03 • AUG 13 • LØSSALG KR 69,- n PERSONLIG ØKONOMI n BOLIG n SKATT n JUS n FOND n FORSIKRING n BANK n STRØM n TELEFONI Hvorfor bygges det ikke nok boliger? Boligmangelen i Norge Låner du bort pengene dine gratis? Se hvilke kommuner det er dyrest å bo i
25
Embed
Boligmangelen i norge Hvorfor bygges det ikke nok boliger?at det det er mangel på ressurser, blant annet arbeidskraft, som er årsaken til at de ikke har bygget ut ferdig regulerte
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
03 • aug 13 • LØSSALG KR 69,-
n Personlig økonomi n Bolig n skatt n jus n FonD n Forsikring n Bank n strøm n teleFoni
Hvorfor bygges det ikke nok boliger?
Boligmangelen i norge
låner du bort pengene dine gratis?
se hvilke kommuner det er dyrest å bo i
3
InnhoLd
Godt å bli tatt alvorleg 38
Halparten av oss betaler for mye for støm 40
Garanterer proff behandling 41
Derfor trenger du et kredittkort 46
Reportasjer
Kommuneundersøkelsen 2013 4
Sparte tusenvis på å flytte forsikringer 26
Låner du ut pengene dine gratis? 27
Tema: Bolig 28
Faste spalter
Leder 2
Barometer 42
Kommentar 43
Medlemsfordeler 44
Verv og vinn 47
Kommuneundersøkelsen 2013Vi har sjekket avgiftsnivået i de norske kommunene, og gir deg en oversikt over hvor det er billigst og dyrest å bo. Prisforskjellene er enorme.
Arbeidskollegaer sparte pengerOtto Østebø og Rasmus Tjelmeland flyttet sine forsikringer til Nofa forsikring, og ble overrasket over hvor mye penger de sparte.
Tema: BoligDet er mangel på boliger i Norge, og prisnivået er blitt så høyt mange steder at folk sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Men hvem er det egentlig som har skylden for at det ikke bygges nok boliger?
- Ikke bare fokuser på prisJoachim Granberg og de andre rådgiverne i Nofa forsikring er opptatt av å gi medlemmene i Norsk Familieøkonomi en god kundeopplevelse når de tar kontakt med forsikringsselskapet.
Trygt med Nofa medlemplussBåde på reise og i forbindelse med netthandel er det veldig fornuftig å ha et kredittkort. Les om fordelene med kortet Nofa medlempluss som du som medlem får gratis.
3
I skrivende stund, mens nattens fangst – 6 krabber – koker, leser vi at eiendomsinvestorer
og byggentreprenører går en begredelig fremtid i møte. Faren er stor for at de vil brenne
inne med en rekke ferdigregulerte boligtomter som ikke lenger er attraktive.
Vi har i lang tid hevdet at blant annet boligentreprenører, som har investert i bolig-
tomter, er en av de sentrale årsakene til den høye boligprisveksten, nå har vi endelig fått
bekreftelsen. Tidligere, og som i artikkelen i dette magasinet, har entreprenørene hevdet
at det det er mangel på ressurser, blant annet arbeidskraft, som er årsaken til at de ikke
har bygget ut ferdig regulerte tomter i et slikt tempo at etterspørselen blir tilfredsstilt i
større grad enn hva vi har sett. Boligprisen har steget med over 6 – 7 prosent i året, noe
som er uvanlig og radikalt mye. Dette skyldes flere faktorer, men vi påstår at i stor grad
skyldes det investorenes ønske om å øke boligprisen, og å holde den høy.
Arbeidsledigheten i Norge er svært lav, sammenlignet med andre land i Europa. Men den
vokser faktisk på ett område, nemlig innen byggenæringen. Det blir derfor vanskelig å
forsvare påstanden om at det ikke bygges flere boliger fordi det er mangel på ressurser,
altså arbeidskraft.
De største boligentreprenørene i Norge har mangedoblet overskuddene sine siden 2009.
Entreprenører som Block Watne, Selvaag og Østerhus, har ikke hatt så store marginer
som de siste årene. Noe som underbygger vår påstand om at deres ønske om å beholde
de rekordhøye boligprisene er sentral i dagens boligpolitikk.
Vi konstaterer dermed at boligentreprenører og boligtomtinvestorer i disse dager er
bekymret for alle de byggeklare tomtene de sitter på. Vi er ikke bekymret. Vi håper at
de i større grad kan bygge ut disse ferdigregulerte tomtene, med innrømmelse av lavere
marginer, slik at boligprisene kommer ned til et anstendig nivå.
Etter at krabben er lagt ut til kjøling fikk jeg lyst til å komme med ett lite sukk… I denne
utgaven har vi kåret Norges billigste og dyreste kommuner, innen kommunale avgifter.
Jeg konstaterer at min egen kommune, Sola, er Norges billigste. Samtidig registrerer vi
med sorg at vannledningen i gaten vår ryker for tredje gang på halvannet år. Det vil si at
vår kjeller må totalrenoveres, som andre i samme gate. Er det en sammenheng mellom
pris og standard? At vi som bor i Norges billigste kommune må påregne mye dårligere
FoRSIdebILde: Boligprosjektet Tre Taarn i Sandnes Foto: Eirik Ackermann
AnnonSeR oG AnnonSeAnSvARLIG: Lokomotiv Media ASKathrine Kristiansen [email protected], tlf 99 23 50 20
deSIGn oG pRodUKSjon:Lokomotiv Media AS www.lokomotivmedia.no tlf 51 77 84 00
tRyKK:Gunnarshaug Trykkeri AS
Magasinet Norsk Familieøkonomi kan ikke kopieres, ettergjøres eller på annen måte bearbeides uten skriftlig samtykke fra Norsk Familieøkonomi. Media kan gjengi deler av det redaks-jonelle stoffet mot kildehenvisning.
Medlem av Norsk Fagpresse.
Norsk Familieøkonomi tar for behold om eventuelle trykkfeil. Medlemskap i Norsk Familie økonomi koster kr 660 pr. år inkl. økonomi magasinet.
4 5
– Vi er overrasket over at forskjellene blant
kommunene i Norge er så store som de er.
Det er tydelig at de kommunale avgiftene er
et av områdene som ikke er veldig
konkurranseutsatt, sier Reid Krohn-Pettersen,
sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi.
Stor forskjell fra billigst til dyrestI undersøkelsen er det lagt vekt på hva
innbyggerne må betale for kommunale
avgifter som vann, avløp, renovasjon og
feiing. I tillegg har vi sett på hvor mye en
gjennomsnittlig husstand må betale i
eiendomsskatt.
– Sola kommune i Rogaland kommer ut som
den billigste kommunen i Norge, mens
Gjemnes er den dyreste. Forskjellen på
billigst og dyrest kommune er hele 15 182
kroner. Forbrukerne føler seg ofte maktesløse
når kommunale avgifter og skatter stadig
økes, men alle har en viss påvirkningskraft
gjennom valg av politikere, sier Krohn-
Pettersen.
Ikke alle rapportererNorsk Familieøkonomi har en lang tradisjon
med å gjennomføre kommuneundersøkelser,
og på den måten avdekke forskjeller i
avgiftsnivået i norske kommuner. Mens
tallene tidligere ble hentet inn på egenhånd,
er det nå reviderte Kostra-tall (Kommune-
stat-rapportering) fra 2012 som ligger til
grunn for undersøkelsen.
De fleste norske kommuner rapporterer inn
sine tall, men fremdeles er det mange som
sluntrer unna på ett eller flere punkter. Disse
kommunene får ikke være med i
totalrangeringen, men du finner dem likevel
i den fylkesvise oversikten. Det er selvsagt en
mulighet for at den aller dyreste kommunen
i Norge kan være blant disse.
Vi har kåret de billigste og de dyreste kommunene å bo i. Se om du må betale mer for de kommunale avgiftene enn de som bor i nabokommunen.
Tallene i undersøkelsen baserer seg på forbruk i en gjennomsnittlig bolig. Det er derfor mulig at regningen du får fra din kommune er høyere enn de tallene vi presenterer.
10 11
I undersøkelsen ser vi at forskjellen på vannav-
gift fra billigst til dyrest er på hele 5899 kroner.
Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i
kommunen er det dette som oppgis for en
standardbolig på 120 m2 bruksareal. Dersom
VANNAVgiFtvannmåler er mest utbredt, oppgis prisen for et
– Hadde aldri forventetDet nye tilbudet til Rasmus mangler noen av
forsikringene han betalte for tidligere, blant
annet reiseforsikring som han har dekket
på annet vis. Men Rasmus har uansett spart
9.000 kroner på å flytte sine forsikringer.
– Da de ringte og ga meg dette tilbudet kunne
jeg ikke si nei. Jeg tenkte kanskje at jeg ville
spare noen tusenlapper på å bytte, men at
forskjellen skulle bli så stor hadde jeg aldri
forventet, sier Rasmus overrasket.
Rasmus er en bevisst forbruker, og har byttet
forsikringsselskap flere ganger tidligere.
– Et år hadde prisen på forsikringene mine
økt med 50 prosent. «Det er bare sånn det er»,
fikk jeg beskjed om fra selskapet jeg brukte
den gang. «Da er det godt dere ikke er alene»,
svarte jeg, og fikk et bedre tilbud fra et annet
selskap, flirer Rasmus.
Penger til å kjøre litt ekstraMens Rasmus har spart penger jevnt over
på sine forsikringer, var det motorsykkelen
som gjorde utslaget for Otto Østebø. Han har
nemlig en sykkel som ikke alle forsikringssel
skaper er like begeistret for.
– Det er en racing-sykkel der skadehistorikken
nok er ganske høy. Andre selskaper har derfor
gitt meg avslag fordi de mener det lyser mørke-
rødt i systemene deres. Forsikringsselskapene
flår folk på mc-forsikring. Tidligere betalte jeg
8.000 kroner i året, men med Nofa sparte jeg
3.000 kroner og betaler bare 5.000 kroner. Nå
kan jeg bruke penger på å kjøre noen ekstra
kilometer på sykkelen, forteller han fornøyd.
Arbeidskollegaene Rasmus Tjelmeland og Otto Østebø har spart tusenvis av kroner på å flytte sine forsikringer. – Det gjelder å følge litt med, mener de.
Mange norske banker tar nå i begge ender og setter ned innskuddsrentene samtidig som utlånsrentene stiger. Flere gir deg så lite som 0,1 prosent rente på brukskontoene de tilbyr.
situasjonen den at mange banker tar i begge ender. Samtidig
som de setter opp renten på utlån, setter de ned renten på
innskudd.
– Tall fra brukskonto-barometeret vårt viser at de aller fleste
bankene i Norge tilbyr pinlig lave renter. De fleste gir deg
faktisk ikke mer enn 0,10 prosent rente på innskuddene
dine. Dette gjelder både mindre lokale sparebanker, og større
banker som Handelsbanken, DNB og Danske Bank, sier
Harald Vaaland som er daglig leder i Norsk Familieøkonomi.
Valget mellom 0,1 % og 3,4 %Helt øverst på brukskonto-listen troner yA Bank med 3,4
prosent rente for medlemmer i Norsk Familieøkonomi.
Renten gjelder for beløp inntil 1,5 millioner kroner. Dette er
en bedre rente enn på mange rene sparekontoer.
– yA Bank er et veldig godt alternativ for de som ønsker høy
rente på pengene sine. I tillegg til den gode renten, får du også
ubegrenset antall innskudd og uttak, og ingen gebyrer, sier
Harald Vaaland.
Kontoen fra yA Bank er en kombinert lønn- og høyrentekonto
som du får Visa-kort på hvis du ønsker det. Du er sikret betin-
gelser som alltid er blant de aller beste i markedet.
Hvorfor så lave innskuddsrenter?Lurer du på hvorfor så mange banker nesten ikke gir deg rente
på innskuddene dine? Bankene selv skylder på myndighe-
tenes strenge krav om høyere egenkapital. Dette skal gjøre
bankene bedre rustet til en eventuell krise, og er også begrun-
nelsen for at mange banker skrudde opp renten på boliglånet
ditt tidligere i vår. Det som er sikkert er at når forskjellen
mellom gjennomsnittlig utlånsrente og gjennomsnittlig
innskuddsrente blir større, er det banken som tjener mer
penger – ikke du.
Boliglånsrentene har gått litt oppover for de fleste av oss i
år. Tradisjonelt vil økte renter på utlån, føre til at du får litt
bedre betalt for pengene du setter inn i banken. Men nå er
låner du ut pengene dine gratis?TEKST: ANette VåRViK
ENKELT: Otto Østebø (t.v.) og Rasmus Tjelmeland er imponert over hvor enkelt
det var å flytte forsikringene. – Etter at jeg bekreftet tilbudet har Nofa forsikring
ordnet alt. Prosessen har vært helt fantastisk, skryter Rasmus.
TEKST oG FoTo: ANette VåRViK
beVisste arbeidskollegaer
28 29
I følge Boligprodusentenes Forening kan det samlede underskuddet siden 2007 være
over 48 000 færre boliger enn veksten i antall husholdninger. Få boliger på markedet
kombinert med mange kjøpere, gjør naturligvis at prisene presses oppover.
Men hvor er det egentlig det stopper? Er det kommunene som forsinker prosessene?
Nye byggetekniske krav som entreprenørene mener gjør nye boliger mye dyrere?
Utbyggerne som spekulerer i å holde tilbake prosjekter for å holde prisene oppe? Eller
er det de 22 statlige myndighetene, inkludert fylkesmann, fylkeskommuner og Statens
vegvesen, som stikker kjepper i hjulene? Kan Stortingsvalget 2013 endre på dette?
ueNige om PRislAPPeN På byggeKRAV
Boliger kan bli opptil 600 000 kroner dyrere som følge av nye byggetek-niske krav, mener Baard Schumann i Selvaag Bolig. Regjeringspartiene er ikke enige.
Trine Skei GrandeVi vil fortsatt ha strenge kvali-tetskrav til bygg, men er åpen for å gjøre fornuftige endringer i TEK10, i dialog med berørte parter.
Ønsker dere å videreføre de strenge byggetekniske kravene til nye boliger?
målsettingen: De nye byggtekniske
kravene fra 2010 ble innført for å
få et mer energieffektivt samfunn.
også nye krav til kvalitet, sikkerhet,
funksjonalitet og effektivitet står i
fokus. Nye boliger må følge mini-
mumskravene for å kunne oppføres
lovlig i Norge.
energikrav: Det kreves blant annet
ventilasjonssystemer som gjenvinner
varme, og at isolasjonstykkelsen i
vegger, tak og gulv økes betraktelig.
Minimumskrav på 20 cm isolasjon i
vegger. Alle bygg skal energimerkes.
universell utforming og tilgjenge-
lighet: Alle boliger skal ha stor nok
gulvplass til at en rullestolbruker kan
bevege seg rundt - både i gang, stue,
soverom, kjøkken og bad. Alle boen-
heter skal ha minst ett bad tilret-
telagt for rullestol. Trinnfri adkomst
er et krav, og uteområder skal også
oppfylle krav til universell utforming.
byggteKNisK FoRsKRiFt (teK 10)
Sigve Hebnes, administrerende direktør i Kruse Smith Eiendom. Foto: Kruse Smith
Bolig
hVoRFoR stoPPeR boligbyggiNgeN?
I Norge bygges det færre boliger enn antall husholdninger vokser. Høye priser og krav om egenkapital gjør det vanskelig for mange å komme inn på boligmarkedet. Hva må gjøres?
– Vi må gå gjennom regelverket på ny, og se
hvilke krav som er fordyrende og hvilke krav
vi ikke trenger å ha med. Universell tilgjen-
gelighet har en kostnad, påpeker admi-
nistrerende direktør i Selvaag Bolig, Baard
Schumann.
– Under 40 000 merAt boligene blir så mye dyrere får han
ikke gehør for blant regjeringspartiene.
De blånekter, og mener byggeselskapene
overdriver.
Informasjonsleder i SV, Tone Foss Aspevoll, er
blant de som mener Selvaag Bolig regner feil.
– Byggeselskapet Selvaag har hevdet at bygge-
kravene gir økte kostnader tilsvarende 600
000 kroner for en toroms leilighet. Tallene
ligger langt over beregninger gjort av Sintef
Byggforsk og andre faginstanser. Sintef skriver
i sin rapport fra 2010 at merkostnadene for
de fleste prosjektene er beskjedne, det vil si
under 40 000 kroner. Det er gjort unntak
for studentboliger der det er tilstrekkelig at
20 prosent av boenhetene oppfyller kravene
til tilgjengelighet. Det er heller ikke krav
om universell utforming for studentboliger,
opplyser Aspevoll til Norsk Familieøkonomi.
Færre funksjonshemmede studenter?Baard Schumann er ikke enig i tallene fra
SV, og påpeker blant annet at studentboliger
i starten var omfattet av de nye kravene.
– Men det gjorde at små boliger på 18 kvadrat-
meter kunne bli så mye som 150 000 kroner
dyrere. Ettersom staten selv skulle betale for
disse boligene, ble det bestemt av kravene
likevel ikke skulle omfatte studentboliger,
mener Schumann.
– Det er pussig at når staten selv skal inves-
tere i bolig og boenheter så gjør man unntak
for de tekniske byggekravene, som alle andre
må ta hensyn til og betale for. Er det slik
at det er færre funksjonshemmede blant
studenter enn i befolkningen for øvrig, spør
sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi, Reid
Krohn-Pettersen.
Kostbar rullestolOgså administrerende direktør i Kruse Smith
Eiendom, Sigve Hebnes, ser at kostnaden på å
bygge nye boliger har gått mye opp.
– Det gjøres for mange flinkeste gutten i
klassen-tiltak av norske politikere. Isolert sett
er de nye kravene gode, men samlet sett blir
det veldig prisdrivende, mener Hebnes.
Som eksempel viser han til kravene for
universell tilgjengelighet.
– Det er veldig bra å gjøre boliger tilgjengelige
for rullestol, men når det skal være et krav
for 100 prosent av boligene vi bygger, blir det
for voldsomt. En liten leilighet kan bli fem
kvadratmeter større når den skal tilpasses
alle krav, og med en kvadratmeterpris på
40-50.000 kroner blir det mye penger, og gjør
det enda tøffere for førstegangsetablerere å
kjøpe bolig, sier Hebnes.
– Må det være nødvendig å ha så strenge
byggtekniske krav, spesielt i en periode når vi
har mangel på bolig, dyre materialkostnader,
og ikke minst strenge, pålagte krav til finan-
siering av bolig?, spør Reid Krohn-Pettersen.
30 31
– Det er det vanskelig å forholde seg til. For å holde byggekostnadene nede
må vi ha mulighet til å bygge samme type boliger forskjellige steder. Men når
kommunene opptrer med forskjellig regelverk blir ikke det mulig, forteller
Baard Schumann i Selvaag Bolig.
– Alle partier like dårligeHan forklarer at regelen i de fleste kommuner er at en parkeringsplass skal
være 2,3 meter. Men i for eksempel Oppegård kommune har politikerne
bestemt at parkeringsplassen skal være 2,5 meter.
– Det betyr at hele leiligheten må bli fire-fem kvadratmeter større, noe som
gir oss mer kostnader og boligkjøperne høyere pris. Kommunepolitikerne
tenker at «det høres fint ut, det gjør vi», uten å tenke på at det får prismessige
konsekvenser for oss som skal bygge boligene. Vi burde hatt nasjonale regler
som alle kommunene må forholde seg til, og på den måten gi kommunene
mindre mulighet til å uttale seg om utformingen av prosjektene, mener
Schumann.
Han har ikke sett noen forskjell i forhold til hvilke partier det er som styrer i
de forskjellige kommunene.
– Nei, dette er ikke parti-styrt, alle er like dårlige, flirer han.
Kostbar somlingFor mange utbyggere koster det hundretusener å vente på at kommunene skal
gi de nødvendige tillatelsene for å bygge boliger til innbyggerne. I Bergen
forteller Dag Dalland, daglig leder i Erstad og Lekven utbygging, at de taper
over 100 000 kroner i måneden når prosjekter må vente på at kommunen
skal behandle sakene. Fristen for å behandle en klagesak er åtte uker, men i
Bergen kommune tar det gjennomsnittlig ett år.
– Prosjektene stopper opp mens en byggesak behandles, dersom saksbehand-
lingstiden blir forlenget. Det blir kostbart, for du vil ikke permittere ansatte
heller. Det er jo viktig å ha de gode folkene der når du kan sette i gang
arbeidet igjen, sa Dag Dalland til Bergensavisen i sommer.
I tillegg til strenge nasjonale krav, opplever entreprenørene at kommunene lager seg egne regler.
KommuNeNe lAgeR egNe RegleR
– PRosjeKteNe stoPPeR hos FylKesmANNeN
Både tid og ressurser gikk med før en byggesak i Meland kommune ble løst ved å redusere takhøyden med 40 små centimeter. For kommunene er det
nemlig 22 statlige instanser som gir de største utfordringene.
– Mange prosjekt blir stoppet på tynt
grunnlag. Det blir brukt skjønn i stedet for
lovverk, og det er uheldig. Heldigvis virker
det som om Fylkesmannen har lagt seg på
en litt annen linje den siste tiden, sier Nils
Marton Aadland.
Han er ordfører i Meland kommune utenfor
Bergen. Fra kommunesentrumet Frekhaug til
Bergen sentrum er det rundt 30 kilometer.
Nærheten til storbyen har gjort kommunen så
attraktiv at den i fjor vokste med 4,4 prosent.
På ti år har husholdningsveksten vært på 32,1
prosent.
Reduserte takhøyde 40 cmHøyre-ordføreren forteller om et nytt
boligfelt som ble regulert i helt i henhold
til kommuneplanen, men som likevel ble
stoppet. Feltet lå på et nes, og kommunen
valgte å trekke boligene opp fra strandsonen
for å unngå konflikter med strandsoneloven.
– Men når vi drar boligene opp fra strand-
linjen blir de nødvendigvis synlige fra sjøen.
Det fikk vi beskjed om at var visuelt foru-
rensende, og at takhøyden måtte reduseres,
forteller Nils Marton Aadland oppgitt.
Etter at både mye tid og ressurser ble brukt på
saken, kom den til mekling, og en kom fram
til at takhøyden på noen av boligene skulle
reduseres med 40 centimeter.
– Planprosesser har en tendens til å ta unød-
vendig lang tid. En må bruke ekstra runder
på ting som bør være kurant. Innsigelser
kommer på detaljnivå, ikke overordna planer.
På sikt håper jeg statlige myndigheter heller
kan forholde seg til lovverket som foreligger,
og ikke til skjønn, sier ordfører Nils Marton
Aadland.
Knut Arild HareideKrF ønsker en gjennomgang av
krav, regler, forskrifter og lover
med hensyn til forenkling og
kostnadsbesparing uten at det går utover
kvalitet eller sikkerhet.
Erna SolbergNei. Høyre ønsker å revidere
plan- og bygningsloven, samt
bestemmelser i TEK10, med mål
om å lempe på tekniske krav til nye boliger
og utleieboliger.
Helga PedersenBoligene som bygges nå, vil være
boligene vi bruker i mange tiår
framover. Derfor må dagens
boligpolitikk være framtidsrettet, også når
det gjelder kvalitet på det som bygges. På
tross av uenighet i byggebransjen, viser flere
rapporter at det ikke er spesielt mye dyrere
å bygge boliger med god tilgjengelighet.
Arbeiderpartiet mener det er lite framtids-
rettet i 2013 å bygge boliger som ikke er
tilgjengelige for alle.
Liv Signe NavarseteSenterpartiet ønsker gode,
tilgjengelige og energivennlige
boliger. Det må stilles krav, men
reguleringene bør holdes på et minimums-
nivå. TEK10 kan medføre kostnadsøkninger,
men ifølge en SINTEF-rapport er de fleste
beskjedne. AS Bygganalyse har beregnet at
merkostnadene som følger av nye krav er
langt lavere enn hva en del aktører i bran-
sjen har hevdet.
Ønsker dere å videreføre de strenge byggetekniske kravene til nye boliger?
Baard Schumann i Selvaag Bolig. Foto: Selvaag
Bolig
produserer dine og mine hjem. Mangel på
godkjente arealplaner, lite helhetlig planleg-
ging, statlige innsigelser, samt størrelsen på
kommunenes tomtereserver og flaskehalser i
byggesaksbehandlingen har lenge begrenset
boligbyggingen. Dette vil Høyre endre. I
tillegg må lokale og regionale boligprosjekter
utløse statlige investeringer i infrastruktur.
Helga PedersenStaten må sikre gode ramme-
betingelser for boligbygging.
Kommunene må sikre og regu-
lere nok areal til boligformål,
sørge for rask byggesaksbehandling og bygge
kommunale utleieboliger. Arbeiderpartiet
vil sette klare mål for boligbyggingen. Vi vil
styrke Husbankens rolle og pålegge kommu-
nene å utarbeide boligplaner.
Liv Signe NavarseteDet er viktig å føre en poli-
tikk som bredt motarbeider
sentralisering, og sikrer en mer
balansert fordeling av folke-
tallsveksten. Videre må kommunene ta
ansvar for å regulere et tilstrekkelig antall
tomter. Senterpartiet vil forenkle og avby-
råkratisere plan- og byggesaksprosessene
slik at kommunene lettere og raskere kan
tilrettelegge tomter og behandle byggesaker.
Senterpartiet mener videre at lokale og
sentrale myndigheter sammen må bidra til
samferdselsløsninger som utvikler større bo-
og arbeidsmarkedsregioner.
33
Trine Skei GrandeVenstre ønsker å
• bygge ca. 40 000 boliger per år
• øke Husbankens lånerammer
• innføre et veiledende egenkapitalkrav på
10 prosent ved kjøp av bolig
• bygge flere utleieboliger og fornye regel-
verket for utleieboliger
• bygge ut 2000 studentboliger årlig og prio-
ritere pressområder
• forenkle planprosesser og erstatte detalj-
krav med funksjonskrav der det er
hensiktsmessig
Siv JensenVi ønsker å innskrenke bruken
av innsigelser, og mener at stat-
lige sektororganer med innsi-
gelseskompetanse må kunne
dokumentere at vesentlige nasjonale eller
regionale interesser blir rammet, dersom
kommunale planer blir vedtatt og gjen-
nomført. Vi ønsker å gjennomgå og forenkle
både plan- og bygningsloven, og alle dens
forskrifter
Bjørnar MoxnesRødt vil:
• etablere en sektor med profitt-
frie eierboliger skjermet fra
det kommersielle markedet og
markedsskapt prisvekst eller prisfall.
• Boligtilbudet utenfor markedet må inngå i
ordinære, varierte og gode bomiljø.
• Vi må sikre en boligstandard for alle, som
tilfredsstiller grunnleggende velferdskrav, og
en knallhard fordelingspolitikk fra overdådig
forbruk til et nøkternt, men godt nivå.
• Vi vil også bygge eldreboliger i stor skala.
Flere eldreboliger vil frigjøre større boliger
til barnefamilier.
Audun LysbakkenSV vil ha en nasjonal boligplan
som bidra mer til økt nybyg-
ging, blant annet gjennom
flere studentboliger og kommu-
nale leiligheter. Det er god hjelp til de med
minst, og det vil også gi økt boligbygging og
lavere prispress i markedet. I tillegg vil SV
bygge ut kollektivtilbudet slik at flere tomter
utenfor storbyene blir attraktive boområder,
ha raskere saksbehandling og en sterkere
byggenæring.
Knut Arild HareideVi ønsker å fremme økt bolig-
bygging ved de viktigste kollek-
tivknutepunktene rundt de
største byene. Vi trenger også en
by- og tettstedsutvikling som i større grad
legger til rette for at vi kan bo, arbeide og
handle på samme sted.
Erna SolbergHøyre mener det viktigste
politiske tiltaket er å sørge for
at det bygges nok boliger. Her
er rammevilkårene for bygge-
næringen viktig, fordi den bokstavelig talt
– Uansett hvor i dette landet vi vil bygge
møter vi på salamandere, sjeldne frosker,
truet lyng og havgress. Vi kan ikke ta hensyn
til alt, mener ordfører Ole Ueland (H) i Sola
kommune.
Han har allerede bygd en frosketunnel til
70 000 skattekroner for å få vegprosjektet
Solasplitten i havn. Like ved må bilistene
punge ut med 30 millioner bompengekroner
for å flytte sjeldent havgress.
– Dette er ikke gress som bare finnes her,
men havgress som også finnes et annet sted
i samme fjord. Samtidig har vi også et annet
område som vi ønsker å bygge ut til boliger,
men som står i fare for å bli skrinlagt på grunn
av truet kystlyng. Det er så mange ting vi må
ta hensyn til, sukker ordfører Ole Ueland.
– Gjør hverandre umuligeOgså entreprenørene merker godt det tung-
rodde systemet, spesielt hos landets fylkesmenn.
– Fylkesmannen er lite villig til å gå i dialog.
Det er vanskelig å forholde seg til mange
forskjellige innsigelsesmyndigheter. Vi hadde
for eksempel innsigelser til en regulerings-
plan der én innsigelsesinstans mente vi måtte
verne et hus på stedet, mens Vegvesenet
krevde at veien måtte utvides. De to kravene
gjorde hverandre umulige, og prosjektet
stoppet opp. Heldigvis løste det seg til slutt,
men det viser at arbeidet er veldig uforutsig-
bart, mener Sigve Hebnes, administrerende
direktør i Kruse Smith Eiendom.
Myndighetene får opp fartenMens det i dag er hele 22 forskjellige instanser
som kan stoppe planprosesser i kommunene,
skal en ny forsøksordning gi kommunene én
samordnet enhet å forholde seg til.
Den nye innsigelsesordningen skal testes ut
i Hordaland, Vestfold, Aust-Agder, Rogaland,
Sør-Trøndelag og Nordland fra 1. september.
Forsøksperioden varer i tre år.
– Kommunene har samme myndighet som
før, men får færre å forholde seg til. Det
viktigste er å bedre samordningen og redu-
sere tidsbruken, sier miljøvernminister Bård
Vegar Solhjell.
Norsk Familieøkonomi er spent på den nye
forsøksordningen.
– Det blir interessant å se hvor mye saksbe-
handlingstiden reduserer med – om den
reduseres i det hele tatt. For å tilfredsstille
etterspørselen etter nye boliger er det åpen-
bart viktig at fylket raskere kommer i dialog,
og er mer fleksible i forhold til sine innsi-
gelser. Vi har et sterkt ønske om at det brukes
skjønn i langt flere saker enn hva vi ser i dag.
Slik kan vi forhåpentligvis få bygget ut de
områdene som kreves for å dekke markedets
behov for nye boliger, sier sjeføkonom Reid
Krohn-Pettersen.
hva vil dere gjøre for å bedre boligsituasjonen i Norge i dag?
Ole Ueland,ordfører i Sola kommune.
32
Bolig
– KAN iKKe bARe tA heNsyN til NAtuRmANgFoldetDet er ikke bare krav til selve boligene som gir norske ordførere hodebry. Også sommerfugler, vernet gress og øyenstikkere har en tendens til å stoppe viktige utbygginger.
34 35
Knut Arild HareideKrF vil øke BSU-grensen til 300
000 kroner, sette maksimalt
sparebeløp per år til 30 000
kroner, sette skattefradraget til 30 prosent av
årlig spart beløp, og endre maksalderen fra
33 til 35 år.
Erna SolbergHøyre har foreslått å styrke
ordningen med Boligsparing for
ungdom (BSU) gjennom å doble
beløpet man kan spare fra 150 000 til 300
000, heve fradragssatsen fra 20 % til 28 % og
heve det årlige sparetaket til 25.000,-.
Helga PedersenBlant de som er i alderen 17-33
år er det kun 11 prosent som
sparer maksimalt årlig spare-
beløp. Arbeiderpartiet mener det er andre
tiltak, blant annet styrke Husbankens
ordninger, som er viktigere enn å utvide
BSU-ordningen.
Liv Signe NavarseteJa. Senterpartiet vil styrke
BSU-ordningen, slik at man kan
spare minst 50.000 kroner i året
og 500.000 kroner totalt. Dette for at unge
i større grad skal kunne etablere seg i bolig-
markedet med oppspart egenkapital.
– Myndighetenes egenkapitalkrav på
minimum 15 prosent ved opptak av boliglån,
er gjenstand for klasseskille for en hel genera-
sjon. Vi mener at bankene selv er godt nok i
stand til å vurdere hver enkelt låntakers indi-
viduelle betjeningsevne og –vilje, samt egen-
kapitalbehov, sier sjeføkonom Reid Krohn-
Pettersen i Norsk Familieøkonomi.
I følge en undersøkelse fra Selvaag bolig får 40
prosent av unge under 35 år hjelp fra foreldre
for å kjøpe bolig. Andre undersøkelser viser at
tallene kan være enda høyere.
– Uholdbar situasjon– BSU-grensen må økes for å gjøre det enklere
for de unge, og egenkapitalkravet for å få boli-
glån bør være lavere enn 15 prosent, mener
ordfører i Sola kommune, Ole Ueland (H).
Svært mange i Stavanger-området har gode
lønninger og jobber tilknyttet oljenæ-
ringen. Å komme seg inn på boligmarkedet
blir da spesielt vanskelig for unge nyetable-
rere, mener ordføreren. Og for dem som ikke
jobber i olja.
– Til og med oljebransjen sliter med å rekrut-
tere, fordi arbeiderne mener boligprisene er
for høye. Da sier det seg selv at de med mye
lavere lønninger vil slite. Det gjelder blant
annet folk som jobber i kommunen med
viktige jobber som sykepleiere og lærere. De
får store utfordringer, og det er en uholdbar
situasjon, mener Ole Ueland.
Ønsker små leiligheterBoligprisstatistikken hittil i år har vist at
prisene nå har begynt å flate ut.
– Men så lenge det ikke bygges mange nok
små boliger, er det likevel rimelig å anta at
prisen på denne type leiligheter fortsatt vil
holde seg høy. Med andre ord vil det fort-
satt være vanskelig for unge boligkjøpere å
etablere seg, sier Reid Krohn-Pettersen.
Administrerende direktør i Selvaag Bolig,
Baard Schumann, er enig med Krohn-
Pettersen og viser til regler for Oslo som sier
at en ikke får bygge nye leiligheter under 40
kvadratmeter.
– Det er et stort marked for mindre leiligheter
i Oslo, og det gjør at de eldre, små leilighetene
stiger veldig i pris, og blir for dyre. Jeg forstår
ikke at det ikke skal gå an å bygge 1-roms
leiligheter. Jeg bodde selv i en liten leilighet i
fem år, og det var helt greit. Vi kan ikke bygge
boliger med tanke på at en skal bli boende der
resten av livet, mener Baard Schumann.
Han mener egenkapitalkravet på 15 prosent
setter unge mennesker ute av stand til å
komme seg inn på boligmarkedet – hvis
de ikke har mulighet til å få hjelp fra rike
foreldre.
Sigve Hebnes, administrerende direktør i
Kruse Smith Eiendom, er enig:
Høye boligpriser, krav om 15 prosent egenkapital og en BSU-ordning der en
kan spare maksimalt 150 000 kroner, gjør det vanskelig for veldig mange unge å
komme inn på boligmarkedet.
– RegjeRiNgeN sKAPeR KlAssesKille
Trine Skei GrandeJa, Venstre vil heve både beløps-
grense og skattefradraget for
BSU. Vi ønsker å øke beløpsgren-
sene til 30.000 kr per år og totalt 300.000
kroner, samt øke prosentsatsen i skattefra-
draget fra 20 til 28 prosent.
Siv JensenJa. Vi ønsker å styrke BSU
gjennom å heve beløpet man
kan spare fra 150 000 til 300
000, heve fradragssatsen fra 20 til 28
prosent, og at det årlige sparetaket heves til
25 000 kroner. Vi ønsker dessuten å fjerne
15-prosentskravet og la bankene bestemme
dette selv, basert på deres egen bedømming
av kundens betjeningsevne.
Bjørnar MoxnesRødt vil legge om
BSU-ordningen, som først og
fremst er en skattefradragsord-
ning for bedrestilte. For det BSU-fradraget
koster staten kunne vi bygd minst 1.000 nye
eierboliger i året, øremerket førstegangseta-
blerere, og solgt under markedspris til 1,2
mill. kr. Vi trenger billigere boliger, ikke mer
tilgjengelige lån på bankenes premisser.
Audun LysbakkenNei, SV har allerede hevet
grensen til 150 000 kroner og vil
i neste omgang prioritere andre
formål som hjelper ungdom, for eksempel
flere studentboliger og andre typer leilig-
heter som ungdom har råd til.
– Det svir voldsomt for øyeblikket, og
mange unge klarer ikke å kjøpe bolig.
Unge par kan ha gode jobber og god evne
til å betjene et lån, men får likevel ikke
kjøpt bolig fordi de ikke har egenkapital,
sier han oppgitt.
Sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen mener
at BSU-regelverket er gått ut på dato.
– Etter flere år med kraftig boligprisvekst
og reallønnsvekst blir det utopisk å tro at
en kan fortsette med så lave grenser og
utdaterte fradragsmuligheter. Vi i Norsk
Familieøkonomi har tidligere fremsatt
ønske om å øke maksimalt sparebeløp fra
20 000 til 40 000 kroner årlig, til maksi-
malt 500 000 kroner. Uansett hvor du
bor i landet, vil det i dag være umulig
å tilfredsstille 15 prosent-kravet med en
full BSU-konto på 150 000 kroner, mener
Krohn- Pettersen.
Ønsker dere å heve grensen for sparing i bsu? (i dag kan en spare til sammen 150 000 kroner, årlig 20 000 kroner med 20 prosent skattefradrag)
Bolig
3736
– Det er ingen hemmelighet at det ryktes om
entreprenører som holder igjen byggeklare
prosjekter. Med færre boliger på markedet,
vil naturligvis prisene også holde seg høye,
sier sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen i Norsk
Familieøkonomi.
Han mener det er påfallende at det er
godkjente, ferdigregulerte og byggeklare
prosjekter som det tar unødvendig lang tid å
få påbegynt.
Entreprenørene nekter for at de holder tilbake
prosjekter for å sikre høye boligpriser.
– Store aktører er mer opptatt av volum, og vi
har betalt mye penger for tomtene. Vi speku-
lerer ikke i å holde tilbake prosjekter for å
holde prisene høye. Det er viktigere for oss
å komme i gang, enn å vente på at prisene
øker, sier Baard Schumann, administrerende
direktør i Selvaag Bolig.
Avhengig av forhåndssalgAt Selvaag ikke spekulerer i å holde tilbake
prosjekter, betyr ikke nødvendigvis at de
bygger ut alle prosjektene som er klare. De er
nødt til å se an etterspørselen, forklarer Baard
Schumann.
– I Lørenskog har vi et område regulert for
1 000 boliger, men vi klarer bare å selge
150 boliger i året, noe som gjør at det tar
tid å bygge ut. Vi så hvor galt det kunne gå
i Spania der det ble bygd ut store prosjekter
uten forhåndssalg. Det er livsfarlig, mener
Schumann.
Sigve Hebnes i Kruse Smith sier han blir
provosert når det blir hevdet at de bevisst
legger prosjekter i skuffen.
– Det er overhode ikke riktig at vi holder
tilbake prosjekter for å spekulere i høye bolig-
priser. Vi konkurrerer så fillene fyker for å
få prosjektene klare. Entreprenørene samar-
beider gjerne om å bygge ut områder, og da
er det ikke snakk om å vente med å få prosjek-
tene ut. Det er sprøyt fra ende til annen, sier
en engasjert Sigve Hebnes.
Bygger mindre i årAt prisene holdes høye er det likevel ingen
tvil om. Baard Schumann mener høye bygge-
kostnader har mye av skylden for det.
– Prisene øker fordi det er stor etterspørsel
etter bolig. Samtidig stiger byggekostnadene,
noe som gjør det dyrere å bygge mer. Vi må
selge 60 prosent av boligene i et prosjekt før vi
begynner å bygge, ellers blir risikoen for stor.
Men når prisene blir så høye, har ikke folk
råd til å kjøpe, og forhåndssalget går tregt.
Sammenlignet med i fjor har boligbyggingen
falt med nesten 20 prosent, forteller admi-
nistrerende direktør i Selvaag Bolig, Baard
Schumann.
Han har liten tro på at byggingen vil øke
utover året.
Bruk mer av medlemsfordelene - kontakt oss i norsk Familieøkonomi på 51 77 50 00.
se også www.nofa.no
Foto
: eirikhalvo
rsen.co
m
Både kommuner og statlige myndigheter må ta sin del av skylden for høye boligpriser. Men er entreprenørene selv med på å holde prisene oppe?
– Markedet har begynt å roe seg noe i år, og
det er bra. Men vi har fortsatt et høyt pris-
nivå – altfor høyt! Vi har et underskudd på
boliger i Norge, og så lenge vi ikke bygger mer
i år enn vi gjorde i fjor vil vi få et etterslep,
og prisene på bolig vil ikke falle, sier Baard
Schumann.
Sigve Hebnes i Kruse Smith er enig i reson-
nementet, og sier at de alltid vil selge til
markedspris.
– Det er en ubalanse mellom tilbud og etter-
spørsel, og når det er liten tilgang på boliger,
går prisen opp. Kan vi legge 100 000 kroner
på prisen på en bolig, og likevel få solgt, så
gjør vi det, forklarer Sigve Hebnes, adminis-
trerende direktør i Kruse Smith Eiendom.
Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi
sier seg enig med Sigve Hebnes, og påpeker
at årsresultatene for de siste fire år viser en
formidabel marginvekst og resultatforbe-
dring hos de store byggeentreprenørene.
– Det er selvsagt i deres interesse at boligpri-
sene fortsatt holdes på et høyt nivå, slik at
deres marginer, forskjellen mellom salgspris
og kostnader, forblir uendret. Boligprisene
har steget mye mer enn det lønns- og materi-
alkostnadene har gjort i samme periode, sier
Krohn-Pettersen.
eR eNtRePReNØReNe eN del AV PRoblemet?
Bolig
38
møt oss på Facebook
Thor Ingve Forberg risikerte å stå ett år i helsekø for å undersøke om han kunne ha en alvorlig leddsykdom.
– I romjula i fjor fikk jeg plutselig smerter
i hele kroppen. Det var så ille at jeg nesten
ikke klarte å stå opp av senga om morgenen,
forteller Thor Ingve Forberg (30) fra Bryne.
Fastlegen fryktet at det kunne dreie seg om en
revmatisk sykdom, altså en sykdom som kan
føre til stivhet og kroniske smerter i muskler
og ledd.
– Han henviste meg derfor til en spesialist
på Stavanger universitetssykehus (SUS), men
advarte om at det kunne bli lang ventetid.
Sannsynligvis ville det ta opptil et år. Det
kunne blitt interessant å vente så lenge med
de smertene jeg hadde da, sier Thor Ingve
tørt.
Til spesialist på under en ukeDet var da han kom på at han hadde jo
helseforsikring via medlemskapet i Norsk
Familieøkonomi. All informasjon han trengte
fant han på nettet, og med en rekvisisjon fra
fastlegen var prosessen i full gang.
– Et par dager senere ble jeg oppringt av en
sykepleier som forklarte hvordan vi skulle gå
fram. Under en uke etter hadde jeg time hos
spesialist i Oslo, forteller Thor Ingve Forberg.
– Kunne vært veldig alvorligFlybilletter ble ordnet, og alle reiseutgifter
refundert. Spesialisten i Oslo tok seg god
tid, og brukte halvannen time på en full
gjennomgang av situasjonen til Thor Ingve.
Også MR ble ordnet med bare et par dagers
ventetid.
– Alt gikk helt knirkefritt, og jeg ble også
oppringt i ettertid for å høre hvordan det
hadde gått. Heldigvis viste det seg at det
ikke var en alvorlig sykdom jeg hadde.
Sannsynligvis var det en influensa med
symptomer som kan minne veldig om
leddsykdommer. I nesten sju uker hadde jeg
store smerter, før de plutselig en dag bare
var borte. Jeg er uansett veldig glad for at det
ble tatt tak i så fort. Det kunne vært veldig
alvorlig, og da er det bra at noen slår alarm,
mener 30-åringen.
Trygghet for 210 kroner i månedenMedlemmer i Norsk Familieøkonomi får gode
priser på helseforsikring i Vertikal Helse.
Ordinært koster forsikringen 3 576 kroner
i året for en voksen, men er du medlem i
Norsk Familieøkonomi betaler du bare 2 527
kroner, altså rundt 210 kroner i måneden.
Helseforsikringen garanterer spesialistvurde-
ring innen ti dager, og behandling/operasjon
innen 20 dager.
TEKST oG FoTo: ANette VåRViK
– KNiRKeFRitt med helseFoRsiKRiNg FRA NoFA
– godt å bli tAtt AlVoRlig
Lave strømpriser går aldri av motenwww.ustekveikja.no
- Gode forhold lønner seg
Kre
ator
.no
Det har også blitt et sted for dialog med
organisasjoner og bedrifter du er interessert i.
– Med vår Facebook-side ønsker vi å gi
medlemmene våre et lavterskeltilbud. Her kan
hvem som helst stille oss spørsmål, kommen-
tere saker vi er opptatt av eller komme med
innspill som kan være nyttige både for oss og
andre medlemmer, sier daglig leder Harald
Vaaland som håper så mange som mulig går
inn og liker siden til Norsk Familieøkonomi.
Hvordan bruker du Facebook-siden vår?Har du noe du lurer på i forbindelse med
medlemskapet ditt i Norsk Familieøkonomi?
Da er du velkommen til å stille spørsmål til oss
på Facebook. Du velger selv om du vil skrive
spørsmålet direkte på veggen vår slik at det
blir synlig for alle, eller om du vil sende oss en
privat melding. Begge deler gjør du på siden
vår, facebook.com/norskfamilieokonomi.
– Vi lover å svare så raskt vi klarer. Og selv
om vi nå har en ny kanal for medlemsservice,
betyr ikke det at du ikke lenger får tak i oss på
telefon. For de som trives best med telefonen,
er det bare å ringe, smiler Harald Vaaland.
Økt bruk blant eldreI tillegg til funksjonen som medlems-
service, vil vi på Facebook også publiserer
nyttig informasjon, og lenker til interessante
saker som omhandler økonomi og forbru-
kerspørsmål. Vi legger selvfølgelig også ut
resultat av tester og undersøkelser vi gjør, og
som vi vet dere medlemmer er interesserte i.
Nesten tre millioner nordmenn har en bruker-
profil på nettsamfunnet Facebook. Etter å ha
blitt dominert av den yngre delen av befolk-
ningen i mange år, er det nå i de eldste alders-
gruppene økningen av nye brukere er størst.
– Vi er til for medlemmene våre, og ved å være
aktivt til stede på Facebook, blir vi enda mer
tilgjengelige for ris, ros, spørsmål og forbe-
dringsforslag, sier Harald Vaaland.
FRISK: Thor Ingve Forberg ble heldigvis helt frisk på egenhånd, men er takknemlig for at grundige undersøkelser hos spesialist kunne
utelukke revmatisme. Med det offentlige helse-vesenet ville han ikke fått svar på det før etter et år.
Facebook har blitt mer enn en møteplass der du deler bilder av barn og barnebarn, og kommer i kontakt med gamle studievenner.
40 4140
– Det viktigste for meg er å få til en sikker og trygg forsikringsav-
tale for våre medlemmer, denne skal naturligvis tilpasses hvert enkelt
medlem. Personlig mener jeg at det kan være ufornuftig å la pris alene
styre ditt valg av forsikringsselskap, sier Joachim Granberg som er
forsikringsrådgiver i Nofa forsikring.
– Mange faktorer som styrerGranberg forteller at det er medlemmer som er så heldige at pris-
reduksjonen i forhold til eksisterende avtale blir stor.
– Men det er mange faktorer som styrer prisen, blant annet alder,
produkter og geografi. Jeg kan ikke på forhånd love at jeg kan gi deg
en bedre avtale enn hva du har fra før, men jeg garanterer profesjonell
behandling av deg som en potensiell kunde, sier Granberg.
Tidligere i sommer hjalp rådgiverne Erik Ruud Ulseth fra Stavanger da
han ønsket et tilbud på sine forsikringer. Foreldrene hadde spart gode
penger på å bytte forsikringsselskap, og anbefalte Erik å ta kontakt.
– Som å vinne i lottoForsikringene til Erik inkluderte blant annet to biler, hus, innbo og
reise. For det betalte han 18 000 kroner årlig. Etter at forsikringsråd
giveren fra Nofa hadde sett på saken, var tilbudet klart.
– Ned nesten 9 000 kroner i året! Det var ikke vanskelig å ta i mot det
tilbudet, og det var en fryd å betale den første fakturaen som bare var
på 800 kroner, smiler Erik Ruud Ulseth fornøyd.
Han skryter av oppfølgingen han fikk av Nofa forsikring.
– Samtalen var veldig hyggelig, og servicen god. Jeg hadde forventet
å maksimalt få ned prisen med 4 000 kroner. Da jeg fikk høre slutt-
summen var det vanskelig å holde iveren tilbake. Det var nesten som
å vinne i lotto! Alt er så dyrt for tiden, så å klare å redusere prisen
på forsikringen så mye, påvirker absolutt økonomien min, forteller
33-åringen.
Vi har etter hvert fått mange eksempel på medlemmer som sparer mye penger på å bytte til Nofa forsikring. For rådgiverne er det viktigste å gi deg en god kundeopplevelse.
STEMMEN I ANDRE ENDEN: Forsikringsrådgiver Joachim
Granberg er opptatt av at medlemmene skal ha en god
opplevelse når de tar kontakt med Nofa forsikring. – Pris
alene bør ikke styre ditt valg, mener han.
Foto: Anette Vårvik.
Halvparten av oss betaler for mye
TEKST: ANette VåRViK
Garanterer
behandling
FORNØYD MEDLEM: Erik Ruud Ulseth (33) hadde problemer med å holde tilbake iveren da han fikk et tilbud som halverte prisen på forsikringene hans. Foto: Privat
I 1991 ble strømmarkedet åpnet for fri konkurranse. Likevel har fortsatt halvparten av oss beholdt den gamle strømavtalen vår.
aldri byttet strømleverandør?
– Mye har skjedd siden strømmarkedet ble åpnet, og konkurransen
er tilspisset. Sitter du på en gammel strømavtale betaler du sannsyn-
ligvis for mye for strømmen din, sier Tone Tversland Skogdalen som
er partneransvarlig i NorgesEnergi.
– Kan spare 1000 kroner årligDet er både gratis og enkelt å bytte strømleverandør, og som medlem
i Norsk Familieøkonomi får du ekstra gode priser på strøm fra
NorgesEnergi.
– Vi ser at kundene er mer bevisste i dag. Nye strømprodukter er
gjerne både rimeligere, mer innholdsrike og tilpasset konkurransesi-
tuasjonen strømleverandørene befinner seg i. Dette håper vi forbru-
kerne drar nytte av. Vi har eksempler på kunder som har spart godt
over 1000 kroner i året på å bytte til NorgesEnergi, sier Skogdalen.
Komplisert?– Hvorfor er det så mange som ikke bytter leverandør, når det er så
mye penger å spare på det?
– Jeg tror det handler om at strøm oppfattes som komplisert. Folk er
usikre på hvordan man faktisk bytter. Men den nye strømleveran-
døren ordner alt for deg, og kontakter deg hvis de trenger mer infor-
masjon, sier Tone Tversland Skogdalen.
Av de som bytter strømleverandør, velger hele 27 prosent å bytte til
NorgesEnergi. Det er kanskje ikke så rart ettersom selskapet har posi-
sjonert seg som en av Norges ledende lavprisaktører på strøm.
– Det er ingen som har toppet Norsk Kundebarometers kundetilfreds-
hetskategori for strøm flere ganger enn NorgesEnergi. Syns du det er
vanskelig å velge det riktige strømproduktet for deg, er det bare å ta
kontakt med oss så hjelper vi deg, smiler Tone Tversland Skogdalen i
NorgesEnergi.
Er du allerede medlem i Norsk Familieøkonomi kan du ta i bruk
avtalen om fordelaktig pris hos NorgesEnergi allerede i dag. Se nett-
Kostnadene er basert på følgende ringemønster (middels):
231 minutter, 47 samtaler per måned
Prisene er hentet fra www.telepriser.no pr. 06.08.2013.
Produktene i listen er rangert etter månedskostnad inkl. mva.
LeverandørPåslag v/20000
kWh/år
Gudbrandsdal Energi 0,00 øre/kWh
Kraftinor AS 0,00 øre/kWh
Lærdal Energi 0,00 øre/kWh
Kragerø Kraft AS 4,65 øre/kWh
Gudbrandsdal Energi 4,50 øre/kWh
Fortum 4,25 øre/kWh
Påslag for spotprisavtaler. Pr.uke 34. 2013(Påslaget for månedlig spotpris fra Nord Pool inkl. moms)
Barometer fra
norsk Familie-
økonomi
Fasttelefon/Bredbåndstelefon
Fastrente 60% 3 års binding
Bank 1 Oslo Akershus AS 3,84 %
Eiendomskreditt AS 3,97 %
KLP Banken AS 3,99 %
Fastrente 60% 5 års binding
Bank 1 Oslo Akershus AS 4,20 %
Nordea 4,30 %
KLP Banken AS 4,36 %
Fastrenteinnskudd 1 år – minimum 200 000
Bluestep Finans 3.75 %
Fornebu Sparebank 3.40 %
Pareto Bank ASA 3,30 %
Fastrente 60% 10 års binding
Bank 1 Oslo Akershus AS 4,88 %
Nordea 4,93 %
Sparebanken Hedmark 4,94 %
Effektiv rente lån kr. 1.000.000, 15 års løpetid.
strøm
RentekommentarDen lave styringsrenten vedvarerStyringsrenten ble holdt uendret på rentemøte
20. juni, og er fremdeles på rekordlave 1,5
prosent. En viktig årsak til at renten er så lav
er lav prisvekst og et svært lavt rentenivå ute.
Samtidig er det stor forskjell mellom styrings-
renten og rentene ut til lånekundene. Det er i
tillegg store forskjeller i betingelser fra beste til
dårligste bank, både på utlån og innskudd.
Vekstutsiktene hjemme og ute er noe svekket.
Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi
vurderes å være nær et normalt nivå.
Lønnsveksten har avtatt. Det er utsikter til at
det tar lengre tid før inflasjonen tar seg opp
mot målet til Norges Bank.
– Analysene tilsier at styringsrenten holdes
lav lenger enn tidligere antatt. Det er utsikter
til at styringsrenten blir liggende på dagens
nivå eller noe lavere det nærmeste året, uttaler
sentralbanksjef Øystein Olsen på Norges Bank
sine hjemmesider.
Hovedstyret vedtok på møtet at styrings-
renten bør ligge i intervallet 1–2 prosent i
perioden fram til neste rapport legges fram 19.
september, med mindre norsk økonomi blir
utsatt for nye store forstyrrelser.
På http://www.norskfamilie.no/barometre
finner du alltid oppdaterte rentesatser på utlån
og innskudd. Vær obs på at du som medlem
i Norsk Familieøkonomi kan bestille kombi-
nert lønns- og sparekonto i yA Bank til hele 3,4
prosent rente fra første krone.
StrømkommentarStabile priserStrømprisene har vært på et behagelig nivå i
hele 2013. Dette har blant annet medført lite
fokus på strøm og høye strømpriser i media.
Rimeligste leverandør på standard variabel pris
har en effektiv pris på 36,30 øre.
Det beste fastpristilbudet i markedet på et års
binding har en så lav effektiv pris som 38,60
øre per kWh. Dette gir en indikasjon på at
strømprisen vil holde seg på et akseptabelt nivå
til vinteren. Vil man sikre seg mot eventuelle
høye priser det nærmeste året er fastpris et godt
virkemiddel. Beste tilbud på tre års binding har
en effektiv pris på 40,45 øre. På dette nivået
kan man fint binde strømprisen, da vil man ha
en god forutsigbarhet med tanke på strømkost-
nadene for de tre neste årene.
innenfor 60%2 millioner
Mobiltelefoni
Rangert etter årlig forbruk på 20 000 kWh for alle
leverandører.
Prisene er hentet fra www.konkurransetilsynet.no,
og er inkl. evt. fastbeløp og moms. Prisene gjelder
for innbyggere i Oslo Kommune. Kraftleverandører
kan variere fra kommune til kommune. Dersom du vil
vite prisen for leverandører i din kommune, gå inn på
”kraftpriser” på www.konkurransetilsynet.no.
43
Tilbyder ProduktMnd.
kostEtabl. kost
Mobil-nett
Telipol Mobil Mye 139 kr 0 kr Telenor
Telipol Mobil Medium 178 kr 0 kr Telenor
Telio Litt bruk 197 kr 0 kr Netcom
NextGenTel Litt bruk 197 kr 0 kr Netcom
One CallOne Call
Grunnpakka198 kr 0 kr
Telenor/Network Norway
KommenTAreregil Waldeland, norsk Familieøkonomi
Tilbyder ProduktMnd.
kostEtabl. kost
hastighet
HomeNet ADSL 20 Mbit 295 kr 0 kr 20 000/1000
Telipol Bredbånd 30 339 kr 0 kr 30 000/5000
Primafon ASPrimafon Internett
XL Storby 340 kr 0 kr 23 000/1500
Get S 10 359 kr 0 kr 10 000/2000
NextGenTel 10 Mbps 368 kr 0 kr 10 000/1000
Bredbånd
Landsdekkende leverandører. Hastighet over 6,5 Mbit/s
44 45
Forsikringer
HelseForsiKring Med behandlingsgaranti fra Vertikal Helseassistanse AS slipper du å bekymre deg for helsekøer, selvfølgelig til spesialpris for våre medlemmer.
AKsjeHAndel Medlemmer får status som Bonus–kunde hos Nordnet. Det innebærer ekstra lave kostnader og gratis realtidsapplikasjon. Nye kunder får 300 kr i startkapital.
AdVoKATForsiKringDu får 17 prosent rabatt på advokatforsikring som medlem. Med advokatforsikring er du sikret rask og profesjonell hjelp når du trenger det.
ToTAlForsiKringAlle typer skadeforsikringer til ferdigforhandlet rabatt. Du får egen forsikringsrådgiver.
lønns- og HøyrenTeKonToHøyrentekonto i yA Bank med Topp-3 rentegaranti sikrer deg høy rente til enhver tid. Ingen uttaksbe-grensninger, VISA-kort og 100 % gebyrfri i bruk. Opp til 3,40 prosent rente.
noFA medlemplussKredittkort som gir trygghet ved reise og trygghet ved netthandel. Ingen etableringsgebyr eller årsavgift.
juridisKe proBlemsTillingerRask og rimelig advokatbistand gjennom vår mangeårige samarbeidspartner Legalis.
sTrømAVTAleVår mest populære avtale gjennom alle år, og det er ikke uten grunn; Gunstig spot-avtale, og Topp-5 garanti hvis du velger variabel strømpris . Vi hjelper deg med å finne rette strømavtale ut fra forbruk og ut fra hvor du bor
FAsT-TeleFoniRing oss på 38 79 79 00 og oppgi at du er medlem av Norsk Familieøkonomi, eller gå inn på www.norskfamilie.no
moBilTeleFoni og moBilT BredBÅndFå lave priser og god dekning. Med mobil- abonnement fra Ventelo får du fri etablering, ingen bindingstid og god dekning (Telenors nett). Ring oss på 38 79 79 00 og oppgi at du er medlem av Norsk Familieøkonomi, eller gå inn www.norskfamilie.no
priVATøKonomisK rÅdgiVningNorsk Familieøkonomi har dyktige rådgivere med lang og bred erfaring innenfor området privatøkonomi. Som medlem har du mulighet til å benytte deg av vår rådgivningstjeneste.
Bensin/dieselFå inntil 40 øre i rabatt på pumpepris hos Statoil på bensin og diesel. BANK • FoNd
råDgivning
FondsspAringMedlemmer får tilgang til flere hundre fond uten kostnader ved kjøp og salg. Over 30 kjente norske forvaltere som Skagen, Odin og Holberg. Nye kunder får 300 kr i startkapital.
lÅn uTen siKKerHeTSom medlem slipper du etableringsgebyr (ordinært kr. 900,-). yA Bank har rentebetingelser som er blant de rimeligste i markedet på denne type lån.
pensjonsspAringNordnet IPS har ingen faste kostnader og du kan velge mellom flere hundre fond uten kostnader ved kjøp og salg. Nye kunder får 300 kr i startkapital.
medlemsfordeler
BiluTleieSpar inntil 20 % ved leie av bil hos Sixt.Sixt har over 4000 utleiekontorer, representert i over 105 land.Ring Sixt på tlf 815 22466 (08.00-17.00), og oppgi at du er medlem av Norsk Famileøkonomi.
noFA neTTsHoppingNOFA nettshopping – Få igjen penger på din netthandel i kjente nettbutikker.
NettButiKKer • Bilutleie
teleFoNi- og BredBåNd • strøm • drivstoFF • BoligAlArm
BoligAlArmSector Alarm som er et av verdens ledende sikkerhetsselskaper tilbyr deg fri installasjon. I tillegg får du en valgfri tilleggsdetektor.
Få forsikringstilbud. send sms med kodeord FoRsiKRiNg til 2030 så tar vi kontakt med deg.
Velg riktig strømavtale. send sms med kodeord stRØm til 2030.
Benytt deg av våre mest populære avtaler
noFA liVsForsiKring.Livsforsikring med dekning opptil 2 millioner.Meget gunstig pris.
ForsiKringTotalforsikring hos Tennant (Villa, bil, båt o.s.v.).
BredBÅndMye bredbånd for pengene. Kr 279,- for intil 20 Mbit/s
juridisKe KonTrAKTerTrenger du samboeravtale eller andre juridiske kontrakter? Som medlem får du 20 prosent rabatt på normale priser. I tillegg får du kvalitetssikret og tilpasset kontrakten av Legalis i henhold til gjeldende lover og regler.
øKonomiprogrAmSom medlem kan du GRATIS laste ned Mamut Home som er en spesialversjon tilpasset Norsk Familieøkonomi sine medlemmer. Ved å ta i bruk programmet har du allerede tjent inn årsprisen på medlemskapet. Mamut er kjent for flere prisvinnende produkter innenfor skatt og økonomi.
øKoNomiprogrAm • juridisKe KoNtrAKter
HoTellInntil 21 % rabatt på alle Thon Hotels i Norge
livsforsikring
474747
VeRVe-
PRemieR
VeRV 2 og Få gRAtisPledd fra ELVANG i ull/alpakka Veil uts. pris kr 800,-
hjelp dine venner å spare penger - og vinn samtidig flotte premier. Anerkjente merkevarer i høy kvalitet som du vil ha glede av i mange år.
Verv en venn: Ring 51 77 50 00
Nærmere 100.000 medlemmer sparer penger med Norsk Familieøkonomi. Medlemsskapet koster kr. 660 pr. år. Mer infor masjon på www.nofa.no
VeRV 3 og Få gRAtisoljelampe fra MENU høyde 67 cmVeil uts. pris kr 1400,-
VeRV 1 og Få gRAtisSkohorn fra MENU i rustfritt stål. Monteres på vegg. Verdi kr 400,-
VeRV 1 og Få gRAtisoljelampe fra MENU høyde 22 cmVeil uts. pris kr 500,-
VeRV 1 og Få gRAtisMENU Tripod bordsett for olje etc. Veil uts. pris kr 500,-
VeRV 1 og Få gRAtisRosendahl termokanne, 1liter. Leveres i mange forskjellige farger.Veil uts. pris 530,-
– Det begynner å bli utbredt med kortsvindel,
spesielt på reise. Betaler du med kredittkort
står du mye tryggere dersom noen prøver å
svindle deg. Alle som har god oversikt over
økonomien sin bør ha et kredittkort, sier
daglig leder i Norsk Familieøkonomi, Harald
Vaaland.
Få hjelp av kortselskapetNorsk Familieøkonomi gir alle medlemmer
muligheten til å bestille kredittkortet Nofa
medlempluss, helt gratis. Kortet er uten etable-
ringsgebyr og årsavgift, og inneholder både
reiseforsikring og avbestillingsforsikring.
– Det er alltid greit å ha både et bankkort og
et kredittkort, for eksempel hvis du er ute og
reiser og det ene kortet slutter å fungere eller
blir stjålet, tipser Harald Vaaland.
Også hvis du handler varer på nettet er det en
god huskeregel å bruke kredittkortet.
– Ønsker du å reklamere på et produkt du
har kjøpt, og ikke får gjennomslag, kan du
henvende deg til kredittkortselskapet for å få
hjelp, sier Harald Vaaland.
Kombiner med innskuddskontoNofa medlempluss administreres av yA
Bank, og du har full oversikt over bruken i
nettbanken som du finner på nofa.no. Her
kan du som Nofa-medlem også opprette
innskuddskonto med veldig gunstig rente på
3,4 prosent. Slik får du både kredittkort og
innskuddskonto samlet på samme sted.
– Vi er veldig glad for å kunne tilby disse
produktene til våre medlemmer. Ikke bare
har vi fått et kredittkort med lavere rente
enn mange andre kredittkort, vi har også
forhandlet fram avtale om en innskudds-
rente som for tiden er den beste i markedet,
forteller Harald Vaaland.
Alle har hørt skrekkhistorier om ubevisst kredittkortbruk, luksusfeller og gjeldsordning. Men faktum er at et kredittkort kan være et fornuftig tilskudd i lommeboken – så lenge en bruker det riktig.
TEKST: ANette VåRViK
deRFoR tRenGeR dU et kreDittkort
FoTo: shutteRstocK
46
48
Les mer og prøv gratis på mamutone.no/provgratis eller ring oss på 800 56 042
Fakturer og før regnskap på nett!Visma eAccounting er programmet som gir deg friheten til å fakturere og føre regnskap hvor og når du vil. Du håndterer alt via internett. Programmet passer like godt for PC som for Mac. Visma eAccounting har dessuten en smart integrasjon mot bedriftsnettbanken i DNB slik at du alltid har full kontroll over inn- og utbetalinger.