Casper Linnestad miljøvern dep

GMO – biosikkerhet; vår lovgivning og rammer

Casper Linnestad, seniorrådgiver

Naturviterforum, Sundvollen14.11.2012

2 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Tema

Rammer

• Restriktiv politikk, ”Soria Moria 2”: – ”stå fast på det unntaket som vi fikk i EØS-avtalen om

at der er norske myndigheter som avgjør hvilke genmodifiserte produkter som kan utsettes, markedsføres og selges i Norge. Vi skal videreføre en restriktiv holdning.”

• Myndighetene viser regelmessig til genteknologilovens vurderingskriterier

• Opinionen i Norge er relativt GMO-skeptisk

• Oppdrettsnæringen og fôrvareprodusentene betaler for tiden en merpris for å holde fôret GMO-fritt


Tema

Regelverk

• Genteknologiloven

§ 1. Lovens formål ”Denne lov har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger.”

• Utsettingsdirektivet i EU (2001/18/EF)

• EU-forordningen om genmodifisert mat- og fôr (1829/2003) – ikke innlemmet i EØS-avtalen – forhandlinger pågår


Tema

- Så langt ingen nasjonale godkjenninger av GMOer for dyrking eller som mat og fôr i Norge.

– Nelliklinjer for import er godkjent.

– En sikori, en mais og fire raps-linjer er forbudt

Vedtak etter genteknologiloven


Tema

– Raps GT73 (import, videreforedling, fôr)glyfosatresistent

– Mais NK603 (import, videreforedling, fôr) glyfosatresistent

– Mais T25 (dyrking, import, videreforedling, fôr)glufosinatresistent

– Potet Amflora (dyrking, industriell bruk) endret stivelsessammensetning

GMO-ene som for tiden sluttvurderes etter genteknologiloven


Tema

Regelverk

• Genteknologiloven

• Utsettingsdirektivet (2001/18/EF)

• Mat- og fôrforordningen (1829/2003) – ikke innlemmet i EØS-avtalen – forhandlinger pågår

• Cartagenaprotokollen for GMO (under Biomangfoldkonvensjonen, CBD)

• WTO-avtalene


Tema

• § 1 Lovens formål– Uten helse- og miljømessige skadevirkninger– Etisk og samfunnsmessig forsvarlig– I samsvar med bærekraftig utvikling

• § 10 Krav om godkjenning– Vesentlig vekt på samfunnsmessig nytteverdi – Egnet til å fremme en bærekraftig utvikling

Genteknologiloven


Tema

• Skal utarbeides av søker

• Helse- og miljøeffekter sentrale, men….

• Forhold knyttet til bærekraft, samfunnsnytte, etikk skal inngå, og mangler som regel

• Norske myndigheter har etterspurt tilleggsinformasjon– Brev til Monsanto og Bayer CropScience i 2009– Relevante opplysninger ikke mottatt

Konsekvensutredning


Tema

Hva med samfunnsnyttevurderinger internasjonalt?

• Cartagena-protokollen om GMO slår fast i artikkel 26 at partsland kan vurdere sosioøkonomiske konsekvenser i forbindelse med beslutninger om GMO-import

• EU-kommisjonen i 2009:

– Barroso varslet økt nasjonal GMO-handlefrihet i GMO-dyrkingsspørsmål med vektlegging av andre forhold enn helse og miljø

– Barroso understreket samtidig betydningen av en sentralisert godkjenningsordning for GMO som er basert på vitenskapelige vurderinger fra EFSA (European Food Safety Authority)


Tema

Bakteppet for EU

• Hittil ikke flertallsbeslutninger i avstemninger over GMO-saker, som så går tilbake til Kommisjonen, som ofte sier JA

• Belastende at nasjonale vitenskapskomiteer ikke er i samsvar med tilrådningene fra EFSAs GMO-panel

• Flere medlemsland har lagt ned forbud mot GMO-dyrking


Tema

• Endring i utsettingsdirektivet for GMO (2001/18/EF) gjennom ny artikkel 26b

• Artikkel 26b gir medlemslandene muligheter til å begrense eller forby dyrking av EU-godkjente GMOer på deres territorium

• IKKE helse- eller miljøargumenter, men lokale, regionale og nasjonale forhold kan legges til grunn

Kommisjonen ønsker å gi medlems-landene økt nasjonal handlefrihet i spørsmål om dyrking av GMO


Tema

Hvilke kriterier kan legges til grunn og hva er juridisk holdbart?

• John Dalli (helse og forbrukerkommisær) har fremholdt at sosioøkonomiske og etiske forhold er tilstrekkelig– F.eks gjennom et lands ønske om å satse på økologisk

produksjon

• NGOer, bioteknologifirmaer og fremtredende EU-politikere fremholder at etikk- og sosioøkonomiske argumentasjonsveier antakelig står svakt, juridisk sett

• ESEB (European Socio-Economics Bureau) etableres 2012– Metodikk, parametere, vurdere dyrkingseffekter


Tema

Utviklingen i EU – mot Norge?

– EU kan nærme seg den norske genteknologiloven som vektlegger bærekraft, samfunnsnytte og etikk i spørsmål om godkjenning av GMO

– Regelverksendringen i EU kan på sikt gjøre det lettere for Norge å trekke inn genteknologilovens tilleggskriterier i vedtak

– Kan også brukes som støttende argumenter for å promotere dyrking av GMO.


Tema

Regjeringen vurderer fortsatt fire GMO-er:

• Sentrale momenter er:

– Vektleggingen av bærekraft, etikk, samfunnsnytte i genteknologiloven

– Forholdet til internasjonale handelsavtaler

– Manglende opplysninger fra søker

– Den internasjonale utviklingen av vurderingskriterier for GMO utover helse og miljø

– Videreføring av en streng GMO-politikk (Soria Moria-erklæringen)

Casper Linnestad, seniorrå[email protected]

Naturviterforum, Sundvollen14.11.2012

Takk for oppmerksomheten!

GMO – biosikkerhet; vår lovgivning og rammer

Casper Linnestad miljøvern dep

Documents