ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI 04. og 05.November 2019 Florø Leni Klakegg Regional etikkveileder, Kommunesektorens organisasjon (KS)
ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI
04. og 05.November 2019
Florø
Leni Klakegg
Regional etikkveileder, Kommunesektorens organisasjon (KS)
Nasjonal støtte i etikkarbeid i de kommunale
helse- og omsorgstjenestene
Kommunesektorens organisasjon (KS) og Senter for
medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo, er av Helse- og omsorgsdepartementet
(HOD) gitt ansvaret for å bistå kommunene i deres etikkarbeid.
Med oppstart i 2016 har SME og KS fått et formalisert samarbeid om etisk
kompetanseheving i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Mål for arbeidet:
• Etisk refleksjon og systematisk etikkarbeid er en naturlig del av helse- og
omsorgstjenestenes kontinuerlige forbedringsarbeid og faglige utviklingsarbeid.
• Tjenestene har kompetanse til å ta i bruk metoder og verktøy for etisk refleksjon.
• Tjenestene har kompetanse til å håndtere etiske utfordringer.
KS
KS sine ansvarsområder innbefatter:
• Den årlige Etikkprisen
• Regional - og lokal opplærings- og kursvirksomhet og veiledning i kommuners praktiske etikkarbeid
• Bistand/samarbeid med regionale og lokale nettverk for blant annet etikkveiledere/ressurspersoner i etisk refleksjon
Seks ansatte ivaretar KS sitt tilbud:
40 % Leni Klakegg Flora kommune
20 % Lars Helge Myrset Stavanger kommune
20 % Hanne Norum Hollekim Stange kommune
20% Øyvind Iversen Trondheim kommune
40% Karianne Walberg Dale Lenvik kommune
20% Anita Nilo Sandefjord kommune
100 % Prosjektleder Christine Haga Sørlie KS
Kontaktinfo: [email protected]
SME
SME sine ansvarsområder innbefatter:
• Forskning
• Bistå kommuner med deres forskning og evaluering av etikkarbeid
• Undervisning og veiledning i systematisk etikkarbeid gjennom kurs og
konferanser
• Nasjonalt nettverk for etikkveiledere
• Opplæring og oppfølging av etikk-komitéer
Hovedmål for KS satsning i kommunen
Etisk refleksjon skal bidra til at kommunene styrker den etiske
kompetansen og etablerer et systematisk etikkarbeid i helse- og
omsorgstjenestene
Formålet for KS satsning i kommunen
Formålet med etisk kompetanse og systematisk praktisk etikkarbeid i
tjenestene, er å styrke brukernes opplevelse av at helse- og
omsorgstjenestene ivaretar deres verdighet og integritet
Margot utfordrer velferdsteknologien…..
Nasjonale og lokale føringer
• Lover
• Ulike forskrifter: Kvalitet, mm
• Stortingsmeldinger
• Verdighetsgarantien
• Helse,- sosial- og omsorgs plan i kommunen
Helsedirektor
atet
9
Et aldersvennlig
Norge - målet er å
skape et samfunn som
legger til rette for at
eldre kan bidra og delta
i samfunnet.
-Planlegg egen alderdom
-Eldrestyrt planlegging
-Nasjonalt nettverk for
aldersvennlige kommuner
-Partnerskapsordning
-Seniorressursen
Aktivitet og
fellesskap - målet
er økt aktivitet, gode
opplevelser og
fellesskap.
-Gode øyeblikk
-Tro og liv
-Generasjonsmøter
-Samfunnskontakt
-Sambruk og
samlokalisering
Mat og
måltider - målet er
å redusere
underernæring og
skape gode mat- og
måltidsopplevelser for
den enkelte.
-Det gode måltidet
-Måltidstider
-Valgfrihet og variasjon
-Systematisk
ernæringsarbeid
-Kjøkken og kompetanse
lokalt
Helsehjelp– målet er å øke
mestring og livskvalitet,
forebygge funksjonsfall
og gi rett hjelp til rett
tid.
-Hverdagsmestring
-Proaktive tjenester
-Målrettet bruk av fysisk
trening
-Miljøbehandling
-Systematisk kartlegging og
oppfølging
Sammenheng og
overganger i
tjenestene– målet er økt trygghet
og forutsigbarhet i
pasientforløpet til eldre
og deres pårørende.
-Den enkeltes behov
-Avlastning og støtte til
pårørende
-Færre å forholde seg til og
økt kontinuitet
-Mykere overgang mellom
hjem og sykehjem
-Planlagte overganger
mellom kommuner og
sykehus
Reformens 5 hovedområder
Etikk og velferdsteknologi
Økt bruk av velferdsteknologi er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å realisere
viktige verdier for brukere og tjenestene.
Etikk og velferdsteknologi
«Velferdsteknologi handler ikke om teknologi- men om mennesker»
Nils Peter Nissen
Meld. St. 29 Morgendagens omsorg
Hensikt med velferdsteknologiske løsninger
• At flere kan mestre eget liv - lengst mulig
• At flere kan bo hjemme – tryggest mulig
• At helse- og omsorgstjenestene får større fleksibilitet og kan bruke medarbeidere på
de oppgavene der de trengs mest
www.ks.no
Tre grunnleggende spørsmål
• Følger handlingen de lover og retningslinjer som gjelder for området?
• Er det sannsynlig at handlingen vil føre til et godt resultat for brukeren?
• Utføres handlingen på en respektfull, omsorgsfull og tillitsvekkende måte?
KS og Helsedirektoratet:
Velferdsteknologiens ABC –
opplæringspakke til kommunene
Emne C, Lovverk og etikk
Bruk av velferdsteknologiske løsninger skal bidra til at ressurser (tid, hender, penger) kan
benyttes på en måte som er med å
• Forbedre kvaliteten på tjenestene
• Bedre arbeidsmiljøet for medarbeiderne i organisasjonen
Dette krever også at organiseringen av tjenestene vurderes fortløpende og tilpasses
bruken av teknologien.
www.ks.no
Hensyn å ta ved bruk av velferdsteknologi
• Bruk av velferdsteknologi skal bygge opp under brukeres livskvalitet og
mestringsevne.
• Det er en forutsetning at teknologien passer/matcher brukerens ønsker og behov.
• Autonomi:
Brukeren skal beholde selvbestemmelsesretten i størst mulig grad, og i de tilfeller
hvor personen har evne til å ta avgjørelser selv skal det alltid legges til rette for det.
• Om brukeren ikke har samtykkekompetanse kreves enda mer nær
kontakt/kommunikasjon med pårørende / verge.
• Bevissthet rundt personvernet til brukeren, eksempelvis ved bruk av GPS
www.ks.no
Grunner til å ta i bruk / ikke ta i bruk velferdsteknologiske løsninger
• Kan gi brukeren en bedre hverdag
• Brukeren kan klare seg med mindre hjelp
• Ivaretar, opprettholder eller fremmer
autonomi og selvstendighet
• Gir en mer effektiv ressursbruk
• Teknologien er komplisert
• Krever ressurser å følge opp
• Vi har ikke nok kompetanse
• Har ikke gjort det før
Hva er etikk?
Etikk
Ordet etikk kommer fra det greske ethos, som betyr:
• Sedvane
• Skikk
Verdier
Det som er betydningsfullt og verdifullt for oss:
• Umistelig
• Ubetinget viktig å fremme og å sikre eller å ta i bruk
• Avgjørende for våre valg
Åpne verdierLigger til grunn for normer, idealer, mål, ideologi, kjerneverdier, instrukser, regler.
Det vi vil stå for og kjennes ved.
Skjulte verdier• Ubevisste verdier, mentale antakelser, det selvsagte (eks:
rutiner,tradisjon,vanetenkning)
• Det som styrer oss uten at vi er klar over det selv. • Verdier kan ha ulik betydning for ulike mennesker og til ulike tider.
Verdier for praksis
Verdier i praksis
Det etiske felt: ”Mellomrommet”
Evne til å se ulike perspektiv.
«Se seg selv utenfra – og den andre ‘innenfra’ .»
Hva står på spill – for hvem?
Etisk utfordring og etisk dilemma
Etisk utfordring
Noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være; i behandling
av pasienter / brukere, samarbeidsrelasjoner, ledelse, etc
Hva bør jeg gjøre?
Etisk dilemma
En valgsituasjon hvor vi – uansett hva vi velger – krenker verdier
vi er forpliktet av (verdikonflikt); En situasjon hvor det finnes
gode moralske innvendinger mot ethvert handlingsalternativ
Hva bør jeg velge?
Etisk kompetanse
• Persepsjon
Evne til å oppdage etiske utfordringer
• Refleksjon
Dømmekraft. Kunne overveie sakens ulike sider, egen tilnærming og mulige
handlingsalternativ.
Hva er det moralsk betydningsfulle i situasjonen og hvordan berører dette de som er
involvert?
• Aksjon
Kunne ta en begrunnet og informert avgjørelse. Omsette ønsket praksis i handling.
Etiske modeller
• Pliktetikk
– Gjøre det rette.
• Sinnelagsetikk
– Den gode vilje.
Formålsetikken
- Fokus på formålet
• Konsekvensetikk
– Oppnå det gode.
Etisk valg
Handling og regler
Mål og nytte
Holdning og vilje
Hvordan begrunne rett handling?
Etiske teorier begrunner rett handling forskjellig
Nøkkelspørsmål:
A. ”Hva plikter jeg å gjøre ihht. regler + prinsipper?” (Pliktetikk)
B. ”Hvordan gjøre mest mulig godt for flest mulig?” (Konsekvensetikk)
C. ”Hva ville den gode/kloke ha gjort?” Alternativt: ”Hva ville jeg kunne
fortelle mine barn” (Dygdsetikk)
Einar Aadland
= systematisk utforsking av en situasjon
•Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver
•Identifisere en verdikonflikt. Hvilke hensyn veier tyngst?
•Ta en begrunnet og informert avgjørelse: Hva er det beste, gitt de rådende
omstendigheter?
Bidrar til faglig og etisk skjønn fremfor
synsing!
Aadland og Eide 2012
Etisk refleksjon
Røde flagg
Fordi det er lov
Fordi jeg følte det var riktig
Fordi jeg alltid har gjort det
Fordi alle andre gjør det
Einar Øverenget
«Disse svarene representerer måter å begrunne handlinger på som er svært utbredt, men
som vi allikevel bør forsøke å unngå.
Om du møter en av disse fire begrunnelsene, er det
all grunn til å være på vakt.»
Hvorfor er etisk kompetanse viktig?
o Hvilke verdier er vi forpliktet av på jobb / praksis?
o Prioriteringer av ressurser
o Hvordan ivareta brukeres selvbestemmelse?
o Når kan vi bruke tvang?
o Hvordan ivareta en annens verdighet og integritet når vi har alt for mye å gjøre?
o Hvordan få til brukermedvirkning?
o Hva gjør vi når pårørende vil noe annet enn brukeren eller de ansatte?
o Velferdsteknologi: Effektivt og økonomisk eller realisering av brukers verdier?
o Hverdagsmestring – hvorfor og hvordan?
GPS eller ei? (kort ikke-utfyllende eksempel)
Taler i MOT å ta i bruk:
• GPS overvåker brukeren og innskrenker
personens handlingsrom slik at den
individuelle friheten innskrenkes?
• Fare for at bruker kan føle seg overvåket
og at personvernet krenkes (f.eks.
dersom dataene som samles inn
misbrukes og benyttes til å kontrollere
brukers alle bevegelser).
Taler FOR å ta i bruk:
• At GPS gir brukeren økt
bevegelsesfrihet, økt trygghetsfølelses
for både bruker og pårørende
/hjelpere?
• Økt kontroll over eget liv = økt
livskvalitet.
Forbetringssirkel
Forbetringsarbeid
Tre hovedspørsmål
1. Hva ønsker vi å oppnå?
2. Når er endringen en forbedring?
3. Hvilken endringer kan iverksettes for å skape forbetring?
Ola har demens og bor i en av 30 omsorgsleiligheter ved et
døgnbemannet omsorgssenter. Han har vedtak på hjelp til
medisiner, personlig hygiene og ernæring og praktisk bistand
til stell av leiligheten.
I tillegg er han på dagsenter 4 dager i uka, har støttekontakt 2 timer pr
uke og aktivitetsvenn 1,5 time pr uke. Leilighetene er tilknyttet et
fellesareal med oppholdsrom, som mange av beboerne benytter seg av.
Ola får ofte besøk av datteren i helgene.
Ola har siste tid begynt å låse seg ut av leiligheten enkelte netter. Han
sitter da oftest rett utenfor senteret eller er på veg nedover til
hovedvegen. Han blir alltid takknemlig med inn igjen, og takker for «det
galante følget hjem»
Omsorgssenteret er bemannet med to nattvakter, som kan være
opptatt inne hos andre beboere.
Personalet har begynt å diskutere spørsmålet om installasjon av
bevegelsessensor med alarm ved Olas ytterdør for bedre å kunne følge
med ham. Noen ansatte mener imidlertid at det undergraver senterets
behov for mer ressurser. Andre mener at Ola må få sykehjemsplass
fordi han er for dårlig til å kunne bo i omsorgsleiligheten sin. Olas datter
ønsker at Ola skal få bo i leiligheten, siden han trives godt der og
fortsatt kjenner igjen sine omgivelser. Hun mener imidlertid at
velferdsteknologiske løsninger aldri må erstatte menneskelig kontakt og
er skeptisk til overvåking av faren.
1. Tema / situasjon
Hva er situasjonen/problemet?
Har vi informasjonen vi trenger?
2. Berørte parter
Hvem er de berørte parter?
På hvilken måte er de berørt, - hvilke verdier
og hensyn er viktige for hver enkelt å få
ivaretatt? Kan det være noen skjulte verdier?
Hvilke følelser vekkes?
3. Aktuelle hensyn/verdier/prinsipper
Hvilken verdier og prinsipper står på spill?
4. Lovverk
Hva sier lovverk og retningslinjer vi er forpliktet
av?
5. Hva er handlingsalternativene og deres
mulige konsekvenser?
6. Alt tatt i betraktning. Hva bør gjøres – og
hvorfor?
Etisk refleksjonsmodell
Etisk refleksjon i praksis
1. Hva handler det om? Fakta og problemformulering
2. Hvem er de berørte parter og på hvilken måte er de berørt?
- Hvilke hensyn og verdier er viktige for de ulike partene?
3. Hvilke verdier/prinsipper aktualiseres eller utfordres?
4. Hvilke lover, retningslinjer er relevante?
Foreligger det en verdikonflikt?
Hva med skjulte verdier (rutiner, tradisjon, vanetenkning, antakelser)?
5. Hvilke handlingsalternativer finnes, og med hvilke konsekvenser?
6. Hvilken løsning er den beste, forholdene tatt i betraktning? Hva kan du stå for som
helsepersonell / fagperson?
Modifisert modell basert på SME- modellen og Sjekkliste for etisk refleksjon/ Etikkhåndboka
Etisk refleksjonsmodell
Hva er
situasjonen/
Problemet?
Har vi
informasjon
en vi trenger?
Fakta i
situasjonen?
Hvilken
følelser
vekkes hos
de berørte og
hos oss selv?
Hvordan er
de berørt?
Hvilke verdier
og prinsipper
står på spill ?
Hva sier
lovverk og
retningslinjer
vi er forpliktet
av?
Hva er
handlingsalte
rnativene og
deres mulige
konsekvenser
?
Alt tatt i
betraktning,
hva bør
gjøres – og
hvorfor?
Øyvind Kvalnes
Verktøy for etisk refleksjon
http://www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etisk-kompetanseheving/verktoy-
metoder-og-fagmateriell/oversikt-over-satsingens-verktoy/
http://www.ks.no/etisk-kompetanseheving
Lenka til refleksjonsrommet
https://whereby.com/etiskkompetanse
http://www.ks.no/etisk-
kompetanseheving
http://www.ks.no/etisk-
kompetanseheving
http://www.ks.no/etisk-
kompetanseheving
Nye verktøy
http://www.ks.no/etisk-
kompetanseheving
Samarbeid om etisk kompetanseheving
• Satsingens nettside:
http://www.ks.no/etisk-kompetanseheving
• https://www.ks.no/fagomrader/helse-og-omsorg/eldreomsorg/samarbeid-om-etisk-
kompetanseheving/den-lille-etikkveilederen/
• Satsingens Facebook-side:
Samarbeid om etisk kompetanseheving
http://www.ks.no/etisk-
kompetanseheving
Nyttige nettsider
http://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/
etikk-helsetjenesten/
http://www.ks.no/etisk-kompetanseheving
Nyttige nettsider
Link direkte til filmene
• https://www.ks.no/fagomrader/helse-og-omsorg/eldreomsorg/samarbeid-
om-etisk-kompetanseheving/etisk-refleksjon---martin-filmene/
Lenken er til en artikkel om hvordan Bærum kommune bruker filmene i
opplæring og ute i tjenestene + link til filmene.
• https://www.ks.no/fagomrader/helse-og-omsorg/eldreomsorg/samarbeid-
om-etisk-kompetanseheving/e--laringsverktoyet-etisk-refleksjon-martin--
filmene-relansert/
Nettkurs
Nettkurset Etisk refleksjon ute på KS.no og
KS læring + YouTube
Litteraturhenvisninger
• Aakre, Marie (2015) Jakten på Dømmekraft, praksisnært etikkarbeid i helsetjenesten.
Gyldendal Akademisk
• Eide, Tom og Aadland, Einar ( 2012) Etikkhåndboka for kommunenes helse- og
omsorgstjenester .Oslo: Kommuneforlaget
• Aadland, Einar (1994 ) Kultur i helse-,sosial- og utdanningsorganisasjonar. Oslo:
Samlaget
• Heftet Tips og hjelp til å komme i gang med etisk refleksjon (2013)
• Thoen, Ingunn og Skraastad, Marit( 2015) Samtykkekompetanse-sjeldan enten eller.
Sykepleien
• KS Velferdsteknologiens ABC, Lovverk og etikk
• Meld.St. 29 Morgensdagens omsorg Meld.St.26 Framtidens primærhelsetjeneste-
nærhet og helhet St.meld. 15 Leve hele livet, en kvalitetesreform for eldre
Avhengighet
«Du som er helsearbeider og jeg som trenger hjelp, er likeverdige mennesker
I møte mellom oss oppstår en avhengighet.
Du som er helsearbeider vet at avhengigheten er gjensidig.
Like fullt blir et maktforhold tydelig.
I dette forholdet tar du ansvar.
Du vokter deg for å skape større avhengighet enn den som allerede finnes i møte mellom
oss.
Ditt behov for å hjelpe balanseres mot mitt behov for å få hjelp.»
-Kristiansen og Aakre-
Takk for meg