Den gode turnus finnes den? (og hva skal til for å glede seg til å gå på jobb?)

Den gode turnusfinnes den?

(og hva skal til for å glede seg til å gå på jobb?)

Magnar Kleiven, Vivilja AS

NSF Østfold, Sarpsborg

4. desember 2012

TURNUSARBEID

Hva skjer med oss?

TURNUSARBEID

er en fordel for samfunnet

er det en fordelfor turnusarbeideren?

Hva er forskjellen på turnus og skift

I denne sammenheng:

INGEN

Skift-/turnusarbeid = eksponering

Den gode turnusplan = verneutstyr

PERFECT JOB

DE STØRSTE HELSE-

EFFEKTENE KOMMER I

TURNUSARBEID DER

NATTARBEID ER INKLUDERT

TURNUSPLANERKontinuerlig 3-skiftplan: det arbeides døgnet rundt 7 dager i uken

Diskontinuerlig 3-skiftplan: Det arbeides hele døgnet, men fri på helligdager og i week-ends

KONTINUERLIG TURNUSSYSTEM

UKE MAN TIR ONS TOR FRE LØR SØN1 M M E E N N -2 - - - M M E E3 N N - - - - M4 M E E N N - -5 - - M M E E N6 N - - - - M M7 E E N N - - -8 - M M E E N N9 - - - - M M E10 E N N - - - -

TYPER TURNUSARBEIDPERMANENTE SKIFT -VANLIGST I USA

ROTERENDE SKIFT - DOMINERERI EUROPA OG JAPAN

FOLKARD S. (1990) Funnene tyder på at skiftarbeidere

simpeltheten "er oppe sent" når de arbeider om natten, i stedet for å tilpasse seg dette skiftet.

Det ser ut som om i situasjoner der sikkerhet er essentielt er den eneste løsningen å skape et "sub-samfunn" som består av nattmennesker som ikke bare arbeider om natten, men også har denne rytmen ellers

DEN BIOLOGISKEKLOKKEN

MELATONIN

MELATONINKURVEN

18 19 20 21 22 23 00 01 02 03 04 05 06 07

KLOKKESLETT

0

50

100

150

200

250

300

350

PMOL/L

NORMAL

Ekman et al: Ethanol Inhibits Melatonin Secretion, 1993

UTVIKLINGEN AV MELATONIN I BLOD VED NORMAL DØGNRYTME OG VED NATTSKIFT

MELATONINKURVEN

18 19 20 21 22 23 00 01 02 03 04 05 06 07

KLOKKESLETT

0

50

100

150

200

250

300

350

PMOL/L

NORMAL

NATTSKIFT

Ekman et al: Ethanol Inhibits Melatonin Secretion, 1993

UTVIKLINGEN AV MELATONIN I BLOD VED NORMAL DØGNRYTME OG VED NATTSKIFT

HVA ER MELATONIN?

har med normal søvn å gjøreproduseres i corpus pineale

(hjernevedhenget)har med styring av andre

hormoner å gjørehar med immunforsvaret å

gjørehar med antioksydant virkning

å gjøre

DØGNRYTME, KROPPSTEMPERATUR

19.30 23.30 03.30 07.30 12.00 15.30 19.30

TID

35,5

36

36,5

37

37,5

TEMPERATUR

Fra Bolinder 1974

DAGARBEIDERE

KROPPSTEMPERATUR PÅ NATTSKIFT

0002

0406

0810

1214

1618

2022

0002

0406

0810

1214

1618

2022

00

KLOKKESLETT

36,1

36,2

36,3

36,4

36,5

36,6

36,7

36,8

36,9

KROPPSTEMPERATUR CELCIUS

DAGSRYTME

6. NATTSKIFT

Colquhoun et ak ,1968

KROPPSTEMPERATUR NORMAL DØGNRYTME SAMMENLIGNET MED 6. DØGN PÅ NATTSKIFT

DØGNRYTME, ADRENALIN

09 12 15 18 21 00 03 06 09

KLOKKESLETT

0

0,5

1

1,5

2

MIKROGRAM/3 TIMER I URIN

Colquhoun, Costa, Folkard, Knauth: Shiftwork, Problems and Solutions

ENDRINGER I KROPPENS

FUNKSJONER• kroppslengde• blodtrykk• kroppstemper

atur• hormonforandr

inger

• smerteterskel• psykiske reaksjoner• effektivitet• respirasjon• medisineffekt

HVORFOR BEGYNNER FOLK Å JOBBE TURNUS/SKIFT?

økonomi (viktigste årsak)

arbeidsledighet eneste

jobbmulighet innenfor faget

"tvunget" fra bedriften

bedre fritidsmuligheter

muligheter for å kunne jobbe ekstra

de fleste vil velge dagarbeid dersomlønn og arbeid var uforandret

Tredje hver helg eller annenhver helg – hva er

problemet?

Det er ikke gjort spesifikke forskningsarbeider som sier noe om forskjellen mellom 2. hver helg eller 3. hver helg

(eller 4. hver helg

MEN I den grad flere helger øker

arbeidsbelastningen ved redusert bemanning og/eller mer overtid vet vi det er sammenheng mellom dette og:

Sosiale effekter Ulykkesrisiko Trivsel (og dermed sykefravær?) Sykdom

psykiske effekter mage-tarm sykdom hjerte- kar sykdom risiko ved graviditet kreftsykdommer

SPILLER SKIFT-TURNUSARBEID INN PÅ

SIKKERHET?

REAKSJONSTID

1 2 3 4 5

ANTALL DAGER

240

250

260

270

280

290

MILLISEKUNDER

NATT

MORGEN

ETTERM

Etter Tilley et al. 1982

SIMPEL REAKSJONSTID

ULYKKER UNDER SKIFTARBEID

• ANTALL ULYKKER SYNKER

• ALVORLIGHETSGRADEN ØKER

ANTALL ULYKKER, UNDERSØKELSE FRA

USA trailersjåfører har dobbelt så mange ulykker i siste halvdel av turer på 7,5 timer

de har dobbelt så mange ulykker kl. 24-08 som de andre 16 timene til sammen

de har 7 ganger så stor risiko for ulykker i de tidligere morgentimer som resten av døgnet til sammen

RISIKO FOR ULYKKER

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

TIMER PÅ SKIFT

0,5

1

1,5

2

2,5

RELATIV RISK

Diverse studier, referert i Colquhoun, Costa, Folkard, Knauth: Shiftwork, Prob

Folkard, Lombardi og Tucker (2005, litteraturstudie)

Det er høyere risiko med uønskedehendelser og/eller skader på natt- og kveldsskift enn på dagtid

Risikoen øker med flere påfølgende skift, spesielt nattskift

Risikoen øker med lengden på skift over 8 timer

SPILLER SKIFT-/ TURNUSARBEID INN PÅ

SOSIALT LIV?

HJELP TIL KLESVASK

PERMANENT NATTPERMANENT ETTERMIDDA

IRREGULÆRT TO-SKIFT3-SKIFT

DAGREGULÆRT TO-SKIFT

ARBEIDSTIDSORDNINGER

0

5

10

15

20

25

30

35

PROSENT SOM HJELPER TIL

Stein (1963)

EKTEFELLER TIL ARBEIDENDE KVINNER

DET SOSIALE LIV

sosiale org.

kulturelle akt.

venner

familie

hobbies

IKK

E T

ID N

OK

TIL

:

0 10 20 30 40 50 60 70

PROSENT

SKIFT (N=206) DAG (N=234)

Rutenfranz, Knauth, Angersbach (1981)

HYPPIGHET I UTSAGN OM TID TIL SOSIALE AKTIVITETER

FAMILIELIVET• Samme tid til rådighet

for familien, men tidsmessig plassert på et tidspunkt som ikke svarer til familiens behov

• Skiftarbeid stiller store krav til ektefellen

• Nyere undersøkelser viser at skilsmisseprosenten er høyere hos skiftarbeidere

Simon (1990)• kvaliteten på samlivet var

dårligere hos skiftarbeidere enn hos andre

• antatt samlivsbrudd var opptil 60% høyere hos skiftarbeidere enn hos dagarbeidere

• sannsynligheten for brudd økte med antall år i skiftarbeid

SOSIALE FORHOLD (flere undersøkelser)

Sosiale problemer kan være hyppigere enn søvnproblemer

Sosiale forhold kan være utslagsgivende for om en trives med skiftordningene

Sosiale forhold kan være hovedårsak for å slutte med skiftarbeid

Sosiale forhold kan være viktigere enn fysiologiske og helsemessige når en skal velge et et skiftsystem

Konflikter mellom fritid og arbeidstid henger sammen med fysiologiske og helsemessige virkninger av skiftarbeid

SPILLER SKIFTARBEID INN PÅ SØVN?

SØVN HOS TURNUSARBEIDERE

DAGSØVN

Etter siste n.s.

Mellom to n.s.

NATTESØVN

Før m.s.

Etter m.s.

Etter k.s.

Før k.s.

Etter siste n.s.

Mellom to frid.

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

SØVNVARIGHET I ANTALL TIMER

Rutenfranz, Knauth, Angersbach 1981

SØVNLENGDEN I FORBINDELSE MED SKIFTTYPER

KNAUTH, RUTENFRANZ (1980)

Det er starttidspunktet

for morgenskiftet som er bestemmende for

søvnmengde og -kvalitet

Søvnunderskuddet reduseres alltid dersom morgenskiftet ikke begynner før kl. 07, uansett type skiftsystem

Søvnunderskuddet reduseres også ved hurtig roterende skiftsystemer

Heslegrave, Rhodes og Gil (1999)

• en gruppe arbeidere byttet over fra 9 til 12,5 timers skift

• nattskift var verre en dagskift• de lange skiftene ble opplevd verre

enn de korte• de lange skiftene var verre enn

skiftarbeiderne hadde trodd• (man gikk ikke tilbake til gammel

ordning)

Søvn og søvnforstyrrelser,

arbeidstidens lengde uker mer enn 51-54 timer økte

risiko for fatigue kritisk antall time for fysisk og

psykisk fatigue er 48-58 timer/uke og 36-78 overtidstimer/mnd

påvirkning av søvn ved overgang 8 til 12 timers skift: Resultatene spriker

Søvn og søvnforstyrrelser, natt-

og turnusarbeid (1) høye jobbkrav og fysiske anstrengelser mer enn doblet risiko for søvnforstyrrelser

høyere risiko ved høy BMI, høy kroppsvekt, alder mer enn 45 år og kvinner

høyt alkoholforbruk: Mer søvnforstyrrelser

evnen til å hente seg inn redusert ved høyere alder

høyere risiko for søvnforstyrrelser med alder over 45 år

risiko for søvnforstyrrelser høyere blant kvinner enn menn

risiko for søvnforstyrrelser større hos personer med permanent nattarbeid

Søvn og søvnforstyrrelser, natt-

og turnusarbeid (2) Belgia: Sammenlignet to grupper nattarbeidende sykepleiere, henh. få og mange netter etter hverandre mange netter: taklet skiftplanen

bedre, mer fysisk aktive, mer alkohol og nikotin, mer tid i senga mellom to nattskift

ingen forskjell i egenrapportert helse Finland: varighet av hovedsøvn to timer

kortere før første nattskift dersom morgenskift umiddelbart før enn 36 timer fri før nattskiftet

Strategier for søvnmestring ikke endret seg mellom 1982 og 2000: Gode arbeidstidsordninger og power-naps

SPILLER TURNUSARBEID

INN PÅ FRAVÆR?

Årsaker til sykefravær RTV’ statistikk:

50% av sykefraværet har sin årsak i muskel-skjelett-sykdom

20% av sykefraværet har sin årsak i psykiske lidelser

FRAVÆR FRA ARBEIDET (WALKER/DE LA MAC

(1971))• Arbeidere på faste skift var

oftere borte fra arbeidet av helsemessige årsaker enn dagarbeidere

• De klaget oftest over:– luftveisproblemer– fordøyelsesplager

Kleiven M., Jeppesen H, Bøggild H: SHIFT-WORK AND SICK-LEAVE

a case-control study• 13000 sykmeldinger på HPI 1980-

90• undersøkt om skiftarbeidere har

høyere sykefravær enn dagarbeidere med hensyn på hjerte-kar-sykdom, lettere psykiske lidelser, muskel-skjelettsykdom, mage-tarm-sykdommer og neoplasmer

• undersøkt om det er forskjell i varigheten av sykmeldinger

ODDS RATIOS FOR FIVE DIAGNOSTIC GROUPS AMONG PEOPLE HAVING

HAD SHIFTWORK (EX-SHIFT WORKERS EXCLUDED) FOR A NUMBER

OF YEAR

0

1

2

3

4

5

6

Odds Ratio

0-1 years

1-5 years

6-10 years

>11 years

Mental G-I Coronar Musc.-skel Neoplams

1 1 1 1 10,82 1,24 5,02 0,79 1,081,18 0,76 1,22 1,13 1,90,94 1,24 1,25 0,88 1,26

KONKLUSJONER

• incidensen av sykmeldinger er ikke høyere blant skiftarbeidere enn dagarbeidere

• nivået av sykmeldinger blant arbeidstakere kan ikke relateres til sykdom alene

• viktig å verifisere antagelsene om at skiftarbeid har med å gjøre en utvikling av arbeidskultur og holdninger som er forskjellig fra dagarbeid

• gir dette seg uttrykk i forskjellig sykmeldingsmønstre?

SPILLER SKIFT-/ TURNUSARBEID INN PÅ UTVIKLING AV SYKDOM?

MULIGE HELSEEFFEKTER AV SKIFT-/TURNUSARBEID

• økt dødelighet?• hjerte-kar

sykdom?• økt sykefravær?• nevrologisk

sykdom?• psykiatriske

lidelser?• spiller alder noen

rolle?

• spiller kjønn noen rolle?• sosiale effekter?• abortrisiko?• misdannelser?• skismisseprosent?• "psykosomatiske sykdommer?

HVORDAN UNDERSØKE HELSEEFFEKER?

• føler jeg meg frisk?• er det diagnostisert

sykdommer i større grad?

• er det høyere sykefravær?

• er det større frekvens av uførepensjon og førtidspensjon?

• er det større dødelighet?

HELSEEFFEKTERpsykiske

effektermage-tarmhjerte-kar-

sykdom risiko ved

graviditetkreftmuskel-skjelett-

sykdom (?)

DANSK STATISTIKK VISER

• blant de 14 yrkene med lavest dødelighet er 2 yrker med ubekvem arbeidstid

• blant de 25 yrker med høyeste dødelighet er 14 yrker med ubekvem arbeidstid

FORSKNING? (WALKER 1966)• fabrikk forandret

arbeidstiden fra permanente skift til roterende med rotasjon hver 8. uke

• resultater:– 100% ville ha det

nye systemet etter utprøving

– 50% sa at søvnen var bedre

• samtidig ble:– arbeidstiden

redusert fra 45 til 42 timer

– lønnen ble øket med 20%

THIIS-EVENSEN/AANONSEN 1955

• det er en overhyppighet av fordøyelsesproblemer hos skiftarbeidere

• det er en overhyppighet av søvnforstyrrelser hos skiftarbeidere

• for 20% av arbeidere passer ikke skiftarbeid. Hos disse er skiftarbeid skadelig

HELSEBELASTNINGER

18 22 28 35 50

ALDER

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

0,9

1

1,1

HELSESCORE

DAGARBEIDERE

Fra Haider, Kundi, Koller 1981

HELSEBELASTNINGER OG ALDER FOR SKIFTARBEIDERE OG DAGARBEIDEREBASERT PÅ DIAGNOSER, SYMPTOMER OG SYKEFRAVÆR

HELSEBELASTNINGER

18 22 28 35 50

ALDER

-0,5

0

0,5

1

1,5

HELSESCORE

DAGARBEIDERE

SKIFTARBEIDERE

Fra Haider, Kundi, Koller 1981

HELSEBELASTNINGER OG ALDER FOR SKIFTARBEIDERE OG DAGARBEIDEREBASERT PÅ DIAGNOSER, SYMPTOMER OG SYKEFRAVÆR

GENERELT OM HELSEFFEKTER

• det er en økende risiko for å få helseproblemer dersom en jobber skift, spesielt ved nattarbeid

• eks-skiftarbeidere har flere sykdommer og symptomer enn dagarbeidere og dem som fortsatt er skiftarbeidere

• forverring i helsetilstand som skjer med alderen er verre for skiftarbeideren, og har sammenheng med antall år på skift

Pati, Chandrawanshi og Reinberg (2001)

Det er en sammenheng mellom skiftarbeid og angst og depresjon

Psykiske lidelser

USA: 473 kvinnelige hjelpepleiere, studerte krevende arbeidsplaner: mer enn fem dagers uke over 40 timers uke over åtte timer daglig mer enn to doble skift/mnd få og korte pauser

34% symptomer på depresjon, risiko høyere jo mer arbeidsbelastning

7% hadde en depresjon (mer enn to doble skift) Flere hadde angst (mer enn to doble skift) Samme tendens hos hjelpepleiere som jobbet

roterende skift

Psykiske lidelser

Canada: Sammenlignet arbeid i week-end med skiftarbeid

Arbeidstakere som jobbet lørdag og/eller søndag rapporterte høyere grad av jobbstress og psykosomatiske helseproblemer

Rapporterte til en viss grad emosjonell utmattelse

Skiftarbeidere rapporterte utbrenthet og jobbstress

Psykiske lidelser

USA: Nattskift, roterende skift og skiftlengde over 8 timer økte sjansen for høyt alkoholkonsum, røyking og bruk av vanedannende medisiner

Det er ingen kjønnsforskjell i forhold til å tåle den psykiske belastningen av skiftarbeid

Alder spiller ingen rolle i forhold til å tåle den psykiske belastningen av skiftarbeid

PSYKISKE PROBLEMER(sammenfatning av

forskningen)• overhyppighet hos skift-/

turnusarbeidere av– irritabilitet– rastløshet– tristhet– angst – nervøsitet

• mest overhyppighet hos nattarbeidere, men også på 2-skift

• ingen overhyppighet av "psykiatriske diagnoser” (men nyere undersøkelser viser at “latente” psykiatriske tilstander muligens kan utløses av skiftarbeid

Ihre (1943)

sammenheng mellom skiftarbeid og magesår

Enck et al, (1995)• ansatte i flyselskap• både administrasjon og

kabinpersonale• kabinpersonalet hadde mer

mageplager enn i administrasjonen

MAGE-TARM-PLAGER(sammenfatning av

forskning)• sammenheng funnet i

tidlige undersøkelser og bekreftet i senere

• økt risiko for symptomer som– obstipasjon– magesmerter

• økt risiko for dyspeptisk sår

• sammenheng med arbeidsorganisering, spisevaner, livsstilsfaktorer etc.

HARRINGTON, 1980• det er ingen

sammenheng mellom skiftarbeid og hjertesykdom

DE VIKTIGSTE RISIKOFAKTORER FOR

UTVIKLING AV CORONAR HJERTESYKDOM

• sigarettrøyking

• høyt blodtrykk

• høyt kolesterol

KOLLER (1978)• undersøkte 270 personer

på østerrisk olje-raffineri

• sykelighet på grunn av hjerte-kar-sykdom– skiftarbeidere 20%– dagarbeidere 7%– tidligere skiftarbeidere 15%

KNUTSSON ET AL (1985)

• fulgte 1 mill kvinner og menn i et år

• fant hvem som ble lagt inn på sykehus for hjerteinfarkt

• konklusjon: klar overvekt av dem har uregelmessig arbeidstid

ALFREDSSON (1982)• 1 million pasienter innlagt på sykehus.

Undersøkt på enkeltfaktorer i arbeidsmiljøet som gir risiko for hjerte-kar-sykdom:

• MENN:– 1. Monotoni i arbeidet (RR: 1,32)– 2. Skift-/ turnusarbeid (RR: 1,29)

• (røyking) (RR: 1,28)• KVINNER:

– 1. Manglende innflytelse over pauser i arbeidet

– 2. Skift-/ turnusarbeid• (fant ingen sammenheng mellom disse

arbeidsmiljøfaktorer og hjerteslag, psykiatriske sykdommer, selvmord, alkoholisme, mage-tarm-sykdommer, sukkersyke etc.)

SKIFTARBETE OCH CORONAR SYKDOM (KNUTSSON ET AL

(1988))• 1. del: RETROSPEKTIV

UNDERSØKELSE– 504 arbeidere, halvparten

skiftarbeidere– fulgt fra 1968-83– RESULTAT: 34 skiftarbeidere fikk CHD– 9 dagarbeidere fikk CHD

• 2. del: PROSPEKTIV– ugunstig fett i blodet, (apo-b/apo-a-

ratio)– økt blodtrykk

Relativ risk att insjukna i koronar hjärtsjukdom hos

en cohort skift- och dagarbetere 1968-1982/83

0 2-3 4-10 11-16 18-20 >21

ANTALL ÅR I SKIFTARBEID

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

RELATIV RISIKO

KNUTSSON ET AL (1988)

COHORTSTUDIE 1968-1982/83

Kawachi, Colditz, Stampfer et al. (1995)

• Undersøkelse blant amerikanske, kvinnelige sykepleiere

• Hos dem som hadde jobbet turnus var relativ risk for å få coronar hjertesykdom 1,38

• RR= 1,21 ved <6 års skiftarbeid

• RR= 1,51 ved >6 års skiftarbeid

Ha og Park (2005)• det metabolske syndrom finnes

i større grad blant skiftarbeidere enn andre

• det metabolske syndrom: Kombinasjon av fedme og ugunstig fett i blodet

• risikofaktor for utvikling av hjertesykdom

HENRIK BØGGILD OG ANDERS KNUTSSON (1999)

• Gjennomgikk 17 av de mest kjente og anerkjente undersøkelsene

• Disse viste et gjennomsnitt på 40% økt risiko for hjerte-kar sykdom for skiftarbeidere i forhold til normalbefolkningen

HENRIK BØGGILD OG ANDERS KNUTSSON (1999)

• kvinner har den samme risiko som menn

• risiko starter etter 2 år i skift-arbeid

• dose-respons mekanisme

RISIKO VED GRAVIDITET

AXELSSON, RYLANDER, MOLIN (1989)

• 900 ansatte på Mølndal sykehus, Gøteborg

• spørreskjema• økt risiko for abort blant

kvinner som arbeidet uregelmessig arbeidstid eller roterende skift (RR: 1,44)

• fant mindre fødselsvekt hos ikke-røkende mødre på skift enn hos ikke-røkende mødre på dagtid

NURMINEN 1989• sammenlignet 1475

kvinner som har født barn med misdannelser og 1475 kvinner som har født "normale" barn

• Hos skiftarbeidere:– ingen risiko for

misdannelser– høyt blodtrykk i

svangerskapet når skiftarbeidet er kombinert med høyt støynivå

– lav fødselsvekt

INFANTE-RIVARD, DAVID, GAUTHIER, RIVARD (1993)

• sammenlignet arbeidstidsordninger mellom 331 kvinner som hadde gjennomgått abort og 993 gravide kvinner kontrollert for alder

• abortrisiko ved fast kveldsarbeid: OR=4,17

• abortrisiko ved fast nattarbeid: OR: 2,68

XU, DING, LI, CHRISTIANI (1994)

• undersøkte 1035 kvinner i China på sammenheng mellom roterende skiftarbeid og lav fødselsvekt/for tidlig fødsel (tekstilindustri)

• ikke-røkere og ingen bruk av alkohol

• signifikant sammenheng mellom skiftarbeid og lav fødselsvekt og for tidlig fødsel hos førstegangsfødende produksjonsarbeidere

AXELSSON, AHLBORG OG BODIN (1996)

• deltagere: Alle medlemmer av svensk jordmorforening i 1989, født etter 1940 (n=3985)

• registrert mellom eksponering før og gjennom svangerskap

• relasjon mellom eksponering og spontanabort

• nattarbeid: OR=1,49, 3-skift: OR=1,63• senabort (etter 12 uker): OR=3,33• ingen sammenheng mellom eksponering

for lystgass og abort

NURMINEN 1995

• systematisk tilbakeblikk på 13 artikler om skift- turnusarbeid og graviditet

• 12 av 13 artikler konkluderer med økt risiko for spontanabort, for tidlig fødsel og/eller lav fødselsvekt

• risiko varierer mellom 1,4 og 4,4

KONKLUSJON• nattarbeid inneværer en risiko for

forplantningsskade hos gravide arbeidstakere både i tidlig og sen del av graviditet:– abort– for tidlig fødsel– lav fødselsvekt

• risiko ligger i undersøkelser mellom 1,3-4,4

• risiko er for stor til å akseptere• det er nødvendig med tiltak

Strand og Wergeland (1998)

• skiftarbeid øker sykefravær i svangerskapet

• kan reduseres ved å øke personlig kontroll over pauser i arbeidet

• det er mulig å lage individuelle skiftplaner som tar hensyn til både soteret og gravide

KREFT

IARC (2007) • skiftarbeid som forstyrrer

døgnrytmen, er sannsynligvis kreftfremkallende hos mennesker

• risikoen er størst hos dem som jobber nattskift

Davis og medarbeidere • intervjuet 814 personer med

brystkreft og 793 kontrollpersoner• nattarbeidere 60% økt risiko for

brystkreft• økt risiko ved lys i soverommet• (blinde mindre risiko for brystkreft

(Feychting 1998))

Schernhammer et al. (2003)

• 80000 sykepleiere • spørreskjema• fulgt i 10 år• 36% økt risiko for brystkreft hos

dem som hadde hatt mer enn 30 år med skiftarbeid med roterende skift

• langt mindre hos dem med mindre enn 30 år skiftarbeid

Kubo et al. 2006• 14000 forsøkspersoner• skiftarbeidere med roterende skift

hadde fire ganger risiko for prostatakreft i forhold til dagarbeidere

• noe høyere risiko hos dem med faste nattskift

• kan være lavere innhold av melatonin som er årsaken

USA 2003• kvinner som står i roterende skift

som omfatter nattskift har høyere risiko for kreft i tykktarmen

• 35% høyere risiko enn i ”normalbefolkningen” for dem som hadde jobbet mer enn 3 netter i måneden i 15 år eller mer

• risikoen for kreft i endetarmen var 51% høyere

Kreft (1)

Vesentlig undersøkelser av sammenheng mellom nattarbeid og brystkreft

6 av 8 studier viser slik sammenheng 80000 eldre sykepleiere: 36% høyere

risiko ved arbeid over 30 år 115000 yngre sykepleiere: Roterende

skiftarbeid gjennom 20 år med minst 3 nattevakter/mnd: 79% høyere risiko

Sannsynlig sammenheng med påvirkning av melatonin

Ingen sammenheng mellom arbeidstidens lengde og brystkreft

Kreft (2)

Amerikanske sykepleiere: 35% høyere risiko for tykktarmskreft, roterende skift mer enn 15 år

Menn: Roterende skift mindre enn 7 år, 40% økt risiko

Ikke sammenheng mellom prostatakreft og fast nattarbeid

Amerikanske sykepleiere: 50 % høyere risiko for kreft i livmorslimhinnen ved roterende skift i minst 20 år

Andre helseeffekter• Morikawa et al: mer diabetes i

roterende skift enn hos dagarbeidere

• Nagaya et al (2002): Markører for insulinsresistens: Mindre gunstige funn hos yngre skiftarbeidere enn yngre dagarbeidere

• Karlsson et al (2003): Lavere nivå av det sunne fettet og høyere nivå av det usunne fettet hos skiftarbeidere

LØSNINGER

TUREK, VAN REETH (1989)

Gjort forsøk på hamstere og mennesker med benzodiazepiner. Disse kan gjøre re-synkrotiseringen raskere

Foreslår slike medikamenter til "behandling" av skiftarbeidere

ORTH-GOMER (1983)• sammenlignet to

grupper arbeidere:– arbeidet skift med uret– arbeidet skift mot uret

• Konklusjon:– Gruppe 1:

• sov bedre• var mindre irritable• hadde lavere blodtrykk• hadde mindre fett i blodet

OSTBERG (1973)• 37 data-

arbeidere

– A-mennesker hadde vanskelig for å tilpasse seg skift

– B-mennesker hadde lett for å tilpasse seg skift

SKIFTBYTTE• morgenskiftet bør ikke påbegynnes

før kl. 06.00• skiftbytte kl. 07.00 er bedre enn kl.

06.00, nattskiftet starter da kl. 23.00, som øker den sosiale verdi av fritid

• morgenskiftet bør ikke starte senere enn kl. 07.00, det vil forringe søvnen etter nattskiftet

• starttidspunkt burde være fleksible for å imøtekomme den enkeltes behov

Lysbehandling• Lys er sentralt i innstilling av

døgnrytme– lite dagslys kan gi døgnrytmeproblemer (NB!

eldre) • Lysbehandling aktuelt ved

– søvnfaseforskyvninger (forsinket eller for tidlig søvnfasesyndrom)

– tidlig morgenoppvåkning– jet lag – skiftarbeid – søvnplager og uro/forvirring hos demente

pasienter– vinterdepresjoner og evt. andre depresjoner

HVILKE HENSYN BØR VI TA? (1)

• så få nattskift som mulig, helst 1-2, max. 3

• morgenskiftet bør starte kl.07.00, ikke senere og ikke tidligere

• korte intervaller mellom arbeid på to forskjellige skift bør unngås

• rotasjonsperioder ikke for lange, 4-6 uker• 24 timer fri etter siste nattskift,

dagarbeid etterpå• rotasjon: formiddag-ettermiddag-natt• B-mennesker har lettere for å tilpasse

seg skift enn A-mennesker

• regelmessige løpende perioder med sammenhengende fridager er bedre enn oppsamling av lange friperioder

• skiftets lengde bør være relatert til type arbeid, helst ikke lenger enn 8 timer

• rotasjon må være regulær• flest mulig fri week-ender• hyppigere helsekontroll (?)• bedre spisevaner på skiftarbeid

HVILKE HENSYN BØR VI TA? (2)

HVEM BØR IKKE JOBBE SKIFT/TURNUS?

• personer >55 år bør ikke begynne å jobbe skift

• personer med fordøyelsesproblemer• personer med sykdommer som er

avhengige av stabil døgnrytme (epilepsi, sukkersyke, stoffskiftesykdom etc)

• personer med hjertesykdom• kvinner i første del av graviditet• (personer som bor alene)• (personer i støyutsatte områder)

HVORDAN SKAL VI FORHOLDE OSS TIL

PROBLEMET? ALTERNATIVER:

– ikke gjøre noe som helst– ta konsekvensen av foreliggende

dokumentasjon og innføre vernetiltak for skiftarbeidere

– søke å skaffe ytterligere dokumentasjon fra eget arbeidsmiljø

SKIFT-/TURNUSARBEID

er en fordel for samfunnet

er ikke en fordelfor turnusarbeideren