F I R E 17609 Aasen, N I F U S T E P

Presentasjon av rapporten

Det nasjonale styringsnivåetIntensjoner, forventninger og vurderinger

Utdanningsdirektoratets spredningskonferanse

Lillestrøm 17. juni 2009

Nye krav til utdanningssektoren

Endringer i omgivelsene

• Materielle, sosiale og kulturelle forhold

Kompleksitet:• Kunnskapsintensitet• Kunnskapsmangfold

Kunnskapsløftet•Innholdsreform•Strukturreform•Styringsreform

Styringen av grunnopplæringen under Kunnskapsløftet

Prosjektet belyser fire hovedproblemstilinger

2. Styringsmodellen3. Rolle- og ansvarsfordeling4. Profesjonsforståelse5. Opplæringspraksis

Styringsreformen: Hva karakteriserer den nye styringsmodellen for grunnopplæringen?

Rolle- og ansvarsfordeling: Hvordan fungerer den nye styringsmodellens rolle- og ansvarsfordeling mellom nivå og aktører?Rapporten belyser følgende underproblemstilling: Hvordan er styringsreformen slik den kommer til utrykk

på den nasjonale formuleringsarenaen, tolket og operasjonalisert av aktørene det sentrale nasjonale forvaltningsnivået?

Rapporten tar utgangspunkt i hovedproblemstilling 1 og 2

Styringsmodellen: Hva karakteriserer den nye styringsmodellen for grunnopplæringen?

Rolle- og ansvarsfordeling: Hvordan fungerer den nye styringsmodellens rolle- og ansvarsfordeling mellom nivå og aktører?Rapporten belyser følgende underproblemstilling: Hvordan er styringsreformen slik den kommer til utrykk på den nasjonale formuleringsarenaen, tolket og operasjonalisert av aktørene det sentrale nasjonale forvaltningsnivået?

Rapporten tar utgangspunkt i hovedproblemstilling 1 og 2

Krav til nytt system

”Vi må desentralisere ansvar, bedre kvalitetskontrollen og gi økt innflytelse til brukerne. Skolen skal styres nedenfra, ikke

ovenfra, innenfor nasjonalt opptrukne mål”. Sitat: Statsråd Kristin Clemet (2002).

Styringsreformen som bærebjelken

Uten en ny type styring, kan ikke kunnskapsløftet lykkes.

Bærebjelken i KL som innholds- og strukturreform, slik det kommer til uttrykk i de sentrale reformdokumentene, er en styringsreform som omtales som et systemskifte.

Kunnskapsløftet som styringsreform

Reformen skal endre styringsstrukturen i grunnopplæringen ved å styrke det lokale selvstyret (kommunesektoren) og åpne opp for mer fristilling av lokale forvaltningsnivå (skoleeier, skole, lærer).

Styringsreform som virkemiddel

• Kvalitetsutvikling gjennom nytt styringssystem

• Desentralisert beslutningsmyndighet, ny ansvarsplassering

• Nytt handlingsrom

• Organisasjonsendring, rollefordeling, ansvarsfordeling, rolleutøvelse

• Resultatansvar: Elevenes læringsutbytte

Kunnskapsløftet forstått som systemskifte

• Klare nasjonale mål,• Større lokal handlefrihet, desentralisering• Tydelig ansvarsplassering,• Kunnskap om resultater,• Styrking av statlig tilsynsordninger,• Styrke lærernes og skoleledernes

kompetanse• Et godt støtte- og veiledningsapparat.

Det nye styringsregimet Sentrale elementer

• Mål- og resultatstyring• Kunnskapsbasert yrkesutøvelse• Politikk og profesjon• Ansvarliggjøring

Ambisjonen om økt lokalt handlingsrom

Behovet for sentral styring gjennom tilsyn, kontroll og oppfølging

Spenningen mellom det nasjonale og det lokale

Lokalt selvstyre Legitime nasjonale, demokratiske styringsbehov av fellesskolen

Er balansen god?

• Desentralisering (lokal beslutningsmyndighet og handlefrihet)

• Støtte• Fristilling, autonomi • Læringsprosesser

• Sentralisering (målindikatorer, nasjonale standarder)

• Kontroll• Revisjons/ tilsyn• Målbare

læringsresultater

Det nye styringsregimet Sentrale elementer

• Mål- og resultatstyring

• Kunnskapsbasert yrkesutøvelse• Politikk og profesjon• Ansvarliggjøring

Kunnskapsbasert pedagogisk virksomhetEr balansen god?

• Evidence-based practice

• Lineær, top-down modell

• Effektiv intervensjon

• What works

• Forskningsbasert praksis

• Standardiserte forskningsbaserte løsninger

• Practice-based evidence

• Dialogperspektiv / en interaktiv forskningsmodell

• Profesjonell refleksjon

• What and whom it works for

• Forsknngsinformert praksis

• Erfaringsbasert profesjonelt skjønn

Det nye styringsregimet Sentrale elementer

• Mål- og resultatstyring• Kunnskapsbasert yrkesutøvelse

• Politikk og profesjon• Ansvarliggjøring

Politikk og profesjon

Er balansen god?

Tillit TeknokratiKollektive yrkesnormer, Standardisering, tilsyn,

frihet og ansvar rapportering og kontroll

Det nye styringsregimet Sentrale elementer

• Mål- og resultatstyring• Kunnskapsbasert yrkesutøvelse• Politikk og profesjon

• Ansvarliggjøring

Ansvarliggjøringsregimer

Staten

Skoleeier

Bruker Lærerprofesjonen

Styringsreformen: Hva karakteriserer den nye styringsmodellen for grunnopplæringen?

Rolle- og ansvarsfordeling: Hvordan fungerer den nye styringsmodellens rolle- og ansvarsfordeling mellom nivå og aktører?Rapporten belyser følgende underproblemstilling: Hvordan er styringsreformen slik den kommer til utrykk

på den nasjonale formuleringsarenaen, tolket og operasjonalisert av aktørene det sentrale nasjonale forvaltningsnivået?

Rapporten tar utgangspunkt i hovedproblemstilling 1 og 2

Kunnskapsløftet som styringsreform

KL som styringsreform synes å være svakt forankret på det nasjonale forvaltningsnivået.

Kunnskapsløftet som styringsreform

Spenningen mellom lokalt selvstyre og sentral styring forsterkes med St. meld. nr. 31 (2007 – 2008) Kvalitet i skolen.Meldingen stiller spørsmål ved desentraliseringen og tar til orde for sterkere sentralisering mht støtte, men også mht styring.

Manglende helhetlig grep på nasjonalt nivå

• Sentrale aktører på det nasjonale forvaltningsnivået synes å ha en noe uklar oppfatning og vurdering av sammenhengen mellom på den ene siden Kunnskapsløftet som innholds- og strukturreform og på den andre siden Kunnskapsløftet som styringsreform.

• Det er iverksatt en rekke strategier og utviklet tjenester som skal støtte iverksettingen av reformen, og som underliggende etater må forholde seg til. Men de sentrale myndighetene synes ikke å ha tatt et helhetlig grep om Kunnskapsløftet som styringsreform.

Kunnskapsløftet som styringsreform

Våre funn så langt tegner et bilde av en sektor preget av uklarhet når det gjelder styringsmodellen og ansvarsplasseringen.

Styringsreformen som bærebjelken i Kunnskapsløftet

• Er bærebjelken i ferd med å gi etter?

Kunnskapsløftet som styringsreform

Delrapport 2 (september 2009) analyserer Kunnskapsløftet som styringsreform sett fra skoleeier-, skole- og lærebedriftsnivå.

Lenker

NIFU STEPhttp://www.nifustep.no/

Institutt for lærerutdanning og skoleutviklinghttp://www.ils.uio.no/