter herring fishery. Registered participation 83XV. The Icelandic herring fishery. Participation, catch quantities according to
fishing areas 83XVI. The bottom trawl fishery. Craft, fishing time and the quantities caught, accord-
ing to fishing grounds and the size of vessels 84XVII. The catch of small whales. Quantity and value by catching area 85
XVIII. Sealing. Participation and yield 86XIX. The number of fishermen by coastal areas 86XX. The most important fishery nations, according to catch quantities 87
XXI. Aggregate world catches of fish. The catches in some countries, distributed onprincipal groups of species 88
XXII. The disposition of the world catch 89XXIII. Norway's part of the European and world catch 89
Appendices.1. Conversians factors 902. Principal species of fish, molluscs and crustaceans in Norwegian waters, drawn by
Thorolv Rasmussen 913. Different types of fishing gear, drawn by Thorolv Rasmussen, arranged and classified
by Oscar Sund 934. Fishery districts of Norway 945. List of scientific and common names, in four different languages, of fish, crustaceans,
molluscs and other aquatic organisms fished by Norwegian fishing vessels 956. Previously issued 977. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January 1970 998. Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 103
Explanation of Symbols. . Data not available
— Nil
0o Less than half the final digit shown
* Provisional figure
r Revised figure
Alfabetisk liste over sjøproduktene i statistikken
TekstTabell I tabeller
Side Side
Akkar 50-62 14Blåkveite 50-62 14Blålange 50-62 14Breiflabb 50-62 14Brisling 50-62 14Brosme 50-62 14Feitsild 50-62 14 og 23Fjordsild 50-62 14Flyndre, annen 50-62 14
Forskjellig (annen fisk) . . 50-62 14Hoder av vårtorsk 50-62Hoder av skrei 50-62Horngjel 14Hummer 50-62 14Hvitting 50-62 14Hyse 50-62 14Håbrann 50-62 14Islandssild 50-62 14,24 og 25Krabbe 50-62 14Kveite 50-62 14Laks 50-62 14Lande 50-62 14Lever av vårtorsk 50-62 15
» skrei 50-62 15
» annen torsk • • 50-62 15» blåkveite 15» brugde 50-62 15» hyse 50-62 15» håbrann 15
håkjerring 15» kveite 15» lange, brosme . 15
» makrellstørje . . .• 50-62 15» pigghå 15>> sei 50-62» annen fisk 50-62 15
50-62 14
50-62 14
50-62 14
TekstTabell I tabeller
Side Side
Makrell 50-62 14 og 27Makrellhai 19Makrellstørje 50-62 14Nordsjøsild 50-62 14 og 26Pigghå (hå) 50-62 14Piggvar 14Pir 50-62 14Reke 50-62 14Rogn av skrei 50-62 15- » vårtorsk 15—»— » annen torsk • • . 50-62 15—»— » rognkjeks 50-62 15- » annen fisk 50-62 15Rødspette (gullflyndre) . 50-62 14Sei 50-62 14Sjøaure 50-62 14Sjøkreps 50-62 14Skate 50-62 14Skrei 50-62 14 og 21Slettvar 14Smørflyndre (mare-
flyndre) 50-62 14Småsild 50-62 14 og 23Steinbit (flekk- og grå-) . 50-62 14Storsild 14 og 23Strømsild 50-62 14Sverdfisk 19Tang (tørket) 50-62 14Tare (tørket) 50-62 14Tobis (sil) 50-62 14 og 26Torsk, annen 50-62 14Uer (rødfisk) 50-62 14Vassild 50-62 14Vintersild 50-62 14, 22og 23Vårsild 14, 22og 23Vårtorsk 50-62 14 og 21Østers 14Øyepål 50-62 14 og 26Al 50-62 14
—»——»—
Lodde Lyr Lysing
Alphabetic list of sea products specified in the statistical tables
Table TextI tables
Page Page
Blue ling 50-62 14Brill 14Capelin 50-62 14Catfish 50-62 14Cod, Finnmark young . • • 50-62 14 and 21- , other 50-62 14- , spawning 50-62 14 and 21
Crab 50-62 14Dogfish, picked 50-62 14Eel 50-62 14Flatfish, other 50-62 14Garfish 50-62 14Greenland halibut 50-62 14Haddock 50-62 14Hake 50-62 14Halibut 50-62 14Heads, Finnmark young cod 50-62
- , spawning cod . . 50-62Herring, fat 50-62 14 and 23
- , large (winter) . 14,22and23, small 50-62 14 and 23
- , spring (winter) . 14,22and23, winter ▪ 50-6214,22and23, fjord 50-62 14
- , North Sea 50-62 14 and 26- , Icelandic 50-6214,24and25
Ling 50-62 14Liver, Finnmark young cod 50-62 15
— , spawning cod 50-62 15— , cod, other 50-62 15— , basking shark . 50-62 15— , Greenland halibut 15— , Greenland shark . 15— , haddock 50-62 15— , halibut 15— , ling and torsk 15— , picked dogfish . • • • 15— , porbeagle 15
Table TextI tables
Page Page
Liver, saithe 50-62— , tuna 50-62 15— , other 50-62 15
Lobster 50-62 14Mackerel 50-62 14 and 27Mackerel, young 50-62 14Mako, Mackerel shark 19Monk 50-62 14Norway lobster 50-62 14Norway pout 50-62 14 and 26Oyster 14Pollack 50-62 14Plaice 50-62 14Porbeagle 50-62 14Prawn, deep water 50-62 14Redfish 50-62 14Roe, spawning cod 50-62 15— , Finnmark young cod 15— , cod, other 50-62 15— , lumpsucker 50-62 15— , other 50-62 15
Sandedl 50-62 14 and 26Salmon 50-62 14Saithe 50-62 14Sea trout 50-62 14Seaweeds, (kelp) dried 50-62 14
—»— , other — . • • 50-62 14Silver smelt, gr. 50-62 14Silver smelt, less 50-62 14Skate, ray 50-62 14Sprat 50-62 14Squid 50-62 14Swordfish 19Turbot 14Torsk 50-62 14Various 50-62 14Whiting 50-62 14Witch 50-62 14
Oversikt
1. Det statistiske materialet
Fiskeristatistikk 1968 inneholder oppgaver over mengde- og verdiutbytte av altnorsk sjøfiske, selfangst og småhvalfangst. Den gir også oppgave over bruken av fangsten,import og eksport, inntekts- og lønnsomhetsforhold, antall fiskere og fiskefartøyer m. v.
Det er også gitt tall for utenlandske fiskefartøyers direkte landinger i Norge.I totalutbyttet av norsk sjøfiske inngår alle fiskefangster — ikke småhvalfangst og sel-
fangst — brakt i land av norske fiskere i Norge og direkte i utlandet. Et unntak gjelderfangster som fiskerne har brukt i egen husholdning, disse fangster inngår ikke i stati-stikken.
Statistikken gir for utilvirket fisk vekten av fisken slik den bringes på land for salg.Fisk som bringes på land i utilvirket stand regnes om til råfiskvekt. Det er gitt en egentabell for produktvekten av ilandbrakt tilvirket fisk. I tabell 2 er tatt inn en rubrikk somviser all fangst i beregnet, rund, fersk vekt.
Den oppgitte førstehåndsverdi er den verdi som fisker får utbetalt for fangsten. Første-håndsverdien inkluderer derfor tilskott av forskjellig slag og de tillegg i råfiskprisen somskyldes fiskers egen tilvirkning av fangsten. Avgift til salgslagene er trukket fra.
Med unntak av brisling skjer fordelingen av fiskemengden på kommuner og fylker etterde steder hvor fangsten er ilandbrakt. Brisling levert til konsum i Noregs Sildesalslagsdistrikt er gitt på fiskested.
Oppgavene over i landbrakt mengde gis av de salgslag som har lovbeskyttet første-håndsomsetning av fisk.
Spesiell fangststatistikk over fisket med bunntrål utarbeides av Fiskeridirektørenetter direkte oppgaver fra trålernes redere eller førere. På grunnlag av innklarerings-oppgaver som fartøyførerne gir gjennom tollkontorene, utarbeider Fiskeridirektørenspesiell statistikk over islandssildfisket. Videre fås spesielle oppgaver for skreifisket,vårfisket i Finnmark, og delvis for vintersildfisket, gjennom oppsynene for disse 3 fiskerier.For fisket etter laks og sjøaure fås tall fra Statistisk Sentralbyrå. Oppgavene over østersog sanking av tang fås fra spesielle kilder.
Statistikken over selfangsten utarbeides etter innklareringsoppgaver som førerne avselfangstfartøyene gir gjennom tollkontorene.
Tallet på fiskere og tilvirkningsanlegg gis av fiskenemndene i de forskjellige kom-muner.
Statistikken over fiskeflåten er utarbeidet på grunnlag av Fiskeridirektørens registerover merkepliktige norske fiskefarkoster.
12
II. Hovedresultater av fisket.
Det norske sjøfisket ga i 1968 et utbytte på i alt 2 607 136 tonn til en samlet første-håndsverdi av 1 063 mill. kroner. Mengde- og verdimessig ble utbyttet av fiskeriene mindreenn i de nærmest foregående år. Årsfangsten var således 429 750 tonn mindre enn i 1967,og 48 611 tonn mindre enn i 1966. Likevel var totalfangsten i 1968 den tredje størstenorske årsfangst som er oppnådd. Førstehåndsverdien i 1968 var 125 mill. kroner mindreenn i 1967, 274 mill. kroner mindre enn i 1966 og 45 mill. kroner mindre enn i 1965.Bare disse tre årene har gitt høyere verdiutbytte enn 1968. Av fangsten var i 1968 713 598tonn (27 prosent) sild og brisling, 274 120 tonn (11 prosent) torsk med biprodukter og1 619 418 tonn (62 prosent) annen fisk, skalldyr og tang og tare m.v. Totalfangstenomregnet til rundfiskvekt utgjorde 2 855 679 tonn i 1968.
Nedgangen i fangstkvantumet i 1968 skyldtes i første rekke at vintersildfiskesviktet fullstendig. Videre var det nedgang i utbyttet av snurpefisket etter makrell og sildi Nordsjøen. Med unntak for det mindre betydningsfulle fjordsildfisket var det ogsåkvantumsnedgang i de øvrige sildefiskerier. Seifisket utbrakte likeledes langt mindrefangstutbytte enn året før. På den annen side ga loddefisket rekordutbytte, for fjerdeår på rad. Torskefiskeriene ga likeledes godt utbytte i 1968, således ble det notert nyfangstrekord for annen torsk enn skrei og vårtorsk. Nye fangstrekorder ble også oppnåddfor blåkveite, lange og lysing.
Sild, som i de fleste år fram til 1964-65 har dominert sterkt i fangststatistikken medover 50 prosent av fangstutbyttet, utgjorde i 1968 bare 27 prosent av den totale fangst-mengde. Torskens prosentandel av det totale fangstutbytte har vist tilbakegang gjennomflere år, trass i at kvantumet absolutt sett har holdt seg godt oppe, og lå i 1968 pd 11 pro-sent. Gruppen «Andre fiskesorter» har derimot økt sin andel av totalfangsten fra om lag12 prosent de siste drene for 1955 til hele 62 prosent i 1968. Denne økning skyldtes særligden rivende utvikling i loddefisket og i makrellfisket i Nordsjøen. Mens utbyttet av dissefiskesorter for 1965 utgjorde en beskjeden andel av totalfangsten, var det samlede utbytteav makrell og lodde i 1968 1,3 mill. tonn eller halvparten av den samlede norske fangst-mengde.
Fangstmengden som utenlandske fiskere brakte i land direkte i Norge viste en merk-bar økning i 1968, vesentlig på grunn av levering av nordsjøsild i norske havner av en delislandske fartøyer. Samlet ble det levert 13 650 tonn av utenlandske fiskere i Norge i 1968,mot 1 441 tonn i 1967. Disse fangstene tas ikke med i den norske fiskeristatistikk.
Oppgaver over norske fangster som er brakt i land direkte i utlandet er ikke heltfullstendige. Oppgavene som kom inn for 1968 viste et kvantum på 18 979 tonn, en økningpå 8 783 tonn fra 1967. økningen skyldtes stone direkteleveringer av torskefilet i Stor-britannia, og en del ladninger av sild til oppmaling i skotske havner.
Tonn
47 19467 926
116 544101 138197 784312 053443 869391 190410 967508 344341 064460 468498 500790 384245 762586 301619 418714 086
1000 kr.
16 98722 16425 30956 443
124 351192 994308 430581 838268 252284 096284 261327 629377 913489 519643 317602 900541 306632 146
13
Tabell I. Mengde- og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske.'
Årliggj.snittog år
Torsk medbiprodukter
Andrefiskesorter2
Sild og brisling I alt
Tonn
1910-1919 193 8511920-1929. . . 221 8381930-1939 . . . 213 9471940-1949. . . 189 7461950-1954. . . 237 6471955-1959. . . 274 1231960-1964. . . 215 5961965-1969* 238 9881960 233 4721961 259 3091962 213 4021963 202 6141964 169 1821965 199 8921966 211 0491967 222 1461968 274 1201969* 287 734
1910-1919 331920-1929 331930-1939 231940-1949 221950-1954 151955-1959 181960-1964 171965-1969* 101960 171961 201962 191963 171964 121965 101966 81967 71968 111969* 13
1000 kr.
39 00642 24028 01162 866
145 187205 309204 300296 382198 494233 338195 156202 654191 861252 202275 243281 557336 508336 406
404635293032292630342929242321243232
Tonn 1000 kr.
343 667 41 410385 757 27 903583 206 26 517580 414 94 397
1 148 574 213 332976 121 241 697619 105 190 188886 930 271 660 1698 374 197 840554 732 168 639569 506 186 836526 584 169 384746 331 228 239
1 089 048 365 9991 198 936 418 707 11 228 439 303 427 1
713 598 185 651 1204 630 84 514 1
Prosent59 4357 3064 3366 4473 4462 3848 2735 2452 3042 2551 2844 2453 2952 3345 3141 2527 17
9 8
I Tonn
584 712675 521913 697871 298
1000 kr.
97 40392 30779 837
213 7061 584 005 482 8701 562 297 640 0001 278 570 702 9182 517 108 1 149 8801 342 813 664 5861 322 385 686 0731 123 972 666 2531 189 666 699 6671 414 013 798 0132 079 324 1 107 7202 655 747 1 337 2673 036 886 1 187 8842 607 136 1 063 4652 206 450 1 053 066
8 17 100 10010 24 100 10013 32 100 10012 27 100 10012 26 100 10020 30 100 10035 44 100 10055 50 100 10031 40 100 10038 41 100 10030 43 100 10039 47 100 10035 47 100 10038 44 100 10047 48 100 10052 51 100 10062 51 100 10078 60 100 100
Mengdetallene omfatter ilandbrakte mengder fersk vekt. For ilandbrakte tilvirkedeprodukter se omregningsfaktorer side 90. Verditallene gjelder førstehåndsverdien, dvs. verdipå fiskers hånd, med fradrag av avgift til de lovbeskyttede salgslag. Tallene omfatter defangster som norske fiskere har brakt i land både i Norge og direkte i utenlandske havner.Produkter av hvalfangst og selfangst er ikke tatt med, heller ikke fiskernes forbruk av egenfangst. 2 Herunder også biprodukter og tørket tang og tare.
14
Tabell 2, Mengde- og verdiutbyttet av de enkelte sorter fisk m.v.
Gjennomsnitt1962-1966 1967 1968 1969*
Fiskesorter og-produkter
Al Strøm- og vassild . • • •Lodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite Smørflyndre Rødspette Pigg- og slettvar .Annen flyndre Brosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Øyepål Hvitting Lyr Sei Ly sing Blålange Lange Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje Tob is Uer Steinbit Horngjel Breiflabb Pigghå Håbrann Annen hai- og sverdfiskSkate Uspesifisert fiskl. .Krabbe Hummer Sjøkreps Reke !asters (inkl. yngel) • •Akkar Tang og tare, tørket .
nand-brakt
mengde,ferskvekt'
Første-hånds-verdi
Iland-brakt
mengde,ferskvekt 2
Første-hånds-verdi
Rundferskvekt3
Iland-brakt
mengde,ferskvekt 2
Første-hands-verdi
Rundferskvekt3
Iland-brakt
mengde,ferskvekt2
Første-hånds-verdi
Tonn
473207
1000 kr.
2 57439
Tonn
4873
1000 kr.1
3 2881
Tonn
4873
Tonn
571
1000 kr.
3 767
Tonn
571
Tonn
522
1000 kr.
3 270
129 055 20 751 402 819 48 574 402 819 522 172 50 601 522 172 678 935 107 5991 670 22 459 1 773 27 957 1 773 1 518 19 468 1 518 1 468 22 6853 531 14 631 2 501 13 474 3 017 2 382 11 505 2 878 2 303 12 462
11 945 10 391 14 605 13 918 17 526 18 763 18 061 22 516 12 947 13 40038 66 23 53 23 19 43 19 13 31
1 284 2 556 893 1 857 893 708 1 168 708 860 1 42214 54 7 35 7 21 78 21 • •
259 384 185 280 185 116 224 116 132 26217 964 17 909 16 927 20 047 23 698 16 638 18 309 23 293 11 767 10 93647 004 48 557 40 029 45 440 52 038 47 945 54 960 62 329 50 103 62 13355 966 64 370 60 834 90 574 97 334 85 721 116 484 137 154 100 079 123 13634 615 35 800 45 467 54 918 63 654 35 487 41 005 49 682 37 859 40 88996 566 114 258 101 652 125 797 147 044 139 675 171 127 201 72 135 528 163 96463 653 11 587 14 496 2 029 14 496 70 610 10 053 70 610 80 287 14 421
146 130 77 82 77 90 75 90 68 661 968 2 274 2 054 2 650 2 670 1 669 2 069 2 170 1 440 1 698
121 766 73 265 127 813 81 011 172 434 76 102 50 803 102 738 91 645 58 839280 486 242 446 339 354 635 496 439 856
1 552 1 589 1 360 1 636 1 904 1 928 1 956 2 699 1 449 1 37312 653 18 531 15 759 29 469 22 063 17 601 26 658 24 641 12 888 19 394
223 817 70 342 371 561 98 072 371 561 25 617 10 172 25 617 14 960 7 124123 598 36 546 346 040 64 818 346 040 331 707 62 893 331 707 21 160 10 146122 238 29 477 107 088 21 269 107 088 23 891 10 427 23 891 14 474 5 222
1 432 1 202 1 373 1 158 1 373 2 297 1 481 2 297 2 258 1 781258 850 90 157 335 671 78 963 335 671 286 375 61 022 286 375 135 132 41 012
83 972 34 688 53 104 22 095 53 104 35 267 29 426 35 267 659 98212 174 11 422 13 602 17 052 13 602 8 444 10 230 8 444 16 021 18 327
146 809 62 399 867 622 202 208 867 622 777 532 181 164 777 532 683 041 219 387218 183 966 808 966 523 516 523 4 6
2 158 4 657 1 568 4 544 2 015 586 1 781 753 698 2 13811 599 2 254 1 876 279 1 876 613 86 613 154 297 288 4 743 6 341 4 936 6 341 4 770 3 740 4 770 3 857 3 4623 205 2 154 1 537 1 039 1 537 2 050 1 677 2 050 2 176 1 701
2 2 0 0 0 3 2405 938 307 923 307 383 1 085 383 394 1 099
23 903 14 905 15 681 13 433 17 249 20 997 14 924 23 097 23 131 15 8972 965 10 217 305 1 361 397 884 4 441 1 149 699 3 120
• • • • 823 3 660 1 070 437 1 961 568 1 189 5 048717 540 546 587 546 613 664 613 684 750
12 605 6 506 13 429 6 732 17 432 1 878 1 898 2 377 25 658 6 0423 466 3 144 2 749 3 915 2 749 2 498 3 884 2 498 2 707 4 550
432 8 415 240 6 038 240 313 8 297 313 218 6 21769 186 17 93 17 84 376 84 74 399
10 346 45 785 8 383 51 706 8 383 7 203 38 616 7 203 6 353 29 995148 1 823 15 221 15 15 221 15
4 132 1 353 1 890 1 179 1 890 109 65 10912 222 2 342 11 504 2 761 60 971 13 660 3 415 72 398 12 066 3 060
15
Tabell 2 (forts.). Mengde- og verdiutbyttet av de enkelte sorter fisk m.v.
Gjennomsnitt1962-1966 1967 1968 1969*
Rundferskvekt3
Fiskesorter og-produkter Rund
ferskvekts
Tonn
Iland-brakt
mengde,ferskvekt2
Tonn
Forste-hands-verdi
1000 kr.
Iland-brakt Forste-
mengde, hånds-fersk verdivekt2
Tonn 1000 kr.
Iland-brakt
mengde,ferskvekt2
Tonn
Forste-hånds-verdi
1000 kr.
Iland-brakt
mengde,ferskvekt2
Tonn
Første-hånds-verdi
1000 kr.
3 0
376 616 682 2 039
1 473 2651 833 7031 576 238
9 16
• •1 838
21445631920
462
5 785
124
341
20 900 1 580 1 685
1 109 421
3 183 •3 967
10 9
56 89127 185 318
225 143
Lever av:Kveite 0 0Blåkveite 1 0Lange og brosme • • • 4 1 18 2Hyse 810 296 726 171Skrei 4 878 2 108 5 194 2 712Vårtorsk 1 849 747 2 966 845Annen torsk 1 851 1 055 2 996 1 081Sei 3 991 1 384 4 088 823Makrellstørje 38 70 21 40Pigghå Håkjerring Håbrann 1 0Brugde 874 832 2 090 3 884Uspesifisert 3 020 1 232 1 303 385
Rogn av:Skrei 3 068 3 926 2 785 4 085Vårtorsk 111 94 17 30Annen torsk 323 306 235 250Rognkjeks 193 570 41 67Uspesifisert 153 122 162 123
1 240
• •7 7371 1911 5751 868
10
1 669
3 659
106
261
Tonn
15 800
2855679 2206452 1055831I alt 1692544 921 784 3036886 1187884 3265573 2607136 1063465
Vesentlig torskefisk. 2 Ilandbrakte tilvirkede produkter er omregnet til fersk vekt,tran er omregnet til lever. 3 For de sorter som på første hånd ikke omsettes i rund vekt errundvekten beregnet (Nominal catch).
800
POO
?00
VO
20
/000 /ono /000 /00')
3-
V
,41
..
..ammemosmowwww. / 0//
'
... ... ... ... • ... Sild og bf-Xs/ing•
.-- . —. —
.... ..... ...Tors*4000
.
..
it M
'
..I
!I 1
ril" /4-,•,
1I I I;i I I II I I II It I
!
4el , .•t 1 1 1 1 4s t i w 1 1
1: . 1i i I 1I II I
f; 1
I II I1 i I
AI-- 1'4"—r' ''A 1 1 1
'iI11 1 111 i1 1 i i 1 : 1
1 i 1i 1 *
A. — AIIII
00,
A A. '
1 IIt it
t % 1;
1 Iii ‘ 1
I t 1 1 , tI• , i ..... 6
I
V % t'1 ,...; :
■ 4, %i n—% hi , 4 :
\ :: 0
t ili :::
tssit -
V,,
/ I, I
!WY /1.1I 'ill
, I, • s I,• il I I i1 t• It I
i1 I 8
si
I1
.- 4.'44_- " N If t" If •
I .‘ 1
II4 I
Is % if •h.4 A i 1. .A 1st
i v • — ....'•, ,,_ , ,
se t:
.... •
iA
t .4N.. ,«
• ..f.' "t's ■
•■ i .• 's...4
.. ..... .......:
e•i•
...0". .**
'4`....,
•• ..... *".........
..e. .v. '•••••
,„;, .............. ".•....%
... .......... *.." e
.
A
10/i) /0,i) /0 ?/) JOLI) /067) iOrki)• tuft/ lar
25o
260
4940
/800
/600
/400
/200
/000
800
600
400
16Figur 1.
Mengdeutbytte av sjøfisket 1908-1968. Råfiskvekt 1000 tonn.
I 4,/// kr 4//7/Ar
,
/ o//Stict og bris/ing
Tors*- - - - -
. Atmet
- • -• -- •
,
-
•
Ii i
Itt
! • L:l 1:i Ija ' .
.I .1 i
.A,,,, i t ., I: I/V 1 i i f i
/ i 1
i I ,IA A 1 i
.1 , I, Ar 1. 1, . •
4e• ‘ . - ‘t
,A,v , --,*!g!---- ,
1I le. fri\viNd
itt IJ:ð I tr. . : •I!L ***
r„::-.4.....,..„.,...-
--- ., , ,.. -- -- — ....... . .\-...-.---
,---.,. ; -
f......., \r,....int,,,,i ..,0 ar. ...
4,1:-1•
,., - ,...
: .-::,----..-/..v.n....;,,,,,... --.---
4,..d,,,lor • .. ,.•
/200
//00
900
800
700
600
SOO
400
.300
200
/00
° 1920 /930 /940 /5450 /960
300
200
/00
000
900
00
00
00
00
00
00
00
00
17Figur 2.
Verdiutbytte av sjøfisket 1908-1968. Mill. kr.
2
Nr. Fiskesort
1 Makrell
2 Sild:Feitsild Nordsjøsild Islandssild Vintersild Småsild Fjordsild
I alt 3 Lodde
Torsk:Annen torsk Skrei Vårtorsk
I alt
5 Sei 6 Øyepå'l 7 Hyse 8 Pigghå 9 Blåkveite 10 Lange 11 Brosme 12 Tang og tare 13 Reke 14 Uer 15 Krabbe 16 Kveite 17 Annen fisk og biprodukter
I alt
18
Tabell 3. Fiskesortenes innbyrdes rekkefølge etter fangstkvantum 1968.År og kvantum for rekordutbyttet av de enkelte fiskesorter.
1968
TonnProsent av
totalkvantum
777
331286
35
532
707375267
29,8
25 617 123 891
2 297
705 154 27,1 1522 172 20,0
139 67585 72135 487
260 883 10,0
76 102 2,970 610 2,747 945 1,820 997 0,818 763 0,717 601 0,716 638 0,613 660 0,5
7 203 0,34 770 0,22 498 0,12 382 0,1
42 226 1,7
2 607 136 100,0 3
Rekordutbytte
293 898 1912
144 290 1964
106 482 1963
62 543 1966
31 479 1961
18 763 1968
17 601 1968
21 493 1960
16 038 1965
11 729 1963
8 685 1964
8 738 1949
6 272 1936
036 886 1967
Tonn
Ar
867 622
1967
346 040 1967604 754 1965152 199 1962145 859 1956302 435 1952
5 868 1945
461 537 1954522 172 1968
139 675 1968206 024 1947102 587 1926
19
Tabell 4. Produktvekt og verdi av ilandbrakte tilvirkedefiskeprodukter. 1967-68.'
Produkter 1967 1968
Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr.
Laks, frossen 81 1 175 138 1 380Kveite, frossen 284 1 789 231 1 068Blåkveite, filet 2 7 — —Blåkveite, frossen — — 40 39Brosme, saltet 496 1 048 694 1 308Hyse, filet — — — —
» saltet 0 0 — —Torsk, filet 3 456 11 527 8 865 26 461
» saltet 14 949 42 572 16 870 45 650Sei, saltet 18 21 — —Lange, saltet 538 1 578 1 307 3 399Sild, saltet 2 755 5 304 7 358 9 417
» krydret eller sukkersaltet 2 965 5 286 10 144 12 944Fiskemjøl 144 115 67 54Makrellstørje 32 69 44 86Uer, filet 19 66 27 90
» frossen — 145 172» saltet (3 14 9 21
Steinbit, filet 95 232 175 398» frossen — 82 71
Håbrann, frossen 287 1 589Reke, kokt2 6 882 45 335 6 135 30 911Kreps, kokt — 31 239Skate, frossen — — 45 84Makrellhai, frossen 606 2 863 281 1 308Sverdfisk, frossen 217 797 155 652
Ilandbrakte mengder av tilvirkede fiskeprodukter er inkludert i tabell 2 med omregnetfersk vekt. 2 Omfatter både reke kokt ombord og på land.
Tabell 5. Mengde- og verdiutbyttet fordelt påfangstområder.
1967 1968
Fangstområde Mengde Verdi Mengde Verdi
Tonn TonnProsent 1000 kr. Prosent Prosent 1000 kr. Prosent
I alt Kystfarvann
og nære kyst-banker . . . .
Fjernere far-vann
Herav:Skagerak. .Nordsjøen.Island . . . .Færøyane,Hebridene
Irskesjøen.NorskehavetBarentshavetBjørnøya ogSpitsbergen
GrøndlandNewfoundl.
Vest-AfrikaUoppgitt .
3 036 886
1 700 408
1 336 478
95 1071 116 894
2 855
12 894
60 6642 317
4 334
39 611860942
44 100
784
0
1
50
O
3OO
407 323
22 426254 975
5 396
23 024
31 4882 746
4 817
57 5743 7341 143
34 100
662
6
81
14
O
2 607 136
1 325 722
128i 414
71 8651 040 395
3 530
11 82780
14 45612 341
71 166
50 810481
4 463
49 100
681
O
1O
1
6
4Oo
25 100
632
2
6066
12
2712
1 063 465
800 938
262 527
15 60984 0774 861
16 894443
15 06315 168
30 800
72 1002 0475 465
100
56
100
51
100
75
1 187 884
780 561
100
66
20
Tabell 6. Utenlandske fiskefartøyers landingeri Norge. 1968'.
Landinger fra fiskefartøyer hjemme-hørende i
Dan-mark
Kveite Halibut Tonn 0 01000 kr. 1 1
Brosme Torsk Tonn 0 11000 kr. 0 1
Hyse Haddock Tonn 1 31000 kr. 1 2
Torsk Cod Tonn 2 31000 kr. 2 3
Oyepål Norway pout Tonn 2 167 2281000 kr. 213 21
Hvitting Whiting Tonn 2 11000 kr. 1 0
Sei Saithe Tonn 8 01000 kr. 7 0
Lange Ling Tonn 1 11000 kr. 1 1
Nordsjøsild North Sea herring Tonn 27 84
3861000 kr. 4 15
69
Makrell Mackerel Tonn 1 4341000 kr. 1 55
Breiflabb Monk Tonn 0 01000 kr. 1 1
Tobis Sanfleel Tonn 4301000 kr. 48 —
Pigghå Dogfish Tonn 0 31000 kr. 0 2
Reke Deep water prawn • • • Tonn 1 11000 kr. 4 4
Forskjellig Various Tonn 2 01000 kr. 2 1
10 9 8319 1 783
Disse fiskekvanta er importert og går ikke inn i de ilandbrakte kvanta i tabellene overdet norske sjøfisket.
III. De enkelte fiskerier.
a. Skrei- og vårtorskefisket.Oppsynet under lofotfisket i 1968 var i kraft fra 25. januar til 23. april. Totalfangsten
ble 41 716 tonn mot 30 951 tonn i 1967. Fangstutbyttet i 1968 er det beste siden 1959.Ved hovedopptellingen den 22. mars deltok det i alt 2 044 fartøyer med en samlet beset-ning på 6 123 mann. Det var 416 fartøyer og 1 179 mann mer enn i 1967. Det ble tattgjennomsnittlig 6 813 kg fisk pr. deltakende fisker, som er det beste resultat siden 1947.Det var vanskelige avsetningsforhold i en del av sesongen.
Værforholdene var etter måten bra under lofotfisket. Det inntraff ikke egentligeuværsperioder av lengre varighet, men frisk bris til liten kuling med uvanlig tett snøkavepreget været gjennom hele sesongen. Garn- og linebåtene i Ost-Lofoten hadde sjøvær
I alt Total Tonn 2 642 7591000 kr. 286 107
FiskesorterSve- Fær-rige øyane
38669
Skot-land
0000
109
50 00 0
9 824 1i782 1
71
Is- Neder-land land
22
-
OO2211
18
9
I alt
021165
1615
2 395234
31
2612
22
10 3221 871
44257
02
43048
322823
13 6502 263
Deltaking
Far- Manntoyer
Verdii altz
21
nesten hver driftsdag. Fisket for Værøy og Røst var mer utsatt, og båtene der haddeflere dagers landligge på grunn av været. Snurrevadflåten og juksabåtene var en god delværhindret.
Garnfiskerne, som i 1968 representerte 57,1 prosent av deltakerne, tok 61,6 prosentav årets lofotkvantum. Linefiskerne utgjorde 17,1 prosent av deltakerne og fisket 23,5prosent av fangstmengden. Juksafiskerne, som representerte 21,5 prosent av deltakerne,fisket 9,3 prosent av kvantumet. Snurrevadfiskerne, som utgjorde 4,3 prosent av delta-kerne, fisket 5,6 prosent av totalfangsten. Sammenliknet med foregående år hadde garn-fiskerne og snurrevadfiskerne langt bedre utbytte i 1968. Linefiskerne hadde atskillig dår-ligere og juksafiskerne noe dårligere fangstutbytte enn Aret før.
Med unntak for Møre og Romsdal ga skreifisket ellers i landet et større utbytte ennåret før. Det samlede skreikvantum for hele landet ble 85 721 tonn, mens utbyttet i 1967var 60 834 tonn. Deltakelsen i fisket gikk derimot ned, fra 5 513 fartøyer med 17 038mann i 1967 til 4 677 fartøyer med en samlet besetning på 14 824 mann i 1968. Svikten ideltakelsen faller særlig på vinter-fisket i Finnmark.
I Finnmark ble det i 1968 tatt 10 105 tonn skrei, mot 8 812 tonn i 1967. Troms hadde14 595 tonn mot 6 004 tonn året før. I Nordland utenom selve lofotfisket ble det opp-fisket 15 826 tonn skrei i 1968, mens kvantumet i 1967 var 10 962 tonn. I Trøndelag ogMøre og Romsdal ble det tatt henholdsvis 1 134 tonn og 2 345 tonn. De tilsvarende talli 1967 var 1 114 tonn og 2 991 tonn.
Oppsynet for vårfisket i Finnmark ble satt den 18. mars og hevet den 15. juni.Det ble i alt oppfisket 41 481 tonn vårtorsk i 1968, mot 45 467 tonn i 1967. På grunn avvanskelige avsetningsforhold ble det i deler av sesongen innført kvotebegrensningerfisket. Årsaken til avtaksvanskene var først og fremst det totale sammenbrudd i tørr-fiskleveransene til Nigeria-markedet. Det var bare fryseriene som opprettholdt et normaltavtak under årets fiske. For trålerne ble det innført regulering og fangstdirigering. Forfartøyer under 150 br. reg. tonn ble kvotebegrensning iverksatt fra 17. april, og for far-toyer over 150 br. reg. tonn fra 6. mai. Fangstdirigering ble iverksatt fra 28. mars, og
Tabell 7. Skrei- og vårtorskefisket. 1 Anvendelser, verdi ogdeltaking distriktsvis. 1968.
Distrikter hvorbrakt i land
Skrei:Finnmark3
Troms Lofotfisket4
Nordland ellers 5
Trøndelag
Møre og Romsdal . . .
Skrei i alt
Sløyd fiskFersk
og fros-sen filet
Tonn
6 3384 0501 9095 529
3491
17 951
Annen Heng-fersk
ing
Tonn Tonn
6 1 073
851414 2 332
2 069 24 7291 542 2 902
459
4059 1 894
6
7 451 31 225
Salting I alt
Tonn
1 8437 799
13 0095 853
236354
29 094
Tonn
10 10514 59541 71615 826
1 1342 345
85 721
1000 kr.
12 86219 21665 57120 919
1 4613 079
123 108
996255
2 044660271451
4 677
3 5511 1896 1232 498
499964
14 824
Vårtorsk:Finnmark 1° 1 227
8 28524 130 1 845 35 487 41 481 1 547 4 427
Se også tab. XI-XIII i tabelldelen. 2 Omfatter også verdien av biprodukter. 3
oppsyn for vårtorskefisket ble satt. I oppsynstida og oppsynsdistriktet. Omfatter ogsåskrei tatt i Lofoten utenom oppsynstida. 6 Av dette 490 tonn til hermetikk. 7 Av dette356 tonn til oppmaling. 8 Av dette 10 tonn til hermetikk. Av dette 805 tonn til hermetikkog 3 tonn til oppmaling. '° Av dette 169 til hermetikk.
22
i løpet av vårfiskets varighet hadde trålere under 50 br. reg. tonn hatt 13 dagers fiskestopp,trålere mellom 50 og 150 br. reg. tonn 19 døgn og trålere over 150 br. reg. tonn 27 døgn.
På grunn av reguleringene i fisket ble deltakelsen av fiskere fra fylker utenom Finnmarklangt mindre enn vanlig. Samlet gikk deltakelsen tilbake fra 2 418 fartøyer med 6 526mann i 1967 til 1 547 fartøyer med 4 427 mann i 1968.
b. Vintersildfisket.Vintersildfisket i 1968 ble en total skuffelse. Det ilandbrakte kvantum utgjorde i alt
275 450 hl vintersild – herav 224 997 hl storsild og 50 453 hl vårsild. Kvantumet er detminste som er ilandbrakt siden 1889. Den forste storsildfangst ble tatt den 8. februar.Fangsten var på 100 hl og ble tatt av en snurper 150 n. mil av Svinøy. Samme dag bledet tatt en snurpefangst på 350 hl i posisjon 62° 50' nord og 1° øst. Uheldige hydrogra-fiske forhold langs land gjorde at silda sto langt fra land og for det meste dypt i sjøen.Sildemengdene som søkte inn mot kysten var meget små, og værforholdene var usedvanligdårlige. Bortsett fra et fåtall sildetrålere besto flåten hovedsaklig av ringnotsnurpere.Deltakelsen var meget stor i begynnelsen av fisket. Foruten sør-norske fartøyer, var sågodt som hele snurpeflåten fra Nord-Norge til stede. De fleste snurpere forlot imidlertidfeltet da loddefisket tok til. Ifølge oppgaver fra Noregs Sildesalslag deltok det 397 snur-pere i vintersildfisket. Av disse hadde bare 175 fangster pd over 50 hl. Videre var det 9garnbåter, 1 tråler og 56 hjelpere som leverte fangster på over 50 hl. Til oppsynet var deti alt innmeldt 586 fartøyer med en samlet besetning på 5 200 mann.
Av den samlede fangst av vintersild i 1968 ble 528 hl tatt med garn og trål. Resten avkvantumet, 274 922 hl, eller 99,8 prosent, ble tatt av snurpeflåten. De forholdsvis få ogsmå fangstene som ble oppnådd i 1968 ble i det alt vesentlige levert til konsum-anvendelse.Bare om lag 11 prosent av vintersilda gikk til oppmaling.
C. Feit- og små.sildfisket.Utbyttet av feit- og småsildfisket i 1968 ble ca. 1 mill. hl mindre enn rekordutbyttet
i 1967. I alt ble det tatt 3 823 638 hl i 1968 mot 4 872 349 bl året før. Fangstresultatet i1968 er likevel det fjerde beste som er notert for feit- og småsild.
I Nord-Norge startet feit- og småsildfisket samtidig med loddefiskets opphør islutten av april. Fisket foregikk i det alt vesentlige i området Varanger–Tana og på ban-
Tabell 8. Vintersildfisket fylkesvis. 1968.
Fangsten etter fangstmåteMengdeHvor013P-
fisketHI
Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane . . . —More og Romsdal . . . 148 857Sør-Trøndelag 112 826Nord-Trøndelag 13 589Nordland Troms Shetland 178
I alt I 275 450
Hvoriland-brakt
H16 510
15 37918 80223 525
200 67210 327
185
50
275 450
Trål
Storsild Vårsild.
H1 H1
183
20
Fylke Garn
147 50 433 20
178
50433f 183325 224 489
Vårsild
H1
Storsild
H1
Snurpenot
Storsild! Vårsild
H1 H1
98 074112 826
13 589
Feitsild Småsild
H1 H1 H1
481 5 639235 556— —
348 1755 399 21 4086 697 11 7644 047 8 3524 027 5 344
10 714 19 1793 012 25 5651 500 8 552
2 816 452
H1
16
67493
1 5221 897
507484366
4 000814
95
Feitsild Småsild
liii HI
46 461 19 1584 642 1 8151 265 272
59 561 1 126885 634 37 1681367098 19 892820 473 14 378220 240 19 52936 840 31 98060 967 67 56053 865 38 3539 699 5 662
35667451 256 893
Januar 1 622Feb ruar 2 389Mars 1 235Ap ril 28 434Mai 15 015Juni 5 042Juli 13 178August 4 894September 3 513Oktober 6 073November 11 782Desember 847
I alt I 94 024 10 261 39 276 106 986
Måneder
Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember
I alt
Finnmark
Feitsi1d1Småsild
HI H1
2 539
55493820844
2 4013 196
7 341
Nordland
Feitsild l Småsild
HI
33 536726
1 39517 77013 65818 99515 43815 28528 16612 992
1 768
159 729
Nord-Trondelitg
Småsild
HI
3 629769
1383
4 7172 1801 9823 1163 1741 6323 8222 111
27 516
Troms
23 607833 1391335985754 689176 868
6362 2519 685
546
3139945
HI
3 570395
9788
3 9122 340
113587
2 40423 92213 738
1 248
52 414
Feitsild
HI
4 836467
47392536173746717353
3 7781 847
13 892
Sør-Trøndelag
Feitsild Småsild
Møre/Romsdal
Feitsild Småsild
Andre fylker
Feitsild SmåsildMåneder
I alt
111
4 535512
295 3239 0611 653
24 67414 5192 807
19 72513 979
1 600
98 417
HI
3 557
108323
6 532285
1 505
16433
5 388770
18 917
H1
11911
71533
1 8832 9081 378
711108105
11
7 838
H1
1 540397
2 8482 1323 520
12 3249 298
10 8862 8871 250
47 082
23
Tabell 9. Vintersildfisket. Bruken av fangsten særskilt forstorsild og vårsild. 1968.
Mengdetall Prosenttall
Storsild Vårsild I alt Stor-sild
Vår-sild I alt
H1 H1 H1 % % %
Fangstmengde i alt 224 997 50 453 275 450 100,00 100,00 100,00Foredlingsmåte
Iset for eksport 39 234 7 612 46 846 17,43 15,09 17,01Frosset for eksport 53 115 1 672 54 787 23,61 3,31 19,89Saltet, røykt 36 425 941 37 366 16,19 1,88 13,57Mjøl og olje 29 379 297 29 676 13,06 0,59 10,77Hermetikk 19 596 2 283 21 879 8,71 4,52 7,94Agn 7 686 60 7 746 3,42 0,11 2,81Fersk innenlands 39 562 37 588 77 150 17,58 74,50 28,01
Tabell 10. Feit- og småsildfisket fordelt fylkes'- og månedsvis. 1968.
Angir fylket hvor silda er oppfisket.
TonnTonn 1000 kr.
Områder hvor oppfisket
Uopp-gitt
182 2 418 2 600 689697 5 722 6 624 1 757112 4 378 4 490 1 191564 924 1 674 444
37 37 1059 59 16
1 555 1 13 538 15 484 4 107
1 157 3 352 4 509 5 7711 044 6 094 7 522 9 6271 976 1 508 3 484 4 459
139 181 2314 087 4 087 5 231
139 4 177 10 954 4 087 19 783 25 319
182 2 418 2 600 6891 854 9 074 11 133 7 5281 156 10 472 12 012 10 818
— 2 540 2 432 5 158 4 903139 37 218 241
59 4 087 4 146 5 247
139 5 732 '24 492 4 087 35 267 29 426
FangstmånedIsland
817
Andenes-Bj ornøya
Tonn
JanMayen
Fær-oyane
TonnTonn
I alt
Fabrikksildfisket:Juni Juli August September Oktober Uoppgitt
I alt
Fisket etter sild til salting:Juli August September Oktober Uoppgitt
I alt
I alt:Juni Juli August September Oktober Uoppgitt
I alt
Tonn
205
186
391
384
42
426
20538418642
24
kene utenfor Finnmark. Silda var gjennomgående stor og av fin kvalitet. Fisket var rela-tivt godt i mai, juni og juli med et oppfisket kvantum i Nord-Norge på henholdsvis 875 000,1 360 000 og 800 000 hl. I midten av august avtok fisket sterkt, og utover hosten ble detbare tatt småslumper. I motsetning til i mai–august, da storparten av fangstene ble nyttetsom industriråstoff, gikk relativt mye til bedre anvendelse i høstmånedene, og da særligtil salting og agn. Deltakelsen i sommersildfisket var også i 1968 meget stor. I alt deltok309 notbruk og 20 trålere, mot 322 notbruk og 13 trålere i 1967.
Av fangsten ble hele 90,9 prosent tatt i de tre nordligste fylker. Finnmark hadde82,3 prosent av totalfangsten, Troms 3,1 prosent og Nordland 5,5 prosent. Av det sam-lede feit- og småsildfisket ble 82,2 prosent tatt i månedene mai, juni og juli.
Det var ikke nødvendig å foreta noen innskrenkninger i fisket i 1968.
d. Islandssildfisket.Også i 1968 foregikk islandssildfisket i området Bjørnøya–Jan Mayen. Etter hav-
forskernes prognoser var det små utsikter for å øke kvantumet i forhold til året før,og dette slo til. Vanskelige temperaturforhold i sjøen og dårlige å' teforhold førte til atsilda holdt seg dypt, og det ble sjelden større samling på stimene. Dessuten var sildamer sky enn vanlig, slik at det aldri ble noen riktig fart i fisket. Med de positive erfaringeren hadde fra foregående sesong på Bjørnøya–Svalbardfeltene når det gjaldt tilvirkning avislandssild, ble det som ventet økt deltakelse i 1968. Samlet var det en utrustning på
Tabell 11. Islandssildfisket. 1968.
Herav 817 tonn frossen.
Tnr.
2 20614 3808 780
1 750470830
12 5811 0086 066
925
Tnr.
4 28716 1385 770
1 000
4009 950
8002 838
745
3 405
1 231 2 736
250 790
10 000 15 000
3 559 8 033
25
Tabell 12. Islandssildfisket. 1968.
Tilvirkningsmåte
medhode
hode-kappet
I alt I 1 870 67 441 68 487
Hvor brakti land
Stavanger . . . .Haugesund . .
Karmøy Austevoll • • • •Fjell Askøy Lindås Bergen Vågsøy Ålesund Herøy Hareid. Molde . . ....KristiansundFrøya Meløy Bodø Vestvågøy • • •Vågan Hadsel Sortland Harstad Kvæfjord . • • •TorskenTromsoNordkapp . • • •Uoppgitt . .. .
I alt
Tnr.
7 84230 76814 850
7292 750
4701 560
24 5001 8089 0591 670
3 405
3 967
1 04025 000
12 397
141 815
Fabrikk-sild
HI
400
3 400
5 4968 9744 915
10 963431
8 9929 3666 5636 7777 906
14 91215 79914 521
43 1033 974
166 492
Skarpsaltet
Tnr.
850
865
155
Krydret Sukker-saltet
Annerle-des be-handlet
Tnr. Tnr.
499250300729
3301 104
805
4 017
Herav 8 790 hl levert som frossen sild.
141 833 tønner for sjosalting, og det ble hjembrakt og omsatt med vrakerattest 121 780tønner. Tilsvarende tall var i 1967 henholdsvis 71 510 tønner og 62 529 tonner. I saltsild-fisket deltok 12 farføyer utrustet med garn, 26 fartøyer med not og 26 rene kjøpefartøyer.Et nytt trekk i tilvirkningen av islandssild i 1968 var tankføring av fersk islandssild fortilvirkning ved landstasjonene i Nord-Norge. I alt ble det tilvirket 16 568 tønner saltetislandssild på denne måte. Til mel- og oljeproduksjonen ble det ilandført 157 702 hlislandssild mot 477 206 hl i 1967. I dette fisket deltok det 60 fartøyer i 1968, mot 72 åretfør.
e. Nordsjøfisket.Ifølge Noregs Sildesalslag deltok det i nordsjøfisket i 1968 352 snurpere, 209 trålere
som hver leverte fangster til en verdi på over kr. 5 000 i løpet av året, og 217 reketråleresom leverte fangster til fangstverdi på under kr. 5 000. Videre deltok det 84 hjelpere.Utbyttet av fisket ble noe mindre enn rekordkvantumet i 1968. I alt ble det oppfisket11,4 mill. hl makrell og nordsjøsild, mot 13 mill. hl i 1967. Av 1968-kvantumet var 8,3mill. hl makrell og 3,1 mill. hl sild. I 1967 var tallene 9,3 mill. hl makrell og 3,7 mill. hl
Verdi 1000 kr
I alt I
Tabell 13. Fisket i Nordsjøen og Skagerak. 1968.'
121
134
71 865
11 118 42 2928 080 153
34 799 1361 244 5 225
21 92 215179 12 148
9 0695 191
1 051 1 7446 436 4 923
63 183 244 961
9 059 53 206
Skagerak
Nordsjofelt:Bressaybanken EgersundbankenFladengrunn Jærens Rev Pat ehb anken. Shetland Sirahavet/-hola Steinrevet Store FiskebankTampen Vikingbanken
FangstfeltI Øyepål Sild
Tonn Tonn
1
7
50
3 12
61 12
9 2
Tonn
71 987
13453 417
8 23334 9856 469
92 23612 3279 0695 1912 795
11 374
308 217
62 276
I altTobis Andrefiskesorter
TonnTonn
Omfatter Noregs Sildesalslags omsetning.
sild. Det var i 1968 ikke behov for inmkrenkninger i fisket pd grunn av avtaksvansker.Dette skyldtes en betydelig økning i sildemelindustriens mottaksevne, dels på grunn avøkt maskinkapasitet, men kanskje me3t på grunn av utvidet bruk av eksisterende kapa-sitet ved flere fabrikker. I 1968 foregikk det rikeste sildefiske i tidsrommet juni—august.Om lag 80 prosent av ail nordsjøsild Ne tatt i denne periode, og fisket foregikk hovedsake-lig på feltene ved Shetland, Egersundbankeri og i Skagerak. Snurpefisket etter makrell gabest resultat i oktober—november med et utbytte på om lag 50 prosent av årsfangsten.Også i månedene .april og mai var makrellfisket rikt i Nordsjøen.
f. Brislingfiske..Brislingfisket oie åpnet den 29. mai. Fisket fikk en bra start, men det viste seg at i
flere distrikter var fisket over på et par dager. Årets brislingfiske må betegnes som megetdårlig. I alt ble det oppfisket 496 712 skjepper brisling i 1968. Av dette kvantum var 74 120skjepper omsatt nord for Stad. Sør for Stad ble det omsatt i alt 422 592 skjepper brislingI. selve brislingsesongen (29. mai-15. oktober) ble det på strekningen Stad—Svenskegrensenbat e levert ca. 250 000 skjepper brisling i størrelsesgruppen 9-11,5 cm, og ca. 75 000 skjep-per brisling over 11,5 cm til hermetikkindustrien. Brisling til ansjos ble det også levertsvært lite av i 1968, for lite til å dekke totalbehovet. I kystfisket etter brisling, feit- ogsmåsild deltok det mellom Stad og Svenskegrensen 358 bruk som leverte fangster til enverdi på over 100 kroner.
g. Makrellfisket.Det ble i 1968 oppfisket i alt 778 055 tonn makrell og pir, mot 868 588 tonn under
rekordfisket året før. Fangstutbyttet i 1968 var det nest beste i makrellfiskets historie.Det tradisjonelle makrellfisket til konsum ga et godt resultat også i 1968. I alt ble det
levert ca. 30 000 tonn til bedre anvendelse mot ca. 25 000 tonn i 1967. Av kvantumetleverte kraftblokksnurperne ca. 13 000 tonn. I tidsrommet januar—mai ble det ilandførtca. 4 000 tonn konsum-makrell fra kraftblokksnurperne, storparten av dette i april og mai.
27
Tabell 14. Fangsten av makrell og pir etter redskapsarter. 1966-68.
Mengdetall Prosenttall
1966 1967 1968 1966 1967 1968
Tonn Tonn Tonn 0/0 0/0
Trål 93 98 19 0,0 0,0 0,0Snurpenot 464 587 850 937 762 868 96,0 98,0 98,0Drivgarn 8 631 7 713 6 832 1,8 0,9 0,9Landnot, snurpelandsteng, bunn-
garn 1 450 478 297 0,3 0,0 0,0Dorg 9 180 8 364 7 479 1,9 1,0 1,0Uoppgitt 149 998 560 0,0 0,1 0,1
I alt 484 090 868 588 778 055 100,0 100,0 100,0
Verdi 1000 kr . 182 861 203 016 181 680
Drivgarnfisket kom ikke skikkelig i gang før i slutten av april måned og var i det vesentligekonsentrert på Sørlandet. Det ga noe mindre utbytte enn året før. Dorgefisket startet vedmånedsskiftet mai/juni og viste en nedgang i kvantum fra året før i de østlige distrikter.På strekningen Mandal-Egersund ble kvantumet omtrent som i 1967. Snurpefisket underkysten i sommermånedene var nærmest mislykket. Derimot ble det levert en del små-makrell fra landnotfiskerne. Harpefisket på Revet begynte i midten av august. Samtidigmed dette fisket ble det levert større kvanta makrell fra kraftblokksnurperne til konsum.Mottaksvansker gjorde at makrellfisket ble stoppet i 3 dager, den 30. august, den 7.september og den 10. oktober. I tillegg ble makrellfisket til konsum kvoteregulert i host-månedene. For fisket til mel- og oljeindustrien ble det ikke iverksatt fiskestopp eller re-gulering.
h. Bunntrålfisket etter torsk m.v.Ved utgangen av 1968 hadde i alt 281 stor- og småtrålere tillatelse til å drive fiske
med bunntrål. Fra 126 fartøyer ble det mottatt fangstoppgaver, og fra 96 fartøyer ble detmottatt melding om at de ikke hadde drevet fiske med bunntrål i 1968. Fra 59 fartøyer,alle under 200 bruttotonn, mottok en hverken melding eller oppgaver i 1968. En antar atbare et mindre antall av disse har drevet trålfiske etter torsk o. 1. Anslagsvis regner enmed at oppgavene over deltaking og samlet fangst ligger om lag 5 prosent for lavt.
Trålernes totalfangst var - basert på mottatte fangstoppgaver - 32,5 prosent størreenn i 1967 og 66,6 prosent større enn gjennomsnittsfangsten i 5-årsperioden 1963-1967.Saltfiskkvantumet utgjorde 2 458 tonn som var 41 prosent mer enn i 1967, mens filet-kvantumet steg med hele 156,7 prosent til 7 516 tonn frossen filet, det største årskvantumfilet hittil ilandbrakt av norske trålere. Økingen i filetproduksjonen har sammenhengmed at det i 1968 var 5 fabrikkskip som leverte fangster, mot 3 i foregående år. Fersk-fiskkvantumet viste en øking på 21,5 prosent fra 1967 til 1968 og utgjorde 82 009 tonn.
Avsetningsforholdene for trålernes fangster var stort sett bra i 1968. I periodenapril-juni måtte det imidlertid iverksettes fangstbegrensning og fangstdirigering for fersk-fisktrålerne på grunn av store kvanta av ilandbrakt fisk, særlig torsk.
I alt var det 30 stortrålere (trålere over 300 bruttotonn) som drev fiske i 1968. Dissehadde en gjennomsnittlig størrelse på 606 bruttotonn og en samlet besetning på 705 mann,eller gjennomsnittlig 23,5 mann pr. tråler. Driftstiden var gjennomsnittlig 36 uker, mot38 uker i 1967. Den totale ilandbrakte fangst (omregnet til ferskfiskvekt) fra stortrålernesteg fra 43 288 tonn i 1967 til 55 508 tonn i 1968, en øking på 28,2 prosent. Fangstverdienvar i 1968 66,8 mill. kroner, eller 41,6 prosent høyere enn i 1967. I alt ble 25,5 prosent
28
Tabell 15. Bunntrålfisket. Fangstmengden' etter fangstmånederog fangstområder. 1968. Tonn.
Måneder ogfangstemråder Torsk Sei Hyse Uer
Annetog
uspes.
Bipro-duk-ter
I alt
1968 1967 1966 1965'
Måneder:Januar 2 991 1 978 687 88 23 155 5 922 5 754 2 838 3 754Februar 5 244 1 697 1 149 217 80 15 8 402 6 273 5 372 2 601Mars 9 080 1 494 978 120 76 92 11 840 8 043 9 520 6 235April 9 207 1 156 1 449 103 37 121 12 073 9 979 11 256 8 530Mai 11 120 1 257 739 111 67 79 13 373 10 634 10 069 6 676Juni 8 737 1 080 173 180 118 96 10 384 7 455 8 719 6 870Juli 4 179 1 128 79 81 43 43 5 553 5 816 5 399 5 599August 3 605 727 696 73 155 53 5 309 5 939 5 074 4 037September 3 507 1 798 780 166 106 131 6 488 5 925 4 961 4 764Oktober 2 869 2 453 1 022 194 73 93 6 704 5 487 5 275 4 268November 7 444 1 175 1 207 33 58 1 9 918 6 294 4 387 4 615Desember 5 460 676 347 26 27 44 6 580 5 732 4 910 3 661Uoppgitt og korreksjon ———————— 18 —
I alt 73 443 16 619 9 306 1 392 863 923 102546 83 331 77 798 61 610
Fangstområder:Kaninbanken ——————————Aurmanskkysten. 7 1 0 2 — . . 10 47 611 173st-Finnmark 32 237 3 156 5 010 382 383 . . 41 168 27 842 33 114 25 271Vest-Finnmark 6 963 4 369 1 720 514 33 . . 13 599 16 586 15 572 6 968Røstbanken til Malangs-
grunnen 725 1 919 763 258 6 . . 3 671 8 547 10 196 6 909Elelgelandsbanken . . . . ——————— 14 76 88VIorekysten 593 6 695 304 93 279 67 8 031 9 895 8 243 6 595Vestlandet 10 85 2 0 31 207 335 288 122 170Skagerak — — • • 4q(olpenbanken. 9 719 81 1 324 29 21 . . 11 174 118 62 3 07874åsebanken —————— — 5 8 37-■Tordkappb anken 790 41 109 40 — . . 980 67 31 299rhor Iversensbank . . . . 267 1 29 17 — . . 314 1 076 276 1243entra1banken — — 13 — — — 13 3 4 57Bjørnøya 1 937 62 24 21 12 . . 2 056 73 714 3 288Vest-Spitsbergen 732 31 — 1 0 . . 764 1 972 — —3yd-Spitsbergen 169 1 — — 0 . . 170 — — 1Elopen 461 14 6 — — 481 3 — —ordvest-Spitsbergen . . — — — — 1 1 156 — —
Island 301 1 — — — . . 302 71 9 —gordsjøen 16 162 2 1 86 267 25 — 1Campen, Shetland ogTikingbanken ————— — —— 136 295Test-Grønland 18 279 — — 12 — . . 18 291 14 888 6 516 —labrador 214 — — — — . . 214 14 561 —qéwfoundland — — — — 0 — — — 83 5 913Joppgitt og korreksjon 23 — — 22 11 649 705 1 641 1 464 2 495
Ialt 73 443 16 619 9 063 1 392 863 923 102546 83 331 77 798 61 610
Omfatter ikke trålfiske etter sild, øyepål, tobis og liknende sorter. 2 Ilandbringelses-måneder.
29
av totalkvantumet ilandbrakt i utenlandske havner. Dette var vesentlig filet og saltfisklevert i henholdsvis Hull og Esbjerg. Vel 34 prosent — eller nesten 18 300 tonn — av stor-trålernes totalfangst ble tatt ved Vest-Grønland. Det er en økning på 3 400 tonn fra 1967. Kvantumet fra Ost-Finnmarks-feltene steg betydelig fra året før, mens kvantume tfra feltene ved Vest-Finnmark og Røstbanken — Malangsgrunnen ble betydelig redusertsammenliknet med 1967. Det var i 1968 bra fiske på Skolpenbanken og ved Bjørnøya
Ifølge innkomne oppgaver deltok det 96 småtrålere i 1968 mot 91 i 1967. 16 av små-trålerne i 1968 var moderne hekktrålere i størrelsen 200-300 bruttotonn. Småtrålernessamlede besetning gikk opp fra 690 mann i 1967 til 825 mann i 1968, noe som blant annetskyldtes tilveksten av 6 hekktrålere. Gjennomsnittsbemanningen steg fra 7,5 mann i1967 til 8,6 mann i 1968, og gjennomsnittlig driftstid fra 18 uker i 1967 til 21,9 uker i1968. I alt brakte småtrålerne i land 49 304 tonn fisk mot 35 790 tonn i 1967, en stigningpå 38,4 prosent. Førstehåndsverdien utgjorde 49,7 mill. kroner eller 57,8 prosent mer enni 1967. Det vesentligste av småtrålernes fangster ble tatt på feltene utenfor Ost-Finnmark,på Mørekysten og på Skolpenbanken. Fangstene på disse områdene utgjorde henholdsvis51, 16 og 13 prosent av de ilandbrakte kvanta. Størstedelen av stigningen i fangstkvantu-met fra 1967 til 1968 kan henføres til Ost-Finnmark og Skolpenbanken.
. Loddefisket.For fjerde år på rad ble det notert ny fangstrekord i loddefisket. I alt ble det opp-
fisket 5 383 214 hl lodde i 1968 mot 4 152 776 hl i 1967. Den første fangst i den ordinæreloddesesong ble tatt den 17. februar. Fisket startet i Varangerfjorden og fortsatte vestover.I februar ble det tatt 700 000 hl — det vesentligste i området Varanger—Tana. 1 marsble det fisket ca. 3 mill. hl, hovedtyngden på strekningen Varanger—Tana, men fisket fore-gikk også i områdene Porsanger—Laksefjord og Sørøysund—Måsøy. Også i første halvdelav april var fisket godt, med et kvantum på ca. 1,2 mill. hl .Loddefisket avtok raskt senerei april og opphørte omkring den 20. april. Den ordinære loddesesong ble avsluttet med etfangstutbytte på ca. 5 mill. hl, storparten fisket på de østlige felter. I det ordinære lodde-fisket deltok det 222 snurpere og 108 trålere, mot 194 snurpere og 129 trålere i 1967.
I juli ble det registrert loddeforekomster i området ved Hopen. En del fartøyer rustetseg ut for fiske på disse forekomster. Dette sommerfiske ga et totalutbytte på henimot400 000 hl.
For å holde kontinuitet i fisket var det også i 1968 nødvendig gjennom fangstdiri-gering å spre råstoffet over et stort område. Den fylkesvise fordeling av det i landbraktelodderåstoff var i 1968 følgende: Finnmark 36,8 prosent, Troms 14,2 prosent, Nordland20,3 prosent, Trøndelag 6,9 prosent, Møre og Romsdal 21,3 prosent og Sogn og Fjordaneog Bergen til sammen 0,5 prosent. Utgiftene til frakter, omlastning og beredskap beløpseg til ca. 16,4 mill. kroner. Av dette ble 14,3 mill. kroner utbetalt til fiskefartøyer.
j. Andre fiskerier.Seifisket . Også i 1968 gjorde avsetningsforholdene det nødvendig å iverksette
en rekke periodiske reguleringer og innskrenkninger i seifisket. I Norges Råfisklags distriktble det således gjennomført tvungen fangstdirigering av not- og trålfanget sei i alle pris-soner i tillegg til meget strenge reguleringer av fisket. Laget dirigerte i alt 3 011 seifangster,hvorav 1 597 var låssatt. I alt ble ca. 45 prosent av seikvantumet i Råfisklaget omsattpå denne måte. I alt ble det i 1968 oppfisket 76 102 tonn sei, hele 51 711 tonn mindre enni 1967.
På grunn av små forekomster gikk makrellst ørjefisket i 1968 kraftig tilbakesammenliknet med året før. I alt ble det tatt 586 tonn størje i 1968 mot 1 568 tonn i 1967.Mesteparten av størjen ble tatt på feltene utenfor Hordaland. På feltene utenfor Vest-Afrika ble det av norske fartøyer tatt 44 tonn størje.
30
Håbrann- og haifisket. I 1968 deltok tre norske fartøyer i haifisket ved Vest-Afrika. Fangstutbyttet ble 281 tonn makrellhai, 155 tonn sverdfisk og 44 tonn størje.I april satte disse tre fartøyene og to andre kursen for håbrannfeltene utenfor Nord-Amerikas østkyst. På grunn av dårlige forekomster varte fisket bare en kort tid, ogfartøyene dro da til håbrannfeltene vest av Irland. Fangstutbyttet ved Newfoundlandvar 207 tonn håbrann, og ved Irland 80 tonn håbrann. I alt ble det i 1968 tatt 884 tonnhåbrann hvorav 287 tonn på fjerne farvann. Kystfisket var i 1968 langt bedre enn i denærmest foregående år. Deltakelsen i kystfisket var varierende. Til enkelte tider var dennede i 2-3 fartøyer, mens det til andre tider var 15-20 linefartøyer ute på fiske samtidig.I alt ble det i 1968 tatt 597 tonn kysthåbrann.
Pigghåfisket ga et godt utbytte i 1968. Det ble oppfisket i alt 20 997 tonn, mot15 681 tonn i 1967. Deltakelsen i fisket var god, og fisket ble drevet intenst fra årets be-gynnelse til 15. juni da det måtte innføres fiskestopp på grunn av avsetningsvansker. Iseptember tok fisket til igjen, og det ble tatt betydelige kvanta med pigghå fra da og utåret. Fisket foregikk på de vanlige felt på kysten, Tampen og nordover til Frøyabanken,Shetland og Orknøyene. Dessuten ble det med godt resultat driftet på et nytt felt nordfor Shetland.
Utbyttet av rekefisket i 1968 ble 7 203 tonn, 1 180 tonn mindre enn året før.Nedgangen i fangstutbyttet skyldtes i første rekke redusert deltakelse. Devalueringen avpund sterling høsten 1967 innebar et markert fall i eksportprisene og gjorde det nød-vendig med et radikalt nedslag i førstehåndsprisen. En rekke fiskere gikk derfor over tilannet fiske, f. eks. drivgarnfiske etter laks, som ga bedre inntektsmuligheter.
Fisket i fjernere farvann ga et utbytte på i alt 1 281 414 tonn, som tilsvarer 49prosent av totalfangsten. I 1967 var prosenttallet 44. Utenom de fiskerier i fjernere farvannsom er omtalt tidligere, var det line- og trålfisket ved Vest-Grønland og Newfoundlandsom ga best resultat. I torskefisket deltok i alt 40 linefartøyer som gjorde til sammen 73turer; videre deltok 6 trålere som gjorde 21 turer. På håbrannfeltene utenfor Nord-Amerika deltok det 5 linefartøyer. I drivgarnfisket etter laks ved Vest-Grønland deltokdet 5 fartøyer. Omregnet til råfiskvekt ga det samlede fisket ved Grønland og Newfound-land i 1968 50 810 tonn, mot 39 611 tonn i 1967.
IV. Småhvalfangst og selfangst.
Småhvalfangst. I sesongen 1968 ble det utstedt 145 konsesjoner for småhvalfangst.Det deltok 126 fartøyer med en samlet besetning på 731 mann. Gjennomsnittslengden påfartøyene var 64,6 fot, og fangsten varierte fra 1 til 142 hval pr. fartøy. Sesongen vartefra 15. mars til og med 14. september, med fredning på alle felter fra 1. til 21. juli. Iområdet nord for 70° nordlig bredde og øst for 0° lengde varte imidlertid fredningen fra1. juli og ut sesongen. I farvannet øst for 25° østlig lengde gjaldt sistnevnte bestemmelseogså sør for 70° nordlig bredde. I alt ble det fanget 3 234 hval mot 2 592 hval i 1967.Fangsten i Barentshavet og i områdene rundt Svalbard, Bjørnøya, Shetland, Island,Grønland og Jan Mayen utgjorde i alt 2 217 hval eller 68,5 prosent av totalfangsten. An-tallet kystfanget hval utgjorde 1 017, eller 31,5 prosent av totalfangsten.
Selfangst . Den norske selfangst ga i 1968 et samlet fangstresultat på 140 645 dyrtil en samlet verdi ved innklarering på 10,4 mill. kroner. Fangstresultatet ble lite tilfreds-stillende, og utgjorde bare ca. 50 prosent av fangsten i 1967. Deltakingen i selfangstenhar i de senere år gått sterkt tilbake. I 1968 deltok i alt 39 fartøyer, mot 45 i 1967. Over-gangen til helårsfiske med kraftblokk og ringnot, og prisfall på norske selfangstprodukterforklarer delvis nedgangen i deltakelsen. For 1968 er det også rimelig å anta at beskjær-ingen av den tillatte fangsttiden med 15 dager ved Newfoundland, 10 dager i Vest- og
Fiskesorter oganvendelse
Mengdetall
1965 1966 1967 1968
Sild og brisling:Fersk bruk Frysing Salting etc Hermetikk Oppmaling og dyreforAgn
I alt
Tonn
12 45622 71923 93529 142
991 0339 763
1 089 048
Tonn Tonn
30 251 25 89245 066 32 00624 354 32 15740 296 32 273
1 053 100 1 099 0115 869 7 100
1 198 936 1 228 439
Tonn
23 30812 00629 95326 059
612 8299 443
713 598
Annen fisk m.v.:Fersk bruk Frysing Salting etc Henging Hermetikk Oppmaling og dyreforAgn
I alt
74 998 63 391214 714 182 218106 839 119 793109 364 117 550
8 766 9 865938 407 1 310 520
3 723 5 110
1 456 811 1 808 447
87 120211 011
85 17593 87910 244
496 3106 537
990 276
66 330236 996124 53280 567
8 8771 370 452
5 784
1 893 538
I alt:Fersk bruk Frysing Salting etc Henging Hermetikk Oppmaling og dyreforAgn
105 249 89 283259 780 214 224131 193 151 950109 364 117 55049 062 42 138
1 991 507 2 409 5319 592 12 210
99 576233 730109 11093 87939 386
1 487 34316 300
89 638249 002154 48580 56734 936
1 983 28115 227
I alt 2 079 324 2 655 747 3 036 886 2 607 136
31
Nordisen og 5 dager i østisen har vært medvirkende til den uvanlig lave deltakelse. Tiltross for at det praktisk talt ikke ble fanget whitecoats ved Newfoundland dominertefangsten på dette felt totalfangsten også i 1968. I alt utgjorde fangsten ved Newfoundland89 978 dyr, som tilsvarer 64 prosent av totalfangsten.
V. Bruken av fangsten.
Oppgaver over bruken av fangsten viser at bortimot 2,0 mill. tonn eller 76 prosentav totalfangsten ble anvendt til mel og olje i 1968. Tilsvarende tall for 1967 var 2,4 mill.tonn og 79 prosent. Av det samlede sild- og brislingkvantum i 1968 gikk 86 prosent tilmel- og oljeindustrien. Av all annen fisk m. v. ble 72 prosent av fangsten anvendt til melog olje. Det høye tallet i denne gruppe skyldes det omfattende snurpefisket etter makrelltil oppmaling, og rekordutbyttet av lodde.
Det var i 1968 en sterk tilbakegang i kvantumet som ble anvendt til henging. Derimothadde fryseindustrien en betydelig økning i råstofftilførselen sammenliknet med åretfør. Råstoffkvantumet som gikk til salting og fersk konsum var omtrent av sammestørrelse som i 1967. Det var noe nedgang i kvantumet som ble levert til hermetikk-industrien.
Tabell 16. Bruken av fangsten. 1965-68.
Prosenttall
1965 1966 1 1967 1968
0/0 0/0 0/0 0/0
1 3 2 32 4 3 22 2 3 43 3 3 4
91 88 89 861 0 0 1
100 100 100 100
9 5 4 421 15 10 13
9 7 7 79 8 6 41 1 1 0
50 64 72 721 0 0 0
100 100 100 100
5 4 3 311 10 7 105 5 5 64 4 4 32 2 2 1
72 75 79 761 0 0 1
100 100 100 100
1 998 508 76,7
2 421 741 79,7
2 001 099 75,3
1 503 643 72,3
882 780 62,4
617 704 51,9
553 434 49,2
741 667 56,1
683 876 50,9
645 113 47,2
551 536 44,5
865 913 55,0
1 211 204 61,0
912 847 55,4
1 271 464 66,7
799 003 57,1
1 036 888 62,1
1 024 902 61,4
Tonn
0/0
62 275 68,380 091 59,7
303 183 79,2217 448 81,0214 781 79,7214 797 82,1204 534 80,1165 182 78,680 899 58,9
272 021 85,8154 339 74,7
15 298 26,613 660 90,3
I 1 998 508 I 76,7
32
Tabell 17. Bruken av fangsten månedsvis i 1968, og i alt 1951-68.
Herav brukt til
Konsumfisk' Industri- og forfisk 2
Måned/År I Fangst i alt
Tonn Tonn
91 210 28 935 31,7134 163 54 072 40,3382 977 79 794 20,8268 411 50 963 19,0269 433 54 652 20,3261 621 46 824 17,9255 451 50 917 19,9210 274 45 092 21,4137 336 56 437 41,1317 041 45 020 14,2206 507 52 168 25,3
57 580 42 282 73,415 132 1 472 9,7
2 607 136 608 628 23,3
2 607 136 608 628 23,33 036 886 615 145 20,32 655 747 654 648 24,72 079 324 575 681 27,71 414 013 531 233 37,61 189 666 571 962 48,11 123 972 570 538 50,81 322 385 580 718 43,91 342 813 658 937 49,11 365 568 720 455 52,81 238 851 687 315 55,51 573 892 707 979 45,01 986 300 775 096 39,01 646 872 734 025 44,61 904 881 633 417 33,31 398 397 599 394 42,91 669 552 632 664 37,91 668 525 643 623 38,6
Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober
November Desember Korreksjon
I alt
196819671966196519641963196219611960195919581957195619551954195319521951
i Fisk til menneskeføde. 2 Omfatter fisk til mel og olje og til dyrefor, og fisk som er brukttil agn.
Bruken av fangsten til menneskeføde og til industriformål og dyrefor framgår avtabell 17. Tallene viser at kvantumet av sild og fisk som er anvendt til menneskefødeikke har økt i løpet av den siste 15-20 års periode. Det har skjedd en fordobling av fangsteni samme periode, men økningen har i sin helhet gått til mel- og oljeproduksjon.
VI. Priser, statstilskott, lønnsomhet, nasjonalregnskapstabell m. v.
Prisindeksene for salg fra fisker (tabell 18) viser en økning på 11 prosent fra 1967til 1968 for all fisk m. v. under ett. Økningen var litt større enn fallet i prisindeksen fra1966 til 1967. Det var særlig sterk stigning i prisindeksen for sild og brisling sammenliknetmed 1967, et år som viste ekstraordinært lavt indekstall for sild og brisling på grunn av etbetydelig prisfall på ferdige mel- og oljeprodukter og dermed også på råstoffet til denneanvendelse. Med unntak for gruppen «Uer, steinbit, tobis» var det en viss nedgang i pris-
33
Tabell 18. Prisindeks for fisk m.v. ved salg fra fisker (1961 100). 1
IHovedgrupper 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968
Laks, aure, lodde . .. 115 80 109 103 128 109 89Flyndre o 1 102 115 118 130 145 150 136forsk o. 1 100 108 121 140 141 137 132Bild, brisling 104 107 84 97 105 81 132Niakrell o 1 108 107 91 89 99 82 85Uer, steinbit, tobis . . . 106 110 121 126 131 124 131Flabrann, pigghå . . . 103 108 130 156 190 173 155Krepsdyr 119 124 133 150 191 192 178
I alt 103 107 108 123 131 120 132
Ved beregningen av indekstallene er som vekter nyttet den gjennomsnittlige fangst-mengden i årene 1957-1961. Denne gjennomsnittlige fangstmengde utgjør 97 prosent av dengjennomsnittlige totalfangst i vektbasisperioden. Indeksene er beregnet etter Laspeyres formel.
indeksen for de øvrige hovedgrupper. Når det gjelder gjennomsnittsprisene for de enkeltefiskesorter vises til tabell 19.
Til regulering av priser og kostnader m.v. ved fisket og førstehåndsomset-ningen ble det utbetalt 198,4 mill. kroner av statsmidler i 1968, eller 42,2 mill. kronermer enn i 1967. Størsteparten av støttemidlene — 158,9 mill. kroner — ble utbetalt i form avpristilskott, fraktutjamningstilskott og frakttilskott m. v. Disse tilskottene inngår ifiskeristatistikken i førstehåndsverdien og også i pristallene i tabell 18 og 19.
Til nedskrivning av prisene på fiskernes driftsmidler ble det, som tabell 20 viser, ut-betalt i 1968 i alt 25,4 mill. kroner av statsmidler i form av agntilskott, redskapstilskottog kondemneringstilskott til fiskefarkoster. Sammenliknet med 1967 var det en nedgangi redskapstilskottene med 10,8 mill. kroner. Kondemneringstilskottene gikk ned med 5mill. kroner, mens agntilskottene Ate med 0,7 mill. kroner.
Til klassifiserings- og fettprøveordning for sild ble det ikke utbetalt statstilskott i1968, idet utgiftene — slik som i 1967 — ble belastet Prisreguleringsfondet for sild. Sosial-fondet for fiske- og fangstnæringen fikk tilført 14,1 mill. kroner i 1968, eller 6,1 mill.kroner mer enn i 1967. Som i 1967 ble det ikke tilført statsmidler til Garantifondet forfiskere.
Fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser for fiskefartøyer gjengis i tabell21 enkelte gjennomsnittlige drift sresult at er for 1967 og 1968 for helårsdrevne storretrålere, dvs. hekktrålere over 250 bruttotonn og sidetrålere over 300 bruttotonn.
Trålernes driftsresultater var gjennomgående klart bedre i 1968 enn i 1967, og fisker-lottene var likeledes høyere enn året før.
I tabell 22 gjengis fra lønnsomhetsundersøkelsene til Budsjettnemnda for fiskenærin-gen enkelte gjennomsnittlige driftsresultater for 1968 for helårsdrevne fiskefarkoster over40 fot som har drevet visse typiske fiskerier eller fiskerikombinasjoner. Tabellen viserstore variasjoner fiskeriene imellom i lønnsevne og fiskerlott. Høyest lønnsevne pr. års-verk og høyest fiskerlott pr. år blant de undersøkte farkostene ble gjennomsnittlig opp-nådd av farkoster over 60 fot som drev bankfiske i Troms. Lavest lå farkostene mellom40 og 70 fot i Trøndelag som drev kombinert fiske.
Fra en statistikk over fiskernes årsinntekter som utarbeides årlig i Fiskeri-direktoratet gjengis i tabell 23 en del gjennomsnittstall for riket i alt og for større dis-
3
34
Tabell 19. Gjennomsnittspriser til fisker i kroner pr. tonn for de enkeltesorter fisk mv.'
Fiskesorter
Ål Strømsild og vassild.LoddeLaks og sjøaure Kveite Blåkveite Smørflyndre Rødspette Pigg- og slettvar . Annen flyndrefisk . Brosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Øyepål Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Lever av skrei Lever av vårtorsk . . • •Rogn av skrei Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild. ...... . .Nordsjøsild Islandssild, saltet . . .
—»— fabrikk . .Brisling Makrell • •Pir Makrellstørje Tobis (sil) Uer Steinbit Horngjel Breiflabb Pigghå Håbrann Skate Brugdelever Krabbe Hummer Reke Østers (ekskl. yngel)Tang og tare, tørketAnnen lever Annen rogn
1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968
4 372 4 719 5 091 6 138 6 655 6 752 6 597200 169 178 181 234 333171 77 139 142 179 121 97
12 873 12 440 14 070 12 432 15 409 15 768 12 8253 535 4 065 4 102 4 485 5 074 5 387 4 830
697 744 826 967 1 011 953 9631 690 1 686 1 846 1 641 1 714 2 304 2 2631 807 1 919 1 983 2 039 2 183 2 080 1 6504 556 3 400 3 438 4 417 3 550 5 000 3 7141 670 1 521 1 409 1 378 1 407 1 514 1 931
840 915 1 046 1 072 1 099 1 184 1 100839 879 1 021 1 190 1 156 1 135 1 146965 1 039 1 172 1 262 1 366 1 489 1 359837 902 982 1 149 1 191 1 208 1 155945 1 055 1 187 1 365 1 379 1 238 1 225175 175 178 184 231 140 142749 767 1 114 1 057 969 1 065 833
1 016 1 095 1 167 1 277 1 283 1 290 1 240537 584 539 649 672 634 668
1 388 1 427 1 796 1 810 2 050 1 843 1 794790 871 1 014 1 134 1 181 1 203 1 015
1 121 1 242 1 537 1 401 1 866 1 870 1 515376 301 405 500 593 522 305333 214 336 455 489 285 180903 1 061 1 297 1 568 1 913 1 467 1 246382 409 257 299 332 264 397264 304 298 342 294 187 190234 206 224 276 302 199 436845 830 835 868 821 843 645388 387 339 342 357 235 213
1 421 1 330 1 201 1 174 1 972 1 214 1 280301 314 363 354 417 258 265
1 089 632 966 1 044 1 098 1 254 1 212779 701 498 468 378 233 233
1 471 394 1 333 1 256 1 176 836 9861 985 2 331 2 301 2 292 3 096 2 898 3 039
183 187 188 198 208 149 140577 602 639 692 743 778 784586 601 751 728 716 676 818400 958 857 867
1 805 1 968 2 112 2 558 2 751 3 007 2 833489 522 658 720 888 857 711
2 994 3 002 3 107 4 898 5 769 4 462 5 024601 662 749 849 951 1 075 1 083785 838 884 992 1 257 1 858 1 066737 765 860 1 041 1 183 1 424 1 555
15 344 17 380 20 313 21 844 26 157 25 158 26 5083 907 3 936 4 068 4 684 6 137 6 168 5 361
12 000 11 667 13 333 12 857 14 286 14 733 14 733168 187 182 196 230 240 250376 273 414 498 465 273 293780 819 1 069 2 154 1 753 1 033 1 024
Inklusive pristilskott, fraktutjamningstilskott, fraktilskott m. v.
1964 19681965 1966 1967
Disse utbetalinger i alt
StatstilskottPris- og fraktutjamningstilskott m. v. for
fisk 34,2 51,3 53,9 56,9 100,2Pris- og frakttilskott m. v. for sild 43,7 66,4 54,1 50,8 58,7Klassifiserings- og fettprøveordning for sild 0,8 1,1 0,4 - -Agntilskott 7,2 7,2 7,9 7,8 8,5Redskapstilskotti 27,8 35,2 40,2 27,5 16,7Kondemneringstilskott, fiskefarkoster . . 7,7 9,0 8,3 5,2 0,2Tilskott til Sosialfondet for fiske- og fangst-
næringen 2 7,4 10,0 3,5 8,0 14,1Tilskott til Garantifondet for fiskere 3 . . 10,0 10,0 10,0
Statstilskott i alt 138,8 190,2 178,3 156,2 I 198,4
Utbetalinger fra prisreguleringsfond:Klassifiserings- og fettproveordning for sildFørings- og prisreguleringstilskott sild m. v.
til fabrikk, netto4
Andre tilskott til førstehåndsomsetningen
0,9 1,5 1,4
24,0 74,55 1,80,6
24.9 73,0 f 3,25,3
4,7
35
Tabell 20. Utbetalte statstilskott og utbetalinger fra prisreguleringsfondtil regulering av priser og kostnader m.v. ved fisket og førstehånds-
omsetningen. Mill. kr.
i Statstilskott i alt fratrukket avgift ved eksport av fiskeredskap. 2 Av fondets midlergis tilskott til nedskriving av trygdepremier for utøverne i fiske- og fangstnæringen. 3 Fondethar til formål å dekke underskott i forbindelse med utbetaling av garantert minstelott tilfiskere og fangstfolk. 4 Tilskott i alt fratrukket innbetalt prisreguleringsavgift for råstofftil sildolje- og sildemelindustrien. Utbetalte føringstilskott 26,1 mill. kr., innbetalte av-gifter 100,6 mill. kr.
trikter. Den gjennomsnittlige samlede årsinntekt pr. fisker i riket i 1968 viste en nedgangsammenliknet med året før, og utgjorde i 1968 kr. 16 516 mot kr. 18 575 i 1967, og kr.20 062 i 1966. Som i de siste foregående år lå gjennomsnittsinntekten høyest i Møreog Romsdal. Lavest var gjennomsnittsinntekten i Trøndelag. Gjennomsnittsinntektenfor fiskere i 1968 gikk ned for samtlige kyststrøk sammenliknet med året før.
Av tabell 24, som gir et sammendrag av fiskets totalregnskap, framgår det atden beregnede totale arbeidsinntekt i fisket i 1968 utgjorde 399,3 mill. kroner, som er197,7 mill. kroner mindre enn i 1967 og hele 406,7 mill. kroner mindre enn i 1966. Denberegnede totale arbeidsinntekt er således blitt halvert i løpet av to år.
Tabell 25 viser blant annet at fiskets bidrag til bruttonasjonalprodukteti 1968 ifølge foreløpige tall utgjorde 918 mill. kroner som tilsvarer 1,3 prosent av detsamlede bruttonasjonalprodukt. Fra 1967 er det en nedgang på 171 mill. kroner. Detberegnede antall årsverk i fiske lå som i 1967 på ca. 35 000 . De samlede bruttoinves-teringer i fisket utgjorde ifølge de foreløpige tall 464 mill. kroner, eller en nedgangpå 55 mill. kroner sammenliknet med året før. Nettoinvesteringene i fisket gikk ned med73 mill. kroner til 56 mill. kroner i 1968. Nedgangen gjorde seg gjeldende både for far-tøyer, redskaper, utstyr og sjøhus. For redskaper, utstyr og sjøhus var kapitalslitet størreenn bruttoinvesteringene i 1968, og nettoinvesteringene således negativ.
36
Tabe1121. Enkelte driftsresultater for helårsdrevne større trålere.' 1967-68.Gjennomsnitt pr. fartøy.
År, fartøytype ogfartøystørrelse
Talletpå
fartøyer
Fartøy-størrelse
brt.
Fangst-kvan-tum'tonn
Fangst-inntekt1000 kr.
Til av-skrivningog for-rentning
av egen-kap. 3
1000 kr.
Fisker-lott
pr. år1000 kr.
1967Hekktråler& 250-299 brt. 7 290 1 824 1 767 189 36,';
—»— 300-599 » 4 444 1 260 1 365 ± 43 27,1600-999—»— » 5 763 2 345 2 412 237 37,(
Sidetrålere 300-399 brt. 4 356 1 132 1 156 ± 150 26,11—»— 400 brt. og over.. . 6 484 1 279 1 269 ± 87 28,(
1968Vanlige hekktrålere 250-299 brt. 11 288 1 850 1 972 336 41,(
—»— 300-599 » 3 465 1 754 2 015 271 42,—»— 600-999 » 5 763 2 222 2 456 219 39,9
Fabrikkskip 4 1 404 4 486 6 265 920 50,9Sidetrålere 300-399 brt 3 360 1 438 1 534 102 37,1
—»— 400 brt. 5 449 1 423 1 535 167 36,(og over
i Basert på regnskaper fra trålerne. Se ellers Fiskeridirektørens årlige melding «Trålfiske».2 Omgjort til sløyd fersk vekt. 3 Rederiets andel av fangstinntektene fratrukket rederietskostnader og renteutgifter, men ikke avskrivning på fartøy. 4 Eksklusive fabrikkskip.
Av tabell 26 går det fram at de samlede utlån til fiske, fiskeutklekking og sel-og hvalfangst ved utgangen av 1968 beløp seg til 755 mill. kroner, eller 83 mill. kronermer enn på samme tidspunkt i 1967. Omlag 60 prosent av lånene pr. 31/12 1968 var gittav statsbankene, og omlag 34 prosent av forretnings- og sparebanker. De resterende 6prosent var først og fremst gitt av statskassen, av forsikringsselskaper og av statsforvalt-ningens fond.
Tallet påfarkoster
i ut-valget
Lønnsevne4
Fiskerier, landsdeler2 ogfarkostlengder
Pr.års-verk
Fisker-lott
pr. år
Drifts- Inn-tid
tekteri alt
Kost-naderi alt3
Pr.I alt manns-
ukeverkkr.
103,01 103,3 535 20,3J 19,9
49,7 15,1 185 7,6 13,9
381,4 480,1 1 011 37,8 34,7
83,7 38,0 177 72 11,4
145,31 113,9 404 16,31 18,7
109,71 72,3 433 18,11 24,2
53,9 40,6 362 15,7 19,1
1 208,5 257,1 279 12,4 26,7
743,4 1 163,2 353 14,31 23,5
Dager 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. I 1000 kr.
Skreifiske m. v. i Nord-Norge40-59,9 fot 90
Reketråling, «rem ogkomb. i Nord-Norge40-59,9 fot 45
Bankfiske i Troms60 fot og over 18
Div. komb. i Trøndelag40-69,9 fot 16
Div. komb. i Møre og R.-dal og Sogn og Fj 40 fot og over 70
Sildetrål med komb. iHordaland og Roga-land60-79,9 fot 29
Reketråling, «ren» ogkomb. i Sør-Norge40-59,9 fot 81
Linefiske - Grønland ogNewfoundland 12
Ringnotsnurpere - helelandetover 80 fot 92
284
259
303
280
295
301
311
67,8
861,5
121,7
259,2
182,0
94,5
465,6
268 206,3
284 906,6
37
Tabell 22. Enkelte driftsresultater for helårsdrevne fiskefartøyer over 40fot. 1 1968. Gjennomsnitt pr. fartøy.
Basert på regnskaper for et utvalg av farkoster. Se ellers Budsjettnemnda for fiske-næringen : «Lønnsomhetsundersøkelser for fiskefartøyer over 40 fot». 2 Nord-Norge omfatterde tre nordligste fylker. For «Reketråling, ren og komb.» er imidlertid også Trøndelags-fylkene inkludert. Sør-Norge omfatter riket for øvrig, bortsett fra for gruppen dleketråling,ren og komb.» som består av fartøyer fra Hordaland og sørover. 3 Inklusive avskrivningerpå farkost og redskaper, gjeldsrenter og kalkulatoriske renter på egenkapitalen. 4 Lønns-evne -=-- inntekter i alt kostnader i alt kalkulatoriske renter.
VII. Fiskere.
Ifølge oppgaver fra de kommunale fiskenemnder var det i alt 47 797 fiskere pr. 31/121968 mot 49 145 til samme tid i 1967. Nedgangen i fiskertallet gjorde seg gjeldende i allefylker unntatt Troms, Sør-Trøndelag og de to by-fylkene. Tallet på fiskere som harfiske som hoved- og biyrke viser fortsatt nedgang. Sammenliknet med 1967 var detderimot 186 flere som drev fiske som eneste yrke.
Med eneyrkesfiskere menes personer som ikke har annet arbeid i året enn fiske.Som hovedyrkesfiskere betraktes personer som har fiske som sitt viktigste yrke, men somogså har hatt annet arbeid ved siden av fiske. Biyrkesfiskere er fiskere som har hatt annetyrke enn fiske som sitt viktigste yrke.
I 1966 foretok Statistisk Sentralbyrå en fullstendig fiskertelling. Hovedtall fra tel-lingen er gjengitt i «Fiskeristatistikk 1966». Det vises også til de to siste linjer i tabell 27.Tall over fiskernes aldersfordeling ifølge tellingen er gitt i «Fiskeristatistikk 1967».
38
Tabell 23. Fiskernes årsinntekter' i ulike distrikter.Gjennomsnitt pr. fisker.
Nettojord- og
skog-bruks-inntekt
Anneninntekt
Kr.
305794411908682
Kr.
3 7673 2062 1921 8532 772
668 2 673
± 14 8751 085 2 6241 737 7 194
540 3 086888 3 193494 2 327939 2 028622 2 587
679 2 607
14 725743 2 354
2 132 7 572
Etter utskrifter av likningsoppgaver for et utvalg av fiskere. Se ellers «Fiskernes års-inntekter», årlig melding fra Fiskeridirektøren. 2 Ana-Sira—Svenskegrensen. 3 Stad—Ana-Sira.
Utvalgets størrelse
Tallet pål Pst. avfiskere alle
fiskere
Nettofiskeri-inntekt
ArDistrikt
Kr.1967
SkagerakkystenVestlandet Møre og Romsdal Trøndelag Nord-Norge
I alt Herav :
Eneyrkesfiskere • • • •Hovedyrkesfiskere • •Biyrkesfiskere
1968Skagerakkysten2
Vestlandet3
Møre og Romsdal Trøndelag Nord-Norge
I alt Herav:
Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere • •
kBivr esfiskere
146720685472
5,86,89,1
10,21 776 7,5
3 799 7,7
1 894 8,31 139 8,6
766 5,9
145 6,0643 6,5662 9,1394 8,3
1 617 6,9
3 46 1_ 7,3
1 534 6,71 280 10,3
647 5,2
13 43418 38122 99510 44013 448
15 730
22 18312 4754 614
12 49214 48918 6869 978
12 461
13 747
20 09911 0723 973
Gjelds-renter
som ikkekan for-
deles pånæring
Sum
Kr.
17 50622 38125 59813 20116 902
19 071
23 04416 18413 545
16 11818 57021 50712 94515 670
17 033
20 83814 16913 677
Kr.
332449726335485
496
657358305
313437537592540
517
714385309
Kr.
17 17421 93224 87212 86616 417
18 575
22 38715 82613 240
15 80518 13320 97012 35315 130
16 516
20 12413 78413 368
Nettoinntekt
39
Tabell 24. Fiskets totalregnskap 1964-1968 1 . Mill. kr.
1 1964 1965 1966 1967 1968*
A. Inntekter:Registrert førstehåndslevert fiskm v 798,0 11 07,7 1 337,3 1 187,9 1 045,0Førstehåndsverdi av produkterfra selfangst og småhvalfangst . 47,3 34,9 43,4 38,3 23,0Uregistrert fangst og fangst tileget bruk 32,8 34,6 37,8 39,2 36,5Andre inntekter2 23,2 23,4 23,6 23,7 24,6
-901,3 1 200,6 1 442,1 1 289,1 1 129,1-Slum A. Inntekter
13. Kostnader:Drivstoff 86,8 97,0 112,0 120,2 126,9Agn 17,0 18,0 16,8 15,4 17,6Salt, is, sukker, krydder, kasserog tønner 3,7 4,1 3,6 4,6 8,7Andre kostnader3 33,9 36,5 40,4 43,8 47,7Uspesifisert 15,8 17,0 18,7 19,5 20,4Kapitalslit 301,0 331,0 357,0 390,0 408,0
'Ium B. Kostnader 458,2 503,6 548,5 593,5 629,3
Kettoprodukt 443,1 697,0 893,6 695,6 499,8-I- statstilskott 4 15,6 14,4 10,5 7,8 10,5÷- renter av egen- og lånekapital . 81,8 91,1 98,1 106,4 111,0
Beregnet total arbeidsinntekt 376,9 620,3 806,0 597,0 399,3
Etter «Totalregnskap for fiskenæringen», framlagt av Budsjettnemnda for fiskenæringen.2 Fraktfart, bortleie av produksjonsfaktorer og egne investeringsarbeider. 3 Vedlikeholds-rekvisita, assuranser, tjenester fra havnevesenet og annen vare innsats. 4 Kondemnerings-tilskott og utbetalt statsgarantert minstelott. Andre statstilskott (pristilskott, redskaps-og agntilskott) inngår i de enkelte inntekts- og kostnadsposter.
Nasjonalregnskapstall for fiskelTabell 25. Mill. kr., løpende priser.
1965 1966 1967 1968*
Fiskets bidrag til:bruttonasjonalproduktet 1 029 1 249 1 089 918
Prosent 1,8 2,1 1,6 1,3nettonasjonalproduktet 698 892 699 510
Faktorinntekt i fiske 733 916 726 554Utførte årsverk (1000) i fiske 36 35 35 35
Bruttoinvestering 417 523 519 464Kapitalslit 331 357 390 408Nettoinvestering 86 166 129 56Av dette til:
Fartøy 39 110 105 62Redskap, utstyr 46 56 24 ±5
Sjøhus 0 0 ±1
Inkl. selfangst. Etter oppgave fra Statistisk Sentralbyrå.
40
Tabell 26. Kjente utlån til fiske m.v." Mill. kroner.
1964
1965
1966
1967
1968Langiver I
I30.
juni31.des.
30.juni
31.des.
1 30.I juni
31.des .
30.juni
I 31.I des.
30.juni
i 31.1 des.
3tatskassen . . . . 18 16 12 12 10 8 . . 7 . . 313tatsforvaltnin-
gens fond . . . .sitatsbanker . ..
21263
22271
24283
25288
26303
27317 '339352
39. .432
5451
Forretnings- ogsparebanker . 182 163 190 187 231 251 258 263 278 255
Forsikring 5 5 4 3 6 9 9 9 8 7kn.dre 1 1 2 2 2 4 6
I alt 489 477 513 516 577 614 . . 672 . . 755
Fiske, fiskeutklekning, selfangst og småhvalfangst. Etter oppgaver fra StatistiskSentralbyrå.
Tabell 27. Tallet på fiskerel. 1968.
F ylkeEneste yrke Hovedyrke Biyrke I alt
Antall I % Antall 1 % Antall I % Antall 1 %
Østfold 347 2 63 1 32 0 442 1Akershus 45 0 7 0 10 0 62 0Oslo 10 0 4 0 6 0 20 0Buskerud 36 0 — — 2 0 38 0Vestfold 102 0 39 0 104 1 245 1Telemark 162 1 28 0 54 0 244 1Aust-Agder 94 0 162 1 118 1 374 1Vest-Agder 559 2 186 1 231 2 976 2Rogaland 1 409 6 864 7 1 061 9 3 334 7Hordaland 1 719 8 758 6 1 209 10 3 686 8Bergen2 11 0 16 0 32 0 59 0Sogn og Fjordane 1 308 6 745 6 881 7 2 934 6Møre og Romsdal . . . . 4 227 19 1 311 11 1 719 14 7 257 15Sør-Trøndelag 1 653 7 673 5 941 8 3 267 7Nord-Trøndelag 546 2 302 3 647 5 1 495 3Nordland 5 151 23 3 192 26 2 736 22 11 079 23Troms 3 184 14 2 737 22 1 921 15 7 842 16Finnmark 2 349 10 1 385 11 709 6 4 443 9
I alt 22 912 100 12 472 100 12 413 100 47 797 100Prosent 48 26 26 100
I alt 1967 22 726 13 327 13 092 49 145Prosent 46 27 27 100
I alt 19662 23 484 13 234 15 671 52 389Prosent 45 25 30 100
Ifølge oppgaver fra de kommunale fiskenemndene. 2 Etter Statistisk Sentralbyråsfiskertelling 1966,
60-89 I altFylkerUnder30 fot 30-59
Over90 fot
Østfold Akershus Oslo Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark
I alt
340 149 489
37 29 66
38 8 2 48
28 21 49
341 42 1 384
244 47 291
394 54 — 448
923 188 3 3 1 117
1 901 487 71 50 2 509
2 332 385 97 106 2 920
7 6 5 9 27
1 819 372 69 31 2 291
3 157 513 230 197 4 097
1 852 232 46 23 2 153
1 100 139 10 5 1 254
7 468 1 290 90 63 8 911
4 393 623 87 88 5 191
3 433 532 50 26 4 041
29 807 5 117 759 603 36 286
41
VIII. Fiskefarkoster.
Statistikken over åpne og dekte fiskefarkoster (hovedfarkoster) med maskin byggerpå Fiskeridirektørens register over merkepliktige fiskefarkoster. Alle dekte og åpnefarkoster med maskin er merkepliktige dersom de nyttes til ervervsmessig fiske.
Pr. 31/12 1968 var det registrert 36 286 fiskefarkoster. Av disse var 29 807 farkostereller hele 82 prosent under 30 fot. 5 876 farkoster eller 16 prosent var mellom 30 og 90fot, og 603 farkoster eller bare knappe 2 prosent var over 90 fot.
I 1967 var det i alt registrert 40 302 fiskefarkoster. Den nedgang i totaltallet påfiskefarkoster som statistikken for 1967 og 1968 viser er imidlertid ikke reell. I sluttenav 1967 ble det satt i gang en større revisjon av merkeregisteret. Revisjonen førte blantannet til at omlag 4 000 farkoster, som sannsynligvis skulle vært slettet av registeretpå et tidligere tidspunkt fordi de ikke lenger var i fiske, først ble slettet i 1968. Dette gjaldti alt vesentlig åpne båter, og til dels dekte trefarkoster under 40 fot. Reell sammenlikningmellom 1967 og 1968 kan derfor vanskelig gjøres for åpne båter og dekte trefarkosterunder 40 fot på grunnlag av tallene i tabell 29. Når det gjelder trefarkoster over 40 fotog stålfarkoster fant en under revisjonen bare unntaksvis farkoster som skulle værtslettet av registeret. De endringer fra 1967 til 1968 som tallene i tabell 29 uttrykker kanderfor betraktes som reelle for disse kategorier av farkoster. Hovedtendensen i ut-viklingen for denne del av flåten var nedgang i tallet på trefarkoster mellom 40 og 110fot - særlig i størrelsen 40-80 fot - og økning i tallet på stålfarkoster, særlig større stål-farkoster.
Tabell 28. Tallet på fiskefarkoster med maskin fylkesvis og etter lengde1968 1 .
Utarbeidet på grunnlag av opptelling av Merkeregisteret pr. 31/12 1968.
42
Tabell 29. Tallet på åpne og dekte fiskefarkostermed maskin etter størrelse 1967 og 1968 1 .
Dekte trefartøyer Dekte stålfartøyer
I alt
1967 1968 1967 1968 1967 1968 1967 1968
15 414 13 803 -- 15 414 13 80312 186 10 736 1 623 1 515 — — 13 809 12 2512 419 2 119 1 737 1 631 2 3 4 158 3 753
587 490 2 406 2 175 14 18 3 007 2 6831 1 802 1 723 3 4 1 806 1 727
740 699 9 8 749 707462 433 25 28 487 461162 150 32 36 194 18678 74 33 38 111 11273 70 45 53 118 12336 32 61 66 97 9811 11 84 94 95 105
1 256 276 257 277
30 607 27 148 9 131 8 514 564 624 40 302 36 286Br.tonn Br.tonn Br.ton.n Br.tonn Br.tonn Br.tonn Br.tonn Br.tonn75 873 66 935 161 742 152 164 153 142 169 429 390 757 388 528
Størrelses-grupper
Under 20 fot .20- 24 fot . .25- 29 »30- 39 »40- 49 »50- 59 »60- 69 »70- 79 »80- 89 »90- 99 »
100-109 »110-119 »120 fot og over
I ah . . . . .
Tonnasje i alt
Åpne båter
Utarbeidet ph grunnlag av opptelling av Merkeregisteret pr. 31/12 1967 og 31/12 1968.
Ix. Anlegg for tilvirkning av fisk.
Tallene i tabell 30 over hermetikkfabrikker og fabrikker som produserer mel og oljeer gitt av henholdsvis Statistisk Sentralbyrå og Norsk Sildolje- og SildemelindustrisSalgslag A/L. De øvrige tall over anlegg for tilvirkning av fisk bygger i det vesentlige påoppgaver fra de kommunale fiskenemndene. Disse oppgaver er til dels usikre.
Utviklingen de siste år har gått i retning av langt bedre utnyttelse enn tidligere avproduksjonskapasiteten i de industrielle anlegg for tilvirkning av fisk. Dette gjeldersærlig for mel- og oljeindustrien og hermetikkindustrien, og har sammenheng med bl. a.gjennomførte rasjonaliseringstiltak og jevnere råstofftilgang. I filetindustrien er derimotproduksjonskapasiteten på langt nær utnyttet store deler av året, i første rekke på grunnav fortsatt ujevne tilførsler av fisk. I Nord-Norge, hvor den overveiende del av filet-industrien holder til, har fryseanleggene en årlig produksjonskapasitet på ca. 200 000tonn filet (tilsvarer ca. 440 000 tonn råfisk i beregnet sløyd vekt). I 1968 ble det produsertfilet i Nord-Norge av 160 000 tonn råfisk, som tilsvarer en utnyttelse av bare 37 prosentav den mulige årskapasitet. I 1967 var kapasitetsutnyttelsen bare 27 prosent, men dettehadde sammenheng med den spesielt vanskelige markedssituasjonen det året og dermedforholdsvis små råstoffinnkjøp.
Også de fleste tradisjonelle fiskebruk - tørkerier, salterier m. v. - har svært ujevnkapasitetsutnyttelse.
Tran-dampe-
rier 2
Østfold Akershus, Oslo Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder —Rogaland 2Hordaland 1Bergen 1Sogn og Fjordane 6Møre og Romsdal 43Sør-Trøndelag 2Nord-Trøndelag 2Nordland 83Troms 18Finnmark 58
Salte-rier
FylkerFiske-tørke-rier
3
6122
58
792631
1
517
2314• •
13172
685
29395
118
I alt I 216 3 280 815
Hermetikk-
fabrik-ker
1031221
1 623 30
6 241
5 515 11
3 121 1
10 76 65 1
1
472
935
75 I 12331
Fiske-mj øl-
fabrik-ker
Sild-oljeog
silde-mjøl
fabrik-ker
Røke-rier Ishus
Fryse/kjøle-anlegg
Kjøle-anlegguten
maski-nelt
utstyr
27
16
26
35
165
3 15 196 14 27
13 7 20 1• • • •
5 12 27 115 26 66 1312 61 30 32 21 14 2
17 190 Si 177 78 56 115 93 55 8
101 527 415 56
43
Tabell 30. Tallet på anlegg for tilvirkning av fisk pr. 31/12 1968 1 .
i En del av tilvirkningsanleggene har kombinert drift. 2 Pr. 1/1 1968. Herav 46 båtersom kan tilvirke tran.
X. Produksjon.
Sildolje- og sildemelfabrikkene fikk i 1968 mindre råstofftilførsler enn året før.Av sildolje ble det produsert omlag 91 000 tonn mindre enn i 1967 og av sildemel ca.93 000 tonn mindre enn året for. Størst svikt i produksjonen hadde fabrikkene på strek-ningen Nordmøre–Måløy, idet fabrikkene i dette distrikt kun mottok ca. 50 prosentav 1967-kvantumet. På grunn av rekordfisket etter lodde oppnådde fabrikkene i Nord-Norge like bra råstofftilgang som året før. Fabrikkene fra Hordaland og sørover haddeen forholdsvis liten nedgang i produksjonen av mel og olje.
Produksjonen av tørrfisk hadde dårlige vilkår i 1968. Fortsatt stopp i eksporten tilNigeria førte til reduserte råstoffinnkjøp. Det oppsto dessuten problematiske tørkeforholdpå grunn av mye regn og rått værlag. Endelig ble, som følge av sterk kulde, en langt størredel enn vanlig av lofotfisken uskikket for primamarkedene, noe som forverret situasjoneni tørrfisknæringen ytterligere. I alt ble det i 1968 produsert 18 600 tonn tørrfisk som er detlaveste produksjonstall siden 1949.
Produksjonen av klippfisk i 1968 ble om lag som året før. Hermetikkproduksjonenvar til dels hemmet av dårlige råstofftilførsler og gikk noe ned sammenliknet med 1967,trass i at det ble importert en del brislingsråstoff. Produksjonen av frossen fiskefiletgikk sterkt opp i 1968.1 alt ble det produsert 79 500 tonn som er den største årsproduksjonsom er notert. Derimot ble det produsert langt mindre av rundfrossen fisk i 1968 enn åretfor. Tranproduksjonen fortsatte å synke og nådde i 1968 et lavere nivå enn noensinne.Trass i at vintersildfisket sviktet totalt ble produksjonen av saltet sild omlag av sammestørrelse som året før. Dette skyldtes en økning i produksjonen av saltet islandssild ogsaltet nordsjøsild.
44
Tabell 31. Produksjon av en del fiskeprodukter 1 9 64-68. Tonn.
1965 1968Produkter
1964 1966 1967
Frossen agnsild' Annen frossen sild' Frossen sildefilet Rundfrossen fisle Frossen fiskefilet7
Frossen fiskefilet, produsertombord9
Frossen reke 7
Frossen rogn7
Tørrfisk' Saltet torsk o I 3
Klippfisk' Saltet vintersild2
Saltet islandssild5
Saltet annen sild' Røykt sil& Krydret og sukkersaltet islands-
sild6
Ansjos, appetittsild7
Hermetikk i alt7
Av dette:Kippers Vårsild, fersk i kraft el. tomatRøykt småsild Urøykt småsild Røykt brisling Sildemjølke Annen sildhermetikk Makrell og størje Fiskeboller, -kaker, -puddingKrepsdyr Annen fiskehermetikk
Sildmjøl7
Fiskemjøl'? Levermj ø17
Sildolje8
Damptran av torsk o. 1. 2 . • • •Annen tran av torsk o. 1. 2 . • • •Tran av annen fisk' Skarpsaltet torskerogn4
Sukkersaltet torskerogn4
9 06813 8503 905
19 50059 100
1 2511 731
17021 1002 842
31 00011 5802 5392 2652 495
1 4881 047
48 523
3 869813
13 428955
6 9001 1893 6481 902
10 1002 2323 487
158 58916 6742 780
83 6158 9001 5002 100
875544
8 34714 4403 300
23 40071 300
2 2912 600
20021 600
8 60025 600
9 2001 3002 6002 000
1 000
42 700
3 200
11 200800
7 200900
1 2002 800
10 7001 9002 800
291 40027 100
1 100166 700
8 2001 9001 4001 200
400
4 99324 623
8 43517 05578 400
2 1541 800
10025 1504 900
35 0009 100
8302 0002 800
425400
47 000
3 400
15 0001 1007 7001 5001 0002 000
11 6001 3002 400
408 5001 320
100226 900
} 9 700
1 300500500
6 07017 4066 028
29 90067 800
2 9281 600
15026 5006 300
37 7009 0002 7002 5003 300
2 600733
48 500
3 000
12 800200
9 200900
2 5002 400
12 0001 1004 400
483 1008 500
100326 900
8 600
1 900400700
5 230
7 800
25 52079 500
7 5161 800
26618 6009 200
38 5002 7005 9004 6002 200
6 200775
44 000
2 100
16 300300
5 700276
2 7001 800
11 800900
2 100390 300
11 600100
235 500
} 5 900
1 800
906
i Beregnet på grunnlag av oppgaver fra sildesalgslagene. 2 Beregnet. 3 Etter statistikkenover utenrikshandelen. 4 Oppgitt av Saltrogneksportørenes Landsforening. 5 Ikke kry. hetog sukkersaltet islandssild. Etter oppgaver ved innklarering. 6 Etter oppgaver ved inn-klarering. 7 Etter industristatistikken. 8 Oppgitt av Sildemelutvalget. Etter fangstopp-gaver fra trålerne.
45
XI. Utforsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter.
Den norske utførsel av fisk og fiskeprodukter viste i 1968 en nedgang sammenliknetmed året for. I alt ble det eksportert for 1 616 mill. kroner mot 1 817 mill. kroner i 1967.Utførselen av fisk og fiskeprodukter utgjorde i 1968 verdimessig 11,7 prosent av Norgestotale utførsel, mot 14,6 prosent i 1967. Årsaken til nedgangen var i forste rekke en sterktilbakegang i eksporten av sildolje og sildemel på grunn av mindre tilgang på råstoffog fordi markedsforholdene var vanskelige både for mel og olje.
Det var sterk økning i utførselen av frossen fiskefilet, spesielt til U.S.A. som etterhvert er blitt det betydeligste marked for norske dypfrosne fiskeprodukter. De vanskeligeforhold i tørrfisknæringen, i første rekke på grunn av svikten i utførselen til Nigeria,slo ut i forholdsvis lave utførselstall også i 1968. Klippfiskeksporten viste også i 1968en fallende tendens. Utførselen av hermetikk var omtrent av samme størrelse somden har vært de siste år. Når det gjelder de enkelte varegrupper, viser en ellers til tabell 32.
En gruppering etter bestemmelsesland av verdien av Norges utførsel i 1968 av fiskog fiskeprodukter, unntatt herdet fett som det ikke kan skaffes landfordeling for, viserat 37,4 prosent av eksporten gikk til EFTA-området, 22,0 prosent til EEC-området og40,6 prosent til andre markeder. I 1958 var de tilsvarende tall : til EFTA-området28,2 prosent, til EEC-området 22,9 prosent og til andre markeder 48,9 prosent.
Innførselen av fisk og fiskeprodukter i 1968 var kvantumsmessig en del stone, menverdimessig om lag 12 prosent mindre enn året før.
Mengde
1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.
22161872152536
6
2733
29
257
80154
8243
163749622793948981242519
631113279430686
235101363056574380505
1
19131469161840
8
4833
28
4942
16515
36534
972167042108418870925242
056548909421214
783065721407469078973
115
1685251638
7
51323
28
4351
73192
7536
938434999170527666106997
153425687998991
432539286046456072230
18 03215 27165 929
262 79255 420
158 442169 365
15 539
7 26319 4208 793
68 330166 742
337 949328
96 58525 815
8 349144 91445 926
15 12410 94850 896
232 23856 072
131 224199 820
18 230
8 69123 93710 90769 601
158 824
531 2933 757
139 89321 700
5 37787 85341 103
8 7374 971
51 905290 857
63 990112 542165 893
19 598
11 19631 504
8 05863 367
166 566
437 5603 397
46 45623 0544 556
77 37724 759
744 370 030 388 905 152 1 691 20415,1
1 817 48814,6
1 616 34311,7
4 0121 5897 829
7833 056
1
2 741
2 0068 092
1113 996
11 552
1 29659
5 9943 119
13 7225 336
1132
2
24
1
2
146
16
032243024379223
13
484
142657
5267977
1014
74514754
814
112
2
6
1
2
1182
20
266346659
93189
35282
563159
6438617
004
994000001386
1422
1
4
1
96
2210
78
618558702171297
0
001
828068
13252456
91715
629071967968
531
3 4581 8077 8231 9151 737
49
5 908
5 52711 669
983 995
17 044
2 63410
19 6195 397
579 757
1 0181 4258 311
6131 764
1895 866
1 36914 360
735 190
12 394
3 289
9 9244 9681 855
13 304
68 311• •
61 038 98 5040,6
85 9120,4
75 2940,4
Verdi
1966 1967 19681966 I 1967 1968
Tonn Tonn Tonn
Varegrupper
Utforsel:Fersk sild Frossen sild Fersk fisk og filet Frossen filet Rundfrossen fisk Tørrfisk Klippfisk Saltet sild Kryddersaltet, sukkersal-
tet og eddikbehandl. sildSaltet fisk Røykt sild og fisk Ferske og frosne krepsdyrFisk- og krepsdyrhermetikkSildmjøl, fiskemjøl, lever-
mjøl Saltet og sukkersaltet rognSildolje Tran Raffinert sjødyrolje m.v. 2
Herdet fett av sildolje . . .Andre fiskeprodukter
I alt Pst. av utførsel i alt .
Innførsel:Fersk sild Frossen sild Fersk fisk og filet Frossen filet Rundfrossen fisk Tørrfisk Klippfisk Saltet sild Kryddersaltet, sukkersaltet
og eddikbehandlet sildSaltet fisk Røykt sild og fisk Ferske og frosne krepsdyrFisk- og krepsdyrhermetikkSildmjøl, fiskemjøl, lever-
mjøl Saltet og sukkersaltet rognSildolje Tran Raffinert sjødyrolje m.v. 2
Andre fiskeprodukter . . .
I alt Pst. av innførsel i alt
46
Tabell 32. Utforsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter 1966-68.i
Etter oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå. 2 Omfatter sild-, fiske- og hvalolje.
47
English summary
The tables in Fishery Statistics comprise the whole of the Norwegian sea fishery;thus they do not include the freshwater fishery in rivers and lakes.
In 1968 the Norwegian sea fishery gave a total yield of 2,607,136 tons of an aggregatefirst-hand value of Norw. kr. 1,063 mill. Of the catch 713,598 tons (27 per cent) washerring and sprat, 274,120 tons (11 per cent) was cod with subsidiary products, and1,619,418 tons (62 per cent) other fish, shellfish, seaweed and kelp, etc. In round-fishweight the aggregate yield of the catch amounted to 2,855,679 tons.
Compared with 1967 the yield decreased in quantity by 429,750 tons or 14.1 per cent,and in value by Norw. kr. 125 mill. or 10.5 per cent. Primarily it was the winter herringfishery that failed in 1968. The landings of herring and mackerel from the purse seinersoperating in the North Sea also declined as compared with 1967. In addition, therewas a decline in the catches of, amongst others, small herring, fat herring, Icelandicherring, sprat, saithe and deep water prawn. On the other hand, the abundant capelinfishery in Finnmark resulted in a new catch record of capelin in 1968. Records were alsoset in the yields of Greenland halibut, ling and hake.
Although the catches of Finnmark young cod declined in comparison with 1967,the cod fisheries gave the largest aggregate yield since 1959. This was mainly due to in-creased catches of spawning cod and of cod in distant waters. In comparison with thepreceding year, increased yields — apart from the peak catches already mentioned —were also achieved of haddock, picked dog-fish and Norway pout.
There were small changes compared with 1967 in catches of species not mentionedabove.
At the end of 1968 there were 47,797 fishermen in Norway. Of these, 22,912 had fishingas their sole occupation, 12,472 had fishing as their principal occupation, and 12,413had fishing as a subsidiary occupation. At the same time there were on the register 36,286fishing vessels with engines. Of these, 27,148 were open boats; 8,514 decked woodenvessels; and 624, decked steel craft.
In 1968 fish and fish products to a total value of Norw. kr. 1,616 mill. were exported,which was Norw. kr. 201 mill. less than in 1967. The greatest decrease in exports refersto herring oil, herring meal, klipfish and stockfish. On the other hand, exports of frozenfish fillets increased substantially.
Quantities delivered by foreign vessels at Norwegian ports are not included in theNorwegian statistics of catches. Over the three-year period 1966-68 foreign fishing vesselslanded the following quantities in Norway: in 1966, 5,643 tons; in 1967, 1,441 tons;and in 1968, 13,650 tons.
The returns covering Norwegian catches landed directly abroad are not quite com-plete. According to the figures available, Norwegian fishermen in 1968 landed 18,979tons direct in foreign countries; this quantity refers mainly to fillets of cod delivered atBritish ports.
Tonn8
0
1000 kr.59
5
0 0
0 0
8 21
1 20 00 0
0 0
50
Tabell I. Mengde og verdi av hver fiskesort
Nr.
585960
Fiskesorter
Ål Strømsild og vagsildLodde Laks og sjøaure . Kveite Blåkveite Rødspette Smørflyndre Annen flyndrefiskBrosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torskOyepål Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Hyselever . . , Skreilever Vårtorskelever • •Annen torskeleverSeilever Skreirogn Annen torskerognSkreihoder Vårtorskehoder • •Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje • . • •Storjelever Tobis Uer Steinbit Breiflabb Pigghå Håbrann Skate Brugdelever •Krabbe Hummer Sjøkreps Reke Akkar Usp. hoder Tang og tare . Annen og uspesiii-
sert fisk m. v. .Uspesifisert lever.Rognkjeksrogn Uspesifisert rogn
Østfold Akershus Oslo
Tonn110
1000 kr.792
5
5
37
10
287
13995510
13
221 019
9289
2
1020
O
31082
349
190 1 0
4812
O
19357366
3 363 2
12 1 417 790 176 98 32 18582 133 77 1 1 163 98
--
109 301 357 667 792 20 24124 1 2 0 0 1 2
4 2 4 0 1 0 23
0
0
8
4
I alt
8312
18
103
15
589
1715156
8
20
50
3
73
0
Tonn 1000 kr8
59
0
0
0
0
1
3
Buskerud
. Tonn 1000 kr.10 71
5 75
3 6
1 2
0 0
19 44
0 13 42 20 0
1 1
6 913
1 876 5092729548541 3902 534
1
0
157
1
Tonn 1000 kr.11 77
18 2775 28
3 81 42 55 43 4
64 139
2 239 6311 11
0 00 05 9
119
66
102
90
552
655
70
98
7
12
51
i de enkelte fylker og fiskeridistrikter. 1968.
Vestfold Telemark Aust-Agder
Tonn33
O73
150
349
152
5451500
22
1 149131
264146
2
1000 kr.236
8405
215
12512
246
66515
10
30
640115
313218
2
1000 kr.342
325
13156
286
25913
o
6
36308
69849
17
Tonn49
21
01054
166
24319
O
5
63448
58871
11
O2 10 3 15 4 150 0 32 19 20 10
— 17 811 3 7 8 6 6
——
8 229 4 143 14 418
41 326 117 722 72 534
10
2
0
0
7
3
1 081
2 122
2 266
3 343
1 871
3 026
1000 kr.349
402279
211
33618
49732
3149152
62
62
12112
1 689
27 742
35
0O
4226
25
692
1 420
Tonn52
3146
160
4115
296225
119269
42
51
23171
5 823
214 733
43
0O
1140
22
22
184
179
0
22 416
Mandal Lista Nr.
123456789
1011121314151617181920212223242526272829303132333435363738394041424344454647484950515253545556
57585960
Tonn 1000 kr.
13
97
33
424
4
31
4
10
5
8
7
20
8
6
42
58
530
873
949
136
7
5
167
206
435
250
22
37
2
2
50
63
-
---
-
-
-
-
344
192
10
6
8 946
1 878
122
14537 898 11 175
12
4
O
O1
O
17
66
143
89
5
6
15
484
187
1 317
52 1 110 1
0 3 6
13 852 49 992 17 596
Tonn19
4910
2O1
1829
25819 020
2580
996134
349
1000 kr.133
61260
505
1639
3612 727
15104758254
261
52
Tabell I (forts.). Mengde og verdi av hver fiskesort
Nr. Fiskesorter UoppgittVest-Agder Vest-Agder Jæren og Dalane Nord-Rogaland
585960
Al Strømsild og vassildLodde
Laks og sjøaure . Kveite Blåkveite Rødspette
Smørflyndre. . . Annen flyndrefiskBrosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk • •Øyepål Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Hyselever Skreilever Vårtorskelever • •Annen torskeleverSeilever Skreirogn Annen torskerognSkreihoder Vårtorskehoder • •Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje • •Størjelever Tobis Uer Steinbit Breiflabb Pigghå Håbrann Skate BrugdeleverKrabbe Hummer Sjøkreps Reke Akkar Usp. hoder Tang og tare . .Annen og uspesiii-
sert fisk m. v.Uspesifisert lever.Rognkjeksrogn Uspesifisert rogn
I alt
Tonn 1000 kr.65 446
64 82650 310
5 12
11 19
7 23
49 42
57 76
826 1 370
1 174 168
12 8
286 355
704 402
26 43
4 4
101 125
— 0 0— 367 20487 291 205
14 769 3 567
124 147
52 631 18 917
55 39
0 0
1 0
28 108
183 115
27 31
37 1 176
371 2 737
- 180 53
10 1
3 6
87 72 518 31 535
8 470 187 14 854
256 563 56 05679 63
58 80 01 0
22 81273 176
3 1410 12
26 7392 7
682 4 763
32
348 639
Tonn 1000 kr.60 409
106 1 531
16 95
19 40
0 0
6 20
84 76
179 233
3 742 4 857
33 486 4 801
23 14
284 406
1 258 942
111 210
36 32
165 202
13 3
18f 20
605 240
174 103
3 478 1 866
1 149 557 11 083
7 495 9 554
1 681 2 121221 771 48 933
178 212
199 28
5 6
0 0
54 211
2 023 1 472
36 172
26 29
283 304
61 1 640
0 2
799 5 208
615 154
127 51
328 7741 97 281
Tonn
110
110
1000 kr.
81 936
7
53
i de enkelte fylker og fiskeridistrikter. 1968.
Nr.HordalandRogaland Sunnhordland Hardanger Nordhordland
Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr.Tonn79
15526
21o7
102208
4 00052 506
48364
2 254245
39214
13
18
605174
3 4789
119 7447 4951 681
478 334• 257
25751
762 296
3936
283
872
1 481
615
159
677 413
1000 kr.542
2 143155
450
2592
272
5 2187 528
29510
1 700464
34263
3
20
240103
1 8665
25 9379 5542 121
104 989275
3660
2921 648
18641
304
2 3799
9 971
154
58
179 217
Tonn 1000 kr.27 178
26 3374 25
3 430 32
6 8
123 205160 23
40 43459 225
15 2318 1452 61
369 14654 3515 9
10 357 2 174102 130933 1 107
35 759 7 418
127 3952 4
216 315 81 0
12 371 820 1 453
9 12
151 20021 529
0 1124 881
154 39
4 22 0
1 1
51 201 15 790
1000 kr.39
12 1720 1
0 0
0 0
1 1
1 146 21
O 00 0
20369
1 171
0 111 7
0 01 20
0 2
00
1 282
34 221
50 696
9 55
13 30
76 71
12 16
171 309
7 255 1 040
44 53
488 228
40 53
149 104
113 129
858 341
16 9
228 122
54 965 11 536
666 854
183 22189 804 18 404
296 917
5 8
137 19
13 18
7 3
21 70
439 323
14 20
210 286
21 553
116 1 021
424 106
67 438 123
88 1 205 413 81 5
678
16 34 9106 103 10
18 24 111213
295 515 147 415 1 063 15
1685 97 17
993 474 1855 76 19
167 118 20165 190 21
222324252627282930
1 430 568 3176 48 32
252 136 3334
65 322 13 710 35768 984 36
2 102 2 499 37125 563 25 822 38
39423 1 312 40
7 12 41353 50 42
18 26 438 3 44
33 108 452 270 1 783 46
4723 32 48
49361 486 50
43 1 102 510 152
240 1 904 535455
578 145 56
15 10 573 0 58
— — 592 1 60
—209 373 55 160
Tonn6
986
1 526
8145
11 81 0
1 0
156 890 37 844
SognefjordenNr. Fiskesorter
Bergen Sognekysten
1000 kr.61
60447
24144
51
330
231224
6
60
Fjordane
69
3794
1
Tonn12
4711
1214140
221
178429
3
40
94257
52
58
1182
1
337
6
14421
42
5010
2 326
Tonn17
1 0634690
26887
95
2 7541 950
1041 888
15
2 296
2 094358
1355
43 114252470
54 933128
152
14 77520
146451112
17
31577
53
129 938
1000 kr.84
103539405
53914117
3 809280
135982
37
3 354
832173549
9 048323562
11 83690
151
10 34396
109484124423
115
26827
54
46 185
Al Stromsild og vassildLodde Laks og sjøaureKveite Blåkveite Rødspette
Smørflyndre. . Annen flyndrefiskBrosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk • • • •Øyepå',1 Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Hyselever Skreilever VårtorskeleverAnnen torskeleverSeilever . . . Skreirogn Annen torskerognSkreihoder Vårtorskehoder • •Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje . . • •Størjelever Tobis Uer Steinbit Breiflabb Pigghå Håbrann Skate Brugdelever . . • •Krabbe Hummer Sjøkreps Reke Akkar Usp. hoder Tang og tare . Annen og uspesiii-
sert fisk m. v. .Uspesifisert lever.Rognkjeksrogn Uspesifisert rogn
I alt
1 749 694
208 64
3 062 1 502
2 012 944
3 734 4 458
203 274
1 092 882
59 70
3 017 17
O06
124
O
14 881
O05
594
19
7
10 808
3716229
585960
1 645
1 02230
033
0
1
Tonn8
1 466
1
020
866208
O58
0
1000 kr.
248
235
4
158518
10
423
3 433
102
1 908
2 168
Tonn
20
152
1 608
1000 kr.54
142
3
O20
54
Tabell I (forts.). Mengde og verdi av hver fiskesort
55
i de enkelte fylker og fiskeridistrikter. 1968.
1Sogn og Fjordane Sunnmøre Romsdal Nordmøre Møre og Romsdal Nr.
Tonn29
1 063113101
381 028
135
2 9751 950
2822 317
18
2 336
2 188630
1 409
43 114252
2 13654 933
128118
2
162
15 11220
152451256
38
36587
53
133 909
1000 kr.145
1031 391
452
771 058
168
4 139280
3661 206
43
3 414
869345580
9 048323
2 53911 836
90379
4
161
10 57896
113484282941
1115
31030
54
51 786
Tonn13
24 41720
4894047
1
4 319493
1 834
32 9113 376
783
3 682
79412 278
153
950
123
8 4892 541
843
38 6552 843
16540 231
2
26049240
429462266791145
20
94
273401
1
183 473
1000 kr.71
2 367296
2 36539
1012
4 6431 1242 107
46 247451
867
3 097
80519 144
39
482
135
20
3 371563438
7 3102 273
22310 982
3
310456
87320
2 267366851200501
23
181276
2
114 613
Tonn8
7 3014849
28
1 072173197
1 5322 564
382 191
218646
16
24
8
3 5292 8871 293
112457
1013 179
67
19229
30
11821
1
50
38 244
1000 kr.47
707605247
59
--1 152
319265
2 356344
441 580
2031 032
6
15
11
2
1 401876688
21121
153 597
68
46179
19
143483
7
13
3813
16 722
Tonn34
79 6066775
19
81 383
455314
5 4311 413
13515 336
230721
31
470
20
• •
6 64520 516
1 239
421 020
319 494
1591537
371
45
40915
22
1 1 ,.11
1338
6
146 574
1000 kr.186
7 7141 095
3500
19
81 578
582456
6 584189
1327 998
2571 009
7
200
25
6
2 6394 297
657
8270
412 592
1409
90238
28
604326
158
6285
97
3
40 622
Tonn55
111 324135613
4184
18
6 7741 1212 345
39 8747 353
7256
21 209
1 24213 645
200
1 0210
151
18 66325 9443 375
38 8094 320
20662 904
2
486507
961 029
462341791672
56
23
1
376478
7
368 291
1000 kr.304
10 7881 9962 962
39179
28
7 3732 0252 828
55 187984
8243
12 675
1 26521 185
52
5170
171
28
7 4115 7361 783
7 3392 664
27917 171
3
518465223737
2 267413851947
1 310
165
6321
228296
5
171 957
9039
57585960
Tonn 1000 kr. Tonn7 35 15
28 10451 709 23238 195 149
26 13 27
1 1 20 0 1 2976 7 247
439
79 111 3 3104
7 7 14521 15 3 457
0 0 730 0 277
015
0 0 77o94
295251967
3711
15
o
00
1 793
11797
517
513
21
o
00
1 900
96025 674
2 279
4038
885
101132723
832
97011
44
2 676
51
8
71 680
56
Tabell I (forts.). Mengde og verdi av hver fiskesort
Nr. FosenFiskesorter Frøya—SkeiaYtre
TrondheimstjordSør-Trøndelag
1000 kr.19
8521 607
4392
15
11 073
250577
3 0760
961 635
51311
4
70
1113
2081 867
223
Al Strømsild og . vassildLodde
Laks og sjøaure . Kveite Blåkveite Rødspette Smøflyndre Annen flyndrefiskBrosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk .. .
Øyepål Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Hyselever Skreilever VårtorskeleverAnnen torskeleverSeilever Skreirogn Annen torskerognSkreihoder Vårtorskehoder .Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje • • • .Størjelever Tobis Uer Steinbit Breiflabb Pigghå Håbrann Skate BrugdeleverKrabbe Hummer Sjøkreps Reke Akkar Usp. hoder
Tang og tare . . . Annen og uspesifi-
sert fisk m. v. .Uspesifisert lever.Rognkjeksrogn Uspesifisert rogn
I alt
Tonn4
8 791114
912
10
1931209439
2 4812
1042 379
43230
15
59091
5246 951
418
40
557
719
2419
832
7109
2
2 664
51
4
27 963
Tonn4
19 3136720
0366
32
7502
341 057
3047
18o
3
14118 472
894
317
15334
o
2602
42
12
oo
4
41 924
1000 kr.28
1 871876
99
16
0404
40
905o
33637
3363
3
564 122
462
87
17252
o
51132
196
23
00
3
10 512
1000 kr82
2 7233 192
7332
44
21 477
297577
4 0920
1362 287
84374
04
100
1143
3816 0861 202
1152
241
1158
5414
728
1 517157
212--13
669
50
6
26 912
23456789
101112131415161718192021222324252627282930313233343536373839404142434445464748495051525354555657
585960
11
151
775
4912
728
1 006125
16
11666
50
3
14 500
30
57
i de enkelte fylker og fiskeridistrikter. 1968.
IndreTron.dheimsfjord Nord-Trøndelag Sør-Helgeland Nord-HelgelandNamdal Nr.
Tonn21
1000 kr.104--
Tonn3
1000 kr.16
Tonn24--
1000 kr.120
Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr.12
— 7 818 758 7 818 758 31 538 3 056 32 34 165 2 219 167 2 253 60 806 23 292 42 11 102 521 104 532 218 1 132 148 714 5
2 2 62 5 7 9 16 23 40 22 37 7
82 2 2 2 o 0 2 3 9
286 307 286 307 1 871 2 058 350 375 1036 53 48 59 84 112 147 172 450 511 11
695 820 695 820 231 312 560 711 12-- 13
45 64 1 303 1 509 1 348 1 573 2 760 3 072 2 421 2 652 141516
o o 18 18 18 18 4 2 176 6 264 175 270 181 302 192 2 351 1 425 18
192 2 2 2 97 111 15 19 20
105 139 105 139 219 279 62 72 210 0 22
55 10 55 10 8 3 46 11 2324
2 0 25o 0 16 3 26
33 30 33 30 4 5 13 15 270 0 o o 6 4 28
6 6 o 4 2930
17 7 17 7 318 439 1 609 8 439 1 609 935 170 26 375 4 767 321 188 272 1 188 272 14 3 2 151 468 33
3435
836 222 36373839
o 404142
47 52 47 52 107 103 183 185 430 0 o o 0 0 17 6 38 26 44
4 11 4 11 11 23 14 27 456 3 6 3 46
19 93 19 93 47o 0 0 0 4 3 0 0 48
49133 384 133 384 63 160 39 88 50
3 43 3 43 o 2 1 9 5152
1 5 80 353 81 358 377 1 499 312 1 250 5354
o 17 17 42 27 551 739 435 1 .736 435 141 35 11 56
4 2 4 2 77 26 52 18 57o 0 15 3 58
0 1 593 1 3 1 9 4 2 2 60
115 282 22 588 9 884 22 703 10 166 7 701 10 263 68 085 17 008
58
Tabell I (forts.). Mengde og verdi av hver fiskesort
1Fiskesorter Salten—Steigen Lofoten VesterålenNr.
1000 kr. 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr.
Ofoten
Al Strømsild og vassildLodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite Rødspette Smørflyndre Annen flyndrefiskBrosme Hyse Skrei
Vårtorsk . . . . . . Annen torsk . . .Oyepål Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Hyselever Skreilever Vårtorskelever • •Annen torskeleverSeilever Skreirogn Annen torskerognSkreihoder Vårtorskehoder • •Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje . . • •Ste:11.j elever Tobis Uer Steinbit Breiflabb Pigghå Håbrann Skate BrugdeleverKrabbe Hummer Sjøkreps Reke Akkar Usp. hoder
Tang og tare . . . Annen og uspesifi-
sert fisk m. v. .Uspesifisert lever.Rognkjeksrogn Uspesifisert rogn
I alt
— — —
20 996 2 035 — 25 920 2 512 27 337
5 78 4 28 33 351 6
175 831 50252 107 486 47— — — — 170 165 3 054
28 44 5 8 140 208 89— —
0 1 — 8 8 7
64 72 0 0 838 903 454
73 84 2 2 1 784 2 061 3 110
398 509 1 440 2 035 43 013 62 729 11 900—
1 421 1 574 193 182 4 705 5 427 6 058
——
0 0 — 0 0 0
1 780 1 049 145 88 3 618 2 466 12 357— — — — — — —
8 9 0 0 24 24 101
6 8 0 0 140 156 57
0 0 — — 1 0 2
21 3 20 7 4 231 1 468 776— —
33 12 52
0 0 — 11 1 600
17 16 40 56 2 180 2 754 327
3 3 0 0 20 54 2
0 11 334
12 384 2 238 302 55 22 770 4 115 16 799
660 144 93 20 32
871 231 1 716 937 2 122
1 22
688 10 55
0 0
18 2
30 4 20
0 7 3
10 057 2 254 2 839
164
480
0
39 521
297 300 28
84 61 2
13 27 1
0 0
5 4
26 403 313 9512 72 47 1083 11 20 20
0
Tonn Tonn
23456789
101112131415161718192021222324252627282930313233343536373839404142434445464748495051525354555657
585960
3 320 16 2
25 100 11641 20 67
2
48 12 22920 3 23810 17 9365 28 25
112 273 87 772 87 138
2 64958
2042 957
141
7494
3 61514 771
6 457
08 876
11066
0241
20101415
280
3 0367
563
6428640
4444465
5442
15917
464 64
59
i de enkelte fylker og fiskeridistrikter. 1968.
UoppgittNordland
Nordland Vågsfjord-Senja Kvaløy-Malangen Lyngen-Kvænangen
Nr.
Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn
105 791 10 252 28 562 2 768 45 656 4 424131 1 613 15 179 20 247 31745 3 619 80 382 94 429 48
3 226 3 124 2 798 2 572 11 483 11 073 7307 478 14 23 17 26 3
17 19 0 0 03 577 3 902 621 708 1 492 1 712 4805 566 6 445 586 682 3 261 3 882 1 164
57 542 81 067 3 508 4 210 10 329 13 285 758
17 558 19 364 2 935 3 148 12 815 14 017 5 451
4 2 0 020 553 14 096 3 264 2 503 6 394 4 715 2 465
--245 273 91 104 62 69 1484 581 18 26 200 282 9
3 0 2 0 15 102 1 733 323 51 677 93 50
87 32 138 16627 105 120 19 238 32 153
2 581 3 261 120 150 216 270 1731 63
429 30 44
5 279 565 14 381 23 791 4 300 57 615 10 413 133
2 950 642 477 103 1 268 276
5 545 1 953 3 517 1 642 7 497 5 526
11 13 11 13
0
1 969 1 569 341 251 402 269 608321 228 150 113 209 194 65
70 140 17 34 10 19 20 0
12 10 022 17
102 2482 33
1 004 4 036 350 1 481 808 3 167 1 160108 64 1 1
156 16183 46
458 142 58 19 12 2 4273 48 43 7 82 14 71103 177 28 49 49 83 5108 54 25 10 13 6 3
11 13 316 983 174 416 71 858 25 567 161 059 74 601 12 689
1000 kr.
16 186
8
24
39145
4
O
4 587
1890
368203
75
0579
1 3541 047
5 749
1 737
1120
10
1918
23456789
1011121314151617181920212223242526272829303132333435363738394041424344454647484950Si5253545556
57585960
60
Tabell I (forts.). Mengde og verdi av hver fiskesort
Nr. Sørøysund—MåsøyAlta —HasvikFiskesorter Troms
1 Al 2 Strømsild og vassild3 Lodde 4 Laks og sjøaure 5 Kveite 6 Blåkveite 7 Rødspette 8 Smørflyndre 9 Annen flyndrefisk • •
10 Brosme 11 Hyse 12 Skrei 13 Vårtorsk 14 Annen torsk 15 Øyepål 16 Hvitting 17 Lyr 18 Sei 19 Lysing 20 Blålange 21 Lange 22 Hyselever 23 Skreilever 24 Vårtorskelever 25 Annen torskelever • •26 Seilever 27 Skreirogn 28 Annen torskerogn29 Skreihoder 30 Vårtorskehoder 31 Vintersild 32 Feitsild 33 Småsild 34 Fjordsild 35 Nordsjøsild 36 Islandssild 37 Brisling 38 Makrell 39 Pir 40 Makrellstørje 41 Størjelever 42 Tobis 43 Uer 44 Steinbit 45 Breiflabb 46 Pigghå 47 Håbrann 48 Skate 49 Brugdelever 50 Krabbe 51 Hummer 52 Sjøkreps 53 Reke 54 Akkar 55 Usp. hoder 56 Tang og tare 57 Annen og uspesifisert
fisk m v 58 Uspesifisert lever . . . .59 Rognkjeksrogn 60 TJspesifisert rogn
Tait • • • •
Tonn
74 21866
22214 288
34
o2 5935 011
14 595
21 201
012 123
154227
31 050
138511353
581 539
1 745
11 014
1 351424
29
0
2 3181
741968241
245 606
1000 kr. Tonn 1000 kr.
— —7 192 22 122 2
794 281 014 118
13 652 254 82—
02 999 1305 918 684
18 542 1 231 13 459 4
22 914 1 996 2
08 955 2 488 1
174 0320 0
0154 88
1611670 127
438 247
82—
214 737 10 586 1
379 307
7 168
911 209352 113
57 1
O
9 235 401 21
16
22 129 16
141 016 0
116 354 44 381 18
Tonn
—
21567527
0273
1000 kr.
—
195225
8240—
0318
4 963 5 8674 171 5 319
10 848 11 75111 096 11 981
5 336 3 839
1 10 0
13 368 15
157 25297 80151 2223 16
5 51429
389 246383 310
1 2
37 347 14
38 438 40 402
—144303537
2120
154774695176105
807
00
2129
1729
41317
91367
14480
3
190
347
03oo
370
98
57
3990
79
190
669
11
Porsanger—Laksefjord
Tonn 1000 kr.
88 966 8 621
34 353
69 287
11 12
15 23
0 0
175 204
3 441 3 912
1 758 2 161
6 226 7 276
4 219 4 464
2 504 1 830
1 1
0 0
58 9
29 21
321 51
162 36
137 21
9 11
1 2• • 18• • 47
46 047 8 323
172 37
155 064 38 607
61
i de enkelte fylker og fiskeridistrikter. 1968.
Tana Vardo
Tonn 1000 kr. Tonn l000kr.1 Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr.12
37 037 3 589 44 263 4 289 192 388 18 643 384 853 6 103 26 388 199 2 195 4
8 32 17 67 10 46 278 1 194 582 96 1 028 1 044 8 8 1 206 1 244 631 47 26 36 28 39 209 305 7
80 0 0 0 9
72 86 128 155 2 3 780 920 1010 484 11 678 15 637 17 076 263 279 35 472 39 586 11
457 507 2 264 2 717 224 251 10 105 12 650 125 167 6 011 8 764 10 579 1 023 1 212 35 487 41 005 133 322 3 525 9 168 9 965 1 275 1 305 31 076 33 345 14
151617
397 267 1 143 8271 194 127 12 062 8 697 1819
2 2 200 0 21
194 31 92 15 357 58 2225 4 48 25 2 0 260 86 23
412 92 393 64 29 4 1 473 265 2451 12 510 128 25
9 11 3 0 438 63 260 0 56 56 270 0 13 11 28
• • 8 17 • • 0 • • 70 29• • 61 48 0 • • 202 30
3120 140 3 640 32 685 5 908 109 458 19 784 32
17 4 43 9 539 117 333435
370 98 36373839404142
6 4 60 35 6 4 727 472 4397 71 73 64 6 6 762 610 44
1 3 45464748
1 1 1 1 49505152
17 60 59 327 383 1 568 i051 4 816 5354
18 0 18 5556
39 5 5764 17 58
0 0 590 0 60
20 864 23 435 96 162 504281 80 474 15 447 435 383 186 666
Varanger
Finnmark
Nr.
Tonn
10
15 649
1000 kr.
100
21 060
2 605 477
1 0
42 83
33 3811 10
203 1 124
62
Tabell I. (forts.). Mengde og verdi av hver fiskesort i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 1968.
Nr. Fiskesorter Uoppgitthele landet
Utført direktefra feltet I alt Nr.
425 1 911
Ål Strømsild og vassildLodde Laks og sjøaureKveite Blåkveite Rødspette Smørflyndre Annen flyndrefiskBrosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk • •Øyepål Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Hyselever Skreilever VårtorskeleverAnnen torskeleverSeilever Skreirogn Annen torskerognSkreihoder Vårtorskehoder Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje • • • •Størjelever • •Tobis Uer Steinbit Breiflabb Pigghå Håbrann Skate BrugdeleverKrabbe Hummer Sjokreps Reke Akkar Usp. hoder Tang og tare . . . Annen og uspesifi-
sert fisk m. v. .Uspesifisert lever.Rognkjeksrogn • •Uspesifisert rogn
Tonn 1000 kr.
571 3 767 12
522 172 50 601 31 518 19 468 42 382 11 505 5
18 763 18 061 6
708 1 168 7
19 43 8
137 302 916 638 18 309 1047 945 54 960 1185 721 116 484 1235 487 41 005 13
139 675 171 127 1470 610 10 053 15
90 75 16
1 669 2 069 1776 102 50 803 18
354 635 19
1 928 1 956 2017 601 26 658 21
376 61 22
6 682 2 039 23
1 473 265 24
1 833 703 25
1 576 238 26
3 183 3 967 27
66 98 28618 29
• • 202 30
25 617 10 172 31331 707 62 893 3223 891 10 427 332 297 1 481 34
286 375 61 022 3535 267 29 426 368 444 10 230 37
777 532 181 164 38
523 516 39
586 1 781 40
9 16 41
613 86 42
4 770 3 740 43
2 050 1 677 44
383 1 085 4520 997 14 924 46
884 4 441 47
613 664 48
1 580 1 685 49
2 498 3 884 50
313 8 297 51
84 376 527 203 38 616 53
109 65 54• . 237 55
13 660 3 415 56
2 330 3 023 57
1 112 421 58
185 318 59
225 143 60
Tonn
128
269
1 729
6 522
15
1000 kr.
1 280
84
2 213
1 630
221
I alt 8 663 5 428 18 979 24 803 2 607 136 1 063 465
585960
63
Tabell II. De viktigste ilandbringelseskommunerl 1968.
Kommune Tonn 1000 kr. Viktigste sorter
Eigersund 343 377 76 753 Makrell, nordsjøsildKarmøy 281 493 66 123 Makrell, nordsjøsild, øyepalTromso 154 056 67 724 Feitsild, lodde, torskNordkapp 147 878 30 380 Lodde, feitsild, torskKristiansund 128 809 25 728 Lodde, feitsild, makrell, seiÅlesund 87 052 84 659 Torsk, makrell, langeAskøy 86 182 18 023 Makrell, nordsjøsildVadsø 79 778 14 563 Lodde, feitsildBåtsfjord 78 757 31 316 Lodde, feitsild, torsk, hyseVågsøy 70 570 28 885 Makrell, nordsjøsild, pigghåHerøy 70 239 16 941 Nordsjøsild, makrell, loddeFjell 59 781 13 602 Makrell, nordsjøsildVågan 55 510 39 079 Torsk, lodde, feitsildFlora 54 247 12 208 Makrell, nordsjøsildFlekkefjord ...... .. 45 763 13 144 Makrell, nordsjøsildMeløy 38 475 7 976 Lodde, feitsildBjugn. 37 937 6 700 Lodde, feitsildLoppa 36 441 8 491 Lodde, feitsildVestvågøy 35 612 20 442 Lodde, torsk, feitsildBodø 35 551 5 831 Lodde, feitsildHammerfest 23 241 24 525 Torsk, sei, hyseVardø 17 405 19 112 Torsk, hyse
Kommuner med ilan.dbrakt kvantum på minst 35 000 tonn og/eller verdi av ilandført kvantumpå minst 15 mill. kroner.
64
Tabell III. Samlet mengde og verdi i de
Fylker,fiskeridistr.
og kommunerMengde Verdi
Fylker,fiskeridistr.
og kommunerMengde Verdi
Fylker,fiskeridistr.og kommuner
Mengde Verdi
ØstfoldHalden Fredrikstad Moss Hvaler Skjeberg ..
Kråkerøy .. Onsøy Råde Rygge
I alt
AkershusVestby Frogn
Nesodden . .
Oppegård . . Bærum Asker
I alt
Oslo
BuskerudDrammen . Lier Røyken . . . Rurum
I alt
VestfoldSvelvik ['often Tønsberg.. . Sandefjord . Larvik Stavern . . . Sande
Tonn
446
1 09711
191735118368
1000 kr.
6268
3 99681
6021 508
352298
Våle Borre Sem . . . NøtterøyTjøme Sandar Tjølling . . . Brunlanes
I alt
TelemarkKragerø . . . .Porsgrunn . .Bamble . . .
I alt
Aust-AgderRisør TvedestrandArendal . . . .GrimstadLillesand . . .
Tromøy . . . Hisøy Fjære
Landvik . . .
I alt
Vest-AgderKristiansandMandal Søgne Lindesnes .
Mandal
Farsund .. . Flekkefjord
Tonn
0206138137206
504
69
1000 kr.
1220152225441
5758
363
Lyngdal . . . .
Kvinesdal .
Lista
Uoppgitt . .
I alt
RogalandEigersund .
Sokndal Hå
JærenDalane . . .
Sandnes . . . .Stavanger . .
Haugesund . Klepp Sola
Forsand . . . Strand
Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy
Rennesøy . . Kvitsøy Bokn Tysvær
Karmøy . . . -Utsira Gjesdal
Vindafjord .
Uoppgitt ..
Nord-Rogaland
I alt
HordalandEtne Olen Sveio Bømlo Stord
Tonn
1 241—
1000 kr.
1 110—
17 59649 992
87110
31 53572 518
76 7531 4333 750
343 377925
4 337
2 1221 0812 534 6 913
1 974—
1 369
1 639—
627265
3847
2292
1 232
20541
10558
271710
81 936348 639—
1447 094
11 948206
1 2431 1584 582
246208
3213133
1 296107485
66 1231 599
770
416
224'7 96410 484
13426
1 01822 091
13632
011
7359
82220
281 4931 285
125
2 903
3 3432 266
890335490482804
15—
37
637150235189659
1—
00
1 876 1 390
854—
954
21
102167
261977
387
3 0261 871
18 7271 4691 240
980
8 9631 7661 5951 528
272 50997 281328 774
162—
1701
343
766—
30212
17246
179 217677 413
16127
6 1263 629
20
14827
29 6232 822
51
22 416 13 852
2 98845 763
3 34213 144
85300
1 76525 779
34
135532
2 07711 208
548
27 963 14 500
133 909 51 786
87 052192958
70 2399 815
10 50814
84 65984
1 18416 9412 5683 096
26
65
enkelte fylker, fiskeridistrikter og kommuner 1968.
Fylker,fiskeridistr. Mengde
og kommuner
Fylker,VerdiVerdi fiskeridistr. Mengde
og kommuner
Fylker,Verdi fisVerdi keridistr.
og kommunerMengde Verdi
Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr.
2321
49
3 0811 367
183 473
Fitjar Tysnes Fusa Samnanger Os
Austevoll . .
Sunnhordland
282 47299 102
17 600 4 38527 38
145 135377 695
51 201
Sogn ogFjordane
Høyanger .Vik Balestrand .Leikanger .Sogndal . . .Aurland . . .Lærdal Årdal Luster
Ørsta
6 40 Norddal . . .
43 106 Stranda . . .
54 114 Ørskog
600 763 Sykkylven
584 700 Giske
144 175 Haram
17 31
27 35 Sunnmøre .
170 204
42616185019
4 3271 199
114 61315 790
Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Ulvik Granvin • • • •
Kvam
Hardanger ..
Sund Fjell Askøy Laksevåg Fana Arna Vaksdal . . .Modalen . . .Osterøy . . .Åsane Meland Øygarden . .Radøy Lindås Austrheim .Fedje Masfjorden
Sognefjorden
Gulen Solund Hyllestad • .AskvollFjaler Gaular
Sognekysten
367 83059 781 13 602 Flora 86 182 18 023 Førde
4 12 Naustdal . . 6 793 1 417 Bremanger
2 39 Vågsøy
40 203 Selje
14 22 Eid
21 117 Gloppen . . .
0 5 Stryn
62 501 102 1 626 Fjordane
161 114
729 650 I alt 208 151
1 351 898
73 85
1 645 2 168
315 380
952 1 339
59 118
997 1 561
3 340 1
2 326 3 433
Molde VestnesRauma Nesset
Midsund . . . Sandøy Aukra Fræna
Romsdal .
Nordmøre .
9 43125
63
1 85516 657
1 0109 257
- 38 244
128 809 25 7282 306 2 0509 594 6 755
36 1146 56
74 2981 228 93
345 47846 159
501 7084 848 4 161
146 574 40 622
368 291 171 957
3292
1153516274
169
1 282
3702726
647192100164
1 526
Kristiansund54 247 12 208 Eide
3 27 Averøy
4 44 Frei 3 354 3 075 Gjemnes . • •
70 570 28 885 Tingvoll . • •
1 149 1 271 Sunndal . • •
75 93 Surnadal . • •
301 352 Aure
235 230 Halsa Tustna
129 938 46 185 Smøla Uoppgitt • •
I alt. . .....
1 658577941
2 2236 193
6595 812
16 722
Nordhordland
I alt
Bergen
156 890 37 844 Møre og Romsdal
209 373 55 160 Ålesund Vanylven . .
Sande Herøy Ulstein Hareid
214 881 10 808 Volda
Sør-TrøndelagHemne
Snillfjord . . Hitra Frøya
Agdenes . . .
Frøya—Skeia
i Inkluderer en del kvanta som er levert til fabrikker i Stavangers omegn.2 Inkluderer en del kvanta som er levert til fabrikker i Bergens omegn.
15921
658 Dønna 4 Nesna . . .4 Rana 1 Hemnes • • • •
16 Lurøy 13 Træna
Orland Bjugn Åfjord Roan Osen
Uoppgitt . . .
Fosen
Trondheim Rissa Orkdal Skaun Malvik
Ytre Trond-heimsfjord .
I alt
Nord-Trøndelag
Levanger . . SteinkjerStjørdal Frosta Leksvik • •Verdal Mosvik Verran. .Inderøy .. .
1000 kr.Indre Trond-
649 heimsfjord6 7001 161
6301 364 Namsos . . . .
8 Namdalseid Fosnes
10 512 Flatanger . . Vikna Nærøy Leka
1 198502 Namdal
7994 I alt 27
1 793
71 680
624o
36o2092
Tonn
1 16237 937
1 051476
1 2971
41 924
1 449328
565
1 900
26 912
NordlandBindal BrønnøyVega -Vevelstad Herøy Alstahaug
Leirfjord . . . Vefsn
Sør-Helgeland
66
Tabell III (forts.). Samlet mengde og verdi i de
Verdi
Tonn 1000 kr.
115 282
15 840 2 7846 69
35 443392 1 004
5 231 4 296918 998166 290
22 588 9 884
22 703 10 166
71 1692 773 3 6401 719 2 001
33 701 747 2 3131 334 1 759
14 20110 110
7 701 10 263
378 43824 195 3 661
19 394 6
1 818 1 4721 557 1 603
Fylker,fiskeridistr.
og kommuner
RødøyMeløy
N.-Helgeland
Bodø Gildeskål.Saltdal Fauske
Skjerstad . . Bodin Sørfold Steigen
Salten-Steigen
Narvik
Hamarøy . . Tysfjord . . .
Lødingen . . Tjeldsund Ballangen
Ankenes . . .
Ofoten
Røst Værøy
Moskenes . . Vestvågøy Vågan
Uoppgitt . .
Lofoten . • •
1 Mengde Verdi
Tonn 1000 kr.
138
639475
17
813976
68 085 17 008
35 551 5 8311 292 1 480
221 24418 31
1 15256 335
2 182 2 121
39 521 10 057
28 34526 727156 171
1 468 1 78427 2743 63
6 33
2 254 2 839
3 242 4 3718 011 10 7159 345 12 496
35 612 20 44255 510 39 079
553 669
112 273 87 772
Fylker,fiskeridistr.
og kommunerMengde
Fylker,1Verdi fiskeridistr. Mengdeog kommuner
Fylker,fiskeridistr. Mengde
og kommuner
Fylker,fiskeridistr. Mengde
og kommunerVerdi
3 581 Porsanger-3 165 Laksefjord 155 064 38 607
1133
7 73131
1 634 Gamvik .
•
9 692 10 781Berlevåg ..
•
10 987 12 062Tana 185 592
16 18CTana 20 864 23 435
116 354Vardø 17 405 19 112Båtsfjord . . 78 757 31 316
Varde( 96 162 50 4282 0378 491 Vadsø 79 778 14 5637 819 Nesseby . . . 201 201
Sør-Varanger 495 68318 347
Varanger. . . . 80 474 15 447
I alt I 435 3831 186 666
24 5253 191 Uoppgitt . 8 663 5 428
81411 872 Utført direkte
fra feltet 18 979 24 803
40 4021 I alt 12607136 1063465
67
enkelte fylker, fiskeridistrikter og kommuner. 1968.
Hadsel Bø Øksnes Sortland . Andøy
Vesterålen .
Uoppgitt
I alt
TromsHarstad .Kvæfjord ..Skånland Bjarkøy . Ibestad .Gratangen .Salangen . • •SørreisaDyrøy Tranøy .. .
Torsken Berg
Vågsfjord-Senja . . .
Tromsø .Målselv .Lenvik
Balsfjord. . .
Tonn 1000 kr.
26 013 10 0096 237 5 952
14 805 14 93912 409 2 42927 674 13 135
87 138 46 464
11 13
316 983 174 416
31 776 6 58226 387 4 036
0 1604 907223 781
0 410 54
5 491 150
305 3917 306 7 5225 151 5 135
71 858 25 567
154 056 67 7240 3
6 989 6 80614 68
Kvaløy—Malangen .
Karlsøy ..Lyngen ..Storfjord .Kåfjord ..Skjervøy . .Nordreisa .Kvænangen •
Lyngen—Kvænangen
I alt
FinnmarkAlta Loppa Hasvik
Alta—Hasvik.
Hammerfest.Sørøysund ..Kvalsund ...Måsøy
Sørøysund—Måsøy
Tonn
161 059
3 2011 430
127
6 9383
1 089
12 689
245 606
1 30736 441
6 633
44 381
23 2413 320
92110 956
38 438
Fylker,Verdi fiskeridistr. Mengde Verdi
og kommunerl000 kr.II Tonn 11000kr.
Nordkapp . . 147 878 30 38074 601 Porsanger . . 280 380
Lebesby . . . . 6 906 7 847
Fiskesorter
Ål Strømsild Lodde Laks, sjøaure Kveite Blåkveite Flyndre Brosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Øyepål Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Skreilever VårtorskeleverSkreirogn Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell og pir Makrellstørje Tob is [Jer Steinbit HorngjelBreiflabb Pigghå Håbrann Skate, rokke Brugdelever Krabbe Hummer Sjøkreps Reke Østers Akkar Tang og tare, tørketAnnen lever Annen rogn Forskjellig
I alt
1967 1966 1965 1964 1963 1962 1961 1060 1959
Ferskbruk
571
7182 072
455801101
6 5785 7871 058
12 812
831 5795 814
344137
1 995
72111 532
1 242354
2 0978 030
537 142
438
1 587136
0304
10 560597405
426313
332 091
15
284373
89 638
89 283105 24999 576
100 363114 799124 186122 257148 368140 486
24800310
17 85159
15 9 375
39 203 1 416
17 951 31 225
24 130 8 28568 889 13 779
3
25 1530 749 15 496
133 153
46 808
5 0952 109
282
3 922817
3315 863
148
3 1311 801
7910 437
287208
214 224259 780233 730175 880169 501147 903120 187131 937137 526
Saltingetc.
7
7 14165
29 0941 845
42 976
2722 238
81 505
14 752
1 7433 4754 131
46181
2 05319 783
2843 036
47
3711
154 485
151 950131 193109 110118 189104 082119 346139 291180 342193 530
571
522 1721 5182 382
18 763864
16 63847 94585 72135 487
139 67570 610
901 669
76 102354
1 92817 601
6 6821 4733 183
721 25 6178 448 331 707
228 23 8913 2 2977 286 375
33 35 2673 8 444
5 667 778 055586613
4 7702 050
0383
20 997884613
1 5802 498
31384
8 7 20315
109 10913 6604 906
4762 315
15 227 2 607 136
12 210 3 036 8869 592 2 655 747
16 300 2 079 32414 112 1 414 01327 419 1 189 66631 169 1 123 97223 771 1 322 38516 473 1 342 81318 950 1 365 568
Frysing Henging
42 13849 06239 38644 36942 90754 07942 53648 01658 188
34 936
6557
1 305169
1 148
17728
000
7192 034
41114 330
1 954
7 3301 383
2 072
51717
0
6135
106
01 580
13 6604 906
1281 478
1 983 281
2 409 5311 991 5071 487 343
868 668590 285522 265717 896667 403626 163
522 148
45040
126359
7170 610
46
1 077200
6 6821 473
2 760315 366
8 90514
270 40914 634
741744 964
4 387
27440
249 002
13
80 567
117 550109 36493 87992 432
140 673125 024156 447150274190 725
Herme- °.13Pnia-tikk lmg og
dyreforAgn I alt
68
Tabell IV. Bruken av de enkelte fiskesorter.' 1968. Tonn.
Ved fordeling av fangsten på anvendelse har en hovedsakelig bygd på oppgaver fra fiskesalgs-1 agene. I en del tilfelle er anvendelsen satt skjønnsmessig.
69
Tabell V. Verdien av de enkelte fiskesorter fordelt på anvendelsel. 1968. 1000 kr.
Fiskesorter Ferskbruk Frysing Henging Salting
etc.Henne-
tikk °Y13111a "hng ogdyrefôr
Agn I alt
Ål 3 767 — 3 767Strømsild — —Lodde — 4 — — — 50 597 — 50 601Laks, sjøaure 9 228 10 240 — • • • • — — 19 468Kveite 10 108 1 397 — — — — — 11 505Blåkveite 306 17 725 — 7 23 — 18 061Flyndre 1 425 87 — — — 1 — 1 513Brosme 141 17 10 981 7 164 6 0 — 18 309Hyse 8 524 44 537 944 237 678 40 — 54 960Skrei 8 408 19 316 44 293 43 242 1 137 88 — 116 484Vårtorsk 1 558 29 073 7 914 2 460 --- — — 41 005Annen torsk 17 864 85 031 14 155 52 309 1 717 51 — 171 127Øyepål — — — — — 10 053 — 10 053Elvitting 72 2 — — — 1 — 75Lyr 1 993 23 14 28 10 1 — 2 069Sei 4 583 20 557 9 670 15 242 501 250 — 50 803Lysing 620 — — 13 — 2 — 635Blålange 113 139 179 1 525 0 0 — 1 956Lange 3 171 63 1 114 22 310 0 0 — 26 658Skreilever — — — — — 2 039 — 2 039Vårtorskelever . . . . 265 — 265Skreirogn 1 173 — — 1 743 1 051 — — 3 967Vintersild 4 692 1 990 — 1 350 790 1 070 280 10 172Feitsild 785 719 — 3 012 199 53 462 4 716 62 893Småsild 158 8 — 19 8 860 1 292 90 10 427Fjordsild 1 344 2 — 130 — 3 2 1 481Nordsjøsild 3 733 1 774 — 1 513 894 53 104 4 61 022Islandssild — 422 — 25 319 — 3 662 23 29 426Brisling 43 21 — 387 9 738 38 3 10 230Makrell og pir 6 280 13 133 — 2 493 1 133 154 377 4 264 181 680Makrellstørje 1 398 383 — — — — — 1 781Tobis — — — — — 86 — 86Uer 1 610 2 074 — 55 0 1 — 3 740Steinbit 92 1 556 1 0 3 25 — 1 677Horngjel 0 — — — 0 — — 0Breiflabb 926 159 — — — — 1 085Pigghå 7 631 7 293 — — — — — 14 924Håbrann 2 838 1 603 — — — — — 4 441Skate, rokke 496 168 — — 0 — 664Brugdelever — — — — — 1 685 — 1 685Krabbe 1 389 — — — 2 495 — — 3 884Hummer 8 297 8 297Sjøkreps 196 — — — 180 — — 376Reke 16 600 18 110 — — 3 866 — 40 38 616østers 221 — 221Akkar 65 65Tang og tare, tørket — 3 415 — 3 415Annen lever — — — — — 1 439 — 1 439Annen rogn 428 24 — 45 — 62 — 559Forskjellig 175 1 968 7 16 — 1 693 — 3 859
I alt 132 386 279 618 89 272 180 619 33 258 338 825 9 487 1 063 465
1967 130 475 236 820 120 525 166 002 39 482 487 647 6 933 1 187 8841966 147 284 284 702 103 818 148 329 41 812 605 906 5 416 1 337 2671965 150 455 265 943 87 765 117 883 34 612 442 629 8 433 1 107 720
Ved fordeling av førstehåndsverdien på anvendelse har en hovedsakelig bygd på oppgaver frafiskesalgslagene.
44
2 00017 000
500
10017 60016 6042 117
100 000
. .500
5 66418 36815 000
• •
155 465 40 032
70
Tabell VI. Fangstmengden etter redskapsarter. 1968. Tonn.
Snurpe-not
Land-notFiskesorter Trål Garn Line Juksa
Al Strømsild og vassild Lodde Laks, sjøaure Kveite, flyndre o 1 Skrei Vårtorsk Annen torsk, sei, hyse o. 1. Øyepål Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell, pir Makrellstørje Tobis Annen beinfisk Håbrann, pigghå o 1 Krepsdyr Akkar Biprodukter
I alt
88 399 433 773420
700 • • 1 2001 15 272 313 47 8542 10 908 570 3 3 52495 000 50 000 15 00070 610
19 25 58 301 967 322 566 2371 511 12 965
2 297177 286 198
34 654 61371 7 42319 762 868 6 832
542613
2 300 100 2 0001 000 1 5007 287
109
295 853 1 939 946 79 210
..■■■•
6 9379 415
950297
17 599
Skrapero.l.o Dorg
Teine,ruse,
kilenot
571
900
7 479
2 811
7 479 4 282
Uoppg.og andre
redsk.I alt
571
522 17298 1 518
2 009 22 00914 85 721
35 48728 399 303 399
70 61025 617
331 70723 891
2 297286 375
35 2678 444
560 778 055586613
783 7 6833 431 22 931
10 098109
1613 660
4 18 300 18 300
53 594 2 607 136
1613 660
13 676
Fiskesorter
Al Strømsild og vassild Lodde Laks, sjøaure Kveite, flyndre o. I. Skrei Vårtorsk Annen torsk, sei, hyse o 1Øyepål Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell, pir Makrellstørje Tobis Annen beinfisk Håbrann, pigghå o. 1 Krepsdyr Akkar Skjell, østers Tang, tare Biprodukter
I alt
Av dette 3 485 tonn tatt med snurrevad. 2 Av dette 1 tonn med snurrevad. Av dette 1 062tonn tatt med komb. garn og snurrevad. 4 Av dette 1580 tonn lever av brugde, tatt med harpun.
71
Tabell VII. Fisket etter sild og brisling fordelt på fangstredskap 1964-68.
Redskap
Trål Snurpenot Garn Landnot I altFiskesort/år
Islandssild:1964 1965 1966 1967 1968
Fjordsild:1964 1965 1966 1967 1968
Brisling:1964 1965 1966 1967 1968
I alt sild og brisling:1964 1965 1966 1967 1968
Tonn 0/0 Tonn %
12 135 4 232 587 817 678 3 205 361 915 434 1 445 268 972 400 0 366 758 99
19 0 25 568 100
400 1 55 158 911 342 2 82 892 881 206 1 143 518 973 538 1 336 386 971 967 1 322 566 97
8 285 8 89 250 846 500 5 102 364 884 439 6 66 122 84
12 244 12 84 801 791 511 6 12 965 54
41 735 22 147 933 7818 436 3 586 318 976 389 1 448 511 991 172 0 334 499 100
177 0 286 198 100
86 777 9432 230 9140 450 9650 438 9534 654 98
998 100885 100
1 254 1001 373 1002 297 100
10 055 9917 0 8 027 78
1 0 12 127 9213 074 96
71 1 7 423 88
62 555 8 622 758 8433 973 3 1018077 9317 469 1 1157250 9719 354 2 1187329 973 745 1 691 671 97
Tonn % Tonn 0/0
15 531 0 286 2546—2264002 460 8551 371 5610 25 617
1 4 463 7 60 4590 9 685 10 94 3550 3 137 2 148 0950 5 954 2 346 0400 6 937 2 331 707
0 9 210 8 106 745
0 8 100 7 116 972
0 7 960 10 78 522
10 043 9 107 088
9 415 40 23 891
5 226 6
3 095 9
1 749 4
2 666 5
613 2
46 665 6
16 900 212i37 1
5 231 0
880 0
Vintersild:1964 1965 1966 1967 1968
Feitsild:1964 1965 1966 1967 1968
Småsild:1964 1965 1966 1967 1968
Nordsjøsild 1964 1965 1966 1967 1968
Tonn
41 00113 36110 1532 403
30
438436234162237
o8
0/0
1492 313
983528950
14 35320 09812 08016 52517 302
189 668604 754454 900335 671286 375
92 00335 32542 19953 10435 267
998885
1 2541 3732 297
1 10 20422 10 3578 13 1114 13 602
11 8 444
2 746 3312 10890481 11989361 12284392 713 598
100100100100100
100100100100100
100100100100100
100100100100100
100100100100100
100100100100100
100100100100100
100100100100100
72
Tabell VIII. Fangstmengden i alt av de ulike fiskesorter
Nr. Fiskesorter Februar Mars April Mai JuniJanuar
— 17 38— 72 120 295 727 114 366 — 569
— 1 14 29268 85 106 112 175 239
84 139 873 897 3 761 3 34034 38 30 17 2 42
8 23 16 9 6 18829 944 875 1 140 2 204 2 212
2 932 2 071 1 825 1 946 3 798 3 94711 057 26 801 35 757 11 619 487 —
5 400 11 055 14 090 4 9425 083 3 078 9 110 10 536 8 906 13 135
721 1 854 2 200 6 197 7 250 8 14410 32 5 2 0 —
144 188 136 161 162 1454 214 4 789 4 175 2 839 5 022 4 790
17 17 20 46 69 5838 36 27 48 242 238
163 447 391 1 357 3 270 3 010827 2 762 2 524 538 31— — 202 505 533 233
172 91 4 157 258 87161 27 0 10 41 17216 1 209 1 557 177 24— 12 532 13 085 -- — —
4 321 432 118 5 539 82 364 127 1401 782 169 25 104 3 457 1 850
53 78 108 81 100 502 775 133 5 054 8 358 18 562 72 531
— — 3 559583 371 — 3 592
53 366 260 177 86 632 108 042 4 710167 52 10 44
19 — —— — — 30 28
236 344 342 327 484 45336 69 77 76 357 402— — 0 0 025 48 47 61 39 33
218 1 944 1 465 1 943 2 932 8127 0 16 — 15 44
17 28 14 39 43 10760 3 — — — —II 0 3 4 36 170 52 6 2 1 1
204 614 1 175 614 1 037 64527 — 3 1 1— — — —
219 95 70 393 1 332 10015 25 63 137 84 114
110 215 172 292 145 155
91 210 134 163 382 977 268 411 269 433 261 6213,5 5,1 14,7 10,3 10,4 10,0
123456789
101112131415161718192021222324252627282930313233343536373839404142434445464748495051
Ål Lodde Laks, sjøaure Kveite Blåkveite Rødspette Annen flyndrefisk • • • •Brosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Øyepål Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Skreilever Vårtorskelever Annen torskelever • • •Seilever Skreirogn Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje Tobis [Jer Steinbit Horngjel Breiflabb Pigghå Håbrann Skate, rokke Krabbe Hummer Sjøkreps Reke Akker Tang og tare Annen lever Annen rogn Forskjellig
I alt Prosent
73
etter ilandbringelsesmåneder. 1968. Tonn.
Juli August Sept. Oktober Nov. Desember Korrek-sjon I alt Nr.
37
4
2
102523
16204448
5617
352
1
1
169353
2218657108
19456
1
1
1
174310
277387135
13246
53—0
1861 531
877
1 120 1
17145
0293549108
12590
159
0219
9751
8670
1
——
456—————
52212
18
16
571172518382763708156638
5 751 6 553 5 904 4 080 6 493 2 645 — 47 945— — — — — — 85 721
— — — — — 35 48719 188 9 977 9 682 7 237 18 401 25 342 — 139 675
8 237 12 148 9 685 7 187 4 105 2 882 — 70 6101 1 4 8 16 11 — 90
101 112 114 116 172 118 — 1 6696 069 8 316 10 617 10 755 9 617 4 899 — 76 102
24 15 11 16 31 30 — 354459 264 245 149 137 45 — 1 928
3 703 1 748 1 558 938 733 283 — 17 601— — — — — — — 6 682— — — — — 1 473
414 81 89 85 212 183 — 1 83338 165 369 213 356 179 — 1 576— — — — — — — 3 183— — — — — — — 25 617
76 304 20 482 3 426 5 670 5 009 902 — 331 7071 337 1 817 2 974 6 284 3 566 526 — 23 891
87 489 699 185 207 160 — 2 29772 204 77 068 8 156 2 062 11 757 7 715 286 37511 590 6 809 11 270 2 039 — — — 35 267
962 1 640 954 104 132 106 — 8 4442 154 56 096 61 576 261 692 136 782 6 045 — 777 532
38 9 62 129 12 — — 52310 119 0 — — 438 — 586
492 3 60 — — — 613328 364 412 537 687 256 — 4 770357 158 118 46 57 297 — 2 050— — — — — — — 026 26 23 16 23 16 — 38336 138 3 214 2 437 3 571 2 287 — 20 997
428 86 92 65 81 50 884118 40 53 51 29 74 — 613— — 421 983 803 228 — 2 498
6 1 3 92 82 58 — 3131 1 4 2 5 9 — 84
393 725 765 565 289 177 — 7 203— — 36 31 9 1 — 109
— — — — — 13 660 13 660143 164 112 119 222 108 — 3 077
18 3 7 0 3 7 — 476208 185 136 104 194 398 16 2 330
255 451 210 274 137 336 317 041 206 507 57 580 15 132 2 607 1369,8 8,1 5,3 12,2 7,9 2,2 0,5
123456789
101112131415161718192021222324252627282930313233343536373839404142434445464748495051
Fjordfisk S/L Skagerakfisk S/L Rogaland Fiskesalgslag S/L S/L Hordafisk Sogn og Fjordane Fiskesalslag Sunnmøre og Romsdal FiskesalslagNorges Råfisklag Norges Makrellag S/L Habrandfiskernes Salslag Norges Levendefisklag S/L Noregs Sildesalslaa
Feitsildfiskernes Salgslag, Trondheim
Feitsildfiskernes Salgslag, Harstad . .
I alt
23456789
10111213
74
Tabell IX. Fiskesalgslagenes
Nr.
23456789
10111213
Salgslag
Fjordfisk S/L Skagerakfisk S/L Rogaland Fiskesalgslag S/L S/L Hordafisk Sogn og Fjordane Fiskesalslag Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag • •Norges Råfisklag Norges Makrellag S/L Håbrandfiskernes Salslag Norges Levendefisklag S/L Noregs Sildesalslag Feitsildfiskernes Salgslag, Trondheim
Feitsildfiskernes Salgslag, Harstad . .
I alt
Januar Februar Mars April Mai
Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn
136 282 155 149 92286 541 382 449 352517 754 635 700 959
63 93 155 297 310686 3 209 3 064 2 153 3 529
4 789 5 090 6 353 6 839 4 54920 576 35 815 54 811 35 657 37 82353 533 260 0 85 386 107 813
7 — 16 141 15435 508 1 005 459 780
4 179 14 837 20 262 14 478 24 8661 155 387 370 4 138 5 6284 848 72 387 295 749 117 260 81 446
91 210 134 163 382 957 268 106 268 162
1000 kr 1000 kr. 1000 kr. ' 1000 kr. 1000 kr.
413 616 507 741 374946 1 375 983 1 020 770
1 029 2 330 2 048 1 283 2 427156 177 332 408 481822 2 575 3 101 1 904 2 898
7 086 6 468 8 569 9 070 6 43425 326 43 061 66 844 40 954 38 12611 319 89 0 19 010 25 543
34 — 81 561 691 119 1 667 4 109 1 714 2 8611 275 5 290 7 603 2 723 3 999
634 95 140 1 545 1 911891 7 918 28 199 10 164 12 007
51 050 71 661 122 516 91 097 97 900
Tonn
212424960851
1 6632 532
23 560203 236
65I 547
11 94062 501
7 311
316 802
Tonn
255495829943
2 8631 699
36 721135 023
811 113
14 6345 9505 846
206 452
75
omsetning månedsvis. 1968.
Juni Juli Aug.
Tonn
109360702604
Tonn
157266657202
Tonn
478514772243
1 489 771 1 1899 164 18 393 6 585
26 524 23 884 23 0714 706 1 849 55 331
44 512 86452 260 425
70 274 58 654 90 00116 703 24 691 8 742
130 352 123 376 22 513
261 483 253 672 209 9501000 kr.1
353709
1000 kr.
557757
1 729 1 589590 469
1 750 95913 366 22 40725 518 22 059
2 887 1 221201 2 646
1 713 90317 389 12 323
3 637 5 72121 580 25 343
91 4221 96 954
1000 kr. 1 1000 kr.
935 8331 379 1 0042 314 1 828838 8521 476 2 3768 431 8 30621 099 22 541
13 225 14 996408 4341 553 3 08725 392 15 0012 830 1 9316 320 3 378
86 200 76 567
1000 kr. 1000 kr.
8721 2152 583
9581 5433 560
22 21945 132
3093 8574 908
17 5462 856
107 558
1000 kr.
6811 4403 8633 4251 741
16 59020 951
1 5051 361
6572 686
369347
55 616
7411 1781 1741 3992 6422 232
41 18629 402
3842 3003 6232 3131 973
90 547
1000 kr. 1000 kr.
1 039 088
7 623 1
12 776 2
24 197 2
10 085 4
23 787 5
112 519 6
389 884 7
164 329 8
6 488 925 540 10
102 212 1138 672 12
120 976 13
Tonn
449630
1 126391
2 8315 867
25 48161 412
921 053
26 3534 5017 150
137 336
Sept. Okt. Nov.
Tonn
319342
3 1942 2342 013
11 17019 4765 810
306292
10 5321 045
847
57 580
Des.
Tonn
Kor-reksjon
2 587 873
2 793 1
5 041 2
11 805 3
6 386 4
25 460 5
83 030 6
363 399 7
714 359 8
1 365 98 329 10
361 010 11135 811 12869 085 13
I alt Nr.
Tonn
76Tabell X. Fisket i fjernere farvann ,
Nr.
Tonn
71 733
71 733
71 865
132
1
302 419
Island
1000kr.
578
706
392
2 09027
3 793
4 861
418
1248 10
84 077 3 530
Redskapsart og fiskesort
Line: 2
Kveite Blåkveite Brosme Hyse Torsk Blålange Lange Uer Pigghå Håbrann Makrellhai Sverdfisk Annet Biprodukter
I alt Garn:
Laks Islandssild Vintersild
I alt Snurpenot:
Lodde Islandssild Nordsjøsild Makrell
I alt Trål:
Kveite Blåkveite Hyse Torsk Øyepål Nordsjøsild Tobis [Jer Annet Biprodukter
I alt Alle redskaper:
Laks Lodde Kveite Blåkveite Brosme Hyse Torsk Øyepål Blålange Lange Islandssild Vintersild Nordsjøsild Makrell Tobis [Jer Pigghå Håbrann Makrellhai Sverdfisk Annet Biprodukter
I alt
Nordsjøen ogShetland
Tonn 1000kr.
43 195
662 682
2 399 3 489
15 153 10 784 7 549
77 58
i3980 11 988
17 7
17 7
214 465 45 40315 580748 486 17 405962 951 62 808
2 2
16 2063 062 9 042
45 1029
60 9
1 1
260 190
1 063 447 9 274
43 195
662 6822 2
16 2063 062 9 042
2 399 3 489
17 7214 510 454i3748 486 17 405
60 916 16
310 784 7 549
3371
1040395
Færøyane,Hebridene,
Rockall,m.v.
Tonn 1000kr.
115
2 530
559678
768i
30480
95
2
11
567
800
944695560
22443
128
11 768 17 159
139 178
139 178
115 567
2 530 2 800— —
559 944
678 6957 681 11 560
139 178
30 22480 443
95 128
11 907 17 337
23456789
101112131415
16171819
2021222324
2526272829303132333435
3637383940414243444546474849505152535455565758
132
71 865
2 411
817
817
301
130 578
670 706
499 810
1 393 2 090817 649
20
27
Tonn
130
670
198
1 39320
6419
649
Skagerak
1000kr.
15 580
15 609
15 609
29
«Fjernere farvann» omfatter områdene utenfor de nære kystbanker. 2 Medregnet fangster medjuksa ved Bjørnøya, Spitsbergen og Vest-Grønland. 3 Noe av fangsten tatt ved Hebridene og
77etter fangstfelt og redskap. 1968.
Norske- Barents- I Bjørnøya
havet havet i ogSpitsbergen
GronlandNewfoundl. Vest-Afrika Uoppgitt I alt
Tonn 1000 Tonn 1000 Tonn 1000 Tonn 1000 Tonn 1000 Tonn 1000 Tonn 1000kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr.
4 21 0 0 0 2 91 441 — — — 383 1 804 15 372 5 264 188 184 5 229 5 124 40 39 — — — — 10 829 10 611
469 558 19 23 50 60 172 176 — — — — 4 572 5 005 :.2452 552 120 146 0 1 —— -- — -- — 572 699 9
1 302 1 589 511 623 59 72 29 945 41 881 — — — — 32 574 45 50110 10 0 0 1 1 —————— 689 706(57 76 0 0 2 3 -- ————— 11 532 17 218 118 16 1 1 1 1 145 180 — — — — 200 240———————————— 10 814 7 571 f.-- ————— 207 1 146 — — — — 287 1 589 1(————— — —— 281 1 308 — — 281 1 308 1]———————— 155 652 — — 155 652E60 52 4 3 4 3 537 533 545 87 — — 822 864 1:.:—————— 947 485 — — — — 947 485 19
_____.7 744 8 138 843 980 5 346 5 267 32 084 44 881 481 2 047 — — 74 657 94 253 11
—————— 138 1 380 — — — — 138 1 380 1(613 784 —————————— 613 784 11———————————— 17 71
613 784 — — — — 138 1 380 — — — — 768 2 171 II
— — — — 38 005 3 843 — ————— 38 005 3 843 2(5 119 4 974 — — 24 492 17 610 — — — — 4 087 5 231 34 654 28 642 2]
— — ——————— — — —286198609832———————————-748486174052
5 119 4 974 — — 62 497 21 453 — — — — 4 087 5 231 1107343 110 873 29
—————— 9 47 — — — — 9 472e— — —————————— —2(
109 128 1 353 1 589 37 44 — — — — 1 1 1 502 1 764 21790 988 9 993 12 491 3 157 3 946 18 505 25 722 — — 47 59 32 809 43 644———————————— 63 062 9 042 2ç_———————————— 177 393(———————————— 60 93]40 26 48 32 22 14 58 55 — — 2 1 171 129 3-41 25 104 76 107 76 16 15 — — 2 2 531 385 X:— ————— — ——— 324 171 325 171 39
980 1 167 11 498 14 188 3 323 4 080 18 588 25 839 — — 376 234 98 646 55 230 3f_
— — — — — 138 1380 — — — — 138 1 380 3(— — — — 38 005 3 843 —————— 38 005 3 843 31
4 21 0 0 0 2 100 488 — — — — 392 1 8515 732 5 264 188 184 5 229 5 124 40 39 — — — — 10 829 10 611 a
469 558 19 23 50 60 172 176 — — — — 4 572 5 005 4(561 680 1 473 1 735 37 45 — — — — 1 1 2 074 2 463 41
2 092 2 577 10 504 13 114 3 216 4 018 48 450 67 603 — — 47 59 65 383 89 145 4.———————————— 63 062 9 042 410 10 0 1 1 —————— 689 706 44- 57 76 0 0 2 3 ————— — 11 532 17 218 4e.
5 732 5 758 — — 24 492 17 610 — — — — 4 087 5 231 35 267 29 426 4(———————————— 17 7 41—— --- ——————— --- — 286 375 61 022———————————— 748 486 17 405 4f,———————————— 60 95(58 42 49 33 23 15 203 235 — — 2 1 371 369 51——————— -- ———— 10 814 7 571 5`.—————— 207 1 146 — — — — 287 1 589 5`,2—— --- ————— 281 1 308 — — 281 1 308 54— — — — — — — — 155 652 — — 155 652&
101 77 108 79 111 79 553 548 545 87 2 2 1 353 1 249 5(—————— 947 485 — — 324 171 1 272 656 51
14 456 15 063 12 341 15 168 71 166 30 800 50 810 72 100 481 2 047 4 463 5 465 1281414 262 527Rockall. 4 Fangsten tatt i Irskesjøen. 5 Herav 44 tonn størje, verdi 86 tusen kr.
Nr. Distrikt-navn
Møre og RomsdalSunnmøre
2 Romsdal 3 Nordmøre 4 I alt
Sør-Trøndelag5 Frøya-Skeia 6 Fosen
7 I alt
Nord-Trøndelag8 Namdal
Nordland9 Sør-Helgeland
10 Nord-Helgeland 11 Salten-Steigen 12 Ofoten 13 Lofoten 14 Av 12 og 13 var i Lofoten oppsynsdistrikt under oppsynstiden:15 Vesterålen
16 I alt
Troms17 Vågsfjord-Senja 18 Kvaløy-Malangen 19 Lyngen-Kvænangen
20 I alt
Finnmark21 Alta-Hasvik 22 Sørøysund-Måsøy 23 Porsanger-Laksefjord 24 Tana 25 Vardø 26 Varanger
27 I alt
28 I alt
29 1951 30 1952 31 1953 32 1954 33 1955 34 1956 35 1957 36 1958 37 1959 38 1960 39 1961 40 1962 41 1963 42 1964 43 1965 44 1966 45 1967 46 1968
Fartøyenes art
Åpne båtermed og
uten motorFartøyer ; Mann
180 269 106 34926 42 28 8789 144 22 73
295 455 156 509
170 256 6 18
170 256 6 18
32 46 63 179
24 32 22 46
36 48 47 148
42 54 32 57
— — 22 88
59 85 2 184 6 687
. 1) 2 044 6 123
P. 7 66 199 1 326
198 269 2 506 8 352
40 68 72 3157 13 72 534
26 36 38 223
73 117 182 1 072
7 11 116 49410 15 437 1 53870 70 185 788
5 10 28 1448 9 93 374
13 26 24 72
113 141 883 3 410
881 1 284 3 796 13 540
2 360 4 610 5 827 30 943
2 838 5 628 5 772 31 400
2 841 5 444 5 340 29 758
2 579 4 831 4 900 27 360
2 444 4 480 4 192 22 659
3 141 5 700 4 961 26 396
2 870 5 106 4 528 23 465
2 160 3 910 4 248 21 224
2 407 4 176 4 417 19 934
2 646 4 603 3 952 18 023
2 689 4 863 3 972 17 179
2 148 3 548 3 837 16 787
1 678 3 119 3 736 15 309
1 325 2 140 3 190 13 333
1 264 2 260 3 900 14 695
1 443 2 141 3 450 13 593
1 566 2 360 3 947 14 678
881 1 284 3 796 13 540
Dekte båter
Fartøyer Mann
78Tabell XI. Skreifisket. Deltakingen etter fartøyenes art og
Omfatter også en del åpne og halvdekte båter med motor.
Uopp-gitt
Linesammen
medsnøre
Fartøyer ogmannskap i alt
Fartøyer I Mann
Snur-revad
Trål
286 618 1554 129 5
111 217 3964 23
2344269
345
347
3475
58
3
451
176 274 84 2 90
Garnmedandre
redskap
Fartoyene fordelt etter bruksart
LineGarn SnøreSnurpe -
notNr.
1234
56
79etter bruksart i de enkelte fylker og fiskeridistrikter. 1968.
176 274
84
2
90
95 225
92
3
7
8
91011121314
3 15
3 16
171819
20
212223242526
27
3 28
2930313233343536373839404142
— 43— 4454 453 46
109
51Si77
186167130128
24
26
1 0121 6761 5271 495
9981 013
41959048342414
24
93158326
46 78
83 196 1
74 111
22 88
2 243 6 7722 044 6 123236 1 376 15
2 704 8 621 16
112 383 3
79 547 3
64 259
255 1 189 6
123 505 1
447 1 553 16
255 858 14
33 154 1
101 383 5
37 98 1
35 55337 02835 20232 191 927 139 1232 096 2228 571 2425 134 4324 110 8122 626 6822 042 8320 335 12518 428 10215 473 9216 955 7115 734 12717 038 17914 824 83
32 2 1270 4 646 3 2522
948 374 814883 309 775
134 19 58
30 5168 167126 7220 930 64
8 5
382 322
853 1 462
1 053 3 063928 3 063780 3 107901 2 301
1 001 1 7941 142 2 2111 079 2 4121 026 1 499
880 2 151884 1 800
1 034 1 7691 099 1 5321 244 1 189940 866
1 064 1 033992 1 019953 1 704853 1 462
107777
114
67
24
996 3 551 38
14
4 677 14 824 83
128
8 1878 6108 1817 4796 6368 1027 3986 4086 8246 5986 6615 9855 4144 5155 1644 8935 5134 677
816543
22
23
216
2 122
2 0602 1071 9462 0531 9022 7682 5922 3392 9883 1642 7832 6722 5612 2482 6932 4942 4102 122
768 231619 217643 178474 246753 176657 289774 98756 155473 203420 218739 220382 110217 48247 41
2479
1 252 402 915
52 35 22
60 11 5
21 13 30
133 59 57
80
Tabell XII. Skreifisket. Mengde, fangstmåte og
Nr. Fylker og-fiskeridistrikter
Skrei,sløyd
Fangstmåte Sløyd
Trål Snur-r evad
Snur-penot
Garn Line Snore Uopp-gitt
Filet Fersk Hengttilrundfisk
Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn TonnMøre og Romsdal
I Sunnmøre 1 834 407 — — 1 363 39 25 — 56 '747 —2 Romsdal 197 40 — — 154 — 3 — 9 126 —3 Nordmøre 314 58 — — 224 2 30 — 26 216 —4 I alt 2 345 505 — — 1 741 41 58 — 91 1 1 089 —
Sør-Trøndelag5 Frøya-Skeia 439 — — — 296 10 133 — — 370 246 Fosen ———————— — — —7 I alt 439 — — — 296 10 133 — — 370 24
Nord-Trøndelag8 Namdal 695 — — — 680 — 15 — 34 79 360
Nordland9 Sør-Helgeland 231 — — — 201 5 25 — 124 17 76
10 Nord-Helgeland . . . 560 2 — 2 546 5 5 — 44 202 25211 Salten-Steigen . . . . 398 — — 288 10 100 — 105 44 20012 Ofoten 1 440 — — 1 439 — 1 — 20 — 82013 Lofoten 43 013 3 084 — 25 523 10 395 4 011 — 2 206 2 503 25 088
Av 12 og 13 var!14 Lofoten oppsynsdistrikt 1
under oppsynstiden:41 716 — 2 308 — 25 668 9 885 3 855 — 11 909 2 069 24 718
15 Vesterålen 11 900 5 205 350 — 5 372 631 328 14 4 939 2 845 1 11016 I alt 57 542 5 207 3 434 2 33 369 11 046 4 470 14 7 438 3 611 27 546
Troms17 Vågsfjord-Senja . . . 3 508 200 — — 2 200 988 120 — 630 142 71518 Kvaløy-Malangen . . 10 329 1 581 — — 7 408 1 296 44 — 3 308 190 1 53619 Lyngen-Kvænangen 758 — — — 484 214 60 — 112 82 81• 0 I alt 14 595 Ti — — 10 092 2 498 224 — 4 050 414 2 332
Finnmark21 Alta-Hasvik 1 231 44 25 — 859 293 10 — 297 93 19822 4 171 2 753 21 311 187 562 337 — 3 283 33 30623
Sørøysund-Måsøy.Porsanger-Laksefjord 758 362 — — 547 604 245 — 512 44 258
24 Tana 457 2 5 — 11 412 27 — 383 6 025 Vardø 2 264 998 — — 49 1 082 135 — 1 728 382 4526 Varanger 224 135 — — 23 56 10 — 135 25 4427 I alt 10 105 4 294 51 311 1 676 3 009 764 — 6 338 583 85128 I alt 85 721 11787 3 485 313 47 854 16 604 5 664 14 17 951 36 146 31 11329 1951 149 070 — — 67 745 39 721 23 943 17 661 — 4 321 14 780 49 03130 1952 122 198 — — 47 873 33 279 23 430 17 616 — 7 183 15 247 29 49231 1953 70 815 — — 22 443 24 656 15 673 8 043 — 3 384 8 310 24 23932 1954 65 304 253 — 23 064 17 138 18 419 6 430 — 3 914 10 822 22 68633 1955 81 085 947 — 17 789 28 203 25 760 8 386 — 7 956 9 523 31 47234 1956 110 351 1 230 — 20 157 45 658 31 161 12 145 -- 7 573 9 735 37 59335 1957 59 497 976 — 2 020 31 321 18 749 6 431 — 1 268 8 440 22 09336 1958 70 589 1 348 — 6 717 37 515 18 877 6 132 — 4 455 7 841 33 40737 1959 89 826 3 748 428 627 56 624 18 553 9 846 — 7 515 8 11 810 54 88738 1960 75 024 2 922 295 647 42 994 21 314 6 852 — 6 300 88 788 31 37839 1961 77 580 4 534 2 170 1 074 41 199 21 490 7 113 — 9 483 9 194 33 970tO 1962 68 270 2 468 773 989 38 073 20 389 5 578 --- 11 729 9 094 26 635il 1963 58 255 3 151 1 255 204 33 961 16 794 2 890 — 9 324 '°6244 31 69 1t2 1964 47 569 2 903 1 146 419 31 810 8 782 2 509 — 6 547 5 001 19 14ot3 1965 45 515 3 993 3 261 651 25 711 9 245 2 654 — 11 089 7 101 15 4901:4 1966 60 220 6 688 2 195 194 36 130 12 408 2 605 — 14 022 1 16 061 18 77 1t5t6
1967
1968 . . . - . . . - . . -- . 60 83485 721
4 58511787
1 6593 485
296313
32 06447 854
15 31916 604
6 7405 664
17114
8 11917 951
74 95486 146
28 85,31 11 '3
Av dette 3 tonn til oppmaling. 2 Av dette 356 tonn til oppmaling. Av dette 359 tonn tiloppmaling. 4 Av dette 20 hl frosset til dyrefor. 5 Av dette 541 hl til hermetikk. 6 465 hl til herme-tikk. 7 Av dette 22 tonn til dyrefor og 3 tonn til oppmaling. 8 Av dette 4 tonn til oppmaling.
81
bruken av fangsten i de enkelte fylker og fiskeridistrikter. 1968.
skrei Lever RognTil-
til Saltet Her- fersk damp- andre damp- vendt fry- Skarp- ker- herme-rot- metikk anven- tran tran- tran fersk sing saltet saltet tikk
NI
skjær delse sorter
Hengt Til Til Til virk. An- Til Suk- Til
Tonn Tonn Tonn H1 111 H1 HI HI H1 111 H1 H1
— 226 805 — 1 616 — 815 302 — 354 100 47562 — 155 14 — 64 — 8 — 1266 — 125 153 45 73 158 40 — —
354 805 280 1 769 59 888 524 40 362 100 487
15 30 — 5 — 155 81 — — 8— 1
15 30 — 5 — 155 81 — 8
6 206 10 26 546 8 245 82 — 188 0 58
4 10 5 75 5 25 19 26 — — 135 27 58 236 195 98 79 42 7 — P—49 — — — 219 — 420 119 26 —1
1 599 — 210 22 63 60 256 — 1;29 13 187 — 'I 262 43 269 — 21 584 1 758 2 838 3 747 9 582 3 879 1:11 13 009 1 445 41 432 - 20 666 1 730 2 901 3 627 9 027 3 862 116 4 990 — 10 8 145 17 4 148 1 429 — 257 53 1 529 L85 18 862 — 51 545 51 725 436 25 855 3 307 42 921 4 251 9 94 5 408 F
— 2 021 — — 3 400 — 1 592 614 — 584 — 1'— 5 295 — 1 408 5 721 — 2 819 1 440 — 569 154 — 1:— 483 — 156 362 — 180 165 1 — — 11
7 799 — 1 564 9 483 — 4 591 2 219 — 1 154 154 — 21
— 643 — — 932 — 458 214 — 24 — 2— 546 3 — 703 8 289 25 — 44 162 — 2;— 457 487 — 183 125 90 — — — 90 — 2:— 68 — 149 119 — 60 —2— 109 — 11 490 — 207 —2
— 1 843 490 181 2 427 133 1 104 240 — 47 276 — 2'20 — 21 — — — 1 — 3 — —2
112 29 094 1 305 53 601 65 950 791 32 683 6 453 42 961 6 002 10 454 5 961 2325 80 613 — 4 718 196 702 1 126 107 998 18 744 — 42 430 9 401 2'186 70 090 — 1 663 147 915 697 78 432 26 066 — 16 284 9 310 31770 34 112 — 2 885 75 088 1 194 38 412 15 108 — 8 658 4 246 3249 27 633 — 2 033 73 414 967 38 125 16 287 — 18 133 3 304 3185 31 949 — 5 508 78 398 405 40 366 9 895 — 28 285 9 555 3259 55 191 — 5 501 104 375 3 292 52 465 9 864 — 32 506 5 308 3,454 27 242 — 3 805 50 674 1 415 24 587 6 090 — 14 508 9 771 4 718 3,330 23 714 842 4 577 63 681 1 476 30 952 10 179 --- 13 277 10 535 6 310 3455 14 629 530 5 937 77 833 2 021 37 840 15 459 — 18 191 6 041 8 385 3434 27 596 528 124 770 67 123 2 345 33 590 10 190 1 235 13 672 5 321 12 879 3319 24 163 451 134 366 67 470 2 257 33 706 8 659 1 662 15 517 7 462 10 546 3669 19 560 583 6 649 54 717 1 919 26 781 1811 359 1 199 11 307 9 110 11 554 4,694 9 752 550 145 312 45 710 1 641 23 666 9 535 1 243 6 563 6 605 9 329 4246 15 837 798 152 928 41 069 409 21 744 6 543 968 6 304 4 352 7 941 4179 11 252 404 164 697 36 354 704 19 379 '96 818 294 5 199 3 996 5 959 4565 19 776 1 025 174 289 49 123 1 205 24 479 7 460 430 5 315 5 284 8 712 4258 17 472 1 174 63 133 50 883 659 26 085 5 577 2 658 3 480 8 078 8 059 4112 29 094 1 305 53 601 65 950 791 32 683 6 453 42 961 6 002 10 454 5 961 4
9 Av dette 88 tonn rundfrossen. " Av dette 16 tonn rundfrossen og 5 tonn til oppmaling. " Avdette 7 tonn til oppmaling. 12 Av dette 665 hl til hermetikk. 13 Av dette 161 hl til hermetikk.14 Av dette 396 hl til hermetikk. 1 Av dette 515 hl til hermetikk. 16 Av dette 232 hl til hermetikk.17 Av dette 193 hl til hermetikk. 18 Av dette 70 hl til dyrefor. 19 Av dette 17 hl til dyrefor.
6
•
5
7
9D
2
4
7E39
3
5
7
9o
3
56789
3456
35 48741 005
30139
4 3304 9511 258
906781715
15 522265
979
6 947202
43 371
48 192
6 2267 276
1048
353393235191
5142
3 3805111
21 905
47
3 4594 176
629
106126201155
6563
1 6952948
3600
17
4 003
4 598
8 76410 579
212
1 6992 032
142127360359
4 13664
1 60148
11 360
5 1676 011
16
1 3321 522
59472112
4 35692
1 82861
6 994
7 751
1 0231 212
13
41491511
34
3004
130
1 112
1 283
7 197
8 050
10 84811 751
1041
799829606375281235
1 6552538
41 000
29
12 705
13 289
5 9801
435410461
3 561
475
282924592
3 148
553 3701 506
72164
4 343
2 01246,3
13 221
2 941
101249106
5 367
397 823
8056433
4 136
1 84144,5
1414
343485
1 1903 928
1 547
472——
'1 023556
1 408
1011 789
795149625
1 5674781
77549,5
102711
5177 7651 844
131422169
1 008304343445
44,1
38
586
6824402
4 408
3332 7062 389
205593
3 380
1 46143,2
11
453
94
476
13677296
298
224
76118
52,7
10 9071
57033 5242 117
18 368
1 05824 130
7 635650
1 845169
14 658351500
6 65245,4
216511
9399
175673
269
773
4146
251607
292
653
6672
222757
288
829
56132219838
275
970
44
294577
206
99
5891
246847
110313
255 4 427947
82
Tabell XIII. Vårfisket i Finnmark. 1968.
Alta– Sørøy-sund-
Pors-anger– Tanana Vardo Var- I alt
Hasvik MåsøyMåsøy Lakse- anger
Torsk Tonn1000 kr.
Kveite Tonn1000 kr.
Hyse Tonn1000 kr.
Sei Tonn1000 kr.
Andre fiskesorter Tonn1000 kr.
Lever HI1000 kr.
Rogn HI1000 kr.
Hoder 1000 stk.1000 kr.
Vårfiske i alt Tonn
1000 kr.
Fangstmåte:Torsk fisket med trål Tonn
snurrevadsnurpenotgarn line
—»— snore
Foredlingsmåte:Torsk, fersk Tonn
» fersk og frossen filet »» henging til rundfisk .» henging til rotskjær »» salting » til hermetikk
Torskelever til damptran . H1—»—
andre transorter »fersk anvendelse »
Tilvirket damptran, torsk . »Tranprosent, torsk Torskerogn til sukkersalting H1
skarpsalting »—»— fersk anvendelse »
Deltaking:Åpne båter uten motor
Mann Åpne båter med motor
Mann Dekksfartøyer
Mann
I alt. Hovedfartøyer
Mann
582 tonn tatt med komb. garn og snurrevad. 2 480 tonn tatt med komb. garn og snurrevad.3 1082 tonn tatt med komb. garn og snurrevad.
Hoved-far-ar-
tøyer
Redskapsklasser Hjelpe-båter
Antall
Settegarn Drivgarn Snurpenot Trål Hjelpere
I alt
132 5
3 916 345
20 5
1 232 231
5511
89
5 200 586 642
Fabrikk-sildfisketSnurpe-
not
Saltsildfisket
I altGarn Snurpe-not
Antall fiskefarkoster Besetning Antall turer
Fangstfelt:Island Tonn 391Færøyane —Jan Mayen 1 555Andenes–Bjørnøya 13 538Uoppgitt
138462
61
60750
12116
16
26346
45
613
426 426
139 139
3 564 4 177
10 954 10 954
4 087 4 087
I alt Tonn 15 484 19 170 19 783613
83
Tabell XIV. Vintersildfisket. Oppsynssjefens oppgaver over deltakingen. 1968. 1
Fra «Vintersildfisket 1968». (Årsberetning vedkommende Norges fiskerier 1968 nr. 6).
Tabell XV. Islandssildfisket. Deltakingen. Fangstmengde etter fangstfelt. 1968.
Dessuten deltok 26 kjøpefartøyer.
84
Tabell XVI. Bunntrålfisket. Fartøyer, fisketid og fangstmengde etterfangstområder og fartøyenes størrelse. 1968.
Fangstområderog storrelses-
grupper
Antallfartøyer
Antallturer
Antallfiske-dager
Antalltråltrekk
Tråltid,timer
Fangst-mengde
tonn'
Stortrålere — over 300 br.reg. tonn 2
I alt
Fangstområder:Barentshavet Bjørnøya og Spitsbergen Norskehavet Vest-Grønland, Newfoundland og
Labrador
Størrelsesgrupper:500 br.tonn og mer 400-499 br. tonn 300-399 »
I alt
Fangstområder:Barentshavet Bjørnøya og Spitsbergen Norskehavet
Størrelsesgrupper:200-299 br.tonn 150-199 »100-149 »50— 99 »
Under 50 br. tonn
30 3704 5 475 28 740 79 115
24 442 2 516 11 086 36 58720 45 311 1 495 4 41028 315 1 504 6 571 20 222
6 24 1 144 9 588 17 896
14 225 2 828 17 597 42 5299 265 1 442 6 045 20 2227 214 1 205 5 098 16 364
Småtrålere — under 300 br reg. tonn 4
88 2 525 8 027 33 247 101 405
47 825 4 435 19 493 61 54417 27 204 1 004 3 04477 1 673 3 388 12 750 36 817
26 727 4 397 20 612 66 1376 101 492 2 513 7 138
18 55 224 76231 850 1 741 5 565 15 48624 829 1 342 4 333 11 882
52 630
21 0772 244
10 802
.:E18507
33185510 4888 287
48 843
31 5341 288
16 021
34 7373 000
4216 2994 386
Fangstmengde er her gitt i ferskfiskvekt uten biprodukter. 2 Omfatter ca. 99 prosent av stor -
trålernes totale fangstmengde. 3 Antall turer på hvert område summert er ikke lik samlet antall trål -
turer da en tråler kan ha fisket på flere områder i løpet av en tråltur. 4 Omfatter 99 prosent av små -
trålernes totale fangstmengde.
85
Tabell XVII. Småhvalfangsten. Mengde og verdi i hvert fangstområdel. 1968.
Sorter, fangstområder Antallog måneder hval Kjøtt Spekk Dyrefor I alt
Tonn 1000kr.
Tonn 1000kr.
Tonn 1000kr.
Tonn 1000 -kr.
34 69 195 20 4 3 3 92 20238 52 150 4 1 7 6 63 157
188 265 800 37 8 — — 302 80816 21 76 5 1 — — 26 77
306 264 907 73 14 0 0 337 92150 87 249 31 7 — — 118 256
298 444 1 286 103 20 — — 547 1 30661 92 249 25 4 — 117 25332 38 102 4 1 — — 42 103
198 293 833 87 19 380 852589 919 2 672 270 57 — — 1 189 2 729
923 1 358 3 968 169 37 42 36 1 569 4 041
2 733 3 902 11 487 828 173 52 45 4 782 11 705
42 40 39 27 6 — — 67 453 3 3 2 0 — — 5 34 5 4 2 1 — — 7 51 1 1 0 0 1 1
159 299 258 103 34 — 402 29227 50 48 28 10 — 78 58
265 397 375 232 94 — 629 469__
501 795 728 394 145 — — 1 189 873
34 69 195 20 4 3 3 92 20238 52 150 4 1 7 6 63 157
230 304 839 64 14 — — 368 85319 24 79 7 1 — 31 80
310 270 911 75 15 0 0 345 92651 88 250 31 7 — — 119 257
298 444 1 286 103 20 — — 547 1 30661 92 249 25 4 — — 117 25332 38 102 4 I — — 42 103
357 592 1 091 190 53 — 782 1 144616 969 2 720 298 67 — — 1 267 2 787
1 188 I 755 4 343 401 131 42 36 2 198 4 510—
3 234 4 697 12 215 1 222 318 52 45 5 971 12 578
26 24 31 15 3 — — 39 34290 455 838 232 86 2 2 689 926853 1 314 3 217 372 97 6 5 1 692 3 319
1 242 1 878 5 256 404 89 19 17 2 301 5 362261 328 919 72 15 12 10 412 944511 646 1 788 113 25 13 11 772 1 824
51 52 166 14 3 — — 66 169
3 234 4 697 12 215 1 222 318 52 45 5 971 12 578
Vågehval:Skagerak Vestlandet Møre og Trøndelag Helgeland Vestfjorden Vesterålen og Troms Vest-Finnmark Ost-Finnmark Barentshavet-Ostfeltet Barentshavet-Nord-Østfeltet
og Spitsbergen Bjørnøya Shetland, Island, Grønland og
Jan Mayen
I alt
Andre sorter:Møre og Trøndelag Helgeland Vestfjorden Vesterålen og Troms Barentshavet-Nord-Østfeltet
og Spitsbergen Bjørnøya Shetland, Island, Grønland og
Jan Mayen
I alt
Disse sorter i alt:Skagerak Vestlandet Møre og Trøndelag Helgeland Vestfjorden Vesterålen og Troms Vest-Finnmark Ost-Finnmark Barentshavet-Ostfeltet Barentshavet-Nord-Ostfeltet
og Spitsbergen Bjørnøya Shetland, Island, Grønland og
Jan Mayen
I alt
Måneder:Mars April Mai Juni Juli August September
I alt
Etter oppgaver fra Fiskeridepartementets Fangstkontor.
juni
175
81
190
2
1921
Av dette i
Innklareringer Tonnasje, brutto reg. tonn Besetning Turer
1967
1968
45 40 10 29
11 751 9 196 1 562 7 559
919 635 144 483
45 40 10 29
april mai
Fangstmengde:Grønlandssel i alt Antall 220 122 124 700 22 604 102 096Av dette: Unger » 182 759 96 003 17 832 78 171
Eldre dyr » 37 363 28 697 4 772 23 925Klappmyss i alt » 55 202 15 689 4 672 11 017Av dette: Unger » 29 082 12 999 4 084 8 915
Eldre dyr » 26 120 2 690 588 2 102Storkobbe » 48 225 35Snadd » 23 28 28Levende isbjørn »Døde isbjørn » 9 3 1Kvitfisk Samlet antall av disse dyr Samlet spekkproduksjon Hajerringlever
Fangstverdi:Alle fangstprodukter Selfangernes håkjerringfiske Selfangernes samlete bruttoutbytte . • • •
275 404 140 645 27 277 113 176Tonn 4 485 2 486 452 2 033
1000 kr. 26 320 10 397 2 420 7 9661000 kr.1000 kr. 26 320 10 397 2 420 7 966
I alt
Herav med fiske somAr
DistriktEneste
Hoved- Biyrkeyrke yrke
1948'Sørlandet/Vestlandet Møre/Trøndelag Nord-Norge
I alt
1960 1
Sørlandet/Vestlandet Møre/Trøndelag Nord-Norge
I alt
1966'Sørlandet/Vestlandet Møre/Trøndelag Nord-Norge
I alt
19682
Sørlandet/Vestlandet Møre/Trøndelag Nord-Norge
I alt
25 328 6 381 12 879 6 06819 406 4 551 10 047 4 80840 784 5 805 28 779 6 200
85 518 16 737 51 705 17 076
15 972 5 742 5 394 4 83616 107 6 184 5 368 4 55528 818 9 479 13 070 6 269
60 897 21 405 23 832 15 660
14 042 • 6 256 3 000 4 78612 954 6 670 2 359 3 92525 295 10 545 7 859 6 891
52 291 23 471 13 218 15 602
12 414 5 802 2 872 3 74012 019 6 426 2 286 3 30723 364 10 684 7 314 5 366
47 797 22 912 12 472 12 413
86
Tabell XVIII. Selfangsten. Deltaking og ubytte.
Tabell XIX. Antall fiskere fordelt på kyststrok. 1948, 1960, 1966 og 1968.
Etter tellinger foretatt av Statistisk Sentralbyrå.2 Etter op pgaver fra de kommunale fiskenemndene.
87
Tabell XX. De største fiskerinasjoner etter fangstmengde' 1968 og 1967. Rundfiskvekt.
1968 1967Land Nr. 1000 tonnNr. 1000 tonn
Peru Japan Sovjetsamveldet China (fastlandet) Norge USAIndia Spania Canada Danmark Chile Indonesia Sør-Afrika Thailand Storbritannia Namibia (Sørvest-Afrika) Filippinene Republ. Korea Frankrike Vest-Tyskland Island
Verdensfangsten i alt
1 10 520 1 10 1342 8 670 2 7 850360S2 4 5 7774 5 8002 3 5 8002
5 2 804 5 3 2696 2 442 6 2 4317 1 526 7 1 4008 1 503 8 1 4319 1 490 9 1 303
10 1 467 11 1 07011 1 376 12 1 05312 1 176 10 1 18013 1 133 14 90614 1 089 16 84715 1 040 13 1 02616 984 20 74017 945 18 76918 841 19 74919 794 17 82020 682 21 66221 601 15 898
64 000 60 700
Kilde: FAO Yearbook of Fishery Statistics 1968, Vol. 26.Inklusive ferskvannsfisk etc. Siste tilgjengelige tall (anslag for 1960).
Frank-rike
2,6 20,00,0
22,3 3,7
361,2 11,0
60,0 74,6
106,1 22,8
34,9 53,1
27,4 4,7
61,6 94,5
21,2 14,3
96,3 64,7• •
793,6 363,4Namibia
Sør- (SørvestAfrika Afrika)
600,7
Stor-bri-
tannia4
Island
78,67,8
320,9141,7
0,442,6
0,63,15,0
315,3
Vest-Tysk-land
Sverige
2,31,62,6
51,0222,1
11,8
3,4
Italia
Verdensfiske-
fangsti alt
Hovedgrupper
Ferskvannfisk Laks o. 1. Flyndre o 1 Torsk o 1 Sild o. L Makrell o 1
Annen beinfisk' . . . Hai, skate o 1
Uspesifisert fisk . . Krepsdyr Skjell o 1 Annet
I alt
6 730,01 170,01 150,09 480,0
20 460,04 460,05 780,0
460,08 540,01 400,03 380,0
990,0
64 000,0
HovedgrupperNeder-
land
IndiaFilippi-
nene
88
Tabell XXI. Verdens fiskefangst i alt og fiskefangsten i en del land etterhovedgrupper. 1968. 1000 tonn. Rund fersk vekt.
Norge Dan-mark
Fær-øyane
0,6 4,6523,9 21,6 0,1
26.1 64,1 0,4652,3 672,3 95,2713,2 426,7 69,9780,0 10,0
9,0 204,1 0,025,3 1,4 0,7
38,810,0 7,2 0,00,1 14,4
63,6 1,6
2 804,1 1 466,8 166,3
PolenSovjet-
sam-veldet
Spania
Ferskvannfisk Laks o. 1. Flyndre o 1 Torsk o 1. Sild o 1 Makrell o 1 Annen beinfisk"Hai, skate o 1. Uspesifisert fisk . .Krepsdyr Skjell o 1 Annet
I alt
10,4 2*,8 415,6 10,5 0,0 10,70,2 0,6 111,7 2,0 1,5 0,5
62,6 14,3 270,5 14,4 64,8 11,0 0,8 1,170,2 157,8 2 329,8 631,8 710,2 329,2 118,9 1,042,6 146,9 1 257,8 194,4 135,8 160,9 858,6 969,8
8,6 22,4 181,1 102,1 3,7 2,1 103,0 2,00,6 8,8 1 210,9 193,5 20,3 103,8 11,7 0,10,6 - 31,9 11,1 25,8 1,4 0,0 0,20,8 23,9 162,9 103,5 4,9 16,6 32,2 • •
11,2 0,0 49,0 29,8 15,6 33,9 7,2 8,5114,7 - 210,0 24,2 11,4 0,8
0,8 7,2 . .60,9 • • 23,1 0,8
323,3 406,7 6 082,1 1 503,1 1 029,9 682,3 1 133,2 982,7
Hovedgrupper
Ferskvannfisk Laks o 1 Flyndre o 1 Torsk o 1 Sild o. 1. Makrell o. 1 Annen beinfisk' • • •Hai, skate o 1 Uspesifisert fisk • • •Krepsdyr Skjell o 1 Annet
I alt
Canada
28,3110,9142,9411,3525,7
20,5105,3
1,07,0
25,765,246,5
1 490,3
Sam-bands-statene
48,3146,686,6
115,5716,7155,8254,6
7,3
263,1643,0
4,5
2 442,0
Chile
0,4127,8
1 102,516,037,5
0,66,5
32,144,5
8,2
1 376,1
Peru
80,0
1,017,9
10 276,472,932,724,7
7,80,66,3
10 520,3
Japan
76,5153,9261,0
1 715,0527,0
1 710,01 171,8
53,0776,4188,6
1 472,7563,9
1 526,0 8 669,8
Thai-land
81,1
148,1
12,3602,3103,2141,8
1 088,8
66,6
4,5
99,1134,5579,8
1,15,3
30,717,95,1
944,6
621,7
11,11,8
405,163,1
258,231,228,9
103,41,5
Kilde: FAO Yearbook of Fishery Statistics 1968, vol. 26.Omfatter tobis, uer, breiflabb, steinbit m. v. 2 Fangsten for China er anslått til 5 800,0 tusen
tonn 3 Omfatter ikke fisket i elver og innsjøer. 4 Eksklusive Nord-Irland.
1958 19661965 1967 1968
60,7 64,0
39,4 40,2
18,7 18,57,5 8,18,0 8,15,2 5,5
21,3 23,8
20,3 22,81,0 1,0
Verdensfangsten
Til menneskelig konsum i alt
Herav:Fersk Frosset Saltet etc Hermetikk
Til annet bruk i alt
Herav:Oppmaling Andre formål
33,2 53,5 57,2
27,9 37,2 38,5
14,8 18,2 18,4
2,8 6,2 6,9
7,3 8,2 8,2
3,0 4,6 5,0
5,3 16,3 18,7
4,3 15,3 17,7
1,0 1,0 1,0
89
Tabell XXII. Bruken av verdensfangsten 1958 og 1965-68. Rundfiskvekt. Millioner tonn.
Kilde: FAO Yearbook of Fishery Statistics 1968, Vol. 27.
Tabell XXIII. Norge som fiskerinasjon i europeisk og verdensmålestokk 1958 og 1965-68.Tusen tonn rundfiskvekt.
1958 1965 1966 1967 1968
1 442 2 307 2 865 3 269 2 8047 740 10 870 11 530 11 910 11 820
18,6 21,2 24,8 27,4 23,7
33 200 53 500 57 200 60 700 64 0004,3 4,3 5,0 5,4 4,4
Norges f iskef angst Samlet fiskefangst i Europa Norges fangst i pst. av Europas fangst
Verdens fiskefangst i alt Norges fangst i pst. av verdensfangsten
Kilde: FAO Yearbook of Fishery Statistics 1968, Vol. 26.
90
Vedlegg 1Appendix 1
Omregningsfaktorer.
1 hl fersk sild 93 kg. (For 1935 1 hl 100 kg.)1 hl fersk strømsild og vassild = 100 kg.1 hl fersk lodde = 97 kg. (Før 1955 1 hl = 100 kg.)1 hl fersk brisling = 85 kg. (Før 1953 1 hl = 100 kg.)1 hl fersk tobis = 100 kg.1 hl lever = 95 kg.1 hl rogn = 100 kg.1 hl melke = 100 kg.1 hl tran = 92,5 kg = 2 hl lever.1 skjeppe (20 liter) fersk brisling 17 kg. (Før 1935 1 skjeppe = 20 kg.)1 skjeppe fersk makrellgyt 16 kg.1 hl makrell -- 90 kg.1 liter østers = 15,5 stkr. = 1 kg.100 kg saltet torsk o.l. ---- 172 kg sløyd hodekappet fersk fisk (Vest-Grønland: 194 kg).100 kg fiskemjøl = 470 kg råfisk.1 tønne tran = 116 liter.1 fat tran 180 kg.1 tønne saltet rogn 160 kg.1 tønne agnskjell = 100 kg.
Conversion factors.
1 hectolitre fresh herring = 93 kg.(Prior to 1935, 1 hectolitre 100 kg.)1 hectolitre fresh silver smelt = 95 kg.1 hectolitre fresh capelin = 97 kg. (Prior to 1955, 1 hectolitre = 100 kg.)1 hectolitre fresh sprat = 85 kg. (Prior to 1935, 1 hectolitre = 100 kg.)1 hectolitre fresh sanded l = 100 kg.1 hectolitre liver 95 kg.1 hectolitre roe — 100 kg.1 hectolitre milt 100 kg.1 hectolitre liver oil = 92,5 kg = 2 hectolitres liver.1 skjeppe (20 litres) fresh sprat = 17 kg. (Prior to 1935, 1 skjeppe = 20 kg.)1 skjeppe young mackerel, fresh = 16 kg.1 hectolitre mackerel = 90 kg.1 liter oysters = 15,5 individual oysters = 1 kg.100 kg salted split cod and similar species = 172 kg fresh eviscerated fish without head
(except cod from West Greenland waters = 194 kg).100 kg fish meal (groundfish species = 470 kg raw fish.)1 barrel (tønne) liver oil = 116 litres.1 barrel (fat) liver oil = 180 kg.1 barrel salted roe = 160 kg.1 barrel mussels for bait = 100 kg.
Bidlange /00 cm.
gris/ing /2 CM.
5tavsiloi JO Cm.
7brsir 80 cm.
'
Lyr- 70 cm.
5y,o/lre 20 CPIZ
Ho/mliie 25 cm.
-
Lange /oo cm.
-
Øyepcft 15cm.,z
Tangbrosme 4'0 C/72Storsii 20 cm
Ga,oeflyndre 20 cfi7.
00 0.
./ 0 C C 0 tO.'
0 0 DO W
>4; ;OPY"'
Gt//lflyndre cm.
Hvei/e 200 cm.
Skrubbe go cm. 5aridtlyndre 30 cnz
91Vedlegg 2
Appendix 2Nyttefisk og viktige skjell- og krepsdyr i norske farvann.
Tegnet av Thorolv Rasmussen. Målene gjelder vanlig stor markedsvare.
ligiVer;^ingr 500 cm.
Lodde /5 cm.
Ilyse 50 CM.
tiANM.'
Lys/79 /oo
.Brostne 60 Cf77.
65 cm.
92
•
It
". 4
,/ %%0;9;11 Mareft (smårfl.) *0 C/77.
Lomre 40 cm.
IA
liesiemakrell 20 C/7Z
4°2
Gråsteir7bit loo cmriel-rirsteit7bit 720 cm di 70 CM.
Nay -0/ 200
Ro9721-(jeks 40 cm.
11977.5.1011 14 CM.
Mairrell O cm,
Siefivar crn.
Piqq vdP' 60 cm.
LaIrsestôde Ago. cm.
6lassvar zi 5 Crit.
MaIrrells/6rie 200 cm.
'111\\‘\‘
Vedlegg 3Appendix 3
93
4..:
21
tsk--
2 3
-
2 7
2-T26
-
44
284.;
31
OITA/ /7):),(7 .1.1?7//S P/7 /94/tot- /Voi-96). ireriet-
3
Norske fiskeredskaper. Se forklaring motstående side.
Fylkesrenser
Ovrqt d kt s9ren ter
J.%
LANsay
ANDY/32 tij
-
31,,
4Rev, Bdoo:
29
risk eristatistikkdistrikter
NORDKYNNORDKAP- 38 V. 39
'p
:t\i,./AORD
FJORD., AN E
NGEFF.•Rs-1
ILA
S
SAGT EN
35 ,TROMS
343 (,
,s,/3
ArS4J
HEDMARK:17 re
141BERGE
HAUGESUbwK A RMØY....STAV.G,to'641.
ARENDALtn
TRÆNA-
VE 6Ait.
AN
FS27
BIN-DA
444 KR. SUN`6&410 2• ,7
19 rSTAT-'
riAA Len-.su :
V 1 KNA 4.„
'et'e 4 111 •4 4
23
.HER4
....
UNDESNES
94
Vedlegg 4Appendix 4
De 41 fiskeristatistikk-distriktene:1. Østfold fylke 24. Ytre Trondheims2. Akershus fylke fjord3. Oslo fylke 22-24. Sør-Trøndelag4. Buskerud fylke fylke5. Vestfold fylke 25. Indre Trond-6. Telemark fylke heimsfjord7. Aust-Agder fylke 26. Namdal8. Mandal 25-26. Nord-Trøndelag9. Lista fylke
8-9. Vest-Agder fylke 27. Sør-Helgeland10. Jæren og Dalane 28. Nord-Helgeland11. Nord-Rogaland 29. Salten-Steigen
10-11. Rogaland fylke 30. Ofoten12. Hardanger 31. Lofoten13. Sunnhordland 32. Vesterålen14. Nordhordland 27-32. Nordland fylke
12-14. Hordaland fylke 33. Vågsfjord-Senja15. Bergen fylke 34. Kvaløy-Malangen16. Sognefjorden 35. Lyngen-Kvæn-17. Sognekysten angen18. Fjordane 33-35. Troms fylke
16-18. Sogn og Fjordane 36. Alta-Hasvikfylke 37. Sørøysund-
19. Sunnmøre Måsøy20. Romsdal 38. Porsanger-21. Nordmøre Laksefjord
19-21. More og Romsdal 39. Tanafylke 40. Vardo
22. Frøya-Skeia 41. Varanger23. Fosen 36-41. Finnmark fylke
Storre kystdeler:1- 5: Østlandet 29-30: Innlandet eller1- 9: Skagerakkysten Salten6- 9: Sørlandet 36-37: Vest-Finnmark8-18: Nordsjøkysten 38-41: Øst-Finnmark
10-18: Vestlandet (Barentshavet)1-26: Sør-Norge 27-41: Nord-Norge
Norske fiskeredskaper. (side 93) Arr. av Oscar Sund.
I. Spydprinsipp 1-4: 1. Pik (flyndre, kveite). 2. Lodd (do.). 3. Alejern (-saks, -gaffel). 4. Klepp,hytt. II. Lokkeprinsipp: A. Krokredskap (5-14) 5-8. Håndsnører, dypsagn (-«juksa») (5, Sørlandet,6, Vestlandet, 7, Nord-Norge, 8, More). (a. blysøkk, b. jernstein, c. tinnbeite, d. pilk). 9. Sprutdregg.10. Makrelldorg (e. beite). 11. Snik (k. kavlstaur). 12. Sildhekle (av vormgut). 13. Botnline (i. ile, 1. line,f. forsyn, d. dregg, k. kavl. b. blåse, fb. flaggbøye). 14. Håkjerringline (k. kjetting). B. Bur (15-18).15. Aleteine. 16. Hummerteine (k. kavl). 17. Hummerglip (d. dubbel, k. kork, a. agn). 18. Mortglip(b. bom, a. agn). III. Ruseprinsipp (19-21): 19. Torskeruse (k. kork). 20. Kilenot, laksenot (1. land-garn, ledeg., t. tønne, s. streng, st. stang). 21. Bunngarn (p. påler, s. samleruse). IV. Snareprinsipp:Garn (22-25) (k. korktelne, s. steintelne, i. ile). 22. Trollgarn (g. grovmasker). 23. Botnsett. 24. Fløyt-sett (b. blåser). 25. Drivgarn (ka. kabel, r. riar, sl slag, st. stjert). V. Innsperringsprinsipp (notpr.):26. Snurpenot (sn. snurpeline, n. notbåter, 1. lettbåt, sl sildlodd, m. moderskip). 27. Landnot. VI. Sile-prinsipp (28-31): 28. Snurrevad (k. kavl eller kork). 29. Trål, trawl (o. oterbord, dør, s. skyggetau,sk. stålkuler, r. ruller (bobbins). 30. Reketrål (os. som 29. k. kavl, st. teglsøkker). 31. Sokkenot.
95 Vedlegg 5Appendix 5
Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr som fiskes av norske fiskefartoyer. 1
Norsk navn Zoologisk navn Engelsk navn Fransk navn Tysk navn
Agnskjell Mytilus modiola Mussel Moule modiole .. . MuscheAkkar Ommatostrephes sagittatus . Squid Calmar KalmarBerggylt og blåstål Labrus spp. Wrasse Labre LippfischBlåkveite Reinhardtius hippoglos- Greenland Flétan noir Schwarzer
soides W halibut HeilbuttBlålange Molva byrkelange W. Blue ling Lingue bleu BlaulengBlåskjell Mytilus edulis L. Mussel Moule commune .. MiesmuscheBreiflabb Lophius piscatorius L Monk, Angler Baudroie SeeteufelBrisling Sprattus sprattus L. Sprat Esprot SprottBrosme Brosme brosme Asc. Torsk Brosme, Tusk . .. . LumbBrugde Cetorhinus maximus Gnn Basking shark Pèlerin RiesenhaiGapeflyndre Hippoglossoides platessoides Long rough dab Balais Doggerscharbe Rauhe Scharbe.
Fabr.Geitskjell, se BlåskjellGlassvar Lepidorhombus whiffjagonis W. Megrim Cardine SchefsnutHavmus Chimoera monstrosa L Rabbitfish Chizére SeeratteHavål Conger conger L. Conger eel Congre MeeraalHorngjel Belone betone L Garfish Orphie HornhechtHummer Homarus vulgaris L. Lobster Homard HummerHvitting Merlangus merlangus L. Whiting Merlan WittlingHyse Melanogrammus aeglefinus L. Haddock Eglefin SchellfischHåbrann Lamna nasus Bon Porbeagle Taupe HeringshaiHåkjerring Somniosus microcepalus S . Greenland shark Laimargue EishaiKolmule Gadus poutassou R. Blue whiting Merlan potassou .. Bl. WhittlingKnurr Trigla spp. Gurnards Grondin KnurrhähneKrabbe Cancer pagurus L. Crab Crabe TaxchebkrebsKråkeskjell, se BlåskjellKveite Hippoglossus hippoglossus L. Halibut Flétan HeilbuttLaks Salmo salar L. Salmon Saumon LachsLaksestorje Lampris guttatus L. Kingfish, opah Lampris GotteslachsLange Molva molva L. Ling Lingue LengLodde Mallotus villosus M. Capelin Capelan de Terre Lodde
Neuve Lomre Microstomus kitt W. Lemon sole Limande sole LimandeLyr Pollachius pollachius L. . Pollack Lieu PollackLysing Merluccius merluccius L. . Hake Merlus SeehechtWakrell Scomber scombrus L. Mackerel Maquereau MakreleMakrellhai Isurus oxyrinchus Mako, shark Mako Makrelen hailiakrellstorje Thunnus thunnus L. Tunny Thon ThunfischDrskjell, se AgnskjellPigghå Squalus aconthia,s L. Picked Dogfish . Aiguillat DornhaiPiggvar Psetta maxima L Turbot Turbot SteinbuttNr, årsmakrell Scomber scombrus L. Mackerel, young .. Maquereau jeune.. Makrele, jge.[teke Pandalus borealis Deep water prawn Crevette GarneeleEtognkjeks Cyclopterus lumpus L. Lumpsucker Lompe SeehaseEtradspette Pleuronectes platessa L. Plaice Plie, carrelet Scholle3andflyndre Limanda limanda L. Dab Limande Kliesche3ei Pollachius virens L. Saithe Lieu noir, colin . . . Köhler Seelachssild Clupea harengus L. Herring Hareng Hering3joaure Salmo trutta L. Sea trout Truite de mer . . . . Meerforelle3jokreps Nephrops norwegius Norway lobster . Langoustine Kaisergranatikate Raja batis fullonica etc. • Skate, ray Raie Roche3kjell, se Agnskjell, Blåskjell5krei Gadus morhua L. Spawning cod . . . . Morue en fraie . . . Laichdorschikrubbe Platichthys fiesus L Flounder Flet Flunder, Butt;lettvar Scophthalmus rhombus L. Brill Barbue Glattbutt, Kleist3morflyndre Glyptocephalus cynoglossus L Witch Plie cynoglosse .. . Rotzunge;prut, se Akkar3teinbit Anarhichas spp Catfishes, Wolf fishes Loup de mer Katfischeitromsild Argentina sphyraena L Silver smelts Argentine Glasaugen3verdilsk Xiphias gladios Swordfish Espadon Schwertfisch3ypike Gadus minitus Poor cod Capelan ZwergdorschCaggmakrell Trachurus trachurus L. Horse Mackerel . Saurel Stöcker, Holzmakrelerang (tare) Laminaria spp Kelp, seaweed Varech TangCangbrosme Onos tricirratus Bl. Rockling Motelle SeequableCert (smålaks) Salmo salar L. Grilse Saumoneau Junglachsrobis (sil) Ammodyte,s spp Sandeel Lancon SandspierlingCorsk Gadus morhua L. Cod Morue Kabeljau,Dorschrunge Solea solea L. Sole Sole SeezungeJer Sebastes spp Redfishes Sébaste norvégien. RotbarscheTassild Argentina silus Gr silver smelt . Saumon doré GoldlachsTtibskjell, se AgnskjellTårtorsk Gadus callarias L. Finnmark young cod Morue du Finnm. . Finnmarkdorsch3yeptil Trisopterus e,smarkii F1155. Norway pout Tacaud norvégien. Stintdorsch3sters Ostrea vulgaris L Oyster Huître Auster
Anguilla anguille L. Eel Anguille ..... . . . . Aal
Her er også tatt med sorterSome of these species are not
som ikke står oppført særskilt i statistikken og således heller ikke er med i innholdsfortegnelsengiven separately in the landings statistics and therefore are not included in the table of contents.
97
Vedlegg 6Appendix 6
Tidligere utkommet
Previously issued
For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentralbyrå, fraog med 1900 hvert år av fiskeridirektøren (1900-1904: «Norges Fiskeristyrelse»).
En viser også til serien «Årsberetning vedkommende Norges fiskerier» utgitt avfiskeridirektøren. Om de større fiskeriene inneholder denne serien en del supplerendeopplysninger.
For årgangene 1884-1899 se Norges offisielle statistikk, rekke III,->>- 1900-1904 -»- » IV, senest nr. 123-»- 1905-1912 -»- » V, - » 220-»- 1913-1917 -»- » VI, - >> 183-»- 1918-1923 -»- » VII, - >> 175-»- 1924-1930 -»- » VIII, - » 199
Norges fiskerier 1931 NOS IX 13, 1932 IX 39, 1933 IX 68, 1934 IX 88, 1935 IX 108,1936 IX 139, 1937 IX 172, 1938 IX 197, 1939 X 17, 1940 X 43, 1941 X 59, 1942 X 85,1943 X 125, 1944 X 150, 1945 X 199, 1946 XI 19, 1947 XI 32, 1948 XI 58, 1949 XI 81,1950 XI 86, 1951 XI 149, 1952 XI 205, 1953 XI 237, 1954 XI 256, 1955 XI 275, 1956XI 293, 1957 XI 336, 1958 XII 17, 1959 XII 60, 1960 XII 89.Fiskeristatistikk 1961 NOS XII 116, 1962 XII 144, 1963 XII 179, 1964 XII 206, 1965XII 225, 1966 XII 241, 1967 XII 262.
7
99
Vedlegg 7Appendix 7
Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. januar 1970.Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January 1970.
I serien Norges offisielle statistikk (NOS)
Rekke XII Boktrykk 1970Nr. 257 Økonomisk utsyn over året 1969 Economic Survey Sidetall 156 Pris kr. 15,00- 258 Syketrygden 1968 National Health Insurance Sidetall 115 Pris kr. 9,00- 259 Folkemengdens bevegelse 1968 Vital Statistics and Migration Statistics Sidetall 53
Pris kr. 7,00- 260 Skogbrukstelling 1. september 1967 II Census of Forestry II Sidetall 269 Pris kr. 11,00- 261 Psykiatriske sykehus 1968 Mental Hospitals Sidetall 49 Pris kr. 7,00- 262 Fiskeristatistikk 1967 Fishery Statistics Sidetall 99 Pris kr. 8,00- 263 Statistisk årbok 1970 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 436 Pris kr. 15,00- 264 Utenrikshandel 1969 II External Trade II Sidetall 311 Pris kr. 11,00
Rekke A Offsettrykk 1970Nr. 309 Dødsårsaker 1968 Causes of Death Sidetall 79 Pris kr. 5,00
310 Industristatistikk 1968 Industrial Statistics Sidetall 163 Pris kr. 6,00311 Kriminalstatistikk Domfelte, botlagte og påtalefritatte 1968 Criminal Statistics
Persons Convicted, Fined or Suspended of Prosecution Sidetall 47 Pris kr. 4,50312 Kriminalstatistikk Fanger 1967 Criminal Statistics Prisoners Sidetall 49 Pris kr. 5,00313 Sykehusstatistikk 1968 Hospital Statistics Sidetall 31 Pris kr. 4,50314 Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet 1. september 1969 Salaries of
Bank Employees Sidetall 33 Pris kr. 4,50315 Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet 1. september 1969 Wage
Statistics for Salaried Employees in Insurance Activity Sidetall 33 Pris kr. 4,50316 Bygge- og anleggsstatistikk 1968 Construction Statistics Sidetall 27 Pris kr. 3,50317 Undervisningsstatistikk Folkehøgskolar 1. oktober 1969 Educational Statistics Folk
High Schools Sidetall 27 Pris kr. 3,50318 Undervisningsstatistikk Høgre allmennskoler 1. oktober 1969 Educational Statistics
Secondary General Schools Sidetall 45 Pris kr. 4,50- 319 Sosial hjemmehjelp 1968 Social Home-Help Services Sidetall 37 Pris kr. 4,50- 320 Rutebilstatistikk 1968 Scheduled Road Transport Sidetall 35 Pris kr. 3,50- 321 Helseundersøkelse 1968 Health Survey Sidetall 39 Pris kr. 4,50
322 Nasjonalregnskap 1952-1968 National Accounts Sidetall 55 Pris kr. 5,00323 Veterinærstatistikk 1968 Veterinary Statistics Sidetall 69 Pris kr. 5,00
- 324 Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1969 WageStatistics for Workers in Mining and Manufacturing Sidetall 29 Pris kr. 4,50
325 Lønnsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1. mars 1969 Wage Statisticsof Central Government Employees Sidetall 89 Pris kr. 5,00
326 Regnskapsstatistikk 1967 Accounting Statistics Sidetall 53 Pris kr. 4,50327 Helsestatistikk 1968 Health Statistics Sidetall 61 Pris kr. 5,00328 Barneomsorg 1968 Child Welfare Statistics Sidetall 51 Pris kr. 4,50329 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart November 1969 Wage
Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade Sidetall 25 Pris kr. 3,50- 330 Folketallet i kommunene 1969-1970 Population in Municipalities Sidetall 39
Pris kr. 4,50331 Hotellstatistikk 1969 Hotel Statistics Sidetall 33 Pris kr. 3,50332 Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruket September 1969 Wage Statistics for Wage-
Earning and Salaried Employees in Agriculture Sidetall 29 Pris kr. 3,50333 Byggearealstatistikk 1968 Building Statistics Sidetall 63 Pris kr. 5,00334 Forbruksundersøkelse 1967 III Survey of Consumer Expenditure III Sidetall 77
Pris kr. 5,00335 Kriminalstatistikk Fanger 1968 Criminal Statistics Prisoners Sidetall 51 Pris kr. 5,00336 Arbeidsmarkedstatistikk 1969 Labour Market Statistics Sidetall 71 Pris kr. 5,00337 Lønnsstatistikk for ansatte i helsevesen og barneomsorg 1. mai 1969 Wage Statistics
of Employees in Health Services and Child Nursing Sidetall 85 Pris kr. 5,00338 Utenrikshandel 1969 I External Trade I Sidetall 231 Pris kr. 11,00339 Samferdselsstatistikk 1968 Transport and Communication Statistics Sidetall 173
Pris kr. 6,00
100
Rekke AOffsettrykk 1970 (forts.)Nr. 340 Stortingsvalget 1969 II Storting Elections II Sidetall 69 Pris kr. 5,00
341 Skattestatistikk 1967 Tax Statistics Sidetall 113 Pris kr. 5,00342 Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1969 Wage
Statistics for Workers in Public Construction Activity Sidetall 39 Pris kr. 4,50343 Jaktstatistikk 1969 Hunting Statistics Sidetall 43 Pris kr. 4,50344 Undervisningsstatistikk Universiteter og høgskoler Høstsemesteret 1968 Educational
Statistics Universities Autumn Term Sidetall 171 Pris kr. 6,00345 Varehandelsstatistikk 1968 Wholesale and Retail Trade Statistics Sidetall 87 Pris
kr. 5,00346 Skogavvirking til salg og industriell produksjon 1968-69 Roundwood Out for
Sale and Industrial Production Sidetall 37 Pris kr. 4,50347 Laks- og sjøaurefiske i elvane 1876-1968 River Fishing of Salmon and Sea Trout
Sidetall 73 Pris kr. 5,00348 Ferieundersøkelsen. 1968 Holiday Survey Sidetall 55 Pris kr. 5,00349 Sivilrettsstatistikk 1969 Civil Judicial Statistics Sidetall 31 Pris kr. 4,50350 Lønnsstatistikk 1969 Wage Statistics Sidetall 89 Pris kr. 5,00351 Undervisningsstatistikk Folke- og framhaldsskoler 1. oktober 1969 Educational
Statistics Primary and Continuation Schools Sidetall 61 Pris kr. 5,00352 Sosialhjelpstatistikk 1968 Social Care Statistics Sidetall 81 Pris kr. 5,00353 Veitrafikkulykker 1969 Road Traffic Accidents Sidetall 61 Pris kr. 5,00354 Stortingsvalget 1969 III Storting Elections III Sidetall 49 Pris kr. 5,00355 Folkemengden êtter alder 31. desember 1969 Population by Age Sidetall 65 Pris
kr. 5,00356 Flyttestatistikk 1969 Migration Statistics Sidetall 65 Pris kr. 5,00357 Undervisningsstatistikk Fag- og yrkesskoler 1. oktober 1969 Educational Statistics
Vocational Schools Sidetall 77 Pris kr. 5,00358 Regnskapsstatistikk 1968 Accounting Statistics Sidetall 67 Pris kr. 4,50359 Skattestatistikk 1968 Kommuner og handelsdistrikter Tax Statistics Municipalities
and Trade Districts Sidetall 119 Pris kr. 6,00360 Alkoholstatistikk 1969 Alcohol Statistics Sidetall 35 Pris kr. 4,50361 Undervisningsstatistikk Gymnaseksamen 1968 Educational Statistics Matriculation
Examinations Sidetall 51 Pris kr. 5,00362 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Mars 1970 Wage Statistics for Seamen
on Ships in Ocean Transport Sidetall 29 Pris kr. 3,50363 Skattestatistikk 1968 Tax Statistics Sidetall 101 Pris kr. 5,00364 Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1969 Criminal Statistics
Crimes Investigated by the Police Sidetall 57 Pris kr. 5,00365 Rutebilstatistikk 1969 Scheduled Road Transport Sidetall 35 Pris kr. 3,50366 Skogstatistikk 1969 Forestry Statistics Sidetall 107 Pris kr. 6,00367 Finansinstitusjoner 1969 Financial Institutions Sidetall 105 Pris kr. 6,00368 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars 1970 Wage Statistics for Employees
in Wholesale and Retail Trade Sidetall 25 Pris kr. 4,50369 Kredittmarkedstatistikk 1968 Credit Market Statistics Sidetall 223 Pris kr. 7,00370 Elektrisitetsstatistikk 1969 Electricity Statistics Sidetall 51 Pris kr. 4,50
- 371 Laks- og sjoaurefiske 1969 Salmon and Sea Trout Fisheries Sidetall 47 Pris kr. 5,00372 Barneomsorg 1969 Child Welfare Statistics Sidetall 51 Pris kr. 4,50373 Kriminalstatistikk Domfelte, botlagte og påtalefritatte 1969 Criminal Statistics
Persons Convicted, Fined or Suspended of Prosecution Sidetall 47 Pris kr. 4,50374 Bygge- og anleggsstatistikk 1969 Construction Statistics Sidetall 27 Pris kr. 3,50
Rekke XII Boktrykk 1971Nr. 265 Økonomisk utsyn over året 1970 Economic Survey Sidetall 179 Pris kr. 15,00- 266 Syketrygden 1969 National Health Insurance Sidetall ca. 120 Pris kr. 9,00- 267 Fiskeristatistikk 1968 Fishery Statistics Sidetall 103 Pris kr. 8,00
101
I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART)Nr. 30 To artikler om norsk industri Two Articles on Norwegian Manufacturing Industries
Sidetall 40 Pris kr. 7,0031 Virkninger av skattereformen av 1969 Effects of the Taxation Reform of 1969 Sidetall
35 Pris kr. 7,0032 The Stability of Input-Output Coefficients Stabilitet i krysslopskoeffisienter Sidetall 40
Pris kr. 7,0033 Inntektsfordelingsvirkninger av skattereformen av 1969 Income Distribution Effects
of the Taxation Reform of 1969 Sidetall 29 Pris kr. 7,0034 Dataregistrering, dataarkiver og samfunnsforskning Data Registration, Data Banks
and Social Research Sidetall 43 Pris kr. 7,0035 PRIM I A Model of the Price and Income Distribution Mechanism of an Open
Economy PRIM I En modell av pris- og inntektsfordelingsmekanismen i en åpenøkonomi Sidetall 61 Pris kr. 7,00
36 Konsumets og sparingens langsiktige utvikling Consumption and Saving in theProcess of Long-Term Growth Sidetall 18 Pris kr. 5,00
— 37 Om bruk av stikkprøver ved kontoret for intervjuundersøkelser, Statistisk Sentral-byrå On the Use of Sampling Surveys by the Central Bureau of Statistics, NorwaySidetall 46 Pris kr. 7,00
38 Personmodeller, personregnskapssystemer og persondataarkiver Population Models,Population Accounting Systems and Individual Data Banks Sidetall 28 Pris kr. 7,00
39 Variasjoner i utviklingen hos nyfødte barn Variations in the Maturity Level of NewBorn Infants Sidetall 36 Pris kr. 7,00
103
Vedlegg 8Appendix 8
Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH).Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH).
Nr. 4 Innføring i maskinregning. Hefte 1. Addisjonsmaskiner5 Innføring i maskinregning. Hefte 2. Kalkulasjonsmaskiner8 Framlegg til nordisk statistisk terminologi9 Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk
12 Adresseliste for folkeregistrene13 Standard for handelsområder19 Varenomenklatur for industristatistikken22 Statistisk testing av hypoteser ved regresjonsberegninger23 Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk24 Standard for gruppering av sykdommer — skader — dødsårsaker i offentlig norsk
statistikk26 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen27 Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk. Fra Forbruksundersøkelsen
195828 Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk29 Norsk—Engelsk ordliste