Dagmar. diskusjon om videre arbeid. ved einar westre, energi norge

Diskusjon om videre strategi og arbeid

Orkan er 32 m/s

Høyeste måling: Mehuken vindpark ble det rapportert om vindkast på 84,8 m/s

Ekstremvêret Dagmar hadde middelvind på 46 m/s og vindkast på 58 m/s ved Kråkenes fyr.

På Sandøy i Møre og Romsdal ble det på 2. juledag målt vindstyrker på 56,3 m/s. Det tilsvarer vind nesten dobbelt så sterk som orkan styrke!

Ifølge Metrologisk institutt er Dagmar det verste uværet Norge har opplevd siden Nyttårsorkanen i 1992.

NVE-rapporten «Dersom Gudrun kom til Norge» opererer med middelvind 29/ 32,5m/s og kast 43,5/49 m/s som orkan med 50/500års returtid

Kostnader for nettselskapene

• USLA (utbetaling til kundene ved svært lange avbrudd)• KILE-ordningen• Reparasjonskostnader• Erstatningskrav iht- Forbrukerkjøpsloven

Inntektsrammeregulering - kostnader ved avbrudd

• Nettselskapene er i sum avkastningsregulert• Alle kostnader som oppstår hos nettselskapene dekkes dermed av

norske nettkunder

• Dette betyr at selskapene med store feil blir straffet økonomisk mens de uten feil blir belønnet

• Den økonomiske virkningen for enkeltselskap som rammes av store feil kan bli stor eks. SFE Nett: 100 mill av en inntektsramme på 220 mill.

• Selskapene er bare sikret å få dekket 40 % av sine kostnader• Faktisk-KILE i et gitt år kommer til fratrekk i selskapets

inntektsramme, slik at selskapets tillatte inntekt reduseres som følge av avbrudd (ikke levert energi).

Svært store kostnader for mange selskaper

• Mange selskaper er rammet• Enorme summer sammenlignet

med inntektsramme og typisk årsresultat for flere selskaper

• KILE og individuell kompensasjon vesentlig høyere enn reparasjonsomkostninger

• Grunnlag for å spørre om KILE-regelverket fungerer som ønsket i en slik situasjon?

Unntak fra NVEs KILE-ordning?

• NVE har ved innføring av KILE-ordningen åpnet for at selskapene kan søke om unntak ved ekstraordinære omstendigheter• Naturkatastrofer• Ekstreme værsituasjoner• Må være særlige tilfeller• Forhold som ikke med rimelighet kan sies å være dekket over

inntektsrammen

• Bør selskapene søke om unntak fra KILE og kompensasjonsordning?

Oppsummering og videre oppfølging

Er det grunnlag for dispensasjon fra regelverket?

• Energi Norge mener at selskaper som har overholdt myndighetenes krav bør søke dispensasjon fra KILE og USLA

• "Dagmar" representerte ekstremvær utover tidligere erfaringer

• Nettselskapene har verken fått økonomiske rammer eller incentiver for å gardere seg mot slike værforhold

• De bør ikke straffes for noe de ikke kan eller skal gardere seg mot

• Hvorfor skal selskap med feil straffes økonomisk mens de som ikke har feil skal belønnes (virkningen av KILE/Inntektsrammesystemet)?

• Urimelig å dispensere for noen og ikke andre, når årsaken er den samme og myndighetspålagte krav er overholdt

Berørte selskaper bør søke dispensasjon

• Anbefaling fra Thommessen

• ”Dagmar” oppfyller kravet om en ekstrem værsituasjon som i utgangspunktet kan danne grunnlag for et krav om dispensasjon etter kontrollforskriften § 18-2, både for KILE og USLA

• Må søkes særskilt av berørte selskaper

• Søknader må begrunnes godt

Hva bør søknaden inneholde?

• Dokumentere avbruddskostnadene størrelse (inkl KILE-andel) sett i forhold til selskapets inntektsramme og økonomiske situasjon

• Godtgjøre at avbruddskostnadene kan sies å få ”vesentlige følger for selskapets inntektsramme over tid”

• Dokumentere at nettselskapet har overholdt myndighetspålagte krav til investeringer, vedlikehold, modernisering og beredskap.

• Avbruddskostnadene er ikke forårsaket av forhold på det enkelte nettselskaps side, som for eksempel:

• Manglende vedlikehold • Trerydding • Reservemateriell • Manglende innsats/ressursbruk i forbindelse med gjenoppretting av normal forsyning

"Dagmar" ble håndtert godt

• Nær 100% forsyning tilbake etter to døgn!• Svært krevende forhold å operere under• Alt tilgjengelig materiell og personell benyttet

• Et kraftsystem som skal tåle slike påkjenninger uten avbrudd for sluttkunder, er ikke samfunnsmessig fornuftig bruk av penger • Uakseptabelt høye kostnader

• Det er viktig å sikre beredskapen i tilgrensende sektorer

• Økt kabling av distribusjonsnett

• Utvide linjegatene til 30-50 meters bredde

• Konsekvenser• Svært kostbart og tar lang tid• Dårlig samfunnsøkonomi / usikker nytteverdi• Endrede krav fra myndighetene er nødvendig• Krever en annen inntektsrammemodell enn idag

• Er kundene villige til å ta regningen?

Mulige løsninger og tiltak (1)

Mulige løsninger og tiltak (2)

Ekstremvær vil opptre oftere enn tidligere Økonomiske forsvarlig kabling i distribusjonsnettet• Økt samarbeid mellom bransjen og myndigheter• Målrettet arbeid med å rydde skog

Bransjen vil ta tak i erfarte forbedringsområder Vurdere enkelte kundegruppers ansvar for å ha egenforsyning Dialog med teleaktørene for bedre kommunikasjonsberedskapen Forsterke reparasjonsberedskapen Erfaringsutveksling etter orkanen

Effektivisering av konsesjonsprosessen

Takk for oppmøtet og vel hjem!