Fast grep om en skjør start - korus-stavanger.no Stavanger april 18 til deltagerne.pdf•Utdannet, i jobb, sosialt nettverk •Et etablert drikkemønster og sent foreldreskap. Kanskje

Fast grep om en skjør start

• Hvordan skal foreldre med barn som er stress- og ruseksponert i svangerskapet kunne inngå i et utviklingsstøttende samspill & hvordan skal barnet kunne få en så trygg tilknytning til foreldrene som mulig

• Betydningen av sammenhengende & gode tjenester

Hvem er vi?

• Mette Sund Sjøvold. Psykologspesialist ved Alternativ Til Vold (ATV) Follo, tidligere leder av Aline poliklinikk (Aline spedbarnsenter)

• Kristin G. Furuholmen. Psykologspesialist og faglig leder ved Aline og Frydenberg psykologtjeneste og ressurshelsestasjon (tidligere Aline poliklinikk)

• Sammen med Vibeke A. Hafstad forfattere av boka ”De minste barnas stemme” Utredning

og hjelp til risikoutsatte sped- og småbarn

KGF&MSS180418STAVANGER 2

Barnets omsorgsmiljø i mors mage

• Mors helse –psykisk og somatisk – Ønsket barn?

– Parforhold

– Sosialt nettverk

– Belastende hendelser

• Mors kosthold; inntak av mat og drikke, aktivitet

• Svangerskapsoppfølging


Mørketall vedrørende belastninger i fosterlivet

• Vanskelig å få oversikt over alvorlig stresseksponering i svangerskapet

• Vanskelig a fastslå hvor mange som bruker rusmidler og / eller medikamenter i svangerskapet – Forekomsten varierer med hvilke undersøkelsesmetoder

som benyttes (Behnke et al., 2013)

– Vanskelig a vite hvor stort sprik det er mellom

selvrapportering og reelt forbruk av for eks. rusmidler. Forskning viser sprik fra 2 til 16%

4 KGF&MSS180418STAVANGER

Effekter av stress i fosterlivet

• Den gravides psykiske og fysiske helse utgjør en viktig del av fosterets miljø.

• Ved stress og belastninger vil hjernen øke produksjonen av det livsviktige hormonet kortisol. Bidrar til å kanalisere individets energi til beskyttelse og overlevelse.

• Under graviditeten overføres hormonet via navlestrengen til fosteret og påvirker det ufødte barnets hjerneutvikling.


Effekter av stress i fosterlivet forts.

• Fører til økt følsomhet for stress også etter fødsel.

• Barn født av kvinner som har levd med belastninger over tid under graviditeten vil streve mer med regulering etter fødsel enn andre barn. De vil trenge ekstra nennsom og sensitiv omsorg.


Effekter av alkohol og rusmidler i fosterlivet

• Rus, alkohol og medikamenteksponerte barn er sterkt overrepresentert i barnevernet og sannsynligvis i hjelpeapparatet forøvrig

• Mulig påvirkning i fosterlivet bør derfor alltid tas med i vurdering av disse barnas helse og fungering


PREMISS Mødre og fedre ønsker det beste for sine barn Enkelte ganger mangler blivende foreldre kunnskap/egne omsorgserfaringer til å foreta gode valg Andre ganger lider de under avhengighets-problematikk Behov for både opplysning og behandling


Hvem er i risiko for å påføre det ufødte barnet belastninger?

De synlige andre….

• Strever med rusproblemer og bruker ulovlige rusmidler

• Ofte mange risikofaktorer i livet sitt: – Omsorgssvikt/traumehistorie

– Fysisk og psykisk u- helse

– Dårlig ernæring

– Manglende nettverksstøtte

– Marginalisert samfunnsmessig posisjon

• De som lettest fanges opp

Dette er ”De andre, de med problemer…”


Hvem er i risiko forts….

De utydelige andre

• Overdreven bruk av lovlige rusmidler, medikamentbruk, ut over det som er foreskrevet og ”rekreasjonsbruk” av ulike stoff

– Alkohol, nikotin, vival, valium osv….(Benzo)

– Hasj, marihuana, kokain og andre former for ”partydop”

– Skjult bak en viss ytre vellykkethet

• Individet ha risikofaktorer knyttet til seg, men kan også fungere godt i samfunnet, i hvert fall utad/enkelte områder

• Oppdages ved tilfeldigheter, eller fordi ”maskene faller”

”Jeg hadde aldri trodd at….”


Hvem er i risiko forts….. De usynlige: OSS

• Utdannet, i jobb, sosialt nettverk • Et etablert drikkemønster og sent foreldreskap. Kanskje

et glass hver kveld og litt ekstra i helga? • Alkohol som viktig del av det sosiale livet, kanskje også

nikotin, snus • U- planlagt graviditet, eller før graviditeten er et faktum,-

kan det ha vært utstrakt bruk….. • Blir mer (eller mindre) avholdende når graviditet

erkjennes, men fosteret kan være påført skade

”Det er jo sånn alle gjør, det går som regel bra…”


Alkohol

• Bade i Norge og mange andre land er det alkohol som star for det største omfanget av rusmiddelproblemer (Rossow, Moan & Natvig, 2009)

• I Norge drikker ca. 90 % av den voksne befolkningen alkohol

• Det har vært en endring i kvinners drikkemønster med en konsumøkning pa 140 % i perioden fra 1973 til 2004 (Vedøy & Skretting, 2008)


Alkohol

Kunnskapen vi har om hvor mye norske kvinner drikker under graviditet, kommer i hovedsak fra Mor–Barn-studien (MoBa), der det finnes data om over 100 000 barn

• Forskningen viser at gravide kvinner reduserer alkoholbruken betydelig, men 40 % drikker fortsatt noe. Nedgangen i konsum skjer stort sett først når man med sikkerhet vet at man er gravid

• Det er i den perioden organene dannes og det utgjør dermed en risiko for det ufødte barnet


Alkohol

• Alder på førstegangsfødende har blitt høyere

• Flere kvinner har et etablert drikke-mønster nar de blir gravide (Bretteville-Jensen, 2011)

• En del unge kvinner har et svært høyt alkoholforbruk

• Partnerens alkoholvaner og kvinnens alkoholinntak før graviditet er faktorer som pavirker alkoholinntaket i graviditeten

(Stene-Larsen, Torgersen, Strandberg-Larsen, Normann & Vollrath, 2013)


Når den gravide drikker alkohol

• Muggost, rått kjøtt og kaffe unngås, men enkelte hevder sin rett til et lite glass, og pressen publiserer at det gar greit…

• Barnet får samme promille som mor

• Har indre organer som dårligere bryter alkoholen ned

• Ingen skjenker den nyfødt, vi bør heller ikke skjenke fosteret


Når den gravide drikker alkohol

• Det er sammenheng mellom drikkemengde og skade (dose-respons-effekt), men andre faktorer spiller inn; bl.a. barnets sårbarhet og tidspunkt for alkoholinntak

• Kan ikke garantere en nedre sikker grense for alkoholinntak under graviditet

• ”Russisk rulett”


Alkoholskader • Føtalt alkoholsyndrom, FAS, er varige skader

forårsaket av alkoholeksponering i fosterlivet (Jones

& Smith, 1973)

– Det er den eneste alkoholskaden som per i dag er en diagnose

• ”Fetal Alcohol Spectrum Disorder” (FASD), kalt ”medfødt alkoholspekterforstyrrelse” pa norsk, er ikke en diagnose, men en samlebetegnelse for alle alkoholrelaterte skader

• Et barn med FASD kan være like skadet som et som barn med FAS


Fragmentdiagnostisering

• Det er grunn til å tenke at svært mange av barna i barnevernet tilhører FASD gruppen

• Så godt som ingen er utredet ordentlig for vanskene sine, de får kanskje en del-diagnose som ADHD eller atypisk autisme, eller man tenker at omsorgssvikt / tilknytningsforstyrrelser forklarer alt av det man ser


Blandingsmisbruk

• Ofte inntas mer enn ett rusmiddel /medikament

• For fosteret kan skadevirkningene av kombinasjonen bli mer alvorlig enn effekten av rusmidlene hver for seg (Simmat-Durand, Genest &

Lejeune, 2014)

• Kombinasjonen alkohol og andre stoffer gir det mest alvorlige tilstandsbildet


Neonatalt Abstinens Syndrom NAS

• Nyfødte barn har sjelden synlige skader som følge av ruseksponering.

• Det kan føre til stor lettelse hos foreldrene og kanskje medvirke til undervurdering av effektene av eksponeringen

• En del av barna far abstinenssymptomer i nyfødtperioden. Neonatalt abstinenssyndrom (NAS) er et resultat av at tilførselen av stoffet som fosteret er utsatt for, plutselig stopper opp


NAS

• Ofte blir tilstanden ikke omtalt som NAS med mindre symptomene er sa omfattende at det krever medikamentell behandling

• Selv om den nyfødte ikke utvikler NAS, kan ulike preparater likevel gi abstinenser, ha negative effekter pa barnets tilstand etter fødsel og kan pavirke videre utvikling (Hafstad 2015)

• Kalles rusrelaterte funksjonsforstyrrelser


Abstinensvarighet

• Det er ofte svært lang abstinensperiode ved blandingsmisbruk (misbruk av flere stoffer) (Kocherlakota, 2014)

• Det er også hyppig forekommende og lang abstinensperiode for mange barn født etter bruk av langtidsvirkende opioider i LAR/MAR behandling. (Legemiddelassistert/medikamentassistert

rehabilitering)


Legemiddelassistert rehabilitering

• Gravide opioidmisbrukere kan fa tilbud om LAR/MAR uavhengig av hvor lenge de på forhånd har misbrukt rusmidler

• I Norge, i motsetning til i en del andre land, er imidlertid de fleste, 77 %, i behandling før de blir gravide

• Gravide kvinner i LAR kan være pa helt ulike steder i sin rehabiliteringsprosess. Noen far tilbud om behandlingen fordi de har ruset seg i begynnelsen av svangerskapet, mens andre har lengre erfaring med a leve et rusfritt liv


Tøff start på livet og på foreldreskapet

• Starten pa foreldreskapet kan bli krevende, ofte med et abstinent spedbarn og et lengre opphold pa en nyfødtintensivavdeling

• Det varierer om disse familiene får nok hjelp på helsestasjonen, bør henvises til BUP, eller i starten trenger et mer spesialisert tilbud, f.eks. på en familieavdeling med kompetanse på samspillshjelp og behandlingsomsorg til barn og foreldre


Foreldre med store belastninger får særlig krevende barn

Barnet

• Utydelige signaler, kan være vanskelig å forstå, få kontakt med

• Vanskelig å få i seg mat

• Mer enn vanlig problemer med regulering – søvn, våkenhet

• Skriker mye

• Vanskelig å roe

• Eller slappe/”snille”

Foreldre

• Rehabilitering fra rusmisbruk

• Fysiske problemer (hiv, hepatitt, dårlig helse generelt)

• Psykiske problemer (angst, depresjon, skyldfølelse, egen omsorgssvikt)

• Lite nettverk utenfor rusmiljø

• Dårlig samvittighet, eller benekting


Men ogsa…

Barnet, som foregående plansje

• Foreldrene holder sin uro for seg selv på grunn av at de har et skjult problem,

• Eller de synes ikke det er problematisk, men det har blitt et problem for barnet.

• Eller de ser ingen sammenheng. ”Noe i veien med barnet…”.


Den oversette premissleverandøren: EKSPONERING I FOSTERLIVET

• De fleste har møtt rus/medikamenteksponerte barn uten a være klar over det

• Mange voksne som strever med rus er selv eksponert uten å vite om det/være det bevisst

• I utredning og behandling glemmes det ofte som mulig medvirkende årsak til vansker hos barn /voksne

• Rus- og medikamenteksponerte personer er sterkt overrepresentert i barnevernet

• Påvirkning i fosterlivet bør tas i betraktning vedr. disse barns helse og fungering, uansett alder

• Barndommen varer i generasjoner, viktig å kunne bryte lidelseskjeden


Vår erfaring tilsier

• At barna strever mer enn det som oppfattes ved første øyekast

• At mange foreldre med utstrakt rusbruk også strever med intuitive omsorgsferdigheter og vil streve i samspillet med barnet sitt

• Vanskelig å være mentalt tilstede, unngå omfattende ”microseparasjoner” (Brandtzæg, Torsteinson

& Smith) uten tilstrekkelig reparasjon


Vonde sirkler/transaksjoner

Barnet strever med regulering som følge av ruseksponering

Foreldrene strever med skyld/skam eller med å holde dette unna

Utfordringer i samspillet

Skaper utfordringer med barnets tilknytning

Gir vansker som melder overgang til høyere alder


Gir signaler

om sine

behov (gråter)

Tid

Barn

Svarer ved

å gi mat,

nærhet, trøst

Viser glede

tilbake

Opplever

mestring,

viser glede og

hengivenhet

Roer seg

Mor/

Far

En positiv transaksjonsprosess (Sameroff, 1995, 2000)


En negativ transaksjonsprosess

Forhøyet

stressrespons,

urolig

Skriker mye,

vanskelig å roe

og trøste

Urolig/

forsinket

utvikling

Tid

Mor/Far

T1 T2 T3 T4 T5

Barn

Stresset,

engstelig,

usikker

Utålmodig,

uvøren og/eller

trekker seg unna


Tidlig utredning er nyttig

• Tidlig utredning

legger grunnlaget for

• tidlig tilpasset omsorg

som bidrar til

• forebygging av sekundærvansker

Dette

• optimaliserer barnets muligheter til å få et så godt liv som mulig ut fra sine medfødte forutsetninger


Små barns strev kommer til uttrykk som reguleringsvansker

Uavhengig av årsak

– rus i fosterlivet

– stress i fosterlivet

– omsorgssvikt etter fødsel


Regulering Utviklingstema de første to – tre måneder

Regulering av fysiologiske prosesser i det autonome nervesystemet; pust, temperatur og bevegelser som ikke er viljestyrte

Regulering av motorikk Regulering av tilstander

• dyp søvn • lett søvn • døsig • våken og oppmerksom • våken og urolig • gråt

Regulering av sosial atferd: evne til å være i våken og oppmerksom tilstand og inngå i kontakt


Utvikling av dialogferdigheter 3 - 6 mnd

• Barnets mest sosiale periode. Elsker ansikt-til-ansikt kontakt

• Vokalisering

• Turtaking

• Økende motorisk kontroll og styrke


Tidlige reguleringsvansker gir økt risiko for senere vansker

• Svak tilstandsregulering i spedbarnsalderen innebærer risiko for utviklingsvansker i form av sensoriske vansker, følelses-, atferds- og oppmerksomhetsvansker, kognitive og motoriske problemer

(De Gangi et al.-93, -96,2000, Thomas & Whitney -90)

• Risiko for svak samarbeidsevne og lav tilpasningsevne i småbarnsalderen

(Stifter et al. 1999)


Reguleringsvansker senere i barndommen

• Oppmerksomhetsvansker • Konsentrasjonsvansker • Vansker med følelsesregulering • Problemer med kontroll av impulser og atferd

• Vansker med å oppfatte kroppsspråk • Vansker med å forstå abstraksjoner • Vansker med sosial fungering • Blir lett overstimulert / overaktivert

• Mange vokser seg inn i problemer etter hvert som kravene

øker. Tåler endringer dårlig. Overganger er vanskelige. • NB! Stiller store krav til omsorgspersonene!


Tilknytningens regulerende funksjon Barnet søker foreldre for beskyttelse og reguleringshjelp

• Regulering er tema i livets startfase…. og livet ut • Regulering av spedbarnet skjer gjennom den

følelsesmessige og utviklingsstøttende relasjon til foreldrene

• Barnet må få regulering sammen med en annen for så i stadig større grad å utvikle selvregulering

• Trygg tilknytning innebærer god kapasitet til selvregulering

• Utrygg tilknytning innebærer dårlig reguleringskapasitet

• For at foreldre skal klare å gi reguleringshjelp er det nødvendig med god refleksiv kapasitet


Glemmes / utelates/ forsvinner på veien

• Nå større krav til at det spørres om rus og alkoholbruk, bla. på helsestasjon. Metoder som f. eks. TWEAK

• I mange samtaler med foreldre etterspørres ikke alkohol/rus/medikamentbruk

• Selv når eksponeringen er kjent, kan denne viktige brikken for forståelse av barnet bli utelatt eller undervurdert

• Kanskje utelater sosial/helsearbeider å spørre om alkohol, nikotin eller bruk av medisiner når mor bruker heroin?

• Kanskje star det om ruseksponering i noen dokumenter, med de havner ”i arkivet” og informasjonen glemmes igjen, eller gis mindre betydning etterhvert


Stor variasjon i effekter av ruseksponering på den enkelte

• Symptomer og alvorlighetsgrad av alkohol/rus/medikamenteksponering varierer

• Individuelle forskjeller i sårbarhet

• Forskjell mellom individer og over tid i livsløpet

• Utfall påvirkes av samspillskvalitet og omsorgsmiljø i barndommen,- og hvordan livet forløper videre

• De første årene er av særskilt betydning


Risiko og beskyttelse

• Det er funnet en betydelig genetisk komponent for rusavhengighet

• Resultater fra tvillingforskning tyder pa at det er

arvelighetsforhold som avgjør om avhengighet utvikles, mens miljøfaktorer har størst betydning for om man begynner a bruke et rusmiddel (Ystrom, Reichborn-Kjennerud, Neale & Kendler, 2014)

• Det er dermed av avgjørende betydning a tilrettelegge for en god omsorgssituasjon for de eksponerte barna

• Dette for a forebygge skjevutvikling og for a minske

sannsynligheten for at barna selv begynner a misbruke ulike stoffer som voksne


Sikre utviklingsstøtte Hvorfor vi ikke kan vent og se….

• De mest sårbare foreldrene får de mest sårbare barna

• Foreldrene er sårbare pga. omsorgssvikterfaringer, rushistorie, psykiske helseutfordringer m.m. Eller: Emosjonell omsorgssvikt bak en fin fasade

• Biomedisinsk risiko, genetikk og fosterlivsmiljø (stress/med/rus/alkohol) • Første leveårene viktig for etablering av grunnleggende tillit, en • god psykisk helse

• Foreldre-barn forholdet (dyaden) trenger: - Hjelp med tidlig reguleringshjelp - Støtte til utviklingsstøttende samspill - Styrking av tilknytningsrelasjonen • Behov for god oppfølging over tid for voksne og barn og • det som skjer mellom dem


Hva hjelper Både barn og foreldre strever

Hvordan kan vi best hjelpe?


Hjelpen må komme tidlig nok, treffe godt nok og vare lenge nok

- Regulering og kontakt - Samspill over tid - Tilknytningsutvikling - Rammebetingelser for familiens liv

- KREVER SAMARBEID ”PÅ TVERS”, HELSE-SOSIAL- BARNEVERN - samtidighet - OG ”PÅ LANGS”, HELSESTASJON, BARNEHAGE, SKOLE OG ARBEIDSLIV- utviklingsperspektiv Spørsmål i starten av foreldreskapet: • Er det nok å se barnet og foreldrene innimellom, på helsestasjonen, eller trengs et utvidet

helsestasjonstilbud? • Er målrettet hjelp i hjemmet nødvendig i tillegg? • Har hjelperne nok mengdetrening og spesialisert nok kompetanse? • Trengs det i tillegg innleggelse på familiesenter i starten?

Tankekors: Hvem ser familien nok til å kunne gi råd om dette? Stor grad av valgfrihet og frivillighet i foreldreoppfølgingen kan medføre at barnet ikke får rett til tilpasset hjelp og oppfølging tidsnok og langvarig nok


45

Behandlingsomsorg

KGF&MSS180418STAVANGER

Behandlingsomsorg

• Behandlingen skjer i den daglige omsorgen • Barnet gis reparerende omsorgserfaringer • Tar utgangspunkt i barnets utviklingsalder på ulike

områder – Viktig å gjøre undersøkelser av barnets utvikling – Viktig å kjenne til barnets erfaringer (før og etter fødsel)

for å forstå barnet

• Kan bety at en to-åring må møtes som – en nyfødt på følelsesregulering – en ½ -åring på kontakt med andre mennesker – en ett-åring på leke-aktiviteter – Osv……..


Behandlingsomsorg

• Sensitivitet og refleksjon er viktige komponenter i utøvelse av behandlingsomsorg

• Det trekkes veksler på den intuitive omsorgskompetansen som de fleste omsorgsgivere er utstyrt med

• I tillegg veiledes det inn en mer malrettet omsorg som er utviklingsfremmende for det enkelte barn


Behandlingsomsorg kan veiledes i forhold til

• biologiske foreldre Utfordring: Foreldrenes egne vansker, skyldfølelse eller bagatellisering. Barnets vansker og utviklingsmessige behov må erkjennes

• beredskapshjemsforeldre/ ”ventehjem” Utfordring: Kan mangle kjennskap til barnet, varierende grad av emosjonell investering? På plussiden, kan ha fått mye ”mengdetrening” med barn som strever

• adoptiv / fosterforeldre Utfordring: ”Startvansker”, manglende kjennskap til historien/usikkerhet i rollen. Grad av emosjonell investering er avgjørende 48 KGF&MSS180418STAVANGER

Kompetanse hos de som skal hjelpe, veiledere i behandlingsomsorg

• Gode veiledere har, uavhengig av sosial/helseutdannelse, formidlings- og samarbeidskompetanse i møte med ulike barn og deres omsorgsgivere

• Kunnskap om alkohol, rus og medikamenteksponering i fosterlivet og effekter over tid

• Kunnskap om barns normal- og skeivutvikling i ulike aldre

• Kompetanse på samspillsveiledning og trygghetsutvikling

• Kompetanse på utviklingsstøttende foreldreveiledning der emosjonell omsorg vektlegges

• Spesifikk kjennskap til det aktuelle barnet, samspillskvaliteten og rammebetingelsene til familien

• Oversikt over og samarbeid med andre instanser og etater når det er nødvendig (eks. i ansvarsgruppe)

• Åpenhet om hva som fremmer og hva som hemmer utvikling i den enkelte familie


Omsorgsgiver veiledes i å...

•observere

•regulere

•reflektere


Veileder, omsorgsgiver & barnet, tre hjørnestener i

behandlingsomsorgen

51


Undersøkelse og behandling går hånd i

hand…. Emma:

Når hun undersøkes med NBO som en og en halv måned gammel, kommer hun først sovende til undersøkelsen. Når jeg lyser på øyelokkene hennes blunker hun hver gang, også etter åtte til ti repetisjoner. Det samme gjelder når jeg bruker ristekasse (rangle) EMMA ER HYPERSENSITIV OG KLARER IKKE Å BESKYTTE SØVNEN SIN For mor og far betyr det at de må tilrettelegge for soving. Passe mørkt, passe stille, uforstyrret nok? Emma følger meg med blikket når jeg snakker forsiktig til henne, så blir hun stirrende i blikket og marmorert (får fargeforandringer) i kinnene EMMA HAR EN SMAL SPALTE FOR VÅKEN OPPMERKSOM TILSTAND For mor og far betyr det at når de oppnår kontakt og blir glad for at de samhandler med Emma, må de passe på å slutte før hun viser at det blir for mye for henne. Ellers overkjører de hennes grenser og skaper ubehag i forhold til det som skal være mest behagelig, nemlig sosial kontakt


Jonas

Kommer sovende til undersøkelsen og er særdeles vanskelig å vekke. Han har sovet lenge og vel, men bruker svært lang til på å åpne øynene og møte verden. Han er to måneder og har nesten ikke våkenperioder Når han våkner er han fysisk passiv på stellebordet, men det å bli kledd av, snakket forsiktig til og tatt på, gjør at han blir stirrende i blikket, gulper og skjelver rundt haka DET SKAL MYE STIMULERING TIL FOR Å FÅ JONAS VÅKEN, MEN NÅR HAN ER DET, TÅLER HAN NESTEN INGEN HÅNDTERING. OGSÅ HAN HAR EN SMAL SPALTE FOR STIMULERING /SMALT TOLERANSEVINDU


54

Jonas forts.:

Utfordringen for mor og far blir å avveie søvn og behov for

ernæring og kontakt. De må gripe de ”gyllne øyeblikk”

og ikke falle for fristelsen til å kreve for mye.

Selv om Jonas framstår hypoton, slapp og passiv,

er han hypersensitiv for stimulering. Bruk av lys og rangle

når han sover, avslører små endringer i pustemønster som

ikke avtar ved mange forsøk. Jonas habituerer ikke. Bak en

hypoton framtoning med slapp muskulatur, gjemmer det

seg et hyperreaktivert nervesystem.

Mor og far må lære at gutten deres tåler lite,

overflatefungeringen er

misvisende.


Kontraintuitiv behandlingsomsorg

• Gjøre noe annet enn det en umiddelbart ville gjort

• Kontraintuitiv omsorg er krevende og fordrer inngående kjennskap til det aktuelle barnet og hva man skal gjøre nar utviklingen er avvikende

• For a møte barnets underliggende behov, trenger omsorgspersonene tett oppfølging og veiledning


Beate to dager gammel

• Kom i beredskapshjem to dager gammel. Mor psykisk syk. Far ukjent.

• Fosterlivet: fem mnd. på vei da graviditet ble kjent, eksponert for stress, nikotin, medikamenter og alkohol.


Vi erfarer....

Små barn kan ikke utrykke sine behov og de trenger at noen taler deres sak

Vanskene de har er lett å overse, eller de kommer etterhvert

Hjelpen kommer ofte for sent, gis for kortvarig og er for ukoordinert


Foreldres omsorgshistorie

• Våre erfaringer fra oppvekst i egen familie har stor betydning for hva slags omsorg vi gir til våre barn.

• Særlig våre relasjonelle erfaringer har stor innvirkning • Implisitt relasjonell kunnskap (Tronick, 2007) – vår

kunnskap om hvordan det er å være sammen med andre mennesker. Kunnskap som erverves før vi har utviklet språk og som forblir implisitt gjennom hele livet

• Erfaringer med hvordan vi selv ble møtt som barn,

vekkes til live i møte med eget barn (Stern, 2000)


•Foreldres kapasitet til å reflektere over egne og barnets mentale erfaringer, er sentralt for å bryte overføring av lite helsefremmende tilknytning og omsorgspraksis mellom generasjonene

•Idyllisere, ikke huske eller benekte at det har vært vonde opplevelser i egen oppvekst, gir et dårlig utgangspunkt for å reflektere over egne tanker, følelser og handlinger overfor barnet, noe som er nødvendig for å kunne gi en annen omsorg enn den en selv mottok

•DET SKAL TRÅKKES OPP NYE UTVIKLINGSSTIER


Refleksjon er en nødvendighet for å gjøre noe annerledes

Foreldres refleksjonskapasitet forts.

• Foreldre må kunne håndtere egne følelser for å kunne hjelpe barnet med hva det føler

• Barnet lærer at vonde følelser går over sammen med en annen. Etter hvert vil barnet selv kunne hjelpe seg med å få vonde følelser til å bli mindre plagsomme

• De bærer foreldrenes trøst og støtte med seg i sitt sinn


God refleksjonskapasitet muliggjør foreldrementaliseringen

• Det vil si evnen til å tolke og forstå barnets ytre adferd som utrykk for indre følelser og behov

• ”Oversette” dette for barnet gjennom ord og handling

• På den måten blir barnet kjent med seg selv og egne følelser, behov og intensjoner

• De lærer også å se andre som separate individer med egne følelser, behov og motiver

• ”Vi er sammen, men er ikke den samme, vi er adskilt, men kan na hverandre”

• Balanse mellom følelser og tanker, avstand og nærhet forhandles gang på gang gjennom nye korrigerende emosjonelle erfaringer

• Hvordan? Gjennom reparasjoner av interaksjonsfeil i samspillet 61 KGF&MSS180418STAVANGER

• Foreldrene forstår at det lille barnet selv ikke kan håndtere sine følelsesmessige og kroppslige tilstander, men trenger at omsorgspersonen går inn og regulerer uro når det trengs

• Dette er grunnlaget for sensitivt samspill og for helsefremmende tilknytning og for god omsorgspraksis


Foreldrementalisering fortsetter

Foreldrementalisering forts…

Når foreldre klarer dette, blir de i bedre stand til å handle i tråd med barnets behov både nå og på sikt


63

Endringsarbeid

• Må ta utgangspunkt i barnets behov og foreldres kapasitet og utfordringer.

• Tiltak og metoder må tilpasses det enktelte barn og dets omsorgsgivere.

• Tiltak på flere nivåer.


Hjelpen må nå barnet Metoder som fremmer kapasitet til refleksjon og

mentalisering framfor metoder som fokuserer på å lære foreldre hva de skal gjøre.

Metoder som skal fremme foreldres kapasitet til refleksjon og mentalisering, forutsetter likevel at foreldre har et visst nivå av refleksjon og ikke altfor omfattende tilleggsproblemer som rusavhengighet, psykiske lidelser eller kognitiv svikt.

Å nyttiggjøre seg hjelp krever at eventuell omsorgssvikt i egen oppvekst erkjennes og er noe man er villig til a forholde seg til.

Å nyttiggjøre seg hjelp forutsetter ogsa at foreldre har innsikt i at det er noe de trenger a mestre bedre i forhold til eget barn


Den endring som skjer etter hjelpetiltak må være varig og den må også nå fram til barnet i form av bedre fungering / tilpasning

• Det holder ikke å ha møtt opp halv- eller helhjertet

• Det holder ikke at veileder og / eller foreldre er fornøyde

• Det holder ikke å ha lært metodens ord og utrykk

• Det holder heller ikke å gjøre endringer i adferd om det ikke når fram til barnet som bedret omsorg

Når hjelpen fram til barnet?


Sosiale rammer

Foreldres fungering

Samspill

Barnet

Endringsarbeid må skje i relasjon, på ulike arenaer og over tid

Samarbeid må overskride skiller mellom innstanser, etater og forvaltningsnivåer


Hvordan nå fram?

• Det er stadig nye årskull med blivende foreldre

• Hvordan sikre god informasjon til alle, ikke bare i bølger ut fra hva som er rådende trender i helseopplysningen?


Samarbeid… • Det trengs tverrfaglighet, ikke tverr

faglighet

• Vi trenger et helse- og sosialfaglig klima der det er lov å bry seg om barn uten å bli oppfattet som brysom


Takk for at dere hørte pa oss…


Fast grep om en skjør start - korus-stavanger.no Stavanger april 18 til deltagerne.pdf•Utdannet, i jobb, sosialt nettverk •Et etablert drikkemønster og sent foreldreskap. Kanskje

Documents