Bin 01 2013

Sushi for alleCool Sommer

Nederlandsk givGærne ItalienereTidlig sesongstart

Allværsbåten 1030Amerikaner til Norge

Båtmessa i Sandnessjøen

RETU

RUKE

22

Nr. 1/2013 – Årgang 9 – Kr. 59,–

www.batinord.no

Maritim Center ASStakkevollveien 61Postboks 3653, 9276 TromsøTlf 77 66 20 00maritim-center.no

BestMarin Harstad ASSkoleveien 12-149407 HarstadTlf 77 00 05 80baatsenteretharstad.no

Live for the Weekend.

Quicksilver 580 Pilothouse er konstruert for dem som er lidenskapelig opptatt av å fiske. Stor utvendig selvlensende dekksplass med egen sjøvannsbrønn. Enkel innredning som tåler røff bruk, med mulighet for overnatting. Svært gode sjøegenskaper og med en driftsikker motor fra Mercury. Prisgunstig pakkeløsning. 580 Pilothouse fra kun kr 249000.- Life is now.

Quicksilver range omfatter 16 modeller fra Quicksilver Activ og Weekend product families. For mer informasjon om Quicksilver range, gå til www.quicksilver-boats.com

Importør i Norge og Sverige: JP Marine Yachts AS. Havnegata, 7800 Namsos, Norway | [email protected] | [email protected]

+47 47 66 09 00 | +47 915 96 474 | +47 975 88 060 | Representant i Finnmark: Sibø Marine +47 900 87 500

www.jpmarine.no

Lengde: 4,95 m Bredde: 2,03 m


Lengde: 7,55 m Breite: 2,50 m




NY

HET I N

OR

GE

NY

HET I N

OR

GE

Maritim Center AS

Stakkevollveien 619276 Tromsø

Tlf. 77 66 20 00www.maritim-center.no

Nothuset AS

Havneg. 118800 Sandnessjøen

Tlf. 75 04 06 16www.nothuset.no

Båtsenteret Harstad AS

Skoleveien 12–149407 Harstad

Tlf. 77 00 05 80www.baatsenteretharstad.no

Arnulf Hansen & Co AS

8185 Vågaholmen

Tlf: 75 09 89 [email protected]

P66 Super båt for nord-norske forhold!

P80 Nyhet!

Stor etterspørsel! Bestill nå for levering til våren.

Forhandlere:

ANNONSØRER

Quicksilver ............................................side 2JP Marine Yachts ..............................side 3Askeladden ..........................................side 4ProNav .................................................... side 7Hovde Maritim .....................................side 11

De Wilde Slipp og Mek..................... side 13Marina Solutions .............................. side 15Skager Service ................................. side 15Rana Plast .......................................... side 16Nogva Motor ......................................side 27W-Yacht ...............................................side 28United Press .....................................side 30Havøysund Patentslipp ..............side 33

Mathisen Landbruksservice ...side 33Buholmen båt ...................................side 38RS ...........................................................side 52Marinaen Båt og Fritid ..................side 53Hansvik ...............................................side 53Topp Fritid ..........................................side 55Garmin .................................................side 56

Leder .................................................. 7

Tidlig sesongstart ........................ 8

Amerikaner til Norge .................. 10

«Gærne italienere» til Nordkapp – i rib! ....................... 12

Safety line – «redder liv innen sekunder!» ......................... 14

Nederlandsk giv i Bergsfjord .. 17

Børøyholmen fyr ........................... 20

I Columbus’ kjølvann ................... 21

Kartverkets sjødivisjon ............ 24

Båtmessa 2013 .............................. 31

Sleipner Motor AS kjøper opp Engbo .................................................. 33

Internasjonale signalflagg ....... 34

Allværsbåten – Viknes 1030 .... 35

Sushi for alle .................................. 40

Øyhopping i Indonesia ................ 43

Bambuskull renser båten ......... 48

Cool sommer på kjøl i nord ....... 49

Sudoku .............................................. 50

INNHOLD

Nr. 1/2013 – Årgang 9

www.batinord.noUTGIVER Nord-MediaHavneveien 109515 Alta

ANSVARLIG REDAKTØR Odd-Are SkoglundTelefon 78 45 70 01

ANNONSESALGNord-MediaMobil 959 73 [email protected]

DESIGN/LAYOUT Alfamac AS, Mobil 970 06 [email protected]

MEDARBEIDERE I DETTE NRYngve Brox Guldbjørnsen, Ulf JørgensenEli Johanne Ellingsve, Guro GjestvangRune Somby, Ingebjørg Moe, Geir Abelsen

FORSIDEFOTO Marquis 500 SC

TRYKK: UnitedPress Poligrafija, Riga, Latviawww.unitedpress.no, e-post: [email protected]

ISSN 0809-3792COPYRIGHT Nord-Media. Ettertrykk eller kopiering av artikler, bilder og annonser er kun tillatt etter avtale med Nord-Media. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for innsendt, ikke bestilt materiell.

BÅT I NORD 1/2013 5

www.lowrance.com

NYHET

Perfekt tilpasset sjølivet. Nå kan du også utforske flere ting samtidig med den nye, og brukervennlige Elite-7 HDI. Isfuglen er unik, akkurat som nye Elite-7 HDI; Den har to separate pupiller i hvert øye og kan derfor se byttet fra flere ulike vinkler samtidig! Kombinert med det prisvinnende bredbåndsekkoloddet og den eksklusive ned-skanning sonaren, vil Elite-7 HDI vise flere skjermbilder og du vil oppdage mer fisk. Det nye widescreen formatet gir deg mange ulike skjermbilder, og kan vise ekkolodd, kart og ned-skanning overlegg samtidig!

Med innebygd GPS for nøyaktig posisjonering, kan Navionics kartografien integreres med smarte Lowrance funksjoner som tibakespoling og ned-skanning overlegg. Du slipper å bruke tid på områder uten fisk og du kan enkelt merke av de aller beste fiskeplassene!

Kort og godt; Finn – Navigér – Ta kontroll!

gjør at isfuglen kan

fokusere klart over

Unikt dobbeltsyn

og under vannflaten!

Om en måned eller to løsner de fleste fritidsbåteierne fortøynin-gene for å teste fartøyet etter en heller lang vinter hvor tålmodig-heten settes på alvorlige prøver. De fleste av oss har selvsagt vært om bord noen ganger. Testet mo-toren og kostet snø fra overbygg. De ivrigste av oss har allerede begynt å se frem til en ny sesong med den største forventing.

Vi planlegger å bruke båten i mange sammenhenger, men i denne landsdel først og fremst i forbindelse med fisket. Så fort torsken trekker inn i fjordene, er de fleste på plass. Og det må i sannhet sies at det har vært rike sesonger de siste år. I år synes kobben å ha invadert fjordene i langt større antall enn tidligere. Det kan få betydning for fisket i år. At det ikke blir iverksatt kontrol-lert desimering av kobben fra fjordpollene i landsdelen er mer enn merkelig.

Tall som Kongelig Norsk Båtfor-bund har innhentet viser med all tydelighet at fritidsbåteierne legger igjen svært mange kroner

i forbindelse med aktiviteten i sommerhalvåret. Båteierne hadde i 2011 utgifter på 14 200 kroner i gjennomsnitt. Vel halvparten av disse kostnadene er fordelt mellom drivstoff, båtplass og ved-likehold/service. De øvrige kost-nadene fordeler seg på forsikring, mat og drikke samt bevertning i forbindelse med ferier og turer. I tillegg kommer oppgradering av utstyr og bekledning. I forbindelse med denne undersøkelsen som er landets største innsamling av data om båtliv, er 4 600 båteiere intervjuet.

Den store undersøkelsen forteller at det blir handlet drivstoff for vel 1,3 millioner, mens vedlikehold og service er registrert med vel millionen blant de som er med i undersøkelsen. Det er mulig at det finnes tall som forteller mer om utgiftene geografisk. Vi mener at utgiftene til bruken av fritidsbå-ter blir noe større i den nordlige landsdel enn sydpå siden vi i nord opererer med lengre avstander. Det er en myte at fisken befinner seg rett utenfor stuedøra. I nord fortøyer man ikke ved nærmeste

bergnabb for å fyre opp grillen, mens kostnadene for båtplass samlet sett kan være noe lavere enn i de mer sentrale byområ-dene.

Uansett fordeling av utgiftene fastslår undersøkelsen at båtei-erne legger igjen betydelige beløp på landjorda. Båten skal vedli-keholdes og bunnsmøres hvert eneste år. Drivstofftanken må fylles, og det koster ikke så lite å leie plass for fartøyet. Det er for-ståelig at de fleste fritidsbåteierne forsøker å holde utgiftene til bru-ken så lav som mulig. I de fleste båthavner finnes det pensjonerte maskinister og mekanikere som alltid gir en hjelpende hånd når det trengs. Uten denne nabohjel-pen ville båtlivet vært langt surere for mange som har f. eks. opplevd motorhavari . Det er få steder dugnadsånden er så levende som nettopp i båthavnene. At mange båthavner er etablert nettopp ved hjelp av betydelig dugnadsinnsats er også et faktum.

Sett i relasjon til den sam-funnsnytte havnene som huser

fritidsbåter representerer, er det mange ganger forstemmende å være vitne til kommunenes og statens behandling av båtforenin-gene. Private båtforeninger må alltid klare seg helt uten offent-lige midler uansett behov. Nå kan selvsagt ikke båtforeningene sam-menlignes med idrettsforeninger og pasientorganisasjoner, men det er ikke tvil om at forenin-gene representerer en betydelig samfunnsverdi i forbindelse med rekreasjon og fritid. Småbåthav-nene er blitt en meget viktig del av livsutfoldelsen i by og bygd. Det er derfor forstemmende å se at enkelte kommuner nå finner det formålstjenelig å avkreve båtforeninger eiendomsskatt. Enhver ny skatt eller avgift betyr dyrere båtplass, noe som igjen kan føre til avskalling i havna og med det trangere økonomi for så vel småbåteiere som selve havneanlegget. Og det er en meget sterkt beklagelig utvikling. Den dag er kanskje ikke fjern før pensjonisten som har hatt båten som sin eneste rekreasjonsmulig-het, må se aktiviteten på fjorden fra stuevinduet.

Samfunnets stebarn

Leder


På Marinaen på Finnsnes opplever man at båtfolket er interessert i å sjøsette skuta på et stadig tidligere tidspunkt.

– Båtene kan jo brukes også på vinterstid, og motorene er nok også blitt bedre. Det sier Johnny Kvalvik, dag-lig leder ved Marinaen. – Sportsfisket har tatt seg opp, og det er i grunnen det

som kjører i gang sesongen for oss, sier han.

VæRAVHENGIGBåde båtsalg og bruken av flytende farkoster er dog noe væravhengig. – Sånn sett var det ikke så bra med den dårlige somme-ren i fjor, forteller Kvalvik. Men når båtfolket her nord er midt inne i en strålende

vintersesong, rent værmes-sig, øker også interessen for aktiviteter på havet. – Noen vil fiske litt, andre mye, slår Kvalvik fast.

IKKE VENT FOR LENGEHan mener at den økende båtinteressen også skyldes prisnivået. – Før handlet det om en sjark til 500.000 kroner. Nå kan

man få seg en båt til overkom-melig pris, også med styrhus, mener han. Interessen er på stigende kurs. Så har du pla-ner om båtkjøp, er det kanskje ikke så lurt å vente for lenge – for da kan det bli ventetid på leveranse av nytt fartøy. – Alle trenger jo ikke å komme i mai, smiler Kvalvik.

TeKST OG FOTO: RONNy TRæLvIK

Tidlig sesongstartFINNSNES: Båtsesongen starter tidligere enn før.

I kaldt og nydelig februarvær ble vi med på sjøsettinga av den nye Sting 535 Pro – en skikkelig bruksbåt som er testa ut på Vestlandet.

På våre breddegrader handler det ofte om det samme – nem-lig praktiske båter som tåler litt sjødrevs.

LIKHET18-fotingen fra Sting er utrolig brei. For de som har prøvd en Øien-båt av praktisk talt samme størrelse, vil man snart oppdage at likheten er slående. Men her finnes det dog noen andre utforminger – ikke minst under vann. Kjølen er

blant annet strukket lenger bak, slik at båten ikke blir så vinglete over bølgetoppene. Med en Eivinrude på 40 hestekrefter foretok vi et lite tokt gjennom Gisundet. Og hva kan vi si? Jo, selv om utetemperaturen i februar måned kan være nokså hustrig, får man bruk-

bar beskyttelse av vindskjer-men. Andre passasjerer om bord har det rimeligvis noe mer kjølig.

TANKER Dette er ingen båt man legger i havna som pryd. Nei, denne er laget for å brukes. Flytetanken foran fungerer

Ny modell sjøsattVi tok en prøvetur med en helt ny båtmodell.

Tester ny modell. Vi har tatt en prøvetur i den nye Sting 535 Pro.

8 BÅT I NORD 1/2013

Tidlig sesongstart

også som et låsbart rom – mens det på midten finnes en flyttbar oppbevaringskasse, som dessuten tjener som tofte. Bakover er det lokalisert flere flytetanker, i tillegg til det vanlige rommet for bensin-tanken. Ved siden av har man plassert et eget rom for bat-

teriet, som attpåtil kan lukkes. Dette er smart. Båten er selvlensende og har en formidabel dekksplass å by på. På styrbord side foran er det klargjort for å feste juksa-hjul eller ei blokk.

STØDIG Den breie utformingen gjør

båten stødig. Den måler faktisk 223 centimeter på det breieste – noe som er drygt for en slik farkost. Båten veier 445 kilo og er produsert i glassfiber. På vår testtur oppførte den seg eksemplarisk. Noen småslag vil det alltid bli når man vender båten opp mot

bølgene. Sånn er det bare. Og planingsterskelen? Den er veldig lav. Jo, den nye Sting 535 Pro er et hyggelig bekjent-skap. En pakke med bunns-murt båt, en motor på 40 hestekrefter og en styrekon-soll med fjernstyring, får du for 128.600 kroner. Det burde være mye båt for pengene.

Ny modell sjøsatt

Godvær. Det er ingen sak å være

på havet vinterstid i en åpen båt når

været er av et slikt kaliber.

Ny modell. Sting 535 Pro.

Oppbevaring. På midten finnes det en flyttbar kasse.

Tank. Stort rom for bensintanken.


Daglig leder Jonny Pedersen forteller til Båt i Nord at dette er en båt han tror kan passe godt til det Norske markedet. Dette er en rimeligere båt enn luksusmerket Marquis, og etter Viksund-konkursen kan denne hevde seg godt, mener han. JP-Marine var lokal forhandler for Viksund, og regner ikke med at han inngår i det nettverket lenger.

Carver Yachts er glade for å kunngjøre den første model-len i en serie med spennende nye båter, forteller Jonny Pedersen. Carver Yachts er en uavhengig og privateid sel-skap, som har konstruert og produsert båter i 59 år. Selska-pets amerikanske verft ligger i Pulaski, Wisconsin.

Carver Yachts er verdenskjent for sine romslige og ergono-miske løsninger. Den har det typiske nordamerikanske de-signet, og har et gjennomført handverk fra topp til bunn.Carver Systems and Design

Engine-ers, har fokusert på å utvikle en båt som møter behovet for dagens og morgen-

dagens båtentusiaster, mener Jonny Pedersen.

– Dette er en spennende tid for Carver, forteller Robert Van-Grunsven, president i Carver Yachts i en pressemelding. –Vi utvikler nye, fint utfor-met båter, men er tro mot det som gjorde Carver til det respekterte merke det er i dag. 34 Fly vil være den første i denne serien, og vi er sikker på at den vil gjøre et godt inntrykk i bransjen. Vi veldig spent på denne nye produkt-

linje og regner med at den skal være nøyaktig hva marke-det krever nå. Flott design, komfort og plass, og viktigst av alt; mye verdi for pengene i forhold til hva som tilbys i dag på markedet. – Så gjenstår det å se om det Skandinaviske markedet er enig, sier Jonny Pedersen. Jeg har stor tro på den og vil komme med mer info, men inn til videre kan alle følge med på oppdateringer om båten på www.carveryachts.com, avslutter han.

Amerikaner til NorgeJP-Marine Yachts, i Namsos vurderer å ta inn en Carver Yachts 34 fot. JP-Marine, er som kjent importør for Marquis Yachts, og nå kommer de sammen med Carver ut med en modernisert utgave av 34-foteren.


Vi arrangerer seilkurs for begynnere

26.–29. april 2013 Se www.hovdemaritim.no for mer info

Amerikaner til Norge JP Marine er importør av Elan Motor Yachts fra Kroatia. www.jpmarine.no


Det var to fornøyde italienere som endelig kunne sjøsette det italienske flagget utenfor Nordkapp, 52 strabasiøse da-ger etter avgangen fra Palermo på Sicilia. – Vi droppet å gå i land, sånn som alle andre gjør. I stedet fikk vi sett Nordkapp fra sjøsiden. Det var bare helt fantastisk. – TRODDE VI VAR GæRNESaverio Mandarano forteller at kaptein og initiativtaker Sergio Daví allerede 2011 startet jobben med å planlegge det som etter hvert ble kalt «Nordkapp Rib Mission».

Konseptet var enkelt. Ved hjelp av en rib utstyrt med to 150 hesters motorer skulle de to sjømennene cruise gjennom 13 land i Nord-Afrika og Europa. Til sammen 4.500 nautiske mil uten annen be-skyttelse mot vær og vind enn en skjerm foran førerplassen. – Folk sperret opp øynene da vi fortalte hva vi planla. Du kunne se det på dem, de trodde vi var gærne. Ingen trodde det var mulig. Men nå har vi klart det. Det gikk, sier Mandarano og gliser. DEPRIMERENDE SKITVæRI løpet av de 52 dagene har de

to vært innom 12 land. Etter starten i Palermo satte gutta kursen strake vegen over Middelhavet til Tunisia, deretter vestover til Algerie og Marokko. Ved rundingen av Gibral-tar måtte de selvfølgelig en snartur i land. Deretter fulgte Spania, Portugal og Frankrike i tur og orden. På vei langs vestkysten av «sprankrike» forsvant sola i to uker. I stedet fikk gutta en forsmak på den nordnorske sommeren, med skyer, regn-vær, vind og sjøsprøyt. – Det var faktisk ganske van-skelig for oss å ikke se sola på

to uker. Regn og kulde er ikke bra for en solvant italiener, humrer Mandarano. DRAMATISKDet var også på slutten av «skitværperioden» duoen hadde sin mest dramatiske opplevelse. Etter en kort stans på Jersey gikk turen mot Belgia. – Under kjøring nordover ble vi plutselig overrasket av en 4-5 meter høy bølge som kom brått på oss bakfra. Den skjøv opp hekken på riben, og baugen gikk ned, forteller Saverio. En bag med alle klærne, en

Etter en lang og stra-basiøs reise ble de to italienske eventyrerne møtt med solskinn og blankstilla da de på sensommeren i fjor nådde målet.

«Gærne italienere»til Nordkapp – i rib!


Ta kontakt for en prat så finnervi ut hva vi kan gjøre for deg!

Trenger båten eller motoren reparasjon?n Slippsetting av båter opp mot 70 fot

n Dreie- og fresearbeid for alle typer mekaniske deler

n Sveising (Tig og Mig)

n Hydraulikk reparasjon og innstallasjon

n Motor/gir/propell

(salg, reparasjon, montering, overhaling og service)

n Mekaniske slitedeler

n Reparasjon av elektriske anlegg

De Wilde Slipp og Mek AS. 9580 Bergsfjord. Telefon 78 45 91 23Mobil 977 10 315. E-post: [email protected]. www.dewilde.no

bensintank og noen livvester havnet over bord, men mann-skapet berget seg. Båten måtte søke nødhavn, og noen skader repareres. – Både jeg og Sergio er sjøvante, og var forberedt på at noe slikt kunne skje. Så selv om det var høydramatisk i noen sekunder, så klarte vi å beholde roen, forteller han.Blant annet som følge av hen-delsen i den engelske kanal ble duoen forsinket. Den opp-rinnelige planen var å ta turen innom både Belgia, Nederland og Tyskland. – Men vi droppet Belgia og Tyskland, og kjørte heller rett

til Nederland hvor vi bunkret opp og gasset på mot Norge.Her fulgte de leia nordover, med overnattinger i Bergen, Ålesund, knøttlille Rørvik og Tromsø. UBESKRIVELIGDa de ankom Alta på en mandagskveld, gjorde de seg klar for aller siste strekning, Alta-Nordkapp-Alta. Tirsdag morgen startet de av gårde. Knapt et ord ble ut-vekslet mellom de to sjømen-nene. – Vi sto bare der, hver med sine tanker, og fulgte med på GPSen. Telte ned kilometerne.

Da vi endelig så globusen på Nordkapp-platået var det bare helt fantastisk. Ubeskrivelig. Det var blikkstille, sol og skik-kelig nydelig. Det føltes som en stor seier, sier Mandarano. REKORD?Bragden kan du trolig også finne i historiebøkene med tider og stunder. Etter hva Sergio og Saverio vet er dette en tur ingen andre har gjen-nomført i en slik type båt. – Vi skal sjekke opp om turen vår kvalifiserer til notering i Guinnes Rekord-bok. Det hadde vært kult, sier Saverio Mandarano. – Uansett om det er rekord eller ikke, så sitter dere trolig igjen med ganske mange minner? – Ja visst! Vi har sett utrolig mye, både av natur og dyreliv. Vi har møtt massevis av flotte folk på turen. Det er noe eget med sjøfolk, med måten man hjelper hverandre og løfter hverandre frem. Vi fikk for

eksempel problemer i Spania, ved at alle minibankkortene våre plutselig hadde blitt av-magnetisert. Når vi så fortalte om dette til folk vi møtte på, så var det ikke måte på hvor mye hjelp vi fikk. NYE PLANER– Nå skal dere hjem igjen, blir det 4.500 nye nautiske mil med rib? Mandarano ler. – Nei, det blir fly på tilbake-turen. Arbeidet venter for både meg og Sergio. Jeg skal til Toscana, han til Sicilia. Båten blir liggende her i Alta enn så lenge. Vi har vært så heldige å få låne kaiplass i båthavna her. Om cirka tre uker vil vi forsøke å få båten transportert hjemover. – Når blir neste tur? – Hehe, vi får se. Vi er alle-rede klare for å gjøre noe enda større. Nøyaktig hva, det kan vi ikke si noe om nå, men vi tenker å starte på et nytt, stort eventyr, avslutter Mandarano.

«Gærne italienere»til Nordkapp – i rib!


Linekasterne består av et håndholdt avfyringshåndtak og et linehus. Livlinen skytes ut med et rødt flytehåndtak i en ende som fungerer som prosjektil. Flytehåndtaket kan påmonteres markeringslys for bruk om natten. Livlinen har bruddgrense på 110 kg.

Linekasteren betjenes for hånd. Omladning av drivlad-ning (løskrutt) og livlinen er enkelt og gjøres hurtig. En enkel linekaster tar liten plass og kan enkel fraktes i bil, båt, helikopter, i bagasje eller i ryggsekk. For fritidsbåt og fri-tidsaktiviteter er det utviklet en egen modell.

Anvendelse: Linekasterne er utviklet for bruk ombord i båt i nødsituasjoner på hav og sjø. Men linekasteren kan også benyttes i alle former for redningssituasjoner på land som for eksempel under flom, ved brann, ved snøskred, ved fall gjennom isen om vinte-ren, ved redning av folk fra fjellhyller, redning av men-nesker fra skiheiser, etc.

Foruten i nødsituasjoner kan linekasterne være et effektivt verktøy i mange situasjoner på sjø og på land, som for eksempel ved slep av båter, fortøyning av store skip, fortøyning av oljelenser, ved strekking av kabler samt alle andre former for lineoverfø-ringer.

Det er utviklet fire modeller med henholdsvis 40, 60, 80 eller 100 meter livline. Avfy-ringshåndtak er produsert i rustfritt stål og linehuset er produsert i aluminium. De kobles enkelt sammen i en operasjon samtidig som line-kasteren lades. Linekasteren veier 3 kg og er 42 cm lang.

Linekasterne leveres som sett i forskjellige varianter. I set-tene er inkludert et avfyrings-håndtak og tre eller fire ferdig ladete linehus samt marke-ringslys for bruk om natten. Settene leveres i en støtsikker og vanntett koffert i kraftig plast. Et sett kan også leveres som veggskap for fastmon-tering i båt. To sett kan også

leveres med stativ for vertikal avfyring. Bruksanvisning på norsk er inkludert.

Livlinekaster-systemet Safety Line er testet i Sverige av orga-nisasjoner som sjørednings-tjenesten, ambulansetjenes-ten, brannvesen, politiet, fjellredningstjenesten og FMV-Forsvarets Material Verk. Politiet i New York og Røde Kors har testet og vurderer innkjøp av systemet. Svenske rederier som som Finnline, Stean Line og Wällenius Lines har også testet systemet. Flere av organisasjonene har kjøpt inn Safety Line linekasterne.

Safety line

Leif H Strøm AS har tatt over distribusjonen av linekasteren Safety Line som er utviklet og produseres av JCL Sweden i Sverige.

– «redder liv innen sekunder!»


www.marinas.no

BølgedempingBølgedempere og flytemoloer

av betong gjør det smult i

marinaen på værharde dager;

båten din ligger trygt på

plass.

sikkerhet i fokusDitt opphold i marinaen skal

være så trygt som mulig.

Derfor leverer vi gode og

smarte løsninger som ivaretar

sikkerheten din.

unik løsningUnik renneløsning gir foren-

klet service, vedlikehold og

utvidelse. Rennen er også

tilrettelagt for septikslange,

pullerter og lysstolper.

Flytemolo er vår største bølgedemper

som på mange lokasjoner kan erstatte

en tradisjonell steinmolo. Rom innvendig

gir deg gode muligheter for oppbevaring.

Kan leveres med utriggere.

ww

w.tegneren.no


www.ranaplast.no

Tlf 75 19 33 00 - 92 40 00 768640 Hemnesberget

Se alle båtmodellene på

For folk som trives best på sjøen.

Båter for deg som trives best på sjøen. Kontakt oss eller finn din forhandler på www.ranaplast.no

Pakkepris på båt, motor og henger - kontakt oss idag!

Rana 480 SL Rana 530 DC Rana 20 SL

Uredde ankom de med sine to barn i desember 2008, midt i mørkeste mørketida.

– Vi er glade i naturen og ønska ikke å bo et sted med så mye folk, forklarer Patri-cia, så da passa Bergsfjord godt! Dessuten hadde vi ikke hatt råd til å kjøpe eller starte et mekanisk verksted et mer sentralt sted heller.

Cornelis er enig, selv om det av og til kanskje ikke er det mest praktiske stedet å ha et verksted.

– Når vi bestiller deler her tar det minst to uker før de kommer, sukker Cornelis, i Utrecht tok det to timer! Men det betyr ikke at Cornelis sitter og venter på delene, han tar det han har og lager

det kunden ønsker. Også når kunden ønsker seg noe helt skreddersydd.

– Vi hadde en fisker som ønsket seg et automatisk bløgge- og skyllekar, noe sånt fantes ikke på markedet, så det har jeg utvikla, forteller Cornelis. Det ble bra, men vi måtte vente seks uker på et stempel!

VOKSENDE VERKSTEDDe Wilde Slipp og Mek har i dag fem ansatte, inkludert Patricia og Cornelis, de ord-ner alt som er mekanisk eller har en motor, de skreddersyr løsninger for kundene - og dykker dersom det skulle være noen problemer under vannlinja. Patricia skryter av mannen sin: – Cornelis fikser alt! Da vi

Nederlandsk giv i Bergsfjord

For snart fire år siden satt Patricia og Cornelis De Wilde i Utrecht i Nederland og ønsket at de bodde et annet sted. De søkte seg nordover. I Bergsfjord fant de det de lette etter – en gammel slipp til salgs!

Cornelis De Wilde driver De Wilde Slipp og Mek sammen med sin kone, etter fire år med verksted i Bergsfjord har han fått god erfaring i kreativitet og improvisjasjon.

TeKST OG FOTO: GURO GJeSTvANG


kom hit for fire år siden var det ingenting her og alt var veldig upraktisk, nå har vi laget port og vei slik at vi kan få inn deler fra landsiden – og ikke trenger bære sveiseap-

paratet ut dersom noe som ikke flyter behøver sveising! Dessuten har de kjøpt en egen gravemaskin og betong-blander for å bygge en ny slipp og slippvogn. Betongbi-

lene kunne bare kjøre av ferja på høyvann, og slippen måtte støpes på lavvann, dette kom-binert med få ferjeavganger ble altfor kostbart. Men dette innkjøpet førte til at de også

fikk ansvar for snøbrøytinga i Bergsfjord!

VIL BLI BÅTBYGGEREEkteparet De Wilde har am-bisjoner utover å reparere, de

De Wilde Slipp og Mek ordner det meste og sveiser sammen skredder-sydde løsninger til kundene.

Førsteutkast av turistfiskebåt.


vil også bygge. – Vi vil lage en båt som er tilpassa turistfiskenæringa, forteller Patricia, de ønsker å utvide sesongen og de båtene som er på markedet nå er

ikke egna til det. Skrogene vil bli like, men overbyggene skal kunne spesialtilpasses. Ekteparet er straks i gang med en designrunde med en pilotkunde og så skal proto-

typen bygges. Forhåpentlig-vis er båten i produksjon om ikke altfor lenge.

– Vi trenger flere bein å stå på, forklarer hun, de fleste

kundene våre er 40-50 år, så om ungdommen bestemmer seg for ikke å drive med fiske så må vi også finne på noe annet. Vi skal i hvert fall ikke flytte tilbake til Nederland!

Enn så lenge er det hønene som rår, men snart må de vike plassen for båtbygging!

I begynnelsen ble det mye venting på deler som måtte bestilles, i dag har De Wilde Slipp og Mek et stort delelager for å unngå altfor mye venting!


Fyrstasjonen lå østafor Børøya på Børøyholmen (Hitra kommune i Sør-Trøn-delag). Som så mange andre steder har fyret fått navn etter fyrholmen. Innholdet av førsteleddet Bør- er usikkert. En kunne tenke seg byrde f ’stor kiste, kasse’, som sammenligning. Alternativt kan ordet bør, med betydningen ’fartsvind, seilvind’ ligge til grunn på dette stedet. Leia åpner seg her nordover mot Frohavet.I forbindelse med disku-sjonen omkring et kystfyr på Halten (etablert i 1875) bevilget Stortinget i 1873 også penger til et leifyr på Børøy-holmen, for innseilingen til Trondheimsleia. Fyrholmen ble kjøpt for 60 spesiedaler, og det ble satt opp en bolig med to rom og kjøkken, to loftsværelser og vaktrom. Kjelleren rommet brygger-hus, husholdningsrom og vannbeholdere. Nytt bolighus kom seinere. Stasjonen omfattet også vedbu og oljebu, samt naust

med opptrekk og spill. Og som

på andre fyrholmer der det var mulig, var det også en liten hage på Børøyholmen, like ved naustet. Fyrfolk prøvde gjerne å dyrke litt grønnsaker og sette noen poteter der det var mulig, for å sikre kosten. Forholdene lå ikke like godt til rette alle steder. Det fortelles om fyr der en sådde i jordkasser om våren, og bar kassene inn i hus før høst- og vinterstor-mene slo til.

Fyrlyset ble plassert i ei hjørnelykt på boligen, i høyde med loftsetasjen. Det ble tent 25. november i 1874, og hadde brennetid mellom 21. juli og 16. mai. Lyshøyden var 14,7 meter over høyvann, og lysvidden 12,3 nautiske mil. I 1971, da fyrvokteren gikk av med pensjon, ble fyret lagt ned som bemannet stasjon, og erstattet av ei fyrlykt på betongsøyle om lag 10 meter foran fyrbygningen.

Fyrvokteren på Børøyholmen oppdaga natt til 12. oktober 1885 at et skip hadde gått seg opp på et skjær i nærheten.

Kona tok over vakta på fyret mens man-

nen reiste inn til Hitra og fikk med bergingsfolk tilbake. Da de kom fram, lå skipsbaugen under vatn og sjøen vaska over dekket. Havaristen var et engelsk dampskip på vei fra Lofoten med tran og guano. Alle om bord, både passasje-rer og mannskap, ble reddet. [Etter Leo Oterhals, Havets døtre.]

Fyr- og merkevesenet har til tider vært regnet som en ganske god, om enn hard arbeidsgiver. Det gode bestod i at fyrbetjeningen kunne regne med fast inntekt i den perioden av året de var på fyret. Det harde bestod blant annet i sesongarbeid, isolert arbeidsplass og lang veg til butikk, post, lege og skole, for å nevne noe. Det var imidlertid forskjell på fyrene. Noen fyr lå i bygder på fastlandet, mens andre lå på de ytterste holmene mot havet. Avansement innenfor «vesenet» bestod gjerne i å søke seg til bedre fyr. For Sigurd Sivertsen fra Ber-levåg ble Børøyholmen siste og beste stasjon, etter 43 år i fyrtjeneste. Han begynte sitt fyrliv på Kjølnes ved Berlevåg i 1928. Deretter gikk turen til

veiløse Bøkfjord fyr ved

Kirkenes i 1935, der krigen satte en stopper for arbeidet i 1941. Ytterholmen fyr i Herøy på Helgeland var da ledig, og familien Sivertsen med fem barn kom hit samme år. Hit kom også Sivertsens foreldre, samt hans søster og svoger, etter evakueringen fra Berlevåg høsten 1944. I 1945 flyttet familien videre til El-lingråsa fyr i Flatanger. Fyret var landfast med handels-stedet på Bjørøya, noe som betydde naboer, og «bare» en times gangveg til butikk, post og lokalbåt. Siste flytting førte så familien til Børøy-holmen i 1954. Det sies at fru Nathalie gråt av glede over endelig å få strøm, innlagt vatn og baderom. Etter opp-nådd pensjonsalder flyttet ekteparet tilbake til Berlevåg i 1971. Fyret ble avbemannet fra samme tidspunkt.

Da fyret ble avbemannet, fikk Hitra kommune tilbud om å overta bygningen, men avslo. Husene ble i 1973 solgt til en privat kjøper, revet og flyt-tet til fast-Hitra. Restene av grunnmuren og en gangveg er i dag stort sett de eneste synlige minnene om den tidligere fyrstasjonen.

Av eLI JOHANNe eLLINGSve

BørøyholmenFyr inord

Fyrstasjonen før riving i 1973. Den eldste fyrbygningen på Børøyholmen, reist

1874. Eier: Kystverket.

Tyskernes overtakelse av Bøkfjord fyr tvang familien Sivertsen til å flytte sørover. Eier: Sør-Varanger historielag.


Startstedet har tradisjonelt vært Kanariøyene, som også var Columbus’ siste stopp før ferden mot Amerika i 1492.

VERDENS STØRSTE REGATTAStartskuddene i 2012 for den-ne verdens største interna-sjonale havkryssende regatta, den 27. i rekken av Atlantic

Rally for Cruisers (ARC), gikk i Las Palmas 25. og 27. novem-ber. ARC (gjerne kalt ‘Arken’ blant norske seilere) tiltrekker seg båter og mannskap av mange kategorier, fra avan-serte regattamaskiner, raske flerskrogsbåter og trimmete turseilere til familiebåter og fullriggere som «Christian Radich». Vel 40 prosent av de

om lag 230 deltakerbåtene i 2012 seilte under britisk flagg. Årets største påmeldte båt var også britisk, en superyacht på 92 fot med navnet «Bristoli-an». Andre store deltakerland er Russland, USA og Austra-lia. Mellom deltakerne fra i alt 25 land var hele 23 norske båter med mannskap. Blant dem var også årets minste

deltaker (for øvrig på kombi-nert regatta og bryllupsreise), 32 fot lange «Quickie», av typen Hanse. Minstekravet for deltakerbåter har vært 9 meter.

FRISKE FINNMARKINGEREt båtmannskap med røtter i Finnmark var temmelig sikkert Arkens nordligste

Hvert år, etter avsluttet seilsesong i Middelhavet og Nord-Europa, stiller en internasjonal flåte av seilbåter på strek for å legge ut på en transatlantisk regatta på vel 2700 nautiske mil mot øya Saint Lucia i Karibia.

I Columbus’ kjølvann BLA OM >>>



deltakere i 2012. Tom Ale-xander Løken (Tana), Sondre Hauge (Tana/Levajok) og Magnus Pettersen (Namsos/Vadsø) debuterte (etter en ukes seilkurs i Norge, men med erfaring fra fiskebåt) som langdistanseseilere i «Rabalder», av typen Bavaria 36, for anledningen innkjøpt i Kroatia og prøveseilt i Mid-delhavet. Trioens ambisjoner for plassering i regattaen var tilpasset seilerfaringene, og planene videre ganske vage («komme oss over, og ta det litt som det kommer»). Noen utfordringer og problemer lot seg løse undervegs. Med tom dieseltank etter en del motorkjøring i vindstilla gled «Rabalder» over mål-linja og inn til rompunsj i

Rodney Bay om kvelden 17. desember, etter vel 20 døgn på havet.

TRØNDERE PÅ TUR Trondheimsbåten «Frilæns III» startet tilbringeretappen fra Skansen hjemmehavn til Kanariøyene allerede i juli måned. Turen gikk via Shet-land, Orknøyene, Irskesjøen, sørvestkysten av England, Brest og over Biscaya-bukta til nordvestkysten av Spania, langs Portugal-kysten, om Madeira og ned til Las Pal-mas. 5 garvete trondheims-seilere, medregnet eier Åge Christensen (opprinnelig Narvik), og ekstramann-skap Gert fra Tyskland beman-net båten (Dufour 40) i regattaen. Storseilet revnet

Førstereisseilere fra Finnmark, Tom Alexander Løken (Tana), Sondre Hauge (Tana/Levajok) og Magnus Pettersen (Namsos/Vadsø).

250 vannflasker for 6 mann på Frilæns III


allerede første natt etter start fra Las Palmas, men gunstig vindretning, flere forseil og tryseil på masta førte båten i havn tidlig om morgenen 15. desember. Etter nesten 18 døgn i sjøen meldte trøn-derne glede over egne senger, dusj, fast grunn under beina, late dager på hvite strender og karibisk kjøkken. I følge planen skal båten besøke flere øyer i Karibia i vinter, for så å gå nordover langs USA-kysten utover våren, med skiftende mannskap.

GRUNDIGE SIKKERHETS-FORBEREDELSERARC ble første gang arran-gert i 1986. Den svært ruti-nerte og meritterte rumen-ske seileren og for-fatteren Jimmy Cornell lanserte ideen til en regatta for turseilere, for å styrke sikkerhet og erfa-ring blant seilere som ønsket å krysse lange havstreknin-ger. Kanariøyene var et ideelt

utgangspunkt, takket være gunstig passatvind og hav-strømmer, og klimatiske for-hold på begge sider av havet. Sikkerhetskravene til delta-kerbåtene er meget strenge. Sjekklisten som deltakerne må forholde seg til, er bygd på mangeårig erfaring med skiftende forhold for vær og vind, blant båter og mann-skap. Noen av sjekkpunktene inneholder absolutte påbud, mens andre kan forstås som sterke anbefalinger. Alle bå-ter skal ha doble kommuni-kasjonsmuligheter om bord, samt AIS-system (Automatic Identification System), og det er også daglig rapporte-ring av posisjon. Før start gjennomføres en grundig sikkerhetskontroll av hver eneste båt. Det avhol-des foredrag, briefingmøte, seminar og kurs i havna i Las Palmas, også «flåtemanøver» for dem som vil forberede seg på sjøsetting, entring og

betjening av flåte i tilfelle båtevakuering.

GODE GRUNNER FOR FEIRINGPremieutdelingen i Rodney Bay 21. desember markerte offisiell avslutning av ARC. Til forskjell fra mange andre regattaer deles det ut premie så vel for seriøs regattainnsats som av andre gode årsaker. Første båt over målstreken 7. desember, i 14 knops fart, ble «Vaquita» (40 fot, Østerrike), etter tidsbruken på 12 dager, 1 time og 37 minutter. Dette holdt også til klasseseier. Raskeste båt i hver klasse kåres (resultatene ligger på ARCs nettsider). I tillegg deles det ut mer originale eller tilfeldige premier, som for eksempel til den båten som har samme startnummer som ankomst-nummer i regattaen (to vinnere i 2012). Premie får også yngste skipper, beste webside/logg, beste fiske-

fangst, og sist innkomne båt, for å nevne noen. En spesiell pris, The Spirit of the ARC Award, deles hvert år ut til den båten som på beste måte representerer den godviljen og entusiasmen som skal være regattaens varemerke. Prisen for 2012 gikk til den nederlandske familiebåten «Ostrea» (Hallberg Rassy 46) for uegennyttig assistanse overfor den engelske båten «Johanem», uten tanke for egen distanse og tid. «Ostrea» kom selv ut for krevende forhold i dårlig vær, men løste ut-fordringene og fullførte.

PÅMELDING TIL ARC 2013Interesserte seilere har kun-net melde seg på til ARC 2013 siden september 2012. Starten skal etter planen gå i Las Pal-mas 25. november 2013. Det kan være verd å merke seg at deltakerlista for ARC 2012 ble fulltegnet allerede i februar, tre kvart år før start.

Flåtemanøver i havnerestaurantens svømmebasseng i Las Palmas.


Båt i Nord har vært på besøk hos Kartverkets sjødivisjon og i denne artikkelen tar vi for oss sjøkart og nautiske publi-kasjoner som virksomheten har ansvar for. Flere artikler om Kartverkets sjødivisjon følger i de kom-mende numre utover 2013. SJØKART ER FERSKVARESjøkartet er grunnlaget for all sikker navigering. Spesielt ved navigering i trange farvann bør kart med største mulige målestokk benyttes, da disse gir de beste og mest detaljerte opplysningene. Kart i mindre målestokker er sterkt foren-klede i innenskjærs farvann. Kartets utgivelsesår gir brukerne en god pekepinn om sjøkartets pålitelighet.

ELEKTRONISKE SJØKART – ENCENC (Electronic Navigational Charts) er den internasjonale betegnelsen for offisielle elek-troniske sjøkart. I Norge er det Kartverket som er sjøkart-

myndighet, og deres sjødivi-sjon produserer og oppdaterer landets offisielle elektroniske sjøkart (ENC-er). ENC-ene brukes i et elektronisk kart-system – ECDIS. Kartverkets offisielle elektroniske sjøkart retter seg hovedsaklig mot de profesjonelle navigatørene. Yrkesflåten og fartøy over en viss størrelse er pålagt å navigere på offisielle sjøkart, enten i form av godkjente og oppdaterte papirkart, eller at de bruker et typegodkjent elektronisk kartsystemet, EC-DIS (Electronic Chart Display and Information System). ECDIS er et kartsystem for de elektroniske sjøkartene (ENC).ENC-er produseres i henhold til International Hydro-graphic Organization (IHO) standarden S-57 som sjø-kartverk verden over bruker for å produsere tilsvarende elektroniske sjøkart for sine farvann. De offisielle elektro-niske sjøkartene er bundet av strenge krav til presentasjon av data (symboler, farger,

linjetykkelse, størrelse etc.) og varierer lite på tvers av landegrenser. ENC-er for hele norskekys-ten er tilgjengelig via autori-serte PRIMAR-distributører.

ELEKTRONISKE SJØKART I KARTPLOTTEREProdusenter av elektroniske sjøkart til kartplottere kjøper sine kartdata fra Kartverket, enten offisielle elektroniske sjøkart (ENC-er) eller digi-tale utgaver av papirsjøkart. Disse kartløsningene er ikke offisielle og regnes ikke som autoriserte sjøkart. Dette fordi at de enten ikke oppdateres ofte nok, eller fordi sjøkartene ikke produseres etter gitte internasjonale standarder.Produsenter av elektroniske sjøkart til kartplotterere har ofte lagt til praktisk informa-sjon som kan være nyttig for fritidsbåtflåten, eller infor-masjon av mer kommersiell karakter. Det kan også hende at informasjon fra kartgrunn-laget levert fra Kartverket av

ulike årsaker er fjernet. Dette kan være fordi produsenten ikke opplever informasjon som nødvendig for fritidsbåt-flåten, eller fordi det teknisk sett ikke lar seg gjøre å ha med denne kartinformasjonen.Det er altså forskjell på et offisielt elektronisk sjøkart (ENC) og elektroniske sjøkart som brukes i en kartplotter. Selv om uoffisielle leverandø-rer av elektroniske sjøkart kan oppdatere kartene i takt med de offisielle, er de ikke bundet til like hyppige oppdateringer. Hvor ofte elektroniske sjøkart til en kartplotter oppdateres vil variere fra leverandør til leverandør.

Som bruker er det viktig å kjenne til opphavet til kartproduktene – og deres begrensninger.

TRYKKING AV KART ETTER FORESPØRSEL – PRINT ON DEMANDDet er mulig å bestille ferdig oppdaterte sjøkart som tryk-

Kartverkets sjødivisjon

En godt planlagt seilas basert på oppdaterte navigasjonsprodukter betyr økt sikkerhet på sjøen. Sjødivisjonen i Kartverket har ansvaret for å kartlegge de norske kyst- og havområ-dene, og de utarbeider og vedlikeholder Norges offisielle sjøkart, farvannsbeskrivelser og Nor-ges offisielle tidevannstabeller.

FOTO

: MO

RTe

N B

RU

N/K

AR

TveR

KeT


kes etter forespørsel, interna-sjonalt kalles tjenesten Print on Demand (POD). Offisielle sjøkart i hovedkartserien, de fleste havnekart og kart fra Svalbard er tilgjengelig gjennom Print on Demand-tjenesten. Kjøper man et Print on De-mand-kart får man et sjøkart som er oppdatert til dags dato med alle sikkerhetskritiske oppdateringer og rettelser som har vært publisert i Etter-retninger for sjøfarende (Efs). Print on Demand-kartene kan også inneholde oppdateringer som ikke er publisert i Etter-retninger for sjøfarende (Efs). Print on Demand-kartene oppdateres parallelt med publikasjonen Etterretninger for sjøfarende (Efs), hvilket betyr at ferdig oppdaterte kart er tilgjengelig hver fjortende dag. Print on Demand-kart kan bestilles via godkjente forhandlere i Norge og utlan-det.

Kartverkets sjødivisjonSjøkart produseres i ulike kartserier. Sjøkartenes målestokk og innhold er tilpasset forskjellig skipsfart og brukerbehov. Når man nærmer seg kysten bør kart i større og bedre målestokk benyttes, og ved anløp i havner bør havnekart benyttes.

Hovedkart:• Består av 143 sjøkart i målestokk 1:50 000 (med noen

få målestokksunntak)• Dekker hele norskekysten fra Svenskegrensen til Grense

Jacobselv• Er i første rekke navigasjonskart for indre kyststrøk• Er ofte utstyrt med såkalte spesialer i større målestokker

over trange farvann

Havnekart:• Består av 45 kart i målestokk fra 1:5 000 til 1:25 000• Dekker havner og innseilinger langs norskekysten• En del havnekart har spesialer i ytterligere større

målestokker over sentrale deler av havner eller trange farvann

• Gir brukeren et detaljert bilde av dybdeforhold og kaianlegg i havnene

Kystkart:• Består av 14 kart i målestokk fra 1:100 000 til 1:360 000

• Dekker norskekysten fra svenskegrensen til Grense Jacobselv

• Sjøkartene brukes til navigering i kyststrøk som ikke er dekket av hovedkartserien, i utenskjærs seilas langs kysten, samt på fiskebankene

Overseilingskart:• Består av 12 kart i målestokk fra 1:700 000 til

1: 10 000 000• Består av sjøkart som dekker Nordsjøen, Norskehavet,

Svalbard, Barentshavet, Grønlandshavet, Island, Øst-Grønland og det nordlige Atlanterhav

• Noen av kartene inngår i en internasjonal kartserie i regi av the International Hydrographic Organization (IHO). Disse kartene har også internasjonale kartnummer.

Fiskerikart:• Består av 5 kart i målestokk 1:700 000 og 1:800 000• Dekker Nordsjøen, Norskehavet og store deler av

Barentshavet• Sjøkartene egner seg både som fiskeri- og

navigasjonskart

Hovedkartserien Svalbard, Jan Mayen og Bouvetøya:• Består av 18 kart i målestokk: 1:15 000 til 1:100 000• Dekker kystnære polare strøk• Store deler av Svalbard gjenstår før området er dekket

av kart i målestokk 1:100 000.

Målestokk og kartserier


På et POD-kart er teksten «Print on Demand» trykt i rødt i kartrammen.

BENEVNELSER BRUKT VED UTGIVELSE AV SJØKARTSjøkartene er under kontinu-erlig oppdatering og forny-else. Papirkart trykkes med jevne mellomrom og noen trykkes oftere enn andre. Om et sjøkart trykkes på nytt vil også dette bli meldt i Etter-retninger for sjøfarende (Efs). Hvor ofte et kart trykkes beror blant annet på antall rettelser, type rettelser og salg. Norske sjøkart trykkes som nytrykk, ny utgave eller nytt kart.

NYTT SJØKARTEt sjøkart blir utgitt i katego-rien «nytt kart» når det har store endringer i utforming, begrensning eller innhold.Et «nytt kart» er en første utgivelse av et sjøkart som enten:• dekker et område som ikke tid-

ligere er kartlagt i angjeldende målestokk.

• omfatter nytt dekningsområde for et allerede eksisterende kart.

• omfatter en modernisert ver-sjon av eksisterende kart med hensyn til symboler og generell presentasjon.

• omfatter adoptering av et inter-nasjonalt kart (INT-kart), eller et nasjonalt kart først utgitt av en annen nasjon.

Når det utgis et nytt kart vil alle tidligere utgaver av sjøkar-tet gjøres ugyldige. Melding om kartrettelser i Etterretnin-ger for sjøfarende (Efs) vil fra dette tidspunkt kun forholde seg til det nye kartet.

NY UTGAVE AV SJØKARTHvis Kartverket har fått ny informasjon om svært viktige endringer av navigasjonsmes-sig betydning vil sjøkartet bli utgitt i kategorien «ny ut-gave». Sjøkartet vil, i tillegg til disse vesentlige endringene, i tillegg inneholde rettelser som tidligere har vært publisert i Etterretninger for sjøfarende (Efs). Når et sjøkart blir utgitt som ny utgave vil eksisterende utgave av kartet gjøres ugyl-

dig. Melding om kartrettelser i Etterretninger for sjøfarende (Efs) vil fra dette tidspunkt kun forholde seg til det nye kartet.

NYTRYKK AV SJØKARTNår et eksisterende sjøkart trykkes på nytt og det ikke inneholder endringer av vesentlig navigasjonsmessig betydning vil det bli utgitt i kategorien «nytrykk». Et ny-trykk vil være oppdatert med alle rettelser og endringer som tidligere er publisert i Etter-retninger for sjøfarende (Efs). I tillegg kan kartet inkludere rettelser som ikke er meldt i Etterretninger for sjøfarende (Efs), men som ikke er av vesentlig navigasjonsmessig betydning. Forrige utgave av sjøkartet er fremdeles gyldig, forutsatt at det er ajourført med rettelser meldt i Etterretninger for sjøfarende (Efs).

SJØKART GÅR UT PÅ DATODu kan selv sjekke om ditt kart er gyldig. I hjørnet på pa-pirkartet, nede til venstre, er måned og år for når sjøkartet ble trykt angitt, i tillegg til hvilken utgivelse av Etter-retninger for sjøfarende (Efs) kartet er oppdatert til.

OPPDATERE SJØKARTUansett hvilke navigasjons-produkter du bruker i båten din – forsikre deg om at disse oppdateres regelmessig. En godt planlagt seilas betyr økt sjøsikkerhet. Riktig bruk av sjøkart er med på å sikre menneskeliv og materielle verdier. Sjøkart er ferskvare. Derfor må en

vedlikeholde sine sjøkart og navigasjonshjelpemidler, og sørge for at dem til en hver tid er oppdatert med alle rettelser. For at norske sjøkart til enhver tid skal kunne holdes oppdaterte, publiserer Kart-verket alle sikkerhetskritiske oppdateringer og rettelser til de offisielle sjøkartene i Etter-retninger for sjøfarende (Efs).Etterretninger for sjøfarende (Efs) utgis hver fjortende dag i papirformat og digitalt som pdf. Den er også tilgjengelig på internett (www.kartverket.no/efs), men internett-versjo-nen er foreløpig ikke godkjent av Sjøfartsdirektoratet som en offisiell versjon. Den digitale versjonen overføres som pdf-fil via e-post, og er tilgjengelig for abonnenten før papirutga-ven foreligger.

DEN NORSKE LOS – VEIVISEREN TIL SJØSDen norske los er en be-skrivelse av farvannet langs norskekysten, Svalbard og Jan Mayen, og er et supplement til sjøkartene. Bøkene gir informasjon ut over det kartet kan gi. Farvannsbeskrivelsen er et oppslagsverk og et viktig hjelpemiddel både før, under og etter seilasen. Den norske los består av åtte bøker. Første bok i serien gir generelle opplysninger av betydning for sjøfarende, og brukes som et supplement til de øvrige bindene. De sju andre bøkene beskriver hver sin del av nor-skekysten og kysten rundt Svalbard og Jan Mayen.Hvordan bør seilasen prak-tisk gjennomføres? Hvilke farer og forhold bør en være oppmerksom på? Hvor er

nærmeste nødhavn? Dette er spørsmål Den norske los gir svar på.

SYMBOLER OG FORKORTEL-SER I NORSKE SJØKARTKartverkets sjødivisjon utgir også publikasjonen Symbo-ler og forkortelser i norske sjøkart. Denne gir en oversikt over symboler og forkortelser som er brukt i norske og in-ternasjonale sjøkart, gir gode forklaringer på alt innhold i sjøkart, og har også informa-sjon om gradnett, datum og referansenivå brukt ved konstruksjon av sjøkart.Det er stort sett internasjonale symboler i norske sjøkart, men i sjøkart på papir finnes fortsatt noen spesielle norske sjøkartsymboler. I slike tilfel-ler sammenlignes det inter-nasjonale kartsymbolet med tilsvarende norsk symbol. Det tilstrebes at norske sjøkart skal være mest mulig identiske med internasjonale sjøkart i symbolbruk og utfor-ming. Dette har for eksempel resultert i at man nå i alle nye sjøkart bruker den internasjo-nale grønne fargen på tørrfall, istedenfor grå farge som ble brukt før.

TIDEVANNSTABELLENKartverkets 24 faste vann-standsmålere registrerer vannstanden kontinuerlig, og du kan sjekke vannstan-den der du er på Kartverkets vannstandssider på nett: www.sehavnivå.no. I tillegg utgir Kartverkets sjødivisjon publikasjonen Tidevannsta-beller for den norske kyst med Svalbard, samt Dover, England, hvert år.

Kartverkets sjømålingsfartøy F/F Hydrograf er i drift hver eneste dag året rundt. Foto: Morten Brun/Kartverket


N2.10 - 10 hk

Kampanjepris 45.231,-

N4.50 – 50 hk


N4.115 – 115 hk


N3.21 – 21 hk


N4.60 – 60 hk


T4.165 – 165 hk


N3.30 – 29 hk


N4.85 – 85 hk


T4.200 – 200 hk


N4.38 – 37,5 hk


N4.100 – 100 hk


6.420 TDI – 320 hk


100 år med

FREMDRIFT

NOGVA NANNI Jubileumskampanje

alle motorer fra og med n4.38 leveres med sluregear. alle priser inkl. mva og hk-avgift.

T +47 70 20 84 00

F +47 70 20 84 10

E-POST [email protected]

nogva.no

NOGVA MOTORFABRIkk ASn-6280 sØViK

EXPLORER 50

Båsen 38, 4152 Vestre Åmøy

EXPLORER 50 FÅR SIN VERDENSPREMIERE UNDER “DRA TIL SJØS”I BERGEN 4. -7. APRIL. HÅNDBYGGES I DE BESTE MATERIALER ETTER

DINE ØNSKER OG BEHOV. EKTE KVALITET - EKTE BOKOMFORT.

EXPLORER 55 PILOTHOUSE

er en helt ny modell som åpner helt nyemuligheter for seriøs navigasjon på de syv hav. Første båt er allerede solgt iNorge! Håndbygges etter kundensspesifikasjoner.


CLIPPER 36 SEDAN

www.w-yacht.no | Tel. 4000 4933

CLIPPER 36 SEDAN ER EN EKTE TRAWLER MED FULLT DEPLASEMENTS-SKROG OG TRYGGE SJØEGENSKAPER. HÅNDBYGGET INTERIØR I HELTRETEAK ETTER DINE ØNSKER OG BEHOV. EN EKTE LANGTURSBÅT!

CLIPPER 40 SEDAN

er storesøster til Clipper 36 Sedan.Til sammen er det levert mer enn 50 båter til norske kunder de siste 6 år.

Dette er båter med høyeste gradav håndbygget kvalitet.


– Det skal bli et yrende folke-liv blant båter og utstillere, og vi håper at vi også dette året kan ønske velkommen til rundt 10 000 besøkende. Årets messe er lagt til helgen 3.–5. mai, forteller leder Line Tellemann.

GODT RYKTESelv om ikke alle detaljer var på plass da vi snakket med henne var hun optimist. – Vi forsøker alltid å gjøre messa så bra som over hodet mulig, og årets messe blir ikke noe unntak. Vi har gjennom mange år opparbeidet oss et godt rykte hos både utstillere og publikum. Det ønsker vi å ta vare på og bestreber oss på

å ta imot alle som kommer, på en profesjonell måte. Vi forsøker hele tiden å bli bedre og bedre, sier Line Tellemann til Båt i Nord. MANGE UTSTILLERETil nå ser det ut for at det blir like mange utstillere som i fjor. Noen har deltatt i mange år, og noen er ny i år. De fleste trives godt, ifølge Tellemann, og kommer gjerne igjen år etter år. – I all hovedsak blir Båtmes-sa 2013 arrangert over samme lest som tidligere, men vi forsøker jo hele tiden å stille med nytt utstyr og spennende ting som skal skje i løpet av de tre dagene messen varer.

Båtmessa 2013 i Sandnessjøen

Klar for å ta imot 10 000 besøkende

Nord-Norges største båtmesse åpnes i Sandnessjøen fredag 3. mai. Også i år forventer en rundt 10 000 besøkende.

I RUTE. Leder gjennom mange år, Line Tellemann, ønsker velkommen til årets store happening - Båtmessa 2013. Hun opplever stor interesse for messa.

BLA OM >>>


TRE DAGERBåtmessa 2013 er åpen tre da-ger. Fredag 3. mai mellom kl. 12.00 og 18.00, lørdag 4. mai mellom kl. 09.00 og 17.00 og

søndag 5. mai mellom kl. 11.00 og 15.00.

Messeområdet består av flytebrygger med plass til en

mengde båter, og stort messe-område på land som rommer telt, boder og mange utendørs utstillinger. I forbindelse med Båtmessa

2013 vil en rekke lokale aktører tilby underholdning og liv rundt om i Sandnessjøen.

Av yNGve BROx GULDBJøRNSeN

Starten på 2013 ser langt mer positiv ut, ifølge aktører i båtbransjen. Bunnen i det norske båtsalget kan dermed være nådd.

Importen på båter har falt fra ca. 8.500 båter i 2011 til ca 8.000 i 2012, en reduksjon på rundt 6 prosent. I rene tall var fallet 350 millioner kro-

ner, fra 1,6 til 1,25 milliarder kroner. Nå håper bransjen at bunnen er nådd, for etter før-ste kvartal i 2013 meldes det om positive salgstall. Spesielt

småbåtmarkedet under 5,5 meter, som har klart seg best de siste årene, er i ferd med å løfte seg. – Norboat har tidligere spådd nullvekst i 2013, men jeg har et håp om en liten økning. Vi ser tydelig av importtallene fra i fjor at det er mindre familiebåter som selger, og det er helt i tråd med de signalene som bran-sjen gir oss i år. Det sikreste svaret på kjøpsinteressen blant båtfolket får vi når Sjøen for alle-messen åpner dørene den 13. mars, sier administrerende direktør i båtbransjeorganisasjonen Norboat, Erlend Prytz.

SMÅ SELGER BEDRE ENN STOREYamaha Motor Scandinavia er en av Norges største båt og motorimportører. Selskapet

De minste båtene selger best:

Båtbransjen ser lysere på 2013

2012 var nok et tøft år for båtbransjen, med en nedgang i importen av båter på totalt 350 millioner kroner sammenliknet med 2011.

Adm. dir. i Norboat, Erlend Prytz.


Forhandler i Alta:

Markveien 42, 9510 Alta. Tlf. 78 43 69 33Mob. 952 31 518 – [email protected]

START BÅTSESONGEN

HOS OSS!

580 Pilothouse

R-540 SL

25 CC

655

Silver Shark DC 580

Black Edition

18 Fisker

PÅ LAGERI ALTA

PÅ LAGERI ALTA

PÅ LAGERI ALTA

PÅ LAGERI ALTA

PÅ LAGERI ALTA

kan vise til en solid vekst i 2013, forteller produktsjef for Finnmaster, Lars Wardenær. – Så langt i år har vi en økning på rundt 26 prosent. Trenden med aluminium er fortsatt gjeldende, men den største økningen er på glass-fiber. Med ni nyheter i 2013 har vi stor tro på nye mar-kedsandeler, sier Wardenær.

– Vi erfarer at storbåtmarke-det er tungt, sier Pål Her-holdt fra Herholdt-Andersen i Tønsberg. Han selger blant annet Yamarin og Buster-båter, og merker endringer i markedet. – Jeg tenker særlig på båter fra 1,2 millioner eller rundt 27 fot og oppover, der kon-kurransen er stor fra flere merker i Europa. Vi hadde en økning i båtsalget på ca.10 prosent total i 2012, og ser vi på januar i år har vi solgt flere båter enn fjor, så vi ser positivt på 2013, avslutter Herholdt.

Tor-Arne Thorsen fra Medø Marina selger småbåtmer-kene AMT og Terhi. – Ja, jeg tror det snur i år og jeg har store forventninger til Sjøen for alle. Det er i ho-vedsak de små familiebåtene som selger best, båter opp til 22-23 fot. Som forsiktig optimist forventer jeg en oppgang på noen få prosent i forhold til i fjor, forteller Thorsen.

STOR BÅTINTERESSEFerske tall fra en spørreun-dersøkelse InFact har gjen-nomført for Norboat viser at båtbruken er betydelig i Norge, kanskje den høyeste i verden. 48 prosent av alle nordmenn oppgir at de var ute i fritidsbåt i løpet av 2012. I dag finnes det rundt 800 000 båter langs den norske kyststripen. – Dette bare forsterker våre antagelser om at vi fortsatt er et folkeferd med stor båtin-teresse, avslutter adm. dir. i Norboat, Erlend Prytz.


Internasjonale signalflaggBOKSTAV TALESIGNAL MORSE VED SIGNALFLAGG SIGNALFLAGGETS BETYDNING LYD/LYS

A ALFA a Jeghardykkernede,holdgodtklaroggåmedsaktefart.

B BRAVO b Jegførerfarliggods,ellerlasterellerlosserfarliggods.

C CHARLIE c JA

D DELTA d Holdklaravmeg!Jegharvanskeligforåmanøvrere.

E ECHO e Jegforandrerkurstilstyrbord

F FOXTROT f Jegharhavari,settdegiforbindelsemedmeg

G GOLF g Jegtrengerlos.Forfiskefartøypåfeltet:Jegtarinnredskap.

H HOTELL h Jegharlosombord

I INDIA i Jegforandrerkurstilbabord

J JULIETT j Jegeribrannogførerfarliglast.Holdgodtklar!

K KILO k Jegønskeråoppretteforbindelsemeddeg.OBS:NårsignaletKgisvedlysellerlydtilsmåbåterinød,betyrdet:Hererdetbestestedetålande.

L LIMA l Stoppfartøyetøyeblikkelig!

M MIKE m Mittfartøyerstoppetogliggerstille

N NOVEMBER n NEI

O OSCAR o Mannoverbord

P PAPA p Ihavn:Fartøyetskalgåogallemåkommeombord.Forfiskefartøypåfeltet:Mineredskaperharsattsegfast.

Q QUEBEC q Deterikkekonstatertsmittefareogfartøyetberomåfålegombord,

somkangikarantenelinsensforsamkvemmedland:”MyvesselishealtyandIrequireforfreepratique”

R ROMEO r DeterikkeavsattinternasjonalkodeforenbokstavsignaletR(brukesavforsvaretsomegetsignalflagg)

S SIERRA s Jegbrukermaskinkraftenakterover

T TANGO t Holdklaravmeg!Jegdriverpartråling

U UNIFORM u Dustevnermotfare

V VICTOR v Jegtrengerassistanse

W WHISKEY w Jegtrengerlegehjelp

X X-RAY x Stoppdetduholderpåmed,giaktpåminesignaler.

Y YANKEE y Jegdriverforanker.

Z ZULU z Jegtrengerslepebåt.Forfiskefartøypåfeltet:Jegsetterutredskap.


Viknes produserer allværsbå-ter, utviklet for våre bredde-grader og forberedt på raske væromslag.

Viknes 1030 har fått en endring på årets modell. Hovedendringen er at det nå er mulig å ha tak over hele det åpne akterpartiet, og der-med stenge ute regn og vind dersom det er ønskelig. Båten har fått foldetak over akter-dekket og dette ble vist for første gang i Norge på denne utstillingen. Plattformen ak-ter benyttes jo til forskjellige aktiviteter og ikke alltid til fiske i ruskevær. Da vi besøkte utstillingen var det både vind og masse fuktighet i luften, og det var en fornøyelse da å kunne sitte på akterdekket i ly for både vind og nedbør. Akterdekket har en romslig plass, og utgjør ca. 8 m2.

Viknes 1030 er en båt som gir deg båtglede, komfort og god plass. Se forøvrig uteplass senere i artikkelen En rask presentasjon av de øvrige fasilitetene ombord kan sikkert være av interesse for de av leserne som ikke er kjent med båten.

FØRERPLASSENFørerposisjonen er viktig ombord i en båt, og vinduene som skråner fremover,(et kjennetegn ved Viknes), gjør at hverken dugg, sjø-sprøyt eller refleks blir et problem. Samtidig er de med å skape større romfølelse. Utsynet fra førerplassen er meget god. De 3 separate vinduene med 3 separate viskere på paralellarm, og de 4 defrosterdysene gjør at fører til enhver tid har god sikt og

instrumentpanelet er fornuf-tig plassert for navigatør.

SALONGENSalongen er hevet ett trinn i forhold til dørken, og pas-sasjerene har god utsikt gjen-nom store vindusflater. Det solide teakbordet inneholder også barskap og utsparinger til kopper på undersiden av en oppfellbar klaff i hjørnet mot nedgangen forut. Belysningen er ivaretatt av to lampetter pluss en taklampe. To store takluker kan åpnes, i tillegg til sidevinduene. I taket finnes også to mekaniske ventiler. Når man kommer ned forut, finner man et stort hengeskap på babord side samt et åpent stuerom.

BYSSEByssen er plassert til styrbord bak førerposisjonen og er en

ganske konvensjonell løsning. Førerstolen kan vippes frem-over slik at man får ytterligere benkeplass, og kan festes slik at den ikke faller tilbake. Byssebenken består av en stor vaskekum med tilhørende ettgrepsarmatur. Over kokeapparatet ligger en heldekkende benkeplate kledd med rustfritt stål på undersiden. Pent og lett å holde rent. Platen vippes opp og holdes stødig oppe av en stålfjær. Benken har aksep-tabel arbeidshøyde. Videre har benken skapplass under vasken og en skufferekke mot styrhusets aktervegg. Plassen i skottet på innsiden av benken er utnyttet til skap hvor det er rom for dekketøyet i ulike ut-sparinger. Over byssebenken er det et rommelig overskap. To spotter er felt inn i bunnen av overskapet og gir en delikat

Allværsbåten – Viknes 1030

Viknes Båt og Service AS deltok helgen 16.–17. februar på en lokal båtmesse i Bakervågen (like utenfor Bergen) med sin oppgraderte Viknes 1030.

TeKST: GeIR ABeLSeN


belysning. Ved førerstolen er det et 220 volt uttak.

LUGARERTotalt er det fire køyeplas-ser ombord, to i lugaren forut og to i senterlugaren under salongen. Sistnevnte med nedgang i akterkant

av salongen. Her er

det avsettingshyller og stort stuerom i hodeenden, pluss ett skap med doble dører i skottet forut og ett i fotenden. Belysningen består av to lese-lamper pluss en tilsvarende i nedgangen.Når du kommer inn i lugaren forut, har du full ståhøyde i forkant av den doble køya. På hver side er det to sittebenker,

og videre for-

over er det en mulighet for yt-terligere hylleplass. På babord side er det et hengeskap, samt skap-plass med dører under køya. Belysningen består av to leselamper pluss tilsvarende på skottene akter i lugaren. Lugaren har en takluke som er hengslet i forkant. I tillegg har den mekanisk ventilasjon. Takluka er også forsynt med en rullegardin. I hver skrogsi-

de er det et koøye.

TOALETTEn skyvedør fører inn til toalettrommet som ligger til styrbord for styreposisjonen. Rommet er todelt, med dusj/toalett lengst akter og servant med skap forut. Dusjsek-sjonen kan adskilles med et forheng. Det er full ståhøyde overalt, og toalettet byr på nok plass. Dorullholderen er strategisk plassert, og det samme er bryterpanelet til spylingen av det elektriske to-


alettet og spillvannspumpen til dusjen. Det er rikelig med skap-plass i benken og mot skottet fremfor servanten.En stålrekke for oppheng av våte håndklær er anbrakt i forkant av benken. Servan-ten er forsynt med separat ettgrepsarmatur, dusjen ditto. Ventilasjonen består av et koøye som kan åpnes samt mekanisk ventil i taket. Rommets to taklamper gir et behagelig og lunt lys.

UTEPLASSENViknes 1030 har et stort og funksjonelt akterdekk som ifølge produsenten måler 8 kvadrat, og dermed får man mye ekstra tumleplass og en trivelig uteplass selv når været ikke er det beste. Som nevnt i innledning har Viknes 1030 fått en endring på årets modell. Hovedend-ringen er at det nå er mulig å ha tak over hele det åpne ak-terpartiet, og dermed stenge

ute regn og vind dersom det er ønskelig. Båten har fått foldetak over akterdekket og dette ble vist for første gang i Norge på denne utstillingen. Plattformen akter benyttes jo til forskjellige formål. Et stort tørkeskap til babord dekker et behov for plass til sjøtøyet. På styrbord side finner man den utvendige sty-reposisjonen med full motor-kontroll i tillegg til slureventil

og spaken til baugpropellen. Betjeningen til de manuelle lensepumpene (for to separate lenseområder) er plassert på skottet like ved. Akterdekket har to støpte stuerom og to trinn fører opp til de brede dollbordene. Dekksarran-gementet er rent og ryddig, med gode gripemuligheter, i alt åtte fortøyningsbeslag. En solid port fører ut på bade-plattformen hvor badestigen ligger under en lem.


La drømmen bli til virkelighet

Skilsø 39 Flybridge har mange praktiske løsninger. Blant annet adskilt dusj/bad og toalett. Under dekk finnes det i tillegg tre kabiner med rikelige stuerom. Akterdekket innbyr til sosialestunder med den store integrerte salongen. Velkommen ombord.

SKILSØ 33 Sport Sportsutgavenhar åpen cockpit som gir storuteplass med romslig soldekk ogrask adkomst til badeplattform ogakterkabin. 33 Sport leveres med3 kabiner og totalt 6 faste senge-plasser, toalett med dusj og rikeligmed skap. Forkabinen er innredetmed dør og stor dobbelseng.

www.skilso.no

Møt oss på Sjøen for Alle, Telenor Arena 13.-17. mars

tabloidsats.no

1030

930

VIKNES 1030 har fått større skyvetakluker i hardtop, bedre belysning og elektrisk foldetak over akteredekk. Dette i tillegg til 3. kabiner, 5. seter i fartsretning og to store salonger.Velkommen om bord i den komplette familiebåten.

Viknes 930 Med Viknes 930 har dualle muligheter. Akterdekketinviterer til aktiv bruk enten du skaldykke, bade, grille eller bare nyteen stille dag i solen. Med to adskiltekabiner og toalettrom med dusj harogså privatlivet fått komfort somdu forventer å finne i en turbåt.Romslig pantry og forhøyet salonggjør at alle er med der det skjer.

www.viknes.no

Møt oss på Båtmessa i Sandnessjøen 3.–5. mai

Sushi for alle

I flere norske byer er det etter hvert blitt langt tettere mellom sushibarene enn pølsebodene.

URA- OG GUNKAN MAKI SUSHI: makrell, kamskjell, lodderogn. Foto: Studio Dreyer-Hensley


Delikat rå fisk med eller uten ris, finkuttede grønnsaker og smakfullt tilbehør er blitt lett tilgjengelig og populær mat. Enkel sushi lar seg lett gjenskape på kjøkkenbenken hjemme. Følger man noen basisregler for tilberedning og behandling av råvarene, kan sushi stå på menyen allerede i kveld. Du trenger ikke så mye ekstra for å lage sushi utover gode sjømatråvarer. Både fersk og fryst fisk kan brukes i sushi. Mattilsynet an-befaler å fryse ned all fisk som skal spises rå, i minst 24 timer ved -20 ºC, for å ta knekken på eventuelle helseskadelige parasitter, med ett unntak; laks fra oppdrett. Tin fisken over tid i kjøleskapet.

Til sushi kan du bruke f.eks. laks, kveite, kamskjell, reker, torsk, uer, makrell, kråkebol-ler og sjøkreps.Si hva du skal bruke fisken til når du er ute og handler.Og her er noe av det andre du trenger og kanskje lurer på hva er:

SUSHIRISDet er en rundkornet, japan-ske ris, som er mer klebrig enn vanlig ris. Den er å få i stadig flere dagligvarebutik-ker. Grøtris kan brukes om ikke annet er å få.

RISEDDIK Riseddik, 5 % eddik, laget av gjæret risvin.

NORIBLADERTynne ark av tang som brukes til makisushi, sushiruller.

WASABIEn sterk, grønn ”sennep” laget av en type pepperrot. Den er å få på tube, eller som pulver som skal røres ut i vann.

SOYASAUS Flere typer finnes. Lys soya-saus passer best til sushi.

SYLTET INGEFæR Tilbehør til sushi som spises mellom sushibitene for å gjøre ganen klar for neste smaksopplevelse.

RULLEMATTE Bambusmatte som gjør det enkelt å lage makisushi, sus-hiruller. Legg gjerne plastfolie over matten for ekstra god hygiene. Slik lager du risen til sushi:Dette trenger du til 4 porsjoner:ca. 8 dl tørr sushiris. Sushieddik6 ss riseddik1 1/2 ts salt1 1/2 ss sukker

Slik gjør du:Kok sushiris etter anvisnin-gen på pakken.

Eller slik: Skyll risen til vannet blir klart. La risen ligge i bløt i 20 minutter i det siste skyllevan-net. Hell av skyllevannet og ha like mye vann som ris i en kjele Kok opp risen og la den fosskoke 2-3 minutter under ett tett lokk. Skru varmen ned til laveste trinn og la risen koke i 15-20 minutter til alt vannet er borte. Lag sushieddik ved å vispe sammen ingrediensene til sukker og salt er fullstendig oppløst. Ha den kokte risen over i en flatbunnet bolle, legg et fuktig kjøkkenhåndkle over og la den avkjøle i 10 minutter. Hell litt av sushieddiken over risen og vend den inn med en flat spatel eller sleiv. Dra spatelen forsiktig på kryss og tvers gjennom risen og vend forsik-tig på den. Ikke rør, da knuser du riskornene. Ikke for mye eddik, risen skal være klebrig og ikke bløt. Risen er klar til bruk. Dekk den med et fuktig kjøkkenhåndkle, så beholder den fuktigheten.

Kveite og laks til sushiDette trenger du til 4 porsjoner (ca. 40 biter sushi):

3–400 g kveitefilet uten skinn og bein av en 3- 4 kilos kveite3–400 g laksefilet uten skinn og bein

MAKI SUSHI. Foto: Studio Dreyer-Hensley

SASHIMI: laks, kveite, kamskjell. Foto: Studio Dreyer-Hensley


Slik gjør du:Skråskjær fisken, alltid mot trevlene i fiskekjøttet. Skjær fileten i to til tre millimeters tykkelse med en lengde på fem til seks centimeter og bredden ca. tre centimeter

Kamskjell til sushiDette trenger du til 4 porsjoner:8 kamskjellmuskler

Slik gjør du:Skjær kamskjellmuskelen i 2 – 3 millimeters tykkelse nesten helt i gjennom. Skjær neste snitt helt igjennom. Slik får du to skiver som henger sammen og vil dekke en nigirisushi. Avkjær og små biter av både laks, kveite og kamskjell kan brukes i en makisushi.

Nigiri sushiHåndformede risboller som er drapert med fisk. Disse bi-tene er det folk flest forbinder med sushi.

Slik gjør du:Fukt hendene med vann så risen ikke kleber på fin-grene. Ta ca. en spiseskje

ris i hånden og form en oval rispute. Vær forsiktig så du ikke knuser riskornene. Ta en ferdig skåret skive av kveite, laks eller kamskjell i den ene hånden, stryk på litt wasabi og legg risputen over fileten. Snu biten slik at fileten lig-ger oppå risen. Form sidene på risputen med tommel og pekefinger. Risen skal ligge parallelt med fileten. Gi fileten et lite trykk på toppen, så risen og fisken fester seg til hverandre.

MakirullerDette er ris og fisk rullet inn i noritang. Sammen med ris og fisk er det vanlig å ha ulike typer grønnsaker i kjernen av rullen. Makiruller lages gjerne av filetrester som ikke brukes til nigiri eller sashimi. På denne måten slipper du rester. Det finnes mange typer makiruller, ura-maki, futo-maki, hosoi-maki, gunkai-maki og te-maki.

Slik gjør du:200 g renskåret laks, kveite eller kamskjell i strimler på ca. 1 cm

5 dl kokt og marinert sushiris 6 ark noritang

1/2 agurk, i strimler på ca. 1/2 cm1 avokado, skrelt og skåret i tynne strimler

Slik gjør du:Legg et ark noritang på bam-busmatten. Fordel et lag kokt ris utover arket. Unngå å leg-ge ris helt ut i kanten øverst på arket. Ha litt eddikvann på fingeren, og gni det utover kanten på arket. Legg strimler eller biter med laks, kveite eller kamskjell sammen med agurk og avokado langs midten av noritangen. Rull sammen til en fast rull ved hjelp av bambusmatten, som om det var en rullekake. Klem rullen godt sammen inne i bambusmatten. Legg den i kjøleskapet til alle ruller er ferdige. Skjær hver rull i to, og del så videre i to og to til du har fått åtte biter.

Ura-makiUra-maki er når risen ligger på utsiden av noritangen.

Slik gjør du:Ta en bambusmatte og dekk den med plastfolie. Del et nori-tang i to og legg et halvt blad på matten med det ruglete siden opp. Ta en god håndfull sushi-ris og legg den midt på nori-tangen. Bruk fingrene til å spre risen jevnt utover nori-tangen. Ta den ris-dekte nori-tangen og snu det raskt rundt slik at risen blir liggende ned mot plastfolien. Legg kveite og ønskede grønnsaker langs midten av nori-tangen. Løft opp den siden av matten som er til deg. Hold fyllet på plass med fingrene og rull slik at de to kantene av ris og nori-tang møtes. Press lett langs rullen for å kapsle den sammen. Løft så opp framsida av matten og dytt rullen litt fram slik at de to nori-kantene møtes. Press lett, men bestemt, for å forme rullen til en rund eller firkantet form. Bruk en kniv fuktet i eddi-kvann for å skjære rullen i to like store deler. Du kan rulle den ferdige makien i sesam-

frø hvis du ønsker. Legg de to halvdelene parallelt med hverandre og skjær dem i seks like store stykker eller skiver.

Gunkan-makiDette er en nigirisushi med noritang rundt. Fukt hendene så risen ikke kleber. Rull en oval ball av ca. en spiseskje ris. Risballen skal ikke være høyere enn to centimeter. Rull en bit norit-ang rundt risen, litt bredere en høyden på risballen. Lim det fast ved å presse et riskorn mellom de to tangbladene. ”Rommet” over risen kan fylles med enten en blanding finhakkede grønnsaker og sjømat, gjerne i en saus eller rogn av sjømat.

Sashimi Sashimi er fersk, rå fisk skåret i tynne skiver, servert uten ris. Anrett og server gjerne med tynne skiver eller strimler av rå grønnsaker i tillegg til soyasaus, wasabi og ingefær.Beregn ca. 100 g fisk per person. En hjemmelaget dres-sing kan erstatte soyasausen.

SASHIMIDRESSING4 porsjoner

2 ss finhakket løk2 ss finhakket sylteagurk1 ss finhakket stangselleri3 ss kapers6 ss sake4 ss soyasaus, helst lys4 ss hvitvin2 ts Mirin (risvin med lavt alkoholinnhold, fås i asiatiske forretninger)Bland alle ingredienser og fordel sausen over fisken. Til sushi kan hver gjest få servert:• Noen skiver syltet ingefær for å rense smaksløkene.

• En skål med soyasaus til å dyppe sushien i.

• Litt wasabi til å blande i soyasausen.

• Spisepinner Flere oppskrifter, filmer og tips finner du på www.godfisk.no

NIGIRI SUSHI: laks, kveite, kamskjell. Foto: Studio Dreyer-Hensley


Indonesia er verdens største arkipel, bestående av nes-ten 14 000 øyer. Det er det 5 fokerikeste landet i verden og det snakkes over 250 forskjel-lig språk. Landet blir betegnet som seilernes forbudne frukt, og det kunne vi på Opportune rett og slett ikke motstå. Vi fulgte boka og retningslinje-ne vi fikk fra det Indonesiske konsulatet i Darwin, og fikk alle papirer i orden før vi la avgårde.

Seilasen var flott med lette fine vinder og bra med fisk til sushi og annen godis. Rett før vi kom frem til vest Timor sprakk en oljeslange i motoren og vi var uten mas-kinell fremdrift, vinden var fraværende og vi ble liggende å reke i flere timer før en svak bris førte oss inn til anker-plassen utenfor Kupang. Det var her Kaptein Blight landet med sin livbåt etter mytte-riet på Bounty. Blight og den lojale delen av mannskapet hadde da seilt helt fra Tonga, uten kart og i en overfylt liv-båt. En av de store bragdene til sjøs. Via VHF fikk vi kontakt med en skipsagent som ordnet med all innklarering og etter kort tid kunne vi begi oss iland. Etter 4 måneder i Australia fikk vi oss et skik-kelig kultursjokk, gatene myldret med folk, scootere, selgere og alt annet som hører med i en asiatisk by. Vi ble på Timor i noen dager før vi satte kursen mot vest. Natteseilingen langs Flores sørkyst var krevende og vi måtte seile sikk-sakk mellom kilometerlange garn som stod i overflaten. Vind er det lite av i disse områdene og den gamle mercedesen fikk kjørt seg litt.

FLORESVi tok en liten stopp i Endeh, en liten by på sørsiden av Flores. Menneskene her var blide og nysgjerrige på oss. Stranden og byen forøvrig 12DEL

Øyhoppingi Indonesia

Båt i Nord følger skipper Rune Somby og mannskapet om bord på SY Opportune på deres ferd rundt kloden. Nå er turen kommet til Indonesia.

BLA OM >>>

TeKST OG FOTO: RUNe SOMBy

Balinesisk danserinne.


fløt av søppel. Vi spiste mid-dag på en liten restaurant, nydelig mat som omtrent var gratis. Etter en rusletur i byen handlet vi inn frukt og grønt på markedet og la ivei videre. Vi seilte forbi rykene vulka-ner, små landsbyer og et utall av mer eller mindre primitive fiskebåter. I sundet mellom Flores og Komodo kastet vi anker utenfor en liten holme, for å ta en liten pause fra sei-lingen. Vi snorklet og badet i 29 graders vann, og nøt en natt uten vakter og seiltrim-ming. Neste dag flyttet vi oss til Rinca, for mere strand liv.

MISAVi ankret opp utenfor Misa, en knøttliten øy mellom Flores og Komodo. Øya var kanskje 500 lang og 300 meter bred, mesteparten av øya var fylt opp av hus og det bodde hele 2000 mennesker her. Da vi kom iland ble vi møtte av mer enn 200 unger som alle slåss om oppmerksomheten og ville vise oss rundt i lands-byen. Alle ungene vill gjerne ha penner eller blyanter så

Misa, en liten holme med 200 mennesker. Komodovaran.


etter omvisningen tok vi tu-ren tilbake til Opportune, og samlet sammen det vi kunne oppdrive. Da vi kom tilbake ble vi omtrent overfalt av ungene og alt av skrivesaker forsvant som dugg for solen.

KOMODOØya ligger rett vest for Flores og er kjent for sine varaner, verdens største firfisler. De er vanligvis rundt 2-3 meter lange og veier rundt 70 kg. De har fire giftkjertler i munnen og livnærer seg av alt fra gei-ter til bøfler. Varanene ligger gjerne helt rolig og venter, og først når et bytte er i nærhe-ten gjør de et lynrask utfall, setter inn et bitt, deretter er det bare å vente til giften virker. Vi fikk se flere av disse fascinerende dyrene på nært hold, heldigvis virket det som om seilere ikke stod på deres spiseseddel. Vi snakket med parkrangere her og det var stadig folk som ble bitt og måtte flyes til sykehus for å få motgift og behandling.

Komodo er sammen med flere av de andre øyene i området også verdenskjent for sine fantastiske dykkerlokaliteter. Backpackerparet, Chris og Radek, hadde aldri dykket før så vi gav de et lynkurs på vei ut til en av lokalitetene. Dykkingen var helt utrolig, mengder av fisk, skilpadder og koraller. Det ble masse dykking her, heldigvis var det mange lokale dykkebåter slik at vi kunne få fylt flaskene mellom slagene. For dykkein-teresserte er dette et paradis, og man kan få billige flerda-gers dykketurer med opptil 4 dykk om dagen.

Fra Komodo gikk ferden videre mot vest, vi seilte på nordsiden av øyene Sumbawa og Lombok. Vi tok også en

BLA OM >>>Chris fant seg godt til rette ombord.

2000 år gamle rismarker.


stopp på Gilli Islands, hvor vi virkelig møtte turismen. Gil-liøyene er små og hovedsaklig en turistdestinasjon.

BALIDa vi ankom Bali hadde vi fø-lelsen av å komme til et annet

land, masse turister og pågå-ende selgere. Spesielt inne i Kuta var det mye turister, og store flokker av australske ungdommer som festet til alle døgnets tider. Bali er også preget av en egen form for hinduisme og det var meng-

der av templer og seremonier. Det ble også tid til noen turer innover på øya. Her fikk vi se eldgamle rismarker, gedigne hindu-templer og dramatisk natur. Backpackerparet møn-stret av her på Bali og vi fikk på nytt mannskap; Mari en

god venninne av Cecilie, som like gjerne tok det Indiske hav som sin jomfrutur. Vi gikk også til innkjøp av en kompressor, slik at vi selv kunne fylle dykkertankene underveis. For å teste ut ny-anskaffelsen seilte vi over til

På varanenes øy.

For anker utenfor Komodo.

Glade unger på Misa.

Hindutempel i fjellene.


Nusa Penida, en liten øy rett sør for Bali. Her fikk vi noen fantastiske dykk sammen med gigantiske pacific sun-fish, disse merkelige fiskene har en gjennomsnittsvekt på 1 tonn og lever normalt ute i åpent hav, på 400-600 meters

dyp. Hvert år kommer de inn til kysten her for å la fiskene på revet rense de for parasit-ter, og vi var så heldige å se tre stykker på samme dykk.

AVREISEVåre siste dager på Bali gikk

med til storhandling, det er ikke rent lite som trengs ombord på en båt med 4 stykker når man skal krysse et verdenshav. Kursen var satt mot Cocos Keeling Islands, en vakker atoll som tilhører Australia. Vi var alle ivrige

på å komme oss avgårde og stemningen var høy idet vi forlot Bali og Indonesia som hadde gitt oss så mange fan-tastiske opplevelser både over og under vann.

SKIppeR SOMBy

Glade unger på Lombok. Yrende undervannsliv.

Mot Bali. Indonesisk fiskebåt.

Typisk passasjerbåt. Farvel Indonesia.


At kull fra bambusplanten har en unik evne til lukt- og fuktfjerning, er en kjent sak i Kina. Men når kineserne bru-ker kull, er det i den vestlige verden mest vanlig å bekjem-pe uheldig odør med parfy-mebeholdere eller liknende produkter. Bambuskull egner seg godt som lukt- og fuktfjerner fordi strukturen i kullet gjør at det samlet har en stor overflate hvor partikler kan feste seg. Det gir bambuskullet en ef-fektiv «oppsugende» egen-skap. HOLD BÅTEN TØRRI båten er fukt en konstant ut-fordring, og dårlig lukt under dekk er det ofte vanskelig å bli kvitt. Bambus kullpose, som nå lanseres av Wee Caravan

System AS, tilbyr en effektiv måte å fjerne både fukt og dårlig lukt i båten. Posene kan brukes også andre steder der behovet melder seg, som i tre-ningsbagen, i sko, i garasjen, i bilen, på hytta eller cam-pingvognen, der fukt ofte kan medvirke til dårlig lukt. Posene kan brukes flere gan-ger, men når kullet er mettet må posen luftes og tørkes. Det gjøres enkelt ved å legge posen i sola, gjerne utendørs om det er varmt.

Bambus kullpose leveres i fem forskjellige størrelser og farger, og koster fra kr. 50 pr. stk.

For mer informasjon, se www.weecaravan.no

Bambuskull renser båten

Fukt og dårlig lukt er et kjent problem i båt, spesielt under vinteropplaget. Løsningen på problemet er enkel: En pose med bambuskull.


Denne gode skikken kunne føres videre innenfor dagens lyst-båtflåte. Det tenker vi hvert hvert år når minnene fra sommerturen skal memore-res.

I NORDERVEG Planen for båtferien 2012 ut fra heimehavna på Skansen i Trondheim var klar: Styrbord etter holmen Smellingen (Ørland kommune), runding rundt Myken (Rødøy kommu-ne), og babord om Ørlandet igjen etter seinest tre uker. Få konkrete tanker om mål og hendinger utover det. Godt utgangspunkt for en vellykket seilbåtferie. Godvær gir bo-nuspoeng, slagregn og sterk motvind inviterer til landligge

og kreativ tenking. Vi fikk litt av alt. Og det skal sies med en gang: Turen ble både vellykket og minneverdig. For båtfolk fra Trondheims-fjorden er sundet mellom Storfosna og Smellingen en symbolsk startstrek for turer mot nord. Blikket festes på fredete Kjeungskjær fyr, «Den røde seiler», utenfor Ørlandet. Stormene Berit og Dagmar har rasert landingskaia, til utfordring for Kystverket og Kjeungen kystlag. Uten landing, ingen ny bruk.

DET SØTE LIV PÅ TRØNDELAGSKYSTENMange nye steder tilbyr flytebrygger for båtfolket, med tilgang til strøm og

annet i land. Deriblant «Sos-sevika» på Stokkøya i Åfjord, som kan skilte med lang, hvit sandstrand mot åpent hav, velassortert strandbar, utmerket mat, prisbelønnet arkitektur og internasjonal omtale – Trøndelags svar på New England-kysten? Den innholdsrike, severdige, skjermete og krokete innerleia gjennom Flatanger følges etter hvert videre mot nord i lett bris fram mot det gamle handelsstedet Abelvær (Ap-

pelværet, på folkemålet).Leia velges gjerne av turbåt-folk som vil se mer enn ved å krysse åpne Folda. Grillkvel-den med gode venner i knapt 13 plussgrader ble kort, men vi fant iallfall le bak båtforenin-gens klubbhus på brygga.

LEKA – EN REISE VERDTNy slukstang testes på Sørslua østfor gamle Prestøya fyr ved Nærøysundet. Nybegynner-flaks gav fast fisk på to kast. En liten sei, en velvoksen lyr –

Cool sommer på kjøl i nord

Når status skal gjøres opp etter sommerturen, hadde ei loggbok vært god å ha. Skipperne på de gamle handelsfartøyene noterte data om lasting og lossing av gods, fortøying og avgang, fart, kurs, distanse og posisjon, og ellers alt som gjelder et fartøy under ferd.



råstoff til festmiddag i havna ved Skei på Leka utpå kvelden.Etter lange dagsetapper er det duket for en liggedag. Syk-kelutleie ved kaia gjør vegen til butikken kort. Vi valgte omvegen rundt øya. Det er en opplevelse mange bør unne seg, og gjerne bruke tid på, medbrakt termos og niste. Det dramatiske åstedet for ørnerovet i 1932, særpreget geologi (geologisk turløype), Solsemhula med hulema-lerier, klippen Lekamøya, bronsealderrøyser og turveger (også for barnevogner og rullestoler) i frodig kystflora, to bruktbutikker og museum gjør øya til et fullverdig reise-mål i seg selv.

BRØNNØYSUND MØTESTED FOR BÅTFOLKBrønnøysund er en utmerket «pitstop», med alt for båten-tusiaster innen syns- og rek-kevidde. Skipperen valgte å overvåke båttrafikken på hav-na (deriblant hurtigrute, fer-ge, hurtigbåt, redningsskøyte og rekebåt) mens mannskapet syklet formiddagstur mot Torghatten, i strålende sol etter flate asfaltveger. Hullet gjennom hatten kan se lite ut fra innerleia, men viser seg å være både høyt under taket og vidt mellom veggene for små mennesker. Etter fjellturen ble dagsetappen på 4-5 nautiske mil opp mot Brønnøysund båtforenings gjestehavn i Straumøyene helt grei. Høljeregn og 12 plussgrader satte en stopper for tur i land, men gav desto bedre rom for innenbords gjenoppleving av dagens høydepunkt. En tøffere avslutning på da-gen fikk trolig de to karene fra Grenland havpadleklubb som la ut på nest siste etappe av en tre ukers tur Ålesund–Hus-vær, med plan om natthavn på Ylvingen (kjent fra NRK-serien «Himmelblå»).

VELKOMMEN TIL NESNAFå havner kan by på varm velkomst for båtfolk som Nesna. Her står medlemmer av den lokale båtforeningen på kaikanten med anvisning

av liggeplass, i ledig bås eller ved brygge etter valg. En for-lengelse av moloen mot vest (ferdig 2011) har sikret områ-det (7 brygger, 315 båtplasser for medlemmer) mot vind og sjødrag fra alle kanter. Åpent klubbhus døgnet rundt (med vakt og varm kaffe på termos) tilbyr oppholdsrom, kjøkken, sanitæranlegg og vaskerom, «surfe-pc» og trådløst inter-nett. Foreningen har også serviceområde for fritidsflå-

ten, herunder slipp for både motor-båter og seilbåter (inn-til 45 fot), samt dieselbrygge med kortautomat.

Vegg i vegg ligger Nesna Cam-ping, et trekkplaster i godvær med vannsklie, basseng og minigolf . Vi vandret gjennom «været» i gråvær, og vinket farvel til sørgående hurtig-rute, men kom dessverre til søndagsstengt museum denne gangen.

UTENFOR ALLFARLEIA I SELSØYVIKLurøysundet mellom Lurøya og Stigen er et artig alternativ til hovedleia lenger øst. Det er et severdig landskap på kloss hold langs begge sider av det trange, men rene sundet. Ved utløpet i nord passeres en skummel grunne (styrbord/øst), men faren for grunn-støting minsker om man har et stødig øye på sjøkartet. Polarsirkelen krysses og mar-

Aasvær fyr.

Lyrfangst på Leka.


keres i små glass på den korte vegen fram til neste natthavn, handelsstedet Selsøyvik fra 1700-tallet (med grei flyte-brygge for gjestebåter). En rekke prektige hus, de eldste mer enn 200 år, alle fredet av Riksantikvaren. Den gamle landhandelen og en li-ten kafe (med øl- og vinserve-ring) er i daglig drift (iallfall i sommerhalvåret), det samme er båtekspedisjonen. Fin sykkeltur eller vandretur til

Rangsundøya, med turstien Polarsirkelløypa.

KYSTLIV OG KYSTGIV PÅ MYKENØysamfunnet Myken (Rødøy kommune) er et utmerket nordlig vendepunkt for en treukers båttur fra Trond-heim. Knapt 40 nautiske mil skiller Myken og Røst i Lofoten. For å yte Lofoten og Vesterålen rettferdighet som reisemål, kreves imidlertid

flere ferieuker. Vi avstod i denne omgang, og feiret run-ding med sukkerstekt torsk på Karenstua, og utsikt til Myken fyr (populær feriebolig for utleie). Alltid spennende å se hva som tilbys som «dagens rett» på dette vesle serverings-stedet, og måltidet ble også denne gang et kulinarisk høydepunkt på turen. På veg tilbake til båten sikres neste dags seibiff fra feriefis-kere med større fangst enn

de kan fortære selv. En bauta på haugen ovenfor butikken viser navnene på 7 fiskere fra Myken som omkom i årene 1979-81 (6 av dem ved forliset til fiskebåten «Western» i 1981). Tapene av mennes-keliv førte til nedgangstid i øyværet. Ny optimisme er skapt de siste par årene gjennom tilflytting av islendinger, noe som inntil videre sikrer butikkdrift, snekkertjenester og skolehold på stedet.

TRæNA – MER ENN FJELL OG FESTIVALTrænstaven og andre topper på øya Sanna lokket og dro ute i havet, en høvelig formid-dagstur mot sørvest. Lengere gjestebrygge enn på Træna skal en lete lenge etter, men under Trænafestivalen andre helg i juli hvert år er havna særdeles godt belagt. Vi valgte å seile vår egen sjø utover noen dager seinere, for å nyte øya i fred og ro: sykkeltur i sol og lett vind til Petter Dass-kapellet og utsiktspunktet ved vanntanken, is på butikk-brygga, samt omvisning på museet.

SUNDLEIES GJENNOM HERØY Kursen sørover ble lagt vesta-for Lovunda, for å nyte fron-ten av fjellet mot havsida. Et meget vellykket besøk på øya sommeren 2008 gjorde at vi denne gangen valgte å gå mot Herøyholmen. Fyrstasjonen på Åsværet (Dønna kommu-ne) – med ruintårn i betong fra 1876 og intakt jerntårn fra 1918 – passeres i god driv. Gjes-tehavna ved Herøyholmen ligger godt i skjul bak steinfyl-linga ut mot Danielsholmen, og betjenes av en entusiastisk medlemsforening. Problemer med strømtilførselen løses raskt og greit gjennom godt samarbeid med nabobåter, og mannskapet kunne forfalle til et enkelt pølsemåltid etter to dager med fersk fisk. Med langtidsvarsel om øken-de vindstyrke (sørvestkuling) og regn ble dagsetappene sørover mot Fosen betyde-

Nesna båtforenings slipp.

Petter Dass-kapellet på Husøya, Træna.


lig lengre. Dog ikke mer mas enn at båtmannskapet valgte å følge Hestøyråsa sørover mellom holmene, gjennom trange sund, forbi kirkestedet Skålvær, Lysthusøya og «vin-gebåken» på Navaren. Raske båter på veg mot konsert ute på Skogsholmen ble vinket fram og forbi. Rootsfestivalen i Brønnøysund preget også havnemiljøet i byen, trangt om plassene i havna, og ledsa-

get av heftige rockerytmer fra havnelokaler ble dagsetappen forlenget til Leka.

MED VæRMELDINGA I BAKHODET Kryssing av Folda er stadig et crux for turbåtfolket. Med frisk bris imot og liten mulig-het for seiling valgte vi denne gangen å gå inn i Flatangerleia vestafor øya Skingen, forbi Ellingråsa fyr (som eies og dri-

ves av Folla Aktiv som base for aktiv ferie til havs og til fjells) og gjennom snirklete sund ned mot Sætervika (Osen kommune). Grei natthavn, butikk, spisested og fine turmuligheter på land. Neste dagsetappe (70 nm) brakte mannskapet sørover langs Fosenhalvøya inn til Sjursvika ytterst i Trondheimsfjorden, i tide før den varslete kulingen fikk bygd seg helt opp.

COOL!Sommeren 2012 ble langt varmere enn normalt over det meste av den nordlige halvkule. I annerledeslandet Norge var derimot både juni og juli kal-dere enn vanlig. Erfaringene fra båtturen langs kysten viser at det er likevel er godt mulig å ha en «cool» sommer i båt i nord, både i egentlig og overført for-stand. Og vi kommer igjen - her er mye usett og ugjort.

Helgelandsflæsa lykt.


– Båter til ethvert formål –

[email protected]: 74 36 06 00

STING 535 PRO 128 600,– M/EVINRUDE E-TEC 40 HK Ekstra bred og ekstra robustfor fi ske, frakt og transport!

Forhandler:Marinaen Båt og Fritid ASStrandveien 68, 9300 FinnsnesTlf: 99 45 05 00E-post: [email protected]


S U D O K U

© 2

013

Roy

Sten

svol

d

KONKURRANSE Send inn løsningstallene fra det gule feltet i den ene oppgaven, tallene må stå i riktig rekkefølge regnet fra venstre mot høyre. Merk besvarelsen «Sudoku 1-13» Tallene kan sendes inn på postkort eller brev til: Båt i Nord, Havneveien 10, 9515 Alta eller på e-post [email protected] som sender inn riktige løsningstall innen utgangen av juni 2013 vil være med i trekningen av et årsabonnement av Båt i Nord.

VELDIGENKEL VELDIGENKEL

MIDDELS

BARNE-SUDOKU

MIDDELS


B ReturadresseBåt i NordHavneveien 109515 ALTA

Skreddersy nettverket etter eget behov

Avansert navigasjonsutstyr trenger ikke gå på akkord med design. Garmin kombinerer ekspertise med eleganse, som står i stil med markedets flotteste båter. Med et rikt utvalg av fastmonterte og håndholdte produkter, vil du garantert finne ett som passer til ditt behov. Ta i bruk auto guidance teknologi på touchscreen plottere og se lenger med High Definition radar. Sett din lit til våre stilige VHF’er for langtrekkende kommunikasjon og ShadowDrive teknologi til å overstyre autopiloten når du enkelt tar over roret.

Opplev krystallklar visning av alle viktige data på høyoppløselige fargeskjermer, og opplev hvordan presist utstyr forsterker egne sanseinntrykk. Garmin’s marineprodukter bidrar til at du får mer kvalitetstid på sjøen. De egner seg både profesjonell sammenheng og til fritidsbruk, uansett hvor du har tenkt deg hen.

Motorbåtnettverk

Les mer på www.garmin.no

HD radar

Svinger Ekkoloddmodul

GPS antenne

GPSMAP 7000 serien

GPSMAP 6000 serien

VHF

Autopilot

Foto

: Espen

Mills / w

ww

.espen

mills.n

o

Bin 01 2013

Documents