www.imr.no RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Av K.A. Glover, T. Aronsen, G. Bakke, B. Barlaup, P. Fiske, B. Florø-Larsen, K. Hindar, T.F. Næsje, H. Otterå, Ø. Skaala, O.T. Skilbrei, H. Skoglund, H. Sægrov, K. Urdal og V. Wennevik Felthåndbok for overvåking av rømt oppdrettslaks Nr. 16–2016 Foto: ISSN 1893-4536 (online)
25
Embed
Felthåndbok for overvåking av rømt oppdrettslaks...Norsk institutt for naturforskning (NINA) er en uavhengig forskningsstiftelse og et av de fremste FoU miljøer i verden når det
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
www.imr.no
RAPP
ORT
FRA
HAV
FORS
KNIN
GEN
Av K.A. Glover, T. Aronsen, G. Bakke, B. Barlaup, P. Fiske, B. Florø-Larsen, K. Hindar, T.F. Næsje, H. Otterå, Ø. Skaala, O.T. Skilbrei, H. Skoglund, H. Sægrov, K. Urdal og V. Wennevik
Felthåndbok for overvåking av rømt oppdrettslaks
Nr.
16–2
016
Foto
:
ISSN 1893-4536 (online)
Felthåndbok for overvåking av rømt oppdrettslaks
Forfattere: (i alfabetisk rekkefølge)
T. Aronsen2, G. Bakke1, B. Barlaup3, P. Fiske2, B. Florø-Larsen5, K.A. Glover1*,K. Hindar2, T.F. Næsje2, H. Otterå1, Ø. Skaala1, O.T. Skilbrei1, H. Skoglund3, H. Sægrov4, K. Urdal4 og V. Wennevik1
*Prosjektleder1 Havforskningsinstituttet, 2 Norsk institutt for naturforskning, 3 Uni Research Miljø, 4 Rådgivende Biologer AS, 5 Veterinærinstituttet
2. Formålet med et nasjonalt overvåkingsprogram ..................................................................................... 7
3. Sammensetning og organisering av prosjektgruppen .............................................................................. 8
4. Kriterier for utvalg av vassdrag .................................................................................................................. 9
5. Identifisering av villaks og rømt oppdrettslaks ....................................................................................... 10
5.1 Visuell vurdering av morfologi ...................................................................................................... 10
5.2 Vekstanalyser av skjellprøver ........................................................................................................ 10
6. Metoder for overvåking ............................................................................................................................. 11
Forekomstenavrømtoppdrettslaksilaksefiskerieroggytebestanderharværtovervåketsiden1986medfinansieringfradaværendeDirektoratetfornaturforvaltning,ogetterhvertmedfinan-sieringfraflerekilder.I2014fikkHavforskningsinstituttetioppdragfraFiskeridirektoratetåkoordinereetnasjonaltovervåkingsprogram.Dennehåndbokeninngåridettearbeidet.Formåletmedetnyttnasjonaltovervåkingsprogrameråsamordneogkvalitetssikreheleproses-sen fra planlegging og innsamling til rapportering av undersøkelser av andeler rømt oppdretts-laksibestander.Dettevilbidratilatestimateneformengdeogandelrømtoppdrettslaksienkelt-vassdragogregionerfåretpresisjonsnivåsomtilsieratdeeregnettilåsvarepåspørsmålenesom forvaltningen stiller.
Overvåkingavforekomstenavrømtoppdrettsfiskergjennomførtmedforskjelligemetoderogmed ulik grad av kvalitetssikring av representativitet i det innsamlete materialet i de enkelte vassdragogtilforskjelligetider.Formåletmedhåndbokeneråstandardisereprosedyreneforinnsamlingavmateriale,forbearbeidingavdataogforåsikrefysiskmaterialeogdatapåenslikmåteatfeilkildenereduseresmestmuligogatresultateneerrepresentativeslikatresultaterinnenforogmellomlokaliteterkansammenlignes.Håndbokenskalderforbeskriveprosedyrerforundersøkelseravandeloppdrettslaksivassdrag.Håndbokenskalogsågiensammenfattetbeskrivelsesomskalgidetlokaleutøvendeapparatetenkortogklarinstruksforfisketograp-portering av individdata.
Klassifiseringenavprøvenesomvillaksellerrømtoppdrettslaksharværtbasertpålaksenslivshistorielestfravekstmønsteretiskjellinnsendtavlokalefiskereogelveeierlag.Samtidigerdetsærligdesenereårenegjennomførtenrekkelokaleellerregionaleregistreringsprosjekt,somforeksempeldrivtellingavvillogrømtlaksivassdragoguttakavrømtlaksfragytebestandervedhjelpavkilenøterisjø,garnellerharpuneringielv.Enkonsekvensavdetteharværtatdetblirlagtfremmangeulikedatasett,delsmedutgangspunktiulikemetoder,medulikgradavkvalitetssikringogdelsmedmotstridendeinformasjon.Detteharførttilulike oppfatninger av omfanget av rømt oppdrettslaks i vassdragene.
Havforskningsinstituttetgjennomførteenomfattendeevalueringavdatagrunnlagetforovervåkingeniperioden2006–2009.Hovedkonklusjonenidenneevalueringenvaratvariasjonenianslageneforandelrømtoppdrettslaksivassdragersværtstor,bådeitidogirom.Myeavvariasjonenskyldesatoppdrettslaksenkanværeujevntfordeltivassdragetogatinnsamlingenikkeerrepresentativ.Detførertilrisikoforskjeveutvalgslikatpresisjonenianslageneavandelrømtoppdrettslaksivassdragetkanblilav. Dette gir støy i resultatene og stor usikkerhet i anslagene for andel rømt oppdrettslaks.
Formåletmedetnyttnasjonaltovervåkingsprogrameråsamordneogkvalitetssikreheleprosessen;fraplanleggingoginnsam-lingtilrapporteringavundersøkelseravandelerrømtoppdrettslaksibestander.Detteskalgjøresmedtankepåatestimateneformengdeogandelrømtoppdrettslaksienkeltvassdragogregionerskalhaetpresisjonsnivåsomtilsieratdeeregnettilåsvarepåspørsmålenesomforvaltingenstiller.Etgodtovervåkingsprogramvilogsåbidramedviktigedataomvillaksensbestandssitua-sjon.Detvilogsåkunnegiinformasjonom,ogihvilkengrad,tiltakmotrømminghareffekt.Itilleggvildetgiviktiginformasjoniforholdtilkvalitetsnormenforatlantisklaksogbidrameddataforklassifisering/karakteriseringavvassdragmedanadromefiskihenhold til vannforskriften.
Resultaterfraovervåkingsprogrammetskalogsådannegrunnlagforhvoroppdrettsnæringenssammenslutningforutfiskingavrømtfiskivassdrag(OURO)velgeråplanleggeforutfiskingavrømtoppdrettsfisk. Mandat Fiskeridirektoratetsbrevav21.3.2014tilHavforskningsinstituttetmedbestillingavnasjonaltovervåkingsprogramforrømtlaks,girmandatogføringerforarbeidetmedutviklingavovervåkingsprogrammet.Bestillingenvisertiltildelingsbrevet2014fraNæringsogfiskeridepartementettilFiskeridirektoratet,derdetheter:
”Fiskeridirektoratet skal sammen med Havforskningsinstituttet gjennomgå dagens program for å overvåke innslaget av rømt opp-drettsfisk i vassdrag, med sikte på kvantitativ og kvalitativ økt overvåking, jf. økte bevilgninger til Havforskningsinstituttet på dette området for 2014. Kunnskap og erfaring fra NINA må integreres i dette. Fiskeridirektoratet skal i denne sammenheng samarbeide med Miljødirektoratet for å sikre at de to sektorenes samlede bevilgninger på området utnyttes optimalt. Dette omfatter gjensidig utveksling av data.”
IKlimaogmiljødepartementetstildelingsbrevtilMiljødirektoratetfor2014heterdetvidere:”... i samarbeid med Fiskeridi-rektoratet, sikre at de to direktoratenes ressurser utnyttes på en mest mulig hensiktsmessig måte i tilknytning til overvåking av bestandssituasjonen og rømt oppdrettslaks.”
Formål med håndbokenOvervåkingenavforekomstenavrømtoppdrettsfiskharværtgjennomførtmedforskjelligemetoderogmedulikgradavkvalitets-sikringavrepresentativitetidetinnsamletematerialetideenkeltevassdragogtilforskjelligetider.Formåletmedhåndbokeneråstandardisereprosedyreneforinnsamlingavmateriale,forbearbeidingavdataogforåsikrefysiskmaterialeogdatapåenslikmåteatfeilkildenereduseresmestmuligogatresultateneerrepresentativeslikatresultaterinnenforogmellomlokaliteterkansammenlignes.Håndbokenskalderforbeskriveprosedyrerforundersøkelseravandeloppdrettslaksivassdrag.Håndbokenskalogsågiensammenfattetbeskrivelsesomskalgidetlokaleutøvendeapparatetenkortogklarinstruksforfisketograpporteringavindividdata.
FORMÅLET MED ET NASJONALT OVERVÅKINGSPROGRAM2
8 FELTHÅNDBOK FOR OVERVÅKING AV RØMT OPPDRETTSLAKS
Norsk institutt for naturforskning (NINA)erenuavhengigforskningsstiftelseogetavdefremsteFoUmiljøeriverdennårdetgjelderanadromlaksefiskogeffekteravrømtoppdrettsfisk.Avinstitusjonens220fastansatteerdet32forskeresomjobbermedlakserelaterteproblemstillinger.NINAharsiden1989overvåketinnslagetavrømtoppdrettslaksisjøfiske,sportsfiskeielveneomsommerenogietorganisertprøvefiske/stamfiskeomhøsten.Fradettearbeideterdetien25årsperiodesamletinnoganalysertskjellprøveravnær300000anadromlaksfranorskevassdrag.NINAharutvikletetsettmedgenetiskemarkørersomskillergenereltmellomoppdrettslaksogvillaks,ogenstatistiskmetodeforåvurderedetgenetiskeopphavet(rømtellervill)tillaksinaturen.Dissemetodenebenyttesnåienstorskalaanalyseavinnkrysningavrømtoppdrettslaksivillaksfraomtrenthundrelaksevassdrag.NINAdeltarioglederarbeidetiVitenskapeligrådforlakseforvaltning,somerforvaltningensviktigsterådgiverispørsmålomkringvillaksbestandenesstatusogtrusselbilde.Idettearbeidetinngårblantannetenvurderingomgytebestandenesstørrelseogbestandenesgytebestandsmåleroppnådd.NINAharogsåutgittenrapportomulikemetoderforutfiskingavrømtoppdrettslaks.
Rådgivende Biologer AS (RB) eretprivateidkonsulentselskaphjemmehørendeiBergen.Selskapetblestarteti1987ogharidag18heltidsansattebiologersombl.a.arbeidermedovervåking,konsekvensvurderingerognaturkartleggingiferskvann,marineområderogpåland,fortrinnsvispåVestlandet.Arbeidsoppgaverknyttettilfiskinkludererovervåkingavmiljøeffekterknyttettilvassdragsreguleringer,fiskeoppdrett,forsuring/forurensningsamttilslagavkultiveringielveroginnsjøer.Overvåkingenielveromfatterbl.a.ungfiskundersøkelser,drivtellingeravgytefiskoganalyseravskjellprøverfrasportsfiskeogprøvefiske.RBtoki1997initiativtilinnsamlingavskjellfrafisketetterlaksogsjøaureielverogisjøenpåVestlandet.Fra1999til2013erdetanaly-sertskjellprøverfrafisketi90elverog4kilenøter.Samleterdetanalysertprøverframerenn50000laksog20000sjøaure.
Uni Research Miljø,Laboratoriumforferskvannsøkologioginnlandsfiske(LFI)hararbeidetmedbestandsbiologihoslaksogsjøauresiden1980tallet.Hovedfokusharværtåovervåkebestandsstatusogutformeogiverksetteavbøtendetiltakovenforvass-dragsreguleringer,forsuringogandremenneskeskaptepåvirkninger.Siden1990talletharLFIarbeidetmedbestandsovervåkingvedbrukavdrivtellinger,siden2004ietstorskalaomfangmedårligtellingienrekkevestlandsvassdrag.Desisteårenehardettearbeidetomfattetomlag50vestlandsvassdrag,ogimangeforeliggerdetnålangetidsserier(>10år).Iforbindelsemedtellingeneerogsåinnslagetavrømtoppdrettslaksregistrert,ogLFIharværtmedpååutviklemetoderforaktivtåtautrømtfiskfravassdra-gene.Datafradrivtellingeneerviktigforskningsmaterialeogdannerbl.a.grunnlagetforenpågåendestipendiatstilling.
• Tilstand og grad av påvirkning på vassdrag og laksepopulasjon: ₒ Mangelaksepopulasjonererellerharværtkraftigpåvirketavmenneskeligaktivitetsomforsuring,kraftutbygging,
akvakulturvirksomhet eller lakseparasitten Gyrodactylus salaris.Iverstefallerpopulasjonenetaptellerdengene-tiskeprofilensterktforandret.Endelavdissekanlikefulltværeegnettilregistreringavmengdeellerandelrømtfisk,menvilværemindreegnettilkvantifiseringavgenetiskpåvirkningfraoppdrettslaks.
• Størrelse på populasjon ₒ Ifølgepopulasjonsgenetiskkunnskapersmåpopulasjonergenetiskustabilepågrunnavtilfeldigeprosesser,mens
• Fordeling av nasjonale og ikke-nasjonale laksevassdrag ₒ Etableringenavnasjonalelaksevassdrag(NLV)erettiltaksomskalbeskyttelaksepopulasjonermotuønsketpåvirk-
ning.Forvaltingenskalevaluereeffektenavtiltaket,derformåprogrammetomfattebådeNLVogpopulasjonerfravassdrag uten dette tiltaket.
• Koordinering av pågående undersøkelser ₒ Flerefagmiljøgjennomførerbiologiskeundersøkelserilaksevassdragrelaterttilulikeformål,bl.a.vassdragsregule-
Styrker ved metodenMetodengiranledningtilåkontrollereetstortantallfisktillitenkostnad.
Svakheter ved metodenEndelrømtlaksharutseendesomlignervillaks,ogmetodenvilderforunderestimereandelrømtfiskienbestand.
Skjellesingsommetodeforåbestemmealderogveksthoslaksbleutvikletpåbegynnelsenav1900tallet.Metodenharblittstandardisertinternasjonaltgjennomflerearbeidsgrupper.Ettersomenlaksvokser,settesdetavringer(skleritter)iskjelletmedetrelativtkonstanttidsintervall.Storavstandmellomskleritteneindikerergodvekst,mindreavstandindikerersvakerevekst.Mensvillaksharetvekstmønsteriskjelletsomgjenspeilervarierendevekstforholdmellomsommerogvinter,haroppdrettslaksenenmerjevnvekst.Villaksenharogsåenklarovergangfraenrelativtsaktevekstiferskvanntilenraskerevekstnårdenvandrerutisjøen.Hosoppdrettslakserikkedenneovergangenlikemarkert,sidendevokserrelativtrasktogsåiferskvann.Smoltenhosoppdrettslakserstørreennsmoltenhosvillaks,noesomogsåbidrartilåskilleoppdrettslaksogvillaks.Smoltsombliroppdrettettilkultiveringsformålvilogsåhaenoppdrettsbakgrunniførstedelavlivet.Slikfiskkanderforværevanskeligåskillefraoppdrettslakssomharrømtsomsmolt,dersomdeikkeblirfettfinneklippet.Nåroppdrettslaksenrømmer,forandresogsåvekstmønsteretiskjellene,sidendedamistersinrelativtjevnetilgangpåføde.Dendelenavskjelletsomdannesetteratfiskenharrømt,vildermedfåetvekstmønstersomlignermerpåvekstmønsterethosvillaks.Derforviloppdrettslakssomrømmertidligisittsjøoppholdseutsomenvillaksideytredeleneavskjellet,mendeninnerstedelenavskjelletvilværepregetav veksten den hadde i oppdrett.
Innsamledeskjellprøverblirarkivert,ogutgjøretviktigbiologiskmateriale,særligmedtankepågenetiskeanalyser,studieravlivshistsorieogoppdrettslaksensrømningshistorie.Detstoreomfangetavprøver,bådeiantalloggeografiskfordeling,giretviktig grunnlag for videre forskning.
Styrker ved metodenSkjellprøverkanmednær100%sikkerhetskillemellomvilllaksogrømtoppdrettslaks,dersomskjelleteravgodkvalitet.Fersk-vannsvekstenersværtforskjellig,medmarkertevintersonerhosvillaksen,somikkefinneshosoppdrettslaks,oglangtmindresmoltstørrelsehosvillaksennhosoppdrettslaks.Oppdrettslaksharnormalthelleringenklarevintersonervedoppholdimerd,imotsetning til villaksen.
Prøvehåndtering og lagring Nårprøvenekommerinntilansvarliginstitusjon,blirdefortløpendeloggførtmedopplysningeromvassdrag,antallprøver,avsenderogdatoformottak.Forhvertvassdragblirallekonvoluttenenummerertmedetuniktnummer,ogalleopplysningerpåkonvolutteneblirlagtinnietregneark.Skjellkonvoluttenelagrestørtogluftig.
Analyser og arkivering Skjellprøvenebliranalysertvedhjelpavstereolupemedkameraellermicroficheleser.Detblirregistrertalderielvogsjø,opphav(vill,oppdrett,utsatt)ogeventuellesærtrekk.Vedbrukavstereolupekobletoppmotendatamaskin,blirdettattfotoavalleskjellprøver.Vedbrukavmicroficheleserblirdettattutskriftavminst20villfiskfrahversjøaldersgruppeogallerømteoppdrettslaks.Etteratprøveneeranalysert,blirdearkivertpåensporbarmåte,slikatdekanhentesfremigjenforev.senereanalyser.
12 FELTHÅNDBOK FOR OVERVÅKING AV RØMT OPPDRETTSLAKS
HØSTFISKE6.2
Målsetning Vurdere innslaget av rømt oppdrettslaks i gytebestanden i forkant av gyting Analysemetode Vekstanlyser på skjellprøver
Gjennomføring Periodenforhøstfisketvilvarieremellomvassdragavhengigavlengdenavsportsfiskeperiodenogvillaksensgytetidspunkt.Høstfiskekanutføresmedulikeredskapsomsportsfiskeredskap(somervanligst),garn,not,lysfiskeogfangstifeller.Nårmanvurdererandelerrømtoppdrettslaksidisseredskapstypene,erdetviktigåhuskeatfangsteffektivitetenogstørrelsesseleksjonentilredskapstypene kan variere.
Fisketforegårmeddetredskapsomermesthensiktsmessigidenenkelteelv,somregelsportsfiskeredskap,fortrinnsvisslukellerflue,ogikkerekerellermark.Detteerredskapsomerminstmuligselektiveogpåførerlaksenminstmuligskade.Deterviktigånoterehvilketredskapsombrukes.Fisketbørstarteca.toukerettersportsfisketssluttogavsluttesca.toukerførvillaksensantattegyteperiode.Deterønskeligåfiskeihelevassdragetomtrentsamtidigoverenkortperiodeforåfåbestmuligrepresenta-tivitet i resultatene.
• Økendegradavgjenutsettingavvillfiskførertilskjevhetimaterialet,medrisikoforoverestimeringavandelrømtopp-drettslaks om det ikke tas prøver av all fanget laks.
13FELTHÅNDBOK FOR OVERVÅKING AV RØMT OPPDRETTSLAKS
Prøvehåndtering og lagring Enelleretfåtallspersonerbørværeansvarligforregistreringavfiskeaktivitetogaktivtsamleinnfiskeinformasjonenetterhverfiskedag.Deterviktigatdeansvarligepåseratskjellkonvolutterogskjemaerfullstendigfyltut.Inoentilfellererdetvanskeligogressurskrevendeåoppnåprøvestørrelsesomkrevesforetgodtestimat.Eksempelpådetteersmåbestanderogårmedlitelakseinnsig.Slikelokaliteterkanlikevelværeinformativevedaggregeringavdatafrasmånabovassdragellervedåslåsammendatafraenlokalitetflereår.Detbørtasskjellprøveravminst35laksfrahverelvmedsmålaksebestander.Istørreelvermedbestanderavstorlaks,mellomlaksogsmålaksbørdettasprøverframinimum50laks.Dato,fiskeinnsats(antallfiskereogantalltimer)ogfangstoppgisforhvertområdeforhverdagdetfiskes(tabell1).Hverskjellkonvoluttmåfyllesfullstendigutmeddato,fangststed,antattopphav(vill/oppdrett),lengde,kjønn,(modningsstadiumpåavlivetfisk),fangstredskapogomfiskeneravlivet.Klassifiseringavlaksentilvillaks,oppdrettslaksellerkultivertlaksblirverifisertmedskjellanalyse.
• Inoentilfellererdetvanskeligogressurskrevendeåoppnåprøvestørrelsesomkrevesforetgodtestimat.Eksempelpådetteersmåbestanderogårmedlitelakseinnsig.Slikedatakanlikevelværenyttigeistørreanalyser,somregionalefor-skjeller og trender over tid.
SKJEMA FISKEINNSATSVassdrag:
Navnansvarshavendeforutfyllingavskjema:
Dato Område kart
Navn fiskeplass/
vald
Navn på fisker
Fangst villaks
Fangst oppdr.
laks
Fangst usikker
Fangst sjøaure
Fangstregn-
bueaure
Redskap benyttet
Timer fisket
Merknader
Tabell 1. Eksempel på skjema for registrering av innsats og fangst under høstfiske. Sammen med dette sendes ut veiledning for utfylling.
14 FELTHÅNDBOK FOR OVERVÅKING AV RØMT OPPDRETTSLAKS
Prøvehåndtering og lagring Mottatteprøverblirregistrertienmottaksjournalogvidereføresinnidatabase.Hverfiskregistreresmedalltilgjengeliginforma-sjonfraskjellkonvoluttogtilleggsinformasjonfralokalefiskere.Databasengirenfullstendigoversiktoverallinformasjonomenkeltindivider,vassdrag,medtypeaktivitetogviderebrukavrognmaterialene.Derlagresskjellbilder,analysesvarfrasykdoms-kontrolloggenetiskeanalyser,ogresultaterfraeneventuellobduksjon.EtterstandardskjellanalysekanresultatsvarentensendesviaSMSforenkeltindivider,ellervedåhenteutindividlistersomsendestilkontaktpersonforkultiveringsanleggperepost.Dettilstrebesatresultaterfraopphavskontrollensvaresutigodførfiskenskalbenyttes,oghelstinnen3virkedagerframottaksdato.
Styrker ved metoden
• Hvertårfangesogstrykescirka2000laksfraomtrent50ulikevassdragisammenhengmedstamfiske.Dennefiskenfangesihovedtrekkettersportsfiskesesongen,fra1.septemberogframmotgytetidspunkt.Dettematerialeterbruktsomsupplementtilenovervåkingavandeloppdrettslaksielvene.Endelavkultiveringengjennomføresetterpåleggfrafor-valtningen som en kompensasjon for produksjonstap ved regulering av vassdrag.
• Forvaltningenharingenspesifikkekravnårdetgjelderminimumantallfiskogfangststederivassdragene,mendetoppfor-drestilatfangststedogfangstinnsatsregistreresogatfangstengjennomførespåenmåtesomgiretmestmuligrepresenta-tivtutvalgavstamfiskfrabestanden.Iarbeidetmedoptimaliseringavinnsamlingenoppmotovervåkingsprogrammet,fårvi ulike utfordringer i ulike vassdrag.
Prøvehåndtering og lagring Drivtellinggenerererikkefysiskeprøver.Etterendttellingblirfeltobservasjonenesamlet,kvalitetssikretoglagtinndigitalt.
Analyser og arkivering Forhvertellingregistreresindividataforulikelokaliseringspunktinnenvassdraget.Datafrasamtligetellingererlagtinnpåsammeformatoglagretpåsikretserver.Oppsummertetallforulikeelvestrekningerleggesinnienfellesdatabase.Allerådataiform av feltnotater og kart arkiveres.
Elv:Delstrekning:
Dato:Sikt:
Personell:
Registre-ringspunkt:
Sjøaure Laks Oppdrettslaks
Blenkjer
< 1 kg 1–2 kg 2–3 kg 3–4 kg >4kg < 3 kg 3–7 kg >7kg < 3 kg 3–7 kg >7kg
123etc.
Tabell 2. Eksempel på skjema brukt ved drivtelling av gytefisk. Registreringspunktet er en på forhånd definert strekning av elveløpet eller det blir tegnet direkte inn på kart under tellingen. Blenkjer er sjøaure som har vært ute i sjøen, men som ikke er kjønnsmodne, som regel med en vekt på < 0,5 kg.
16 FELTHÅNDBOK FOR OVERVÅKING AV RØMT OPPDRETTSLAKS
I2015innførteregjeringenprinsippetomatforurenserbetalerogsåpåområdetrømtoppdrettsfisk,medobligatoriskdeltagelsefraoppdretterneietnyttfond.Fondetsnavner:Oppdrettsnæringenssammenslutningforutfiskingavrømtfiskivassdrag(OURO).Hensiktenmedfondeteråfinansiereutfiskingforåreduserefarenforgenetiskpåvirkningpådevillelaksebestandene.OrdningenbyggerpåmiljøfondettilSjømatNorge(Fiskerioghavbruksnæringenslandsforening),mendetbliretablertensammenslutningfristilt fra organisasjonen.
Formaliteter og rapportering ved akutt rømmingNårpåfallendemyerømtfiskobserveres,skaldetrapporterestiltipstelefoneniFiskeridirektoratetderinformasjonblirloggførtoglagret.Fiskeridirektoratetavgjørdenvideresaksgangenihverttilfelle.Deterikkeovervåkingsprogrammetsomermottakeravslikinformasjon.DeterFylkesmannensomeventueltkangiløyvetilutfiskingavrømtfisk.Goderutinerforrapporteringavakuttrømmingogforutfiskingogatformaliteteneergodtkjentblantpublikum,erimidlertidviktigeforutsetningerforatopplysnin-geneeravtilstrekkeligkvalitetforovervåkingsprogramogforvaltningsmyndighet. Ofte stilte spørsmål fra fisker skal rettes slik: TilFiskeridirektoratet:Hvordankvalitetssikreopplysninger?Erfototilstrekkeligdokumentasjon?Skaldetsamlesskjellprøveroghvorfårmantakiskjellkonvolutter?Hvorsendesskjellprøverogev.annetfysiskmateriale?Hvorskalrømtfisksomev.ikkekankonsumeres,leveres?
TilMattilsynet:Kandenrømtefiskenspises?
19FELTHÅNDBOK FOR OVERVÅKING AV RØMT OPPDRETTSLAKS
VEDLEGG 2
Visuell identifisering av rømt og vill laks (fra Veterinærinstituttets manual)
Regnbueørretskilleslettfrabådevillaksogoppdrettslakspåfargetegningerogkroppsfasong,mensstørresjøørretavogtilfor-veksles med rømt oppdrettslaks.
20 FELTHÅNDBOK FOR OVERVÅKING AV RØMT OPPDRETTSLAKS
21FELTHÅNDBOK FOR OVERVÅKING AV RØMT OPPDRETTSLAKS
22 FELTHÅNDBOK FOR OVERVÅKING AV RØMT OPPDRETTSLAKS
23FELTHÅNDBOK FOR OVERVÅKING AV RØMT OPPDRETTSLAKS
24 FELTHÅNDBOK FOR OVERVÅKING AV RØMT OPPDRETTSLAKS