EIDSIVATING JORDSKIFTEOVERRETT - NSG · 2012-09-19 · Hilde og Oddmund Hagen Buskerudveien 3340 Åmot 95. Eier av gnr. 135/1 i Modum . 12 Gunnar Skuterud Knivedalen 3330 Skotselv

RETTSBOK for

EIDSIVATING JORDSKIFTEOVERRETT År 1998 den 30. juni ble jordskifteoverrett holdt i Modum rådhus. Rettens formann : Jordskifteoverdommer Dag Juvkam, Gjøvik. Meddommere: 1. Gårdbruker Eivind Aarvelta, 3628 Veggli. 2. Bonde/husmor Sigrun Tronrud, Veme, 3534 Sokna. 3. Husmor Eva Ingeborg Hollerud, 3533 Tyristrand. 4. Småbruker/fabrikkarbeider Jan Kåre Skogly, 3536 Noresund. Rettsboka ble ført av formannen. Ankesak nr. 5/1997 B - Nykirke utmark i Modum/Sigdal kommune. Ankende parter : 25. Eier av gnr. 65/1, 65/2 i Sigdal Jon Nævra 3330 Skotselv Anke nr. 3 (fellesanke) 26. Eier av gnr. 65/4 i Sigdal Nils Knut Lindbo 3350 Prestfoss - " - 27. Eier av gnr. 65/6 i Sigdal Bård Lie 3330 Skotselv - " - 28. Eier av gnr. 119/1, 119/5, 119/7 i Modum Hjørdis Aasterud Arnesen Åsterudvn. 3355 Solumsmoen - " - 32. Eier av gnr. 119/8, 120/1 i Modum Erik Arne Kopland Tandbergvn. 3340 Åmot - " - 38. Eier av gnr. 120/14, 136/1 i Modum

2

Gulbrand Sveaas Bingsv. 3340 Åmot Anke nr. 3 (fellesanke) 67. Eier av gnr. 126/7, 127/1 i Modum Anke nr. 1. Thormod Thoresen Sigdalsvn. 3340 Åmot 127. Eier av gnr. 141/4, 141/7 i Modum Jan Eidal Bingsvn. 3330 Skotselv Anke nr. 3 (fellesanke) 128. Eier av gnr. 141/8 i Modum Per Stryken Bingsvn. 3330 Skotselv - " - Ankemotparter: 1.Eier av gnr. 1/1 i Sigdal Kristian Bergan 3355 Solumsmoen 2. Eier av gnr. 1/2 i Sigdal Nils O. Dannemark 3355 Solumsmoen 3. Eier av gnr. 2/1, 2/6 i Sigdal Tom Vidar Åby 3355 Solumsmoen 4. Eier av gnr. 2/7, 2/8 i Sigdal Alf Kolberg 3340 Åmot 5. Eier av gnr. 3/1, 3/2 i Sigdal, 123/2, 123/9, i Modum Finn og Kari Lobben Åsterudvn. 3340 Åmot 6. Eier av gnr. 3/4 i Sigdal Harald Lars Aabye 3355 Solumsmoen

3

7. Eier av gnr. 3/7 i Sigdal Martin Flaget 3355 Solumsmoen 8. Eier av gnr. 4/2 i Sigdal Steinar Helgerud Promenadevn. 22 B 0682 Oslo 9. Eier av gnr. 5/1 i Sigdal Ole Green 3355 Solumsmoen 10. Eier av gnr. 5/2 i Sigdal Jon Tyberg 3355 Solumsmoen 11. Eier av gnr. 5/4, 5/5 i Sigdal Inger Marie Solheim Nordbyvn. 141 3038 Drammen 12. Eier av gnr. 5/6 i Sigdal Karin Aasterud Flaget Brønnfaret 14 1342 Jar 13. Eier av gnr. 5/7 i Sigdal Eivind Ruud 3355 Solumsmoen 14. Eier av gnr. 5/8 i Sigdal Nils Sund 3355 Solumsmoen 15. Medeier av gnr. 5/9 i Sigdal Espen Aaby Anchersens vei 34 3043 Drammen 15. Medeier av gnr. 5/9 i Sigdal Helge Johnsønn Aaby Nordbråtagata 3340 Åmot 15. Medeier av gnr. 5/9 i Sigdal

4

Helge Aabye Konglungveien 32 B 1392 Vettre 16. Eier av gnr. 5/13, 5/17 i Sigdal Sverre Øivind Werner Gamle Drammensvei 44 3420 Lierskogen 17. Medeier av gnr. 6/1 i Sigdal Bjørn Mjøseng Eidal 3355 Solumsmoen 17. Medeier av gnr. 6/1 i Sigdal Lise Åsrun Green Eidal 3355 Solumsmoen 18. Eier av gnr. 6/2 i Sigdal Knut Dannemark 3355 Solumsmoen 19. Eier av gnr. 6/4 i Sigdal Ole Grønseth 3355 Solumsmoen 20. Eier av gnr. 15/4 i Sigdal Olava Bergerud 3355 Solumsmoen 21. Eier av gnr. 42/2, 45/10, 62/3 i Sigdal Anne Marit Tangen 3350 Prestfoss 22. Eier av gnr. 62/1, 62/2 i Sigdal Gerd Hvila 3340 Åmot 23. Eier av gnr. 63/1 i Sigdal Tom Anders Ingebo 3330 Skotselv 24. Eier av gnr. 64/1, 65/3 i Sigdal Thor-Ole Solumsmoen Flaget gård 3355 Solumsmoen 29. Medeier av gnr. 119/2, 119/4, 119/10 i Modum

5

Aina Merete og Børre Næs Tandberg Åsterudv. 3355 Solumsmoen 29. Medeier av gnr. 119/2, 119/4, 119/10 i Modum Astrid Tandberg 3355 Solumsmoen 30. Eier av gnr. 119/3 i Modum Narve Høgaasen Åsterudvn. 3355 Solumsmoen 31. Eier av gnr. 119/6, 119/9 i Modum Bjarne Bekken Åsterudvn. 3355 Solumsmoen 33. Eier av gnr. 120/3 i Modum Kari Næss Nævra 3330 Skotselv 34. Eier av gnr. 120/4 i Modum Karen Marie Svarstad Bråtalia 3355 Solumsmoen 35. Eier av gnr. 120/6 i Modum Kari Bergan Røren Øvre Sundbakken 20 3300 Hokksund 36. Eier av gnr. 120/8 i Modum Kristian Solumshengslet Åsterudvn. 3355 Solumsmoen 37. Medeier av gnr. 120/10 i Modum Sølvi Elisabeth Engeland Falsens vei 29 3600 Kongsberg 37. Medeier av gnr. 120/10 i Modum Erik Grefstad Åssidevn. 25 3640 Skollenborg

6

39. Eier av gnr. 121/1, 121/9 i Modum Anne Karin Bøhn Hafnor Åsterudvn. 3340 Åmot 40. Eier av gnr. 121/3 i Modum Solveig Margareth Hellum Brunesvn. 3370 Vikersund 41. Eier av gnr. 121/4, 139/6 i Modum Aase Nævra's bo Bente Nævre Lunde Nedre Aas, Rokko 1763 Halden 42. Eier av gnr. 121/5, 121/8 i Modum Kaj Henning Støvern Åsterudvn. 3355 Solumsmoen 43. Eier av gnr. 121/6 i Modum Andreas Stensrud Brantenborgvn. 3340 Åmot 44. Eier av gnr. 122/1 i Modum Yngve Tandberg Åsterudvn. 3340 Åmot 45. Eier av gnr. 122/2 i Modum Helge Bendiksby Åsterudvn. 3340 Åmot 46. Eier av gnr. 122/3 i Modum Kari og Knut Velle Åsterudvn. 3340 Åmot 47. Eier av gnr. 123/1, 123/14 i Modum Thor Holm Åsterudvn. 3340 Åmot 48. Eier av gnr. 123/3, 123/15 i Modum

7

Laila Lobben Åsterudvn. 3340 Åmot 49. Eier av gnr. 123/4 i Modum Rune Møien Åsterudv. 3340 Åmot 50. Eier av gnr. 123/5, 123/6, 123/10 i Modum Erik Henning Bakke Spikerveien 36 3055 Krokstadelva 51. Eier av gnr. 123/7, 124/3, 124/4, 124/7 i Modum Kåre Gunnerud Åsterudvn. 3340 Åmot 52. Eier av gnr. 123/8, 123/12 i Modum Terje Lobben Åsterudv. 3340 Åmot 53. Eier av gnr. 123/11, 125/3 i Modum Arne Strandbråten Åsterudvn. 3340 Åmot 54. Eier av gnr. 123/13 i Modum Lobben skogteig Ingeborg Skistad Korvaldvn. 107 3050 Mjøndalen 55. Eier av gnr. 123/17, 123/18, 123/19 i Modum Torstein Hagen's bo Solveig Hagen Simostranda 3340 Åmot 56. Eier av gnr. 124/1 i Modum Inger-Karin Isaksen Åsterudv. 3340 Åmot 57. Eier av gnr. 124/2 i Modum

8

Jon Lobben Åsterudvn. 3340 Åmot 58. Eier av gnr. 124/5, 126/12 i Modum Harald Kollerud Kollerudv. 3340 Åmot 59. Eier av gnr. 124/6 i Modum Einar Kollerud Sigdalsvn. 3340 Åmot 60. Eier av gnr. 125/1 i Modum Torger Kopland Åsterudvn. 3340 Åmot 61. Eier av gnr. 125/2 i Modum Aud Bakke Åsterudvn. 3340 Åmot 62. Eier av gnr. 125/4, 137/15, 137/16 i Modum Jan Erik Skretteberg m.fl. Ullernvn. 30 3300 Hokksund 63. Eier av gnr. 125/5 i Modum Anders Dalen Skotselvveien 3330 Skotselv 64. Eier av gnr. 125/9 i Modum Ingebjørg Kopland Åsterudvn. 3340 Åmot 65. Eier av gnr. 126/1 i Modum Anne-Stine Bergan Kollerudveien 3340 Åmot 66. Eier av gnr. 126/6 i Modum

9

Sveinung Solbakken Kollerudveien 3340 Åmot 68. Eier av gnr. 126/8 i Modum Thor Hagen Kollerudveien 3340 Åmot 69. Eier av gnr. 126/9 i Modum Hans Bjørndalen Kollerudveien 3340 Åmot 70. Eier av gnr. 126/15 i Modum Einar Holm Kollerudveien 3340 Åmot 71. Eier av gnr. 127/2 i Modum Christian Tandberg Sigdalsvn. 3340 Åmot 72. Eier av gnr. 127/3 i Modum Hans Strand m.fl. Overnv. 3340 Åmot 73. Eier av gnr. 127/4 i Modum Torger M. Bakke Jaren 3330 Skotselv 74. Eier av gnr. 128/1 i Modum Johan Kopland Setersbergv. 3340 Åmot 75. Eier av gnr. 128/2 i Modum Knut Kollerud Bukta 41 3058 Solbergmoen 76. Eier av gnr. 128/3 i Modum

10

Jan Tandberg Sigdalsvn. 3340 Åmot 77. Eier av gnr. 128/11 i Modum Ingerid Sophie Strøm Bryns vei 89 1346 Gjettum 78. Eier av gnr. 128/12 i Modum Solveig Syvertsen Lerkeveien 8 1370 Asker 79. Eier av gnr. 128/27 i Modum Fossum skog m.m. Erik Fosnæs Sønstebyv. 3360 Geithus 80. Eier av gnr. 128/36 i Modum Modum Blaafarveværk 3340 Åmot 81. Eier av gnr. 128/42 i Modum Stein Åge Øvereng 3530 Røyse 82. Eier av gnr. 128/81 i Modum Fossumskogen Sveinung G.Monstad Svarttrostv. 1C 3970 Langesund 83. Eier av gnr. 129/1, 129/2, 129/3, 142/20 i Modum Knut Kårmo 3340 Åmot 84. Eier av gnr. 129/4 i Modum Torbjørn Hartz Setersbergvn. 3340 Åmot 85. Eier av gnr. 129/8 i Modum Nils P. Desserud Setersbergvn., 3340 Åmot 86. Eier av gnr. 129/10 i Modum

11

Solvangkollektivet Helge Lindberg Setersbergvn. 3340 Åmot 87. Eier av gnr. 131/2, 132/4, 132/7 i Modum Bengt Pedersen Bingsvn. 3340 Åmot 88. Eier av gnr. 132/1, 132/10 i Modum Aslaug Hovde m.fl. Bingsvn. 3340 Åmot 89. Eier av gnr. 132/2, 132/3 i Modum Nils Skorta Bingsv. 3340 Åmot 90. Eier av gnr. 132/5 i Modum Arnhild Lobben Bingsvn. 3340 Åmot 91. Eier av gnr. 132/6 i Modum Per Lerskallen Bingsv. 3340 Åmot 92. Eier av gnr. 133/1, 133/3, 133/9 i Modum Anne Helene Nordheim Eikervn. 3340 Åmot 93. Eier av gnr. 133/2, 133/8, 133/11 i Modum Hans Amundsen Bingsvn. 3340 Åmot 94. Eier av gnr. 133/4, 133/5 i Modum Hilde og Oddmund Hagen Buskerudveien 3340 Åmot 95. Eier av gnr. 135/1 i Modum

12

Gunnar Skuterud Knivedalen 3330 Skotselv 96. Eier av gnr. 136/5, 137/19 i Modum Svein Frydenberg Bingsv. 3340 Åmot 98. Medeier av gnr. 136/7 i Modum Lauritz Sveaas Braathen 3340 Åmot 98. Eier av gnr. 136/6 og medeier av 136/7 i Modum Johan Sveaas Bingsv. 3340 Åmot 99. Eier av gnr. 137/1, 137/2 i Modum Svein Ingebo Bingsvn. 3330 Skotselv 100. Eier av gnr. 137/3, 139/4 i Modum Stein Langørgen Steinsrud 3330 Skotselv 101. Eier av gnr. 137/4 i Modum Jon Ola Tobiassen Bingsv. 3330 Skotselv 102. Eier av gnr. 137/5 i Modum Ole Christian Lie Bingsvn. 3330 Skotselv 103. Eier av gnr. 137/6 i Modum Ole Johnny Ødegård Bingsveien 3330 Skotselv 104. Eier av gnr. 137/7, 137/13 i Modum Øivind Sletten Bingsvn., 3330 Skotselv

13

105. Eier av gnr. 137/9 i Modum Torbjørn Aasen Steinsrudvn. 3330 Skotselv 106. Eier av gnr. 137/14 i Modum Inger Marie Lie Modumvn. 3330 Skotselv 107. Eier av gnr. 137/17, 138/3 i Modum Atle Bjelde Bingsvn. 3330 Skotselv 108. Eier av gnr. 137/18 i Modum Johan Bergan Bingsveien 3330 Skotselv 109. Eier av gnr. 138/1, 138/2, 138/6 i Modum Harald Bjørnli Nedre Hovengen gård 3330 Skotselv 110. Eier av gnr. 138/4 i Modum Thorbjørn og Britt Bekken Bregnevn. 40 1825 Tomter 111. Eier av gnr. 138/5 i Modum Gro Martha Fosnæs Sønjuvn. 3330 Skotselv 112. Eier av gnr. 139/1 i Modum Trond Nilsen Bingsvn. 3330 Skotselv 113. Eier av gnr. 139/2, 139/11 i Modum Ole Hans Røed Bingsvn. 3330 Skotselv 114. Eier av gnr. 139/3 i Modum

14

Berit og Erling Lie Bingsvn. 3330 Skotselv 115. Eier av gnr. 139/5, 139/8 i Modum Jan Klægstad Bingsv. 3330 Skotselv 116. Eier av gnr. 140/1 i Modum Torbjørg Elverum Bingsv. 3330 Skotselv 117. Eier av gnr. 140/3 i Modum Erik Haare Bingsv. 3330 Skotselv 118. Eier av gnr. 140/4 i Modum Hilde Kristine Bergan Bingsv. 3330 Skotselv 119. Eier av gnr. 140/5, 140/6 i Modum Tore Bergan Bingsv. 3330 Skotselv 120. Eier av gnr. 140/8 i Modum Gerd Fosnæs Bergkrystallen 37 3340 Åmot 121. Eier av gnr. 140/9 i Modum Ninni Watnås Hasselvn. 3330 Skotselv 122. Eier av gnr. 140/13 i Modum Palme Braathen Bingsv. 3330 Skotselv 123. Eier av gnr. 140/14 i Modum

15

Anders Bergan Bingsveien 3330 Skotselv 124. Eier av gnr. 141/1, 141/18 i Modum Torleif Flaget m.fl. Bingsvn. 3330 Skotselv 125. Eier av gnr. 141/2 i Modum Thorrud skog Per Mørk Heggenv. 3360 Geithus 126. Eier av gnr. 141/3, 141/12 i Modum Andreas Thorud Bingsvn. 3330 Skotselv 129. Eier av gnr. 141/9 i Modum Hammerfoss-stykket Rolf Røgeberg Solsvingen 40 3034 Drammen 130. Eier av gnr. 141/10 i Modum Erling Thorud Bingsvn. 3330 Skotselv 131. Eier av gnr. 141/11, 141/15 i Modum Helge Thorud Bingsvn. 3330 Skotselv 132. Eier av gnr. 141/13 i Modum Torstein Bråthen Bingsvn. 3330 Skotselv 133. Eier av gnr. 141/14, 141/17 i Modum Tore Sagløkken Skredsvikmoen 34 3360 Geithus 134. Eier av gnr. 142/5 i Modum

16

Buskerud videregående skole v/rektor Hans Thyri 3340 Åmot 135. Eier av gnr. 142/6, 142/7, 142/14 i Modum Jan Folkvord Bingsv. 3340 Åmot 136. Eier av gnr. 142/8 i Modum Sverre Rypaas Bingsvn. 3340 Åmot 137. Eier av gnr. 142/9 i Modum Arne H. Høibakk Bingsvn. 3340 Åmot 138. Eier av gnr. 142/12, 142/32 i Modum Arne Amundsen Bingsvn. 3340 Åmot 139. Eier av gnr. 142/15 i Modum Alf Nestor Hartz Nykirkevn. 3340 Åmot 140. Eier av gnr. 142/17 i Modum Hilde og Øyvind Trondsen Bingsveien 3340 Åmot 141. Eier av gnr. 142/34 i Modum Ole Grefstad Åsterudvn. 3355 Solumsmoen Saka gjelder: Jordskiftesak nr. 2/1995 B - ved Nedre Buskerud jordskifterett, avgjerd stilt til forhands påanke 16.05.1997.

17

Til stede: Ankepartene Jon Nævra, Nils Knut Lindbo, Bård Lie, Hjørdis Aasterud Arnesen, Jan Eidal, Per Stryken og Thormod Thoresen. Av ankemotpartene møtte Alf Kolberg, Eivind Ruud, Ole Grønseth, Ingvar Hvila for part nr.22, Thor-Ole Solumsmoen og Marit Solumsmoen, Harald Kollerud, Hans Strand, Johan Kopland, Nils Skorta, Svein Ingebo, Erik Haare, Tore Bergan, Sigurd Flaget for part nr.124 og Per Mørk. Part nr. 134, Buskerud videregående skole v/rektor Hans Thyri har i dok nr.14 opplyst å være nabo og har ingen merknad til saka. De øvrige parter ifølge partslista var lovlig varsla, men møtte ikke. Partslista er oppdatert så langt retten har fått melding om endringer. Overingeniør Jon Eivind Utby fra dømekontoret møtte for å bistå overretten med nødvendig teknisk arbeid. Det ble vist til domstollovas regler om ugildhet. Ingen kjente til ugildhetsgrunner for noen av rettens medlemmer. Meddommerne har tidligere avgitt forsikring, unntatt meddommer Hollerud. Hun ble gjort kjent med pliktene og skreiv under slik

f o r s i k r i n g : Jeg forsikrer at jeg i denne sak og i fremtidige saker etter jordskiftelova, med troskap og redelighet vil oppfylle de plikter som kviler på meg som jordskiftemeddommer.

Eva Ingeborg Hollerud (sign). På forespørsel framkom ingen merknad til jordskifteoverrettens sammensetning. Framlagt ble: 1.0 Oversendingsbrev 04.03.98, med liste over saksmaterialet, fra Nedre Buskerud jordskifterett til Eidsivating jordskifteoverrett. 1.1 Jordskifterettens dokumenter i ett saksomslag. 2. Rettsbok fra jordskiftet. 3. Topografisk kart i M 1/50000 og jordskiftekart i M 1/10000. 4. Anke, datert 04.09.97 fra Thormod Thoresen (67), 3340 Åmot. 5.1. Anke, datert 30.08.97 fra Jon Nævra (25) m.fl. ( i alt 8 parter). 5.2. Krav om forskott, 13.03.98 fra overretten til ankepartene, med frist etter jsk.l.§79.

18

6. Brev 27.10.97 fra Modum kommune. 7. Brev, 31.03.98 fra Eidsivating jordskifteoverrett til Modum kommune, Sigdal kommune og fylkesmannen i Buskerud. 8. Brev 22.04.98 fra Sigdal kommune. 9. Brev 24.04.98 fra Fylkesmannen i Buskerud. 10. Innkalling, datert 11.05.98 til ankeforhandlinger vedlagt postkvittering for partsvarsel samt oppnevning av meddommere og varameddommere. 11. Brev 02.06.98 fra jordskifteretten vedlagt kopi av brev 25.05.98 fra Nykirke Beitelag underskrevet av Svein Ingebo. 12. Brev, datert 23.06.98 fra Thormod Thoresen (67) 13. Brev, datert 23.06.98 fra Tore Bergan (119) 14. Brev, datert 23.06.98 fra Buskerud videregående skole. Rettsformannen gjorde greie for dokumentene og forutsatte at ankepartene ved sin saksframstilling ville gå nærmere inn på ankene og ellers i nødvendig utstrekning ta for seg de dokumenter fra jordskifteretten som er sentrale for ankesaka. Meddommerne hadde sammen med innkalling fått tilsendt kopi av anke, tilsvar og rettsbok fra jordskiftet. Hovedreglene for ankeforhandlinger for jordskifteoverretten finnes i jsk. l. § 67 og § 70, tredje ledd. Disse lovregler ble lest opp. Før partene kom til orde ble de mint om ansvaret ved å forklare seg for retten. Etter ei kort orientering om den praktiske saksgang - ankeframstilling og nødvendige påvisninger i marka - fikk ankepart Thormod Thoresen (67) ordet for å gjøre nærmere greie for sin anke. Han leste opp sin ankeerklæring og viste til dok nr.7 ved jordskifteretten. Thoresen nevnte et vedtak i Modum herredsstyre da gjerdelova kom i 1962. Han ga uttrykk for at en ved dette administrative vedtak ikke innførte gjerdeplikt for sau i Modum, men at gjerdelovas alminnelige bestemmelser i § 15 skulle gjelde i kommunen. Ellers viste ankeparten til NIJOS sin beitevurdering, dok nr.8 for jordskifteretten, spesielt side 9. Han la fram dok nr. 15. Topografisk kart med skissert beiteinndeling for feltet i Modum, med gode randsoner der Thoresen fant støtte i beitevurderinga for at en bare burde ha storfebeiting. Han meinte og at gaupeplagen førte til store tapstall for småfe i randsonene. Ankeparten viste videre til herredsrettsdommen, side 7, andre avsnitt om hva som der ble lagt vekt på, bl.a. rettsoppfatningen. Thoresen nevnte at to kjente lokalpolitikere, Nils

19

Klegstad og Erik Kopland, fra hver sin side av feltet, i 1962 var imot et vedtak, der en tok med sau blant beitedyra. Thoresen konkluderte med at dommen i 1993 var grei, men at det bare var en deldom, der omfanget av beiteretten mangla. Han ville i sin påstand nå kreve at dommen ble fulgt opp slik at det ble fastsatt lokal sedvanerett ved alders tids bruk for en randsone der det bare skulle være storfebeite. Her ble vist til bl.a.Rt.1995 s.644. Ankeparten uttalte at sauegjerde nå var «pressa fram» og satt opp stort sett overalt mot innmarkene. Ankepart Thoresen nevnte og som ei mulig løysing at en forhandla om leie av beite fra sigdølene, f.eks.med et enkelt storfegjerde og oppsyn langs vegen. På forespørsel fra rettsformannen så ikke Thoresen noe behov for synfaring i samband med sin anke. Av ankemotpartene hadde Erik Haare, Johan Kopland og Tore Bergan synspunkter til anken fra Thoresen. Jon Nævra gjorde nærmere greie for fellesanken som galdt gjerdetraseen langs Løken. Han presiserte at ingen var motstandere av gjerde mot innmark, men anken galdt her et gjerde gjennom utmarka, langs ei elv, der en ikke tidligere hadde hatt gjerde og der det var meget vanskelig å holde gjerde. Etter ankepartenes syn hadde jordskifteretten ved sitt vedtak her delt ett naturlig beiteområde med gjerde. Ble det satt opp gjerde her, ville også et jaktområde bli delt. Flomproblemer og isgang på de flate arealene langs Løken ville gjøre det vanskelig å holde et gjerde langs denne elva. Ellers opplyste han at det ikke var noen offentlig veg her, men en privat veg med lite trafikk. Nævra refererte også fra et oppslag i Buskerud blad, der han sluttet seg til at det var frykt for et strømgjerde, bl. a. p.g.a. viltet. Med gjerde for innmark og et gjerde gjennom utmarka ble det unødvendig mye gjerde. Nævra meinte det her var tradisjon for streifbeiting over elva Løken. Ankepartene Lindbo og Eidal supplerte Nævra sitt syn og meinte det her kunne finnes bedre løysinger enn den jordskifteretten hadde valgt. Ankepartene ville gjerne ha betenkningstid til i morgen med formulering av sin påstand. Etter framstilling av den siste anke, hadde Thoresen, Solumsmoen, Haare, Grønseth, Bergan, Ruud, Kopland og Kollerud ordet, og det ble noe replikkveksling. Akutt konflikt med sauer på Flaget innmark, innsetting av sau, erstatningskrav ved forsøk på henting m.v. var tatt opp av Tore Bergan i sterke ordelag. Dette førte til sterke reaksjoner fra ekteparet Solumsmoen. På forespørsel til rettsformannen om overretten kunne gå inn med tvangstiltak, viste jorskifteoverdommeren generelt til jsk.l.§ 60, første ledd og andre ledd, som tilsier at det er første instans som skal følge opp sitt arbeid med eventuelle vedtak etter §23, inntil avgjerd foreligger ved overjordskifte. Rettsformannen opplyste at han ville orientere Nedre Buskerud jordskifterett om dette over telefon i dag. Om den oppståtte konflikt kunne tas opp etter de nevnte lovregler var likevel tvilsomt.

20

Etter gjennomgang av ankene opplyste rettsformannen at forhandlingene ville fortsette med synfaring den påfølgende dag. Tid og møtested ble avtalt og gjort kjent for de tilstedværende. Partene ble permitterte. Onsdag den 1.juli kl.9.30 ble rettens medlemmer samla til rettslige synfaringer med frammøte ved Kolsrud bru i Sigdal. Følgende parter møtte: Ankepartene Jon Nævra, Nils Knut Lindbo, Bård Lie, Hjørdis Aasterud Arnesen, Jan Eidal og Thormod Thoresen. Videre møtte ankemotpartene Eivind Ruud, Ole Grønseth, Ingvar Hvila for sin kone Gerd, Thor-Ole Solumsmoen og Marit Solumsmoen, Svein og Eli Ingebo, Erik Haare, Tore Bergan og Sigurd Flaget. Ellers møtte, etter avtale med rettsformannen, miljøvernleder Morten Eken i Modum kommune. Under synfaringa fikk Eken høve til, muntlig å supplere sin skriftlige utgreiing om de miljømessige sider ved det påanka vedtaket fra jordskifteretten. Jordskifteoverretten synfor og fikk påvist arealene i Sigdal på vegstrekningen fra Gren-gardene til Sætra og videre området kring den private vegen fra Sætra til kommunegrensa mot Modum. Derfra og til Nævra fikk retten påvist den gjerdetrase som var påanka ved fellesanken. Ankepartene ville i sin ankepåstand foreslå en annen gjerdetrase enn langs elva Løken, som var vedtatt av jordskifterretten. Ankepartenes gjerdetrase (Flaget - Ingebu - Elvenes)ble synfart i sin helhet, med utgangspunkt i kommunegrensa og eiendomsgrensa mellom gnr.5/7 og Flaget i Sigdal. Traseen er nærmere beskrevet i dok nr. 16. Ankepartenes forslag(pkt.I) til ny gjerdetrase vedlagt kart m/trase i raud farge. Forslaget ble lest opp for de frammøtte parter. Part nr.24, Thor-Ole Solumsmoen på Flaget, hadde sluttet seg til ankepartenes framlegg og hadde underskrevet dok nr.16, for sin del med den forutsetning at beitelaget (ev. statlige midler) dekket kostnadene til gjerdemateriell også her. I motsatt fall foretrakk han jordskifterettens løysing. Det var også med i framlegget at eiendommene innafor det utvida beiteområdet fikk høve til å gå inn i beitelaget, dersom de ønsket dette.. Etter synfaring av traseen, hadde ankepartene påvist det de ønsket for overretten. Alle de frammøtte fikk høve til å uttale seg om framlegget og partene fikk høve til å komme med sine sluttinnlegg. Rettformannen erklærte ankeforhandlingene for avslutta. Partene fikk nødvendig orientering om den interne behandling i jordskifteoverretten og om ankemulighetene på et overjordskifte. Retten tok forbehold om supplerende synfaring under den interne behandling, dersom retten skulle få behov for dette. Partene vil da få melding skriftlig dersom nye faktiske opplysninger av betydning skulle komme fram. Ankemotpartene ble nå, etter eget ønske og i samråd med rettsformannen, dimmiterte, da ankepostene var klare og gjennomdrøfta. Rettsformannen bisto ankepartene med punktvise sammendrag av ankene for rettsboka. Påstandene ble opplest og vedtatt av ankepartene før disse ble dimmiterte.

21

Rettens medlemmer fortsatte deretter sitt møte med en kort intern gjennomgang av ankespørsmålene. Rettens medlemmer avtalte å møtes igjen til dokumentgransking og interne rådslagninger fredag 3. juli kl.8.30 i rådhuset, Modum. Den 3.juli fortsatte jordskifteoverretten sin ankebehandling med det samme rettspersonalet.

Ankepartene har lagt ned slike påstander: Ankepart nr.67, Thormod Thoresen for gnr.127/1 og gnr.126/7 har lagt ned slik p å s t a n d : 1. I medhold av jordskiftelovas § 70, første ledd skal jordskifteoverretten ta rettslig stilling til sauens beiterett. 2. Omfanget av sauens beiterett settes ikke større enn at det gamle storfegjerdet kan hegne om innmarkene, når eierne av dyra forholder seg til beitelovas regler, slik at vi får den samme bruken som da sauens beiterett ble etablert. (Se herredsrettsdom nr.92-00173 A og Høyesterettsdom lnr.41/1995, nr.303/1993). 3. Det foretas en ny mer omfattende økonomisk beregning av lønnsomheten i beiteområdet, som beskrevet i klagen. 4. Prinsipalt kreves at jordskifteoverretten tar stilling også til de nødvendige skjønnsspørsmål knytta til anken. Ankepartene Jon Nævra, Nils Knut Lindbo, Bård Lie, Hjørdis Aasterud Arnesen, Erik Arne Kopland, Gulbrand Sveaas, Jan Eidal og Per Stryken representerer følgende bruk i Sigdal og Modum: Gnr.65/1, 65/2, 65/4, 65/6 i Sigdal og gnr. 119/1, 119/5, 119/7, 119/8, 120/1, 120/14, 126/7, 127/1, 136/1, 141/4, 141/7 og 141/8 i Modum. Disse har i fellesskap satt fram følgende a n k e p å s t a n d : 1. Gjerdeskjønnet oppheves for strekningen langs elva Løken så langt skjønnet er avsagt langs elva. Jordskifterettens vedtatte gjerdetrase videre langs Løken, fra grensa Flaget - Nævraskogen og ned til Nævra, oppheves. 2. Ankepartene har følgende framlegg til gjerdetrase som alternativ til den jordskifteretten har vedtatt langs Løken : Gjerdetraseen skal, fra der den støyter ned til Løken, følge elvas vestside en kort strekning til grensa mellom Flaget og Gren(gnr.5 bnr.7), videre langs denne grense omlag til kraftlinja, derfra aust for innmarka til Flaget - videre i grensa mellom

22

Flaget og Nævraskogen til stien mellom Flaget og Ingebu, som utgjør siste strekning på nevnte grense og danner grense videre mellom bnr.1 og bnr.2 på Ingebu. Gjerdetraseen skal så, stort sett følge den samme grensa fram til den gamle gardsvegen og videre til Fv.63, langs nordaustsida av denne til Nævramoen, der det må være ei ferist, videre til Lettmolielva, der gjerdet skal ende. 3. Framlegget fører til at beitelaget, av formelle grunner bør betale ei årlig leie (kr.0,10 pr.dekar) for tilleggsarealene i Sigdal. Avgifta skal gå til de enkelte beiteeiere og nyttes til vedlikehold av gjerde for de berørte eiendommer innafor de ca.4-5000 dekar beite- området blir utvida med. Rettens medlemmer fortsatte nå sin gjennomgang av ankesaka med dokumentgransking og rådslagninger fram til kl.12.oo. Før rettens rådslo om ankepostene, besluttet retten å ta inn følgende i rettboka om den oppståtte beitekonflikt mellom Tore Bergan og Thor-Ole Solumsmoen: Konflikten ble tatt opp på nytt av Tore Bergan ved slutten av ankeforhandlingene. Bergan ga uttrykk for at situasjonen var blitt uholdbar og ønsket at jordskifteoverretten skulle ta stilling til stridsspørsmålene. Rettens syn er at partene på en uklok måte har misbrukt beitelovas § 8, der intensjonen er at dyreeier skal hente dyra snarest mulig. Konflikten er mer eller mindre grunnlaust dreid over til å bli et erstatningsspørsmål som skal behandles ved serskilt skjønn etter beitelovas §11 (lensmannsskjønn) dersom dyreeier og grunneier ikke kan bli enige. Det ansees svært uheldig at innsetteren her har benytta seg av tilbakeholdsretten i beitelovas §9, andre ledd. Jordskifteoverretten tar ikke rettslig stilling til konflikten, da erstatningsspørsmålet må avvises.Slike spørsmål faller utenom jordskiftedomstolene sitt arbeidsområde. I dette tilfelle er det ellers god grunn til å anta at de to interessenter vil være i stand til å løyse problemet sjøl, uten bruk av offentlige ressurser, dersom begge ønsker ei løysing. De burde begge kjenne et visst behov for å få løyst raskt den oppståtte konflikt seg imellom, ikke minst fordi det synes åpenbart at begge på forhand har gjort lite for å unngå et tilspissa problem: Innmarksgjerde er forfalt på Flaget og dyreeiers vokteplikt har vært skjøtta for dårlig.

Retten viser ellers til rettsboka fra 30.06.98, der bruk av jsk.l.§ 23 og § 60 er nevnt. Behandling av de spørsmål Tore Bergan tar opp i dok nr.13 blir etter dette å avvise fra jordskifteoverretten. Den fastsatte møtetid 3.juli gikk med til gjennomgang og rådslagning om de framsatte ankeposter. Rettsformannen fikk fullmakt til å gjøre nødvendig forarbeid og utforme rettsavgjerder om ankepostene i tråd med resultatet av dagens drøftinger. Retten tar sikte på å avsi de endelige vedtak uten ny innkalling av parter. Tidspunkt for sluttingsmøte vil bli endelig fastlagt ved melding over telefon fra rettens kontor.

23

Kostnader ved rettsmøtene 30.06.,01.07. og 03.07.98. (etter eget kostnadsbilag): Kr. 13.430,90 Beløpet dekkes av innbetalt forskott. Rettsboka ble lest for meddommerne. Retten hevet. Vikersund 03.07.98.

Dag Juvkam (sign)

Eva Ingeborg Hollerud Sigrun Tronrud Eivind Aarvelta Jan K. Skogly (sign) (sign) (sign) (sign)

24

Den 10. juli 1998 ble jordskifteoverrett igjen holdt i rådhuset, Vikersund. Rettens formann : Jordskifteoverdommer Dag Juvkam, Gjøvik. Meddommere: 1. Gårdbruker Eivind Aarvelta, 3628 Veggli. 2. Bonde/husmor Sigrun Tronrud, Veme, 3534 Sokna. 3. Gårdbruker Eldor Bjerke, Ask, 3500 Hønefoss. 4. Småbruker/fabrikkarbeider Jan Kåre Skogly, 3536 Noresund. Meddommer Bjerke er innkalt som varameddommer til dette møtet, da Hollerud har lovlig forfall p.g.a. et dødsfall i familien. Bjerke fikk nødvendig orientering om saka av rettsformannen. Bjerke avga deretter slik

f o r s i k r i n g : Jeg forsikrer at jeg i denne sak og i fremtidige saker etter jordskiftelova, med troskap og redelighet vil oppfylle de plikter som kviler på meg som jordskiftemeddommer.

Eldor Bjerke (sign) Ingen parter var til stede. Etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble avsagt slike

v e d t a k :

Den 15. februar 1995 krevde eieren av gnr. 128/1 i Modum, Johan Kopland jordskiftesak, (bruksordning og sams tiltak) for et større utmarksområde kalt "Nykirke utmark" under gnr. 119 - 142 i Modum kommune. Området er i kravet oppgitt til 45 - 60 000 dekar og grenser i vest og nord mot eiendommer i Sigdal kommune, videre i nordaust mot innmarker på Simostranda i Modum, i aust mot tettstedet ved Blåfargeverket og innmarkene sørover forbi Nykirke, Refsal og Skibrekk, i sør nærmer området seg kommunegrensa mot

Øvre Eiker på strekningen Skibrekk - Tolerud, nord for Bingselva. I kravet, som omfattet omlag 100 parter og 40 naboer, er anført følgende: "Det mangler regler for beitebruken og gjerdeholdet er mangelfullt. Dette fører til uholdbare forhold med dyr som kommer ut av beiteområdet. Det må vurderes om et utmarksområde som grenser opp til, beliggende i Sigdal kommune, skal være med i et felles beiteområde."

25

Nedre Buskerud jordskifterett tok jordskiftekravet opp til behandling 28.04.95. En rettskraftig herredsrettsdom fra 1993 om beiterett for sau i området ble framlagt (dok. nr. 4). Spørsmålet om beiterett for sau hadde vært omtvista både innafor "Nykirke utmark" og i tilstøytende arealer i Sigdal. Jordskifteretten la videre fram (dok. nr. 3) en søknad datert 15.02.95 om statstilskott til oppsetting av felles sperregjerde og en tidsplan for dette arbeid, utarbeidd av styret for utmarkslaget i området. I søknaden er opplyst at beitebelegget (1995) var omlag 500 sau og 80 ungdyr. Videre at beiterettshaverne har omlag 300 ungdyr og 7 brukere som er i ferd med å bygge opp besetninger av ammekyr. Ellers ble bl.a. framlagt et skriv m/vedlegg fra Thormod Thoresen m.fl. om beite- og gjerdeforholdene i Bingen og på Simostranda relatert til generelle rettskilder (dok. nr. 7). Før saka ble fremmet hadde partene høve til å uttale seg og 10 parter hadde ordet i følge rettsboka. Det som videre er ført i rettsboka om fremme av saka er meget kort og lyr slik: "Ingen hadde motforestillinger mot at saken fremmes. Etter rådslagning i enerom gjorde retten slikt enstemmig vedtak: Saken fremmes etter kravet." Om jordskifterettens videre behandling med flere vedtak, kjennelser og skjønn vises her til rettsboka fra 1. instans. For å løyse akutte problemer i feltet, fastsatte jordskifteretten midlertidige vedtekter for Nykirke Beitelag 27.06.96 i medhold av jsk. l. § 23. Det som ble satt til forhands påanke av jordskifteretten den 16.05.97 var vedtaket om trasévalg for gjerdet og kostnadsfordelinga ved skjønnet. Thormod Thoresens anke retter seg i hovedsak mot jordskifterettens kjennelse 06.05.97, der hans påstand gikk ut på at omfanget av sauen beiterett måtte avgjøres før gjerdeskjønn ble avsagt. Denne kjennelse er strengt tatt ikke stilt til forhands påanke, men når Thoresen nå krever å få prøvd denne avgjerd, ville det være prosessuelt meget uryddig og i realiteten noe meiningslaust om denne kjennelse skulle stå uprøvd til saka var sluttført, mens trasé og det nå avsagte gjerdeskjønn skulle prøves og i en eller annen form skulle bli rettskraftig. Jordskifteoverretten har derfor besluttet å ta Thoresens anke på dette punkt opp til realitetsbehandling. Ankepart Thormod Thoresen har framsatt en vid anke og gjort gjeldende de synspunkter som går fram av dok. nr. 4 for overretten og dok. nr. 7 for jordskifteretten. Anken omfatter dels jordskifterettens saksbehandling og ellers rettsbruk og utøvd skjønn. I hovedsak går Thoresen's syn ut på at det hviler en lokal sedvanerett i Nykirke utmark som begrenser sauens beiterett til de dårligste beiteområder i området. I de gode randsonene mot innmarkene er storfebeite så dominerende at tett sauegjerde aldri har vært nødvendig. Mot

26

innmarkene eksisterer derfor bare gjerdeplikt for storfe og dette forhold grunner seg på alders tids bruk. Ankeparten meiner å ha bevis for dette ved at det bare finnes storfegjerde mot innmarkene. Ankeparten er sterkt uenig i at det blir satt opp sauetett gjerde kring Nykirke utmark. Dette er det ikke grunnlag for, uten at rettsforholdet eller omfanget av beiteretten for sau blir fastlagt ved dom, meiner Thoresen. Ankeparten går videre inn for en praktisk ordning med et større antall storfe og hest enn i dag og at beiteavgifta nyttes til å holde oppsyn med beitedyra i steden for at det investeres i sauetett gjerde rundt Nykirke utmarksområde. Ankeparten har lagt ned slik

p å s t a n d : 1. I medhold av jordskiftelovas § 70, første ledd skal jordskifteoverretten ta rettslig stilling til sauens beiterett. 2. Omfanget av sauens beiterett settes ikke større enn at det gamle storfegjerdet kan hegne om innmarkene, når eierne av dyra forholder seg til beitelovas regler, slik at vi får den samme bruken som da sauens beiterett ble etablert. (Se herredsrettsdom nr.92-00173 A og Høyesterettsdom lnr.41/1995, nr.303/1993). 3. Det foretas en ny mer omfattende økonomisk beregning av lønnsomheten i beiteområdet, som beskrevet i klagen. 4. Prinsipalt kreves at jordskifteoverretten tar stilling også til de nødvendige skjønnsspørsmål knytta til anken. Jordskifteoverretten skal først si noen ord om forholdet mellom beite- og gjerdelovene som er svært sentralt i de oppståtte interessekonfliktene og som ankeparten har vært svært opptatt av. Etter gammel norsk rett måtte eieren verge sin jord (opprinnelig kvegdrift). De gamle landslovene (ML i "landsleigebolken" kap. 29 - 34 og NL 3 - 12 - 16 til 23) krevde at naboen skulle delta i gjerdeholdet omkring dyrka jord (fordeling etter matr. skyld fra først av). På 1800 - tallet var det blitt vanlig at hver nabo skulle ta halvt gjerde. Gjerde- og beitelova av 1860 videreførte med ett unntak halvdelingsregelen for gjerdehold (utmarkseier som ved skjønn påviste liten nytte av gjerde). Men den eldste hovedregel - at "Enhver får beskytte sin jord" - ble erstatta av et nytt hovedprinsipp - at "Enhver får passe sitt kveg." For å støtte vokteplikta innførte 1860-lova ei omfattende gjerdeplikt mellom naboeiendommer. At vokteplikta likevel skulle være et hovedprinsipp, går fram av ansvarsreglene for beitedyr, der dyreeieren ikke kunne fri seg fra ansvar for sine dyr ved å oppfylle sin gjerdeplikt. Her var ett klart unntak (§ 24 c - når jordeier ikke holdt sin

27

gjerdeplikt, falt ansvaret bort), moderert i dagens beitelov § 7, andre ledd - der ansvaret ikke faller bort, men skal hensyntas ved erstatningsutmålinga. Gjerdelovene (1860 og 1961) har i hovedsak videreført de eldre gjerderegler - 1860- lova med et detaljert regelverk - 1961-lova med et nytterelatert gjerdekrav, fortsatt med utgangspunkt i halvdeling av utgiftene, men nå med mulighet for en tillempet nyttebetraktning ved gjerdeskjønn. At gjerdelova også skal gjelde mellom en grunneiers innmark og et felles beiterettsområde med samme grunneier (som i nærværende sak), går fram av Sivillovbokutvalgets innstilling til gjerdelov av 1961 og ellers av gjerdelovas § 12 og 13. Ankeparten har gjort gjeldende at storfegjerde ved alders tids bruk er blitt et "særlig rettshøve" kring Nykirke utmark. Også i denne saka er dyreeiers relative nytte av gjerdet som en følge av ansvarsreglene et omstridt spørsmål. Etter jordskifteoverrettens syn bør en såvel ved avgjerda etter gjerdel. § 7 om gjerdeplikt er til stede som ved fordelinga av gjerdeholdet etter § 8 ta omsyn til både risiko for ansvar og risiko for skade. Med husdyr bare på en side bør dyreeieren kunne kreve at naboen går sammen med han om gjerdeholdet og at gjerdet medfører omlag like stor fordel for begge eiendommer. Da lova ble vedtatt, var det noe ulikt syn på dette i Stortinget, men det var likedelingsregelen som ble vedtatt. Ved skjønn skal denne bare avvikes når det kan påvises betydelig nyttedifferanse (anslagsvis mer enn 20 %). Da skal en rein nyttebetraktning gjelde. Om hva som er ment med "serlege rettshøve" skriver Sivillovbokutvalget i Rådsegn nr. 1, s. 16, venstre spalte: "Det kan spørjast kva som skal reknast for serlege rettshøve i denne samanhengen. Her lyt ein vera merksam på at det aller meste av det noverande rettstilstand med omsyn til grannegjerde visseleg har sitt grunnlag i dei gjeldande ålmenne lover og føresegner og står og fell med det grunnlaget. ............................................................................................................ ............................................................................................................ Men i sume einskilde tilfelle kan den gjerdeskipnaden som no gjeld mellom eigedomane, ha eit privatrettsleg grunnlag og ha vern av Grunnlova § 97. Slike rettshøve er det ikkje meininga å gripa inn i. Dei kjem inn under det som i § 1 er kalla "serlege rettshøve".

Den prinsipielle skiljinga mellom dei to slag rettshøve synest vera tolleg grei. Men av og til kan det vel verta vanskeleg nok å avgjera kva som er det eine og kva som er det andre. I dei konkrete rettstilfelle vert det domstolane som lyt seia det avgjerande ordet,......"

Rettspraksis for "særlege rettshøve" p. gr. l. av alders tids bruk i medhold av gjerdelovas § 1 må sies å være sparsom og ellers prega av dissenser. Her kan nevnes RG 1962 s. 261 - 271, RG 1972 s. 8 - 17 og RG 1985 s. 333 m.v. I disse avgjerder ble det endelige resultat

28

"særlege rettshøve" p.gr. l. av sterk bevisføring for gammel bruksmåte fra tida før 1860, da det gamle prinsipp galdt - at innmarkseier måtte beskytte sin jord. Et såvidt forelda og unyansert rettsgrunnlag har likevel vært vanskelig å få aksept for hos en del dommere. R.t. 1995 s. 644, som er påberopt av ankeparten, galdt felles utmarksbeite ut fra lokal sedvane eller alders tid (Balsfjord). Her var praktisert felles beite i utmarka i mer enn 150 år for kyr, sauer og geiter uten hensyn til eiendomsgrenser. Dette ble godtatt som lokal sedvane/alders tids bruk av Høgsterett. I Rt. 1959 s. 1321 stadfesta Høgsterett enstemmig en lagmannsrettsdom der 3 gårdbrukere i Fluberg forgjeves påsto lokal sedvanerett for at storfe og hest, sluppet på egen eiendom, kunne beite i fremmed utmark og gjøre skade uten erstatningsplikt. Her galdt det faktisk beiteutøving fra lang tid tilbake. Dommer Eftestøl sier her: "Jeg finner nemlig ....... at det ikke kan antas å bestå noen slik lokalsedvanerett som hevdet av de ankende ..... Jeg antar således at da det er spørsmål om lokal sedvanerett i strid med positiv lov, måtte det kreves sterkt bevis for fast praksis i strid med loven i lengre tid og ut fra den oppfatning ikke bare hos dyreeierne, men også hos grunn- (skog)eierne at erstatning ikke kan kreves. Tilstrekkelig bevis for slik praksis finner jeg ikke ført." Overretten har videre sett nærmere på hvilke betingelser som må foreligge for at en sedvane skal bli anerkjent som en rett. Ifølge T. Eckhoffs "Rettskildelære" 2. utg. 1987, går den rådende norske rettsoppfatningen ut på at svaret må bero på en samlet vurdering uten at man kan oppstille faste ufravikelige vilkår. I alminnelighet vil det kunne kreves at sedvanen: - er gammel, har langvarig praksis. - har vært utøvd ensartet som rett i den tro at den er en rettsregel. - har vært utøvd til stadighet eller ofte. - er rimelig eller rettferdig. - stemmer med norsk lov. Etter jordskifteoverrettens syn stilles her så strenge krav til "særlege rettshøve" at ankepartens påstand i alle tilfelle måtte falle utenfor. Jordskifteoverretten kan dermed ikke godta ankepartens påstand om særskilt rettsgrunnlag for storfegjerde kring Nykirke utmark. Om storfegjerde har vært det vanlige i ei lengre periode, kan ikke retten se dette som noe anna enn ei tidsavhengig praktisk gjerdeform tilpassa det aktuelle husdyrhold og beitesituasjonen i denne utmarka i en viss periode. Dagens situasjon er nå slik i området at skjønn må holdes og dette må basere seg på det fastsatte rettsforhold og forholde seg til den gjeldende beite- og gjerdelov og den beitesituasjon som er aktuell nå og i overskuelig framtid. Jordskifterettens vedtak om fremme 28.04.95 ble på det tidspunkt ikke grunngitt og var såleis mangelfullt i høve til jsk. l. § 14. Her kan sies at det ikke har vært uvanlig at

29

jordskifteretten har skrevet slike fremmingsvedtak på første møte i saka. Da har det vært vanlig å se på vedtaket som et foreløpig, eventuelt betinga vedtak om fremme, slik at retten kan arbeide videre med saka, som vanligvis krever omfattende forarbeid før de endelige avgjerder. Enda om mange jordskiftedommere med rette har funnet en slik praksis tjenlig arbeidsmessig sett, er den neppe korrekt etter jordskiftelova. Dette er forøvrig fastslått av Høgsterett etter at jordskifteretten avsa sitt vedtak her, jfr. Rt. 1996 side 463. Overretten vil raskt legge til at om det gjøres en slik formell saksbehandlingsfeil, er ikke dette opphevingsgrunn, jfr. tv.m. l. § 384, dersom retten seinere har grunngitt de endelige avgjerder tilstrekkelig, og feilen ikke har hatt innvirkning på realiteten i saka. Slike følger kan ikke sees å være sannsynliggjort her. Ankeparten har påberopt som saksbehandlingsfeil at jordskifteretten 26.05.95 avsa vedtak om hvordan framtidig gjerde skulle være, uten å ta hensyn til det syn som var gjort gjeldende av de 10 parter som skreiv under dok. nr. 7. Overretten minner om at det ikke er noen saksbehandlingsfeil om retten ikke gir en partsgruppe medhold. Det går fram av rettsboka side 7 at retten har vurdert og grunngitt sitt syn tilstrekkelig grundig. Var det saksbehandlingsfeil av jordskifteretten ikke å vente med sitt vedtak om framtidig gjerde til kjæremålsfristen for avvisningskjennelsen var ute ? Jordskifteoverretten bemerker at dette neppe kan sies å være en saksbehandlingsfeil som rammes av tv.m.l. § 384, første ledd. Dersom kjennelsen hadde blitt påkjært, ville jordskifteretten hatt mulighet til, før saka ble sluttført, å forholde seg til resultatet av lagmannsrettsbehandlinga, og det er ingen grunn til å tro at jordskifteretten ville ha unnlatt dette. Rettsbruk og saksbehandling av sjølve kjennelsen kan heller ikke prøves av jordskifteoverretten nå, da kjennelsen er rettskraftig i medhold av jsk.l. § 62, tredje ledd. Overretten forstår, som nevnt foran, Thoresen's anke slik at han også ønsker å få prøvd rettsbruken på jordskifterettens kjennelse 28.04.97. Saksbehandlinga går fram av jordskifterettsboka side 30 - 31 og antas ikke å være ankegjenstand. Overretten kan heller ikke se at det her foreligger feil ved jordskifterettens saksbehandling. Jordskifteoverretten har foran grunngitt prøvingsrett på rettsbruk og bevisvurdering i sistnevnte kjennelse. Ankepart Thoresen har også angrepet jordskifterettens skjønnsmessige avgjerder i vedtak og gjerdeskjønn. Overretten velger å behandle hans ankepunkter under ett i premissene. Retten minner om at herredsrettsdommen er rettskraftig så langt den rekker. Den slår fast at på Modumsida er det felles beiterett for sau i Nykirke utmark. Felles beiterett for storfe og hest i dette område er ikke omstridt.

30

Jordskifteoverretten ser det som tjenlig for utnyttinga av beiteressursene at en får ei beiteordning der både storfe og sau beiter i samme område, fordi de to dyreslag dels utnytter ulike beitevekster og at de også ellers utfyller hverandres beiting ved på ulik måte å ta opp de samme beitevekster. Retten kan heller ikke se noe i NIJOS' beiteundersøkelse som er i strid med dette syn. De randsoner som ankeparten med rette nevner som de beste beiteressurser, er det viktig å få nytta best mulig. Generelt, og spesielt her, er oppslag av lauvskog ei ulempe for skogproduksjonen. Sauebeiting skjønnes av retten å være til nytte i denne relasjon, da sauene tar tennung av flere vanlige lauvtreslag. Ved normalt beitebelegg er heller ikke sauebeite til nevneverdig skade for skogen. Derfor skjønnes det å være overveiende til nytte for skogen at det beiter sauer i disse aktuelle områdene. Om balansen mellom sau og storfe vises til jordskifterettsboka side 30, nederst: "Når det gjelder omfang og innhold i den enkeltes beiterett vil dette bli grundig behandla av jordskifteretten før saka avsluttes. Dette vil munne ut i en angivelse av : 1. hvilke eiendommer som har beiterett i skiftefeltet 2. hvor stor den enkelte eiendoms relative andel er av den totale beiterett 3. omrekningstall mellom de forskjellige dyreslag til hjelp for beitelaget i berekningen av

hvor mange dyr av hvert slag den enkelte til en hver tid kan slippe på beite." Overretten er enig med jordskifteretten i at resultatet av dette arbeid ikke er nødvendig for å fastslå at den mest tjenlige gjerdetypen er sauetett gjerde- når tid og tilhøve tas omsyn til.

Når det foran er fastslått at særlege rettshøve ikke er til stede, må gjerdeordninga baseres på "sauetett gjerde". Dette kan være av typen rutegjerde eller ei form for elektrisk gjerde. Valg av type "sauetett gjerde" vil bli omtalt under anken fra Jon Nævra m.fl., da elektrisk gjerde i utmark, av enkelte forvaltningsorganer på vegne av almenhetens interesser og miljøhensyn, er fokusert på som et fremmed element. Ankepart Thoresen har i sin anke peikt på samfunnsøkonomiske aspekter ved sauehold i høve til storfebeite. Han har stilt seg kritisk til at det gis statstilskott til gjerdehold for sau, da dette samtidig fører til større rovdyrplager i de beste beiteområdene med påfølgende rovviltskadeerstatninger. Jordskifteoverretten finner det unødvendig å gå nærmere inn på slike synspunkter for å ta stilling til anken. Retten må avgrense sin vurdering til det som er foreskrevet i jordskiftelova, i hovedsak det som legges vekt på i jsk. l. § 29 og jsk. l. § 3, de privatøkonomiske sider og miljøhensyn. I tillegg gjelder samrådingsplikta med forvaltningsorganer etter § 20, tredje ledd. Det er ikke rettens oppgave å vurdere viltforvaltningen eller tilskottsreglene.

31

Ankepart Thoresen har i sin anke hatt innvendinger mot de økonomiske overslag som er utført i samband med jordskifterettens vurderinger. Her vil overretten vise til de tall som er gjengitt i jordskifterettsboka side 8. Sammenlikningen nytte/kostnad av gjerdetiltaket har mange skjønnsmessige momenter i seg. Men konfliktene i området indikerer at gjerde er en forutsetning for å nytte beiteressursene på en tjenlig måte. Blant de fleste parter synes det å være relativt brei enighet om dette. Med slikt utgangspunkt, som overretten finner å måtte slutte seg til, er det liten tvil om at tiltaket totalt sett, uansett om forenhetsprisen settes noe ned (som ankeparten anfører), vil vise en klar privatøkonomisk lønnsomhet ved å legge til rette for optimal utnytting av beiteressursene i området Nykirke utmark ved et sams gjerdetiltak. Dette gjelder den samla vurdering etter jsk. l. § 3. Vurderinga for den enkelte part vil jordskifteretten måtte ta for seg ved detaljskjønnet slik som nevnt i de refererte punkter foran. Etter overrettens skjønn er det unødvendig å foreta noen ny, mer omfattende økonomisk beregning for å komme fram til overrettens konklusjon foran. Med jordskifteoverrettens merknader foran blir ankepunktene framsatt av Thoresen foran i rettsboka, side 21, avgjort med følgende

S L U T N I N G : 1. Med tilvisning til herredsrettsdom av 14.01.1993, nå rettskraftig, blir ankepost 1 å avvise fra jordskifteoverretten. 2. Ankepost 2 blir i realiteten å vurdere av jordskifteretten ved det detaljskjønn som er omtalt i jordskifterettsboka side 30 (nederst). Ankeposten blir etter dette å avvise fra jordskifteoverretten i denne sak. 3. Ankepost 3 imøtekommes ikke. 4. Med unntak av de skjønnsspørsmål som behandles under den påfølgende anke fra Jon Nævra m.fl., i hovedsak gjeldende gjerdetrasé og gjerdeskjønn langs elva Løken, blir jordskifterette Ankepartene Jon Nævra m. fl. har p.v.a. eiendommene 65/1, 65/2, 65/4 og 65/6 i Sigdal samt 119/1, 119/5, 119/7, 119/8, 120/1, 120/14, 126/7, 127/1, 136/1, 141/4, 141/7 og 141/8 i Modum gjort gjeldende i hovedsak det som går fram av rettsboka foran side 19 (midt på sida). De nevnte ankeparter (utheva i rettsboka side 21) har i fellesskap satt fram slik

ankepåstand: 1. Gjerdeskjønnet oppheves for strekningen langs elva Løken så langt skjønnet er avsagt langs elva. Jordskifterettens vedtatte gjerdetrase videre langs Løken, fra grensa Flaget - Nævraskogen og ned til Nævra, oppheves. 2. Ankepartene har følgende framlegg til gjerdetrase som alternativ til den jordskifteretten har vedtatt langs Løken : Gjerdetraseen skal, fra der den støyter ned til Løken, følge elvas vestside en kort

32

strekning til grensa mellom Flaget og Gren(gnr.5 bnr.7), videre langs denne grense omlag til kraftlinja, derfra aust for innmarka til Flaget - videre i grensa mellom Flaget og Nævraskogen til stien mellom Flaget og Ingebu, som utgjør siste strekning på nevnte grense og danner grense videre mellom bnr.1 og bnr.2 på Ingebu. Gjerdetraseen skal så, stort sett følge den samme grensa fram til den gamle gardsvegen og videre til Fv.63, langs nordaustsida av denne til Nævramoen, der det må være ei ferist, videre til Lettmolielva, der gjerdet skal ende. 3. Framlegget fører til at beitelaget, av formelle grunner bør betale ei årlig leie (kr.0,10 pr.dekar) for tilleggsarealene i Sigdal. Avgifta skal gå til de enkelte beiteeiere og nyttes til vedlikehold av gjerde for de berørte eiendommer innafor de ca.4-5000 dekar beite- området blir utvida med. Etter at ankepåstanden var utforma og levert retten, har Jon Nævra tatt kontakt med rettsformannen med tanke på å få justert sin påstand slik at gjerdetraseen skal følge grensa mellom gnr. 63 Ingebu og gnr. 65 Nævra på strekningen fra sørgrensa for Flaget til Fv. 63 - omlag 250 meter nord for og i flukt med det grensepunkt i Lettmolielva der de 3 kommunene Sigdal, Flesberg og Øvre Eiker støyter sammen. Jordskifteoverretten tar meldinga fra Jon Nævra til orientering, men ser her ingen grunn til å foreta noen endring i den nedlagte påstand om gjerdetrasé. En justert påstandslinje i samsvar med den foran beskrevne, ville redusere tilleggsarealet ankepartene påstår tillagt det felles beiteområdet Nykirke utmark med omlag 600 - 700 dekar og såleis komme nærmere jordskifterettens vedtak. Da står overretten formelt sett fritt i sin vurdering og kan, om den sist beskrevne trasé viser seg mer tjenlig enn den ifølge rettsboka påståtte, velge fritt mellom de 3 aktuelle gjerdetraséer, dersom gjerde skal vedtas. Grensa mellom gnr. 63 og gnr. 65 er kjent for rettsformannen etter det karttekniske kontrollarbeid som er rutine ved ankesaker før overretten avsier sine vedtak. Ved kontrollarbeidet har en også avdekket at Oddveig Ingebo som eier av gnr. 63 bnr. 2 ikke er part i jordskiftet. Eier av gnr. 65

bnr. 5, Finn og Kari Lobben, er parter i saka, men ikke som eiere av sistnevnte bruk. Under ankebehandlinga har retten tatt kontakt med disse eiere, som av rettens funksjonærer er orientert om realiteten i den anken de kan bli berørt av. Oddveig Ingebo og Finn Lobben har som eiere av de nevnte bruk underskrevet ei erklæring, der de uttaler at de ikke har noen innvendinger til at framlegget i anken blir gjennomført, om ankepartene skulle få medhold. De to eiere har forbeholdt seg muligheten til å bli med i beitelaget dersom eieren skulle ønske dette. Videre er for begge skogeiendommer tatt forbehold om at eieren ikke blir pålagt gjerdekostnader for nevnte eiendommer i samband med framlegget utenom det som måtte følge av et eventuelt medlemskap i beitelaget. Et slikt forbehold er rimelig å ta med for disse eiendommer, da det for begge er et åpent spørsmål om ikke beiteretten fortsatt ligger til utgangsbrukene. Da er det også rimelig at disse to eiendommer har tatt forbehold om ikke å bli pålagt saksomkostninger i samband med jordskiftet eller ankesaka. De to erklæringer vedlegges saksdokumentene. Før jordskifteoverretten tar for seg realitetsspørsmålene i anken, minner en om at anken på jordskifterettens gjerdeskjønn langs kommunegrensa på strekningen Bekken - Løkeelva er trekt tilbake av 4 parter i Sigdal som er pålagt gjerdekostnader (oppsetting og vedlikehold,

33

jfr. jordskifterettsboka side 36 nederst). Gjerdeskjønnet her blir da ikke endra ved ankesaka og tidspunkt for rettskraft vil falle sammen med overjordskiftet forøvrig. Rettsboka fra ankeforhandlingene viser at overretten i medhold av jsk. l. § 20, tredje ledd har forespurt de berørte kommuner og fylkesmannen i Buskerud om synspunkter på realitetene i ankesaka når det gjelder jordskifterettens vedtak om elektrisk utmarksgjerde i det avsagte gjerdeskjønn (dok. nr. 7). Synspunktene på dette fra de aktuelle forvaltningsorganer for miljø, vilt og landbruk blir behandla sammen med denne anke, da Jon Nævra ved ankeframstillinga ga uttrykk for ei viss bekymring for flere strømgjerder i Nævra-området. Før retten tar for seg synspunktene fra forvalterne av miljø-, vilt- og friluftsinteressene, kan det presiseres at jordskifteretten foreløpig har avholdt gjerdeskjønn og vedtatt elektrisk gjerde for strekningene Bekken - Løkeelva og langs Løkeelva ned til grensa mellom Flaget og Nævraskogen, en strekning på 4.5 km. På resten av strekningen langs elva Løken er trasé for "sauetett gjerde" fastlagt. I ankesaka foreligger 4 mer eller mindre omfattende dokumenter (dok. 6 - 9) om miljø-, vilt- og friluftsinteressene i denne gjerde/beitesaka. Dok. nr. 6 er et brev 27.10.97 fra Modum kommune v/miljøvernleder Morten Eken i Modum, som i samråd med rettsformannen var til stede og uttalte seg ved de rettslige synfaringer 01.07.98. Dok nr. 6 anmoder Eidsivating jordskifteoverrett om å gjøre en ny vurdering i saka, ikke bare om de reine partsinteresser, men også foreta en interesseavveining i forhold til vilt- og friluftslivet. Miljøvernrådet i Modum kommune har 01.10.97 vedtatt følgende: "Modum kommune ønsker ikke elektrisk gjerde langs kommunedelet gjennom store utmarksområder i kommunen. Konsekvensene for vilt- og friluftsinteressene er for dårlig belyst i jordskifterettens håndtering av saken til nå. Modum kommune anmoder om at jordskifteoverretten i sterkere grad tar hensyn til vilt- og friluftsinteressene før endelig dom blir avsagt. Modum kommune legger fram saken for overordnete miljøvernmyndigheter med anmodning om å se på lovverkets egnethet for å møte denne type problemstillinger." I saksframstillinga fra miljøvernlederen går fram som hans oppfatning at jordskifterettens avgjerd vil skape nye konflikter i forhold til viltets frie ferdsel og trekkruter i området, viltkollisjoner med gjerdet og friluftsfolkets frie utøvelse i marka. Dette er forhold som ikke er nevnt i rettsboka fra jordskifteretten. Videre er bl. a. anført at gjerding med strømførende tråder langs kommunedelet gjennom store utmarksområder ikke er noen vanlig gjerdeform i Norge. Det er uttrykt bekymring for at dette kan bli en langt mer vanlig gjerdeform i framtida og at dette ikke kan være noen ønskelig utvikling ut fra et miljøvernssynspunkt.

34

Dok. nr. 8 er et skriv 22.04.98 til retten fra Sigdal kommune v/ansvarlig etat for landbruk, vilt og friluftsspørsmål i Sigdal, underskrevet av landbrukssjef Harald Lesteberg. Her er bl. a. anført følgende: "Det aktuelle gjerdet består av 3 til 4 strømførende gjerdetråder og har en høyde på 0.9 - 1.0 m. Gjerdet, som er helt ufarlig for mennesker og dyr viser seg å være effektivt for sau. Et større beitelag i Sigdal har hatt et tilsvarende gjerde i bruk i 2 sesonger med god erfaring. Gjerdet er kostnadseffektivt og har vært med på å dempe eventuelle gjerde/beitekonflikter i området. Hverken beiteinteressentene eller grunneiere - så langt vi er kjent med - eller Sigdal kommune har mottatt klage eller synspunkter på det aktuelle gjerdet. Gjerdet har en lengde på ca. 10 km og strekket følger for det meste skog og utmark.

.........................................................................................................

......................................................................................................... Som en konklusjon vil landbruk og naturforvaltningsetaten i Sigdal ha den oppfatning at natur, vilt og friluftsinteresser etter all sannsynlighet ikke vil bli tilført ulemper av betydning ved oppsetting av den gjerdetype Buskerud jordskifterett har foreslått i området utover det som skjer ved bruk av tradisjonelt gjerde. Dok. nr. 9 er et skriv fra fylkesmannen i Buskerud v/embetsledelsen 24.04.98, der fylkesmannen har forelagt (og vedlagt) uttale fra fagavdelingene Miljøavd. og Landbruksavd. Assisterende fylkesmann Runar Schau Carlsen har underskrevet brevet og gitt følgende uttale fra ledelsen: "Embetsledelsen vil, i relasjon til disse uttalelsene, fortrinnsvis framheve de momenter som er nevnt fra Miljøvernavdelingen." Miljøvernavdelinga har vist til DN's generelle vurdering og for egen regning bl. a. anført: - Elektrisk gjerde akseptert for innmark, men "ukjent fenomen" i utmark. - Reaksjoner fra vilt- og friluftsinteressene går ut på at el. gjerde vil gripe sterkt inn i vilt- og friluftsinteressene.

- Området lagt ut til LNF - område 3 m/tillatt hyttebygging d.v.s. : tur- jakt- fiske - bærplukking kan auke. - Ulemper for viltet v/el. gjerde (4 tråder - 1 m høgt): · hinder for hjortedyrskalver de første veker etter fødsel - kan bli skilt fra mora i en stresset situasjon. · hjortedyr kan sette seg fast. · fugl kan kollidere med gjerdet. · jakthunder kan få støt og bli skremt v/trening fra 21.08 - strøm slås av. · påvirke vilttrekk. · sauenetting kan være like stort hinder når el. gjerde er slått av.

35

Gjerdelova burde ha regler som tilgodeser miljøhensyn (vilt og friluftsliv) jfr. gr. l. § 110 b. Miljøavdelinga og DN er av den oppfatning at el. gjerde kan bli sett på som sjikanøst overfor friluftsfolket (fril. l. § 13). Landbruksavdelinga peiker på at optimal utnytting av ressursene på det enkelte gardsbruk er ei overordna landbrukspolitisk målsetting - beiteressursene er her av vesentlig betydning. Avdelinga har gitt et betydelig tilskott til det planlagte gjerdet. Jordskifteretten har valgt ei kostnadseffektiv løysing. Eventuelle ulemper er ikke vesentlige for vilt og friluftsliv. Dir. for Naturforvaltn.'s brev 11.03.98 til MVD. Vurdering: · el. gjerde fysisk og psykisk barriere for friluftsliv. · estetisk inngrep. · "fragmentering av utmarka en "svekking av de prinsipper som ligger til grunn for allemannsretten. Jordskifteoverretten bemerker først at ved et jordskifte skal ikke bare landbruksinteresser ivaretas. Jordskiftelovas § 29, første ledd, andre punktum har følgende generelle krav til jordskifteplanen: "Det bør takast omsyn til naturmiljøet, landskapsbiletet og livsmiljøet til planter og dyr." Regelen kom inn ved lov av 17.06.1988 nr. 59, der proposisjonsteksta lyr: "Forslaget krev (uthevet her) at jordskifteretten vurderer natur- og miljøomsyn ved skifteplanlegginga ......... Eit slikt omsyn blir eit element i skifteplanarbeidet på line med andre element ...... Forslaget pålegg jordskifteretten eit ansvar for å vurdere skifteplanen ut frå meir almenne ressursomsyn enn før. ........." Jordskifteoverretten bemerker at når det her er tale om "skifteplanen", må dette gjelde i vid forstand, ikke bare eiendomsutformingsarbeidet, men alt planarbeid retten utfører, dermed også gjerdeplanen. I høve til samrådingsplikta etter jsk. l. § 20, tredje ledd vises til dok. nr. 7, der forvaltningsorganene regionalt og lokalt er oppfordra til å uttale seg og har kommet med sine ulike synspunkter. Det går fram av de refererte dokumenter at synspunktene heller ikke er sammenfallende fra de offentlige forvaltningsorganer. I uttalen fra fylkesmannen i Buskerud spriker synspunktene noe mellom Miljøvernavdeling og Landbruksavdeling. Dette skyldes både interessemotsetninger og kulturforskjeller. Fylkesmannen har ikke forsøkt å samordne de to syn, men heller generelt til Miljøvernavdelingen sitt syn. Jordskifteoverretten konstaterer ellers at de to kommuner Modum og Sigdal synes å ha nokså ulikt syn på elektrisk gjerde i utmark.

36

I det følgende vil retten ta for seg noen av de momenter som er kommet fram og gi sitt syn til kjenne om disse. Det kan først være grunn til å nevne at gjerder i utmark har lang tradisjon i Norge. Her kan vises til den lovgivning som er omtalt foran under anken fra T. Thoresen. Utmarkene i de fleste bygder ble utnytta intensivt og freda med gjerder i alle eiendomsgrenser. I løpet av de 2 - 3 siste generasjoner har gjerdene i utmarkene forfalt og blitt borte. Det er såleis ikke slik som en lett kan få inntrykk av når en leser DN sitt skriv; at gjerder som sådan er et nytt og fremmed element i utmarkene våre. Gjerder i utmark er en del av det gamle kulturlandskapet i Norge. De fysiske hinder for vilt og friluftsliv var dermed mye større i eldre tider enn i dag. Gjerdeformen elektrisk gjerde er likevel noe relativt nytt gjennom utmark, men el. gjerde har vært vanlig brukt de siste 40 - 50 år på innmark og mellom innmark og utmark. Et gjerde er - og skal sjølsagt være - en fysisk og psykisk barriere. Det psykiske element er noe sterkere for et elektrisk gjerde enn et rutegjerde. Gjerder har alltid vært til ulempe for de som skal ta seg fram i terrenget. Nødvendigheten av gjerder har likevel blitt akseptert på landsbygda - i Norge som i andre land. Forståelsen for landbruksgjerder er naturlig nok dårligere i de urbane miljøer. Kulturskilnader og spesielle krav fører til at små ulemper lett blir overfokusert. Jordskifteoverretten må gi Modum kommune rett når det blir gjort gjeldende at konsekvensene for vilt- og firluftsinteressene er dårlig belyst ved jordskifterettens behandling. Dette kan ha vært en saksbehandlingsfeil, uansett må overretten sørge for riktig behandling i ankeinstansen. Hovedregelen ved anke på jordskifte er fortsatt slik at overretten ved mangelfull saksbehandling i 1. instans skal vurdere realitetene på ny ved riktig rettsbruk og saksbehandling i ankesaka. I sin realitetsvurdering av ulempene for viltet og friluftsfolket kunne miljøvernlederen i sin saksframstilling etter rettens syn ha nyansert seg noe mer. Overretten kan ikke slutte seg til at vedtaket ved jordskiftet "vil skape nye konflikter i forhold til viltets frie ferdsel og trekkruter i området, viltkollisjoner med gjerdet ..." Jordskifteoverretten har f.eks. solid erfaring for at et elektrisk gjerde skaper mindre ulemper og skader for viltet enn et rutegjerde og derfor med rette kan sies å være mer miljøvennlig for viltet enn vanlig sauegjerde. Den alvorligste innvending mot sistnevnte gjerdetype er at både husdyr og vilt ikke helt sjelden setter seg fast, kan bli utsatt for skader og i verste fall pinsler. Elektrisk gjerde skal gi helt minimal risiko for slike uhell. Retten finner at også uttalelsene fra Miljøvernavdelinga i Buskerud nevner noen ulemper som knapt finnes i samband med el. gjerde. Det går fram foran at retten legger lite vekt på de innkomne merknader om at hjortedyr kan sette seg fast - og retten ser i praksis bort fra at fugl kan bli skadd ved kollisjon med et slikt gjerde så nær bakken. At små hjortedyrskalver kan bli skilt fra mora for kortere tid kan lett forårsakes av vanlig ferdsel av friluftsfolk. Om det finnes et el. gjerde i området eller ei antas gjerdet svært sjelden å få noen konsekvenser, da hjortedyra har et meget høgt "omsorgsnivå". Et el. gjerde er ute av funksjon i elgjakta og er kurant å klippe ned og skjøte ved elgfall og transport..

37

Jordskifteoverretten vil ellers slutte seg til det DN skriver i sin uttale side 3, andre og tredje ledd. Andre ledd lyder: "Vi vil anta at et gjerde som beskrevet av jordskifteretten vil ha liten innvirkning på elg, hjort og rådyr. Viltet vil enten tilpasse sitt leveområde eller lære å forsere gjerdet." Om "fragmentering av utmarka" og allmannsretten vises til rettens merknader foran om den historiske utvikling av gjerder i utmark her i landet. Uttalelsen fra Landbruksavdelinga i Buskerud kan knapt sies å være uavhengig, da avdelinga har ytt et større tilskott til det sams tiltak. Etter rettens merknader foran må konklusjonen for viltinteressene bli at den foreslåtte gjerdetype ikke vil innebære noen større ulemper. Retten ser ikke bort fra at brukere av friluftsinteresser kan oppfatte et elektrisk gjerde som et nytt fremmedelement i utmarka. Dette kan bero mer på et subjektivt syn enn en reell ulempe. En slik oppfatning antas likevel ikke å være til hinder for oppsetting av gjerder, når dette tjener grunneiers/beiteeiers berettigede interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for almenhetens ferdsel, jfr. Fril. l. § 13. Som påpeikt av Sigdal kommune ser også jordskifteretten det viktig at regler og vegledning følger i samband med oppsetting av gjerdet for å forebygge evt. konflikter. Det bør settes opp varselskilt med ca. 100 meters mellomrom og tilvisning til steder med grinder, le, eller steder der gjerdet er lett å forsere. Dette er sjølsagt spesielt viktig ved sterkt trafikerte turstier o. l. Utenom beitesesongen kan el-gjerdet lett åpnes i sterkt trafikerte områder.. Under forutsetning av slikt forebyggende arbeid som foran er nevnt, kan ikke retten se at det finnes saklig grunnlag for at noen friluftsfolk skal føle et vedtatt gjerde i det aktuelle området som sjikanøst. Her kan ikke jordskifteoverretten slutte seg til den oppfatning DN og Miljøvernavdelingen i Buskerud står for. Relatert til kulturlandskap og miljøverdier har el-gjerde et viktig fortrinn foran tradisjonelle gjerdetyper. De er lette å fjerne og blir ikke så lett liggende igjen i vegetasjonen som teknisk avfall i skog og utmark. Jordskifteoverretten er kommet til at omsynet til naturmiljøet, landskapsbildet (friluftsinteressene) og dyrelivet ikke er til hinder for oppsetting av et EL-gjerde som vedtatt i jordskifterettens gjerdeskjønn. Det bemerkes at den endelige gjerdetrasé som velges av overretten vil føre til at gjerdet for størstedelen blir å sette opp innafor grensene til Sigdal kommune. Modum kommune, som har vært kritisk til EL-gjerdet, blir etter dette mindre berørt av gjerdet enn tilfellet var etter jordskifterettens vedtak. Retten er kommet til at den trasé som følger av ankepartenes påstand er å foretrekke foran traséen langs elva Løken som vedtatt av jordskifteretten. Grunnene til dette er flere, som retten vil komme tilbake til. Men jordskifteoverretten finner det mest tjenlig at ankepartenes gjerdetrasé justeres slik som omtalt foran under denne anke. Gjerdetraseen vil da følge ankepartenes protokollerte

38

påstandslinje fram til stien mellom Flaget og Ingebu, derfra sørover langs ei tjenlig linje på Nævraskogens grunn (ca. 450 m) til grensa mellom gnr. 63/2 og gnr. 65/4, videre langs nevnte grense til Midtskogtjern. Fra dette tjernet skal gjerdes langs grensa mellom gnr. 63/2 og gnr. 65/5, sørover til Fv. 63, deretter omlag 1.9 km langs nordaustre side av fylkesvegen til ferista i vestgrensa for Nævra innmark. Overretten skal i det følgende nærmere grunngi sitt trasévalg. Jordskifteoverretten vil først si et par ord om beiterettsforholdet i Nævraområdet. Herredsrettsdommen har i sine premisser holdt seg til kommunegrensa Modum-Sigdal og stilt alle eiendommer på Sigdalssida likt slik at disse har beiterett bare på sin egen eiendom. Jordskifteoverretten kan ikke se at noen Nævraeiendom var part i saka og såleis er bundet med rettskraft av dommen på dette punkt. Om partene under gnr. 65 anser seg "bundet" av premissene har ikke kommet klart fram i denne ankesaka, men i sine anførsler har ankepartene her gjort gjeldende at de har sett det slik at et gjerde langs Løken ville dele ett beiteområde. Overretten antar at jordskifteretten har sett seg bundet av herredsrettens premisser om rettsforholda "på Sigdalssida" og ikke funnet heimel i jsk. l. § 2 c, 2 til å gi ordningsregler innafor Nævraområdet. Da bare slutningen i en dom gir rettskraft, er det ikke uten videre klart at partene i Nævraområdet rettslig sett er i samme stilling som de øvrige eiendommer i Sigdal. Jordskifteoverretten finner det likevel ikke nødvendig å ta rettslig stilling til dette spørsmål. For det første er det ikke reist tvist om rettsforholdet under ankesaka. For det andre er overretten kommet til et anna resultat om de materielle grunner for å gjennomføre ei beiteordning der også Nævraeiendommene er inkludert. Jordskifteoverretten legger til grunn de faktiske forhold som ankepartene har beskrevet m.o.t. å anlegge et gjerde langs elva Løken. Ankepartene har anført at flomproblemer og isgang på de flate arealene langs elva ville gjøre det meget vanskelig å holde et gjerde her. Når dette legges til grunn, finner retten at eiendomsforholda, med ei grense langs Løken som skal fredes, gjør ordning av beitebruken her så vanskelig at retten bør velge ei anna løysing enn et gjerde langs elva. Dette gjelder uansett om beiteretten under garden Nævra skulle være eneeide beiteteiger. Overretten benytter seg m.a.o. av lovheimelen i jsk. l. § 2 C, 2 når det felles beiteområdet utvides med gnr. 65. At det er en privat veg langs Løken, mens beiteområdet avgrenses inntil den offentlige veg (Fv. 63) er etter rettens syn ei positiv endring. Et sperregjerde langs fylkesvegen (1.9 km) er et positivt tiltak for sikkerheten m.o.t. beitedyr på vegen. Før jordskifteretten skal avsi et gjerdeskjønn, bør en samrå seg og avklare om vegmyndigheten anser nytten av et gjerde langs vegen så stor at en derfra kan yte noe midler til det sams gjerdetiltak. Her vises det til veglovas § 44. Grunnen til at jordskifteoverretten velger den justerte gjerdetrasé i høve til anken fra Jon Nævra m.fl., skyldes at gnr. 63/2 er en skogteig fra Ingebu, som det er påreknelig at blir tilbakeført til hovedbruket gnr. 63/1 på litt sikt. Da vil gjerdet stå i delet mellom to jaktområder. Et gjerde langs Løken i dag ville etter det ankepartene har påberopt dele ett jaktområde. Gjerdetraseen etter "justert påstand" fra Jon Nævra m.fl., vil fra Modumgrensa ved Løken dreie seg om en strekning på 3.5 km fram til Fv. 63. Gjerdelinja vil langs gardsnummer-grensa bli relativt rettlinja. I området sør for Flaget må traseen justeres inn på gnr. 65/4 for å

39

å oppnå en tjenlig gjerdelinje i terrenget. Etter overretten vurdering vil partene spare store vedlikeholdskostnader i høve til et gjerde langs Løken. Strekningen langs Løken der sperregjerde er vedtatt av jordskifteretten er kartmålt til 4.9 km, mens overrettens vedtatte trasé er kartmålt til 5.4 km inklusive 1.9 km langs off. veg. Etter dette anslås kostnadene ved den nye trasé inkl. framtidig vedlikehold å ligge lågere enn gjerdealternativet langs Løken. Det felles beiteområdet Nykirke utmark vil bli utvida med et areal i underkant av 4000 dekar. Ankepartene Jon Nævra m.fl. har i hovedsak fått medhold i sin anke.

S L U T N I N G: 1. Gjerdeskjønnet oppheves for strekningen langs elva Løken så langt skjønnet er avsagt langs elva. (til grensa mot Nævraskogen). 2. Jordskifterettens vedtatte gjerdetrasé videre langs Løken, fra grensa Flaget - Nævraskogen og ned til Nævra, oppheves. 3. Ny gjerdetrasé i Sigdals-Bingen, fra det punkt der Modum grense støyter mot gnr. 64 Flaget, skal gå slik: Traséen skal følge elvas vestside nordover en kort strekning til grensa mellom Flaget og Gren (gnr stien mellom Flaget og Ingebu, derfra etter ei laglig gjerdelinje sørover på gnr. 65/4 sin grunn (ca. 45

gnr. 63/2 og gnr. 65/5, sørover til Fv. 63 - omlag 250 meter nord for og i flukt med det grensepunkt en strekning på ca. 1.9 km.

Behandlinga av ankepostene er avslutta. Overjordskiftet fører til slike endringer som går fram av vedtaksslutninger for ankepostene foran.

Kostnader ved ankesaka: Ankegebyr: 4 rettsdager a 5 R pr. dag: kr. 515 · 5 · 4 kr. 10 300.- Rettsmøter (sideutgifter) Ankeforhandlinger " 13 430.90 Sluttingsmøte " 4 404.-

40

____________ Sum kr. 28 134.90 Sakskostnadene skal etter jsk. l. § 75, andre ledd bæres av den som krever overjordskifte, om ikke anken fører til "monaleg endring i jordskiftet". Jsk. l. § 76 sier at kostnader som ankeparten etter § 75 ikke skal bære aleine, skal utliknes etter nytten av jordskiftet. Ankepart Thoresen har ikke fått medhold og skal bære kostnadene ved sin anke. Kostnadene for retten ved Thoresens anke skjønnes til kr. 9 000.-, et beløp han har innbetalt i forskott. Fellesanken fra Jon Nævra m/fl. skjønnes følgelig å ha medført den resterende sakskostnad. Her har ankepartene i hovedsak fått medhold i sin påstand, slik at kostnaden skal utliknes etter nytte. Ankepartene skjønnes å få betydelig nytte av ankesaka. Etter jordskifteoverrettens skjønn utliknes kostnadene slik at ankepartene v/Jon Nævra en for alle og alle for en pålegges en kostnad på kr. 12 000.- Forskott er betalt med kr. 9 000.-, slik at skyldig beløp for ankepartene er kr. 3 000.- Den resterende kostnad, kr. 7 134.90 finner overretten mest tjenlig å pålegge Nykirke beitelag å betale, da endelig intern kostnadsnøkkel for partene i jordskifte først seinere skal utarbeides av jordskifteretten. Skyldige sakskostnader skal innbetales til Eidsivating jordskifteoverrett innen femten dager fra forkynning av overjordskiftet, jfr. jsk. l. § 80 og § 91. Jordskifteoverrettens rettsavgjerder gir ikke grunnlag for at noen av partene skal få frist til å kreve utvida gransking. Avgjerdene i jordskifteoverretten er enstemmige. Når overjordskiftet er rettskraftig, skal saksdokumentene returneres Nedre Buskerud jordskifterett for videre behandling. Saka forkynnes ved at kopi av rettsboka i rekommandert brev sendes partene. Jordskifteoverrettens skjønnsavgjerder kan ikke påankes, med unntak av feil rettsbruk eller saksbehandling, som kan påankes til lagmannsretten, jfr. jsk. l. § 71. Ankefristen er to - 2 - måneder. Fristen for kjæremål er to - 2 - veker. De rettslige vedtak om ankepostene trår i kraft ved utløpet av ankefristen for overjordskiftet.

Ankesaka ble avslutta ved at rettsboka ble lest for meddommerne.

Retten hevet.

41

Vikersund 10.07.1998.

Dag Juvkam (sign) Eivind Aarvelta(sign) Jan K. Skogly (sign) Eldor Bjerke (sign) Sigrun Tronrud (sign)