Energibruk i borettslag

Energibruk i borettslag”Modernisering av vannbårne

anlegg”

Bjørn Naustvik, 24. nov 2010

Forspill

• Tveita BRL ble ”enøkanalysert” fra flere vinklinger i 2004 – 2006.

• Imidlertid fikk fasade- og våtromsrehabilitering prioritet, i to omfattende prosjekt.

• En viss skepsis da et begrenset forprosjekt gjennomgikk tidligere rapporter, sjekket energiforbruket på nytt og avdekket ”gull”.

• Imidlertid var et svært arbeidsbelastet styre tilstrekkelig framsynt, og godtok utfordringen med nok et krevende prosjekt.

Fokus på disse områdene:

1. Strakstiltak – kom i gang før prosjektet var vedtatt i generalforsamling.

2. Profesjonalisering av drifts- og vedlikeholdsrutiner.

3. Energieffektivisering av varmedistribusjon – d.v.s. hovedkulvert med 6 undersentraler og 12 radiatorkurser.

4. Energigjenvinning.5. Bestemme framtidig topplast (tas stilling til i

2012-13)6. Øvrige enøktiltak (utenom varmeanlegget).

(1) Strakstiltak

• Nedskalering av oljekjele fra en effekt på 3,5 MW til 1,7 – 2 MW – bedre tilpasset behovet.

• Ombyggingen aktualiserte å gå over til tung biofyringsolje (BFO#3), d.v.s. resirkulert avfalls- biooljer fra industri og storkjøkken.

• Avbalansering av varmefordelingen mellom 6 undersentraler åpner for å sjalte ut en hovedpumpe på 30 kW og gå over til en på 5,5 kW.

(2) Profesjonalisering

• Driftsfolkene - nøkkelen til en vedvarende energieffektivisering.

• Driftrutiner og -verktøy bør gi et ”læremiljø” der erfaringer vil vise hva som er energieffektiv drift.

• Et sentralt driftssystem (SD-anlegg) knytter sammen 13 tekniske rom + 3 hovedtavler.

• Høy kapasitet på et teknisk Intranett, gir mulighet for elektronisk FDV-arkiv, ajourført for eksisterende og nytt utstyr.

• Opplæring av driftsfolkene på ulike trinn i prosjektet.

(3) Energieffektivisere radiatorkursene

• Det er en stor investering å modernisere 3000 radiatorer.• Derfor er en annen tilnærming valgt:

– Utetemperaturkompensert regulering erstattes med kontinuerlig temperaturmålinger i utvalgte referanseleiligheter, som kommuniserer de minste temperaturendringene over internett til en ”intelligent server”. Denne mottar turtemperaturen fra undersentralene og returnerer en ”virtuell” utetemperatur.

– Over noen måneder lærer systemet seg varmekarakteristikken til aktuelle bygninger.

– Når systemet er innkjørt vil hver radiatorkurs bli ”stresstestet” -”bør”-temperaturen reguleres noe ned, i et aktivt samarbeid med beboerne, for å avdekke lokale varmeproblemer.

– Problemene fjernes hvis mulig, for eksempel ved å utbedre kuldebroer eller øke radiatoreffekten i utsatte leiligheter. Deretter fastsettes en varig fyringskurve.

Opsjon på ytterligere tiltak

• Strupeskiver på hver radiator og stikkledning sørget for hydraulisk balanse da anlegget var nytt (1960-tallet).

• Strupeventiler har senere overtatt på stikkledningene.• Det holdes derfor åpent om det blir behov for å fornye

radiatorventiler og innregulere på nytt.• Det vil også kunne vise seg behov for å fjerne

sedimenter av slam hvis noen av radiatorkursene har vært utsatt for forurensning.

• Originale radiatorer og røropplegg er så å si inntakt. Noen få strupeskiver er fjernet.

I dette ligger muligheter til å oppnå hydraulisk balanse uten omfattende inngrep.

(4) Gjenvinne energi

• Hovedgrepet i energiomleggingen er å gjenvinne energi fra 6 ventilasjonstårn, 2 på hver av 3 blokker.

• Til sammen representerer dette en potensiell effekt på 800 kW.

• Trinn 1: 3 stk. CO2-varmepumpe på til sammen 300 kW produserer alt varmt tappevann – anlegget leverer vann på +70° til lagertanker. COP = 4+

• Trinn 2: Konvensjonelle varmepumper (3 x 300 kW?) utnytter resten til grunnoppvarming. (800 – 240 = 560 kW effekt tilgjengelig)

• Effekttilgangen er stabil hele året med noe variasjon avhengig av relativ luftfuktighet.

(5) Framtidig topplast?

• Det holdes åpent om biofyringsolje (BFO#3) vil være egnet topplast for framtiden.

• Varmesentralen går fra å levere 10 millioner ned til 1,5 – 2,0 millioner kWh per år (sannsynligvis mindre).

– Er et areal på 500 m2 fortsatt nødvendig?

• Framtidig løsning drøftes og avgjøres i lys av oppnådde resultater i prosjektet.

(6) Øvrige enøktiltak

• Modernisering og behovsstyring av lyskilder – forsøkes samkjørt med bygningsmessige tiltak. I garasjeanlegget tilrettelegges det for forventet økning i antallet elbiler.

• 31 fellesvaskerier – drøfter energieffektivisering av alle operasjoner, samtidig som tilgjengelighet tilpasses nye behov – for å unngå private løsninger, som er lite tilpasset kapasiteten i strømnettet.

• Stimulere beboerne til enøktiltak. ”Gjøre energiomleggingen i borettslaget til et positivt anliggende for beboerne”.

Prosjektøkonomi

kr (15 000 000)

kr (10 000 000)

kr (5 000 000)

kr -

kr 5 000 000

kr 10 000 000

kr 15 000 000

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

År Investeringer Reduserte utgifter Offentlig støtte Akkumulert resultat

Er Tveita BRL unikt?

• I høst starter tilsvarende energiomlegging i et borettslag med 80 leiligheter. Utfordringene og mulighetene er de samme.

• Enøkanalyse er startet i et borettslag med 17 lavblokker og 53 000 m2 boflate. Bør være mulig å redusere innfyrt energi med 40 %.

• En rekke borettslag med fjernvarme kan redusere forbruket av energi og sine kostnader: – Gjenvinning til varmt tappevann og grunnoppvarming.– Bedre regulering av radiatorkurser, og ”stresstest” for å

avdekke og fjerne lokale varmeproblemer.

Konklusjon

• Riktig gjennomført energiomlegging i bygninger representerer ”gullkantede” investeringer.

• Borettslag og sameier er ikke unntak.