Page 1
Begynn hver oppgave på nytt ark. Skriv tydelig
1
Kontinuasjonseksamen ERN 3200
Fredag d. 31August 2018, kl. 0900 – 1400
- Oppgavesettet er på syv (7) sider og består av seks (6) oppgaver. Oppgavene teller
ulikt. Det er angitt i prosent hvor mye oppgaven teller og vektingen av de ulike
delspørsmål er angitt i poeng. Det er 3 vedlegg til eksamen.
- Hjelpemidler tillatt: Kalkulator.
Oppgave 1 (20%)
a. I Ernæringstrappen er det ulike trinn som representerer ernæringstiltak i
prioritert rekkefølge. List opp alle trinnene i trappen (3.5 p)
Underliggende faktorer (0.5 p)
Måltidsmiljø (0.5 p)
Mattilbud (0.5 p)
Berikning og mellommåltider (0.5 p)
Næringsdrikker (0.5 p)
Sondeernæring (0.5 p)
Intravenøs ernæring (0.5 p)
b. Hva vil det si at en næringsdrikk er fullverdig i forhold til andre som ikke er
fullverdige og hva kan være fordelen med at den inneholder fiber (2.5 p).
Fullverdige næringsdrikker kan dekke kroppens dagsbehov for energi og
næringsstoffer dersom man drikker tilstrekkelig mengde. Andre er forsterket med
proteiner eller fettfrie, noe som gjør at de ikke går under betegnelsen fullverdig. (1.5
p)
- Kan være gunstig for tarmfunksjonen og kan være med på å forebygge/behandle
forstoppelse og/eller diaré (1 p)
c. Hva er formålet med ernæringsbehandling (4.5 p)? Forklar utfyllende.
(Maks 4.5 poeng, ½ poeng per riktige svar)
Forebygge og behandle underernæring
Sikre riktig tilførsel av energi, protein, mikronæringsstoffer
Unngå/minske energi-/proteintap
Opprettholde muskelmasse eller minske tap av muskelmasse
Forebygge metabolske forstyrrelser
Minske komplikasjonsrisikoen
Optimalisere sårtilhelingsprosessen
Bedre immunfunksjonen
Redusere mortalitet
Redusere liggetid
d. Hvordan vil du berike 1 porsjon havregrøt for å sørge for at den inneholder cirka
500 kcal (2p)? (Basen din er 1 dl havregryn og 2 dl vann).
Page 2
Begynn hver oppgave på nytt ark. Skriv tydelig
2
1 porsjon laget på vann 155 kcal
+ Laget på H-melk 130 kcal (0.5 p)
+ Tilsetter 3 måleskjeer Nutrison Powder 60 kcal (0.5 p)
+ Tilsetter 1 ss rapsolje 100 kcal (0.5 p)
+ Tilsetter 1 smørøye 50 kcal (0.5 p)
Studenten får ikke full pott dersom han/hun har brukt 4 ss rapsolje eller andre
kombinasjoner som sannsynligvis ikke smaker særlig godt.
e. Hvilke biokjemiske kjennetegn vises oftest ved re-ernæringssyndrom (2.5 p)?
Hypofosfatemi (0.5 p)
Hypokalemi (0.5 p)
Hypomagnesemi (0.5 p)
Forstyrret natrium/væskebalanse (0.5 p)
Tiaminmangel (0.5 p)
f. Hva må tas i betraktning når man planlegger oppstart med sondeernæring (3p)?
Ernæringsstatus (0.5 p)
Energi-, protein- og væskebehov (0.5 p)
GI funksjon (0.5 p)
Inntak per os (0.5 p)
Diagnose og/eller symptomer (0.5 p)
Sondeposisjon (0.5 p)
Kari Hansen, f. 1969, har lungekreft. Hun har siste 2 mnd. tapt 13 % /6 kg av vekten sin og
veier nå kun 41 kg med høyde 162 cm. Hun har fått i seg svært lite mat. Det ble under
innleggelse besluttet oppstart med sondeernæring.
Sondeernæring har blitt startet opp og pasienten henvises etter 2 dager til KEF. Du finner
nedenfor skrevne sonderegime i kurven. Pasienten har ikke spist eller drukket selv etter
oppstart sondeernæring og får heller ikke noe tilført intravenøst.
Sonderegime:
Dag 1
Sondeløsning Klokken Hastighet ml
Fresubin 2 kcal HP
Fibre 0800-1000 250 ml/t 500
Fresubin 2 kcal HP
Fibre 1400-1600 250 ml/t 500
Fresubin 2 kcal HP
Fibre 2000-2200 250 ml/t 500
Dag 2
Sondeløsning Klokken Hastighet ml
Fresubin 2 kcal HP
Fibre 0800-1000 250 ml/t 500
Fresubin 2 kcal HP
Fibre 1400-1600 250 ml/t 500
Page 3
Begynn hver oppgave på nytt ark. Skriv tydelig
3
Fresubin 2 kcal HP
Fibre 2000-2200 250 ml/t 500
g. Beregn energi-, protein- og væskebehov (vis beregning) (1p).
Ernæringsbehov (1p)- Alt riktig for å få 1 poeng
Energi: 1230 (-1640) kcal (30 (-40) kcal/kg)
Protein: 40-60 g (1.0-1.5 g/kg)
Væske: 1230 ml (30 ml/kg)
h. Vurder sonderegimet opp mot pasientens behov og anbefalinger for oppstart av
sondeernæring (5 p).
Fresubin 2 kcal HP (ikke standard sondeløsning) (0.5 p)
500 ml x 3 bolus (ikke kontinuerlig) (0.5 p)
250 ml/t (ikke langsom oppstart) (0.5 p)
3000 kcal (73 kcal/kg kroppsvekt) Dette er altfor mye energi (0.5 p)
150 g protein (3.7 g/kg kroppsvekt) Det er altfor mye protein (1 p)
1080 ml vann (72 % av sondeløsningen er vann) Dette er for lite væske i forhold til 30
ml/kg (1 p)
Pasienten er i risiko for reernæringssyndrom ut fra BMi<16 kg/m2 og burde derfor
fått tiamin og langsom opptrapping (1p)
i. Hvilke tiltak kan gjøres ved forstoppelse hos pasienter som får sondemat? (3 p)
- sørge for tilstrekkelig væsketilførsel
- bruke sondeløsning med uløselig fiber
- ved kronisk forstoppelse kan medikamentell behandling kreves.
j. Hva er kontraindikasjoner for å anlegge PEG hos en pasient (3p)?
(Maks 3 poeng, 1 poeng per riktige svar)
- Kort forventet livslengde (1 p)
- Tidligere kirurgi i området (1 p)
- Koagulasjonsforstyrrelser (1 p)
- Ascites/peritonitt (1 p)
- Interponerte organer (colon/lever) (1 p)
- Gastroparese/ «gastric outlet obstruction» (1 p)
Page 4
Begynn hver oppgave på nytt ark. Skriv tydelig
4
Oppgave 2 (10%)
Joakim er 71 år er nylig diagnostisert med strupekreft. Han har vært hes et halvt års tid. Han
har hatt litt redusert matlyst og tapt ca. 2 kg de siste 2 månedene.
Ved behandlingsstart veier han 78 kg og han er 185 cm høy.
Behandlingen består av daglig strålebehandling (2 Gy x 34) og ukentlig kjemoterapi
(Cisplatin) i 5 uker. Han bor hjemme under behandlingen og reiser daglig til sykehuset for
behandling. Han er sykemeldt i behandlingsperioden.
Han kommer til kef, tre uker ut i behandlingsforløpet slik alle pasienter som behandles med
hode/halskreft gjør ved dette sykehuset. Han forteller nå om nedsatt matlyst, smerter ved
svelging, at han hoster opp mye slim og har treg avføring. Han bruker noen smertestillende,
men prøver å bruke så lite han kan. Han har også Duphalac og noen dråper han bruker av og
til for treg avføring. Han veier nå 75,5 kg.
a. Sett en ICD-10 kode for underernæring og begrunn svaret (legg evt. ved NRS
2002 og kriterier for ICD-10 koder)(3p)?
- ICD-10 kode E 46.00 Ernæringsmessig risiko pga NRS 2002 skår 3 eller mer
- alder > 70 år – et poeng
- vekttap over 5 % (4,5 kg, 5,6 %) de siste 3 månedene – et poeng
- kronisk sykdom eller gjennomgått mindre kirurgiske inngrep – et poeng
En kostanamnese viser gårsdagens matinntak som er representativ for de siste 3-4 dagene:
Frokost, kl. 7: 1 næringsdrikk (Fresubin 2 kcal)
Lunsj, kl. 15: ½ mellomgrovt rundstykke med smør, egg og sild og ½ mellomgrovt
rundstykke med marmelade
Middag, kl. 18: 1 næringsdrikk (Fresubin 2 kcal)
Kveldsmat, kl. 21: 1 yoghurt
2-2,5 l vann/dag, 2 kopper kaffe/dag og noe Cola
Kosttilskudd: 5 ml tran, 1 tbl Nycoplus multi og 1 g vitamin C.
Pasienten liker best mat med myk konsistens nå som havregrøt, lapskaus, fisk/fiskeboller,
Rett-i-koppensuppe, grovt brød og boller.
b. Hva er pasientens ernæringsdiagnose? Beskriv det ved å svare på de tre neste
spørsmålene (6p).
Hva er pasientens ernæringsproblem?
Hva er årsaken til pasientens ernæringsproblem (etiologi)?
Hva er pasientens symptom og tegn som underbygger ernæringsproblemet og
årsakene til dette?
Svar: 2 p for hvert full svar (ernæringsproblem. Årsak, symptomer og tegn) på de tre
diagnoser
a. Ernæringsproblem b. Årsak c. Symptomer og
tegn
Utilstrekkelig inntak av mat
og drikke
Bivirkning av
strålebehandling
Smerter ved
svelging, at han
Page 5
Begynn hver oppgave på nytt ark. Skriv tydelig
5
mot ca larynx hoster opp mye
slim, nedsatt
matlyst,
vekttap og lite
matinntak i forhold
til behov/små
porsjoner
Utilstrekkelig inntak av
fiber
Vanskelig å
tygge/svelge mat
med fiber, lite
kunnskap om
behovet for fiberrik
mat
Treg avføring,
pasienten har kun et
måltid/dag som
inneholder litt fiber
For høyt inntak av
vitaminer (vitamin C)
Pas kan ha lite
kunnskap/er ikke
informert om at
høydose med
antioksidanttilskudd
ikke er anbefalt
under
kreftbehandling
Pas tar
høydosetilskudd av
vitamin C
c. Hvilke mål vil du sette for ernæringsbehandlingen (2p)?
Svar:
Opprettholde stabil vekt.
Tilstrebe tilstrekkelig næringsinntak i forhold til estimert behov (i prioritert
rekkefølge: energi og protein, fiber, mikronæringsstoffer)
Øke inntaket av mat og/eller næringsdrikker med egnet konsistens.
d. Hvilke kostråd vil du gi til pasienten (for kommende uke/fram til ny konsultasjon
om 1 uke) (4p)?
Svar:
- Bruk avføringsmidler regelmessig (Duphalac og evt. noen dråper slik som anbefalt
av lege)
- Øk dosen smertestillende innenfor det som er anbefalt av legen
- Spis mat som er lett å svelge (f.eks. myk mat)
- Øk måltidsfrekvensen til (minimum) 4 måltider/dag
- Berik maten (f.eks. berik yoghurt med olje eller rett-i-koppensuppa med
næringsdrikk)
- Øk inntaket av fiber (f.eks. linfrø eller kli i havregrøt og yoghurt)
- Eksempel på dagsmeny
-- Frokost: Havregrøt med linfrø, sukker, smør og kanel
-- Lunsj: Suppe, f.eks. rett-i-koppensuppe beriket med 1 dl næringsdrikk med nøytral
smak
-- Middag: Det han får lyst på av myk mat, f.eks. lapskaus, fisk, fiskeboller
Page 6
Begynn hver oppgave på nytt ark. Skriv tydelig
6
Svar:
Økt energi- og proteininntak:
- Legge til et måltid mellom klokken 7 og 15, f.eks en næringsdrikk med fiber, beriket rett-i-
koppensuppe, brødmåltid mm
- Supplere kveldsmaten med en næringsdrikk med fiber, beriket rett-i-koppensuppe,
brødmåltid mm
Øke frukt og grønnsaksinntaket:
- Inkludere frukt/bær i form av smoothie til et måltid
- Inkludere grønnsaker til middag/suppe, f. eks kokte/moste grønnsaker
Anbefaler seponering av
- multivitamin så lenge han tar minimum to næringsdrikker/dag
- vitamin C pga dette er antioksidanttilskudd som kan være ugunstig under strålebehandling,
kan redusere effekten av strålebehandling
Pasienten kan beholde både tran og fisk i kostholdet sitt.
Page 7
Begynn hver oppgave på nytt ark. Skriv tydelig
7
Oppgave 3 (20%)
Kronisk betennelse er ofte karakterisert av en tidlig hendelse av akutt betennelse og forhøyet
nivå av C-reaktivt protein (CRP) som ikke opphører. Slike tilstander kan i mange tilfeller går
over i autoimmunitet som for eksempel cøliaki og irritert tarm, diabetes type 1, reumatoid
artritt (RA) osv.
a. Nevn de viktigste immuncellene som ofte blir identifisert i et inflammert område.
(3 poeng)
Makrofager, Dendrittiske celler samt T og B celler.
b. Aktivering av T celler er en viktig del av betennelsesprosessen. Beskriv hvordan
T celler blir aktivert til vekst, celledeling og differensiering (10 poeng)
T celler kan ikke «se» fremmede stoffer (antigener) uten at T cellene blir presentert
dette av ulike celler. Alle celler kan fordøye antigener og presenterer dem for T cellen
gjennom sitt vevsforlikelighetsantigen (MHC), som det finnes to typer av (MHCI og
MHCII). Mens alle celler har MHCI så finnes MHCII kun på antigenpresenterende
celler (APC) som omfattes av makrofager, dendrittiske celler og B celler. Celler med
MHCI på overflaten presenterer cellens egne endogene fremmedstoffer for
cytotoksiske T celler også kalt CD8+ T celler. MHCII på APC presenterer
fremmedstoffer for en annen undergruppe av T celler kalt CD4+ T celler eller såkalte
T hjelperceller. På både CD4+ og CD8+er det uttrykt en antigenreseptor eller T celle
antigenreseptor(TCR) som formidler effekten av henholdsvis MHCI og MHCII bundet
antigen. Dette sammen med at en rekke såkalte koreseptorer både på cellen som
presenterer fremmedstoffer og T cellene selv så vil interaksjonen føre til T celle
aktivering til vekst, celledeling (klonal ekspansjon). Avhengig av antigenet og hvordan
cellene interagerer så vil dette kunne påvirke hvor cytotoksisk en CD8+ T celle skal
være og om en CD4+ T celle skal differensierer til såkalte T regulatoriske celler som
er betennelsesdempende eller Th17 celler som er betennelsesfremmende. I hvilken
retning differensieringen av CD4+ celle går er av stor betydning for hvor alvorlig
betennelsesreaksjonen vil bli.
c. Den autoimmune sykdommen reumatoid artritt (RA) er ofte karakterisert av
opphopning av antistoffer i betennelsesstedet. Hvilke celler lager antistoffer? (2
poeng)
B cellene.
d. Mange mener at vitamin D er en kostholdsfaktor som kan påvirke utviklingen av
autoimmune sykdommer som RA og multiple sklerose (MS). Hvordan er det
antatt av vitamin D virker på immunapparatet? (5 poeng)
Vitamin D bundet til vitamin D reseptor i cellekjernen er med på å regulere aktiviteten
til en rekke gener i immunceller som er involvert i betennelsesprosesser. Lav vitamin
D status er assosiert med økt frekvens av autoimmunitet. Vitamin D behandling er vist
å bedre immunapparatets selvtoleranse. Den aktive formen av vitamin D, 1,25
dihydroxy vitamin D3 regulerer CD4+ T celle aktivitet og fremmer differensiering av
CD4+ T celler mot CD4+ T regulatoriske celler (betennelsesdempende celler). Alle
disse prosessene er regulert av komplekse nettverk av cytokiner og celle-celle
interaksjoner som er mer eller mindre godt kartlagt.
Page 8
Begynn hver oppgave på nytt ark. Skriv tydelig
8
e. Et sunt kostholdsmønster er forbundet med redusert nivå av CRP. På tross av
dette så viser tre randomiserte kontrollerte kostintervensjoner med sunt nordisk
kosthold ikke noe entydig effekt på CRP. Drøft mulige forklaringer for dette
(max 1/2 A4 side) (10 poeng)
disse momentene må med for å få max score. varigheten på studiene kan være
forskjellig, type deltakere-og baseline nivå av CRP, antall deltakere, hvor stor
forskjell det var mellom gruppene når det gjaldt inntak av matvarer som inneholder
anti-inflammatoriske næringsstoffer, hvor god kontroll det var på det faktiske inntaket.
Forventer ikke at studentene kan detaljene på NORDIET, SYSDIET og OPUS, men om
de gjør det teller det positivt.
Page 9
Begynn hver oppgave på nytt ark. Skriv tydelig
9
Oppgave 4 (20%)
a. Beskriv minst to ernæringsrelaterte helseutfordringer blant ikke-vestlige
innvandrere som bor i Norge, og angi mulige årsaker til at de har disse
utfordringene. (10 p)
Svar:
Obesity: Adult immigrant populations have a higher prevalence of obesity that differs
markedly among ethnic groups and gender
These ethnic differences could be a reflection of their socioeconomic status and degree
of change in lifestyles, most notably in relation to a sedentary lifestyle, unhealthy
dietary intake and behavior
Diabetes: All published reports, show that diabetes is more widespread among
immigrants in Norway than among Norwegians
It is clear that women are at increased risk for diabetes since women seem to be more
at risk for obesity.
CVD: There are few studies that examine CVDs among immigrant populations. • The
Oslo Immigrant Health Studies documented ethnic variation in CVDs risk factors,
particularly in HDL-cholesterol, triglycerides and smoking in the five immigrants
groups (Pakistan, Turkey, Iran, Sri Lanka and Vietnam).
More common in immigrants especially Pakistani and Turkish men due to Low HDL-
cholesterol, high smoking, high triglycerides and high blood pressure
Vit-D Deficiency: A very high prevalence of VDD in immigrant populations,
specifically among those from low and middle income countries: pregnant and
delivering Pakistani women, children with an immigrant background, and adult men
and women born in Pakistan, Sri Lanka, Turkey, Iran and Vietnam
The known risk factors for VDD include • Spending more time indoors
,clothing/veiling (covering of skin), a diet poor in Vitamin D content • Less educated
mothers who did not use daily supplements of Vitamin D , exclusively breast-fed
infants with no supplements of Vitamin D • Migration to northern latitudes where
there is limited exposure to sunlight
b. Hva innebærer det å gi «likeverdig» opplæring relatert til forebygging og
behandling av livsstilssykdommer blant pasienter med etnisk
minoritetsbakgrunn? Forklar og gi minst ett eksempel (4 p).
Svar:
Likeverdig behandling er noe annet enn å gi lik behandling; det betyr å ta
utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger og tilpasse opplæringen slik at den enkelte
har mulighet for å oppnå best mulig effekt av opplæringen.
Eksempler på tilpasning:
Bruk av tolk, slik at språkvansker ikke er til hinder for å stille spørsmål,
forklare, utdype, reflektere og motivere
Grunnleggende undervisning i fysiologi og sykdomslære, slik at personer uten
utdanning skal forstå hva som skjer i kroppen relatert til pasientens
helsetilstand
Egne matlagingsgrupper/treningsgrupper
Page 10
Begynn hver oppgave på nytt ark. Skriv tydelig
10
c. Du har fått henvist en pasient med nyoppdaget diabetes og overvekt.
Diabetessykepleier har beskrevet kostholdet hans i journalen, se case. Hva
innebærer det å gi kulturelt tilpassede kostråd og – veiledning? Forklar og gi
minst tre eksempler på du hvordan vil gå frem i den polikliniske oppfølgingen av
Mohammed. (10 p)
Case
Mohammed Tariq 41 år
Gradvis vektoppgang og nå påvist diabetes type 2. BMI=33. Kjører drosje. Gift,
hjemmeværende kone. De handler sammen, kona lager mat. 3 gutter på 15 år, 13 år og
10 år.
Kostanamnese:
Frokost 9-tiden: 2 grove skiver med majonessalat
Kaffe med H-melk og suketter
Lunsj ved 14-tiden: 2 grove skiver med gulost
1 frukt
Middag ved 19-tiden: Chapatti* med gryterett av grønnsaker og kylling eller lam
Kveld: Nøtter og tørket frukt
* «Lompe» av fint, sammalt mel blandet med vann, stekt uten fett i stekepanne
Svar:
Kulturelt tilpassede kostråd innebærer å gi råd som er relevante for målgruppen, basert
på den enkeltes matkultur og levesett. Det er en fordel å ha noe kjennskap til den
aktuelle matkulturen på forhånd, slik at man har en forståelse av hvordan maten
tilberedes, hva som spises og drikkes mellom måltider, hva som er festmat, osv. På
individnivå må man passe på å ikke sette folk i bås, men foreta en grundig kartlegging
av pasienten kosthold og levesett, som grunnlag for råd og veiledning
NB! Vurdere behov for tolk
Gi eksempler, gjerne fra PRECEDE-modellen:
Endring av vaner påvirkes av
1) Predisponerende faktorer
- Kunnskap fra utdannelse, media, myter, kjerringråd, m.m.
Eksempler på tema som kan utdypes:
Hvorfor personer fra Pakistan har høyere risiko for diabetes
Hvilke matvarer som regnes som sunne/usunne og hvorfor
Positive og negative sider ved det tradisjonelle kostholdet, eks mye grønnsaker
i gryterettene, men mye fett i matlagingen
Positive og negative sider ved det norske kostholdet, eks. brødmåltider
inneholder lite grønnsaker, ofte fete pålegg.
2) Forsterkende faktorer
- Hvordan vil familie og venner reagere på ønskede kostholdsendringer?
Eksempler på tema som kan utdypes:
Page 11
Begynn hver oppgave på nytt ark. Skriv tydelig
11
Hvem bestemmer hva som skal serveres til middag?
Muligheter for å involvere hele familien? Barnas ønsker og plikter?
Sosialt press i forbindelse med storfamilie/gjester/besøk?
3) Muliggjørende faktorer
- Hvordan skal pasienten få det til hvis dette krever noe helt nytt?
Eksempler på tema som kan utdypes:
Hvordan lage den tradisjonelle maten med mindre fett? Ta med kona på
konsultasjon?
Hvordan samarbeide i familien om å øke inntaket av grønnsaker og evt.
belgvekster?
Hvordan handle riktig mat med begrenset økonomi?
Hvordan sette grenser for barnas krav/påvirkning?
Hvordan planlegge måltider når man har ulike vakter i drosjen?
Passende treningstilbud? Kan familien gå tur sammen?
d. Beskriv tolkens rolle under en konsultasjon og hvordan du som fagperson kan
bidra til at tolken kan etterleve tolkerollen under konsultasjonen (3+3 p).
Svar:
Tolkens rolle
Tolken tolker i «jeg»-form (direkte tale)
Tolken tolker alt som blir sagt
Tolken er nøytral og upartisk
Tolken har ikke ansvar for innholdet i samtalen
Tolken har taushetsplikt
Hvordan du som fagperson kan bidra til at tolken kan etterleve tolkerollen:
Bruk direkte tale (ikke 3. person)
Bruk korte setninger
Velg ord med omhu, vær forsiktig med faguttrykk
Gi tolken tid til å oversette
Si ikke mer enn det du vil skal oversettes
Trekk aldri tolken inn i samtalen
Page 12
Begynn hver oppgave på nytt ark. Skriv tydelig
12
Oppgave 5 (13 %)
Du skal gjennomføre en kvalitativ studie om hvordan det er for unge voksne å leve med
gastrointestinale (GI) problemer og hva deltakerne gjør for å minske problemene. Du velger å
gjøre dette ved hjelp av dybdeintervjuer.
Først må du bestemme deg for hvilken type utvelgelse av deltakere du skal gjøre.
a. Nevn og beskriv 4 forskjellige typer utvelgelse av informanter som er vanlig å
bruke i kvalitativ forskning. (4 p)
Svar: Types of sampling
o Convenience
o Snow ball
o Purposive
Criteria
Theoretical
Maximum variation
Extreme case
o Strategic
b. Hvilken type utvelgelse velger du? Argumenter for hvorfor du velger denne
typen. (4 p)
Svar: For denne studien passer det best å bruke purposive sampling med følgende
kriterier: deltakerne skal ha GI problemer og være i en spesifisert aldersgruppe. Kan
også gjøres ved hjelp av snowballsampling, som innebærer at den første deltakeren
blir utvalgt etter samme kriterier som oven, og at vedkommende kontakter kjente som
også har disse kriteriene, som i sin tur kontakter kjente med samme kriterier.
Så kommer du til utfordringen om hvor mange deltakere du skal ha.
c. Angi to metoder som du kan benytte for å estimere hvor mange deltakere du bør
ha i studien. (2 p)
Svar:
a. Saturation/metning
b. Information power/informasjonskraft
d. Beskriv de 2 metodene, og hvordan de kan brukes for å bestemme antall
deltakere i en studie. (10 p)
Svar:
Saturation/metning kan bare gjøres under studiens gang. Data som kommer fram i et
intervju sammenlignes med det som allerede kommet fram i tidligere intervjuer. Når
ingen ny informasjon kommer fram i de siste intervjuerne betegnes dette som
saturation/metning og datainnsamlingen kan avsluttes. (4 poeng)
Information power/informasjonskraft kan også gjøres for å estimere antall deltakere på
forhånd av studien, for eksempel i prosjektsøknad og planlegging (6 poeng). Det
Page 13
Begynn hver oppgave på nytt ark. Skriv tydelig
13
innebærer å vurdere forskjellige karakteristikker ved studien for å bedømme behov for
antall deltakere:
• Study aim – broad or narrow?
• A broad study aim requires a larger sample than a narrow aim to offer
sufficient information power
• Sample specificity – Dense or sparse?
• Participants with characteristics which are less specific to the study aim
requires a larger sample than if the participants have highly specific
characteristics
• Established theory – applied or not?
• A study supported by limited theoretical perspectives would require a
larger sample than a study that applies specific theories for planning
and analysis.
• Quality of Dialoque – Strong or weak?
• A study with unfocused dialogues between researcher and participants
would require a larger sample than a study with strong and clear
communication
• Analysis strategy – Case or cross – case?
• A cross – case analysis requires more participants compared with in
depth analysis of narratives or discourse from selected cases
Dette kan illustreres med et bilde fra Kirsti Malterud et al. Qual Health Res 2015;26:1753-
1760:
Page 14
Begynn hver oppgave på nytt ark. Skriv tydelig
14
Oppgave 6 (17 %)
Du jobber som klinisk ernæringsfysiolog i en større bykommune og ønsker at kommunen skal
gjøre mer for at barn og unge skal kunne etablere og vedlikeholde sunne spisevaner.
a. Hvilke nasjonale «policy» dokumenter kan du bruke for å argumentere for
dette? Nevn minst 2 policy dokumenter. (2p)
Svar:
Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021)
Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter
NCD-strategi (2013-2017)
Nasjonalfaglig retningslinje for mat og måltider i skolen del 1-3, 2015
Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, 2007
b. I implementeringen av «policies» kan man ta i bruk myke eller harde
virkemidler. Forklar hva som er forskjellen på disse virkemidlene og gi ett
eksempel på hver av disse med hensyn til hva kommunen kan gjøre for at barn
og unge skal etablere og vedlikeholde sunne spisevaner (4 p).
Svar: Myke virkemidler er de pedagogiske som påvirker kunnskap og holdninger. Harde
virkemidler er de som regulerer atferd gjennom lover og bruke av økonomiske
ressurser. Myke virkemidler kan være å lage undervisningsopplegg eller en nettside
for barn og ungdom f.eks. Harde virkemidler ville være gratis skolemåltid, pålagt
implementering av retningslinjer for mattilbudet på offentlige arenaer som har barn og
unge som hovedmålgruppe f.eks.
Det viser seg at det ikke er helt enkelt å få gjennomslag for en økt satsning på dette temaet i
kommunen. Men du får god respons fra helsesøstrene på helsestasjonen som er særlig opptatt
av å nå foreldrene fordi de har stor mulighet til å påvirke hva barna deres spiser gjennom
hvilken mat og drikke de pleier å ha hjemme og hvordan de tilbyr maten til barna.
«Food choice process model» er utviklet for å forklare hva som påvirker matvalg generelt.
Sentralt i denne modellen er det et trinn som handler om å «Forhandle om og balansere
verdier» når man gjør matvalg.
c. Tegn og forklar hva som menes med å «Forhandle om og balansere verdier» i
«Food Choice process modellen» og gi minst to relevante eksempler i forhold til
denne case. (6 p)
Svar:
Managing relationships – foreldre kan prøve å unngå konflikt ved å gi barnet det de
liker eller de kan finne en balanse der barnet får være med å bestemme/velge mellom
to ulike sunne matvarer f.eks.
Page 15
Begynn hver oppgave på nytt ark. Skriv tydelig
15
Health – om foreldrene selv er opptatt av helse som verdi så vil dette være viktig for
hva slags mat som finnes hjemme.
Taste – foreldres egen smak kan i stor grad bestemme hva som er tilgjengelig hjemme.
Foreldre som ikke liker makrell i tomat kan oppleve det som vanskelig å tilby dette til
barna sine. Foreldre som liker søtt pålegg/søte drikker kan ha mere av dette.
Cost – en del foreldre tenker at sunn mat er dyrt (bær, grovere brød, fisk) og derfor
kjøper de ikke disse
Convenience – lage mat fra råvarer eller halvfabrikata, tilgang til porsjonspakker
med mat å ha med på tur/trening
Other – barnet’s ernæringsstatus - tynne barn får mer usunn mat?
Miljøhensyn/bærekraft – kan gi sunnere kosthold ?
Dere blir enige om å lage en intervensjon rettet mot småbarnsforeldre. Du ønsker å bruke de
fire første trinnene i «Intervention mapping» for å sikre at planleggingen blir så effektiv som
mulig samtidig som dere ikke overser relevant eksisterende kunnskap.
d. Beskriv hvert av de 4 første trinnene i «Intervention Mapping» og gi minst et relevant
eksempel per trinn i forhold til denne case. (8 p)
Svar:
1. Logic model of the problem – Etablere og jobbe med en planleggingsgruppe, velg og
begrunne helseproblem og målgruppe gjennom logic model of the problem, beskrive
omgivelsene (kontekst) og sette overordnet mål
2. Program outcome and objectives, Logic Model of Change - Skrive mål for atferd
og miljøendringer, bryte ned atferden i små trinn (performance objectives), velge
determinanter og lage matriser med endringsmål (change objectives), lage en logic
model of change.
3. Program design - lage progam tema/komponenter, scope (omfang) og sekvens
(rekkefølge), velge teori- og evidenbaserte endringsmetoder, velge eller lage praktiske
applikasjoner for å levere endringsmetodene.
4. Program production - Sette komponenter sammen til et intervensjonsprogram, lage
planer for produksjon av materiale, lage buskap/materiale/protokoller etc,
preteste/revidere og ferdigstille materiale
Dere har ikke økonomi til å gjøre en effektevaluering på barnas spisevaner, og velger heller å
gjøre en formativ prosessevaluering.
e. Forklar hva en formativ prosessevaluering er. Gi minst to eksempler på
prosessevalueringselementer du ville målt og forklar hvordan du ville målt de. (5
p)
Svar:
Formative prosessevaluering gjøres underveis i implementeringen og samler inn data
som kan brukes til å justere intervensjonen underveis.
Prosessevalueringselementer er:
• Recruitment Recruitment procedures should be described.
• Reach (participation rate) Describe who participate and who did not
• Dose delivered (completeness) Implementation of all components
Page 16
Begynn hver oppgave på nytt ark. Skriv tydelig
16
• Dose received (exposure) Participants engagement, interaction, initial and/or
continued use
• Dose received (satisfaction) Primary and secondary participants’ satisfaction with
intervention
• Fidelity Implemented as planned.
• Context Physical/social/political contextual factors that might influence
implementation/reach
Måter å måle på er:
Loggføring av antall deltakere/registrerte brukere/webside besøk etc (ev. noe om hvem
som deltar versus alle småbarnforeldre i kommunen) (reach) og hva som er delt
ut/gjennomført (dose delivered)
Spørreskjema eller fokusgruppeintervjuer mht hvor godt intervensjon blir mottatt og
tatt i bruk (dose received - exposure & satisfaction)
Loggbok eller observasjon mht gjennomføring av enkeltkomponentene (fidelity)
Fokusgruppe/enkeltintervjuer med de som gjennomfører tiltakene mht betydningen av
omgivelsene for om intervensjonen ble utført som den skulle. (context)