Fagbladet 2011 12 - KIR

Fors

idef

oto:

Wer

ner J

uvik

<SE

KSJ

ON

KIR

KE,

KU

LTU

R O

G O

PPV

EKST

Nr. 12 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

Fattigdomhar mangeansikter Side 8–15

Teknikernesverden bak scenenSide 32

www.fagbladet.no

kir_01-4_Layout 1 30.11.11 17.12 Side 1

StøttespillerenTrond Henry Blattmann leder støttegruppa etter 22. juli, og haner sikker på at sønnen haddeønsket at han skulle fortsette å ståpå for det han tror på. Og for å gisorgen et ansikt.

Gratis lærdomElevene kommer jevnlig til helsehuset iKarasjok der de lærer om gamle mat-og håndverkstradisjoner, og får med segøkt omsorgsevne på kjøpet. Pleiere frasykehjemmet kommer også til skolenfor å undervise om aldring.

Hjelp til utdanningI desember avlegger 12 studenteri Narvik fagprøven innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget. Fagforbundet har gått i bresjen for å få til utdanningen.

Både jobb og livsstilÅ jobbe i kulissene i kulturlivet er for mange mer enn en jobb. Bli med teknikerne i Sandvika Teater i Bærum.

Må forebygge sykdom– Det blir like viktig å forebygge sykdom som å behandle pasienter, sier Ingvild Belck-Olsen (t.h.)som leder et samhandlingsprosjekt i Follo. Hoved-tillitsvalgt Anita Lorentzen mener det blir viktig at ansatte får mulighet til å øke kompetansen.

8 TEMA: Fattigdommens mange ansikter16 – Like viktig å forebygge som å behandle18 Med rett til heltid20 PORTRETTET: Rød arv27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST43 Vil gi ungdommene «det lille ekstra»44 FOTOREPORTASJEN: Stimulerer sansene50 Den tapte generasjonen58 – Mange vinnere på arbeidstrening

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt36 FOKUS: Lag en kommunal plan for lesing38 Seksjonslederen52 Debatt56 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum60 Oss62 Kryssord63 Sudoku og Quiz65 Tilbakeblikk og Petit66 ETTER JOBB: Fotball + broderi = sant68 EN AV OSS: Julens travleste

Kirke, kultur og oppvekst Innhold

2 < Fagbladet 12/2011

ISSN

080

9-92

6X

Foto

: Wer

ner Ju

vik

Foto

: Wer

ner Ju

vik

28 20

16

8

30

32

Gjør barna leselystneLesefrøprosjektet har som mål å stimulere leselysten hos barne-hagebarn. Prosjektbarnehagene har egnebibliotek med mellom 200 og 300 bøker,som byttes ut to–tre ganger i året. Barnakan også låne med seg bøker hjem,skriver fokusforfatter Svein ArneTinnesand.

36

Foto

: Per

Flaks

tad

Fanget i fattigdomHvem som helst kan bli fattig omlivet slår krøll på seg. Slik det hargjort for de seks menneskene dumøter i vår temasak. Hver på sinmåte prøver de å bryte ut avfattigdommen, men stengslene ermange. Ikke minst på arbeids-markedet.

Foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

kir_02_Layout 1 30.11.11 14.57 Side 2

Fagbladet 12/2011 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Medlemsblad for Fagforbundet

Det er dyrt å være fattig, sa min gamle morbestandig. De som hadde dårlig råd, haddeingen penger i bakhånd for å handle i storekvanta eller å slå til når handelsstandenkom med et godt tilbud.

Nå blir de fleste nordmenn stadig rikere.Men det blir også flere fattige her, ifølgeFafo. Og Frelsesarmeen forteller at antalletbrukere ved slumstasjonen i Oslo har øktmed 40 prosent i år.

Mange skammer seg over fattigdommen,og forsøker å skjule den så godt de kan.Men noen er mer synlige enn andre:Rusavhengige i Oslo, som har blitt jagetrundt i årevis – fra Slottsparken til Plata ogtilbake igjen.

Det vanskeligste er ikke å slutte å ruseseg, sies det. Det er å la være å begynneigjen. For å holde seg rusfri, er det viktig åha et godt sted å bo, med venner rundt seg,og noe å fylle dagene med. Det har bebo -erne på Sjøstrand omsorgssenter i Asker.

Tidligere i høst fikk beboerne på omsorgs-senteret varsel om at hjemmet deres gjen-

nom mange år sto i fare for å bli nedlagt.For de 30 eldre alkoholikerne som harfunnet roen der etter et langt liv med rus,ville det ha vært katastrofalt.

Beboerne tok imidlertid affære, organiserte underskriftskampanje, og

troppet opp med listene på Oslo rådhus.Frps Carl I. Hagen ble den store heltenda han fikk byrådspartiene Venstre,KrF og Høyre med på et budsjettforlikder bevaringen av Sjøstrand var enforutsetning.

I skrivende stund er saken ennåikke behandlet i bystyret, men alt tilsierat beboerne på Sjøstrand omsorgssenterslipper å bli kastet ut. Nå var ikkeHagen den eneste støttespilleren

de hadde; Fagforbundet og mange andrehar engasjert seg i saken deres. Men det varden gamle ringreven Hagen som fikk størstoppmerksomhet.

Han minner meg litt om julenissen,Hagen. Hvert år er det nissen som får takk-sigelser når han kommer med gavesekken,selv om barn flest skjønner at det nok erandre som har en finger med i spillet.

Skitt au – tross alt er det resultatet somteller. Jeg synes Hagen fortjener en takk forat han bidro til en forhåpentligvis lykkeligslutt. Og jeg håper det blir julestemning på

Sjøstrand i år.God jul.

«Jeg håper det blir julestemning på Sjøstrand i år.»

Det ble jul allikevel

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 01.12.11 10.05 Side 3

Om ei framtidBåde jeg og flere i Fagforbundet harmottatt mange hatefulle hilsenerdenne høsten. De verste karakteri -stikkene og den groveste ordbrukenkommer fra mennesker som ikkeliker forbundets engasjement forpalestinerne. Noen mener at det ågi støtte til palestinerne er anti -semittisme; hat mot jødene og detisraelske folket. Vi aksepterer at det finnes ulike

holdninger, men har vanskelig for åforstå de hatske formuleringene ogbeskyldningene om rasisme. Detpåstås at engasjementet er basert påhat mot jødene og et ønske om åutrydde staten Israel. Jeg kommerikke til å argumentere mot så åpen -bart urimelige påstander. Spørs-målet mitt er snarere: Hvorfor dettehatet? Hvordan kan dette værehovedbudskapet fra menneskersom er opptatt av nestekjærlighet?

Målet med solidaritetsarbeidetvårt er å hjelpe men nesker til å få et bedre liv, der de bor, lever, jobberog lærer. Derfor ønsker vi å væremed og bedre situasjonen for pale -stinerne. Selv om vi har skrevet om prosjektene våre i Gaza og iJerusalem tidligere, benytter jeganledningen til å minne om dem.

Vi satser på kvinner og ungdom. I et av prosjektene bidrar Fagfor-bundet til at 250 kvinner får arbeidog inntekt til seg og familien vedsmåskala eggproduksjon, kanin-oppdrett, dyrking av grønnsaker og birøkt. Et annet prosjekt gir ungdom opplæring i ungdoms -rettig heter, lederskap og bidrar til

å utvikle et positivt samfunnsenga -sjement slik at de står bedre rustettil å skape seg ei framtid.Av samme grunn har vi bygd opp

en SOS-barneby i Angola, og derfordriver fagforeningene i forbundetsolidaritetsprosjekter rundt om iverden. Solidaritetsarbeidet er fag-bevegelsens adelsmerke, og det harslett ikke gått ut på dato. 2011 har vært et spesielt år. Det

som skjedde den 22. juli vil sitte isjelen vår så lenge vi lever. Viktigeord om demokrati og åpenhet ersagt og ment. Om å møte hat medkjærlighet. Og om å stå sammen –nettopp det vi kaller solidaritet. Med ønske om en fredelig

julefeiring.

Siden sist


Solidaritetsarbeidet er fag-bevegelsens adelsmerke, og

det har slett ikke gått ut på dato.

Etter massive protester fra fagbevegelsen, velger stats-minister Jens Stoltenberg å taen ny høringsrunde om EUsvikarbyrådirektiv.

– Vi skal blant annet se på hvor -dan vi kan styrke Arbeidstilsynetog se nærmere på innsynsrett ogsolidaransvar. Dette er ordningersom gjør at fagforeningene fårinnsyn i arbeids- og lønnsvilkår. Vikommer tilbake med nye forslagsom vi sender på høring, og dakan alle uttale seg, sier statsminis-teren til ANB.

Ordnede arbeidsforholdStein Guldbrandsen i Fagfor-bundets ledelse er svært glad forstatsministerens utstpill.– Stoltenberg snakker om

behovet for et organisert arbeids-liv. Der er vi helt på linje, men vitrenger at det blir enda tydeligere. – Det er alvorlig når de ansatte

blir fratatt muligheten til å væremed på å utvikle arbeidsplassen,og når bestillerselskapene be-

stemmer alt som skal gjøres.Kampen mot sosial dumping skalfortsette, lover Gulbrandsen.

Sosial dumping Leder Kjellfrid Blakstad i Fagfor-bundet Seksjon helse og sosial fårmange henvendelser om sosialdumping, blant annet fordi helse-og sosialsektoren mangler enormtmye arbeidskraft.Hun poengterer at vikarbyrå -

direktivet hindrer fast arbeids-kraft, i tillegg til at kommunenesskatteinntekter reduseres. Blakstad mener at bruken av

vikarbyråer har sammenheng medbruken av deltid. Flere heltids -stillinger betyr mindre behov forvikarer.

Tekst: KRISTIAN BRUSTAD og

BENTE SUNNIVA SUNDE

NY HØRING: Å si nei til EUs vikar-byrådirektiv er et viktig bidrag ikampen mot sosial dumping,mener Stein Guldbrandsen.

Bekymret forpensjonsanbudDe tillitsvalgte i Fagforbundetmener politikerne i Sør-Varangertabbet seg ut da de vedtok ålegge pensjonsordningen ut påanbud i så usikre tider. Det går på tryggheten til våre

medlemmer når politikerne i Sør-Varanger velger å leke med pen-sjonen på dette tidspunktet,mener de. PF

For strenge kravFinanstilsynet har hevet kravet tilegenkapital fra 10 til 15 prosentved boligkjøp. Dette gjelder ogsåfor startlån. Husbankdirektør Bård Øistensen er bekymret over konsekvensene av forslaget, somhan mener vil stenge de mestvanskeligstilte helt ute fra bolig -markedet. PF

Hardt skyts mot vikarbyrådirektivet

Foto

: Jan

Lilleh

amre

fel_04-05_Layout 1 01.12.11 10.05 Side 4

De 30 beboerne ved Sjøstrandomsorgssenter får trolig beholde hjemmet sitt.

Byrådspartiene og Fremskritts-partiet har inngått et budsjettfor-lik som sikrer videre drift. DaSjøstrand omsorgssenter tidligerei høst ble varslet nedlagt, startetde 30 eldre alkoholikerne som border en intens kamp for å få bevarehjemmet sitt gjennom mange år.Det var Oslo kommunes sosial-

byråd Anniken Hauglie (H) somvarslet at omsorgssenteret i Askerskal nedlegges. Sjøstrand-be-boerne møtte opp foran rådhuseti Oslo for å overlevere 1500 under-skrifter mot nedleg gelsen. Der bledemonstrantene bedt med inn avopposisjonspartiene, og Carl I.Hagen tok til orde for å bevaresenteret. Ifølge Hagen er bevaring

av Sjøstrand et av Fremskritts-partiets viktigste krav for å inngåbudsjettforlik med byrådspartieneVenstre, KrF og Høyre, et forlik

som gir ti millioner kroner til Oslosrusavhengige.Dermed er første slag vunnet

for Sjøstrand-beboerne. Oslo-bud-

sjettet blir behandlet av bystyret7. desember, og det er etter atFagbladet gikk i trykken.

Tekst og foto: MARTINE GRYMYR


TILLITSVALGT: Audun Hagen er tillitsvalgt ved Sjøstrand omsorgssenter. Han fikk stor oppmerksomhet da hanoverleverte underskriftene til Annikken Hauglie utenfor Oslo rådhus.

Det var med sjokk og fortvilelsevi i Fagforbundet Ålesund avd.214 mottok budskapet om dettragiske som hadde skjedd medKirsti Slinning.Varme tanker går

til dem som stårKirsti nærmest.Kirsti ble valgt som

tillitsvalgt på sinarbeidsplass i 1999,og som styremedlemi FagforbundetÅlesund fra 2006.Siden 2007 har hun vært vårhovedtillitsvalgt i Ålesund kom-mune. I 2007 ble hun valgt somstyremedlem i seksjonsstyret forhelse og sosial i fylket, og harsiden 2009 vært nestleder isamme styre. Kirsti var i ferd

med å ta siste del av topp-skoleringen for tillitsvalgte i Fag-forbundet. Alle hennes plasser i forskjellige verv vil nå være

tomme. Det blir etstort savn for allekolleger som satte såutrolig stor pris påhenne.Vi kjente Kirsti som

engasjert, kreativ ogden som viste omsorgog omtanke for allerundt seg. Ingen opp-

gaver var umulig for henne, oghun utførte de svært grundig.Kirsti viste stor iver etter kunn-skap, var reflektert og stilte alltidde gode spørsmålene. Kirsti varei sterk jente!Kirsti var et menneske som

hadde humor, spredde glede ogvar lett å bli glad i. Hun haddeofte en overraskelse på lur,enten i form av gode ord eller enliten gave. Kirsti var ei strålendejente. I alle sammen henger vi varsammen, opplevde vi latter ogglede.Kirsti var en tillitsvalgt som

virkelig utførte og stod for Fag-forbundets tre verdigrunnlag;sam hold, solidaritet ogomtanke.Vi i Fagforbundet Ålesund

avd. 214 er takknemlig for at vifikk lov til å bli kjent med Kirsti – som det flotte mennesket hunvar.Savnet etter henne vil bli stort.

Fagforbundet Ålesund avd. 214

Minneord om Kirsti Slinning

Sjøstrand-beboernevant førsteslag

Søker lykken i NorgeAntall søreuropeere som kommertil Norge for å jobbe, øker dras-tisk. Gjeldskrisa får skylda.Fra Hellas har antall arbeidsinn-

vandrere som søker skattekort iNorge, økt med 82 prosent fra ifjor, viser tall fra Skatte etaten. 33 prosent flere spanjoler og 6 prosent flere italienere søkerskattekort, skriver Aftenposten. Også Nav merker større pågang

fra personer i Sør-Europa.– Mange grekere og spanjoler

tar kontakt for å få vite mer omhvilke muligheter de har i Norge.Slik har det ikke vært før, sierAlmedina Jahre, leder for det europeiske mobilitetssamarbeidetEures i Nav til Aftenposten. ÅR

fel_04-05_Layout 1 01.12.11 10.05 Side 5

Desember er den månedenmed flest husbranner i Norge.For brannvesenet i Kongsbergstarter forebyggingen ved å nåut til de aller yngste.

– Skoleelever er en viktig mål-gruppe. De er våkne, og jeg ersikker på at de fleste av disseungene kommer til å ta en sjekknår de kommer hjem, sier Jørn-Vidar Johansen.Han er branninspektør i Kongs-

berg brann- og redningstjeneste,og denne dagen har han snakketmed 24 fjerdeklassinger vedKongsgårdmoen skole om brann-sikkerhet.

Egen julekalenderI sju år har brannvesenet i enrekke kommuner på Østlandetsamarbeidet om prosjektet«Brannvesenets julekalender»,deriblant Asker og Bærum,Hurum, Nedre Romerike,Drammensregionen, og Kongs-

berg – som ble med for et par årsiden.Hvert år lages en julekalender.

Ikke med sjokolade, men med tipsog råd om brannsikkerhet, kon-kurranser og informasjon ombrannvesenets oppgaver.Kalenderen deles ut til elever på 4. og 6. trinn av en representantfor brannvesenet, som samtidiggir en time med brannunder -visning.

Nysgjerrige fjerdeklassingerNiåringene på Kongsgårdmoenskole blir forventningsfulle nårbranninspektør Johansen stigerinn i klasserommet. Han er mestopptatt av å forebygge brann, ogbruker timen til å forklare det allerviktigste om brannvern for de nys-gjerrige fjerdeklassingene.Med mange hender i været er

det begrenset hvor mye hanrekker på en skoletime. Men skal

vi tro elevene selv, var det myesom gjorde inntrykk.– Vi har lært hva vi skal gjøre

hvis det brenner. Når vi kommerhjem, skal vi nok lære bort litt tilmamma og pappa, sier Ingrid,Renate og Mina.Siden prosjektet startet for sju

år siden, har 90.000 elever ved200 skoler blitt undervist i brann-vern.

Tekst og foto: MARTINE GRYMYR


Siden sist

JULEKALENDER: De 24 fjerdeklassingene på Kongsgårdmoen skole fikk brannvesenets julekalender av brann-inspektør Jørn-Vidar Johansen.

LO kaprer flere studenter

– Noen organiserer seg for profe-sjonsfaglig tilhørighet, andre somet politisk valg. Men det viktigstefor dem alle er å ha noen i ryggen,sier LO-sekretær Kristian Tangen tilAvisenes Nyhetsbyrå (ANB). Økningen kommer etter mål-

rettet rekrutteringsarbeid. For-bundene som har dratt fleststudenter det siste året, er Fag -forbundet, Fellesorganisasjonenog Handel og Kontor. – Ni av ti studenter har jobb,

ofte i utsatte bransjer med lav or-ganisasjonskraft, både på arbeids-taker- og arbeidsgiversiden. For å unngå et negativt møte medarbeidslivet, tror jeg mangestudenter ser at det er viktig å organisere seg, sier Tangen. LO har nå 118.000 medlemmer

under 30 år. – Dette viser at det er en myte

at unge ikke vil organisere seg,mener Tangen.

Tekst: BJØRN ERIK DAHL/ANB

– Venstre går lenger enn bådeHøyre og Frp i arbeidslivs-politikken. Det er oppsiktsvekk-ende, sier LO-leder Roar Flåthentil Aftenposten. LO-lederen mener at Venstre

gjennom sitt alternative bud-sjett og andre nylige utspill angriper både sykelønnsord-ningen og arbeidet mot mid-lertidige ansettelser.– De som trodde at Venstre

kunne være en modererendekraft i et borgerlig samarbeid,

må tenke om igjen, sierFlåthen.Høyre har i det siste vært

«ganske ulne» i arbeids-markedsspørsmål, men det erhøyst usikkert om dette er enreell endring i Høyres politikk,sier Flåthen til Aftenposten. ÅR

Aktivbrannfore-bygging

LO-angrep påVenstre

LO-leder Roar Flåthen

Stadig flere studenter velger å organi sere seg i LO-forbund. Detsiste året har antall student medlemmer i LO økt til 14.600 – 2000flere enn på samme tid i fjor.

Foto: P

er Flakstad

fel_06-07_Layout 1 01.12.11 10.06 Side 6


Fagforbundets barneby iAngola er en suksess. Takketvære 3500 medlemmer harbarna en trygg oppvekst.

Ett år etter at SOS-barnebyenåpnet, opplever nå 65 barn fordeltpå sju hus og like mange SOS-mammaer en trygg hverdag.De siste fem husene vil trolig

være i drift i løpet av neste år.Husene er ferdig bygget, og SOS-mødrene er allerede ansatt ogunder opplæring.

Mat og hus– Vi gjør en innsats for å gi demest vanskeligstilte en best muligoppvekst. Ungene i barnebyen fårmat, de har tak over hodet, og defår lenger skolegang enn de flesteandre barn i Angola, sier SteinGuldbrandsen, medlem av Fagfor-bundets arbeidsutvalg.

– Oppveksten i barnebyen girbarna et grunnlag for å være medå bygge opp igjen et land som erødelagt av tiår med borgerkrig,sier Guldbrandsen som har værtprimus motor for samarbeidetmed SOS-barnebyer og Fagfor-bundets barneby i Huambo.

Kommer i målI løpet av de ni første månedene iår samlet Fagforbundet inn 4,5millioner kroner til barnebyen. Defaste bidragsyterne blantmedlemmer og ansatte står for 75prosent av beløpet. Solidaritets-beviset, som forbundet på allenivåer deler ut til foredrags-holdere i stedet for blomster, er en vesentlig inntekstkilde.

– I år har dessuten tre fylkerhatt store lotterier og basarer somhver har gitt over 100.000 kroner,forteller Guldbrandsen.

Totalt er det budsjettert med5,8 millioner i 2011.

Trenger nye bidragsytereDen planlagte utvidelsen av akti -viteten i barnebyen innebærer atbudsjettet for 2012 ligger på omlag sju millioner.

– For å klare det, trenger vi1000 nye bidragsytere, eller gjen-nomsnittlig 50 i hvert fylke, sierStein Guldbrandsen. Han håperderfor verving av bidragsytere bliret tema på alle fagforeningsårs-møtene i januar.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Suksess i Angola

SOS-FADDER: Avser du en 50-lapp eller mer i måneden, er du med på åsørge for at disse ungene i Fagforbundets barneby får en god hverdag.

Hammerfest tingrett har kjentoppsigelsen av en 39-årigkvinne ugyldig. I dommenkritiseres virksomhetsledelsen ikommunen for ikke å ha tattde ansatte på alvor.

Kvinnen arbeidet som assistentved tjenesten for funksjons-hemmede, og hun ble oppsagtetter at hun slo en funksjons-hemmet bruker på kinnet.– Det var en ren reflekshand-

ling, sa hun i retten, og forklarteat det skjedde mens brukerenkastet gjenstander, rev nedgardiner og spyttet henne i ansiktet.I løpet av rettssaken har flere

ansatte vitnet og fortalt retten omfysiske og psykiske påkjenningerpå jobb. Ifølge Finnmark Dagbladhar de over tid blitt slått med

gjenstander, blitt spyttet på, bitt,lugget og sparket. De fortalteogså at de ikke har fått opplæringog trening i å takle slike episoder.Rutinene for å håndtere utager-ende og aggressive brukere varogså fraværende eller mangelfulle,ifølge vitnene.Tingretten mener oppsigelsen

av 39-åringen er ugyldig. I kjenn-elsen skriver den at problemene

ble bagatellisert, og at det virkersom om ledelsen i kommunenmente de ansatte ikke var utsattfor så store påkjenninger som deselv mente. Retten finner ingen grunn til å

betvile de ansattes forklaringer avhvordan arbeidsforholdene var.Den skriver videre at ledelsen ikommunen har vist liten innsiktog evne til å ta inn over seg at dehar et overordnet ansvar for deansattes sikkerhet og arbeidsmiljø.I tillegg til at oppsigelsen av

assistenten er kjent ugyldig, erHammerfest kommune dømt til å betale henne 125.000 kroner i erstatning og saksomkostningenehennes.Fagforbundets hovedtillitsvalgt i

Hammerfest, Pål Mansika, er for-nøyd med dommen.– Den sier det som er å si, og vi

er selvfølgelig glad for at det nå erover, sier han til Finnmark Dag-blad.

Tekst: PER FLAKSTAD

Ugyldigoppsigelse

KOMMUNEN TAPTE: Hammerfesttingrett mener oppsigelsen av 39-åringen er ugyldig.

HARDERE STRAFFArbeidsgivere som diskriminererkvinnelige jobbsøkere ved å stillespørsmål om planer om familie-forøkelse, skal straffes hardere,varsler likestillingsminister AudunLysbakken. I likestillingsloven stårdet at arbeidsgiver ikke kan stillespørsmål om familieplanleggingunder et jobbintervju. PF

EN AV TRE LIDER AVJOBBSTRESS En av tre nordmenn lider av jobb -relatert stress. Av landene som ermed i den europeiske undersøk-elsen, kommer belgiske arbeids-forhold dårligst ut, mens norskeog nederlandske arbeidstakerehar det best. I Norge svarer 61prosent at de takler jobbforholdetsitt bra. PF

EGET HELSEATLASHelse Nord og fylkeskommuneneNordland, Troms og Finnmark hari fellesskap lansert et helseatlasfor Nord-Norge. Målet er øktkunnskap om folkehelse. PF

Illus

trasjons

foto: T

itti B

run

fel_06-07_Layout 1 01.12.11 10.06 Side 7

− Det er ganske rart ikke å delta, sier Per-Arne. Som fotograf hadde han verden som arbeidsplass. Han

jobbet blant stjerner og kongelige, og vanket blant samfunns-topper i politikk, kultur og næringsliv.− Første gang jeg gikk på Frelsesarmeen for å hente mat,

var for seks år siden. Det var helt forferdelig, og jeg følte megfullstendig lammet. Men i dag henter jeg mat der med glede.Raset startet med en flyulykke i 1989 der 55 mennesker

mistet livet. Per-Arne var den 56. passasjeren – som måtteta rutefly fordi Partnair-flyet var fullt. Der og da priset hanlivet. Traumene ble aldri bearbeidet, men gjorde seg stadigmer gjeldende. − Jeg isolerte meg både faglig og sosialt. Problemene

vokste, det samme gjorde regningsbunkene, mens inn-tektene fra fotograferingen minket. − Jeg hadde et flott hus, atelier og venner. Nå er alt

borte.Per-Arne beskriver tilværelsen som en evig karusell,

som det til tider også er behagelig å være på:− Jeg får mat, jeg har et sted å bo, pengene kommer.

Men det er mye som ikke er der. Som fotograf var jegnummer én. Nå er jeg nullstilt.− Hva tenker du om din egen framtid?− Å være fotograf uten kamera er ikke greit. Jeg har

en lang liste med prosjekter, og søkte Nav om pengertil utstyr. De mener det ikke er noe marked for meg, ogvil ha meg over på trygd. Men jeg vil heller jobbe.

Per-Arne Carlsen Alder: 62 årSivilstand: SingelØkonomi: Tidsbegrenset uførepensjon, 4000 kroner hver 14. dag.

Hver tiende nordmann er fattig etter EUs b

Fattigdommens


TEMA: FATTIGDOM

«Første gang jeg gikk påFrelses armeen for å

hente mat, følte jeg megfullstendig lammet.»

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

fel_08-15_Layout 1 01.12.11 10.08 Side 8

Med sykepleierutdanning og flere års arbeidserfaring, mener Benteat hun har mye å bidra med i samfunnet. For seks år siden sto huni Skippergata og solgte hasj da en som selv jobbet frivillig i BlåKors spurte om hun ikke heller ville begynne der enn å henge pågata.

Forrige jobb lå mange og tunge rusår tilbake. At noen gahenne en ny sjanse, ga livet en ny vending.

− Du kan ikke være narkoman og samtidig stå i døra på BlåKors, fastslår Bente som nå har vært rusfri i flere år. Hun er idag leder for dørvaktene på Blå Kors Kontaktsenter. Men100 prosent jobb og mye ansvar betyr ikke 100 prosent lønn.Bente er prisgitt støtten fra Nav fordi arbeidsgiver ikke harmidler til å lønne henne.

− Hvordan får du det til å gå rundt med 10.000 kroneri måneden?

− Jeg er så heldig at jeg får mye mat på jobben, og røykfår jeg kjøpt billig. Men Cola light må jeg ha. Om detkniper, så prioriterer jeg Cola framfor mat.

− Hvilke planer har du for framtida?− Jeg håper å få jobb, men ingen ansetter en som går

på metadon og har et ti år stort hull i cv-en. Jeg drømmerom å jobbe med rusmisbrukere, men prøver å holde for-ventningene nede. 31. desember er det slutt på arbeids-avklaringspengene fra Nav. Hva jeg skal gjøre da, anerjeg ikke.– Hva med uføretrygd?− Det ville være helt feil. Jeg er 100 prosent arbeidsfør.

beregninger. Vi har møtt noen av dem.

mange ansikter

«Ingen ansetter ensom går på metadon og har et ti år storthull i cv-en.»

Bente SolbergAlder: 39 årSivilstand: SamboerØkonomi: Arbeidsavklaringspenger fra Nav. 10.000 kroner i månedenutbetalt. I tillegg bostøtte som dekker 7000 av husleia på 9000.


<

fel_08-15_Layout 1 01.12.11 10.09 Side 9


Gordona IlicAlder: 54 årSivilstand: Skilt, tre voksne barn, tre barnebarn.Økonomi:Arbeidsavklaringpenger fra Nav, 3000 kroner i måneden.

− Hva skal jeg gjøre når jeg våkner om morgenen? Jeg har ikke andresteder å gå enn hit, sier Gordona. Så sant smertene er til å holde ut,setter hun seg hver morgen på trikken til Fattighuset i Oslo sentrum.− Jeg jobber for å holde meg oppe. Å hjelpe andre gir meg en god

følelse.Framtidshåpet var annerledes da hun giftet seg med en nordmann og

flyttet til Kirkenes for ti år siden. I Serbia var hun næringslivsjournalist.Nå begynte hun å jobbe på sykehjem. Kombinasjonen av tungt arbeidog mishandling på hjemmebane ble snart ikke til å bære.Først kom sykmeldingene, så skilsmissen. Etter gjentatte forsøk

på å komme tilbake i jobb, måtte hun til slutt gi opp. Inntektenble redusert med en tredel, utgiftene var de samme.Samtidig dukket vonde barndomsminner fra fattigdom

og mishandling opp. Men Gordona var likevel blant deheldige unge i Titos Jugoslavia. Hun fikk statsstipendog alle muligheter.− Jeg danset ballett, spilte fiolin og klaver, gikk

på universitetet.Angsten for å havne i fattigdom igjen har aldri

helt sluppet taket. Kroppen kjente igjen teg-nene da livet slo floke på seg. Gordonas liv erpreget av smerter og sykdom – og dårlig øko-nomi.− I alt det vanskelige har én ting vært

viktigere enn alt annet: At barna mine ikkeskulle arve fattigdommen jeg selv haddearvet fra min mor. Nå har alle tre utdan -ning og jobb. Så kanskje har jeg nåddmålet.− Hvordan ser du på framtida?− Helsa blir ikke bedre. Men får jeg

pensjon, blir økonomien litt bedre. Jeghar noe opptjent tjenestepensjon fra dajeg jobbet på sykehjem.

− Ellers vil jeg jobbe som frivillig såmye jeg klarer. Jeg prøver å leve dette livet.Men det er ikke lett.

TEMA: FATTIGDOM

«Det viktigste er atbarna mine ikke hararvet fattigdommen

jeg selv arvet framin mor.»

Fakta: På Frelsesarmeens slumstasjoner er det i år 40 prosent flere brukere enn i fjor.

fel_08-15_Layout 1 01.12.11 10.09 Side 10


Aina Røsand Alder: 39 årSivilstand: Singel, to hjemmeboende barn på 20 og 11 år.Økonomi: Arbeidsavklaringspenger fra Nav og deltidsjobb i bakeri. Får utbetalt 2800 kroner hver 14. dag. Alle faste utgifter betales av Nav.

− Det går ikke. Det går ikke i det hele tatt, sier Aina. I daghar hun fått «lønn» på 2800 kroner, penger som skalrekke til mat og klær til henne selv, en voksen sønnog datteren på 11.

− Særlig på denne tida av året er det vanskelig.Vi må ha mye til vinteren. Både klær og sko.Datteren min er heldig og arver mye, men sko måvi kjøpe nye. Da blir det å kutte ned på matenfor å ha råd til vintersko.

− Når det er helt tomt, hender det at jegspør faren min om hjelp. Det er flaut. Engang i året kjører vi og handler så jeg kanfylle opp fryseren. Heldigvis går jeg aldripå byen, og ikke røyker jeg heller. Jegtenker mye på penger. Sjekker heletida hva jeg har igjen. Jeg er så lei avå ha det slik. − Ser du utsikter til at økono -

mien blir bedre i framtida?− Jeg har akkurat begynt i jobb på et

bakeri på Tangen. Det er min førsteordinære jobb siden jeg var gravid for 11år siden. − Det er fint å jobbe igjen. Nå jobber jeg

deltid, men jeg håper det blir fulltid etterhvert. På bakeriet får jeg også med meg billige brødog rundstykker.

Å få lønn vil ikke umiddelbart bedre Ainas øko-nomi. Så snart hun får lønn, dukker også gamlekreditorer opp. Hun skylder ikke store beløp,men nok til at kreditorene kjemper om å kommeførst i køen når hun begynner å jobbe.

− Det er bare slik det er. Jeg har ingen å støttemeg på.

Fakta: Fattigdommen øker mest i barnefamilier.

«Vi må kutte nedpå maten for å haråd til vintersko.»

<

fel_08-15_Layout 1 01.12.11 10.09 Side 11

Olga DryllAlder: 20 årSivilstand: Har kjæresteØkonomi: Individstøtte fra Nav, 4500 kroner i måneden. I tilleggbostøtte på 5000 som dekker husleie. Vikarjobber i barnehage.

Som jobbsøker er Olgas erfaring soleklar: Polakker er ikke norskearbeidsgiveres førstevalg, ikke en gang når de har norsk ungdoms-skole. At hun snakker norsk uten aksent synes ikke på søknaden,så først da hun omsider kom til intervju, løsnet det. Nå plinger detrett som det er på Olgas telefon med tilbud om vikardager ibarnehage. Men enn så lenge er sosialhjelp hennes eneste sikre inn-tekt.

− Man blir vant til å være fattig. Men jeg må hele tida kalkulereog prioritere. Jeg kjøper brukte klær og finner billige ting på

nettet. Heldigvis er jeg i et miljø der folk er opptatt av po-litikk, ikke av merkeklær og fine ting.Til forskjell fra mange andre 20-åringer har Olga ingenforeldre å støtte seg på når det kniper.

− Det er jeg som må hjelpe mamma. Det har jegmåttet gjøre hele livet. Jeg prøver å gi henne halv-parten av pengene jeg får hver måned.

− Da jeg var liten, hadde vi ikke penger i dethele tatt. I perioder spiste mamma og jeg barepoteter. Poteter til frokost, lunsj og middag.Det vanskeligste med å vokse opp i fattigdom,er jul og sommerferier når alle andre harplaner. De siste årene har ikke mamma og jegfeiret jul i det hele tatt – og da går det greit.Problemer hjemme gjorde at Olga ikke fikk

fullført videregående. Nå er målet å ta oppigjen skolegangen. − Jeg får ikke støtte fra Lånekassa, så jeg må

ha mer jobb for å betale for skolen.−Hvis du tenker deg fem år fram i tid, hvor

håper du å være da?− Da skal jeg ha fullført videregående og være i

gang med studiene, enten i sosialt arbeid eller isosiologi. − Fattigdommen preger helsa både fysisk og

psykisk, men alt dette har også gjort meg sterkere.Bedre enn jeg har det nå, har jeg aldri hatt det.

TEMA: FATTIGDOM

«Heldigvis er jeg i et miljø der folk eropptatt av politikk,ikke av merkeklær og fine ting.»

Fakta: Fellesnevneren for fattige er at destår utenfor arbeidsmarkedet.

fel_08-15_Layout 1 01.12.11 10.09 Side 12

Laila WollesAlder: 46 årSivilstand: Skilt, to voksne barnØkonomi: Rådgiver i Velferdsalliansen, årslønn 380.000.En fortid som gjeldsoffer tok åtte år av livet hennes.

− Jeg så ikke på meg selv som fattig før datteren min en dag skrek: Jeg erså drittlei av å ha en fattig mamma. Laila var alenemor og student. Økonomien var trang, men ikke dårlig –inntil hun krasja bilen. − Jeg måtte utsette andre regninger for å betale reparasjonen. Skjøv på

husleie, strøm og telefon. Så røk vaskemaskin og kjøleskap, og jeg såikke andre muligheter enn å kjøpe nytt på kjøpekort.Regningene hopet seg opp, det ble purringer og inkassokrav. Følelsen av

avmakt steg, men Laila holdt problemene for seg selv. Et forsøk på å kon-takte gjeldsrådgiver gjorde det verre enn noen sinne.− Jeg kom dit med alle uåpna brev. Men da han foreslo at

barnevernet kunne kobles inn, rømte jeg kontoret sammen medbæreposen min. Jeg ble vettskremt, gikk inn i total finansfobi og fikkhjerteklapp bare av å se på postkassa. Samtidig begynte jeg åkjenne på noe fremmed og veldig sårbart: Var jeg i tillegg blitt endårlig mor?Da et nytt forsøk på å kontakte gjeldsrådgiver stoppet opp fordi

saksbehandleren sluttet og ingen ny var på plass, ség sinnet på.− Jeg ble rett og slett dritforbanna. Jeg tok kontakt med Nams-

mannen, men fikk ikke hjelp der fordi gjelda mi var for liten.Jobben måtte jeg gjøre selv, fikk jeg beskjed om. Og så begyntejeg å sortere. Mye kunne kastes, det var purring på purring, ogdet var en spore til optimisme da jeg så at haugene minket.Et lykketreff gjorde at Laila fikk refinanisert den samlede

gjelda i en bank, og dermed kunne hun forhandle medkreditorene om oppgjør. 80 prosent av dem gikk med på åredusere sitt utestående. − Det var litt fest i stua når jeg kunne overføre pengene til

konto og kvitte meg med kreditorene, ler Laila. Men devonde følelsene slipper ikke taket selv om hun i dag har fastjobb og ordnet økonomi.− Årene med gjeld sitter i kroppen. Det har vært veldig

vanskelig å snakke om. Du blir syk av å være fattig.

«Jeg hadde barelyst å forsvinne

fra alt.»


Sliter du med gjeld? Dette er Lailas råd:• Kontakt bank eller gjeldsrådgiver hos Nav for å sette opp et budsjett.• Prøv å spare litt hver måned, selv mindre beløp hjelper. • Har du forsøkt å forebygge, er det lettere å be om hjelp når du trenger det.

<

fel_08-15_Layout 1 01.12.11 10.10 Side 13


Fattigdom er relativt. En fattig familie i Norgehar mye mer å leve av enn fattig familie iUganda. Men skammen over å skille seg ut,over ikke å leve opp til forventningene, er den

samme. Den ugandiske moren som sender barna avgårde i plastsko føler like mye skam som en småbarns-mor på Oslos vestkant som kjører sitt barn ibarnehagen i en gammel bil. Det forteller Erika Gu-brium. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Osloog er, sammen med professor Ivar Lødemel, ansvarligfor prosjektet The Shame of Poverty her i Norge.Det store, internasjonale prosjektet ledes fra Oxford,

og ved siden av Norge er Uganda, India, Kina, Stor-britannia, Pakistan og Sør-Korea med. Hensikten er åundersøke hvordan skam oppleves av folk som lever ifattigdom i land med ulikt velstandsnivå.

Skjult fattigdom– Norge er med som eksempel på et land med høy le-vestandard og høyt velferdsnivå. Men det å være fattigi et slikt land, med store forventninger til velstand og mobilitet, er også en stor belastning, sier Erika Gubrium. – I et land der ingen behøver å sulte eller bo på gata,

er det kanskje mer skjult fattigdom enn i mange andreland, tror hun. – Folk lukker seg inn bak døra til sin kommunale

leilighet, og tør ikke delta i samfunnet av frykt for å av-sløre sin fattigdom. Dermed er det ikke bare øko-nomien som fører til isolasjon, men også selveskammen.

Erika Gubrium og de andre i den norske gruppa hardybdeintervjuet 28 Nav-klienter i tre ulike norskesamfunn: En velstående forstad vest i Oslo, et in-dustriområde på østkanten og en kystby i Nord-Norge.Resultatene forsterker inntrykket av at fattigdom errelativt, og at skamfølelsen avhenger mer av omgiv-elsene enn av størrelsen på husholdningsinntekten.

Lyver om jobb– I Oslo Vest, der de fattige er omgitt av familier medto biler, stort hus og hytte på fjellet, viste menneskenevi snakket med stor redsel for å stikke seg ut, å «oute»seg selv som fattige, forteller Gubrium. – For familiersom bor i små, kommunale leiligheter, kan bare det åinvitere venner på besøk være forbundet med skamfordi alle andre har store hus. – På Østkanten i Oslo var ikke det å bo trangt eller

ha gammel bil like problematisk. Her snakket folk merom skammen ved å være arbeidsløs, og ikke bidra til

TEMA: FATTIGDOM

Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL

En skam å værefattig blant rike

Fattige i Oslo Vest skammer seg overandre ting enn fattige på Østkanten.Nå forskes det på fattigdom og skam i ulike samfunn over hele verden.

Erika Gubrium, første- amanuensis ved Høgskolen i Oslo.

Foto

: Son

ja B

alci, H

iOA

MATKØ: Hverfredag fra klokken12 er det matutdel-ing på Fattighuset i Oslo. Som regelstår over 200 i køidet dørene åpnes.

fel_08-15_Layout 1 01.12.11 10.10 Side 14


samfunnet som gode borgere. Vi intervjuet til og mednoen som hadde fortalt familie og venner at de haddeen jobb, selv om de ikke hadde det, sier Gubrium.

GavepressGaver er et stort tema blant dem som er intervjuet bådei Norge og i India. – En mor fra Oslo Vest fortalte om hvor vanskelig det

er når datteren blir invitert i bursdag og de ikke har rådtil å gi like fin gave som de andre barna. På sammemåte føler indiske lavinntektsfamilier skam når de ikkekan ha med seg den gaven som forventes ved bryllups-mottakelser og liknende.

– Tiltak må skreddersysDe norske intervjuobjektene ble også spurt om sine er-faringer med hjelpetiltakene fra Nav. Svarene gir etbilde av et slags hierarki innenfor Nav-systemet, dermidlertidig arbeidsløshet og uføretrygd er på toppen,

og sosialhjelp er på bunnen. Kvalifiseringsprogrammet,som er et av tiltakene regjeringen satte i gang som leddi kampen mot fattigdommen i 2007, havner midt imel-lom. – Erfaringene folk har med Kvalifiseringspro-

grammet, er veldig blandede, sier Gubrium.– De som sto langt unna arbeidslivet, følte at

kvalifiseringsprogrammet var nyttig fordi det braktedem ett skritt nærmere en jobb. Mens de som ikkehadde vært ledige så lenge og som hadde fast jobb sommål, var mindre fornøyde. Det viser at tiltak motarbeidsløshet må skreddersys den enkelte i større gradenn det som blir gjort i dag. Det nytter ikke å sette oppfire kurs og sluse alle inn i ett av dem. – Et av målene med prosjektet er å finne ut hvilke til-

tak som faktisk virker mot fattigdom, sier Erika Gubrium, som håper politikerne vil ta hensyn til forsk-ningsresultatene når de planlegger sin politikk iframtida.

Fattigdoms-grensa:– Over hundretusen norske barnlever under fattig-domsgrensa, menerKnut Arild Hareide (KrF),mens regjeringen menertallet er under halvpartenså stort. Årsaken tiluenigheten er at det erulike måter å beregnefattigdom på.

EUs skala:11 prosent avNorges befolkninger fattige.• Slik regnes tallet ut:De som tjener mindre enn60 prosent av medianinn-tekten,* er i risikosonen forå bli fattige. I Norge er 60prosent av medianinn-tekten for en enslig person171.000 kroner.

OECDs skala:6 prosent av Norges befolkninger fattige.• Slik regnes tallet ut:Alle som tjener mindre enn50 prosent av median -inntekten,* regnes somfattige. I Norge er 50prosent av median -inntekten for en ensligperson 119.000 kroner.

* Medianinntekten er den inn-tekten som ligger helt i midtenhvis man legger alle inn-tektene etter hverandre. I 2009 var medianinntekten i Norge 285.000 kroner.

Foto

: Sca

npix

fel_08-15_Layout 1 01.12.11 10.10 Side 15


– Kommunene kommer til å møte mange ut-fordringer når de får et større ansvar for inn-byggerne før, i stedet for og etter syke-husopphold. Det blir viktig å tenke helhet itilbudet. Å forebygge sykdom blir en sentraloppgave ved siden av å ha et behandlings-tilbud, sier Ingvild Belck-Olsen.

Hun leder et interkommunalt prosjekt iFollo der kommunene har gått sammen omå finne løsninger på de utfordringene sam-handlingsreformen gir dem.

– Det viktigste blir å tilrettelegge tilbudeneslik at pasientene får best mulig tjenesterogså når kommunene overtar ansvaret, sierBelck-Olsen.

Må heve kompetansenAnita Lorentzen er hovedtillitsvalgt for Fag-forbundet i Ski, og hun sitter i prosjekt-gruppa. Hun understreker at samhandlings-reformen kommer til å kreve at kommunenegir de ansatte tilbud om å heve kompetansensin.

– Verken sykehjem eller hjemmetjenestekommer til å være uberørt av reformen, oghelsefagarbeidere må få oppgradert kunn-

skapen sin for å møte nye utfordringer.Kanskje kan det også bli nødvendig å se pådeler av innholdet i helsefagutdanningen,sier hun.

– I tillegg blir det viktig å se på grunn-bemanning og stillingsstørrelser. Skal kom-munene klare å rekruttere nye medarbeideremed riktig kompetanse, og videreutdannesine egne ansatte, blir det også viktig å tilbydem attraktive stillinger. De må også gi enøkonomisk uttelling til dem som ønsker åbruke tid og krefter på å skaffe seg den kunn-skapen som kommunene trenger, menerAnita Lorentzen.

FrisklivsarbeidI månedsskiftet oktober–november la pro-sjektgruppa fram en delrapport som an -befaler at Follo etablerer lokalmedisinsksenter i regionen. I tillegg mener prosjekt-gruppa at hver kommune bør ha minst énfrisklivskoordinator og en frisklivssentral.

I tillegg bør det etableres en frisklivs-klinikk i tilknytning til lokalmedisinsksenter.

– Frisklivssentraler, der mennesker kan få

– Like viktig åforebygge somå behandle

FOLLORegionen i Akershusbestår av sju kom-muner: Oppegård,Ski, Ås, Vestby, Enebakk, Nesoddenog Frogn.

Regionen har ca. 128.000 inn-byggere. Lengstekjørevei til Ahus,regionens sykehus,er ca. seks mil.

ØYEBLIKKELIG HJELP FRA 2016Fra 2016 får kom-munene en plikt tilå ha et døgntilbudfor øyeblikkelighjelp. I første om-gang gjelder dettesomatikk, men detskal etter hvertvurderes omdøgntilbudet omøyeblikkelig hjelpogså skal omfattepsykisk helse ogrus.Plikten til å tilby

døgnopphold skalfullfinansieres vedat penger gradvisoverføres fra deregionale helse-foretakene fra 2012 til 2015.

Fra nyttår får kommunene ansvar for å ta seg av pasientersom tidligere ble behandlet på sykehus. I Follo-regionen iAkershus har kommunene samarbeidet om dette siden 2009.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

INTERKOMMUNAL ETTERUTDANNINGFollo-kommunene har noe som kalles «Kom-petansehjulet i Follo» der alle kommunene iregionen deltar. Dette er et samarbeidsorganfor kompetanseutvikling blant ansatte i pleie-og omsorgstjenesten.

fel_16-17_Layout 1 01.12.11 10.14 Side 16


veiledning og råd i forhold til levevaner oglivsstil, er et lavterskeltilbud som har doku -mentert effekt. Dette kan kombineres meden frisklivsklinikk som kan diagnostisere og behandle mennesker med blant annetkroniske smerteplager, sier Ingvild Belck-Olsen.

– Denne reformen står på to ben. Hvis viikke klarer å utsette og begrense sykdomgjennom forebygging, vil det bli svært van -skelig å lykkes, fortsetter hun.

Skynde seg langsomt– Prosjektgruppa foreslår en utrednings-periode på ett år. Siden dette er en reformsom berører nesten alle ansatte i helse-sektoren, er det viktig å forankre alle beslut-ninger og vedtak både politisk og adminis-trativt. Derfor mener vi det er riktig å skyndeseg langsomt, sier Belck-Olsen.

Selv om reformen trer i kraft fra 1. januar,er det ikke slik at pasienter ikke blir fulgtopp i kommunene som ikke har rukket åetablere et tilbud til dem. Men kommunenefår et finansieringsansvar for utskrivnings-klare pasienter som blir liggende på syke-hus. Døgnsatsen er satt til 4000 kroner.Samhandlingsreformen er i utgangspunktetfullfinansiert, så kommunene kan betalemed penger de får fra staten.

– Summen skal gå i null. Derfor har kom-munene fortsatt tid til å bygge opp et godttilbud slik at pasienter får de tjenestene deskal ha, sier Belck-Olsen.

Pengene fra staten er overført fra helse-foretakene, og meningen er at kommunenemer og mer skal bruke dem til å finansiereegne tilbud og i stadig mindre grad betale foroppfølging andre steder, ifølge Helse- og om-sorgsdepartementet.

MÅ BETALE FOR UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTERFra 1. januar får kommunene betalingsplikt for ut-skrivningsklare pasienter. Betalingssatsen er 4000kroner pr. døgn. Betalingsplikten gjelder ikkepasienter innenfor psykisk helsevern, rusbehandlingog private opptreningsinstitusjoner.

ALLE BERØRT: – Ingen ansatte i helse-sektoren kommer til å være uberørt avsamhandlingsreformen, mener hovedtillits-valgt Anita Lorentzen (t.v.) og pro-sjektleder Ingvild Belck-Olsen.

MEDFINANSIERING FOR SYKEHUSBEHANDLINGFra 1. januar innføres det en plikt til kommunal medfinansiering av sykehusbehand-ling. Det skal imidlertid ikke betales for kirurgi, fødsler, nyfødte barn og behandlingmed bestemte, kostbare legemidler. Finansieringsplikten gjelder heller ikke innenforpsykisk helsevern, rusbehandling og opphold i private opptreningsinstitusjoner.

I statsbudsjettet for 2012 er det satt av fem milliarder kroner som frie midler tilkommunene for å dekke denne finansieringsplikten.

fel_16-17_Layout 1 01.12.11 10.14 Side 17

Debatten har rast både i og uten-for forbundet etter at Fagfor-bundet åpnet for at noenhelsearbeidere må jobbe ekstra

helger for at flere skal få full stilling. – Dersom du i dag jobber sjeldnere enn

hver tredje helg, kan det være behov for atdu solidarisk bidrar med to til fem helgermer i året, slik at kollegaer skal få mulighettil å jobbe heltid, sier Nord. – Mange deltidsansatte må jakte på ledige

vakter for å sikre månedslønna, og jobberofte på kvelder og i helger. Ulempene fordisse ansatte er så store at vi som fag-

organisasjon ikke kan sitte stille og se på.Det må være en rettferdig skift- og helge-belastning på alle som jobber på arbeids-plasser som er i gang 24 timer i døgnet, 7dager i uka og 365 dager i året, presisererhun.

Historisk avtaleMålet om å få flere i full stilling ligger ogsåbak den nye avtalen mellom Fagforbundetog arbeidsgiverforeningen Spekter.– Vi må avslutte «stillingskrigen» og gå

sammen om å normalisere forholdene ihelsesektoren slik at hovedregelen er hele

stillinger, sa lederen i Fagforbundet, JanDavidsen, da han undertegnet avtalen.– Også arbeidsgiverne ser fordeler i å

redusere bruken av deltid og innleidarbeidskraft, sa viseadministrerendedirektør i Spekter, Anne-Kari Bratten.Hun var heller ikke fremmed for tanken

om at en justering av ulempetillegget tasopp i vårens lønnsoppgjør.

Mangler ikke helgevakterFor mange er nettopp høyere helgetilleggen forutsetning for å gå med på å jobbeflere helger. I Trondheim kommune får deansatte et tillegg på 2000 kroner hvis de taren helgevakt ekstra. Resultatet er at detsjelden eller aldri er mangel på helgevakter.Det som startet som et forsøksprosjekt erover, og ordningen er nå i drift, foreløpigfram til 1. april neste år.– Alle ville være med, sier Kristin Sæther,

som er leder i Fagforbundet Trondheim.Hun opplyser at Fagforbundet har vært


Med rett til heltid– Fagforbundet har aldri sagt at alleturnusarbeidere skal jobbe annenhverhelg, sier nestleder Mette Nord.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

fel_18-19_Layout 1 01.12.11 10.15 Side 18

med på å sponse ordningen gjennom lokaleforhandlinger.– Jeg tror de to store gulrøttene er ekstra

penger til dem som vil jobbe mer og athelgejobbingen er frivillig. Folk er opptattav å ha litt styring med helgevaktene selv,og samtidig betyr det mye for dem at innsatsen blir verdsatt – også i kroner ogøre, sier Inger Mathisen, hovedtillitsvalgtmed ansvar for helse og velferd.

Valgkamptema– Fagbevegelsen viser samfunnsansvar nården går inn i diskusjonen om heltid og merhelgearbeid, sier Arbeiderpartiets nestlederog parlamentarisk leder på Stortinget,Helga Pedersen.Hun er også nyvalgt som leder i program-

komiteen som skal sy sammen partietsvalgkampprogram foran stortingsvalget i2013, og hun tror at arbeidsliv og arbeids-

tidsordninger kan bli et viktig tema i valg-kampen.– Der høyresiden ønsker å liberalisere

loven og svekke arbeidstakernes rettigheter,ønsker vi å holde fast på blant annet be-stemmelsene om normalarbeidstid. For osser det helt uproblematisk at organisa-sjonene sentralt må godkjenne dispensa-sjonssøknadene. Etter vårt syn bidrar dettetil å kvalitetssikre avtalene, og de allerfleste blir jo også godkjent, sier Pedersen.Les mer på www.fagbladet.no


Vi er LOfavørs forsikringsselskap.Hva betyr det for deg?

OfVi er Letyr det fHva b

an du vt ksemrt og fsFør. Du kårde vilked gom

ehand bask og go

sikringssors fvøraOfor deg?etyr det f

å fer på å fe sikkæran du vygg på å føle deg tran også f. Du k

ellet er ute, fvis uhdling h

or deg?orå f

ygg på å fellet er ute, f

å sikrin

kring

ehand bask og gorsikring har Nor1 ForeBankSpar

der etter skunornøyde kf

ellet er ute, fvis uhdling hehant esges msikring har Nor

ade.der etter sk

or ellet er ute, f

ENIGE: Jan Davidsen i Fagforbundet og Anne-Kari Bratten i Spekter undertegner samarbeidsavtalen for å få flere hele stillinger.

MØTTE MEDLEMMENE: Fagforbundetsnestleder Mette Nord diskuterte heltid oghelgearbeid med medlemmer i Drammen.

fel_18-19_Layout 1 01.12.11 10.15 Side 19


Rød arv

Den politiske arven binder ham både til livet og døden. Savnet etter Torjus er svart, og julablir steintøff. Sorgen bearbeider han ved å jobbemed noe utover seg selv.

PortrettetTTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Hvordan gå videre i livet etter en full-stendig meningsløs død? Etter 22. juli harmange foreldre og pårørende måttet finne enmåte leve videre etter å ha gravlagt sine barn.Trond Henry Blattmann er en av dem.Sønnen Torjus dro på sin andre AUF-leir påUtøya i juli. Han kom ikke hjem. Torjus var17 år da drapsmannen tok livet hans. Far,mor, lillesøster, pårørende og venner er nødttil å leve med minner i stedet for med Torjus.Trond Blattmann sa ja til å være leder for

den nasjonale støttegruppa for 22. juli. Midtoppe i egen sorg, og usikkerhet om hvordanlivet skal bli etter det uendelig grusommevendepunktet, valgte han å lede støttegruppafor alles sorg.

– Hvordan makter en pappa det?– Noen må gjøre det. Det er et viktig

arbeid. I den grad noen pårørendes hverdagkan bli litt enklere, så er dette ekstremt men-ingsfylt å gjøre. Dette er vel min måte å be-handle sorgen på, sier han før han løfterhodet litt, og legger til:– Og jeg vet at Torjus ville satt pris på det. For pappa går stadig på grava og snakker

med Torjus. – Jeg forteller ham åssen livet er. Og at jeg

elsker ham.

Torjus er med gjennom hele samtalen vår.Som en tåre. Som et smil. Som en sønn somble drept for noe han trodde på. Det ermange politiske sammenhenger i TrondBlattmanns liv. Den røde familietrådenstrekker seg bakover i generasjoner. Blattmann-navnet stammer opprinnelig fra

Sveits. En forfader kom midt på 1800-tallet

til Norge for å lære oss å lage ost. Med detslo den blattmannske arbeiderhistorie rot iNorge. En gren Blattmann var streikelederunder Rjukan-streikene på 1900-tallet. Hanble svartelistet av arbeidsgiverne og tvungettil å flytte til Mo i Rana for å skaffe seg lønnetarbeid. Trond Blattmann kan sine aner. Han for-

teller lett om det ene familieeplet etter detandre; de har tydeligvis ikke trillet langt fraden røde stammen noen av dem. Aktive iarbeiderbevegelsen og i idretten. Begge en-gasjementene gir grundig opplæring i or-ganisasjonslivet, i hvordan stable bit på bitfor å bygge en bedre verden. Morsslekta er fra Kristiansand, der Trond

Blattmann vokste opp og bor med sinfamilie. Oldefaren stiftet arbeidernes idretts-lag. Bestefaren var tillitsvalgt på fabrikken,den gangen de fikk beskjed om å drikke melkfor å tynne ut blyet i blodet. – Bare tull, vet du, men det sier noe om

arbeidsforholdene den gang.Bestefaren hisset også på seg kristenfolket

i Kristiansand da han sloss for å byggesamfunnshus lokalt i Vågsbygd, en bydel iKristiansand. – Mor har fortalt at det ble tisket om at

denne arbeiderbevegelsen nok var djevelensverk, med dans og greier. Men samfunnshusble det.

Mor Blattmann er heller ingen liten kriger.I 16 år satt Aud Blattmann på Stor tinget forArbeiderpartiet. Far Blattmann var tillitsvalgti Norsk Kommuneforbund, som nå er Fag-forbundet.

Trond Henry BlattmannAlder: 47 år

Familie: Kone og en datterAktuell: Leder Nasjonal støttegruppe

for 22. juli-hendelsen

fel_20-22_Layout 1 01.12.11 09.29 Side 20


fel_20-22_Layout 1 01.12.11 09.29 Side 21


Med slike aner kunne man tro at veien varstaket opp for et alvorlig ungdomsopprør, ogbrudd med all denne samfunnsansvarlige bevisstheten. Men sånn ble det ikke.På 1960-tallet var det fortsatt vanlig med

husmor i heimen, mens far jobbet. Ikkeminst på Sørlandet. Under Tronds oppvekstbåde jobbet Mor Blattmann, hun var aktiv ifagforeningsarbeid i Norsk Kommunefor-bund og satt i politiske møter på kveldstid.

– Du hadde en litt annerledes oppvekstenn mange i nabolaget. Var det vanskelig?Etter en ørliten pause og et litt spørrende

blikk, svarer Blattmann at det alltid var myeliv og diskusjoner hjemme som han lærtemye av. Hele slekta diskuterte i hverdagen ogfeiret 1. mai med høytidsstemt fellesfrokost ifinstasen hos besteforeldrene.

– Men moren din satt nesten alle ten-årene dine i Oslo; ble det ikke et savn?Igjen et litt undrende blikk før han svarer.– Nei, hvorfor det. Vi var jo så stolte. Hun

var første kvinne fra Vest-Agder på Stor -tinget.

Sånn er det. Trond Blattmann har en his-torie han er en stolt del av. Den gjør hamsterk. En handlekraftig, energisk styrke. Enrød rettesnor for valg som skal tas i livet. – Hvorfor ser verden annerledes ut i dag

enn for bestefar på Falconbridge? Jo, fordifagbevegelsen dro i riktig retning, sier han littstrengt og ser med alvorlige øyne på meg.Han får det til å høres enkelt, sikkert og

trygt ut.

Det er kanskje noe av grunnen til at han blevalgt inn i elevrådet allerede på barneskolen.Som tillitsvalgt i militæret. Og etter å ha tattfagbrev som grunnarbeider, begynte han i In-geniørvesenet i Kristiansand kommune – ogfortsatte som tillitsvalgt. Først i Norsk Kom-muneforbund og etter hvert i Fagforbundetder han har vært foreningsleder, hoved-verneombud og hovedtillitsvalgt.

– Trond ser alle, og har et enormt kon-taktnett. Han har en sosial styrke, og gjørmye for å hjelpe folk, sier en tidligerekollega.– Han gyver på utfordringer. Og gir seg

ikke.– Helt fra han var ungdom har han fått

med seg det meste av hvem som er hvor. Selvnår han sto nedi grøfta og jobbet, fikk hanvinket til kjentfolk som fór forbi, sier enkompis fra ungdommen.

Kontaktpunktene var mange. Han varogså aktivt engasjert i idrettslivet. Underlignok i alpint. En sport som vanligvis verkenforbindes med Kristiansand eller fagbeveg-elsen.

– Det var mye snø i min barndom, påstårhan med et smil. Og viser dessuten til at Hovden ligger bare

noen busstimer opp i høyden. Parallelt engasjerte han seg i lokalpoli -

tikken for Arbeiderpartiet. Det er bare ettparti som betyr noe, sier han til alle som vilhøre.Bystyremedlem har han vært fra 1999, og

var det fram til han ble pendlende politiskrådgiver for Fornyings-, administrasjons- ogkirkedepartementet i nesten to år. En jobbhan avsluttet fordi sykdom i familien ble for krevende å kombinere med pendling. Imidten av oktober begynte han i ny jobb iNav i et prosjekt rettet mot unge.

Men før dét rammet terroren Utøya. Dengrusomme telefonen fra Torjus, som sier atnoen skyter mot dem og fortvilet spør pappahva han skal gjøre. Desperasjonen da de etter to døgn måtte

innse at de aldri skulle få se Torjus igjen. Tre dager senere sto Trond Blattmann

foran 15.000 fakkeloppslyste kristiansandereog talte. «...Det er mange ungdommer som har

dødd på Utøya for noe de trodde på.Det må vi huske i dag.Derfor er dere her.Derfor er jeg her.Jeg har mistet det vakreste på jord, min

sønn.Jeg har mistet ham fordi han trodde på

noe.Det må vi aldri glemme, dere…»

Ingen fatter hvordan han klarte det. Knaptnok han selv. Et behov for å takke for støtteog gi sorgen et ansikt. Og igjen: Hedre deunge som døde for noe de trodde på. – Torjus ville ha gått i tog; han ville at vi

skulle kjempe for et åpnere og varmere sam -funn. Jeg er ikke noe supermenneske. Jeg harsvarte stunder der jeg griner. Men jeg harogså en levende familie. Torjus hadde aldriakseptert at jeg bare lot alt seile.Sånt snakker han om med Torjus når han

besøker grava.

«Jeg har også en levendefamilie. Torjus haddealdri akseptert at jeg lotalt seile.»

Portrettet Trond Henry Blattmann

fel_20-22_Layout 1 01.12.11 09.29 Side 22


GI EN MINEHUND TIL JUL

Minehunder er uvurderlige i arbeidet med å

fjerne livsfarlige miner – de kan fi nne miner

20 ganger raskere enn en minerydder.

Med ditt bidrag kan vi utdanne fl ere hunder

som redder liv, og vi kan gjøre det raskere.

Å rydde miner er en svært krevende jobb,

men det har aldri skjedd en ulykke med en

minehund i Norsk Folkehjelps tjeneste.

Gi en julegave som vil bety mye for mange.

Kjøp «trening av en minehund» som

symbolsk gave til noen du kjenner.

symbolskegaver.no

Foto

: A

tsuk

o O

tsuk

a

fel_23_Layout 1 01.12.11 09.29 Side 23

SPØRSMÅL: I Fagbladet nr.6/7 2011 skriver dere omhøyere lønn for utdanning. Jeghar vært meget engasjert i mittyrke og har tatt mange kurs forå øke mine kunnskaper. Jeg tokogså etterutdanning (oppfrisk-ningskurs) over 16 uker i 1997,videreutdanning i eldreomsorg i1999 og senere fagstige ogsertifikat som klinisk spesialist.Det var stor spenning rundt

lønnsøkning ved avslutningenav videreutdanningen, men derble jeg svært skuffet. Tre avmine kolleger fikk mer lønn,mens jeg fikk brev om at minlønn var så høy så jeg kunneikke få mer. Jeg ble svært over-rasket og sint, og følte megurettferdig behandlet.Da jeg snakket med lønnings-

kontoret, fikk jeg til svar at «du får jo tittelen spesialhjelpe-pleier, men du kan ikke få mer i lønn». Jeg var veldig frustrertover dette, jeg hadde brukt myekrefter på tilleggsutdannelsen,samtidig som jeg jobbet oghadde små barn. Skuffelsen varderfor stor, og dette har jeg ikkeklart å glemme.Mitt spørsmål er om det var

riktig at jeg ikke kunne få noefordi min lønn var høy nok?Hadde jeg krav på lønnsfor-høyelse?

GB

SVAR: Fagforbundet mener,sier og skriver mye om kom-petanse og lønn, blant annet iFagbladet. Det er viktig for for-bundet at ansatte tar utdanning,

og at den blir verdsatt lønns-messig. Utdanning som hjelpepleier

skal gi samme avlønning somfagarbeider eller tilsvarende,altså tariffavtalens minstelønns-nivå. I dag skal begynnerlønnavære minimum 286.200 kroner,og topplønn for arbeidstakeremed ti års lønnsansiennitet342.300 kroner. Det kan for-handles lokalt om høyere lønnenn tariffavtalens minstelønn,men ikke lavere. Du skriverikke hvilken lønn du har, mensiden du har fått tittelenspesialhjelpepleier, er det nær-liggende å tro at den er høyereenn for de andre hjelpepleierne.Som spesialhjelpepleier antarjeg at du har ansvar og opp-gaver som er forskjellig fra det


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Arvid TønnesenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Hilde LøkholmTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

Spørsmål: Jeg har jobbet ikommunen i 38 år, og gikk avmed AFP i 2009. Jeg er født i1945. Ettersom jeg ble enke-mann i 2004, har jeg også enliten etterlattepensjon. Jeg har nå fått tilbud om en

liten jobb i et privat firma, og erredd for å gjøre feil. Derfor harjeg noen spørsmål:1) Hvor gammel må en være

for å kunne tjene over 15.000kroner i året uten å bli trukket iAFP- og etterlattepensjonen? 2) Hvor gammel må en være

for å slippe å rapportere ekstra-inntekt til Nav når det gjelderbegge disse pensjonene?3) Har lest i aviser at enke -

menn som har hatt jobb vedsiden av etter lattepensjonenfeilaktig har fått redusert den.Kan dette gjelde meg?

HenK

SVAR: 1) Dersom en AFP-pen-sjonist får beregnet sin AFP-pensjon etter reglene i lov omfolketrygd i hele AFP-perioden62–67 år, vil toleransebeløpetpå 15.000 kroner gjelde heleperioden. Dersom en AFP-pen-sjonist går fra en folketrygd -beregnet AFP til AFP beregnetetter reglene for alderspensjonved fylte 65 år, vil toleranse-beløpet gjelde for hele detteåret. Dersom en ikke har tatt ut

AFP før fylte 65 år, og AFP beregnes etter reglene foralderspensjon i tjenestepen-sjonsordningen, gjelder ikketoleransebeløpet, men hvor enarbeider ved siden av uttaket avAFP. Du skal arbeide i en privatbedrift og fyller/har fylt 66 år.Da er du følgelig ikke omfattetav toleransebeløpet på 15.000

kroner så fremt du har en AFP-pensjon beregnet etter reglenefor alderspensjon i den kom-munale tjenestepensjonsord-ningen.Du har ikke oppgitt hvor din

avdøde ektefelle var yrkesaktiv.Dersom hun arbeidet i offentligsektor, må du først finne uthvilket regelverk som er lagt tilgrunn ved beregningen av dinetterlattepensjon. Har du ensåkalt netto-etterlattepensjon,er ikke denne inntektsprøvet.Hvis du derimot har en inn-

tektsprøvet etterlattepensjon,bør du ta kontakt med pen-sjonskassen din avdødeektefelle var medlem av for å fåinformasjon om hvilket regel -verk din etterlattepensjon er beregnet ut i fra. 2) Vi må ta for gitt at du ikke

mottar etterlattepensjon fra

Uttelling for kompetanse

Jobbe ved siden av pensjon

fel_24-25_Layout 1 24.11.11 14.22 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Bare andres ansvar?Mange av de sakene vi får inn til juridisk vurdering harproblemstillinger som har sin opprinnelse i arbeidsmiljø-problemer på jobben. Typisk noen som kommer på kolli-sjonskurs med hverandre enten fordi de er strekt uenigeeller at sladder, misforståelser, holdninger eller oppførselblir tolket annerledes enn det som var ment.Arbeidsgiver har et overordnet ansvar for å ivareta et

fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette følger av arbeidsmiljø -lovens kapittel 4. Blir det store arbeidsmiljøproblemer,er arbeidsgiver forpliktet til å gå inn i konflikten og finneløsninger. Vi ser at mange som opplever arbeidsmiljøproblemer,

tar for gitt at det er ledelsen som må rydde opp. Ofte ervanskelighetene forankret i flere leirer på jobben, ogproblemene eskalerer raskt ved at partene går til hvertsitt fort og mobiliserer ytterligere.Er det riktig at mange inntar en så passiv rolle når det

begynner å surne til? Har ikke vi som arbeidstakere etansvar for å påvirke miljøet i en positiv retning og etmedansvar for å rydde opp i vanskelige ting?I følge arbeidsmiljølovens §2-3 har du som arbeids-

taker en plikt til å motvirke utvikling av et negativtarbeidsmiljø, blant annet ved å gi ledelsen beskjed omdu mener det forekommer trakassering eller diskri -minering på jobben, eller at det er forhold som du trormedfører sykdom hos deg selv eller dine kolleger. Dette er klare lovbestemte forventninger til deg som

ansatt, men det foreligger også noen uskrevne regler:Man skal ikke selv eller gjennom andre omtale kollegereller overordnede negativt. Kritikk skal fremmes gjen-nom etablerte kanaler og i en saklig og konstruktiv form.Vi har hatt mange saker som har fått utvikle seg over

tid og dermed blitt til tunge arbeidsmiljøkonflikter.Kanskje kunne saken vært løst på et tidlig stadiumdersom misforståelsen hadde blitt ryddet opp raskt?Tillater man at en konflikt fastlåses, så er det arbeids-giver som formelt sett er ansvarlig for å finne en løsning– men det kan være at den eneste løsningen er omplas-sering, oppsigelse eller frivillig avslutning. Da er detvanskelig å komme seirende ut av situasjonen!Etikk på jobben, kan være greit å huske på i mange

sammenhenger!

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder av Fagforbundets

juridiske avdeling

folketrygden. Den kan nemligikke kombineres med AFP uansett om AFP beregnes etter

reglene for folketrygdeneller etter reglene i tje-nestepensjonsordningen.Eventuell rapporter ings -plikt til Nav eller tjeneste -pensjonsordningen vilnormalt fremgå av brev duhar mottatt i forbindelse medpensjonering. Slik sett har detikke noe med alder å gjøre.Endringer som en antar kan habetydning for de ytelser enmottar, skal rapporteres.Dersom en unnlater å infor-

mere om endringer, må envære forberedt på kravom for mye utbetalt pensjon.3) Ta kontakt med den

pensjonskassen du ermedlem av, eventuelt med

Nav slik at du får en avklaring.Arvid Tønnesen,

rådgiver i forhandlingsenheten.

de andre har. Siden du har«høy lønn» ifølge arbeidsgiver,er det også sannsynlig atvidereutdanningen du har tatthar gitt deg høyere lønn. Jeg må ta forbehold om at

dette er riktig, siden jeg ikke vethvilken lønn du har, sammen -liknet med hjelpepleierne somfikk kompensasjon for sinvidereutdanning. At arbeids-giver mener du har «høy lønn»er heller ingen garanti for at deter tilfelle.I de to siste tariffoppgjørene

(2008 og 2010) jobbet Fagfor-bundet for at etter- og videre -utdanning skal gi automatiskehar lønnsopprykk. Så langt hardette ikke vært mulig å få til. Istedet må det forhandles omgodtgjøring i lokale forhand-

linger. Fagforbundets krav er atetter- og videreutdanning av ettårs varighet skal lønnes med20.000 kroner, et halvt årsvarighet 10.000 kroner og etter-og videreutdanning ned til tremåneder med 5000 kroner. Tilleggene er beregnet i forholdtil utdanningslengden.Svar på spørsmålet ditt blir

som beskrevet over, og allearbeidstakere har krav på å blivurdert på bakgrunn av dekravene som er reist, eller endring i kompetanse, ansvarog oppgaver. Forbundet vil fortsette å

jobbe for at kompetanse skallønne seg. I tariffoppgjøret tilvåren blir dette et viktig tema.

Hilde Løkholm,

rådgiver i forhandlingsenheten

fel_24-25_Layout 1 24.11.11 14.22 Side 25

BESTILL Carpe Diem • 2012-UTGAVENSend mail til: [email protected]

Planleggeren er 12 × 18 cm og inneholder kalender, notatblokk, telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å fi nne fram i.

Refi llen inneholder: Kalendarium for 2012, årsplanlegger og notatblokk.

[email protected]

18 cm og inneholder kalender, notatblokk,

Fagforbundet er LOs største forbund med over

320 000 medlemmer.

stk. (art. nr 1) refi ll á kr 50,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr 3) komplett sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Navn: ..................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Postnr.: ...................................................................... Poststed: .................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Medlemsnr.: .........................................................................................

Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 OsloEller bestilles på: www.nettbutikk.biz/fagforbundetTilbudet gjelder Fagforbundets medlemmer.

LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på www.lofavør.no for flere gode råd om hva du kan gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg.

Undersøk om det er svimerker eller varmegang i sikringsskapet

Test røykvarsleren med røyk, eller ved å bruke testknappen

Stram til skrusikringene i sikringsskapet1 2 3

Brannsikkerhet i hjemmetSjekkliste for egenkontroll

11.49

fel_26_Layout 1 01.12.11 09.30 Side 26


Få lyd-, lys- og sceneteknikere har like ordnede forhold som på Bærum kulturhus.For noen er det vanlig med 12-timers arbeidsdag. Side 32

De privilegerte

� Rentefrie BUA-lånI Narvik tar Fagforbundet av klubb -kassa og bidrar med rentefrie låntil dem som ønsker å videre -utdanne seg innenfor barne- ogungdomsarbeiderfaget. Side 28

� Møter med aktivitetGjennom felles aktivitet mellombarn og eldre overføres densamiske kulturen til nye gene -rasjoner. Livet på sykehjemmet blirmindre skremmende for barna, ogveien til omsorgssektoren merfristende som framtidig arbeids -sted. Side 30

� LesefrøprosjektetMange norske barn og voksne harmanglende leseferdigheter. Det erviktig å stimulere leselystenallerede på småbarnsstadiet,mener fokusforfatter Svein ArneTinnesand. Ett av virkemidlene er åsatse på samarbeid mellom barne -hager og bibliotek, som det blirgjort i Lesefrøprosjektet. Side 36

Kirke, kultur og oppvekst

«Vi kan alle oppleve gleden ved å blisett av andre – og, ikke minst, også se

dem som er rundt oss.» Side 38Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto

: Erik

M. S

undt

kir_27_Layout 1 28.11.11 10.25 Side 27


Fagforbundet Narvik gir rente-frie lån til medlemmer som tarfagbrev.

– Økonomi skal ikke stoppe de in-teresserte, sier Knut Nilsen, hoved-tillitsvalgt i Narvik kommune.I tillegg til å søke stipend fra

Fagforbundet sentralt, bruker Fagforbundet i Narvik av sitt over-skudd på rentefrie lån til med-lemmene. De kan låne inntil20.000 kroner til fagbrevutdan -ning eller til energisparende tiltaki hjemmet.�– Vi tar av kassa og bruker på

våre. Det har også vist seg å væreet godt vervetiltak. Vi har fåttmange nye medlemmer.

Trygghet og økt lønn12 studenter går opp til fag-prøven i barne- og ungdoms-arbeiderfaget (BUA) i desemberetter et år som studenter.Det er Fagforbundet Narvik som

sammen med AOF i Nordland harstartet kurs for voksne arbeids-takere som ønsker å avlegge fag-prøve i barne- og ungdoms-arbeiderfaget.

– Etter fagarbeiderutdanningensitter arbeidstakerne igjen medtrygghet i jobben. Det er stadigenedskjæringer, og de uten fagbrevmå gå først, sier Nilsen.

De som fullfører utdanningenfår en lønnsøkning på 30.000kroner.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Hjelp tilutdanning

DYKTIGE FAGARBEIDERE: En fagprøve i barne- og ungdomsarbeiderfaget bidrar til trygghet i jobben og økerstatusen.

Kirke, kultur og oppvekstIll

ustras

jons

foto

: Hei

di S

teen

Åretsbibliotek

2011

Tre bibliotek er nominert til Årets biblio -tek 2011: Bokbamsen, helsebiblioteket.noog Regionalt biblioteksamarbeid i Nord-Troms.

Norsk Bibliotekforening deler hvert år utprisen til et bibliotek som har gått nye veiereller som har utmerket seg gjennom et godtog effektivt samarbeid med de som bruker/ -styrer biblioteket. Vinneren blir kunngjortover nyttår.Bokbamsen er Øvre Eiker biblioteks organi -

sering av et omfattende tilbud til barn. Dethele startet som en tre-årig prosjektstilling i2001 og er videreført i ordinær drift. Biblio -teket har systematisert sitt arbeid med bok-formidling til barn og foreldre. De når allebarna i kommunen og klarer å følge dem oppgjennom oppveksten.

Helsebiblioteket.no er et offentlig finansiertnettsted som samler og gjør nettbaserte,medisinske kunnskapsressurser tilgjengeligfor absolutt alle. Nettstedet ble lansert i2006.Regionalt biblioteksamarbeid i Nord-Troms

er den tredje nominerte. Seks kommuner iregionen har vedtatt et forpliktende sam-arbeid gjennom en felles bibliotekplan.Planen legges særlig vekt på å tilrette leggefolkebibliotekene som studiebibliotek forvoksne som tar desentralisert utdanning. Denfelles bibliotekplanen har også ført til at to avkommunene med 50 prosent biblio -teksjefstillinger nå har 100 prosent bibliotek-sjefstillinger. Målet er å utvikle skolebiblio-tekene slik at de kan videreformidle folke -bibliotekenes tilbud.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Illus

tras

jons

foto

: Hei

di S

teen

kir_28-29_Layout 1 28.11.11 10.27 Side 28


Over en million arbeidstakerejobber i ulike diakonale virk-somheter og foretak i Tyskland,men verken den evangeliske ellerden katolske kirke godtar vanligetariffavtaler og streikerett.Nylig demonstrerte over 1500

medlemmer av fagforbundetVer.di på domkirkeplassen iMagdeburg i forbindelse med atDen evangeliske kirken åpnet sin11. synode (kirkemøte). Men verken bønner, henstil-

linger eller protester hjalp. Påkirkemøtets avsluttende dag, bledet vedtatt å forankre streikefor-budet i selve kirkelovene. Beslut-ningen blir oppfattet som enytterligere skjerping av stridenmellom fagbevegelsen og kirken.

– Beklagelig– Beslutningen er beklagelig og vilskuffe mange av kirkens ansatte.Dette betyr en ytterligere tilspiss-ing av konflikten, og en dårligereivaretakelse av grunnleggenderettigheter, sier Ellen Paschke, enav topplederne i Ver.di. Kirkemøtets vedtak framstilles

som en «forbedring av den

kirkelige arbeidsretten», og det erformulert ti krav til en solidariskarbeidsrett. Men vedtaketinnebærer at det ikke skal inngåsordinære tariffavtaler, og at de ansatte ikke får streikerett. Hvertenkelt diakonalt foretak eller virk-somhet skal opprette en egen,intern huskommisjon med re-presentanter for begge parter som skal fastlegge arbeids- oglønnsvilkår.Mens kirkefolket sier at man

ikke kan streike mot Gud, svarerfagbevegelsen at den ansatte ikkestreiker mot Gud, men mot hansarbeidsgiverrepresentanter.

RettssakerVer.di har allerede vunnet to rettssaker mot diakonale foretak,og disse er blitt tvunget til å akseptere at de ansatte får tariff-og streikerett. Kirka har anket i begge sakene,

men i Ver.di er de meget avslappetmed tanke på utfallet. – Vi lever i 2011, ikke 1811.

Denne saken vinner vi, sies detselvsikkert i Ver.di.

Tekst og foto: TERJE I. OLSSON

Illus

tras

jons

foto

: Erik

M. S

undt

Sertifikat forkinoansatteMed ny digital teknologi erdet gamle kinomaskinist -sertifikatet ikke lenger aktuelt. Fagforbundet Seksjon

kirke, kultur og oppvekstvurderer om det er grunn-lag og interesse for å eta -blere et nytt sertifikatberegnet på kinoansatte. Kurset vil ta for seg flere

sider ved kinodriften, somdrift og vedlikehold av ut-styr, service, HMS, førs-tehjelp og markedsføring.

IVR

Ta studier innen pedagogikk

www.nks.no/pedagogikk

KREVER STREIKERETT: Ansatte i diakonale virksomheter og foretak i Tyskland krever vanlige tariffavtaler og streikerett.

SERTIFIKAT: Kinomaskinisteneskal snurre film litt til, menhåndverket.

Likestilling skal sikre velferdsstatenAudun Lysbakken har lagt framhandlingsplanen Likestilling 2014.Barne-, likestillings- og inklu -deringsministeren presenterte 86 nye tiltak som skal bidra til øktrettferdighet, demokrati og maktfordeling.Han ønsker seg en bred offensiv

for likestilling og tett samarbeidmed alle parter i arbeids- ognæringsliv. For første gang brukeset sett av indikatorer for å påse atde fastsatte målene for like stil -lings politikken nås. Handlingsplanen Likestilling

2014 er et hjelpemiddel for ågjennomføre og videreutviklelikestillingspolitikken i årene fram-over. Den beskriver regjeringensmål og tiltak for likestilling mellom kjønnene blant annet i arbeidslivet, i familielivet, i utdanningsløpet, demokratiskdeltakelse, og helsefeltet. IVR

Studentorganisasjonved fagskoleneFagskolestudenter har dannet enegen studentorganisasjon. Enarbeidsgruppe i Nasjonalt fag-skoleråd har gjennomført et for-beredende arbeid. Målet er å øke engasjementet

og gi fagskolene en mer sentralrolle i kunnskapssamfunnet. IVR

Kald skulder fra kirkaDen evangeliske kirka i Tysk land avviser alle henstillinger fra fag-bevegelsen om å gi ansatte i diakonale foretak streikerett.

kir_28-29_Layout 1 28.11.11 10.27 Side 29


De tolv elevene på 4. trinn kommer fra

kulde og snøføyk og inn i den lillegammen. Til slutt stiger lærerenderes, Gunn Kirsti Solbakken, inn.

Ni–tiåringene hilser høflig og hører godtetter når Kristine Gaup Grønmo ønsker demvelkommen til det samiske tunet og fortellerat de i dag skal være med på å lageblodpannekaker.

– Her er vi på besøk. Da må vi vise respekt,

og det gjør elevene våre. Barna lærer å tahensyn og å se hjelpebehov. Det er en viktiglærdom som vi får helt gratis bare ved å væresammen, mener Solbakken.

Deler kunnskapElevene og læreren finner alle en sitte- ellerståplass, og bevegelsesfriheten blir stadigmindre. Gammen er bare 12–15 kvadrat -meter stor, og her er både vedovn, skuvseng,kjøkkenskap og et matbord med stoler om -kring. I tillegg til Kristine, som er pro-sjektleder på Nasjonalt utviklingssenter forsykehjemstjenester til den samiske befolk-ningen, har også ergoterapeuten RagnhildMaurstad og fire beboere på sykehjemmetallerede kommet til gammen. De skal,sammen med de eldre, vise barna hvordanblodpannekaker lages.

De gamle behersker matkunster som demed stolthet lærer bort. Eimen av reinsdyr-blod siver fra gryta som flyttes fra vedovnen

til bordet foran barn og gamle. De er alle klartil innsats. Med hver si sleiv i hånda følgerde med på hvordan den eldre mannen, en avbeboerne på sykehjemmet, viser hvordandette skal gjøres. Etterpå får de selv mulighettil å forme og steike blodpannekaker før dealle sammen kan nyte resultatet.

– Det er nødvendig å overføre tradisjonermellom generasjoner, mener Kristine,Ragnhild og mange andre ansatte ved helse-senteret.

Formalisert samarbeidDet er ikke første gangen skoleklassen be-søker gammen utenfor helsesentret. Her harde tidligere laget både kjøttsuppe, blodklubbog andre tradisjonsretter. Elevene ved Kara-sjok skole har også lært å vaske, barke oggarve saueskinn. Alltid sammen med bådepersonale og beboere.

Skolen og Undervisningssykehjemmet iKarasjok har i mange år hatt en samarbeids-avtale for at barn og unge skal få møtes. Alleelevene på 1., 4., 6., 8. og 9. trinn besøker degamle flere ganger i løpet av skoleåret.

En annen del av avtalen er at ansatte vedsykehjemmet kommer til skolen og for-bereder elevene på å møte eldre mennesker,blant annet ved å informere generelt omhvordan det er å bli gammel og om syk-dommen demens spesielt.

Elevene ved Karasjok skole får undervis-ning av fagfolk fra Utviklingssenteret ogandre fagpersoner i kommunen.

– Vi forteller om demens og andre vanligefunksjonstap, og vi har diskusjoner omkringetiske dilemmaer med elevene, forteller Kris-tine Gaup Grønmo.

Mye gratisHver vår møtes personalet ved skolen ogsykehjemmet for å evaluere samarbeidet.

Barna møter de gamle over gryteneog rundt bordet på helsesenteret iKarasjok. De unge går tilbake tilskolen med mett mage, gode opp-levelser og økt kunnskap omsamisk kultur.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

FELLESSKAP: Unge og eldremøtes til matlaging, ved -hogst og salmesang på helse-senteret i Karasjok.

kir_30-31_Layout 1 28.11.11 11.35 Side 30


Gunn Kirsti Solbakken ser at elevenelærer på en annen måte når de er på detsamiske tunet sammenliknet med skole-hverdagen.

– Det ligger mye gratis lærdom i selve opp-levelsen; det å være sammen med de eldre ogse hvordan de arbeider for deretter å prøveselv, mener klassestyreren.

For elever i ni–tiårsalderen er det læreriktbare det å komme til et sykehjem. Her ermange beboere med demenslidelser og andrefunksjonstap, og for mange barn er det å bligammel noe abstrakt.

– Jeg tror det er sunt for barna å lære at tingmå gå på de eldres premisser. De må for ek-sempel vente på dem, og de må finne seg i atde gamle ombestemmer seg selv om de iførste omgang var enige om hva vi skullegjøre, sier Solbakken.

I tillegg til å lære å omgås eldre mennesker

og personer med funksjonstap, syns hun deter fint at de får med seg noen praktiskeferdigheter.

– De lærer også mye av alt det Kristine for-teller dem, tror Solbakken.

Stas å være sameOg Kristine Gaup Grønmo forteller sågjerne. Hun brenner for videreføring av desamiske tradisjonene. Og elevene lytter en-gasjert. Både når hun forteller om hvordanlivet er for de gamle, og når hun forteller omsin egen barndom på internat i ei tid da densamiske kulturen ble forsøkt utradert.

– Jeg husker hvordan hjertet gråt avhjemlengsel. Om natta klamret jeg meg til luami. Det var ingen som kunne trøste, menkofta på veggen ble et substitutt for familien.

Barna i Karasjok opplever ikke lengernoen forsøk på fornorsking. Historien om

gutten som sammen med sine nederlandskeforeldre flyttet til Karasjok, sier noe om hvorsterkt den samiske tradisjonen nå står.

– Da han ble spurt om hvilken nasjonalitethan tilhørte, sa han at han var same, smilerKristine.

Flere velger helse og sosialFra sykehjemmets side er det også viktig åøke rekrutteringen til omsorgssektoren. Kris-tine Gaup Grønmo tror samarbeidet medbarnehagen og skolen er viktig for å ufarlig-gjøre pasienter, personalet og sykehjemmet.

Det holdningsskapende arbeidet har des-suten gjort det mulig å rekruttere ung-dommer som støttekontakter til enkeltepasienter som ikke har familie i nærheten.

– Jeg har også opplevd at elever etter engod dag på helsesenteret har sagt at de vil blisom oss, legger Kristine til med et stolt smil.

OVERFØRER PRAKTISK KUNNSKAP:Beboerne på sykehjemmet harlevd lenge og lært en masse. De er ikke vonde å be når bygdasunge vil lære.

kir_30-31_Layout 1 28.11.11 11.35 Side 31


Bak halvannen meter høye, blåmaltesponvegger sitter scene- og lystek-niker Liv Torill Vatvedt og lydtek-niker Morten Owren Spørck, og

ser utover tre hundre røde seter i SandvikaTeater. Det er tirsdag etter middag, og dentekniske duoen gjør seg klar til en kveld medBærum Barneteaters forestilling «RonjaRøverdatter».

Denne dagen går forberedelsene rolig forseg. Lyset er forhåndsprogrammert, og lyd-mann Spørck har god kontroll på hvem somskal bære hvilken mikrofon under showet.– I dag har vi vært på et møte tidligere på

dagen. Så kommer vi hit og ser over utstyret.Det får jo hard medfart, og det kan væremange små feilkilder som må sjekkes, for-klarer Vatvedt.

Som en del av livetMens lydtekniker Spørck jobber frilans, erVatvedt fast ansatt som scene- og lysteknikeri Bærum kulturhus. Det innebærer driftingav fem scener, eller omkring fem hundre arrangementer i året.– Det kan være mange arrangementer på

samme dag, alt fra et lite foredrag med en stolog en mikrofon, til mer komplekse ar-rangementer hvor ting skal raskt ut og inn ogsom må tilpasses vår scene, forklarerVatvedt. Hun understreker at vanlig arbeidstid for

lys- og lydteknikere gjerne er langt over denhun selv har i Bærum kulturhus, menlengden på arbeidsdagen er sjelden densamme to dager på rad.– Denne bransjen her velger du som en del

litt nerd– Du må være

Å være scenetekniker er ikkebare en jobb, det er også enlivsstil. Bli med bak kulissenepå Sandvika Teater.Tekst: MARTINE GRYMYR Foto: ERIK M. SUNDT

kir_32-35_Layout 1 24.11.11 15.03 Side 32


av livet ditt. Du finner ikke en stilling somscenetekniker som er åtte timer hver dag,smiler Vatvedt. – Man må ha en viss interesse for å drive

med det her. Du tar ikke en sånn jobb barefor å ha en jobb. Du må være litt nerd.

Ikke for skummeltI motsetning til de fleste konserter og forestillinger, har teknikerne litt hensyn å taved kveldens barneteater.

– Vi forventer at ungene kommenterer litt,ler litt, og så må de ut og tisse og den slags.Jeg har faktisk brukt en del tid på å gjøredette skummelt, men som lysdesigner harman jo et ansvar for å ikke gjøre det forskummelt for ungene, forklarer Vatvedt. Uka før premieren satt hun lange dager og

designet lyset, så nå kan hun lene seg tilbake.– Dette er de enkleste dagene på jobb. Hvis

alt går som det skal, kan jeg bare sitte her ogtrykke på play noen ganger, smiler Vatvedt.

Under denne typen forestillingsperioder erhun på jobb i omtrent fire timer, før hun kanslukke lyset og gå hjem.

Sikkerhet i høysetetMens de 66 unge skuespillerne gjør sistefinpuss på replikkene bak scenen, harpublikum begynt å fylle foajeen medsummende småprat. Teaternervene sittermerkbart i lufta. – Hele nøkkelen til suksess er sikkerhet, <

STILLE FØR STORMEN: Det er fåminutter til forestillingen starter,og konsentrasjonen er høy hoslydtekniker Morten Owren Spørck.

LANGE DAGER: Lyd-, lys- ogsceneteknikerne legger nedmange timers hardt arbeidforan hver forestilling. Fornoen er det ikke uvanligmed 12-timers arbeidsdag.

kir_32-35_Layout 1 24.11.11 15.03 Side 33


sikkerhet, sikkerhet, sier Vegard Enge-bretsen. Han er lydmester i Bærum kultur-hus, og avlegger et kort besøk hos kollegaenefør forestillingene. – Det er viktig å ha god opplæring i

sikkerhet, og vi er beinharde på å kjøre kon-troller på husene våre, forklarer Enge-bretsen.Vatvedt er enig:– Sikkerhet har også mye med erfaring å

gjøre. Uansett er vårt mål å levere et godtprodukt, sier hun.

Ønsker beskyttet tittelI dag har ikke lyd, lys- og scenetekniker enbeskyttet tittel, og i praksis kan hvem somhelst smykke seg med navnet.– Vi ønsker oss en beskyttet tittel og

regulerte arbeidsforhold. Det er snakk om åfå et kompetansebevis, på lik linje med etfagbrev, sier Sturla Hagen. Han er arrangementsansvarlig i Bodø

kulturhus, og med i Fagforbundets faggruppefor teater og kulturteknisk.– Vi har jobbet lenge for å få til dette, men

det er tungt når man bare møtes tre ganger iåret, forklarer Hagen.

Få heltidsstillingerI en landsomfattende undersøkelse utført forNorsk kulturhusnettverk kommer det framat over halvparten av nordmenn over 15 århar tatt turen innom et av landets kulturhusi løpet av det siste året. Samtidig melderundersøkelsen at det bygges stadig nyekulturhus, selv i kommuner med pressetøkonomi.Likevel er det vanskelig å få fast jobb i lyd-

og lysbransjen.– Det er ikke lett, for det finnes ikke veldig

mange heltidsstillinger. Det er nok mest

ORDNEDE FORHOLD: Som fast ansatt vedBærum kulturhus har lys-og scenetekniker Liv TorillVatvedt mer ordnedearbeidsforhold enn defleste andre i sammebransje.

STORT APPARAT: LysmesterPeter Albers og koreografKarianne Soot Iversen haret stort apparat i sving vedhovedscenen i Bærumkulturhus.

kir_32-35_Layout 1 24.11.11 15.03 Side 34


kommunale stillinger i de store teatrene, ogsom regel rundt de store byene, forklarerEngebretsen. – Så er jo heller ikke utskiftningen særlig

stor, legger Vatvedt til. Begge er likevel enige om at det er viktig

for kulturhusene å ha en fast stab, somkjenner scenene godt og vet hvordan utstyretskal vedlikeholdes. – Det er mange steder som baserer seg på

en vaktmester, og så får de kanskje hjelp aven innleid lystekniker av og til, forklarer de.

– Jeg må ha kontrollenKlokka tikker stadig nærmere 18, og gjen-nom dørene til salen kommer store og småinn med forventninger i blikket. Bakerst isalen betrakter Vatvedt og Spørck det helemed stoisk ro. Forestillingen skal gå i ensnau måned, men teknikerne er alleredekomfortable med rutinen. I den grad alt gårrutinemessig, da.– Astrid, så du det? Ronja falt ned i gapet!Scene- og lystekniker Vatvedt er rask på

sambandet når noe uventet skjer. Ronja komseg heldigvis ganske ubemerket unna

uhellet, men for sceneteknikeren som harsikkerhet i høysetet, satte det en støkk. – Min jobb er å sørge for at artistene er

sikre. Jeg må ha kontrollen, forklarerVatvedt.

Knapt et ord veksles mellom lydteknikerog lystekniker under forestillingen.Koordineringen er likevel feilfri. Fra data-skjermene får de et svakt, blålig lys, mensøynene er fikserte på scenen, der barneteat-rets røverkledde skuespillere synger, kranglerog slåss med trekjepper. – Produkt og sikkerhet er alltid de to store

hensynene vi må ta, og av og til må man veiede to mot hverandre. Men sikkerheten veieralltid tyngst, sier Vatvedt.

VANT TIL HØYDER:Lystekniker DanielKolstad Gimle jobberåtte meter overscenegulvet.

Norske kulturhus• Er et instrument for å oppfylle nasjonale kulturpolitiske mål,omsatt til lokale forhold. (St. meld 48. 2002–2003).

• Arrangerte i 2009 nesten 15.000 kulturarrangementer med 7,1millioner besøkende.

• 40 ulike kulturarrangementer hver dag rundt om i landet.• Sysselsetter over 750 årsverk. Bare Norges Idrettsforbund er enstørre arbeidsgiver innen kultursektoren.

• Tre av ti kommuner holder enten på å bygge eller planlegger åbygge kulturhus. En stor del av kulturhusene er underbud-sjetterte, både i byggefasen og i driftsfasen.

• Dagens kulturhus har til felles at de huser flere kulturfunksjonerunder samme tak, slik som kino, teater, bibliotek og kafé.

• Ansvaret for kulturhusene er plassert på det kommunale forvalt-ningsnivået, selv om mange også har en regional funksjon.

• Kulturhusene har utspring fra samfunnshus og Folkets hus fra1930-tallet.

• Betegnelsen kulturhus ble først brukt i Norge på 1960-tallet.

Kilder: Tina Røvær «Dagens kulturhus – idealistiske fanebærere eller kommersiell kulturindustri?» og Aase Marthe J. Horrigmo, Minerva

kir_32-35_Layout 1 24.11.11 15.03 Side 35


Fokus

Lag en kommunal plan for lesing

I løpet av høsten har det vært flere medieoppslag ommanglende leseferdigheter i befolkningen. I slutten avaugust kunne blant annet Aftenposten melde at 300.000voksne nordmenn sliter med lesevansker.

Lesevansker har alltid eksistert.Men det var nok først med offent -liggjøringen av Pisa-tallene i 2000 atlesing ble et politisk tema. Den internasjonale Pisa-under-

søkelsen viste at det sto langt dår-ligere til med norske barns lese -evner enn det var grunn til å for-vente. Dette førte til at daværendekunnskapsminister Kristin Clemetsatte lesekunnskapen i skolen pådagsordenen.

Voksnes leseferdigheter har blittmålt internasjonalt gjennom ALL(Adult Literacy and Life SkillsSurvey). Ifølge OECD, som står bakundersøkelsen, har bortimot entredel av den voksne befolkningen i Norge problemer med lesing. Det var på denne bakgrunn at

den nåværende regjeringens satsingpå leseår og arbeidslivets leseløftble igangsatt. Leseåret 2010 skullevære begynnelsen på et leseløftfram mot 2014, ifølge daværendekulturminister Trond Giske. Måletskulle være å styrke leseevnen hosden enkelte. Høstens avisoppslagviser at det fortsatt er lang vei framtil at hele befolkningen beherskerkunsten å lese på en tilfredsstillendemåte.

Leseutfordringene er ikke bare etproblem for den som ikke klarer ålese; det er et samfunnsproblem.Det er et problem i skolen og det eret problem i arbeidslivet.Kravene til lesekunnskap i

arbeidslivet er stigende, og mang-

lende lesekunnskap går ut oversikkerhet, kvalitet og produktivitet.Å delta i den demokratiske de-batten vil ofte kreve både lese- ogskrivekunnskaper. Manglende lese-kunnskaper er derfor også et demo-kratisk problem.

Fram til nå har debatten om lesing og lesepolitikk handlet omnasjonale og statlige tiltak. Dette er viktig, men det er likevel kom-munene som har de viktigstevirkemidlene for å gjøre noe medleseproblemene. Ett av virkemidlene er å satse på

samarbeid mellom barnehager ogbibliotek. Lesefrøprosjektet er etvellykket bibliotekprosjekt rettetmot barnehagebarn. Barna i pro-sjektbarnehagene har bedre ord- og språkforståelse enn det som ernormalt for barn på deres alder.

Et fundament i prosjektet er eta -bleringen av barnehagebibliotek.Barnehagene får boksamlinger påmellom 200 og 300 titler. Bøkenebyttes ut to–tre ganger i året, ogbrukes både i barnehagen og tilhjemlån. Slike prosjekter vil kunne fange

opp alle barn som går i barnehagen.Dette er et tilbud til dem som kankomme til å slite med lesefor-ståelsen, til dem som får lite språk-

stimulering hjemme, og som en eks-tra bonus er det til glede for barnsom har gode ferdigheter på disseområdene.

Den viktigste arenaen for å læreå lese er skolen. I september skrevDagsavisen at 90.000 elever i grunn-skolen er det man kaller «svakelesere». Skolen må være et læringsmiljø

som fremmer lesing og leselyst. Etgodt skolebibliotek gir næring tilvitebegjær og leselyst, og det girtilgang til informasjon og opplev-elser. Et godt skolebibliotek lageraktiviteter som fremmer kulturell og sosial bevissthet og åpenhet. Et godt skolebibliotek er en arena

der elever, lærere, skoleledelse ogforeldre arbeider sammen for åoppnå skolens overordnedemålsetting. Et godt skolebibliotek

trenger god bemanning. En godskole skal ha et godt bibliotek fordidet er et viktig bidrag ikke bare tilskolens pedagogiske utvikling, menogså fordi det skaper «rom for lesing» i skolen. I likhet med tidlig innsats vil også

styrking av skolebibliotekenekomme alle elever til gode, enten detrenger ekstra stimulans for å kunnelese bedre, eller om de selv søkermer kunnskap og opplevelse.

«Lesefrøprosjektet er et vellykket bibliotek-prosjekt rettet mot barnehagebarn.»

Svein ArneTinnesand Leder av NorskBibliotekforening.

kir_36-37_Layout 1 25.11.11 07.06 Side 36


Norske folkebibliotek gjen-nomfører årlig mange lokale lese-aksjoner. I en langsiktig strategi forlesing er det ikke nok med baregode kampanjer; det er det dagligeog langsiktige arbeidet som fører tilendring. Folkebiblioteket må derforopprustes og utfordres til å gå utogså til dem som ikke oppsøkerbiblioteket. Bibliotekene er godt rustet til å

spille en aktiv rolle i lesesatsingenom de utnytter sine sterke sider,ikke minst gjennom samarbeid medandre institusjoner og organisa-sjoner både lokalt og sentralt.

Folkebibliotekene har gjennomsine samarbeidspartnere tilgang påmye viktig kompetanse. Norsk lyd-og blindeskriftbibliotek (NLB) erleverandør av informasjons- oglitteraturtjenester til synshemmedeog andre lesehemmede, inkludertdyslektikere. NLB kan ha en essensiell rolle i arbeidet med å gistøtte til dem som har alvorlige lese-problemer. En annen viktig samarbeids-

partner er Leser søker bok, som haravtaler med folkebibliotek som skalgarantere for at bibliotekene kan giet godt tilbud til dem som syns van-

lige bøker er utilgjengelige. Det kanfor eksempel være eldre med syns-vansker, mennesker med demens,utviklingshemming eller folk somkan lite norsk.

Lesing er satt på den politiskedagsordenen, ikke bare nasjonalt,men også lokalt. Lokale folkevalgtesitter med viktige verktøy for å møteutfordringen. For å kunne bruke verktøyene

riktig, er det viktig å tenke helhetligom lesing fra barnehage til arbeids-liv, og bruke dette i en kommunalplan for lesing.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

kir_36-37_Layout 1 25.11.11 07.06 Side 37


Når barnehagene i desember bobler av formingsaktiviteter, baking og snøkunst, går det som en rød tråd gjennom vinter-lufta: verdien av disse handlingene blir høyidet barna blir sett, bekrefta og anerkjent.Skapergleden mangedobles når noen erinteressert i nettopp det du lager. Defleste barn kommuniserer tydelig behovetfor å bli sett, noen kanskje på grensa tilmasing. Hva med oss voksne? Når kom du

sist med en hyggelig bemerkning til enkollega? Den største glede du kan ha,det er å gjøre andre glad. Men for åkunne gjøre noen glad, må man førstse dem. Vi forandrer oss ikke så myemed åra. Voksne har også behov for åbli sett. Jeg ble nylig fortalt ei historie

om en barnehage med høyt sykefravær. Sågikk styreren ut i permisjon, og det kom innen vikar. Sykefraværet gikk umiddelbartned. Det var såpass oppsiktsvekkende at detble sett nærmere på årsaken. Svaret fra de ansatte var ganske enkelt at hver og en avdem hadde følelsen av å bli sett, og følteglede over å gå på jobb.Det er mange måter å bli sett på.

Jeg vet om en privat, foreldre -dreven barnehage i Drammen somto år på rad satt igjen med et liteoverskudd og bestemte seg for åbruke det på personalet. De ansatte ble spurt om hva de ønsketseg og endte opp med å få en kaffemaskin første året og en mas-sasjestol det neste. Snakk om å bli sett – og hørt! Ikke alle kan få massasjestol til jul, men vi kan alle oppleve

gleden ved å bli sett av andre – og, ikke minst, også se dem somer rundt oss. Rundt juletider er det ekstra mange som føler segusynlig. Kanskje gir du noen andre en god dag og en bedrejulemåned bare ved å gi uttrykk for at du ser dem? God jul – og hold øynene åpne uansett hvor du jobber og

ferdes!

Synlig til jul

Vi kan alle oppleve gleden ved åbli sett av andre – og, ikke minst,

også se dem som er rundt oss.Det er fortsatt mulig å bestilleFagforbundets håndbøker foransatte i SFO, skoler ellerbarnehager. De ligger på nett-butikken til fagforbundet.no. I håndboka er det bådealmanakk for 2012 ogskreddersydd faglig infor-masjon. IVR

Faglige håndbøker

Fagforbundet Seksjon kirke,kultur og oppvekst har gjen-nomført sin årlige oktoberkon-feranse med tre parallelleseminarer. På seminaret som tok for seg

oppvekst, fortalte May BrittSundal fra seksjonsstyret, ombarne- og ungdoms-arbeiderfaget og rekrutteringog deltakelse i Yrkes-NM. SunilLoona fra Høgskolen i Oslo ogAkershus tok for seg språkligog kulturelt mangfold. Filmskaper Robert Hansen

innledet på seminaret innenforkultur, bibliotek og ungdom.Han presenterte mulighetenefor lokalhistoriske filmpro-sjekter sammen med ungdom.Pål I. Solberg fra Ungdom ogFritid presenterte Nordlands-forskning sin rapport om åpnefritidstilbud.

På seminaret om kirke oggravferd tok kirkegårdskon-sulent Helge Klingberg for segden nye gravferdsforskriften,Thor Ivar Kristiansen fra organisasjonsenheten i Fag -forbundet sentralt snakket omtillitsvalgtordningen, og Øystein Dahle fra KA innledetom nye kirkeordning. IVR

Vellykket oktoberkonferanse

Bibliotekmøtet 2012

Fagforbundet er medlem avIfla (International Federation ofLibrary Associations and In-stitutions), og deltar hvert årpå den store kongressen hvorbibliotekansatte og interessertefra hele verden møtes. I 2012 er det Europas tur til å

arrangere kongressen, og dener lagt til Helsingfors 11.–17.august. Seksjonsstyret har vedtatt å

etablere et reisestipend. Sidengjennomsnittsalderen erganske høy, ønsker Fagfor-bundet at yngre medlemmerskal få muligheten til å delta.Er du 35 år eller yngre og vil

vite litt mer, ta kontakt medrådgiver [email protected] i Fagforbundet Sek-sjon kirke, kultur og oppvekst.Søknadsfrist er 1. februar

2012. IVR

Reisestipend til Ifla-kongressen

METTE HENRIKSEN AAS

Seksjonsleder

Bibliotekfolket fra hele lan det møtes neste år i Sta vanger 21.–23. mars.Fagforbundet har alleredemeldt seg som bidragsytertil et av seminarene, og vilvære synlige med egen standunder arrangementet. IVR

Thor Ivar Kristiansen, organisasjonsenheten i Fagforbundet

kir_38_Layout 1 28.11.11 11.38 Side 38

© iStockphoto

(foto: Geitmyra matkultursenter)

Distribuert med Fagbladet

kir_39-42_Layout 1 25.11.11 07.10 Side 39

(foto: Sondre Bjaaberg)

(foto: Geitmyra matkultursenter)

kir_39-42_Layout 1 25.11.11 07.11 Side 40

Bok

mel

ding

arkir_39-42_Layout 1 25.11.11 07.11 Side 41

© A

rild Torvund Olsen

kir_39-42_Layout 1 25.11.11 07.11 Side 42


enne førjulsvinteren nådde FagforbundetUngdom en milepæl. Over ti prosent avmedlemmene i forbundet er 30 år elleryngre. Andelen har vokst jevnt og truttetter at ungdomsorganisasjonen bledannet som en del av det nye Fagfor-bundet i 2003.

«Det lille ekstra»Ola Haralds visjon er å fortsette detgode organisasjonsarbeidet, og samtidigå gi ungdommene i forbundet «det lille

ekstra», som han uttrykker det.– Ungdomsarrangementet i Stavern er et godt

eksempel. Det er et politisk verksted med mangegode diskusjoner, men også et sted der vi har det gøyog knytter varige vennskapsbånd, sier Ola Harald.

Fikk hjelp av forbundet30-åringen kommer fra Steinkjer, og han er utdannethjelpepleier. Allerede i studietida meldte han seg inni Norsk Kommuneforbund.

– Ferdig utdannet startet jeg i engasjementer derjeg pendlet mellom sykehjem og hjemmetjenesten ikommunen. Så fikk jeg en fast jobb i Alta med åbistå et søskenbarn som var multihandikappet. Detjobbtilbudet endte ikke så godt, siden familien tilsøskenbarnet og kommunen ikke ble enige.

– Så der satt jeg, nyinnflyttet i Alta, uten helt å vitehva jeg skulle gjøre, forteller Ola Harald.

Det var da han lærte betydningen av å være or-ganisert: – Jeg fikk masse hjelp fra Kommunefor-bundet i Steinkjer. Jeg flyttet tilbake omtrent sam-tidig som Fagforbundet ble etablert, og da jeg blespurt om å være lokal ungdomstillitsvalgt, svarte jegja.

Siden har det ballet på seg. I dag er Ola Haraldleder for nesten 34.000 medlemmer i Fagforbundetungdom.

Boligpolitikk og læreplassSom ungdomstillitsvalgt har han to hjertesaker;boligpolitikk og retten til læreplass.

– Boligmarkedet må reguleres, samtidig som detmå bygges flere boliger for utleie. I stedet for at storekommuner selger unna kommunale boliger, burdede heller pusse dem opp og tilby dem som ut-leieboliger til unge og vanskeligstilte, mener han.

– Vi vil også ha lovfestet rett til læreplass. Det eraltfor mange ungdommer som dropper ut av fag-utdanninger, og det er ikke alltid deres egen skyld.Spesielt de som er skoletrøtte og mer praktisk ennteoretisk anlagt, trenger læreplasser som inspirasjontil å fullføre utdanningen, sier Ola Harald Svenning.

Fagforbundets nyvalgte ungdoms-leder, Ola Harald Svenning (30),mener det er viktig å snu bolig-politikken og at retten til læreplassblir lovfestet.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

NYVALGT: Ola Harald Svenning er ny leder i Fagforbundet Ungdom.

VIL GI UNGDOMMENE

fel_HEL_KIR_43_Layout 1 01.12.11 09.59 Side 43


Eva Hermine tester ut de 65 lydene som gjemmerseg bak de fargerike boksene.

Foto: ERIK M. SUNDTTekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

fel_HEL_KIR_44-49_Layout 1 01.12.11 09.52 Side 44


Via mystikken i det svarte rommet og stjerne himmelen i det røde, skal møtet med våre

seks sanser være en trygg opplevelse. På Emma Sansehus i Sandvika er det tilbud for

de svakeste av de svake til de tøffeste av de tøffe.

DETTE ER GØY!!! hyler Mikkel og Hedvig mens de fyker rundt i det blå rommet.

>



Barzan Babayi, YvonneDaniloff og Linn Kloster

er ansatt i Eikeliabarnehage. De sørger

for liv og røre i detgrønne rommet

sammen med EvaHermine, Wilma,

Mateo og Hedvig.



REGIONALT aktivitetssenter.15.000 besøkende hvert år.Opplæringssenter formennesker med store ogsammensatte lærevansker.ALLE ROM kan regulere lys,lyd og andre effekter for å tilpasses alle.KAN LEIES av barnehager,skoler, funksjonshemmede.Åpent for alle hver søndag.

>



Hedvig fasineres avfjærene som virvler rundti det svarte rommet.



Hedvig, Mikkel og Mateo tar seg et litt skummelt lysbad.



– Situasjonen er tøff, sier Daniel Byron.Vi treffer 20-åringen på gata i Dublin. Han

har akkurat begynt på college, og har fire årigjen av utdanningen sin. Daniel trenger ikkegå på desperat jobbjakt for å få råd til husleia– ennå. – Heldigvis har mange av oss mulighet til

å studere. Dessuten jobber jeg ved siden avstudiene, i en butikk på flyplassen, fortellerhan.

Frykter langvarig ledighetMen alle er ikke like privilegerte som DanielByron. Mange av EU-landene sliter med høyungdomsarbeidsløshet, og Irland er blantdem som er dårligst stilt, med en ungdoms-ledighet på 28,9 prosent. Det er bare Spania,Hellas, Slovakia, Latvia og Litauen som harhøyere arbeidsløshet blant ungdom.I Irland er mange bekymret for de unges

framtid. Cliodhna McNamara jobber på for-

bundskontoret til Civil Service and PublicUnion (CPSU), og har ansvaret for ung-domskomiteen. Hun kaller dagens unge «thelost generation».– De kommer ikke inn på arbeidsmar -

kedet. Jeg frykter at mangelen på arbeids-erfaring vil føre ungdom ut i langvarigarbeidsløshet. De vil nok slite også etter atøkonomien kommer på fote igjen, erMcNamaras dystre spådom.

Vil jobbe gratisHun forteller om ungdommer som er despe -rate etter å skaffe seg arbeidserfaring. Nær -mest for enhver pris.– Mange er forberedt på å jobbe gratis for

å fylle cv-en mens de får arbeidsløshetstrygd.

På 1840-tallet drev hungersnøden nærmere to millionerirer på flukt. Etter finanskrisa er det mangel på jobb somtvinger unge irer til å emigrere – nok en gang.Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

ENTAPTgenerasjon



Det fins noen praksismuligheter, men det erdessverre for få muligheter til å skaffe seg er-faring, forteller ungdomslederen.I dag er det arbeidsgivers marked. De kan

plukke ut de beste kandidatene fra tjukkesøknadsbunker. Dermed øker også kravenetil søkerne.

Dramatisk endring etter finanskrisaMcNamara kan fortelle om en helt annensituasjon i årene før finanskrisa og øko-nomiske nedgangstider feide inn over denvestlige verden. Irland var et velstående land,med en ung, høyt utdannet befolkning. Avis-spaltene var fulle av jobbannonser. I 2008snudde alt. Arbeidsløsheten blant de unge ertredoblet.

– For noen år siden var unge menneskermed høyere utdanning nærmest garantertjobb, og de endte gjerne opp med høytløntejobber. Det fantes også attraktive jobber ogpraksismuligheter for unge folk uten høyereutdanning. Endringen de siste årene har værtdramatisk, sier hun.Hvilke sosiale følger den høye arbeidsløs-

heten vil få for Irland, er ikke McNamarasikker på.– Vil det føre til mer kriminalitet? Vi vet

ikke ennå. Men vi kan ikke utelukke at detskjer. Det kan også få helsemessige kon-sekvenser for de unge.

50.000 emigrererDet er anslått at så mange som 50.000 ungeirer vil emigrere i løpet av 2011; mange avdem har høyere utdanning. – Masseemigrasjon er den største enkelt-

utfordringen Irland står overfor i dag. Vi måprioritere tiltak som får unge mennesker tilå bli her, og gi dem assistanse til å finnearbeid, fastslår McNamara.Daniel Byron kjenner flere som har reist til

utlandet for å få jobb. – Men jeg tror de kommer tilbake igjen.

Planen til dem jeg har snakket med, er åskaffe seg arbeidserfaring de kan bruke nårde kommer hjem, forteller Byron.

– Vil du vurdere å dra selv?– Nei, jeg håper og tror at økonomien har

bedret seg når jeg er ferdig utdannet. Jeg erikke redd for å bli arbeidsløs, sier øko-nomistudenten.

Reagerer med apatiMajoriteten av de unge irene ender opp iengelskspråklige land utenfor EU, somCanada og Australia. McNamara mener atmyndighetene må legge bedre til rette foremigrantene.– Myndighetene bør utvikle et system som

kan hjelpe våre unge landsmenn mens de eri utlandet. Det er viktig at de er klar overmulighetene og utfordringene ved å emigreretil forskjellige deler av verden, fortsetter hun.

– Hvordan reagerer folk i Irland på atungdommer blir tvunget til å dra fra landetfor å finne jobb?– Mange reagerer med en viss apati: «Vi

har vært der før.» Men tidligere har folkkommet tilbake etter noen år. Vår bekymringer at de ikke vil gjøre det denne gangen.– Og det er alvorlig. Vi trenger dem her,

sier McNamara.

BEKYMRET:CliodhnaMcNamara trordagens unge irervil slite med å fåinnpass i arbeids-livet.

ARBEIDSLØSHET BLANT IRSK UNGDOM

• I Europa er det bare Spania,Hellas, Slovakia, Latvia ogLitauen som prosentvis harflere unge arbeidsløse enn Irland. I gjennom-snitt er arbeidsløsheten i Irland i dag på 13,4prosent, en tredobling siden 2008. For ungemellom 17 og 25 år er tallet 28,9 prosent.

• I 2004 emigrerte 15.600 irer under 25 år. I2009 steg tallet til 30.000. I 2011 er detventet at 50.000 vil emigrere.

Kilder: National Youth Council of Ireland og Eurostat

STUDENT:Daniel Byroner glad hanikke må påjobbjakt førhan er ferdig-utdannet omfire år.

Ungdomsarbeidsløshet i Irland



Debatt

ARBEIDSLIV

Har dere tenkt på det?Har dere tenkt på det at detkan være mange årsaker til atman blir syk? Har dere tenkt på hvor belas-

tende det kan være å ha et nærtfamiliemedlem som er alvorligsyk i mange måneder? At det iperioder er så kritisk at hankan dø? Kan dere tenke derehvordan det er å likevel gå påjobb hver dag, men være reddfor å få en telefon som fortellerat den du har vært så glad iikke er mer? Likevel går du påjobb hver dag. For det er godt ågjøre noe meningsfylt. Væremed kolleger. Ha noen timersom er forutsigbare. Kunne inoen timer fokusere på andreting enn det som er så skrem -mende og uvisst. Kan deretenke dere det?Kan dere tenke dere hvordan

det er å sove altfor få timer hvereneste natt? Kan dere tenkehvordan det er å tvinge seg til åspise matpakken, selv om maner kvalm og magen er en enestestor knute? Men, man går påjobb likevel. Hver dag. I mangemåneder.Kan dere tenke dere hvordan

det er når alt til slutt sier stopp?Når fire timers søvn til slutt blirhelt uforenelig med å kunne

fungere tilnærmet normalt. Nårman har prøvd så hardt, sålenge, men til slutt måtte si atdette klarer jeg ikke alene, selvom det eneste man vil er å væresterk og klare seg selv. Og hadet bra.Kan dere tenke dere hvordan

det er å da ikke få støtte ogoppmuntring som man så sårttrenger? Når man blir møttmed mistenksomhet. «Du serikke så syk ut.» «Vi kunne ogsåtenkt oss noen dager hjemme.»«Ærlig talt, litt må du kunnejobbe!» Mens det jeg haddetrengt og ønsket var: «Er detnoe vi kan gjøre for deg?» «Visavner deg på arbeidsplassen oghåper du snart er tilbake.» «Viforstår at det må være slitsomt åvære syk.» Har dere tenkt pådet?Kan dere tenke dere hvor

deilig det er å komme tilbakepå jobb når man ikke lenger ertynget av bekymringer, frykt oguvisshet?Kan dere da tenke dere

hvordan det er ikke å bli møttpå en god måte? At de du allermest hadde håpet på å få støtteav, ikke kommer deg i møte,men tvert i mot snur ryggen tildeg. Det blir hvisking og blikk

du ikke helt forstår. Kan deretenke dere hvordan det er nårman ber om hjelp til å løsedette problemet, men bare får et skuldertrekk?Kan dere tenke dere hvordan

det er når man i mange år harhørt at man gjør en utmerketjobb, men at man plutselig ikkeer ønsket lenger? At man nå eren byrde og at det ikke er plasstil deg lenger.Kan dere tenke dere hvordan

det blir når blikkene, hvisk-ingen og kommentarene blirsnudd til at det faktisk er dusom er problemet? «Vi tar fradeg arbeidsoppgaver du syneser viktige og meningsfylte. Ogvi skal veilede deg og overvåkedeg slik at du kan få rettet oppalt du gjør som er galt. Vi harselvfølgelig ikke gjort noe galt,det er du som har snudd alt påhodet.»Du forsøker å få mening i alt

dette, og spør kolleger, folk dustoler på, om det virkelig erslik. De rister på hodet og sierde ikke kan forstå dette og atde støtter meg. Men til syvendeog sist står du helt alene. De erså mange, sterke og enige om atdet er du som er problemet.Hva har du å stå imot med? En

liten arbeidsmaur mot en storflokk elefanter. Og du vet at omdu ikke flykter, vil de trampedeg ned. Du har ikke annet valgenn å la dem vinne.Har dere tenkt på dette?

Liten arbeidsmaur

ARBEIDSTID

Heltid oghelgevakterI den pågående debatten omheltid og helgearbeid er detviktig å komme med noenpresiseringer: Fagforbundet haraldri sagt at alle turnus-arbeidere skal jobbe annenhverhelg. Utgangspunktet vårt er atvi ønsker å bidra til å løse et avarbeidslivets største problemer,nemlig ufrivillig deltid. Som ettav tiltakene for å få til dette,sier Fagforbundet at dersom dui dag jobber sjeldnere enn hvertredje helg, kan det være behovfor at du solidarisk bidrar medto til fem helger mer i året, slikat kollegaen din skal fåmulighet til å jobbe heltid. Jeg vil også presisere at helge-

arbeid er aktuelt bare hvis deandre tiltakene vi foreslår ikkeer nok. Først og fremst mågrunnbemanningen opp! Detmå ansettes faste, kompetentevikarer. Det er viktig atvikarene får god opplæring ogblir en ressurs. Det må lages etsystem for kompetansehevingslik at alle kan jobbe på alleskift. De ansattes kompetanseog ønsker må telle i utform-ingen av turnusene. Mange jobber i små stillings-

brøker, og må konstant jakte på ledige vakter for å sikremåneds lønna. De har ingen forutsigbarhet når det gjelderinntekt og fritid. Det er også desom går i de minste stillings-brøkene som jobber flest ube-kvemme vakter på kvelder og ihelger. Ulempene for disse an-satte er så store at vi som fag-

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider forkorte innlegg om aktuelle temaer– maks 4000 tegn inkludert mel-lomrom. Vi forbeholder oss rettentil å kutte i manuskriptene. Navnog adresse må oppgis, også nårnavnet ikke skal offentliggjøres ibladet.Send debattinnlegg [email protected] elleri posten til Fagbladet, postboks7003 St. Olavs plass, 0130Oslo.

MOBBING: Det er vondt å komme tilbake på jobb og bli møtt medhvisking og mistenksomme blikk.

m

Illustrasjonsfoto: c

olou

rfox.com


organisasjon ikke kan sittestille og se på det.Det er dette diskusjonen om

helgevakter egentlig handlerom. Det må være en rettferdigskift- og helgebelastning på allesom jobber på arbeidsplassersom er i gang 24 timer i døgnet,7 dager i uka og 365 dager iåret.

Mette Nord, nestleder i Fagforbundet

ARBEIDSTID

Nok med hvertredje helgHva er det som foregår i for-bundet vårt? Hva er det detenker på når de skal ha oss tilå jobbe flere helger i året? Erdet ikke nok med hver tredjehelg? Vi har tross alt familie defleste av oss, og trenger etsosialt liv utenfor jobben. Vi gir

mye av oss selv i løpet av detimene vi tilbringer på jobb.Hvis vi ikke skal få ha de

frihelgene vi har, ja da tror jegat det blir storstreik og masse -oppsigelser. Vi må forsakemye av ting barna er med på ogandre familiesammenkomsterpga. helgearbeid eller kvelds-vakter. Jeg tror tross alt at de som er

i dette yrket, er der for at detrives og føler at de har et men-ingsfylt yrke. Men skal vi værepå jobb og samtidig ha over-skudd til å gi noe av oss selv, såmå vi også få bruke tida vår påandre ting for å lade batteriene.Vi trenger det, ellers går vitomme, og hvem er tjent meddet? Nei, la oss jobbe hver tredje

helg. Selvfølgelig må de som vilfå jobbe oftere, men det måikke bli noen tvang. Da blir vi

ikke de snille englene som baregjør det som blir forlangt avoss, da tror jeg at trollet kanvåkne i oss også, og da blir detnok en annen dans.

Astrid Jonassen

MIDTØSTEN

Hakk i plataDe av oss som er så gamle at vihusker grammofonen, vet godthva som hendte da det ble hakki plata. De samme ordene/set-ningene ble gjentatt til noenforsiktig presset litt på stiften.Det er dette «hakket i plata»jeg opplevde da jeg som tillits-valgt fikk tilsendt heftet Pale -stinerne: Frihetskampenfortsetter. Mitt eget forbund viloppheve den jødiske staten ogboikotte det eneste demokratieti Midtøsten. Da skammer jegmeg over å være medlem og

tillitsvalgt i mer enn 30 år.Selv «mr. Dialog», utenriks-

minister Jonas Gard Støre, hargitt krystallklart uttrykk for atboikott av Israel ikke kommerpå tale. Men Fagforbundet, vedå sende ut nevnte publikasjon,forblir i «hakket» – slik somman har praktisert i artikler ogholdninger gjennom mange år.Videre skiller Fagforbundet/LOseg fra vestlige nasjoner somavviser boikott av det enestedemokratiet i området. Mankan undre seg over at manstøtter totalitære grupper somHamas og Fatah. Dessutenhevdes det at Yassir Arafat varen frihetsforkjemper. Dersomdette ikke er desinformasjon –uten rot i virkeligheten – ja, damå mange med meg ha sovet itimen helt fra den kalde krigenstid. Om Arafat sine «bedrifter»kan man lese i boka Filisterne.


PENSJON

Pensjonsinnbetaling og etterlattepensjonJeg har vært i arbeid siden jeg var 16 år, så å si 100 prosent hele tida. Jeg har i alledisse årene innbetalt til KLP og opp-arbeidet meg pensjon. Det er jo bra. Mendet er en side ved dette systemet som ikkeer så bra, og som jeg tror veldig fåarbeidstakere har tenkt over. Regelen er at når man dør, blir etter -

lattepensjon utbetalt til barn under 20 årog til ektefelle. For 40 år siden var dettehelt ok, og det er selvsagt fremdeles brafor de som er gift eller har barn under 20 år. For oss som er skilt eller ensligederimot, er dette en gave til KLP og andrepensjonsforetak. Ingenting av det som vihar innbetalt, vil noensinne bli utbetalt tilnoen i vår familie når vi dør.Dette er veldig urettferdig.Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg

har aldri hatt «god råd». Det koster åetablere seg på nytt og oppfostre barnalene. Mange enslige forsørgere har det

slik. Barna har ikke alltid kunnet få detandre barn har fått. I tillegg blir vi og vårefamilier straffet hvis vi dør før pensjons-alder, fordi vi ikke har en ektefelle somfår pensjon og barna våre er over 20 år. I de familier hvor det er en gjenlevendeektefelle, vil etterlattepensjon bli utbetalt,og sannsynligvis vil det også dryppe noepå gjenlevende barn over 20 i form av atden gjenlevende ektefellen har bedre rådog mulighet til å hjelpe sine barn vedbehov. Det snakkes mye i dag om at for-eldre må hjelpe sine barn til å kjøpe bolig.For oss som er skilt, er ikke dennemuligheten stor.Jeg håper jeg får leve lenge så jeg får

nyte min pensjon, men det vet man joaldri. Skulle jeg bli borte før pensjons-alder, vil altså alt jeg har innbetalt bliigjen hos KLP. At ikke mine etterlatte skalfå en krone av dette, føles som et ran.Reglene bør absolutt endres. Så lenge

det fins etterlattepensjon, bør det i tilfellerder det ikke fins ektefelle, utregnes etetterlattebeløp avhengig av hvor mye manhar innbetalt, som uansett kommernærmeste arvinger til gode, enten som et

engangsbeløp, eller som en månedlig ut-betaling over en viss tid. Jeg er klar overat dette vil bety merarbeid for pensjons-foretakene, men det er uvesentlig. Det erher snakk om rettferdighet og likebehand-ling.

K. Gaarder

PENSJONSRAN: Enslige som dør før de blirpensjonister, er en gullgruve for KLP.


olou

rfox.com

<



Debatt

Det er sannelig ikke lesning forubefestede sjeler.Nå må Fagforbundet og LO

besinne seg. Hvorfor er manensidig opptatt av det som mankaller Israel–Palestinakon-flikten? Er det ikke på tide årette oppmerksomheten mot foreksempel Egypt, Saudi-Arabia,Syria, Tyrkia og Iran. Her fore -går æresdrap, forfølgelse, drapav kristne og andre med annentro enn islam. I Saudi-Arabiarisikerer kvinner som kjører bilå bli drept. Dette er saker somFagforbundet lar passere, utenå ta til motmæle selv om dettaler mot Fagforbundets slagordsolidaritet, omtanke ogsamhold.Da jeg ikke regner med at

Fagbladets lesere vil bli infor-mert om at om lag 6000mennesker marsjerte gjennomJerusalems gater i forbindelsemed Løvhyttefesten, tar jegdette med her. Som en støtte til Israel deltok folk fra alleverdensdeler i denne marsjen.Størst var gruppen fra Brasil

med ca.1000 deltakere. Norgevar representert med ca. 700. De av oss som har gjort tje-

neste i Forsvaret, fikk foreles-ninger i faget Informasjon ogdesinformasjon. Heftet som vitillitsvalgte har fått tilsendt, måkomme inn under karakteri -stikken desinformasjon. Dettesyns jeg er veldig beklagelig.Særlig sett på bakgrunn av alledyktige og oppegående kvinnerog menn jeg har møtt somtillitsvalgt gjennom alle disseårene.Lykke til med å presse litt på

stiften for om mulig å kommeforbi «hakket i plata».

Sigve Djursvoll, pensjonisttillitsvalgt

ARBEIDSTID

Helgejobbing ihelsesektorenNå er det nok, nå må vi ogsåkomme på banen. Sykepleier -forbundet klarer å reise seg å sinei, men hva gjør vi? Vi måslutte å være dem som sitter

med hendene i fanget og ventepå utfall, og godta. Vi er ogsåverd noe! Hjelpepleiere/om-sorgsarbeidere, vær stolt av åvære det! Reis dere jenter oggutter når vårt eget forbund,

Fagforbundet, og LO svikter.Vi burde samarbeide med

Sykepleierforbundet i kampenmot mer ugunstig arbeidstid,parallelt med gode turnuser ogikke mer enn hver tredje helg.Vi har et tungt yrke med ugun -stig arbeidstid, men vi er daikke nødt til å godta at for-bundet og arbeidsgiver akter ågjøre det verre. Nå må de snartlære av andre bransjer som harskiftarbeid – man må ikkejobbe flere helger for å få tilhøyere stillingsandeler. Det ermye hvisking i gangene, men nåmå vi snakke høyt. Hvor mangehar ikke sagt at «mer helger –da slutter jeg» eller «blir detsånn, så melder jeg meg ut avforbundet».Som helsepersonell kjenner

vi på kroppen hva det vil siførst å slite for å få større stil-linger, for å få det både på våregen og kollegers bekostning.Vi er flest kvinner, men vit atogså vi kan reise oss. Det ervåre barn som sitter utenmamma/pappa julaften og hel-

UTSLITT: Det er klare sammen -henger mellom helse og turnus-jobbing. Svært mange helse-arbeidere blir arbeidsufør førpensjonsalder.

BARNEVERN

Barnevernsløftet ogvidereutdanningDet vises til regjeringens barnevernsløftder det framkommer en vilje til og for-ståelse for at det er nødvendig med enfortsatt storsatsing på barnevernet også i 2012. Dette er bra!Jeg ønsker imidlertid å komme med et

innspill i forhold til forslaget om etvidereutdanningstilbud til de som skal giveiledning til de nytilsatte i barnevernet.Jeg mener det ikke vil være riktig å lage

en teoretisk utdanning for de som skal haansvaret for å gi denne veiledningen dabarnevernsarbeidet først og fremst erpraktisk rettet. Da er det viktig at de somskal gi veiledning både må ha teoretiskkompetanse og må beherske denpraktiske delen av dette arbeidet. Det bør

derfor være et krav at alle som skal giveiledning også må ha erfaring og kunn-skap om hvordan barnevern skal utføres i praksis.Vi har i dag en ordning for godkjenn-

ing av veiledere der det stilles krav bådeom teoretisk opplæring og om egenveiledning. Jeg mener at det istedenfor atdet bygges opp en ny teoretisk utdanningfor veiledere, heller bør bygges videre pådenne ordningen vi allerede har. De somhar denne godkjenningen i dag, bør værekvalifisert til å gi veiledning til nyansatte ibarnevernet. Denne ordningen vi nå har,er det fagorganisasjonene som admini -strerer. Ordningen bør imidlertid videre -utvikles, og godkjenning av veiledere børoverflyttes fra fagforeningene til høg-skolene. Høgskolene bør også få ansvarfor å lage den teoretiske delen i veileder-utdanningen. Kompleksiteten i barne -vernsarbeidet tilsier at utdanningen av

veiledere bør gå over minst to år. Jeg ble utdannet sosionom i 1972, og

har mesteparten av tida etter dette i detvesentlige jobbet i det kommunalebarnevernet. Jeg er også godkjent somveileder. Min vurdering er at det i detkommunale barnevernet først og fremster behov for kunnskap om og øvelse i detpraktiske barnevernsarbeidet. Jeg menerdessuten at det er behov for å forsøke å gistørre autoritet til dette praktiskearbeidet. Overflytting av godkjennings-ordningen vi har i dag fra fagforeningenetil høgskolene, vil sammen med kravetom veiledning til alle nytilsatte kunnevære et bidrag til en heving av kom-petanse og faglig autoritet til barnevernet.Barnevernsbarna trenger barneverns-arbeidere med praktisk kompetanse ogsom har faglig autoritet.

Torill Sakken Olsen,

sosionom


olou

rfox.com



ligdager. Skal vi ikke få helgenesammen heller, bare fordi manikke gidder å tenke nytt ogbruke de pengene som må til?Det er klare sammenhenger

mellom helse og turnusjobbing.Vi er glad i jobben vår, menhvor lenge skal vi orke å være iden? Det er fint å få større stil-lingsandeler, det vil gi stabilitet,men vi må ikke glemme at ikkealle ønsker 100 prosent nettoppfordi jobben i seg selv er tung.Skal vi orke å jobbe i de stil-lingsbrøkene som må til for å fåtil mat på bordet, må vi haturnuser som gir oss mulighettil å holde ut de årene vi skaljobbe. Hvordan kan da Fagfor-bundet og LO ha mage til ikkeå ta medlemmene sine påalvor? Hvordan har dere tenktå møte eldrebølgen hvis dereskremmer folk fra å ta utdan -ning innen helsesektoren? Vimener at det må gå an å jobbefor både større stillinger og hvertredje helg.Her ser vi i hvert fall at alle

metodene ikke helliger målet.Hva har egentlig Fagforbundettenkt? Det sendes ut lite ogufullstendig informasjon. Førdet gås ut med noe i media, børman sørge for å informeretillitsvalgte om hva dissepunktene innebærer så også dedet gjelder kan være sikre påhva forbundet mener. Artig ommedlemmer og forbund menerdet samme…En god sak betyr ikke å for-

ringe arbeidssituasjonen fordem som jobber i helseveseneteller gjøre yrket vårt til noeingen gidder å utdanne seg til.Målet må være vekk medufrivillig deltid (ikke 12 timersskift eller «oljeturnus»), ikkeflere helger, mindre vikarbrukog flere gode faste stillinger.Yvonne Haraldstad, Anja Hansen, Anne LillEngesland, Vigdis Tønnesen, Marit Hornes,Lise Pedersen, Peace Mutunga, Kristin Gilje

Kjebekk, Ragnhild Stornes, Monica Pedersenog Aase Lillian Baasland – hjelpepleiere ogomsorgsarbeidere ved Ytre Vågsbygd sone

og Ternevig omsorgssenter

POLITIKKPå hver vår klode!I Jans hjørne i Fagbladet nr.10tar Jan Davidsen opp ståa iNorge kontra utlandet, oghvordan vi hadde hatt det meden mørkeblå regjering.Han peker på en rekke sider

der den rødgrønne regjeringenutvilsomt har villet mer, både ivilje og kronasje. Den viktigsteer barnehager og skoler. De harfått bedre kår enn hva mørke -blå krefter ville tatt til orde for.De mørkeblå vil utvilsomt gi deflinke mer, og distriktene, somøstkanten i Oslo, mindre. Enfordelingspolitikk som skrikeretter bedre menneskesyn og fordeling. Så langt er Davidsenog jeg veldig enige.Men du peker på hva som er

viktigst, og du konkluderer medat statsbudsjettet for 2012 erbra, som årets tilstand. Mittsvar er ikke det samme. For jegser trygghet, og først og fremsthelse og sosial som det bestetermometer for nettopp detgrunnleggende; trygghet. Ogetter det arbeid til alle. Først påtredjeplass i trygghetshierarkietfinner jeg elementer sombarnehage og skole.5. november var det et opp-

slag i Dagsavisen om at syke-husene snart kollapser(økonomisk og teknisk, ikkeminst i Oslo). I det siste tiårethar vi sett stadig størreskandaleoppslag i pressen mht.underskudd på sykehusene,tvangsavvikling av distriktenesfødetilbud, og helsekapasiteten.Dette gjelder for den vanligekvinne og mann, og ikke minsteldre. Forklaringen på dårligere

økonomi i sykehussektorenligger selvsagt i at vi blir flere idette landet, og at eldrebølgenallerede er her. I tillegg har JensStoltenberg fått innført et eier-skap i sykehussektoren somallerede var utprøvd i andre

land, med dårlig resultat. De selvstendige enhetene

lønner sine styremedlemmermed en million kroner i året.(Skjønn det!) Og det mens foreksempel Ringerike sykehus desiste åra ikke har hatt penger tilå kjøpe inn nytt livsviktig utstyrfor operasjoner, og har fått etpålegg om 130 millioner i ned-skjæring inneværende år. Avdette vakler sykehuset bådeteknisk som økonomisk, menbeviste sin klare berettigelseunder Utøya-katastrofen. Bror -parten ble sendt dit og operertfordi kapasiteten i Oslo var«sprengt».

Av disse korte beskrivelseneer det lett for de fleste åskjønne at situasjonen er altannet enn rosenrød. Når Dags-avisen slår fast at vi står påkanten av en sykehuskollaps,ja, hva skal da til for å få viktigetoppledere, både politisk som ifagforbundene, til å si at nok er nok. Vi trenger friske olje -milliarder til sykehusene nå!Ikke nedleggelser og kollapser. Så Davidsen, du og jeg

befinner oss nok på hver vårklode når det gjelder Helse-Norge og ståa hos sykehusene.Og det er farlig. Fordi stats-ministeren lytter til sine egne.Og skjønner de ikke alvoret idagens prekære situasjon, ja dablir det kollaps. Før eller siden.Det er litt å tenke på mht.reviderte nasjonalbudsjett, oghva man rådgir i samfunns-debatten.

Sindre Nørgaard

Den største kriminelle handling noensinne utført i Norge utenom krigstid settes inn i en større politisk og historisk sammenheng. Skrift på 42 sider, pris kr 60,-.

fortsetter og berører også norske arbeidsplas-ser. Forståelse av hvordan kriser oppstår og hvordan de best kan møtes er viktig kunnskap for fagorganiserte. Vi tilbyr en krisepakke bestående av tre skrifter, med den første og eneste omfattende analyse på marxistisk

med ulik tilknytning til fagbevegelse og arbeiderbevegelse. 210 sider til sammen for kr 150,- portofritt.

� � �� (LO-Aktuelts redaktør i nr. 2/2011) 248 sider, pris kr 220,-.

www.marxistforlag.no eller Tronsmo bokhandel, www.tronsmo.no

Du kan spørre hvem du vil om hva

som er viktigst i hverdagen – de

fleste svarer at det er å ha en trygg

jobb og anstendig lønn. Deretter

kommer det som perler på en snor;

et godt helsetilbud, gode skoler og

barnehager, god eldreomsorg og et

godt tilbud for alle som av en eller

annen grunn trenger hjelp fra det

offentlige. Da har vi nok nevnt det

som er viktigst for de fleste.

Sett i lys av dette, er regjeringens

forslag til statsbudsjett for 2012 bra.

Det styrker arbeidsplassene og gjør

det mulig for kommunene å opp-

rettholde tjenestetilbudet, selv om

forbundet hadde håpet på mer

penger til kommunene slik at både

kvalitet og omfang på tjenestene

kunne økt.

I forkant av valgene i 2009 og

2011 gjennomførte Fagforbundet

medlemsundersøkelser. De viser at

medlemmene prioriterer kampen

mot fattigdom høyt. Antall fattige

har økt, men stats budsjettet vil

dessverre ikke styrke innsatsen for

å bekjempe fattigdom. Tvert imot

senkes støtten til enslige forsørgere,

og barnetrygden holdes på samme

kronebeløp. Dette er en sørgelig ut-

vikling, og Fagforbundet forventer

at regjeringen iverksetter tiltak for

å stoppe den negative utviklingen.

Statsbudsjettet viser forskjellene

mellom blå og rødgrønn politikk.

Dersom det hadde vært de borger-

lige partiene som hadde styrt, ville

budsjettet vært mye strammere.

Det ville garantert gått ut over både

kommuneøkonomien og fattig-

domsbekjempelsen.

Til tross for at det er et stramt

budsjett, er det ikke et budsjett

med kutt og skattelette. Det sk

være glade for i en tid hvor ma

land opplever dramatiske kutt

høy arbeidsløshet. I Hellas mis

30.000 offentlig ansatte jobben

Spania, Italia og Portugal befi

seg ved kanten av stupet. I US

demonstrerer folk mot grådig h

at det er folk flest, ikke bedrif

som må ta regningen for finan

krisa. Det er i en slik situa sjo

må bli enige med oss selv om

som er viktigst; klage over lit

strammere budsjett, eller væ

nøyde med trygghet for arbe

velferd?

Det viktigste

Jan Davidsen, forbun

«I USA demonstrerer folk

mot grådighet og at det er

folk flest, ikke bedriftene, som må

ta regningen for finanskrisa.»

Rønning y

og Steinar Fuglevåg som er Fag-

forbundets pensjonsekspert.

uførepensjonen din

er altfor lavt. Vi mener det bør

Tekst og foto: PER FLAKS



Dette er en melding til deg som er veldig eller bare litt bekymret for framtidas klima.

Jeg er bekymret for klimaet. Erikke det en del av jobben når du ernestleder i Naturvernforbundet,tenker du kanskje nå? Jo da. Mennå er jeg ikke lenger bare bekymretfor klimaet vi lever i og tempe ra -turen som øker – jeg er bekymretfor debattklimaet.

Som alltid når gradestokkenkryper mot null og julebrusendukker opp i butikken (en gangmidt i oktober), forsøker jeg åstålsette meg, vel vitende om atførste klimafornekter er rett rundthjørnet. For innen den første snøenfaller, vil førstemann være på plass:

Klimaendringer? Har du sett utvinduet eller? Det er jo bikkjekaldt!Global oppvarming? Ikke som jeghar sett! Og antakelig vil detkomme meningsmålinger som viserat nordmenn er usikre på om detegentlig fins noe klimaproblem. Fordet første er det kaldt ute, og ærligtalt: Om de der klimaendringene erså farlige som politikerne skal hadet til, hvorfor gjør de ikke noe meddet da? (Et høyst betimelig spørs-mål, er det bare å innrømme.)

I år er jeg mer bekymret enn før.Det begynte allerede i sommer. «Viser at politikerne har undervurderthvor vanskelig det er å få ned ut-slippene av klimagasser i Norge. Å kutte så mye som to tredeler nasjonalt blir både for kostbart ogutfor drende,» sa LO-leder RoarFlåthen i juni.

Det var som et gufs fra fortida.Borte var den offensive holdningen

i møte med klimakrisen, borte varambisjonene om grønne jobber ogframtidsrettet industriutvikling,borte var erkjennelsen av at de rikelandene – vi som har skapt krisen –må ta ansvar for å løse problemet.Nå skulle plutselig noen andrerydde opp i vår forurensning. «Detviktigste er å kutte utslippene; ikkeom det skjer i Norge eller ute,» saLO-Roar.

Flåthen tar feil. Det spiller enrolle – en viktig rolle – om vi kutterutslippene hjemme. Det er ganskeenkelt slik at dersom vi ikke kutterutslipp i de rike landene, dersom viutelukkende skal kjøpe oss unnaved å betale andre for å gjøreklimakutt, så får vi ikke kuttet ut-slippene nok til å unngå farligeklimaendringer.

Ansvarsfraskrivelsen i Flåthensutslipp er deprimerende og uansvar-

lig. Det er bare få år siden jeg somNatur og Ungdom-leder holdt talepå Youngstorget 1. mai. Jeg huskerennå at jeg hylte av glede da jeg blespurt. «Det at NU blir invitert,vitner om en mulighet for en ny allianse, og en mulighet for at miljø-bevegelsen og fagbevegelsen kanenes om en ny vei,» leser jeg nå atjeg uttalte til mediene den gangen.Jeg husker jeg tenkte at «nå skjerdet»! Nå skal vi endelig stå sammen

for grønne arbeidsplasser i Norge;nå skal vi skape et lavutslippssam -funn og et miljøvennlig eksempel påat klima og arbeidsplasser er to alenav samme stykke!

Kanskje var jeg bare ung og dum.Eller er det kanskje sånn at debatt-klimaet faktisk er endret? At RoarFlåthen, som den gang snakket omklimaansvar, bare ville tegne etgrønt miljøimage når klimakrisenvar på alles lepper?

Tidlig i høst gikk oljeindustriensnye wonderboy, Ola Borten Moe, til angrep på miljøbevegelsen. Vi erlangt fra uangripelige, og jeg targjerne en diskusjon om hvordanmiljøbevegelsen kan spille en kon-struktiv rolle i energi- og miljø-politikken, men Olje-Olas utspillvar ingen invitasjon til debatt ogdialog. Det var et forsøk på å scorepolitiske poeng på å markere av-

stand til oss som jobber hver dagmed å få ned norske klimagass-utslipp.

Når jeg skriver dette, er Statoilakkurat blitt avslørt som medlem iden amerikanske tenketankenAmerican Petroleum Institute – enorganisasjon som sier at de erusikre på om klimaendringene ermenneskeskapte. Hvis du skulle troat dette var i alle fall bitte litt pinlig

Gjesteskribent

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

Wozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Klar melding ut

«Får du litt vondt i magen når du ser bilderav smeltende is i nord?»



for oljeselskapet som stadig hevdermiljøet er viktig for dem, tar du feil.«Man kan godt være med i en orga -nisasjon uten nødvendigvis å væreenig i absolutt alle synspunkter somkommer,» kommenterer HelgeLund.

Jeg håper jeg overreagerer, ogmest at jeg tar feil. Men mage -følelsen er at det er stadig flere avNorges største og mektigste som larkortsiktige hensyn gå foran hen -synet til ungene våre, de som mårydde opp i klimakaoset dersom viikke gjør noe.

Vi vet at regjeringen jobber medNorges nye klimapolitikk. Den skal

legges fram i en stortingsmelding tilvåren. Her vil vi få svar på hvilke avde mange klimaløsningene som idag bare fins på tegnebrettet, iplaner og forhåpninger, som vifaktisk vil få se i virkeligheten.

Det er nå vi trenger å få klima-debatten inn på rett spor. Og datrenger vi deg. Ja, du som holderdette bladet i hånden. For nå må vireise kjerringa, nå må vi gi beskjedom at vi forventer at det tas klima-ansvar – fra regjeringens, fra LOs,ja, til og med fra Statoils side.

Er du en av dem som leter degfram til den økologiske melka, somfryder deg over den første heste -

hoven eller som kjenner skuldrenesynke noen centimeter ved lyden aven sildrende bekk? Har du lett degfram til kunnskap om klimaend-ringer på internett, eller kjent be-kymringen når en ny klimarapportpresenteres på Dagsrevyen? Får dulitt vondt i magen når du ser bilderav smeltende is i nord?

Da trenger vi deg nå. Si ifra til politikerne der du bor, til dinekolleger i fagbevegelsen og til folkrundt deg om at de også trengs imiljøkampen. Og at handling trengsi klimapolitikken, og at ansvars -følelse må ligge i bunn for den nyeklimameldingen. Det har aldrihastet mer.

ANSVAR: Vi i den rikedelen av verden kanikke kjøpe oss fri fraklimagassutslipp, menmå kutte i egne ut-slipp, mener gjeste -skribenten.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com



Langhus bo- og servicesenterSenteret ligger i Ski kommune og består av en sykehjemsdel,dagavdeling, hjemmesykepleie og omsorgsboliger. Senterethar frisør og fotpleier.

Formiddagsaktiviteten er stor på detlyse og trivelige kjøkkenet i detforholdsvis nye senteret. Side vedside står noen og gjør klar mat,

mens andre plasserer den ut i kafédisken.Stemningen er munter, og det er sjeldenlangt mellom latterkulene.Midt i det organiserte kaoset står kokken

Rune Kragstad, som også er Fagforbundetsplasstillitsvalgt. For Rune er det både meningsfullt og viktig å legge forholdene tilrette slik at mennesker som av ulike årsakerstår utenfor arbeidslivet, får arbeids- ogspråktrening. – Det er en utrolig fin følelse å se at de

som er på arbeids- eller språkpraksis trivessosialt og gjør en god jobb, sier Rune.

Godt miljø og god treningEn av dem som har hatt nytte av treningener Suad Sid Omar, opprinnelig fra Somalia.Hun arbeider delvis som renholder, og harspråkpraksis i kafeteriaen to dager i uka. – Jeg har vært her i åtte måneder, og liker

meg veldig godt. Jeg trives med alle arbeids-oppgavene mine, men syns kanskje jeg fården beste norsktreningen på kjøkkenet.Der jobber jeg sammen med andre og måforholde meg til dem hele tida, fortellerhun.Fane Risøy Gashi kom fra Kosovo for 20

år siden, og har nettopp begynt å jobbe påbo- og servicesenteret.– Jeg var først inne til intervju, og etterpå

hadde jeg ikke lyst til å gå igjen, men be-

gynne med en gang, smiler hun, og skryterveldig av det gode arbeidsmiljøet i kafe -teriaen.

Håper på fast jobbEn av dem som har lengst arbeidspraksis,er Richard Bakar. Han håper etter hvert åkomme seg inn i en fast stilling.– Jeg var skeptisk i starten, men arbeids-

praksisen gikk over all forventning, ogsiden har det bare blitt bedre og bedre. Jegstartet på et ganske lavt antall timer i uka,og har jobbet meg jevnt og trutt opp motfull stilling, forteller han.– Jeg har slitt med å tilpasse meg arbeids-

livet, blant annet på grunn av kraftigeepileptiske anfall, men etter at jeg begynteher – og fikk orden på døgnrytmen og noksøvn – har jeg knapt hatt anfall.– Så nå kan jeg virkelig si at det går bra,

sier han.– Det handler om å gi folk ansvar og

oppgaver som er passe store utfordringerfor dem. Nå i sommer fikk for eksempel Richard ansvaret for hele kantinebutikken– med penger og alt. Og det klarte han selvsagt helt flott, smiler Rune Kragstad.

Praksisplass for skoleeleverStine Steinset Myrbråten og Anders HaugenKristiansen arbeider på service senteret gjen -nom et samarbeidsopplegg med skolene idistriktet. – Jeg har vært her i et år, og føler meg

hjemme. Jeg får passe utfordrende opp-gaver, og sitter igjen med arbeidstrening oggod praksis med meg videre, sier Stine.Anders Haugen Kristiansen er på kjøk -

kenet en dag i uka.

VISER AT DE DUGER: Rune Kragstad, kokk ogtillitsvalgt ved Langhus bo- og servicesenter,gleder seg over at mange får sjansen til å viseat de duger gjennom arbeids- og språk -trening.

FRIVILLIG: Kjersti Albertsen passer kassa ogserverer i kantina. Hun kommer fra frivillig-sentralen, og syns det er flott å kunne gjøreen innsats for andre, samtidig som det betyrmye for henne å komme seg ut og treffe folk.

Mange får arbeidstrening og språktrening i kafeteriaenved Langhus bo- og servicesenter.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Mange vinnere



– Jeg trives godt med å få jobbe littved siden av den teoretiske undervis-ningen, forteller han.

Gir mening– Alle har nytte av dette. Ved å hapraksisplassene kan vi også lage mermat og tilby et større utvalg av mat.Dette kommer beboerne på senteret ogbesøkende i kafeteriaen til gode. Og vihar mye besøk, forteller Rune Kragstad. Han skulle ønske flere bedrifter og

virksomheter benyttet muligheten til åta inn mennesker på arbeids- og språk-praksis.– Det er både trivelig og meningsfylt,

mener kokk og tillitsvalgt Rune Krag -stad.

TRIVES: Fane Risøy Gashi setter mat i kantine hylla. Hun syntes det virket så hyggelig på Langhus athun ikke hadde lyst til å gå igjen etter å ha blitt intervjuet. Nå jobber hun der.

LÆRER MYE: Suad Sid Omar får bådearbeidstrening og språktrening, og lærermye. Her samarbeider hun med StineSteinset Myrbråten.



Oss

ARBEIDSGLEDE:

Terje EikenOmsorgsarbeidar ved Eikenbu- og omsorgssenter,Hægebostad kommune, Vest-Agder

På kjøkenet har han selskapav heile seks damer. TerjeEiken har gjort i standkaffimat, og blir invitert påein blautkakerest frå i gårdå ein av bebuarane fylteår. Damene nøder, for alleliker visst å preike medTerje. Dei lukkast i dagogså, og Terje er snart over-tydd om at kaka er endabetre i dag enn ho var i går.Det er med blaute kakersom med viltkjøt – det blir betre etter ei tid imarinade.Terje er ein ekte eikedøl.– Me har det fint under

Eikefjellet, smiler han. Såhan har budd under fjelletheile livet. Han peiker ut avglaset og fortel at dettefjellet er inngangen tilHardangervidda frå sør.Han har også nokre

genar frå ein av nabo -kommunane, så Åseral harogså ein plass i hjartet.Etter nokre år som assi -

stent på heimen, tok Terjeutdanning som omsorgs-arbeidar i 1997. Heller ikkjeda trengte han flytteheimanfrå. Saman med femandre frå Hægebostadreiste han berre ein gong iveka for å gå på skule iLyngdal.På Eiken bu- og omsorgs-

senter trivs han godt. Ogdamene trivs med han. Ogikkje minst er dei mannlegebebuarane takksame for åha ein mannleg omsorgs-arbeidar her. Om hansaknar mannlege kollegar?– Eg trivst godt her uan-

sett, seier han. Og no erhan ikkje einaste mannenheller lenger. Både sjefen,ein nattevakt og ein påkjøkenet er menn. I tillegghar dei av og til einmannleg flyktning somtreng språktrening.Terje meiner han trivs så

godt fordi han er glad imenneske.– Eg liker å preike med

folk, seier han. Og så lengealle bebuarane også liker åprate med han, kan TerjeEiken fortsette tilveret somplomma i egget.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

– Liker best å preike

KJENNER ALLE: – Eg kjenner alle bebuarane meir ellermindre allereie når dei flytter inn, fortel Terje Eiken. Han erglad for å bu på ein liten plass kor alle kjenner familien oglivshistoria til kvarandre.

Fagforbundet Hordalandhar i år et prosjekt for åverve ansatte på helse-foretak. Hele septembervar sykepleier Bjarte Bruås engasjert i prosjektet. Han jobber ved Haukeland syke-hus, og bildet er fra et arbeidsplassbesøk nettopp der. Fagforbundet Hordaland takker Bjarte for en god innsats. Vi er blitt godt synlig

både på sykehus og i kommuner, og vi har fått fram at Fagforbundet også er etforbund for sykepleiere. Tekst: Sigrun Bøe Perez

Tapas på menyenFagforbundet Gjesdal i Roga-land hadde medlemsmøte medLO Favør og mat fra JærkokkenHeine Grov som servertejærtapas. Det ble en flott kveldder over 50 medlemmer møtteopp. Tekst: Synnøve Haugland

Fagforbundet Lunner oppsøkte blantannet Eventyrskogen barnehage underfagforbundsukene. Der har de ansatteansvaret for nesten hundre småtasser.Fra venstre: fagarbeider og varatillits-valgt Anne Bruer Holst, hovedtillits-

valgt i Lunner Hans-Ivar Gustavsen,leder i barnehagen Mette Grønmyr,fagarbeider og plasstillitsvalgt JudithNordseth og leder av FagforbundetLunner Kari Didriksen.

Tekst og foto: Martine Grymyr

Verver helse-arbeidere

Besøkte mange små



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Søstre for 50 år siden

Foran f.v.: Gerd Eva Pedersen, Anne Margrethe Bakke, Anna RagnhildGloppen, Anne Lise Herland, Marie Kreutz og Sofie Sundal. Bak f.v.:Aase Brita Vaage, Petrine Jørgensen, Kari Lind-Jensen og Kirsten Dale.

Hedret jubilanteneFagforbundet avd. 669 Fana har markert årets 25- og 40-årsjubilanter ogtillitsvalgte.

Fra venstre: Magnhild Presttun, Jan Fredrik Espe Helland (leder), LeivEmil Sandal, Signy Botnevik, Anna Lusie Fergevåg, May-Britt AndersenValle, Målfrid Meidell, Mary Liland, Birgit Nielsen, Astrid Høgholm.

Tekst: Veronika Sandanger

– Nå har vi fått sms-medlemnummer 1000, og hun heter JulieMarie Taraldsen, sa Odd HaldgeirLarsen fra Fagforbundets ledelseda han var i Kurland barnehage iLørenskog nylig.På pauserommet satt Julie

Marie Taraldsen med nistepakkeog kaffe sammen med sinekolleger.– Jeg liker slike overraskelser,

forteller Taraldsen etter at hun har

blitt gratulert, fått gaver og sattseg ned for å spise kaka Fagfor-bundet i Akershus har med.– Jeg visste ingenting. Da han

begynte å prate, tenkte jeg atdette er artig. Jeg har jo nettoppmeldt meg inn. Jeg ble jo nysgjerrigpå hvorfor de var her, men skjøntedet ikke før han sa navnet mitt.

Tekst og foto:

INGEBORG RANGUL VIGERUST

Fagforbundet NordreVestfold arrangertenylig en markering forsine 25-årsjubilanter.Arrangementet bleholdt på GamleFrithjof restaurant iSvelvik.

Fem jubilantermøtte fram for åmotta diplom og Fag-forbundets nål i sølv. De jubilantene som ikke hadde anledning til åmøte, får diplom og sølvnål tilsendt.Bak fra venstre: Unni Gudbjørgsrud, Unni Riberg Eriksen, Vivi Hallerud

Løvaas og Randi Sjøl. Foran Elsa Miriam Skog. Tekst: Eddie Whyte

Det var i høst 50 år siden detførste kullet av «1-årige søstre»ble uteksaminert fra Røde KorsKlinikks søsterskole. To av ele-

vene fra den gang – Anne LiseHerland og Anna Gloppen –sender en hilsen til sine kull-kamerater.

NUMMER 1000: Kyrre Johansen (t.v.), nestleder og hovedtillitsvalgt iFagforbundet Lørenskog hadde med kake og feiret Julie Marie Tarald-sen (i midten) sammen med styrer Sissel Berg, SKKO-leder i LørenskogElisabeth Skogsrud, Odd Haldgeir Larsen fra arbeidsutvalget og nest -leder Kåre Elvik i Fagforbundet Akershus

Sms-medlem nummer 1000

Populært med fruktFagforbundet Hurum delte utfrukt på alle arbeidsplassene derde har eller håper å få nyemedlemmer. På bildet leder avFagforbundet Hurum, FrøydisHegna (t.v.) sammen med EvaWågsæther som har vært medlemav Fagforbundet i mange år.

Tekst: Frøydis Hegna

25-årsjubileum i Nordre Vestfold



Avlegs

Peri- oden

Ideo- logi

Kom- mentar Ekkel

Uttrykk

Land

Rede Spiste

Beund- ring

Messe

Pike navn Lever

Erstat-te

Låte

Fiske utstyr

Røst

Person.pron.

Nyss Lidelse Mat-

seddel

Offer- vilje

Kjelt- ring Repri-

mande

Sta Måle- enhet

Helbre-de

Jammer

Norsk forfat.

Fakke

Tall

Tone

Anfall

Erobre

Artik- kel

Tall Opp- ildne

Frata

Omkved

Fylke

Levne Kon- flikt

Isolert

Mis- tolke

Løvtre Språk

Pike navn

Kjæ- reste

Ete

Lærling

Hund

Skjær Opp- stand

Myldre

Fuge Banket

Vekt fork.

Organi-sasjon

Ukjent

Måne- fase

Rekke

Naske

Tall Man

Artik- kel

Hvor- vidt

Tokt Drikk

Tall Person.pron.

Instru-ment Anmode

Skrape

Lever Hermod© 32405-2011

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Randi Andersen4042 Hafrsfjord

Lillian Enga8400 Sortland

Bjørn Stensvik1675 Kråkerøy

Løsningen på kryssord nr. 12 må være hos oss innen 10. jan!Merk konvolutten med «kryssord nr. 12» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

E B B UV I E L S E L O P P E

M A N G E N Y E Å TK N E K K E G O M L EU I S V I E R IE T S E N N D A T O

B R I T E O F R EP R E M I E R A S L E Ø G L E

U G R E I E B E L E S T R I LL E D E N D E A N E T T E G IA S E N A M F I S A R T MV I D L S N U E T E O R I

S N E T S Ø H R E T T E U NL A I L A L E I R E N E

K I K K E D R E O L N D RS U R R E N D T U G L E T E

VINNERE av kryssord nr. 9

Kryssord



ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Arbeiderlitteratur1. Fra hvilket miljø hentet Johan Falkberget

stoffet til mange av sine romaner, som Christianus Sextus?

2. Hvilken tidligere statsminister skrev Fange inatt og tåke om sine opplevelser i tysk fangen-skap under 2. verdenskrig?

3. Kjartan Fløgstad har skrevet flere romaner frafabrikkmiljøet i Sauda. Nevn én av dem.

� Avtaler og tariff1. Hva er nominelt tillegg?2. Hvilke to aksjoner bryter

ikke med fredsplikten oger derfor lovlige?

3. Hva kalles den lønna manhar igjen når prisstigningener trukket fra?

� LO og forbundene1. Hva heter LOs tredje største forbund?2. Hvilket er det eldste av LOs nåværende

forbund?3. Hvilket er det minste av LOs forbund?

� Kjent politiker3 poeng: Han ble født i 1945 i Bergen (døde i

1929). En høyt respektert politiker og avismann i norsk arbeiderbevegelse. Han var utdannettypograf. Første formann i Den Typografiske Forening i Oslo fra 1876.

2 poeng: Tok initiativet til å danne det førstelandsomfattende forbundet for typografer, somble stiftet i 1882. I 1884 stiftet han avisen VortArbeide.

1 poeng: Han stiftet Den Socialdemokratiske For-ening i 1885 og regnes som grunnleggeren avden politiske arbeiderbevegelsen i Norge. Hanvar Arbeiderpartiets formann i flere perioderog stortingsrepresentant 1906–1915.

� Det var det året1. Rosa Luxemburg ble drept av tyske

nasjonalister. I Norge ble åttetimers-dagen og én ukes lønnet ferie innført vedlov. Hvilket år?

2. DNA ble splittet og NKP dannet. LO-kon-gressen vedtok industriforbundsformen, ogjernarbeiderstreiken starter. Hvilket år?

3. Oscar Torp ble statsminister etter EinarGerhardsen, FNs flyktningkonvensjon bleundertegnet i Genève – og vaskemaskinenekom i salg. Hvilket år? Svar:

� Arbeiderlitteratur1. Gruvedriften på Røros.2. Trygve Bratteli.3. Dalen Portland, Grand Manila,Fyr og flamme.

� Avtaler og tariff1. Lønnstillegg som gis ved tariff-oppgjør, målt i kroner ellerprosent.2. Sympatiaksjoner og politiskedemonstrasjonsstreiker.3. Reallønn.

� LO og forbundene1. Handel og Kontor i Norge.2. Norsk Jernbaneforbund,dannet i 1892.3. NISO – Norske IdrettsutøveresSentralorganisasjon.

� Kjent politikerChristian Holtermann Knudsen.

� Det var det året1. 19192. 19233. 1951?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet,

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.Quiz

Hjernetrim

7 6 8 22 6 4 3

2 3 48 9 7 4 62 5

1 4 9 2 84 8 5

6 8 4 59 3 5 6

3 9 42 7 8 3

2 66 1 5

4 2 6 98 5 4

1 92 4 5 7

5 8 6Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksenemed 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

LETT MIDDELS



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir LarsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Postboks 8714, Youngstorget 0028 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 1 3. JAN 20. JAN

NR. 2 31. JAN 17. FEB

NR. 3 28. FEB 16. MARS

NR. 4 27. MARS 20. APRIL

3 7 4 1 9 5 6 8 22 9 6 8 4 3 5 1 75 8 1 7 6 2 3 9 48 5 9 3 2 7 1 4 66 2 7 4 1 8 9 5 31 4 3 9 5 6 2 7 84 6 8 5 3 1 7 2 97 1 2 6 8 9 4 3 59 3 5 2 7 4 8 6 1

6 7 5 1 8 3 2 9 42 1 9 4 7 6 8 3 53 4 8 5 2 9 7 1 68 6 1 9 4 5 3 7 24 5 2 7 3 1 6 8 97 9 3 8 6 2 5 4 11 3 6 2 9 7 4 5 89 2 4 3 5 8 1 6 75 8 7 6 1 4 9 2 3

Lett

Middels

LØSNINGER SUDOKUFagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/



Einar Gerhardsen kalte ham sin første politiske læremester fra kampårene etter 1. verdenskrig. De sto sammen om å erobreVeivesenets Arbeiderforening, som sidenble deres maktbase i både parti og fag-bevegelse. Landsfaderen hevdet også atdette vennskapet ga ham fastgrunn under føttene, og atEugens liv var ett medparolen som står på så mangeav fagbevegelsens faner: Gjørdin plikt og krev din rett!Mens kameratens karriere

som forbundssekretær forkommunearbeiderne ble kortfør han gled inn i politikkenfor godt, ble EugenJohannessen lenge i fagbeveg-elsen. Etter flere perioder somleder av fagforeningen, varhan også landsmøtevalgt tilforbundets forretningsutvalgfra 1925 til 1935.Eugen kom tidlig med i den innerste

kretsen rundt Martin Tranmæl. Frilufts-mannen Tranmæl savnet Bymarka vedTrondheim da han kom til Oslo, men gjen-nom turgjengen rundt Eugen, Einar og Torbjørn Henriksen tok han Nordmarka ibruk. I skogene nord for Oslo, der Eugenvar oppvokst og kjente folk på hver plass,ble det knyttet politiske nettverk som komtil å prege både Kommuneforbundet ogrikspolitikken i mer enn 50 år framover.Blant eldre mennesker som ennå forbin -

der noe med navnet Eugen Johannes sen, er det nok helst politikeren som stårsterkest i minnet, selv om han hele livet vartett knyttet til fagbevegelsen. Fra tidlig på1930-tallet ledet han Oslo Arbeiderparti inesten to tiår, og satt i sentralstyret endalenger. Den sentrale rollen han spilte i mot-

standsarbeidet under krigen, er imidlertidnoe de færreste kjenner til.Etter at Gerhardsen ble arrestert av tysk -

erne, overtok Eugen som formann i DNAsillegale sentralstyre. Den uanselige «Eugen-brakka» i Bjerregaardsgate, som han

bestyrte som oppsynsmann iveivesenet, ble snart et viktigsenter i motstandsarbeidet. Dit kom så vel representanterfor hjemmefrontledelsen somkurerer fra Stockholm og utvekslet instrukser og infor-masjon. I denne rollen varEugen etter regjeringensanmodning også en tid iLondon, der han haddesamtaler med Kongen og statsministeren.Eugen var forbannet over

defaitismen til flere av eksil -ministrene, som på det tids-punkt ikke hadde noen tro på

at Arbeider partiet ville komme i virksomhetetter krigen: «En kveld i London gikk jeg ifire timer gjennom gater og parker ogsnakket med Nygaardsvold. Vi gikk så hansvetta!» skrev Einar Gerhardsen senere omdenne reisen. Eugen mente at flere i regje-ringen «så så svart på all ting at det var til å bli sjuk av. Jeg måtte bruke all min over -talelsesevne for å overbevise dem om at detok feil».«Æusjens» liv var gjennomsyret av den

bevegelsen han var født inn i, og han var enkjempe i mer enn en forstand. Hanssamtidige beskrev ham gjerne som en sværbjønn, med labber som en tungvektsbokserkunne misunne ham. Godmodigheten selv,sa hans nærmeste, mens andre lett kunneforveksle hans brummende meninger meden ordre.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

«Æusjen» JohannessenVisst var Eugen Johannessen demokrat; han rettet segetter flertallet når vedtak var fattet. Men den som motsaham for åpen scene, burde helst ha sterke nerver.

EN KJEMPE: Det skulleofte gode nerver til åtrosse viljen til EugenJohannessen (1892–1975).

En gyllenbrunfristelse«Spis meg», sa den. Sjokoladeplaten ikjøkkenskapet lå der og snakket tilmeg. Problemet var ikke bare at jegikke burde spise den, men den varikke min. Det var kjæresten som i etforsøk på å gjemme en sjokoladeplatetil en regnværsdag, hadde stuet denvekk øverst i kjøkkenskapet. Jeg mener selv jeg har god moral. Jeg

gir blod, blinker ut av rundkjøringerog sniker ikke i køen. Men selvrett-ferdigheten begynte for alvor å setteinn. Den begynner snikende. Som ensmidig skogskatt smyger den seg inn iunderbevisstheten og starter arbeidetmed å overbevise meg om at detkanskje ikke er så ille å smake bare énliten bit. Brått fins det knapt annetenn gode grunner til å sette tennene idenne mørke fristelsen. Varselbjelleneringer mens jeg henter ned herlig -heten. Minutter senere står jeg midt på

kjøkkengulvet med sjokolade i munn-vikene og kjenner hvordan hodet er iferd med å forlate psykosen. Mens skyldfølelse og pill råtten

samvittighet henger tungt overskuldrene, roter jeg fram en tjuekron-ing. Grei kompensasjon, tenker jeg.Men det er vel neppe det økonomisketapet min kjære vil reagere mest på nårhan en dag stikker hånda opp i skapetfor å finne sin gjemte skatt. En for-klaring er på sin plass. På en liten papirbit skriver jeg et

sitat av Judith Viorst, som på allemåter kan forklare uhellet langt bedreenn meg: «Strength is the ability tobreak a chocolate bar into four pieceswith your bare hands – and then eatjust one of those pieces.» Han burde uansett visst bedre. Det er tross alt ikke første gangen

dette skjer.Martine Grymyr

Ark

ivfo

to



Fotball+broderi=sant

Laurits elsker fotball. Og når kampen er over, går han hjem og broderer klubbens logo.

Etter jobbTekst: SIDSEL HJELME Foto: ANDRÉ PEDERSEN

− En gang Molde-fan, alltid Molde-fan, fast-slår Laurits Hjelvik Funch. Da hjelper detikke engang at hjembyen Ålesund nylighentet hjem trofeet i årets cupfinale.På hybelveggen henger favorittklubben

Moldes logo, et sirlig innrammet blåhvittkorsstingsbroderi. Ved sidenav henger en ditto utgave avhans engelske favoritt, Totten -ham Hotspur.At det blir flest fotballogoer

når Laurits broderer, er ingentil feldighet. I tillegg til hjemligefotballoppgjør, har han treganger vært på fotballtur tilLondon for å se sine engelskefavoritter, og i vinter går turenover Nordsjøen for fjerde gang.Cupvinner Ålesunds oransje

logo har selvsagt også tatt formunder Laurits’ nette fingre.Denne er for lengst forært til en venninne.Det samme er Rosenborg-logoen, og nå stårChelsea for tur.Hobbyen startet som en tilfeldighet.- Jeg hadde ikke brodert et sting siden

barneskolen, men jeg prøvde igjen da jeg be-gynte som lærling på SFO. En dag satt jeg ogstirret på bildet av en papegøye noen haddelaget av nobbiperler. Så kopierte jegpapegøye bildet i hodet – og begynte å sy, for-teller Laurits.

Kretsen av venner og kolleger som lot segimponere økte på.

− Hva syns fotballkameratene dine om atdu broderer?- Jeg har mest kvinnelige venner, og de

syns det er tøft at en på min alder broderer.De skryter av resultatene – og hinter om atde ønsker seg gaver.

Da Laurits begynte som barne-og ungdomsarbeider i Grønmyrbarnehage, ble også barnehagenslogo kopiert og brodert. Metodener den samme som alltid: Førstnistirre, så tegne og til sluttbrodere.Den største broderiutford-

ringen så langt er han ikke i tvilom:- Det var Fagforbundets logo.

Dette broderiet har jeg gitt bort tilen venninne som jeg sitter ifylkesutvalget sammen med. Fag-forbundet er et hjertebarn for

meg, sier Laurits som for tida bruker mer avfritida på Fagforbundet enn på broderihob-byen.Akkurat nå syr han de siste stingene på en

veggkalender.- Broderingen trener meg i utholdenhet,

og når resultatet kommer, syns jeg det erkjempe fint, og så kan jeg glede andre meddet.- Kollegene mine spør om jeg snart skal

begynne å brodere bunader. Men det tror jegikke. Jeg er en glad amatør og broderer formoro skyld når jeg har tid.

Laurits Hjelvik FunchAlder: 25 år.

Jobber: Barne- og ungdomsarbeider i Grønmyr barnehage.

Nestleder Fagforbundet Ålesund.Hobby: Broderer.


kir_67_Layout 1 25.11.11 07.18 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

:Erik

M. S

undt

Fagforbundet har

322.476 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

JULENS TRAVLESTE:Desember er hektisk for

sogneprest Tor EvenFougner. Og selv når

julefreden senker seg, er detfullt kjør; to gudstjenester

julaften og en førstejuledag. Travelt, men

hyggelig, syns Tor Even somjobber i Grinilund kirke iBærum. Han er en av 114prester i Fagforbundet.

kir_68_Layout 1 28.11.11 14.44 Side 68

Fagbladet 2011 12 - KIR

Documents