Interessert i Master i skoleledelse? Rektorutdanningen? E3er og videreutdanning i skoleledelse? Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h’p://skoleledelse.no/ Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen?
ü E3er-‐ og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen?
Sjekk h'p://skoleledelse.no/
Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen -‐ et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon
Stoff for fri nedlas9ng (ar9kler, lysark, foredrag etc.): søk Academia + Eirik Irgens
Bakgrunn for oppdraget:
• Kunnskapsdepartementet viser 9l brevet av 02.02.15 9l landets skoleeiere om invitasjon 9l å delta i pilotering av funksjon som lærerspesialist. I tråd med strategien Lærerlø@et. På lag med kunnskapsskolen skal det gjennomføres en pilotering av funksjon som lærerspesialist i grunnskole og videregående skole fra høsten 2015. Pilotene gir grunnlag for å utvikle nye karriereveier for lærere som ønsker profesjonell videreutvikling uten å gå over i administra9v s9lling. Formålet er at dyk9ge lærere skal kunne ha en faglig karrierevei, men sam9dig ha undervisning som sin hovedoppgave. Regjeringen mener at deQe vil bidra 9l å heve læreryrkets status og rekruQere gode lærere.
• ( Oppdragsbrev nr: 5-‐15 fra Kunnskapsdepartementet)
Rammer
(Kunnskapsdepartementet)
Oppgaver
(Kunnskapsdepartementet)
Utlysningstekst: ”S1lling ledig som lærerspesialist”
• Om s1llingen ü Lærerspesialisten skal bidra 9l å utvikle skolen som en kollek9v lærende
organisasjon, knyQet 9l elevenes læring og 9l hva lærerne bidrar med i klasserommet. S9llingen skal bidra 9l faglig styrking, og ikke være en administra9v ressurs.
ü Hovedtyngden av s9llingen vil bestå av undervisning. I 9llegg vil lærerspesialistens oppgaver innenfor spesialiseringsområdet knyQes 9l å (skoleeier velger ut fastlagte oppgaver fra listen nedenfor):
ü være faglig oppdatert innenfor skoleutvikling, forskning, fagdidak9kk og ny undervisningspraksis
ü vurdere behovet for og ta ini9a9v 9l at det gjennomføres faglig skolebasert vurdering
ü vurdere behovet for og ta ini9a9v 9l at det gjennomføres skolebasert kompetanseheving og kollegaveiledning
ü vurdere behovet for, ta ini9a9v 9l og lede faglige prosjekter ü samarbeide med UH-‐ sektoren i gjennomføringen av faglige prosjekter for å bidra
9l gjensidig kompetanseutvikling og kvalitet i prosjektene
Merk: Lærerspesialisten skal…
…bidra 9l… …ta ini9a9v 9l…
Med deQe som utgangspunkt:
• Hva er forutsetningene for at lærerspesialisten skal lykkes?
• Hvilke organisatoriske forutsetninger er allerede på plass – i den enkelte skole? Hvilke er det ikke?
• Skal lærerspesialisten selv etablere disse forutsetningene?
Hva kan vi lære av kompetansestrategien i Ungdomstrinn i utvikling –
”Skolebasert kompetanseutvikling”?
Evaluering av piloten Skolebasert kompetanseutvikling (2013) – ”Strekk i laget”
1. Store ulikheter mellom skoler når det gjelder hvordan de arbeider med å få 1l varige forbedringer
2. Store ulikheter når det gjelder rektorenes ledelse
3. Store ulikheter i samarbeidsformer mellom skolene og kompetansemiljøene
4. Store ulikheter innad i lærerpersonalet Postholm, M.B.; Engvik, G.; Fjørto\, H.; Sandvik, L.V.; Wæge, K.; Irgens, E.J.; & Dahl, T. (2013) En gavepakke Hl ungdomstrinnet? En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten. Lastet ned DATO september, 2013 fra hQp://www.udir.no/Upload/Rapporter/2013/Rapport%20pilot%20SKU.pdf?epslanguage=no Oslo: UDIR
• Elever får bedre resultater i skoler med konsistente undervisningsprogrammer (Newmann, Smith, Allensworth, & Bryk, 2001).
• I skoler med høy grad av kollek9vt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpresterende elever (Lee & Smith, 1996).
• Det er en klar sammenheng mellom graden av kollek9vt læreransvar og elevers læring Goddard, Hoy, & Hoy, 2000; Lee & Smith, 1996).
• Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollek9vt ansvar for elevenes læring (Goddard, Hoy, & Hoy, 2000).
Hva gjør lærerne i skoler som oppnår gode resultater?
• Elever får bedre resultater i skoler med konsistente undervisningsprogrammer (Newmann, Smith, Allensworth, & Bryk, 2001).
• I skoler med høy grad av kollek9vt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpresterende elever (Lee & Smith, 1996).
• Det er en klar sammenheng mellom graden av kollek9vt læreransvar og elevers læring Goddard, Hoy, & Hoy, 2000; Lee & Smith, 1996).
• Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollek9vt ansvar for elevenes læring (Goddard, Hoy, & Hoy, 2000).
Hva gjør lærerne i skoler som oppnår gode resultater?
Viviane Robinson: Lærere i skoler som lykkes godt har et felles rammeverk for undervisning: • forskjellige lærere forsterker det samme budskapet,
• anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet,
• vet hvordan de skal skape forbindelse 9l det som har vært taQ opp 9dligere,
• og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering.
• Da er sjansene større for å få engasjerte elever med gode resultater. (Robinson, 2011, s. 85).
5-‐trinnsmodellen for læringsprosessen
Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget
5-‐trinnsmodellen for læringsprosessen
Ny kunnskap, nye ideer, nye tanker….
5-‐trinnsmodellen for læringsprosessen
Lære nye ord og modeller
5-‐trinnsmodellen for læringsprosessen
Overføre 9l egne kunnskaper, erfaringer og umordringer
5-‐trinnsmodellen for læringsprosessen
Konsekvenser for lærernes praksis, og resultater hos elevene
5-‐trinnsmodellen for læringsprosessen
Konsekvenser for kollek9v praksis – bærekra\ige resultater
5-‐trinnsmodellen for læringsprosessen
Hva kan gjøres for å redusere filter 1?
5-‐trinnsmodellen for læringsprosessen
Har lærere og ledelse avstemte forven9nger 9l hvordan lærerspesialistordningen skal fungere? Er ledelse og ATV samstemte?
5-‐trinnsmodellen for læringsprosessen
Er det tenkt gjennom hvilke umordringer lærerspesialisten vil møte i egen skole?
5-‐trinnsmodellen for læringsprosessen
Hva kan gjøres for å redusere filter 2?
5-‐trinnsmodellen for læringsprosessen
Har skolen etablert en systema9kk i hvordan det skal arbeides med å dele og utvikle kunnskap? Er det avsaQ felles9d (9l refleksjon, planlegging, evaluering)? Brukes den effek9vt?
5-‐trinnsmodellen for læringsprosessen
Hva kan gjøres for å redusere filter 3?
5-‐trinnsmodellen for læringsprosessen
Har skolen lagt 9l reQe for ”trening”, og for å dele erfaringer eQerpå? Er det et opplegg for kollegaobservasjon og – veiledning? Viser ledelsen interesse og følger opp?
5-‐trinnsmodellen for læringsprosessen
Hva kan gjøres for å redusere filter 4?
5-‐trinnsmodellen for læringsprosessen
Hvordan skal ny kunnskap få konsekvenser for arbeidsformer/ru9ner/prosedyrer/planer/instrukser? Hvordan skal skolen huske?
Planlegg helhetlig -‐ også fra toppen av s9gen og ned!
Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlas1ng: www.fagbokforlaget.no/proforg
Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget www.fagbokforlaget.no/dynorg
Hva med et bokkapi'el om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse – for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s. 41-‐-‐-‐66
Et kapi'el om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s.195-‐215
…og om forholdet teori-‐praksis i kompetansebasert skoleutvikling: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring 1l felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M.B. Postholm (red.), Ledelse og læring i skolen (s. 155-‐174). Oslo. Universitetsforlaget.
Hvis skolelederes legi1mitet og legalitet i relasjon 1l skoleutvikling er av interesse, kan denne ar1kkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s. 217-‐231
Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: OrganizaBonal Theory, Management EducaBon, and Ernst Cassirer. New York: Routledge.
…en ar1kkel om samme tema: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management Educa1on. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), s. 86-‐94.
Hva med en ar1kkel om 1dsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s.125-‐145
Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda li' mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. BeBngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik)
Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien kny'et 1l Kunnskapsløjet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher Educa1on as Competence Program
Providers in a Na1onwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning-‐Centred Higher EducaBon, 265-‐282. Copenhagen: CBS Press
Hvis du er interessert i et prosessperspek1v på læring i organisasjoner og betydningen av kon1nuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: OrganizaBonal learning under conBnuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, 253-‐266
Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Bri'; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; Fjørtoj, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, Kjers1. (2013) En gavepakke Bl ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag.
Hvorfor skoler bør være oppta' av organisasjonslæring: Irgens, E.J. (2014). Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) Praksisre'et pedagogikk (s. 283-‐298). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Se også: hTp://ntnu-‐no.academia.edu/EirikJIrgens for arBkler og annet materiell)