27 FAGARTIKLER FONTENE Forskning 1/09, s. 27-40 D et kan registreres et stadig økende fo- kus på forholdet mellom utdanning og yrkesutøvelse i mange profesjoner (Rainbird, Fuller og Munro 2004, Slag- stad 2006, Molander og Terum 2008, Young 2008, Haug 2008). Det stilles blant annet spørsmål om hva utdanningen skal vektlegge, hva som er utdanningens mulighet og ansvar og hva slags kvalifisering som må foregå i yrkesfeltet. Hvordan kan dette samspillet skje på måter som skaper god profe- Ferdig kvalifisert – eller på vei mot profesjonell yrkesutøvelse? Sosialarbeideres vurdering av utdanning og videre kvalifisering i yrket nøkkelbegreper | Kvalifisering, profesjonalitet, barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere Hilde Larsen Damsgaard Førstelektor ved Institutt for sosialfag, Høgskolen i Telemark. [email protected]Kåre Heggen Professor ved Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda og Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo. [email protected]Nyutdannede barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer møter et yrkesfelt som stiller krav til en sammensatt kompetanse. Dette gjør det nødvendig å problematisere hvordan kvalifi- seringen av sosialarbeidere foregår i utdanning og yrkesfelt. Ser de seg selv som ferdig kvalifiserte etter endt utdanning, og møter de et yrkesfelt som betrakter dem slik? I denne artikkelen rettes søkelyset mot hvordan sosialarbeidere vurderer sin egen utdanning som grunnlag for yrkesu- tøvelse og mot den videre kvalifiseringen i yrkesfeltet. Artikkelen bygger på Profesjonalitetens mange ansikter; en kvalitativ intervjuundersøkelse blant ulike profesjonsutøvere og refererer også til StudData-undersøkelsen, en spørreskjemaundersøkelse gjennomført av Høgskolen i Oslo blant studenter og nyutdannede yrkesutøvere.
14
Embed
ferdig kvalifisert – eller på vei mot profesjonell ...
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
27
fagartikler
Fontene forskning 1/09, s. 27-40
Det kan registreres et stadig økende fo-
kus på forholdet mellom utdanning
og yrkesutøvelse i mange profesjoner
(rainbird, fuller og Munro 2004, Slag-
stad 2006, Molander og terum 2008,
Young 2008, Haug 2008). Det stilles blant annet
spørsmål om hva utdanningen skal vektlegge, hva
som er utdanningens mulighet og ansvar og hva slags
kvalifisering som må foregå i yrkesfeltet. Hvordan kan
dette samspillet skje på måter som skaper god profe-
ferdig kvalifisert – eller på vei mot profesjonell yrkesutøvelse?Sosialarbeideres vurdering av utdanning og videre kvalifisering i yrket
Hilde Larsen Damsgaard førstelektor ved institutt for sosialfag, Høgskolen i [email protected]
Kåre Heggen Professor ved institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda og Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i [email protected]
Nyutdannede barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer møter et yrkesfelt som stiller krav til en sammensatt kompetanse. Dette gjør det nødvendig å problematisere hvordan kvalifi-seringen av sosialarbeidere foregår i utdanning og yrkesfelt. Ser de seg selv som ferdig kvalifiserte etter endt utdanning, og møter de et yrkesfelt som betrakter dem slik? I denne artikkelen rettes søkelyset mot hvordan sosialarbeidere vurderer sin egen utdanning som grunnlag for yrkesu-tøvelse og mot den videre kvalifiseringen i yrkesfeltet. Artikkelen bygger på Profesjonalitetens mange ansikter; en kvalitativ intervjuundersøkelse blant ulike profesjonsutøvere og refererer også til StudData-undersøkelsen, en spørreskjemaundersøkelse gjennomført av Høgskolen i Oslo blant studenter og nyutdannede yrkesutøvere.
28 Fontene forskning 1/09
sjonskvalifisering? i denne artikkelen skal vi diskutere
kvalifisering til sosialt arbeid (barnevernspedagoger,
sosionomer og vernepleiere), men diskusjonen skal i
noen grad også relateres til to andre «velferdsprofe-
sjoner» med relativt kort høgskoleutdanning; syke-
pleiere og allmennlærere.
et økt fokus på profesjonskvalifisering kan forstås
på ulike måter. De yrkene vi har nevnt, har historisk
sett alle hatt et sterkt innslag av opplæring i yrkes-
feltet. ikke minst gjelder dette sosialt arbeid og syke-
pleie. for sosialt arbeid har formell utdanning særlig
vokst fram etter 1950- og 1960-årene. gradvis er det i
slike utdanninger lagt økt vekt på skolebasert og teo-
retisk kunnskap, en utvikling som særlig skjøt fart ved
at alle disse utdanningene ble innlemmet i høgskole-
og universitetssystemet i utdanningsreformene på
1980- og 1990-tallet. Det har gitt næring til en debatt
om akademisering (kyvik 2002, Slagstad 2006) og
spørsmål om utdanningene på denne måten fjerner
seg fra de praktiske utfordringene i yrkesfeltet.
Sosialarbeiderutdanningene består, på samme
måte som de andre utdanningene nevnt over, av en
kombinasjon mellom teoretisk opplæring på høgskole
eller universitetet og perioder med praksisopplæring i
yrkesfeltet. Dette er utdanningsmodeller som kanskje
kan gi inntrykk av at høgskolene utdanner ferdig kvali-
fiserte, profesjonelle yrkesutøvere – «ferdigvare» som
det også noen ganger kalles (terum 2005, Caspersen
2008). Noen ganger synes yrkesfeltet å forvente at
nyutdannede kan gå rett inn og påta seg de vanske-
lige oppgavene i barnevernet eller skolen. Samtidig
framstiller mange studenter og nyutdannede møtet
med praksisfeltet som et sjokk (Smeby 2008, raaen
2008). Ulike profesjoner, både sykepleiere, leger, læ-
rere, ingeniører og sosialarbeidere beskriver over-
gangen fra utdanning til yrkesliv slik. Spørsmålet er
hvordan dette kan tolkes. Det kan være uttrykk for at
utdanningene ikke forbereder godt nok for yrket. Men
det kan også bety at man har urealistiske forventnin-
ger til at utdanningene skal «levere» ferdigvare, og at
profesjonskvalifisering alternativt må omfatte både
utdanning og yrkesfelt.
raaen hevder at man i profesjonslitteraturen gjen-
nomgående ser overgangen mellom utdanning og
yrkesliv som et problem det er om å gjøre å redusere
eller unngå: «… ingen behandler praksissjokket som
et sunnhetstegn» (raaen 2008:2). Stjernø (1996:35)
fastholder at «spenningen og motsetningsforholdet
mellom teori og praksis må bearbeides – ikke forsøkes
avskaffet». Dette understreker også Caspersen (2008)
når han hevder at forholdet mellom utdanning og ar-
beidsliv handler om hvordan overgangen tilretteleg-
ges, og at det er urimelig å forvente at utdanningen
alene skal kvalifisere til et sammensatt og krevende
yrkesliv. Det er en form for ansvarsfraskrivelse fra ar-
beidslivets side hvis nyutdannede behandles som «fer-
digvare» (terum 2005, Caspersen 2008).
Vi legger et slikt normativt syn til grunn for denne
artikkelen. Da er det lite hensiktsmessig å betrakte
profesjonskvalifisering som et anliggende enten for
utdanning eller for yrkesliv. Det er snarere snakk om
en prosess som inkluderer både profesjonsutdanning
og videre kompetanseutvikling i yrkesfeltet. På et slikt
grunnlag vil vi diskutere to spørsmål i artikkelen:
1. Hvordan vurderer sosialarbeidere sin egen ut-
danning som grunnlag for yrkesutøvelse?
2. Hvordan foregår kompetanseutvikling i praksis-
feltet for relativt nyutdannede sosialarbeidere?
Metode og datagrunnlag artikkelens metodiske hovedtilnærming er Profe-
sjonalitetens mange ansikter, en kvalitativ studie
der 40 yrkesutøvere innenfor ulike profesjoner i fire
kommuner er intervjuet. Studien omfatter sju barne-
vernspedagoger, sju vernepleiere, åtte sosionomer (til
sammen 22 sosialarbeidere), ti lærere og åtte sykeplei-
ere og er gjennomført i samarbeid mellom Høgskolen
i telemark og Senter for profesjonsstudier (SPS) ved
Høgskolen i Oslo. intervjuene ble gjennomført på
informantenes arbeidsplasser fra november 2007 til
januar 2008. Hensikten med studien er å få tak i ut-
øvernes meninger og argumenter om profesjonalitet,
profesjonsutdanning og profesjonsutfordringer. Ved å
få fram yrkesutøveres erfaringer og «stemme», er det
mulig å forstå noen av de utfordringene nyutdannede
yrkesutøvere står overfor. Utvalget er ikke represen-
29
fagartiklerDamsgaard og Heggen Ferdig kvalifisert - eller på vei mot profesjonell yrkesutøvelse?
tativt, men kan gi viktig innsikt i typiske utfordringer i
starten av yrkeskarrieren.
Hovedkriteriene for utvelgelse av informanter er
at de var ferdig utdannet som sosialarbeider, lærer
eller sykepleier og at de hadde mellom to og seks års
yrkeserfaring. De 22 sosialarbeiderne i denne studien
jobber alle i kommunal virksomhet. Dette omfatter
barnevernstjenesten, NaV/sosialkontor, rusarbeid,
flyktningearbeid, sykehjem, institusjon og avlast-
ningsboliger. Sosialarbeiderne har tatt sin bachelor-
utdanning på forskjellige høgskoler; i Oslo, telemark,
at praksis kan være en sårbar læringsarena fordi den
på mange måter er prisgitt den aktuelle veilederen
og arbeidsplassen. De understreker derfor at praksis
må trekkes inn i undervisningen for at utbyttet av den
skal øke. På samme måte som teori må anskuelig-
gjøres gjennom kobling til yrkesfeltets oppgaver, må
praksis utsettes for refleksjon og analyse, også basert
på teoretisk innsikt. Dette henger sammen med at
det er et komplisert samspill mellom teori og praksis.
til tross for at mange sosialarbeidere forteller om
at de får muligheter til å delta på kurs, ser det ut til
at det snarere er unntaket enn regelen at det foregår
planlagt, langsiktig og systematisk videreutvikling
av sosialarbeidernes fagkompetanse. Det kan tyde
på at det er behov for en avklaring av hvilket ansvar
arbeidsgivere har for fortsatt kompetanseutvikling i
yrkeslivet. Overgangen fra utdanning til yrkesfelt kan
bli vanskelig hvis nyutdannede forventes å være «fer-
digvare» som ikke får anledning til en legitim perifer
deltakelse i form av en gradvis tilnærming til et prak-
sisfellesskap. Der det foregår mye individuelt arbeid
med lite rom for faglig utveksling omkring det daglige
arbeidet, kan overgangen til yrkeslivet også bli van-
skelig, fordi det ikke er noe læringsfellesskap å bli en
del av og videreutvikles i. for noen yrkesutøvere ut-
gjør en slik «ensomhet» en belastningsfaktor som ikke
kan kompenseres gjennom spredte kurs. Noen be-
skriver problematikken rundt stor «turnover» som en
vond sirkel. Nyansatte «brukes opp» fordi de overlates
til seg selv og må håndtere omfattende arbeid som
innebærer mange krevende avgjørelser. Dette fører til
høyt antall sykemeldinger, og mange slutter etter re-
lativt kort tid. konsekvensen av dette er økt arbeids-
belastning på de som er igjen på jobb. På den måten
slites både erfarne ansatte og nyansatte ut fordi man
ikke prioriterer systematisk kompetanseutvikling og
tettere samarbeid, og fordi det i hverdagen ikke er et
praksisfellesskap man gradvis kan inngå i. Dette er en
uheldig utvikling både for profesjonsutøverne og for
kvaliteten på profesjonsutøvelsen.
Mangel på systematikk knyttet til den profe-
sjonskvalifiseringen som skjer i yrkesfeltet, kan være
med på å gjøre overgangen fra utdanning til yrkes-
felt vanskelig både for nyutdannede og erfarne. Når
praksissjokket drøftes, er det derfor vesentlig å rette
søkelyset både mot den kvalifiseringen som foregår i
utdanningen og i yrkesfeltet. et yrkesfelt som i praksis
møter nyutdannede som om de er «ferdigvare», kan
bidra til at overgangen mellom utdanning og arbeid
vanskeliggjøres. Hvis man forventer at utdanningen
alene skal være kvalifikasjon nok, eller at den enkelte
yrkesutøver selv må håndtere overgangen, kan det
føre til at man ikke legger til rette for en kvalifiserings-
prosess som pågår både i utdanning og yrkesliv, og
som i stor grad også dreier seg om samhandling og
kontekst (raaen 2008).
en følge bør være at yrkesfeltet får et mer syste-
matisk ansvar for kvalifisering. Det kan for eksempel
dreie seg om at det første halve eller hele året etter
utdanningen, blir definert som et turnus- eller opplæ-
ringsår, der det opprettes læringsarenaer hvor både
ferske og erfarne utøvere deltar, og der fortrinnsvis
også utdanningsinstitusjonen kan trekkes inn.
39
fagartiklerDamsgaard og Heggen Ferdig kvalifisert - eller på vei mot profesjonell yrkesutøvelse?
Barnevernloven (1992) lov om barneverntjenester. tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19920717-100.html. (lastet ned 02.03.09).
Caspersen, Joakim (2008): er nyut-dannede ferdigvare? Dagbladet, 24.07.08.
Collins, Randall (1979): The credential society: a historical sociology of education and stratification. New York: academic Press.
Collins, Randall (1990): Changing conceptions in the sociology of the professions. i: thorstendahl, rolf og Burrage, Michael. (red.): The formation of professions. london, Sage.
Dewey, John (1916): Democracy and Education. The Collected Works of John Dewey. illionois, Middle Works, Vol. 9.
Grimen, Harald (2008): Profesjon og kunnskap. i: Molander, anders og terum, lars inge (red.): Profesjonsstudier. Oslo, Universitetsforlaget.
Frøseth, Mari W. og Caspersen, Joakim (2008): tilbakeblikk på utdanningen
– Yrkesaktivitet, mestring av yrke, oppfølging i arbeidslivet og vurdering av utdanningen HiO-notat nr. 2, Høgskolen i Oslo, Senter for profesjonsstudier. tilgjengelig på: http://www.hio.no/enheter/senter_for_profesjonsstudier_sps/publikasjoner/fagartikler_rapporter_boeker_2008 (lastet ned 10.11.08).
Haug, P. (2008): ettertanke: Veit vi no meir om utfordringane?. SPS arbeidsnotat 6/2008. tilgjengelig på: http://www.hio.no/enheter/senter_for_profesjonsstudier_sps/nymy (lastet ned 13.11.08).
Heggen, Kåre (2005): fagkunnskapens plass i den profesjonelle identiteten. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 6, 2005: 446-460.
Heggen, Kåre og Vik, Lars Jørgen (2007): Rekruttering, studiesituasjon og kompetanse. Ei undersøking av rekruttering og kvalifisering til sosialt arbeid. HiO-rapport nr. 8, Høgskolen i Oslo.
Heggen, Kåre (2008): tilbakeblikk på tre profesjonsutdanningar. Norsk
Pedagogisk Tidsskrift, Årg. 92, Nr. 6, s. 457-470.
Heggen, Kåre og Terum, Lars Inge (2009): Does education foster professional commitment? Upublisert notat.
Kyvik, Svein (2002): Fra yrkesskole til universitet? Endringer i høgskole sektoren. Bergen, fagbokforlaget
Lave, Jean og Wenger, Etienne (2007): Situeret læring og andre tekster. københavn, Hans reitzels forlag.
Molander, Anders og Terum, Lars Inge (red.): Profesjonsstudier. Oslo, Universitetsforlaget.
Nielsen, Klaus og Kvale, Steinar (2004): Mesterlære. Læring som social praksis. københavn, Hans reitzels forlag.
Raaen, Finn Daniel (2008): Praksissjokket – hvilket sjokk? Paper til konferansen Profesjonsutdannelse og profesjonsforskning. Schæffergården 05.06.08.
littEratur
Summary
Recently educated social workers meet a working field which makes demands upon a complex and compound compe-
tence. It is therefore necessary to examine and discuss how the qualifying of social workers takes place in education and
in the work arena. Do they understand themselves as fully qualified professionals from college, and do they meet a work
arena perceiving them in such a way? In this article we bring into focus how social workers consider their own education
as a basis for professional work and how the further qualification in work takes place. The article builds on qualitative
interviews among professionals and will also give an account of StudData, a survey carried out of Centre for the study
of professions (CSP) at Oslo University College.
40 Fontene forskning 1/09
Rainbird, Helen, Fuller, Alison and Munro, Anne (eds.) (2004): Workplace learning in context. london, routledge.
Schön, Donald A. (1987): The reflective practitioner: how professionals think in action. New York, Basic Books.
Sfard, Anna (1998): On two Metaphors for learning and the Dangers of Choosing Just One, Educational Researcher, 27(2), 4-13.
Smeby, Jens-Christian (2008): Profesjon og utdanning. i: Molander, anders og terum, lars inge (red.): Profesjonsstudier. Oslo, Universitetsforlaget.
Smeby, Jens-Christian og Vågan,
André. (2008): from education to work – newly qualified nurses and physicians, Journal of Education and Work, 21(2), 159-173.
Stjernø, Steinar (1996): Har profesjonsutdanningene felleskomponenter? i: Bunkholdt, Vigdis m.fl. (red.): Kunnskap og omsorg. Oslo, tano.
Säljö, Roger (2004): Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo, Cappelen akademisk forlag.
Terum, Lars Inge (2005): Nyutdannede lærere – halvfabrikata eller ferdigvare. Utdanning, Nr. 6.
Wenger, Etienne (2006): Praksisfællesskaber. Læring, mening og identitet. københavn, Hans reitzels forlag.
Widerberg. Karin. (2005): Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt. Oslo: Universitetsforlaget.
Young, Michael. F. D. (2008): Bringing Knowledge Back In. From social constructivism to social realism in the sociology of education. london and New York, routledge.
Reiseforsikring
Bilforsikring
Folkeferie
Ulykkesforsikring
KredittkortTelefoni
LeiebilHotell
dette og mange fl ere tilbud fi nner du på lofavor.no 815 32 600
Muligheter overaltSom en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram.Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra hotell til telefoni.