1 1 Nye standarder Eurokoder Andre standarder Steinar Leivestad Standard Norge 2009-10-12 2 Norske betongstandarder mer enn 80 års historie Eurokoder, 35 års historie 1893 Ingeniørkaptein Kolderups Lærebok 1926 Forskrift for betongarbeider 1939 NS 427 Regler for utførelse av arbeider i armert betong 1963 NS 427A Del 1 til Del5 1968 F 427 Forslag Del 6 Spennbetong 1973 NS 3473 Første utgave 1973 NS 3474 Materialer, Utførelse og kontroll 1975 EU-kommisjonen starter arbeidet med Eurokodene 1986 NS3420 Del L erstatter NS 3474 1989 NS 3473 Hovedrevisjon, 3. utgave 1989 Arbeidet med Eurokodene blir overført til standardiseringen (EU CEN) 1992-1998 Prøvestandarder ENV utgis 1998 Arbeidet med konvertering fra ENV til EN 2001 NS-EN 206-1Betong med NA, erstatter NS 3420 Del L 2003 NS 3465 Utførelse av betongkonstruksjoner, erstatter NS 3420 Del L 2003 NS 3473, 6. utgave 2005 Foreligger NS-EN 1992-1-1:2004 2007 NS-EN 206-1Betong med revidert NA 2008 NS-EN 1992-1-1 med NA 2010 Trekkes de eksisterende NS 3473 og NS 3465 2010 NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner med NA
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
1
1
Nye standarderEurokoder
Andre standarder
Steinar Leivestad
Standard Norge2009-10-12
2
Norske betongstandarder mer enn 80 års historieEurokoder, 35 års historie
1893 Ingeniørkaptein Kolderups Lærebok 1926 Forskrift for betongarbeider 1939 NS 427 Regler for utførelse av arbeider i armert betong 1963 NS 427A Del 1 til Del5 1968 F 427 Forslag Del 6 Spennbetong 1973 NS 3473 Første utgave 1973 NS 3474 Materialer, Utførelse og kontroll 1975 EU-kommisjonen starter arbeidet med Eurokodene 1986 NS3420 Del L erstatter NS 3474 1989 NS 3473 Hovedrevisjon, 3. utgave 1989 Arbeidet med Eurokodene blir overført til standardiseringen (EU CEN) 1992-1998 Prøvestandarder ENV utgis 1998 Arbeidet med konvertering fra ENV til EN 2001 NS-EN 206-1Betong med NA, erstatter NS 3420 Del L 2003 NS 3465 Utførelse av betongkonstruksjoner, erstatter NS 3420 Del L 2003 NS 3473, 6. utgave 2005 Foreligger NS-EN 1992-1-1:2004 2007 NS-EN 206-1Betong med revidert NA 2008 NS-EN 1992-1-1 med NA 2010 Trekkes de eksisterende NS 3473 og NS 3465 2010 NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner med NA
Referansegruppen for betongområdetAnsvarlig for Standardiseringsarbeidet på betongområdet, (CEN TC104, TC250/SC2, TC51, TC229 og ISO TC71)
Sven Alexander, eget firma (avventer ny nasjonal delegat til TC229) Helge Brå, SINTEF (ny 1. juni 2009) Kjersti Dunham Vegdirektoratet (ny 1. juni 2009) Steinar Helland, Skanska Per Arne Dahl, SINTEF Siri Fause, Norsk Betongforening (ny 1. juni 2009) Per Fidjestøl, Elkem Jan Karlsen, Kontrollrådet Reidar Kompen, Vegdirektoratet Alexander Kyte, Norconsult AS (ny 1. juni 2009) Steinar Leivestad, (leder) Standard Norge Jan Lindland, Stærk & Co AS (ny 1. juni 2009) Hallvard Magerøy, FABEKO Bjørn Myhr, Vegdirektoratet Magne Maage, Skanska/NTNU Terje Rønning, Norcem Jan Arve Øverli, NTNU (ny 1. juni 2009)
Følgende gikk ut av Referansegruppen 1. juni 2009 Sven Alexander Finn Fluge, Svein Ivar Sørensen, NTNU Erik Thorenfeldt, SINTEF Bjørn Olav Vik, Norconsult Prosjektleder ved Standard Norge er Steinar Leivestad
4
Eurocode - 1991
Actions on structures
TC250/SC1
Product and testing standards
TC104/SCs and WGs
EN 206-1
Concrete
TC104/SC1
Product and testing standards
ISO 6934 or ETA
Tendons & PT kits
Product and testing standards
EN 10080
reinforcement
Product and testing standards
EN 13369 - xx or ETA
Prefabricated elements
TC229
EN 13670
Execution of concrete structuresTC104/SC2
Eurocode - 1992
Design of concrete structures
TC250/SC2
Eurocode - 1990
Basis of structural design
TC250
Societal expectations
+
National legislation
System of European standards for Concrete WORKS
3
5
Sammenstilling; Norsk Standard og Eurokoder
Pålitelighet NS 3490
NS-EN 1990
Seism iske
påvirkninger
NS 3491-12
NS-EN 1998 (6)
Laster
NS 3491-1/12
NS-EN 1991 (10)
Trekonstruksjoner
NS 3470
NS-EN 1995 (3)
Alum inium s-
konstruksjoner
NS 3471
NS-EN 1999 (5)
Stål-
Konstruksjoner
NS 3472
NS-EN 1993 (20)
Betong-
konstruksjoner
NS 3473
NS-EN 1992 (4)
Mur-konstruksjoner
NS 3475
NS-EN 1996 (4)
Sam virke-
konstruksjoner
NS 3476
NS-EN 1994 (3)
Geoteknisk
Prosjektering
NS 3480/NS-ENV1997
NS-EN 1997 (2)
6
2.1 National Provisions for the structural design of works
2.1.1 The determination of the levels of safety of buildings and civil
engineering works and parts thereof, including aspects of durability
and economy, is, and remains, within the competence of the
Member States.
2.1.2 Possible differences in geographical or climatic conditions (e.g. wind
or snow), or in ways of life, as well as different levels of protection
that may prevail at national, regional or local level in the sense of
article 3.2 of the CPD, will be taken into account, in accordance with
Guidance Paper E, by providing choices in the EN Eurocodes for
identified values, classes, or alternative methods, to be determined
at the national level (named Nationally Determined Parameters).
Thus allowing the Member States to choose the level of safety,
including aspects of durability and economy, applicable to works in
their territory.
4
7
1.4 Forskjell mellom prinsipper og anvendelsesregler(NS-EN 1990) (shall / should)
(1) I denne delen skilles det mellom prinsipper og anvendelsesregler, avhengig av de enkelte punktenes art.
(2) Prinsippene omfatter:
– generelle krav og definisjoner som det ikke finnes alternativer til, samt;
– krav og analysemodeller der ingen alternativer er tillatt med mindre annet er spesielt angitt. Prinsipper skrives (1)P og benytter shall
(3) Prinsippene er angitt med bokstaven P etter avsnittsnummereringen.
(4) Anvendelsesreglene er allment anerkjente regler som samsvarer med prinsippene og oppfyller kravene de setter. Anvendelsesregler skrives (1) og benytter should
(5) Det er tillatt å bruke andre beregnings- og konstruksjonsregler enn anvendelsesreglene gitt i NS-EN 1990 for byggverk, forutsatt at det fremgår at de alternative reglene samsvarer med de relevante prinsippene, og at resultatene hva angår bærende konstruksjoners sikkerhet, brukbarhet og bestandighet minst tilsvarer dem som ville forventes ved bruk av Eurokodene.
MERKNAD Hvis en alternativ beregnings- og konstruksjonsregel erstatter en anvendelsesregel, kan ikke prosjekteringen den avstedkommer hevdes å være fullstendig i samsvar med NS-EN 1990 selv om prosjekteringen vil være i samsvar med prinsippene i NS-EN 1990. Når NS-EN 1990 brukes i forbindelse med en egenskap oppført i tillegg Z i en produktstandard eller i retningslinjer om europeisk teknisk godkjenning, kan bruk av en alternativ beregnings- og konstruksjonsregel være uakseptabel i forhold til CE-merkingen.
8
Teknisk forskrift, høringsforslag
• § 5-6 Konstruksjonssikkerhet
• Materialer og produkter i byggverk skal ha slike egenskaper at
grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet
blir tilfredsstilt.
• Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at de har tilfredsstillende
sikkerhet mot brudd og tilstrekkelig stivhet og stabilitet for laster som kan
oppstå under forutsatt bruk. Kravet gjelder byggverk i endelig tilstand og
under utførelse. Dersom forutsetning for bruk endres, skal byggverkets
sikkerhet vurderes på nytt.
• Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og
stabilitet, herunder grunnforhold, kan oppfylles ved prosjektering av
konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 og underliggende
standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende
nasjonale tillegg. NS 3490 med underliggende standarder for ulike
konstruksjonsmaterialer kan benyttes i en overgangsperiode fram til
standardene blir trukket tilbake.
• Sier også at det finnes intet realistisk alternativ
5
9
Krav til kontroll av prosjektering og utførelsei NA til NS-EN 1990 (kommer fra NS 3490)Tabell NA.A1 (903) Krav til kontrollform ved prosjektering og ved utførelse avhengig av kontrollklasse
Kontrollform
Prosjektering Utførelse
Kontroll-
klasse Grunn-
leggende kontroll
(DSL 1)1)
Kollega kontroll
(DSL 2)1)
Uavh. eller utvidet kontroll
(DSL 3)1), 2)
Basis kontroll
(IL 1)1)
Intern systematisk
kontroll
(IL 2)1)
Uavhengig kontroll
(IL 3)1)
B CC1/RC1
kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke
N 3)
CC2/RC2
kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke 3)
U CC2/RC2
kreves kreves kreves kreves kreves kreves4)
1) Se punktene B4 og B5 (informativt Tillegg B) for parallelle betegnelser og bestemmelser, DSL og IL. 2) DSL 3 kan utføres enten som uavhengig prosjekteringskontroll eller som utvidet kollegakontroll 3) For de deler der det benyttes materialer eller metoder som gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen, slik som; høyfast stål (S355 eller høyere) høfast betong (B 55 eller høyere), sveisesoner i uttmattingspåkjente konstruksjoner, konstruksjonsdeler med etteroppspent armering, samt i eventuelle energiabsorberende soner i seismisk påkjente konstruksjoner (se NS-EN 1998-1) utføres og kontrolleres arbeidene i overensstemmelse med kravene for klasse U (utvidet kontroll) 4) Ved prefabrikerte produkter som skal beregnes i overensstemmelse med eurokodene kan forutsetningen om uavhengig kontroll av utførelsen ansees tilfredsstilt dersom produktet er produsert i henhold til en harmonisert standard og underlagt samsvarskontroll under en sertifiseringsordning med et ekstra kontroll element ivaretatt internt f.eks egen prosjekteringsavdeling.
10
Krav til kontroll av prosjektering og utførelseHva bringer ny byggeforskrift (SAK)
Tabell NA.A1 (903) Krav til kontrollform ved prosjektering og ved utførelse avhengig av kontrollklasse
Kontrollform
Prosjektering Utførelse
Kontroll-
klasse Grunn-
leggende kontroll
(DSL 1)1)
Kollega kontroll
(DSL 2)1)
Uavh. eller utvidet kontroll
(DSL 3)1), 2)
Basis kontroll
(IL 1)1)
Intern systematisk
kontroll
(IL 2)1)
Uavhengig kontroll
(IL 3)1)
B CC1/RC1
kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke
N 3)
CC2/RC2
kreves kreves kreves ? kreves kreves kreves ? 3)
U CC2/RC2
kreves kreves kreves kreves kreves kreves4)
Trolig forskjell i form og omfang av uavhengig kontroll for klasse N og U
6
11
Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering Del 2: Betong bruer - Beregnings- og konstruksjonsregler Del 3: Siloer og beholdere
Ca 450 sider Ca 420 sider oversettesCa 176 NDPer
Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner -
12
NA2.4.2.4 Materialfaktorer NDP
NA.2.4.2.4(1) Materialfaktorer for betong og armering i bruddgrensetilstander er gitt i Tabell NA2.1N.
Dersom forutsetningene er oppfylt, kan de reduserte materialfaktorene gitt i NA.A.2.2 benyttes.
Tabell NA.2.1N: Materialfaktorer for bruddgrensetilstander (anbefalte verdier)
Dimensjonerende situasjoner
C for betong: S for armeringsstål
S for spennstål
Vedvarende og forbigående 1,5 1,15 1,15
Utmatting 1,5 1,15 1,15
Ulykkessituasjon 1,2 1,0 1,0
C,red1=1,5/1,40 S,red1=1,15/1,1
C,red2= 1,5/1,45 S,red2=1,1/1,05
C,red3=1,35/1,35
Annex A Reduserte faktorer
avhengig av toleranser og betongens CoV
C,red4=1,3/1,30
Annex A tillater reduksjon i materialfaktor avhengig av materialkontroll på betongfasthet og utførelseskontroll med hensyn på toleranser max reduksjon ca 10%, vi benytter et redusert sett av reduksjonsfaktorer.
7
13
NS-EN 1992 Utnyttelse av betong på trykk med αcc = 0,85 og trykksone resultant
0
10
20
30
40
50
60
0 20 40 60 80 100
karakteristisk fasthet fck cyl
dim
ensj
on
eren
de
fast
het
EC2
NS
EC2 Res
NS Res
14
Arbeidsdiagram for armering
udfyd/ Es
fyk
kfyk
fyd = fyk/ s
kfyk
A
B
uk
kfyk/ s
• Grensetøyning for armering εud settes lik 0,4 εuk
• Økt utnyttelse av armering
Koeffisienter NS 3473 NS-EN 1992 Metode a) Metode b)
Normale 1,25 1,15 + 16,9 % + 8,6 %
Reduserte 1,15 1,1 + 12,4 % + 4,5 %
Tabell NA.3.5(901) – Dimensjonerende grensetøyning εud avhengig av teknisk klasse
Armeringsstål
Teknisk klasse
Armeringens Grensetøyning
Agt
Dimensjonerende grensetøyning
εud
Dimensjonerende
fasthet ved
grensetøyningen εud
A ≥ 2,5 % 1,0 % 1,01 fyk/γS
B ≥ 5,0 % 2,0 % 1,02 fyk/γS
C a ≥ 7,5 % 3,0 % 1,04 fyk/γS
Særlig duktilt stål b > 10 % - fyk/γS
a) Verdiene kan benyttes også for B500NC selv om verdiene i NS3576-3 avviker noe fra
verdiene i Tillegg Cb) For armering med særlig stor grensetøyning, slik som enkelte typer rustfri armering, sees det
bort fra fastningsøkningen hvilket tilsvarer metode b).
8
15
Vi benytter verdier for svinn og kryp gitt i 1992-1-1 Annex B.1992-2 Annex B benyttes ikke!! Kilde; Bo Westerberg, Sverige
16
Overdekningskrav4.4.1.2 Minimum cover, cmin (1)P Minimum concrete cover, cmin, shall be provided in order to ensure:
- the safe transmission of bond forces (see also Sections 7 and 8) - the protection of the steel against corrosion (durability) - an adequate fire resistance (see EN 1992-1-2)
(2)P The greater value for cmin satisfying the requirements for both bond and environmental conditions shall be used.
cmin,b minimum cover due to bond requirement, see 4.4.1.2 (3) cmin,dur minimum cover due to environmental conditions, see 4.4.1.2 (5)
∆cdur, additive safety element, see 4.4.1.2 (6) ∆cdur,st reduction of minimum cover for use of stainless steel, see 4.4.1.2 (7) ∆cdur,add reduction of minimum cover for use of additional protection, see 4.4.1.2 (8)
NA.4.4.1.2(6) Verdien av cdur, settes normalt lik 0 mm. Større verdi kan vurderes i spesielle tilfelle der det foreligger et særlig behov for å redusere sannsynligheten for korrosjonsskade på armeringen. (Se merknad)
NA.4.4.1.2(7) Verdien av cdur,st settes normalt lik 0 mm. Avhengig av stålets edelhet kan det benyttes høyere verdier basert på metoder gitt i spesiallitteratur, men ikke større enn 15mm.
NA.4.4.1.2(8) Verdien av cdur,add settes normalt lik 0 mm.Større verdi kan vurderes basert på beskyttelsestiltakene i hvert enkelt tilfelle.
9
17
Overdekningskrav av hensyn til bestandighet i NA
Tabell NA.4.4N(901) – Krav til verdier av minste overdekning cmin,dur med hensyn til bestandighet for armeringsstål i overensstemmelse med EN 10080
Minste overdekning cmin,dur (i millimeter) Eksponeringsklasse Bestandighetsklasse1)
(minstekrav) 50 års dimensjonerende levetid
100 års dimensjonerende levetid
X0 M90 cmin,b cmin,b
XC1 M60 15 25
XC2, XC3, XC4 M60 25 35
XD1, XS1 M45 40 50
XD2, XD3, XS2 M40 40 50
XS3 M40 50 60
1)Valg av bestandighetsklasse for eksponeringsklassene XF, XA og XSA skal være i henhold til NS-EN 206-1, Nasjonalt tillegg tabell NA.11. For klasse XA3 og XA4 bør normalt ……………………..
18
Tabell NA.7.1N – Grenseverdier av wmax (mm)
Eksponering
sklasse
Armerte konstruksjonsdeler og forspente konstruksjonsdeler med spennarmering uten kontinuerlig
samvirke
Forspente konstruksjonsdeler med spennarmering med kontinuerlig
samvirke3
Lastkombinasjon
Grenseverdi
Lastkombinasjon
Grenseverdi
X0 Tilnærmet permanent
0,40 1
Ofte
forekommende
0,30 kc
XC1, XC2, XC3, XC4
Tilnærmet permanent
0,30 kc
Ofte
forekommende 0,20 kc
Ofte
forekommende 0,20 kc
XD1, XD2, XS1, XS2
Tilnærmet permanent
0,30 kc
Tilnærmet
permanent Trykkavlastning2
XD3, XS3 Ofte
forekommende 0,30 kc
Ofte
forekommende Trykkavlastning2
XSA Vurderes særskilt 4 Vurderes særskilt 4
MERKNAD 1 For eksponeringsklasse X0 har rissvidden ikke påvirkning på bestandigheten, og denne grensen er satt for å gi akseptabelt utseende. Der det ikke er begrensninger av hensyn til utseende, kan verdien økes.
MERKNAD 2 Ved påvisning av at det ikke oppstår trykkavlastning forutsettes at hele tverrsnittet av spennarmeringen, eventuelt kabelkanalen for etteroppspente forspenningskabler, ligger minst Δcdev inn i trykksonen.
MERKNAD 3 Ligger spennarmeringen innenfor et lag av ordinær armering påvises beregningsmessig rissvidde både mot kravet for ordinær armering og mot kravet for spennarmering. Ved påvisning mot kravet for spennarmeringen benyttes ofte forekommende lastkombinasjon, den beregningsmessige rissvidden kan justeres med uttrykket w2k = wk (εs2 / εs1) der εs1 er strekktøyningen i armeringen på siden med størst tøyning, εs2 er strekktøyningen i nivå med spennarmeringen og w2k er en justert beregningsmessig rissvidde som sammenlignes med grenseverdiene i tabellen.
MERKNAD 4 En totalvurdering er nødvendig i disse tilfeller for å komme frem til en hensiktsmessig kombinasjon av konstruktiv utforming, materialsammensetning, overdekning, rissviddebegrensning og andre beskyttende tiltak.
Note 1: For X0, XC1 exposure classes, crack width has no influence on durability and this limit is set to guarantee acceptable appearance. In the absence of appearance conditions this limit may be relaxed.
Note 2: For these exposure classes, in addition, decompression should be checked under the quasi-permanent combination of loads.
Minimumsarmering av hensyn til riss
As,min s = kc k fct,eff Act (7.1)
A - level of steel centroid
B - effective tension area, Ac,eff
dh A
x
c,efh
= 02
1
B
Rissvidde 0,3 mm - Senteravstand 150 mm - C35/45
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
0 100 200 300 400
Armeringsspenning (N/mm2)
Min
imu
ms
ov
erd
ek
nin
g (
mm
)
c_min
c_nom + 10 mm
c_nom
10
19
6.2.2 Konstruksjonsdeler uten beregningsmessig behov for skjærarmering
(1) Dimensjonerende kapasitet for skjærkraft VRd,c er gitt ved:
VRd,c = [CRd,ck(100 l fck)1/3
+ k1 cp] bwd (6.2.a)
med en minsteverdi VRd,c = (vmin + k1 cp) bwd (6.2.b)
der fck er i Mpa og k = 0,2200
1d
med d i mm og l = 02,0w
sl
db
A
Asl er tverrsnittsarealet av strekkarmeringen med en forankringslengde (lbd + d) forbi det betraktedesnittet (se figur 6.3).
bw er den minste bredden av tverrsnittet i strekksonen [mm]
cp = NEd/Ac < 0,2 fcd [MPa]
NEd er aksialkraften i tverrsnittet fra laster og forspenning [i N] (NEd>0 for trykk).
Det kan ses bort fra virkningen av påførte deformasjoner ved beregning av NE.
AC er arealet av betongtverrsnittet [mm2]
VRd,c er i [N]
Trykkbrudd begrensning VEd 0,5 bwd fcd 250
16,0 ckf (fck i MPa)
MERKNAD Verdiene av CRd,c, vmin og k1 som skal brukes i det enkelte land, finnes i det nasjonale tillegget.
Anbefalt verdi av CRd,c er 0,18/ c , vmin er gitt vet uttrykket (6.3N) og k1 er 0,15. vmin =0,035 k3/2 fck
1/2 (6.3N)
45o45o
VEd
lbd
45o
Asl
dd
VEd
VEdAslAsl
lbd
lbd A
A A
20
NA.6.2.2 Konstruksjonsdeler uten behov for skjærkraftarmering Aktuell tilslagsstørrelse krever oppmerksomhet D ≥ 16mm
(1) Dimensjonerende kapasitet for skjærkraft VRd,c er gitt ved:
VRd,c = [CRd,ck(100 l fck)1/3
+ k1 cp] bwd (6.2.a)
NA.6.2.2(1) Faktoren CRd,c settes lik k2/γc der:
k2 = 0,15 dersom ikke betingelsene for å benytte k2 lik 0,18 er oppfylt
k2 = 0,18 for betong med største tilslag D, etter NS-EN 12620, lik eller større enn 16 mm, og der det grove tilslaget utgjør 50% eller mer av den samlede tilslagsmengden og det ikke benyttes grovt tilslag av kalkstein eller stein med tilsvarende lav fasthet.
Faktoren k1 settes lik 0,15 ved trykk og lik 0,3 ved strekk (σcp negativ som strekk).
Minste skjærkraftkapasitet knyttet til hovedstrekkbrudd νmin bestemmes som:
νmin = 0,035k2/3
fck1/2
(NA.6.3N)
Det forutsettes at fck ikke settes inn med større verdi enn 65 MPa i uttrykkene (6.2.a) og (6.3N).
Testing av skjærkapasitet avhengig av tilslagsstørrelse - Shioya
Skjærkapasitet (karakteristisk) etter ACI / EC / NS
0,0
0,1
0,1
0,2
0,2
0,3
0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500
d (mm)
V/ (
b w d
) / f
tk (
MP
a /
MP
a)
Shioya - a=25 mm
Shioya a=10 mm
Shioya a<5 mm
NS - karakteristisk
EC 1992 Karakteristisk
ACI
11
21
NA.8.3 Tillatt dordiameter ved bøying av armering
NA.8.3(2) Minste tillatte dordiameter m,min bestemmes ut fra hensynet til å unngå skade på armeringen og brudd i betongen forårsaket av avbøyningskreftene i
armeringen. Dordiameter m,min velges ikke mindre enn den største av verdien gitt i t abell
NA.8.1N og den som bestemmes av uttrykk (8.1). m,min Fbt ((1/ ab) +1/(2 ) / fcd
For bøying av armering i henhold til NS 3576 kan verdier gitt i t abell NA8.1N.c benyttes. For stenger som skal ombøyes eller rettes, kan verdier i tabell NA8.1N.a benyttes.
Ved bruk av annen armering enn den etter NS 3576 benyttes verdiene for m,min gitt i tabell NA8.1N.a.
Ved bøying av sveist armering eller nett beny ttes verdiene for m,min gitt i tabell NA.8.1N.b.
Tabell NA.8.1N – Minste dordiameter m,min for å unngå skade på armeringen ved bøying Tabell NA.8.1N.a) - for stenger og tråd etter NS -EN 10080, men som ikke er i henhold til NS 3576
Stang diameter ( ) 6 8 10 12 14 16 20 25 28 32 40
Minste tillatte dordiameter m,min 4
7
10
Minste tillatte dordiametre i den anbefalte Renard -serien
25 32 40 50 63 80 160 200 200 250 450
Minste tillatte d ordiametre i den anbefalte Renard -serien for stenger som skal bøye s og rettes (temperaturen skal ikke være lavere enn 0
0C)
63 80 100 125 160 200 250 320
Tabell NA.8.1N.c) – for stenger og tråd etter NS 3576
Armerings type etter Stangdiameter
NS 3576 5 6 7 8 10 11 12 14 16 20 25 32
B500NC m,min 16 20 25 32 40 50 80 125 160
B500NB
m,min 20
32
32
40
40
50
50
63
63
89
80
100
B500NA m,min 25 32 32 40 50 50 63
MERKNAD 1 Varmvalsede kamstenger av type B500NB og B500NC, fremstilt ved kontrollert kjøling og anløping, kan bøyes ved temperaturer ned t il –20 oC.
MERKNAD 2 For armeringstype B500NB kan dordiametrene gitt i den øverste linjen benyttes ved bøying ved temperaturer over 0 oC.
22
8.7.3 omfaringslengde
(1) Dimensjonerende omfa ringslengde er: l0 = α1 α2 α3 α5 α6 lb,rqd l0,min lb,rqd er beregnet ut fra uttrykk (8.3)
l0,min > max{0,3 α6 lb,rqd ; 15 ; 200 mm} (8.11)
Verdier av α1, α2, α3 og α5 er gitt i tabell 8.2. For beregning av α3 bør i midlertid Ast,min
antas å være 1,0 As( sd / fyd) med As = areal for en skjøtt stang.
α6 = ( 1/25)0,5
, men skal ikke overskride 1,5 eller være mindre enn 1,0 der 1 er prosentandelen av armeringen som skjøtes innenfor 0,65 l0 fra sentret av den aktuelle kraftinnføringslengden (se figur 8.8). Verdier av α6 er gitt i tabell 8.3.
Prosentandel av stenger som omfares i forhold til det totale tverrsnittsarealet
< 25 % 33 % 50 % >50 %
α6 1 1,15 1,4 1,5 MERKNAD Mellomliggende verdier kan bestemmes ved interpola sjon.
0,65 0,65
A
l0
l0l0
B
C
D
E
Betraktet tverrsnitt Stang I Stang II Stang III Stang IV
Eksempel: Stang II og III er utenfor det aktuelle tverrsnittet: % = 50 og α6 =1,4
A B C D E
12
23
REFERANSEGRUPPEN Steinar Leivestad (leder)
Sven Alexander
Helge Brå
Kjersti Dunham
Steinar Helland
Per Arne Dahl
Siri Fause
Per Fidjestøl
Jan Karlsen
Reidar Kompen
Alexander Kyte
Jan Lindland
Hallvard Magerøy
Bjørn Myhr
Magne Maage
Terje Rønning
Jan Arve Øverli
Arbeidsgruppe
NA 13670
Steinar Helland
(leder)
Kristin Eikemo
Pål Gjerp
Christne Hauck
Jørn Injar
Jan Karlsen
Reidar kompen
Steinar Leivestad
Magne Maage
Arbeidsgruppe
NA 1504 Magne Maage
(leder)
Trond -
Helgedagsrud
Jan Lindland
Eva Rodum
Jan Magnus -
Østvik
Arbeidsgruppe
Resikulert tilslag
Jan Karlsen
(leder)
Per Arne Dahl
Tom Fredvik
Steinar Helland
Steinar Leivestad
Synnøve Myhren
Komité
Betongprodukter
Sven Alexander
(leder)
Siri Fause
Jørn Injar
Steinar Røine
John Svanstrøm
Gruppe
Sprøytebetong
Reidar Kompen
Steinar Helland
CEN TC 51
TC104 & SC1
TC104 SC2
TC104 SC7
TC104TGer
TC229
TC250/SC2
TC250/104 JWG
Terje Rønning
Steinar Leivestad, Steinar Helland
Steinar Helland, Steinar Leivestad
Magne Maage
Tor A Hammer, Steinar Helland, Jan Karlsen, Steinar
Leivestad, Terje Rønning
Sven Alexander, Steinar Leivestad
Steinar Leivestad
Steinar Leivestad, Steinar Helland
ISO TC71
TC71/SC1
TC71/SC3
TC71/SC3/WG4
TC71/SC7
TC71/SC8/WG
Steinar Leivestad
Steinar Helland
Steinar Leivestad, Magne Maage, Steinar Helland
Steinar Helland
Magne Maage, Steinar Leivestad
Stefan Jacobsen
24
Utførelse av betongkonstruksjoner
• NS 3465 vil bli erstattet av NS-EN 13670 i 2010
• EN 13670 har vært på Formal Vote
Ble vedtatt 18/8-09 mot to stemmer
• Arbeidsgruppe arbeider med nasjonalt tillegg, det vesentligste innholdet bli videreføring og oppdatering i forhold til NS 3465, tema
• Kvalitetssystem, kontroll (ref. 1990 og SAK)
• Kompetanse
• Toleranser, klasse 2
13
25
Sprøytebetong
• Vi har fått to europeiske standarder
• NS-EN 14487-1 Definisjoner, spesifikasjon og samsvar
• NS-EN 14487-2 Utførelse
• Tekniske bestemmelser i NS 3420 Del L ”tas ut” og spesifikasjonstekstene justeres
• Standardene oversettes det arbeides med et nasjonalt tillegg
• Betongforeningen vil revidere sin publikasjon
26
Utfordringer ved NA til NS-EN 14487
• Kvalitetsregime
• Krav til luft i XF2, 3, 4 ??
• Kompetansekrav (overføring av dagens krav i NS 342
NS-EN 14487 dekker:
• Reparasjonsarbeider
• Bergsikring
• Støping av nye konstruksjoner
14
27
Betong rehabilitering
• Vi har fått en serie av europeiske standarder
• NS-EN 1504 Del 1 til Del 10
• NS-EN 1504-9 eventuelt -10 vil trolig få et nasjonalt tillegg
• Tekniske bestemmelser i NS 3420 Del L ”tas ut” og spesifikasjonstekstene justeres
• Det vil være tjenlig med en publikasjon som hjelper til å sette det nye grepet i en sammenheng til støtte for brukerne
• Flere deler vil bli oversatt til norsk 1504-1, -3, -4, -9, -10 ?
28
Arbeidet i CEN TC 104 Betong EN 206
• I utgangspunktet ønsker TC104 at hovedstandarden EN 206-1 skal ”ligge i ro” det er imidlertid tatt noen første skritt med tanke på en fremtidig revisjon etter 2010
• Temaer er:• Selvkomprimerende betong 5 prøvemetoder• Selvkomprimerende betong EN 206-9 som skal inn i EN 206• Ekvivalente betongegenskaper, bestandighetsrelatert• Samsvarsvurdering av egenskaper• Alkali reaktivt tilslag• Bruk av resirkulert tilslag• Samsvarskrav ved bruk av fiberarmering
• Det er etablert et Editorial Pannel (EP)• Norge deltar i EP, SCC, Ekvivalent bestandighet, resirkulert
tilslag mm
15
29
CEN TC 250 /SC2 Eurokode 2
• CEN TC 250 har i utgangspunktet besluttet at Eurokoder skal ikke revideres før de er tatt i bruk.
• Det er imidlertid nødvendig med Corrigenda (trykkfeil)
• Endringsblad kan trenges dersom det er ”farlige feil”
• Det kan bli igangsatt arbeid knyttet til vurdering av eksisterende konstruksjoner / svekket konstruksjon
• Det kan bli igangsatt arbeid knyttet til forsterkning med fiberarmerte polymerer
• Det kan bli gjort gjennomgang av valgte NDPer for å se om noen har tenkt på noe vi alle burde tenkt på.
30
DurabilityService life design
JWG TC250/SC2 + TC104/SC1with participation from
CEN TC229 and ISO TC71/SC3
Steinar Leivestad
Standard Norge2009-05-08/09-17
16
31
Arbeidet i CEN TC 229 Prefabrikkerte betong produkter
• TC 229 ferdigstiller første generasjon av produktstandarder
• TC 229 forbereder seg på en revisjon, og vurderer en endring av hele konseptet med EN 13369 Common rules og produkt standarder
• BEF bistår SN med oversettelse av NS-EN 13368 og NS-EN 1168 Hulldekkeelementer
32
Arbeide i ISO TC 71
• Norge deltar i følgende underkomiteer
• SC1 prøvemetoder
• SC3 produksjon og utførelse (formann og sekretær)
• SC7 vedlikehold og reparasjon
• SC8 miljø relatert til sustainability
• SC3 arbeider med;
• har utgitt ISO 22965, parallell til EN 206
• har vedtatt ISO 22966, parallell til EN 13670
• har FDIS på blandevann for betong, parallell til EN 1008
• har arbeid under oppstart på injiseringsstandarder (EN445-447)
• Har arbeid under oppstart for en standard på Durability-SLD
• SC7 Her har Norge bidratt meget sterkt til utviklingen av fire standarder for Prinsipper, Vurdering, Prosjektering og Utførelse
• SC8 Miljø/sustainability ut fra betongens premisser