Beredskapsprofil for kommunene på Helgeland Utarbeidet på oppdrag fra DSB og Fylkesmannen i Nordland Presentasjon for Helgeland Regionråd 15. Juni 2006 Av Geir Vinsand
Jan 15, 2016
Beredskapsprofil for kommunene på Helgeland
Utarbeidet på oppdrag fra DSB og Fylkesmannen i Nordland
Presentasjon for Helgeland Regionråd 15. Juni 2006
Av Geir Vinsand
Problemstillinger
• Hva er status for beredskapsarbeidet i kommunene på Helgeland?
• Hva er utfordringene?
• Hvordan kan de løses?
• Ønsker dere å sette i gang utviklingstiltak?
• Hva må til for å lykkes?
Kort om DSBs kommuneundersøkelse
• Beskriver status, brukes i nasjonal rapportering og overfor fylkesmennene
• Gjennomført i 2002, 2003, 2004 og 2005• Fast svarpanel =beredskapsansvarlige• Svarprosenter på 77, 75, 86 og 88 • Svarprosenter i Nordland: 60, 47, 100 og
100!• Rapportene er offentlige, men kommunene
er anonyme
Oversikt over måletemaer• ROS• Plan for kriseledelse• Informasjonsberedskap• Planstatus på andre områder• Øvelser• Særtema
– 02: Opplæringsbehov og forslag til tiltak– 03: Interk.samarbeid, beredskapskultur, mestring,
stillingsressurser– 04: Organisering, kompetanse, samordning– 05: Storulykkevirksomheter, organisering
Status for ROS-arbeidet(05)
Antall bekreftet
Antall besvart
Andel av kom som har svart %
Andel av kom i regionen %
1 Har gjennomført ROS siste 4 år 3 8 38 38 54 67
2
Har gjennomført ROS flere ganger siste 4 år 2 8 25 25 18 26
3
Har ROS som dekker helse- og sosialtjenester 1 2 50 13 71 74
4
Har ROS som dekker skoler og barnehager 2 2 100 25 29 41
5 Har ROS som dekker vann og avløp 1 2 50 13 54 72
6
Har ROS som dekker veier og øvrig transportnett 0 2 0 0 46 45
7
Har ROS som dekker informasjonssikkerhet - tele og data 0 2 0 0 38 39
8
Har ROS som dekker brann- og redningstjenesten 0 2 0 0 50 66
9
Har ROS som dekker samfunnssikkerhet knyttet til arealbruk 1 2 50 13 46 36
Nr KriteriumNordland %
Landet %
Helgeland
Status for forebyggende tiltak (05)
Antall bekreftet
Antall besvart
Andel av kom som har svart %
Andel av kom i regionen %
10
Har iverksatt forebyggende tiltak mot hendelser beskrevet i ROS 3 3 100 38 90 91
11
Har handlingsplan for beredskap og samfunnsikkerhet 1 3 33 13 37 32
12
Har iverksatt tiltak ved rullering av kommuneplan 0 3 0 0 17 33
13
Har iverksatt tiltak ved utarbeidelse av reguleringsplan 0 3 0 0 23 24
14
Har iverksatt særskilte beredskapstiltak, for eksempel varsling, evakueringsplaner, kriseplaner 3 3 100 38 60 60
15 Har iverksatt tiltak i virksomhetsplan 1 3 33 13 27 30
16
Har iverksatt tiltak ved budsjettbehandling/årsbudsjett 1 3 33 13 13 18
17 Har iverksatt tiltak på annen måte 0 3 0 0 7 13
Landet %Nr Kriterium
Helgeland
Nordland %
Status for beredskapsplaner (05)
Antall bekreftet
Antall besvart
Andel av kom som har svart %
Andel av kom i regionen %
18 Har en plan for kriseledelse 8 8 100 100 98 99
19
Planen for kriseledelse er oppdatert i 2004 eller 2005 5 8 63 63 59 83
20
Har en plan for helsemessig og sosial beredskap 5 8 63 63 86 86
21 Har smittevernplan 8 8 100 100 89 95
22
Har plan for psykososial omsorg (kriseteam) 5 8 63 63 70 82
23
Har beredskapsplan for brann i særskilte brannobjekter 5 8 63 63 70 71
24
Har beredskapsplan for strømutfall i kommunen 3 8 38 38 45 50
25
Har beredskapsplan for vann- og avløpssektoren 3 8 38 38 55 75
26
Har beredskapsplan for skole- og barnehagesektoren 3 8 38 38 48 53
27
Har en informasjonsplan for håndtering av kriser 7 8 88 88 96 92
Landet %Nr Kriterium
Helgeland
Nordland %
Status for øvelser (05)
Antall bekreftet
Antall besvart
Andel av kom som har svart %
Andel av kom i regionen %
28 Har gjennomført en øvelse siste 4 år 7 8 88 88 89 95
29
Kommunen har selv hatt hovedansvar for tilrettelegging/arrangere siste øvelse 0 7 0 0 23 15
30
Har gjennomført forbedringstiltak etter siste øvelse 3 6 50 38 61 72
Landet %Nr Kriterium
Helgeland
Nordland %
Noen viktige forskjeller mellom Nordland og andre fylker (05)• Lav ROS-aktivitet• Svak kopling mellom ROS og kommuneplanleggingen• Faste rutiner for oppdatering og gjennomføring mangler• Gjennomsnittlig øvingsaktivitet, bra! En fjerdedel har tatt initiativ til
øvelser selv! (landsgjennomsnittet er 15%)• Men svak oppfølging med tiltak i etterkant (40% gjør ingenting)• Skaff informasjon om storulykkevirksomheter, 20% av
kommunene i Nordland er usikre på om de har slik virksomhet i kommunen (likt over hele landet)
• Kompetanse og kapasitet vurderes på linje med landsgjennomsnittet
• Det interkommunale samarbeidet virker spredt og svakt organisert, mange pragmatiske og lite forpliktende ordninger?
• Mange ser behov for integrering av brann- og redningsetaten i det øvrige kommunale beredskapsarbeidet
Bra på Helgeland
• Alle har plan for kriseledelse• Alle har smittevernplan• De fleste typer beredskapsplaner finnes i
regionen• 7 av 8 har en informasjonsplan som kan
benyttes ved krisesituasjoner• 7 av 8 har øvd siste 4 år• 2 kommuner har gjennomført ROS flere
ganger
Utfordringer på Helgeland
• Komme i gang med ROS, helse/sosial, skoler, IKT, areal, transport, vann og avløp osv.
• Jobbe med forebyggende tiltak, i planprosesser• Bli enda bedre på sektorvise
beredskapsplaner, skille lovpålagte og ikke lovpålagte
• Kontinuitet i øvelser, gjerne initiere selv• Samordning av beredskapsressurser/
kompetanse
Kjennetegn ved helhetlig innsats i samfunns-sikkerhet og beredskap
• Faste ROS-rutiner– kommuneovergripende tilnærming – sektortilnæring
• Følger opp ROS i det forebyggende arbeidet– I kommuneplanleggingen – På sektorene
• Jevnlig øvingsaktivitet og oppfølging av øvelser– Ikke for å tilfredsstille fylkesmannen, men utvikle lokal trygghet og
kompetanse, minne om ledernes ansvar
• Sikre kvalitet og kontinuitet i arbeidet– Nødvendig kompetanse og kapasitet må sikres– Løsninger kan utvikles sammen med andre kommuner– Vertikal dialog er viktig
Tanker om minimumsberedskap• Alle bør ha ROS, KLP, infoplan og jevnlige
øvelser• Alle må oppfylle lovregulert sektorberedskap
• Kommunestyret må vedta at dette er
målene • Den administrative toppledelsen må ta
ansvar for oppfølgingen• Nødvendig kompetanse og ressurser må
sikres
To tilnærminger til løsninger
• Hva bør/kan kommunen få til på egenhånd?– Satse enhetskommunalt
• Hva kan oppnås gjennom samarbeid med andre?– Satse interkommunalt– Samarbeide med andre beredskapsinstanser:
fylkesmannen, nødetater, sivilforsvar, heimevern, IKUA etc.
Status for samarbeidet
Deltar ikke i permanent samarbeid 12 18 1Samarbeid på andre områder 25 38 3Beredskap for skole- og barnehager 1 3 0Informasjonsoppgaver 4 5 0Plan for kriseledelse 6 8 0Psykososial oppfølging/kriseteam 9 13 1Beredskap i arealplanlegging/GIS 8 3 1Felles krisehåndtering 11 15 1Kompetansetiltak 10 10 1Smittevernplan 16 5 0Utarbeidelse av ROS 14 15 0Sosial- og helseberedskap 16 18 1Beredskap for vann og avløp 16 8 0Utstyr 26 31 3Øvelser 28 26 1Brann- og redningsberedskap 67 64 4
Samarbeidsområder Landet % Nordland %Antall kom på
Helgeland
Beredskap må tilpasses kommunale løsningsstrategier• Pragmatisk interkommunalt samarbeid (uformelt, fra sak til
sak, variabel deltakelse) • Strategisk interkommunalt samarbeid (helhetlig formalisert
samarbeid, fast deltakelse, ikke myndighetsoverføring)• Særkommune (myndighetsoverføring til vertskommune
eller interkommunalt styre) – Vertskommune uten politisk nemd– Vertskommune med politisk nemd
• Kommunesammenslutning• Funksjonsfordelingsreform: Overføring av ansvaret til
staten eller fylkeskommunen• Offentlig samforvaltning (NAV-prinsipper)
Vertskommune uten nemd
Vertskommune med nemd
Utfordringer ved interkommunalt samarbeid
• Beslutningseffektivitet
• Politisk styring
• Demokratisk kontroll
• Oversiktighet
• Sektorisering
• Kontinuitet over tid
• Vervbelastning
Sektorer med ulik beredskapsrelevans
• Direkte beredskapsrelevante– Brann og redning, medisinsk beredskap,
kriseteam, akutt forurensning etc.
• Samfunnsviktige funksjoner– VAR, strøm, tele, data, infrastruktur, tjenester
etc.
• Tjenester som trer i kraft ved kriser– Skadehåndtering, evakuering, innkvartering,
forsyning, informasjon, gjenoppbygging etc.
Oppgaver knyttet til faser
Beredskapsfase Akuttfase Konsekvenshåndteringsfase* * * * *
Motiver for samarbeid
• Pålegg og krav fra storsamfunnet
• Kriseerfaringer
• Beholde oppgavene
• Trygghetsprofil ifht. innbyggerne
• Bygge identitet til nye strukturer
• Ekstern image
• Gøy å være best!
Modell 1: Interkommunalt beredskapsteam
KjernegruppeOrdførereRådmenn
Tekn.sjef/brannsjefEvt. andre
Kommunale og lokale bidragsytereKommunelege
Helse- og sosialsjefOppvekstsjef/skolesjef
VirksomhetslederePrivate bedrifter
Etc.
Regionale samarbeidspartnereFylkesmannen
Lensmann/politiE-verk
VeietatenSivilforvaret
ForsvaretEtc.
Kom 1 Kom 2 Kom 3 Kom 4 Kom 5
Støtte Behov
Modell 2: Interkommunal administrativ ressurs
Interkommunale arbeidsgrupper ved behov
-Tekniske sjefer-Brannsjefer
-Kommuneleger- Helse/sosialsjefer
-Oppvekst/skolesjefer-Virksomhetsledere
-Etc.
Regionale samarbeidspartnereFylkesmannen
Lensmann/politiE-verk
VeietatenSivilforvaret
ForsvaretEtc.
Kom 1 Kom 2 Kom 3 Kom 4 Kom 5
Støtte Behov
Regional beredskaps-koordinator
+ evt. fast nettverk mellomberedskapsansvarlige
i kommunene
Modell 3: Helhetlig beredskapssamarbeid
Regionale samarbeids-partnere
Kom 1 Kom 2 Kom 3 Kom 4 Kom 5
Støtte Behov
Regional beredskaps-koordinator
Beredskapsteamet
Arb.grupperLokale aktører
Modell 4: Samkommunalt beredskapsansvar
Kom1 Samkommunestyret-Samkommuneordfører
- Indirekte valgte politikere
Samkommunerådmann - Ledergruppe- Felles støttefunksjoner
Sektoradministrasjon og tjenesteyting-Brann, redning og øvrig sivilt beredskap
- Regional planlegging- Tekniske tjenester
-Helsetjenester - Miljøvern og landbruk
-Næring- Kultur og idrett
-Rus- Barnevern
- PPT
Modell 5: Særkommune for beredskap
Kom1 Regionalt beredskapsstyre-Politikere-Rådmenn
- Fagpersonell
Beredskapssjef
Avd. for informasjon og samfunnskontakt
Redningsavdelingen
Avd. for forebyggende brannvern
Kommunalavdelingen
Avd. for internkontroll og rapportering
Aktuelle oppgaver
ROSØvelser
KriseplanerInformasjonsberedskap
Utstyrs- og innkjøpssamarbeidInnspill til planprosesser
FagberedskaperOpplæring Eval./rapp.
Etc