Bibliotekaren€¦ · 3/8 side kr. 1800 4/8 side kr. 2200 5/8 side kr. 2500 6/8 side kr. 2800 7/8 side kr. 3100 8/8 side kr. 3300 24 % mva. kommer i tillegg. Det kan gis rabatt ved

BibliotekarenTidsskrift for Bibliotekarforbundet 7

2001

9. årgang

VisjonGrande

Nye tider - nyekunnskaper 2001

Ingrid Sagen påplass i Lakkegata

Biblioteksentralen kjøperhalve Mikromarc

2Bibliotekaren Nr 7/2001

Innhold: BibliotekarenISSN 0804-4147

Bibliotekaren er Bibliotekarforbundets tids-skrift og utkommer hver måned.

Ansvarlig redaktørErling Bergan

Redaksjonens adresseRunnen 4, 6800 FØRDETlf.: 57 82 07 65Mobil: 91 31 80 01Faks: 99 14 14 76Epost: [email protected]

RedaksjonsgruppaErling Bergan (redaktør)Anja Angelskår Mjelde (redigerer)Monica Deildok (forbundsleder)Thor Bjarne Stadshaug (forbundets nestleder)Birgitta Lund-Grønberg (org.sekr.)

StoffVi mottar stoff i alle former, men fore-trekker filer i rikt tekstformat (rtf).Usignerte artikler står for redaktørensregning.

AbonnementKr. 290,- pr. år betales til BFs postgiro-konto 0825.0817062 eller bankgiro6039.05.64093. Merk innbetalingen«Abonnement». Alle henvendelser omabonnement rettes til BFs sekretariat iLakkegata 21, 0187 Oslo, tlf. 22 17 04 95,faks 22 17 04 96, epost: [email protected].

Annonsepriser1/8 side kr. 8002/8 side kr. 14003/8 side kr. 18004/8 side kr. 22005/8 side kr. 25006/8 side kr. 28007/8 side kr. 31008/8 side kr. 330024 % mva. kommer i tillegg.Det kan gis rabatt ved bestilling av flere an-nonser under ett. Alle henvendelser om an-nonser rettes til redaksjonen. (se over)

Utgivelsesplan i 2001Nr: Deadline: Hos medl.: 1 20. desember 10. januar 2 31. januar 14. februar 3 28. februar 14. mars 4 21. mars 4. april 5 25. april 9. mai 6 23. mai 6. juni 7 20. juni 4. juli 8 1. august 15. august 9 29. august 12. september10 26. september 10. oktober11 24. oktober 7. november12 21. november 5. desember

TrykkS. E. Thoresen as

Lederen har ordet side 3

Økt bibliotekbruk ved Høgskolen i Oslo side 4

Lokale lønnsforhandlinger ved Deichmanske bibliotek side 5

God første langside på Hamar side 6

Ingrid Sagen på plass i Lakkegata side 9

Babiar og Omega 10 = Kompetanseheving side 10

Lønsstatistikk dor Bibliotekarforbundet side 12

Stortinget om fagutdannede biblioteksjefer side 13

Kravskjema for lokale forhandlinger side 14

Lokale forhandlinger i staten høsten 2001 side 15

Endelig statlig biblioteksamling side 15

Visjon Grande side 16

Bibliotek i Bethlehem merker konsentrasjonsvansker

Månedens Wegner

hos barna side 20

Nye tider - nye kunnskaper 2001 side 22

Biblioteksentralen kjøper halve Mikromarc side 24

Strategi for å utbygge danske BFs «videnorganisation» side 25

DIK-förbundet med nye vevsider side 25


Lederen har ordet

Monica DeildokForbundsleder

AF er lagt ned med virkning fra 1. juli 2001, og det store spørsmålet for oss i Bibliotekarforbundet i juli-nummeret av ”Bibliotekaren” er selvfølgelig: Har vi hovedsammenslutning?

De fleste har sikkert fått det med seg, og jeg skal ikke gjøre dette til et Grand Prix avstemmings-show hvorpoenget er å fortelle en vits før man røper hvem som har fått 12 poeng….. Svaret er Ja. Vi har det. Den 13.juni vedtok et enstemmig hovedstyre i YS å godkjenne opptaket av Bibliotekarforbundet. Samtidig ble to avde andre forbundene fra AF, Norsk Skolelederforbund og Norges Lensmannslag, vedtatt opptatt.

Dermed kan vi puste lettet ut i denne omgang. Ikke fordi det så ut til å gå den gale veien på noe tidspunkt,ikke fordi det på noe tidspunkt liknet på en Grand Prix avstemming. Snarere tvert i mot, prosessen med bytteav hovedorganisasjon har, så langt jeg kan bedømme, vært så lite preget av sjansespill og tilfeldigheter somoverhodet mulig. Det har vært en prosess som har vært kjennetegnet av grundige forberedelser, og ryddighetog åpenhet hos begge parter.

Men den lille usikkerheten var der. I alle fall var den der hos Bibliotekarforbundets leder, som ikke kunnetillate seg å ta noe for gitt, og som måtte tenke igjennom scenariet: Hva skjer hvis vi blir avvist? Hva skjerhvis behandlingen av søknaden på en eller annen måte blir utsatt? Da ville vi ha måttet gå sommeren i møteuten hovedsammenslutning, og selv om det i første omgang ikke ville ha vært dramatisk, så ville det ha værtubehagelig.

Nå kan vi ta ferie i trygg forvissning om at vi er tatt opp i den hovedorganisasjonen som et enstemmiglandsmøte vedtok å søke opptak i.

Så langt kan vi altså puste lettet ut, men bare så langt. For det er nå det virkelige arbeidet med den nyehovedorganisasjonen virkelig starter. Det er nå Bibliotekarforbundet skal bruke tid på å finne sin plass i dennye organisasjonen.

Jeg har sagt det i ”Bibliotekaren” tidligere, og jeg sier det igjen: Jeg ser på det som den aller viktigsteoppgaven for Bibliotekarforbundet og ikke minst Bibliotekarforbundets leder høsten 2001 å sørge for at BFfinner seg vel til rette i den nye hovedorganisasjonen. Og med vel til rette mener jeg at vi skal sørge for vårtilstedeværelse og representasjon der det er naturlig og riktig at vi er tilstede, vi skal komme med innspill ide sakene hvor vi ønsker å bidra og vi skal arbeide med å få gjennomslag for våre synspunkter og våre krav.Vi skal søke samarbeid med de forbundene innad i YS som det er naturlig for oss å samarbeide med, og vi skalbidra til å etablere et godt samarbeidsklima i alle sammenhenger der vi er representert. Vi skal finne ut hvilkeressurser og hvilken kompetanse i YS-systemet som vi kan nyte godt av, og vi skal bli en sentral bidragsyterinn i YS-fellesskapet på de områdene vi har kompetanse på.

Og sist men ikke minst skal vi fortsette å være BF på samme måte som vi er BF i dag.

De observante lesere - og det vil i praksis si alle når man har å gjøre med bibliotekarer - har sett at BF søkerny organisasjonssekretær. Styret i BF har med beklagelse tatt imot beskjeden om at vår nåværendeorganisasjonssekretær velger å slutte i jobben, og selv vil jeg få lov til å takke henne for et utmerket samar-beid. På vegne av meg selv og resten av styret vil jeg benytte sjansen til å si at vi håper på mange og godesøkere til jobben. Eller for å si det i klartekst: ”Kom igjen, da!”

Og med det ønsker jeg dere alle sammen en riktig God Sommer.

... spaltelangs ...

... spaltelangs ...


ERLING BERGANRedaktør

Aktiviteten ved høgskolebibliotekene øker kraf-tig, melder Høgskolen i Oslo sin nyhetstjenestepå nettet. Riktignok minker utlånet av bøkermarginalt, men bruken av elektroniske data-tjenester øker kraftig. Det mest oppsiktsvekkende

er imidlertid at besøkstallene peker rett oppover; fra 1999 til2000 økte besøket ved fellesbiblioteket på Bislett med 72 pro-sent.

- Den økte aktiviteten har selvsagt sammenheng med lærings-og studieformene, men det er helt klart at studentene nå hartatt i bruk bibliotekene som arbeids- og studiested i størregrad enn tidligere, sier direktør Hans Martin Fagerli i Seksjonfor læringsmiljø ved HiO. Han konstaterer med glede de uoffi-sielle målingene fra fellesbiblioteket som viser at hver enkelt

student og ansattnå i gjennomsnittbesøker bibliote-ket 2 ganger iuka. - Dette ertall som nærmerseg de besøkstall-ene som engelskeu n i v e r s i t e t e ropererer med, ogsom vi har sett påsom et mål vi månå, sier Fagerli.

Statistikken for2000 viser ennedgang i ordi-nært bokutlån fraåret før på rundt5 prosent. Samti-

dig viser målinger av fire av de mest brukte lisensierte nett-basene en økning på hele 59 prosent. Over 6.000 fulltekst-artikler og nesten 30.000 abstracts ble lastet ned på bruker-nes PC’er i 2000. - De elektroniske tjenestene kan brukes frabåde hjemme-PC og kontorer/arbeidsplasser, og det at brukenav disse øker samtidig med sterkt økende besøkstall i biblio-teket er jo direkte fantastisk, selv om det sannsynligvis er ensammenheng også. Bruken av det fysiske biblioteket åpnerogså øynene for de elektroniske tjenester - og omvendt, sierHans Martin Fagerli.

Han kan også konstatere at fjernlån av bøker også økte bety-delig i 2000, spesielt på fire av høgskolens bibliotek. - Detteer en direkte følge av at HiO har tatt i bruk Bibsys sombiblioteksystem ved disse bibliotekene. Dermed er vi blitt let-tere tilgjengelige for andre biblioteker i UH-sektoren med føl-gende økende etterspørsel etter bøker og artikler fra våre sam-linger, sier Hans Martin Fagerli til HiOs nyhetstjeneste.

Økt bibliotekbruk vedHøgskolen i Oslo

Hans MartinFagerli kan regis-trere at besøketved fellesbib-lioteket på Bisletthar økt med 72prosent fra 1999til 2000. Fagerlier direktør i Sek-sjon for lærings-miljø ved Høgsko-len i Oslo. (Foto:E. Bergan)

Forsker rår LO til åsatse på profesjons-forbund

Geir Høgsnes er arbeidslivsforsker vedUniversitetet i Oslo. I siste nummerav LO-Aktuelt blir han intervjuet omhvordan LO kan endre seg for å snunedgangen i antall yrkesaktive med-lemmer. Han råder LOs nyvalgte le-der Gerd-Liv Valla til å satse utradi-sjonelt for å gjøre rekrutterings-jobben enklere. Han mener LO måsatse på mindre, profesjonsrettedeforbund i framtida. - Jeg mener atde nye, voksende gruppene som nåkommer på arbeidsmarkedet, ikkehar sin identitet knyttet opp motdette å være arbeider. Mange er it-ingeniører, de er vernepleiere ellerspesialister innen et annet felt. LOmå passe på å ha en organisering somer rettet mot den identiteten dissearbeidstakerne har, sier Høgsnes tilbladet. Han blir videre spurt om hvasom skal til for at LO skal være at-traktivt for flere, og svarer: - Det harnoe med lønnspolitikken å gjøre. Denlønnspolitikken som har vært dre-vet har vært direkte drepende i for-hold til utdanningsgruppene i offent-lig sektor, sier Geir Høgsnes til LO-Aktuelt.

Kay Raseroka vantpresidentvalget i IFLA

Bibliotekdirektøren ved University ofBotswana, Kay Raseroka, har blittvalgt som President-elect i en post-avstemning blant IFLAs medlemmer.Hun vil starte sin to-årige periodesom President-elect under IFLA-kon-feransen i Boston i august i år. I au-gust 2003 vil hun overta som Presi-dent etter Christine Deschamps. Ogsåden perioden vil være to år. Dette erførste gang en IFLA-president ervalgt med postsendte stemmer. Ved-tektene som regulerer denne valg-måten ble vedtatt under IFLA-kon-feransen i Jerusalem i fjor.

Da Kay Raseroka fikk nyheten omvalget sa hun: «Jeg føler meg beæ-

... spaltelangs ...

... spaltelangs ...


Onsdag 13. juni 2001 ble vi ferdig med de lokaleforhandlingene her på Deichman. Det var ca kr 440000,- i potten, dvs ca 115 lønnstrinn. Disse lønns-trinnene skulle fordeles på over 300 ansatte. Det vili praksis si; ikke mye på hver!

Bibliotekarforbundet på Deichman fikk inn over 40 krav fra med-lemmene. Disse kravene ble gjennomgått av styret, og vi la enstrategi for forhandlingene.

BF leverte inn alle kravene i før-ste runde, uten å prioritere med-lemmene våre. Arbeidsgiver villegjerne at vi skulle prioritere fraførste runde, men vi mener atved første runde bør alle stillelikt. Alle krav er reelle, men ikkealle kan få uttelling.

Etter første forslag fra adminis-trasjonen, var nesten 70 % avpotten fordelt. Vår oppgave vedandre runde, var å legge fremen prioritert liste over de med-lemmene vi synes det var viktigst å få opp i lønn. Denne listenvar utarbeidet av styret. Når vi la frem krav i andre runde, presi-serte vi også at vi ikke synes det er riktig at uorganiserte fåruttelling. Dette er noe alle fagforeningene er enige om.

BF har også som prinsipp ikke å diskutere hva de andre fagforening-enes medlemmer har fått. Vi konsentrerer oss bare om våre med-lemmer.

Tilbakemeldingen fra andre runde var OK. Administrasjonen haddefulgt våre prioriteringer ganske bra. Nå var 96 % av potten for-delt. Det var derfor ikke mange lønnstrinn igjen, men vi levertefortsatt inn krav basert på våre prioriteringer.

Ved siste runde var det bare finpussen igjen. Resultatet vårt varat vi fikk 28 lønnstrinn, fordelt på 18 medlemmer.

Dette er første gang jeg har vært med på lokale forhandlinger.Jeg hadde sommerfugler i magen og var veldig glad da jeg varferdig med første forhandlingsmøte. Senere gikk det veldig bra!Nå kunne jeg dette! Forhandlingene var greie å gjennomføre nårman hadde et samlet styre i ryggen. Da er det også lettere å møteskuffede medlemmer. Det vil alltid oppstå skjevheter ved lokalelønnsforhandlinger. Slike skjevheter må man prøve å rette oppved neste lønnsforhandlinger. Lønnsforhandlinger er en evigva-rende prosess og lønnsutvikling skjer over tid.

Det som er viktig i lokale forhandlinger er å ikke fortelle hvemsom har fått uttelling underveis i prosessen. Det en person får iførste runde, kan bli fjernet i andre runde. Men når alle fagfore-ningene har godkjent protokollen er resultatet offentlig.

Nå kan vi alle ta en velfortjent ferie! God sommer!

Lokale lønnsforhandlingerved Deichmanske bibliotek

HEIDI SCARTH HANSENLeder for BFs lokallag påDeichmanske bibliotek

- Jeg hadde som-merfugler i magenog var veldig gladda jeg var ferdigmed første for-handlingsmøte,forteller lokallags-leder Heidi ScarthHansen fra sitt før-ste forhandlings-møte på Deich-man. (Foto: E. Ber-gan)

ret og er dypt takknemlig for dentillit mine kollegaer har vist meg.Framfor alt tror jeg IFLA-medlem-mene, ved å velge en kandidat fraAfrika, har demonstrert troen på atvi er en global profesjon.» Det vartre kandidater som stilte til valg. KayRaseroka fikk 672 av de 1447 stem-mene som ble sendt inn. Nancy John(USA) fikk 484 stemmer og BørgeSørensen (Danmark) 258 stemmer.

Nasjonalbiblioteket fårnytt styre

Kulturdepartementet har oppnevntet styre for Nasjonalbiblioteket, somdermed kommer på linje med andrestørre kulturinstitusjoner. - Nasjonal-biblioteket tar vare på vår kollektivehukommelse og står foran store ut-fordringer som bl.a. digitalisering ognye medier stiller. Det nye og bredtsammensatte styret vil få en viktigrolle i de strategiske veivalg som måtas i årene fremover, sier kulturmi-nister Ellen Horn i en kommentar tiloppnevningen.

Styret har følgende sammensetning:Steinar Stokke (leder), administre-rende direktør i APO-kjedenArne Benjaminsen, administrerendedirektør ved Universitetet i TromsøStig Fossum, høgskoledirektør vedHøgskolen i BodøMarit Reutz, personaldirektør i Tele-nor BedriftIngvild Øye, professor ved Universi-tetet i BergenI tillegg velges to styrerepresentanterav de ansatte ved Nasjonalbiblioteket- en fra hver av avdelingene i Osloog Mo i Rana.

På postlista biblioteknorge.no stilteNBFs nestleder Kari Gulbraar spørs-målet: «Men hvem representererbiblioteksektoren i dette?» etter atsammensetninga av styret var offent-liggjort. I en kommentar fra NBOsBerit Ch. Nielsen heter det bl.a. at«styret er nok «snevert» i forhold tilat NB faktisk er en kulturinstitusjonsom definitivt betjener et publikumogså gjennom bibliotekene, og at

... spaltelangs ...

... spaltelangs ...



Etter landsmøtet hadde det nyvalgteforbundsstyret behov for å bli kjentmed hverandre og med oppgavene deskulle ta fatt på. Derfor samlet de seg

til styreseminar/styremøte over to dager påHamar 28. og 29. mai. Kvelden mellom de tomøtedagene ble tilbragt på utestedet «Sisteindre», der styremedlemmene benket seg underen av Gunda Niemann-Stirnemanns laurbær-kranser. Et passende sted for en bibliotekgjeng,ettersom den store skøytemesteren har en fortidsom bibliotekansatt. Derimot var det kanskje litttidlig for dette styret å stifte bekjentskap medsiste indre, ettersom løpet bare så vidt har be-gynt.

Styreseminaret begynte med at en gjennomgang av BFs historiefra 1992 fram til i dag. Forbundet har faktisk eksistert så lenge atikke alle har forhistoria innabords lenger. Det er kanskje ikke sålenge før BFs barndom faller sammen med yngre styremedlem-mers barndom. Derfor var det også de yngste styremedlemmenesom noterte flittigst under denne gjennomgangen. Var BF ute isin første streik allerede et halvt år etter å ha trådt inn i AF? Erdet ikke mer enn knappe 4 år siden BF fikk leder i full stilling?Har det vært medlemsvekst hvert eneste år BF har eksistert? Hervar det mange ting å merke seg.

Tidsskriftet Bibliotekaren, BFs vevsider og informasjonsarbeid ividere forstand, ble tatt opp som andre tema på seminaret. En delfungerer godt, men det er rom for mange forbedringer. Spesielten mer strategisk tenkning rundt informasjonsarbeid, i tråd medAarebrot sine tanker fra landsmøteseminaret, er påkrevet.

Siri Sjursen foredro for det nye forbundsstyret om sekretariatetsarbeidsoppgaver og styrearbeid generelt. Det er ikke lite BFs sen-trale apparat har å stri med. De skal være representert i de nød-vendige organene i hovedorganisasjonen, føre sentrale forhand-linger, veilede i lokale forhandlinger, telefonforhandle i lokaleforhandlinger, holde kurs for tillitsvalgte, samarbeide med lokaleledd i organisasjonen, forberede saker til forbundsstyrets møter,ajourholde medlemsregisteret, føre regnskap, svare på henven-delser pr post og telefon. Med mer.

Siri la spesielt vekt på forbundsstyrets ansvar som arbeidsgiverfor BFs ansatte. Det er etter hvert 6 personer som har ansettelses-forhold til BF. To av disse er i regulære faste, fulle stillinger. Lederer valgt for toårs-perioder og så frikjøpt i full stilling. To redigererehar hver sin 10 % stilling (for blad og web). Og nå sist er detansatt en 80 % kontorfullmektig i engasjement ut året. Det for-rige forbundstyret var blitt ganske proffe på arbeidsgiveransvaret

God første langsidepå Hamar

norsk språk og litteratur er sentraleområder for NB, for ikke å glemmearkiv, film og museer....»

Spissere lønnspyramidei Askøy

I Askøy kommune har arbeidsgive-ren lagt opp til en lønnspolitikk deralt måles i prosent av rådmannenslønn, hevder tidsskriftet LO-Aktuelt.Etter kommunens syn skal ufaglærteikke ha mer enn 40 prosent av dennesummen, faglærte ikke over 44 pro-sent, høgskoleutdannede ikke over50 prosent, osv. Personalsjef TrygveVeum bekrefter at de har fått et man-dat av formannsskapet for en profilmed spissere lønnspyramide, menhan påstår at tallene mer er mentsom en illustrasjon. Tillitsvalgte fraflere forbund har gått sammen omet notat der de viser hvordan arbeids-giverne ensidig fordelte hele potteni de lokale forhandlingene.

20 bibliotek fikkbredbåndpenger

Det ble i 2001 satt av 15 mill. kronertil bredbåndsprosjekt i norske folke-bibliotek. Søknadsfristen gikk ut 5.mai 2001. Statens bibliotektilsynmottok 77 søknader med en totalsøknadssum på over 63 millioner kro-ner. Av disse er det vedtatt å gi støttetil 20 søknader, mens 2 søknaderforeløpig ikke er avklart. Deinnvilgede søknadene omfatter tilsammen 47 bibliotek. Det var et egetprogramstyre som behandlet søkna-dene og foretok innstilling, mens denendelige avgjørelsen ble gjort av le-delsen i Statens bibliotektilsyn, somi et møte 12. juni besluttet å dele utmidler til følgende søkere:

Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, Frøyabibliotek, Troms fylkesbibliotek,Porsgrunn bibliotek, Askvoll folke-bibliotek, Skjervøy folkebibliotek,Kåfjord bibliotek, Jondal folke-bibliotek, Biblioteka i Nordhordlandv/Meland bibliotek, Deichmanske

... spaltelangs ...

... spaltelangs ...


sitt, og dette må følges opp videre av det nye styret.

Så ble mandagen avsluttet med at BFs nye leder Monica Deildoktok for seg «Utfordringer i perioden». Hun viste til målprogramog landsmøtevedtak, og viktigheten av å følge opp disse. Medutgangspunkt i situasjonen for BF akkurat nå, ville hun likeveltrekke fram enkelte områder som vill kreve spesiell oppmerksom-het av forbundsstyret i den nærmeste tida. Det gjaldt å finne sinplass i YS og posisjonere BF i denne hovedorganisasjonen. Detgjaldt informasjonsarbeidet vårt, bl.a. som en oppfølging av FrankAarebrots innledning på årets landsmøteseminar. Det gjaldtorganisasjonsutvikling, i tråd med landsmøtets omfattende be-handling av dete spørsmålet. Det gjaldt verving, ikke minst blantstudenter og i statssektoren. Og det gjaldt tiltak for å gjøre se-kretariatet best mulig egnet til å håndtere en vanskelig over-gangsperiode i høst.

Spesielt det siste ble drøftet en god del, ettersom det krevdeumiddelbare tiltak i form av vedtak på styremøtet dagen etter.Når både leder og nestleder er nyvalgte, med leder i full jobb førstmot slutten av august, og når organisasjonssekretær slutter i juli/august med en etterfølger på plass først senere på høsten, er detklart at situasjonen kan bli vanskelig. Diskusjonen bar preg av atmange enkelttiltak til sammen kan bidra til at det vil gå bra.Tilsetting av kontorfullmektig i engasjement ut året er av storbetydning for å «overlappe» med praktiske gjøremål i sekretaria-tet. Kontorfullmektigen begynte på jobb i Lakkegata 11. juni.

Punktet om utfordringer i perioden hadde ellers ansatser til spen-nende diskusjoner. Men tida ble for knapp og det nært forestå-ende var for påtrengende til at diskusjonene fikk tatt av. Her erdet mange spørsmål som forbundsstyret må komme tilbake til.

Den andre dagen var satt av til rent styremøte. Etter innledendeformalia med godkjenning av sakliste og referat fra forrige møte,var det klart for en ansettelsessak. Forbundsleder Monica Deildokkunne berette om en klar innstilling på Ingrid Sagen som nykontorfullmektig i BF, etter gjennomgang av søknadene og inter-vju med aktuelle søkere. Styret vedtok tilsettinga. Det var ingenpå varaplass. Vi presenterer Sagen annetsteds i dette nummeret.

De neste sakene på styremøtet gjaldt penger. Første kvartals-regnskap ble lagt fram av organisasjonssekretær Birgitta Lund-Grønberg. At 25 % av budsjetterte inntekter var kommet inn et-ter årets 3 første måneder var betryggende. At 29 % av budsjet-terte utgifter var brukt i den samme perioden, krevde en forkla-ring. Den lå dels i at landsmøtet var utvidet med en dagslandsmøteseminar, og dermed ble nærmere 50.000 kroner dyrereenn opprinnelig budsjettert. At 2/3 av de budsjetterte 150.000kronene til lokallagene allerede var utbetalt, bidro også til for-klaringa. Alt i alt vurderte forbundsstyret budsjettsituasjonen tilå være under kontroll.

Da styret kom til behandlinga av forbundsleders arbeidsavtale oglønn, erklærte Monica Deildok seg korrekt som inhabil og gikk pågangen. Undertegnede ba styret vurdere om ikke jeg burde gå utogså, ettersom jeg som ansatt i BF kan ha indirekte interesser iandre ansattes lønnsnivå. Styret fant dette naturlig, og dermedhar jeg intet annet å melde fra denne saken enn resultatet: Mo-nica Deildok er ansatt i 100 % stilling som forbundsleder i BF fra23. august, i lønnstrinn 46. Arbeidsforholdet varer fram til BFsneste landsmøte.

«Nedsetting av diverse utvalg» var egen sak på styremøtet. Bak-grunnen var at forbundsstyret måtte få sjansen til å se på utval-

�

bibliotek - Romsås filial, Nordlandfylkesbibliotek, Gjesdal kommune,Sørum kommune v/biblioteket, Finn-mark fylkesbibliotek, Oppland fylkes-bibliotek, Leikanger folkebibliotek,Bergen off. bibliotek, musikkavd.,Hornindal kommune, Bibliotek-prosjekt Hallingdal, Gloppen kom-mune.

De søknadene som foreløpig ikke eravklart, er: Smaalensbibliotekene iIndre Østfold, ved kommunene: Are-mark, Askim, Eidsberg, Hobøl, Mar-ker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvet,Spydeberg og Trøgstad, samt Horda-land fylkesbibliotek.

Spenninger i LOslønnspolitikk

Forskningsleder Jon Erik Dølvik harnylig avsluttet et stort forsknings-prosjekt om sysselsetting ogarbeidslivsorganisering i privattjenesteyting sammen med forskerefra 11 land i Vest-Europa. I et inter-vju med LO-Aktuelt hevder han atLO kan lykkes med å organisere deuorganiserte i privat service-sektor,og at fagbevegelsen må se sin besø-kelsestid nå som arbeidsledighetener lav. Konjunkturene er undervur-dert i styrkeforholdet mellom ar-beidsgivere og arbeidstakere, hevderhan.

Mot slutten av intervjuet med LO-Aktuelt kommer Dølvik inn på LOsforhold til utdanningsgruppene ogden veksten som har vært i dennegruppen. Men forskningslederen iFAFO er ikke sikker på om LO-for-bundene kan lykkes med å kjempepå to fronter - både blant lavtlønte iprivat tjenesteyting og blant høytutdannede. Han tror ikke det er umu-lig, men peker på at det kan stilleLO overfor vanskelige spenninger ilønnspolitikken når det gjelder for-holdet mellom enkeltgruppers inter-esser og hensynet til helheten isamfunnsøkonomien.

- LO må gi et tilbud til alle. Det erviktig at organisasjonen har styrke i

... spaltelangs ...

... spaltelangs ...


gene med nye øyne. Nå er det for så vidt ikke mange av dem.Arbeidsutvalget i styret er vedtektsfestet og ble konstituert alle-rede noen timer etter at landsmøtet var over. Kontrollkomité ogvalgkomité er også vedtektsfestetede organ, der medlemmenevelges direkte på landsmøtet.

Økonomiutvalg er noe det forrige styret opprettet som nyttig forå bistå i bl.a. økonomistyringa. Etter hvert hadde det også fått enroll å spille i de lokale lønnsforhandlingene for BFs egne ansatte.Det lå derfor i korta at utvalget måtte fortsette, men med nyoppnevning av medlemmer. I det nye økonomiutvalget sitter nåMonica Deildok, Thor Bjarne Stadshaug, Monica Nævra og RandiRønningen.

Oppnevning av organisasjonsutvalg, som landsmøtet påla forbunds-styret i eget vedtak, ble utsatt til over sommeren. I mellomtidaskal det jobbes med å finne en passe sammensetning av medlem-mer til utvalget, og en praktisk og økonomisk ramme for utval-gets arbeid.

Styret skulle fastsette møteplan for høsten. Det første møtet et-ter sommeren ble fastsatt til mandag 27. august. Deretter blir detforbundsstyremøte fredag 19. oktober og torsdag 29. november.Fredag 30. november er avsatt til det første møtet i det nye lands-styret i BF.

Så hadde forbundsstyret en litt spesiell sak til behandling. Enforespørsel fra Statens bibliotektilsyn om kjøp av adresseliste fraBFs medlemsdatabase krevde en prinsippiell avklaring. Hensiktentil tilsynet var å markedsføre tidsskriftet Bok og bibliotek direktetil våre medlemmer. Styret gikk gjennom de forskjellige momen-tene som bør vurderes i en slik sak, bl.a. at medlemmene ikke ergitt sjansen til å reservere seg mot annen bruk av medlems-opplysningene enn til intern BF-bruk. En god diskusjon endtemed at forbundet ikke leverer ut informasjon fra medlemregisteretog at Statens bibliotektilsyn oppfordres til å annonsere for Bokog bibliotek i bladet Bibliotekaren, som alle medlemmer får må-nedlig.

Som egen sak på styremøte var ført opp «Ny organisasjons-sekretær», som innebar at forbundsstyret måtte drøfte utlysingav organisasjonssekretærstillinga etter at Birgitta Lund-Gønberghar sagt opp for å gå tilbake til skolebibliotekarstillinga hun harpermisjon fra. Utlysingsteksten ble nøye gjennomgått og vedtatt,og står i dette nummeret av Bibliotekaren. I tillegg skulle utly-singa offentliggjøres på bransjens postliste for ledige stillinger.Søknadsfrist ble satt slik at det skal være mulig å gjøre tilsettingpå styremøtet 27. august, med mulig tiltredelse så sent som 1.desember for en med 3 måneders oppsigelsestid fra nåværendejobb.

Som siste vedtakssak på styremøte var satt opp konkrete vedtaksom trengtes for å håndtere den vanskelige overgangsperioden isekretariatet til høsten. Styret vedtok å sette av en sum til fri-kjøp eller timebetaling av ekstra ressurspersoner til sentral hånd-tering av lokale forhandlinger og annet nødvendig arbeid i høst.

På vanlig vis ble styremøtet avslutte med korte gjennomgangerav aktuelle ting som gjaldt Bibliotekaren og hjemmesidene, post-liste og møteliste, medlemsstatus og forholdene i sekretariatet.Forbundsleder Monica Deildok kunne avslutte styremøtet innen-for avsatt tid og med en rekke viktige vedtak fattet. To nyttige oggode dager på Hamar var kommet til veis ende.

�

alle deler av arbeidslivet, men detkrever utvikling av forskjellige stra-tegier på ulike områder. Han sier detslik: - Kjerneoppgaven er å være etforsvarsverk for de svakeste og mestsårbare gruppene i arbeidslivet, mendet krever støtte fra mer ressurs-sterke grupper og forbund. Om LO itillegg kan bli attraktivt forutdanningsgruppene, er derfor posi-tivt. Land som har kommet lengsther, har imidlertid hatt store, uav-hengige funksjonærorganisasjoner,som for eksempel TCO og SACO i Sve-rige.

- Utfordringene for LO på dette om-rådet er koalisjoner og allianse-bygging, ikke krigføring om medlem-mer. For LO er det viktig å ha for-bund som NTL, Skolenes landsfor-bund og FO, også fordi de kan mål-bære utdanningsgruppenes interes-ser og tankemåter innad. Det kan gibedre grunnlag for dialog og på siktkanskje tettere bånd med organisa-sjoner utenfor LO-familien, som påsin side nok kunne trenge L0s styrkei ryggen. - Det det gjelder er å vinnekampen om privat tjenesteyting ogsamtidig anerkjenne og jobbesammen med andre forbund som or-ganiserer høyt utdannede. LO må blioppfattet som en slagkraftig alliert,ikke som en hovedfiende, sier FAFOsforskningsleder Jon Erik Dølvik tilLO-Aktuelt.

LO-nestleder går tilFAFO

Jan Balstad gikk av som nestleder iLO under årets kongress. Han går nåtil jobb som konsulent hosforskningsstiftelsen FAFO. I sistenummer av LO-Aktuelt blir detteomtalt som «et av sine mange hjer-tebarn». Etter mange år i stiftelsensstyre og råd, skal han nå bistå i ut-viklingen av et nytt strategiskinstituttprogram for å styrke FAFOskompetanse innen arbeidslivs-forskning ytterligere. Balstad harbakgrunn fra Jern- og Metallarbeider-forbundet, men har vært i LO-sekre-tariatet siden 1981.

... spaltelangs ...

... spaltelangs ...


Bibliotek på nettet -Norge ligger etter

Norge risikerer å bli satt utenfor enviktig del av informasjonssamfunnetdersom bibliotekene ikke forberedespå overgang til den elektroniske al-deren, advarer NTNU-professor StigBerge i en kronikk i Aftenposten 7.juni. Berge er styreleder ved Univer-sitetsbiblioteket i Trondheim. Detkreves en helhetlig tenkning, et na-sjonalt prosjekt, der også lovene til-passes utviklingen, mener kronikk-forfatteren, som viser til Danmark,Sverige og Finland som eksempler. -Bibliotekene står foran et paradigme-skifte - overgangen til det elektro-niske bibliotek. Også nettlitteraturenmå systematiseres og gjøres tilgjen-gelig, brukerne må få vite om mu-lighetene som finnes. Norge er sentute i utviklingen, skriver han i kro-nikken som har overskriften «Biblio-tek på nettet - Norge ligger etter».

I kronikken trekker Stig Berge spe-sielt fram utviklingen av nettbasertutdannelse med studenter som ikkehar et fagbibliotek å gå til og som erhenvist til lånesamvirket mellom fag-og folkebibliotekene. Om dette sierhan: «En grunnleggende forutset-ning for utvikling av et bedre sam-spill mellom fag- og folkebibliotekeneer at de to biblioteksektorene utvi-kler felles nettverksløsninger. I mot-satt fall risikerer Norge å bli sattutenfor en svært viktig del av infor-masjonssamfunnet. Våre naboland,Sverige, Finland og Danmark, harmøtt denne utfordringen med å velgenasjonale løsninger for elektroniskefagbiblioteker. Danmark, som kanskjehar kommet lengst, har tatt skrittetfullt ut og planlegger nå DanmarksElektroniske Folke- og Forsknings-bibliotek (DEFF), som skal være ope-rativt i 2002. Det er en kjensgjer-ning at Norge, i mangel av helhetligtenkning, ligger langt etter nabolan-dene i å forberede bibliotekene påden elektroniske tidsalderen. Derforhar bibliotekutvalget under Univer-sitets- og høyskolerådet tatt initia-tiv til et norsk Elektronisk Fagbiblio-tek (ELF) etter lignende modell som

Mandag 18. juni kunne medlemmer som ringte BFssekretariat i Lakkegata møte en ny stemme. IngridSagen er ansatt i et engasjement som kontorfull-mektig denne sommeren og høsten. Hun er 20 årgammel, har nettopp fullført ett år på Otto Treidershandelsskole og er nå i sin første jobb etter årene på skoleben-ken. Ingrid Sagen er fra Kirkenær i Grue kommune.

De første dagene på jobb går naturlig nok med til å bli kjent meden del praktiske ting, men hun er allerede godt i gang med åoppdatere medlemsregisteret.

- Det er mye nytt for meg å bli kjent med, sier hun til Biblioteka-ren etter sin første dag på jobb. - Men det ser ikke spesielt van-skelig ut. Og de arbeidsoppgavene jeg har fått virker helt greie.

- Hvilke oppgaver skal du ta deg av i sekretariatet?

- Det blir en del på medlemsregisteret og noen arbeidsoppgaversom har med føring av regnskap å gjøre. Så skal jeg ta meg avpost og telefon. Og så skal jeg ordne med praktiske ting ved mø-ter.

- Har du kommet inn i miljøet her i Lakkegata?

- Jeg liker meg godt allerede. Det er veldig greie folk her.

- Hektisk arbeidssituasjon?

- Nei, det er heller litt stillere enn jeg trodde det ville være. Mendet kan være akkurat nå, jeg har jo bare vært her én dag forelø-pig. Og etter sommeren blir det sikkert annerledes, sier IngridSagen. En blid, ny medarbeider som vi ønsker velkommen i BF-sekretariatet.

Ingrid Sagen påplass i Lakkegata


Ingrid Sagen er ny kontorfullmektig i BFs sekretariat iLakkegata. (Foto: E. Bergan)

... spaltelangs ...

... spaltelangs ...


Elefanten Babar? Styrking av hjertet?Assosiasjonene styres i riktig retning.Det handler om videreutdanning ibibliotekfag.

Utdanningsnivået i samfunnet har i seinere år økt sterkt, og detstilles dermed større krav til bibliotekarenes kunnskaper. Fag-spesialiseringen i samfunnet generelt kommer også til uttrykk ibibliotekene. Ofte vil bibliotekarer ha behov for å utdype genera-listkunnskapene sine på visse felt.

Utdanningsreformene og slagordet “Livslang læring” har virketinn på bibliotekene, ikke minst gjennom litteraturog lesesal-behovet fra nye studentgrupper. Livslang læring gjelder naturlig-vis også bibliotekarene selv. Behovet for et differensiert tilbud avetter- og videreutdanning i bibliotekfag er økende.

Studietilbud på et bredt bibliotekfaglig felt

Bibliotek- og informasjonsstudiene ved Høgskolen i Oslo utvider iår sitt tilbud av kompetansegivende kurs innenfor flere viktigefagområder. Høsten innledes med videreutdanningen i Litteraturog samfunn, som i år har tatt opp sitt andre studentkull. Seinerepå høsten tilbys et nytt 5-vekttallskurs i barnebibliotekarbeid(BABIAR), som er laget i samarbeid med BUF. Det er gledelig atbibliotekarer som arbeider spesielt med litteratur og formidlingnå kan øke sin kompetanse innenfor sine fagfelt. Barne-bibliotekarene er blant de mest entusiastiske i yrkesgruppen, ogsamtidig de som har hatt færrest muligheter til å videreutdanneseg i sitt fag her i landet. Det nye studietilbudet svarer på etuttalt behov i folkebiblioteksektoren.

OMEGA 10 har ikke først og fremst med sunnhet å gjøre, men ernavnet på et ti-vekttallsstudium i bibliotekadministrasjon ogbibliotekøkonomi som starter opp etter jul. Med denne kunnska-pen innabords, vil det antakelig være mindre grunn til stress oghjertebank når prosjekter skal organiseres og budsjetter utarbei-des.

Mange yrkesgrupper deler et behov for å kunne mer om digitalemedier. Hvordan bruker man dem, hvordan produseres digitalebilder, tekst og lyd, og ikke minst: Hvordan vurderer man kvali-teten på digitale medier? Et helt grunnfag (20 vekttall) i Designog kommunikasjon i digitale medier er vokst fram som et samar-beid mellom tre av Høgskolen i Oslos avdelinger, bl.a. Avd. JBI.

I tråd med reformene i grunn- og videregående skoler, blir biblio-tekene (også utenfor utdanningsinstitusjonene) nå betraktet somen viktig arena for læring. Bibliotekaren må ofte tre inn i pedagog-ens rolle, som veileder, oppmuntrer og stifinner i informasjonen.Denne rollen er det mulig å videreutvikle ved hjelp av et ti-vekt-tallsstudium som begynner i høst: Pedagogikk i bibliotek- og in-formasjonsarbeid.

Babiar og Omega 10= Kompetanseheving

ÅSE KRISTINE TVEITHøgskolelektor, Avd. JBI, Høgskolen i Oslo

i våre naboland. Høsten 2000 star-tet et forprosjekt som utføres av da-tabasen BIBSYS, og er finansiert avde fire universitetsbibliotekene. Må-let med forprosjektet er å utrede inn-hold, organisering og finansiering avet nasjonalt elektronisk fagbiblioteksom kan være operativt i 2002.»

Kommuneansatte viløke den lokale potten

Selv om 75 prosent mener at utdan-ning og ansiennitet bør danne basisfor lønnspolitikken, er et flertall ogsåpositive til et prestasjonsbasert sys-tem. Et klart flertall vil øke den lo-kale potten. Dette går fram av etvedlegg til Kommunal Rapport omlønn i kommunal sektor. Lønns-politikken i kommunene har dreiddi mer individuell og desentralisertretning retning de siste 10-15 årene.Opplysningene baserer seg på enholdningsundersøkelse som NorskGallup har gjort i samarbeid med KS.Et flertall av kommuneansatte erpositive til en lønnspolitikk som pre-mierer innsats og prestasjoner. Øn-sket om å øke den lokale potten de-les av et flertall og er mest utbredtblant de typiske lavtlønnsyrkene.Men totalt sett mener så mange som75 prosent at lokalpotten hittil harvært for liten. De ansatte støtter iutstrakt grad opp om den lokale for-handlingsretten, selv om de samti-dig mener at de sentrale forhandlin-gene er den beste garantist for enrettferdig fordeling av lønnsmidlene.

Få går fra offentlig tilprivat

Personer med høyere utdanning kanhente ut en betydelig lønnsgevinstved å gå over fra offentlig til privatsektor. Likevel er ikke overgangenesærlig mange, og lønnsforskjellene erikke den viktigste drivkraften. Deter konklusjonene forskerne ErlingBarth og Pål Schøne trekker etter åha studert overganger mellom offent-lig og privat sektor i perioden 1989-

... spaltelangs ...

... spaltelangs ...


23.-24. august: Litteraturdager. Tema: Kortprosa i Norden27.-31. august: LISA 10. Modul I: Kultursosiologi og kulturformidlingmedio september: Design og kommunikasjon i digitale medier. Modul I20.-21. september: Storting, bibliotek og offentlig informasjon12. oktober: Biblioteket som læringssenter : digitale bibliotek15.-19. oktober: Barnebibliotekarbeid25.-27. oktober: Pedagogikk i bibliotek- og informasjonsarbeid29.-30.oktober: Katalogisering av trykt materiale fra før 1800 :

nordisk seminar16. november: Georg Sverdrup-seminar : vitenskapelig publisering23. november: Bibliotekforskningsprogrammet. Sluttkonferanse7. desember: Film i biblioteket

Påmelding til [email protected] eller 22 45 26 10For mer informasjon, se www.hio.no/JBI/kurs/

KLIPP UT ———— KLIPP UT ———— KLIPP UT ———- KLIPP UT

EVU-tilbud fra Bibliotek- og informasjonsstudiene:

For alle disse studietilbudene gjelder det at de baseres på selvstu-dium, kombinert med konsentrerte samlinger på fra tre til femdager.

Tre gode grunner til å videreutdanne seg

Økt kompetanse innenfor det bibliotekfaglige feltet er et aktueltargument ved lokale lønnsforhandlinger, samtidig som det styr-ker den enkeltes posisjon i arbeidsmarkedet. Å videreutdanneseg er ikke bare å skaffe seg kunnskaper, det vitner også ominitiativ og ambisjoner.

Angsten for eksamen, strevet med å lese pensum, travelheten iundervisningsbolkene - jo, det er arbeidskrevende å videreutdanneseg ved siden av jobben. Samtidig gir dette “dobbeltarbeidet” engod mulighet til å anvende kunnskapene, til å endre sin arbeids-praksis og inspirere kolleger med nye tanker.

Sist, men ikke minst: Videreutdanning gir et nytt faglig og men-neskelig nettverk.

«Bibliotekaren» er en månedlig nødvendighetsartikkel for svært mange biblioteka-rer i Norge. Er du medlem av Bibliotekarforbundet får du bladet gratis. Andre kantegne abonnement. For bare 290 kroner får du et nytt nummer av «Bibliotekaren»sendt hjem til deg hver måned.

Kontakt BFs sekretariat (22 17 04 95) for abonnement på «Bibliotekaren» ellermedlemskap i Bibliotekarforbundet.

Abonnement?

1997. I det aller meste av periodenvar det bare mellom 1,5 og 3,5 pro-sent av offentlig ansatte med høy-ere utdanning som gikk over til pri-vat sektor. Overgangene kom først ogfremst i oppgangstider med mangenyansettelser i private bedrifter. I enartikkel i tidsskriftet Søkelys på ar-beidsmarkedet erkjenner Barth ogSchøne at resultatene deres tyder påat lønnspolitikken i offentlig sektorikke betyr så mye som mange harantatt. Men nettopp fordi lønn be-tyr så vidt lite, må offentlige arbeids-givere ta desto hardere i lønnsmes-sig dersom de skal demme opp forovergangen til privat sektor ioppgangstider, legger de to forskernetil.

Selektiv i lønns-politikken

Jan Balstad ledet redaksjonskomi-teen under siste LO-kongress, og bi-dro dermed i arbeidet med å stakeut den tariffpolitiske kursen for LO ineste periode, skriver LO-Aktuelt. Tilbladet sier han at den nye tariff-politikken, der både lavtlønte, like-lønn og utdanningsgruppene skalprioriteres, er krevende. - Når du leg-ger opp en strategi som prioritererså mange grupper, må du være rime-lig selektiv. Det nytter ikke å priori-tere alle på en gang, sier Jan Bal-stad.

Stipend til bibliotek-folk

Kulturdepartementets årlige tildelingav reisestipend for bibliotekarer ogstipend til bibliotekfaglig utviklings-arbeid er nå gjort. Det var innkom-met til sammen 44 søknader på deto ordningene, med en samletsøknadssum på ca. 600.000 kroner.Samlet sum til utdeling var kr123.000. Det ble utdelt 14 reise-stipend og 3 bibliotekfaglige stipend.To søkere fikk stipend fra begge ord-ningene: Svein Gunnar Sundbø ogKnut Hegna.


SIRI SJURSEN

Utsnitt av lønnstabellen per 1. mai 2001

L.tr. Lønn L.tr. Lønn L.tr Lønn L.tr. Lønn L.tr. Lønn L.tr. Lønn23 215 900 28 234 500 33 255 500 38 272 000 43 295 200 48 321 90024 219 900 29 236 100 34 256 200 39 276 200 44 300 500 49 327 50025 223 800 30 241 700 35 259 900 40 280 900 45 305 500 50 333 40026 227 400 31 245 300 36 263 600 41 285 400 46 310 900 51 340 10027 230 900 32 248 900 37 267 800 42 290 300 47 316 400 52 345 200

Fordelt på sektorer

Sektor Antall Lav.lønn Høyeste lønn Gjen.sn.lønn 1999KS 760 212 900 391 200 270 358 238 125Stat 81 248 206 421 700 295 038 252 803Oslo 109 223 700 321 900 273 339 237 910Privat 24 247 900 351 500 300 600 273 578

Stillingskoder i kommunal sektor (KS-sektoren)

Stillingskode Antall Laveste lønn Høyeste lønn Gjen.sn.lønn 19996112 Distr.bibl. 39 224 800 276 200 255 690 239 4396514 Førstekons. 29 250 300 310 900 279 3836559 Konsulent 34 212 200 290 300 251 4296576 Fylk.bibl.sjef 6 290 300 337 100 323 867 297 6607026 Bibliotekar 186 215 900 267 800 237 518 185 1607027 Avd.leder 292 239 500 316 300 260 868 237 0007314 Avd.l.Bærum 5 276 200 327 500 301 2607439 Bibl.sjef 119 219 800 391 200 272 769 205 1767414 Avd.l.Bærum 2 272 000 272 0007593 Bibl.I 82 215 900 276 200 248 794 232 704

Lønnsstatistikk forBibliotekarforbundet

I juninummeret av Bibliotekaren 1999presenterte BF sin første påliteligelønnsstatistikk for medlemmene. Sidenden gang har vi tatt i bruk et nyttmedlemssystem som gir gode statistiske

data. Disse er fortsatt avhengig av korrekt oppdate-ring, noe som pågår kontinuerlig. Når det gjelder dedataene som presenteres her, må vi allikevel ta forbe-hold om at noen lønnstrinn ikke stemmer med virke-ligheten. Lønnsendringer skjer når medlemmer skifterstilling, ved sentrale justeringer og lokale forhandlin-

ger. Det er altså helt nødvendig at BF får melding vedalle endringer som gjelder stillingskoder og lønnstrinn.

I økende grad benyttes alternative stillingskoder forbibliotekarer. Vi har derfor tatt med de koder vi harregistrert. Vi har også valgt å føre kodene oppnummerisk.

Denne statistikken er oppdatert per 15. juni 2001. Sen-trale justeringer i staten og lokale forhandlinger i Oslokommune er inkludert.


Stillingskoder i statlig sektor

Stillingskode Antall Laveste lønn Høyeste lønn Genj.sn.lønn 19991003 Avd.l. KUF 1 345 2001060 Avd.direktør 1 421 7001067 Førstekons. 11 250 300 300 400 273 2551072 Arkivleder 1 276 2001074 Bibliotekar 7 208 500 295 200 248 971 237 1531077 Hovedbibl. 8 300 500 370 700 318 863 249 3071213 Bibliotekar 11 229 900 259 900 249 318 233 5051410 Bibliotekar 34 219 800 280 800 248 206 Ny kode 20001178 Avd.l. bibl. 16 280 800 321 900 297 456 259 660

Stillingskoder i Oslo kommune

Stillingskode Antall Laveste lønn Høyeste lønn Gjen.sn.lønn 19996130 Bibliotekar 53 223 700 276 200 247 379 228 8686140 Avd.leder 8 276 200 295 200 282 013 254 6676143 Kons./IT-bibl. 2 259 900 267 800 263 8506225 Avd.leder 6 276 200 321 900 303 4836293 Seksjonsleder 1 280 800 280 8006357 Spes.bibl. 32 247 900 280 800 262 506 254 667

Tidligere i år fikk vi St.meld. nr. 31 (2000-2001) «Kom-mune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling».Kompetansekravet pålagt folkebiblioteksjefene ble imeldinga foreslått fjernet. BF ledet an i lobby-arbeidetfor å få Stortinget til å stå på biblioteklovas krav omfagutdannet sjef. 5. juni kom innstillingen fra kom-munalkomiteen i Stortinget.

Det var ingen bevegelse å spore hos Arbeiderpartiet,Høyre og Fremskrittspartiet. De så alle ut til å villefjerne slike statlige pålegg til kommunene. Men komi-teens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpar-tiet og Sosialistisk Venstreparti markerer i innstillingaat de hadde lyttet godt til bibliotekdelegasjonen sommøtte dem i begynnelsen av mai. I innstillingen heterdet: «Disse medlemmer vil peke på viktigheten av åbeholde fagkompetanse når det gjelder bibliotek og vil

derfor gå i mot fjerning av kompetanse-krav knyttet til bibliotekene.»

Så kom debatten i Stortinget 14. juni.Her ble det helt andre ting enn biblioteksom kom i fokus. Det var ikke akkurat noen overras-kelse. Men at dette spørsmålet, som altså hadde gitten dissens i komitéen, ikke ble nevnt i det hele tatt,var nok litt skuffende. Resultatet må derfor tolkes slik,at Stortinget har oppfordret Kulturdepartementet til åfremme en sak til Stortinget, der biblioteklova blir fore-slått endra når det gjelder krav om fagutdannabiblioteksjefer i kommuner og fylkeskommuner. Hvorlang tid det tar før en slik sak blir lagt fram, er ikkegodt å si. Først skal det i hvert fall være Stortingsvalg,som kan gi oss en ny regjering.

Tidemann 4 – komplett biblioteksystem til riktig pris!

Se mer: www.bibliotekservice.no

Stortinget om fagutdannede biblioteksjefer



BIBLIOTEKARFORBUNDET - KRAV VED LOKALE FORHANDLINGER

Arbeidssted:

Stillingsinnehaver:

Stillingsstørrelse:

Stillingskode:

Stillingsbetegnelse:

Lønnstrinn:

KRAV:

Stillingskode:

Stillingsbetegnelse:

Lønnstrinn:

BEGRUNNELSE:

Her gjengir vi et skjema som kan brukes ved fremming av lokale lønnskrav. Ta kopi for senere bruk. Utfylt skjema skalsendes til arbeidsgiver. Vær obs. på at arbeidsgiver ofte har eget kravskjema. Kontakt ditt personalkontor for nærmereinformasjon om dette.


I gjeldende Hovedtariffavtale i staten (gyldig til ogmed 30. april 2002), § 1.4.3 står det:

Regulering av 2. avtaleår (2001)- Med virkning fra 1. mai 2001 gis et generelt tillegg

på kr 2 200,- på A-tabellen. – Innfridd.- Det avsettes 1.0% av lønnsmassen til sentrale

justeringsforhandlinger med virkning fra 1. septem-ber 2001. - Innfridd.

- Med virkning fra 1. oktober 2001 føres det lokaleforhandlinger:

- innenfor en ramme på 0,5% pr. dato av lønnsmassenog

- innenfor en ramme på 0,1% pr. dato av lønnsmassenpå grunn av skifte av arbeidstakere.

I §2.2.1 – Forhandlingsregler – står det at arbeidsgiverskal gi skriftlig varsel om når forhandlinger skal foregå.Krav skal fremsettes skriftlig til den lokale myndighet.

Lokale forhandlinger i statenhøsten 2001

SIRI SJURSENDet er altså viktig å følge med og passepå å innhente nødvendig informasjon omlokale frister. Arbeidsgiver plikter å in-formere tillitsvalgte. Dersom du er aleneBFer på din arbeidsplass, bør du meldefra skriftlig om at du er din egen tillitsvalgte. Vi opp-fordrer dere som jobber i statlig sektor til å velge entillitsvalgt dersom dere ikke har det, nettopp for å si-kre at viktig informasjon tilfaller også dere.

Det er sannsynlig at lokale forhandlinger vil bli førtnoe tidligere enn vi er vant til, muligens allerede iløpet av september/oktober. Kontakt sekretariatet igod tid dersom du trenger hjelp!

BFs kravskjema kan brukes. Du finner det i dette num-mer av Bibliotekaren.

Kirke-, utdannings- og forskingskomiteen i Stortingetleverte i begynnelsen av juni sin innstilling til St.meld.nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitets-reform av høyere utdanning. Blant sakene som behand-les i innstillinga er de statlige bibliotekorganene. Ogkomitéen besluttet enstemmig å foreta organisatoriskeendringer i biblioteksektoren. Det heter i innstillinga,under overskriften «Arkiv, bibliotek og museum»:

«Komiteen viser til Regjeringa sitt arbeid med å gjen-nomgå arbeids- og ansvardelinga på områda arkiv, bi-bliotek og museum, og er samd i at det er ei viktigutfordring å få til meir samhandling her.

Komiteen merkar seg at Regjeringa og eit einstemmigStorting, jf. Innst. S.nr. 46 (2000-2001), ønskjer eitnytt organ under Kulturdepartementet - ABM-utvik-ling - og vil særleg peike på at det er ein viktig utfor-dring å få til eit tettare samarbeid på dette området.

Komiteen viser i denne samanheng til Skrede-utvaletsi utgreiing (NOU 1991:14) som gjorde framlegg om å

slå saman Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektene-sta, og til at Universitets- og høgskolerådet i si høy-ringfråsegn til Mjøs-utvalget gjer framlegg om å avvi-kle Riksbibliotektjenesten. Komiteen føreset at Regje-ringa føretar ei samanslåing og slik sikrar heilskaplegeløysningar på dette området. Komiteen føreset at detteskjer raskt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartieter enig i Mjøs-utvalgets forslag om å avvikle Riksbi-bliotektjenesten, men finner samtidig grunn til å un-derstreke at dette forslaget ikke angriper det grunn-leggende problem for bibliotekene innenfor høyereutdannelse: at det ikke finnes driftsmidler til å opp-rettholde et tilfredsstillende bibliotektilbud ved uni-versiteter og høyskoler.»

Innstillinga ble debattert i Stortinget 12. juni, mender ble dette spørsmålet ikke berørt. Det bør derforforventes at Staten nå endelig samordner sine organerpå bibliotekområdet.

Endelig statlig biblioteksamling


Trine Skei Grande er byråd for kultur og utdanning iOslo kommune. Hovedstaden har en spesiell styrings-form med byregjering, kalt byrådet, som øverste utø-vende myndighet. Den enkelte «minister», kalt byråd,er ansvarlig for sitt fagområde. Trine Skei Grande erVenstre-politiker, kulturbyråd og har altså det øverstepolitiske ansvaret for Deichman-saka i Oslo kommune.Da byrådet for noen måneder siden inviterte bystyrettil å samle seg om Vestbanetomta, var det hun somfrontet forslaget. Og det politiske arbeidet til Venstre-politikeren hadde lyktes over all forventning. Med etsamla bystyre i ryggen er Grande nå mer enn villig tilå dele sine visjoner for det nye Deichmanske bibliotekpå Vestbanen med Bibliotekarens lesere. Vi møttes påbyrådens kontor i 9. etasje av Rådhuset, med utsiktrett ned på Vestbanetomta.

- Vi skal lage verdens fineste bibliotek, sier Trine SkeiGrande med overbevisning. Hun har besøkt mange an-dre og nye bibliotek de siste årene, uten å bli så veldigimponert over annet enn arkitekturen. Men folke-biblioteket i Limoges i Frankrike hadde gjort ting somtydelig appellerte til byråden.

- De hadde laget en lesejungel med masse trær og plan-ter som du kunne snike deg inn i mellom og finne etsted du kunne sitte og lese. Jeg ser for meg litt meropplevelsesrom, der du kan være en stund, der vi i enhyllest til boka klarer å bringe opplevelsen og bokasammen. Sånn vil jeg at det nye biblioteket skal være.Hvis vi også klarer å koble de andre kulturinstitusjoneneopp mot biblioteket, så ser jeg for meg at dette biblio-teket kan bli veldig ungdomsretta. Vi kan virkelig giet kulturhus til ungdommen. Og når vi på Vestbanenkobler bibliotek opp mot kino, kan du tenke deg hvormye spennende samkvem vi kan få mellom bok og filmsom fortellerinstrument. Hvis vi også klarer å knyttenoe museumsvirksomhet opp mot dette, for eksempelinnen bildende kunst, så tror jeg dette kan bli veldigbra. Visste du at Christian Krohg sendte ut maleriet avAlbertine før han sendte ut boka? Tenk deg hvordanbiblioteket kan få fram slike forbindelseslinjer mellomkunstartene.

- Du vil ha et endringsvillig bibliotek?

- Jeg vil ha et bibliotek som kan skifte over tid. Duskal få en ny opplevelse når du kommer inn to måne-der etterpå. Ikke bare ukens forslag fra bibliotekaren,som du møter mange ganger du kommer inn på nyebibliotek. Kanskje det er noe helt annet som blir løftaopp som tema. Når barna i dag reiser ut til Sjøfartsmu-seet for å se den nye Tordenskiold-utstillinga, så fin-ner de kanskje igjen en krok i biblioteket med allebøkene om Tordenskiold. Så kan de på Sjøfartsmuseetsi at de kan besøke Deichman på vei hjem, for der harde en egen avdeling med Tordenskiold. Og hvis du kom-mer på lørdag, så møter du Tordenskiold selv som for-teller om sine bragder! Biblioteket må samarbeide mermed andre kulturinstitusjoner på denne måten. Nårdet er middelalderfestival, så må det også vises påDeichman.

- Er det slik du ser for deg det nye biblioteket?

- Jeg er veldig spent på hvordan vi skal få gjort biblio-teket til et opplevelsessenter for barn. Når vi reiserrundt og ser på nye bibliotek i dag, så er de ganskegode på å gjøre det vakkert for voksne. Men det blirikke like riktig å legge vekt på treverk og stål overforbarn. Jeg er mer opptatt av at barna skal få krype inni en mørk hule og finne de skumle bøkene, slik at opp-levelsen og boka henger sammen. Det skal på en måtebli en ny type bibliotek. Hovedbiblioteket på Ham-mersborg var moderne da det ble bygd på 30-tallet.Det var nytenkende for et bibliotek på den tida. Nå måvi koble de nye mediene opp mot dette. Spesielt må vilære barna å finne fram i informasjonssamfunnet. Jegtror det nye klasseskillet ikke kommer til å gå mellomrike og fattige, men mellom de som klarer å finne frami informasjonsflyten og de som ikke klarer det. Se fordeg den eleven, i en gruppeoppgave om nazismen, somikke skjønner om han henter inn en side franynaszistgrupperinger eller fra historikere på univer-sitetet. Det blir viktig for biblioteket å være veileder idette informasjonssamfunnet. Spesielt barn må læreseg å bruke teknologien, uten å miste begeistringenfor ballongen. Vi må ikke sette boka og internet oppmot hverandre, men se at det er litt forskjellige opple-velser. Det å sette seg ved PCen og finne ut noe om enforfatter er én ting, men det å gå inn i hulen med bokaom Pippi er noe helt annet.

Vil bygge verdens fineste bibliotek på Vestbanen


Visjon Grande- Jeg ser for meg biblioteket som et opplevelsesrom, også utenfor permen.Jeg kan illustrere med hvordan jeg ser for meg barneavdelinga. Der knyttervi til oss dem som nå arbeider med fortellertradisjoner. Der finner du forteller-kroker og små eventyrrom. Du kan leke tannlege ved siden av tannlege-

bøkene og troll ved siden av eventyrbøkene. Du kan gå fra rom til rom, krype inn i småjungler og lese om Tarzan. Et sted der bok, lek og opplevelse knyttes sammen i et hele.


- Dette blir noe annet enn nåværende Deichman påHammersborg?

- Der er 80% av bokmassen utilgjengelig for publikum.Den ligger på lager. Vi må få mest mulig av dette til-gjengelig og tilrettelagt for publikum. Da kan bibliote-karen bli den som hjelper deg å finne boka, uten åmåtte springe og finne den selv. Bibliotekaren kan pekepå hylla og gi deg noen tips. I dag kan du sette triptellerpå skoa til de ansatte på Deichman og se at det blirmange, mange kilometer.

- Du møter vel spørsmålet om hvorfor det skal byggesstore bibliotekbygg når mye av bibliotekmaterialetdigitaliseres og mange tjenester er tilgjengelig på PC-ene hjemme hos folk?

- Dess mer som blir tilgjengelig i hvert hjem, destoviktigere blir det å ha bibliotek. For da blir det viktig ålære seg å finne fram. Og desto viktigere blir bibliote-karen som kunnskapsformidler, som den som finnerfram i flommen informasjonen. Det er på biblioteketman skal starte, når man skal prøve å finne ut noenytt. Det er der man begynner nøstinga. Dessuten trorjeg biblioteket blir viktigere og viktigere som oppholds-sted. I Limoges hadde de veldig spennende lesearealer,hele spekteret fra vanlige studiepulter til sofaer og le-nestoler inne i en jungel. I nye Deichman blir det vik-tig å få inn kommersielle aktører, å knytte restaurant-

virksomhet opp mot biblioteket. Du skal kunne ta deget glass vin eller en kopp kaffe i en lenestol, og settedeg ned med boka. Det skal være naturlig å ta medvenner og gå på biblioteket for spise sammen. Jeg vilat biblioteket skal være et levende hus som folk synsdet er morsomt å være i. Det må ikke bare være et steddu går for å låne og så går hjem igjen. Dette er fram-tida sin by. Vi bor tettere og tettere, men likevel ofteen og en rundt omkring i små leiligheter. Det blir enviktig del av byen å holde bibliotekene tilgjengelige.Byborgeren vil ha denne typen tilbud. Hvis du har totimer fri før du skal gjøre noe, så kan du velge biblio-teket.

- Du legger vekt på opplevelsene i biblioteket. Hvamed biblioteket som et direkte nyttig tilbud?

- De har noen interessante erfaringer på Majorstua fi-lial av Deichman. Det er mange i bydelen som driversitt eget snekkerfirma eller konsulentbyrå. De reisermye rundt i jobben og har ikke noe eget kontor for åta unna papirarbeidet. Noen av dem møter opp på bi-blioteket på Majorstua for å gjøre kontorarbeidet sitt.Der har de tilgang på internett og får ordna alt somskal den veien. Der får de skrevet brevene de skal haav gårde. De får slått opp i lovverket i forhold til an-bud de skal gi. På den måten blir biblioteket en plass ibyen der man syns det er både nyttig og greitt å opp-holde seg.

�

Byråd Trine Skei Grande peker ut en ny retning for Oslos hovedbibliotek på Vestbanen: - I nye Deichmanskal du kunne ta deg et glass vin eller en kopp kaffe i en lenestol, og sette deg ned med boka. Det skalvære naturlig å ta med venner og gå på biblioteket for spise sammen. Jeg vil at biblioteket skal væreet levende hus som folk syns det er morsomt å være i. Det må ikke bare være et sted du går for å låneog så går hjem igjen, sier hun i dette intervjuet med Bibliotekaren. (Foto: E. Bergan)


- Hva vil du skal være førsteinntrykket folk får når dekommer inn i det nye biblioteket på Vestbanen?

- Det er viktig at det er estetisk vakkert. Man skalskjønne at det er en hyllest til boka. Du skal ikke møtedataskjermene. Selv om de skal være der, så er detboka som skal være i sentrum. Og så vil jeg at det skalvære en åpen holdning når du kommer inn. Du skalikke føle at du blir spurt «Hva er det du vil?» når dukommer inn. Du skal ikke bare måtte låne og så gåigjen. Det skal være ufarlig å komme inn. Og man måkunne komme inn uten egentlig å ha noe fore heller,men bare ville se litt eller lese avisa eller bare ha enavtale om å møte noen.

- Hva ønsker du at de skal si når de går ut igjen?

- Jeg ønsker at de skal ha hatt en positiv opplevelse avnoe, at de har opplevd noe. I forhold til de voksne synsjeg nok kanskje at det estetiske er veldig viktig. Bi-blioteket skal være et innbydende hus hvor det er spen-nende å være.

- Tror du bibliotekarer som planlegger mindre biblio-tek vil ha noe å lære av store nye Deichman?

- Ja, det håper jeg virkelig. Vi ønsker å utvikle ar-beidsmåter, for eksempel dette med trekanten lek-for-telling-bok. Dette kan også brukes i mindre målestokk.Synet på bibliotekaren som veileder er også relevant ien annen målestokk en for hovedbiblioteket i Oslo.Jeg håper andre bibliotekarer ser måten vi jobber på iforhold til dette. Jeg håper de ikke bare fester seg vedbygningen, men også ved arbeidsmåtene inni. For meger dette en veldig viktig drivkraft. Når vi nå skal brukesåpass mye penger på det største kulturløftet i Oslo på

lang, lang tid, så prøver vi å lage prosjekter for å fåbyens borgere til å bli opptatt av innholdet i dette. Viskal se på muligheten for å lage tegnekonkurranse hvorbarn kan tegne drømmebiblioteket sitt. Vi må dra medbyens borgere i utformingen av biblioteket.

- Du sa i bystyredebatten at du håpet at «den gjengensom sitter på galleriet» har visjoner og idéer for detnye biblioteket. Hvordan kan de ansattes kunnskaperog erfaringer trekkes inn og brukes i planlegginga?

- Nå jobber de jo med kravspesifikasjoner til det nyebygget. Men når vi har rammene, så blir det å fylle derammene. Hvordan plasserer vi de 80 prosentene somligger gjemt i katakombene på Deichman? Da er detingen grenser for kreativiteten. De ansatte blir på enmåte nøkkelen for å komme i mål. Selv om vi har ideer,tanker og visjoner, er der de ansatte på Deichman sommå sette dette ut i livet.

- Har du selv gode erfaringer med bibliotekarer?

- Bibliotekaren hjemme i Overhalla , der jeg voksteopp, var dyktig. Men når hun sa jeg var for li-ten til å låne visse bøker, eller at tegneserierikke var ordentlig litteratur, følte jeg meg fryk-telig provosert. Nå har vi åpnet et tegneserie-bibliotek i Oslo, så holdningene til dette harendret seg ganske mye. Vi må se helheten i til-budene.

- Liker du å lese?

- Jeg elsker bøker. I familien vår gikk vi på bi-blioteket hver torsdag. Vi hadde ikke mangebøker hjemme. Derfor var biblioteket på en måteredninga. Som barn var jeg ikke så glad i å lesefort og mye. Jeg hadde dysleksi, men var hel-digvis ikke blant de hardest rammede. Det varfagbøkene som var vanskelige. Men fortellingaer bestandig artig.

- Ditt ønske om å la biblioteket koble jungelentil jungelboka, har det sammenheng meddysleksien din?

- Det har det sikkert. Jeg ønsker å bryte nedbarrierene mellom boka og opplevelsen. Spesi-elt i forhold til barn er det viktig. Vi må ikkegjøre boka vanskelig tilgjengelig og skummel,noe du må lese fra A til Å før du i det hele tatthar fått med deg noe. Derfor legger jeg vekt på

denne trekanten med leken, boka og fortellingen. Skalman la barn få et godt forhold til boka, så man ikkeklippe over disse forbindelseslinjene. Hvis man har værtpå middelalderfestivalen på Sørenga og sett ridder-turneringer, så bør du kunne gå på Deichman etterpåog finne bøkene om ridderturneringer og rustninger.Det åpner garantert mange dører for barn som ellershar et anstrengt forhold til det skrevne ord.

- Det nye biblioteket vil koste et sted mellom en halvog en milliard. Hvor skal pengene hentes fra?

- Vi skal selge Deichman-bygningen på Hammersborg

�

- Jeg håper det nye biblioteket på Vestbanen kan ståferdig i 2005. Det hadde vært artig å ha biblioteketferdig til IFLA-konferansen i Oslo i 2005. Det er mittmål, sier Trine Skei Grande. (Foto: E. Bergan)


og Folketeaterbygningen. Pen-gene fra disse to salgene skalgå til nye Deichman og dekkerkanskje halvparten av kostna-dene. Så må vi finne penger tilresten. Og det har vi sagt at viskal gjøre. Den endelige prislap-pen vil avhenge av hvem somskal være byggherre, om vi skalkjøpe tomta og bygge selv, omStatsbygg skal være byggherre,om vi skal leie eller kjøpe, osv.Alt dette må avklares og det lig-ger litt fram i tid.

- Så Fremskrittspartiet hadde etpoeng under bystyredebatten,da de påpekte at alle gratulertehverandre med tomtevalget meningen diskuterte penger?

- Fremskrittspartiet har ikke ak-kurat evnen til å glede seg overstore kulturelle begivenheter.De har vært kritiske til dette,men tør ikke å si nei like før etvalg. Jeg hadde ikke ventet an-dre toner fra dem.

- Er det politisk vilje blant de andre partiene i bystyrettil å bevilge det som gjenstår?

- Det tror jeg. Du skal lete lenge etter et lokaliserings-vedtak som har vært så enstemmig i Oslo bystyre. Deter brei enighet om dette store løftet. I historisk per-spektiv var det en ganske stor dag i bystyret da detteble vedtatt.

- Hvordan blir framdriften i prosjektet?

- Jeg håper det kan stå ferdig i 2005. Statsbygg har enframdriftsplan, men vi vet hvor lite det skal til for årokke ved slike framdriftsplaner. Det hadde vært artigå ha biblioteket ferdig til IFLA-konferansen i Oslo i2005. Det er mitt mål.

- Hva er det første som skjer nå?

- Deichmanske bibliotek holder i disse dager på med åutarbeide sin bestilling for hva de ønsker å få ut avbygget, med antall kvadratmetre de trenger, lagrings-kapasitet, fasiliteter, osv. Dette sender vi videre tilStatsbygg. Vi må ferdigforhandle en avtale med Stats-bygg og komme tilbake til bystyret med den en gangtil høsten. Parallelt med dette lyser Statsbygg ut arki-tektkonkurranse. Reguleringssaken for Vestbanetomtaer også i ferd med å bli forberedt. For at biblioteketskal realiseres raskest mulig, kjører vi alle disse pro-sessene samtidig

- Hva forventer du av arkitektutkastene?

- Vi har vært opptatt av å få inn nye og unge arkitek-ter, så dette ikke bare blir gjentakelse av gode ideerfra noen tiår siden. Vi skal reise det nye årtusenets

første monumentalbygg i byen! Det er også viktig atde tenker byrommet, ikke bare et monument alene.Det skal forholde seg til Rådhusplassen, med middelal-derens Akershus festning, mellomkrigstidas Oslo råd-hus og åttitallets Aker brygge. Her har vi et viktigbyrom og vi har brukt mye energi på å gjøre Rådhus-plassen til en mer sentral plass i byen, ved å ta borttrafikken og legge mange arrangement hit. Vi tror atet bibliotek vil bidra til at det blir enda mer attraktivt.Vi har tenkt å knytte både museumsvirksomhet og etkinoanlegg med rundt 15 saler til Vestbanetomta. Såher kan vi få et virkelig kulturhus i byen, et bygg somrepresenterer det nye årtusenet, men som også er såvakkert at det kommer på alle postkort for Oslo. Etbygg som binder hele Oslos historie sammen.

- Det må vel forventes konkurranse om den mest frem-tredende plassen på tomta, mellom fredsmuseum, bi-bliotek og kino?

- Det er allerede bestemt at fredsmuséet skal være istasjonsbygningen. Vi har sagt at biblioteket må liggei front, det er en forutsetning for at Oslo kommune idet hele tatt er med på prosjektet til Statsbygg. Og jegkan bekrefte at Statsbygg har lovet oss førsteprioritetpå denne tomta. Det er snakk om for eksempel å plas-sere kongressfasiliteter på området. Men dette skal ikkevære noen kongresshall med bibliotek. Det skal væreet bibliotek som eventuelt har en kongresshall knyttettil seg.

- Du ønsker at folk skal komme langveisfra for å se pånye Deichman?

- Ja, vi skal virkelig skape noe nytt. Hvis vi må avsetteen egen person til å ta seg av alle besøkene etter åp-ninga, så har vi nådd målet, sier Trine Skei Grande tilslutt.

- Jeg tror det nye klasseskillet ikke kommer til å gå mellom rike ogfattige, men mellom de som klarer å finne fram i informasjonsflyten ogde som ikke klarer det. Se for deg den eleven, i en gruppeoppgave omnazismen, som ikke skjønner om han henter inn en side franynaszistgrupperinger eller fra historikere på universitetet. Det blirviktig for biblioteket å være veileder i dette informasjonssamfunnet,sier Trine Skei Grande. (Foto: E. Bergan)


Det var under IFLA-konferansen i Jerusalem i fjor atmange av de norsk deltakerne fikk besøke dette sen-teret, sammen med en busslast andre konferanse-deltakere fra hele verden. Turen inngikk som del av enworkshop om multikulturelle bibliotektjenester.Bibliotekarforbundet markerte sin solidariske holdningved å bevilge 1000 US dollar til senterets bibliotek.Noen uker etter vårt besøk eksplo-derte konflikten mellom palestinereog den israelske okkupasjonsmak-ten i det som kalles den nyeintifadaen. Hvordan har det gåttmed barnekultursenteret iBethlehem etter det?

- Den israelske aggresjonen mot pa-lestinere har økt på. Alt blir påvir-ket, også kultursenteret. Situasjo-nen rammer alle sider ved dagligli-vet vårt, fra de enkleste ting til ar-beid og skole. Det er svært vanske-lig for barna å komme til kultur-senteret når de vil. Vi jobber hardtfor å holde det åpent. Likevel er detbarn som ikke kan komme til sen-teret, forteller Ibtisam.

- Hvorfor uteblir noen barn?

- Det er foreldre som ikke føler dettrygt å sende barna sine til oss. Forkonfrontasjonene kan begynne nårsom helst, hvor som helst. Alle ste-der er farlige nå. Flere palestinere er til og med drept isine egne hjem. Noen barn er drept på skolen. Detfinnes ikke noe sikkert sted. Heller ikke for barna.

- Føler de seg trygge inne på senteret?

- Vi prøver så godt vi kan. Men ingen kan garanterenoe sted som 100 prosent trygt nå. Likevel trengerbarna aktiviteter. De er redde og føler at situasjonenhar påvirket livene deres. De har mareritt om natten.

Noen foreldre forteller at barna deres har blitt senge-vætere. De er psykologisk veldig påvirket av det somskjer. Vi driver mange aktiviteter for å hjelpe barna åovervinne problemene, men det er selvfølgelig veldigvanskelig.

- Har det vært noen spesielle hendelser nær senteret?

- Mange! Alle begravelser i Bethlehem passerer på veienforbi senteret, så dette har kommet tett innpå tan-kene til barna. Hvert eneste barn forventer at de kandø hvert øyeblikk. De har fedre, mødre, brødre, vennersom er drept. Så barna føler at de er nærmere dødenenn livet. Dette gjør tilværelsen svært vanskelig ogtrist. Vi i kultursenteret har diskutert dette mangeganger, og har blitt enige om at selv om situasjonen ersom den er, så fortjener livet at vi fortsetter arbeidetfor en bedre framtid.

Bibliotek i Bethlehem merkerkonsentrasjonsvansker hos barna

I Norge låner barna «Grøsserne» på biblioteket. I Palestina er selve livetskummelt nok. Og bibliotekbruken går ned. Det er situasjonen på bibliote-ket i Childrens Culture Center i Bethlehem på Vestbredden. Ibtisam Ilzghaerer leder for senteret og forteller om barn som er sterkt preget av den pågå-

ende konflikten. I juni besøkte hun Oslo sammen med en gruppe på 15 barn somdanset og sang tradisjonelle palestinske sanger under Funkis-festivalen på Rådhus-plassen. Vi fikk en prat med Ibtisam på Honnørbrygga.


Ibtisam Ilzghaer er den dynamiske lederen for Childrens CultureCenter i Bethlehem. I august i fjor tok hun hjertelig i mot ogbespiste 50 bibliotekfolk under IFLA-konferansen. Nå har hun værti Oslo, og kan fortelle om synkende bibliotekbruk i den vanskeligesituasjonen de har nå. (Foto: E. Bergan)


- Du merker altså tydelig at barna er mer redd for dø-den nå enn før den nye intifadaen startet?

- De er ikke bare redde for døden, de forventer å dø. Deser at ingen kan forsvare dem. Barna snakker jo seg imellom om andre barn drept av israelerne. Noen erdrept på vei til skolen eller hjemme. Så barnet forven-ter nå at hva som helst kan skje, med seg selv, forel-drene, broren, søsteren, eller hvem som helst.

- Og de føler at de ikke behøver å gjøre noe spesielt forå komme i fare? De regner med at det kan skje noemed dem selv om de ikke deltar i noe?

- Ja, selvfølgelig. Dere så jo barnet som ble drept ifanget til faren. Så de føler at det ikke er trygt selv iforeldrenes fang. Selv i sitt eget hjem er det ikke trygtfor dem. På skolen er det ikke trygt for dem. Kultur-senteret er ikke trygt for dem. Vi prøver å forandre pådette, gjennom aktiviteter som dansing, synging,gruppediskusjoner, individuelle diskusjoner, men like-vel er det veldig sterkt påvirket av dette.

- Var det vanskelig å komme fra Bethlehem til Oslo?

- Det er en lang historie. Den kunne fylt en bok ogblitt manus til en actionfilm. Du vet at alle deler av depalestinske selvstyreområdene er omringet av israelsk-kontrollerte områder. Det er kontrollposter overalt. Forå reise inn og ut av Bethlehem er vi helt avhengige avtillatelser fra Israel. Slike tillatelser er det vanskelig åfå. Vi hadde i god tid ordnet med visa fra den norskeambassaden, og vi hadde flybilletter. Men plutseligstengte israelerne alle grenseoverganger. Vi kunne ikkeforlate byen. Etter en del diskusjon ble billettene ut-satt en dag. Så én dag til. I løpet av denne tiden hen-vendte våre norske kontakter seg til de norske ambas-sadene i Tel Aviv og i Amman i Jordan. De gjorde enkjempejobb i disse ambassadene og til slutt lyktes detoss å få tillatelse til å reise. Vi fikk én time på oss til åforlate Bethlehem. Barna måtte pakke og komme segut på denne korte tiden. Vi måtte be sjåføren av bus-sen vår om å unngå flest mulig checkpoints, slik at vikunne nå fram til den jordanske grensa ved AllenbyBridge tidsnok. Vi måtte kjøre en lang omvei rundtJerusalem.

- Var det ikke mulig å reise ut fra flyplassen i Tel Aviv?

- Nei, den flyplassen er stengt for oss nå.

- Biblioteket i barnekultursenteret fungerte godt da vibesøkte det i fjor. Hvordan er situasjonen for bibliote-ket nå?

- Biblioteket er på plass og alt fungerer for så vidtgodt. Men det er vanskelig for barna til å konsentrereseg nå. Vi har mange program for å stimulere lesing ogvi driver regelmessig med høytlesing. Dessverre syn-ker antall lånere likevel. De daglige nyhetene om kon-flikten tar all oppmerksomhet, så barna harkonsentrasjonsvansker.

- Er lesestimuleringsprogrammet noe dere har laget selv?

- Noen av aktivitetene har blitt til på senteret, andregjør vi i et samarbeid med andre institusjoner iBethlehem. Vi har i lengre tid jobbet sammen med bl.a.Tamer Institute. De har utarbeidet mye materiell somer nyttig i slike kampanjer. Passet som barna får etterhvert som de leser et visst antall bøker er svært popu-lært.

- Og dette fungerer godt?

- Ja. Selv om vi tenker mye på den vanskelige situasjo-nen rundt oss, må vi fortsette å gjøre arbeidet vårt påen god måte.

- Bibliotekarforbundet bevilget 1000 US dollar til bi-blioteket ved Childrens Culture Center i Bethlehemunder besøket der i august i fjor. Hvordan er disse pen-gene brukt?

- Mesteparten ble brukt til å kjøpe et nytt palestinskleksikon, for å gi et mer oppdatert supplement til eteldre leksikon vi hadde fra før. I tillegg fikk vi kjøptnoen bøker for barn, både skjønnlitteratur og faglitte-ratur. Pengene har kommet godt med, det kan jeg for-sikre deg.

- Kommer det mange utenlandske besøkende til kul-tursenteret nå, eller gjør situasjonen det umulig nå?

- Vi får fremdeles noen besøk fra andre land, så det erikke helt umulig. Men det er ikke som det var før. Nårvi ikke føler oss trygge, kan vi ikke forvente at gjes-tene skal føle seg trygge heller, sier Ibtisam Ilzghaertil slutt.

Det var stor stemning da barna fra Bethlehemdanset og sang på Rådhusplassen i Oslo forrigemåned. (Foto: E. Bergan)


«Nye tider - nye kunnskaper 2001» heter UBOs skred-dersydde etterutdanningskurs. I fire år har de hatt til-svarende opplegg. I år startet de 2. mai og avsluttet20. juni. I denne perioden har de 24 kursdager, sombetyr at det er få dager igjen til å være på ordinærjobb i mai og juni. De 10 deltakerne har det derforganske strevsomt, fulltidsstudenter som de faktisk erdenne forsommeren. Vi tok en prat med en av kursdel-takerne, Mette Krog fra Bibliotek for medisin og helse-fag (UMH), som er en del av Universitetsbiblioteket iOslo.

- Er det mye hjemmearbeid på kurset?

- Ikke noe i det hele tatt. Alt arbeid blir gjort mens vier her på kurset. Det er lange og fulle dager. Kurset erkrevende, så vi blir ganske slitne. Det er en overgangplutselig å bli student på heltid, 3-4 dager i uka.

- Hvem gjør jobben deres mens dere er på kurs?

- Vi har ikke vikar, så det samler seg arbeid som vi måta unna de få dagene vi er på jobb i løpet av kurs-perioden. Du kan selv tenke deg hvor mye det blir.

- Hvordan ble deltakerne plukket ut?

- Det er vanlig påmelding, så vi melder oss frivillig.Men ledelsen foreslår selvfølgelig noen. Jeg har selvvært med på å fremme andre kollegaer tidligere. Nåtenkte jeg det var på tide å prøve selv. Innflyttingen idet nye Rikshospitalet er unnagjort, så nå kunne jegta meg tid.

- Er det litt kjedelig at kursdeltakerne alle er kollegaerfra samme institusjon?

- Tvert i mot. Jeg syns UB har gjort noe lurt ved åarrangere kurset på denne måten. Du må huske at UBer en stor institusjon. Vi møter faktisk nye menneskernår vi går på kurs med våre egne. Vi lærer andre med-arbeidere å kjenne og kan jobbe på tvers avfakultetsbibliotekgrensene innen UBO.

- Dere er heldige som har JBI-eksper-tisen så nær?

- Det er klart. Selv om vi er fornøydmed modellen, er den ikke like lett åbruke for andre institusjoner utenforOslo. Kurset spenner over et langt tids-rom, så det passer vel best for biblio-tek som kan ha folk borte så lenge,uten store ekstrakostnader med reiseog opphold.

- Hvilke emner har dere på kurset?

- Det er UBOs behov som er utgangs-punkt for kurset. Vi driver myebibliotekopplæring av studenter, så vitrenger pedagogisk teori. Vi trengerogså å få tilført kunnskap om nye må-

ter å gjøre ting på når det gjelder web og hjemmesider.Det betyr blant annet innføring i bruk av HotMetal.Det er også økter med billedbehandling, presentasjon-steknikker og presentasjonsverktøyet PowerPoint.

- Ganske mye og forskjellig?


JBI med skreddersydd kurs for UBO:

Nye tider - nye kunnskaper 2001Noen bibliotekarer melder seg på kurs som tilbys det åpne marked. Andrekan i tillegg melde seg på kurs som ens egen arbeidsgiver har bestilt, skred-dersydd for de behov du har på din arbeidsplass. Selv om skreddersøm erdyrt, kan det lønne seg hvis antall deltakere er stort nok. Og stort større enn

Universitetsbiblioteket i Oslo er det ikke mulig å få bibliotek i Norge. Derfor dekkerde en viktig del av kursbehovet sitt gjennom kjøp av spesialtilpassede etterutdan-ningskurs fra JBI. I tillegg til at de ansatte selvfølgelig kan delta på andre kurs, sombibliotekene ser seg tjent med og har råd til.

Inger Hamre (til venstre) og Edel Iversen, begge fra Det juridiskefakultetsbibliotek ved UBO, i dyp konsentrasjon under kurset«Nye tider - nye kunnskaper 2001». (Foto: E. Bergan)


- Det er en fin måte å ta igjen ting på. Man kan hajobbet på andre områder. Jeg er et veldig godt eksem-pel på dette. Selv om jeg tidligere har undervist stu-denter i ti år, så går jeg på dette kurset nå. Det er fordiundervisning er en del av opplegget. Det har med for-midling å gjøre, enten det er på nett eller personlig.Du trenger for eksempel pedagogikk når du skal lagegode hjemmesider, for du må sette deg i brukerenssted. Bibliotekarer er veldig flinke til å sette seg ibibliotekarers sted og snakke bibliotekarer-språk. Vi må bli mer brukervennlige, og dettebør frem på hjemmesidene våre.

Mette Krog hadde aldri laget en hjemmesidefør hun kom på dette kurset. Det er det an-dre som gjør i hennes bibliotek. Hun er selvleder av publikumsseksjonen i biblioteket. Såhun innrømmer at de tekniske detaljene rundtHotMetal kunne være litt vanskelige å få takpå. Ellers vil hun ikke karakterisere kursetsom vanskelig, selv om det er krevende.

- Problembasert læring (PBL) spiller en ve-sentlig rolle på kurset. Er dette en utbredtlæringsmetode på Universitetet i Oslo for tida?

- De medisinske og odontologiske fakulteteneinnførte PBL som læringsmetode for sine stu-dier i 1996. Så metoden brukes helt systema-tisk der nå. Også andre studium har tatt PBLi bruk, men ikke så systematisk.

- Så på bibliotekene for disse to fakultetene er kunn-skap om PBL direkte matnyttig?

- For oss er det faktisk litt seint. Vi har jo drevet meddette i mange år allerede, med å undervise i våre verk-tøy og finne informasjon som studentene kan bruke tilå løse oppgaver.Det som blir annerledes for oss her på kurset, er at viselv er blitt satt i PBL-grupper for å løse oppgaver et-ter denne metoden. Vi får sett det fra en litt annenvinkel.

- Kurset gir ingen vekttall?

- Nei, dette er et etterutdanningskurs, et interntoppdateringskurs. Spørsmål om vekttall har ikke værtoppe i det hele tatt.

- Kurset kan brukes i en karriere-utvikling, i positivforstand?

- Jeg vet ikke om det har blitt brukt slik. Det er biblio-tekarer som aldri har undervist før, som for eksempelikke drevet brukeropplæring. Etter å ha gått her vil denok ha noen tanker omkring dette og få mer mot på åstarte. Bibliotekarer er generelt ganske sjenerte av seg.Noen av oss har kastet oss ut på dypt vann og synesdet er greitt å prøve seg. Og noen gjør ikke det. Menkurset vil nok gjøre at flere tør å prøve seg, sier MetteKrog til slutt.

- Kurset erkrevende, så viblir ganske slitne.Det er en over-gang plutselig åbli student påheltid, 3-4 dageri uka, fortellerkursdeltakerMette Krog i enpause fra kurset«Nye tider - nyekunnskaper2001». (Foto:E. Bergan)

Karin Steffner (til venstre) og Ingrid Hougsrud, begge fraBibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap, suger tilseg nye kunnskaper på kurset som JBI arrangerer foransatte på UB i Oslo. (Foto: E. Bergan)


«Bibliotekaren» er et rimelig og ef-fektivt alternativ for annonsering avledige stillinger. Vi er alene om åkomme ut hver eneste måned åretrundt. Vi er alene om å ha så kortproduksjonstid. Og vi er alene omå ha så lave priser. Ta en titt på vårutgivelsesplan og våre annonsepri-ser på side 2, eller ring redaksjo-nen på 57 82 07 65. Neste gang duskal lyse ut en ledig stilling kan dutrygt ta kontakt med oss!

Ledig stilling? NORSK TIDSSKRIFTFOR

BIBLIOTEKFORSKNING

�� !�"��#��$%&��'()��*+� '��'��

http://www.hum.uit.no/dok/ntbf/index.html

��,��)��+��-�� .��/�)��-��)��)�� +��0��+��-��#��1�2��##��3�3 � ��"�##��#��3'4��-��)��)�� +��)��1# ��$��#�2��##� ��"�##��3�1��1

��51 �6&��#��51#�6(��1 ��5��6'��-��+�� )�� '��-�� -��+��+��7��-��%��'.��/�)��-�� +�� #�+�� 1��8��'

Biblioteksentralen AL og ForlagsentralenANS meldte 22. juni at de planlegger åetablere et felles selskap for å levere da-tasystemer og datatjenester for norskebiblioteker. Bakgrunnen for samarbeidet

er at Biblioteksentralen samme dag inngikk avtale omå kjøpe halvparten av aksjene i selska-pet Norsk Systemutvikling AS somleverer datasystemet Mikromarc.Forlagsentralen er allerede enstor eier i NSU, og vil etterdette eie den andre halvpar-ten av aksjene.

Biblioteksentralen tilbyr frafør datasystemet Aleph. Ifølge selskapet er planen å slåsammen datamiljøene i NorskSystemutvikling og Biblioteksen-tralen i et felles selskap. Det nye sel-skapet vil levere både systemene Mikromarcog Aleph. I tillegg vil selskapet tilby driftsløsninger,opplæring og kompetanseutvikling samt en rekke an-dre datatjenester for norske biblioteker.

Mikromarc er i dag et ledende biblioteksystem for min-dre og mellomstore folkebibliotek i Norge, i tillegg tilat de har hatt et visst salg i de andre skandinaviskeland, på Island og i England. Systemet brukes også avadvokatkontor, museer og andre institusjoner.

Aleph er et israelsk system, utviklet for tyve år sidenav selskapet Ex Libris for Hebrew University, med sittstore campus midt i det okkuperte Øst-Jerusalem. Ho-vedkontoret ligger i dag i Tel Aviv, med underkontor ien rekke land, hvor de har betydelig salg. I Norge erBiblioteksentralen lokal distributør. Systemet har hatt

et visst salg i Norge, men har langt fra blittden suksessen som Biblioteksentralen

håpet på.

Planen er altså at det nye selska-pet skal håndtere bådeMikromarc og Aleph for det nor-ske markedet, to system som del-vis konkurrerer og delvis utfyl-ler hverandre. Hvordan selskapetvil videreutvikle og profilere de to

systemene framover, har eierne ikkegått ut med ennå.

Biblioteksentralen AL og Forlagsentralen ANSvil eie og drive det nye selskapet sammen. Selskapetvil med det få to ledende aktører i norsk bibliotek- ogbokverden bak seg, noe som vil gi selskapet betydeligkompetanse og ressurser. I en pressemelding fra ei-erne, blir det sagt at målet er å samordne system-virksomheten i Biblioteksentralen AL og Norsk System-utvikling AS i det nye selskapet i løpet av året. Detnye selskapet vil bli lokalisert i det som skal kalles«Bibliotekenes Hus», dvs. Biblioteksentralens lokaler iOslo.

Biblioteksentralen kjøper halveMikromarc



VINSTRA VIDAREGÅANDE SKULE2640 VINSTRA

Skulen har ledig stilling som

BIBLIOTEKAR

Vikariat for skuleåret 2001-2002 med 37,5 timar/veke.Bibliotekaren har mye samarbeid med lærarar om åskape eit godt læringsmiljø i biblioteket og å vidareutviklebiblioteket som ein sentral læringsarena.

Det er ønskjeleg med utdanning som bibliotekar, mensøkjarar som har brei erfaring med bibliotekarbeid vil ogbli vurdert.

For stillinga gjeld elles vanlege fylkeskommunale lønns-og arbeidsvilkår.

Skulen har 500 elevar delt på 8 studieretningar(AØ,BY,EL,FO,HS,ME,MD,MK) og er inne i eispennande utvikling.

Søknad skal sendast skulen innan 5. juli til:Vinstra vidaregåande skule, 2640 Vinstra

Interesserte kan kontakte skulen på telefon 61 29 23 00for nærare informasjon.

Kurs for tillitsvalgte

Før høstens lokale forhandlinger arran-gerer Bibliotekarforbundet kurs iforhandlingsteknikk. Kurset går over 3dager, i tidsrommet 19. – 20. september2001. Stedet er BFs kurslokaler i Lakke-gata 21 i Oslo.

Kurset vil primært ta utgangspunkt i ek-sempler fra det kommunale regelverk,men vil også ta opp problemstillinger iprivat og statlig sektor.

Kursleder: Forhandlingssjef Dag BjørnarJonsrud, NETF.

Søknadsfrist: 1. september 2001.

På www.dik.se kan man nå se vår svenske søster-organisasjon DIK-förbundets nye sider på internett. DIKhar skaffet seg et nytt grafisk utseende, men også struk-turen i sidene er ny. Utgangspunktet for utviklingenav vevsidene er visjonen som ble vedtatt på forbun-dets siste kongress, hvor det ble lagt vekt på at DIKmåtte tilpasse seg samfunnets og arbeidslivets nye for-utsetninger. Vevsidene regnes nå som DIK-förbundetsviktigste kommunikasjionskanal. Selv om strukturen

Det danske Bibliotekarforbundet drøftet på sitt hoved-bestyrelsesmøte i juni en strategi for å utvikle og ut-bygge det de kaller BFs «videnorganisation». Med dettemener de blant annet Bibliotekarforbundets hjemme-side og den spesielle vevtjenesten for forbundets til-litsvalgte, kalt TR-WEB (der TR står for tillits-representant). Fra det danske BF-kontoret blir det sagtat det er grunnleggende for utviklingen av BFs hjemme-sider at det tas utgangspunkt i eksisterende medlems-

setter medlemmene i fokus, er hensikten også at andremålgrupper, for eksempel arbeidsgivere og pressen, skalfinne relevant informasjon der. De dynamiske menyeneer ment å gi et bedre overblikk. Det særskilte tilbudetfor medlemmer finnes fremdeles, men det krever frem-deles egen innlogging. Der finnes blant annet tilpassetinformasjon for yrkesaktive, arbeidssøkende og tillits-valgte. Medlemmene kan også taste inn spørsmål, somDIK da vil svare på i løpet av et par dager.

DIK-förbundet med nye vevsider

aktiviteter. De elektroniske tjenestene skal understøtteslike aktiviteter. Det blir en vesentlig endring iBibliotekarforbundets vevtjenster når det gis mulighetfor alle medlemmer å logge seg på med sin egen profil.Dermed vil de for eksempel få sin adgang definert iforhold til om de arbeider på statlig, kommunalt ellerprivat tariffområde. En differensiert tjeneste av dennetypen tilbyr danske BF allerede på sin TR-WEB.

Strategi for å utbygge danske BFs «videnorganisation»


Bibliotekarforbundet ble stiftet i 1993, og er det største landsomfattende fag-forbundet for bibliotekarer. Forbundet har over 1000 medlemmer og er i stadigvekst. Vi har 15 fylkeslag med valgte styrer. Forbundets høyeste myndighet erlandsmøtet som avholdes annet hvert år, det siste var i april 2001.

BF utgir tidsskriftet Bibliotekaren og bladet har egen redaktør i full stilling. Sekreta-riatet består av leder og organisasjonssekretær, samt en kontormedarbeider i en-gasjement. Vi holder til i lokaler sentralt i Oslo i kontorfellesskap med andre fag-organisasjoner.

BF søker ny organisasjonssekretærVår organisasjonssekretær slutter den 1. 9. 2001, og vi søker derfor etter en per-son som kan overta stillingen etter henne. Bibliotekarforbundets sekretariat er byg-get opp som en rådgivende instans med utgangspunkt i medlemmenes behov forhjelp og veiledning innen lønns- og arbeidsforhold m.m. Organisasjonssekretærenstår sentralt i alle arbeidsprosesser sammen med forbundets valgte ledelse.

I tillegg til rådgivning og saksbehandling består arbeidet ved sekretariatet i føl-gende:

• Daglig drift av post, arkiv, regnskap, budsjett• Saksforberedelser, sekretærfunksjon og etterarbeid i forbindelse med

møter i forbundsstyret, landsstyret og diverse utvalg• Forhandlinger• Medlemskontakt og ajourhold av medlemssystemet• Samarbeid med de lokale ledd i organisasjonen• Kursvirksomhet rettet mot medlemmer• Samarbeid med andre organisasjoner• Administrasjon av forsikringsordninger o.l

Vi søker etter en person med høyere utdanning og med kjennskap til bibliotek,fortrinnsvis bibliotekar. Det er en fordel om du har erfaring fra fagforeningsarbeidgenerelt og forhandlinger spesielt. Du må ha evne til å arbeide selvstendig, hagode samarbeidsevner og evne til å uttrykke deg godt skriftlig og muntlig. En delreisevirksomhet må påregnes. Lønn etter avtale. Pensjons- og ulykkesforsikring.

Tiltredelse ca 1. desember 2001, eller tidligere.

Ta gjerne kontakt med BFs forbundsleder Monica Deildok (tlf.arb.: 22 17 04 95,priv.: 33 77 77 16) eller organisasjonssekretær Birgitta Lund-Grønberg (tlf.arb.: 2217 04 95 eller priv.: 32 85 01 71). E-post [email protected].

Søknad sendes Bibliotekarforbundet, Lakkegata 21, 0187 Oslo innen 20. juli 2001.


Avdelingsbibliotekar

Ved Høgskolen i Agder er det ledig fast 100% stillingfor avdelingsbibliotekar fra 01.09.2001. Stillingen erknyttet til bibliotektjenesten med arbeidssted for tidenSykehusveien, Arendal.

Bibliotektjenesten er organisert i 4 avdelinger, geogra-fisk plassert i Arendal, Grimstad og Kristiansand. Frasommeren 2001 tar høgskolen i bruk ny campus påGimlemoen, Kristiansand. Biblioteket i Sykehusveien,Arendal betjener studenter og ansatte innen helsefag.Bibliotektjenesten har 21 ansatte, med ca. 2,3 årsverkknyttet til virksomheten i Arendal. For ytterligere infor-masjon om biblioteket: http://www.hia.no/hiabib/.

Avdelingsleder har ansvar for daglig ledelse avbibliotekavdelingen i Arendal. Avdelingsleder rappor-terer til biblioteksjefen, og deltar på bibliotekets leder-møter.

For stillingen kreves godkjent bibliotekareksamen el-ler høyere utdanning med bibliotekfag i fagkretsen.Ledererfaring, erfaring fra helsefaglig bibliotek og er-faring med bruk av biblioteksystemet BIBSYS vil bli til-lagt stor vekt. Vi søker en selvstendig, målrettet og idérikmedarbeider med gode samarbeidsevner. Vi kan tilbyen hyggelig arbeidsplass med varierte arbeidsoppga-ver og et godt arbeidsmiljø.

Den som tilsettes har rettigheter og plikter etter de be-stemmelser som til enhver tid gjelder for stillingen.

Tilsetting foretas av Tilsettingsråd for tekniske/admi-nistrative stillinger ved Høgskolen i Agder.

Stillingen lønnes etter statens lønnsregulativ lønnsplan90.205 , kode 1178, ltr. 40.

Søknad med CV og bekreftede kopier av attester ogvitnemål sendes Høgskolen i Agder, Personal-seksjonen, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand innen12.07.01, merket med Ref nr. 35/01

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til hoved-bibliotekar Else-Margrethe Bredland, tlf. 38 14 11 10,e-post [email protected].

Bibliotekar

Ved Høgskolen i Agder er det ledig fast 100% stillingfor bibliotekar fra 01.08.2001. Stillingen er knyttet til bi-bliotektjenesten med arbeidssted for tiden på Gimlemoeni Kristiansand.

Bibliotektjenesten er organisert i 4 avdelinger, geogra-fisk plassert i Arendal, Grimstad og Kristiansand. Frasommeren 2001 tar høgskolen i bruk ny campus påGimlemoen, Kristiansand. Hovedtyngden av biblioteketsvirksomhet samles i det nye biblioteket på Gimlemoen,hvor 14 av 21 medarbeidere vil ha sin arbeidsplass. Forytterligere informasjon om biblioteket: http://www.hia.no/hiabib/.

Arbeidsoppgavene vil være varierte, med hovedvekt påutlåns- og publikumsarbeid, brukeropplæring og tidsskrift-behandling. Stillingen er tillagt særlig ansvar for tidsskrif-ter. Ansvarsområdene i biblioteket er under tilpassing tilny organisasjonsmodell, og den som tilsettes må regnemed endringer i ansvars- og arbeidsfordeling.

For stillingen kreves godkjent bibliotekareksamen ellerhøyere utdanning med bibliotekfag i fagkretsen. Rele-vant praksis og erfaring med bruk av biblioteksystemetBIBSYS vil bli tillagt stor vekt. Vi ønsker en selvstendig,målrettet og iderik medarbeider med gode samarbeids-evner.

Vi kan tilby en hyggelig arbeidsplass med varierte ar-beidsoppgaver og et godt arbeidsmiljø.

Den som tilsettes har rettigheter og plikter etter de be-stemmelser som til enhver tid gjelder for stillingen.

Tilsetting foretas av Tilsettingsråd for tekniske/adminis-trative stillinger ved Høgskolen i Agder.

Stillingen lønnes etter statens lønnsregulativ lønnsplan90.205 , kode 1410, lønnstrinn 23-38, eller kode 1213,lønnstrinn 24-37.

Søknad med CV og bekreftede kopier av attester og vit-nemål sendes Høgskolen i Agder, Personalseksjonen,Serviceboks 422, 4604 Kristiansand innen 12.07.01,merket med Ref nr. 36/01

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til hoved-bibliotekar Else-Margrethe Bredland, tlf. 38 14 11 10,e-post [email protected],eller avdelingsleder Jens L. Lauesen, tlf. 38 14 15 82,e-post [email protected].


Nasjonalbiblioteket er en av landets sentrale kulturinstitusjoner og skal innenfor sittfelt være den fremste kilde til kunnskap om og forståelse av Norge, nordmenn ogdet norske samfunn. Nasjonalbiblioteket ledes av nasjonalbibliotekaren og bestårav en stab og operative avdelinger i Oslo og Mo i Rana. Institusjonen har til sammenca 285 ansatte. Nasjonalbiblioteket kan tilby et spennende og utfordrende fagmiljømed gode utviklingsmuligheter for de tilsatte. Se nettsted http://www.nb.no.Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo (NB Oslo) ivaretar publikumsrettede funksjoner,tilbyr elektroniske informasjonstjenester, forvalter komplette samlinger av norske

trykk og en rekke spesialsamlinger (bl.a. musikk, håndskrifter, kart og bilder). Avdelingen holder til i den tidligere universitetsbibliotekbygningeni Drammensveien 42 og har ca. 130 tilsatte. Bibliografiske tjenester ivaretar katalogfunksjonen ved NB Oslo samt nasjonale samkatalog-funksjoner, utarbeider den norske nasjonalbibliografien og tilbyr andre bibliografiske dokumentasjonstjenester.

Ved NB Oslo er det ledig to stillinger.

Hovedbibliotekar, leder av konverteringsprosjekt(lpl. 90.205, SKO 1077, ltr. 42-57, med sannsynlig avlønning i ltr. 42-48, avhengig av erfaring og kvalifikasjoner)Ved NB Oslo er det ledig et engasjement som hovedbibliotekar, leder av konverteringsprosjekt, fram til juni 2003.

NB Oslos virksomhet vil de nærmeste fem årene være dominert av byggeaktivitet og prosjektorganiserte aktiviteter knyttet tilkonservering av samlinger, konvertering av kortkataloger og planlegging av midlertidige og varige lokaler og aktiviteter.Høsten 2001 starter bygging av et nytt, underjordisk magasin som vil stå ferdig medio 2003. I den forbindelse vil det bli startetopp et konverteringsprosjekt for å omregistrere ca 350.000 dokumenter til katalogsystemet BIBSYS. Dette skal være fullførtinnen samlingene flyttes sommeren 2003. NB Oslos lokaler i Drammensveien 42 skal deretter bygges om og fram til ferdigstillelseni 2005 må ytterligere 250.000 kataloginnførsler være elektronisk tilgjengelig.

Til å planlegge og lede konverteringsprosjektet søkes en person som� har godkjent bibliotekarutdanning� har kunnskaper om og erfaring fra bibliografisk arbeid, helst fra konverteringsarbeid� er initiativrik, har evne til problemløsning og som kan lede og inspirere andre� kan samarbeide i team og arbeide selvstendig.Kjennskap til katalogsystemet BIBSYS er en fordel. Den som tilsettes må påregne å ta del i det daglige konverteringsarbeidet,herunder kvalitetssikring av arbeidet. Personlig egnethet vil bli tillagt vekt.Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsleder Unni Knutsen, tlf. 23 27 62 27,[email protected], eller avdelingsdirektør Sissel Nilsen, tlf. 23 27 60 01.

Avdelingsbibliotekar(lpl. 90.205, SKO 1178, ltr. 38-47, avh. av tjenesteansiennitet og kvalifikasjoner)Ved NB Oslo, Bibliografiske tjenester er det ledig en fast stilling som avdelingsbibliotekar. Arbeids- og ansvarsområdet forstillingen er delt med 60 % knyttet til NOSP-senteret, som er en enhet under Norsk samkatalog, og 40 % knyttet til Seksjon forperiodikaindeksering.

NOSP, Nordisk/baltisk samkatalog for periodika, http://www.nb.no/nosp/, er et lokaliserings-, verifiserings- og bestillingsverk-tøy for periodika i nordiske og baltiske bibliotek. Stillingen er tillagt den daglige ledelsen av NOSP-senteret, som omfatterplanlegging og oppfølging av produksjon, produktutvikling, kvalitetskontroll, markedsføring, brukerstøtte, økonomistyring ograpportering. Dette innebærer løpende kontakt med ansvarsinstitusjonene for de nordiske lands nasjonale samkataloger, medISSN-senteret i Paris og med abonnentene. Den daglige driften av NOSP skjer i nær kontakt med IT-avdelingen, som har detIT-tekniske ansvaret for drift og produksjon.

Seksjon for periodikaindeksering har ansvaret for den norske tidsskriftindekseringstjenesten Norart, http://www.nb.no/baser/norart/. Arbeidsoppgavene i tilknytning til Norart vil være løpende registrering av tidsskriftartikler. Den som tilsettes, vil også fåspesielt ansvar for å videreutvikle og koordinere arbeidet med desentralisert indeksering av tidsskrifter/årbøker.Til stillingen søkes en person som har� godkjent bibliotekarutdanning� kunnskaper om bibliotekvirksomhet i Norge og andre land� erfaring fra bibliografisk arbeid.� gode skriftlig og muntlig fremstillingsevner (norsk og engelsk)� gode samarbeidsevner og kan arbeide selvstendig.Personlig egnethet vil bli tillagt vekt.

* * * *Nasjonalbiblioteket tilbyr sine ansatte� bedriftslegeordning� medlemskap i Statens pensjonskasse (premien er 2 % av brutto lønn)Søknad vedlagt bekreftede kopier av attester og vitnemål sendesNasjonalbiblioteket, avdeling Oslo, Personalkontoret, Postboks 2674 Solli, 0203 Oslo.

Søknadsfrist for begge stillinger: 25. juli 2001


Kikk innom Bibliotekarforbundet på veven:

www.bibforb.no

12 mnd. kr. 2.260,-6 mnd. kr. 1.130,-3 mnd. kr. 565,-

Kun lørdagsavis:12 mnd. kr. 830,-6 mnd. kr. 415,-

DE STØRSTE NORSKEFORFATTERNE LESERKLASSEKAMPEN

... GJØR DU?

Pris

er 2

001:

Bestill nå: Tlf: 22 05 95 72 Fax: 22 05 95 87e-post: [email protected]


BibliotekarforbundetINNMELDINGSSKJEMA

Postnr. Poststed

Adresse

Navn Født

Tlf.

Yrkesaktiv

Student

Ikke yrkesaktiv

Godkj. Bibliotekareksamen (År)

Arb. giver

Adresse

Postnr. Poststed

Stilling

Sektor (Komm/Stat/Fylke/Priv)

Tlf.

Ansiennitet fra

Skjemaet sendes: Bibliotekarforbundet, Lakkegt. 21, 0187 Oslo,vedlagt dokumentasjon av bibliotekarutdanning.

Dato Signatur

Innbo Ja / Nei

Virkning fra (måned:)

Forsikringer

Grunnfors. Ja / Nei

Virkning fra (måned):

Stillingskode Lønnstrinn Stillingsandel

Faks.

E-post:


Styret:

Fylkeslagene:Finnmark

Marit Kristine ÅdlandSør-Varanger bibliotek, Boks 23, 9915 KirkenesTelefon: 78 99 32 51Telefaks: 78 99 31 54E-post: [email protected]

Troms

Stine FjeldsøeTromsø bibliotek, Boks 753, 9258 TromsøTelefon: 77 68 37 02Telefaks: 77 65 74 14E-post: [email protected]

Nordland

Aasa StorlienBrønnøy bibliotek, 8900 BrønnøysundTelefon: 75 02 06 35Telefaks: 75 02 08 29E-post: [email protected]

Trøndelag

Guri Sivertsen HauganLevanger bibliotek, Boks 113, 7601 LevangerTelefon: 74 05 29 00Telefaks: 74 05 29 09E-post: [email protected]

Møre og Romsdal

Rannei Husby FurreKr.sund folkebibl., Boks 163, 6501 Kr.sund N.Telefon: 71 58 67 50Telefaks: 71 58 67 59E-post: [email protected]

Sogn og Fjordane

Anne Siri Fardal BruteigFylkesmannen i Sogn og Fjordane6863 LeikangerTelefon: 57 65 51 92Telefaks: 57 65 50 55E-post: [email protected]

Leder: Monica Deildok (fra 23.08.01)

Organisasjons- sekretær: Birgitta Lund-Grønberg

Adresse: Lakkegt.21,0187 Oslo

Telefon: 22 17 04 95

Fax: 22 17 04 96

E-post: [email protected]

URL: www.bibforb.no

Sekretariatet:

Hordaland

Kjetil MonsenAskøy folkebibliotek5323 KleppestøTelefon: 56 15 85 00Telefaks: 56 15 83 95E-post: [email protected]

Rogaland

Ellen SkaadelStavanger bibliotek, Boks 310/320, 4001 StavangerTelefon: 51 50 72 57Telefaks: 51 50 70 25E-post: [email protected]

Agder

Anne Kristin UndlienKristiansand folkebibliotek, PB. 476,4664 KristiansandTelefon: 38 12 49 11Telefaks: 38 12 49 49E-post:[email protected]

Telemark

Kari Madsen MoldværPorsgrunn bibliotekFloodsgt. 1, 3915 PorsgrunnTelefon: 35 54 71 71Faks: 35 55 90 93E-post: [email protected]

Vestfold

Pippi Døvle LarssenVestfold fylkesbibliotekStorgt. 16, 3126 TønsbergTelefon: 33 31 93 03Telefaks: 33 31 33 25E-post: [email protected]

Buskerud

Wenche LøverKongsberg videregående skolePostboks 424, 3604 KongsbergTelefon: 32 73 13 46Telefaks: 32 72 10 70E-post: [email protected]

Hedmark og Oppland

Klaus Jøran TollanHøgskolen i Hedmark, avd. for lærerutdanning,Holsetgt. 31, 2318, HamarTelefon: 62 51 76 62Telefaks: 62 54 24 95E-post: [email protected]

Østfold

Anne WojeFredrikstad bibliotek,Boks 100, 1601 FredrikstadTelefon: 69 38 34 33Telefaks: 69 38 34 34E-post: [email protected]

Oslo/Akershus

Anne Cathrine UndhjemFylkesbiblioteket i AkershusBoks 85, 2027 KjellerTelefon: 63 80 10 20Telefaks: 63 81 09 26E-post: cathrine.undhjem@vgs. akershus-f.kommune.no

LederMonica DeildokAdresse.: Holm, 3070 Sande i VestfoldTlf. priv.: 33 77 77 16Mobil: 41 21 23 57E-post:[email protected]

NestlederThor Bjarne StadshaugRingsaker videregående skolePostboks 147, 2381 BrumunddalTlf. jobb: 62 35 58 14Faks: 62 35 58 01Tlf. privat: 62 57 99 45Mobil: 95 23 46 89E-post: [email protected]

StyremedlemmerLone Johansen, Mosseporten videregående skoleRichard Madsen, Sørfold folkebibliotekMona Magnussen, Troms fylkesbibliotekMonica Nævra, Buskerud fylkesbibliotekKlaus Jøran Tollan, Høgskolen i Hedmark

VaramedlemmerPippi Døvle Larssen, Vestfold fy.bib.Ola Eiksund, Arendal bibliotekGuri Haugan, Levanger bibliotekHanne Brunborg, Gol bibliotekGrethe Simonsen, Aukra folkebib.

B-blad

Returadresse:

BibliotekarforbundetLakkegata 210187 Oslo

��«Skal du på jobbintervju, gjelder det å gi et godt førsteinntrykk. Husk å tenke FARGER når du plukker utklærne dine. De forteller nemlig om du er den rette for jobben.[...]Oransje står for kreativitet, lidenskapog sensualitet. Var lenge assosiert med hedenskap. Oransje uttrykker at du blir en glimrende underhol-der, kunstner eller skribent, men sender ut galt signal dersom du drømmer om å bli bibliotekar.»

Fra Aftenposten søndag 25. mars 2001

Bibliotekaren€¦ · 3/8 side kr. 1800 4/8 side kr. 2200 5/8 side kr. 2500 6/8 side kr. 2800 7/8 side kr. 3100 8/8 side kr. 3300 24 % mva. kommer i tillegg. Det kan gis rabatt ved

Documents