Feelgood nr 1, 2009

NR 1 2009 • FEELGOOD® • 5

april 2009 • KR 49,-

God mat • Godt liv • Fantastiske opplevelserNY T T MAGASIN!

5 • FEELGOOD® • NR 1 2009

Leder: Kortreist glede 4

Mat:Olivenoljens hemmeligheter: vi drar til olivenlandet Italia 6Duket for norsk og lokal mat: les om trendene 12Smaken av Norge: Det norske måltid 2009 17Mat og vin: oppskrifter og vinanbefalinger 22Ut med kua – inn med soppen: produksjon av østerssopp på Romerike 27Stemplet som ekte mat: disse har kommet igjennom nåløyet 30En påtår: en sak om kaffe 34Småstoff: om mat og slikt 36

Godt liv:En kilde til energi: spa i Geiranger 40Hyttekomfort: litt om hyttemøbler 46

Opplevelser:Tips og råd i vinterfjellet: Turistforeningen gir gode råd 50Sommer Norge: bilder fra fjell og fjord 58Fotoreportasje: vakre vinterlandskap 61En tur i byen: kjenner du Oslo? 64

INNHOLD6

22 34

40 50

61 NR 1 2009 • FEELGOOD® • 35 • FEELGOOD® • NR 1 2009

ANNONSEPRISERUtgivelser 2009:Nr 2: mai/juniNr 3: september/oktoberNr 4: november/desember

1/1 side kr. 40 000,-Siste side kr. 50 000,-1/2 side kr. 20 000,-1/4 side kr. 10 000,-Priser er eks mva.

PROFILERINGRedaksjonelle annonser, pris på forespørsel

MATERIELL [email protected]

Publisering av stoff i bladet skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Det gjelder både for honorarert og ikke honarert stoff. Vi forebeholder oss retten til å lagre og utgi stoffet i elektronisk form fra vårt redaksjonsarkiv eller andre databaser som vi har avtale med, herunder å utgi stoffet på internett. Innsendere av stoff kan, etter avtale med redaksjonen, reservere seg mot at deres stoff distribueres fra vårt elektroniske arkiv eller tilknyttede databaser. Redaksjonen kan ikke ta ansvar for innsendt stoff som ikke er bestilt.

SAmARbEIdSPARtNERE dENNE utgIvElSEDnb NOR og Det Norske Måltid 2009MøbelrådetKsl Matmerk

tAkk FOR INNSPIllTuristforeningen v/Merete HabberstadCafé Skansen v/Gorm NørumHotel Union Geiranger v/Monja MjelvaNorsk Kaffeinformasjon v/Marit Lynes

REDAKTØRGullaug [email protected] • 982 99 220

REdAkSJONSKRIBENT/KREATIV LEDERTor [email protected] • 982 99 221

JOURNALIST: Marte Veimo

FOTOGRAF: Linda Schade

GRAFISK DESIGN/PRODUKSJONGuro TeigenHanne-Lise FlatlandMarianne Bratt [email protected] • 982 99 224

SPALTISTElizabeth C. Bjørn-Hansen - Forum for Kultur og Næringsliv

COVER FOTOGullaug Pless

FEELGOOD ® - et blad fra Arte Vida forlag

FeelgoodFredensborgveien 24 A0177 Oslo

Tlf: 982 99 220Fax: 22 20 71 89

Trykk: Norprint, Stavanger

Opplag denne utgivelse: 31 000

UTGIVERKlevenPless i samarbeid med Arte Vida AS

www.artevida.no

NYTT BLAD! - gRAtIS AbONNEmENt ut ÅREt!Send mail til: [email protected]

MELD DEG PÅ!bli med i vår FEElgOOd gruppe på FACEbOOk og få oppdatert informasjon samt etterhvert også gode tilbud fra våre annonsører!

LIKER DU KONSEPTET VÅRT?Vi søker flere samarbeidspartnere, slik at FEELGOOD kan komme ut enda oftere enn planlagt. ta kontakt med [email protected]!

MARS 2009 KR 49,-


JEG GIKK EN TUR I BYENKAFFE • OLIVENOLJE • ØSTERSOPPVINTERMAT OG VININTERIØR HYTTE OG HJEMLUKSUS SPA I GEIRANGERTIL FJELLS MED TURISTFORENINGEN

LUKSUS SPA I GEIRANGERTIL FJELLS MED TURISTFORENINGEN

APRIL 2009 KR 49,-


NR 1 2009 • FEELGOOD® • 5www.dnbnor.no/bedriftwww.dnbnor.no/bedrift

Hvis du må ha på mange hatter, har vi mange kloke hoder

Rådgivning. DnB NOR har rådgivere over hele landet

som kjenner de fleste bransjer, utfordringer som

bedrifter står overfor, og hvilke muligheter som fi nnes.

Uansett om bedriften er i oppstart eller videreutvikling, er vi

vant til Norges mest krevende bankkunder – i alle størrelser.

Vil du vite hva vi kan hjelpe bedriften din med?

Ring oss på Bedriftsservice 07700, valg 2, kontakt

nærmeste bedriftssenter i DnB NOR, eller registrer deg

på www.dnbnor.no/prat så kontakter vi deg.

DnB NOR. Vi vil gjerne være med. B

ATE

S U

NIT

ED

FO

TO: B

ER

NO

HJÄ

LMR

UD

www.dnbnor.no/bedriftwww.dnbnor.no/bedrift

Hvis du må ha på mange hatter, har vi mange kloke hoder

Rådgivning. DnB NOR har rådgivere over hele landet

som kjenner de fleste bransjer, utfordringer som

bedrifter står overfor, og hvilke muligheter som fi nnes.

Uansett om bedriften er i oppstart eller videreutvikling, er vi

vant til Norges mest krevende bankkunder – i alle størrelser.

Vil du vite hva vi kan hjelpe bedriften din med?

Ring oss på Bedriftsservice 07700, valg 2, kontakt

nærmeste bedriftssenter i DnB NOR, eller registrer deg

på www.dnbnor.no/prat så kontakter vi deg.

DnB NOR. Vi vil gjerne være med.

LEDER

Man behøver ikke reise langt for å sanke gode opplevelser. Se deg rundt! I nærheten av der du bor finner du garantert noe uoppdaget; en gatestump du aldri har gått i før, kulturtilbud du ikke visste eksisterte, en flott turvei, et fantastisk utsiktspunkt, en spennende restaurant og kanskje et nyreist spa. Det er ikke så mye som skal til for å ha en god opplevelse. Kortreist er på mote. Så hvorfor ikke granske tilbudene på nærbutikken?! Norge har i rekordfart reist seg som en betydelig matnasjon. I januar ble det tildelt heder, ære, pomp og prakt - og førsteplass til den norske sjefskokken Geir Skeie (1980) fra Sandefjord i den prestisjetunge internasjonale kokkekonkurransen Bocuse d’or. Et mål han har hatt siden han var 13. Han og alle superkokkene våre gjør en kjempeviktig jobb som ambassadører og fremmere av norsk matkultur. Vi hever kokkeluen høyt til værs for dem alle!

I dagligvaren vil du fremover se at lokal mat og norske råvarer vies større plass og oppmerksomhet enn noen gang. Du kan lese om lokalmattrenden som suser over landet her i FEELGOOD. Smaken av Norge er et begrep som sprer om seg med rekordfart i blant annet den landsdekkende konkurransen Det Norske Måltid i regi av Stiftelsen Norsk Matkultur, og ferskt programkonsept på TV2. Det gledelige for alle oss som lurer på hva vi skal kjøpe inn til helgen og ellers, er at norske råvarer og delikatesser blir mer og mer tilgjengelige i matvaredisken; grotteost fra Hitra, geitost fra Undredal, vilt fra Varanger, eplemost fra Telemark, spekemat fra Tind, Salma laks og mye annet godt som smelter på tungen.

Å oppdage Norge gjennom matopplevelser er en spennende reise i geografi, mangfold og kultur. Så kan vi kline til med litt extra virgin olivenolje fra Italia på toppen: les mer om olivenoljens hemmeligheter her i bladet. Trenger du å senke skuldrene, kan vi på det varmeste anbefale en tur til Geiranger og Norges kanskje aller vakreste spa. Med utsikt til fjellene, fjorden og verdensarv, er dette på alle måter sjelebot. En påtår kaffe er alltid kjærkomment, lær om våre kaffetradisjoner. Vi tar deg også med til en gård på Ringerike som har kastet ut kua og ryddet plass til dyrking av eksklusiv østerssopp. FEELGOOD er et helt nytt magasin, som vi ønsker skal være til berikelse og glede. En inspirasjonskilde i en travel hverdag. God lesning!

Kortreist glede med

Feelgood!

Gullaug Plessredaktør

4 • FEELGOOD® • NR 1 2009 4 • FEELGOOD® • NR 1 2009

[email protected]

5 • FEELGOOD® • NR 1 2009 FEELGOOD® • NR 1 2009 • 5

OLIVENOLJENS HEMMELIGHETER

TeksT OG FOTO: Marte VeiMo

Det er bare i én bransje en jomfru kan oppgraDeres til ekstra jomfruelig.

På den gamle olivengården «Masseria torre Coccaro», som nå er omgjort til landlig hotell, kan gjestene spille golf i olivenlunden.

god mat

en liten traktor strekker ut en arm med klo, klemmer rundt trestammen og røsker forsiktig. to menn slår mot grenene med en stokk for å hjelpe til. olivenene faller på bakken. i løpet av få timer er de forvandlet til den beste olje: ekstra jomfruelig, sådan.

Olivenland ett av tre oliventre i italia står med røttene i jorda i puglia, regionen som utgjør italias «hæl» og stikker ut i adriaterhavet på østsiden av syd-italia. Her er 60 millioner oliventrær. ett for hver italiener. eller 15 per hode som bor i denne regionen. puglia står for nærmere 40 prosent av italias produksjon av ekstra jomfruelig olivenolje og 12 prosent av verdensproduksjonen. De grønne olivenene er i ferd med å bli mørkere. om de får henge lenge nok blir de sorte. og søtere, men med mindre

smak. men det skal ikke disse. Disse skal bli til god olje. og da må de plukkes på akkurat dette tidspunktet. Det magiske øyeblikket er når bærene skifter farge fra grønn til blå, når de er litt røde. ikke bare smaker oljen best om den er lagd på bær plukket i dette øyeblikket. Den er også sunnest.– Det er nå bærene inneholder mest antioksidanter, forteller oliven-eksperten massimo Cassanelli.et nett på bakken fanger opp bærene som faller ned. slik samles de raskt opp og fraktes til en «frantoio» – olivenmølle – hvor oljen skal presses ut av bærene. noen oliventrær har stått i tusen år – og dermed sett store deler av puglias historie. fra sant peter ifølge sagnet skal ha strandet her på sydspissen på sin vei til roma, til turistene i stadig større grad er i ferd med å oppdage denne flekken på jord. De fleste trærne bruker noen tiår fra de plantes til de bærer frukt. et italiensk ordspråk sier at man planter et oliventre for sine barnebarn. men også oliven-

industrien er innovativ. fs17 er høyst moderne. Det er verken et kles-merke eller et jagerfly: men en ny olivensort. på olivenlunden auricchio ble disse plantet for ti år siden. og det tok bare to år før de bar frukt. Dessuten kan bærene plukkes allerede i oktober – som er en måned tidligere enn vanlig.– Dette er forholdsvis søte bær, forteller Cassanelli.

vanlig, jomfru og ekstra jomfru olivenolje. jomfruelig olivenolje. ekstra jomfruelig olivenolje.– Hva er egentlig forskjellen?– Det viktigste når det gjelder jomfruelig olje, er at den er laget i en ren mekanisk prosess, uten bruk av kjemikalier eller andre tilsetnings-stoffer. jomfruolje inneholder maksimalt to prosent syre, mens ekstra jomfruolje har en grense på 0,8 prosent syre, forklarer Cassanelli. Han forteller at en god ekstra jomfruolje har tre kjennetegn: fruktig, bitter

og skarp.– Den skal stikke litt på tunga, sier eksperten. noen oljer er gule. andre er grønnere. fargen på oljen har ingen ting å si for smak eller kvalitet. – mange kikker på fargen på oljen. men den forteller lite. Det kan være god olje, uansett om den er gul eller grønn, hevder Cassanelli. fargen på flasken, derimot, mener han er viktig.– oljen holder seg bedre på en mørk flaske. en god olje blir uansett ikke dårlig, men den bør oppbevares mørkt, tørt og ikke for varmt.

masse antioksidanter fremme på møllen blir bærene først kjørt gjennom en slags rist som fjerner det meste av blad og kvist. Deretter knuses massen i en stor møl-lestein. en sil skiller den flytende massen fra skall, kjøtt og stein.– et bær består av ca. 20 prosent olje, sier Cassanelli. olje er 83 gram lettere per liter enn vann – og ved hjelp av en sentrifuge er det dermed

lett å skille vann fra olje ved at oljen legger seg øverst.michele galatino setter en plastikk-kopp under røret hvor den nysentri-fugerte oljen renner ut. Han lukter og smaker. smiler lurt. oljen hans er blant verdens mest ettertraktede.– Vi er alltid veldig påpasselige. Det er det eneste han vil si til hvorfor akkurat hans olivenolje blant annet blir satt på bordene på burj al arab, Dubais berømte lukushotell over alle luksushotell, og hvorfor veggene på hans kontor er fulle av diplomer og priser fra hele verden.galantino er født her på gården i bisceglie i puglia hvor familien helt siden 1926 har produsert oliven og drevet oljemølle. Han har vokst opp med den stramme eimen fra oljepresseriet som går døgnet rundt syv dager i uken i løpet av innhøstingsperioden fra oktober til januar. om han ikke røper sine egne hemmeligheter, vil han gjerne fortelle hvorfor vi på berget bør bruke olivenolje i samme grad som de rundt middelhavet.– gino Valente har gjort olivenolje kjent i norge på tV, sier han. Det er

bra. for det er godt for helsa. olivenolje inneholder mye antioksidanter. Det øker det gode kolestrolet, samtidig som det reduserer det dårlige. ikke noe fett er så lett å fordøye som det som er i olivenolje. – man får ikke vondt, selv etter et stort måltid, sier galantino og klapper seg over magen.

1 • På olivenlunden auricchio dyrkes den forholdsvis nye olivensorten FS17

som kan høstes tidligere i sesongen enn de tradisjonelle sortene.

2 • ekstra jomfruelig olivenolje skal være på flaske i løpet av 24 timer etter høstingen.

Første stopp på olivenmøllen er en rist som skiller bær fra blader og rusk.

3 • tidligere var det mange såkalte «masseria» i Puglia: storgårder med rom for mange ansatte

og til og med egne kirker. i dag er mange av disse omgjort til landlige feriesteder.

4 • et godt klima sørger for at det blomstrer i Puglia nesten hele året.

5 • Brød og olivenolje hører sammen. og når begge deler er helt ferskt: mmmmm...

6 • Flere av oliventrærne i Puglia er over tusen år gamle. ikke rart ordtaket sier at man planter

oliventre for sine barnebarn.

1 6

2 3

8 • FEELGOOD® • NR 1 2009 NR 1 2009 • FEELGOOD® • 9

4 5

Oppdag det gode liv på landet sammen med oss!God gjestepleie handler om å gjøre det hyggelig rundt seg. Vertskapets profesjonelle forhold til mat og drikke, gjør at måltidene blir lange, gode og minnerike. Lokale råvarer og delikatesser benyttes flittig. Kombinert med inspirasjonfra det franske kjøkken og god vin fra den rikholdige vinkjelleren, er det duket for et spennende måltid enten du er her på kurs/konferanse eller i selskap. Du bor godt på landet!

Fakta om Raumergården HotelKurs/konferanser/møter/selskap:60 peroner i Storstua16 personer i Styrerommet16 personer i Bordeauxrommet10 personer i grupperom

Hotellrom:12 juniorsuiter med badekar28 enkeltrom med dusj eller badekar

30 minutter fra Oslo S og 15 minutter fra Oslo Lufthavn Gardermoen.Se våre websider med Google kart for veibeskrivelse.

E-post: [email protected] • www.raumergarden.no • Tlf: 63 93 80 00

Raumergården HotelEt lite stykke Bordeaux på Romerike

Raumergården Hotel AS, Ask • Postboks 14, 2024 Gjerdrum • Telefon: 63 93 80 00 • Fax: 63 99 29 90

– Mange av våre kunder har et prinsipp om at kortreist mat er best, hevder Bastian E. Klunde. Han står bak disken på butikken «Røtter» på St. Hanshaugen i Oslo, hvor de blant annet har nisje-produkter fra små produsenter rundt om i landet.– Kundene vår finner det eksklusivt med produkter fra for ek-sempel fjerne daler. Dette prinsippet gjelder særlig på frukt og grønt, forteller han og tar i mot betaling for en norsk, lokal-produsert flaske hyllebærsaft.– Vi har også mye kjøtt fra lokale produsenter som går veldig bra. Det samme gjelder produkter fra små osteprodusenter.– Er ikke disse produktene forholdsvis dyre?– Heldigvis har våre kunder et annet forhold til mat enn at det skal være billigst mulig, sier Klunde.

Elise Rustad (24) er én av forbrukerne som er villig til å betale mer for norske råvarer.– Jeg er villig til å betale mer for norske varer. Jeg synes ikke det er nødvendig å importere alt sammen, og ønsker ikke at norske bønder skal slite for at vi kjøper produkter utenfra i stedet, sier hun mens hun kikker gjennom grønnsakshyllene hos «Gutta på Haugen», litt lenger opp i gaten for «Røtter».– Men det er ikke alltid like lett å skjønne hvor maten er produ-sert, sier hun, og forteller at økologisk smør fra Røros er hennes norske favorittprodukt.

– mat er mer enn matMikael Forselius liker helt sikkert også økologisk smør fra Røros. Han liker alt ved Bergstaden, og skal nå spre det glade budskap derfra gjennom serien «Smaken av Norge» på TV2. Til daglig er svensken direktør ved Røros Hotell, og føler på krop-pen at turister i stadig større grad etterspør lokalprodusert mat.– Det blir bare større og større fokus på det. Det er mange som er svært opptatt av at maten de får servert er lokalt forankret. Folk vil gjerne vite hvilken gård maten kommer fra og lignende, forteller Forselius.

Selv ble Forselius opptatt av merking av mat da han jobbet om-bord på det svenske kongeskipet.– Interessen for å vite hvilket område maten kommer fra og be-visstheten på at mat forteller en historie hadde jeg med meg til Norge fra kongeskipet, forteller Forselius, som de siste 14 årene har kokkelert her på berget.– Det har blant annet med matsikkerhet å gjøre. Å vite hvor maten kommer fra gir trygghet til det man spiser. Det er en trend som går verden over. All mat har en historie å fortelle – mat er mer enn mat, hevder Forselius. Han mener det heller ikke skader for lokale råvarers omdømme at mange stjernekokker opptatt av nettopp dette.

I løpet av sin norske karriere har Forselius holdt kjøkken i Trønde-lag; i Trondheim, på Stiklestad og på Røros. I «Smaken av Norge» er det denne regionens tradisjoner og muligheter i matveien han skal eksponere.– Hva er det beste med det trønderske kjøkken?

– Det har en veldig spennende bredde. Fra sjø- og fiskemat ved kysten, til en grønnsakshage de lux på Frosta, til et nesten arktisk klima og produkter på Røros som for eksempel reinsdyr. Men det aller mest unike er nok den spesielle rasen rørosfe, forteller han.

tørre å by på det vi harMesterkokken Harald Osa er kanskje den som med størst enga-sjement i lang tid har prøvd å få oss til å få øynene opp for vår egen matkultur. Nå opplever leder av stiftelsen «Norsk matkultur» at våre egne råvarer, retter og tradisjoner endelig er i vinden.– Det er mange mekanismer som fungerer sammen, og det er kjempeflott at dette nå skjer, sier Osa. Én av årsakene til norsk matkulturs renessanse mener han skyldes at vi har vært mye ute og reist og dermed blitt opptatt av det som er utenlandsk og ek-sotisk. Nå har vi begynt å kikke i vårt eget land, og oppdaget hvor mye spennende vi selv har. Han mener at ny oppmerksomhet på våre egne tradisjoner ikke minst er svært nyttig for turistindustrien.– Turisme er et satsningsområde for myndighetene, og da kan vi ikke tilby nedlagte bygder, men et levende Norge. Det er jo sånn at når vi reiser til det landet som heter «Syden» eller andre steder, så er det jo slik at vi vil oppleve den lokale matkulturen. Det er viktig for reiselivsnæringen i Norge at vi tør å by på vår kultur, og si at «Dette er oss. Dette er vi stolte av», sier Osa.Han mener at vi frem til nå har stått med nisselua i hånden, og trodd at alt har vært så mye bedre i utlandet. – Når utlendinger kommer til Norge skal vi tørre å by på det vi har. Vi har kanskje ikke verdens mest fargerike mattradisjoner, men det vi har er genuint, ekte og fantastisk flott.

nøysomhet og råvarerOsa mener et problem for den norske matkulturens ve og vel er at den vanlige nordmann faktisk er uvitende om det fantastiske utvalget vi har av råvarer i Norge.– Det finnes så mye godt her. Vi er en av verdens største eks-portører av sjømat. Vi blir nå mer og mer klar over hvor mye fantastisk det er i sjøen vår. Og så har vi jo landbruket på den andre siden med blant annet kjøttproduksjon og frukt og bær i verdensklasse.– Det er bare å tørre å by det vi har. Lys lapskaus, for eksem-pel! Det er noe de færreste utlendinger har spist. Men det er jo kanonmat!– Lapskaus forbindes vel helst med rester og fattigmannskost på en onsdag?– Jo, men det henger sammen. Tradisjonell kost verden over er basert på nøysomhet og råvarer. Det enkle er ofte det beste, hevder Osa.– Tenk på en god bløtkake eller kaffe og småkaker – det får man jo ikke servert andre steder enn i Norge. Poenget mitt er at vi har så mye. La oss ta vare på vår egen kultur. Uten den er vi egentlig ingenting, hevder han.

duket for norsk og lokalt på alle bord

Norsk mat er ikke lenger kjedelig og traust. Lokale produsenter av nisjeprodukter er ivrige som aldri før. Og forbrukere – det være seg superkokker eller deg og meg – foretrekker å vite hvor maten kommer fra.

Både myndigheter og kjøpmenn legger til rette for at den lokalproduserte maten skal komme seg opp og frem på alle bord.

TeksT: MARTE VEIMO FoTo: VISIT RøROS, LINDA ScHADE OG cOOP NORGE

– DET ER MANGE SOM ER SVæRT OPPTATT AV AT MATEN DE FÅR SERVERT ER LOKALT FORANKRET. FOLK VIL GJERNE VITE HVILKEN GÅRD MATEN KOMMER FRA OG LIGNENDE, SIER MIcHAEL FORSELIUS, KOKK OG ADMINISTRERENDE DIREKTøR PÅ RøROS HOTEL


Stor entusiasme for lokal mat - med Harald Osa

opplevelser


1237 nye produkterI 2001 startet Innovasjon Norge Verdiskapningsprogrammet for mat (Matprogrammet) som et ti-årig program for å styrke innova-sjon og mangfold på matområdet. Målet har vært å styrke konkur-ransekraften og å øke lønnsomheten for både primærprodusentene i landbruket og aktører i resten av verdikjeden.En evaluering østlandsforskning gjennomførte halvveis i program-met viste at en satsning på 427 millioner kroner har satt i gang 800 nye matprosjekter. I løpet av de fem første årene ble det skapt 118 nye matbedrifter og 315 nye arbeidsplasser. Til sammen har disse bedriftene utviklet eller videreforedlet 1237 nye produkter.– Det har skjedd ganske mye de siste ti årene. Når det gjelder dette prosjektet har vi fått en del konkrete resultater som er gode, men vi har foreløpig ikke sett på totaleffekten av programmet, forteller Elin Hjortland i Innovasjon Norge.

også et miljøaspektAt det har skjedd en endring i folks forhold til norsk mat, er hun ikke i tvil om. Også hun mener det blant annet skyldes at nordmenn har begynt å oppdage det som er oss nærmest etter at vi i lengre tid ha sett ut over landets grenser. – Nordmenn begynte å reise mer, og oppdaget maten ute i verden. Vi tok det til oss uten å ta vare på de norske tradisjonene. Nå har vi reist litt, og etterspør i større grad mat forankret i minner, sier Hjortland. Hun mener også at den voksende miljøentusiasmen er av stor betydning.– Miljøaspektene er blitt viktigere og viktigere for folk, som ser at det er lurt å fokusere på lokale tradisjoner, med for eksempel lokale meierier og lokal kjøttproduksjon. Dette er en trend vi vil bygge opp under, slik at jordbruket får flere ben å stå på.– Se på for eksempel Sverige hvor utviklingen har konsentrert seg om de tre største byene. Her har vi klart å holde drift i hele landet, det skal vi klare å holde på, hevder Hjortland.

– markedet tar avI år vil det, ifølge landbruks- og matdepartementet, bli produsert lokal mat og matspesialiteter til en verdi av mellom 1,7 og 1,8 mil-liarder kroner.–Vi opplever nå at markedet for matspesialiteter er i ferd med å ta av. Fjoråret var tidenes beste sesong i bransjen. Profesjonaliser-ing av den enkelte produsent og regional merkevarebygging er viktige faktorer for den videre utviklingen av dette markedet, skrev landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i en kronikk publisert 3. mars i år.Myndighetene har de siste årene satset på lokal matproduksjon, blant annet ved å ta initiativ til Lokalmat BA. Selskapet ble opp-rettet i 2005 som et distribusjons- og markedsføringsselskap for små og mellomstore produsenter av norske matspesialiteter. Nå har Lokalmat BA inngått en riksdekkende samarbeidsavtale med Tine Logistikk om distribusjon: Norske spesialiteter skal ut til folket.

kundene krever mangfoldDet samme ønsker dagligvarekjeden coop å bidra til. Ikke bare for produsentene og forbrukernes del. Selvfølgelig også for sin egen.

– Vi tror på at lokal mat blir en av de viktigste faktorene for konkur-ranse og suksess i løpet av de neste ti årene, sier informasjonsdirek-tør Bjørn V. Kløvstad i coop.– Dette er en del av en trend med fokus på egen helse og kunnskap om hvor maten kommer fra. Nærhet, trygghet og sikkerhet er enkle forklaringer, hevder han. Kløvstad mener trenden også må sees i et lengre perspektiv med tråder tilbake til etterkrigstiden da fikk vi et industrialisert landbruk med større enheter. Både myndigheter og forbrukere premierte pris og volum. Bonden nedprioriterte det som ikke lønte seg, og forbrukerne fikk billige varer.– Dette var en trend som varte til utpå 90-tallet. Forbrukerne fikk billige varer, men utvalget ble kjedelig, sier Kløvstad. Han mener det nærmest er automatikk i at dette nå slår tilbake, og at kundene krever mer mangfold og variasjon.

granbarskudd i sirup og akevitt – I en viss grad er folk interesserte i å betale mye mer for unike og spesielle produkter, hevder Kløvstad, men understreker at skal dette være tilfelle må det være snakk om mer enn bare en lokal variant av et konvensjonelt produkt. – Produktet må ha en ekstra dimensjon.– Krever ikke det mye av produsenten?– Det er så stor oppfinnsomhet blant produsentene at det faktisk forundrer oss. Vi trenger ikke si det til dem en gang. Ta for eksempel granbarskudd i sirup og akevitt fra Finnskogen. Det er jo helt fantas-tisk! Og veldig godt som tilbehør til kjøttretter, hevder Kløvstad.

Det står altså ikke på kreativiteten. Gjennomføringsevne, produks-jonskapasitet og kvalitet er derimot parametere det ikke er like lett for alle å skåre høyt nok på.– Det én faktor produsentene gjerne glemmer å ta hensyn til: Om publikum faktisk har lyst til å kjøpe produktet, forteller Kløvstad.

Jakter «norsk camembert»coop gjennomfører i år for første gang en kampanje hvor det i løpet av tre enkeltstående uker ryddes plass til lokalproduserte varer i butikkene.– Vi gir med dette produsentene adgang til markedet, vi markeds-fører produktene for dem og vi bringer publikum til produktene. Disse tre faktorene har ikke produsentene styrt over før, forteller Kløvstad.Matvarekjeden vil, som for en hver annen merkevare, bruke titalls millioner i markedsføring for disse varene. Med dette bidraget bør produsentene finne ut om det aktuelle produktet har livets rett.

– Vi er ute etter å prøve å finne unike norske produkter som virkelig slår an. Se for eksempel på camembertost eller parmaskinke. Dette er storheter på det internasjonale markedet, men med et lokalt og genuint opphav. Kall det gjerne «Jakten på den norske camem-berten», det er litt av drømmen vår, avslutter Bjørn V. Kløvstad.

Røros-Tweed asRøros-Tweed er en bedrif t med lange tradisjoner og har røtter så langt t i lbake som ti l 1700-tal let. Bedrif ten er idag nordens eneste gjenværende produsent av tepper og pledd, og bygger for tsatt på det beste innen norsk husf l idstradisjon. Rørospledd er produser t av ren ny ull av sauer fra fr iske norske f jel lbeiter, og er i s in helhet produser t i Norge. Røros-Tweed har ved en rekke anledninger mottatt Norsk Designråds “Merket for God Design”.

Se mer på www.rorostweed.no

– Produktet må ha en ekstra dimensjon,sier Informasjonssjef Bjørn V. Kløvstad i Coop.

14 • FEELGOOD® • NR 1 2009

SAN

SELI

G O

G V

AK

KER

T...

Fjord Oppleving AS, 5742 Flåm • www.fjordoppleving.no

OPPDAG FJORDANE

Oppdag vakre vestlandet og dei berømte verdsarvområda.Individuelle grøne pakketurar med Bergensbanen og Flåmsbana.

AvgAng: Kvar dag frå Oslo eller BergenSeSOng: Heile året (unntatt 15.12 - 1.2)TO TurAr: Oslo - Flåm - Oslo eller Bergen - Flåm - BergenTrAnSpOrT: Bergensbanen og FlåmsbanaHOTell: Fretheim Hotel i Flåm og Neptun Hotel i Bergen

SIgHTSeeIng: Natur- og kulturopplevingar midt i verdsarva

FjordBreak Ikkje til å tru...

www.fjordbreak.no

partner i smaksjaktenDnB nOR fORtsetteR viDeRe sOm hOveDspOnsOR av Det nORske måltiD i 2009.– pROsjektet hanDleR Om å Bygge RelasjOneR RunDt et gODt måltiD Og ta vaRe på nORske smaksskatteR, sieR haRalD Osa i stiftelsen nORsk matkultuR Og pROsjektleDeR fOR Det nORske måltiD.

TeksT: gullaug pless FoTo: DnB nOR, jOn hØsØien, aDvem gaRDsysteRi

PRoFILeRING FRA dNb NoR

NR 1 2009 • FEELGOOD® • 17

PRoFILeRING FRA dNb NoR PRoFILeRING FRA dNb NoR


i tillegg til å være hovedsponsor er DnB nOR inne som aktiv samarbeids-partner i Det norske måltid. – jeg kan klart si at prosjektet ikke hadde blitt noe av uten å ha gode støttespillere, deriblant DnB nOR som en av de viktiste, sier pros-jektleder harald Osa i stiftelsen norsk matkultur. – i tillegg til å gå inn med pengestøtte bidrar DnB nOR også som partner gjennom sin landsdekkende organisasjon og sitt tydelige engasjement både på lokal- plan og nasjonalt, sier harald Osa.

det lille ekstraprimærnæringene danner grunnfjellet i regionalt næringsliv. sammen med videreforedling og reiseliv er disse viktige for lokal næringsutvikling og vekst.

– vi er opptatt av mulighetene dette gir for å tilføre det lille ekstra i kunderelasjonen, for eksempel gjennom det som skjer lokalt, sier pros-jektleder for DnB nORs matsatsing, ingjerd thurmer. vi er en bank for mange av de næringsdrivende – og forbrukerne. inntrykket er at folk flest prioriterer å unne seg det lille ekstra for å få et godt måltid også i disse tider. gjennom Det norske måltid 2009 ønsker DnB nOR å motivere de næringsdrivende til å produsere høykvalitets råvarer og produkter. like viktig er det å bidra til markedsføring slik at forbrukerne kjøper disse råvarene og produktene, fortsetter hun.

nytt år og nye smaker – etter startskuddet for Det norske måltid – jakten på smaken av norge gikk for ett år siden har lokale råvarer og produkter fått velfortjent opp-

merksomhet. smaksjakten i 2009 vil vektlegge den lokale satsingen i enda større grad. fjorårets vinnere trekkes frem som fyrtårn, med de nasjonale vinnerne i spissen: upasteurisert grotteost fra hitra gårds-mat på hitra, ytrefilet av rein fra varanger vilt i finnmark og kamskjell fra seashell på frøya. Den lokale satsingen foregår under ledelse av de lokale kokkemesterlaugene tilknyttet norske kokkemesteres landsforbund.- Det er svært hyggelig å være med på å synliggjøre alle de fantastiske råvarene og matproduktene som finnes. med mange flinke folk der ute, og erfarne personer i de lokale kokkemesterlaugene, tror vi på høy deltagelse i de lokale konkurransene i 2009, avslutter hun.

lokale pådrivere for hylleplasssalgssjef guri heggem i Rørosmeieriet har vært aktiv i lokalmatmiljøet på Røros og i Rørosmeieriet siden 2003. guri heggem er i tillegg styremedlem i lokalmat Ba. hun har bidratt til den nye distribusjonsavtalen som er undertegnet mellom lokalmat Ba, som består av 18-19 produsenter, og tine norske meierier. gjennom tine sitt landsdekkende distribusjonsapparat har lokalmat Ba kjøpt ledig kapasitet til sine medlemmer. – tine leverer hver dag i hele landet så dette er et stort fremskritt for å få løftet frem små aktører, sier hun. Det ”strøymer på” med nye medlemmer i lokal mat Ba. Og Rørosmeieriet vokser stadig, sier hun tydelig stolt.

gjennom sitt sterke engasjement, representerer guri heggem en av mange ildsjeler som har fått til mye i løpet av ganske kort tid. ikke bare for seg selv, men også for veldig mange andre. – produkter fra Rørosmeieriet er nå inne i flere butikker enn noen gang tidligere. høsten 2008 lanserte vi blant annet to nye produkter; tjukkmjølk med to smaksvarianter: blåbær og bringebær, samt klassisk cottage cheese. Begge deler økologisk, så klart. på Rørosmeieriet jobbes det hardt for å utvikle enda flere produkter, fortsetter en ivrig salgssjef. – tine har sin Biola, Q har sin Bio Q og vi har vår Røroskultur, som er et utvidet kulturbegrep. alle produktene er syrnet melk tilsatt smak. vi har ikke tenkt å sitte stille og se på hva de andre finner på av smaksnyheter. Det blir spennende å se hvem som vinner kampen. vi er selvfølgelig også villige til å dele med flere fordi smaken er så forskjellig hos folk. et annet produkt vi har hatt stor suksess med er vårt Rørossmør. Rørosmeieriet, passerte 50 tonn økologisk Rørossmør i fjor! vi er heldige i vårt distrikt fordi COOp mega på Røros var tidlig ute og sørget for å få lokale råvarer inn i butikkhyllene. Det var den første butikken i landet med stort spekter av lokalprodusert mat, og siden har flere fulgt etter. nå gleder vi oss til den nye tv serien ”smaken av norge” som starter på tv2. jeg har stor tro på god drahjelp i markedsføringen av lokal mat og de gode smaker på grunn av tv-programmet, avslutter guri heggem.

POPULÆRT signaturproduktåse haugstad på avdem gardsysteri as, 2 km vest for Dombås, var med i konkurransen i fjor og ble kåret til vinner av årets produkt i Oppland fylke, med produktet fjelldronning, som er en uspasteurisert kittmoden ost basert på kumelk. – Det er flott at det settes fokus på lokale produkter og at man blir løftet frem på den måten vi ble, sier hun. fjelldronning er et håndarbeidsprodukt. Osten blir snudd 40 -50 ganger og vasket med saltvann for å få den rette overflaten. – Den er vårt signaturprodukt. vi har fått god respons på fjelldronning i markedet og var dessverre utsolgt rett før jul. avdem gardsysteri leverer hele oster til restauranter og storhusholdning. vi leverer ost i hele gudbrandsdalen, til spesialbutikker i Oslo og til noen butikker i molde, avslutter haugstad.

– i tReffpunktet meD kunDeR, kan lOkal mat væRe Det lille ekstRa – Også fOR DnB nOR!ingjeRD thüRmeR, pROsjektleDeR fOR DnBnORs satsing i Det nORske måltiD 2009.

- påsken eR tiD fOR å unne seg Det lille ekstRa av matOpplevelseR. fyll påskekuRven meD

nORske RåvaReR Og lOkal kORtReist mat. haRalD Osa i stiftelsen nORsk matkultuR Og

pROsjektleDeR fOR Det nORske måltiD

Ingjerd Thürmer, Prosjektleder for DnB NORs satsing i Det Norske Måltid 2009.

Salgssjef Guri Heggem ved Rørosmeieriet, også styremedlem i Lokalmat BA

tlf. 57 63 32 00 • [email protected] • www.fjordoppleving.no

Flåmgrønt, vilt og vakkert

Gi jernet! Frå toppen går det i full fart nedover stupbratte fjellskrentar, g jennom gigantiske fossefall og rå natur. Adrenalinet stig og svetten sprutar. Ein kjempekul sykkeltur frå høgfjellet, ned den frodige Flåmsdalen og heilt til Flåm, der du stuper ut i den storslegne Sognefjorden.

Velkomen til uforgløymelege opplevingar i Flåm!

RALLARVEGSPAKKEInkluderar 2 døgn med halvpensjon på historiske Fretheim Hotel, tog med Flåmsbana og Bergensbana til Finse, leige av sykkel og lunsj på Vatnahalsen.

PAKKEPRIS FRÅ KR 3 100 PR PERSON I DOBBELTROM

PRoFILeRING FRA dNb NoR

20 • FEELGOOD® • NR 1 2009

FAKTA DET NORSKE MÅLTID – Jakten på smaken av NorgeProsjektet er landsdekkende og startet i 2008 etter initiativ fra Næringsforeningen i Stavangerregionen. De representerer Matfylke nummer en i Norge - Rogaland. Prosjektets slagord er Jakten på smaken av Norge, et uttrykk som brukes av mange med sammenfallende interesser. I tillegg til de tre nasjonale vinnere ble ytterligere 50 vinnere kåret lokalt i 2008, med inntil tre fra hvert fylke.

Det Norske Måltid 2009 arrangerer lokale konkurransene for å finne frem til de beste råvarene fra land og sjø, samt et spesielt matprodukt i alle fylker. Fylkesvinnerne går videre til den nasjonale finalen som kårer årets råvare fra sjø, årets råvare fra land samt årets matprodukt i Norge. Vinnerbidragene blir hovedingrediensene i Årets måltid 2009, som går av stabelen i Stavanger i slutten av oktober.

Næringsforeningen i Stavanger regionen, har engasjert Stiftelsen Norsk Matkultur v/Harald Osa som i samarbeid med de lokale kokke-mesterlaugene utgjør prosjektledelsen i Det Norske Måltid. Sammen med DnB NOR og en rekke andre støttespillere sørger de for at Det Norske Måltid er et landsdekkende matprosjekt med sterk lokal forankring. Prosjektet har ytterligere med støttespillere, deriblant: Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Innovasjon Norge, COOP Norge og Norgesgruppen.

Påmelding til Det Norske Måltid må skje 14 dager før de lokale konkurransene. De lokale konkurransene foregår i hovedsak på allerede etablerte arenaer av matfestivaler og andre tilsvarende arrangementer, og starter i slutten av juli. De siste arrangeres i begynnelsen av oktober. Kontaktinformasjon og den siste oppdaterte informasjon om prosjektet finnes til enhver tid på www.detnorskemaltid.noProsjektet tar løpende i mot påmeldinger fra 15. april 2009, og frem til to uker før de lokale konkurransene.

kortreist tips til påskebordet - påskelam fra henriettes smaksopplevelser– henriettes smaksopplevelser er en nisjeprodusent som hovedsakelig driver med lam levert fra Oppdalsbønder. lammene slaktes i Oppdal og bearbeides videre i henriettes eget produksjonsanlegg i sandefjord, forteller driftsjef Rolf andreassen. - henriettes deltok også i Det norske måltid i 2008 og vant den lokale konkurransen i vestfold med noe helt annet enn lam – en kalvebratwürst, fortsetter han.– nå er det hovedsesong for lam. henriettes leverer ca. 1000 lam bare til påske. - salget vårt øker fire ganger til påske. lammestek er klassikeren, men vi har så mye som 28-30 produktlinjer av lam. prøv bare vår oppskrift på lam til påske, avslutter andreassen.

PÅSKeOPPSKRIFT FRA HeNRIeTTeS SMAKSOPPLeVeLSeR:

1 lammelår fra henriettes smaskopplevelsergni det godt inn med salt og pepperskjær små lommer med spissen av kniven, stikk inn hvitløksfedd og fersk rosmarinskjær opp ”de 4 store” i terninger: vårløk, gulrot, purre og sellerirotlegg steken oppå blanding og hell over litt vann, men ikke så mye at steken blir liggende i vannet. Du kan også redusere vannmengden 50% og erstatte den med rødvin for en fyldigere smak. sett ovnen på 175 graderBeregn ca. 35 minutter pr kilo lammesteknår steken er ferdig stekt, lar du den hvile i 25 minutter.hell av kraften og lag saus på denne.

server steken med ristet champignon og fløtepoteter. god broccoli og blomkål er fint som tilbehør.

godt påskemåltid!

22 • FEELGOOD® • NR 1 2009

NR 1 2009 • FEELGOOD® • 23

TeksT: TOR KLEVEN FoTo: LINDA SCHADE

Skansen er egentlig området mellom Akershus Øvre Festning og Rådhusplassen, og er navnet på den gamle byvollen, skansen, som begynte her. Norges første funksjonalistiske bygning, den gamle restaurant Skansen, ble tegnet av arkitekt Lars Backer, og ble drevet som restaurant fra 1927. Om sommeren var det også uterestaurant, med flott utsikt over Pipervika.I årene 1962-1967 var ungdomsrestauranten Rondo i drift i lokalene, med opptreden av en rekke av datidens ledende pop-grupper og artister. Restaurantbygningen ble revet i 1970. Sommeren 2008 åpnet Cafe Skansen på byens flotte Christiania Torg, i en staselig bygning fra 1800-tallet. Om sommeren er det uteservering med fantastisk utsikt over Rådhusplassen og Kontraskjæret.

Se www.cafeskansen.no

Gorm Nørum er Cafe Skansens danske kjøkkensjef. Han gikk sin læretid på Scandic Hotel i Århus, og jobbet senere i Danmark på Svinkløv Badehotell og Munkebo kro. Til Norge kom han som assisterende kjøkkensjef på Dr. Holms Hotell på Geilo, og senere har ferden gått via Klosteret restaurant, Le Canard, D/S Louise og til Restaurant Mares. Nå er han ansvarlig for Cafe Skansens kjøkken, og her finner vi selvfølgelig danske innslag på menyen, for eksempel blant smørbrødene!

På de neste sidene gir han oss 3 gode oppskrifter.

CAFé SKANSEN! STOR KOKEBOK

Dette er kokeboken som er brukt av generasjoner av matglade nordmenn. Ut-givelsen er et uforandret opptrykk av Stor Kokebok slik den utkom i 1951, men boken har fått nytt og lekkert omslag, og leveres i en flott gaveeske. Med på kjøpet følger også Henry Notakers bok med historien om Henriette Schønberg Erken (1866-1953) og hvorfor hun ble landets kanskje viktigste kokebokfor-fatter. Boken inneholder alt ”husmoren” trenger å vite om koking, baking, sylting, vinlegging, slakting, hermetisering, menyer og anretning. Jeg tviler kanskje på at slakting og hermetisering er så aktuelt, antar at anretning vel har forandret seg noe på 58 år, men som oppslagsverk for grunnoppskrifter er dette en klassiker! I tillegg får du interessant og underholdende mat- og kulturhistorie med på kjøpet. Boken, som i nesten 2 generasjoner har vært med på å forme det norske folks hverdagskost og festmat, bør finnes i alle norske hjem!

Boken har 896 sider og er totalt trykket i mer enn 200 000 eksemplarer.

Pris kr. 499,-ISBN: 9788203236334

2STORE

SølvSKjEEnDette er kokeboken som har vært den mest solgte i Italia i over 50 år! Boken finnes i de fleste italienske hjem og er ofte på gavebordet til brudeparet. Her finner du mer enn 2000 oppskrifter fra italienske familier og kokker. Alle de kjente klassikerne er med: pasta bolognese, tiramisu, tomatsaus, carpaccio og ribollita. I tillegg finner du et knippe spesialskrevne menyer fra kjente kokker over hele verden, selvfølgelig også fra Norge. De kjente kokkene Tom Victor Gausdal og Dag E. Tjersland er norske bidragsytere. Den første origi-nale utgaven, Il cucchiaio d’ argento, kom i 1950, og ble straks et viktig bidrag til verdens gastronomi. Boken har siden blitt kontinuerlig oppdatert og tilpas-set vår moderne livsstil. Men prinsippene er stadig de samme. Den norske utgaven, Sølvskjeen, kan gjøre de fleste hobbykokker Italia-frelste!

Boken har over 1200 sider og er solgt i over 2 millioner eksemplarer på verdensbasis.

Pris kr. 449,-ISBN: 9788281660298

Italiensk matbibel

Norsk klassiker

I Norge strømmer nye kokebøker ut på markedet. Mange er veldig bra, og valget når man skal kjøpe blir ofte vanskelig. Her har vi tatt for oss 2 av de riktig store klassikerene, en norsk og en italiensk,

som begge kom med sin førsteutgave for nesten 60 år siden! Har du ikke disse i hyllen, så løp og kjøp, for dette er virkelig godbiter!

stjerneskudd 4 personer

Dette trenger du:4 skiver loff400 gram rødspettefilet200 gram reker50 gram sort kaviar12 hvite asparges1 sitron1 tube/pakke majonesThousand Island dressing1 eggSalatDillSmørTil panering trenger du 1 egg og griljermel

Slik gjør du:Rist loffskivene. Smør på smøret. 200 gram rødspettefilet dampes, resten av fisken paneres (vendes i pisket egg og så i griljermel og stekes i olje til den er gylden). Dander salaten på brødskivene. Legg deretter på rødspettefiletene, rekene, asparges, litt majones og dressing. På toppen av herligheten legger du kaviar, en sitronbåt og dill.

bakt torsk med kongeøsterssopp, spinatpure og rødvinssaus 4 personer

Dette trenger du:720 gram torskefilet uten skinn og ben 250 gram fersk spinat500 gram Østerssopp (all annen sopp kan også benyttes)2 vårløk3 plommetomater1 potte/pakke med gressløk1 Casavarot1 liter oksekraft – helst ikke i pulverform1 dl hønsekraft – helst ikke i pulverformKremfløte – ikke matfløte!SmørOlje til fritering2 dl rødvin til sausen

Slik gjør du:Legg torskefiletene i en ildfast form. Krydre med salt og hvitt pepper, og legg på en spiseskje smør. Rens og vask spinaten. Spinaten skal så blancheres slik: kok opp vann og legg spinaten i når vannet fosskoker. Spinaten skal kun ligge i vannet i få sekunder. Legg deretter spinaten over i iskaldt vann. Når spinaten er kjølt ned, skal den presses fri for ALT vann (anbefaler salatslynge). Når spinaten er klar, kjøres den i en kjøkkenmaskin til den får purékonsistens.

2 dl kremfløte kokes opp. Tilsett deretter spinatpuréen og rør godt om. Spinatpuréen skal så passeres slik: hell pureen over i en stor sil og press puréen gjennom. På denne måten fjerner man tråder fra spinaten og får en fin og glatt puré. Smak til puréen med salt og hvitt pepper. Rødvinen reduseres til 1/3 av mengden, tilsett oksekraften og kok sammen til øns- ket smak og konsistens. Krydres etter behov. Rens soppen og riv den i mindre biter. Stek soppen i olje ved høy temperatur til soppen er gyllen. Tilsett 1 dl hønsekraft og la dette steke sammen med soppen til det kun er litt væske igjen i pannen. Reduser varmen på platen før du tilsetter 25 gram kaldt smør i mindre biter og rører det sammen med soppen. Til-sett så finhakket gressløk og vårløk i tynne ringer. Videre skal du tilsette tomatene kuttet i terninger uten innmaten.

1 liter olje varmes opp til 160 grader i en kjele. Casavaroten skrelles fri for skall med en potetskreller, bruk deretter skrelleren til å lage lange strimler av casavaroten. Putt noen strimler av gangen oppi den varme oljen slik at de friteres. La dem ligge i oljen til oljen ikke ”bobler” lenger og strimlene er gyldne. Når de er ferdig legges de på tørkepapir, slik at de blir sprø. Sett ovnen på 160 grader og la fisken stå i ovnen 8-10 minutter. Fisken er ferdig når du kan stikke en kniv i den uten å møte motstand. Den lune soppen legges på den ene siden tallerken. Spinatpuréen for-deles på den andre siden som en strek. Torsken plasseres oppå soppen. De friterte casavastrimlene danderes på toppen av fisken. Sausen heller du forsiktig rundt på tallerken.

frittstående creme brulee i solbærconsume 4 personer

Dette trenger du:0,5 liter kremfløte0,5 kg sukker6 egg1 vaniljestang200 gram fryste solbær1 liter vann

Slik gjør du:Kremfløten, 65 gram sukker og vaniljestangen kokes opp. Blandingen siles og kjøles av. 6 eggeplommer røres inn i blandingen. Hell blandingen

over i en 20x20 ildfast form med høy kant. Stekes i ovnen på 120 grader til blandingen har satt seg (ca.75 minutter) – tilsvarende pudding- konsistens. Sett formen i kjøleskap til den er helt avkjølt; gjerne til dagen etter. Kok opp 1 liter vann og 3 dl sukker. Hell dette over solbærene; og la det stå å trekke i 3 timer. Sil så blandingen og sett det hele i kjøleskapet. Hent frem formen med creme brulée. Bruk en rund pepperkakeform el-ler tilsvarende til å stikke ut 4 porsjoner av formen. Bruk en stekespade når du skal løfte fra formen og over på en dyp tallerken. Legg et tynt, jevnt lag med sukker på toppen av creme bruléen og brenn det av med en gassbrenner. Det skal bli et fint gyldent, sprøtt lokk når du er ferdig. Fordel solbærconsuméen rundt creme bruléen og tilsett gjerne en kule med sorbet.

Drikke:Her kan du forsøke Reserve Mouton Cadet Sauternes 2005 fra Bordeaux, Frankrike. Den har dyp gyllen farge, søt duft av aprikos, sitrus og honning. En fyldig vin med en fantastisk ettersmak.Absolutt verdt prisen, kr. 265, Varenummer 851

Et rimeligere alternativ kan være Vina Sutil Late Harvest 2008. Her får du en vin med flott balansert sødme og lang etter-smak.Pris kr. 79,90, varenummer 80026

Drikke:Her foreslår vi en Patrick Piuze Chablis 2007, fra Burgund i Frankrike.Vinen er lys strågul med en lite hint av grønt. Den har en frisk aroma med innslag av gule epler, fersken og tydelig mineralitet. Dette er en tørr vin med flott fylde og friskhet. Alle druene er håndplukket, og produsenten Patrick Piuze har kun laget 6700 flasker av denne år- gangen, som for øvrig var den første under egen labell.Pris kr. 175, varenummer 57772.

Et rimeligere alternativ er italienske Mezzacorona Pinot Grigio 2007 fra Trentino. Denne vinen har en fruktig og delikat duft og er frisk, fruktig og tørr. Pris kr. 102,90, varenummer 12076.

www.vintagebbq.no

Fjorårets vinner er tilbakeAmerikas beste BBQ saus!

I år på Asko oghos Norgesgruppen.

Seeds Import as - Gabelsgt. 4, 0272 Oslo - Tlf. 95 25 72 75

annonse 105x297mm 17-02-09 15:53 Side 1

Drikke:Her passer en Serego Alighieri Possessione Rosso 2006 glimrende. Denne vinen har en intens rubinrød farge og fruktig aroma med fremtredende preg av kirsebær og krydder. En meget elegant vin med lang ettersmak. Absolutt verdt prisen, kr. 124,90. Varenummer 3360.

Du kan også forsøke en Masi Bonacosta Valpolicella Classico 2007 fra Veneto i Italia. Vinen bærer navnet Bonacosta, som betyr den gode skråning, noe som identifiserer den beste beliggenhet for en vinmark i Classico-sonen av Valpolicella. Vinen har en frisk rød farge og er velbalansert og rund. Pris kr. 112,90, varenummer 2337

Oppskrifter fra Kjøkkensjef Gorm Nørum, Café Skansen i Oslo

24• FEELGOOD® • NR 1 2009


Ut med kUa, inn med soppen!

Sunnere vintermat skal du lete lenge etter

Fra Hälsans KöK har vi fått følgende fristende oppskrifter til festmat denne sesongen.

Gourmetburger med eplechutney, savoykål og vellagret gul ost

Stek Gourmetburgerne som anvist på pakken. Strimle savoykålen og legg den i kokende lett-saltet vann. Ta den opp og skyll under kaldt vann. Fres kålen i smør og smak til med salt og pepper. Legg opp på fat og pynt med Jarlsberg.Fres epleterningene i olje. Tilsett resten av ingredi-ensene og la det koke opp. Ta opp eplene og kok inn væsken til den tykner. Slå den over eplene og server lunkent til juleburgerne.

Kjøttboller og pølse med brassert kål og sterk søt sennep1 pk Hälsans Kök Gourmetbullar1 pk Hälsans Kök sojakorv1 dl grønnsaksbuljong3 ss rødvinseddik

1 ss sukker1 rødløk200 g rosenkål, kokte og delt 1 ss smør1 ss strimlet bladpersille

Stek Gourmetbullar og Sojakorv som anvist på pakkene. Kok opp buljongen. Tilsett eddik og sukker. Kok oppskåret rødløk og rosenkål til løken er myk. Tilsett smør og persille, og smak til med salt og pepper. Serveres med en god søt og sterk sennep.

1 pk Hälsans Kök Gourmetburgare1/2 savoykål100 g vellagret Jarlsberg (eller tilsva-rende gul ost)1 ss smør

Eplechutney:4 epler i terninger 1 ss solsikkeolje3 ss rødvinseddik1 ss mangochutney1 kanelstang1 strimlet chili1 ss sukker

Ferdigrettene fra Hälsans Kök er basert på soya og hveteprotein. Alle råvarene holder meget høy kvalitet. De behandles på skånsomste vis og fryses raskt ned etter produksjonen. Novida AS, tlf. 32 15 77 19 • www.novida.no • Kontakt grossist: Alternativ Mat, tlf. 63 91 00 00

Sesam Nuggets med marinerte rotfrukter

Bland sitronvinaigretten med de varme rotfruk-tene. Server gjerne med en kald saus av Crème Fraîche og hakket persille.

1 pk Hälsans Kök sesam nuggets2 persillerøtter2 gulrøtter4 vårløk

2 ss rapsolje1 sitron1 ss honnning2 hakkede hvitløksfeddsalt og pepper

Stek Sesam nuggets som anvist på pakken.Skrell og skjær opp rotfruktene. Kok dem myke. Bland olje, sitronsaft, revet sitronskall og salt. Tilsett honning, hvitløk og pepper.

Vi foreslår en vegetarisk cross-over med tapas og innslag av svenske godbiter.

•

•

Matfakta

I et gammelt fjøs på RomeRIke gRoR det sopp.

pRIsbelønt gouRmetsopp, sådan. som blant mange

andRe de beste kokkeR setteR pRIs på.

TeksT OG FOTO: maRte VeImo

– bare skjær den i skiver, stek den godt i smør eller olje, og krydre med salt og pepper. det er jo den enkleste gourmetmat, sier elisabeth maarud (53), og serverer kongeøsterssopp og elgkarbonader.

Helt tilfeldigdet var neppe kongeøsterssopp de drømte om, elisabeths forfedre som i over to hundre år har drevet gården dystlandhaugen i skogbygda i nes i akershus. det var ikke gourmetsopp den nåværende gårdeieren hadde tenkt å fylle fjøset med heller. før hun tilfeldigvis kom over en artikkel i bondebladet hvor norges kompetansesenter for produksjon av øko- logisk gourmetsopp, den blinde ku, søkte potensielle produsenter.– da jeg var barn hadde vi fortsatt kuer og griser her, men senere har driftsbygningene stått tomme og ubrukte. både jeg og mannen min har alltid hatt lyst til å bruke dem til noe. Vi har vært innom mange ideer; kyllinger for eksempel, forteller elisabeth.Hun tente umiddelbart på ideen om gourmetsopp-produksjon. det startet med en telefon, og deretter gikk det fort. Hun fikk opplæring hos den blinde ku og støtte fra Innovasjon norge. fjøs og grisehus ble omgjort til moderne sopp-produksjonslokaler, og i 2005 var høstingen i gang. allerede etter kort tid forlot hun sitt mangeårige virke som lærer, og er i dag gourmetsopp-produsent på heltid.– jeg har alltid vært fascinert av denne veksten som bare popper opp. men tidligere har jeg ikke hatt mer kunnskap enn til å bare plukke et par sorter i skogen, forteller den nåværende sopp-produsenten.

Skape kunstig høstsom én av landets fem lisensprodusenter får hun vekstmateriale i kuber fra laboratoriet hos den blinde ku en gang i uka. kubene er pakket i plastikk, og inneholder en blanding av sagmugg, flis, speltskall og hvetekli i tillegg til litt kalk – og selvfølgelig – soppsporer. elisabeths oppgave er å lage en kunstig høst for å få soppen til å vokse.driftsbygningene er inndelt i ulike rom med ulike klima. I det første står kubene mørkt og varmt og i tett plastikk. når de begynner å spire og er

klare for et klimasjokk åpnes posene og flyttes til rommet ved siden av hvor temperaturen er kjøligere og vanndyser sørger for regn i lufta.– Her blir soppen utsatt for et sjokk med et plutselig temperaturskifte og høy luftfuktighet. I naturen tar denne prosessen et og et halvt år, mens den hos meg tar syv til åtte uker, forklarer elisabeth, som både starter og avslutter dagen med å kontrollere temperatur, fuktighet og lys.– Her var det nok for mye lys i natt, så jeg må høste disse soppene i dag i stedet for i morgen, som var planen, sier produsenten og viser frem stor, fin lys – og ikke minst ren sopp.– Vekstmediet er veldig rent. før det kommer hit steriliseres det i 125 grader celsius i tre timer. jeg tilfører bare vann og rein skogbygdluft. det er det reneste produktet jeg kan tenke meg, sier elisabeth om sine økologiske og debio-merkede varer.

Brukes av kokkelandslagetto ganger i uka leverer elisabeth sopp høstet så sent som dagen før. det blir fem til seks tonn i året. Hvor mange tusen sopp det utgjør aner hun ikke, men det som er sikkert er at hver eneste sopp høstes for hånd – bare med hjelp av en papirkniv. soppen leveres til restauranter samt dagligvareforretninger med eksklusivt utvalg i oslo-området.– det er både de som er bevisste på økologisk mat og de som tenker kvalitet på tross av pris, for eksempel gutteklubben som skal ha gour-metkveld, som kjøper soppen. dessuten er det en del asiater som kjen-ner den hjemmefra. jeg synes det er flott å oppdage at det er veldig mange forbrukere der ute som er bevisste på hva de spiser, sier elisabeth.det norske kokkelandslaget er også tilhengere av elisabeths konge- østerssopp. mens den i 2006 var en av ingrediensene i kaldmat- konkurransen som smakte til gull i Vm i luxemburg, brukte landslags-kokkene den til å dekorere bordsettingen med i fjorårets Vm. I fjor ble kongeøsterssoppen fra dystlandhaugen gård premiert som «årets råvare i oslo og akershus» i forbindelse med kåringen av «det norske måltid».

Folk er nysgjerrigenå ønsker elisabeth å utvide produksjonen.– fortsatt bruker vi mindre sopp en den jevne europeer. men jeg ser at det blir et større utvalg i butikkene også her, og det synes jeg bare er positivt. sopp-produsenten opplever at mange er nysgjerrige på det hun driver med.– det har hendt at det ringer folk som har kjøpt soppen min i butikken og som ønsker å komme og se hvordan den produseres. det er jo helt fantastisk med så bevisste kunder, sier elisabeth som også tar i mot pensjonistforeninger, soppforeninger, skole- og barnehageunger for å introdusere dem for hennes verden av kongeøsterssopp på Romerike. – jeg har trua på mer lokalprodusert mat. jeg tror det er viktig, ikke minst miljømessig, hevder elisabeth maarud.

Elisabeths tips:– den passer til både kjøtt-, fisk og vegetarretter. – tilbered den enkelt ved steking, krydret med salt og pepper. den har en fast konsistens og svinner lite ved bearbeiding.– prøv den gjerne i stuinger, paier, pastaretter eller sprøstekt i salater. – soppen har en seksdagers holdbarhet i kjøleskap.– kan godt fryses, trenger ikke å forvelles, men has halv - tint opp i stekepannen. da er det smart at den er skivet på forhånd.

Fakta om kongeøsterssopp:– Vokser vilt i området rundt svartehavet i sentral-asia.– I produksjon her til lands dyrkes den frem i en blanding av sagmugg, flis, speltskall og hvetekli.– nøye kontroll med temperatur, fuktighet, lufttilførsel og lys gir høstingsklar sopp etter syv til åtte uker.– kompetansesenteret i norge er den blinde ku som har fem lisensprodusenter rundt om i landet.– soppen er kalorifattig, rik på fiber og på antioksidanten ergothioneine, i tillegg til selen, kalium, jern og vitamin b.

NR 1 2009 • FEELGOOD® • 29

1 • Dystlandhaugen gård på Nes i Romerike er en tradi-sjonsrik gård helt fra ca. 1780. Om dagens eiere driver med moderne sopp-produksjon, er den opprinnelige bebyggelsen bevart.

3 • Et godt måltid med kongeøsterssopp trenger ikke gjøres mer avansert enn at soppen kuttes i skiver og stekes godt med salt og pepper.

4 • Elisabeths oppgave som sopp-dyrker er å skape et kunstig høstklima i fjøset. Her åpner hun poser med vekstmateriale hvor kongeøsterssoppen har begynt å strekke på seg.

5 • Kongeøsterssoppen, som er viltvoksende i Sentral-Asia, har en fast konsistens og svinner lite ved bearbeiding.

2 • Elisabeth Maarud stortrives som sopp-bonde på heltid. Nå ønsker hun å utvide produksjonen i det gamle fjøset på gården.

28 • FEELGOOD® • NR 1 2009

1

2 3

4 5

STEMPLET SOM ekte mat

Strenge krav skal oppfylles for å kunne smykke seg med de gjeveste av alle merker. I vårt fantastiske matrike satses det nå sterkt og flere matskatter vil få en beskyttet betegnelse i årene fremover.

TEKST: Ragna KRonStad FoTo: KSL MatMeRK

hardangermorellerde første morelltrærne i Hardanger ble plantet av en sokneprest i Ullensvang på slutten av 1700-talet. Hardangermoreller som er kjent for sin friske og syrlige smak, blir eksportert til en rekke land rundt om i verden.

hardangerepleKjennetegnes av en frisk og syrlig, men samtidig søt smak. Klimaet og jordsmonnet påvirker fruktsyrer og fruktsukkeret i eplene. aroma, gravenstein, Summerred er bare noen av mange sorter som er beskyttet.

hardangerpærerKjennetegnes ved god kvalitet, fin smak og tiltalende farge. Jord i Hardanger er mineralrik og har god evne til å holde på vann og til å magasinere varme, noe som gir god fruktvekst.

hardangerplommerKalde vintre sikrer rik blomstring hvert år. Klimaet og lyset i vekst-sesongen gir plommer med frisk og syrlig, men samtidig søt smak. Plommer dyrka i Hardanger har også et høyt innhold av C-vitamin.

eplejuice frå Hardanger 300 fruktdyrkere i Hardanger leverer epler til produksjonen av eplejuice frå Hardanger. den karakteristiske smaken skyldes gode råvarer, et kjølig klima med mye lys i vekstsesongen.

ishavsrøye fra Vesterålen: Røye er norges eldste ferskvannsfisk med 10 000 år historie. Produktnavnet Ishavsrøye Vesterålen er blitt en beskyttet betegnelse på sjørøye fra oppdrettsanlegg på Vesterålen og er en av våre beste matfisker.

gulløye fra nord-norge Svenske rallare tok med seg gulløye til Kvæfjorden i 1905. Poteten trives spesielt godt i det kjølige klimaet med midnattssol. de røde grohullene som ligner øyne har gitt den navnet gulløye.

tørrfisk fra lofotenUtvannet tørrfisk er svært enkel å tilbrede. den har en god og mild smak og er svært næringsrik. nyfisket skrei henges opp på hjeller til tørk og konserveres kun ved hjelp av vær og vind.

ringerikserter fra ringerikeRingerikserter fra Røysehalvøya ved tyrifjorden er norges eldste dyrkede jordbruksråvare. ertene er lettkokte og har en utpreget ertesmak som har gjort dem til festmat.

PRoFILERING FRA KSL MATMERK

Merkene er et bevis på at produktet har en helt særegen karakteristikk og at de kun kan lages innenfor et vist bestemt geografisk område eller etter en bestemt tradisjon. Her er en oversikt over de som allerede

har passert nåløyet i norge.



opplevelser

ringerikspoteter fra ringerikeRingerikspoteten fra Ringerike har alltid vært sett på som aristokraten blant potetene. den dyrkes på de solrike åkrene ved tyrifjorden hvor det kalkrike jordsmonnet og det gode klimaet gir poteten dens gode smak og røde farge.

fjellmandel fra Oppdal Kjølig klima reduserer behovet for sprøyting og hever kvaliteten. Mandelpoteter dyrket i fjellbygdene har høy næringsverdi og mye smak på grunn av dyrkingsforholdene i høyden.

økologisk tjukkmjølk fra røros denne tjukkmjølken blir syrnet av en tettekultur basert på tettegras som vokser i fjellmyrområder. Rørosmeieriet viderefører tradisjonene fra den gang tjukkmjølk var en viktig del av kosten for gruve-arbeiderne.

gamalost frå Vik gamalost frå Vik har røtter tilbake til vikingtiden og er en surmelksost laget av skummet melk og modnet med muggtypen, kulemugg. gamalost innholder mindre en 1 prosent fett og 50 prosent protein.

skjenningdet søte Skjenning-flatbrødet er smurt med en melke- og sukker-blanding på den ene siden og brukes tradisjonelt som tilbehør til Inderøysodd. Festflatbrødet lages av poteter og havre som er produsert lokalt.

rakfisk fra valdres: tradisjonen med å konservere og lagre fisk går tilbake til 1600-tallet i Valdres. Bare fisk som er klekket, oppdrettet, slaktet og foredlet i Valdres har rett til å kalle seg Rakfisk fra Valdres.

europeisk forbilde den norske merkeordningen er nært beslektet med den europeiske merkeordingen. de kjente beskyttede merkene som gjerne trekkes frem er Parmaskinke, Champagne og Parmigiano Reggiano. andre europeiske beskyttede betegnelser er Lubeker Marzipan, Sitroner fra amalfi, Lam fra Shetland og Hereford Cider. I eU brukes merkene Protected geographical Indication (PgI), Protected desitination of origin (Pdo) og tradional Speciality guaranted (tSg).

spiller beskyttelsen noen rolle? ekte parmaskinke fra Italia kan ikke bli solgt som parmaskinke i Canada fordi rettighetene er kjøpt av et annet firma. dette kunne også vært tilfelle i europa, men merkeordningen hindrer dette i å skje. det er viktig å beskytte geografiske betegnelser. navn som gjennom lang tid har opparbeidet seg et omdømme kan bli utvannet og misbrukt av andre. Vi må også beskytte norske matskatter.

hvorfor kjøpe beskyttede matskatter? - Fordi disse produktene ofte kan ha en karakteristikk som skylles helt spesielle geografiske særegenheter som klima og jordsmonn. - Fordi beskyttede produkter kan ha spesielle karakteristikker som skyldes produksjonsmetoder fra lokal ekspertise eller gamle tradisjoner. - Fordi du er med å bevare produksjonsmetoder og produksjonsmiljøer av ypperste klasse, og dermed også verdifullt kulturlandskap.

www.beskyttedebetegnelser.no

32 • FEELGOOD® • NR 1 2009


Kom deg på ferie

BRASIL. Å sykle i lag med brasilianske venner i praktfulle omgivelser gir en helt ny dimensjon til begrepet fellestur. Rio med sin praktfulle beliggenhet, fotballkamp på Maracana stadion og sykling langs jomfruelige strender utenfor Rio. I spennende Salvador bor vi på den hyggelige Barrastranda med yrende strandliv fra tidlig morgen. Sykkeldager i det mest autentiske landskap med overnattinger på henholdsvis gammelt kloster og pousada i små perler som Cachoeira og Jaguaripe. Til slutt paradisøya Sao Paolo do Moro, så idyllisk at det er vanskelig å få med folk hjem igjen. Sykkel i Brasil er og blir en høydare.

SICILIA. Middelhavets største og historisk sett mest interessante øy. En øy hvor stort sett alle Middelhavets sivilisasjoner de siste 3000 åra har satt sine spor. Glem klisjeene om mafiaen og

Vi har utforsket nydelig natur fra sykkelsetet i Brasil og på Sicilia, og vandret langs flotte turstier på Amalfikysten. Bli med på oppdagelsestur og nyt fine opplevelser, godt selskap og fantastiske lokale matvarer.

Oliven ReiseR – Byfoged Pausgate 10, 3717 SkienTlf 35502730 • [email protected] • www.olivenreiser.no

– og oppdag verden!

turiststrendene. Den første merker aldri en turist og vi søker helt andre strender å vandre. Deilig lettsyklet løype langs kysten med daglige bademuligheter. Eller; vil du sykle fra “fjell til hav” - det virkelig autentiske Sicilia. Denne delen av øya er best bevart når det gjelder landskap, kultur og tradisjoner. På denne turen tilbyr vi matkurs med den lokale kokkeskolen i Caltanisetta. Lær å lage Sicilianske retter og opplev det ekte Sicilia fra sykkelsetet.

AMALFIKYSTEN. Opplev det gode liv på Amalfi-kysten: deilige fotturer langs fantastiske turstier, gamle byer fra gresk og romersk tid, praktfull natur, utsikten over middelhavet og ikke minst – nyt våre fantastiske pikniklunsjer med lokale produkter som mozzarella, tomater, oliven, frukt, lokal ost, skinke og det gode napolitanske brødet sammen med vann og selvfølgelig vin.

kaffekultur i norgeKaffe slo an i Norge på midten av 1800-tallet. Den var en konsekvens av skjerpet alkohollovgivning. I 1842 vedtok Stortinget en lov som forbød fri fremstilling og skjenking av brennevin. Vertshusene fikk problemer, og kaffe ble den nye drikk, men det skjedde først og fremst i de tusen hjem. Kaffevanene i Skandinavia og Europa er ulike. I de Sør-Europeiske landene er kaffe en offentlig drikk. I Norden har den inntil for kort tid siden vært en hjemmedrikk. Typiske kaffehus nådde aldri Norge før i vår tid. Christiania fikk på slutten av 1800 tallet caféer, der det ble servert kaffe. Våre kaffevaner har fulgt sosiale endringer i samfunnet. Fra å være et fattig jordbrukssamfunn og frem til det velstandssamfunnet vi kjenner i dag, har kaffekulturen endret seg i takt med tiden. I det gamle bondesamfunnet drakk man kaffe i forbindelse med måltider. I rike hjem hadde man kaffe- og kake selskaper. I dagens Norge har vi mange og ulike arenaer for kaffedrikking. Morgenkaffe er et ritual for mange, hjemme på kjøkkenet, eller rundt kaffemaskinen på jobben. I byer er det blitt mer og mer vanlig å stikke innom en kaffebar og ta med et pappbeger videre eller drikke den på stedet. De tradisjonelle kaffesel-skapene i hjemmene er i ferd med å forsvinne helt. I utlandet har vi kommet i kontakt med ulike kaffekulturer og nye kaffevaner er adoptert. Når du tar en espresso på styrten gjør du det på italiensk vis, når du drikker kaffe etter middag er det på fransk maner, drikker du kaffe i bilen er det på amerikansk måte. Flere og flere kaffebarer har dukket opp i Norge de siste årene. – ”Take away” kaffe i pappbeger er en ganske nytt i bybildet. Kronprins Håkon og Kronprinsesse Mette Marit på St. Hanshaugen med hvert sitt kaffebeger i forholdets spede begynnelse, var med på å vise at ”alle gjør det”. Det har også en viss betydning hvilket pappbeger man går rundt med på gaten. Et kaffebeger fra Seven Eleven har ikke samme status som et kaffebeger fra en kjent kaffebar, sier Marit Lynes, informasjonssjef i Norsk Kaffeinformasjon. – Kaffe har blitt et trendprodukt. Men selv om det virker som om alle drikke fancy kaffe, har vi nordmenn en hang til svart kaffe uten tilsetning. Det krever høy kvalitet på kaffen. I Italia kan dårlig kaffe kamufleres fordi man gjerne tilsetter melk og sukker. Det går dårlig i Norge.

et jordbruksprodukt– Kaffe er ferskvare og kan på mange måter sammenlignes med vin, sier Marit Lynes. – Hele bøn-ner holder seg lenger enn ferdig malt kaffe, men man må ikke glemme at disse også er ferskvarer. Hvis du skal å kjøpe kaffe i løs vekt, så spør alltid om brennedatoen er rådet fra Norsk Kaffeinformasjon. Siden denne kaffen har vært eksponert for luft, bør den nemlig brukes snarest mulig. Opplevelsen av å kjøpe nykvernet over disk er for mange forbundet med nostalgi og god service, for ikke å snakke om lukten som brer seg av nykvernete kaffebønner. Et slikt kjøp har en tilleggsverdi og ikke nødvendigvis en nytteverdi, sier hun. De aller fleste nordmenn kjøper kaffe ferdig kvernet i ”langtidspose”, hvor luften er trukket ut og erstattet med kullsyre eller nitrogen. Disse posene er påført stemplingsdato for holdbarhet. En åpnet pakke holder 4-5 dager, hele bønner en uke. Jo mer luft kaffen kommer i kontakt med, dess raskere skjer tap av aroma.

egen kaffebar i heimenStadig flere ønsker å være barista-kunstner. Aldri før har så mange investert i kaffeutstyr. Å få til en fin espres-so krever fersk, nybrent kaffe som har riktig malingsgrad, godt utstyr og litt trening. En hjemmemaskin har selvsagt ikke de samme kvaliteter som en proff maskin, og kunnskap er avgjørende for sluttresultatet som det meste annet. Kjennetegnet på en riktig tilberedt espresso er at det danner seg et lekkert skumlag på toppen, kalt crema. Denne skal ha et delikat utseende, gylden og marmorert. Melkeskummet skal være blankt og silke-mykt. Vanntemperatur, vannets trykk og traktetid er kritiske faktorer for et vellykket resultat. Norge har verdens første verdensmester i barista-kunst, Robert Thoresen. Han driver selv brenneri og JAVA kaffebar på St. Hanshaugen i Oslo.

Kaffe har lange tradisjoner i Norge. Vi Nordmenn er ivrige kaffedrikkere og konsumerer rikelige mengder. I Norden er det faktisk bare finnene som slår oss. I overkant av ni kilo i året gir tre kopper hver dag per nordmann i snitt. Norge ligger dermed i

verdenstoppen som kaffedrikkende folk. Vi er dessuten kompromissløse på kvalitet.

TeksT: GULLAUG PLESS FoTo: NORSK KAFFEINFORMASJON

En påtår takk!

Visste du at:Kaffe dyrkes på plantasjer i tropiske og subtropiske strøk i Sør- og Mellom-Amerika, Asia og Afrika. Kaffeplanten (“Coffea” på latin) trives best ved temperaturer mellom 19-25 °C. Sterk tørke eller frost kan ødelegge avlingen. Coffea er et eviggrønt tre med tykke og blanke blad. For å unngå direkte sollys, plantes det enkelte steder skyggetrær, som for eksempel banantrær. Kaffetreet kan bli 10-12 m høyt hvis det får vokse vilt, men det er vanlig å beskjære det slik at det holder seg på 2-4 m. Dette gjøres for å lette innhøstingen som for det meste skjer for hånd. Regelmessig beskjæring gjør dessuten at kaffe-bærene vokser og modnes jevnere. Når plantene er 3-4 år gamle begynner de å bære frukt. Etter 20-25 år reduseres utbyttet. En eller to ganger i året springer det ut hvite blomster som dufter som jasmin. Disse blir senere til små bær som i form og farge ligner på en krysning mellom nyper og kirsebær. Inne i hvert bær er det en eller to kaffebønner. Det går med ca 10.000 kaffebønner til en kilo ferdig brent malt kaffe.

Ingen bønner smaker liktDet finnes to hovedtyper kaffe: Arabica og robusta. Arabica regnes for å være av best kvalitet, og ca 98 % av kaffen vi importerer til Norge er av denne sorten. Innenfor de to hovedgruppene finnes det igjen en lang rekke varianter og kvaliteter. Hver variant har særegen smak og karakter, som ikke bare varierer med arten, men også med klima, jordsmonn og vekstforhold. Hvordan kaffen smaker henger også sam-men med hvordan bønnene blir bearbeidet og brent.

Dyrke kaffe selv?Har du lyst til å prøve deg på hjemme-dyrkning, er det bare å sende en henvendelse til [email protected] for å få tilsendt såbønner.

det sorte gull for helsens skyldSom med vin sies det at antioksidantene i kaffe er med på å holde hjertet friskt. I Norge bidrar kaffe med mer antioksidanter enn noen annen drikkevare eller matvare. Dette skyldes at nord-menn drikker mye kaffe. I Norge får vi 65 prosent av våre antioksidanter fra kaffe. Koffeinet i kaffe minsker risikoen for Parkinssons sykdom. Et amerikansk studie og en italiensk studie viser at kaffedrikkere har 29 prosent mindre astma. En rekke forskningsprosjekter har konkludert med at de som drikker fire til fem kopper om dagen, har nesten 40 prosent redusert risiko for å få type 2 diabetes. Moderate kaffemengder hos middelaldrende personer kan beskytte mot demens og Alzheimer, i følge en undersøkelse finske og svenske forskere har utført ved Kuopio-universitetet i Finland og Karolinskia Institutet i Stockholm. De har undersøkt drøye 1400 personer i alderen 65-79 år. I -79 fikk de for første gang sine vaner registrert, og har siden vært til regelmessige undersøkelser. De som har drukket tre til fem kopper kaffe daglig, har minst risiko for å utvikle demens og Alzheimers, konkluderer forskerne i Journal og Alzheimers Disease. – De fleste tror kaffe er dehydrende, det er ikke tilfelle. Kaffe er ikke mer vanndrivende enn vann. Det har dessuten vist seg at man får bedre yteevne av å drikke kaffe før trening, sier Marit. I sosiale sammenhenger har kaffe en sterk posisjon i det norske samfunnet. I møte med nye mennesker, er ofte det første spørsmålet man blir møtt med: - Hva med en kopp kaffe? Det er en naturlig del av en velkomst. Å drikke kaffe sammen med noen er forbundet med hygge og kos, og en viktig del av det sosiale livet. Og vi må heller ikke glemme kaffen som oppkvikker, at kaffe hjelper til med å styrke konsentrasjon og oppmerskomhet for eksempel under en lang biltur. Norsk Kaffeinformasjon har forstått poenget av kosefaktoren. I hver august måned arrangeres NM i ”Slapp av” på St. Hanshaugen. Folk kan slenge seg i hengekøyer i trærne og får utdelt gratis kaffe.

Alle snakker om nymalt kaffe, men det viktigste er at den er nybrent!

– kilde Norsk Kaffeinformasjon. FAkTA oM kAFFe


småstoff

langsom nytelse i Lom

Slow Food Oslo arrangerer en langsom helg hos Arne Brimi 23. – 26. april.Her vil Arne Brimi ta oss med inn i sin matverden, forklare sin matfilosofi og gi oss smaksopplevelser en bare kan drømme om. Det blir gedigne menyer fra fredag til frokost søndag, og vi overvåker tilberedning av maten og lærer sikkert noen nye knep. Dette blir mat og opplevelse delux!Du kan lese mer på www.slowfood.no

Et av de første serveringsstedene som åpnet på Aker Brygge var Hannibals Hybel. Nå har den åpnet igjen etter flere måneders total-renovering, med større lokaler og ny bar. En koselig uteservering er det fortsatt, og et lite kjøkken har kommet på plass for servering av smørbrød, salater og småretter.Hannibal er stadig en ”brun pub”, med helt ny innredning produsert i England, men hybelen har nok fått litt mer preg av bar etter oppus- singen. Stamgjestene finner nok raskt veien tilbake, avstanden til Nesoddbåten er jo stadig den samme…

rekordsalg for kortreist mat

Kortreist mat, altså lokal produsert mat, hadde salgsrekord på alle julemarkeder, forteller Bondens Marked og Norsk Gardsmat. Det var rekordomsetning på produkter som kjøtt, rull, sylte, fisk, ost og hjemmebakst. I Tromsø var om-setningsøkningen mye over 60 prosent sammenlignet med fjorårets julemarked. Flere gardsmatprodusenter meldte at de var utsolgt lenge før jul.(NTB)

årets restauratør

Denne prisen er instituert av fagbladet Horeca og NHO Reiseliv.I år gikk prisen til Frode Hofstad på Britannia Hotell i Trondheim. Juryen sa blant annet:

”For gjennom målrettet konseptutvikling å etablere restaurantvirksomhet i et stort fullservicehotell som et ekstra lønnsomt for-retningsområde, eksponert som Restauranthuset Britannia”. Alle restaurantene på hotellet har hatt positiv utviking de siste 10 årene, men det er den kjente Palmehaven som kan vise den beste utviklingen. ”Palmen” er den eneste norske, klassiske storstuen som har overlevd som sådan, og er et tilsvarende stort kulturprosjekt. Frode Hofstads faglige bakgrunn i food&beverage har vært avgjørende for de strategiske valg som er gjort og han har hovedæren for at hotellest restauranter har blitt et fyrtårn for hele bransjen. ( NHO Reiseliv)

bocuse d’OrNORGE vant!

Geir Skeie vant i år den prestisjetunge kokkekonkurransen, bedre kjent som kokkenes VM i Lyon. Mange hundre nordmenn var til stede for å heie den norske verdensmesteren frem til seier.

ÅRETS KOKKSelvfølgelig kårer vi DET i Norge, matlandet!

I år ble det Gunnar Hvarnes fra Larvik som vant tittelen. Med seg i kjøkkenet hadde han commis Stian Gjerstad Iversen. - Dette er det beste kjøttet jeg har smakt, sa juryens leder, Bent Stiansen. Her er det imponerende håndverk og fantastisk smak. Han har bevist at han er blant de beste, og vil være en svært god kandidat til Bocuse d’Or, der han skal være neste norske deltager i 2010. Han vant med fiskeretten ”Kveite fra Hjelmeland” og kjøttrett laget av storfe fra Jæren, hvor hele 4 ulike stykningsdeler var benyttet.

totenmat

Østre Toten er landets største produsent av grønnsaker dyrket på friland. Nå har 28 matprodusenter i området startet samarbeid for å markedsføre sine produkter. Produkter som egg, kjøtt, kålrot, potet, løk, bær, frukt og flatbrød finnes blant annet hos produsentene, som fremhever klima, jordsmonn og kompetanse som det unike ved jordbruksforholdene på Toten. I prosjektet er primærprodusenter og næringsmiddelindustri i tett samarbeid, og det er bare produkter fra Toten som skal merkevarebygges. – Mat fra Toten er ikke fra Lillehammer, sier en av initiativtagerne til samarbeidet, Per Odd Gjestvang, til Oppland Arbeiderblad. Toten-navnet klinger godt i ørene, og matprodusentene har hver for seg et renomme som er bygget opp over flere år.Nå er det krav til kvalitet, logistikk og håndtering for øvrig som skal ytterligere forbedres.


suppestasjonen – en ny varmestue for kropp og sjel i Kjerkegata 20 på Røros

Innehaveren Astrid Brennmoen, opprinnelig fra Tolga, har 25 års erfaring fra hotell- og restau-rantbransjen, så hun har erfaring å øse av. Og ”øsing” blir det med 3 suppevarianter på menyen hver dag: klassisk løksuppe, dagens suppe og à la carte suppe som er en middagsuppe og varierer fra dag til dag. Hun baker en helt spesiell kake av sjokolade og nøtter. Oppskriften er hentet fra Per Amundsa Gården på Røros. Ikke nok med suppekoking og brødbaking, hun brygger øl også! Alt gjøres fra bunnen av, som seg hør og bør for en med hjerte for faget! Til påske blir det bål i bakgården og til sommeren blir det uteservering.

BILDET VISER FJELLDRONNING FRA AVDEM GARDSYSTERI

guide michelin

Franskmannen André Michelin laget sin første guide for bilturister i 1900. Gode restauranter ble tildelt stjerner første gang i 1926. 2 stjerner betyr at restauranten er verdt en omvei, en stjerne betyr at restauranten er eksepsjonelt bra i sin klasse. Totalt er det ca. 70 restauranter som har 3 stjerner, hvilket betyr at matopplevelsen her alene er verdt et besøk. I Oslo har Stadtholdergaarden, Le Canard, Feinschmecker, Haga Restaurant og Restaurant Oscarsgate alle en stjerne, mens Bagatelle restaurant har to.

Det er vanskelig å komme inn i guiden hvis man ligger utenfor hovedstaden, sier mange av kokkene. De mener også at det minst er 30 steder i Norge som burde være med i denne guiden ut i fra sitt kvalitetsnivå. www.viamichelin.com


opplevelser

10 års lidenskaplig engasjement ligger bak. Resultatet er rene og effektive produkter. Beste organiske serie 2008 er nå tilgjengelig hos Vita kjeden.

deodoranter- Effektive deodoranter som inneholder Aloe Vera, antiseptiske essensielle oljer og olivenbladekstrakt. - Fri for parabener, alkohol og poretettende aluminium.- Gir selve deodoranteffekten uten å påvirke vår naturlige svetteproduksjon.

barneprodukter- 100% skånsomme og organiske produkter for sensitiv barnehud.- Inneholder urter som kamille, ringblomst og lavendel som virker mykgjørende og beroligende.- Kun det beste er godt nok for våre småtroll.

Shampoo/Balsam - Det beste innen organisk og naturlig hårpleie.- Milde og høykonsentrerte slik at kun en liten mengde skal benyttes. - Passer selv det mest sensitive hår og forhindrer kløende og tørr hodebunn.

Hudpleieprodukter med aktive ingredienserVisste du at 50.000 menneskelagde syntetiske kjemikalier forekommer i normal daglig bruk? At en gjennomsnittskvinne absorberer opptil 2 kg kjemikalier pr år, bare fra hudpleieproduktene hun bruker? Mange av disse kjemikaliene er skadelige, og flere av disse kjemikaliene hoper seg opp i kroppen og kan føre til eksem, hudutslett og hudproblemer. Green People hudpleieprodukter inneholder et høyt nivå aktive planteekstrakter og sertifiserte organiske ingredienser, som gjør produktene meget effektive i forhold til mange andre produkter på markedet.

Helt naturlig hår - og hudpleie

Fås eksklusivt hos Vita

Husk at du er født med en naturlig ren hud, Green People ønsker å ta vare på det slik.

Markedsføres og distribueres av Cosmetic Trading AS, tlf. 40 00 70 51

god mat - godt l iv - fantastiske opplevelser

NYTT BLAD - GRATIS UT ÅRET!

BesTiLL Nå og få FEELGOOD gratis 4 ganger - rett hjem i postkassen!

Send mail til: [email protected]


MARS 2009 KR 49,-


JEG GIKK EN TUR I BYENKAFFE • OLIVENOLJE • ØSTERSOPPVINTERMAT OG VININTERIØR HYTTE OG HJEMLUKSUS SPA I GEIRANGERTIL FJELLS MED TURISTFORENINGEN

LUKSUS SPA I GEIRANGERTIL FJELLS MED TURISTFORENINGEN


opplevelser

En kilde til energi mellom fjord og fjell!

Utenfor renner en stille elv. ”Høgdegardane” klorer seg fast langs fjellsiden. Et fly kommer og forsvinner over klar blå himmel og hvite fjelltopper. Uten å ta fra andre spa motet: Hotel Union i Geiranger har gjort jobben sin grundig! I samarbeid med internasjonal spaekspert og norsk arkitekt har vertskapet Monja og Sindre Mjelva skapt Norges kanskje mest eksklusive spa, garantert det vakreste…

TeksT: GULLAUG PLESS FoTo: HotEL UNIoN

godt liv


glade for norwegianReisen fra oslo S og frem til hotelltrappen på Hotel Union i Geiranger, tar nøyaktig fire og en halvtime med god margin. – Vi er veldig glade for Norwegian. Det er bra med konkurranse i lufta, smiler min sjåfør, som viser seg å være senior Karl Mjelva. Nå er Karl Mjelva og hans kone Gjertrud aktive pensjonister, og har overlatt roret til fjerde generasjon, Monja og Sindre Mjelva. Senior jobber litt fortsatt, forstår vi. Sikkert ikke lett å slippe taket etter en lang hotellkarriere. Vi finner straks tonen. Mellom forsetene ligger Hotellmagasinet. Senior Mjelva følger godt med fra sidelinjen og vi har en interessant prat. Fra Vigra, flyplassen i Ålesund, og inn til Geiranger, tar det ca. to timer å kjøre inkludert ventetid ved ferjeleie. Vel over på den andre siden, er det bare en kort tur igjen. og det går ikke i pensjonisttempo ned hårnålssvingene. ”Vi er vant til å køyre bil”, smiler den tidligere hotelldirektøren og tråkker på gassen. Avstander er ikke tema. Den var jo så mye mer tungvint før. En ferjetur eller to, er helt naturlig på disse trakter. Vi kjører i bekmørket gjennom en vakker dal får vi vite, så bærer det forbi et opplyst hoppanlegg. – Der oppe går vi på ski, sier Mjelva og peker opp mot noen hvite flekker. Så bærer det rundt et par svinger til og bygdas Soria Moria åpenbarer seg. Det blåser mild fønvind, inne er det stor ståhei med jentehelg og hundre og femti gjester denne siste helgen i januar.

luksus spa suiter Jeg må klype meg selv i armen. Ikke hver dag man nyter en luksus spa-suite i ensom majestet. Jeg åpner baderomsdøren: dusj og handicap –toilet …Så snur jeg meg rundt, der er en dør til. Yes! Frittstående badekar ved de store vinduene, to badstuer, store speil og ballplass midt på – wow! Humøret stiger flere hakk. Innenfor er det stue med spiseplass til seks! Myk sofa, flatskjerm og stor veranda. Soverommet i andren enden er delikat og romslig. Naturen følger meg i alle rom. Her kunne jeg flyttet inn for godt.

en visning må til Det er som sagt jentehelg på Union og tett program med alt fra sminkekurs til vinsmaking. Men først visning. Vi er en gjeng damer i Union Bad og Spa. Alle sukker og nikker til høyre og venstre mens Monja viser oss vei. – Badet og spaet er to forskjellige ting, forklarer hun. Det er delt i to med en resepsjon nede og oppe. Liten og stor kan gå i badet, men i spaet er det 18 års aldersgrense. De aller minste har ”leikeland” og vått rom med basseng. og eget barnetoilett med lav vask og liten do. – Veldig populært, smiler Monja lurt. Ved resepsjonen ligger kafé Løsta, som er oppkalt etter en plass i naturen like i nærhet. Vi beveger oss inn i bassengområdet med lekre sjeselonger langs de store vinduene. I enden av bassenget gnistrer flammer fra peisen og lykter med stearinlys er med på å skape en lun atmosfære. På veggene langs bassenget er det en rekke fugler som titter ned på de badene fra treveggen. – De har vi hatt bestandig, forteller Monja. Utenfor damper det fra terapibas-senget. Vi beveger oss videre inn i spaet. Vi liker å kalle det et verdensarvspa, sier Monja. Interiøret spiller på lag med naturen der ute. Vakker stein er hentet lokalt. Små treskilt og kurver fylt med furuplanter og kongler,

er detaljer som passer perfekt inn. Spaet er innredet etter feng shui prinsippet. Konsulenter har målt energien i stillerommet. og det er beviselig masse god energi. Alt er nøye gjennomtenkt. Utenfor renner elva, ved den planlegges spa hage. – Her er opplevelsesdusjene med inspirasjon fra Geiranger, smiler Monja. Vi leser: Brudesløret, Dei sju søstre og Storseterfossen og Friaren… Dusjer, dyser, stråler, styrtregn og fossefall. Dufter av eucalyptus og appelsin. Dampbad med eucalyptus, japansk bad som holder 42 grader og saunaen med innredning fra en nedrevet løe. Østen inspirert tyrkisk Hamam, er det mest eksotiske innslaget i spaet. Stort deilig hamam med hvilerom. – og her inne kan venninnegjengen ta gjørmebad i lekre omgivelser, smiler Monja. I etasjen over ligger be-handlingsrom og hvilerom. Stue med peis, bibliotek og stillerom. I hovedstuen serveres det helsfremmende frokost med masse frukt og nøtter blant annet. Det er vanlig med 4-6 timer i spaet, man skal ta seg tid og kose seg i spaet, sier hun.

med lidenskap for hotellMonja er på bena sent og tidlig, Sindre er bortreist for weekenden. Vertskapsrollen er tydelig. Alle som kommer føler seg velkomne og sett. Den driftige damen er overalt med proft overblikk og kontroll. I det ene øyeblikket rigger hun scene, i neste bærer hun frukt. Innimellom godsnakker hun med gjester. Det er lett å trives et sted man har forstått betydningen av god service. Monja og Sindre tok over Union Hotel i 2001. Monja er Sunn-møring hun også, fra Gursken utenfor Ålesund. Etter at paret kom på banen, brukte de tid på å bli kjent med kulturen og miljøet. De så det var viktig å sikre helårs arbeidsplasser for hjørnesteinsbedriften og ta et aktivt samfunnsansvar. – Vi stilte oss spørsmålene: Hvordan kan vi skape noe? Hvordan kan vi utvikle noe videre i vår tidsånd? Det unge paret bor her med småjentene sine hele året. – Det er så deilig stille her på denne tiden. Når det er snø, pleier vi å ake helt ned til fjorden. Det er barnehage, barneskole og ungdomsskole i lille Geiranger, som huser 250 helårs fastboende, om sommeren er det 3000. Klokken har passert midnatt, vi har satt oss godt til rette i en staslig salong. Monja stråler mot meg, enda så sent det er på lørdagskvelden. –Vi dro ut for å finne ut av de siste trendene. Vi så raskt at spa var en hot trend. I Norge er spa ofte bare et basseng og et behandlingsrom. Vi ønsket et internasjonalt spa, sier Monja. De gikk gjennom en grundig prosess, endret profil, og en Union standard ble bygget opp. I månedsskiftet juni/juli 2008, åpnet Union Bad & Spa. Paret, kanskje spesielt Monja har hatt en kyndig hånd om interiør og detaljer. Hvordan er veggene behandlet? Hun smiler lurt, slik hun ofte gjør. –Det er i tett samarbeid med maler og selvkomponert. Vi blandet beis og olje, tilsatte vann, så kom vi til slutt frem til rett farge. Selv om eksperter har bistått med utviklingen av spaet, forstår vi at siste ordet har ligget hos vertsparet. – Det var viktig med et hjemmekoselig preg i spaet vårt, særlig i stuene. En skal føle seg vel i badekåpe. Slappe helt av. Spaet er dessuten bygget opp slik at man skal få tilført energi. Dette er vår generasjons uttrykk for utvikling, avslutter Monja, før en gjest griper henne i armen. Jeg kjenner gjespen komme etter en lang dag i det våte element. I morgen er det tidlig på med badekåpen igjen.

Spa er i dag en internasjonal betegnelse på en moderne kurbadvirksomhet som omfatter sunt kosthold, pleie av

kroppen, avslapning, fysisk- og mental mosjon. KILDE: wIKIPEDIA

godt liv

NR 1 2009 • FEELGOOD® • 43

morgenstemning i spaDet er tidlig morgen. Utenfor er det fortsatt mørkt. Jeg tusler i badekåpen og frotteslippers (begge deler lå på sengen ved ankomst) ned til hamam. Jeg blir møtt av solstrålen Monja, som allerede er på plass i spa- resepsjonen. Stearinlysene er tent. Georg skal innvie meg i det tyrkiske baderitualet, hamam. Jeg legger meg på den åttekantede varmeplaten. Kikker opp i buen i taket. Rommet er dampende varmt. Han heller over noen øser deilig varmt vann med nennsom hånd. Deretter er det innsåping så skummet står over hele kroppen, før han masserer med myke hender fra topp til tå. Så skyller han igjen. Det sildrer stille nedover skuldre, mage og lår. Deretter står forsiden for tur. Det samme gjentas. Hamam er den tyrkiske varianten av dampbad. Hamamı har spilt en viktig rolle som sosial møteplass og sted for rituell rensing i tyrkisk kultur siden osmansk tid. Tyrkiske badehus kan ha en monumental utforming og representere høydepunkter i osmansk arkitektur – eller de kan være enkle og praktiske innretninger. Kilde: wikipedia

Til slutt sitter jeg på kanten og får vann skyllet over meg. – Do you want to wash your hair madam? Han smiler. Etter behandlingen, går jeg ut i hvilerommet og døser på benken omgitt av fargerike tyrkiske puter. Det slår meg at nytelse er undervurdert, og bestemmer meg for at jeg fremover skal ta meg tid til å nyte enda mer. I spastuen er det dekket til frokost igjen. Utenfor er solen i ferd med å bikke over fjelltoppene. – For en herlig start på dagen, sier paret ved siden av meg. Det er andre gangen de er på besøk siden spaet åpnet i fjor sommer. -Det er så godt å være her, sier de. Vi må få oslofolk til å komme, smiler mannen som etter dialekten å dømme ikke er så langt herfra opprinnelig. Det har skjedd så mye denne helgen, og uken før, så en tur i hvilerommet etter frokost er nødvendig. Der dupper jeg av en stund, før jeg beveger meg rundt igjen. På vei forbi et av behandlings- rommene, treffer jeg aromaterapeut Bjørg Karin Døving olsen. Hun er i ferd med å gjøre klare til et ”fjorddykk”. Hun renser sinkbollen som skal fylles med en vann og algeblanding. ”Fjorddykk” er en behandling som får ut masse avfallstoffer av kroppen. Hun viser meg den stramme strømpen og kjolen som skal på gjesten og siden gnis inn med blandingen. På føttene skal gjesten få ”saltsokker”. Sokker med tilført salt og vann. Når dette er klart, pakkes gjesten inn i plastikk og skal ligge med dette på i 20 minutter. - Vi måler midjen med målbånd før og etter behandlingen. De går alltid inn en centimeter, avslutter Bjørg Karin og smiler lykke til. Vi tusler ned for en siste runde med bading.

FAkTA oM UNIoN HoTeL I GeIRANGeRDrevet av familien Mjelva siden 1899. Monja og Sindre Mjelva er 4. generasjon som driver hotellet i dag.

Antall rom: 197Spa suiter: 2Delux suiter: 4Juniorsuiter: 15

3500 m2 internasjonal Union bad & spa åpnet juni/juli 2008Treningsrom

Barnebasseng og leikeland1150 m2 kongressavdeling Bankett og selskapsavdelingNattklubb med dans 6 dager i ukenA la carte restaurantKaféHage og terrasserGavebutikk Stor veteranbilsamling. Mulig å bli kjørt rundt i veteranbil.

Weekendpakke Pris per person i dobbeltrom med halvpensjon fredag til søndag kr. 2 135,-Inngang Union Spa kr. 250,- pr dag, hele helgen kr. 400,-Inngang Union Bad er gratis. Hotellet arrangerer temahelger og utflukter. www.hotel-union.no

Les mer på www.lifetravl.no

Har du oppdaget Norges grønneste spahotell? www.zenresort.no

HVoRDAN koMMeR JeG TIL GeIRANGeR?108 km fra Ålesund 377 km fra trondheim269 km fra Lillehammer 428 km fra oslo

Veien er en fantastisk del av opplevelsen:Sørfra: over Strynefjellet og siste del ned Geirangervegen med 38 hårnålssvinger (sommervei)Fra Åndalsnes: ØrneveienFra Ålesund: trollstegenover Geriangerfjorden: Bilferje fra Hellesylt , cruiseanløp for Hurtigruten i sommersesongen.Fly med Norwegian til Ålesund. turen tar 50 minutter og ha flere avganger hver dag.

44 • FEELGOOD® • NR 1 2009

En oppløftende opplevelseTa det lett i noen dager

FinnskogtoppEn hElsEsEntEr2256 Grue Finnskog • Tlf 62 94 63 00 • Fax 62 94 63 [email protected] • www.finnskogtoppen.no

nyt velvære og gjør ellers som du vil!

Våre priser tåler sammenligning, se vårt aktuelle temaprogram og vårt utvalg av aktivitets- og behandlingstilbud.

Oppholdet inkluderer alle måltider, fri benyttelse av anlegget, og deltakelse i alle aktivitetsprogrammer.Behandling kommer i tillegg.

norgestoppen i velvære!

Vi er mer enn spa!

godt liv


I Norge er det i dag mer enn 400 000 fritidsboliger, med andre ord finnes det nå en fritidsbolig for hver femte vanlige bolig. Og hyttene er på vei til å bli større enn boligene. Dette handler nok først og fremst om at vi blir mer urbane – og om at vi tilbringer forholdsvis mer tid på hytta. Selv under finanskrisen er nordmenn opptatt av hytte, ifølge Prognose-senteret har 87% ikke endret sine planer om å kjøpe hytte. Informasjonssjef i Møbelrådet, Knut Skoe, kan fortelle at deler av den norske møbelindustrien har opplevd et løft som følge av nordmenns hyttefeber. – Alle de nybygde hyttene skal selvfølgelig møbleres og de eksisterende hyttene skal oppgraderes. To trender er synlige i folks hyttemøblering; for det første skal det fortsatt være et innslag av tradisjonelle møbler – selv for dem som velger leilighet som hytte. Dessuten skal møblene være komfortable. Gamle madrasser og harde trebenker er definitivt ut, sier Skoe.

komfortabel tradisjonKistefos Møbler produserer norskinspirerte tradisjonsmøbler. Firmaet leverer alt fra senger og skap til kjøkken og baderom. Møbelprodusenten har levd med et opphetet hyttemarked og utviklet møbler som møter behovet for komfort og tradisjon. - Kistefos er blant produsentene som holder i hevd norsk tradisjonelle møbelmodeller samtidig som de ut-vikler nye. De nye modellene møter dagens behov, men holder seg til den tradisjonelle estetikken. For å imøtekomme også våre behov for individualitet er valgene mange enten det gjelder farger, tekstiler eller motivmaling. Også produsentene bak de tradisjonsrike møblene fra Lom Møbelindustri og Skjåkmøbler har hyttefolket som viktigste marked. Og også her er de komfortable modellene kombinert med det tradisjonelle uttrykket.

ZZZZZZZZZ… Hytta skal være et sted å hente krefter. – Derfor er jo god søvn og en komfortabel madrass særlig viktig, sier Skoe, som selv er vokst opp med hyttesenger av særdeles tvilsom karakter. – Ja det var på den tiden da alt som var utrangert hjemme ble tatt med til hytta for et langt liv etter døden. Det er ganske bakvendt tenkt. Og, heldigvis er holdningen endret. Nå er man langt mer bevisst madrassens betydning for helse og velvære.

HyttekomfortETTEr MANGE år MED ET brENNHETT NOrSK HyTTEMArKED HAr FINANSKrISEN LAGT EN DEMPEr På byGGEAKTIvITETENE I FJELLHEIMEN – OG vED SJøEN. MEN, GJENNOM DE SENErE årENES byGGEbOOM HAr MANGE FåTT rEALISErE DEN NOrSKE HyTTEDrøMMEN, IKKE MINST HAr DEN ENDrET HyTTEvANENE FrA DET SPArTANSKE TIL DET KOMFOrTAbLE.

Knut Skoe fra Møbelrådet

PROFILERING FRA møbELRådEt PROFILERING FRA møbELRådEt

Modellen Synnfjell fra Kistefos Møbler kombinerer det komfortable med det tradisjonelle Hytteliv av den behagelige sorten i en Wonderland Opus Modellen Huldra fra Lom Møbelindustri gir plass til 6, men kan tilpasses plass og behov

Tid for drømmer med Jensen Eden

FOTO

: LIN

DA SC

HADE

5 • FEELGOOD® • NR 1 2009 Aksel Hansson, 4130 Hjelmeland. t: 51 75 99 00. [email protected] E-handel:www.aksel.no

Jærstolen AKSEL® er en individualist som passer inn i de fleste miljøer. Leveres i flere varianter, farger og treslag. Sete i håndflettet sjøgress, møbelstoff i papir, skinn eller stoff etter eget ønske.

Stolen er tildelt Klassikerprisen for god design 2009 fra Norsk Designråd. Besøk oss på Hyttelivsmessen 16.-19. april!

PASSERBEST DER

MENNESKERMØTES

OG TRIVES

– aksel_feelgood_ann.indd 1 17.03.09 12.21


Tips og råd i vinterfjellet

Å kle seg riktig er en av de viktigste faktorene for en vellykket tur. Klærne skal beskytte deg mot vær og vind, samtidig som de skal hjelpe deg med

å regulere kroppsvarmen. Kle deg etter lag-på-lag-prinsippet: ett lag med undertøy, ett eller flere mellomplagg og ett ytterplagg. Flere lag med klær

gir deg større mulighet til å ta av og på plagg.

TeksT: TURISTFORENINGEN FoTo: TURISTFORENINGEN

opplevelser

NR 1 2009 • FEELGOOD® • 51

opplevelser

opplevelser

Det innerste laget du har på deg skal holde deg varm og transportere fuk-tighet vekk fra kroppen. Da er ull eller undertøy i kunstfiber anbefalt. Ull varmer selv om det er fuktig, men undertøy i kunstfiber varmer ikke like bra, men transporter bort svetten meget effektivt og kan dermed anbefales dersom du er i aktivitet hele tiden. Det andre laget med klær skal isolere, men også transportere fuktigheten ut fra kroppen. Mellomplagget kan være av ull eller fleece, men også her gjelder det samme som for undertøyet: Ull tar opp fuktighet og blir tyngre, men holder godt på varmen. Fleece-materialene har både isolerende og gode fuktighetsledende egenskaper, og tørker dessuten svært raskt. Det ytterste plagget skal være vindtett og samtidig slippe ut overflødig kroppsvarme og fuktighet fra kroppen. Sam-tidig er det en stor fordel at plagget også er vanntett. Vinterstid er godt impregnerte bomullsjakker eller -anorakker av høy kvalitet velegnet. De transporterer fukt bedre enn membranplagg og føles ofte varmere.Hals, håndledd og hode avgir mye varme. Det er derfor lurt å være obs på disse områdene. Akkurat som på kroppen gjelder lag-på-lag-prinsip-pet også når det kommer til hode, hender og føtter. Bruk ull innerst og ha vindtette løsninger ytterst. Husk alltid på å ta med deg ekstra klær når du skal på tur. Skal du gå skitur i fjellet bør du uansett ha med deg en ullgenser

i sekken. For å få en vellykket tur er det også viktig å tenke på veivalg. Start planleggingen hjemme ved å innhente informasjon og kart om det områ-det du vil legge turen til. Ta veivalg som gir enkel og sikker orientering og unngår skredfare. Del turen opp i korte etapper mellom sikre etappemål, selv om dette kan bety omveier. De merkede vinterrutene (kvisteløypene) viser vei i vinterfjellet og i skogen. Rutene er merket med kvist og lagt av erfarne fjellfolk som vet hvor det er trygt og best å gå. Ta alltid hensyn til at været i fjellet kan skifte fort, og legg opp ruten deretter. Det er alltid lurt å legge opp en reserveplan i tilfelle dårlig vær. Det er tungt å brøyte vei i dyp snø – legg turen på avblåste rygger og høyd-edrag – da unngår du også skredfaren. I tillegg til at bratte motbakker med mye løssnø er skredfarlige er de ekstra tunge å gå opp med ski på beina. Gå derfor heller en omvei i slakere terreng – og myrer hvor det er lett å ta seg fram og unngå tett skog og kratt. Legg veivalget over vann – men er du usikker på iskvaliteten: Gå rundt vannet! Isen er ofte dårligst ved odder, sund, råker, ved steder der vannet strømmer, rundt grunner, brygger og ved innløp og utløp. Hvis du vet at du skal krysse islagte vann eller snødekte elver bør du ha med et ekstra skift med ullundertøy, ullsokker, votter og lue i en vanntett pose. Uansett om du velger å følge de merkede rutene eller

går utenom må du lære deg å bedømme skredfaren. Det er aldri skredfare overalt i fjellet. Den er gjerne begrenset til noen fjellstrøk og enkelte typer heng, og den kan forsvinne like raskt som den kommer. For å unngå skred bør du gå utenom lehengene, følge fjellryggene, unngå bratte fjellsider, holde avstand fra fjellsidene og unngå bekkedaler. Fjellturens lengde må tilpasses din fysiske og psykiske form, din erfaring og det utstyret du har med. I tillegg må du selvfølgelig tilpasse lengden på turen i forhold til vær- og føreforholdene når du skal gå. Legg alltid opp til at ruten kan endres og ha en reserveplan. Uansett værmelding bør du være rustet mot været. Legg opp turen etter værmeldingen, men med god sikkerhetsmargin. Forbered deg på at det kan bli dårligere, selv om det også kan bli bedre vær enn det var meldt. Væromslag i fjellet kan komme uventet, enten tidligere eller senere enn varslet. Forsøk ikke å trosse været. Hvis du ikke er sikker på om du vil nå målet på grunn av dårlig vær eller føre, så snu! Andre kan risikere livet under forsøk på å redde deg. Legger du ut på dagstur i friskt og usikkert vær, bør du legge opp turen slik at du går mot vinden. Da er det lettere å gå tilbake. Hvis du går fra hytte til hytte og må legge om turen, bør du prøve å få gitt beskjed til den hytta som

venter på deg. Meld alltid i fra hvor du går, hvis du har sagt hvor du går og ombestemmer deg, må du prøve å melde fra. Da slipper du at det igang-settes unødige leteaksjoner. Mange turisthytter, hoteller og pensjonater har spesielle kasser der du kan legge skriftlig beskjed om hvor du har gått. Dette kan være til hjelp for redningsmannskaper hvis det blir aktuelt. Gjør en “har vi ikke kommet frem innen” -avtale med noen hjemme, og si om-trent hvor turen skal gå. Mobiltelefonen virker ikke alltid eller over alt i fjel-let. Gjør derfor ikke avtale om å ringe hjem. Mange unødige leteaksjoner er satt i gang fordi mobiltelefonavtaler ikke er overholdt grunnet manglende dekning eller tomme batterier. Når uværet kommer eller det blåser opp og blir kaldt, må du straks ta på godt med klær. Det er viktig at du gjør dette i tide. Kalde og våte fingre, vind og nedising har mange ganger gjort det umulig å få på seg klærne. Ta alltid med kart og kompass på turen, og lær deg å bruke det. Bruk de nyeste utgavene av kartene. Studerer du kartet før turen og tegner inn ruten du skal gå, har du lagt grunnlaget for en sikker gjennomføring av turen. Følg godt med på kartet også når det er klarvær og god sikt, så vet du til enhver tid hvor du er. Når været først tjukner til, kan det være vanskelig å fastslå nøyaktig hvor du står. Bruk kartmappe festet rundt halsen og livet. Et løst kart kan lett bli tatt av vinden.

Smøretips: enkle grep for gode ski.Første bud for å få gode ski, er å fjerne gammel smøring. Bruk skirensen og la skiene dunste av seg en stund. Aller best er det å pusse skiene med sand-papir etterpå, 100 korn. Da sitter smøringen bedre. Deretter legger du på Blå Extra, som egner seg som universalsmøring for de fleste forhold. Bor du i et kaldt strøk, kan grønn eller vanlig blå egne seg best som standardsmøring. Er det mildt, legger du mykere smøring oppå. Hvis det er «treg» fokkesnø, kan grønn fungere best som grunnlagssmøring selv om det ikke er mange kuldegradene. Smør først et tynt lag og gni det ut med kork. La skiene stå litt, så smøringen får satt seg. Gjør dette minst tre ganger, helst fem. Det er et poeng med flere tynne lag, det gir mye bedre slitestyrke på smøring. Smøringen legges på fra hælstøtten under bindingen og ca 60 cm fram-over. Hvis det glipper, ikke smør lenger, men legg på et tynt lag til, og bruk eventuelt mykere smøring oppå grunnsmøringen. Blir det skikkelig mildt, med våt og fuktig nysnø, kan du prøve den røde voksen. Men den passer ikke til omdannet snø (med grovere krystaller). Da er det ingen vei utenom – du må til pers med klister. Det er ikke så ille som noen vil ha det til. Klister på sprayboks er en lettvint variant. Det er enkelt å legge på, men det løsner lettere. Rens skiene og legg på glider før du setter dem bort for sesongen.

Da slipper du å måtte slite med klisteret fra påsketuren i fjor når du skal ut på den første skituren for sesongen.

Skifeller gir kanonfeste i enhver motbakke, og gjør fiskebein og sikksakk-gåing til en saga blott. De er et godt hjelpemiddel i bratte stigninger, når du bærer tungt eller trekker pulk. Feller er også spesielt nyttige om føret går fra våtsnø til tørrsnø etter hvert som du stiger, og du ikke ønsker å smøre med klister. Straks du tar dem av har du en såle uten klister som er lett å smøre etter de nye forholdene. Til vanlig turbruk er de rimelige fellene like gode som de dyre. Smartest er kanskje bare å bruke kortfeller som dekker midten av skia. Det gir bedre gli om det kommer noen flate partier eller en kort unnabakke innimellom.

52 • FEELGOOD® • NR 1 2009

“Påske uten ski og høyfjell er for meg utenkelig. Det er et tidspunkt på året der verken utlandet eller badestrender lokker.

Påskesol, påskerenn, påskeegg, påskelam, kvikkluch og appelsiner er et must, samt svette skiturer i motsol,

lett solbrenthet og noe godt i hytteveggen. Idealpåsken er slush-føre, shorts og sol.”

Hilsen Kristin K. Devold

NR 1 2009 • FEELGOOD® • 53


1. JoTunheimen på Tvers, Fra BeiTosTølen Til FondsBu eller TyinsTølen

5 - 6 dager, betjente og selvbetjente hytter, merkete ruterHvis du vil gå i Jotunheimen men styre unna ”E 18” er denne ruten et fint alternativ. Den går i et relativt lett terreng med flott utsikt til Jotunheimens topper. Start på Beitostølen og langs merket løype til Haugseter. Videre går du til Bygdin høyfjellshotell. Følg løypa til selv-betjeningshytta Yksendalsbu. På Fondsbu kan du vente deg yrende liv, denne hytta er et knutepunkt i Jotunheimen. Du kan avslutte turen her og ta beltebilen til Tyin eller plusse på med en dag til Tyin-stølen og ta bussen derfra.

2. nord i heiane, Fra haukeliseTer Til hovden og lengre sør i seTesdal

4 – 7 dager, betjente og selvbetjente hytter, merkete ruterLett til middels skitur gjennom Ryfylke-, Setesdals- og Austheiane. Her er det passe kupert terreng til fine skiturer. Haukelister når du lett på dagen med buss. Her kan du prøve bastu og badestamp før du neste dag går til den selvbetjente Holmavasshytta (15 km). Herfra fortsetter du til Sloaros (8 km, selvbetjent) og ned til Hovden Fjellstoge (17 km). Her kan du avslutt turen, men du kan like gjerne fortsette opp i Austheiane til Tjørnbrotbu (17 km) og Berdalsbu (17 km) som er selvbetjente. Fra Berdalsbu er det ikke langt til Berdalen og etter noen km på vei er du nede ved busstopp i Setesdal.

3. hardangervidda på langs, Finse-haukeliseTer 7-8 dager, stort sett betjente hytter, merkete ruterKlassisk langtur med i lett til middels krevende terreng. Mye av Hardangervidda er flatt og lettgått, mens vest- og sørvidda er mer kupert. Dagsetappen fra Finse til Krækkja er en fin tur med utsyn mot Hardangerjøkulen i vest. Etappen fra Krækkja til Sand-haug er lang, så her bør været vise seg fra den gode siden. Hvis ikke, kan man overnatte på Bjoreidalen Turisthytte. Fra Sandhaug går turen vestover til Litlos. Turen sørover fra Litlos tar deg til selv-betjeningshytta Hellevassbu. Her må du lage middagen selv. Etter en god natts søvn spenner du på deg skiene og begir deg ut på den siste dagsetappen ned mot Haukeliseter. Hvis du ikke må hive deg på bussen samme ettermiddag, kan stamp, badstu og en god middag myke opp stive muskler og få stemningen opp på uante høyder.

4. rundTur BlanT ronder, rondvassBu – dørålseTer – BJørnhollia - rondvassBu 4 –5 dager, betjente hytter, merkete ruterDenne klassiske turen går i hjertet av Rondane, mellom mektige ronder. Den starter på Mysuseter, herfra er det ikke langt til Rond-vassbu. Neste dag går turen nordover til Dørålseter. Deretter dreier

vi sørover igjen gjennom Langglupdalen til Bjørnhollia. Siste dag tilbake til Rondvassbu hvor vi tar en rast før returen til Mysuseter. Den rundturen kan du gå når du vil, alle hyttene har selvbetjenings-kvarter før den betjente delen åpner.

Reise: Tog til Otta, buss til Mysuseter

5. ToppTurFesT ved gliTTerheim.

3-10 dager, betjent hytte, merkete ruter, men ikke til toppeneFast opphold med korte og lange turer, alt etter lysten. Store høyde-forskjeller på toppturene. Glitterheim har det beste været i Jotun-heimen, spennende og utfordrende terreng som kan være utsatt for uvær, Her kan alle få det som de vil, sitte i hytteveggen og gå rusleturer, eller forsyne seg av de fantastiske toppene. Enorm utsikt og fine nedkjøringer går ikke av moten. Du kan gå inn fra nabohyt-tene eller ta beltebilen fra Veolie (plassbestilling). Nautgardstinden, Glittertindmassivet, Veotindan og Memurutindan ligger klare i hele påsken. Husk å vurder skredfaren for de enkelte rutene.

6. narvikFJellene

4-5 dager, ubetjente hytter ingen merkingKrevende tur på i de imponerende fjellene sør for Narvik. Fra Skjomdalen til Sitashytta, Paurohytta og Røysvatnhytta før du ender i Sørfjord. Underveis kan se du ferske jervespor møte fjellrev og se snøugle om du er heldig. Framme på Sitashytta første dag har du krysset riksgrensen fire ganger og tilbakelagt 2 1/2 mil. Fra Sitas går du over turens høyeste punkt med fin utsikt nedover mot de store vassdragene. Vel framme på Pauro kan du prøve storrøya på isen rett nedenfor hytta. Den kan bli et herlig måltid. Ruta videre går delvis i Sverige før du etter ca tre mil kommer du Røysvatnhytta med vedfyrt badstue Spander gjerne en ekstra dag her. Rett ved troner lande-merket Bjørntoppen på 1520 moh. og Gihccejiekna, en av Ofotens drøye 100 isbreer. Siste dag går ned til Sørfjorden der turen ender med 800 høydemeter utforkjøring.

7. FasT opphold på svukuriseT i Femundsmarka

3-10 dager, betjent hytteSvukuriset ligger barnevennlig nede i fjellskogen skjermet for vind og dårlig vær. Så langt øst i Sør-Norge er det gjerne mer stabilt, godt vintervær. Her er det muligheter for korte skogsturer og turer på snufjellet og til utsiktstopper som Stor-Svuku og Elgåhogna eller en kan ta en avstikker til selvbetjeningshytta Røvollen. Svukuriset når en lettest fra Elgå langs sommermerkingen som er grei å finne om vinteren.

8. TrekanTen i Trollheimen.

3 - 4 dager, betjente hytter, merkete ruterMiddels krevende tur. Trollheimen er et område med store varia-sjoner. Her er trange daler, åpne vidder, alpine og runde fjell, bjørkeskog og store mektige furuer. Turen starter fra Gjevilvassosen til Gjevilvasshytta. Neste dag går opp Gjørdøldalen, over Minnilla og langs Svarthøtta ned til Jøldalshytta. Vinterruta videre går på nord-sida av Trollhetta til Trollheimshytta. Hytta ligger idyllisk til i skogen med utsikt mot Trollhetta og Snota. Med sine 1669 meter er Snota den nest høyeste toppen i området og gir deg utrolig utsikt utover Trollheimen. Hit er det en fin dagstur. Fra Trollheimshytta går turen opp til Svarttjønnin og tilbake til Gjevilvasshytta.

9. påske BaseCamp med dnT-ung i JoTunheimen og hardangervidda

For dem i alderen 15-20 har DNT to BaseCamper i påsken 15.3- 19.03. Det arrangeres påskebasecamp ved Tyin i Jotunheimen (pris 400,- for DNT-medlemmer) og ved Iungsdalen på Hardangervidda (1200,- for DNT medlemmer). Begge steder bor man i telt og til- bereder maten selv. På BaseCamp kan deltakerne være med på ulike aktiviteter hver dag. Det blir innslag av toppturer og garantert mye bra skikjøring! Det vil også bli skredlære, kiting, grave snøhule og igloo. Turdeltakere må ha varme klær, sovepose som tåler litt kulde og skierfaring!.

10. skileik på liomseTer

3-10 dagerPå den betjente DNT hytta Liomseter er det hyggelig for barnefami-lier å bo fast i påsken. Her vil det være aktivitetsledere som organ-iserer skileik, turer, snøhulegraving, aking og annen moro for barn og voksne rundt hytta. Hytta egner seg også som utgangspunkt for hytte til hytte tur i Huldreheimen. Huldreheimen en et snøsikkert fjellområde som ligger godt skjermet for de fleste typer uvær. Ter-renget er vidt og åpent med skog i de lavereliggende dalpartiene og flotte utsiktstopper i mellom. Her finner du trivelige helårsåpne selvbetjeningshytter med passe avstand mellom.

Aktivitetslederne I påsken er det på Sota Sæter i Breheimen og på Bjørnhollia i Rondane.

Nyttige turtips på nettSjekk turistforeningens nettsider www.turistforeningen.no for nyt-tige tips og råd om pakking av sekk og planlegging av vinterturer.

Turplanleggeren viser mange av flere vinterturforslag og aktivitets-oversikten viser alle turistforeningens organiserte vinterturer og kurs.

Kvistekartet med oversikt over rutenettet med kvistede høyfjells-ruter kan også lastes ned.

10 flotte påsketurer fra turistforeningenDette trenger du: • Voks: Grønn, blå ekstra, fiolett, rød.

Klister: • Universalklister, på sprayboks eller tube. • Skrape med kork • Slipepapir

Pakkeliste for skiturer i vinterfjellet: Været i fjellet er lunefullt og skiftende, derfor handler det om å være forberedt på det meste. Her er et forslag til klær og utstyr du bør ha med deg når du skal gå på ski fra hytte til hytte i vinterfjellet. Pakket i ryggsekk veier dette 10-14 kg. Påkledning:• Ullundertøy (trøye, longs og truse) • Ullsokker og ev. ullstrømper • Tynn ullgenser • Fjellbukse (vindtett) • Fjelljakke (vindtett) • Vindtett lue • Ullvotter/vanter eller andre innerhansker • Vindvotter • Skistøvler • Gamasjer • Ryggsekk • Ski og staver

I lommene: • Kart og kompass (i kartmappe) • Blyant og papir • Solbriller • Solkrem • Skismurning og skiskrape • Ev. skifeller

I sekken (i vanntette poser):• Tykk ullgenser/fleecejakke • Ekstra ullvotter/ vanter • Ullskjerf/ løshals • Ekstra lue • Undertøyskift (ull) • Vindsekk • Spade • Førstehjelpssaker • Strømpe- og sokkeskift • Sovepose* • Ligge- eller sitteunderlag* • Stearinlys • Fyrstikker (i vanntett pose) • Hodelykt• Niste og reserveproviant • Termos m/varm drikke • Toalettsaker • Toalettpapir • Håndkle • Lette innesko • Penger • Nøkler (til hyttene, bilen, hjemmet osv.) • Medlemskort i DNT • Ev. lett dunjakke/varmejakke • Regntøy, hvis ikke vindjakken er vanntett, i tilfelle været er mildt • Støvleovertrekk hvis det er kaldt. * Liggeunderlag og sovepose kan gi ekstra isolasjon og redde liv hvis du eller noen andre blir skadet på turen, eller hvis du må søke nødly på grunn av uvær. På telt- eller snøhuleturer må du i tillegg ha med:• Varm sovepose • Liggeunderlag • Kokeapparat og brennstoff • Mat • Tallerken og bestikk • Telt • Snøbørste Vekten på en uteovernattingssekk kan bli 16-20 kg eller mer hvis du skal ha med proviant for mange dager.

For ekstra sikkerhet kandet også være lurt å ta med:• Kniv • Sondestang • Nødrakett • GPS Slik pakker du sekken: • Generelt bør alt med unntak av lette gjenstander (som for eksempel liggeunderlag), pakkes inn i sekken. • Legg tunge gjenstander inn mot ryggen. • Skal du gå på ski med sekk, bør de tyngste tingene plasseres inn mot ryggen, nederst i sekken for å få et lavt tyngdepunkt.• Soveposen legger du nederst.• Legg ting du trenger under turen (regntøy, skift, mat, stormkjøkken og lignende) lett tilgjengelig i topplokk og sidelommer. • Kart og kompass eller GPS har du selvfølgelig i lommen eller i en egen kartmappe. • Pakk tingene inn i plastposer eller vanntette pakkeposer, så holder det seg tørt i tilfelle regn. • Pass på at vekten blir likt fordelt på begge sider av sekken. Gode tips for å pakke lett:I utgangspunktet står du ovenfor to valg når du skal prøve å gjøre sekken lettere: legge igjen en del hjemme - eller kjøpe nytt og lettere utstyr. Om du velger den ene eller andre måten blir opp til deg og lommeboka di, men som regel kan du spare mye vekt ved å pakke bevisst. • Ikke ta med mer enn du trenger.• Pakk alt i ryggsekken.• Sammenlign vekt og størrelse, husk volum teller også. • Velg lette klær. • Trenger du å ta med mer mat enn niste og nødproviant? • Bytt ut toalettmappen med vanntette poser, og ta bare med det du trenger. • Trenger du telt?• Tynne liggeunderlag veier mindre.• Husk at sekken veier også. Hva slags sikkerhetsutstyr bør du ha med på turen: Hvor mye utstyr du skal ha med deg avhenger selvfølgelig av hvor og når du skal på tur. Ta hensyn til vekten på sekken og ta bare med deg det du faktisk trenger.

Sjekk værmeldingen. • Førstehjelpsutstyr som plaster, gasbind, kompresser, gnagsårplaster og lignende er lurt å ha med seg selv på korte turer.• Ekstra varm ullgenser eller fleecejakke er nødvendig hvis du må sitte i en vindsekk eller snøhule og vente på at været skal bli bedre. På vinteren kan dunjakke være et godt alternativ. Husk også å ta med deg ekstra skift under.• Snøspade er obligatorisk på turer om vinteren. • Kart og kompass! • Nødproviant er viktig. Rosiner og nøtter, sjokolade og kjeks gir energirikt tilskudd i en nødsituasjon. Smør noen ekstra skiver i matpakken, og ta med mer varm drikke enn du trenger. Om vinteren er det lurt å ha litt drikke igjen på termosen til eventuelle nødsituasjoner.• Sovepose og liggeunderlag gir nødvendig isolasjon hvis du må søke nødly. De er uunnværlige om noen blir skadet og blir liggende og vente på hjelp.• Søkestang og elektronisk sender/mottaker-utstyr er nyttige hjelpemidler hvis dere er et følge som blir utsatt for skred på skituren. Det må dessuten være slått på og festet riktig på kroppen under ytterklær for å virke.• Vindsekk gir god beskyttelse over lengre tid hvis det er vanskelig å grave seg ned på grunn av lite snø eller lignende. • Stearinlys gir både lys og oppmuntring hvis du har gravd deg inn i en snøskavl. Husk også fyrstikker eller lighter!• Nødraketter kan gi ekstra sikkerhet, men skal kun brukes i en virkelig nødsituasjon.

opplevelser

Den nye fjellstuen ligger på et høydedrag over den gamle Preikestolhytta og har et spennende design både ut-vendig og innvendig. Bygget er i massivt tre og bygget med en gjennomgående miljøtankegang i alle ledd, inne råder det en lun og koselig atmosfære. Det er Helen & Hard Arkitektfirma AS som har designet nybygget. Fjellstuen har 28 rom med 75 sengeplasser. I tilegg kan fjellturistene også overnatte i den gamle Preikestolhytta der det er 66 sengeplasser.

Miljøfyrtårn og praktbyggDen er et fyrtårn for turist-Norge og for miljøet. Den flytter grensen for miljø- og allergivennlige bygg. Fjellstuen er bygget av gjenvunne planker og paller, tre, glass, stein og betong.

Preikestolen Fjellstue er svært etterlengtet. Her skal det være åpent hele året – og sørge for helårsturisme til Preikestolen, som fram til nå bare har vært åpent i sommersesongen. Preikestolhytta åpnet for første gang i 1949. I 2008 besøkte nærmere 120 000 mennesker fra over 100 nasjoner Preikestolen.

lokale matopplevelser – en del av turopplevelsen Da Preikestolhytta åpnet dørene var det en selvfølge at lokal mat og råvarer stod på menyen. Den Norske Turistforeningen har lenge hatt en satsing på bruk av lokale råvarer og spesialiteter gjennom prosjektet: ”Lokal mat og matkultur ved DNTs hytter”. For kokk Frode Helberg på Preikestolhytta handler valg av kortreist mat om troverdighet.- Det hadde ikke vært riktig om en tradisjonell DNT hytte skulle være en fransk restaurant. Det hadde blitt helt feil. Derfor er det selvsagt at vi skal bruke norske råvarer så langt det lar seg gjøre, sier Frode Helberg.

Til våren åpner også Preikestolen Base Camp som er tre leirsteder med plass til 45 gjester til sammen. Her er det mulig å overnatte i et tre, i en fjellvegg eller på bryggekanten ved Refsvatnet. Det skal etter hvert også bygges et leirsted i en ur.

18 november åpnet Stavanger turistforening sin nye hytte – Preikestolen Fjellstue. Med eventyrlig beliggenhet, nyskapende arkitektur og miljøvennlige løsninger har turisthytta

allerede oppnådd stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. TeksT: TURISTFORENINGEN FoTo: TURISTFORENINGEN

Turistforeningens nye storstue

opplevelser


58 • FEELGOOD® • NR 1 2009

5. En bringebær hilsen fra Sør Norge www.sorlandet.no6. En spasertur på Karl Johan er et must. www.visitoslo.com7. Sjekk Stegastein 650 moh med utsikt over fjord og fjell i Aurland. www.visitflam.com8. Sakte opplevelser i magiske Lofoten. www.visitnordland.no

1. Opplevelser i øyriket lengst vest mot havet. www.jensbua.no2. Ferske reker på bryggekanten er “himmelblå” så det holder!3. På fisketur i Finnmark. www.finnmark.com4. JUVET er et møte med rå norsk natur, kulturhistorie og moderne arkitektur. www.juvet.com

1 54

2

3

67

8

opplevelser

FOTO: JOhAN wiLdhAgEN/iNNOVASJON NOrgE

FOTO: MOrTEN rAKKE / ViSiT FLåM

FOTO: cASPEr TUbJErg iNNOVASJON NOrgE

FOTO: NANcy bUNdT / iNNOVASJON NOrgE

FOTO: JOhAN wiLdhAgEN / iNNOVASJON NOrgE

FOTO: NANcy bUNdT / iNNOVASJON NOrgEFOTO: highrE

foto

Vinterstemningav Fotograf Linda schade

foto

NR 1 2009 • FEELGOOD® • 61

skråblikk

Tidene blir tøffere: finanskrisen brer seg, miljøkrisen har vi levd med en stund. Nedskjæringene kommer tettere; konkurransen hardere og albuene spissere. Eller kan krisen med seg noe godt? Litt mindre å gjøre, mer tid til å tenke, og til å skape nye og bedre produkter? Det går an å drømme om at noe positivt vil komme ut av situasjonen. På Designdagen i Oslo ble konsulentselskapet Cradle to Cradle (fra vugge til vugge) Design presentert. Næring tildrømmene!

Professor i kjemi og gründer Michael Braungart, hadde et sterk budskap. «Tretti år med miljødiskusjon har skapt dommedagsprofetier og skyldfølelse. Det blir vi ikke kreative av. Med det er mulig å skape design i gode systemer slik naturen gjør det.» Han snakker om resirkulering i økologisk forstand, der produktene går tilbake til naturen, og ikke bare komprimeres og gravd ned for senere å forurense. Det trenger ikke å være et mål å forbruke mindre, men derimot forbruke mer hvis produktene gjør kloden godt. Han har testet produkter fra dresser til barneleker og finner dem lite menneske - og planetvennlig. De er fulle av farlige kjemikalier. Hans jobb er å utvikle måter å produsere ting på en naturvennlig måte.

Det viktigste verktøyet er designet av materialer, produkter og arkitektur. Men også av produksjon, logistikk og materialhåndteringssystemer. Dette gir designere, produktutviklere og arkitekter nye utfordringer: å skape produkter som naturlig integrerer bærekraft og miljøvennlighet «Å skape en fremtid med rom for vekst og forbruk uten dårlig samvittighet, som gir profitt miljø- messig, økonomisk og sosialt for flere generasjoner fremover er mulig.» Dette krever en vilje og evne til å tenke kreativt, trekke på kompetanse fra nye miljøer, det krever mot til å ta avgjørelser man tidligere ikke hadde tatt. Tid for å tenke nytt!

KrEaTiviTETDEsigN

Og KrisENE

elizabeth C. Bjørn-Hansen er initiativtaker og direktør i Forum for Kultur og Næringsliv. Hennes faglige bakgrunn har hun for det meste fra Boston hvor hun

bodde i åtte år. Hun har en Bachelor grad i massekommunikasjon, og en Master grad i Tv produksjon. i tillegg har hun en rekke kommunikasjonsfag fra Massachusetts

institute of Technology og tileggsstudier ved Harvard graduate school of Education. Før hun dro til Usa tok hun mellomfag i engelsk og et grunnfag ved institutt for

Presseforskning.

Hennes arbeidserfaring inkluderer lærer ved Nesbru videregående skole hvor hun startet landets andre medielinje, foreleser og lærer ved både Handelshøyskolen Bi i

sandvika og Drammen, og daværende Norges Markedshøgskole, informasjonsjef på Henie Onstad Kunstsenter, arts Officer i British Council, sponsormegler for Dinamo sponsoring – kulturprosjekter, frilans Tv reporter og skribent, sponsoranvarlig hos

Bang & Olufsen.

60 • FEELGOOD® • NR 1 2009

foto

NR 1 2009 • FEELGOOD® • 6362 • FEELGOOD® • NR 1 2009


Jeg gikk en tur i byen...

Jeg starter min private og høyst lokale byvandring fra kontoret vårt i Fredensborgveien 24. Et område av Oslo som på 1800- tallet var tenkt som

et norsk Akropolis. Planen var at Rådhuset skulle ligge her oppe på Hammersborg, men den gang ei. Nå er strøket en salig blanding av

kontorer, boliger, mursteinsgårder, bindingsverkhus og trehus. Et sentralt bomiljø med eksotiske innslag av handel og spisesteder.

TeksT OG FOTO: GULLAUG PLESS

opplevelser

rester av en forstadUtenfor kontorbygningen titter jeg opp på oksehodet som er støpt inn i en nisje på hjørnet av murveggen. Det er fortsatt spor etter den for lengst nedlagte pølsefabrikken, hvis eier var bestefar til den kjente forfatteren Axel Jensen. Han som skrev den frodige boken om Line fra femtitallet. Jeg går over parkeringsplassen, vel vitende om at under meg er det kvadratmeter på kvadratmeter med digre, tomme katakomber som før huset blod og slakt. Nå er det av og til fotoutstillinger der. Foran meg ligger Mikkels Tannhus i Dopsgate, som minner meg på at snart er det min tur og at skiltet som viser Dopsgate er det mest populære i Oslo by. Dopsgate er vakkert gjenskapt med brostein og kopier av gamle gasslykter, snart står det mer kjente Damstredet for tur.

Opp en trapp og opp en bakkeNedenfor Dopsgate, ut mot Fredensborgveien, er gamle hus fra en av byens eldste forsteder, Bergfjerdingen, fortsatt godt bevart. Husene ble bygget i en ufruktbar skråning i byens mark, midt mellom borgernes fruktbare løkker. Ved siden av frisørsalongen Alfakrøll i Dopsgate, leder en skjev trapp opp til Damstredet. Trehusene lig-ger fremdeles tett i tett. I begynnelsen var det fattigfolk som fikk tildelt boliger her. Fra rundt 1947 ble området omtalt som kunstnerkoloni. Det bor fremdeles kunstnere i Damstredet. ”Up and coming” bildekunstner Jannik Abel (1973-) bor og arbeider i et av de sjarmerende trehusene. Hun har flere utstillinger bak seg og er kjøpt opp av viktige institusjoner og en rekke private samlere. Bergfjerdingen er et tidlig eksempel på gentrifisering i Oslo; arbeiderklassen flytter ut og andre sosiale grupper flytter inn. Mellom husene, som alle fortsatt er bebodd, er det trange gater og koselige smau. Helt øverst i Damstredet, i Solberg nummer 2 og 3, bodde en gang vår kjære dikter Henrik Wergeland med sin kone Amalie Sofie Bekkevold. De bodde her i 3 år. I bakgården hadde hesten

hans, Veslebrunen, stallen sin. Den står der den dag i dag. Det rosa bolighuset er under oppussing, men snart er ungene i Hammersborg Barnehage på Damplassen tilbake og klatrer i stativene mellom stallen og huset. Det ville nok Henrik Wergeland likt.

telthusbakken, Gamle Aker kirke og Akersberget med sølvgruveneJeg rusler bortover i dette stille, litt bortgjemte strøket mellom sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka. Går videre oppover langs Vår Frelsers Gravlund. På høyre side ligger det fire flotte funksjonalistiske åtte etas-jers boligblokker fra 1930 - 1939. Blokkene, som ligger rundt en åttekantet plass, er synlig fra store deler av byen. Planen med blokkene og området rundt var inspirert av den kjente arkitekten Le Corbusiers idé om ”den grønne by”. Le Corbusier begynte i begynnelsen av 1930-årene og interessere seg for byplanlegging. Hans tanker rundt idealbyen – Ville Contemporiane – inneholder 4 grunnprinsipper: å avlaste sentrumsområdene, høyne befolkningstettheten, mer effektiv transport og mer effektive grøntområder. Jeg vender blikket nordover mot Akersveien, Gamle Aker Kirke og Telthusbakken. Navnet Telthusbakken stammer fra et telthus (et militært mobiliseringsdepot) som lå ved Gamle Aker kirke på 1700-tallet. Mellom blokkene og murbygningen som huser Teknologisk Institutt, ligger Ekebergslottet. Bygningen stod ferdig oppført i 1901, som et privat palé for sønne-sønnen til grosserer Westye Martinius Egeberg (1805-1898) som eide ”utsikten” eller ”Egebergløkken” med eldre bebyggelse. Egebergslottet skal da ha vært Oslos største enebolig på hele 1600 kvadratmeter over to plan! Området kalles fortsatt for Egebergløkka.

NR 1 2009 • FEELGOOD® • 65

Jeg beveger meg lengre og lengre utenfor det som en gang var Christiania by og festningsvollen. Før var dette landlig idyll, nå er det bare en kort spasertur fra Karl Johan og fortsatt by. Ved den siste lave murbygningen før Telthusbakken, stopper jeg opp og småprater med den blide vestlendingen Gjerulf Indrebø. Han har to ærend, måke bilen og lufte den viltre 10 måneders valpen Front, som hopper him-melhøyt etter det hvite hver gang Gjerulf svinger spaden med en dose pudder. Vi lovpriser snøen og håper den skal ligge en stund. Bikkja er tydeligvis enig med oss og svinser frem og tilbake i ellevill begeistring. Så er jeg ved Øvre Bergfjerdingen. Underlig å tenke på at Telthusbakken en gang var hovedferdselsåre til Bergen. Pilgrimsleden til Nidaros gikk også her, forbi Gamle Aker som ble reist over sølvgruvene i Akersberget i første halvdel av 1100- tallet. Sagnet forteller at dragen hadde tilhold i en hule ved foten av kirken. Der voktet den en skatt. Nede i hulen er det fire stolper av gull som kirken hviler på. Nedenfor en liten sjø der gullender svømmer rundt. Tidvis står det damp av svovel ut hulen. Det kommer fra den sovende dragen. I fjellet ved foten av Gamle Aker kirke er det innganger til en eldgammel sølvgruve, Akersberget gruve, som også kalles Dragehullet. Det latinskse skriftet fra ”Historia Norwegiae” fra år 1170 sier:

” Like ens er det ved byen Oslo en stor rikdom på sølv, men kraftig vannstrøm har nå

stengt den for folk, så den ligger bortgjemt under berghamrene”.

Beskrivelsen passer godt til Akersberget gruve, som i så fall er Norges eldste. Gruven har ikke vært i drift etter 1610, men den er et godt bevart, forseglet og fredet gruveanlegg fra Middelalderen.

Livlige barnehagebarn i våte parkdresser leverer godlyd lang vei fra hjørnet av Telthusbakken og Akersbakken. De har benket seg tett mellom snøfonnene med røde kinn. Brødskiver med brunost og saft går ned på høykant. Foran meg ligger Telthusbakken og hageparsel-lene nedsnødd. Bildemotivene er mange, sikkert historiene også. Jeg tar innover meg utsikten over skråningen og Kuba. Den gamle kornsiloen på den andre siden av elven har fått ny farge og er forvandlet til studenthybler. På Vulkantomten blåses det nytt liv i nedlagt industri. Snart blir det hotell, mathall og nye kreative næringer i skjønn forening, med boliger og kontorer langs elvebredden. Nederst i Telthusbakken ligger nyåpnet restaurant Akersberget klemt inn mot berget og travle Maridalsveien. Restauranten har allerede rukket å få en rekke rosende anmeldelser, så det frister å ta turen dit en kveld. Pavillion over veien likeså.

eksotisk innslag i fredensborgveienPå BLYS i Fredensborgveien skriver man fortsatt på bok, i hvert fall vi som er firmakunder. Familien Kulendrn er tamiliere fra Sri Lanka, som har holdt liv i ”melkebutikken” på hjørnet av Fredensborgveien og Wilsesgate i snart 8 år. Inthumathy Kulendrn forteller at hun og familien kom som asylsøkere til Nord-Norge for snart tyve år siden. – Mannen min kom hit først. Så kom jeg og barna i desember. Det var snø, mørkt og kaldt i Vadsø. I dag er familien vel etablert i Oslo. – Eldste datteren vår, Aisvareya, som også jobber i butikken av og til, er masterstudent i medisinal kjemi, sier Inthumathy, med beskjeden stolthet. Minstedatteren går på Grefsen Videregående. – Vi ble veldig godt mottatt da vi kom til Norge og Vadsø. Vi kom jo fra uroligheter og ble møtt av rolige og vennlige mennesker. Vi fikk mange norske venner, som vi fortsatt holder kontakten med. Hun smiler blygt. Så får hun plutselig en sår lengsel i blikket. – Håper det blir fred i Sri Lanka snart!. Vi har mange gode kunder som støtter nærbutikken og vi trives i Oslo. Men når jeg blir gammel vil jeg hjem igjen til Sri Lanka, sier hun bestemt. De brune øynene hennes lyser opp. Mens vi står og småprater, kommer naboen fra Flamenco Pizza litt lenger nedi veien innom med spaden han har lånt for å måke snø av trappen sin. De snakker ivrig seg imellom på et språk det er umulig og skjønne noe av. – Så, det er flere tamiliere i Fredensborgveien?– Ja, ler Inthumathy. Det er tamiliere som driver både Flamenco og Maraja. Helt tilfeldig altså, avslutter hun, mens kundene strømmer inn for å kjøpe dagligvarer. Men, hvor kommer navnet BLYS fra? Hun ler litt. – Det var noe mannen min fant på det. Betyr ingenting, men han syntes det hørtes norsk ut. Så det bare ble slik. Rett over veien er den fargerike indisk/pakistanske restauranten Bombay/Darbar flyttet inn og lenger nede ved Bjergfjerdingen har den spanske restauranten La Guitarra holdt til i mange år, i det knallblå huset ved siden holder IndoChina til.

Tips til guidet tur i Oslo: www.osloguide.no

Kilder: visitoslo.com, telthusbakken.no, oslo, wikipedia

Fredensborgveien

Fredensborgveien

Fredensborgveien

Dops gate

Start/Slutt

<

<<

<<

<<

<<

<<

NR 1 2009 • FEELGOOD® • 6766 • FEELGOOD® • NR 1 2009

opplevelser

Feelgood nr 1, 2009

Design

pomp og prakt og frsteplass

og det norske mltid

om mat og slikt36trykk

tips og rd

mangfold og kultur

norsk og lokal mat

helgen og ellers

spa i geiranger