-
Beitebruksplanlegging– slik gjør vi det i Oppland
• Fakta om husdyr og utmarksbeite i Oppland og i Buskerud
• Organisert beitebruk -OBB• Beitebruksplaner• Tilskudd til
tiltak i beiteområder• Arealkonflikter
Flå, 17.oktober 2017Sidsel Røhnebæk
Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland
-
Kort om landbruket i Oppland1.Oppland er et fjellfylke – 17 av
26 kommuner er fjellkommuner, dvs. mer enn 50 % av kommunens areal
er over 700 m.o.h.
2.I Buskerud er x av 21 kommuner fjellkommuner ?
3.Oppland er et gras- og husdyrfylke – 80 % av dyrka mark nyttes
til grovforproduksjon, i mange kommuner er under 5 % av arealet
åker.
4.Oppland er landets største seterfylke med nær 340 enkeltsetre
og 30 fellessetre i aktiv drift hver sommer.
5.Særlig Valdres har mye stølsdrift, og Øystre Slidre er Norges
største stølskommune med mjølkeproduksjon på vel 60 støler.
6.Oppland er Norges største utmarksbeitefylke, og beitedyra eter
gras verdsatt til 150 millioner årlig
-
Fakta om Oppland – 26 kommuner1. Folketall: 190 000 innbyggere2.
Areal: 25 000 km23. Antall landbruksforetak: 4 4804. Dyrka mark: 1
000 000 daa5. Grovforareal: 780 000 daa6. Kornareal: 184 000 daa7.
Potet, gr.saker m.m: 20 000 daa
• Oppland har dobbelt så mange landbruksforetak som Buskerud
• Oppland har dobbelt så mye dyrka mark som Buskerud
• 80 % av dyrka mark i Oppland brukes til grasproduksjon og 18 %
til korn
• Oppland er et husdyrfylke – drøvtyggere og utmarksbeite
Fakta om Buskerud – 21 kommuner1. Folketall: 280 000
innbyggere2. Areal: 15 000 km23. Antall landbruksforetak: 2 140 4.
Dyrka mark: 500 000 daa 5. Grovforareal: 270 000 daa6. Kornareal:
210 000 daa7. Potet, gr.saker m.m: 24 000 daa
• Buskerud har flere folk, men mindre areal• 55 % av dyrka mark
i Buskerud brukes til
grasproduksjon• 40 % av dyrka mark i Buskerud brukes til
korn• 5 % av dyrka mark i Buskerud brukes til
poteter, grønnsaker, bær og frukt
-
Sau og lam på utmarksbeite i NorgeTall fra 31.07.2015
Norge: 2 011 000 sau og lam
Oppland: 258 000 sau og lam – 13 %Buskerud: 98 000 sau og lam– 5
%
Ellers:• Rogaland er største «sauefylket», men
«låner» utmarksbeite i Agderfylkene.• Oppland er «sauefylket»
nr. 2• Buskerud er «sauefylket» nr.10
-
Mjølkekyr/ammekyr og øvrig storfe på utmarksbeite i NorgeTall
fra 31.07.2015
Norge: 249 000 storfe på utmarksbeite Oppland: 43 000 storfe –
17 %Buskerud: 11 500 storfe – 5 %
Ellers:• Oppland er i særklasse største «storfefylket»
med 43 000 storfe på utmarksbeite• Nordland, Sogn og Fjordane og
Hedmark er
tilnærmet jevnstore med 20 000 storfe på utmarksbeite
• Buskerud er «storfefylke» nr.10 med 11 500 storfe på
utmarksbeite
-
Store beitedyrfylker - omgjort til saueenheter(1 sau = 1 sau,1
storfe = 5 sau, 1 hest = 6 sau, 1 geit =1,5 sau)
1. Oppland: 490 000 saueenheter (14 %)2. Rogaland: 390 000
saueenheter3. Nordland: 343 000 sauenheter4. Sogn og Fjordane: 340
000 saueenheter5. Hordaland: 290 000 saueenheter6. Sør-Trøndelag:
240 000 saueenheter7. Møre og Romsdal: 224 000 saueenheter8.
Hedmark: 218 000 saueenheter 9. Troms: 175 000 saueenheter10.
Buskerud: 165 000 saueenheter (5 %)
På utmarksbeite i Norge: 3 500 000 saueenheter = 250 000 storfe
og 2 100 000 sauNIBIO sier Oppland har beitekapasitet til 50 %
mer.
-
Verdi av utmarksbeiteressursenBeiteopptaket i utmarka i Oppland
er beregnet til en verdipå 150 millioner årlig. (Sum forbehov per
dag/dyr x kr. 3,50 per f.e)Stipulerer at beiteopptaket i utmarka i
Buskerud har en årlig verdi på 50 millioner.
Utmarksbeite i Oppland 31.07.2016: • 271 000 søyer og lam/1300
produsenter (208 sau/besetning)• 19 000 mjølkekyr og ammekyr/1050
produsenter• 26 000 storfeungdyr/1200 produsenter• 6 600 geiter/80
produsenter• 700 hester/150 produsenter• 18 000 tamrein/4
tamreinlag
Utmarksbeite i Buskerud 31.07.2016:• 103 000 søyer og lam/500
produsenter (206 sau/besetning) • 4 800 mjølkekyr og ammekyr/270
produsenter (25 % av storfetallet i Oppland)• 6 800
storfeungdyr/300 produsenter (26 % av ungdyrtallet i Oppland)• 3
200 geiter/40 produsenter (48 % av geittallet i Oppland)• 420
hester/150 produsenter (60 % av hestetallet i Oppland)
-
Litt om organisert beitebruk -OBBPå landsnivå: 715 beitelag
(fellesbeiter)
Oppland: 89 beitelag, mange store lag med mangeunderavdelinger,
i alt 140 beiteområder som er kartfestet, mottar tilskudd og
innrapporterer statistikk til eStil
Oppland: 58 lag sau og storfe, 20 lag kun sau, 11 lag kun
storfe.
Beitelaga er et viktige organisasjonsledd i kjeden:Produsent –
lag/beitelagsleder - landbruksforvaltning -FM
For god bruk av utmarksressurene er beitelag/beitelagsstyret og
beitelagsleder svært viktig!
Viktig at det ikke blir for strevsomt å være beitelagsleder
–mange må bruke mye tid på å løse konflikter –(internt/eksternt,
gjerder/vedlikehold, oppmøte slipp/sank, byråkratiarbeid m.m)
-
Mer om organisert beitebruk -OBB
1.Stor endring i beitelagsstrukturen da det ble slutt på
organisasjonsformen BA. 2.Flere avløserlag i Oppland er beitelag
med tidligere små beitelagsom underavdelinger.3.Mange beitelag har
ansatte tilsynspersoner og lønnsutbetalinger 4.eStil fra høst 2013
– kun elektronisk rapportering fra beitelagsleder
Utfordringer:• Må ha korrekte tall ved innlegging - antall
sluppet,
sanket og mistet? Oppretting av feil? Beitelagsleder og eller
landbruksforvaltning?
• Tidligere vedlagt «årsmelding» fra laget- nå er det stort sett
lite skriftlig vedlagt om beitesesongen, drift i laget m.m.
Kartet viser beitelagområder i Oppland- tilnærmet hele fylket
har sau på beite.
-
Utdrag fra beitelagsrapporter – viktige arbeidsoppgaver for
laget:1. Organisering – tilsyn/vaktlister, leid hjelp/gjeter, egne
roder med sankebas,
fellesank, dugnad2. Samarbeid- beitelagsmedlemmer, hyttefolk,
turister, jakt/fiske3. Felles innkjøp – snyltemidler, vaksine, salt
(kvit/blå)4. Fysiske tiltak- sankekve, gjeterbu, sperregjerder,
ferist, saltplasser,
ledegjerde, sorteringsanlegg, lasterampe m.m.5. I kombinasjon
med tilsyn – hund, hest, GPS, slips, logg, SMS6. Informasjon –
plakater, SMS, jaktradio, info om tilsynsopplegg i lokalavis,
info om sauehold og tlf.nr ved kjøp av jakt/fiskekort, m.m7.
Annet – deltatt på hundekurs/kadaversøkkurs, nytt medlem,
dugnadsfest,
mye trim og ingen trange bukser!
-
Hvorfor er Organisert beitebruk viktig?1. Organisert beitebruk –
en del av tilskuddsordningen
RMP (regionalt miljøprogram)2. OBB- viktige organisasjonsenheter
for beitenæringa i
Oppland (praktiske løsninger, samarbeid, miljø og
erfaringsutveksling m.m.)
3. Oppslutning om OBB(fellesbeiter)svært god i Oppland –95 % i
sauenæringa, vel 40 % av storfe
4. OBB – svært viktig for innsamling av statistikk- brukes av
mange:
• Produsent/beitelag• Landbruksforvaltning• Rovviltforvaltning•
Mattilsynet• Årsrapporter – Fylkesmannen til LMD,
Miljødirektoratet• NIBIO/skog og landskap/kart
-
Beitebruksplaner i OpplandSiste 4 år – beiteseminar hver høst –
med landbruksforvaltning, beitelagsledere, faglag, samvirke
m.fl.
Gjengangertema:1.Organisert beitebruk – og særlig hvordan øke
oppslutning blant storfeprodusenter• Store geografiske forskjeller
innad i fylket–
eksempel: Toten og Hadeland har fellesbeite i allmenning og det
er krav å være med i OBB for å kunne slippe dyr. Fjellbygdene
–setervanger og stølsdrift – kjøttproduksjon i kombi med
mjølkeproduksjon.
2. Beitebruksplaner
-
Beitebruksplaner i Oppland – enkel kartlegging• 26 kommuner – 18
har beitebruksplan og 8 har ikke
en plan• 5 kommuner har utarbeidet/revidert beitebruksplan
etter 2010• 12 kommuner har planer om revisjon av
beitebruksplan i løpet av få år.• Mange planer er kommunedelplan
og nye planer skal
behandles som kommunedelplan (ulike begrep i
kartleggingsmaterialet)
• Hensikt med beitebruksplanene er:Minske tap, sørge for god
dyrevelferd, beskrive ansvar, beskrive tiltak og finansiering,
beredskapsplan og varslingsrutiner, rutiner for slipp, sank, arbeid
i beitelaget, informasjonsarbeid, vegetasjonskartlegging,
interesse- og arealkonflikt, optimalisere bruk av gode
beiteområder,
-
Enkel kartlegging av utfordringer for beitenæringa:1. Samarbeid
mellom beitebrukere –• supert der det er godt samhold m.m –• kan
være store vanskeligheter med etterhvert store
enkeltbrukere, spesielt ammekuflokker2. Friluftsliv- hytter,
turister og bikkjer –• flott når hytteeiere, turister varsler om
sjuke/døde dyr• problem med løsbikkjer/ikke respekt for
båndtvangregelverk,• provisoriske «strømgjerder» uten strøm,•
turgåere med hund, storfeflokker og kunnskap om
dyreadferd3. Kostnader ved utmarksbeite• nok folk til nok tilsyn
og mannskap nok til sanking• transportutgifter, gjerdeutgifter,
tamme nok dyr,
mobildekning
-
Beitebrukeplan har mange hensikter –• Bevisstgjøring - viktig å
beskrive hva en
har, verdi, omfang og hvorfor praksis er som den er.
• Lover og rammeverk
• Utfordringer – beiterett, gjengroing, tekniske innretninger,
arealkonflikter
• Tiltaksdel – hensyn til beiteinteresser i kommunale planer,
informasjon om gjerding og beiterett, vedlikehold gjerder m.m.,
storfe og utmarksbeite – bedre organisering, rydding av
beitearealer i utmark, forebygge tap
-
Tilskudd til tiltak i beiteområder Oppland 2017:• 59 søknader
fra 25 kommuner, omsøkt kr 5 millioner.• Innvilget støtte til 46
beitelag på kr. 1 450 000 • Flest midler til sperregjerder og
sankekveer• Sperregjerdene varier fra strekninger på noen hundre
meter
til store fellesprosjekt på flere kilometer.• Midler til 20
ulike sankekvesystemer – fra enkle
salt/sankefeller til større samle- og sorteringsanlegg• Økende
interesse for fellestiltak for storfe• Ferister, restaurering av
råk, transportflåte på Gjendin,
gjeterbu og beitebruksplaner• Kr. 180 000 til Oppland
radiobjøllelag som leier ut vel 3000
radiobjøller/elektronisk overvåkingsutstyr til om lag 250
besetninger fordelt på hele fylket
Viktig tilskudd som stimulerer til mange fysiske tiltak som gir
samarbeid, miljø og kunnskapsformidling
-
Arealkonflikter- deriblant rovdyr og beitenæringTosidig
målsetting:1. Stortinget i 2004 bestandsmål for Oppland:
5 årlige ynglinger gaupe 4 årlige ynglinger jerv.
2. Full utnyttelse av utmarksressursene i hele fylket.
Sommer 2017:Ulv på Hadeland og Toten fra 30. mai til
7.augustUtsatt slipp ble «hjemmebeite», spesielt for to beitelag
med henholdsvis29 medlemmer/5 700 sau og 43 medlemmer/9 800
sau.Store utgifter – finne alternative beiter, tap av vinterfor,
gjerding og tilsyn m.m.
Erfaring: Beitebruksplaner må også ha en beredskapsplan !
-
Spesielt for Oppland:• Godt samarbeid kommune og beitelag• Godt
organisert sauehold - 95 % medlem i organisert
beitelag• Beitelaga organiserer mye tilsyn- både innleid gjeter
og
systematisk tilsyn fordelt på medlemmer – hver sin uke, skrive
logg, gi rapport
• Sterk økning av elektronisk overvåking –3 500 radiobjeller og
e-bjeller på 260 sauebruk
• Økende bruk av kadaverhunder og kadaverhundkompetanse – 30
ekvipasjer har «bestått eksamen»
• SMS-varsling – «stafett» fra
SNO-FM-kommune-beitelagsleder-beitelagsmedlem
• Infoskriv til alle produsenter m.m. sendes ut juni
-
Beitenæringa er blant annet avhenging av: • Godt organisert
fellesskap – alt fra slepp, sank, tilsyn, vedlikehold,
planlegging og investeringer
• Erfaringsutveksling om dyrestell og agronomi
• Fellesskap med felles interesser og utfordringer
• Forståelse fra storsamfunnet om beitenæringas viktige
matproduksjon på lokale og fornybare utmarksressurser
• Forståelse av utmarksressursverdien – spesielt i sauenæringa
er det om sommeren, på utmark, at hovedverdiskaping skjer- lam
vokser fra 15 kg til 45 kg på 100 beitedager
Aktuelt nå:Landbruk og klima – gode tiltak er god agronomi med
blant annet rett gjødsling, riktig grøfting og optimal bruk av
beiteressursene – god dyrevelferd og landbruksprodukter med høg
kvalitet
Takk for invitasjon til landbrukskonferanse!
Lysbildenummer 1Lysbildenummer 2Lysbildenummer 3Lysbildenummer
4Lysbildenummer 5Lysbildenummer 6Lysbildenummer 7Lysbildenummer
8Lysbildenummer 9Lysbildenummer 10Lysbildenummer 11Lysbildenummer
12Lysbildenummer 13Lysbildenummer 14Lysbildenummer 15Lysbildenummer
16Lysbildenummer 17Lysbildenummer 18Lysbildenummer 19