-
BREMANGER KOMMUNE Formannskapet
Hovudutskrift
Møtedato: 17.01.2012 Møtetid: Kl. 09:00 –
Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 001/12 - 017/12
Tilstades på møtet:
Karl Vidar Førde Nina Grotle Espen Gulliksen
Anita Nybø Kåre Jarl Langeland Audun Åge Røys
Petra Strømmen
Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl.
møtte Parti
Ugilde Sak Følgjande varamedl. møtte
Audun Åge Røys 015/12 Stian Holm
Petra Strømmen 017/12 Stian Holm
Møteleiar: Karl Vidar Førde
Frå adm. møtte: Tom Joensen, Randi Ytrehus og Espen
Frøysland
Frå org. møtte:
Utlevert i møtet:
Orientering:
Sp.mål/interpell.:
Behandla saker: Sak nr.: F.o.m.001/12 t.o.m.017/12
Synfaring:
Diverse: Nina Grotle kom til møtet kl. 10.00. Ho deltok frå
referatsaknr.5 og resten
av møtet.
Underskrifter:
Utskrift til: Medlemmane i utvalet for godkjenning og
underskrift
Økonomisjef
Revisor
-
Sakliste Formannskapet den 17.01.2012 Sak nr. Saktittel
001/12 Innkalling og sakliste
002/12 Godkjenning av møtebok
003/12 Referatsaker
004/12 Framlegg til ny rammeavtale til endeleg handsaming
005/12 FORPROSJEKT, SVELGEN OMSORGSSENTER
006/12 Planarbeid, ny veg til handelsstaden Rugsund, handsaming
før ettersyn
007/12 Reguleringsplan Kalvåg oppvekst, hente-/bringesituasjon,
handsaming av
planframlegg før ofentleg ettersyn
008/12 Konseptvalutgreiing E39 Skei - Ålesund
009/12 Rekvisisjon av oppmålingsforretning, dispensasjonssak
deling, handsaming av
klage på vedtak
010/12 Søknad om tiltak - utvidelse av solplatting, fjerning av
masse bak bustad, oppf.
av garasjetilbygg, forlenging mur/fylling i sjø samt flytting av
naust på gnr.88
bnr.4
011/12 Søknad om bygging av kaifront på Vestbybua samt flytte
eks flytebryggje på
gnr.3 bnr.133
012/12 Dispensasjon frå plan for deling gnr 12 bnr 12 på Grotle
- tilleggsareal til
hyttetomtar
013/12 Dispensasjon frå reguleringsplan for deling av
hyttetomtar med eksisterande
utleigehusvære under gbnr 12/100 på Iglandsvik
014/12 Dispensasjon frå arealplan for deling av bustadtomt under
gbnr 117/1 i Førde i
Ålfoten
015/12 Dispensasjon frå arealplan og plan- og bygningslova §1-8
for deling av tomt
med påståande løe under gbnr 11/10 på Grotle
016/12 Klage på delegert vedtak av 15.11.11 vedk. pålegg om
riving av oppført
veranda på gbnr 1/59 i Kalvåg
Ikkje off. sak:
017/12 Klage på vedtak om tilskot
-
BREMANGER KOMMUNE Sakspapir
Styre, råd, utval Møtedato Saksnr. Sakshands.
Formannskapet 17.01.2012 001/12 HJM
Avgjerd av:
Saksansv.: Hilde Jenssen Midtbø
Arkiv:
K2-
Arkivsaknr.:
12/67
Godkjenning av innkalling og sakliste
Nr. T. Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel
1 S 09.01.2012 Innkalling og sakliste
Saksutgreiing: Innkalling og sakliste til møte i Formannskapet
den 17.01.2012 til godkjenning.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste til
møte i Formannskapet den 17.01.2012 vert godkjende slik dei ligg
føre.
…….
17.01.2012 Formannskapet
FSK-001/12 Vedtak: Innkalling og sakliste til møte i
Formannskapet den 17.01.2012 vert godkjende slik dei ligg føre
med desse merknadane:
Formannskap og kommunestyre ynskjer ei ny fast sak til alle
møter i desse utvala, saka skal ha
namnet : Saker som kjem til i møtet.
Referatsaker som kom til i møtet vert lista opp under sak 003/12
referatsaker.
…….
-
BREMANGER KOMMUNE Sakspapir
Styre, råd, utval Møtedato Saksnr. Sakshands.
Formannskapet 17.01.2012 002/12 HJM
Avgjerd av:
Saksansv.: Hilde Jenssen Midtbø
Arkiv:
K2-
Arkivsaknr.:
12/66
Godkjenning av møtebok
Kva saka gjeld: Møtebøker for formannskapet 06.12.2011 og
kommunestyret den 14.12.2011 til godkjenning og
underskrift.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Møtebøker for formannskapet
06.12.2011 og kommunestyret den 14.12.2011 vart godkjende og
skrivne under slik dei låg føre.
…….
17.01.2012 Formannskapet
FSK-002/12 Vedtak: Møtebøker for formannskapet 06.12.2011 og
kommunestyret den 14.12.2011 vart godkjende og
skrivne under slik dei låg føre.
…….
-
BREMANGER KOMMUNE Sakspapir
Styre, råd, utval Møtedato Saksnr. Sakshands.
Formannskapet 17.01.2012 003/12 HJM
Avgjerd av:
Saksansv.: Hilde Jenssen Midtbø
Arkiv:
K2-
Arkivsaknr.:
12/65
Referatsaker
Det er ikkje meldt opp referatsaker til møtet.
Saker kan kome til i møtet.
Saker som kom til i møtet.
1. Reguleringsplan Myklebustkrysset
2. Rassikring Davikstranda
3. Vassforsyning byggjefelt Kolset
4. Informasjon om Realen og Biblioteket i Svelgen
5. 420 kw linje – avbøtande tiltak
6. Beredskap i høve stormen Dagmar
17.01.2012 Formannskapet
FSK-003/12 Vedtak: 1. Administrasjonen henvender seg til
vegvesenet der ein ber om ny vurdering av kryssløysing
i høve reguleringsplanarbeid. 2. Få det inn på handlingsplan for
rassikring på fylket. Det må jobbast politisk opp mot
fylkesnivå ( vegeigar). 3. Administrasjonen får i oppdrag å
finne kostnad for å sikre reint vatn i byggjefelt på Kolset.
Rapportere attende til formannskapet. 4. Teke til vitande 5. Det
vert teke kontakt med Myklebust grunneigarlag og Statsnett med
omsyn til å drøfte
avbøtande tiltak vedkomande konsesjonsgitt linjetrasè gjennom
Bremanger. Varaordfører følgjer opp saka.
-
6. Orientering teke til vitande. Sak vedkomande planverk og
naudsynte investeringar vert lagt fram til politisk handsaming.
…….
-
BREMANGER KOMMUNE Sakspapir
Styre, råd, utval Møtedato Saksnr. Sakshands.
Formannskapet 17.01.2012 004/12 RY
Kommunestyret 19.01.2012 008/12 RY
Avgjerd av:
Saksansv.: Randi Ytrehus
Arkiv:
K1-
Arkivsaknr.:
11/1831
Framlegg til ny rammeavtale til endeleg handsaming
Dokumentliste:
Nr. T. Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel
1 I 14.12.2011 Helse Førde Framlegg til ny rammeavtale til
endeleg
handsaming
Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.:
Helse og omsorgstjenestelova av 14.06.2011 §6-1 mfl.
Bakgrunn for saka:
I samband med samhandlingsreforma og nytt lovverk er det
utarbeidd eit framlegg til ny
rammeavtale mellom Helse Førde HF og den einskilde kommunen i
Sogn og Fjordane.
Eit nedsett utval med representantar frå kommunane, Helse Førde
og ein brukarrepresentant
har gjennomført prosessen på oppdrag frå koordineringsrådet. Eit
utkast til avtale har vore ute
til høyring hjå partane og andre aktuelle instansar.
Koordineringsrådet handsama saka den
01.12.2011 på bakgrunn av innkomne høyringsuttaler.
Koordineringsrådet tilrår at partane inngår vedlagte avtale. Det
er Helse Førde HF og den
einskilde kommunen som er avtalepartar. Det vil vere vanskeleg å
få det fylkesdekkande
samhandlinsopplegget til å fungere etter intensjonen dersom dei
overordna avtalane mellom
helseføretaket og kommunane ikkje er like. Koordineringsrådet
skriv at dei vonar at ein etter
den gjennomførte prosessen finn å kunne godkjenne avtalen slik
den no ligg føre.
Det er kommunestyret sjølv som etter helse-og omsorgslova må
gjere vedtake i saka. På
bakgrunn av frist sett av departementet, vert det oppmoda om
handsaming innan 31.01.2012.
Kommunane i SIS (Flora, Naustdal, Førde Jølster og Gaular), HAFS
(Hyllestad, Askvoll,
Fjaler og Solund), Balestrand, Høyanger og Bremanger har inngått
prosjektsamarbeid i høve
Samhandlinsgreforma.
-
Prosjektgruppa drøfta utkast til rammeavtale i møte 04.11.2011
og gav høyringsuttale til
framlegget som var ute til høyring hjå partane og andre aktuelle
instansar. Nokre av våre
innspel vart teke til følgje, medan andre ikkje vart det. I
møtet i prosjektgruppa 06.01.2012
vart punkt 3.1 særskilt drøfta som vesentleg for eit likeverdig
samarbeid:
Pnkt. 3.1 Dialogmøte mellom styret i Helse Førde og politisk
leiing i
kommunane/fylkeskommunen: “Dialogmøte skal vere ein arena for
drøfting av strategisk
utvikling av helsetenestene og samhandlinga. Deltakarar er
styret/administrativ leiing i Helse
Førde og politisk leiing i kommunane og fylkeskommunen. Forumet
har møte minst to gonger
i året. Partane skal samarbeide om førebuing og gjennomføring av
dialogmøtet. Partane ber
eigne kostnader.” For å spisse og likestille partane meir, så
bør dette punktet endrast til
“Dialogmøte mellom Helse Førde og kommunane ved overordna
leiing”. Dette gjev
moglegheiter for både politisk og administrativ overordna leiing
si deltaking på begge nivå,
og sidestiller og målrettar representasjonen best mogleg.
Dette punktet har både KS og fleire kommunar bedt om blir
omarbeidd, slik at partane
framstår meir likeverdige. Ein kan ikkje sjå at innspela i
høyringsprosessen er teke omsyn til.
Dette punktet må, som teke opp i høyringsprosessen, endrast til
“Dialogmøte mellom Helse
Førde og kommunane ved overordna leiing”. Rådmannsutvalet vil få
lagt fram følgjande framlegg:
1. ……….. kommune godkjenner framlegg til rammeavtale mellom
……….Kommune og Helse Førde på følgjande vilkår:
a. Pkt. 3.1 i rammeavtalen vert endra til, “Dialogmøte mellom
Helse Førde og kommunane ved overordna leiing”.
2. Rammeavtalen vert å underteikne av ordføraren. Saka vil verte
drøfta i Rådmannsutvalet i Sogn og Fjordane 13.01.2012.
I tillegg til Rammeavtalen skal kommunane og Helse Førde HF
inngå
tenesteavtalar/delavtaler . 5 avtalar har frist til 31.01.12
medan fleire delavtaler har frist
01.07.2012. Det er sett ned arbeidsgrupper knytt til dei fem
første avtalane. Dei er ikkje
ferdige med sitt arbeid pr. dato.
Dei 5 tenesteavtalane/delavtalane med frist 31.01 er:
1. Ansvars-og oppgåvefordeling.
2. Tilvising og innlegging.
3. Utskriving.
4. Beredskap
5. Den akuttmedisinske kjeda.
Vurdering:
Då kommunane og Helse Førde HF ikkje er samde om innhaldet i
pnkt. 3.1 og utforming av
delavtalane ikkje er ferdig, er det tenleg å delegere saka frå
Kommunestyret til Formannskapet for
handsaming.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Formannskapet tilrår at
Kommunestyret gjev fullmakt til Formannskapet i Bremanger til å
inngå
Rammeavtale og tenesteavtaler mellom Bremanger kommune og Helse
Førde HF.
Jamfør Kommunelova § 13. Utvidet myndighet i
haste-sakerhasteparagrafen
17.01.2012 Formannskapet
-
FSK-004/12 Vedtak:
Samrøystes vedtak som framlegget frå Rådmannen.
…….
-
Vedlegg:
Framlegg til rammeavtale mellom kommunane i Sogn og Fjordane og
Helse Førde:
Rammeavtale __________________________________
mellom
Helse Førde HF
og
Bremanger kommune
1. Partane
-
Partane i denne avtalen er Helse Førde HF og Bremanger
kommune.
2. Bakgrunn, føremål og virkeområde
2.1 Bakgrunn
Denne rammeavtalen byggjer på tidlegare rammeavtale mellom Helse
Førde og kommunane i Sogn og Fjordane. Avtalen er revidert på
grunnlag av gjennomført evaluering og nye krav som følgjer av
samhandlingsreforma.
Partane er etter lov om kommunale helse- og omsorgstenester av
14.06.11 § 6-1 mfl. pålagt å inngå samarbeidsavtale. Ved inngåing
av rammeavtalen og vedtak av delavtalar, oppfyller partane si
lovpålagte plikt til å inngå samarbeidsavtale.
Når partane i denne rammeavtalen brukar uttrykket “avtale”
omfattar det både rammeavtalen og dei fastsette delavtalane som er
omtalte nedanfor.
2.2 Føremål
Denne avtalen skal fremje kommunikasjonen mellom
spesialisthelsetenesta og kommunane. Føremålet med avtalen er
vidare å konkretisere oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom kommunen
og helseføretaket, samt å etablere gode samarbeidsrutinar på
sentrale samhandlingsområde. Avtalen skal medverke til at pasientar
og brukarar mottek eit heilskapleg tilbod om helse- og
omsorgstenester.
Rammeavtalen skal gi overordna føresegner om samarbeidsformer,
generelle føresegner som gjeld uavhengig av tenesteområde mv, og
fastsetje ein prosess for vedtak av delavtalar mellom partane og
felles prosedyrar. Avtalane skal medverke til å sikre reell
brukarmedverknad.
Partane skal i delavtalar og prosedyrar gi meir detaljerte
føresegner, m.a. om konkrete pasientforløp, ansvars- og
rolledeling, partane sitt informasjons- og rettleiingsansvar,
finansiering, organisering, eventuelt behov for avklaring av
arbeidsgjevaransvar, mv.
Delavtalane skal inngå som vedlegg til rammeavtalen, og er på
same måte som rammeavtalen rettsleg bindande mellom partane med
mindre anna går fram. I tilfelle motstrid mellom denne avtalen og
delavtalar skal denne avtalen ha forrang.
Pasientane/brukarane skal oppleve at tenestene:
er fagleg gode
er samordna og heilskaplege
er prega av kontinuitet
blir utført på ein god måte på tvers av kommunegrensene og
forvaltningsnivåa
byggjer på grunnprinsippet om myndiggjorde tenestemottakarar og
deira medagering i tenesteytinga
-
2.3 Verkeområdet
Kommunen og helseføretaket er gjennom lovverket tillagt kvar
sine kompetanse- og ansvarsområde. Verkeområdet for
samarbeidsavtalen er dei områda der lova pålegg partane å inngå
samarbeidsavtale og område der partane sitt ansvar overlappar
kvarandre eller der ein er i vekslingssonene for ansvarsoverføring
mellom teneste-nivåa og der det slik er behov for samordning mellom
partane.
3. Samarbeidsformer og samhandlingsorgan
Samarbeidet skal pregast av ei løysingsorientert haldning og
prinsippet om at avgjerder skal takast så nær pasienten/brukaren
som mogleg. For å kunne tilrettelegge for god samhandling, skal ein
ha føremålstenlege organ der partane kan møtast.
3.1 Dialogmøte mellom styret i Helse Førde og politisk leiing i
kommunane
/fylkeskommunen
Dialogmøtet skal vere ein arena for drøfting av strategisk
utvikling av helsetenestene og
samhandlinga. Deltakarar er styret/administrativ leiing i Helse
Førde og politisk leiing i
kommunane og fylkeskommunen. Forumet har møte minst to gonger i
året. Partane skal
samarbeide om førebuing og gjennomføring av dialogmøtet. Partane
ber eigne kostnader.
3.2 Koordineringsrådet
Koordineringsrådet er eit administrativt samarbeidsutval mellom
Helse Førde HF og dei kommunane i Sogn og Fjordane som har inngått
denne samarbeidsavtalen. Oppgåver Koordineringsrådet har ansvar for
å følgje opp og vedlikehalde denne samarbeidsavtalen gi si
vurdering i saker av prinsipiell administrativ, fagleg og økonomisk
karakter
som gjeld samhandling i høve pasientar/brukarar drøfte og tilrå
løysing ved usemje som ikkje kan løysast på anna nivå tilrå
delavtalar overfor partane og godkjenne prosedyrar som gjeld
samhandling
om felles pasientar etter framlegg frå fagrådet eller ein eller
fleire av partane drøfte rapportar om avvik og uønska hendingar som
gjeld samhandlinga førebu dialogmøtet arrangere
samhandlingskonferansen fokusere på erfaringsutveksling,
kompetanseoverføring og felles møteplassar bidra til utvikling og
spreiing av gode modellar for samhandling ha eit oppdatert oversyn
over ulike samhandlingsprosjekt i Sogn og Fjordane Samansetjing
Koordineringsrådet er samansett av 5 representantar frå kommunane,
5 frå Helse Førde HF og to brukarrepresentantar. Ein av
kommunerepresentantane og ein av
-
representantane frå helseføretaket skal også vere medlemar i
fagrådet (gjennomgåande representasjon). Det skal oppnemnast
vararepresentantar.
KS i fylket syter for oppnemning av dei kommunale
representantane. Ved oppnemninga skal ein sikre at det er ein
representant frå alle regionrådssamarbeida i fylket. Brukarutvalet
oppnemner brukarrepresentantane. Medlemane er sjølve ansvarlege for
kontakten med dei som dei representerer. Fylkesmannen i Sogn og
Fjordane, KS Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane fylkeskommune har
møte- og talerett for ein utsending kvar. Representantane blir
oppnemnde for to år. Arbeidsform Rådet konstituerer seg sjølv.
Leiar- og nestleiarfunksjonen vekslar årleg mellom Helse Førde HF
og kommunane. Funksjonsperioden for rådet er november - november.
Saker blir fremja av partane gjennom representantane, som har eit
sjølvstendig ansvar for å bringe fram tema/saker til handsaming.
Vedtak føreset at alle medlemane er samde og forpliktar partane.
Helse Førde HF og den enkelte kommunen har ansvar for at vedtak
blir gjennomførde. Koordineringsrådet skal ha møte minimum 4 gonger
pr. år, og møteplan for funksjonsperioden blir avtalt. Utvalet legg
fram årsrapport i 1. kvartal. Sekretariatsfunksjonen ligg til Helse
Førde HF. Helse Førde HF og kommunane ber eigne kostnader.
3.3 Fagrådet
Fagrådet er eit samarbeidsutval mellom Helse Førde HF og dei
kommunane i Sogn og Fjordane som har inngått denne
samarbeidsavtalen. Oppgåver Fagrådet har ansvar for å på oppdrag
frå koordineringsrådet eller på eige initiativ førebu og utgreie
dei
faglege sidene og synleggjere pasientomsyna i saker som skal
godkjennast i koordineringsrådet
på oppdrag frå koordineringsrådet syte for gjennomføring av
naudsynte prosessar i samband med utarbeiding av framlegg til
delavtalar og prosedyrar, m.a. oppnemning av aktuelle kliniske
arbeidsgrupper
leggje til rette for andre samhandlingsmøte for fagpersonar og
mellomleiarar på tvers av nivåa og leggje vekt på
erfaringsutveksling, kompetanseoverføring, kunnskaps- og
kompetanseheving
vurdere meldingar om avvik og uønska hendingar som gjeld
samhandling med tanke på læring og systemforbetring
bidra til å utvikle og spreie gode modellar for samhandling
Samansetjing Fagrådet består av 5 faglege representantar frå
kommunane og 5 faglege representantar frå Helse Førde HF. Rådet
skal ha ei tverrfagleg samansetjing. Ein av kommunerepresentantane
og ein av representantane frå helseføretaket skal også vere
medlemar i koordineringsrådet (gjennomgåande representasjon). Det
skal
-
oppnemnast vararepresentantar. KS i fylket syter for oppnemning
av dei kommunale representantane. Ved oppnemninga skal ein sikre at
det er ein representant frå alle regionrådssamarbeida i fylket.
Medlemane er sjølve ansvarlege for kontakten med dei ein
representerer. Praksiskonsulentane ved Helse Førde skal ha møte- og
talerett i fagrådet. Representantane blir oppnemnde for to år,
samstundes med oppnemning av representantar til administrativt
samarbeidsutval. Arbeidsform Rådet konstituerer seg sjølv. Leiar-
og nestleiarfunksjonen vekslar årleg mellom Helse Førde HF og
kommunane. Funksjonsperioden for rådet er november - november.
Saker blir fremja av partane gjennom representantane, som har et
sjølvstendig ansvar for å bringe fram tema/saker til handsaming.
Saker som er av ein slik karakter at dei skal handsamast i
kordineringsrådet og/eller dialogmøtet skal brukarutvalet på
førehand ha til fråsegn. Rådet har møte minimum 4 gonger pr. år og
møteplan for funksjonsperioden blir avtalt. Sekretariatsfunksjonen
ligg til Helse Førde HF. Partane ber eigne kostnader.
3.4 Regionale samarbeidsråd
Dersom kommunane og Helse Førde ønskjer det, kan
koordineringsrådet etablere lokale
samarbeidsråd knytt til lokalsjukehusområda eller andre aktuelle
samarbeids-område. Slike
samarbeidsråd skal ha brukarrepresentantar.
4. Delavtalar og prosedyrar
Det skal inngåast delavtalar på aktuelle område der det er
naudsynt med nærare avklaringar i høve til samhandlinga. Alle
delavtalar skal vere heimla i rammeavtalen. Det skal vidare
vurderast avtale om felles prosedyrar der det er naudsynt med
konkret avklaring av framgangsmåtar og oppgåvefordeling for å oppnå
god samordning og pasientflyt. Alle prosedyrar skal vere heimla i
ein delavtale. Det skal etablerast eigne delavtalar på følgjande
område:
Ansvars- og oppgåvefordeling Tilvising og innlegging Utskriving
Beredskap (jfr pkt 5) Den akuttmedisinske kjeda Pasientar med behov
for koordinerte tenester Tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg
hjelp Kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Forsking,
utdanning, praksis og læretid IKT Førebyggjing
Svangerskaps-/barseloms.tenester, følgjeteneste Lindrande
behandling Smittevern Psykisk helse
-
Rus Pasienttransport Legemiddelhandtering og legemiddelbruk
Gjensidig hospiteringsordning Lærings- og meistringstilbod
Oppgåvefordeling/vekslingar i pasientforløp Delavtalane er ikkje
sett opp i prioritert rekkjefølgje. På fleire av desse områda vil
det vere behov for utfyllande prosedyrar. I høve til delavtale for
“oppgåvefordeling/vekslingar i pasientforløp”, tek partane sikte på
å fastlegge prosedyrar i høve pasientgrupper som KOLS, slag,
diabetes, eldre med samansette lidingar, kreft og tenester til
funksjonshemma. Etter kvart som delavtalane og prosedyrane blir
utarbeidde skal dei takast inn som som vedlegg til rammeavtalen. I
alle delavtalar skal desse elementa inngå:
Partane Tilvising til rammeavtale som heimlar delavtalen,
eventuelt ein (overordna)
delavtale Tilvising til reglar i rammeavtalen som og gjeld
tilsvarande i høve til delavtalen Føremålet med delavtalen
Avklaring av ansvarsfordeling Korleis ein skal sikre
brukarmedverknad Innhald som er spesifikt for den enkelte
delavtalen ut frå føremålet med den
Partane er samde om å etablere felles prosjekt der dette er den
beste arbeidsmåten for naudsynte utgreiingar i samband med nye
delavtalar og prosedyrar, og vektleggje utvikling av ein god,
felles prosjektmetodikk. Utgreiingsarbeidet må involvere aktuelt
fagpersonale på begge nivå som har god innsikt i tenestene og skal
vere prioritert av partane. Vidare må brukarmedverknaden i arbeidet
avklarast med brukarutvalet. Dersom det innan tidsfristar fastsett
av departementet ikkje er mogeleg å gjennom-føre eit
utgreiingsarbeid som mogeleggjer ønskte samarbeidstiltak, skal det
utarbeidast ein første versjon av aktuell delavtale/prosedyre innan
fristane. Partane skal utarbeide ein framdriftsplan for arbeid med
delavtalar/prosedyrar utover fristane fastsett av
departementet.
5. Beredskap
Partane er samde om at beredskapsplanar skal utarbeidast i
samsvar med gjeldande lovverk i
eit samarbeid mellom Helse Førde HF, fylkesmannen og kommunane.
Vidare er partane
samde om at beredskap blir sett på dagsorden årleg i
koordineringsrådet.
Partene er også samde om at beredskapsplanen har form som ein
prosedyre og inneheld
oversyn over aktuelle samarbeidsfora og ansvars- og
oppgåveavklaring. I tillegg skal
prosedyren innehalde tema som;
-
Risiko- og sårbarhetsanalysar (ROS) som grunnlag for planar
Øvingar
Kompetanseutvikling og opplæring
Samarbeid på skadestad
Vertskommunar for flyplassar for mottak av nordmenn fra
kriseområde i andre land
Vertskommunar for store industrianlegg
Forsyningstryggleik for materiell og legemiddel
6. Plikt til gjennomføring og forankring
Partane forpliktar seg til å gjere avtalen kjent for eigne
tilsette og brukarar. Partane skal også
sette av nok ressursar til medverknad i dei avtalte formene for
samarbeid.
Partane forpliktar seg til å holde kvarandre informert og syte
for gjensidig rettleiing innanfor
det enkelte ansvarsområdet. Prosedyre for dette skal omtalast
nærare i avtalar/prosedyrar
innanfor det enkelte ansvarsområdet.
Partane forpliktar seg til å:
gjere innhaldet i avtalen og konsekvensar av den og
avgjerder/vedtak kjent og syte for iverksetjing innanfor eige
ansvarsområde
orientere kvarandre om endringar i rutinar, organisering o.l.
som kan ha innverknad på dei områda avtalen omfattar
gjennomføre konsekvensutgreiingar ved planlegging av tiltak som
vedkjem den andre parten
involvere den andre parten før det blir gjort vedtak om tiltak
som innverkar på den andre parten
opprette éin klar adressat i eiga verksemd som har eit overordna
ansvar for å rettleie og hjelpe ved samhandlingsbehov mellom
tenesteytarane
Partane skal ha etablert ordningar for god forvaltning av
avtalen.
7. Prinsipp for brukarmedverknad
Etter helse og omsorgstenesteloven § 6-1, 2 ledd skal pasient-
og brukarerfaringar inngå i
vurderingsgrunnlaget ved utarbeiding av avtalen. Pasient- og
brukar-organisasjonar skal også
medverke i samband med utarbeiding, praktisering, oppfølgjing og
endring av avtalen.
Partane er samde om at kravet til brukarmedverknad normalt skal
oppfyllast ved at
synspunkt og tilbakemeldingar som kjem frem gjennom
brukarundersøkingar,
brukarutvalet, eldrerådet og rådet for menneske med nedsett
funksjonsevne i XX kommune
skal tilleggjast vekt.
Partane er vidare samde om at brukarutvalet ved Helse Førde får
utvida sitt mandat til også å
ivareta brukarrepresentasjon for kommunane i høve
samhandlingsorgan, prosjekt og avtalar
som gjeld samhandling og oppfølgjing av samhandlingsreforma.
Nærare mandat,
oppnemningsprosedyre og namn på utvalet må reflektere dette.
-
Brukarutvalet skal normalt ikkje handsame saker som omfattar ein
kommune, men skal sjå til
at brukarmedverknaden vert ivareteken i høve samarbeidstiltak
og
-område som omfattar fleire kommunar og/eller Helse Førde
HF.
KS Sogn og Fjordane og Helse Førde utarbeider nærare
retningsliner for oppnemning og mandat. Brukargruppene sine
organisasjonar skal trekkast inn i dette arbeidet. KS skal syte for
framlegg til representant som er brukarrepresentant i eit kommunalt
råd for eldre/menneske med nedsett funksjonsevne og tilsvarande ein
representant på fylkesnivå.
8. Prinsipp for tilsettemedverknad
Partane har kvar for seg ansvar for å informere og involvere dei
tillitsvalde i verksemda i tråd
med lov- og avtaleverk. Etter hovudavtalen på kommunalt område
skal arbeidsgjevar på eit
tidlegast mogeleg tidspunkt informere, drøfte og ta dei tilsette
med på råd ved
endringar/omstillingar og ved oppfølgjing og implementering av
nasjonale reformer som kan
ha noko å seie for arbeidstakarane. Ein tilsvarande intensjon
følgjer av hovudavtalen i
Spekter. Partane skal vurdere korleis dette må ivaretakast i
høve til felles samhandlingsorgan
og utviklingsprosjekt etter denne rammeavtalen.
Partane vil søke å følgje opp – så langt det blir vurdert som
rett og praktisk gjennomførbart –
intensjonane i “Felleserklæring vedrørende samarbeid mellom
partane i arbeidet med
Samhandlingsreformen”, underteikna av partane innanfor Spekter
og KS sitt tariffområde.
9. System for rapportering og oppfølgjing av meldingar om
avvik
og uønska hendingar som gjeld samhandling
For å tilretteleggje for gjennomføring av avtalen og
kontinuerleg læring og forbetring, skal
partane ha ei avklara ordning for melding av avvik og uønska
hendingar i høve til
samhandling. Det skal også vere eit avtalt system for oppfølging
av avvika og dei uønska
hendingane i fagrådet og koordineringsrådet. Partane forpliktar
seg til å implementere
naudsynte rutinar i eigen organisasjon for å følgje opp dette
systemet.
10. Handtering av usemje
Partane er samde om følgjande prinsipp for handtering av usemje
knytt til avtalen:
Prinsipielle pasientrelaterte enkeltsaker: Partane sin intensjon
er å løyse usemje så nær
pasient/brukar som mogleg. Dersom det ikkje blir oppnådd semje,
blir det oppretta ein
usemjeprotokoll som skal sendast til fagrådet for drøfting og
tilråding av løysing. Partane er
samde om at reglane om teieplikt skal ivaretakast ved utforming
av usemjeprotokollen.
Prinsipielle saker knytt til delavtalar og prosedyrar eller
øvrig tolkning av avtalen: Partane sin
intensjon er å løyse usemje på lågast mogeleg tenestenivå.
Dersom det ikkje blir oppnådd
semje, skal det sendast ein usemjeprotokoll til
koordineringsrådet for drøfting og tilråding av
løysing.
-
For øvrig: Dersom det ikkje blir oppnådd semje ved handsaming
som nemnt ovanfor, skal
saka sendast til nasjonalt organ for handtering av usemje for
mekling og rådgjevande uttale
med mindre partane er samde om at uttalen skal vere
bindande.
I saker der partane ikkje er samde om at uttalen frå nasjonalt
tvisteløysingsorgan skal vere
bindande, kan kvar av partane bringe saka inn for dei ordinære
domstolane med Fjordane
tingrett som verneting.
11. Misleghald
Dersom ein av partane misligheld sin del av avtalen med vedlegg,
og dette påfører den andre
parten dokumenterte tap, kan tapet blir kravd dekka av den som
mislegheld avtalen.
12. Innsending av avtalar til Helsedirektoratet
Etter at avtalen er signert av begge partar, skal Helse Vest RHF
sende kopi av avtalen,
herunder også delavtalar iht. helse- og omsorgstenestelova § 6-1
til Helse-direktoratet. Dette
skal skje innan ein månad etter at avtalen er inngått, og
seinast ein månad etter utgangen av
frist fastsett med heimel i § 6-3.
13. Avtaletid, revisjon og oppseiing
Avtalen trer i kraft frå 01.02.12, og gjeld fram til ein av
partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse-
og omsorgstenestelova § 6-5 andre ledd. Partane er samde om å
gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg
rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen
revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra.
------------------------ ----------------------
Karl Vidar Førde
---------------------------------------------
----------------------------
Bremanger kommune Helse Førde HF
-
BREMANGER KOMMUNE Sakspapir
Styre, råd, utval Møtedato Saksnr. Sakshands.
Formannskapet 17.01.2012 005/12 RY
Kommunestyret 19.01.2012 007/12 RY
Avgjerd av:
Saksansv.: Randi Ytrehus
Arkiv:
K1-614
Arkivsaknr.:
10/337
FORPROSJEKT, SVELGEN OMSORGSSENTER Aktuelle lover, forskrifter,
avtalar m.m.:
Nr. T. Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel
1 U 10.02.2010 Aud Berit Mulelid, Judit
Ekerhovd, Linda Førde, Lilli
Lillian Hareide
FORPROSJEKT
2 U 22.02.2010 Linda Førde, Judit Ekerhovd,
Aud Berit Mulelid Frank
Husevåg
FORPROSJEKT
4 U 12.05.2010 Alle som deltok i møtet FORPROSJEKT
6 U 07.03.2011 Linda Førde, Aud Berit Mulelid,
Judit Ekerhovd, Lillian Frank
Husevåg
FORPROSJEKT
9 U 10.09.2011 Medlemmane i styringsgruppa FORPROSJEKT,
SVELGEN
OMSORGSSENTER
11 U 01.11.2011 Rådmannen PLANLEGGING AV HDO
13 I 11.01.2012 Bremanger Pensjonistlag Gjeld plan for Pleie og
omsorgssektoren
14 I 13.01.2012 Bremanger Sanitetsforening v/
Jenny Frøyen
VS: Formannskapsmøte 17.01.2011 -
Forprosjekt , Svelgen Omsorgssenter
Strategisk plan for pleie- og omsorgssektoren i Bremanger
kommune.
-
Kva saka gjeld:
Realisering av auka dekningsgrad for heildøgnsomsorg i Bremanger
kommune. Jfr. strategisk
plan for pleie- og omsorgssektoren i Bremanger kommune.
Herunder under vurdering av ev. omdisponering av 5 plassar ved
Svelgen omsorgssenter til 5
omsorgsbustader på Hauge i Bremanger og utviding med 2 plassar
på Bremanger sjukeheim.
Bakgrunn for saka: Formannskapet gjorde den xxx/ sak FSK-155/11
slikt vedtak i saka vedk. romprogram for Svelgen
Omsorgssenter og realisering av auka dekningsgrad for
heildøgnsomsorg i Bremanger kommune:
Formannskapet tilrår kommunestyret å gjere følgjande vedtak:
1. I romprogrammet for Svelgen omsorgssenter vert det planlagt
for 45 bueiningar, observarsjonsrom og kjøkken. I tillegg kjem
funksjonar som vaskeri for privat kle og andre funksjonar knytt
direkte til å serve dei 45 bueiningane og observasjonsrom.
2. Det skal verte lagt til rette for at antal bueiningar skal
aukast fram mot år 2030. 3. Styringsgrupppa får mandat til å få
utarbeidd skisser for steg 2 i tilknytning til Svelgen
omsorgssenter som implementerer privat næringsdrivande
fysioterapeut med plass til 2, apotek, legesenter, helsestasjon,
amulansestasjon og tannlækjar.
4. Administrasjonen kjem attende med løysing for korleis
matservering for Haugetun og Klokkartunet skal skje i framtida utan
felleskjøkken.
Då kommunestyret behandla saka i møte den 27.09.11 , KST-031/11
vart det gjort slikt vedtak:
1. I romprogrammet for Svelgen omsorgssenter vert det planlagt
for 40 bueiningar, observasjonsrom og kjøkken. I tillegg kjem
funksjonar som vaskeri for privat kle og andre funksjonar knytt
direkte til å serve dei 40 bueiningane og observasjonsrom.
2. Det skal verte lagt til rette for at antal bueiningar kan
aukast fram mot år 2030. 3. Styringsgruppa får mandat til å få
utarbeidd skisser for steg 2 i tilknytning til Svelgen
omsorgssenter som implementerer privat næringsdrivande
fysioterapeut med plass til 2, apotek, legesenter, helsestasjon,
ambulansestasjon og tannlækjar.
4. Administrasjonen kjem attende med løysing for korleis
matservering for Haugetun og Klokkartunet kan skje i framtida utan
felleskjøkken.
Med bakgrunn i debatt om konsekvensen av omdisponering av 5
plassar ved Svelgen Omsorgssenter
til 5 omsorgsbustader på Hauge i Bremanger i etterkant av
kommunestyret sitt vedtak, vart
administrasjonen bede å rekne på kva vedtaket i Kommunestyret
ovanfor kosta for Bremanger
kommune. Administrasjonen presenterte dette som referatsak i
Formannskapet 06.12.2011. Der vart
det politisk fleirtal for å be administrasjonen om å leggje fram
saka på nytt. Vedtak i FSK-
Formannskapet ynskjer at sak vedkomande forprosjekt Svelgen
omsorgssenter skal takast
opp att i formannskapet, då det er kome fram nye moment i
saka.
Denne saka er saka er svar på formannskapet si bestilling.
Saksutgreiing: Administrasjonen sitt framlegg til vedtak i
samband med romprogram for Svelgen var å byggje 45
plassar ved Svelgen omsorgssenter, og i den samanhengen og
utgreie om det er mogleg å byggje til 2
-
plassar på Bremanger sjukeheim i Kalvåg. Frå før er det nedfelt
i pleie- og omsorgsplanen at det skal
byggjast 10 nye omsorgsbustadar på Hauge – i nærleiken av
Haugetun og i tillegg byggje om dagens
bustader for funksjonshemma til 4 omsorgsbustader. Med
kommunestyret sitt vedtak var tal
omsorgsbustader på Hauge auka med ytterlegare 5.
I handsaminga av saka la FSK til eit pkt. 4 i tilrådinga til
Kommunestyret om at der skal vere kjøkken
på Bremanger sjukeheim og ved Svelgen omsorgssenter og
produksjonen skulle vere etter
varmmatprinsipp og derfor verte frakta ut til Haugetun og
Klokkartunet dagleg.
K-styret stadfesta framlegget frå FSK knytt til matproduksjon,
men endra realiseringa av vedteken
dekningsgrada frå 45 plasser ved Svelgen omsorgssenter til 40 og
auka tal nye omsorgsbustader på
Hauge frå 10 til 15.
Administrasjonen fekk i skriv av medio oktober 2011 i oppdrag å
rekne på kva vedtaket i
Kommunestyret ovanfor kosta for Bremanger kommune.
Administrasjonen presenterte dette som
referatsak i Formannskapet 06.12.2011. Der vart det politisk
fleirtal for å be administrasjonen om å
leggje fram saka på nytt. Jf. FSK-
I strategisk plan for PLO, rullert 27.09.11, er det vedteke å
auke dekningsgrada for HDO i kommunen
til 30% for innbyggjarar mellom 80 og 90 år og til 40% for
innbyggjarar over 90 år.
ÅR 80-90 år
(30%)
Over 90 år
(40%)
Sum
behov
Adminstrasjonen
si tilråding
Kommunestyret
sitt vedtak
2010 251 50 95
2015 252 60 100 Bremanger sjukeheim:
Auke frå 33 til
35
Svelgen omsorgs.: 45
Hauge:
22
Sum:
102
Bremanger sjukeheim:
Auke frå 33 til
35
Svelgen omsorgs. 40
Hauge:
27
Sum:
102
2020 248 67 101
2030 272 76 112
Kjelde: SSB
-
I gjeldande handlingsplan er det lagt opp til slik
framdrift:
2012 2013 2014
Svelgen
omsorgssenter
40 -45
plassar
ferdig
Ombygging
Bremanger
sjukeheim
Vurdere om det kan
utvidast med 2 plassar
Etablere 2
plassar/lindrande
avd.
HDO-Hauge Ferdig med 4
bueiningar –
omgjort HDU
Hauge
omsorgssenter
Plan/regulering/oppstart Ferdig med 10 -15
bueiningar
HDO- nærare presisering:
I debatten etter kommunestyret si handsaming av saka er det
tydleg ulik oppfatning av omgrepet
HDO (heildøgnsomsorg), og det er trong for ei nærare
presisering. Og det kan vere føremålsteneleg å
ta utgangspunkt i “omorgstrappa”:
Omsorgstrappa
-
Nivå 1: -Info om hjelpetilbod
- Hjelp til tilrettelegging i eigen heim.
- Hjelpemiddelformidling
- Kartlegging av behov
- Førebygging
- Eldresenter
Nivå 2: -Tryggleiksalarm
- Matombringing
- Opplæring i bruk av hjelpemiddel
Nivå 3: - Omsorgsløn
- Støttekontakt/treningskontakt
- Dagtilbod/transport
Nivå 4:- Praktisk bistand i heimen.
- Brukarstyrt personleg assistent
- Heimesjukepleie
- Avlastning utanfor institusjon
- Omsorgsbustad utan HDO.
Nivå 5:- Heimetenester
- Korttidsopphald i og utanfor institusjon
- Avlastningsopphald i institusjon
Nivå 6:- Heildøgnsbemanna omsorgsbustad (HDO og HDU).
Nivå 7:- Langtidsplass på sjukeheim/institusjon
Definisjonen på HDO (heildøgnsomsorg) er at det er tilgjengeleg
personell 24 timar i døgnet. På SBS
og på Bremanger sjukeheim er der 2 aktive nattevakter- til saman
4. I tillegg er der sjukepleiar i
bakvakt. På Haugetun med 8 plassar er der kvilande nattevakt pr.
d.d. Her er det samdrift på natt
med 3 bustadar for menneske med nedsett funksjonsevne. HDO er
altså differensierte bu-og
tenestetilbod.
Dersom ein ser føre seg omsorgstrappa er Haugetun på steget
nedanfor Bremanger sjukeheim og
SBS. Det er dei friskaste av dei sjuke som kan motta nok og rett
tenester på Haugetun. Dei som vert
dårlegare, må overførast til høgare nivå som er Bremanger
sjukeheim eller SBS der kommunen kan
tilby naudsynt teneste.
Dei siste åra har vi ikkje hatt nok ledige plassar på det
høgaste nivået, Bremanger sjukeheim og SBS.
Dette har vore til hinder for at dei som har hatt behov for å
verte flytta grunna behov for høgare
tenestenivå, har fått det. Ein konsekvens av dette er at vi har
måtta styrka bemanning på Haugetun
-
og også på Klokkartunet (som ikkje har HDO-tilbod) for å yte
forsvarlege tenester. Ein annan
konsekvens av manglande tilbod på høgaste omsorgsnivå er at vi
ikkje har kunne gje innbyggjarar
som søkjer og fyller vilkåra om plass på Haugetun og på
Klokkartunet, tilbod om dette. Der har vore
fult belegg, til dels av personar som har hatt behov for pleie
og omsorgstenester på det høgaste
nivået. Dette fører igjen til auka press på heimebasserte
tenester og i nokre høve uttrygge
heimebuande som det hadde vore tenleg å kunne tildelt plass på
Haugetun eller på Klokkartunet.
Det er altså viktig å skilje mellom ulike nivå på HDO. Haugetun
er ikkje jamstilt med Bremanger
sjukeheim og SBS i høve tenestetilbod. Ved å auke
tenestetilbodet på Haugetun med 5 plassar vil ein
konsekvens verte at Haugetun må setjast i stand til å yte meir
omsorg, meir spesialisert helsehjelp,
tettare bemanning og dermed dyrare tilbod enn der er planlagt
for, dermed eit tilbod på eit høgare
nivå enn planlagt.
Ein av konsekvensane av Samhandlingsreforma er at kommunen må ta
ansvar for meir helsehjelp
som krev tenesteyting til sjukare personar. Dette vil auke
presset på plassane på høgaste nivå endå
meir enn i dag. Behovet for korttidsplass i institusjon eller
institusjonsliknande tilbod vil auke. Vi må
pårekne at bebuarar/pasientar må dele rom fordi vi ikkje har nok
rom til disposisjon framover.
Demografisk utvikling:
Tabellen nedanfor viser folketal i alderen 80+ og berekna behov
for HDO i siste kolonne etter
dekningsgrad 30 og 40% som er vedteken.
ÅR 80 – 89 år 90 år + 30 %
(80-89)
40 %
(90+)
Totalt
2010 251 50 75 20 95
2015 252 60 76 24 100
2020 248 67 74 27 101
2030 272 76 82 30 112
Pr. 01.01.2006 budde 51% av innbyggjarane over 80 år i ytre
Bremanger og 49% i Svelgen-Davik
området. Grunnlagstal nytta i Pleie- og omsorgsplanen for
Bremanger kommune 2006-2010, gav
prognose om at andel over 80 år ville snu slik at 48% ville vere
busett i ytre, medan 52% ville vere
busett i indre. Pga. utviklinga i Svelgen var det er ein stor
del av befolkninga i kommunesenteret i dag
om lag 65 år. I 2019 vil det vere betydleg fleire eldre i
Svelgen-Davikområdet enn i ytre, 62% over 70
år i indre og 38% over 70 år i ytre. Fram mot 2030 vil denne
gruppa vere over 80 år. (Kjelde: Tidlegare
PLO-plan, folketalsframskriving).
Fordeling mellom av omsorgsbustader mellom ytre og inde
Bremanger med administrasjonen sitt
framlegg:
-
Indre Ytre
Svelgen omsorgssenter: 45
Klokkartunet (ikkje HDO): (11)
Haugetun
Bremanger sjukeheim: 35
Ombygging etter HDU Hauge: 4
Nye omsorgsbustader Hauge: 10
Totalt: 45 (56) Totalt: 57
Personell pr. bebuar – pleiefaktor:
Grunnlag for utrekning: Budsjett for 2011:
SBS: 24,31 stillingar/34 bebuarar (5 vert rekna serva av open
omsorg, og 4 av deira vert rekna å verte
serva av pleiepersonell på SBS) = 0,72% stilling pr. bebuar.
Har vore auka opp noko i takt med særskilte behov gjennom året.
Dersom ein legg til eit årsverk ved
særskilte behov vert pleiefaktoren: 25,31/34= 0,74% stilling pr.
bebuar.
Bremanger sjukeheim: 27,10 stillingar/35 bebuarar: 0,80%
stilling pr. bebuar. I tillegg kjem 2,94
årsverk knytt til særskilte behov. Dersom vi reknar inn denne,
vert pleiefaktoren auka til 30,04
årsverk/35= 0,86% pr. bebuar.
Dette oppsettet tek ikkje høgde for at på Bremanger sjukeheim
vert det utført mange oppgåver av
pleiepersonell som kjøkkenpersonell på SBS utfører.
Gjennomsnittleg pleiefaktor på SBS og Bremanger sjukeheim: 0,83%
stilling pr. bebuar.
Med auka pleie-og omsorgstyngde må vi rekne med at vi vil trenge
høgre pleiefaktor i framtida enn i
dag. Vi opplever i dag at brukarane våre er sjukare enn
tidlegare slik at helsehjelpa det er behov for
er komplisert og samansett. Behovet for spesialisert kompetanse
og utstyr aukar.
Haugetun:
Der er 8 bebuarar på Haugetun og knytt 4,15 årsverk til drift
inkludert kjøkken og reinhald. Årsverka
er derfor ikkje heilt å samanlikne med pleiefaktoren ovanfor som
gjeld tiltak i institusjon eller
institusjonsliknande behov.
4,15/8= 0,52% stilling pr. bebuar.
Differansen pr. bebuar knytt til pleiefaktor: 0,31% stilling pr.
årsverk. Dette gjenspeglar differansen
av behovet for pleie og omsorg mellom dei to ulike omsorgsnivåa
under HDO.
Dersom ein må auke peronsonaltettleiken på Haugetun til 0,83%
stilling pr. bebuar, ville vi hatt
behov for 6,64 årsverk der i dag mot 4,15 i dag. Differansen er
2,49 årsverk. Dersom vi nyttar 500 000
pr. årsverk vil denne meirkostnaden verte 1 245 000 kroner pr.
år.
Administrasjonen si tilråding er at vi aukar opp på Haugetun med
4 +10 plassar. Med dette vil vi
oppnå 22 plassar. Om vi reknar med same behovet for pleie og
omsorg som dei som bur der i dag
har, vil vi serve dette senteret med 11,44 stillingar etter
utbygging.. Med så mange bebuarar vil vi
måtte gå over til aktiv nattevakt. Vi planlegg å sjå dette i
samanheng med HDU og heimebuande som
skal få natteneste for effektiv ressursutnytting.
Likevel, med utgangspunkt i 11,44 stillingar vil desse ha ein
kostnad på kr. 5 720 000 pr. år. Dersom vi
skal ha sjukare og meir pleietrengande bebuarar på Haugetun med
27 bebuarar og nyttar
-
gjennomsnittleg 0,83 årsverk pr. bebuar, vil behovet verte 22,41
årsverk som vil koste 11 205 000 pr.
år. Det er ikkje realistisk at alle på Hauge vil ha behov for
pleiefaktor på 0,83.
Om vi trekk ut dei 5 som kommunestyret har flytta frå Svelgen
omsorgssenter til Hauge, og nyttar
differansen på 0,31 årsverk, vil meirkostnaden verte: 775 000
pr. år.
Effektivitet:
Strategisk plan for PLO er tufta på ei viss grad av
sentralisering og differensiering av tenester i
Bremanger kommune. Omsorgsbustadar/servicebustadar
bygningsmessig nært institusjonane der
innbyggjarane får tenester på det høgaste nivået i
kommunehelsetenesta, gjev høve til fleksibel bruk
av plassane. Ein kan omheimle omsorgsbustad til
institusjonsplass og omvendt. Fordi institusjonane
har det høgaste tenestenivået, er det også der vi planlegg å ha
den høgaste og mest spesialiserte
kompetansen i PLO. Ved å ha den høgaste kompetansen knytt til
institusjonane, vil personar som bur
i desse lettare kunne få tilgang på spesialiserte tenester.
Dersom vi skal ha spesialisert kompetanse
på Hauge, på Bremanger sjukeheim og på Svelgen omsorgssenter,
vil rekrutteringsbehovet vårt auke.
Strategien vår har vore å rigge oss slik at vi kan nytte
kompetanse og bygningar fleksibelt. Geografisk
avstand reduserer denne moglegheita.
Institusjonsdrift er det dyraste tenestetilbodet kommunen yt.
Dette heng saman med lønskostnader,
utstyr og kostnadsdeling mellom stat og kommune. Kostnaden
speglar også behovet for
pleie/omsorgs- og helsehjelp den einskilde bebuar på dette
nivået treng. Det er vanskeleg å svare
eksakt på meirkostnaden med å legge til rette for auka pleie og
omsorgstyngde på Hauge, dersom vi
får dei sjukaste av dei sjuke på Hauge i tillegg til på Svelgen
omsorgssenter og på Bremanger
sjukeheim.
Innbyggjarane har krav på naudsynt og forsvarleg helsehjelp, og
dersom vi ikkje har plassar knytt til
institusjonane våre, må vi byggje opp tenestene der
pasienten/bebuaren er.
Ved døgndrift er det ikkje lett å kombinere svært store
differensierte pleie og omsorgsbehov i eit
fellestiltak. Det vil verte vanskeleg å treffe akkurat rett
tenestenivå og pleiefaktor til den einskilde.
Ved tilnærma like behov i eit bygningskompleks, vil vi kunne
treffe i større grad rett nivå av pleie–
omsorg og helsehjelp, og dermed oppnå høgare effekt av
ressursinnslaget.
Fleksibel bruk av plassar/omheimling:
Har vore nytta ved SBS gjennom åra. For tida er der 12
institusjonsplassar og 27
servicebustadar/jamstilt juridisk med omsorgsbustad.
Utstyr:
Dersom vi skal ha sjukare bebuarar på Hauge, må vi rekne med at
vi må ha medisinsk utstyr knytt til
mellom anna O2 apparat, respirator, hygieneutstyr og liknande.
Vi må i tillegg sikre at personalet har
kompetanse til å betene og vedlikehalde utstyret. Der bebuarar
bur i omsorgsbustad, får dei låne
hjelpemiddel av hjelpemiddelsentralen og medisinsk utstyr frå
helseføretaket. Det er likevel slik at vi
vil kunne pårekne å ha noko utstyr i kommunalt eige. Vidare har
det vore sett fram framlegg der
kommunane vil få eit større ansvar for hjelpemiddel og medisinsk
utstyr i framtida. Dersom vi har
utstyrsbehov på 3 ulike stader i kommunen i staden for ved 2,
vil dette føre til meirkostnad for
Bremanger kommune.
-
Kompetanse
Vi arbeider med rekruttering og kompetanseheving i
organisasjonen vår. Dersom vi byggjer fleire
plassar på Hauge som er behovsprøvd til dei sjukaste av dei
sjuke, må vi ha meir av spesialisert
kompetanse også der.
Vi har mange tilsette under vidare- og etterutdanning og
stimulerer til at fleire skal ta til med det.
Dette veit vi ikkje vil vere nok til å sikre framtidige behov. I
tillegg må vi sikre oss nye tilsette utanfrå.
Samhandlingsreforma fører til auka behov for personell og
kompetanse lokalt. Det er ei vanskeleg
øving å skulle rekruttere særskilt kompetanse til tre ulike
arbeidsplassar i vår kommune.
Fleksibiliteten i bruk av personalet vert også redusert dersom
dette vert gjennomført. Konkret må vi
ha fleire med den same kompetansen fordi vi må sikre kompetansen
på tre ulike stader og ikkje på
to. Dette er også dei dyraste stillingane innan PLO.
Fagmiljø/rekruttering:
For at dei tilsette innan spesialiserte områder skal verte gode,
er mengdetrening sentralt. Ved å ha
større einingar, får ein meir trening, og vert derfor betre.
Strategisk plan er også grunngjeve med
større fagmiljø som rekrutteringstiltak. Å dele opp dei sjukaste
av dei sjuke på tre i staden for to
plassar, vil vere å gå andre vegen – Svelgen omsorgssenter vert
mindre og Haugetun –Hauge vert
større og må arbeide med dei sjukaste av dei sjuke.
Areal til kjøkken/drift ved 2 kjøkken i framtida:
Administrasjonen rådde til å bygge eit felles kjøkken for
produksjon av varmmat i Bremanger
kommune. Dette vil krevje 200 rutemeter. Eit ordinært
institusjonskjøkken må ha 150 rutemeter –
ein differanse på 50 rutemeter. Kommunestyret gjorde vedtak om
at vi skal ha to institusjonskjøkken
i kommunen, eit på Bremanger sjukeheim og eit ved Svelgen
omsorgssenter. Ved desse to kjøkkena
skal det produserast mat etter varmmatprinsippet og verte frakta
ut dagleg (365 dagar pr. år) til
Klokkartunet og til Haugetun. Dette vil krevje meir ressursar
til transport enn ved transport knytt til
kok/kjøl prinsippet fordi mat etter kok/kjøl-prinsippet kan
verte frakta ut ein gong kvar veke.
Kommunestyret gjorde vedtak om at vi ikkje skal legge til rette
for felles kjøkken etter kok/kjøl-
prinsippet i framtida ved å byggje 150 rutemeter og ikkje 200
ved Svelgen omsorgssenter.
Administrasjonen vil be formannskapet om å vurdere konsekvensen
av vedtaket opp til arealbehovet
til Svelgen omsorgssenter.
Produksjon ved to kjøkken i kommunen (bassert på rekneskap for
2010): 113,94 pr. døgn,
gjennomsnittleg på Bremanger sjukeheim og SBS –rekna ut for
produksjon til 80 personar.
Produksjon ved felles kjøkken: 87,18 pr. døgn. (Alle prisar er i
2010 kostnad). Transport kjem i tillegg.
Alle måltid er inkludert.
Transport:
7 dagar pr. veke: Kalvåg –Hauge: 3 mil (1,5x2) x 7: 21 mil pr.
veke
7 dagar pr. veke: Svelgen-Davik: 8,6 mil (4,3x2) x7: 60,2 mil
pr. veke
Mil pr. veke: 81,2 mil
Tid til levering: (anslag):
Kalvåg –Hauge-Kalvåg: 1 ½ time dagleg x 7 = 10,5 timar pr.
veke
Svelgen-Davik-Svelgen: 3 timar dagleg x 7= 21 timar pr. veke
Tidsressurs til transport pr. veke: 31,5 timar
-
Ytre: 10,5 timar = 29,6% stilling
Indre: 21 timar = 59,2% stilling
Stillingar til transport: 88,8% stilling
Transportkostnad:
Dagleg:
Leige eller kjøp av 2 bilar: (3000 pr. mnd.pa) 72 000.-
Forsikring av 2 bilar: 12 000.-
Drivstoff: 81,2 mil x 10 kr. = 812 kr x 52 = 42 224.-
88,8% stilling i turnus: 395 840.-
Kostnad ved dagleg transport pr. år: 522 064.-
(12 kr. pr. dag pr. person -120 personar)
Transport 1 gong kvar veke: Ved kok/kjøl prinsippet vil kunne
transportere ein gong kvar veke, og
derfor redusere transportkostnadene.
Anslag kostnad ved transport ein gong kvar veke:
Leige eller kjøp av bil: 36 000.-
Forsikring: 6 000.-
Drivstoff: 10,5 mil x 2= 21 mil x 10 kr. X 52: 10 920.-
7,5 t. pr. veke =20% stilling: 86 969.-
Kostnader ved transport ein gong pr. veke: 139 889.-
(3,19 kr. per dag pr. person – 120 personar)
Dersom ein leverer ut mat frå Kalvåg eller Svelgen til både
Hauge og Davik kan ein ha ein bil
(redusere kostnad for bil) og ha ein person tilsett i staden for
2 personar til dette føremålet.
Differanse – anslag – gjeld transport dagleg eller ein gong kvar
veke: 382 000.- pr. år
Vurdering: Konsekvens for tenestetilbodet til innbyggjarane:
For få tilbod på det høgaste omsorgsnivået, eller i tilknyting
til dette etter kjende behov, må vi auke
antal plassar på dette nivået. Ved å etablere 40 nye plassar på
Svelgen omsorgssenter og utgreie å
auke med 2 på Kalvåg, oppnår vi 3 plassar meir enn vi har i dag.
Dette er ikkje nok til å dekke dagens
behov på rett pleie og omsorgsnivå, og slett ikkje framtidige
behov – jamfør demografisk utvikling og
samhandlingsreforma.
Økonomiske konsekvensar: Kostnad totalt:
Redusert effektivitet ved Svelgen omsorgssenter, anslag: 500
000
Dyrare drift på Hauge: 750 000
Anslag, 2 spesialiserte årsverk ekstra: 1 200 000
Årleg anslag- meirkostnad: 2 470 000
Stipulert meirkostnad knytt til utstyr – årleg kostnad: 300
000
Meirkostnad pr. år: 2 770 000
-
Konsekvensar for rekruttering:
Etter KS sine berekningar vil Bremanger kommune mangle nærare 45
årsverk innan pleie og
omsorgssektoren fram til 2016. Etter berekninga vart
Samhandlingsreforma vedteken, noko som
fører til ytterlegare auke i rekrutteringsbehovet.
Rekrutteringsbehovet kjem av avgang, demografisk
utvikling og Samhandlingsreforma.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak:
1. Vedtak i sak KST-031/11 vert gjort om inkje. 2. I
romprogrammet for Svelgen omsorgssenter vert det planlagt for 45
bueiningar,
observasjonsrom, arealmessig moglegheit til å etablere felles
kjøkken for kommunen med felles innkjøpsfunksjon. I tillegg kjem
funksjonar som vaskeri for privat kle og andre funksjonar knytt
direkte til å serve dei 45 bueiningane og
observasjonsrom/korttidsrom.
1. Det skal verte lagt til rette for at antal bueiningar skal
aukast fram mot år 2030. 2. Styringsgruppa får mandat til å få
utarbeidd skisser for steg 2 i tilknytning til Svelgen
omsorgssenter som implementerer privat næringsdrivande
fysioterapeut med plass til 2, apotek, legesenter, helsestasjon,
ambulansestasjon og tannlækjar.
3. Grunna forseinking i prosjektet skal tidsplanen i
prosjektplanen justerast. 4.
005/12: FORPROSJEKT, SVELGEN OMSORGSSENTER Etter KS sine
berekningar vil Bremanger kommune mangle nærare 45 årsverk innan
pleie og
omsorgssektoren fram til 2016. Etter berekninga vart
Samhandlingsreforma vedteken, noko som
fører til ytterlegare auke i rekrutteringsbehovet.
Rekrutteringsbehovet kjem av avgang, demografisk
utvikling og Samhandlingsreforma.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak:
3. Vedtak i sak KST-031/11 vert gjort om inkje. 4. I
romprogrammet for Svelgen omsorgssenter vert det planlagt for 45
bueiningar,
observasjonsrom, arealmessig moglegheit til å etablere felles
kjøkken for kommunen med felles innkjøpsfunksjon. I tillegg kjem
funksjonar som vaskeri for privat kle og andre funksjonar knytt
direkte til å serve dei 45 bueiningane og
observasjonsrom/korttidsrom.
5. Det skal verte lagt til rette for at antal bueiningar skal
aukast fram mot år 2030. 6. Styringsgruppa får mandat til å få
utarbeidd skisser for steg 2 i tilknytning til Svelgen
omsorgssenter som implementerer privat næringsdrivande
fysioterapeut med plass til 2, apotek, legesenter, helsestasjon,
ambulansestasjon og tannlækjar.
7. Grunna forseinking i prosjektet skal tidsplanen i
prosjektplanen justerast.
17.01.2012 Formannskapet
Framlegg til vedtak frå Espen Gulliksen ,Ap:
-
1. Vedtak i sak KST-031/11 vert gjort om inkje.
2. I romprogrammet for Svelgen omsorgssenter vert det planlagt
for 45 bueiningar,
observasjonsrom/korttidsrom og kjøkken på 200 m2. I tillegg kjem
funksjonar som vaskeri
for privat kle og andre funksjonar knytt direkte til å serve dei
45 bueiningane og
observasjonsrom/korttidsrom.
3. Det skal verte lagt til rette for at antal bueiningar skal
aukast fram mot år 2030.
4. Styringsgruppa får mandat til å få utarbeidd skisser for steg
2 i tilknytning til Svelgen
omsorgssenter som implementerer privat næringsdrivande
fysioterapeut med plass til 2,
apotek, legesenter, helsestasjon, ambulansestasjon og
tannlækjar.
5. Grunna forseinking i prosjektet skal tidsplanen i
prosjektplanen justerast.
Framlegg frå Audun Åge Røys, Høgre.
1. Vedtak i sak KST-031/11 vert gjort om inkje.
2. I romprogrammet for Svelgen omsorgssenter vert det planlagt
for 45 bueiningar,
observasjonsrom/korttidsrom og kjøkken på 150 m2. I tillegg kjem
funksjonar som vaskeri
for privat kle og andre funksjonar knytt direkte til å serve dei
45 bueiningane og
observasjonsrom/korttidsrom.
3. Det skal verte lagt til rette for at antal bueiningar skal
aukast fram mot år 2030.
4. Styringsgruppa får mandat til å få utarbeidd skisser for steg
2 i tilknytning til Svelgen
omsorgssenter som implementerer privat næringsdrivande
fysioterapeut med plass til 2,
apotek, legesenter, helsestasjon, ambulansestasjon og
tannlækjar.
5. Grunna forseinking i prosjektet skal tidsplanen i
prosjektplanen justerast.
Det vart røysta over rådmannen sitt framlegg til vedtak.
Framlegget fekk ingen røyster.
Det vart røysta for framlegg frå Ap opp mot framlegget frå
Høgre..
Ap sitt framlegg fekk 4 røyster
Høgre sitt framlegg fekk 3 røyster.
FSK-005/12 Vedtak: 1. Vedtak i sak KST-031/11 vert gjort om
inkje.
2. I romprogrammet for Svelgen omsorgssenter vert det planlagt
for 45 bueiningar,
observasjonsrom/korttidsrom og kjøkken på 200 m2. I tillegg kjem
funksjonar som vaskeri
for privat kle og andre funksjonar knytt direkte til å serve dei
45 bueiningane og
observasjonsrom/korttidsrom.
3. Det skal verte lagt til rette for at antal bueiningar skal
aukast fram mot år 2030.
4. Styringsgruppa får mandat til å få utarbeidd skisser for steg
2 i tilknytning til Svelgen
omsorgssenter som implementerer privat næringsdrivande
fysioterapeut med plass til 2,
apotek, legesenter, helsestasjon, ambulansestasjon og
tannlækjar.
5. Grunna forseinking i prosjektet skal tidsplanen i
prosjektplanen justerast.
…….
-
BREMANGER KOMMUNE Sakspapir
Styre, råd, utval Møtedato Saksnr. Sakshands.
Formannskapet 17.01.2012 006/12 IH
Avgjerd av:
Saksansv.: Inger Hilde
Arkiv:
K2-Q15
Arkivsaknr.:
10/2127
Planarbeid, ny veg til handelsstaden Rugsund, handsaming før
ettersyn
Dokumentliste:
Nr. T. Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel
1 I 20.12.2010 Janne Midtbø Søknad om oppstart av planarbeid
5 I 17.02.2011 Sogn og Fjordane
Fylkeskommune
Kopi: Svar - Bremanger kommune - Privat
detaljreguleringsplan for køyrbar gangveg
til Rugsund handelsstad - melding om
oppstart
4 I 08.03.2011 Fylkesmannen i Sogn og
Fjordane
Kopi av brev frå Fylkesmannen: Fråsegn
til varsla arbeid med detaljregulerings for
køyrbar gangveg til Rugsund handelsstad
6 I 28.06.2011 Sogn og Fjordane
Fylkeskommune
Privat detaljreguleringsplan Rugsund
handelstad
8 I 05.01.2012 Asle Skaar merknad til varsel om
planoppstart,
avsendar Asle Skaar
Utsende vedlegg: Innkomne merknader, planhefte datert
12.10.11
Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Plan.- og
bygningslova §§ 12-3, 12-10 og 12-11 om detaljreguleringsplan,
handsaming av
planframlegg; privat planforslag
Kva saka gjeld: Handsaming av planframlegg i planutvalet før
offentleg ettersyn
-
Bakgrunn for saka: Handelsstaden har vanskeleg tilkomst via
privat , gammal veg frå parkeringsplassen på enden av den
kommunale vegen. Dette fører til mykje ekstraarbeid for eigarane
av handelsstaden og deira drift av
denne som næringsverksemd. I sak FSK 012 den 18.01.11 vart det
gjort vedtak om planoppstart for
privat detaljreguleringsplan for ny tilkomst til handelsstaden.
Ved varsel om planoppstart kome det
merknad frå Fylkeskommunen der dei melde at dei vurderer motsegn
til den komande planen,
grunna store inngrep i kulturlandskapet knytt til den freda
handelsstaden. I sommar vart det
19.05.11 gjort synfaring med Nordplan, tiltakshavar, kommunen og
representantar for
kuklturavdelinga hos Fylkeskommunen. Etter dette held
Fylkeskommunen i brev av 26.06.11 framleis
på at dei varslar mogeleg motsegn til plan for ny veg.
Tiltakshavar ynskjer likevel å fremje planen. Planframlegget
ligg difor no føre, og kan handsamast før
offentleg ettersyn.
Den 18.10.11 sak FSK-173 handsama planutvalet kommunedelplan
Rugsund – Leirgulen etter
innkomne merknader. Det vart her vedteke å innarbeide
planområdet for ny tilkomstveg i planen,
slik at planen opnar for regulering av vegen. Denne skal på nytt
ettersyn etter endring i samsvar med
FSK 173-11.
Saksutgreiing/ vurdering:
Fylkeskommunen meiner at det kan gjerast refundamentering av
tilkomsten til handelsstaden,
og at breiddeutviding kan vurderast. Vidare meiner dei at
brannsikring kan gjerast på andre
måtar enn ved betre tilkomst for utrykningskøyrety; dei bed her
om at det blir utarbeidd ein
plan for brannsikring.
Tiltaka FK rår til er vurderte og frårådde. Kurvatur og
stigningstilhøve er ikkje gode nok på
eksisterande veg, og utviding er uråd utan å gjere uheldige
inngrep i landskap og bygningar.
Ein vurderer eksisterande tilkomstveg også som ein viktig del av
kulturlandskapet, som har
størst verdi slik den framstår i dag. Den planlagde trasèen er
nøye planlagt for å minske
inngrep, etter detaljoppmåling av terrenget. Vegen vil gje ei
god løysing for handelsstaden,
der dei kan kome til med varelevering og annan naudsynt
transport. Dette vil betre
driftstilhøva og dermed betre sikre bevaringa av den store
bygningsmassen. Det er sett av eit
mindre areal til privat parkering/snuplass oppe i bakken, men
alminneleg trafikk til
handelsstaden skal skje via kommunal parkeringsplass og vidare
som gangtrafikk på den
eksisterande tilkomstvegen.
Ein meiner ny tilkomstveg til handelsstaden er viktig og at
planen bør handsamast vidare for å
avklare om tiltaket kan gjennomførast.
Det er kome merknader frå Fylkesmannen og frå grunneigar og
nabo, Asle Skaar. Desse er
vurderte, sjå s 4 i planhefte. Merknadene vert ikkje vurderte
ytterlegare, då ein viser til
planheftet.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Privat planframlegg til
detaljreguleringsplan for tilkomstveg til Rugsund handelsstad,
datert
12.10.11, vert med dette vedteke lagt ut til offentleg ettersyn,
jfr Plan- og bygningslova § 12-10.
…….
-
17.01.2012 Formannskapet
FSK-006/12 Vedtak: Samrøystes vedtak som framlegget frå
Rådmannen.
…….
-
BREMANGER KOMMUNE Sakspapir
Styre, råd, utval Møtedato Saksnr. Sakshands.
Formannskapet 17.01.2012 007/12 IH
Avgjerd av:
Saksansv.: Inger Hilde
Arkiv:
K2-L12
Arkivsaknr.:
11/1523
Reguleringsplan Kalvåg oppvekst, hente-/bringesituasjon,
handsaming av
planframlegg før ofentleg ettersyn
Dokumentliste:
Nr. T. Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel
8 I 11.11.2011 Statens Vegvesen Innspel
7 I 12.11.2011 Ingvar Magne Vadøy Innspel
6 I 15.11.2011 Andrew Leknesund for Anna M
Cogle Leknesund
Innspel
3 I 21.11.2011 Fylkesmannen i Sogn og
Fjordane
Kopi av brev frå Fylkesmannen: Fråsegn
til oppstartvarsel for å endre delar av
reguleringsplanen for Kalvåg
5 I 05.01.2012 Svein Inge Fosse Innspel
Utsende vedlegg: Planomtale, plankart, føresegner, innspel til
planen ved oppstartvarsel.
Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m. Plan- og bygningslova
§ 12-3 og 12-10 om detaljreguleringsplan og handsaming av desse
Bakgrunn for saka: Kommunedelplan for trafikktryggjing vedteken
10.03.09 prioriterer plan for betre hente-/og
bringesituasjon ved Frøyen skule. Bakgrunnen er farlege tilhøve
ved at skulebussen må rygge, og
manglande venteskur. Oppstart av planarbeidet med
detaljreguleringsplan for trafikksituasjonen er
difor gjort i samsvar med trafikktryggjingsplanen. Ein har fått
fylkeskommunale
-
trafikktryggjingsmidlar til arbeidet, med kr 60.000,-.
Planframlegget er klart til handsaming før
offentleg ettersyn.
Saksutgreiing/vurdering: Planframlegget er samansett av
plankart, planomtale med risiko- og sårbarhetsanalyse,
føresegner.
Merknadene ligg ved planen.
Planen inneber løysing av farlege trafikktilhøve ved henting og
bringing, og regulerer ei
rundkøyringsløysing for skulebussen i eksisterande vegnett
vestanfor skulen. Busslomme og busskur
er lagt inn oppunder skulen. Veg er regulert med 5m breidde inkl
skulder med 0,5m x2. Frå
busslommen er det regulert inn gangveg der det i dag er ein sti,
snarveg opp til skulen. Vegen er
regulert slik at han kan vedlikehaldast med traktor, og får
betre stigningstilhøve. Ved austre tilkomst
er det regulert inn ein snuplass på enden av vegen. Forøvrig er
trafikktilhøva regulerte ved skilting
kring skulen, slik at det vestanfor skulen er parkering for
tilsette, medan det ved austre tilkomst er
skilta for henting/bringing og èin p-plass for
funksjonshemma.
Det er kome merknader til planarbeidet. Desse er handsama i
planomtalen s 7. Ein viser til denne. I
innspel frå Svein Inge Fosse er det forslag om fartshumpar på
sideveg. Dette vert å ta opp i samband
med revisjon av trafikktryggjingsplanen seinare i år.
Planen inneber at eksisterande regulerte veg over skuleplassen
går ut. Denne vegen ville ta bort
vesentleg areal av skuleplass og opparbeidd leikeplass for
barnehagen, og ville gje trafikk i eit område
som i dag er beskytta mot dette. Ein trafikkanalyse gjort i
samband med reguleringsplanarbeidet som
pågår for Kalvøya, konkluderer med at dersom trafikktilhøva
gjennom sentrum skal betrast, er rådet
å byggje fortau, herunder evt. innarbeiding av utvidingar der
trailerar kan møtast. Fartshumpar
gjennom sentrum held elles farten nede og gjev dermed eit
forsvarleg trafikkmiljø.
Ein meiner planframlegget inneber ei tenleg og framtidsretta
løysing for trafikktilhøva ved skule og
barnehage, og for Kalvåg generelt.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak: I medhald av Plan- og
bygningslova § 12-10 vert det vedteke å leggje
detaljreguleringsplan for
trafikksituasjon ved Frøyen skule, datert 10.12.11, ut til
offentleg ettersyn.
…….
17.01.2012 Formannskapet
FSK-007/12 Vedtak: Samrøystes vedtak som framlegget frå
Rådmannen.
…….
-
Klagerett/anke
De har rett til å klage over vedtaket. Klageinstans er
____________________
De kan klage til klageinstansen, men meldinga skal først sendast
til den driftseining/avdelinga De får
denne meldinga frå. Dersom ikkje driftseininga /avdelinga endrar
vedtaket som følgje av klaga, vil ho
bli send vidare til klageinstansen for å bli avgjort der.
Klagefrist er 3 veker frå den dagen denne meldinga kom fram. Det
er nok at klaga er postlagt innan
fristen er ute. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart
for oss om De har klaga i rett tid, ber
vi Dykk oppgje når De mottok denne meldinga.
Dersom klaga vert send for seint, er det høve til å sjå bort frå
ho. Har De særleg grunn til det, kan De
likevel søkje om å få klagefristen forlenga. De bør i tilfelle
nemne kvifor klaga er forseinka.
Sjølv om De har klagerett, kan vedtaket vanlegvis setjast iverk
straks. De kan likevel søkje om å få
dette utsett til klagefristen er ute, eller til klaga er
avgjort.
Elles vil sakshandsamar kunne gje nærare informasjon og
rettleiing vedkommande klage.
-
BREMANGER KOMMUNE Sakspapir
Styre, råd, utval Møtedato Saksnr. Sakshands.
Formannskapet 17.01.2012 008/12 IH
Kommunestyret 19.01.2012 006/12 IH
Avgjerd av:
Saksansv.: Inger Hilde
Arkiv:
K1-
Arkivsaknr.:
11/1833
Konseptvalutgreiing E39 Skei – Ålesund
Dokumentliste:
Nr. T. Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel
1 I 01.12.2011 Statens vegvesen - Region vest
Konseptvalutgreiing E39 Skei - Ålesund
Utsende vedlegg:
Utdrag konseptvalutgreiing E39 sidene 64-83. Heile planen kan
ein sjå på Vegvesenet sine
heimesider.http://www.vegvesen.no/_attachment/284600/binary/502955
Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Konseptvalutgreiing
for E39 (Kyststamvegen) Skei- Ålesund, Overbygningsdokument for
konseptvalutgreiing for E39 Skei-Ålesund, E39 Ålesund-Bergsøya,
E39 Bergsøya-Valsøya. Oktober
2011
Kva saka gjeld: Kommunen si fråsegn til høyringsdokumenta frå
Statens Vegvesen; Konseptvalutgreiing (KVU) E39
Skei-Ålesund og overbygningsdokumentet som samanstiller KVU-ane
for dei tre strekningane av E39
frå Skei til Ålesund. Overbygningsdokumentet skal sjå dei tre
konseptvalutgreiingane i samanheng og
sikre at viktige forhold ikkje fell ut grunna planavgrensingane
i dei ulike KVU-ane. Utgreiingane skal
gje Regjeringa grunnlag for konklusjon om vidare
planleggjing.
Bakgrunn for saka: E39 frå Sognefjorden til Trondheim har 5
ferjesamband. Når Kvivsvegen opnar i år, er det 4 att.
Ferjesambanda gjev lang reisetid. Det er råd å redusere
reisetida monaleg, og det er fleire mogelege
løysingar for dette. Konseptvalutgreiingane synleggjer behov,
mål og konsept for dei tre strekningane
Skei-Ålesund, Ålesund-Bergsøya og Bergsøya-Valsøya.
-
Saksutgreiing: Hovudmålet for KVU E39 Skei –Ålesund er redusert
reisetid for nærings- og persontransport på
strekningen. I 2040 skal transportsystemet vere effektivt,
tilgengeleg, påliteleg og ivareta behovet for
kommunikasjon for bu- og arbeidsmarknadsregionar. Det er vurdert
7 konsept med ombyggjingar og
ulike løysingar for Nordfjordkryssing med og utan ferje.
Tilrådinga i konseptvalutgreiinga inneber ein
langsiktig strategi for ferjefri E39 med bru ved Svarstad ved
Stryn , og bru over Storfjorden eller
Sulafjorden på Møre. På kort sikt er auka frekvens på ferjene
tilrådd, i tillegg til byggjing av tunnel
under Utvikfjellet og ny bru i Ytre Ørstafjord.
Dei to konsepta som peikar seg ut for strekningen Skei-Volda har
nemningane SV K10 og SV K7. SV
K10 går via Utvikfjellet i tunnel, bru over til Svarstad og
vidare via Kvivsvegen. Dette alternativet har
svært høg måloppnåing med reisetid på 65 min (reduksjon på 66
min). Konseptet har best netto
nytte pr budsjettkrone med NNB-0,24. Investeringa er på 4,5
mrd.
SV K7 går via bru Anda Lote – Stigedalen – bru over
Austefjorden. Alternativet har svært høg
måloppnåing med total reisetid på 69 min (reduksjon på 66 min).
Konseptet har nest best netto nytte
pr budsjettkrone med NNB-0,35. Konseptet krev 6,5 mrd i
investeringar.
Dei to konsepta kan utbyggjast etappevis. Trafikantnytten er
størst for SV K7, men sidan
investeringskostnaden er større for SV K7, får SV K10 (bru
Svarstad) best netto nytte pr
budsjettkrone.
Når det gjeld regionale verknader er det dei tre
Nordfjordkommunane Eid, Gloppen og Stryn som vil
vere påverka av val av konsept. Det er lagt til grunn at ferja
Lote-Anda framleis skal ha god
dagfrekvens føresett SV K10. Dette vil gje ein samla bu- og
arbeidsmarknadsregion.
Vurdering: Bremanger kommune deltek i arbeidet for Kystvegen
Bergen – Ålesund, og arbeidet for etablering av
45-minuttsregionen pågår. Målet for 45-minuttsregionen er å
knyte saman Flora-Bremanger-Vågsøy
til èin bu- og arbeidsmarknadsregion. 45minuttsregionen er ein
delstrekning i Kystvegen. Det er
prioritert tiltak i planane for 45-minuttregionen.
Bremangersambandet del 2 blir opna våren 2013.
Det er utarbeidd kommunedelplan for strekningen
Svelgen-Myklebust av Fv 614, og det er sett i gong
kommunedelplanarbeid for fjordkryssing Ytre Nordfjord. I dette
arbeidet vil det m.a. bli utarbeidd
forprosjekt for bruløysing, venteleg i området ved Tongane,
Rugsundøy, over til Biskjelneset.
Vegvesenet har utarbeidd eit skisseprosjekt for dette tidlegare,
i 1988.
E39 skal vere ein hovudtransportåre for trafikken nord-sør i ein
større region. For utvikling av
næringsliv og busetnad i kystkommunane er arbeidet for
Kystvegen, herunder 45minuttsregionen,
svært viktig. Løysing for E39 og planane for Kystvegen bør difor
sjåast i samanheng, og det bør veljast
ei løysing for E39 som legg til rette for at det kan byggjast
bru også over Ytre Nordfjord, for eit tenleg
og framtidsretta vegsamband langs kysten.
-
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Bremanger kommune har slik fråsegn til høyringsdokumentet
Konseptvalutgreiing E39 Skei-Ålesund:
1 Ein bed om at konseptvalutgreiing for E39 og planane for
Kystvegen vert vurderte i ein samanheng.
2 Planarbeidet for E39 må leggje til rette for framtidig
brusamband for Ytre Nordfjord.
3 Ein støttar tilrådd konsept for E39, strekningen Skei-Volda;
tunnel Utvikfjellet og ny bru ved
Svarstad, med atterhald om pkt 2.
…….
Framlegg til vedtak frå Anita Nybø, Sp.
Bremanger kommune har slik fråsegn til høyringsdokument.
1. E39 er ein viktig veg for fylket det det må takast
vurderingar for kva som tener fylket best.
2. Bremanger kommune vil fram med å arbeide for Kystvegen/45 min
regionen, og her ligg våre
prioriteringar.
Det vart røysta for rådmannen sitt framlegg opp mot framlegget
frå Anita Nybø.
Anita Nybø (Sp) sitt framlegg fekk 1 røyst
Rådmannen sitt framlegg fekk 6 røyster
17.01.2012 Formannskapet
FSK-008/12 Vedtak:
Formannskapet rår kommunestyrt til å gjere eit slikt vedtak.
Bremanger kommune har slik fråsegn til høyringsdokumentet
Konseptvalutgreiing E39 Skei-
Ålesund:
1 Ein bed om at konseptvalutgreiing for E39 og planane for
Kystvegen vert vurderte i ein
samanheng.
2 Planarbeidet for E39 må leggje til rette for framtidig
brusamband for Ytre Nordfjord.
3 Ein støttar tilrådd konsept for E39 , SV K10 strekninga
Skei-Volda; tunnel Utvikfjellet og ny bru
ved Svarstad, med atterhald om pkt 2.
…….
-
BREMANGER KOMMUNE Sakspapir
Styre, råd, utval Møtedato Saksnr. Sakshands.
Formannskapet 17.01.2012 009/12 IH
Avgjerd av:
Saksansv.: Bernhard Andersen
Arkiv:
Gbnr-22/23
Arkivsaknr.:
10/1490
Rekvisisjon av oppmålingsforretning, dispensasjonssak deling,
handsaming
av klage på vedtak
Dokumentliste:
Nr. T. Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel
1 I 03.09.2010 Kåre Førde Rekvisisjon av
oppmålingsforretning
2 U 16.09.2010 [email protected], 42782_1_P.PDF - Adobe Reader
3 U 16.09.2010 [email protected], VS: Scan from a Xerox
WorkCentre
4 I 12.10.2010 [email protected], Tilbakemelding til Bremanger
kommune -
søknad om dispensasjon for frådeling av
tomt med påståande bustadhus på gbnr
22/23
6 I 14.12.2011 Kåre Førde Ang vedtak om frådeling
Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Plan- og bygningslova
§ 19-2, Jordlova § 12
Kva saka gjeld: Handsaming av klage på vedtak 23.08.11; avslag
på søknad om deling av bustadtomt med
eksisterande bustadhus, gbn 22/23, Førde i Ytre Bremanger.
Bakgrunn for saka: Kåre Førde er heimelshavar for gbn 22/23, eit
mindre bruk med sauehald. Son Arnar Førde bur på
garden. Det er planen at han skal overta garden. Det framgår
også av søknad om byggjeløyve i 1995
at byggjing av nytt hus knyter seg til generasjonsskifte.
Byggjeløyve vart gjeve i 1995, og bruksløyve i
-
1997. Kåre Førde har søkt om å få dele frå bustadhuset med tomt
til Arnar, og har fått avslag på
dette.
Saksutgreiing: Kåre Førde klagar på vedtaket. Han viser til at
kommunen omtalar området der den aktuelle tomta
ligg, som natur- og friluftsområde, og peikar på at tomta
tilhøyrer garden, og har vore brukt til
beiteområde for kyr og sau i 80 år. Bustadhuset ligg på ein
fjellknaus. Vegen til huset er gammal, frå
1930. Søkjar peikar på at det er mange gardstun i bygda der veg
går gjennom tunet. Munnleg er det
også antyda økonomiske fordeler ved frådeling.
Vurdering: Kommunen har i handsaming av deling vist til at
omsøkte tomt, og forøvrig heile gbn 22/23, inngår i
arealplanen for Bremangerbygda, der størstedelen av områda har
føremålet landbruks., natur- og
friluftsområde. I desse områda har desse interessene
førsteprioritet. Dette inneber at deling for
eksempel til bustadtomtar, er i strid med dette planføremålet.
Søknaden om deling er difor
handsama som dispensasjon, og avslegen med bakgrunn i at tomta
ligg arronderingsmessig uheldig
til, og at tomta blir fritt omsetjeleg ved frådeling, med dei
driftsmessige ulempar dette kan gje.
Vegen opp til eksisterande bustadhus med aktuell tomt er ein
gammal driftsveg på garden.
Vurdering av arronderingsmessige tilhøve m.v. er gjort i sak.
Ein kan ikkje sjå at klagen og dei nye
oppysningane inneber tilhøve bør endre tilrådinga i saka.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Ein held på vedtak
FSK-140/11 om avslag på søknad frå Kåre Førde om deling av tomt med
påståande
bustadhus av gbn 22/23. Saka går til Fylkesmannen for endeleg
avgjerd.
…….
17.01.2012 Formannskapet Framlegg til vedtak frå Espen
Gulliksen, Ap: Saka vert utsett i påvente av synfaring.
Det vart røysta for rådmannen sitt framlegg opp mot framlegget
frå Espen Gulliksen.
Espen Gulliksen (Ap) sitt framlegg fekk 6 røyster
Rådmannen sitt framlegg fekk 1 røyst.
FSK-009/12 Vedtak: Saka vert utsett i påvente av synfaring.
…….
-
BREMANGER KOMMUNE Sakspapir
Styre, råd, utval Møtedato Saksnr. Sakshands.
Formannskapet 17.01.2012 010/12 BA
Avgjerd av:
Saksansv.: Bernhard Andersen
Arkiv:
Gbnr-88/4
Arkivsaknr.:
11/808
Søknad om tiltak - utvidelse av solplatting, fjerning av masse
bak bustad,
oppf. av garasjetilbygg, forlenging mur/fylling i sjø samt
flytting av naust
på gnr.88 bnr.4
Dokumentliste:
Nr. T. Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel
1 I 11.05.2011 Dagfrid og Audun Dybedal Søknad om tiltak
(utviding ved sjø, flytting
av naust)
2 U 30.05.2011 Dagfrid og Audun Dybedal Forespørsel om ulike
tiltak på eigedom
gnr.88 bnr.4 i Rugsund
3 I 09.09.2011 Hermund Skaar Søknad om løyve til tiltak -
Vedrørande
søknad om bygge- og fyllingsarbeid
4 U 28.09.2011 Miljøvernavdelinga
Fylkesmannen i Sogn og
Fjordane
Søknad om løyve til tiltak - rammeløyve
for solplatting, oppføring av garasje samt
utvida avkøyrsle, bølgebrytar i sjø og
flylling i sjø og flytting av naust på gnr.88
bnr.4
5 U 28.09.2011 Sogn og Fjordane
Fylkeskommune
Søknad om løyve til tiltak - rammeløyve
for solplatting, oppføring av garasje,
utvida avkøyrsle, bølgjebrytar og fylling i
sjø og flytting av naust på gnr.88 bnr.4
samt andre saker
6 I 24.11.2011 Fylkesmannen i Sogn og
Fjordane
Fråsegn til søknad som dispensasjon frå
arealdelen til kommuneplanen og pbl. §
1-8 for diverse tiltak på gbnr. 88/4,
Rugsund i Bremanger kommune.
-
Søkjar/tiltakshavar:
Dagfrid og Audun Dybedal, Holvik, 6700 Måløy
Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.:
Plan-og bygningslova, teknisk forskrift samt framtidig
kommunedelplan for Rugsund –
Leirgulen
Kva saka gjeld:
Dagfrid og Audun Dybedal søkjer om å sette i gang ei rekke
søknadspliktige tiltak i
strandsona på eigedomen sin i Rugsund gnr.88 bnr.4.
1. Solplatting som tilbygg på austsida av bustadhus 2.
Garasjetilbygg til på vestsida av bustadhuset 3. Utviding av
eksisterande avkøyrsle/tilkomstveg til bustadhuset 4. Fylling med
murt front i sjø på austsida av naust samt flytting av eksisterande
naust 15
meter vestover – er tenkt rive og byggast opp at på nytt med 26
m2 større grunnflate.
5. Fylling med murt front i sjø på vestsida av naust 6.
Etablering/utfylling av sjøbølgebrytar – 5 meter ut i sjø på linje
med vestre ramvegg
på naustet. Dei ulike omsøkte tiltak er teikna inn på vedlagt
situasjonskart.
Saka har vore oversendt til Fylkesmannen datert 28.09.2011.
Fråsegn frå Fylkesmann datert
24.11.2011.
Kommunedelplan for Rugsund – Leirgulen er utarbeidd men har
ikkje vore til
handsaming/godkjenning av kommunestyret i Bremanger kommune.
Saksutgreiing og vurdering av dei omsøkte tiltaka:
Kommunedelplan for Rugsund – Leirgulen vart handsama etter
innkomne merknader frå Åse
Leirgulen og Dagfrid Dybedal. Planen skal omarbeidast etter
vedtak i denne saka, herunder
oppretting av manglar. Nytt planframlegg vil liggje føre
tidlegast innan utgongen av veke 47.
Planen må leggast ut for nytt ettersyn.
Viser til vedtak i Formannskapsmøte 19.10.2010 gjeldande
kommunedelplan Rugsund –
Leirgulen 2010-2020.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak: (etter innspel frå Åse
Leirgulen og Dagfrid Dybedal)
Innspel frå Dagfrid Dybedal: Har tidlegare hatt innspel om
område for naust på sin eigedom i
Rugsund. Dette er vedteke i planen, jf pkt 34 i FSK-117/10.
Utstrekning skulle vurderast
nærare, og det vart føresett reguleringsplan og at tiltaket
ikkje krev store terrenginngrep.
Det er gjort synfaring. Området har tilkomst frå fylkesvegen.
Det ligg eit gammalt naust der i
dag. Ved stor flo går sjøen inn i naustet, som har stø mot nord.
Grunneigaren ynskjer difor å
fylle sør for naustet for kunne flytte naustet over på den nye,
høgare fyllinga. Det er også
ynskje om å kunne fylle for å tilrettelegge for fleire
nausttomtar om mogeleg. Ein vurderar det
slik at det bør kunne etablerast ny, høgare fylling med inntil
15 meter lengde for å kunne
flytte dagens naust til eigna høgde. Ein meinar det ikkje bør
leggast til rette for meir fylling i
sjø for å kunne etablere nye nausttomtar. Skissert løysing gjer
at kravet til
detaljreguleringsplan kan gå ut.
Dybedal har meldt at dei også ynskjer å kunne føre opp
dobbeltgarasje (6x10m) like sør for
bustadhuset på eigedomen. Planen må leggje til rette for
dette.
-
Pkt.2 På gnr.88 bnr.4 kan det leggast til rette for fylling for
å kunne flytte/byggje eit naust.
Krav til detaljregulering går ut.
Pkt3. Planen skal leggje til rette for bygging av dobbeltgarasje
på gnr.88 bnr.4.
19.10.2010 Formannskapet
FSK – 155/10 Vedtak
Samrøystes vedtak som framlegget frå Rådmannen.
I høve til framlagde forslag i framtidig kommunedelplan for
Rugsund – Leirgulen 2010 – 2020 finn ein
å kunne gje løyve til følgande av dei omsøkte tiltaka på gnr.88
bnr.4 i Rugsund:
Innvilging av dispensasjon frå kommundelplan og frå § 1-8 i pbl.
Forbod mot tiltak mv. langs sjø og
vassdrag for garasje, solplatting, masseuttak og utviding av
avkøyrsle/tilkomstveg til bustadhuset.
Samt løyve til utvida og høgare fylling for flytting av naust
inntil 15 meter vestover i samsvar med
vedtak i kommunedelplan. Fylling i sjø vidare vestover og for
bølgjebrytar i sjø er i strid med LNF-
føremål og framtidig kommunedelplan og for desse tiltaka kan det
ikkje gjevast dispensasjon frå plan
eller byggjeforbod.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak: I medhald av plan-og
bygningslova § 19-2 og § 1-8. Forbod mot tiltak mv. langs sjø og
vassdrag og
framtidig kommunedelplan for Rugsund – Leirgulen 2010 – 2020
vert det gitt dispensasjon for
garasje, solplatting, masseuttak og utviding av
avkøyrsle/tilkomstveg til bustadhuset. Samt løyve til
utvida og høgare fylling og flytting av naust inntil 15 meter
vestover i samsvar med vedtak i
kommunedelplan.
Fylling i sjø vidare vestover og etablering av bølgjebrytar i
sjø er i strid med LNF-føremål og framtidig
kommunedelplan for Rugsun