Eksamen Modul 2 - Ragnvald Lien

Videreutdanningskurs i IKT i læring og

vurdering i Buskerud fylkeskommune

Modul 2

Individuell hjemmeeksamen (25 %)

Frist 06.12.11

Oppgave 1:

Sosiale medier og

vurdering for læring

Universitetet i Stavanger

høsten 2011

Ragnvald Lien

1

Innledning

«Facebook, Spotify og YouTube stjeler konsentrasjonen til elevene når de skal være opptatt

av lærernes gjennomgang av ligninger, lovtekster eller lyrikk. Halvparten av elever og lærere

tror ikke på multitasking i undervisningen.» Dette er ingressen til en «Innsikt»-artikkel i

Aftenposten nylig om Data i skolen (Tessem 2011). Artikkelen bygde på forskning av

gruppen Digitale læringsfellesskap ved Universitetet i Bergen (Krumsvik et al. 2011).

Det er viktig å være klar over at undersøkelsen til Digitale læringsfellesskap (Krumsvik et al.

2011) viste hvor mye tid elevene brukte på PCen til utenomfaglige aktiviteter. Det kan være å

se på film, spille eller være på Facebook av rent sosiale grunner. Gutter brukte mer tid på

utenomfaglige aktiviteter enn jenter. De med høyere skoleambisjoner hadde lavere aktivitet

enn elever med lavere ambisjoner. Elever på yrkesfag rapporterte at de i større grad så film

enn elever på studiespesialiserende. Å spille og se film hadde en negativ sammenheng med

karakterer.

Professor Peder Haug uttrykte det slik på Computerworlds nettside (Aagre 2011): «- Bruk av

teknologi og sosiale medier er et allment problem i en del situasjoner, både på videregående

skole, høyere utdanning og overalt hvor folk møtes. Blikket er på mobiltelefonen eller

dataskjermen hele tiden.» …. «- Sosiale medier som Facebook handler om individdyrking,

og står i kontrast til det fellesskapet man tidligere har snakket om at internett skulle bli. I

skolesammenheng har Facebook blitt et problem, sier Peder Haug, professor i pedagogikk

ved Høgskulen i Volda.»

Dette er bakgrunnen for denne besvarelsen som skal prøve å vise hvordan den negative

innstillingen til bruk av PCer kan snus og dessuten argumentere for at sosiale medier kan

bidra til både å gi grunnlag for læring og utjevne forskjeller blant elevene. Et viktig begrep vil

bli «vurdering for læring» og hvordan en kan legge til rette for det gjennom sosiale medier.

Blant de mange tiltak på veien til ønskede resultater, uttrykker forskere og pedagoger at god

klasseledelse er nødvendig.

2

Klasseledelse

Det er vanlig at skoleeiere/skoleledere eller lærere ønsker å stenge for hele eller deler av

nettilgangen for elevene. En annen løsning er overvåking av elevenes skjermer slik

LanSchool virker (Krumsvik et al. 2011). På egen skole har vi ønsket å stenge

Facebooktilgang i undervisningsøktene for å redusere nettbelastningen. Skoleeier er skeptisk

til dette, og det er også sannsynlig at spill eller nedlastning av musikk er en enda større

belastning på nettkapasiteten enn bruk av Facebook.

Erfaringene viser at elevene finner smutthull i eventuell stengning av nettilgang. En riktig

strategi må derfor være at læreren er klar og tydelig på når PCen skal brukes og når lokket

skal være igjen. Bloggen til Senter for IKT i utdanningen (Skaug 2011) foreslår at to-tre

elever kan ta notater og dele med klassen i stedet for at alle skal ha skjermen oppe konstant.

Guttorm Hveem i samme blogg uttrykker at IKT-bruk krever klar struktur: PCen skal ikke

være åpen uten at en har blitt enig om det. Han mener videre at bruk av IKT krever mål for

arbeidet og korte tidsfrister, og dessuten at nettsider og annet er funnet av læreren på forhånd.

Buskerud fylkeskommunes undersøkelse av IKT i videregående opplæring viser at lærerne

ønsker å ha noe kontroll med bruken av PCen i klassesituasjonen (Figur 1).

Figur 1. Hvem skal styre undervisningen? (Sørebø 2010a)

3

Problemet med sterk lærerstyring er at vi reduserer muligheten for elevinnflytelse.

Lærerundersøkelsen i Buskerud viser at flere lærere er uenig enn enig når det gjelder elevenes

ansvar for egen læring ved bruk av PC-er (Sørebø 2010a). Elever i danske gymnasier mener

at det er lærernes ansvar å stoppe elevenes utenomfaglige PC-bruk, og elevene uttrykker

skuffelse over at lærerne ikke klarer det. Tække og Paulsen (2010) mener at dette kan være på

grunn av at både lærere og elever er usikre på hva som er rett, de viser sosial

handlingsambivalens. Kanskje er online-tilværelsen i ferd med å etablere seg som framtidas

norm, og lærere og elever står midt opp i denne prosessen? Tække og Paulsen (op. cit.)

trekker sammenligninger med innføring av boktrykkerkunsten og kirkens usikkerhet og

sensur av bøker. Innføring av TV-mediet skapte usikkerhet ved lærerens rolle som allviter, og

vi kan spore starten på læreren som deltaker og veileder.

Sosiale medier

Sosiale medier er definert av sosialemedier.com som «fellesbetegnelsen på alle nettsteder der

brukerne selv skaper innholdet. Blant de mest kjente tjenestene er blogger, nettsamfunn som

Facebook og Twitter og videodelingsnettstedet YouTube. Men også leksikonet Wikipedia,

bildedelingstjenester som Flickr, diskusjonfora som VG Debatt og Diskusjon.no og

samarbeidstjenester som Google Documents er sosiale medier. Det viktige er altså at

brukerne selv bidrar til innholdet på tjenestene.»

Web 2.0

Mens sosiale medier er mer som innholdet (som teksten) i en papiravis, beskriver web 2.0 den

tekniske løsningen (papiret, trykkingen, distribueringen) av den samme avisen.

Wikipedia skriver: «Begrepet ble foreslått av Dale Dougherty i 2004, og har blitt videreført

og popularisert av O'Reilly Media [2005] og MediaLive International. Tre faktorer ses på

som viktige drivkrefter i overgangen til det man kaller web 2.0:

1. Utviklingen av publiseringsverktøyer som gjør det mulig for folk å opprette og

vedlikeholde delt innhold i fellesskap (Wikipedia er et godt eksempel på dette)

4

2. Overgangen fra lokal lagring til nettlagring av personlig data som epost og bilder (med

tjenester som Gmail)

3. Utviklingen av tjenester som legger vekt på forbindelsen mellom mennesker, og ikke bare

dokumenter (for eksempel sosiale nettverk som Facebook og Twitter).»

O’Reilly (2005) setter opp noen kjennetegn på utvikling fra web 1.0 til web 2.0 (min

oversettelse):

Web 1.0 Web 2.0 (O’Reilly 2005)

Britannica Online Wikipedia

personlig hjemmeside blogg

publisering deltaking

Det spesielle ved produktene på web 1.0 er at de er skapt av en forfatter eller utgiver, mens

brukerne (leserne) skaper innholdet på web 2.0 ved deling slik at produktet blir bedre ved

åpenhet og bruk. Tabellen med O’Reilly (2005) sine kjennetegn er utvidet med begreper

brukt av Arne Olav Nygard i videoforelesning modul 1 og 2 (Nygard 2010 og 2011).

Web 1.0 Web 2.0 (Nygard 2010 og 2011)

statisk dynamisk

isolert sosial

individuell intelligens kollektiv intelligens («wisdom of the crowd»)

Paradigmeskifte

I videoforelesning i modul 2 beskriver Nygard (2011) endringen som et nytt tenkesett, et

paradigmeskifte. For å forstå dette skiftet, er det ikke tilstrekkelig bare å se på utvikling fra

individuelt arbeid til samarbeid, men web 1.0 og web 2.0 innebærer to forskjellige

tankemønstre.

For å forstå dette, kan det være nyttig å vise til Sveiby (2001) som har påvist at

kunnskapssamarbeid er en vesentlig del av bedrifter og organisasjoners kunnskapsutvikling.

5

Kunnskap er ikke noe som blir tapt når den overføres til andre, men det er motsatt,

kunnskapen i organisasjonen øker ved deling. Sveiby (2001) viser at dette er en nødvendig

forutsetning for organisasjonens verdiskaping. Utgangspunktet hans er bedriftsøkonomi, men

vi kan bruke samme tankegang i en klasse eller i en skole. Kompetansen i faget er avhengig

av deling av erfaringer, kunnskaper, opplevelser og følelser.

Dagens samfunn, og for så vidt også skolefagene, er etter hvert så kompliserte at det er

nødvendig med kunnskapsdeling og skaping av ny kompetanse etter hvert som samfunnet og

fagene utvikler seg. Det er i denne sammenheng nyttig å bruke Sfard (1998) sine metaforer

tilegnelsesmetaforen og deltakermetaforen. Tilegnelsesmetaforen er mer tradisjonell og

individuell, mens deltakermetaforen krever «å tilhøre, å delta, å kommunisere» for å vite

(Sølvberg 2005).

Bruk av sosiale medier i undervisningen

Lærerne i Buskerud fylkeskommune bruker sosiale medier sjelden i

undervisningssammenheng, se Figur 2. Etter Krumsviks digitale kompetansemodell

(Krumsvik 2007a) praktiserer lærerne basal IKT-ferdighet (lage presentasjoner, laste ned

stoff fra internett og kommunisere).

Figur 2. Hva bruker lærerne IKT til? (Sørebø 2010a)

6

Elevens syn på teknisk IKT-opplæring i skolen, er at de føler seg overlegne lærerne i teknisk

IKT-bruk (Sørebø 2010b). Når det gjelder læringsstrategier og metakognisjon, mener

Krumsvik (2007a) at dagens voksne også er «digitale immigranter», mens dagens unge er

«digitalt innfødte» og er i stand til å skape sine egne læringsarenaer uavhengig av skolen. For

den siste grunnkomponenten i den digitale kompetansemodellen, digital dannelse, mener

Krumsvik at det også er klare forskjeller på generasjonene. Det er et gap mellom den

kulturelle kanon i skolen med sitt klassiske dannelsesideal og ungdommens multitasking og

multimodale nettverden. Dette tar ikke skolen nok hensyn til i sin tradisjonelle

encyklopediske og skolastiske kultur. Vi må møte nettgenerasjonen med sin kulturelle

habitus og multimodalitet slik at den kan smelte sammen med skolens behov slik de kommer

fram i læreplanenes mål.

Et viktig begrep her er situert læring, innført av Lave og Wenger (Krumsvik 2007b). Dersom

læresituasjonen er relevant, vil læringen gå lettere. Krumsvik (op. cit.) bruker eksemplet med

at elever som har lese- og skrivevansker og kanskje har IOP i skolen, allikevel chatter i vei og

sender SMS utenfor skolen sine vegger. Personer som har problemer med regning i

skolesammenheng, klarer kompliserte operasjoner nå det gjelder kjøp og salg i forretninger.

Dersom oppgaven skaper mening for deltakeren, blir det motiverende å løse den.

Krumsvik (2007a) diskuterer muligheten for at elevenes gode IKT-kunnskaper kan viske ut

noe av «Matteus-effekten» som gir elever med foreldre med tradisjonell skolebakgrunn, et

fortrinn i skolearbeidet. Dersom kunnskap konstrueres i elevenes verden utenom skolen og i

skolen ved hjelp av nettet og multitasking, kan det gi mer likeverdighet i utbyttet enn i den

gammeldagse skoletradisjonen.

Lærernes bruk av sosiale medier i undervisningssammenheng er primært Wikipedia som

leksikon og You Tube for å vise videosnutter. Kommunikasjonsverktøyene Google

Documents, Wiki og Facebook brukes sjelden eller aldri av gjennomsnittet av lærerne, se

Figur 3.

7

Figur 3. Lærernes bruk av sosiale medier i læringsarbeidet (Sørebø 2010a).

Dersom vi går inn på tallene, brukte 3 % av lærerne Facebook hver dag i læringsarbeidet

(Sørebø 2010a). Mange av elevene bruker deltakerdrevne og interaktive web-tjenester hver

dag når de jobber med skolefag (Sørebø 2010b): Facebook ble brukt av 51 % av elevene,

MSN 34 %, YouTube 26 %, Samskrivingsverktøy (f. eks. Google Documents eller Wiki) 24

%, Wikipedia 21 %, blogg (leser/skriver) 12 %. Det var altså betydelig høyere tall for

elevenes bruk av sosiale medier når de jobber med skolefag enn for lærernes bruk.

Hvordan kan vi øke bruken av sosiale medier i undervisningen?

Eksempler på bruk er: Utlegging av prosjektoppgaver på Facebook, blogging i fagblogger,

samskriving på samskrivingsverktøy. I alle disse eksemplene er det mulig å legge ut bilder,

video og lyd i tillegg til tekst. Det er helt vesentlig at produktene blir vurdert i forhold til

læreplanens mål i faget. Dersom bruk av sosiale medier får status som andre arbeidsformer,

vil skolen møte elevene på deres «hjemmebane» og vi sikrer i større grad situert læring.

8

Eksempler på bruk av Facebook som redskap finnes det flere av. Norsk-lektor Liv Marie

Schou, St. Hallvard vgs uttrykker på dt.no 01.06.10 (Heimdal 2010) at hun unnfanget ideen

da hun kom inn i klasserommet og elevene var opptatt med å sjekke sin profil på Facebook.

Hun ba da elevene skrive oppdateringene på sidemål, og da likte elevene å skrive nynorsk.

Hun opprettet egen Facebook-side for klassen og klarte å møte elevene på deres egen arena.

Den siden er blitt brukt aktivt i norskundervisningen, for eksempel for å skrive kommentarer

til en kronikk på nynorsk.

Lærerne på St. Hallvard har en egen prosjektblogg (Madsen et al. 2011) der de legger ut sine

erfaringer med bruk av Facebook for eksempel i sjangerlære. Elevene får skrive en kort tekst

på slutten av timen innen det temaet som er gjennomgått. Dette er god klasseledelse: Vær klar

i starten av timen på hva som er målet med økta og avslutt med: «Hva har vi lært?» Ved å

publiserer tekstene, vil elevene bli kjent med hverandre og samholdet i klassen øker.

Faget norsk er særlig egnet i denne sammenhengen da sammensatte (multimodale) tekster er

en vesentlig del av læreplanen i faget. Særskilt godt egner Facebook seg også til språktrening

i norsk og andre språkfag. Fordelen med sosiale medier er at vi klarer å nå også de elevene

som er forsiktige og stille i klassen. Det er en lavere terskel for å uttrykke seg og sånn sett er

sosiale medier en form for tilrettelagt undervisning der elevene bidrar på sitt nivå. Terskelen

er også lav da Facebook i større og større grad nås av brukerne via mobiltelefon (iPhone).

Vurdering for læring

Fordelen med blogg og Facebook er, på samme måte som fremlegging av prosjektarbeid i det

fysiske klasserommet, at en kan vurdere skriftlighet og muntlighet sammen med digitale

ferdigheter. I tillegg vil evne til lesing også være en vesentlig del av bruk av sosiale medier.

Av de fem grunnleggende ferdigheter er det altså bare regning som ikke er dekket. De

grunnleggende ferdigheter skal gjennomsyre alle fag, det er en vesentlig del av reform K06.

Dersom de grunnleggende ferdigheter skal få status, må de være en del av vurderingen i faget.

Utfordringen blir å knytte dem til faglige kompetansemål og slik at elevene forstår at for å

9

vise kompetanse i faget, må de mestre grunnleggende ferdigheter. Et triks er å la elevene selv

sette opp vurderingskriterier ut fra kompetansemålene. Da vil elevene bli fortrolige med

kompetansemålene og de vil føle at kriteriene er mer relevante for egen læring (situert

læring).

Vurdering for læring er å trekke vurdering og læring nærmere hverandre (Dobson et al.

2009). Lærerens støtte, vurdering og fokus på stadig nye mål har en avgjørende betydning for

elevens læringsutbytte. Vurderingen virker fremmende for fremtidig læring og denne

vurderingen trenger ikke bare komme fra læreren, den kommer også fra medelever. Det er i

tråd med deltakermetaforen (Sfard 1998) at lærer og elever er tilnærmet like medlemmer av

gruppa/klassen. På samme måte som Guttorm Hveem (Skaug 2011) mener at bruk av IKT

skal ha et klart mål, er det vesentlig for all læring at hver økt har en tydelig start med

læringsmål gitt av læreren eller en medelev.

Dobson et al. (2009) berører også begrepet vurdering som læring. Det dreier seg om å utvikle

elevenes kompetanse slik at de i enda større grad kan vurdere sin egen og medelevers læring.

Begrepet står sentralt i Skottlands «Assessment for learning»-politikk og Dobson (op. cit.)

mener at vi kan bruke begrepene elevmedvirkning og hverandrevurdering på norsk, og kan

karakterisere vurdering som læring som en del av vurdering for læring. Vurdering som læring

legger vekt på elevens egen vurderingskompetanse, og det er i tråd med at elevene lager

vurderingskriteriene.

Konklusjon og utfordringer

Vurderingen og læringen begynner når elevene får målene og vurderingskriteriene og de får

et enda bedre grunnlag når de selv er med å lage disse. Dersom vi bruker arbeidsformer som

elevene er fortrolig med (les: sosiale medier), er det enda større sjanse for at de kan lage gode

kriterier i forhold til læreplanens mål. Eleven får sans for sin egen læring og hvordan de lærer

best (metakognisjon).

10

Foreløpig må vi godta at vurderingen ved bruk av sosiale medier først og fremst er av

formativ art, og ikke i tilstrekkelig grad er summativ slik at den kan brukes i karaktersettingen

i faget. Lund (2011) skriver at det er spenninger mellom skolens historiske fokus på

individuell kunnskapsproduksjon og nettverkssamfunnets kollektive produksjon. Den første

har vært grunnlag for karaktersetting, mens vi mangler hensiktsmessige vurderingsformer og

kriterier for den siste i følge Lund (op. cit.). Lund er her noe kategorisk: Denne besvarelsen

skulle vise at det må være mulig å lage vurderingskriterier som kan bidra i vurdering for

læring.

Ellers er Lund (2011) optimistisk og svarer ja på spørsmålet: "Er det i skolen plass til den

kunnskapen som massesamarbeid kan by på?". Han mener det er helt nødvendig å forberede

dagens elever på slike arbeids- og kommunikasjonsformer. Det er fortsatt mye å hente her da

lærerne er «digitale immigranter» i forhold til elevene. Vi må knytte læring og vurdering til

arbeidsformer (sosiale medier) som elevene kjenner seg hjemme i. Først da kan vi få løst

noen av de store utfordringene i skolen. Skolens tradisjonelle undervisningsmetoder

opprettholder sosiale skiller i samfunnet. Kan bruk av sosiale medier og IKT hjelpe oss til å

bryte ned sosiale skiller?

Lærerne er nok foreløpig ikke der – se Figur 4.

Veldig Uenig Litt Litt Enig Veldig

uenig uenig enig enig

Figur 4. Lærernes syn på elevenes læring med IKT (Sørebø 2010a)

11

Litteratur

Dobson, S., A. B. Eggen og K. Smith, 2009: Innledning. I Dobson, S., A. B. Eggen og K. Smith

(red.): Vurdering, prinsipper og praksis. Nye perspektiver på elev- og læringsvurdering. Oslo:

Gyldendal Akademisk.

Krumsvik, R. J. 2007a: Digital kompetanse i Kunnskapsløftet. I R. J. Krumsvik (red.): Skulen og

den digitale læringsrevolusjonen. Oslo: Universitetsforlaget.

Krumsvik, R. J. 2007b: Situert læring i nettverkssamfunnet. I R. J. Krumsvik (red.): Skulen og den

digitale læringsrevolusjonen. Oslo: Universitetsforlaget.

Krumsvik, R. J., K. Ludvigsen og H. B. Urke, 2011: Klasseleiing og IKT i vidaregåande

opplæring. «Ei evaluering av LanSchool og klasseleiing i teknologitette klasserom.»

Pilotprosjekt Programvare for PC-bruk i undervisinga (PPBU) ved Rogaland fylkeskommune. –

Forskningsgruppa Digitale Læringsfelleskap. Universitetet i Bergen. DLC-rapport nr. 1/2011.

Finnes som e-bok eller pdf (lastet ned 04.12.11):

http://folk.uib.no/pprrk/Krumsvik_PPBU_rapport_uib_2410_2011/#/1/

http://folk.uib.no/pprrk/Forskingsrapport_klasseleiing_og_IKT.pdf

Lund, A., 2011: Hva skal vi med IKT i skolen? – Bedre Skole 2011 (4): 59–61 .

O’Reilly, T., 2005: What Is Web 2.0. Design Patterns and Business Models for the Next

Generation of Software. Lastet ned 04.12.11:

http://oreilly.com/web2/archive/what-is-web-20.html

Sfard, A., 1998: On two metaphors for learning and the dangers of choosing just one. - Educational

Researcher 27: 4–13.

Sveiby, K.-E., 2001: A Knowledge-based Theory of the Firm To guide Strategy Formulation. -

Journal of Intellectual Capital 2(4). Finnes også som nettartikkel. Lastet ned 04.12.11:

http://sveiby.com/articles/KnowledgeTheoryofFirm.pdf

Sølvberg, A. M. (2004): Forskningsfeltet “teknologi og læring”. Hvilken rolle spiller

læringsbegrepet? I H. Sigmundsson og F. Bostad (red.): Læring. Grunnbok i læring, teknologi og

samfunn. Oslo: Universitetsforlaget.

Sørebø, Ø., 2010a: Bruk av IKT i skolen. Lærerundersøkelsen. - Høgskolen i Buskerud.

12

Sørebø, Ø., 2010b: Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen. Studieforberedende. - Høgskolen i

Buskerud.

Tessem, L. B., 2011: Forstyrres av digitale fristelser. Både elever og lærere i videregående skole

opplever at de blir forstyrret av utenomfaglig bruk av PC i undervisningen. - Innsikt Data i skolen,

Aftenposten, 29.11.11: 12-13. Finnes også elektronisk (lastet ned 04.12.11):

http://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055

00420111129344094&serviceId=2

Tække, J. og M. Paulsen 2010: Trådløse netværk og sociale normer under forandring. - Norsk

medietidsskrift 17(1): 26–45.

Nettsider

Aagre, A., 16.03.2011: Kritiserer Facebook i norsk skole. Professor Peder Haug mener elevene må

ta blikket bort fra skjermen. Lastet ned 04.12.11:

http://www.idg.no/computerworld/article200899.ece

Heimdal, M., 01.06.2010: Facebook i norsktimen. Norsklektor Liv Marie Schou gjør norsktimene

morsommere. Lastet ned 02.12.11:

http://dt.no/nyheter/facebook-i-norsktimen-1.5339469

Madsen, R., A. S. Olsen og L. M. Schou, 2011: Prosjektbloggen for St. Hallvard videregående

skole, Lier. Lastet ned 02.12.11:

http://prosjektbloggsthallvard.blogspot.com/

Nygard, A. O., 2010: Frå Web 1.0 til Web 2.0. Skjermvideo i studiet FXM1IKTLB200 - Modul 1:

Grunnleggen H-10.

Nygard, A. O., 2011: 2.0 som perspektiv og ethos. Skjermvideo i studiet FXM2IKTLB210 Modul

2: Den digital HØST 2011.

Skaug, J. H., 11.05.2011: Klasseromsledelse og IKT. - Senter for IKT i utdanningen – blogg. Lastet

ned 04.12.11:

http://blogg.iktsenteret.no/content/201105/klasseromsledelse-og-ikt-1

13

Sosiale medier lastet ned 04.12.11:

http://sosialemedier.com/

wikipedia: Web 2.0 lastet ned 04.12.11:

http://no.wikipedia.org/wiki/Web_2.0