Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected]/ uit.no Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, Administrasjonsbygget Campus Breivika Møtedato: 30.09.2015 Tidspunkt: 12:45 (Styreseminar kl 09.00 på TEO HUS 5, se neste side) Eventuelt forfall til møtet må meldes snarest til Inger-Torill Bakke på tlf. 77644986 eller mail [email protected]Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Sakene legges ut på styrets hjemmeside: https://uit.no/nyheter/referater?uit_referat_kat=6 Før styremøtet arrangeres det styreseminar med universitetsstyret og medlemmer av utvidet ledermøte med tema «Drivkraft i nord. Strategi og ledelse», se neste side. Med hilsen Anne Husebekk Lasse Lønnum rektor universitetsdirektør Side 1
128
Embed
Dato - UiT – Norges arktiske universitet20152309151944/Offentlig innk… · S 41/15 Regnskapsrapportering 2.tertial 2015 -UIT Norges arktiske universitet 2014/5719 S 42/15 Forslag
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Forskningsrådets priser i tilsvarende klasser 1 samt vurdert priser i tilsvarende klasser ved
høgskolene i Harstad og Narvik.2 Det er videre fremhevet tydelig at dette er universitetsstyrets
priser, og det foreslås blant annet at universitetsstyret skal få oversendt dokumentasjon slik at en
reell vurdering kan foretas. Komiteen gis i forslaget ikke lengre anledning til å nominere en egen
kandidat og formuleringen «prisene utdeles bare når det foreligger innstilling fra komiteen» er
foreslått fjernet.
Pris til yngre forsker, som ble delt ut i perioden 1995-2009 (vedlegg 2), foreslås gjeninnført, men
med betydelige endringer/oppdateringer. Prisene kan tildeles både forskere og kunstnere, da
kunstnerisk utviklingsarbeid nå inkluderes. Kriteriene er samordnet med blant annet ERCs
Starting Grant med tanke på blant annet alder/tid etter avlagt ph.d.-grad eller tilsvarende. Det
understrekes at prisvinneren skal ha et tilsettingsforhold ved UiT. For å unngå at nominasjoner fra
matematisk-naturvitenskapelige, teknologiske og medisinske fag skal dominere for mye, bør man
beholde en årlig alternering mellom to ulike klasser som beskrevet i utkastet.
Lasse Lønnum
universitetsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Saksbehandler: Marit Martinsen Dahle
Vedlegg:
1) Felles statutter for de sentrale prisene ved UiT (revidert 2012)
2) Statutter for Pris til yngre forsker (revidert 2003)
3) Regler for Høgskolen i Narviks priser
4) Regler for Høgskolen i Harstads priser
5) Utkast til nye prisstatutter ved UiT Norges arktiske universitet
1 Hvert år blir UiTs vinnere nominert til Forskningsrådets priser i tilsvarende klasser. 2 Prisene ved tidligere Høgskolen i Finnmark ble også gjennomgått/vurdert ifm. fusjonen i 2012, uten at man så noen grunn til å ta gjøre endringer. Se vedlegg 3 og 4.
Vedtatt av Universitetsstyret 19.11.2009, sist revidert xx
1. Generelt om prisene
Styret ved UiT Norges arktiske universitet deler årlig ut følgende priser: o Formidlingsprisen o Forsknings- og utviklingsprisen o Utdanningsprisen o Likestillingsprisen o Innovasjonspriseno Pris til yngre forsker
Prisene er en belønning som skal stimulere til økt innsats og være til inspirasjon for prisvinnerne og deres fagmiljø og understøtte gjeldende strategi og strategiske satsningsområder.
Hver pris er på kr 50 000 samt et diplom med prisens navn, årstall og prisvinners navn. Prisene skal i sin helhet brukes til tiltak i tråd med de enkelte prisers formål. Prisene skal ikke
resultere i noen form for reduksjon i tildeling av driftsmidler, utstyrsbevilgninger eller andre goder som ordinært tilkommer prisvinnerne.
I statuttenes punkt 7 beskrives spesielle kriterier for de enkelte prisene nærmere. Ytterligere informasjon om UiTs sentrale priser, gjeldende strategier mv. finnes på www.uit.no/priser
2. Om nominasjonen
2.1 Krav til nominasjonen
Følgende må minimum framgå av nominasjonen: Hvem som nomineres Skriftlig begrunnelse for nominasjonen, herunder tilknytting til UiTs strategier/strategiske
satsingsområder Hvem som er forslagsstiller
Nominasjoner skal sendes inn på eget forslagsskjema innen en annonsert frist, se www.uit.no/priser
2.2 Dokumentasjon
Nominasjonene skal være godt begrunnet og dokumentert, og skal være på mellom én og ti sider.
Dokumentasjonen skal være skrevet ut eller vedlagt som fil i epost/ePhorte og ikke legges ved kun som lenke til internettside.
Dersom dokumentasjonen i form av lyd/bilde-opptak legges ved, bør det foreligge en kort beskrivelse av innholdet.
Dokumentasjon som kommer inn etter fristen tas ikke med i vurderingen.
Ansatte Registrerte studenter Enheter Råd og utvalg Forskningsgrupper og fagmiljøer Tilknyttede organisasjoner (studentforeninger, lokallag av fagforeninger og lignende).
For utdanningsprisen må det være studenter blant forslagsstillerne.
En kandidat kan nomineres til flere priser samtidig.
4. Hvem kan motta UiTs priser
Følgende kan motta UiTs priser:
Ansatte Registrerte studenter Enheter Råd og utvalg Forskningsgrupper og fagmiljøer Tilknyttede organisasjoner (studentforeninger, lokallag av fagforeninger og lignende). I tillegg kan prisene tildeles personer eller miljøer som har særlig tilknytning til universitetet
og som har gjort en fremragende innsats på ett av områdene som prisene dekker tildeles UiTs priser.
For Pris til yngre forsker gjelder en del begrensinger, se punkt 7.5.
Prisene kan deles mellom flere kandidater.
En tidligere prisvinner kan ikke tildeles en pris på nytt før det er gått minimum fem år etter at vedkommende mottok siste pris i samme kategori.
5. Innstillingskomité
5.1 Komiteens sammensetning Rektor oppnevner en egen komité til å vurdere nominasjonene og avgi innstilling til
universitetsstyret om prisvinnere for de fem prisene. Komiteen består av følgende medlemmer:
o Ett medlem fra rektoratet (leder)o To andre ansatte ved UiT (som regel dekan/prodekan)o Ett eksternt medlem o To studenter
Det skal også oppnevnes et tilstrekkelig antall vararepresentanter.
Komiteen oppnevnes for en treårsperiode.1
Studentene oppnevnes med funksjonstid på ett år etter forslag fra Studentparlamentet. 5.2. Innstillingskomiteens arbeid
Det skal avholdes minst ett møte i komiteen Det skal føres referat fra komiteens møter. Universitetsdirektøren fungerer som sekretariat for
komiteen. Alle komitémedlemmene har lik stemmerett. Unntakene er Utdanningsprisen, der studentene
har dobbeltstemme, og i tilfelle stemmelikhet, der leder har dobbeltstemme. Komiteen skal avgi begrunnet innstilling til universitetsstyret. Nominasjonsskjema samt
kortfattet dokumentasjon av alle nominasjonene skal legges ved. Utfyllende informasjon er tilgjengelig ved henvendelse til komiteens sekretariat.
6. Saksgang
Prisene lyses ut i november året før tildeling. Nominasjon av kandidater til prisene sendes til universitetsdirektøren innen en annonsert frist. Forslag som er kommet inn innen fristen og som oppfyller krav til nominasjoner (se punkt 2)
legges fram for en egen komite (se punkt 5) for behandling. Nominasjonene gjøres allment kjent etter komiteens behandling. Komiteens innstilling legges deretter fram for universitetsstyret. Universitetsstyret fatter
formelt vedtak i saken. Navn på vinnerne bekjentgjøres først ved utdeling. Prisene deles normalt ut ved universitetets årsfest eller annet passende arrangement.
7. Kriterier for de ulike prisene
Generelt for alle prisene gjelder det at man må kunne påvise en kobling til UiTs strategier/strategiske satsingsområder. I tillegg gjelder følgende kriterier for de enkelte prisene:
7.1 Formidlingsprisen
Formidlingsprisen skal tildeles personer/enheter/miljøer som har utmerket seg ved fremragende allmennrettet formidling av særlig høy kvalitet og betydning. Prisvinnen skal gjennom sin innsats ha bidratt til å styrke universitetets posisjon og omdømme.
Alle former for populærvitenskapelig formidling kan tas i betraktning. Ved utvelgelsen av prisvinner skal det legges vekt på blant annet faglig formidlingskvalitet, allsidig bruk av kommunikasjonskanaler og uttrykksformer, kreativitet, engasjement og villighet til å være tilgjengelig for slike oppgaver, fagfeltets formidlingspotensiale overfor ulike målgrupper og respons fra publikum.
7.2 Forsknings- og utviklingsprisen
FoU-prisen skal hedre personer/enheter/miljøer som har utmerket seg ved fremragende forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av særlig høy kvalitet og betydning.
Prisvinneren må være nasjonalt ledende på sitt fagfelt, og - såfremt fagfeltet eksisterer i andre land - også være vel anerkjent av ledende utenlandske fagmiljøer. Dersom to eller flere kandidater stiller likt etter en rent faglig vurdering, skal det legges avgjørende vekt på deres innsats for å bygge opp eller styrke sine respektive fagmiljøer.
Forslag som fremmes skal være begrunnet og dokumentert i form av kandidatens publikasjons-eller kunstneriske formidlingsvirksomhet, andre synlige uttrykk for kandidatens anseelse, status og gjennomslagskraft i nasjonale og utenlandske fagmiljøer og kandidatens betydning for eget fagmiljø når det gjelder miljøskapende og forskningsfremmende innsats.
Innovasjonsprisen skal tildeles personer/enheter/miljøer som har utmerket seg ved fremragende forskningsbasert innovasjonsarbeid.
Prisen har som formål å gi anerkjennelse til personer og miljøer som bidrar til videreutviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv. Prisen skal stimulere til forskningsbasert innovasjon og entreprenørskap. Prisen tildeles på bakgrunn av innovative ideer som har framkommet på basis av innovasjonsarbeid ved UiT, og som har kommet eller har stort potensiale til å komme til anvendelse i samfunnet i form av samfunnsnyttighet og/eller verdiskapning.
Vedlagt nominasjonen bør det foreligge informasjon om hvordan kandidatene har brukt forskning som en viktig del av sitt innovasjonsarbeid, hvilke resultater som er oppnådd, innovasjonsarbeidets verdiskapingspotensial og hvordan kandidaten ivaretar et samfunnsansvar knyttet til innovasjonsarbeidet.
7.4 Likestillingsprisen
Likestillingsprisen skal tildeles personer/enheter/miljøer som har utmerket seg ved fremragende arbeid for å fremme likestilling ved universitetet.
Likestillingsprisen skal ta utgangspunkt i likestillingsmålsettinger i UiTs strategi- og handlingsplaner. Nominasjonen bør inneholde eksempler på tiltak, virkemidler eller langsiktig innsats som har bidratt til å heve kvaliteten på likestillingsarbeidet og til å fremme en positiv utvikling for likestilling ved UiT.
Kreativitet, resultatorientering og originalitet i utformingen av tiltak, samt oppnådde resultater, vil bli tillagt vekt.
7.5 Pris til yngre forsker
Pris til yngre forsker skal tildeles en yngre forsker eller kunstner som har utmerket seg ved
fremragende forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid.
Kandidaten må kunne vise til en lovende karriere med viktige prestasjoner passende for fagfeltet og karrierestadiet. Kandidaten må for eksempel ha minst en viktig publikasjon uten ph.d.-veiledereren eller en kunstnerisk presentasjon, utgivelse eller lignende der kandidaten er hovedskaper.
For å komme i betraktning må det ikke ha gått lengre tid enn syv år fra avlagt ph.d.-grad eller
tilsvarende til nominasjonsfristen utløper.2 Kandidaten må ha et ansettelsesforhold ved UiT ved
nominasjonsfristen.
Prisen alternerer årlig mellom to klasser:
Klasse 1 deles ut i partallsår og inkluderer som humanistiske, samfunnsvitenskapelige, rettsvitenskapelige og kunstneriske3 fag.
Klasse 2 deles ut i oddetallsår og inkluderer matematisk-naturvitenskapelige, teknologiske og medisinske fag.
2 Lovmessige permisjoner kan trekkes fra.3 Kunstneriske fag inkluderer visuell kunst, forfatterskap, musikk, teater og lignende
Utdanningsprisen skal tildeles ansatte/enheter/miljøer som har utmerket seg ved fremragende arbeid for å bedre undervisnings- og utdanningskvaliteten, og som understøtter universitetets strategiske satsingsområder for utdanningsvirksomheten.
Nominasjonen bør inneholde eksempler på tiltak, virkemidler og/eller læringsfremmende teknologi som bidrar til å heve kvaliteten og øke tilgjengeligheten hva gjelder undervisning og veiledning, faglig innhold og læringsmiljø, herunder også fleksible og nettstøttede undervisningsformer og digitale eksamensformer. Andre faktorer som vil kunne vektlegges er om arbeidet er nyskapende, gir positive resultater, fremmer studentrekruttering, er særlig tett koplet til forskningsvirksomheten, eller er utviklet i et samarbeid mellom flere aktører - herunder studenter, arbeids- og næringsliv, samt samarbeid med andre institusjoner om kvalitetssikrede utveklingstilbud.
Bred støtte hos fagmiljø og studenter vektlegges. Arbeidet og eventuelle resultater av dette skal dokumenteres i den grad det er mulig.
Plan for likestilling mellom kjønnene ved Universitetet i Tromsø – Norges
arktiske universitet 2015 - 2020
Innstilling til vedtak:
Universitetsstyret godkjenner framlagte plan for likestilling mellom kjønnene ved Universitetet i
Tromsø – Norges arktiske universitet 2015 - 2020
Bakgrunn og formål
Universitetsdirektøren legger med dette fram forslag til ny plan for likestilling mellom kjønnene for Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT). Forslaget tar utgangspunkt i Likestillingsloven (lov av 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene) og strategiplanen for UiT.
Karriereutvikling for kvinner ved UiTHovedsatsningsområdet ved UiT innen likestilling mellom kjønnene har de siste årene vært å oppnå kjønnsbalanse i vitenskapelige første- og toppstillinger, jf. universitets- og høyskolelovens § 6-2 der det heter at «Universiteter og høyskoler skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene for samtlige kategorier av stillinger ved institusjonen.» Ved UiT har det vært ubalanse mellom antall tilsatte menn og kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Som i resten av universitetssektoren i Norge og i Europa for øvrig har situasjonen vært som illustrert i det såkalte saksediagrammet. Ved starten av vitenskapelige karriereløp er en overvekt av kvinner, og jo lenger opp på karrierestigen man kommer, så øker andelen menn. Inntil 2013 var det også mindre enn 40 % kvinner i førstestillingene ved UiT. Pr. 1. oktober 2014 var det ved UiT 45,8 % kvinner i disse stillingene. Dette er et svært positivt resultat av en aktiv rekrutteringspolitikk, særlig sett på bakgrunn av at det i de senere årene har vært mange kvinner fra det interne rekrutteringsgrunnlaget som har fått opprykk til professor. Mange av disse kvinnene har deltatt i opprykksprosjektet og gjort karrieresprang raskere enn man ellers kunne forvente.Figur 1. Kjønnsfordeling ved UiT sett i et karriereperspektiv. Kilde DBH 2014
Figur 2. Kjønnsfordeling i vitenskapelige stillingsgrupper ved UiT 2005 - 2014. Kilde DBH
Figur 3. Kvinneandel i professorstillinger ved fire norske universiteter2003 - 2013. Kilde NIFU
Som det framgår av figurene ovenfor, har UiT hatt en god framgang i arbeidet med å minske «saksegapet.» UiT skiller seg positivt ut på landsbasis når det gjelder andel kvinner i professorstillinger. Dette kan sees i sammenheng med den tilnærming UiT har hatt til likestillingsarbeidet. Som viktige elementer kan nevnes:
Engasjement hos universitetsledelsen Rektorat og administrativ ledelse har kunnskap om mekanismene i kjønnsdiskriminering og er engasjert i å oppnå resultater i likestillingsarbeidet ved UiT
ForankringilederlinjenLikestillingsarbeidet ved UiT skal være en naturlig del av det strategiske arbeidet, og gjenspeiles i planverk og forvaltning
Kallelse avkvinnertilprofessorII-stillingerpåfagområder medsvakkvinneandelTiltaket skaffer rollemodeller for studentene, og kollegaer av samme kjønn til de kvinner ansatt i mannsdominerte miljøer. Tiltaket fører til at enhetene er på aktiv jakt etter kvinner de kan engasjere, og det viser seg også at det er mulig å finne kvalifiserte kvinner.
Karriereutvikling for kvinnerOpprykksprosjektet har vært det mest omfattende tiltaket på dette feltet. Metodene som har vært brukt i prosjektet har også vært anvendt som enkelttiltak utenfor prosjektet.
FokuspårekrutteringsprosesserDet har vært satset på å rekruttere søkere fra begge kjønn til utlyste stillinger ved å opprette letekomiteer og ved å ha som mål at det skal være kjønnsbalanse i søkermassen
En stor del av forskningsvirksomheten er organisert i prosjekter. Kvinneandelen i prosjektledelse er lavere enn andelen av kvinner i faste vitenskapelige stillinger skulle tilsi. Forskningsrådet har i rapporten Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskningsrådets og Divisjon for vitenskapsportefølje vist at av de sektorer som gir forskningsmidler til, har Universitets- og høyskolesektoren høyest kvinneandel og rask økning. Fra 2004 til 2013 har kvinneandelen økt fra rett over 20 % til rett under 40 %. Den samme økningen gjelder ikke kvinneandelen i finansiell støtte fra Forskningsrådet. I rapporten framgår det at «For UoH-sektoren er kvinneandelen i Forskningsrådets prosjekter 39,2 %, lavere enn hele sektoren 45,7 %. Det er også lavere enn kvinneandelen blant de fast ansatte i sektoren på 42,8 %, men vesentlig høyere enn kvinneandelen blant professorene på 24,4 %.» Som det framgår av figur 3 og 4 øker andelen av kvinner som prosjektledere, det framgår også at kvinner som prosjektledere finnes i mindre grad enn kjønnsfordelingen i stillingene skulle tilsi prosjektene der de store pengene er.
I arbeidet med likestilling er det viktig å velge tiltak som det er mulig å måle effekten av. En slik tilnærming kan også gi økt kunnskapstilfang. UiT deltar i nasjonale nettverk for likestilling i UH-sektoren, og høster erfaringer også fra andre institusjoner. UiT har vært representert i ledelsen for genSET, og deltar i arbeidet med Charter & Code. Det er bred enighet om at likestillingsarbeidet handler om systemendringer som fremmer like muligheter for begge kjønn til å bidra i forskning og utdanning. Karrierepolitikk er et strategisk viktig område i akademia, og ved UiT arbeides det med dette sett fra ulike ståsteder; å hevde seg i den internasjonale konkurransen, rekruttere de beste talentene, rekruttere og beholde toppforskere, bruk av innstegsstillinger. I utforming av planer for karriereutvikling for UiT er kunnskaper om kjønnsspesifikke mekanismer i akademia av avgjørende betydning for å kunne lykkes på disse feltene. Ferdigheter i å benytte virkemidler og metoder som motvirker kvinnediskriminering og som synliggjør og verdsetter talent og kompetanse hos begge kjønn vil styrke UiTs omdømme og gi økt tilfang av rekrutteringsmuligheter.
Figur 5. kjønnsfordeling lederstillinger 2014
Karriereutvikling for kvinner i tekniske/administrative stillingerI administrative stillinger ved UiT er det overvekt av kvinner. I de høyeste administrative lederstillinger er det imidlertid overvekt av menn, og de er også bedre avlønnet. Menn har høyere andel lederstillinger enn andel i selve stillingsgruppen. Det er viktig å arbeide for at denne
gruppen ikke framstår som underordnede kvinner ledet av menn. Et karrierefremmende tiltak vil være å tilby kvinner som aspirerer til en lederposisjon kompetansetiltak innen ledelse.
Kjønnsbalanse i tekniske og administrative stillinger For stillingskategoriene teknisk og administrativt ansatte er det overvekt av kvinner ved de fleste fakultetene/avdelingene. Unntak er Administrasjonen som har en svak overvekt av menn. UiT under ett har tilnærmet kjønnsbalanse i disse stillingskategoriene. Det helsevitenskapelige fakultet og UB har over 60 % kvinner i disse stillingene, mens Det juridiske fakultet har over 80 % kvinner i tekniske/administrative stillinger. I vitenskapelige stillinger er det kjønnsbalanse i stillingskategoriene sett unner ett, unntatt her er Fakultet for naturvitenskap og teknologi med 26,9 % kvinner i disse stillingskategoriene.
Lønnsstatistikk For de store stillingsgruppene av vitenskapelig ansatte er det tilnærmet like gjennomsnittslønn. Det er noen variasjoner når det gjelder høyeste og laveste lønnstrinn innenfor gruppene, men det varierer hvilket kjønn som er høyest eller lavest avlønnet. I dekan- og instituttlederstillingene har menn høyere gjennomsnittslønn. Høyeste lønnstrinn i instituttledergruppen er betydelig høyere for menn. I de administrative lederstillingene avdelingsdirektør og seksjonssjef har menn gjennomsnittlig høyere lønn enn kvinner. Innenfor stillingskategoriene tekniske og administrativt ansatte for øvrig er det også lønnsforskjeller mellom kjønnene. I store stillingsgrupper som seniorrådgiver, rådgiver og overingeniør er gjennomsnittslønnen for menn noe høyere enn for kvinner. Felles for disse gruppene er at høyeste lønnstrinn innen gruppen er betydelig høyere for menn enn for kvinner.
Tabell 1. Kjønnsfordeling i % andel i ulike stillingsgrupper UiT 2010 – 2014
Tabell 2. Kjønnsfordeling i % andel i to stillingskategorier ved UiT 2010 – 20142014 M KLederstillinger 55,6% 44,4 %Undervisnings- og forskerstillinger 52,8% 47,2%
Universitetsdirektørens vurderinger:
Likestillingsutvalg ved UiT ble gjeninnført i 2010. Utvalget representerer et bredt perspektiv på
arbeidet, og gir verdifulle innspill til universitetsledelsen. Universitetsdirektøren går inn for å
opprettholde ordningen.
Lederopplæring med hensyn til likestillingsaspekter er av stor betydning for å treffe riktige tiltak
likestillingsarbeidet. Kunnskap om hvordan forutinntatte holdninger om kjønn påvirker både
kvinner og menn må formidles til ansatte i lederposisjoner - som leder er det viktig at en kjenner
til disse mekanismene og kan gjøre bruk av kunnskapen. Det er også viktig at
forskningsgruppeledere har nok kunnskap til å implementere kjønnsaspekter i utforming av
forskning og undervisning. Universitetsdirektøren går derfor inn for at likestilling og
kjønnskompetanse blir en obligatorisk del av lederutviklingsprogrammene ved UiT.
Rekruttering er en arena av stor strategisk betydning. Det er her grunnlaget legges for å skaffe
nødvendig og relevant kompetanse, og for å sørge for at begge kjønn er representert i fagmiljøene.
UiT har med enkle verktøy oppnådd å rekruttere kvinner i større omfang enn det interne
rekrutteringsgrunnlaget tilsier. Dette arbeidet må fortsette, og systematisk etterlevelse av interne
rutiner for gjennomføring av utlysnings- og ansettelsesprosesser må sikres.
Karriereutvikling er et strategisk satsningsområde med stort fokus. Medarbeidersamtalen er her et nyttig verktøy, men for å kunne anvende den på en effektiv måte må ledere kjenne til mekanismene i ubevisst partiskhet (Unconscious Bias) som gjør at kvinner blir rangert lavere enn menn i de fleste sammenhenger når det gjelder ledelse og vitenskapelig virksomhet. Arbeidet med å øke kvinneandelen i vitenskapelige toppstillinger er viktig, likedan å øke kvinneandelen i enkelte ledergrupper. Det området som synes å by på de aller største utfordringene er å øke andelen kvinner i ledelse av store prosjekter. Organisering og styring av forskning og forskningssamarbeid i store prosjekter er i dag forbeholdt menn, kvinner innehar i liten grad slike posisjoner. Sett på bakgrunn av at opprykksprosjektet 2010 – 2013 var en effektiv måte å fremme rask karriereutvikling til toppstillinger, finner universitetsdirektøren at det vil være gunstig å etablere et nytt prosjekt bygget over samme lest. Et annet naturlig satsningsområde er å øke kvinneandelen i prosjektlederfunksjoner, særlig organisering og styring av forskning og forskningssamarbeid i store prosjekter. Opplæring i prosjektledelse angår kvinner på alle trinn i den vitenskapelige karrierestigen. Økt kvinneandel organisering og styring av forskning og forskningssamarbeid i store prosjekter krever opplæring og støtte over tid, og må inngå som ledd i karriereplanlegging.
Likestillingsplaner ved fakultetene/TMU/UB er et tiltak som sikrer at de strategiske målene som
gjelder for likestilling mellom kjønnene kan oppnås. Det lokale planarbeidet bidrar også til at
enhetene oppdager og utvikler nye virkemidler som kan vise seg formålstjenlige. Det finnes flere
eksempler på det ved UiT, her kan nevnes prøveevalueringer for opprykk som først ble brukt ved
HSL-fakultetet. Dette viste seg å være et godt verktøy på veien fram mot toppstilling.
Universitetsdirektøren forutsetter av enhetene setter av egne midler for å fremme likestilling,
samtidig vil det også bli lyst ut sentrale midler til dette formål.
Miljøstimulering er tiltak som er innrettet på å oppveie den ulempe som følger av at studenter og
ansatte kan oppleve en ensidig representasjon av kjønn på enkelte enheter. Enheter med svak
kjønnsbalanse må ta ansvar for å vise at det finnes dyktige fagpersoner også blant det
underrepresenterte kjønn, og at dette kommer til syne i undervisning og på faglige tilstelninger.
Tilsetting av kvinner i professor II-stillinger har vist seg å ha positiv effekt, både når det gjelder å
kunne presentere kvinner som undervisere og som kollegaer til de få kvinnene som finnes på
enheten. Det er også positive erfaringer fra ordningen med kallelse til professor II for å
implementere kjønnsaspekter i forskning og utdanning. Disse stillingene er ikke forbeholdt kun
kvinner. Universitetsdirektøren går inn for at begge ordningene opprettholdes.
Seksuell trakassering er et av områdene som omfattes av diskrimineringslovgivningen. Som en
institusjon med stort samfunnsansvar vil UiT demonstrere en nulltoleranse for slik diskriminering,
og i en brosjyre etter mønster fra NTNU vil UiT fokusere på dette. En episode tidligere i år med
grovt krenkende innhold i undervisningsmateriell lagt ut på Fronter viser at bevissthet og
kunnskap på dette feltet er viktig, og universitetsdirektøren går inn for de skisserte tiltak.
Statistikk og analyser gir retning for likestillingsarbeidet, og tilfanget DBH er en viktig kilde til
tallmateriale når det gjelder bl.a. utviklingen av kjønnssammensetning i ulike stillingskategorier. I
andre systemer som brukes ved UiT kan det være vanskelig å generere rapporter på ønskede data,
og arbeidet med å framskaffe indikatorer kan være tidkrevende. Imidlertid er systemene under
utvikling, dette gjør det mulig å analysere utviklingen for likestilling ved UiT.
Universitetsdirektøren støtter denne utviklingen.
Lasse Lønnum
universitetsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Lasse Lønnum
universitetsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Saksbehandler: Marit Fagerheim
Vedlegg:
1 Plan for likestilling
Side�79
1
Plan for likestilling mellom kjønnene ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet 2015 – 2020
Mål og ambisjoner UiT skal ha et likestilt og inkluderende arbeidsmiljø der den enkelte medarbeider gis
god faglig og kollegial oppfølging og støtte UiT skal ha gode ordninger for kompetanse- og karriereutvikling der undervisnings-
og forskningsoppgaver sidestilles UiT skal ha en kultur for fremragende ledelse og medarbeiderskap, og fremme
samarbeid på tvers i organisasjonen (Drivkraft i nord: Strategi for UiT mot 2020)
Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet (UiT) skal søke å utvide og utvikle kunnskap om metoder og tiltak som fremmer likestilling ved institusjonen, og ta disse i bruk.Likestillingsarbeidet skal være en integrert del av institusjonens strategiske arbeid. UiT ønsker kjønnsbalanse på alle nivå blant ansatte og studenter. Universitetet ser det som spesielt viktig at eventuell skjevfordeling mellom kjønnene ikke forsterkes i løpet av studie- og karriereløp.
Tiltak Ansvar1. Likestillingsutvalg
UiT skal søke å ha god kompetanse i arbeidet for å fremme likestilling mellom kjønnene
2. LederopplæringLikestilling mellom kjønnene skal være en integrert del av institusjonens lederutvikling
1. UiT skal tilby linjeledere og forskningsgruppeledere opplæring i å bruke metoder som ivaretarlikestillingsaspekter i enhetens forsknings- og utdanningsarbeid.
3. RekrutteringUiT skal ha et likestilt og inkluderende arbeids- og studiemiljø der den enkelte medarbeider og student gis god faglig og kollegial oppfølging og støtte. En vellykket utlysningsprosess med hensyn til likestilling innebærer minimum 40 % kvinnelige søkere.
1. Universitetet skal gjennom sin rekrutteringsstrategi bidra til bedre kjønnsbalanse på de enkelte studier.
Ledere på alle nivå
2. Stillingsutlysninger skal utformes bredt og på en måte som gjør det attraktivt for kvinner å søke.
4. Fakultetene skal utarbeide årlige rapporter om tilsettinger i vitenskapelige stillinger fordelt på kjønn (søkere, innstilte, tilsatte).
POA/fakultetene/TMU/UB
5. Ved fakulteter/enheter med særlig lav kvinneandel kan det benyttes startpakker som kan bestå av stipendiater, postdoktorer og/eller ekstra driftsmidler ved rekruttering av kvinner.
4. KarriereutviklingUiT skal gjøre bruk av virkemidler som øker kvinneandelen i vitenskapeligetoppstillinger og i lederstillinger
1. Universitetet skal finne fram til kvinner som er motivert og har potensial til å oppnå personlig opprykk til professor/dosent innen utgangen av 2018 (nytt opprykksprosjekt).
a. Universitetet vil finansiere ekstern prøvegjennomgang av vitenskapelige arbeider for deltakerne i opprykksprosjekt.
b. Instituttlederne skal gjennomføre individuelle karriereutviklingssamtaler med deltakerne i prosjektet, og legge til rette for at det kan oppnås opprykk innen utgangen av 2018.
c. Universitetet vil tilby deltakerne personlig mentor.
d. Prosessen skal lede til utforming av søknad om personlig opprykk for den enkelte deltaker.
e. Instituttene skal få lederstøtte underveis i prosjektet med hensyn til personalbehandling og bruk av virkemidler.
POA/fakultetene/TMU/UB
Side�81
3
2. UiT skal tilby alle nyansatte i fast vitenskapelig stilling en faglig mentor.med ansvar for undervisnings- og forskningsmessig karriereutvikling.
Fakultetene/TMU/UB
3. UiT skal tilby et mentorprogram for kvinnelige PhD stipendiater og for kvinnelige postdoktorer.
Kvinnforsk
4. Kvinner i administrative og tekniske stillinger skal tilbys karrierefremmende tiltak i tråd med mål som settes i tiltaksplan etter medarbeidersamtale.
POA/fakultetene/TMU/UB
5. UiT skal tilby kompetansetiltak for kvalifisering til lederstilling til kvinner i administrative og tekniske stillinger.
POA/fakultetene/TMU/UB
5. Fakultetsvise likestillingsplanerLikestillingsarbeid skal være en prioritert oppgave på alle nivå ved UiT
1. Fakultetene skal med utgangspunkt i UiTs plan for likestilling utarbeide plan for likestilling som en integrert del av fakultetenes årsplaner.
6. MiljøstimuleringUiT skal tilstrebe å skaffe gode rollemodeller av begge kjønn for ansatte og studenter
1. Ordningen med kallelse av kvinner til 1) professor II-stillinger på enheter med svak kvinneandel, og til 2) professor II-stillinger for å implementere kjønns- og likestillingsaspekter i forskning og undervisning videreføres
AFU/universitetsledelsen
2. I møter og konferanser støttet eller arrangert av UiT skal program og programarbeidet reflektere universitets ambisjoner på likestillingsområdet med hensyn til kjønnsbalanse
POA/fakultetene/TMU/UB
3. På enheter med særlig stor ubalanse i det faste undervisningspersonalet skal det tilbys seminar/forelesninger av interne eller eksterne rollemodeller for det underrepresenterte kjønn.
POA/fakultetene/TMU/UB
Side�82
4
7. Seksuell trakasseringUiT skal praktisere null-toleranse for seksuell trakassering
2. UiT skallageetmikrokursknyttettiltemaetseksuelltrakassering
POA
8. Statistikk og analyserUiT skal ha oversikt over indikatorer som beskriver tilstanden for likestilling ved institusjonen
1. UiT skal sette opp måltall for utviklingen av likestillingstilstanden.Tallmaterialet skal gjennomgås årlig med sikte på å avdekke og motvirke eventuellkjønnsdiskriminering.
DisponeringerTilført annen opptjent virksomhetskapital 8 664 2468 2 234 RE.26
Sum disponeringer 664 2468 2 234 RE.27
Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til statenInntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 RE.28Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet 9 RE.30
Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten 0 0 0 RE.31
Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra statenOverføringer fra statskassen til tilskudd til andre 10 16 842 18 192 RE.32Utbetalinger av tilskudd til andre 10 16 842 18 192 RE.33
Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten 0 0 0 RE.34
Side�89
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22
Balanse
Virksomhet:
Tall i 1000 kronerNote 31.08.2015 31.12.2014 Referanse
EIENDELER
A. Anleggsmidler
I Immaterielle eiendelerForskning og utvikling 4 AI.01Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler 4 2 278 2 395 AI.02
Sum immaterielle eiendeler 2 278 2 395 AI.1
II Varige driftsmidlerBygninger, tomter og annen fast eiendom 5 2 634 942 2 692 679 AII.01Maskiner og transportmidler 5 90 143 90 777 AII.02Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende 5 321 873 314 215 AII.03Anlegg under utførelse 5 234 988 126 472 AII.04Beredskapsanskaffelser 5 0 AII.05
Sum varige driftsmidler 3 281 947 3 224 144 AII.1
III Finansielle anleggsmidlerInvesteringer i datterselskaper 11 31 304 30 220 AIII.01Investeringer i tilknyttet selskap 11 0 AIII.02Investeringer i aksjer og andeler 11 4 761 4 901 AIII.03Obligasjoner og andre fordringer AIII.04
Sum finansielle anleggsmidler 36 066 35 121 AIII.1
Sum anleggsmidler 3 320 291 3 261 660 AIV.1
B. Omløpsmidler
I Varebeholdninger og forskudd til leverandørerVarebeholdninger 12 4 296 3 764 BI.1Forskuddsbetalinger til leverandører 12 1 2 BI.2
Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører 4 297 3 766 BI.3
III InvesteringerTøyenfondet og Observatoriefondet 8 BIII.01
Sum finansielle omløpsmidler 0 0 BIII.1
IV Kasse og bankBankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank 17 832 879 928 887 BIV.1Andre bankinnskudd 17 5 224 1 783 BIV.2Andre kontanter og kontantekvivalenter 17 4 4 BIV.3
Sum kasse og bank 838 106 930 674 BIV.4
Sum omløpsmidler 911 955 1 015 620 BIV.5
Sum eiendeler 4 232 246 4 277 280 BV.1
Side�90
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22
Balanse
Virksomhet:Tall i 1000 kroner
Note 31.08.2015 31.12.2014 ReferanseVIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELDC. Virksomhetskapital
I Innskutt virksomhetskapitalInnskutt virksomhetskapital 8 3 758 3 758 C.01
Sum innskutt virksomhetskapital 3 758 3 758 C.02
II Opptjent virksomhetskapitalOpptjent virksomhetskapital 8 58 069 57 405 C.03
Sum opptjent virksomhetskapital 58 069 57 405 C.04
Sum virksomhetskapital 61 827 61 163 C.1
D. Gjeld
I Avsetning for langsiktige forpliktelserIkke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, 5 3 284 225 3 226 539 DI.1Andre avsetninger for forpliktelser 0 0 DI.2
Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 3 284 225 3 226 539 DI.3
II Annen langsiktig gjeldØvrig langsiktig gjeld 0 0 DII.01
IV Avregning med statskassenAvregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 0 DIV.1Avsetning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 262 903 334 520 DIV.2Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (nettobudsjetterte) 15 214 958 118 682 DIV.3Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 15 20 857 8 156 DIV.4
Sum avregninger 498 718 461 358 DIV.5
Sum gjeld 4 170 419 4 216 117 DV.1
Sum virksomhetskapital og gjeld 4 232 246 4 277 280 DVI.1
Side�91
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22
Virksomhet:
Oppstilling av bevilgningsrapportering for 2015 for nettobudsjetterte virksomheter
Tall i 1000 kronerBeholdninger på konti i kapitalregnskapetKonto Tekst Note 31.08.2015 31.12.2014 Endring Referanse6001/8202xx Oppgjørskonto i Norges Bank 17 832 879 928 887 -96 008 BRI.011628002 Leieboerinnskudd 11 3 758 3 758 0 BRI.012640205 Tøyenfondet 0 0 0 BRI.013640206 Observatoriefondet 0 0 0 BRI.0146402xx/8102xx Gaver og gaveforsterkninger 5 225 0 5 225 BRI.015
Beholdninger rapportert i likvidrapport 1) Note Regnskap 2015Oppgjørskonto i Norges BankInngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank 17 0 BRII.001Endringer i perioden (+/-) 0 BRII.002Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank 17 0 BRII.1
Øvrige bankkonti Norges Bank2)
Inngående saldo på i øvrige bankkonti i Norges Bank 17 1 783 BRII.021Endringer i perioden (+/-) -1 783 BRII.022Sum utgående saldo øvrige bankkonti i Norges Bank 17 0 BRII.2
Samlet tildeling i henhold til utbetalingsbrev
Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Samlet tildeling260 Universiteter og høyskoler 50 Statlige universiteter og høyskoler 1 642 892 BRIII.011280 Felles enheter 01 Driftsutgifter 0 BRIII.012280 Felles enheter 21 Spesielle driftsutgifter 0 BRIII.013280 Felles enheter 50 Senter for internasjonalisering av utdanning 0 BRIII.014280 Felles enheter 51 Drift av nasjonale fellesoppgaver 26 138 BRIII.015
281Felles utgifter for universiteter og høyskoler 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 3 290 BRIII.016
Side�92
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22
281 Felles utgifter for universiteter 45 Større utstyrsanskaffelser, kan overføres 0 BRIII.017Sum på kapitler og poster under programkategori 07.60 Høyere utdanning og fagskoler 1 672 319 BRIII.01
xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 BRIII.021xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 BRIII.021
Sum tildelinger på andre kapitler og poster i statsbudsjettet 0 BRIII.02
Sum utbetalinger i alt 1 672 319 BRIII.1
1) Dersom
Side�93
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22
Virksomhet:
Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekterTall i 1000 kroner
31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 B 2015 ReferanseInntekt fra bevilgninger fra KunnskapsdepartementetOverført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) 0 0 0 0 N1.1Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet 1 642 892 1 607 922 2 403 661 0 N1.2
- brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) -184 775 -148 042 -267 769 0 N1.3- ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) 0 0 0 0 N1.4+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) 127 089 120 114 182 452 0 N1.5+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) 0 0 0 0 N1.5A+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) 0 0 0 0 N1.6+ inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) 0 0 0 0 N1.7- utbetaling av tilskudd til andre (-) -21 665 -12 876 -14 226 0 N1.8
Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet* -59 959 -55 922 37 245 0 N1.9
Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet 1 503 581 1 511 196 2 341 363 0 N1.10
Tilskudd og overføringer fra andre departementPeriodens tilskudd/overføring fra andre departement* 9 274 9 332 24 530 0 N1.11A
- brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) 0 0 0 0 N1.12- ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) 0 0 0 0 N1.13+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) 0 0 0 0 N1.14+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) 0 0 0 0 N1.14A+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) 0 0 0 0 N1.15- utbetaling av tilskudd til andre (-) -122 0 -6 074 0 N1.17
Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) 0 0 0 0 N1.18
Sum tilskudd og overføringer fra andre departement 9 152 9 332 18 456 0 N1.19* Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen.
Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) 1 512 733 1 520 528 2 359 819 0 N1.20
Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer *Periodens tilskudd /overføring 1 0 0 0 0 N1.21Periodens tilskudd /overføring 2 0 0 0 0 N1.21Andre tilskudd /overføringer i perioden* 0 0 0 0 N1.21A
- utbetaling av tilskudd til andre (-) 0 0 0 0 N1.21BPeriodens tilskudd /overføring fra Utdanningsdirektoratet 5 903 10 517 0 0 N1.21C
- utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-) -85 -3 139 0 0 N1.21DPeriodens tilskudd /overføring fra NFR 151 171 141 144 238 231 0 N1.23
- utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) -23 885 -15 921 -37 735 0 N1.29Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) 127 051 114 268 199 738 0 N1.30
Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 260 155 246 869 400 233 0 N1.31
*Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet.
Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet*Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) 1 887 1 541 4 629 0 N1.22A
- utbetaling av tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond til andre (-) 0 0 -414 0 N1.22BPeriodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater 18 934 15 769 21 817 0 N1.32Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser 26 729 14 620 18 751 0 N1.33Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private 26 754 13 849 23 599 0 N1.34Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horizon 2020) 11 641 5 225 15 370 0 N1.35
- utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) 0 0 0 0 N1.35APeriodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet 2 584 12 871 10 691 0 N1.36
- utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) -486 0 -204 0 N1.36APeriodens tilskudd/overføring fra andre 11 490 12 614 18 626 0 N1.37
Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 99 533 76 489 112 865 0 N1.38
*Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet.
Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger*Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden 23 207 30 109 33 116 0 N1.40
- ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) 0 0 0 0 N1.41+ utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) -12 701 -12 932 -5 833 0 N1.42
Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger 10 506 17 177 27 283 0 N1.43
Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) 370 193 340 536 540 382 0 N1.44
Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.*
Salg av eiendom 28 0 0 0 N1.45Salg av maskiner, utstyr mv 30 0 10 0 N1.46Salg av andre driftsmidler 0 10 0 0 N1.47
Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.4 i resultatregnskapet) 58 10 10 0 N1.48
*Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet.
* Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter jf også note 9
Side�94
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter, jf. også note 9.
Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrerene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innrevningsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevningsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9.
*Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen.
Side�95
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
* Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen tilfaller virksomheten:
* Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller virksomheten:*Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot "avregning med statskassen" i balansen.
Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler" .
Virksomhet: NB! Versjon inkludert nye linjer N5.20 og N5.21
Side�96
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22
Universiteter og høyskoler m.v. som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler somhar en kostpris større enn kr 30 000 (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og økonomisk levetid over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger skal kostnadsføres som andre driftskostnader.
Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til: 31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 Referanse
0 0 0Teknisk data og undervisningsutstyr 0 0 0Anleggsmaskiner og transportmidler 0 0 0Kontormaskiner og annet inventar 0 0 0
Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler 0 0 0 N5.15
Eiendom og bygg (benyttes kun av de som forvalter egne bygg)
Side�97
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22
Virksomhet:
Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Tall i 1000 kroner
Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte
Innskutt virksomhetskapital: Beløp Referanse
Innskutt virksomhetskapital 01.01.2015 3 758 N8I.011Oppskrivning av eierandeler i perioden (+) 0 N8I.012Nedskrivning av eierandeler i perioden (-) 0 N8I.013Salg av eierandeler i perioden (-) 0 N8I.014Innskutt virksomhetskapital 31.08.2015 3 758 N8I.1
Bunden virksomhetskapital:
Bunden virksomhetskapital pr. 01.01.2015 31 363 N8I.021Kjøp av aksjer i perioden 945 N8I.022Salg av aksjer i perioden (-) 0 N8I.023Oppskrivning av aksjer i perioden 0 N8I.024Nedskrivning av aksjer i perioden (-) 0 N8I.025Bunden virksomhetskapital 31.08.2015 32 308 N8I.2
Innskutt og bunden virksomhetskapital 31.08.2015 36 066 N8I.sum
Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon oggruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter)
derfor tidligere var klassifisert som aksjer i gruppe 1. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 og er overført til denenkelte institusjons virksomhetsregnskap. Innskutt virksomhetskapital skal anses som bundet.
og bidrags finansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet.
virksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundetvirksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften.
Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsone-
Innskutt virksomhetskapital er kapitalene knyttet til aksjer som ble finansiert av bevilgning på 90-post og som
Side�98
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22
Virksomhet:
Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter)Tall i 1000 kroner
Del I: Inntektsførte bevilgninger: Avsetning pr. 31.08.2015
Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen.Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende:
Side�99
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22
Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag 214 958 118 682 96 276 N15II.BB
Gaver og gaveforsterkningerGaver 18 221 8 156 10 066 N15II.071Gaveforsterkning 2 636 0 2 636 N15II.071Tiltak/oppgave/formål/giver* 0 0 0 N15II.071Sum gaver og gaveforsterkninger 20 857 8 156 12 701 N15II.7
Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver mv 235 815 126 838 108 977 N15II.BBG
* I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger, jf. oppstillingen i avsnittet for NFR.
I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor.
Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger m.v. i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgnende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer.
* Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen.
Side�101
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Dato: 17.12.2013Versjon:1 23.09.2015 09:22
Virksomhet:
Note 21 Spesifikasjon av andre innbetalinger (i kontantstrømoppstillingen)Tall i 1000 kroner
Andre innbetalinger 31.08.2015 31.08.2014 31.12.2014 B 2015 Referanse
DEL ITilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitetInnbetalinger fra kommunale og fylkeskommunale etater 4 452 6 250 13 565 0 N21.1Innbetalinger fra organisasjoner og stiftelser 13 360 14 567 25 246 0 N21.2Innbetalinger fra næringsliv/private 17 462 9 270 40 598 0 N21.3Innbetalinger fra andre 11 960 13 681 19 989 0 N21.7Sum tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet 47 235 43 769 99 398 0 N21.8
DEL IIInnbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v.Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning - FP7 7 935 637 3 134 0 N21.9Direkte innbetalinger fra randsoneprogrammer til FP7 (JTI) 0 0 0 0 N21.10Direkte innbetalinger fra aktiviteter med hjemmel i art. 185 0 0 0 0 N21.11Direkte innbetalinger fra Horizon 2020 0 0 0 0 N21.11ADirekte innbetalinger fra andre randsoneprogrammer 0 0 0 0 N21.12Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. 7 935 637 3 134 0 N21.13
DEL II AInnbetalinger fra EU til undervisning og andre formål 7 505 660 5 052 0 N21.5Sum direkte tilskudd fra EU til undervisning og andre formål 7 505 660 5 052 0 N21.5A
DEL IIIDirekte innbetaling fra EUs rammeprogram for forskning (linje 24) 7 935 637 3 134 0 N21.14 - utbetaling av tilskudd fra EU til andre (-) 0 0 0 0 N21.15 + innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater (+) 0 0 0 0 N21.16 + innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre (+) 8 533 1 411 5 175 0 N21.17Sum netto tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. 16 468 2 047 8 309 0 N21.18
DEL III ADirekte innbetaling fra EU til undervisning og andre formål (linje 28) 0 0 0 0 N21.31 - utbetaling av tilskudd fra EU til andre (-) -486 0 -204 0 N21.32 + innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater (+) 2 046 339 1 937 0 N21.33 + innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre (+) 5 459 321 3 115 0 N21.34Sum netto tilskudd fra EU til undervisning og andre formål 7 019 660 4 848 0 N21.35
DEL V Ny EU-indikatorTilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje 35) 16 468 2 047 8 309 0 N21.40Tilskudd fra EU til undervisning og andre formål (linje 42) 7 019 660 4 848 0 N21.41Sum tilskudd fra EU (ny EU-indikator) 23 487 2 707 13 157 0 N21.42
DEL VI Ny oppdragsindikatorInntekter fra oppdrag 20 167 15 454 30 015 0 N21.50Sum inntekter fra oppdrag (ny oppdragsindikator) 20 167 15 454 30 015 0 N21.51
DEL IV (oppsummering)Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet (linje 15) 47 235 43 769 99 398 0 N21.19Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje 24) 7 935 637 3 134 0 N21.20Tilskudd fra EU til undervisning og andre formål (linje 28) 7 505 660 5 052 0 N21.20AØvrige innbetalinger 30 608 29 679 36 173 0 N21.21Sum andre innbetalinger 93 283 74 744 143 757 0 N21.22
Merknad: Formålet med note 21 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til de tilskudd og overføringer fra EUs rammeprogram for forskning m.v. og tilskudd og overføringer fra EU til undervisning og andre formål som er under vurdering som et element i det nye finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Se ny del V. Det er også introdusert en ny indikator for oppdragsinntekter i noten som et ledd i arbeidet med nytt finansieringssystem . Se ny del 6. Sum andre innbetalinger (linje N21.22) skal samsvare med linje KS10 i kontantstrømoppstillingen.
Orientering om fusjonsprosessen med Høgskolene i Harstad og Narvik
Universitetsstyret ble sist orientert i sitt møte 18.juni om status for fusjonsprosessen.
Ved kongelig resolusjon 19. juni 2015 er det bestemt at Universitetet i Tromsø — Norgesarktiske universitet, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad fra 1. januar 2016 skalorganiseres som ett universitet under navnet Universitetet i Tromsø — Norges arktiske
universitet. I resolusjonen fremgår det også at styret ved UiT skal utvides med medlemmer fra
Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad i inneværende periode. Rektorrådet diskuterte saken i
sitt møte 1.september, og anbefalingen er at styret utvides med 4 medlemmer. 1 fast vitenskapelig
tilsatt, 1 teknisk/administrativt tilsatt, 1 1 studentrepresentant og 1 ekstern representant. Styret vil
bli forelagt en sak om endring av valgreglement til sitt møte 27.oktober.
Om fusjonsarbeidet:
Fag- og arbeidsgruppene er godt i gang med sitt arbeid. Statusrapporter fra gruppene ble
gjennomgått av rektorrådet i møte 1.september. Oppfatningen er at det gjøres mye godt arbeid
i gruppene, dette gjenspeiler seg blant annet i mengden av søknader som er kommet om
SAKS-midler.
Det registreres at noen av faggruppene har utfordringer knyttet til beskrivelse av ny
organisasjon, mens andre problematiserer behovet for å finne gode samarbeidsløsninger på
tvers av fakultetene. Arbeidsgruppe organisasjon er oppfordret til å koordinere arbeidet sitt med faggrupper som også arbeider med organisasjonsstruktur.
Høgskolen i Harstad har kommet med et innspill til etablering av et fakultet på campus i Harstad. Innspillet og svar fra rektor og universitetsdirektør er vedlagt saken.
Styret skal fatte beslutning om organisering av det fusjonerte universitetet i sitt møte 27.oktober. I forkant av dette arrangeres det et felles styreseminar mellom de tre styrene 26.oktober. Til dette seminaret er også rektorrådets medlemmer og faggruppelederne invitert. Faggruppelederne vil bli invitert til å kommentere det foreliggende forslag til organisering.
I forbindelse med at faggruppene leverer sine rapporter 9.oktober vil det bli lagt opp til en kort høring i perioden 12. – 15.oktober før rektorrådets behandling av rapportene 19.oktober.Det er svært korte tidsfrister fra faggruppenes leveranse av rapporter til beslutning skal tas. Universitetsdirektørens vurdering er at dette er forsvarlig da det er brede representasjon fra tilsatte, studenter og tillitsvalgte i både arbeidsgrupper og rektorråd.
Lasse Lønnum
universitetsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Saksbehandler: Bjarte Toftaker
Side�107
Fakultet for velferd & samfunn
Campus Harstad
Innspill til Universitetsledelsen,
UiT- Norges arktiske universitet
Harstad 8.septemer 2015.
1
Side�108
1 MANDAT
Vi har fått et mandat i fusjonsprosessen om å gi en faglig anbefaling om hvordan et fakultet med
utgangspunkt i det vernepleiemiljøet kan se ut.1 I hovedsak gjelder det faglig plattform, forankring og
aktivitet. I tillegg skal gruppen gi en anbefaling om innhold i et forskningssenter som skal organiseres
under fakultetet. Mandatet befester at det faglige innholdet fakultetet skal tuftes på ikke blir for snevert
definert, men at det favner mer enn selve vernepleiefaget.
2 INTRODUKSJON
Fagmiljøet ved Høgskolen i Harstad vil med dette notatet beskrive et framtidig fakultet ved UIT, med
faglig- og administrativ ledelse i Harstad, basert på HIHs særegne kompetanse i nord. Fakultetet vil ha et
omfang som kan få betydning for samfunnsutviklingen og sette spor regionalt, nasjonalt og interna-
sjonalt. Fakultetet bygges videre på HIHs tradisjon med anvendte undervisnings- og forskningsperspekti-
ver der samfunnsrelevans står sentralt, men blir drevet videre av Norges Arktiske Universitets visjon om
«å være drivkraft i Nord». Universitetet skal bidra til å skape attraktive samfunn med gode levekår og de
beste tjenestetilbud til befolkningen. UiT bruker faglig kunnskap og menneskelige ressurser for å med -
skape økonomisk, kulturell og sosial utvikling i nord.
Fakultetet har fått tittelen «Fakultet for velferd & samfunn». Begrepene velferd, kultur og
beredskap er fakultetets overbygning med mål om å bidra til videre samfunnsbygging. Velferd handler
om levestandard, levekår, funksjon, samspill og om menneskets subjektive opplevelse av helse og
livskvalitet. Altså handler velferd om å ha et godt liv uansett funksjonsnedsettelse, etnisitet eller kjønn. I
enhver kultur er det ønskelig å ha en god beredskap. Å være i beredskap handler om å være forberedt til
innsats for å møte uventede kritiske situasjoner der samspillet mellom samfunnet og profesjonsrollen /
hjelperrollen står sentralt i ulike former for humanitær logistikk.
Et liv leves sammen med andre i forhåpentligvis trygge lokalsamfunn og gode kulturer.
Kulturforståelse handler om tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre, men også om nasjonal kultur
1 Gruppen består av professor Rikke Gürgens Gjærum (leder), førsteamanuensis Line Melbøe og førsteamanuensis Bjørn Erik Johnsen i samråd med instituttleder Vivi-Ann Pettersen.
2
Side�109
eller subkultur. Harstad er den første kommunen i Norge som ble godkjent av WHO-nettverket for Safe
Communities i 1994,2 og har en identitet, en kompetanse og et nettverk til å utvikle arbeid med
forebygging, beredskap og trygghet. Beredskap brukes ofte om internasjonale militære og sivile tiltak,
men også for å definere dannelsesfag. Fag som bidrar til å sette befolkningen i stand til å takle en uviss
fremtid med politisk uro, konflikter og terror. Humaniora defineres som beredskapsfagene fordi de gjør
oss til siviliserte borgere som bygger både på tradisjon og fornying. «Humaniora er viktig fordi det setter
oss i stand til å møte framtidige samfunnsutfordringer /…/ [og] gjør folk i stand til å tenke nye tanker og
handle på nye måter».3 Dette gjelder arbeid med både liv og helse, materiell og miljø. Vi ser viktigheten
av synergiene som kan oppstå i møtet mellom ‘velferdsfag’ og ‘beredskapsfag’ i et nytt fakultet ved UIT.
Disse kan bidra til å utvikle og danne studenter som medborgere av et samfunn preget av god
næringsutvikling i Nord-områdene.
Kompetansen ved HIH på bistand ovenfor mennesker med ulike funksjonsnedsettelser er unik i
Nord-Norge og er gjennom de siste 30 år bygd opp i regionen. Det banebrytende kunstdidaktiske arbeid
på Trastad, med mennesker med utviklingshemming på 50-tallet, har hatt stor betydning også for
dagens forståelse av utviklingshemmedes kapasitet og behov i ulike kontekster. I 1996 ble Trastad
Samlinger etablert både som et museum som viser utviklingshemmedes kulturhistorie og et galleri som
presenterer nasjonal- og internasjonal Rå Kunst/Outsider Art. Trastad Samlinger og BUFETAT nord er
sentrale samarbeidspartnere for HIH. Dette sammen med vårt engasjement i forhold til bl.a. Festspillene
i Nord-Norge bidrar til å styrke vår posisjon som regionalt aktør innen kommunikasjon og samspill i ulike
kulturelle, sosiale og aktivitetsrelaterte kontekster. Mangfold, toleranse og respekt representerer
kjerneverdier i arbeidet ved det fremtidige fakultetet.
Kompetansen i det fremtidige fakultet vil kunne gi ny kunnskap til tilstøtende fagmiljøer ved UIT,
i et tverrfakultært samarbeid, grunnet vår spisskompetanse på funksjonsnedsettelser. Alle fagfelt og
yrker sysselsetter, eller bidrar i forhold til en sammensatt befolkningsgruppe der flere og flere trenger
tilrettelegging for å kunne delta i samfunnet.
Det er derfor svært aktuelt og relevant for UIT å styrke kompetanse innen tilrettelegging, stigma,
kommunikasjon og samspill grunnet en økende global tendens til ‘ufrivillig utenforskap’ i skole-, arbeids-
og kulturliv.
Også nordnorsk næringsliv er i omstilling fra tradisjonell drift innen jordbruk, havfiske og
mekanisk industri til effektivisering av dagens næringsliv og økning av aktiviteten innen oppdrett, olje og2 Utnevnelsen ble foretatt av WHO-Collaborating Centre on Community Safety Promotion. Bakgrunnen var åtte års aktivt skadeforebyggende arbeid blant alle aldersgrupper og risikomiljøer, http://www.harstad.kommune.no/trygge-lokalsamfunn.177704.no.html
Det nye fakultet vil både videreføre dagens studietilbud samt utvikle nye studier som kan bidra til ytter-
ligere kompetanseheving der samfunnet trenger det. Eksempler er videreutdanning i «Tilpasset opplæ-
ring» og «Tilpasset musikkteknologi5» for barnehagelærere og allmennlærere som trenger kompetanse
om funksjonshemming og utsatte barn/unge, videreutdanning i «Humanitær logistikk» og en helt ny BA i
«Brann og redningsledelse», i samarbeid med Norges Brannskole på Fjelldal. Disse programmene bygger
på kompetanse vi har ved HIH. Vi vil altså videreføre og videreutvikle studietilbud med en anvendt sam-
funnsrettet profil inn i det nye universitet som f.eks. ‘Barnevern’ og ‘Internasjonal beredskap’. Dette
fordi studiene har en tydelig signatur som vi mener det er viktig å videreføre.
Fakultet må over en fem års periode bygge opp en egen Ph.d.6 med tittelen: Emansipatorisk sam-
funnsutvikling, som vi tenker kan bli en helt ny grad som «/…/bygger på et tettere samspill mellom
akademia og nærings- og samfunnsliv. Nye rekrutteringstiltak er nødvendig for at nærings- og samfunns -
liv skal leve opp til målet om økt forskningsinnsats og for å styrke kunnskapsoverføringen fra forskningen
til samfunnet».7 Ph.d.-utdanningen ved fakultetet skal organiseres etter modellen nærings-Ph.d. (slik
NFR beskriver den), som er normert til 3 års fulltidsstudier, men vil gå over 4 år på fakultetet inkludert
fasilitering av feltarbeid i offentlige institusjoner eller bedrifter. Opplæringsdelen skal være på minimum
30 studiepoeng. Vi vil tilby ph.d. kurs innen tematikken: utenforskap, beredskap og samspill, men også
engelskspråklige ph.d.-kurs der vi har en særegen etterspurt kompetanse som innen: ‘Disability theory
and methods’ og ‘Disability Art’ som også internasjonale studenter kan ta. HIHs syv stipendiatstillinger
videreføres inn i programmet. Ph.d.-utdanningen består av et individuelt kombinert forsknings- og ut-
viklingsarbeid som utvikles under veiledning, både ved fakultet og ute i feltet. Ph.d.-utdanningen består
av: opplæringsdel, vitenskapelig avhandling, prøveforelesning over oppgitt emne, offentlig forsvar av av-
handlingen.8
2. The Artic Centre of diversity & disability
Det nye fakultet vil bygge opp et forskningssenter som arbeider primært med anvendt forskning.
Kunnskapsutviklingen skal integreres både i samfunnslivet i nord og i utdanningsinstitusjonene.
Forskningssenteret skal utvikle partnerskap med arbeidslivet, både i privat- og offentlig sektor, for å bi-
5 Her har vi to samarbeid med to ansatte ved SKUG-senteret i Tromsø som har tatt master i «Funksjonshemming & deltagelse» som underviser ved vernepleie allerede. http://www.kulturskolentromso.no/Musikk-og-instrumenter/SKUG
7 Fra NFR: «Det er konstatert at det er behov for tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv. Nye rekrutteringstiltak er nødvendig for at nærings- og samfunnsliv skal leve opp til målet om økt forskningsinnsats og for å styrke kunnskapsoverføringen fra forskningentil samfunnet.Nærings-ph.d. utgjør en liten, men viktig vekst i totalt antall doktorgradskandidater, og skal gi bedrifter en mulighet til å øke forskningskompetansen uten å være med i et mer omfattende prosjekt».
8 Endret ved forskrift 26 nov 2014 nr. 1851 (i kraft 1 jan 2015).
Årsverk kontrakt videreutd 0 4 Administrasjon 20 Totalt - i dag 815 72,4 NYTT - mot 2020: Montessoriped. 20 1 Rehab og kulturforståelse 20 Humanitær logistikk 20 Tilpasset musikkteknologi 20 Tilpasset opplæring 20 1 BA Brann og redningsledelse 120 5 Forskningssenter inkl adm 6
Totalt 2020 1035 85,4
Pr 01.01.16 vil det forslåtte fakultetet etter modell 1 være på størrelse med dagens Finnmarksfakultet,
og større enn Juridisk fakultet og Kunst.fak.
Modell 2:
9
Side�116
Fakultet for velferd & samfunnFakultet for velferd & samfunn
The Artic Centre of diversity & disabilityThe Artic Centre of
BA (HiH) 160 Videreutdanninger Helserett 16 Spes.ped 20 Årsverk kontrakt videreutd 0 4 Administrasjon 17 Totalt - i dag 533 53 NYTT - mot 2020: Rehab og kulturforståelse 20 Humanitær logistikk 20 Tilpasset musikkteknologi 20 Tilpasset opplæring 20 1 BA Brann og redningsledelse 120 5 Forskningssenter inkl adm 6 Totalt 2020 733 65
5 STATUS QUO – FORSKNING & UTDANNING
5.1 UTDANNING:
BACHELOR I VERNEPLEIEUTDANNELSE
Høgskolen i Harstad ble grunnlagt i 1983 med mandat til å utdanne vernepleiere.
Vernepleierutdanningen i Harstad er en tre-årig helse- og sosialarbeiderutdanning på høgskolenivå,
rettet mot tjenesteyting for brukere med ulike former for funksjonsvansker. Utdanningen fører frem til
offentlig autorisasjon som vernepleier, og er den eneste vernepleierutdanningen i Nord-Norge.
Tradisjonelt er «vernepleie» et yrkesrettet metodefag som hovedsakelig tar sikte på praktisk
miljøarbeid, og hvis røtter stammer fra institusjonsomsorgen for psykisk utviklingshemmede (HVPU).
Vernepleierutdanningen ble plassert i Harstad på grunn av byens geografiske nærhet til
sentralinstitusjonen Trastad Gård samt grunnet behovet for kompetanse i hele Nord-Norge. Fremdeles
jobber vernepleiere med utviklingshemmede, men dagens utdanning er oppdatert og utvidet til å
inkludere mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, marginaliseringsproblematikker eller
sårbarhetsfaktorer. Vernepleiere i dag arbeider derfor på ulike arenaer som hjem, skole, kultur, fritid og
arbeid. I tillegg rekrutteres vernepleiere til jobber innenfor NAV-systemet, asylmottak, rus- og
psykiatritjenester og andre velferdstilbud som har til hensikt å fange opp mennesker som befinner seg i
samfunnets såkalte ‘randsone’. Autorisasjonen som vernepleier inkluderer både en helse- og sosialfaglig
yrkesrolle. Kombinasjonen av en helse- og sosialfaglig utdanning på høgskolenivå er unik i norsk
sammenheng, og gjør at vernepleiere som yrkesgruppe er etterspurt. Desentralisert og
11
Side�118
deltidsvernepleierutdanning startet opp allerede i 1989 og HIH har siden den tid hatt 36 kull. På disse 26
årene har vi utviklet godt samarbeid med studiesteder lokalisert i Alta, Kirkenes, Tromsø, Finnsnes,
Stokmarknes, Bodø, Mo i Rana og Mosjøen. Dermed arbeider HiH allerede i UITs kjerneområder og er
godt kjent med velfungerende flercampusarbeid.
BACHELOR I BARNEVERNPEDAGOGIKK
Bachelor i Barnevern ved Høgskolen i Harstad startet opp høsten 1995 etter en forespørsel fra
departementet da denne utdanningen manglet i Troms. HiH tilbød da heltidsutdanning frem til 2007 da
vi utvidet til også å ta opp deltidskull.
Frem til i dag har det blitt utdannet 25 kull med studenter bosatt hovedsakelig i Nord-Norge, men også
fra resten av landet. Formålet med barnevernspedagogutdanningen i Harstad er at studentene skal bli
brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for oppdragelse- og omsorgsutøvelse,
behandling og forebyggende arbeid med risikoutsatte barn og unge, samt deres nettverk. Utdanningen
er forankret i et sosialpedagogisk fagfelt. Innen sosialpedagogikken har vi hovedfokus på inkludering og
myndiggjøring av enkeltmennesker. Barnevernspedagoger skal blant annet kunne forebygge, utrede,
vurdere, iverksette og følge opp tiltak som ivaretar vanskeligstilte barns mestring og livskvalitet, deres
selvbestemmelse og kulturelle tilhørighet. Gode kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter er
sentralt i dette arbeidet. For å kunne bidra til bedring av barn og unges totale situasjon er også
ferdigheter i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid sentrale tema i utdanningen. Dette gjelder på alle
yrkesarenaer der barnevernspedagoger arbeider, for eksempel i forebyggende barnevernsarbeid, barne-
og ungdomspsykiatrien, nettverksarbeid og miljøarbeid med barn, unge og deres familier, både i og
utenfor institusjoner, skole og fritidsordninger. Studentaktive læringsmetoder vektlegges, og
utdanningsløpet har flere langsgående undervisningsopplegg innen kommunalt barnevernarbeid,
fylkesnemndprosjektet og samtaler med barn, som alle er praksisnære. Fagmiljøet ved utdanningen var
initiativtagere til å utvikle en master i Barnevern i samarbeid med UiT og den gangen Høgskolen i
Finnmark.
BACHELOR I INTERNASJONAL BEREDSKAP - BIB
Bachelor i Internasjonal beredskap (BIB) er et heltids samlingsbasert bachelorstudium som tilbys av
Høgskolen i Harstad i samarbeid med Norges brannskole og Høgskolen i Narvik. Studiet ble startet opp i
2011 med 30 studenter. Fra 2014 ble studiet finansiert fra KD gjennom tildeling av studieplasser (55 pr
12
Side�119
år). BIB fokuserer på samfunnssikkerhet, risikoforhold og beredskap i et internasjonalt perspektiv,
spesielt med tanke på nordområdene. Det fokuseres på samhandling på tvers av profesjoner,
landegrenser og kulturelle barrierer. Studentene blir kvalifisert til å ivareta utrednings- og
rådgivningsoppgaver i offentlig sektor, privat næringsliv og frivillige organisasjoner. Kombinert med
egnet yrkespraksis kvalifiserer studiet til ledelses- og spesialistoppgaver i næringsliv eller offentlig
sektor. Til forskjell fra tilsvarende studier (f.eks ved UiT) har BIB et anvendt fokus, både når det gjelder
forberedelse til, og håndtering av skadebegrensning i etterkant av, uønskede hendelser. BIB er bygd opp
som en tradisjonell 3-årig bachelorutdanning, men fagsammensetningen er en kombinasjon av
økonomi- og administrasjonsfag og ingeniørfag. Fagene som tilbys er spesielt tilpasset
beredskapsområdet.
MASTER I FUNKSJONSHEMMING OG DELTAGELSE
Overordnet målsetting for Masteren i Funksjonshemming og deltagelse er å kvalifisere studentene til
kritisk analyse av utfordringer som mennesker med funksjonsnedsettelser møter. Analyser som danner
grunnlag for framtidig endringsarbeid i feltet, samt utrednings- og forskningsarbeid. Masterstudiet er
erfaringsbasert, dvs. at studiet legger opp til aktiv bruk av egne erfaringer. Masteren er organisert som
et samlingsbasert deltidsstudium, med et omfang på 90 eller 120 studiepoeng. Masteroppgaven skal
omhandle en problemstilling fra praksisfeltet, eller frambringe kunnskap som kan anvendes i praksis.
Det er til nå tatt opp tre kull på masteren i Funksjonshemming og deltagelse. Fra inneværende år er det
imidlertid åpnet opp for muligheten for å kontinuerlig å søke opptak på de moduler som til kjøres i
gjeldende semester, fleksibiliteten har medført økt rekruttering til studiet. Hvilken rekkefølge
studentene tar modulene i vil dermed variere. Studentmassen kommer fra hele landet, men med et
flertall av studenter fra de nordligste fylkene. Videre har studentene ulik faglig bakgrunn, som
vernepleie, sykepleie, pedagoger, ergoterapeuter, fysioterapeuter med mer. Etter fullført utdanning går
kandidatene til jobber blant annet innen første- og andrelinjetjenesten, til prosjektstillinger, og til jobber
innen undervisningssektoren. Det arbeider en professor, fem førsteamanuensiser og en stipendiat
tilknyttet masteren.
VIDEREUTDANNINGER
Vi tilbyr ved HIH følgende videreutdanninger som kan passe inn i det nye fakultetet:
Spesialpedagogikk – 60 studiepoeng
13
Side�120
Tverrprofesjonell videreutdanning i rehabilitering/habilitering- og kulturforståelse – 60studiepoeng
Montessoripedagogikk – 60 studiepoeng Helserett – 10 studiepoeng Psykososialt arbeid med barn og unge – 60 studiepoeng Kognitiv atferdsterapi – 30 studiepoeng Veiledning i kognitiv atferdsterapi – 30 studiepoeng
5.2 NÅVÆRENDE FORSKNINGSPORTEFØLJE:
HIH har flere forskergrupper som vi vil videreføre inn i det nye fakultetet. De forskningssøylene vi pr i
dag har er:
Søyle 1: MANGFOLD & TOLERANSE
På bakgrunn av at det i Meld. St. 45 (2012-2013) Frihet og likeverd særskilt ble etterlyst kunnskap om
situasjonen til utviklingshemmede med samisk bakgrunn, ble forskningsprosjektet «Mangfold og
toleranse» etablert i 2014. Første del av prosjektet består av en kvalitativ studie finansiert av Nordens
Velferdssenter. Fokus rettes her mot hvilke historier funksjonshemmede med samisk bakgrunn forteller
om sine liv, med vekt på hvordan de opplever egen hverdag og overganger i livet, samt deres
demokratiske deltagelse. Andre del av prosjektet er kvantitativ, og undersøker tjenestemottakernes
demokratiske deltagelse i møte med helse- og omsorgstjenesten. Forskergruppen nærmer seg videre en
avtaleinngåelse med Nordens Velferdssenter om finansiering også av en tredje undersøkelse. Dette er en
komparativ studie om levekårene og livssituasjonen til mennesker med funksjonsnedsettelser og samisk
bakgrunn i Sverige, Finland og Norge, og hvor HIH vil ha ansvar for den norske delen av studien.
Søyle 2: UTENFORSKAP, DROP-OUT OG SAMFUNNSDELTAGELSE
Under denne tematikken har vi ansatte som arbeider i fagene psykologi, vernepleie, drama/teater og
pedagogikk. Søylen er utviklet i perioden 1999-2015 og fokuserer primært på barn, unge og eldre som
faller utenfor samfunnet og marginaliseres på ulike måter. Søylen består av omfattende forsknings- og
utviklingsarbeider der samfunnslivet inkorporeres i studentens virke gjennom f.eks. gjennom arbeid i
Snoezelensentre, naturbaserte Snoezelenprosjekter i nord, og det inkluderende prosjektteateret
14
Side�121
«Usedvanlig Teater». Forskningsarbeidet i søylen er fokusert rundt normaliseringsdiskusjoner,
marginalitetsproblematikk og inkluderingsdebatter og er på den måten både samfunnsaktuell og
relevant. Forskningsgruppen har fått støtte fra NFR og har publisert en rekke vit.artikler i ulike
tidsskrifter og den vitenskapelige antologien Usedvanlig kvalitativ forskning (2010).
Søyle 3: SKOLE OG INKLUDERING
Vi har flere ansatte som i perioden 2005-2015 forskningsmessig har arbeidet med ulik tematikk knyttet
til skole. Forskningen i skolesøylen fokuserer særskilt på inkludering og tilpasset opplæring. Mens
enkelte retter oppmerksomheten mot inkludering generelt, retter andre særlig fokus mot inkludering og
tilpasset opplæring knyttet til mennesker med autisme og mot elever med utviklingshemming. Videre
foreligger det også forskning på skolevegring og på konkrete undervisningsmetoder innenfor tilpasset
opplæring.
Søyle 4: HVERDAGSLIV OG UTVIKLINGSHEMMING- I FORTID OG NÅTID
Kunnskapssøylen er utviklet fra perioden 1999-2015 og baserer seg på kvalitative studier knyttet til
utviklingshemmede som gruppe og individ. FoU-arbeidene knyttet til historiedelen av kunnskapssøylen
baserer seg på dokumentstudier samt retrospektive intervju med tidligere pasienter ved en større
institusjon under HVPU, samt tidligere ansatte og foreldre. FoU- arbeidene knyttet til dagens situasjon
baserer seg på primært på observasjon av samhandling mellom tjenesteyter og tjenestemottaker, samt
kvalitative intervju av foreldre, utviklingshemmede og ansatte. Den overordnede tematikken i denne
søylen er møtet mellom individ og samfunn, og hvordan samfunnet til ulike tider definerer og
praktiserer tjenestetilbudene for mennesker med utviklingshemming.
Søyle 5: REMINISENS & DEMENS
Forskningsarbeid knyttet til eldre og aldring står sentralt på HiH, og vil i tiden fremover bli viktigere
grunnet vår demografiske utvikling med hensyn til generasjonsstørrelser i de ulike befolkningsgruppene
i Norge. HiH fokuserer på demens hos mennesker med funksjonsnedsettelser og på hvordan den
naturlige aldringsprosessen i lokaldemokratiet får utslag for den enkelte i betydningen av
samfunnsdeltagelse og livskvalitet. FoU-prosjekter innen demens og reminisens har sitt opphav i
høgskolens eget Reminisenssenter. Senteret huser både kunstbaserte forskningsprosjekter,
15
Side�122
prosjektundervisning, samarbeid mellom skole-barnehage-høgskole og utvikling av samfunnsdialog
mellom Eldreråd, Harstad Kommune og kulturelt reminisensarbeid ved seksjon for vernepleie.
Søyle 6: ORGANISERING, MAKT OG KVALITET I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN
Den tematiske søylen er et samarbeidsprosjekt/forskergruppe mellom forskere fra Høgskolen i Harstad,
Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. I denne forskningsgruppen er fokus rettet mot
sammenhenger mellom organisering, makt og kvalitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Bakgrunnen for forskningsgruppens interesseområde er at helse- og omsorgstjenesten er preget av
kontinuerlige endringsprosesser som har sitt utspring blant annet i reformer og lovendringer.
Endringene får konsekvenser for både pasienter, pårørende, profesjonsutøvere og ledere på alle nivåer i
helse- og omsorgstjenesten. Endringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten vekker behov for
både ny organisatorisk og faglig kompetanse, samt forskningssamarbeid mellom utdanningsinstitusjoner
og aktører i helse- og omsorgstjenesten. Det legges vekt på å drive anvendt forskning. Viktige mål er at
kunnskapsutviklingen skal integreres i utdanningsinstitusjonene og bidra til faglige forsvarlige
helsetjenester, samt at forskningsresultater skal formidles til aktører i den kommunale helse- og
omsorgstjenesten. Forskningsgruppen har publisert artikler i ulike tidsskrifter og utgitt den
vitenskapelige antologien Samhandlingsreformen under lupen (2014). Gruppen er i gang med et nytt
bokprosjekt ved Gyldendal.
Søyle 7: BEREDSKAP
Det har utkrystallisert seg flere aktuelle forskningsretninger innenfor beredskapslogistikk. Evalueringer i
etterkant av skadebegrensninger peker som regel på at samvirke i beredskapsnettverkene fungerer for
dårlig. Spesielt etter store dramatiske uønskede hendelser. Vår tilnærming til samvirke er å betrakte
dette som et mangslungent begrep, og at det er fornuftig å skille mellom forskjellige former for
samvirke. Forskning på samvirke er svært mangelfull. En annen aktuell retning er å gjennomføre
forskning som påvirker innføring av logistiske prestasjonskrav til beredskapsaktører. Så langt har
bacheloroppgaver tatt for seg responstid innen helsevesen og politi. En vitenskapelig bok der vi
etablerer beredskapslogistikk som eget fagfelt, er publisert av forskere ved studiet. En stipendiatstilling
som er finansiert av Troms Fylkeskommune og DNV GL, er innrettet mot oljevernberedskap. HIH
benyttes av Norsk oljevernforening som ekspert innenfor beredskapslogistikk. Det er fire ansatte som
forsker i søylen pr. i dag hvorav en er stipendiat i beredskapslogistikk.
16
Side�123
Søyle 8: FRITID MED BISTAND, med fokus på samfunnsnyttige utviklingsarbeider
HIH har gjennom flere år deltatt i utviklingsarbeid med Harstad kommune, UNN Harstad og ulike
brukerorganisasjoner. Vi anser det som viktig å være i nær dialog med arbeidslivet for å sikre
oppdatering over hvilke områder som krever økt kompetanse, definert ut i fra flere ståsted enn vårt
eget. De siste tre årene har dette samarbeidet blitt formalisert gjennom en arbeidsgruppe bestående av
fagpersoner ved Habiliteringstjenesten- og Lærings- og mestringssenteret ved UNN, representanter fra
NFU- brukerorganisasjon, Harstad kommune og HiH. Blant gruppens arbeidsområder har det vært fokus
på det økende behovet for meningsfull fritid for unge mennesker med funksjonsnedsettelse. Kommunens
støttekontaktordning sliter med rekruttering, innhold og veiledning. Brukerorganisasjonen ønsker et
større mangfold i aktiviteter og en sterkere forpliktelse. Vårt samarbeid med Nasjonalt
kompetansesenter Aktiv Ung er formalisert og vi skal sammen lage et E–læringsprogram som er
tverrfaglig.10 HiH har lederfunksjonen i dette utviklingsarbeidet og er et knutepunkt for
kompetanseutvikling.
Søyle 9: DEN NYE PROFESJONSROLLEN
I denne søylen, som akkurat er påbegynt, er forskningsaktivitetene rettet mot den nye profesjonsrollen
– relasjoner mellom forskning, undervisning og praksis. Temaet er utviklet i en forskningsgruppe med
bakgrunn i kommende endringer i lovverket og i praksisfeltets kunnskapsbehov. Endringene innebærer
nye krav til profesjonsutøvelse, noe som vil kreve organisatorisk utvikling i barnevernetaten samt
utvikling av faginnhold og undervisningsmetoder innenfor barnevernutdanningen. Forskningsgruppens
hovedfokus er derfor rettet mot kunnskapsutvikling for de nye profesjonsrollene i den barnevernfaglige
kontekst. Vi sette å rette fokus på verdigrunnlaget i tjenesteyting, de ansattes arbeidsforhold,
maktforhold i klientrelasjoner, og på hvilken måte dette kommer til uttrykk. Det utarbeides nå en
vitenskapelig antologi med fokus på både pedagogiske utfordringer i utdanningen av
barnevernspedagoger og på utfordringer i praksisfeltet. I dette arbeidet søker vi fremover å involvere
forskere ved UIT.
10 Dette har vi erfaring med fra tett samarbeid med SOR, http://kurs.helsekompetanse.no/sor der Rikke Gürgens Gjærum ved HIH var en av redaktørene.
Svar på innspill om fakultet i Harstad Vi takker for innspill til organisering av faglig aktivitet ved campus i Harstad. Rektor og universitetsdirektør har gjennomgått forslaget nøye, og ønsker gjennom dette brevet å gi tilbakemelding på rapporten. Bakgrunn UiT gjorde omfattende vurderinger av sin fakultetsstruktur i forbindelse med fusjonen på Tromsøya i 2009. Som gjennomgående prinsipp skulle faglig integrasjon være bærende. Dette medførte blant annet at Institutt for psykologi ble overført fra Fakultet for humaniora samfunnsfag og lærerutdanning (HSL-fak) til Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) og biologimiljøene med unntak av medisinsk biologi ble samlet ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak). Det ble i forbindelse med fusjonen på Tromsøya gjort etableringer av fakultet som Helsefak, HSL-fak, BFE-fak og Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) som skulle understøtte prinsippet om faglig integrasjon og som skulle bidra til et styrket fagmiljø på sikt. Disse fakultetene er sammenslått av miljøer både fra tidligere Høgskolen i Tromsø og UiT, og er fulgt opp gjennom fusjonen med Høgskolen i Finnmark (HiF) innenfor lærerutdanningene, helsefagutdanningene og økonomifagene, og anses å tilfredsstille kriterier om robusthet og evne til omstilling. Det juridiske fakultet og Det kunstvitenskapelige fakultet ble organisert utenfor denne strukturen da styrets vurdering var at deres utdanning og forskning var så særegen at eget fakultet kunne forsvares. UiT Norges arktiske universitets (UiT) to tidligere fusjoner har vært tuftet på frivillighet og lange forutgående prosesser der partene har blitt enige om organisering av aktiviteten. Fusjonene med Høgskolen i Narvik (HiN) og HiH er forankret i Stortingsmelding nr 18. Stortingsmeldingen ligger som et premiss for de strukturendringene vi nå står overfor. I saksframlegget (side 4) i sak HS 39/14 Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren gjøres Høgskolestyret oppmerksom på at en fusjon med UiT medfører at fagmiljøene ved HiH inngår i ulike institutter i dagens fakultetsstruktur. Da universitetsledelsen ba HiH komme med et innspill om organisering av faglig aktivitet ved campus i Harstad, ble det også formidlet at etableringen av
et eventuelt fakultet i Harstad måtte ha en faglig berettigelse. Dette synet ble også bekreftet i rektorrådets møte 1.september 2015. På side 18 i Stortingsmelding nr. 18, pkt 2.1.2, andre avsnitt står følgende: «Det er avgjørende at fagmiljøene er av en viss størrelse, at de tåler skiftende konjunkturer, har kapasitet til omstilling, god tilgang på vitenskapelig utstyr og er konkurransedyktige og internasjonalt attraktive». Videre på side 51 blir det uttalt: «Sammenslåing av UiT – Norges arktiske universitet og høyskolene i Harstad og Narvik innebærer i første rekke en styrking av teknologiområdet og en samling av de sosial- og helsefaglige tilbudene i landsdelen». I vurderingen av et fakultet i Harstad, må en ta utgangspunkt i intensjonene bak Stortingsmeldingen, og se hen til den fakultetsstruktur UiT har og intensjonene bak den organiseringen som er valgt, samt realisering av UiTs strategiske plan 2014-2020 – Drivkraft i Nord. Da UiT fusjonerte med HiF i 2013 vedtok begge styrene ved UiT og HiF i oktober 2012 en Felles politisk plattform for fusjon som forplikter UiT i forhold til at det ble etablert et Institutt for sosialfag (i dag institutt for barnevern – og sosialt arbeid) ved Finnmarksfakultet med ansvar for barnevern og sosialt arbeid. Vurdering av innspill om fakultet i Harstad I modell 1 i forslaget er barnevern som i dag ligger hos Finnmarksfakultet, foreslått driftet fra fakultetet i Harstad. UiT er forpliktet gjennom Felles plattform for fusjon med HiF og på nåværende tidspunkt er det derfor ikke mulig å legge ledelsen av disse fagområdet utenfor campus Alta. I modell 2 er barnevern tatt ut. I denne modellen ligger det forslag om at vernepleie og internasjonal beredskap skal inn i et fakultet. HiH har i dag et samarbeid med HiN på internasjonal beredskap og et studium på NT fakultetet i Tromsø arbeider med dette fagfeltet. Ved NT-fakultetet er det både bachelor- og master program innenfor feltet, og det er en del av fakultetets strategi å utvikle seg videre innenfor området. Det er etablert en egen faggruppe for området sikkerhet- og beredskap som skal gi sin tilråding innenfor dette fagfeltet. I det foreslåtte fakultetet i Harstad vil fagmiljøet bestå av 2 ansatte med professorkompetanse, og 11 med førstestillingskompetanse der det ikke skilles mellom førsteamanuensis og førstelektor. Mer enn 50% av de ansatte ved det foreslåtte fakultetet vil ha høgskolelektorkompetanse og begrenset forskningserfaring. UiT har vedtatt en strategi for hvordan UiT bedre kan lykkes i å øke eksterne finansieringer av forskning fra blant annet Horizon 2020 og forskningsrådet (Melding, Forskning og utdanning 2014, s.6) og det jobbes aktivt for bygge opp internasjonalt ledende forskingsmiljøer. For fakultetene ved UiT i dag er ekstern finansiert forskning en viktig forutsetning for å øke inntekten og skape handlingsrom for faglig utvikling og evne til å bli verdensledende forskningsmiljøer. De miljøene som har suksess her har meget høy forskningskompetanse og har hatt suksess med EU finansierte forskningsprosjekter og forskningsrådsprosjekter. Dette forutsetter at det er tilstrekkelig forskningsinfrastruktur på fakultetet. Et lite fakultet vil være svært sårbart både i forhold til de ansattes forskningskompetanse, forskningsorientering og tilstrekkelig infrastruktur.
Mulig alternativ organisering Alternativ til fakultet er integrering av fagmiljøene ved campus Harstad i eksisterende fakultet ved UiT. Det er aktuelle miljøer ved Finnmarskfakultetet, NT-fakultetet og Helsefak som det vil være naturlig å se til. Erfaringer fra de andre fusjonerte høgskolene ved UiT er at høgskolene har vært gode på utdanning, spesielt på profesjonsutdanninger, og at forskningskapasiteten har vært mindre enn i universitetet. Kombinasjonen av utdannings- og forskningssterke miljøer under samme ledelse er en av suksessfaktor ved de to fusjonene UiT har gjennomført. Vurdering Universitetsledelsens vurdering er at en må søke å finne organisatoriske løsninger der vernepleie og beredskap integreres i de miljøene der de raskt kan høste erfaring og støtte til økt forskningssatsing. Det er i innspillet skissert et forskningssenter knyttet til nordområdenes samfunns- og næringsliv. Dette forslaget vil være svært interessant å forfølge i Gruppen 2020 som skal etableres. Det er i innspillet uttrykt at et fakultet vil ha en viktig rolle i kontakt med samfunns og næringsliv i regionen. Erfaringer fra Finnmark viser at samfunn- og næringsliv ikke er spesielt interessert i fakultetet, men ønsker å forholde seg til ’Universitetet’. Det er nettopp en av de viktige effektene av fusjonene at samfunns- og næringsliv i regionen får tilgang til hele bredden av UiT Norges arktiske universitet sine utdannings- og forskningsmiljø. Dermed er det viktig å etablere en organisering av campus Harstad som både utnytter de eksisterende fagmiljøene på campus og gir tilgang til fagmiljøer på alle de andre campusene. Det er videre vår oppfatning at det faglige innspillet viser at miljøet ved vernepleierfaget har flere kvalitativt sterke sider, har utviklet er særegen og tydelig profil og vil helt klart bidra til å utvide den faglige bredden i universitets virksomhet innen utdanning og forskning om befolkningens velferd og velferdsstatens utvikling. Vernepleierfaget ved HIH vil helt klart bidra til å styrke UiTs samlede grep om helsetemaer så vel som om samfunnets sosioøkonomiske - og organisatoriske kapasitet for integrering og inkludering. Fagmiljøet har således svært mye å bidra med i en organisatorisk integrasjon med universitets øvrige fagmiljøer på velferdsfeltet som er svært stort ved UiT. For å sikre en best mulig prosess videre og gode beslutninger i forhold til fremtidig struktur på dette sentrale feltet, er det svært viktig at HiHs medlemmer bidrar aktivt inn i alle fag- og arbeidsgrupper, også med fokus på løsninger som medfører integrasjon i UiTs nåværende fakultetsstruktur. Vennlig hilsen Anne Husebekk rektor
Lasse Lønnum universitetsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur