Bedre innhold i barnehagen - HVL

Bestilling av publikasjoner

chjelderup

Meld St 19 (2015ndash2016)

Melding til Stortinget

Tid for lek og laeligring Bedre innhold i barnehagen

Offentlige institusjonerDepartementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett wwwpublikasjonerdepnoE-post publikasjonsbestillingdssdepnoTelefon 22 24 00 00

Privat sektorInternett wwwfagbokforlagetnooffpubE-post offpubfagbokforlagetnoTelefon 55 38 66 00

Publikasjonene er ogsaring tilgjengelige paringwwwregjeringenno

Omslagsbilde Fra Nyjordet barnehage Foto Anne S

Trykk 07 Aurskog AS ndash 032016

MILJOslashMERKET

241Trykksak 379

2 Meld St 19 2015ndash2016Tid for lek og laeligring

Innhold

1 Innledning 5 11 Bakgrunn 5 12 Om meldingen 9 13 Oversikt over forslagene

i meldingen 10

2 Dagens barnehagetilbud ndash overblikk og utfordringer 12

21 Barnehagens betydning for barns generelle utvikling 12

22 De viktigste utfordringene 14

3 Utvikling av barnehagens rammeplan frem til i dag 19

31 Rammeplanen av 1996 19 32 Rammeplanen av 2006 20 33 Naeligrmere om innholdet

i gjeldende rammeplan 20 34 Rammeplangruppen oppnevnt

i 2013 24 35 Rammeplaner i andre land 25 36 Videre innhold i meldingen 26

4 Barnehagens innhold og barns behov 27

41 Styrket innsats for et godt omsorgs- og laeligringsmiljoslash 28

411 Barnehagens omsorgs- og laeligringsmiljoslash 28

412 Barns trivsel i barnehagen 29 413 Barnehagen skal forebygge

avdekke og haringndtere mobbing 30 42 Tydeligere foslashringer for et

pedagogisk tilbud av god kvalitet 31 421 Barnehagens ansvar og oppgaver 31 422 Barnehagen som laeligringsarena

for alle barn 32 423 Barnehagens systematiske

pedagogiske arbeid ndash planlegging dokumentasjon og vurdering 32

424 Ulike ansvarsnivaringer i barnehagens systematiske pedagogiske arbeid 34

425 Barnehagens lokale arbeid med rammeplanen 35

426 Tydeligere foslashringer for arbeidet med de yngste barna 36

427 Barnehagens innhold og aktiviteter ndash laeligring og utvikling i barnehagen 36

428 Aktuelle tverrfaglige temaer 40 429 Tydeliggjoslashre krav til progresjon 43

442 443

46 461 47

51 511 512 52

53 531

Barnehagen skal legge et godt grunnlag for barns spraringklige utvikling 44 Barnehagens generelle spraringkarbeid 44 Krav til personalets norskspraringklige kompetanse 47 Saeligrlig om spraringkmiljoslashet for hoslashrselshemmede og doslashve barn 49 Stoslashtte til minoritetsspraringklige barns utvikling av norsk spraringk 49 Veiledende spraringknorm ved overgang til skolen 53 Stoslashtte- og veiledningsmateriell om spraringk 54 Tidlig innsats for aring oppdage og hjelpe barn som trenger ekstra stoslashtte 55 Tidlig innsats generelt for alle barn og saeligrskilt for enkeltbarn 55 Spesialpedagogisk hjelp 55 Barn som er utsatt for omsorgsshysvikt vold og overgrep 56 God overgang og sammenheng mellom barnehage og skole 58 Bedre sammenheng mellom rammeplanen og laeligreplanverket for grunnopplaeligringen 61 Et skoleforberedende innhold for de eldste barna 61 Samarbeid mellom barnehage og skole 62 Laeligrerutdanningene for barnehage og grunnskole 64 Det samiske barnehagetilbudet 64 Samiske barns spraringkutvikling 66 Regjeringens tiltak 67

Personalets arbeid og kompetanse 69 Barnehagepersonalet 69 Status 69 Ansvarsfordeling i barnehagen 70 Forskning om personalets kompetanse 71 Utfordringer 72 For stor variasjon mellom barneshyhager naringr det gjelder personalets kompetanse 72 Kompetansebehov i en sektor i endring 73 Barnehagelaeligrerutdanningen 73

54 Kompetansetiltak som er iverksatt 74 55 Regjeringens tiltak 75

6 Systemet rundt barnehagen 76 61 Tilsyn stoslashtte og veiledning for

aring sikre god kvalitet 76 611 Tilsyn med kvaliteten i den

enkelte barnehage 76 612 Stoslashtte og veiledning 77 62 System for aring foslashlge med paring

kvaliteten i barnehagen 78 63 Forskning paring barnehageomraringdet 78 64 Tverrfaglig samarbeid 80 641 Tverrfaglig samarbeid generelt 80 642 Koordinert og tverrfaglig hjelp til

utsatte barn og unge under 24 aringr (0ndash24-samarbeidet) 81

643 Samarbeid med barnevernshytjenesten 82

644 Samarbeid med helsestasjonen og tannhelsetjenesten 84

645 Samarbeid med PP-tjenesten og Statped 85

65 Implementering av ny rammeplan 85

7 Oslashkonomiske og administrative konsekvenser 87

Litteraturliste 89

Tilraringding fra Kunnskapsdepartementet 11 mars 2016 godkjent i statsraringd samme dag

(Regjeringen Solberg)

1 Innledning

11 Bakgrunn

Regjeringen vil gi alle barn en trygg og god tid i barnehagen Derfor styrker vi kvaliteten paring barneshyhagetilbudet Foslashlgende maringl ligger til grunn for denne meldingen bull Trygge barnehager av hoslashy kvalitet som er tilshy

gjengelige for alle bull En barnehage som gir alle barn et godt tilbud

som er tilpasset deres behov bull Barna skal trives utvikle seg og laeligre bull Naringr barna begynner paring skolen skal de kunne

snakke norsk samarbeide og samhandle med andre og ha lyst til aring laeligre

Barnehagen skal vaeligre tilgjengelig for alle barn uavhengig av familiens sosiale oslashkonomiske eller kulturelle bakgrunn

Regjeringen har klare ambisjoner om aring utvikle innholdet i barnehagetilbudet slik at alle barn faringr et tilbud av god kvalitet Barnehagen har gjennom tidene bidratt til aring naring overordnede samfunnsmaringl som likestilling arbeidsdeltakelse integrering og

hjelp og stoslashtte til utsatte barn med en krevende omsorgssituasjon Barnehagen er en viktig barnshydomsarena her og naring der barn skal faring utvikle seg i trygge og stimulerende omgivelser finne venner leke og laeligre Regjeringen mener barnehagen skal vaeligre et godt tilbud til alle barn uavhengig av andre viktige maringl med barnehagepolitikken Forshyeldre skal vaeligre trygge paring at barna deres faringr et godt barnehagetilbud uavhengig av hvilken barshynehage barnet garingr i Derfor vil regjeringen vaeligre tydeligere paring hva slags innhold som skal prege barnehagehverdagen Som det foslashrste frivillige trinnet i utdanningsloslashpet skal barnehagen legge grunnlaget for videre utdanning og arbeidsliv og dermed for den enkeltes muligheter til aring naring sine maringl og utvikle sitt potensial

Barnehageloven og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplashynen) gir foslashringer for innholdet i barnehagen Det er i loslashpet av aringrene gjennomfoslashrt endringer av stoslashrre eller mindre grad i lov og rammeplan Ny formaringlsshybestemmelse traringdte i kraft 1 august 2010 og tilhoslashshyrende foslashlgeendringer i rammeplanen traringdte i kraft

6 Meld St 19 2015ndash2016 Tid for lek og laeligring

i 2011 Regjeringen oslashnsker med denne meldingen aring skissere de viktigste prioriteringene for aring styrke kvaliteten paring innholdet i barnehagen i arbeidet med ny rammeplan

Det er mye godt aring si om barnehagesektoren i Norge Sektoren kjennetegnes av et stort mangshyfold av ulike eierformer og stor variasjon i organishysering og pedagogisk profil Det er mange hoslashyt kompetente og engasjerte ansatte som bidrar til at barn faringr en god hverdag og et godt grunnlag for fremtiden Foreldre er gjennomgaringende godt forshynoslashyd med barnehagen Den nordiske barnehageshymodellen hoslashster stadig anerkjennelse internasjoshynalt

Regjeringen oslashnsker aring viderefoslashre det som er bra i barnehagesektoren i Norge Samtidig skal den utvikles i takt med de endringer som skjer i samfunnet og de behov som dagens og fremtidens barn og smaringbarnsforeldre har Den gode barneshyhagen i 2020 vil fortsatt ha mange fellestrekk med den gode barnehagen i 1975 da den foslashrste barneshyhageloven kom men det vil ogsaring vaeligre forskjeller Barnehagen kan ikke vaeligre uparingvirket av endringene som skjer i samfunnet Barnehagens innhold maring utvikles i lys av at vi naring staringr overfor en ny tid Samfunnet gjennomgaringr store endringer naringr det gjelder teknologiutvikling global mobilitet og innvandring Familielivet er endret og moslashter melshylom ulike kulturer et stadig mer teknologisk og digitalisert hverdagsliv og arbeidsliv flere som flytter paring grunn av utdanning og arbeid oslashkt urbashynisering og familiers endrede hverdagsliv med hoslashy arbeidsdeltakelse blant smaringbarnsforeldre preger barns liv i stor grad Barnehagen skal vaeligre en god medspiller i aring gi god omsorg og sikre god utvikling for det enkelte barn Regjeringen oslashnsker aring gi barn og unge et godt utgangspunkt slik at de med trygghet og optimisme kan moslashte en fremtid som vil se annerledes ut

Regjeringens satsinger paring barnehagefeltet

Regjeringen har hoslashye ambisjoner for barnehageshysektoren I loslashpet av denne regjeringsperioden har barnehagepolitikken faringtt en tydelig sosial profil Det er innfoslashrt et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at ingen husholdninshyger maring bruke mer enn 6 prosent av samlet skatteshypliktig inntekt paring en barnehageplass med maksishymalprisen som en oslashvre grense Det er innfoslashrt grashytis kjernetid for fire- og femaringringer fra familier med lav inntekt og fra 1 august 2016 vil tilbudet om gratis kjernetid ogsaring omfatte trearingringer fra familier med lav inntekt Inntektsgrensen er satt til 417 000 kroner Regjeringen har lagt til rette for

etablering av 3 400 nye smaringbarnsplasser noe som gjoslashr det lettere for kommunene aring ha et mer fleksishybelt opptak Regjeringen har ogsaring hatt paring hoslashring et forslag om aring endre barnehageloven slik at barn foslashdt i september og oktober gis rett til plass den maringneden de fyller ett aringr Kommunene har videre faringtt midler til oppsoslashkende virksomhet overfor familier med lav inntekt ogeller minoritetsspraringkshylig bakgrunn for aring informere om barnehagetilbushydet og hjelpe foreldre i soslashknadsprosessen Det gis midler til svoslashmmeopplaeligring i barnehagen dette som et tiltak for at barn skal bli trygge i vann slik at drukningsulykker kan forebygges

Regjeringen har utarbeidet en rekke sektorshyovergripende planer strategier og tiltak knyttet til barn og unge Maringlet er at flere med utfordringer skal faring tidlig hjelp og bedre muligheter til aring utvikle god helse gjennomfoslashre utdanningsloslashpet og dershymed gis det noslashdvendige grunnlaget for en god tilshyknytning til arbeidslivet Barnehagen er en viktig arena paring flere maringter og barnehagepolitikken ses i sammenheng med en rekke av regjeringens oslashvrige satsinger og politiske valg Regjeringens strategi Barn som lever i fattigdom (2015ndash2017) inneholder en rekke tiltak for aring avhjelpe situasjoshynen for barnefamilier som faller utenfor paring grunn av daringrlige levekaringr svak oslashkonomi eller begge deler Regjeringen har ogsaring lagt frem strategien En god barndom varer livet ut Tiltaksplan for aring bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014ndash2017) og har startet arbeidet med en opptrappingsplan som skal redusere forekomshysten av vold i naeligre relasjoner og styrke ivaretakelshysen av barn utsatt for vold og overgrep Det paringgaringshyende tverrdepartementale 0ndash24-samarbeidet som Kunnskapsdepartementet har initiert er et kart-leggings- og utviklingsarbeid som skal bidra til aring sikre et bedre samarbeid paring tvers av forvaltshyningsnivaringer og mellom de ulike sektorer I januar 2016 la regjeringen frem den helhetlige planen Trygghet deltakelse og engasjement ndash regjeringens arbeid for barn og ungdom som gir en samlet preshysentasjon av regjeringens arbeid maringl og ambisjoshyner og hvordan det skal arbeides fremover for aring sikre at alle barn og unge faringr oppleve en god hvershydag i et trygt og godt oppvekstmiljoslash Varingren 2016 skal det legges frem flere meldinger for Stortinget om forhold som har betydning for barn og unge Dette omfatter en melding om familiepolitikk der betydningen av gode barnehager for barn og famishylier vil omtales og en melding om innholdet i grunnopplaeligringen

Foreldre skal foslashle seg trygge paring at barna deres har det godt i barnehagen Informasjon om barneshyhagens innhold og kvalitet maring vaeligre tilgjengelig

7 2015ndash2016 Meld St 19

Tid for lek og laeligring

for foreldre og andre Regjeringen har derfor faringtt utviklet nettstedet barnehagefaktano som skal bidra til stoslashrre aringpenhet i sektoren og gi foreldre enkel tilgang til informasjon om barnehagene Foreldre skal kunne vaeligre med og paringvirke kvaliteshyten Det nye nettstedet gjoslashr det enklere for forshyeldre aring skaffe seg oversikt over blant annet bemanning og utdanningsnivaring til ansatte i alle lanshydets barnehager

Utdanningsdirektoratet er i gang med aring utvikle et system for aring foslashlge med paring kvaliteten i barneshyhagesektoren som etter planen skal vaeligre ferdigshystilt og implementert innen utgangen av 2017 Systemet omfatter statistikk og forskningsresulshytater og skal sikre at alle aktoslashrer inkludert forshyeldre faringr tilgang til god informasjon om tilstanden i sektoren Det inneholder ogsaring verktoslashy for vurdeshyring av kvalitet og kvalitetsutvikling i barneshyhagene Paring denne maringten kan systemet bidra til et mer likeverdig barnehagetilbud for alle barn gjenshynom aring gi stoslashtte til systematisk vurdering og utvikshyling av kvalitet i barnehagen

Gode barnehager er avhengig av de ansattes kompetanse og motivasjon Regjeringen har dershyfor styrket bevilgningene til oslashkt kvalitet i barnehashygene mer enn noen tidligere regjering Totalt i 2016 vil det brukes opp mot 410 millioner kroner til kvalitetsutvikling Dette er 240 millioner kroner mer enn i 2013 Midlene vil blant annet gi flere assistenter som allerede jobber i barnehage mulighet til aring ta fagbrev eller barnehagelaeligrershyutdanning og flere barnehagestyrere vil kunne faring videreutdanning i ledelse I tillegg finansieres en rekke andre tiltak for aring heve kompetansen for alle ansattgrupper i barnehagen

Det er barnehageeier som har ansvaret for at kvaliteten paring barnehagetilbudet er i samsvar med regelverket For aring sikre at barnehageeier ivaretar sitt lovbestemte ansvar har regjeringen foreslaringtt i Prop 33 L (2015ndash2016) Endringer i barnehageshyloven (tilsyn mm) at reglene om dokumentasjon og vurdering presiseres Denne presiseringen skal baringde bidra til at barnehageeier gir alle barn et tilrettelagt tilbud og ivareta en forsvarlig behandshyling av personopplysninger Kommunen som barnehagemyndighet har ansvaret for aring foslashre tilsyn etter barnehageloven og fylkesmannen foslashrer tilshysyn med kommunens utoslashvelse av rollen som barnehagemyndighet Regjeringen har i Prop 33 L (2015ndash2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn mm) til Stortinget foreslaringtt aring gi fylkesmannen myndighet til aring foslashre tilsyn med den enkelte barneshyhage i saeligrlige tilfeller

Barnehagens innhold

De erfaringer barn faringr i barnehagen i dag bidrar til aring legge grunnlaget for de muligheter de faringr senere i livet Evnen til aring vaeligre medmenneske og til aring bidra til aring skape gode fellesskap vil vaeligre paringvirshyket av de opplevelser og erfaringer barn har med seg fra barnehagehverdagen Barnehagen skal gi trygg og god omsorg og samtidig stimulere til lek og utvikling paring barns premisser Forskning undershybygger betydningen av at barn har grunnlegshygende sosiale og kognitive ferdigheter foslashr de begynner paring skolen Det er en sammenheng melshylom kvaliteten paring barnehagetilbudet og den enkelshytes helse utdanning og oslashkonomi i voksen alder Barnehagens innhold og kvalitet er vesentlige bidrag til gode skoleresultater og et fundament for aring lykkes i arbeids- og samfunnsliv

Barns laeligring er en sammenhengende prosess gjennom hele utdanningsloslashpet I barnehagen skal barns laeligrelyst og laeligringspotensial moslashtes og ivareshytas i et omsorgs- og laeligringsmiljoslash preget av tryggshyhet inkludering og lek Kunnskap og kompeshytanse ferdigheter og holdninger utvikles i samshyspill med andre i sosiale meningsfulle felleskap hvor barn har mulighet til aring uttrykke seg Leken er barns grunnleggende laeligringsform og skal ha en fremtredende plass i barnehagen Barnehageshylaeligreren skal tilrettelegge for gode pedagogiske prosesser som styrker og stoslashtter barns laeligring og utvikling gjennom utfordrende og engasjerende aktiviteter som er tilpasset hvert enkelt barn Skoshylen skal bygge paring det fundamentet barna har med seg fra barnehagen Det krever at barnehagen og skolen samarbeider slik at de kjenner hverandres faglige vurderinger arbeidsmaringter og kulturer

I barnehagen og skolen skal barn og unge moslashte et innhold som betyr noe for livene deres her og naring men som samtidig legger et solid funshydament for fremtidig samfunns- og arbeidsliv Barn og unge skal vaeligre aktive deltakere i egne laeligringsprosesser de skal utfordres og erfare nytshyten og gleden ved aring loslashse stadig mer avanserte proshyblemer og finne tilfredsstillende svar Fra barneshyhagen skal barn ha med seg grunnleggende sosishyale spraringklige og kognitive ferdigheter I skolen vil elevene garing dypere inn i fagenes innhold begreper og sammenhenger og elevene vil i oslashkende grad kunne bruke sin kompetanse til aring tilegne seg mer kunnskap

Gitt kunnskapen om hvor mye gode barnehashyger kan bety for barn og hvor mye ressurser i form av offentlige overfoslashringer og foreldrebetashyling som brukes paring barnehagesektoren i Norge skal vi forvente et barnehagetilbud med hoslashy kvalishy

tet Barnehagetilbud med lav kvalitet garingr ut over barns trygghet trivsel og lek og utvikling og laeligring i hverdagen og gir dem et daringrligere utgangspunkt for videre oppvekst og skolegang Hoslashy kvalitet paring tilbudet er viktig for at barn skal faring en god barndom og virker ogsaring helsefremmende og forebyggende og bidrar til aring utjevne sosiale forshyskjeller

Regjeringen vil saeligrlig fremheve behovet for aring sikre at alle barnehager arbeider godt med utvikshylingen av barns spraringk Dette gjelder som en del av det allmenne pedagogiske tilbudet for alle barn det gjelder barn som har saeligrlige utfordringer knyttet til spraringkutvikling og det gjelder barn med minoritetsspraringklig bakgrunn Et godt norskspraringkshylig fundament er avgjoslashrende for barns videre skoshylegang utdanning og yrkesliv Minoritetsspraringkshylige barn som har garingtt i barnehage i flere aringr boslashr beherske norsk godt nok ved skolestart til at de faringr tilfredsstillende utbytte av undervisningen Det aring bidra til best mulig spraringklig grunnlag for barna naringr de begynner paring skolen er eacuten av barneshyhagens aller viktigste oppgaver

Denne meldingen er primaeligrt konsentrert om barnehagens innhold og oppgaver I meldingen legger regjeringen frem sitt forslag til overordshynede foslashringer for det kommende arbeidet med ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Regjeringens ambisjon er at ny rammeplan skal tre i kraft fra hoslashsten 2017 Rammeplanen har stashytus som forskrift til barnehageloven og ny ramshymeplan legges foslashlgelig ikke frem for Stortinget til godkjenning Gitt rammeplanens betydning ogsaring prinsipielt og overordnet for sektoren oslashnsker regjeringen at Stortinget diskuterer veivalg av betydning for utarbeidelse av ny rammeplan ndash veivalg som vil ha stor betydning for sektorens langsiktige utvikling Ny rammeplan ses ogsaring i sammenheng med revideringen av laeligreplanvershyket for grunnopplaeligringen

Barnehage og skole ndash et felles verdigrunnlag

Barnehagen og skolen skal baringde utdanne og danne Felles verdigrunnlag i formaringlsbestemmelshysene understreker betydningen av kontinuitet og sammenheng i utdanningsloslashpet Barnehage og skole er sosiale felleskap hvor de grunnleggende verdiene formidles og praktiseres utvikles og for-mes Formaringlsbestemmelsene legger vekt paring at utvikling av kunnskap ferdigheter og holdninger er viktig baringde for aring mestre eget liv og for aring delta i arbeid og felleskap og de understreker barn og unges rett til aring bli moslashtt med tillit og respekt og rett til medvirkning Barn og unge skal delta i

sosiale felleskap preget av respekt for den enkelte likeverd likestilling ytringsfrihet solidashyritet og toleranse De skal faring kunnskap om demoshykrati og trening i demokratiske prosesser i prakshysis I fellesskapet skal den enkelte stoslashttes i utvikshylingen av egen identitet Holdninger og meninger skal utfordres og forsvares i respekt for demokrashytisk praksis og enkeltindividets rettigheter Barneshyhagen og skolen skal stoslashtte opp under og stimushylere til en positiv selvoppfatning og tro paring egne evner og muligheter til aring laeligre og bidra inn som verdifulle deltakere i fellesskapet i barnegruppen i klassen og i samfunnet

Baringde barnehagen og skolen har sin egenart og sitt saeligrpreg Formaringlsbestemmelsen for barneshyhagen understreker barndommens egenverdi og barnets behov for omsorg trivsel og glede i lek og laeligring Barnehagen skal vaeligre et trygt sted for felshylesskap og vennskap Barnehagen skal stoslashtte bar-nets undring utforskertrang og skaperglede

Barn og unge skal forvalte og utvikle morgenshydagens samfunn Fremtiden vil bli utformet innenshyfor rammene av deres verdier holdninger kunnshyskaper og ferdigheter Viktige utviklingstrekk i samfunnet maring derfor prege innholdet i barnehashygen og skolen Nye teknologiske muligheter oslashkende migrasjon og miljoslashutfordringer er sentrale utviklingstrekk som ikke bare kan haringndteres med kunnskap og kompetanse Det kreves ogsaring et vershydigrunnlag som rettesnor for mange av de val-gene som hver og eacuten maring ta Derfor er barnehashygens og skolens verdigrunnlag viktig i moslashtet med samfunnets mange og sammensatte utfordringer

Videreutvikling av barnehagens innhold

Regjeringen vil at innholdet i fremtidens barneshyhage skal bygge paring det beste i dagens barnehage Viktige premisser for barnehagens innhold ligger fast foslashrst og fremst barnehagelovens formaringls- og innholdsbestemmelser Det innebaeligrer blant annet at barnehagen i samarbeid og forstaringelse med hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme laeligring og danning som grunnlag for allsidig utvikling

Barnehagetilbudet skal fortsatt bygge paring den nordiske tradisjonen med et helhetlig laeligringssyn og en integrert barnehage for alle under skoleshypliktig alder og det skal vaeligre rom for ulike eiere og ulike barnehageprofiler Samtidig er det viktig at barnehagens innhold videreutvikles for aring moslashte behovene til et samfunn i endring Regjeringen vil at ny rammeplan skal videreutvikles i retning av bull hoslashyere ambisjoner for barnets trivsel utvikling

av spraringk og laeligring i hverdagen Barna skal garing

ut av barnehagen med erfaringer kunnskap og ferdigheter som har verdi for deres videre livsshyloslashp og for et liv i et mer komplekst og mangfolshydig samfunn

bull en mer systematisk tilnaeligrming til det pedagoshygiske arbeidet for aring sikre et godt og tilpasset tilshybud til alle barn Barnehagen skal ha systemer og rutiner som sikrer at barn som har behov for saeligrskilt tilrettelegging eller stoslashtte faringr det tilbudet de trenger om noslashdvendig i samarbeid med andre instanser

bull tydelige nasjonale rammer som regulerer de viktigste sidene ved barnehagevirksomheten Eiere og ansatte maring innenfor de nasjonale ramshymene kunne begrunne sine valg overfor forelshydrene og myndighetsnivaringene

bull at barn og foreldre opplever sammenheng og kontinuitet i overgangen mellom barnehage og skole ndash selv om barnehage og skole er ulike som pedagogiske institusjoner

bull at foreldre i stoslashrre grad vet hva de kan forvente av barnehagen og at de er sikret god informashysjon om hvordan deres barn trives utvikler seg og laeligrer i barnehagen

De beste barnehagene driver allerede sin virkshysomhet paring en maringte som oppfyller intensjonene i lovverket inkludert dagens rammeplan Andre barnehager maring gjoslashre et stykke arbeid for aring heve kvaliteten paring sitt tilbud I denne meldingen loslashfter regjeringen frem noen sentrale utfordringer som maring loslashses God kvalitet i barnehagene skapes av kompetente og engasjerte ansatte i samspill med barna hverandre og foreldrene For aring legge til rette for barnehager som har den oslashnskelige kvalishyteten kreves ogsaring engasjerte og dyktige eiere og myndigheter paring ulike nivaringer som legger best mulig til rette for samarbeid med andre relevante sektorer

Bak alt dette og selv om barnehagen har mange viktige begrunnelser og roller ligger henshysynet til det enkelte barn Barnehagen skal foslashrst og fremst vaeligre til barnets beste

12 Om meldingen

Denne meldingen er konsentrert om det som paringvirker kvaliteten paring innholdet i barnehagen og som er relevant for arbeidet med en ny rammeshyplan Meldingen maring ses i sammenheng med regjeshyringens oslashvrige satsinger paring barnehageomraringdet I meldingen vises det blant annet til to offentlige utredninger NOU 2015 2 Aring hoslashre til Virkemidler

get) og NOU 2015 8 Fremtidens skole ndash Fornyelse av fag og kompetanser (Ludvigsen-utvalget) Barshynehagene var ikke inkludert i oppdraget til Djupeshydal-utvalget men regjeringen har besluttet at ogsaring barnehagene skal inkluderes i oppfoslashlgingen Ludshyvigsen-utvalget vurderte innholdet i fremtidens skole og regjeringen vurderer at en stor del av kunnskapsgrunnlaget i utredningen ogsaring er releshyvant for barnehagen

I kapittel 2 gis et overblikk over hva forskninshygen sier om barnehagens betydning og hvilke store forskningsprosjekter som er i gang Videre presenteres det regjeringen mener er hovedutforshydringene som maring loslashses for aring realisere en barnehashygesektor med hoslashy kvalitet og mindre kvalitetsforshyskjeller Disse utfordringene er bull Ikke alle barn opplever et trygt og inkludeshy

rende omsorgs- og laeligringsmiljoslash i barnehagen bull Det er for store variasjoner i kvaliteten paring det

allmennpedagogiske tilbudet bull Mange barn mangler tilstrekkelig norskspraringkshy

lig kompetanse ved skolestart bull Mange barn med behov for saeligrlig stoslashtte og tilshy

rettelegging faringr ikke et godt nok tilbud bull Overgangen og sammenhengen mellom barshy

nehage og skole kan bli bedre

I kapittel 3 gis en kortfattet oversikt over utviklinshygen av barnehagens rammeplan frem til i dag Her presenteres ogsaring hovedtrekkene i rammeplanshygruppens forslag fra 2014 og kort om rammeplashynene i andre land

I kapittel 4 droslashftes hvordan de definerte utforshydringene kan moslashtes gjennom endringer i rammeshyplanens foslashringer for barnehagens innhold og enkelte andre tiltak Endringene representerer en ambisioslashs videreutvikling av barnehagens innhold men ingen omveltning fra dagens krav Maringlet er at hvert enkelt barn skal faring en barnehagehverdag som er tilpasset deres behov Samisk barnehagetilshybud omtales saeligrskilt i dette kapitlet

Realiseringen av ambisjonene i barnehageshyloven og rammeplanen er helt avhengig av ansatte med riktig kompetanse I kapittel 5 droslashftes samshymenhengene mellom ansattes kompetanse og kvaliteten paring barnehagetilbudet Det er i dag et gap mellom kompetansebehovet og den kompeshytansen som er tilgjengelig i mange barnehager Endringene i rammeplanen og oslashkte ambisjoner for barnehagens innhold og barns utbytte av aring garing i barnehagen vil ytterligere oslashke behovet for paringfyll av kompetanse for alle grupper ansatte i barneshyhagen Samtidig indikerer fremskrivninger at mangelen paring barnehagelaeligrere naring avtar raskt

for et trygt psykososialt skolemiljoslash (Djupedal-utval- Dette tilsier at virkemiddelbruken i noen grad kan

vris fra aring skaffe flere barnehagelaeligrere til aring realishysere bedre muligheter for etter- og videreutdanshyning for pedagoger i barnehagen En ny kompeshytansestrategi vil rettes inn mot disse behovene

Mens kapittel 4 konkret retter seg mot barneshyhagens innhold og det pedagogiske arbeidet over-for barna og kapittel 5 omhandler kompetansebeshyhovene for barnehagens ansatte dreier kapittel 6 seg om systemet rundt barnehagen Barnehageshyvirksomheten kan ikke betraktes isolert fra omverdenen men inngaringr i et system baringde vertishykalt (fra den enkelte virksomhet og eier via komshymunen og til statlige barnehagemyndigheter) og horisontalt som en del av et lokalt tjenestetilbud som er relevant for barns oppvekst I tillegg til skole dreier dette seg ikke minst om tjenesteomshyraringdene helse og barnevern En god barnehage er avhengig av godt samarbeid med det omkringligshygende systemet og andre tjenesteomraringder er avhengig av barnehagenes medvirkning for aring loslashse sitt samfunnsoppdrag best mulig

13 Oversikt over forslagene i meldingen

Tiltak som gjelder utarbeidelsen av ny rammeplan

Det allmennpedagogiske tilbudet

Regjeringen vil

bull at ny rammeplan skal gi tydeligere foslashringer for hvordan eier styrer barnehagelaeligrere og andre ansatte skal sikre at alle barn faringr et kvalishytetsmessig godt barnehagetilbud

bull at rammeplanen skal tydeliggjoslashre kravet til at alle barnehager skal ha en systematisk pedagoshygisk praksis

bull at ny rammeplan skal tydeliggjoslashre krav til barneshyhagenes lokale arbeid med rammeplanen

bull at ny rammeplan skal ha tydelige krav til barneshyhagens arbeid for et godt omsorgs- og laeligringsshymiljoslash inkludert forebygging avdekking og haringndtering av mobbing

bull tydeliggjoslashre i rammeplanen at barn skal ha daglig fysisk aktivitet og et sunt kosthold i barnehagen

bull tydeliggjoslashre i rammeplanen at barnehagen har ansvar for aring utvikle barnas toleranse for et mangfoldig samfunn og dermed bidra til aring demme opp for fordommer og diskriminering basert paring kjoslashnn legning funksjonsnedsettelse etnisitet kultur religion og livssyn

bull at kravet til progresjon i barnehagens innhold skal fremkomme tydeligere i ny rammeplan

bull at ny rammeplan tydeliggjoslashr det spraringklige og sosiale utbyttet barn skal ha med seg etter endt barnehagetid

Spraringkarbeidet

Regjeringen vil

bull at ny rammeplan tydeliggjoslashr hva det innebaeligrer aring stoslashtte barns spraringkutvikling frem mot skoleshystart

bull at ny rammeplan skal bli tydeligere paring barneshyhagens ansvar for aring sikre at barn med et annet morsmaringl enn norsk faringr god oppfoslashlging i utvikshylingen av norsk som andrespraringk

Tilbudet til ulike grupper

Regjeringen vil

bull at ny rammeplan tydeliggjoslashr tilbudet til de yngste barna

bull at ny rammeplan tydeliggjoslashr og definerer barnehagens ansvar for barn med saeligrlige behov

God sammenheng mellom barnehage og skole

Regjeringen vil

bull at arbeidet med videreutvikling av laeligreplanshyverket for grunnopplaeligringen herunder ny generell del og ny rammeplan for barnehagen skal ses i sammenheng

bull gjennomgaring og justere fagomraringdene i ny ramshymeplan for aring sikre at innholdet er relevant og faglig oppdatert

bull at ny rammeplan skal ha et tydeligere skoleforshyberedende innhold for de eldste barna i barneshyhagen i samsvar med etablert praksis i de fleste barnehager

Det samiske tilbudet

Regjeringen vil

bull at ny rammeplan skal fremheve og tydeliggjoslashre forpliktelsen kommunene har for at samiske barn faringr et barnehagetilbud bygd paring samisk spraringk og kultur

bull i samarbeid med Sametinget stimulere til ulike tiltak for aring styrke arbeidet med utvikling av samisk spraringk i barnehagen

Tiltak for oslashkt kompetanse

Regjeringen vil

bull revidere kompetansestrategien herunder

ndash gi barnehagelaeligrere bedre muligheter for faglig oppdatering og utvikling av spissshykompetanse paring prioriterte omraringder

ndash videreutvikle de barnehagebaserte kompeshytansetiltakene i samsvar med kompetanseshybehov som foslashlge av ny rammeplan

ndash styrke fagskoletilbudet innenfor prioriterte omraringder i samsvar med kompetansebehov som foslashlge av ny rammeplan

ndash legge til rette for at personalet har noslashdvenshydig kompetanse for aring skape et godt og trygt omsorgs- og laeligringsmiljoslash og bekjempe mobbing i barnehagen

bull viderefoslashre ordningen med oslashkonomisk tilretteshylegging av deltakelse paring studier for ansatte i barnehage

bull styrke kvaliteten i barnehagelaeligrerutdanninshygen

bull samarbeide med Sametinget om kompetanseshyog rekrutteringstiltak rettet mot ansatte i den samiske barnehagesektoren

Andre tiltak

Regjeringen vil

bull utvikle en nettressurs til stoslashtte for barneshyhagens arbeid for et godt omsorgs- og laeligringsshymiljoslash

bull ta sikte paring aring lovfeste i barnehageloven krav til norskspraringklig kompetanse hos ansatte i barneshyhagen

bull legge om tilskuddsordningen for tiltak for aring bedre spraringkforstaringelsen blant minoritetsspraringkshylige barn i foslashrskolealder gjennom aring tydeligshygjoslashre formaringlet og endre fordelingen av tilskudshydet

bull utarbeide en veiledende norm for det spraringklige grunnlaget barn boslashr ha med seg fra barneshyhagen

bull videreutvikle og utvikle materiell for barneshyhagenes spraringkarbeid Det samiske perspekshytivet skal ivaretas

bull vurdere om regelverket som gjelder barneshyhagens ansvar for aring oppdage og hjelpe barn som er utsatt for omsorgssvikt vold og sekshysuelle overgrep er godt nok

bull gjennomgaring regelverket om overgangen fra barnehage til skole og vurdere en lovfesting av samarbeidsplikt for barnehageeiere og skoleshyeiere

bull vurdere regulering av praksisopplaeligringen i barnehagelaeligrerutdanningen (BLU) og grunnshyskolelaeligrerutdanningen 1ndash7 (GLU) for at stushydentene kan faring innblikk i innhold og praksis i baringde barnehage og grunnskole

bull vurdere tiltak overfor kommunene i form av stoslashtte- og veiledningsressurser for aring oppmunshytre til gjensidig hospitering i barnehage og skole og for aring understoslashtte andre tiltak for kunnshyskaps- og erfaringsutveksling paring tvers av sektoshyrene

2 Dagens barnehagetilbud ndash overblikk og utfordringer

21 Barnehagens betydning for barns generelle utvikling

Det foreligger mer kunnskap enn noen gang om barns utvikling og hva som gir en god barndom og et godt grunnlag for det senere livsloslashpet Omfanshyget av den norske barnehageforskningen har oslashkt betydelig de senere aringrene Stoslashrre barnehageproshysjekter er satt i gang og flere gode og produktive fagmiljoslasher er etablert innenfor barnehageforskninshygen Kunnskapsdepartementets strategi for utdanshyningsforskning har som maringl aring viderefoslashre arbeidet med aring fornye forskningen om og for barnehagen Nyere nordisk forskning og en del internasjonal forskning har overfoslashringsverdi til norske forhold Forskningen har gitt mer kunnskap om barneshyhagens paringvirkning paring barn hva som kjennetegner god kvalitet paring tilbudet som gis hvilke kvalitetsforshyskjeller som finnes i norske barnehager og konseshykvensene av disse spesielt for saringrbare barn1

Barnehagens betydning for barns utvikling og laeligring er i de senere aringrene dokumentert baringde i internasjonal og norsk forskning Foslashlgende hovedfunn kan fremheves bull Personalets kompetanse er av stor betydning

for kvaliteten paring barnehagetilbudet bull Kvaliteten paring relasjonene og samhandlingen

mellom voksne og barn og mellom barn er saeligrshylig viktig for barns trivsel utvikling og laeligring

bull Norske studier tyder paring at det ikke er holdeshypunkt for aring hevde at det er uheldig med tidlig start i barnehager med god kvalitet

bull God kvalitet paring barnehagetilbudet er viktig for god spraringkutvikling og barns generelle utvikling

bull Det er en samfunnsoslashkonomisk gevinst i aring satse paring barnehager av god kvalitet som et tidlig forebyggende tiltak for aring forhindre behovet for kompenserende tiltak senere

Forskning og undersoslashkelser er naeligrmere beskrevet senere i meldingen For kunnskapsgrunnlaget mer generelt vises saeligrlig til Stmeld nr 24 (2012ndash2013) Framtidens barneshyhage NOU 2012 1 Til barnas beste og NOU 2010 8 Med forshyskertrang og lekelyst

Barnehager som arbeider systematisk og kunnshyskapsbasert og har personale med god kompeshytanse legger grunnlag for gode relasjoner baringde mellom voksne og barn mellom barn og for hoslashy kvalitet paring samspill og innhold

Det er bred enighet blant forskere om den positive virkningen av barnehage paring lang sikt2

Samfunnsoslashkonomiske analyser viser store gevinshyster ved aring sette inn ressurser tidlig i stedet for aring satse paring kompenserende tiltak senere3 En norsk studie viser at utbyggingen av barnehagetilbudet har positiv effekt paring barnas videre utdanning og arbeidsmarkedstilknytning saeligrlig for utsatte barn og barn av moslashdre med lav utdanning4

I tidlig barndom utvikler barn seg mer enn i noen annen periode i livet og grunnlaget for videre laeligring og utvikling legges her Barn som ikke faringr god omsorg og stimulering i denne perioshyden av livet kan faring problemer senere Flere funn viser at barnehager med hoslashy kvalitet er spesielt viktig for barn fra vanskeligstilte familier saringrbare barn og barn med saeligrlige behov5 Internasjonale studier viser at offentlig investering i barnehage kan gi en samfunnsoslashkonomisk gevinst som er om lag ti ganger stoslashrre enn kostnadene men stoslashrrelshysen paring gevinsten avhenger av kvaliteten paring barneshyhagetilbudet6

En rekke undersoslashkelser viser at det er stor variasjon mellom barnehagene i kvaliteten paring tilbushydet Det gjelder baringde kvaliteten paring struktur (vokshysen- og pedagogtetthet gruppestoslashrrelse persona-lets kompetanse) og innhold (samspillet mellom barna og de ansatte og innad i barnegruppen og de pedagogiske aktivitetene som gjennomfoslashres)7

2 Barnett og Nores 2015 Barth 2005 Bhuller mfl 2011 3 Heckman 2006 Cuhna og Heckman 2007 Mogstad og

Rege 2009 Drange og Havnes 2015 4 Havnes og Mogstad 2009 5 Brandlistuen mfl 2015 Elango mfl 2015 Chambers mfl

2015 6 Barnett og Nores 2015 7 Bjoslashrnestad og Os 2015 Lekhal 2013 Nordahl 2012 NOU

2012 1 Til barnas beste NOU 2010 8 Med forskertrang og lekelyst Meld St 24 (2012ndash2013) Framtidens barnehage Gulbrandsen og Elisassen 2013

OECDs gjennomgang av Norges barnehagepolitikk

OECD (Organisasjonen for oslashkonomisk samarbeid og utvikling) foretok i 1999 et saringkalt Country Policy Review av Norges barnehagepolitikk I 2014 ble dette gjentatt blant annet for aring se hvor norsk barnehagesektor staringr 15 aringr etter den foslashrste gjennomgangen I rapporten som OECD leverte 18 juni 2015 roses Norge for blant annet den store satsingen paring barnehageutbygging og innfoslashshyring av rett til plass for alle barn Samtidig paringpeker OECD en del utfordringer av betydning for kvalishyteten paring barnehagens innhold blant annet foslashlshygende ndash Tilbudet til saringrbare grupper boslashr bli bedre ndash Det er fortsatt mangel paring kvalifisert personale ndash Arbeidet i barnehage er preget av lav status lav

loslashnn og mangel paring karrieremuligheter

OECD anbefaler foslashlgende tiltak ndash Det boslashr stilles kompetansekrav til alle ansattshy

grupper som arbeider direkte med barna dette i kombinasjon med en nasjonal strategi for aring redusere tallet paring ukvalifiserte ansatte

ndash Adgangen til aring gi dispensasjon fra utdanningsshykravet til styrer og pedagogiske ledere boslashr fases ut dette for aring sikre lik kvalitet for alle barn

OECD roser den norske rammeplanen for barneshyhagens innhold og oppgaver men paringpeker samtishydig at den ikke alltid er dekkende eller presis nok Tilsynet med barnehagens innholdskvalitet ndash laquoprocess qualityraquo ndash er vanskelig aring gjennomfoslashre saeligrlig naringr det gjelder kvaliteten paring samspillet melshylom personalet og barna og barnas utvikling og trivsel OECD paringpeker at innholdskvaliteten i barshynehagen er den viktigste faktoren for aring stoslashtte barshynas utvikling og styringsdokumentene boslashr derfor blir tydeligere paring dette Innholdskvaliteten boslashr vaeligre gjenstand for jevnlig vurdering8

Store norske forskningsprosjekter om barnehage

Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN)

I en longitudinell studie i perioden 2012ndash2018 under prosjektledelse av Hoslashgskolen i Oslo og Akershus i samarbeid med flere forskningsinstishytusjoner foslashlges barn fra de er to aringr til de er fem aringr Forskningsprosjektet omfatter 1 200 barn i fem regioner i Norge Prosjektet vil undersoslashke hva som karakteriserer en god barnehage og hvilke

faktorer som paringvirker barnas trivsel laeligring og utvikling GoBaN finansieres av programmet FINNUT i Norges forskningsraringd Prosjektet trekshyker veksler paring EPPE-studien (Effective Provision of Pre-School Education) i Storbritannia og paring stushydier basert paring CIP (Caregiver Interaction Profiles) i Nederland Datainnhenting foregaringr i stor grad i samarbeid med forskningsprosjektet Med blikk for barn

Med blikk for barn ndash kvalitet i barnehagen for barn under tre aringr

Prosjektet ledes av Hoslashgskolen i Oslo og Akershus i samarbeid med flere forskningsinstitusjoner og er finansiert gjennom FINNUT Det undersoslashkes om endringer i barnehagens organisering fra de tradisjonelle barnehagene med smaring grupper mot mer variert inndeling av grupper og gruppestoslashrshyrelse virker inn paring kvaliteten og livet for barn under tre aringr i barnehagen Prosjektet undersoslashker ulike sider ved omsorg lek og laeligring for de yngste barna i deres hverdagsliv baringde i tradisjoshynelle smaring grupper og i stoslashrre fleksible grupper og ser paring betydningen av barns moslashte med esteshytiske prosesser for de yngste barna

Mor og barn-undersoslashkelsen (MoBa)Spraringk- og laeligringsstudien (SOL)

Den norske mor og barn-undersoslashkelsen (MoBa) er et stort prosjekt der Folkehelseinstituttet samshyler inn data fra et hoslashyt antall kvinner og barn Dataene kan brukes til en rekke enkeltstudier Paring oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Folkeshyhelseinstituttet siden 2007 arbeidet med prosjekshytet Spraringk- og laeligringsstudien (SOL) som baserer seg paring data fra MoBa Forskerne ser paring barns spraringkutvikling og laeligringsutbytte fra seksmaringneshydersalder til aringttearingrsalder og paringvirkninger fra hjem barnehage og skole

Stavangerprosjektet

Universitetet i Stavanger har siden 2007 i samshyarbeid med Stavanger kommune gjennomfoslashrt en longitudinell studie om barns utvikling og laeligring Prosjektet skal bidra til mer kunnskap om barns utvikling fra de er to og et halvt aringr gamle til tiaringrsshyalderen naringr det gjelder spraringk matematikk motoshyrikk og sosial kompetanse i foslashrskolealder og lesing skriving og regning i skolealder Prosjektet avsluttes i 2018

OECD 2015a 8

Barns sosiale utvikling (The Behaviour Outlook Norway Development Study ndash BONDS)

Barns sosiale utvikling er en longitudinell studie i regi av Atferdssenteret der om lag 1 150 smaringshybarnsfamilier er fulgt fra barna er seks maringneder gamle Intervjuer av syvaringringer paringgaringr naring Familishyene kommer fra Bamble Drammen Porsgrunn Skien og Tinn Kunnskap fra prosjektet skal brushykes til aring bedre barns oppvekst gjennom nye tiltak som fremmer utvikling av sosial kompetanse og forebygger atferdsvansker

Agderprosjektet

Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger samarbeider om et foslashrskoleopplegg i 50 fokusshybarnehager basert paring lekbasert laeligring Barna i disse barnehagene vil bli sammenlignet med barn fra 50 barnehager som ikke gis slikt saeligrskilt oppshylegg (sammenligningsgruppe) Prosjektet har som maringl aring komme med ny kunnskap om hva som er viktig innhold for femaringringene i barnehagen Foslashrskoleopplegget skal gi femaringringer mer tid med voksne i barnehagen og det legges opp til foslashrshyskoleaktiviteter minst to timer fire dager i uken Forskerne skal blant annet se paring om opplegget bidrar til at barn i stoslashrre grad har samme laeligringsshygrunnlag ved skolestart og dermed likere muligshyheter for aring lykkes i utdanningsloslashpet og arbeidsshylivet

Tidlig trygg i Trondheim

Tidlig trygg i Trondheim (TtiT) er et forskningsshyprosjekt i regi av NTNU Samfunnsforskning Proshysjektet har som maringl aring identifisere risiko- og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk helse og psykososial utvikling hos barn i et representashytivt utvalg av 1 000 firearingringer som foslashlges over tid Studien startet i 2006 og forventes aring fortsette til deltakerne er unge voksne

Spraringklaeligring og tekstforstaringelse i barnehagen

Forskningsprosjektet Spraringklaeligring og tekstforstaringshyelse i barnehagen i regi av Universitetet i Oslo (2014ndash2015) omfatter 480 tospraringklige barn i aldeshyren 3ndash5 aringr i 120 barnehager Barna snakker en rekke ulike foslashrstespraringk urdu somali arabisk polsk sorani-kurdisk tamil vietnamesisk tyrkisk bosniskserbiskkroatisk albansk og russisk Forskerne skal blant annet undersoslashke i hvilken grad den spraringklige kompetansen minoritetsspraringkshylige barn utvikler i foslashrskolealderen har betydning

for senere kunnskapstilegnelse og leseforstaringelse Prosjektet skal ogsaring bidra med kunnskap om hvordan barnehagelaeligrere best understoslashtter utvikshylingen av slike ferdigheter Prosjektet finansieres av Norges forskningsraringd gjennom FINNUT og resultater forventes i 2016

Store internasjonale prosjekter om barnehage der Norge er med

ECEC Staff Survey

I regi av OECD planlegges en internasjonal sposlashrshyreundersoslashkelse rettet mot styrere og ansatte i barnehage (Early Childhood Education and Care Staff Survey) Undersoslashkelsen vil blant annet vaeligre nyttig med tanke paring aring faring vite mer om barnehageshypersonalets utdanning og kompetanseutvikling sikre et godt miljoslash for laeligring og trivsel i barneshyhagen og motivere rekruttere og beholde persoshynalet i barnehagen Norge deltar i undersoslashkelsen som etter planen skal gjennomfoslashres i 2018

Forskningsprosjektet CARE (Curriculum Quality Analysis and Impact Review of European Early Childhood Education and Care) er et samarbeidsshyprosjekt med deltakelse av forskere fra elleve europeiske universiteterhoslashyskoler inkludert Norge Prosjektet er finansiert gjennom EUs 7 rammeprogram for forskning Forskerne skal undersoslashke hva slags rammeplaner pedagogikk og andre kvalitetsfaktorer som bidrar til barns utvikshyling laeligring og trivsel Det inkluderer temaer som kvalitet inkludering og individuelt sosialt og oslashkoshynomisk utbytte av barnehage i Europa Det tverrshyfaglige prosjektet skal utvikle et evidensbasert europeisk rammeverk som tar hensyn til ulikheter mellom landene Styringsdokumenter forskning og litteratur observasjonsstudier og sposlashrreundershysoslashkelser gir anledning til komparative analyser mellom de ulike landene Prosjektet startet i 2014 og avsluttes i 2016

22 De viktigste utfordringene

Regjeringen har hoslashye ambisjoner for barnehageshysektoren og vil i henhold til den politiske plattforshymen heve kvaliteten paring barnehagetilbudet jf kapittel 11 Denne meldingen skal legge grunnshylag for utarbeidelsen av en ny rammeplan som skal legge tydeligere foslashringer for det arbeidet som gjoslashres i hver enkelt barnehage Saeligrlig foslashlgende

forhold gjoslashr at det er en annen situasjon i dag enn for bare et tiaringr siden bull Andelen smaring barn i barnehage har oslashkt betrakshy

telig For ettaringringene har den oslashkt fra 51 prosent i 2006 til 69 prosent i 2014 og for toaringringene har den oslashkt fra 73 prosent i 2006 til 91 prosent i 2014 De yngste barna krever en annen oppfoslashlshyging enn de eldste barna og foreldre skal vaeligre trygge paring at barnet deres faringr trygg og god tilshyknytning til ansatte som kan dekke smaring barns behov

bull Andelen 1ndash5-aringringer med minoritetsspraringklig bakgrunn har oslashkt baringde i befolkningen og i barshynehagen I befolkningen har andelen oslashkt fra 93 prosent i 2006 til 165 prosent i 2014 I barnehashygen har andelen oslashkt fra 67 prosent i 2006 til 144 prosent i 2014 Det er svaeligrt viktig at barshynehagen kan stoslashtte minoritetsspraringklige barns norskspraringklige utvikling for aring bidra til et godt grunnlag foslashr skolestart og dermed bedre inteshygrering paring sikt

bull Det foreligger i dag mer kunnskap om tilstanshyden i norske barnehager enn noen gang tidlishygere Ny rammeplan maring bygge paring ny kunnshyskap Praksis i barnehagen maring kontinuerlig utvikles i samsvar med et oppdatert kunnshyskapsgrunnlag

Barnehagen skal bidra til en god barndom og legge grunnlaget for videre utvikling og laeligring Barnehagens betydning for barns utvikling og laeligring er godt dokumentert baringde i internasjonal og norsk forskning de senere aringrene Et barnehashygetilbud av god kvalitet styrker alle barns utvikshyling baringde paring kort og lang sikt men barn fra famishylier med lavere sosiooslashkonomisk bakgrunn har det stoslashrste utbyttet av et godt barnehagetilbud

Dagens barnehagetilbud er preget av mangshyfold og variasjon Barnehagene varierer i stoslashrshyrelse pedagogisk tilnaeligrming kompetanse orgashynisering og eierskap Det finnes for eksempel temabarnehager som frilufts- og musikkbarnehashyger og barnehager med alternativt pedagogisk tilshybud som Montessori- og Steinerbarnehager Aringpne barnehager er et alternativt tilbud for forshyeldre eller andre som er hjemme med barnet Regjeringen oslashnsker aring bevare et mangfoldig barneshyhagetilbud Foreldre skal kunne velge hva slags tilbud som passer best for deres barn Mangfoldet i sektoren maring imidlertid ikke foslashre til for store varishyasjoner i kvaliteten paring barnehagetilbudet Forshyeldre skal foslashle seg trygge paring at barnet faringr et godt og tilpasset tilbud uansett hvilken barnehage bar-net har faringtt plass i

Barnehagen er en av samfunnets viktigste areshynaer for aring utvikle samisk spraringk kultur og identitet Samiske barnehager skal ha et innhold spesielt tilshypasset samiske barns kultur- og spraringkbakgrunn og samiske barn maring faring spraringkstimulering paring sitt eget spraringk Dette er nedfelt i barnehageloven og rammeplanen for barnehagens innhold og oppshygaver Det samiske spraringkets stilling er ulikt vektshylagt i kommunene Variasjonen i hva slags barneshyhagetilbud som gis til samiske barn er stor fra samiske barn som har tilbud i samiske barnehashyger med samisk som hovedspraringk til barn som faringr samisk tilbud i norske barnehager I Nordlandsshyforsknings evaluering av Sametingets tilskuddsshyordning til samiske barnehagetilbud paringpekes de store variasjonene i spraringkstoslashtte til samiske barn For barnehagepersonalet er det utfordrende aring arbeide med samisk spraringkutvikling der samisk spraringk staringr svakere utenfor barnehagen9 Regjerinshygens maringl er aring bidra til at samiske barn skal faring utviklet sitt spraringk sin kultur og sin identitet paring best mulig maringte i barnehagen

Regjeringen vil paringpeke at mange barnehager har god kvalitet og oppfyller kravene i dagens rammeplan Samtidig har ogsaring sektoren betydeshylige utfordringer Nyere forskning tyder paring at norshyske barnehager ikke gjennomgaringende er saring gode som det man har antatt Det er mange indikasjoshyner paring at kvalitetsforskjellene er store mellom barshynehager baringde kommunale og private og mellom ulike kommuner Det er ikke alle barn som oppleshyver et godt omsorgs- og laeligringsmiljoslash i sin barneshyhage Mange barn som har behov for ekstra stoslashtte og tilrettelegging faringr ikke et tilpasset tilbud i tide Barn fra ulike barnehager moslashter med ulikt utgangspunkt for videre skolegang og sammenshyhengen og samarbeidet mellom barnehage og skole kan bli bedre

Det er etter regjeringens vurdering bekymshyringsfullt at det er store ulikheter i innholdet i tilshybudet og i barns utbytte av aring garing i barnehage Kvashylitetsforskjellene kan ha stor betydning for barnas trivsel og utvikling noe som vil kunne paringvirke barshynas livskvalitet baringde her og naring og i fremtiden som mulighetene for aring gjennomfoslashre utdanning og faring god tilknytning til yrkeslivet Etter regjeringens vurdering er de stoslashrste utfordringene knyttet til barnehagens innhold som foslashlger bull at ikke alle barn opplever et trygt omsorgs- og

laeligringsmiljoslash i barnehagen bull at det er for stor variasjon mellom barnehager

i kvaliteten paring det allmennpedagogiske tilbudet

9 Solstad og Nylund 2015

bull at mange barn mangler tilstrekkelig norskshyspraringklig kompetanse naringr de begynner paring skolen

bull at barn med behov for saeligrskilt stoslashtte og tilretshytelegging ikke faringr et tilpasset tilbud i tide

bull at ikke alle barn opplever en god overgang og sammenheng mellom barnehage og skole

Ikke alle barn opplever et trygt og inkluderende omsorgs- og laeligringsmiljoslash i barnehagen

Mange norske barnehager driver systematisk og godt relasjonsarbeid men noen undersoslashkelser peker paring at flere barnehager ikke arbeider godt nok med aring stoslashtte barns lek og fremme gode relashysjoner mellom barna Noen barn faller utenfor barnehagens leke- og laeligringsfellesskap Dette er ofte de barna som har aller stoslashrst behov for de laeligringsmulighetene som ligger i barnehagens omsorgs- og laeligringsmiljoslash10

Ikke alle barn trives i barnehagen Noen manshygler en venn aring leke med daglig og en del opplever mobbing plaging erting eller utestengning fra lek Dette er alvorlig for de barna det gjelder Forskning viser at barn som blir utestengt fra lek ofte mangler lekekompetanse og spraringk- og komshymunikasjonsferdigheter Videre viser forskning at barna som faller utenfor lettere blir oversett og definert negativt av de ansatte i barnehagen Aring arbeide for et godt omsorgs- og laeligringsmiljoslash er en av barnehagens kjerneoppgaver Det handler om aring skape gode forutsetninger og rammer for et pedagogisk tilbud av god kvalitet Forskning peker blant annet paring betydningen av tydelig ledelse langsiktig og systematisk arbeid godt forshyeldresamarbeid og kvalitet i barnehagens arbeid med relasjonene mellom barn og mellom barn og voksne

Regjeringen vil styrke barnehagens arbeid for et godt omsorgs- og laeligringsmiljoslash Rammeplanen skal tydeliggjoslashre hva som ligger i begrepet omsorgs- og laeligringsmiljoslash og det skal komme bedre frem hvilke forventninger rammeplanen stiller til personalets ansvar og oppgaver naringr det gjelder aring sikre et godt omsorgs- og laeligringsmiljoslash for alle barn Barnehagene er inkludert i oppfoslashlshygingen av NOU 2015 2 Aring hoslashre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljoslash jf kapittel 41 Styrshyket innsats for et godt omsorgs- og laeligringsmiljoslash og 413 Barnehagen skal forebygge avdekke og haringndtere mobbing

For stor variasjon i barnehagenes pedagogiske tilbud

Barnehagen er i endring og nye rammebeshytingelser stiller andre krav til barnehagenes ledelse organisering og sammensetning av barneshygrupper og personalgrupper De senere aringrene har det vaeligrt en sterk oslashkning i store barnehager med mange barn en oslashkning i andelen smaring barn under tre aringr og en oslashkning i andelen minoritetsspraringklige barn Ansatte i barnehagene rapporterer at de trenger mer kompetanse paring disse omraringdene

I OECDs gjennomgang av den norske barneshyhagesektorens styrker og svakheter fremheves det som positivt at den norske rammeplanen reflekterer den nordiske tradisjonen som vektlegshyger et helhetlig laeligringssyn og barndommens egenverdi OECD paringpeker at rammeplanen gir barnehageansatte stor frihet naringr den skal omsetshytes i praksis men at den ikke er presis nok til aring sikre god innholdskvalitet i alle barnehager OECD vurderer derfor at dagens rammeplan ikke i tilstrekkelig grad er et godt nok styringsverktoslashy for sektoren11

Kunnskapsgrunnlaget om hva som bidrar til et godt barnehagetilbud er blitt stadig styrket de senere aringrene Det foreligger ogsaring mer kunnskap om det pedagogiske arbeidet i barnehagene Forshyskere finner blant annet at barnehagepersonalet i varierende grad stoslashtter godt nok opp under smaring barns relasjoner til hverandre barnas laeligring og utvikling inkludert spraringkutviklingen OECD paringpeker i sin rapport at tilpasning av innholdet til det enkelte barn og barnegruppen krever et komshypetent personale som bruker observasjon dokushymentasjon og vurdering av barns utvikling og laeligring som grunnlag for aring tilrettelegge et godt pedagogisk tilbud for alle

Regjeringen ser behov for aring tydeliggjoslashre ramshymeplanens krav til barnehagen som pedagogisk virksomhet Dette er naeligrmere omtalt i kapittel 41 Styrket innsats for et godt omsorgs- og laeligringsshymiljoslash og 42 Tydeligere foslashringer for et pedagogisk tilbud av god kvalitet Spesifikk omtale av barnas utbytte av barnehagen omtales i kapittel 427 Barshynehagens innhold og aktiviteter ndash laeligring og utvikshyling i barnehagen

Mange barn mangler tilstrekkelig norskspraringklig kompetanse ved skolestart

Det er stor variasjon i barns spraringkferdigheter ved skolestart Barn med godt ordforraringd og god begrepsforstaringelse ved skolestart gjoslashr det bedre paring

10 11Evertsen mfl 2015 OECD 2015a

skolen enn andre barn Det er ikke bare forskjeller i barnas utgangspunkt foslashr de begynte i barneshyhagen som er aringrsak til den store variasjonen men ogsaring kvaliteten paring det tilbudet barnet faringr i barneshyhagen En rekke studier viser at det er store forshyskjeller i barnas spraringklige kompetanse og at dette avhenger av barnehagens pedagogiske arbeid med spraringkutvikling Noen barnehager er preget av et rikt spraringkmiljoslash der alle barn engasjeres i stimushylerende samtaler aktiviteter lek og samspill mens andre barnehager har lite spraringklig stimulerende samhandling mellom personalet og barna12

Et barnehagetilbud av god kvalitet kan bidra til at barn som faringr lite spraringkstimulering hjemme likevel utvikler et godt nok ordforraringd og begrepsshyforstaringelse foslashr skolestart Tidlig barnehagestart virker forebyggende og gir lavere sannsynlighet for behov for spraringktiltak i skolen spesielt for barn fra familier med lav inntekt og for minoritetsspraringkshylige barn Evalueringen av gratis kjernetid i Oslo viste at blant barn som har garingtt minst fire aringr i barshynehage er det under 15 prosent som skaringrer bekymringsfullt lavt paring kartleggingsproslashven i lesing i 1 klasse Blant barn som har garingtt null til to aringr i barnehage er det nesten 40 prosent som skaringshyrer bekymringsfullt lavt13 Kompenserende tiltak som settes inn paring senere tidspunkt er langt mer kostbart og mindre effektivt

Personalets kompetanse i aring stoslashtte barns spraringkshyutvikling gjennom lek samspill og samtaler er av vesentlig betydning for barns spraringkutvikling Ikke alle barnehager stoslashtter godt nok opp om barnas spraringkutvikling og kvaliteten paring spraringkarbeidet varierer ogsaring mye internt i barnehagene For at personalet skal kunne stoslashtte barns spraringkutvikling og vaeligre gode spraringklige rollemodeller for barna trenger de god kompetanse saeligrlig om hvordan barns spraringkutvikling stimuleres best Spesielt kvashyliteten paring barnehagepersonalets samtaler med barna har betydning for ordforraringd og begrepsutshyvikling

Regjeringen er ikke tilfreds med at mange barn med innvandrerbakgrunn begynner paring skoshylen uten tilstrekkelig norskspraringklig kompetanse til aring foslashlge ordinaeligr undervisning saeligrlig ikke dershysom barna er foslashdt i Norge eller kom til landet foslashr trearingrsalder I skolearingret 2014ndash2015 fikk ni prosent av elevene paring 1ndash4 trinn og fem prosent av elevshyene paring 8ndash10 trinn saeligrskilt norskopplaeligring etter opplaeligringsloven sect 2-8 Per 1 januar 2015 hadde totalt 143 prosent av elevene i grunnskolen innshy

12 Sandvik mfl 2014 Karlsen 2014 Winther-Lindqvist mfl 2012 Nielsen mfl 2013

13 Braringten mfl 2014

vandrerbakgrunn det vil si at de enten selv hadde innvandret eller at de var foslashdt i Norge av to forshyeldre som hadde innvandret Av disse fikk omtrent halvparten saeligrskilt norskopplaeligring14

Lav norskspraringklig kompetanse kan foslashre til at minoritetsspraringklige elever garingr ut av grunnskolen med manglende kunnskaper og ferdigheter Daringrshylig norskspraringklig kompetanse kan vaeligre en medshyvirkende aringrsak til dagens hoslashye frafall i videreshygaringende opplaeligring Frafallet har ligget stabilt melshylom 33 og 29 prosent siden 1999-kullet15

Integreringsutvalget sier blant annet foslashlgende i NOU 2011 14 Bedre integrering

Aring beherske norsk spraringk i tidlig barndom er avgjoslashrende for barns laeligringsutbytte slik at de kan gjennomfoslashre og bestaring utdanningsloslashpet Deltakelse i barnehage styrker spraringk sosiale ferdigheter og laeligring Integreringsmessig er det derfor viktig at barn rekrutteres til barneshyhage

Regjeringen mener at ny rammeplan maring bli tydelishygere paring barnehagens ansvar for aring stoslashtte alle barns spraringklige utvikling Dette er omtalt naeligrmere i kapittel 43

Ikke godt nok tilbud til barn med behov for saeligrlig stoslashtte og tilrettelegging

Betydningen av tidlig innsats understrekes i forskning og har vaeligrt fremhevet gjentatte ganger i offentlige utredninger og meldinger16 Til tross for dette er det fremdeles en utfordring at barn som strever ikke oppdages tidlig nok og at barn dermed ikke faringr tidlig noslashdvendig hjelp og stoslashtte Dagens rammeplan angir ikke tydelig nok barneshyhagens ansvar og oppgaver for aring fange og foslashlge opp barn som har behov for ekstra stoslashtte

Rammeplanen legger til grunn at barnehagen skal vaeligre en inkluderende pedagogisk institusjon for alle barn Det er mange barn som av ulike aringrsaker ikke har et like godt utgangspunkt naringr de begynner paring skolen Forebyggende arbeid handshyler baringde om aring gi et allmennpedagogisk tilbud av god kvalitet til alle barn og aring tilpasse tilbudet til enkeltbarns saeligrlige behov

14 Utdanningsdirektoratet 2015a 15 Utdanningsdirektoratet 2015b 16 NOU 2009 22 Det du gjoslashr gjoslashr det helt Bedre samordning

av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009 18 Rett til laeligring Stmeld nr 16 (2006ndash2007) hellip og ingen sto igjen ndash Tidlig innsats for livslang laeligring

Barn med saeligrlige behov er en sammensatt gruppe og behovet for saeligrskilt stoslashtte kan ogsaring variere i perioder av barnets liv Det kan omhandle barn med en medisinsk diagnose barn med fysiske eller psykiske funksjonshemminger spraringkvansker atferdsvansker psykiske lidelser barn med traumatiske erfaringer som mishandshyling overgrep eller flukt fra krig eller barn som ikke finner seg til rette i barnehagen av andre aringrsaker Den vide definisjonen gjoslashr det utforshydrende aring avklare kvaliteten paring tilbudet disse barna faringr i barnehagen Regjeringen vil at barnehagen gjennom tidlig innsats skal gi god stoslashtte til barn ut fra deres individuelle behov Samarbeidet med forshyeldre og andre instanser er av vesentlig betydshyning Dette er naeligrmere omtalt i kapittel 44 Tidlig innsats for aring oppdage og hjelpe barn som trenger ekstra stoslashtte

Sammenhengen mellom barnehage og skole kan bli bedre

God sammenheng mellom barnehage og skole har betydning for at barna skal klare seg godt videre i skoleloslashpet og for aring hindre senere frafall i videregaringende opplaeligring Det kan se ut til at samshy

arbeidet mellom barnehage og skole er styrket de senere aringrene Undersoslashkelser viser at de fleste kommuner har rutiner for selve overgangen fra barnehage til skole Kvaliteten paring disse rutinene og hvorvidt de bidrar til gode og trygge overganshyger og til sammenheng og kontinuitet i det pedashygogiske tilbudet er imidlertid mindre kjent Det er ogsaring stor variasjon i innholdet i de skoleforshyberedende aktivitetene i barnehagene noe blant annet Brenna-utvalget paringpekte i sin utredning jf NOU 2010 8 Med forskertrang og lekelyst

Til tross for at den konkrete overgangen fra barnehage til skole oppleves trygg for de fleste barn opplever noen barn varierende grad av uro i forbindelse med det aring forlate barnehagen og begynne paring skolen En utfordring ser ut til aring vaeligre manglende sammenheng i overgangen fra barneshyhagen til skolen I tillegg har ansatte i barnehager og skoler til dels manglende kunnskap om hvershyandres laeligreplaner og arbeidsmaringter Regjeringen mener at det kan gjoslashres mer for aring bedre sammenshyhengen slik at barn faringr en bedre overgang fra barshynehagen til skolen Dette er naeligrmere omtalt i kapittel 45 God overgang og sammenheng melshylom barnehage og skole

3 Utvikling av barnehagens rammeplan frem til i dag

Barnehageloven med tilhoslashrende forskrifter regushylerer barnehagen som pedagogisk virksomhet Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen) har status som forskrift og utdyshyper hva det pedagogiske tilbudet i barnehagen skal inneholde Rammeplanen er barnehagesektoshyrens styringsdokument for planlegging gjennomshyfoslashring og vurdering av innholdet

Denne meldingen skal legge grunnlaget for arbeidet med ny rammeplan For aring kunne vurdere innretningen av ny rammeplan er det noslashdvendig aring se paring utviklingen av rammeplanen over tid

31 Rammeplanen av 1996

Den foslashrste loven om barnehager ble vedtatt i 1975 I 1995 ble ny barnehagelov vedtatt med ikrafttredelse fra 1996 Det ble inntatt en ny bestemmelse i loven som ga departementet adgang til aring fastsette rammeplan for barnehagen I Otprp nr 68 (1993ndash94) Om lov om barnehager begrunnes lovendringene med at barnehagesekshytoren hadde vaeligrt i en rask utvikling de siste aringrene og at loven som helhet ikke var godt nok tilshypasset utfordringene i barnehagesektoren Forslashyget ble fremmet i en fase der det ogsaring ble gjenshynomfoslashrt store endringer i familie- og oppvekstpolishytikken Utvidet foreldrepermisjon ved foslashdsel og adopsjon tidskontoordning og skolestart for seksshyaringringer endret rammebetingelsene for barnehageshysektoren Det var et maringl aring tilpasse barnehagesekshytoren til utviklingen gjennom et hensiktsmessig lovverk Det var videre et oslashnske om aring tydeliggjoslashre barnehagens oppgaver overfor barna foreldrene og samfunnet generelt

Fastsettelsen av den foslashrste rammeplanen for barnehagen i 1996 var en viktig milepaeligl for aring sikre likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet Rammeplanen skulle konkretisere barnehagens rolle og oppgaver overfor barna og foreldrene og den ga barnehagen et samfunnsmandat som barshynehagens personale var forpliktet til aring foslashlge Rammeplanen inneholdt blant annet ndash Forpliktende maringl som barnehagen skulle

arbeide i retning av

ndash Krav til kvalitet i det sosiale samspillet i hverdashygen

ndash Fem fagomraringder som alle barn i barnehager skulle faring erfaring med i loslashpet av barnehagearingret ndash Samfunn religion og etikk ndash Estetiske fag ndash Spraringk tekst og kommunikasjon ndash Natur miljoslash og teknikk ndash Fysisk aktivitet og helse

Et sentralt begrep i den foslashrste rammeplanen var basiskompetanse Basiskompetanse ble definert som laquoutvikling av sosial handlingsdyktighet og utvikling av spraringk og kommunikasjonsevne i vid forstandraquo Videre het det at begrepet basiskompeshytanse var uttrykk for laquodet barna har ervervet av grunnleggende kompetanse for sitt framtidige livraquo I den foslashrste rammeplanen het det at barneshyhagen skulle bidra til at det enkelte barn utviklet slike basiskvalifikasjoner

Barnet skal ndash kunne ta og opprettholde kontakt med andre ndash utvikle positivt selvbilde og positiv holdning til

egen laeligreevne ndash utvikle selvstendighet kreativitet og fleksibilishy

tet ndash kunne ta andres rolle og se en sak fra flere

synsvinkler ndash kunne samarbeide ta hensyn til og vise

omsorg for andre ndash laeligre seg og selv bidra til aring utforme positive nor-

mer for samhandling ndash utvikle godt muntlig spraringk ndash kunne kommunisere effektivt paring ulike plan

De ulike delkompetansene er viktige for at barn skal utvikle seg og delta aktivt i fellesskap og for aring tilegne seg kunnskaper ferdigheter og holdninshyger I den foslashrste rammeplanen het det at laquoaring forshyholde seg til andre er kanskje det mest vesentlige barn laeligrer i barndommenraquo Det er verdt aring merke seg at disse ferdighetene og egenskapene om enn formulert paring litt andre maringter i betydelig grad sammenfaller med hva Ludvigsen-utvalget nesten 20 aringr senere loslashfter frem som viktig for fremtidens skole og som delvis dekkes av det som i utvalgets

utredning omtales som laquokompetanser for det 21 aringrhundreraquo

Den foslashrste rammeplanen beskrev barns utbytte av aring garing i barnehagen bredt der baringde den gode barndom basiskompetanse og grunnlegshygende kunnskaper ferdigheter og holdninger innshygikk Det het at laquoBarndommen er en livsfase med egenverdi i menneskets livsloslashpraquo

Rammeplanen av 1996 hadde en del 3 som handlet om bruk av planen og de ulike aktoslashrenes ansvar og oppgaver Den inneholdt ogsaring et eget kapittel om samisk spraringk og kultur Rammeplanen hadde en relativt omfattende omtale av vurdering i barnehagen Rammeplanen inneholdt en modell for planlegging gjennomfoslashring og vurdering av arbeidet i barnehagen jf figur 31 Modellen illusshytrerte kompleksiteten og sammenhengen mellom maringl og forutsetninger innhold og arbeidsmaringter og resultat og vurdering Barnehagens resultat omfattet baringde barnets utbytte og barnehagens utvikling som institusjon og organisasjon Det het blant annet at

Vurderingen boslashr vaeligre helhetlig allsidig og omfatte baringde det enkelte barns utvikling og barnegruppens fungering Den enkelte voksne personalgruppen som team forholdet mellom barna og de voksne foreldresamarbeishydet barnehagen som organisasjon og den utadshyrettede virksomheten boslashr foslashlges opp og vaeligre gjenstand for planmessig vurdering

Med henvisning til de maringl som var satt opp for laquoutvikling av basiskompetanse og maringl for hva barna boslashr tilegne seg innen planens ulike innshyholdsomraringderraquo het det ogsaring at

Personalet i barnehagen skal gjennom vurdeshyringen foslashlge opp og se om det enkelte barn tilshyegner seg slike grunnleggende kunnskaper holdninger og ferdigheter ut fra barnets egne forutsetninger

Vurdering av enkeltbarns trivsel laeligring og utvikling er en viktig del av hverdagen i barneshyhagen og sikrer en individuell oppfoslashlging av barna Det enkelte barns utvikling maring ogsaring ses i forhold til de oslashvrige barna Det er viktig aring se paring hele barnegruppens fungering i lek og sosishyalt samspill

lov om barnehager (barnehageloven) Ny barnehashygelov erstattet loven av 1995 og traringdte i kraft i 2006 I Otprp nr 72 (2004ndash2005) fremkommer det at formaringlet med endringene i barnehageloven var aring styrke forutsetningene for at barnehagen kunne gi barna omsorg og et godt pedagogisk tilshybud Det davaeligrende Barne- og familiedeparteshymentet hadde nedsatt en arbeidsgruppe som skulle komme med vurdering av hvordan kvaliteshyten i barnehagetilbudet kunne sikres Arbeidsshygruppens innspill utgjorde en viktig del av bakshygrunnen for lovforslaget1

Barnehageloven fikk en egen bestemmelse om barnehagens innhold og en ny bestemmelse om barns rett til medvirkning i barnehagen Gjelshydende formaringlsbestemmelse ble ikke endret Ny innholdsbestemmelse og ny bestemmelse om barns medvirkning i barnehageloven av 2005 bygshyget blant annet paring rammeplanen av 1996

I Otprp nr 72 (2004ndash2005) skriver det davaeligshyrende Barne- og familiedepartementet foslashlgende om rammeplanen av 1996

Rammeplanen er svaeligrt omfangsrik Et tidsrikshytig regelverk skal ikke vaeligre saring omfattende men mer kortfattet og klart En revidert ramshymeplan maring utdype barnehagelovens bestemshymelser om formaringl og innhold I tillegg til planen kan det utvikles temahefter og veiledninger om bruken av planen De sentrale prinsippene i dagens plan skal viderefoslashres

Det ble nedsatt en ekstern arbeidsgruppe som skulle komme med forslag til revidert rammeplan Revidert rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble fastsatt 1 mars 2006 ndash ti aringr etter at den foslashrste rammeplanen kom Det er denne ramshymeplanen som fortsatt er gjeldende i dag med noen justeringer i 2011 jf omtale nedenfor

33 Naeligrmere om innholdet i gjeldende rammeplan

Den reviderte rammeplanen av 2006 er betydelig kortere men har samme inndeling som rammeshyplanen av 1996 Del 1 omhandler barnehagens samfunnsmandat del 2 omhandler barnehagens innhold og del 3 omhandler planlegging og samarshybeid Modellen for planlegging gjennomfoslashring og vurdering av arbeidet i barnehagen ble ikke videshyrefoslashrt

I 2004 ble det gjort en helhetlig gjennomgang av barnehageloven jf Otprp nr 72 (2004ndash2005) Om 1 Barne- og familiedepartementet 2005

Figur 31 Modell for planlegging gjennomfoslashring og vurdering i rammeplanen av 1996

Kreativitet Normer

Glede og hum

loslashsning

omsorg

Opplevelser

Verdie

holdninger

Forutsetninger - Menneskelige - Praktiske - Samfunnsmessige

Lov om barnehager Overordnede maringl generelle maringl

Barnehagens kultur - taus kunnskap

Spesielle maringl delmaringl

Den gode barndom

Vurdering

- Basiskompetanse - Kunnskaper - Ferdigheter - Holdninger

- Organisasjonsutvikling - Lokalt utviklingsarbeid

- Profesjonalisering - Samarbeidsshy

funksjoner

Barnehagen som funksjonell samfunnsshyinstitusjon i naeligrmiljoslash og storsamfunn

Samfunn religion og etikk

Natur miljoslash og teknikk

Spraringk tekst og kommushy

nikasjon

Fysisk aktivitet og helse

Estetiske fag

LAEligRING I LEK OG SOSIALT SAMMSPILL

MAring

Hverda

Den reviderte rammeplanen understreker i samsvar med sectsect 2 og 3 i barnehageloven tydelishygere barns rett til medvirkning og barnehagens plikt til aring ta hensyn til hvert enkelt barns forutsetshyninger og behov Det er ogsaring formulert tydeligere krav til personalet og en tydeligere sammenheng mellom rammeplanen og skolens laeligreplaner ved at fagomraringdene i stoslashrre grad tilsvarer de fagene som barna senere vil moslashte igjen i skolen Et nytt fagomraringde Antall rom og form ble innfoslashrt Samtishydig ble fagomraringdet Samfunn religion og etikk delt i to Etikk religion og filosofi og Naeligrmiljoslash og samshyfunn Det ble slaringtt fast at barnehagens innhold fortsatt skal vaeligre basert paring lek omsorg og laeligring I tillegg utarbeidet universitets- og hoslashyshyskolemiljoslasher paring oppdrag fra Kunnskapsdeparteshymentet en rekke veiledende temahefter om fagshyomraringdene og andre temaer i rammeplanen Disse temaheftene ble sendt ut i stort antall og ble godt mottatt i sektoren

Gjeldende plan gir rammer for barnehageeiers ansvar og gir styrer pedagogiske ledere og det oslashvrige personalet en forpliktende ramme for plan-legging gjennomfoslashring og vurdering av barnehashygens virksomhet Rammeplanen gir ogsaring informashysjon til foreldre eiere og tilsynsmyndighet om hva barnehagen skal arbeide med

Rammeplan for barnehagens innhold og oppshygaver redegjoslashr for barnehagens samfunnsmanshydat Barnehagens innhold skal bygge paring et helshyhetlig laeligringssyn hvor omsorg lek og laeligring er sentrale deler I tillegg er sosial og spraringklig kompetanse samt sju fagomraringder viktige deler av barnehagens laeligringsmiljoslash

Barnehagelovens formaringlsbestemmelse sier innshyledningsvis

Barnehagen skal i samarbeid og forstaringelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme laeligring og danning som grunnlag for allsidig utvikling

I rammeplanen fremholdes det at barnehagen skal legge grunnlag for aktiv deltagelse i et demoshykratisk samfunn der barna ser seg selv som verdishyfulle medlemmer i et stoslashrre fellesskap Det sies videre

Barns undring over handlinger og holdninger i moslashte med hverandre legger grunnlaget for en kritisk refleksjon om seg selv i samfunnet Henshysynet til hverandre og gjensidige samhandshy

lingsprosesser i lek og laeligring er forutsetning for barns danning

Rammeplanens kapittel 3 har innledningsvis en omtale av foslashlgende sentrale omraringder for barns utvikling Omsorg danning lek laeligring sosial kompetanse spraringklig kompetanse og barnehagen som kulturarena Disse omraringdene har ikke eksplishysitte maringlformuleringer men er naeligrmere beskreshyvet i loslashpende tekst Deretter foslashlger omtale av de syv fagomraringdene der det er formulert prosessmaringl som beskriver hvordan barnehagen skal bidra til aring gi barna opplevelser og erfaringer som stoslashtte for deres utvikling av kunnskaper ferdigheter og holdninger Det er selve fagomraringdet og arbeidsshymaringtene barna skal bli kjent med Det er ikke defishynert maringl for ulike aldersgrupper men det pedagoshygiske arbeidet herunder arbeidet med fagomraringshydene skal tilpasses barnas alder interesser og ulike forutsetninger Progresjon skal tydeliggjoslashshyres i maringlene i barnehagens egen aringrsplan For hvert fagomraringde er det formulert maringl for arbeidet for aring fremme barnas utvikling og laeligring og presishysering av personalets ansvar

Rammeplanens del 3 omhandler planlegging og samarbeid og bestaringr av to kapitler Kapittel 4 gir foslashringer for hvordan barnehagen skal planshylegge dokumentere og vurdere sin pedagogiske virksomhet Kapittel 5 omhandler samarbeid med andre instanser som har betydning for barnas oppvekst som skolen barnevernet helsestasjoshynen og den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PP-tjenesten)

I omtalen av dokumentasjon og vurdering sies det i kapittel 4 blant annet at

Viten om personalets arbeid og barns virksomshyhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling Dokumentasjon kan vaeligre et middel for aring faring fram ulike oppfatninger og aringpne for en kritisk og reflekterende praksis () Vurdering er ogsaring viktig for aring kunne fornye virksomheten og barnehagen som organisashysjon

Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurdeshyres fortloslashpende Oppmerksomheten maring baringde rettes mot samspillet barna imellom mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte

Rammeplanene fra 1996 og 2006 er forskjellige i format og delvis i substans En del av de substanshysielle endringene fremstaringr i dag som noslashdvendige og riktige men noen viktige elementer har blitt

Boks 31 Eksempler paring maringl og maringlformuleringer

Eksempel paring formuleringer av maringl i rammeshyplanens kapittel 2 Omsorg lek og laeligring ndash Barnehagen skal gi barn troen paring seg selv

og andre(hellip) ndash Barnehagen skal bidra til at barn utvikler

trygghet paring og stolthet over egen tilhoslashrigshyhet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer

ndash Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med aring stoslashtte og fremme enkeltbarns og barneshygruppens sosiale ferdigheter

Eksempel paring maringlformuleringer for fagomraringshydene ndash Gjennom arbeid med fagomraringdet Kommushy

nikasjon spraringk og tekst skal barnehagen bidra til at barna lytter observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

I tillegg er det egne maringl for hvordan persona-let maring arbeide for aring naring disse maringlene ndash For aring arbeide i retning av disse maringlene maring

personalet skape et spraringkstimulerende miljoslash for alle barn og oppmuntre til aring lytte samtale og leke med lyd rim rytme og fabulere med hjelp av spraringk og sang

Boks 32 Barnehagens formaringlsbestemmelse

sect 1 Formaringl

Barnehagen skal i samarbeid og forstaringelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme laeligring og danning som grunnlag for allsidig utvikling Barnehashygen skal bygge paring grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon slik som respekt for menneskeverdet og naturen paring aringndsfrihet nestekjaeligrlighet tilgivelse likeshyverd og solidaritet verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene

Barna skal faring utfolde skaperglede undring og utforskertrang De skal laeligre aring ta vare paring seg selv hverandre og naturen Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigshyheter De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger

Barnehagen skal moslashte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenshyverdi Den skal bidra til trivsel og glede i lek og laeligring og vaeligre et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motshyarbeide alle former for diskriminering

mer utydelige noe som omtales naeligrmere i kapitshytel 4 Selve kjernen i den norske barnehagen er imidlertid den samme slik lederen av arbeidsshygruppen for revidering av rammeplanen professhysor Thomas Moser ved davaeligrende Hoslashgskolen i Vestfold uttalte i en analyse av 2006-rammeplashynen

Vi mener at det pedagogiske grunnsynet og barnesynet blir viderefoslashrt i sin helhet og at det kanskje faringr enda stoslashrre vekt gjennom fokuseshyring paring barn som medvirkende aktoslashrer

I samme analyse paringpekes foslashlgende

I 2005 har barnehagen som institusjon markert seg i en slik grad at det ikke lenger synes noslashdshyvendig aring argumentere for og legitimere den pedagogiske virksomheten slik det synes henshysiktsmessig i forbindelse med 1995-planen2

Begge disse elementene er relevante i arbeidet med ny rammeplan

Sametinget var representert i arbeidsgruppen for revidering av rammeplanen Det samiske innshyholdet ble en integrert del av rammeplanen av 2006

Paring bakgrunn av NOU 2007 6 Formaringl for framshytida om formaringl for barnehagen og opplaeligringen vedtok Stortinget i 2008 ny formaringlsbestemmelse for barnehagen Den nye formaringlsbestemmelsen i barnehageloven traringdte i kraft 1 august 2010 og definerer barnehagens samfunnsmandat Innshyholdsbestemmelsen i barnehageloven ble endret som foslashlge av nytt formaringl og traringdte i kraft paring samme tidspunkt Formaringlsbestemmelsen er paring et overordnet nivaring omfatter helheten i virksomheshyten og uttrykker tre perspektiver Samfunnspershyspektivet individperspektivet og institusjonspershy

2 Moser og Roumlthle 2007

spektivet Formaringlet er retningsgivende for oslashvrige lovbestemmelser og styringsdokumenter for barshynehagen og fungerer som mandat for alle som har et ansvar for virksomheten Oslashkt kunnskap om barshynehagens betydning for barns utvikling og oslashkt vektlegging av barnehagen som et pedagogisk tilshybud gjenspeiles i formaringlet for barnehagen

Som foslashlge av ny formaringlsbestemmelse og endringer i innholdsbestemmelsen i barnehageshyloven ble det foretatt foslashlgeendringer i rammeplashynen blant annet ved at begrepet laquodanningraquo erstatshytet begrepet laquooppdragelseraquo3 Endringene traringdte i kraft i 2011

Boks 33 Barnehagens innholdsbestemmelse

sect 2 Barnehagens innhold

Barnehagen skal vaeligre en pedagogisk virkshysomhet

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter

Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder funksjonsnivaring kjoslashnn sosiale etniske og kulturelle bakgrunn herunder samiske barns spraringk og kultur

Barnehagen skal formidle verdier og kulshytur gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn faringr oppleve glede og mestshyring i et sosialt og kulturelt fellesskap

Barnehagen skal stoslashtte barns nysgjerrigshyhet kreativitet og vitebegjaeligr og gi utfordrinshyger med utgangspunkt i barnets interesser kunnskaper og ferdigheter

Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til aring utjevne sosiale forskjeller

Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen Rammeplanen skal gi retshyningslinjer for barnehagens innhold og oppshygaver

Barnehagens eier kan tilpasse rammeplashynen til lokale forhold

Med utgangspunkt i rammeplan for barneshyhagen skal samarbeidsutvalget for hver barneshyhage fastsette en aringrsplan for den pedagogiske virksomheten

Hoslashringsbrev av 30062010 Offentlig hoslashring av endringer i forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som foslashlge av endret formaringlsbestemmelse Kunnskapsdeparteshymentet

34 Rammeplangruppen oppnevnt i 2013

I 2013 oppnevnte departementet en ekstern ramshymeplangruppe ledet av professor Elin Eriksen Oslashdegaard ved Hoslashgskolen i Bergen Rammeshyplangruppen fikk i oppdrag aring lage et utkast til revishydert rammeplan for barnehagen og leverte sitt forslag til Utdanningsdirektoratet varingren 20144

Prosessen omfattet kun del 1 og 2 av rammeplashynen Revidering av del 3 om dokumentasjon og vurdering og tverrfaglig samarbeid var ikke omfattet av mandatet dette i paringvente av forslag om lovendringer om dokumentasjon og vurdeshyring

Den eksterne rammeplangruppen ble saeligrshyskilt bedt om aring vurdere og fremme forslag om foslashlshygende ndash Om innholdet i kapittel 2 i dagens rammeplan

kan utformes paring samme maringte som kapittel 3 det vil si prosessmaringl og krav til barnehagens arbeid

ndash Rammeplanens bruk av begrepet danning og foreslaring eventuelle endringer som vil gjoslashre det lettere for barnehagene aring forstaring hvordan de skal omsette formaringlets oppdrag om danning og laeligring i praksis

ndash Om og eventuelt hvordan det boslashr gjoslashres endringer i antallet fagomraringder eller i beskrishyvelsene av disse i lys av relevante samfunnshysendringer (herunder bruk av IKT) og endringene i ny innholdsbestemmelse (barneshyhagens helsefremmende og forebyggende funksjon)

ndash Om og eventuelt hvordan rammeplanen kan legge bedre foslashringer for arbeidet med de yngshyste og de eldste barna herunder skoleforbereshydende aktiviteter paring barnehagens premisser

ndash Hvordan krav til progresjon i tilbudet boslashr uttrykkes

ndash Hvilke krav som skal stilles til barnehagens aringrsplan

ndash Vurdere om det er behov for en naeligrmere omtale av arbeidsmaringter og tilrettelegging av det pedagogiske arbeidet

Rammeplangruppen ble bedt om aring ta hensyn til nyere forskning om barn barndom og barnehashyger Gruppen ble videre bedt om aring foreslaring hvorshydan samiske barn skal faring et tilpasset barnehagetilshybud

Rammeplangruppen leverte et forslag der barshynehagens egenart og syn paring barn og barndom ble

4 Oslashdegaard mfl 2014

understreket Forslaget bygget opp under barneshyhagens innhold og arbeidsmaringter slik det ogsaring er uttrykt i tidligere rammeplaner Antall maringlformushyleringer ble begrenset og gjort mer overordnet og barnehagelaeligrerens rolle ble understreket Gruppen fremhevet omraringder som barnehagens arbeid med et godt psykososialt miljoslash baeligrekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap Grupshypen foreslo en ny struktur paring rammeplanen og forslaget inkluderte et nytt kapittel 2 som omhandlet barnehagen som pedagogisk virksomshyhet Kapitlet beskrev syv prinsipper for pedagoshygisk praksis ndash grunnleggende kunnskaper og ferdigheter ndash pedagogisk miljoslash ndash gode sammenhenger ndash kommunikasjon og samtale ndash situasjon og relasjon ndash planlegging og improvisasjon ndash variasjon og progresjon

I et nytt kapittel 3 om omsorg lek og laeligring og i kapittel 4 om fagomraringdene definerte gruppen maringl for hva barn skal oppleve og erfare i barnehagen maringl for barnehagelaeligrerens saeligrlige ansvar og hele personalets oppgaver For oslashvrig foreslo ikke gruppen substansielle endringer i fagomraringdene men gjennomgikk maringlformuleringene med tanke paring at disse skulle gjelde baringde de yngste og de eldste barna Gruppen foreslo ogsaring i stoslashrre grad aring harmonisere maringlbeskrivelsene paring tvers av fagshyomraringdene

Rammeplangruppens ulike delutkast til ny rammeplan ble offentliggjort paring Utdanningsdirekshytoratets hjemmeside og en rekke organisasjoner og institusjoner kom med innspill til utkastene For aring faring paring plass noslashdvendige lovendringer og kunne se lov og rammeplan bedre i sammenheng vedtok regjeringen aring utsette revideringsarbeidet

Denne meldingen skal danne grunnlag for revidering av rammeplanen og vise hva regjerinshygen mener er viktig aring legge vekt paring prosessen I meldingen brukes ikke begrepet laquorevideringraquo men laquoutarbeidelse av ny rammeplanraquo Det legges til grunn at endringen av forskriftsstrukturen vil bli saring omfattende at det vil vaeligre naturlig aring vedta ny forskrift snarere enn en teknisk komplisert revidering av naringvaeligrende forskrift Selv om det beste fra dagens rammeplan skal beholdes saring forshyutsettes det at den nye rammeplanen skal bli mer tydelig og inneholde klarere styringssignaler for at barnehagen skal oppfylle sitt eksisterende samshyfunnsmandat Ny rammeplan skal bli et enda bedre verktoslashy slik at barnas rettigheter sikres best mulig

35 Rammeplaner i andre land

Alle de nordiske landene har fastsatt nasjonale bestemmelser for barnehagens innhold og oppshygaver Bestemmelsene har ulik status som for eksempel retningslinjer forskrifter eller lovbeshystemmelser Sverige har siden 1998 hatt den nasjonale Laumlroplan foumlr foumlrskolan Planen som ble revidert i 2010 er en forskrift og har mye til felles med den norske rammeplanen men den er betyshydelig kortere Danmark har ikke nasjonal laeligreshyplan men barnehagene ble fra 2004 paringlagt aring utarshybeide lokale laeligreplaner med utgangspunkt i nasjoshynale foslashringer Finland har retningslinjer for aldersshygruppen 0ndash5 aringr i barnehage og laeligreplan for seksshyaringringer i foslashrskole Island fikk sin foslashrste nasjonale plan for leikskoacutela i 1999 fulgt av en ny plan i 2011

Selv om barnehagens formaringlsbestemmelse verdigrunnlag og laeligringssyn (prinsipper) er noe ulikt formulert er det i mange land et felles syn paring at en god barndom har en verdi i seg selv og er betydningsfull for trivsel laeligring og utvikling Lekens betydning understrekes Det er lagt vekt paring at barnas alder tilsier at laeligring skjer i andre forshymer enn paring skolen og at utforskende laeligringsmaringshyter bygger paring barnets interesser og ulike forutsetshyninger

Graden av nasjonal styring og institusjonenes autonomi er loslashst ulikt i andre land fra varianter av ingen nasjonale bestemmelser til detaljerte foslashrinshyger for barns utbytte OECD har i flere rapporter i Starting Strong-serien presentert informasjon om landenes politikk for kvalitet og innhold i foslashrskoleshytilbudet Den siste rapporten viser at de fleste OECD-landene har innfoslashrt nasjonale laeligre- ramshymeplaner eller standarder for barn i barnehager5

Noen land har felles planer for barn over og under tre aringr og andre land har separate planer for ulike aldersgrupper

Anbefalingen fra den andre Starting Strongshyrapporten (2006) om aring se hen til den sosiale konshyteksten for smaring barns utvikling og aring plassere trivshysel utvikling og laeligring som kjernen i barnehageshyarbeidet med respekt for barnas egen dagsorden og maringter aring laeligre paring kan naring gjenfinnes i de pedagoshygiske tilnaeligrminger i landenes tilbud til de yngste barna Mange land har beveget seg fra aring rette ensidig oppmerksomhet mot barns kognitive ferdigheter og innlaeligring i foslashrskoletilbudene til et bredere perspektiv og en mer barnesentrert pedashygogikk

Over tid ser man at flere land synes aring fokusere paring det enkelte barn og ta mer hensyn til barns pershy

5 OECD 2015b

spektiver Leken spiller en viktig rolle i nesten alle lands rammeplaner og pedagogiske tilnaeligrminger Barns initiativ og bidrag tas i sterkere grad hen-syn til i utviklingen av den pedagogiske praksisen ogsaring i land som tidligere hadde en mer tradisjoshynelt laeligrerstyrt undervisning Det er en sterkere vektlegging av at tilbudene er tilpasset smaring barn og deres alder og modning Barns sosiale og emoshysjonelle utvikling vektlegges i tillegg til den kognishytive utviklingen Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom vektlegging av temaer som kunst kreativitet demokratiforstaringelse og aktiviteshyter for samarbeid og arbeid i gruppe6 En studie av rammeplaner i det europeiske forskningsproshysjektet CARE viser tilsvarende funn og det pekes blant annet paring at utvikling av sosiale ferdigheter og identitet er like viktig som kognitive ferdigshyheter og kommunikasjon for aring legge grunnlag for livslang laeligring7 Samtidig er det oslashkt oppmerkshysomhet om barns utbytte av barnehage Mange land soslashker aring finne en balansert tilnaeligrming og det er pekt paring behov for mer forskning8

De fleste landene opplever stoslashrre grad av innshyvandring og landene blir stadig mer kulturelt mangfoldige Laeligrer- og pedagogutdanningene og pedagogikken svarer paring dette ved i stoslashrre grad aring vektlegge temaer som kulturell forstaringelse

6 OECD 2015b 7 Sylva mfl 2015 8 OECD 2015b

36 Videre innhold i meldingen

Regjeringen vil at alle foreldre skal kunne vaeligre trygge paring at barna har plass i en barnehage med god kvalitet Barnehager i Norge har jevnt over god kvalitet ikke minst paring grunn av den innsatsen dyktige og engasjerte ansatte gjoslashr hver dag Likeshyvel er det for store kvalitetsforskjeller mellom barshynehagene

I de paringfoslashlgende kapitlene vil oppmerksomheshyten dreies mot hva som boslashr gjoslashres for aring moslashte de utfordringene som er skissert i kapittel 2 Kapittel 4 viser til kunnskapsgrunnlaget og identifiserer og omtaler endringsbehov i barnehagens innhold som grunnlag for arbeidet med en ny rammeplan I tillegg omtales andre enkelttiltak

Kapittel 5 omhandler dagens kompetansesitushyasjon i barnehagesektoren I kapitlet diskuteres hvilken betydning oslashkte ambisjoner og forventninshyger til barnehagens innhold vil ha for det fremtishydige kompetansebehovet og hva statens bidrag til kompetanseutvikling skal vaeligre fremover Kapittel 6 omhandler systemet rundt barnehagen og hvorshydan tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for aring gi alle barn et godt tilbud og en god oppvekst Kapittel 7 redegjoslashr for de oslashkonomiske og adminisshytrative konsekvensene av tiltakene i meldingen

4 Barnehagens innhold og barns behov

Den nye rammeplanen skal danne grunnlaget for aring forbedre og utvikle kvaliteten i barnehagens inn-hold En ny rammeplan skal bygge paring det beste i norsk barnehagetradisjon ny formaringlsbestemshymelse og paring foregaringende rammeplaner Den skal vaeligre oppdatert og forskningsbasert relevant for dagens barnehagesektor og moslashte barnas og fremshytidens behov

Alt det barna moslashter i barnehagen kan sies aring vaeligre del av barnehagens innhold baringde persona-lets kommunikasjons- og vaeligremaringter holdninger aktiviteter det fysiske miljoslashet arbeidsformer og barnehagens omsorgs- og laeligringsmiljoslash Innholdet kommer til syne i samspill mellom barn og melshylom voksne og barn i lek rutiner og hverdagsliv og i strukturerte og mindre strukturerte laeligringsshysituasjoner

Det er i skjaeligringspunktet mellom barnehashygens historie og tradisjoner ny kunnskap om barns utvikling og laeligring og endrede behov i samshyfunnet at fremtidens barnehage skal finne sin form Det foreligger i dag bedre kunnskap enn noen gang tidligere om hva som gir hoslashy kvalitet i barnehagene Forskning viser ogsaring at det er store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene Disse gjenspeiles baringde i ulikheter i innholdet i tilbudet og i barns utbytte av aring garing i barnehage De stoslashrste utfordringene knyttet til barnehagens innhold er etter regjeringens vurdering bull at ikke alle barn opplever et trygt omsorgs- og

i kvaliteten paring det allmennpedagogiske tilbudet bull at mange barn mangler tilstrekkelig norskshy

spraringklig kompetanse naringr de begynner paring skoshylen

For aring heve kvaliteten i barnehagene vil regjerinshygen i denne meldingen vie disse prioriterte omraringshydene saeligrlig oppmerksomhet Dette kapitlet omhandler behovet for endringer i rammeplanen og prinsipper regjeringen vil legge til grunn for

utarbeidelsen av ny rammeplan i tillegg til noen andre prioriterte enkelttiltak

Tidligere rammeplaner og rammeplangrupshypens forslag fra 2014 er viktige premisser for arbeidet jf kapittel 3 Den konkrete utformingen av rammeplanen og oppfoslashlgingen av foslashringene i meldingen skal skje i dialog med sektoren Regjeshyringens ambisjon er at en ny rammeplan kan tre i kraft fra barnehagearingret 2017ndash2018

Slik kapittel 3 viser gikk rammeplanen i 2006 fra aring vaeligre et relativt omfattende dokument til aring bli betydelig kortere og strammere i formen men den er fortsatt ikke utformet som en tradisjonell forskrift Teksten er relativt omfattende og inneshyholder en blanding av deskriptive normative og forpliktende formuleringer Dagens rammeplan har gitt rom for store lokale tilpasninger og har hatt stor oppslutning i sektoren Gitt de store kvalishytetsforskjellene i sektoren mener regjeringen at dagens rammeplan ikke i tilstrekkelig grad sikrer hvert enkelt barn et barnehagetilbud av hoslashy kvalishytet og at barnehagens forpliktelser overfor barna ikke fremgaringr tydelig nok Et maringl med aring tydeligshygjoslashre rammeplanen som styringsdokument er at den skal gi tydeligere foslashringer for hvordan eier styrer barnehagelaeligrere og andre ansatte skal sikre at alle barn faringr et kvalitetsmessig godt barneshyhagetilbud Det skal komme tydeligere frem hvilke forutsetninger for videre utvikling og laeligring barna skal ha med seg fra barnehagen og over i skolen det vil si hvilke forventninger vi skal ha til barns utbytte av aring garing i barnehagen Det skal ogsaring vaeligre tydelig for foreldre hva de kan forvente av barnehagen som grunnlag for medvirkning slik barnehageloven forutsetter Ny rammeplan skal videre gi et bedre grunnlag for kommunens og fylshykesmannens tilsyn med barnehagens innhold

En ny rammeplan er en viktig men ikke tilshystrekkelig forutsetning for aring sikre et kunnskapsshybasert tilbud med god kvalitet i alle barnehager Det er lang vei fra intensjonene i en rammeplan til hvordan personalet i barnehagen forstaringr og arbeishyder etter disse og til hva barna til syvende og sist sitter igjen med Kvaliteten paring barnehagens inn-hold avhenger ogsaring av en rekke andre faktorer som personalets kompetanse ledelse organiseshy

ring grad av systematikk i arbeidet ressurser barshynehageeiers kompetanse foreldresamarbeid tilsyn og kontroll Regjeringen arbeider kontinuerlig med aring stoslashtte dette gjennom strategier tiltak og handshylingsplaner i samarbeid med sektor endringer i regelverket og gjennom de aringrlige budsjettene

En av sektorens styrker er det store mangfolshydet med barnehager i ulike stoslashrrelser og med ulik organisering og pedagogisk profil Ulik orgashynisering og ulik pedagogisk profil skal imidlertid ikke foslashre til store kvalitetsforskjeller i tilbudet Regjeringen oslashnsker at rammeplanen skal stille tydeligere krav og forventninger samtidig som handlingsrommet for lokal tilpasning og faglig skjoslashnn fortsatt skal vaeligre til stede

Barnehageloven sect 1 Formaringl sect 2 Barnehagens innhold og sect 3 Barns rett til medvirkning gir foslashrinshyger for barnehagens innhold Behovet for klargjoslashshyring av regelverket om dokumentasjon og vurdeshyring har vaeligrt trukket frem i flere offentlige utredshyninger rapporter og meldinger til Stortinget For aring sikre tidlig innsats og et tilrettelagt barnehagetilshybud til barnegruppen og det enkelte barn har regjeringen i Prop 33 L (2015ndash2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn mm) foreslaringtt presiserinshyger i regelverket om barnehagens dokumentashysjons- og vurderingsarbeid Lovforslaget inneshybaeligrer at barnehagene faringr en klar hjemmel til aring behandle personopplysninger og skal dessuten sikre at dokumentasjon og vurdering ivaretar barshynas personvern Presiseringen vil faring betydning for omtalen av barnehagens innhold og oppgaver i ny rammeplan Videre har regjeringen hatt forslag om aring flytte regelverket om spesialpedagogisk hjelp fra opplaeligringsloven til barnehageloven paring hoslashring En slik overfoslashring vil blant annet inneshybaeligre at barns behov for saeligrlig tilrettelegging av tilbudet i stoslashrre grad skal ses i lys av barnehashygens formaringl og innhold

I barnehagelovens formaringl- og innholdsbestemshymelser understrekes det at barnehagen er en pedagogisk virksomhet Baringde formaringlsbestemmelshysen og innholdsbestemmelsen inneholder senshytrale begrep som definerer barnehagens innhold herunder omsorg og lek laeligring og danning skashyperglede undring og utforskertrang grunnlegshygende kunnskaper og ferdigheter trivsel glede vennskap mestring nysgjerrighet kreativitet og vitebegjaeligr I barnehageloven sect 3 om barns rett til medvirkning beskrives barns rett til aring gi uttrykk for sitt syn og at de skal ha mulighet til aktiv delshytakelse i planlegging og vurdering av barnehageshyhverdagen

Personalet i barnehagen har plikt til aring soslashrge for at alle barn trives i barnehagen og faringr mulighet

til aring tilegne seg kunnskaper ferdigheter holdninshyger og verdier i samsvar med formaringlsbestemmelshysen Det kreves pedagogisk kompetanse og tilsteshydevaeligrelse for aring lede gode laeligringsfellesskap i barshynehagen

Barns laeligring skjer kontinuerlig baringde i lek og hverdagsaktiviteter og i de mer formaliserte og planlagte laeligringssituasjonene Barnehagens inn-hold uttrykt blant annet som arbeid med spraringk lek sosial kompetanse og fagomraringdene er tett sammenvevd med barnas hverdagsliv og barneshyhagens rutinesituasjoner

41 Styrket innsats for et godt omsorgs- og laeligringsmiljoslash

411 Barnehagens omsorgs- og laeligringsmiljoslash

Aring foslashle tilhoslashrighet og aring oppleve aring vaeligre inkludert i et fellesskap er grunnleggende for barnets psyshykiske helse og trivsel Noen barn faller imidlertid utenfor barnehagens leke- og laeligringsfellesskap Dette er ofte de barna som har stoslashrst behov for de laeligringsmulighetene som ligger i relasjonene med andre barn og voksne Nyere undersoslashkelser viser at det forekommer mobbing plaging erting og utestenging fra leken i barnehagen1 Variasjonene i barnehagenes arbeid med aring skape gode omsorgs- og laeligringsmiljoslasher maring tas paring alvor

Dagens rammeplan har ingen entydig definishysjon av begrepet laeligringsmiljoslash selv om begrepet er omtalt flere ganger I rammeplanen heter det blant annet

Barnehagens samfunnsmandat er aring tilby barn under opplaeligringspliktig alder et omsorgs- og laeligringsmiljoslash som er til barns beste

Utforming av det fysiske miljoslashet ute og inne gir viktige rammebetingelser for barns trivsel opplevelser og laeligring Barnehagen maring se de fysiske rammene for barns laeligringsmiljoslash som en helhet

Barnehagens omsorgs- og laeligringsmiljoslash skal fremme barns trivsel livsglede mestring og foslashlelse av egenverd

Barnehagen maring tilby alle barn et rikt varishyert stimulerende og utfordrende laeligringsmiljoslash uansett alder kjoslashnn funksjonsnivaring sosial og kulturell bakgrunn

Bedre laeligringsmiljoslash i skolen har vaeligrt et nasjonalt satsingsomraringde over flere aringr Laeligringsmiljoslash i skoshy

1 Sandvik mfl 2014 Evertsen mfl 2015 Engvik mfl 2014 Brandlistuen mfl 2015 Lund mfl 2015 Bratterud mfl 2012

Boks 41 Kristiansand kommune ndash FLiK-prosjektet

I 2012 startet Kristiansand kommune et trearingrig forskningsbasert utviklingsarbeid om laeligringsshymiljoslash i alle barnehager og skoler i kommunen kalt FLiK-prosjektet (forskningsbasert laeligringsshymiljoslashutvikling Kristiansand) Prosjektet var et samarbeid med forskere ved Universitetet i Aringlborg Hoslashgskolen i Hedmark Universitetet i Agder og Hoslashgskolen i Borarings

Ansatte i grunnskolen de kommunale barshynehagene og de aller fleste private barnehagene er med Maringlsettinger er at alle barn og unge skal oppleve inkluderende laeligringsmiljoslasher som gjoslashr at de trives bedre laeligrer mer og at det blir minshydre mobbing

Alle enhetsledere i skoler og barnehager har deltatt i opplaeligring i og forberedelser til aring lede endrings- og utviklingsarbeidet Samtlige av sekshytorens ansatte har faringtt opplaeligring i satsingens grunnlag maringl strategier og metodikk Strategishyene innarbeides i virksomhetene i prosjektperioshy

len er definert bredt som de samlede kulturelle relasjonelle og fysiske forholdene paring skolen som har betydning for elevenes laeligring helse og trivshysel Basert paring nyere forskning har Utdanningsdishyrektoratet pekt paring fire sentrale forutsetninger for et godt laeligringsmiljoslash i skolen Organisasjon og ledelse klasseledelse relasjoner og hjem og skoshylesamarbeid Djupedal-utvalget loslashfter de samme faktorene som Utdanningsdirektoratet gjoslashr ndash i tilshylegg til at ogsaring skolekultur vektlegges Med utgangspunkt i definisjonen for laeligringsmiljoslash i skoshylen er Utdanningsdirektoratet i gang med aring undershysoslashke i hvilken grad kunnskapsgrunnlaget for et godt laeligringsmiljoslash i skolen ogsaring kan gjelde for barshynehagen Resultatet vil vaeligre viktig i arbeidet med ny rammeplan

Til hjelp i barnehagens arbeid for et godt omsorgs- og laeligringsmiljoslash har Utdanningsdirektorashytet utarbeidet veilederen laquoBarns trivsel ndash voksnes ansvarraquo om forebyggende arbeid mot mobbing

Gode relasjoner mellom voksne og barn i barshynehagen danner grunnlaget for et godt omsorgsshyog laeligringsmiljoslash og er like avgjoslashrende for alle aldersgrupper i barnehagen Rammeplangruppen brukte begrepet laquoet godt psykososialt miljoslashraquo og foreslo aring styrke omtalen av barnehagens arbeid med aring skape et godt psykososialt miljoslash i utkastet til ny rammeplan Begrunnelsen var at det psykoshysosiale miljoslashet i barnehagen er av stor betydning for barns livskvalitet her og naring men ogsaring for

den fulgt av ekstern veiledning og forskning Ved oppstart av prosjektet ble det gjennomfoslashrt en omfattende kartlegging av laeligringsmiljoslashet ved alle skoler og barnehager Barn og elever ansatte og foreldre var informanter i kartlegginshygen Det var en tydelig sammenheng mellom kvaliteten paring laeligringsmiljoslashet i enheten og barns laeligringsutbytte1 Kartleggingen viste ogsaring at skolene og barnehagene hadde lite systematisk innsikt i sine pedagogiske utfordringer og at det var mangelfull evaluering av iverksatte tiltak Det stoslashrste potensialet for oslashkt laeligringsutbytte hos barna og elevene laring i maringten barnehagene og skolene moslashtte foreslo og planla de ulike tiltashykene som ble igangsatt De mest vellykkede enhetene hadde baringde en kollektiv kultur for pedagogisk utvikling og en laeligringsledelse som bygget paring evidensbasert kunnskap

1 Nordahl mfl 2013

videre utvikling og laeligring Regjeringen peker ogsaring paring betydningen av et godt omsorgs- og laeligringsmiljoslash i et forebyggende og samfunnsoslashkoshynomisk perspektiv knyttet til mental helse videre utdanning og arbeidsliv

I rammeplanarbeidet vil departementet foslashlge opp rammeplangruppens og Djupedal-utvalgets vurderinger Rammeplanen skal tydeliggjoslashre og avgrense hva som ligger i begrepet omsorgs- og laeligringsmiljoslash og det skal komme bedre frem hvilke forventninger rammeplanen skal stille til personalets ansvar og oppgaver naringr det gjelder aring sikre et godt omsorgs- og laeligringsmiljoslash for alle barn

412 Barns trivsel i barnehagen

I Utdanningsdirektoratets sposlashrring til barnehage-Norge 2015 rapporterer barnehagestyrere at barns trivsel i barnehagen jevnt over er god2 Styshyrerne mener ogsaring at personalet jobber systemashytisk med samspillet mellom barna jf tabell 41

Ulike foreldreundersoslashkelser viser at forelshydrene er svaeligrt fornoslashyde med barnehagetilbudet3

Naringr barna selv blir spurt om hvor godt de trives i barnehagen er svarene noe mer varierte I flere

2 Haugset mfl 2015 3 Direktoratet for forvaltning og IKT 2015 Moafi og Bjoslashrkli

Tabell 41 Barnehagestyrernes vurdering av barnas trivsel i barnehagen (2015)

1 og 2 3 4 5 (liten eller svaeligrt (Verken (I stor (I svaeligrt

liten grad)1 eller) grad) stor grad) Sum

Trives alle barn 0 03 613 383 100 (n=877)

Har alle barn minst en venn i barnehagen 02 16 604 378 100 (n=878)

Inngaringr alle barn i gode relasjoner med en eller flere i personalet 01 08 419 572 100 (n=876)

Stoslashtter og utvikler personalets barnas lek 06 27 602 365 100 (n=877)

Arbeider personalet systematisk med samspillet mellom barna 06 42 449 503 100 (n=878)

Paring grunn av faring svar er svaralternativet 1 og 2 slaringtt sammen i tabellen Kilde Haugset mfl 2015

norske trivselsundersoslashkelser forteller barn at de ikke alltid liker aring garing i barnehagen og at de ertes og plages av andre barn4

I tilknytning til FLiK-prosjektet i Kristiansand kommune jf boks 41 har forskere undersoslashkt mobbing i barnehager i kommunen5 Prosjektet har kartlagt barnehageansatte og foresattes syn paring mobbing og ogsaring hvordan femaringringer selv opp-lever relasjoner trivsel og samspill i lek i seks barnehager 67 prosent av de ansatte sier det foreshykommer mobbing i deres barnehage og forshyskerne fant at minst ett til to barn blir systematisk utestengt fra lek i hver barnehage Videre fant forshyskerne at flere voksne bagatelliserer problemet med mobbing i barnehagen

Barn uttrykker at lek og vennskap er det vikshytigste i barnehagen Lek og lekpregede aktiviteter i barnehagen fremmer inkludering i barnefellesshyskapet vennskap og trivsel og utvikling av sosiale ferdigheter6 Undersoslashkelser viser at kompetanshysen evnen og viljen til aring inngaring i gode relasjoner med barn gi god omsorg stoslashtte barns lek og inspirere og stoslashtte barns laeligringsprosesser baringde varierer mellom barnehagene og innad i personalshy

7grupper

4 Sandseter og Seland 2015 Nordahl 2012 Nordahl mfl 2013 Bratterud mfl 2012

5 Lund mfl 2015 6 Evertsen 2015 Brandlistuen mfl 2015 Bratterud mfl 2012

Sandseter og Seland 2012 7 Engvik mfl 2014 Nordahl 2012 Bratterud mfl 2012

Johansson 2012 Brandlistuen mfl 2015 Bjoslashrnestad og Os 2015

413 Barnehagen skal forebygge avdekke og haringndtere mobbing

Dagens rammeplan uttrykker barnehagens samshyfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskrimineshyring og mobbing Djupedal-utvalget la i mars 2015 frem NOU 2015 2 Aring hoslashre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljoslash der de samlede virkeshymidlene for aring skape et trygt psykososialt skoleshymiljoslash og motvirke og haringndtere mobbing ble vurshydert Utvalget foreslo blant annet en rekke endringer i opplaeligringsloven og en storskala skoshylebasert kompetanseheving i sektoren

Djupedal-utvalget paringpekte at mobbing ogsaring forekommer blant barn i barnehagen og at arbeid for et godt psykososialt barnehagemiljoslash er helt avgjoslashrende Utvalget pekte ogsaring paring at barnehagen er en viktig arena der barn tidlig tilegner seg sosial kompetanse og understreket betydningen av at arbeid med det psykososiale miljoslashet i barneshyhagen og i grunnopplaeligringen ses i sammenheng

Regjeringen er enig i Djupedal-utvalgets vurshydering av barnehagens betydning som forebygshygende arena og at arbeid med aring forebygge avdekke og haringndtere mobbing maring starte tidlig Barnehagene skal derfor vaeligre en del av oppfoslashlshygingen av Djupedal-utvalget

I Prop 1 S (2015ndash2016) varslet regjeringen en mer systematisk tilnaeligrming til arbeidet mot mobshybing og for trygge og inkluderende barnehage- og skolemiljoslash Alle deler av antimobbearbeidet skal styrkes Regjeringens arbeid er bygget opp rundt foslashlgende maringl og visjoner

ndash Det skal ikke skje ndash Det skal nytte aring si i fra

ndash Regelverket skal vaeligre til nytte ndash Kompetansen skal naring helt ut ndash Barnehage- og skoleeier er helt avgjoslashshy

rende ndash Barn og unge skal staring i sentrum

Dersom alvorlige mobbesaker oppstaringr skal inforshymasjon vaeligre raskt og lett tilgjengelig for barn unge og voksne I statsbudsjettet for 2016 er det bevilget midler til en ny internettportal der barn unge og foreldre kan finne informasjon om tiltak mot mobbing og om rettigheter og regelverk Utdanningsdirektoratet har faringtt i oppdrag aring utvikle portalen Foreldreutvalget for barnehager og Barneombudet er viktige aktoslashrer i arbeidet for et bedre omsorgs- og laeligringsmiljoslash

For aring styrke innsatsen mot mobbing har regjeshyringen tatt initiativ til aring etablere et nytt og mer forshypliktende partnerskap mot mobbing for perioden 2016ndash2020 Partnerskap mot mobbing er en femaringshyrig avtale som erstatter Manifest mot mobbing som gjaldt for perioden 2010ndash2015 Manifest mot mobshybing bestod av sentrale nasjonale parter Nytt partshynerskap er blitt utvidet med nye parter herunder Private barnehagers landsforbund (PBL)

Regjeringen har merket seg at Djupedal-utvalshyget gjennomgaringende pekte paring betydningen av god ledelse i arbeidet med aring utvikle et godt laeligringsshymiljoslash Utvalget understreket ogsaring betydningen av kompetanse og langsiktig og systematisk arbeid og et godt samarbeid med foreldrene

For aring styrke det forebyggende arbeidet og oslashke kompetansen om mobbing har regjeringen styrshyket satsingen paring kompetansetiltak for barnehageshyog skoleeiere og ansatte i barnehager og skoler i 2016 Barnehageeier har ansvar for organisasjonsshyog kompetanseutvikling i barnehagen og maring ha en aktiv rolle i aring legge til rette for kulturer som stoslashtter opp under et godt omsorgs- og laeligringsshymiljoslash og mot mobbing Styreren skal lede arbeidet med aring utvikle inkluderende fellesskap baringde i barshynegruppene og i personalet

42 Tydeligere foslashringer for et pedagogisk tilbud av god kvalitet

Til grunn for ny rammeplan maring det ligge vurdeshyringer av hva som utgjoslashr et pedagogisk tilbud av god kvalitet paring hvilke omraringder rammeplanen maring oppdateres i samsvar med ny forskning og hvorshydan rammeplanen kan gi tydeligere foslashringer for regjeringens prioriterte omraringder

Formaringlsbestemmelsen i barnehageloven sier at laquo[b]arnehagen skal i samarbeid og forstaringelse

med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme laeligring og danning som grunnlag for allsidig utviklingraquo Disse elementene skal kjenshynetegne barnehagens virksomhet og prege innshyholdet Internasjonal og norsk forskning om effekt av barnehage paring barns laeligring og utvikling stoslashtter denne helhetlige tilnaeligrmingen En slik bred tilnaeligrming stoslashttes ogsaring av Ludvigsen-utvalshyget som i NOU 20158 vurderte hvordan opplaeligshyringen i skolen kan moslashte fremtidens behov for kompetanse Ny rammeplan skal fortsatt ivareta denne bredden i barns laeligring Samtidig mener regjeringen det er behov for aring loslashfte noen priorishyterte omraringder spesielt

421 Barnehagens ansvar og oppgaver

Regjeringen mener at barnehagens forpliktelser overfor barna skal bli tydeligere i rammeplanen Det skal gis foslashringer for barnehageeiers styrers barnehagelaeligreres og andre ansattes ansvar og oppgaver

Det er barnehagens eier som har ansvaret for at den enkelte barnehage oppfyller rammeplanens krav og ambisjoner Rammeplanen angaringr hele pershysonalgruppen Regjeringen mener det er behov for en mer differensiert rammeplan der oppshygavene tydeligere knyttes til personalets kompeshytanse og ansvarsomraringder Hensikten er aring sikre at sentrale pedagogiske oppgaver utfoslashres paring en komshypetent maringte og at den samlede kompetansen i barnehagen disponeres mest mulig hensiktsmesshysig Den svenske laquoLaumlroplanen for foumlrskolenraquo kan fungere som et eksempel paring hvordan slike maringlforshymuleringer kan se ut Barnehagelaeligrerens ansvar og oppgaver skal komme bedre frem samtidig som det stilles tydelige krav og forventninger til det oslashvrige personalet

Rammeplangruppen formulerte forslag til maringl for barnehagelaeligrerens og for det oslashvrige persona-lets arbeid Hensikten var aring tydeliggjoslashre barnehashygelaeligrerens ansvar for retning valg og vekting av det pedagogiske arbeidet Maringlformuleringene skulle ogsaring vaeligre til hjelp i vurderingen av barneshyhagepersonalets arbeid og stoslashtte personalets arbeid med kontinuerlig kvalitetsutvikling Inn-spill til rammeplanutkastene viste at forslaget fikk god mottakelse Flere aktoslashrer kommenterte at det ogsaring burde uttrykkes maringl for styrerens ansvar og oppgaver Departementet vil ta med seg rammeshyplangruppens forslag om maringlformuleringer for styreren barnehagelaeligrerne og det oslashvrige persoshynalet i det videre arbeidet med ny rammeplan

422 Barnehagen som laeligringsarena for alle barn

De siste aringrene har aktoslashrer baringde i og utenfor sektoshyren diskutert hvilken retning barnehagens inn-hold boslashr ta Eksempelvis har balansen mellom lek og laeligring uformelle og formelle laeligringssituasjoshyner barnehagen som arena for tidlig innsats og barnehagens allmennpedagogiske oppdrag vaeligrt diskutert Ulike aktoslashrer legger ulik forstaringelse til grunn for hva de mener barnehagen skal romme Regjeringens syn er at barnehagens innhold skal vaeligre bredt og romme baringde omsorg lek og laeligring i uformelle og formelle situasjoner I samsvar med sect 2 i barnehageloven skal barnas behov for omsorg og lek ivaretas og barnehagen skal fremme laeligring og danning

Rammeplanen skal bygge paring kunnskap om hvordan barn laeligrer og utvikler seg og hvordan barnehagen skal bidra til gode laeligringsprosesser Fagomraringdene skal gi foslashringer for innholdet og aktivitetene som barn og personalet skal vaeligre sammen om Rammeplanens helhetlige laeligringsshybegrep legger til grunn at barnehagens innhold maring vaeligre tverrfaglig og forutsetter at barns laeligring paring ulike omraringder ndash motorisk emosjonelt sosialt og kognitivt ndash foregaringr parallelt og ikke kan ses adskilt fra hverandre Arbeid knyttet til fagomraringshydene skal gi rike muligheter for at barn utvikler evne til kommunikasjon og samarbeid og faringr stishymulert sin kreativitet og faringr utloslashp for sin nysgjershyrighet og laeligrelyst

Ny rammeplan skal bli et bedre virkemiddel for aring moslashte baringde enkeltbarnets og barnegruppens behov Denne dualiteten i barnehagens oppdrag er ikke ny Barnehagens ansvar og oppgaver knytshytet til enkeltbarnet maring i ettertid sies aring ha vaeligrt tydeligere uttrykt i rammeplanen av 1996 jf kapitshytel 3 Regjeringen mener det er grunn til aring tydeligshygjoslashre dette paring ny Det vil vaeligre i samsvar med innshyholdsbestemmelsen som beskriver barnehagens oppdrag baringde som arena for barnegruppen og for enkeltbarnets laeligring og utvikling

Det aller viktigste for barn i barnehagen er aring moslashte andre barn i lek og fellesskap Barnas muligshyhet for samspill og samtale med voksne og barn som er eldre bidrar til aring utvikle ferdigheter8 Samshytidig har alle barn behov for aring bli moslashtt som indivishyder med det utgangspunkt og de behov de har og med de mulighetene de baeligrer i seg Selv om barshynehagebarn er i en laeligringsintensiv periode skjer ikke laeligring av seg selv Ikke alle barn oppsoslashker

laeligringssituasjoner paring eget initiativ og noen barn faringr heller ikke samme muligheter for mestring og deltakelse som andre Dette kan for eksempel gjelde barn med innvandrerbakgrunn eller lav sosiooslashkonomisk bakgrunn Barnehagen maring fange opp disse barna og soslashrge for at de faringr ta del i de viktige erfaringene som barnehagen kan tilby9

For aring sikre oppfoslashlging av alle barn maring barneshyhagen ha et godt og systematisk pedagogisk tilshybud som tar utgangspunkt i det enkelte barnet Brenna-utvalget vurderte at de aller fleste barneshyhagene gir barn et systematisk pedagogisk tilbud jf NOU 20108 Med forskertrang og lekelyst Utvalshyget mente videre at maringlformuleringene i dagens rammeplan er gode men at de ikke gir et tilstrekshykelig grunnlag for aring foslashlge opp enkeltbarnet systeshymatisk Utvalget foreslo at det i rammeplanen forshymuleres maringl for barnehagens arbeid med lek omsorg og sosial kompetanse for aring sikre at alle barn inkluderes i aktiviteter som stoslashtter barnas utvikling Maringlformuleringer vil ifoslashlge utvalget ogsaring bidra til en systematisk inngang til vurdering og dermed oppfoslashlging av enkeltbarn og gruppen Rammeplangruppen formulerte forslag til maringl for del 2 av rammeplanen jf kapittel 3 som vil tas med i det videre arbeidet med ny rammeplan

423 Barnehagens systematiske pedagogiske arbeid ndash planlegging dokumentasjon og vurdering

Systematisk pedagogisk arbeid er en viktig forutshysetning for at barnehager skal arbeide maringlrettet og bevisst I Prop 33 L (2015ndash2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn mm) foreslaringr regjeringen at det i barnehageloven presiseres at det pedagoshygiske tilbudet skal dokumenteres og vurderes Dette betyr at barnehagen maring ha rutiner og systemer for aring sikre at kravene som stilles gjenshynom lovverk og rammeplan oppfylles I rammeplanen staringr det om planlegging at

God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser samt naeligrmiljoslash og naturomraringder Planlegging av barshynehagens fysiske utforming organisering inn-hold og prosesser maring gjoslashres med utgangsshypunkt i barnehagens overordnede maringl som er gitt i barnehageloven og utdypet i rammeplashynen Planleggingen maring baseres paring kunnskap om barns utvikling og laeligring individuelt og i gruppe observasjon dokumentasjon reflekshy

8 Aukrust 2005 9 Hammer 2012 Gulloslashv og Bundsgaard 2008 Palludan 2005

sjon og systematisk vurdering og paring samtaler med barn og foreldre

Organisering er en viktig del av planleggingsshyarbeidet Personalet maring skape en dagsrytme som er gjennomtenkt og fleksibel som gir god tid til lek som ivaretar barns rett til medvirkning og barns behov for hvile ro og tilbaketrekning

Aring dokumentere den pedagogiske virksomheshyten handler blant annet om aring synliggjoslashre barnehashygens innhold og arbeidsmaringter voksenrollen barshynas trivsel laeligringsprosesser og utvikling I vid forstand betyr dette aring synliggjoslashre det som obsershyveres i barnehagehverdagen og de pedagogiske

vurderingene som utledes fra slik observasjon Dokumentasjon kan ogsaring dreie seg om aring synligshygjoslashre barnas laeligringsprosesser paring ulike maringter For aring drive systematisk arbeid over tid maring barnehashygen faring kunnskap om hvordan det pedagogiske tilshybudet bidrar til aring gi det enkelte barnet og barneshygruppen stoslashtte i deres laeligring og utvikling og hva det enkelte barnet har behov for av oppfoslashlging

Barnehagene benytter en rekke ulike dokushymentasjons- og vurderingsformer baringde skriftlige og muntlige En NOVA-rapport viser at metodene laquoobservasjonraquo (95 prosent) og laquopedagogisk dokushymentasjonraquo (93 prosent) er de mest brukte metoshydene naringr barnehagen skal kartlegge barnas utvik-

Boks 42 Ny hjemmel for barnehagens arbeid med dokumentasjon og vurdering

Regjeringen har foreslaringtt i Prop 33 L (2015ndash 2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn mm) at regelverket skal presiseres Forslaget skal baringde sikre et tilrettelagt tilbud for alle barn og soslashrge for at barnas personvern blir ivaretatt Departementet skriver foslashlgende i merknaden til forslag til endring i sect 2 foslashrste ledd

hellip [B]arnehagens pedagogiske arbeid skal dokumenteres og vurderes for aring sikre at det pedagogiske tilbudet er tilrettelagt barneshygruppen og det enkelte barn Det foslashlger av barnehageloven sectsect 1 og 2 at det enkelte barn skal ha et individuelt tilrettelagt pedagogisk tilbud Eier har ansvar for at barnehagen innehar den kompetansen og de ressurser som er noslashdvendige for aring drive virksomheten i samsvar med regelverket og til aring videreutvishykle det pedagogiske arbeidet og soslashrge for at barnehagens pedagogiske arbeid dokumenshyteres og vurderes for aring sikre at tilbudet er tilshyrettelagt for barnegruppen og det enkelte barn (hellip)

Dokumentasjon og vurdering favner et vidt spekter av pedagogiske tiltak som skal kunne stoslashtte og utfordre baringde barnegruppen og det enkelte barnets utvikling trivsel og laeligring med utgangspunkt i barnets individushyelle forutsetninger og behov Det vises for oslashvrig til omtalen av dokumentasjon og vurdeshyring i forskrift om rammeplan for barnehashygens innhold og oppgaver

Bestemmelsen gir barnehagen et lovshygrunnlag for aring behandle de opplysningene som er noslashdvendige for aring gi det enkelte barn et tilrettelagt barnehagetilbud i samsvar med

barnehageloven Adgangen til aring behandle opplysninger er begrenset til aring gjelde de oppshylysningene som er noslashdvendige for aring gi et tilshyrettelagt tilbud til det enkelte barn (hellip)

Barnehageeier er etter barnehageloven sect 7 gitt ansvaret for at barnehagevirksomheshyten foslashlger de krav barnehageloven med forshyskrifter stiller Ved behandling av personoppshylysninger i barnehagen er det eier som er behandlingsansvarlig Som en del av det overordnede ansvaret til eier ligger ogsaring ansvaret for at barnehagen har et dokumenshytasjon- og vurderingsarbeid som sikrer et tilshyrettelagt tilbud for alle barn Barnehageeier har ansvar for kvaliteten paring barnehagens pedagogiske arbeid og en tilsvarende rett til aring treffe de beslutninger som er noslashdvendige for aring gi et likeverdig barnehagetilbud av god pedagogisk kvalitet Barnehageeier skal sikre hvert barns trivsel laeligring og utvikling i hverdagen og oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov for hjelp og stoslashtte Videre har barnehageeier plikt til aring treffe de beslutshyninger som er noslashdvendig for aring sikre et barneshyhagetilbud i samsvar med barnehageloven og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Naringr det gjelder det dagshylige ansvaret vises det til forskrift om rammeshyplan for barnehagens innhold og oppgaver som plasserer et saeligrlig ansvar for aring iverkshysette og lede barnehagenes arbeid med plan-legging dokumentasjon og vurdering paring barshynehagens styrer Dette forutsetter en god diashylog mellom barnehageeier og barnehagens ledelse

ling og trivsel men at ogsaring metodene laquopraksisforshytellingerraquo (62 prosent) laquosystematiske samtalerraquo (54 prosent) og laquobarneintervjuraquo (37 prosent) benyttes10

I Folkehelseinstituttets barnehageundersoslashshykelse om femaringringer er det sett naeligrmere paring om barnehager kartlegger eller observerer barns lek og spraringklige motoriske og sosiale utvikling rutishynemessig eller ved behov Undersoslashkelsen viser at om lag 40 prosent av barnehagene i utvalget kartshylegger eller observerer barna ved behov mens om lag 55 prosent kartlegger eller observerer rutinemessig11 Utdanningsdirektoratets sposlashrring til barnehage-Norge hoslashsten 2015 om blant annet spraringkkartlegging viser at 58 prosent av barneshyhagene kartlegger barns spraringk naringr foreldre og eller personalet mener at det er behov for det 36 prosent kartlegger alle barn rutinemessig12

Behovet for klargjoslashring av regelverket om dokumentasjon og vurdering har vaeligrt trukket frem i flere offentlige utredninger rapporter og meldinger til Stortinget13 Bruk av dokumentashysjon er viktig som utgangspunkt for endringsarshybeid Endringsarbeid i barnehagen kan styrkes gjennom refleksjon og diskusjoner blant persona-let Ogsaring dokumentasjon knyttet til det enkelte barn kan brukes for endringer i pedagogisk ledelse og praksis Baringde styrere og andre ansatte rapporterer om behov for mer kompetanse om dokumentasjon14

For at barnehagen skal kunne gi barna et godt pedagogisk tilbud maring arbeidet vaeligre kunnskapsshybasert planlagt organisert begrunnet reflektert maringlrettet og helhetlig og det maring vaeligre gjenstand for vurdering

424 Ulike ansvarsnivaringer i barnehagens systematiske pedagogiske arbeid

Barnehageeier er oslashverste ansvarlig for at barnehashygen har systemer og rutiner for aring drive systemashytisk pedagogisk arbeid og at personalgruppen har kompetanse tid og ressurser til dette Styrer har ansvar for aring soslashrge for aring lede prosesser med aring etashyblere en felles forstaringelse i personalgruppen for barnehagens samfunnsmandat og arbeidet med aring oppfylle dette i praksis Barnehagens hverdag maring organiseres slik at det legges til rette for gode proshy

10 Gulbrandsen og Eliassen 2013 11 Lekhal mfl 2013 12 Haugset mfl 2015 13 Stmeld nr 41 (2008ndash2009) Kvalitet i barnehagen og Meld

St 24 (2012ndash2013) Framtidens barnehage 14 Kunnskapsdepartementet 2011b

Boks 43 Spraringkstimulering i barnehager i Askoslashy kommune

Askoslashy kommune har utarbeidet en helhetlig plan for spraringkstimulering i barnehagene Det er laget et plan- og metodehefte for hvordan barnehagene skal stoslashtte barnas spraringkutvikshyling der forventninger til arbeidet med god spraringkstimulering i barnehagen konkretiseres og spesifiseres Dette gir personalet i alle barnehagene en felles forstaringelse for hva som kjennetegner god spraringkstimulering for alle barn hvordan arbeide systematisk for aring utvikle et godt spraringkmiljoslash i barnehagen og hvordan aring oppdage og foslashlge opp barn som trenger ekstra stoslashtte for eksempel gjennom egne spraringkgrupper Det legges vekt paring forshyeldresamarbeid og foreldrene er med paring aring lage tiltak for oppfoslashlging av eget barn Paring denne maringten kan foreldrene aktivt engasjere seg og bidra i barnehagens arbeid for aring stoslashtte barnets spraringkutvikling

sesser for kvalitets- og kompetanseutvikling og at arbeidsoppgaver fordeles hensiktsmessig etter de ulike ansattes kompetanse og evner

Pedagogisk leder har ansvar for aring observere hvorvidt det pedagogiske og fysiske miljoslashet understoslashtter barnas trivsel utvikling og laeligring og legge til rette for at omsorgs- og laeligringsmiljoslashet bidrar til aring ivareta det enkelte barn og barneshygruppens behov Barnegruppen og det enkelte barn skal observeres slik at personalet kan legge til rette for godt samspill og meningsfulle aktiviteshyter som tar utgangspunkt i barnet og barneshygruppens forutsetninger og behov Dokumentashysjon av barnehagens innhold og aktiviteter kan brukes som grunnlag for aring involvere barna i plan-legging gjennomfoslashring og evaluering av aktiviteshyter slik at laeligringsprosjekter kan utvikles over tid Gjennom dokumentasjon skal barnehagens arbeid synliggjoslashres for foreldrene som grunnlag for involvering og samarbeid

Det er et lederansvar aring sikre riktig og god oppshyfoslashlging av barn med saeligrlige behov Barnehagen skal soslashrge for aring ha gode rutiner for aring foslashlge med paring hvert enkelt barn tilpasse tilbudet og ved behov be om assistanse fra eksterne samarbeidsparter Barnehagens dokumentasjon knyttet til persona-lets arbeid og barnets utvikling kan ligge til grunn for videre samarbeid med disse Barnehagen maring ha gode systemer for tverrfaglig samarbeid melshyding av behov for faglige vurderinger og videre

oppfoslashlging Det kan for eksempel innebaeligre konshytakt og dialog med den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PP-tjenesten) eller barnevernet Tverrshyfaglige team kan vaeligre en viktig arena for slikt samarbeid jf kapittel 6

Regjeringen understreker at barnehagelaeligshyrere maring ha kompetanse i aring vurdere og tolke obsershyvasjoner og til aring bruke ulike pedagogiske verktoslashy som benyttes i barnehagen Gjennom faglig skjoslashnn og kompetanse skal de kunne analysere resultatene av observasjonen og vurdere behov for videre tiltak Med grunnlag i en presisert hjemmel i barnehageloven vil regjeringen at ramshymeplanen skal gi klare foslashringer for plikten til aring foslashlge med paring enkeltbarnets utvikling trivsel og laeligring gjennom observasjon dokumentasjon og vurdering

425 Barnehagens lokale arbeid med rammeplanen

At rammeplanen skal bli et tydeligere styringsdoshykument innebaeligrer ikke at regjeringen oslashnsker aring styre innholdet i barnehagen detaljert Rammeplashynen skal gi handlingsrom for et mangfold av barshynehager og eiere Innholdet skal kunne tilpasses enkeltbarn barnegruppen og andre lokale forutshysetninger Personalet i barnehagen maring foreta en rekke valg for aring operasjonalisere foslashringene i ramshymeplanen Disse valgene gjelder blant annet inn-hold arbeidsmaringter vurdering og organisering

Rammeplanen regulerer i dag det lokale planshyarbeidet i kravet til aringrsplan Det nevnes flere funkshysjoner aringrsplanen skal ha

Arbeidsredskap for barnehagens personale for aring styre virksomheten i en bevisst og uttalt retshyning

Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til paringvirke innholdet i barnehagen

Grunnlag for kommunens tilsyn med barshynehagen

Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier politikere kommune barnehashygens samarbeidsparter og andre interesserte

I Utdanningsdirektoratets sposlashrring til barnehage-Norge hoslashsten 2015 ble styrerne bedt om aring vurshydere hvor godt de mener dagens rammeplan er som verktoslashy naringr det gjelder henholdsvis planlegshyging dokumentasjon og vurdering av virksomheshyten i barnehagen og valg av innhold i barnehageshyhverdagen Svarene viser at rammeplanen faringr et godt skussmaringl der tyngdepunktet av svarene ligshyger paring 4 paring en skala fra 1 (svaeligrt daringrlig) til 5 (svaeligrt

godt) Svarene tyder paring at rammeplanen oppleves som noe bedre egnet naringr det gjelder planlegging og valg av innhold enn ved dokumentasjon og vurdering av virksomheten Under halvparten (44 prosent) av barnehagestyrerne i undersoslashkelsen svarer at deres barnehageeier har fastsatt retshyningslinjer for lokalt arbeid med rammeplanen15

Det er stor variasjon naringr det gjelder aringrsplanshyarbeid og annet planarbeid og barnehagene bruker mange ulike systemer for planprosessene Det er foslashrst og fremst styrer og pedagogiske ledere som deltar i utarbeidelsen av aringrsplanene men oslashvrige ansatte deltar ogsaring Foreldre og barn deltar relativt lite og foreldrene primaeligrt gjennom representasjon i samarbeidsutvalget Dette bildet er likt for baringde kommunale og private barnehager Naringr det gjelder barnehageeierens deltakelse er det tydelig forskjell mellom kommunale og private barnehager For begge barnehagetypene svarer om lag halvparten av styrerne at eier deltar lite eller i moderat grad mens klart flere styrere i private barnehager svarer at eier deltar mye eller svaeligrt mye16

Barnehagens planarbeid skal sikre at rammeshyplanens maringl og intensjoner blir gjennomfoslashrt i praksis Det skal garing en roslashd traringd fra rammeplanen til de lokale planene og barnehagens dokumentashysjons- og vurderingspraksis Mange barnehageeishyere legger godt til rette for lokalt arbeid med ramshymeplanen Regjeringen vil understreke det lokale planarbeidets funksjon overfor barn og foreldre Barn og foreldre har rett til medvirkning i barneshyhagens planarbeid Ogsaring overfor tilsynsmyndigshyheten har barnehagen en oppgave i aring synliggjoslashre at det ligger en systematikk til grunn for virksomshyheten som sikrer at arbeidet er maringlrettet og at det pedagogiske arbeidet foslashlges opp og evalueres

I arbeidet med ny rammeplan vil regjeringen vurdere om begrepet aringrsplan gir et dekkende bilde av barnehagenes lokale arbeid med rammeshyplanen Begrepet henviser til et tidsforloslashp med en viss syklus I realiteten planlegger mange barneshyhager mer dynamisk fortloslashpende og langsiktig Begrepet aringrsplan omfatter heller ikke vurderinshygen av barnehagens prosesser og praksis noe som er et viktig kriterium for kvalitetsarbeid

Barnehageeiere maring sette lokalt arbeid med rammeplanen paring agendaen naringr ny rammeplan foreligger I implementeringen av ny rammeplan er det saeligrlig viktig at eier sikrer at barnehagepershysonalet har tilfredsstillende rammeplanforstaringelse og didaktisk kompetanse Det kan ogsaring vaeligre henshysiktsmessig aring legge til rette for prosesser paring tvers

15 Haugset mfl 2015 16 Haugset mfl 2015

Tabell 42 Utviklingen av andelen 1ndash2-aringringer i barnehage

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Dekningsgrad 1ndash2 aringr 438 539 693 772 795 798 801

Kilde SSB

av barnehager slik at barnehagene kan dra nytte av hverandres erfaringer og kompetanse Utdanshyningsdirektoratet skal bidra til implementering av rammeplanen blant annet gjennom informasjon og veiledning Se for oslashvrig kapittel 7 for mer om implementering av ny rammeplan

Det samiske barnehagetilbudet er et veletashyblert tilbud i hele 16 kommuner i Norge Forholshydene skal legges til rette for at alle barn der forelshydrene oslashnsker det kan utvikle og styrke sitt samiske spraringk og sin samiske kultur i barnehashygen Dette skal ligge til grunn i arbeidet med den nye rammeplanen

426 Tydeligere foslashringer for arbeidet med de yngste barna

Andelen smaring barn i barnehage har oslashkt betrakteshylig I perioden 2006 ndash 2009 oslashkte dekningsgraden for ettaringringer fra 51 til 69 prosent Dekningsgrashyden fortsatte aring oslashke noe for deretter aring garing noe ned og var 69 prosent i 2014 Hele 91 prosent av toaringrinshygene hadde barnehageplass i 2014 en oslashkning fra 73 prosent i 2006

De yngste barna har stort behov for omsorg og tilknytning og trenger mye tid sammen med de voksne De har spesielt behov for tilstrekkelig voksentetthet stabilt personale smaring barnegrupshyper og et rolig miljoslash De yngste barna krever en annen form for oppmerksomhet kontakt skjershyming og tilrettelegging for gode samspillsoppleshyvelser gjennom barnehagedagen17 Dette stiller hoslashye krav til personalets kunnskap og praksis Rammeplanen for den nye barnehagelaeligrerutdanshyningen vektlegger derfor kunnskap om de yngste i stoslashrre grad enn tidligere Arbeid med de yngste er ogsaring et gjennomgaringende tema i Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering (2014ndash2020)

Ulike evalueringer undersoslashkelser og offentshylige utredninger har pekt paring behovet for oppdateshyring av rammeplanen for aring sikre kvalitet for de yngste barna i barnehagen I rammeplanen av 1996 var beskrivelsen av de yngste barnas behov mer fremtredende enn i dagens rammeplan18

Regjeringen mener ny forskning paring feltet skal gjenspeiles i rammeplanen og at forskjellen i pedagogiske behov mellom de ulike aldersgrupshypene maring tydeliggjoslashres For foreldre kan det vaeligre saeligrlig viktig aring vite hva de kan forvente naringr barnet begynner i barnehagen og at de kan lese ut av rammeplanen hvilke krav som stilles til barnehashygen Naringr foreldrene er trygge paring at barna har det godt i barnehagen vil det ogsaring ha en positiv effekt paring barnas opplevelse av egen barnehagehverdag Det er saeligrlig viktig at barnehagen tilrettelegger for et godt samarbeid med foreldrene til de yngste barna

427 Barnehagens innhold og aktiviteter ndash laeligring og utvikling i barnehagen

Barnehagens innhold skal baringde si noe om hva samfunnet oslashnsker aring oppnaring for barn i barnehagen og hva barnehagen som institusjon maring arbeide med Rammeplanen har siden 1996 beskrevet pershysonalets ansvar for aring soslashrge for at alle barn inkludeshyres i meningsfulle fellesskap med andre barn og voksne At barn faringr rike felles opplevelser og del i kunnskaper og erfaringer paring mange omraringder er ogsaring en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill mellom barna

Aring faring god erfaring med aring delta i lek er viktig for allshysidig utvikling utforskning og laeligring I barns skashypende lek faringr de muligheter til aring gi uttrykk for og bearbeide erfaringer og inntrykk foslashlelser og erfashyringer I leken vil barn ogsaring utvide sin begrepsforshystaringelse oppdage nye forbindelser mellom hendelshyser og situasjoner forstaring nye sammenhenger og dermed nye maringter aring oppfatte og forstaring sine omgishyvelser og fenomener de oppdager Lek har stor plass i barnehagene i Norge I en sposlashrreundersoslashshykelse er styrere spurt om barnehagens systemashytiske arbeid med ulike omraringder i rammeplanen Flertallet oppgir at de har arbeidet mye med de fem temaomraringdene omsorg lek laeligring og sosial og spraringklig kompetanse19

17 Abrahamsen 2015Nielsen mfl 2013 Bjoslashrnestad og Samuelsson 2012 Drugli 18

192014 Sivertsen mfl 2015

Boks 44 En god barnehagestart for de minste barna

Jaringttaring barnehage i Stavanger har utviklet en modell for tilvenning i barnehage som skal sikre en best mulig barnehagestart for de minste barna gjennom blant annet lengre tid og stoslashrre grad av foreldreinvolvering Stavanger komshymune har gitt prosjektmidler til videreutviklinshygen og et viktig aspekt har vaeligrt hvordan modelshylen kan vaeligre et grunnlag for likeverdig inkludeshyring av barn og foreldre ut fra et interkulturelt perspektiv Fokuset er barnets behov men modellen har gitt positive ringvirkninger for forshyeldresamarbeid og det skapes gode nettverk blant foreldrene En del av arbeidet er ogsaring aring vurdere og videreutvikle modellen og evalueshyring blant foreldrene gir viktige innspill i dette arbeidet Foslashlgende syv elementer inngaringr i modellen

Tidlig og god informasjon til foreldre

Dette inkluderer informasjon om tilknytningsteshyori foreldremoslashter for flerspraringklige foreldre om norsk barnehage og norsk kultur oppnevning av kontaktperson foslashr oppstart foreldremoslashte for nye foreldre i juni besoslashksdager for barn og forshyeldre foslashr oppstart hjemmebesoslashk og sikring av forstaringelse ved bruk av tolk ved behov

God tid paring oppstart

Med begrunnelse i tilknytningsteori og nyere smaringbarnsforskning legges det opp til at forelshydrene er til stede i barnehagen minimum fem dager ved oppstart og dette kan utvides ved behov Foreldrene er delaktige i barnehagens aktiviteter og i stell spising og lek med eget og andres barn

Oppstart i gruppe

Barna starter i grupper paring tre slik at de utvikler empati og blir godt kjent i gruppen Foreldrene faringr mulighet til aring bygge nettverk

God struktur og organisering

Barnehagen planlegger oppstarten godt paring forshyharingnd man har en god plan for de barna som

Lek og laeligring henger tett sammen For barn er leken et maringl i seg selv de leker fordi det er goslashy De mener ogsaring det er goslashy aring ta sjanser og proslashve nye ting i leken20 Forskning peker paring at barn oppshyarbeider motorikk og kognitiv evne til aring vurdere egne grenser gjennom lek ispedd risiko Slik er

fortsetter paring avdelingen fast dagsrytme hver dag som er tydelig for barn og foreldre faste aktiviteter sanger og regler hver dag som ska-per forutsigbarhet

Trygghetssirkelen som pedagogisk verktoslashy

Personalet bruker aktivt trygghetssirkelen i samspill med barn og i veiledning av foreldre og personalet Nyansatte faringr opplaeligring og barneshyhagen har en plan for aring holde kompetansen i personalgruppen vedlike Det gis foreldrekurs i hva trygghetssirkelen garingr ut paring og foreldrene brukes til aring tolke og forstaring barnet slik at modelshylen tilpasses ut fra hvert enkelt barn Barneshyhagen har oppstartssamtale med fast struktur for aring bli kjent med hver enkelt familie Det fokushyseres paring relasjon tidlig innsats og interkulturell kompetanse

Gode overganger og avslutninger

Barnehagen har egne rutiner for overgang fra en avdeling til en annen med elementer fra Jaringttaringshymodellen Barna blir gradvis kjent med ny konshytaktperson gjennom besoslashk inne og ute og det brukes trygge voksne paring tidligere avdeling som trygg base for utforsking paring ny avdeling Det holdes overfoslashringssamtaler mellom tidligere og ny pedagogisk leder og foreldre har anledning til aring vaeligre med paring oppstart paring ny avdeling Det holdes oppstartssamtaler med nye foreldre ved behov og skriftlig dokumentasjon foslashlger barnet

Evaluering

Pedagogisk leder evaluerer hver enkelt oppstart etter gitte kriterier Foreldrene inviteres til evashyluering gjennom samtaler og sposlashrreskjemaer Det gjennomfoslashres barnesamtaler hver hoslashst med de eldste barna Barnehagen bruker systemashytisk evaluering for aring utvikle Jaringttaringmodellen videre

risikofylt lek ogsaring skadeforebyggende21 Dette er ofte lek barna styrer selv

20 Chambers mfl 2015 21 Sandseter 2014

Leken utvikles ogsaring i samspill med det laeligringsinnholdet som pedagogene legger til rette for at barnet skal erfare22 En norsk studie finner at i barnehager med godt tilrettelagt kreativ og fysisk lek reduseres tegnene paring spraringkvansker Naringr det sjelden var tilbud om planlagt kreativ eller fysisk lek fant de flere tegn paring spraringkvansker hos alle barna men mest hos saringrbare gutter23

Rammeplangruppen la vekt paring at barnehagens arbeid med barns laeligring skal foregaring gjennom lekende tilnaeligrminger og vaeligre viktig for barnets liv her og naring samtidig som laeligring i barnehagen skal inngaring i barns livslange laeligring og forberede dem for skolen I arbeidet med ny rammeplan skal leken fortsatt faring en sentral plass

Barnehagen skal gi gode forutsetninger for videre laeligring

Positive erfaringer med laeligring i barnehagen er viktig for motivasjon og laeligringslyst videre i utdanshyningsloslashpet At laeligringsaktivitetene er lystbetonte og morsomme har ogsaring betydning for motivasjoshynen I den svenske Laumlroplanen heter det laquoFoumlrskoshylan ska laumlgga grunden foumlr ett livslaringngt laumlrande Verksamheten ska vara rolig trygg och laumlrorik foumlr alla barn som deltarraquo24

For at barn skal utvikle et positivt forhold til det aring laeligre maring laeligringssituasjonen oppleves som meningsfull og knyttes opp til barnets tidligere erfaringer og forutsetninger Kommunikasjon samhandling og undersoslashkende og eksperimenteshyrende laeligringsformer bidrar til aring motivere aktivishysere og engasjere barna Det gir baringde kognitiv og sosial laeligring Alle barn skal gis gode mestringsshyopplevelser

For aring fremme barns laeligring og utvikling ser det ut til aring vaeligre viktig aring ha en god balanse mellom vokseninitierte aktiviteter og barneinitierte aktivishyteter og at personalet aktivt bruker begge disse anledningene til aring stoslashtte barnets laeligring og utvide barnets tenkning25

Inspirerende og kompetente ansatte som responderer paring barnets sposlashrsmaringl og som engasjeshyrer seg i barnets interesser stimulerer barnet til videre utforskning og laeligring Variasjon i lekemashyteriell og aktiviteter er viktig for barns laeligring GoBaN og Blikk for barn-undersoslashkelsen finner imidlertid at ikke alle barn tilbys deltakelse i

22 Johansson og Samuelsson 2011 23 Brandlistuen mfl 2015 24 Skolverket 2010 25 Engvik mfl 2014 Sandvik mfl 2014 Mitchell mfl 2008

Nielsen mfl 2013

utviklende og varierte leke- og laeligringsaktiviteter Mange barnehager mangler leker og annet mateshyriell eller at leker og annet materiell ikke er tilshygjengelig i stor nok grad for barna26

Barn kommer fra ulike familier og forskjeller i laeligring og utvikling kan dels tilskrives barnas hjemmemiljoslash Godt foreldresamarbeid er viktig for at barnehagen skal kunne bidra til god laeligring og utvikling hos det enkelte barn Barnehagen vil kunne stoslashtte foreldre gjennom god foreldreveiledshyning og bygge videre paring foreldrenes kjennskap og oslashnsker for barnet Mange barnehagelaeligrere manshygler kunnskap om foreldresamarbeid Flere stushydier viser at barnehagene med fordel i stoslashrre grad kan involvere foreldrene i aring stoslashtte barns trivsel utvikling og laeligring i barnehagen Samarbeid med foreldre fremheves ogsaring som viktig i overgangen mellom barnehage og skole27

Barns utbytte av aring garing i barnehagen skal bli tydeligere

Av Sundvolden-plattformen fremgaringr det at regjeshyringen vil laquostyrke bruken av norsk og spraringkutvikshylingen i barnehagen for aring forberede barna paring skole og utdanningraquo I statsbudsjettet for 2016 heter det at laquoregjeringen har klare forventninger til barnehagetilbudet og barnas utbytte Barnehashygen skal gi god omsorg og stoslashtte trivsel utvikling og laeligring hos barna Naringr barna starter paring skolen skal de kunne norsk kunne samarbeide med andre og ha lyst til aring laeligre merraquo28

Forskning viser at det aring stimulere barns spraringkshylige og sosiale ferdigheter i barnehagen er viktig for barnas videre laeligring Omtalen i kapittel 3 viser at spraringk og sosiale ferdigheter har vaeligrt loslashftet i rammeplanen helt fra 1996 Rammeplanen av 1996 brukte begrepet basiskompetanse om utvikling av sosial handlingsdyktighet og utvikling av spraringk og kommunikasjonsevne i vid forstand Brenna-utvalshyget foreslo aring gjeninnfoslashre basiskompetansene for aring tydeliggjoslashre barns utbytte av barnehagen jf NOU 2010 8 Med forskertrang og lekelyst

Dagens rammeplan legger stor vekt paring hvorshydan personalet skal gi barn erfaringer og kunnshyskap paring de ulike fagomraringdene Det er mindre vektlagt hva barnet skal skal ha med seg fra barshynehagen Regjeringen vil at rammeplanen skal uttrykke forventninger til hvilket spraringklig og sosishy

26 Bjoslashrnestad og Os 2015 27 Castro mfl 2015 Christoffersen mfl 2014 Evertsen mfl

2015 Sandvik mfl 2014 Jensen mfl 2012 Drugli 2012 Alashysuutari og Markstroumlm 2011 Sandberg og Ottosson 2010 Aagre 2011 Markstroumlm og Simonsson 2011 Lillejord mfl 2015

28 Prop 1 S (2015ndash2016) Kunnskapsdepartementet

alt utbytte barna skal ha med seg fra barnehagen Dette skal imidlertid ikke som i skolen komme til uttrykk som forventninger til barnas prestashysjoner gjennom resultatmaringl og kompetansemaringl Utbyttebeskrivelser vil blant annet tydeliggjoslashre forventningene til barnehagens innhold og til pershysonalets ansvar og oppgaver

Sentrale kompetanser for fremtiden

Basert paring forskning og fremskrivninger av behov for kompetanse i et fremtidig samfunn anbefaler Ludvigsen-utvalget hvilke kompetanser som boslashr vektlegges i skolens faglige innhold i et perspekshytiv paring 20ndash30 aringr Regjeringen mener at Ludvigsenshyutvalgets perspektiver paring fremtidige kompetanseshybehov er relevante ogsaring for barnehagen

Ludvigsen-utvalget peker paring kommunikasjon samhandling og deltakelse som betydningsfulle kompetanseomraringder i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv jf NOU 2015 8 Fremtidens skole ndash Forshynyelse av fag og kompetanser Naringr Ludvigsen-utvalshyget peker paring samhandling og deltakelse ligger ogsaring demokratisk kompetanse til grunn Utvalget peker paring at globalisering er et dominerende utviklingstrekk Norge staringr i dag midt oppe i en situasjon der innvandrerandelen i befolkningen oslashker kraftig Mange skal integreres i det norske samfunnet ogsaring i barnehage og skole Oslashkt etnisk religioslashst og kulturelt mangfold vil gi oslashkt behov for demokratiforstaringelse respekt for forskjellighet og positive holdninger til aring leve sammen i fellesskap

Ifoslashlge formaringlsbestemmelsen skal barnehagen fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering Formaringlsbestemshymelsens danningsbegrep innebaeligrer ogsaring det aring kunne haringndtere motsetninger og forskjeller Ramshymeplangruppen pekte paring at dette ikke kommer godt nok frem i dagens rammeplan og foreslo blant annet som et nytt punkt i rammeplanen at laquopersonalet skal soslashrge for at barn utvider sin forshystaringelse toleranse og respekt for sosiale og kultushyrelle likheter og forskjellerraquo29 I rammeplanarbeishydet skal dette perspektivet ivaretas

Forskere som har analysert rammeplanen etterlyser en tydeligere vektlegging av barneshyhagens ansvar for barns laeligring og hvordan barneshyhagen kan stoslashtte barns tiltro til egen evne til aring laeligre30 Ludvigsen-utvalget paringpeker ogsaring behovet for kompetanser i aring laeligre I arbeidet med ny ramshymeplan vil det vurderes hvordan rammeplanen tydeligere kan ivareta disse omraringdene

29 Oslashdegaard mfl 2014 30 Bjoumlrnsson og Houmlrnquist 2015

Ludvigsen-utvalget loslashfter ogsaring kompetanser i aring utforske og skape og begrunner dette i fremtidige behov for innovativ og kreativ kompetanse Ludshyvigsen-utvalget vurderer at slike kompetanser er sentrale for oslashkonomisk utvikling og for norsk naeligringslivs konkurransekraft For barnehageshybarn er de estetiske fagene viktige redskap for sansing opplevelse tenkning og kommunikashysjon Barn laeligrer og erfarer i stor grad gjennom allsidig bruk av sanser Rom for barns utforskning og eksperimentering boslashr derfor prege barneshyhagens arbeidsformer Regjeringen vil i arbeidet med ny rammeplan vurdere om barnehagens ansvar for aring utvikle barns kreative kompetanse kommer tydelig nok frem

Digital kompetanse er i dag en forutsetning for aring delta i ulike former for laeligring og utdanning og for aring delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv Ludvig-sen-utvalget loslashfter digital kompetanse baringde som en tverrfaglig kompetanse og som en del av fagshykompetansen i mange fag Bruk av IKT i barneshyhagen skal stoslashtte opp om barns laeligreprosesser og bidra til aring oppfylle rammeplanens foslashringer for et rikt og allsidig laeligringsmiljoslash for alle barn Aring vaeligre en kritisk og reflektert IKT-bruker i en digital vershyden er en helt sentral kompetanse i dagens samshyfunn og maring vaeligre et perspektiv som foslashlger barneshyhagens arbeid Rammeplanen skal omtale barneshyhagens ansvar for aring legge til rette for at barn kan utvikle digital doslashmmekraft

Fagomraringdene som grunnlag for utvikling av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter

Ifoslashlge formaringlsbestemmelsen skal barn utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i barshynehagen Barnehagen har lang tradisjon for aring gi barn rike felles opplevelser og del i kunnskaper paring mange omraringder Barnehagen bygger paring ideer om barnehagelaeligreren i samspill med barn i grupshyper rundt emner og i hverdagslige oppgaver og at barnehagelaeligreren i alle barnehagens aktiviteter skal utnytte mulighetene for aring fremme barns iboshyende lyst til aring laeligre

For aring lette barnehagens planlegging av et varishyert og allsidig pedagogisk tilbud er barnehagens innhold delt i syv fagomraringder i dagens rammeshyplan Kommunikasjon spraringk og tekst Kropp beveshygelse og helse Kunst kultur og kreativitet Natur miljoslash og teknikk Etikk religion og filosofi Naeligrshymiljoslash og samfunn og Antall rom og form Undersoslashshykelser om rammeplanen viser at mange ansatte mener fagomraringdene i rammeplanen gir gode foslashringer for arbeidet nettopp fordi det er uttrykt maringl og forventninger31 Det er imidlertid stor varishy

asjon naringr det gjelder i hvilken grad fagomraringdene gir klare foslashringer Form og detaljeringsnivaring er ulikt og det faglige innholdet er uttrykt paring ulik maringte Det er derfor behov for aring oppdatere fagomshyraringdene paring grunnlag av ny kunnskap og for aring gi et bedre grunnlag for et mer maringlrettet pedagogisk arbeid

Rammeplangruppen foreslo endringer i fagshyomraringdene og paringpekte behov for aring garing mer systemashytisk gjennom innholdet I arbeidet med ny rammeshyplan skal maringlformuleringer gjennomgarings for aring sikre at de tydelig angir personalets ansvar og oppgaver i det pedagogiske arbeidet Departeshymentet vil gjennomgaring og oppdatere fagomraringdene i ny rammeplan slik at disse bygger paring et faglig oppdatert kunnskapsgrunnlag for god praksis og paring hva som er viktig kompetanse for fremtiden

Regjeringen er saeligrlig tilfreds med at spraringk kommunikasjon og tekst er hoslashyt prioritert i barneshyhagens arbeid Barnehagens arbeid med fagomraringshydene gir innhold til felles aktiviteter erfaringer og utgangspunkt for samtaler Barnehagens arbeidsshymaringter er tverrfaglige Spraringkstimulering vil for eksempel inngaring som en del av arbeidet med de fleste fagomraringdene Elementer fra mange fagomshyraringder vil inngaring baringde i barnehagenes planlagte aktishyviteter og i mer spontane aktiviteter I arbeidet med ny rammeplan vil det vurderes om spraringk skal vaeligre et overordnet tema

Realfag i barnehagen er et prioritert omraringde for regjeringen Regjeringen lanserte hoslashsten 2015 realfagsstrategien Tett paring realfag ndash Nasjonal strashytegi for realfag i barnehagen og grunnopplaeligringen (2015ndash2019) Et hovedtiltak i strategien er etashyblering av realfagskommuner Kommunene som deltar faringr oslashkonomisk tilskudd til aring etablere og koordinere lokale nettverk i realfag for laeligrere i barnehage og skole Den lokale realfagsstrategien som kommunene skal utvikle skal omfatte tiltak som samsvarer med de omraringdene som kommushynen har definert som utfordringer Strategien skal mobilisere bevisstgjoslashre og forplikte dem som er tettest paring barn og unge og skal legge til rette for at barn og unge laeligrer og utforsker realfag med motivasjon og glede Maringlgruppene er derfor laeligrere ledere andre tilsatte og eiere i barnehashyger og skoler I rammeplanen er det fagomraringdene Antall rom og form og Natur miljoslash og teknikk som er mest relevante i realfaglig sammenheng Arbeid med fagomraringdene gjennomfoslashres tverrfagshylig for eksempel er realfag tett knyttet til arbeid med spraringk og spraringkstimulering og estetiske fag

Boks 45 Espira Spirea barnehage

Espira Spirea kunnskapsbarnehage i Oslo og flere andre Espira-barnehager satser paring fagshyomraringdene i barnehagen og legger stor vekt paring realfag Gjennom et samarbeid med Forskershyfabrikken kurses de ansatte for aring bli trygge paring ulike eksperimenter som kan gjennomfoslashres sammen med barna slik at barna faringr laquoforsketraquo og proslashvd seg paring de ulike eksperimentene som alle bygger paring realfag Espira har utviklet et eget konsept for de eldste barna i barnehagen SkolEspira hvor det jobbes prosjektbasert med rammeplanens fagomraringder Arbeidet med SkolEspira skal vaeligre kunnskaps- og forskningsbasert Gjennom prosjektene skal barna faring et opplevelsesrikt og utforskende siste aringr i barnehagen for aring faring gode forutsetninshyger for livslang laeligring og oppleve sammenshyheng i overgangen mellom barnehage og skole

Et av tiltakene i realfagstrategien er aring gjenshynomgaring og fornye rammeplanen for barnehagen for aring styrke det realfaglige innholdet hovedsakeshylig innenfor fagomraringdene Antall rom og form og Natur miljoslash og teknikk Aring utvikle matematisk forshystaringelse er viktig for videre laeligring i matematikk og for andre fag Undersoslashkelser om realfag i barneshyhagen viser behovet for aring gjennomgaring fagomraringshydene knyttet til realfag for aring tydeliggjoslashre det fagshylige innholdet Aktiv involvering av barnehagepershysonalet riktig bruk av fagbegreper fagkompeshytanse og fagdidaktisk kompetanse og tverrfagligshyhet fremheves som viktig for aring arbeide systematisk med realfag i barnehagen32

428 Aktuelle tverrfaglige temaer

Ludvigsen-utvalget anbefaler tre temaer som aktushyelle for flere fag og som er saeligrlig viktige i fremtishydens skole ndash klima miljoslash og baeligrekraftig utvikling ndash folkehelse og livsmestring ndash det flerkulturelle samfunnet

Utvalget anbefaler at det utvikles maringl for temaomshyraringdene paring tvers av laeligreplanene for fag i skolen Det poengteres at flerfaglig organisering av senshytrale kompetanser i fag kan vaeligre en god maringte aring

31 32Oslashstrem mfl 2009 Sivertsen mfl 2015 Kunnskapsdepartementet 2015 Ramboslashll 2014b

ivareta dybdelaeligring paring og at flerfaglighet kjenneshytegnes av at elevene arbeider med problemstillinshyger eller temaer som krever kompetanse fra ulike fag

Barnehagens arbeidsmaringter er tverrfaglige og barnehagen har tradisjon for aring bruke temaarbeid og prosjektarbeid som arbeidsmaringter der barna laeligrer i en meningsfull sammenheng De tre temashyene som Ludvigsen-utvalget loslashfter som saeligrlig vikshytige i fremtidens skole er ogsaring aktuelle i barnehashygen i dag og i fremtiden Det pekes mot et stadig mer komplekst samfunn med store utfordringer og at fremtidens samfunnsborgere og arbeidsshytakere maring ha kompetanse til aring loslashse disse

Klima miljoslash og baeligrekraftig utvikling

I barnehageloven sect 1 andre ledd slarings det fast foslashlshygende om barn og natur laquoDe skal laeligre aring ta vare paring seg selv og naturenraquo

I varingr tid opplever barn fra tid til annen klimashykrisen direkte i form av ekstremvaeligr og oslashdeleggelshyser men i hovedsak gjennom mediebildet Konshytakten til naturen gjennom arbeid og fritid staringr sterkt i norsk tradisjon og angaringr norsk og global fremtid Derfor maring barnehagen fortsette denne tradisjonen ved aring ta opp varingr tids store utfordrinshyger Rammeplangruppen loslashftet frem baeligrekraftig utvikling i sitt forslag til ny rammeplan Regjerinshygen vil innarbeide disse elementene i ny rammeshyplan

Folkehelse og livsmestring

Barnehagen skal ha en helsefremmende og foreshybyggende funksjon og kan bidra til aring utjevne sosishyale helseforskjeller Livsmestring er viktig sett i lys av kompleksiteten i samfunnet og andelen unge med psykiske plager og lidelser Videre er fysisk aktivitet viktig for baringde lek mestring oppshydagelser og erfaringer Aktivitet tidlig i livet legshyger til rette for livslang bevegelsesglede Den norshyske MoBa-undersoslashkelsen om barnehager og Stavangerprosjektet viser at fysisk aktivitet paringvirshyker barns laeligring positivt33 Undersoslashkelsen fra Stavangerprosjektet viser at barn som har gode motoriske ferdigheter ogsaring gjoslashr det bra i matemashytikk paring skolen34

Mange barn er imidlertid i mindre fysisk aktishyvitet i dag enn tidligere noe som paring sikt kan foslashre til betydelige helseproblemer De nasjonale anbeshyfalingene er at barn boslashr vaeligre fysisk aktive i lek

33 Engvik mfl 2014 Sommersel mfl 2013 Reikerarings mfl 2015 34 Reikerarings mfl 2015

eller annen aktivitet i minst 60 minutter hver dag Aktivitetene boslashr vaeligre varierte allsidige og tilpasshyset barnets utviklingsnivaring og de maring inkludere baringde moderat og hoslashy intensitet Minst tre ganger i uken boslashr barn vaeligre saring aktive at de blir andpustne og varme Tiden i ro boslashr begrenses og stykkes opp med mer aktive perioder

For mange barn har et usunt kosthold og barshynefedme er mye mer utbredt enn tidligere Dette kan paring sikt foslashre til betydelige helseproblemer Et ernaeligringsmessig fullgodt kosthold gir grunnlag for et aktivt liv med god helse Barna inntar mange av ukens maringltider i barnehagen og det er derfor viktig at personalet legger til rette for gode maringltider og et sunt mat- og drikketilbud Bevisstshyhet om kosthold har ogsaring betydning for tannhelse saeligrlig fordi tannhelsetjenesten melder at det er en sammenheng mellom barns tannhelse og famishyliens sosiooslashkonomiske status

Det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskeshysprell bidrar til at barnehager faringr et oslashkt fokus paring kosthold og helse og serverer mer fisk som paringlegg og turmat I samarbeid med Norges Astma- og Allergiforbund har Fiskesprell ogsaring utviklet et kurs som gir en innfoslashring i de vanligste matallergiene og matintoleransene blant barn og som gir raringd om hvordan barnehagen kan tilretteshylegge mattilbudet slik at ogsaring barn med matovershyfoslashlsomhet faringr gode maringltidsopplevelser

Maringltidene har ikke bare en ernaeligringsmessig verdi men utgjoslashr en helhetlig ramme med tanke paring aring utvikle barnas sosiale kompetanse kulturforshystaringelse og kunnskaper og holdninger til mat og drikke Barn som er i barnehager der de faringr delta i matlaging og der mat og maringltid ses som en inteshygrert del av dagen tar med seg de gode erfarinshygene hjem Det kan bidra til at barna utvikler gode kostvaner som de tar med seg videre i livet Mange barnehager har tatt grep for aring bedre barnas kostshyhold baringde gjennom den vanlige hverdagskosten og ved aring ha sunnere alternativer ved bursdagsshyfeiringer i barnehagen Samarbeid med hjemmene er sentralt og at det vises respekt og forstaringelse for ulike mat- og maringltidstradisjoner knyttet til etnisishytet religion eller andre faktorer Barnehagen kan ogsaring gjennom matlaging med barna bidra til utvikshyling av praktiske ferdigheter Samarbeid mellom barnehager og lokale produsenter kan bidra til kompetanseutvikling paring mange fagomraringder ikke minst naringr det gjelder naturkunnskap

Ved behandling av Meld St 19 (2014ndash2015) Folkehelsemeldingen ndash Mestring og muligheter fatshytet Stortinget foslashlgende vedtak laquoStortinget ber regjeringen om aring soslashrge for at det utarbeides en helhetlig handlingsplan med konkrete tiltak for aring

Boks 46 Et folkehelseprosjekt i tre barnehager i Groruddalen

I Grorud bydel i Oslo ble det hoslashsten 2013 satt i gang et folkehelseprosjekt i tre barnehager Proshysjektet inngaringr i arbeidet med aring utvikle en metode som er godt egnet til aring paringvirke rutinene i barnehagen og barnas levevaner Hensikten med prosjektet paring sikt er aring bidra til bedre helse i befolkningen og redusere forekomsten av livsshystilssykdommer Gjennom prosjektet oslashnsket man aring etablere gode vaner for fysisk aktivitet og kosthold blant barna i barnehagene

Maringling av barnas fysiske aktivitet viste at det var svaeligrt variabelt aktivitetsnivaring blant barna og at dette i stor grad var avhengig av barnas interesser Noen barn var svaeligrt aktive i loslashpet av en dag i barnehagen og dette var de barna som likte aring vaeligre i aktivitet og uoppfordret var aktive uten innflytelse fra andre Paring den andre siden var mange barn lite aktive i loslashpet av en gjennomshysnittlig dag i barnehagen og mange barn foreshytrakk aktiviteter som innebar lite bevegelse dershysom de selv fikk velge De inaktive barnas aktivishytetsnivaring var svaeligrt avhengig av de ansattes engashysjement og involvering i leken

Alle barnehagene manglet retningslinjer og rutiner som sikret helsemyndighetenes anbeshyfalinger om 60 minutter daglig aktivitet med moderat til hoslashy intensitet Dette ble observert og objektivt dokumentert gjennom aktivitetsshymaringlinger som viste at i gjennomsnitt 16 prosent av barna paring storbarnsavdelingene oppfylte anbeshyfalingene Om lag 48 prosent av barna var aktive

fremme sunt kosthold i hele befolkningenraquo Komishyteen beskrev dette naeligrmere i Innst 380 S (2014ndash 2015)

Komiteen mener det er behov for aring samordne og systematisere de ulike tiltakene og arbeidet som allerede foreligger i de ulike departemenshytene i en felles tverrdepartemental handlingsshyplan for aring fremme sunt kosthold i hele befolkshyningen Komiteen vil her igjen understreke behov for gode tiltak innrettet mot barn og unge slik at det kan innarbeides gode og sunne kostholdsvaner tidlig i livsloslashpet

Arbeidet med handlingsplanen er startet opp og barnehagene vil vaeligre en viktig arena

Helsedirektoratet utgir retningslinjer for mat og maringltid i barnehage og medfoslashlgende pedagoshygisk verktoslashy Nasjonalt senter for mat helse og

med moderat til hoslashy intensitet mindre enn 30 minutter per dag

Tiltakene som ble satt inn foslashrte til at andeshylen barn som i loslashpet av barnehagedagen oppshyfylte de helsefaglige anbefalingene om 60 minutshyters aktivitet med moderat til hoslashy intensitet dagshylig oslashkte fra 16 prosent til 28 prosent etter at tiltashykene i prosjektet hadde paringgaringtt i fire maringneder

Naringr det gjaldt kosthold viste undersoslashkelsen at den stoslashrste utfordringen var barnas hoslashye innshytak av sukkerholdig mat og mange barn fikk i seg langt mer sukker enn det som er anbefalt i loslashpet av en dag Dette funnet er i samsvar med landsdekkende undersoslashkelser som har blitt gjort blant barnehagebarn i Norge Barnas matshypakker var den stoslashrste kilden til usunn og naeligringsfattig mat men ogsaring maten som ble sershyvert i barnehagene hadde forbedringspotensial Barnehagene manglet felles retningslinjer for kosthold og hvorvidt barnas daglige matinntak var variert og naeligringsrikt var i stor grad avhenshygig av tilfeldigheter Gjennom prosjektet ble det satt inn en rekke tiltak som kurs for de ansatte oppskriftshefte bedre informasjon til foreldrene og retningslinjer for maten som kjoslashpes inn og serveres i barnehagen for matpakker og for bursdager og andre feiringer i barnehagen Dette er retningslinjer som alle ansatte skal kjenne til og foslashlge i hverdagen1

1 Doslashnnestad og Strandmyr 2014

fysisk aktivitet fikk i 2015 i oppdrag aring samle systeshymatisere og formidle gode erfaringer og eksemshypler paring hvordan baringde skoler og barnehager innenshyfor dagens regelverk kan arbeide for aring sikre dagshylig lek og fysisk aktivitet for alle elever og barn Senteret er styrket med en midlertid stilling over tre aringr jf Prop S 1 (2015ndash2016) for Helse- og omsorgsdepartementet for blant annet aring bedre ivareta barnehageomraringdet

Barnehagens ansvar for aring fremme barns psyshykiske helse vil tydeliggjoslashres i ny rammeplan I oppfoslashlgingen av Meld St 19 (2014ndash2015) Folkeshyhelsemeldingen vurderer ogsaring Helse- og omsorgsshydepartementet aring revidere forskrift om miljoslashrettet helsevern i barnehager og skoler gjennomfoslashre en harmonisering av regelverket i opplaeligringsloven barnehageloven og folkehelseloven og samordne bestemmelser om internkontroll Arbeidet skjer i samarbeid med Kunnskapsdepartementet I tilshy

legg vil regjeringen at det i ny rammeplan skal tydeliggjoslashres at barn skal ha daglig fysisk aktivitet og et sunt kosthold i barnehagen

Det mangfoldige og flerkulturelle samfunnet

Dagens samfunn er preget av et stoslashrre mangfold enn noen gang tidligere baringde naringr det gjelder kulshytur religion etnisitet og rettigheter for ulike minoshyritetsgrupper Enkeltindividet har stor frihet til aring kunne leve sitt liv som den man er Mangfold gir barn forstaringelse for at det finnes mange mulige maringter aring tenke og aring leve paring Dette er viktig for barshynas danningsprosesser Barnehagen maring stoslashtte barna i aring verdsette mangfold

Samtidig forekommer det fordommer som kan gi seg uttrykk i hatefulle ytringer og handlinger Barn kan ha med seg fordommer hjemmefra og barnehagen er derfor en viktig samfunnsinstitushysjon for aring bidra til aring legge et godt grunnlag for toleranse for mangfoldighet i maringten mennesker lever sine liv paring Det er viktig at barnehagen har god dialog med barnas foreldre slik at foreldrene foslashler seg trygge paring barnehagen og forstaringr verdisyshynet som ligger til grunn i lov og rammeplan og slik at barnehagen og foreldre sammen kan stoslashtte barnas laeligring og danning Barnehagen kan bidra til aring demme opp for diskriminering og fordommer basert paring kjoslashnn legning funksjonsnedsettelse etnisitet kultur religion og livssyn

Barnehagen boslashr vaeligre bevisst paring det presset som kjoslashnnsstereotypiene legger paring baringde barn og foreldre og bidra til et stoslashrre spillerom for begge kjoslashnn Regjeringen paringpeker i sin melding om like-stilling at det i barnehagen er behov for oslashkt komshypetanse om betydningen av kjoslashnn og likestilling for barnas utvikling og et av tiltakene er aring heve kompetansen om likestilling i barnehagen Videre ble foslashlgende sagt om rammeplanen

Aring skape like muligheter for jenter og gutter forshydrer ikke bare kompetanse blant de ansatte men ogsaring tydelige lover og planverk Rammeshyplanen for barnehagens oppgaver og innhold skal revideres sammen med aktuelt veiledshyningsmateriell En faglig oppdatert rammeplan vil ogsaring ta hensyn til nyere forskning som inkluderer forskjeller mellom kjoslashnnene som ett av flere aspekter35

Regjeringen skal for oslashvrig legge frem en melding om integreringspolitikken varingren 2016 Tiltak i

35 Meld St 7 (2015ndash2016) Likestilling i praksis ndash Like muligshyheter for kvinner og menn

barnehagemeldingen vil vaeligre viktige for god inteshygrering av barnefamilier

429 Tydeliggjoslashre krav til progresjon

Rammeplanen av 1996 omtalte betydningen av progresjon paring foslashlgende maringte

Progresjon betyr utvikling og framskritt Barna maring ha noe aring strekke seg etter laeligre noe nytt og erfare at dette bygger paring kunnskaper innsikt ferdigheter og holdninger som de har tilegnet seg tidligere

Mange barn garingr i barnehagen det meste av sin varingkne tid fra de er 1ndash2 aringr og til de begynner paring skolen Dette stiller store krav til langsiktig planlegging over flere aringr for aring ivareta progreshysjon og utvikling i det tilbudet barna faringr Det maring vaeligre forskjell mellom aktivitets- og laeligringsmushyligheter for yngre og eldre barn

De yngste barna trenger aring faring mange og konshykrete erfaringer som bygger opp fysiske og spraringklige ferdigheter og evne til sosialt samshyspill For de eldste barna maring dette videreutvishykles og i tillegg maring det arbeides mer med varishyerte uttrykksformer for eksempel gjennom estetisk virksomhet Jo eldre barna blir jo mer tid vil bli brukt ogsaring til voksenledet struktushyrert arbeid i forbindelse med de fem fagomraringshydene

I dagens rammeplan uttrykkes blant annet proshygresjon slik

Alle barn skal faring like muligheter til aring moslashte utforshydringer som svarer til deres utviklingsnivaring

Hvordan fagomraringdene blir tilpasset det enkelte barns og gruppens interesser og det lokale samfunnet skal avgjoslashres i de den enkelte barnehage og nedfelles i barnehagens aringrsplan Her maring ogsaring progresjon tydeliggjoslashres

Planleggingen maring baseres paring kunnskap om barns utvikling og laeligring individuelt og i gruppe observasjon dokumentasjon reflekshysjon og systematisk vurdering og samtaler med barn og foreldre

Alle barnehager skal lage en aringrsplan Den enkelte barnehage avgjoslashr i hvilken grad det i tillegg boslashr utformes planer for kortere perioshyder Barnehagen kan ogsaring ha behov for en langtidsplan for aring sikre progresjon og sammenshyheng i barns laeligring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet

Progresjon innebaeligrer variasjoner i hva slags inn-hold barna moslashter arbeidsmaringter og et tilrettelagt omsorgs- og laeligringsmiljoslash Nye kunnskaper og erfaringer maring bygge paring barnas tidligere kunnshyskaper og erfaringer Rammeplangruppen vektla i sitt forslag at det er personalets kunnskap obsershyvasjon og tilrettelegging for utvidelse av barns erfaringer som er vilkaringret for aring sikre progresjon

Norge har tradisjon for en saringkalt nordisk barshynehagemodell med et integrert og helhetlig tilbud for ett- til femaringringene Utenfor Norden er det eksempler paring at barnehagetilbud er delt i henshyholdsvis barneomsorg (0ndash3 aringr) og foslashrskole (3ndash6 aringr)

En helhetlig tilnaeligrming til barns laeligring og utvikling stoslashttes av forskning Andre land har i oslashkende grad vist stor interesse for maringten Norge organiserer barnehagetilbud paring I et integrert pedagogisk tilbud er det samtidig viktig at hvert enkelt barn vies oppmerksomhet og gis alders- og utviklingsrelevante utfordringer Regjeringen vil derfor at kravet til progresjon i barnehagens inn-hold skal fremkomme tydeligere i ny rammeplan Aldersspennet for barn i barnehagen strekker seg fra barn som ikke har fylt ett aringr til seksaringringer som snart skal begynne paring skolen I disse aringrene er barna i stor utvikling paring alle omraringder Innholdet i barnehagen maring derfor vaeligre tilpasset barnets evner interesser og behov og disse vil naturlig nok variere i loslashpet av barnehagearingrene Dette skal fremgaring i rammeplanen

43 Barnehagen skal legge et godt grunnlag for barns spraringklige utvikling

431 Barnehagens generelle spraringkarbeid

Tidlig og god spraringkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold og oppgaver I rammeplashynen blir spraringk omtalt i del 2 kapittel 2 under Spraringklig kompetanse og under fagomraringdet Komshymunikasjon spraringk og tekst i kapittel 3 Arbeid med barns spraringkutvikling inngaringr i alle deler av barneshyhagens innhold og oppgaver og inkluderer alle barn uavhengig av spraringklig bakgrunn Godt spraringshykarbeid i barnehagen kan gi barn et bedre norskshyspraringklig utgangspunkt ved skolestart og for inklushydering i lek og samspill med andre barn

En rekke studier viser at barn med et rikt ordshyforraringd og god begrepsforstaringelse ved skolestart har bedre forutsetninger for aring klare seg godt paring skolen Det er stor variasjon i barns spraringkshyferdigheter ved skolestart Variasjonen kan ikke utelukkende forklares med at barna har ulikt

spraringklig grunnlag naringr de begynner i barnehagen men er sannsynligvis ogsaring et utslag av ulik kvalitet paring barnehagetilbudet Et barnehagetilbud av god kvalitet kan bidra til at barn som faringr lite spraringkstishymulering hjemme likevel utvikler et godt nok spraringk foslashr skolestart

Resultater fra Stavangerprosjektet viser at jenshyter i gjennomsnitt utvikler sosiale og spraringklige ferdigheter tidligere enn gutter Likevel er det stoslashrre variasjon guttene imellom enn jentene imelshylom Andre norske undersoslashkelser tyder paring at gutshyter i snitt har senere spraringkutvikling enn jenter Jenter er mer interessert i og deltar mer i lesing og andre aktiviteter som fremmer barns spraringklige bevissthet36

Ikke alle barnehager stoslashtter godt nok opp om barnas spraringkutvikling og kvaliteten paring spraringkarshybeidet varierer ogsaring mye internt i barnehagene En viktig aringrsak er mangel paring kompetanse hos pershysonalet om hva som skaper et godt spraringkmiljoslash og hvordan man arbeider godt med barns spraringklige utvikling Et godt laeligrings- og spraringkmiljoslash inneshybaeligrer at alle barn faringr delta mye i samtaler med voksne og med andre barn der de voksne tilpasshyser samtalene til barnas interesser og nivaring benytshyter et variert og presist ordforraringd og stoslashtter barshynas tenkning gjennom gode sposlashrsmaringl og releshyvante bidrag For at personalet skal kunne stoslashtte barns laeligring og spraringkutvikling trengs det god kompetanse om hvordan dette kan gjoslashres gjenshynom lek samspill og samtaler Spesielt kvaliteten paring barnehagepersonalets samtaler med barna har betydning for barnas ordforraringd og begrepsutvikshyling37

Det er grunn til aring anta at barnehager med en klar og ambisioslashs ledelse og et personale med god kompetanse i hvordan de skal stoslashtte og stimulere barns spraringkutvikling vil ha et bedre spraringkmiljoslash og oppnaring bedre spraringkutvikling for det enkelte barn Spraringklig stimulerende aktiviteter som rollelek sang og regler spraringklig bevisstgjoslashring og utforskshyning av ulike temaer er viktig for barns spraringkshyutvikling God spraringkstimulering innebaeligrer at alle barn snakker og samhandler med voksne og barn gjennom hele barnehagehverdagen i hverdagsshyrutiner lek spraringkstimulerende aktiviteter og leseshystunder38 Gode barnehager kjennetegnes av at de

36 Meland mfl 2015 Sandvik mfl 2014 Kristoffersen mfl 2012 Bratterud mfl 2012 Nordahl 2012

37 Aukrust og Rydland 2011 Winther-Lindqvist mfl 2012 Gjems 2013 Nielsen mfl 2013 Sandvik mfl 2014 Karlsen 2014 Engvik mfl 2014 Bjoslashrnestad og Os 2015

38 Sandvik mfl 2014 Engvik mfl 2014 Hoslashigaringrd mfl 2009 Kunnskapsdepartementet 2011b Palludan 2009 Gulloslashv og Bundgaard 2008

ansatte kommuniserer og resonnerer med barna stiller aktive sposlashrsmaringl og stimulerer barna til aring reflektere tenke og bruke spraringket39

Hoslashytlesing for barn og gode samtaler om boslashkene innlemmer barna i skriftspraringkkulturen og stoslashtter barnas begrepsutvikling og den gryende lesekompetansen For minoritetsspraringklige barn kan hoslashytlesing av boslashker paring norsk gi saeligrlig posishytive effekter for norskutviklingen Lekeskriving i barnehagen gir ogsaring viktig stimulering for barns senere skriveferdigheter Forskning viser at det er stor variasjon i hva slags laeligringsstimulerende aktiviteter barn tilbys i barnehagen barnas tilshygang paring egnede barneboslashker og hvor ofte barna blir lest for De siste aringrene er det igangsatt flere leseprosjekter i barnehagene som har hatt god effekt paring barns spraringkutvikling og interesse for

39 Nordahl mfl 2014 Karlsen 2014

boslashker Prosjektene har ogsaring bidratt til aring oslashke barshynehagepersonalets og foreldres bevissthet om hvordan en kan stoslashtte barns spraringkutvikling ved hjelp av lesing og samtaler rundt boslashker40

Regjeringen har prioritert satsing paring spraringk i barnehagen og la i 2015 frem en strategi for spraringk lesing og skriving Spraringkloslashyper jf boks 47 Strateshygien har som maringl at alle barn og elevers spraringk- lese- og skriveferdigheter skal bli styrket men maringlgruppene minoritetsspraringklige barn og elever med spraringkvansker elever med lese- og skrivevanshysker gutter og hoslashytpresterende elever er spesielt fremhevet i strategien Regjeringen vil i ny ramshymeplan tydeliggjoslashre barnehagens ansvar for aring stoslashtte barns spraringkutvikling Regjeringen vil undershy

40 Sandvik mfl 2014 Sandvik og Spurkland 2012 Karlsen 2014 Dickinson og Tabors 2001 Simonsson 2006 2007 Hagtvedt mfl 2014 Bjoslashrnestad og Os 2015

Boks 47 Spraringkloslashyper ndash Nasjonal strategi for spraringk lesing og skriving (2016 ndash 2019)

Spraringkloslashyper er regjeringens nasjonale strategi Barnehage skole team eller faggruppe kan som skal bidra til styrke barn og elevers spraringk- velge mellom en rekke temaer etter hvilke lese- og skriveferdigheter gjennom aring heve kom- behov de har Pakkene blir utarbeidet av Leseshypetansen til personalet Strategien har tre hoved- senteret og Skrivesenteret tiltak Nettstedet sprokloyperno med gratis digi-

Utlysning av midler til Spraringkkommuner tale kompetanseutviklingspakker som lett kan tas i bruk av ansatte i barnehager og paring skoler i I 2016 vil i overkant av 20 barnehagemyndigshylokalt utviklingsarbeid aringrlige fylkesvise intro- heter og skoleeiere kunne soslashke om oslashkonomisk duksjonssamlinger og muligheter for barneha- stoslashtte til aring bli spraringkkommune Det er Utdanshygemyndigheter og skoleeiere til aring soslashke om oslashko- ningsdirektoratet som forvalter ordningen En nomisk stoslashtte til aring bli spraringkkommune forutsetning for aring bli spraringkkommune er at komshy

munenfylkeskommunen forplikter seg til aring Introduksjonssamlinger for barnehager og skoler arbeide systematisk og helhetlig for aring forbedre Her vil arbeidsformer innhold og tiltak i strate- barn og unges ferdigheter innenfor omraringdene gien bli presentert for eiere barnehagemyndig- spraringk lesing ogeller skriving For aring kunne heter styrere ledere og laeligrere Samlingene soslashke om aring bli en spraringkkommune maring kommushykoordineres av Lesesenteret nenfylkeskommunen

ndash gjennomfoslashre en analyse av status for arbeidet Gratis nettbaserte kompetanseutviklingspakker ndash med spraringk lesing og skriving barnehager og sprokloyperno skoler i kommunenfylkeskommunene Nettbaserte kompetanseutviklingspakker som ndash utarbeide maringl for arbeidet med spraringk lesing bestaringr av en rekke oslashkter paring 40ndash80 minutter med og skriving med utgangspunkt i analysen og fagtekster filmer videoforelesinger refleksjons- kunnskap om lokale forhold og behov sposlashrsmaringl og oppgaver til mellomarbeid Pak- Maringlene skal gjelde for baringde barnehage og kene er laget for bruk i fellesskap og arbeidet i grunnskole ogeller for videregaringende opplaeligshybarnehage og skole skal bidra til lokal lagbyg- ring ging og bidra til aring hente frem den kunnskapen som alt finnes og videreutvikle denne gjennom aring Utdanningsdirektoratet har utarbeidet forutsetshygi laeligrere og ansatte faglig fordypning innen ninger og soslashknadskriterier for tildeling av midshyulike temaer verktoslashy for aring reflektere over egen ler praksis og rettledning i nye arbeidsmetoder

streke betydningen av et bevisst og systematisk arbeid knyttet til det enkelte barns spraringkutvikling Dette inkluderer utvikling av norsk tegnspraringk I barnehager med samisk tilbud som er viktige laeligrings- og utviklingsarenaer for samiske spraringk maring det alltid tas hensyn under planleggingen av tiltak og aktiviteter til barnets spraringkgrunnlag og spraringksituasjon Det skal legges vekt paring den omfatshytende forskningen som i dag foreligger om barns spraringklige utvikling og hvordan barnehagen i naeligrt samarbeid med foreldrene kan stoslashtte denne

Det er vanlig aring snakke om tre komponenter i spraringket Spraringkets formside innholdsside og bruksside41 Barnehagen maring arbeide med alle sidene ved barns spraringkutvikling Spraringkforstaringelse og ordforraringd (spraringkets innholdsside) sentrale foslashrshyskriftspraringklige elementer som riming og stavelser (spraringkets formside) og de sosiale og kommunikashytive sidene ved spraringkkompetansen (spraringkets bruksside) Spraringket laeligres og utvikles i lek og samspill mellom barn og mellom barn og voksne og er samtidig en forutsetning for aring faring del i barneshyhagens sosiale laeligringsarenaer

Gode relasjoner er viktig for kommunikasjon og utvikling av spraringk Det mest sentrale for barneshyhagenes spraringkarbeid er hvordan personalet fremshymer god spraringkutvikling gjennom de daglige aktivishytetene i barnehagehverdagen Arbeid med spraringk i mindre og atskilte grupper ofte kalt spraringkgrupshyper er et supplement og en viktig del av et godt tilshybud for mange barn

I Utdanningsdirektoratets sposlashrring til barneshyhage-Norge 2015 oppgir flertallet av barnehageshystyrerne at de har spesielle tiltak eller aktiviteter for spraringkstimulering baringde for hele barnegruppen barn med spesielle behov minoritetsspraringklige og for bestemte aldersgrupper blant barna42 Styrere i store barnehager oppgir i stoslashrre grad aring ha spesishyelle spraringkstimuleringsaktiviteter for minoritetsshyspraringklige barn og barn med saeligrlige behov enn styrere i smaring barnehager jf figur 41

Undersoslashkelsen viser videre at barnehagene benytter en del innarbeidede laeligremidlermetoder i arbeidet med spraringkstimulering i barnehagen Tabell 43 viser resultatene sammenstilt med tidlishygere undersoslashkelser43 Snakkepakker og egnede lydboslashkerboslashker benyttes som spraringkstimulering i tre av fire barnehager Bruken av alle de undershysoslashkte laeligremidlenemetodene har oslashkt i perioden 2008ndash2015 Bruken av strukturerte samtaler har oslashkt mest i perioden 2012 til 2015 Undersoslashkelsen

41 Bloom og Lahey 1978 42 Haugset mfl 2015 43 Guldbrandsen og Eliassen 2013

Boks 48 Arbeid med spraringk i Nordbylunden barnehage

Nordbylunden barnehage i Drammen har spraringk som et av fire fokusomraringder det skal arbeides spesielt med i barnehagearingret 2015 2016 Personalet i barnehagen skal arbeide for at barna opplever et rikt og variert spraringkmiljoslash Alle ansatte skal i sin samhandling med barna blant annet arbeide etter de syv prinsippene i utviklingsstoslashttende kommunikasjon (USK) Kunnskapsmaringl At barna skal tilegne seg og forstaring nye begreper Ferdighetsmaringl At barna skal videreutvikle sine kommunikasjonsferdigheter med barn og voksne Holdningsmaringl At barna skal oppleve glede ved aring mestre kommunikasjon med andre

Barnehagen benytter Spraringktrappa som pedagogisk planleggingsverktoslashy for aring sikre sysshytematisk spraringk og begrepsopplaeligring Spraringkshytrappa er delt inn etter barnas alder og tar for seg ulike tema tilpasset alder og utviklingsnivaring Paring maringnedsplanen til den enkelte avdeling er det satt fokus paring ulike laquonoslashkkelordraquo for de ulike maringnedene Eksempler paring arbeid med spraringk blant de eldste

Snablene 5-aringringene laquoSe og hoslashrraquo Skoleforberedende gruppe ndash Mestre aring ta imot en beskjed ndash Gjoslashre beskjeden om til aktiv handling ndash Turtaking kunne vente paring tur ndash gi tur ndash Kunne holde fokus ndash Sette ord paring egne og andres handlinger og

foslashlelser

viser ogsaring at mange barnehager i tillegg bruker en rekke andre laeligremidlermetoder som Spraringkshykista Spraringksprell Grep om begreper mm

Synteserapporten om spraringk viser blant annet til betydningen av aring bruke de laeligringsmulighetene som ligger i hverdagssamtaler og det aring finne en god balanse mellom planlagte og spontane aktivishyteter44

Fagomraringdet Kommunikasjon spraringk og tekst har gjennom hele det siste tiaringret vaeligrt det fagomshyraringdet i rammeplanen som barnehagene oppgir aring arbeide mest systematisk med45 Men det er lite kunnskap om hva barnehagene legger i aring arbeide

44 Sandvik mfl 2014 45 Sivertsen mfl 2015

951100

90 834

718 70

t aringha

saelig

raringkl

Figur 41 Prosent av barnehager som har speshysielle tiltak eller aktiviteter for spraringkstimulering av ulike grupper barn

Kilde Haugset mfl 2015

systematisk og hvordan det faktiske spraringkarbeishydet i barnehagen defineres og utfoslashres

Rammeplangruppen foreslo endringer i ramshymeplanens omtale av spraringk Gruppen loslashftet komshymunikasjon og samtale som et overordnet tema i rammeplanens generelle del og foreslo aring endre fagomraringdet til Spraringk symbol og tekst Gruppen understreket barnehagelaeligrerens ansvar for aring bruke sin daglige kommunikasjon med barn paring en maringte som fremmer barnas laeligring og utvikling Gruppen pekte ogsaring paring betydningen av hoslashytlesing i barnehagen og spraringkfremmende aktiviteter ved bruk av digitale verktoslashy og medier

Regjeringen har merket seg rammeplangrupshypens forslag I det videre arbeidet med rammeplashynen skal forholdet mellom de grunnleggende sidene ved barns spraringkutvikling og de sidene ved barnehagens spraringkarbeid som handler mer om utvikling av kulturell tilhoslashrighet og utvikling av kunnskap gjennomgarings I rammeplanen skal det komme frem hva det innebaeligrer aring stoslashtte barns spraringkutvikling frem mot skolestart Regjeringen vil vurdere om spraringk skal vaeligre et overordnet tema i ny rammeplan

432 Krav til personalets norskspraringklige kompetanse

De ansattes kompetanse er helt sentral for at barna skal faring et godt og tilpasset barnehagetilbud i samsvar med barnehagelov og rammeplan De ansattes spraringkkompetanse er videre viktig for barshynas mulighet til aring faring et rikt og variert spraringkmiljoslash og i arbeidet med aring stoslashtte og stimulere barnas norskspraringklige utvikling Forskning viser at spraringshyket som yngre barn eksponeres for i samtaler med voksne kan forutsi barns spraringklige og kognishytive utvikling i senere barnehagealder46 Barns begrepsutvikling fremmes naringr barnehager legger til rette for at barna faringr mange ulike erfaringer og at de faringr delta i spraringklig samhandling med andre barn og voksne47 Spraringkstimulering i barnehagen gir oslashkte kognitive ferdigheter48 Dette forutsetter at personalet bruker spraringk aktivt i samspill med barna gjennom hele barnehagedagen

Minoritetsspraringklige barn er spesielt avhengig av aring omgarings gode norskspraringklige rollemodeller baringde barn og voksne49 Evalueringen av gratis

46 Huttenlocher mfl 2002 NICHD 2000 47 Aukrust 2005 Melby-Lervaringg 2011 48 NICHD 2000 49 Sandvik mfl 2014 Melby-Lervaringg og Lervaringg 2014 Braringten

mfl 2014

Tabell 43 Andel barnehager som benytter bestemte laeligremidlermetoder i arbeidet med spraringkshystimulering

2008 2012 2015 (n=882)

Egnede boslashkerlydboslashker 48 56 79

Strukturerte samtaler 16 17 48

Egenprodusert materiale 39 55 57

Bok Tras 19 16 21

Spraringkpose 33 43 50

Snakkepakke 48 63 76

kjernetid i Oslo synliggjoslashr at enkelte barnehager har en hoslashy konsentrasjon av minoritetsspraringklige barn kombinert med hoslashy andel ansatte med annet morsmaringl enn norsk50 Forskning viser at voksne som snakker barnas morsmaringl kan ha en positiv virkning paring barns norskspraringklige utvikling gitt at de ogsaring er gode norskspraringklige rollemodeller for barna og har kunnskap om aring fremme barns spraringkshyutvikling51 Det er lite kunnskap om den faktiske kompetansen til de minoritetsspraringklige assistenshytene men evalueringen av gratis kjernetid tyder paring at den er svaeligrt varierende52

I henhold til Sundvolden-plattformen vil regjeshyringen laquogi noslashdvendig hjelp til barn som har svake spraringkferdigheter og stille krav om norskshyferdigheter for barnehageansatteraquo Det forutsetshytes at ansatte som har utdanning som barnehageshylaeligrer fra norske universiteter eller hoslashyskoler har tilfredsstillende norskspraringklig kompetanse I hen-hold til forskrift om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner kreves tilfredsstillende kunnshyskaper ferdigheter og innsikt i norsk spraringk og i norske samfunnsforhold og barnehageforhold Dette innebaeligrer at det stilles spraringkkrav til godshykjenning av utenlandsk utdanning for stillingene styrer og pedagogisk leder jamfoslashr forskrift om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner Det stilles ingen krav til norskspraringklig kompeshytanse for oslashvrige ansatte

Tall fra Statistisk sentralbyraring fra 2014 viser at i underkant av 16 prosent av assistentene i barneshyhagen er innvandrere hvilket tilsvarer i overkant av 8 300 personer Norskfoslashdte med innvandrerforshyeldre utgjoslashr kun 12 prosent av assistentene Utdanningsdirektoratets sposlashrring til barnehage-Norge 2015 viser at 15 prosent av de ansatte maringlt etter heltidsstillinger har annet foslashrstespraringk enn norsk Sannsynligvis jobber en del av disse deltid slik at den reelle andelen er noe lavere53

Undersoslashkelsen viser ogsaring at det er store fylshykesvise forskjeller baringde i gjennomsnittlig antall og i totalt antall ansatte med annet foslashrstespraringk enn norsk Baringde absolutt antall og gjennomsnittlig antall er hoslashyest i Oslo men ogsaring Akershus har mer enn 300 barnehageansatte med annet foslashrsteshyspraringk enn norsk Oslo Finnmark Buskerud og Akershus skiller seg ut med aring ha ansatte med annet foslashrstespraringk enn norsk i en stor andel av barshynehagene (mer enn 80 prosent) mens Oppland

50 Braringten mfl 2014 51 Bratland mfl 2012 Braringten mfl 2014 Sandvik mfl 2014

Karlsen 2014 52 Braringten mfl 2014 53 Haugset mfl 2015

Nord-Troslashndelag og Troms har en vesentlig lavere andel ansatte med annet foslashrstespraringk enn norsk (mindre enn 35 prosent) Kommunale barnehager oppgir aring ha litt flere ansatte med annet foslashrstespraringk enn norsk enn private barnehager Jo hoslashyere andel barn med annen spraringklig bakgrunn enn norsk barnehagen har jo flere ansatte med annet foslashrstespraringk er det i barnehagen

Av de barnehagene som oppgir aring ha minst eacuten ansatt med annet foslashrstespraringk enn norsk (562 barshynehager i alt) har eacuten av tre styrere i loslashpet av det siste aringret opplevd at ansatte har hatt utilstrekkeshylige norskkunnskaper til aring kommunisere godt med barn foreldre eller kollegaer Flere kommushynale enn private barnehager har opplevd dette men forskjellen er relativt liten

I Oslo er det knyttet utfordringer til den norskshyspraringklige kompetansen hos enkelte ansatte Dette gjelder ogsaring barnehagene i Groruddalen som har hatt gratis kjernetid og omtales i evalueringen av gratis kjernetid54 Oslo kommune har innfoslashrt krav til norskkunnskaper ved nyansettelser tilsvarende bestaringtt norskproslashve B1 (samsvarer med tidligere norskproslashve 3) I tillegg maring ansatte som allerede er ansatt og som har for daringrlige norskkunnskaper garing paring norskkurs for aring forbedre sine norskkunnskashyper og de oppfordres til aring ta norskproslashve B1 Dette finansieres av kommunen Bydelene har egne opplegg avhengig av lokale behov Noen har felles norskopplaeligring for ansatte i bydelens tjenester andre har opplaeligring i barnehagene og noen senshyder ansatte paring kurs i regi av Oslo Voksenopplaeligshyring

I barnehageloven stilles det ikke et eksplisitt spraringkkrav til ansatte men i sect 18 femte ledd stilles det krav til eier om at barnehagen skal ha tilstrekshykelig bemanning til at personalet kan drive en tilshyfredsstillende pedagogisk virksomhet Rammeplashynen stiller krav til barnehagens arbeid med barshynas spraringk Etter departementets vurdering vil det ikke vaeligre mulig for eier aring oppfylle rammeplanens krav dersom de ansatte ikke har tilfredsstillende norskspraringklig kompetanse

For aring sikre at barnehagen og personalet er i stand til aring kunne oppfylle rammeplanens krav til arbeid med spraringk er det en noslashdvendig forutsetshyning at de ansatte har tilfredsstillende norskspraringkshylig kompetanse Regjeringen mener at spraringkarbeishydet i barnehagen er saring viktig at det er behov for aring presisere i barnehageloven et tydeligere krav til norskspraringklig kompetanse hos ansatte i barnehashygen som arbeider med barn Regjeringen tar sikte paring aring komme tilbake med et lovforslag om dette

Det vil vaeligre naturlig aring gjoslashre unntak fra spraringkkrashyvet for svensk- og dansktalende ansatte og for ansatte som har norsk tegnspraringk som foslashrstespraringk For samisktalende personale fra Finland og Sveshyrige som arbeider i barnehager som gir samisk tilshybud vil det gjelde egne unntaksregler

Regjeringen har ogsaring i 2016 utvidet ordningen med Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) til ogsaring aring gjelde midler til norskopplaeligring Gjennom ordshyningen kan virksomheter i offentlig og privat sekshytor soslashke om midler for aring gi ansatte grunnleggende ferdigheter i muntlig norsk lesing skriving regshyning og data

433 Saeligrlig om spraringkmiljoslashet for hoslashrselsshyhemmede og doslashve barn

I dagens rammeplan staringr det blant annet at laquo[a]lle barn maring faring et rikt og variert spraringkmiljoslash i barneshyhagenraquo I arbeidet med ny rammeplan skal det presiseres at dette ogsaring gjelder hoslashrselshemmede og doslashve barn Norsk tegnspraringk (NTS) er et minoshyritetsspraringk med offisiell status i Norge Det regshynes som morsmaringlprimaeligrspraringk for de fleste doslashve i landet og elever som har tegnspraringk som foslashrsteshyspraringk eller som etter sakkyndig vurdering har behov for slik opplaeligring har rett til grunnskoleshyopplaeligring i og paring tegnspraringk

Regjeringen legger til grunn at Stmeld nr 35 (2007ndash2008) Maringl og meining Ein heilskapleg norsk spraringkpolitikk fortsatt er uttrykk for gjelshydende politikk paring dette omraringdet I meldingen ble det slaringtt fast at norsk tegnspraringk har en grunnlegshygende verdi i seg selv blant annet som identishytetsmerke og ekte kulturuttrykk for en spraringklig minoritet i samfunnet I arbeidet med ny rammeshyplan maring det tas hensyn til at god kommunikasjon har betydning for barns sosiale og kognitive utvikshyling Barnehagen maring ha saeligrlig oppmerksomhet om spraringkutviklingen til hoslashrselshemmede barn og legge til rette for tospraringklig praksis Det er viktig med godt samarbeid med foreldrene og godt tverrfaglig samarbeid med andre instanser som PP-tjenesten og Statped

434 Stoslashtte til minoritetsspraringklige barns utvikling av norsk spraringk

Det har de senere aringrene vaeligrt en sterk oslashkning i antall minoritetsspraringklige barn i barnehagen her definert som barn med en annen spraringklig og kulshyturell bakgrunn enn norsk samisk svensk dansk og engelsk Tabell 44 viser utviklingen i barnehashygedeltakelsen for denne gruppen siden 2005

Flerspraringklighet kan vaeligre en ressurs baringde for den enkelte og for samfunnet Mange minoritetsshyspraringklige barn unge og voksne lykkes svaeligrt bra i utdanningssystemet i Norge Forskning viser samtidig at det er stoslashrre avstand mellom elever som lykkes og ikke lykkes blant unge med innvanshydrerbakgrunn enn i den oslashvrige delen av befolkninshygen55 Elever med innvandrerbakgrunn oppnaringr i gjennomsnitt svakere skoleresultater enn oslashvrige elever56 Samlet sett viser statistikken at elever uten innvandrerbakgrunn oppnaringr de beste snittkashyrakterene elever som selv har innvandret har de laveste snittkarakterene og norskfoslashdte elever med innvandrerforeldre plasserer seg mellom disse men naeligrmere elever uten innvandrerbakgrunn57

Hoslashyere andel foreldre med lav utdanning sen barshynehagestart og manglende mestring av norsk spraringk er viktige forklaringer paring forskjellene

Evalueringen av gratis kjernetid i barnehage viser at jo tidligere minoritetsspraringklige barn begynner i barnehagen jo bedre spraringkutvikling har de og jo bedre resultater faringr de paring skolen58

Minoritetsspraringklige barn begynner imidlertid i snitt senere i barnehagen enn andre barn og mange faringr mindre tid til aring laeligre godt nok norsk til skolestart For en del minoritetsspraringklige foreldre er sen barnehagestart et bevisst valg fordi forshyeldrene tror barna maring ha et godt fundament i eget morsmaringl foslashr de laeligrer norsk i barnehagen59

55 Birkelund og Mastekaasa 2009 56 Bakken og Elstad 2012 57 OECD 2012a Borgonovi mfl 2015 Gravaas mfl 2008 58 Braringten mfl 2014 59 Braringten og Sandbaeligk 2014 Seeberg 2010

Tabell 44 Utvikling i barnehagedeltakelse for minoritetsspraringklige barn

2005 2007 2009 2011 2013 2014

Dekningsgrad 1ndash5 aringr minoritetsspraringklige 538 631 711 730 768 790

Antall minoritetsspraringklige barn i barnehage 13958 18885 25079 30508 37894 41265

Andel minoritetsspraringklige barn i barnehage av alle barn i barnehage 62 76 93 108 132 144

Kilde SSB

Boks 49 Gratis kjernetid i barnehage

Barne- likestillings- og inkluderingsdeparteshymentet startet i 2006 et forsoslashk med gratis kjershynetid i barnehage 20 timer i uken for fire- og femaringringer i noen utvalgte omraringder med hoslashy andel innbyggere med innvandrerbakgrunn Formaringlet var aring forberede barn til skolestart gjennom aring styrke norskkunnskapene til minoshyritetsspraringklige barn og aring bidra til sosialisering Evalueringen av forsoslashket viste baringde en hoslashyere barnehagedeltakelse (15 prosent hoslashyere) og bedre resultater paring kartleggingsproslashver i norsk og regning i 1 og 2 klasse for minoritetsshyspraringklige barn i bydeler med gratis kjernetid sammenlignet med minoritetsspraringklige barn i bydeler uten dette tilbudet1

Braringten mfl 2014

Forskningen er klar paring at det er viktig med god norskspraringklig stimulering saring tidlig som mulig60

Som det fremgaringr av Sundvolden-plattformen vil regjeringen laquostyrke bruken av norsk og spraringkshyutviklingen i barnehagen for aring forberede barna paring skole og utdanning og gi noslashdvendig hjelp til barn som har svake spraringkferdigheter og stille krav om norskferdigheter for barnehageansatteraquo Det vises ogsaring til samarbeidsavtalen mellom Venstre Kristelig Folkeparti Fremskrittspartiet og Hoslashyre om utlendingsfeltet der det i punkt 21 sies at man vil laquo[k]artlegge barns spraringkferdigheter og gi spraringshykopplaeligring til barn med svake norskferdigheter foslashr skolestartraquo

En rapport fra SSB i 2015 understreker betydshyningen av sosial bakgrunn for forskjellene i skoleshyresultater ved avsluttet grunnskole

Hovedbildet har vaeligrt at jenter gjoslashr det bedre enn gutter og at elever med innvandrerbakshygrunn faringr faeligrre poeng enn elever uten innvanshydrerbakgrunn (Gravaas mfl 2008) Men forskningen viser ogsaring at det er komplekse sammenhenger bak de observerte forskjelshylene og spesielt gjelder dette elever med innshyvandrerbakgrunn Et av de mest robuste funshynene i skole og karakterforskningen er at

60 Schjoslashlberg mfl 2011 Braringten mfl 2014 Lekhal mfl 2013 Seeberg 2010 Hoslashigaringrd mfl 2009 Gjervan 2006 Melby-Lershyvaringg og Lervaringg 2011a 2011b Sandvik mfl 2014 Karlsen 2014

sosial bakgrunn definert ved foreldrenes utdanningsnivaring er en sterkere forklaringsfakshytor enn baringde kjoslashnn og innvandrerbakgrunn (Bakken 2009)61

Dagens rammeplan har foslashlgende generelle omtale av morsmaringl

Morsmaringlet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring paring mange omraringder Et godt utviklet morsmaringl er en grunnleggende forutsetning for den videre spraringklige utviklinshygen ogsaring naringr det gjelder skriftspraringk og leseshyforstaringelse

Deretter har rammeplanen foslashlgende omtale om barn med annet morsmaringl enn norsk

En rekke barn har et annet morsmaringl enn norsk og laeligrer norsk som andrespraringk i barnehagen Det er viktig at barna blir forstaringtt og faringr muligshyhet for aring uttrykke seg Barnehagen maring stoslashtte at barn bruker sitt morsmaringl og samtidig arbeide aktivt med aring fremme barnas norskspraringklige kompetanse

(hellip) [Personalet maring] vise forstaringelse for barns

morsmaringl [og] oppmuntre barn med to- eller flerspraringklig bakgrunn til aring vaeligre spraringklig aktive og samtidig hjelpe dem til aring faring erfaringer som bygger opp deres begrepsforstaringelse og ordforshyraringd i norsk

I debatten om norsk som andrespraringk argumenteshyres det fra enkelte hold at morsmaringlet har stor betydning baringde for spraringk- og identitetsutvikling En synteserapport om skandinavisk forskning paring barns spraringk gjenspeiler dette Funnene indikerer at det er behov for aring styrke personalets kompeshytanse i aring synliggjoslashre minoritetsspraringklige barns morsmaringl og kulturelle bakgrunn stoslashtte dem inn i lek og samspill og bruke barnas morsmaringl som ressurs for aring stoslashtte barna i aring laeligre norsk Det anbeshyfales at barnehagens arbeid med spraringkstimulering for flerspraringklige barn boslashr vaeligre balansert mellom uformelle og mer formelleplanlagte spraringklaeligshyringssituasjoner62

En annen kunnskapsoversikt om betydningen av et godt utviklet morsmaringl for aring kunne utvikle gode ferdigheter i andrespraringket viser at det er sammenheng mellom ferdigheter knyttet til spraringklig bevissthet og det aring kunne lese ord paring

61 Egge-Hoveid og Sandnes 2015 62 Sandvik mfl 2014

morsmaringlet og andrespraringket For spraringkforstaringelse er det derimot bare en liten grad av sammenheng mellom morsmaringlsferdigheter og ferdigheter i andrespraringket Naringr det gjelder leseforstaringelse evnen til aring forstaring meningen med en tekst har spraringkforstaringelse paring morsmaringlet liten innvirkning paring ferdigheten i andrespraringket63

Kunnskapsdepartementet administrerer et oslashremerket statstilskudd over statsbudsjettets kapittel 231 post 63 til tiltak for aring bedre spraringkforshystaringelsen blant minoritetsspraringklige barn i foslashrskoleshyalder Frem til august 2004 gjaldt tilskuddet tospraringklig assistanse i barnehage Tilskuddet ble endret med bakgrunn i behovet for mer fleksibilishytet og muligheter for aring tilrettelegge tiltak lokalt En evaluering fra 2014 viser at midlene fortsatt i stor grad brukes til aring dekke loslashnn til tospraringklige assistenter Evalueringen viser blant annet

Tiltakene som vurderes som aller viktigst i casekommunene er ekstra ressurser for aring kunne jobbe med de minoritetsspraringklige barna i spraringkstimuleringsgrupper Ressursene tildeshyles gjerne i form av spraringkpedagoger ansatt i kommunen tospraringklige assistenter ansatt i kommunen eller direkte i barnehagene eller vikarer som kan garing inn for aring stoslashtte det daglige arbeidet naringr pedagoger arbeider i spraringkshygruppe Det synes aring vaeligre en utbredt vurdering at mens tospraringklige assistenter kun naringr frem til et visst antall minoritetsspraringklige barn er spraringkpedagoger som fokuserer paring norsk spraringkstimulering mest effektivt i forhold til antall barn de naringr frem til Det fremkommer ogsaring at norske spraringkpedagoger kan vaeligre enklere aring faring tilsatt sammenlignet med tospraringkshylige assistenter Det kan vaeligre grunn til probleshymatisere dette noe gitt at rammeplanen for barshynehagens oppgaver ogsaring forplikter barnehashygene til aring stoslashtte barnet i aring bruke sitt morsmaringl Forskning viser at de tospraringklige assistentene fungerer som et viktig ledd i kommunikasjoshynen mellom barnehage og foreldre Informanshytene i casekommunene stoslashtter oppunder dette og de vurderer spesielt tospraringklig assistanse som verdifullt i situasjoner hvor foreldrene har daringrlige engelskkunnskaper64

Det har tidligere vaeligrt lagt vekt paring aring ansette egne tospraringklige assistenter i barnehagen spesielt i barnehager i omraringder med hoslashy andel minoritetsshyspraringklig befolkning Det er imidlertid vanskelig aring

63 Melby-Lervaringg og Lervaringg 2011a 2011b 64 Ramboslashll 2014a

fastslaring om dette har vaeligrt positivt for de minorishytetsspraringklige barnas norskspraringklige utvikling Evalueringen av gratis kjernetid i Oslo viser at en hoslashy andel ansatte med innvandrerbakgrunn i barshynehagen samvarierer med hoslashy andel barn som skaringrer bekymringsfullt lavt paring lesetest i foslashrste klasse Forskerne paringpeker at det ikke trenger aring vaeligre en aringrsakssammenheng her Andre variabler som personalets utdanningsnivaring kan ha betydshyning noe som illustreres ved at jo hoslashyere andel ansatte som har hoslashy utdanning jo faeligrre av barna skaringrer bekymringsfullt lavt Evalueringen omfatshyter ogsaring intervjuer med barnehagestyrerne og nesten ni av ti mener at hovedaringrsaken til at barna har svake norskferdigheter ved skolestart er at de har garingtt for kort tid i barnehage65

Forskning viser at det kan oppleves som posishytivt for barn og foreldre med annet morsmaringl enn norsk aring moslashte ansatte i barnehagen som behersker deres spraringk men at dette ikke er avgjoslashrende for barnas norskspraringklige utvikling Det er ingen offentlig registrering av hvilke spraringk innbyggerne i Norge snakker eller hvor mange som snakker de ulike spraringkene SSB anslaringr at det finnes om lag 300 spraringk i Norge men det paringpekes at det kan hefte usikkerhet ved anslaget66 Selv om tallene er usikre maring det forventes at barnehagene vil maringtte forholde seg til flere andre spraringk enn norsk paring samme tid Hvilke spraringk som er representert i barnehagen vil ogsaring endre seg over tid En tospraringklig assistent maring antas aring kunne gi adekvat norsk spraringkstimulering til et mer begrenset antall barn enn det en spraringkpedagog vil kunne gjoslashre

De aller fleste minoritetsspraringklige barn har garingtt i barnehage foslashr de starter paring skolen Barneshyhagelaeligrere som ble intervjuet i evalueringen av gratis kjernetid i Oslo sier at det er en utfordring at minoritetsspraringklige barn har for kort fartstid i barnehagen til at personalet rekker aring hjelpe bar-net til aring faring gode norskferdigheter foslashr skolestart67

Dersom barna i tillegg til sen barnehagestart faringr lite norskstimulering hjemme blir det desto viktishygere med god kvalitet paring spraringkarbeidet i barnehashygen68 Flerkulturell kompetanse og laeligring av norsk som andrespraringk er viktig saeligrlig i barnehashyger med en hoslashy andel minoritetsspraringklige barn Den femaringrige satsingen Kompetanse for mangfold 2013ndash2017 har som maringl aring oslashke kompetansen i barshynehager skoler kommuner og hos private eiere

65 Braringten mfl 2014 66 Wilhelmsen mfl 2013 67 Braringten mfl 2014 68 Melby-Lervaringg og Lervaringg 2011a 2011b Sandvik mfl 2014

Barnehager med en hoslashy andel barn med annet morsmaringl enn norsk kan staring i fare for aring faring et spraringkshyfattig miljoslash naringr det gjelder norsk Dette kan paringvirke barnas norskspraringklige utvikling og ogsaring bidra til stoslashrre forskjeller mellom barnehagene Mangelen paring lekekamerater med norsk som morsmaringl kan gjoslashre det vanskelig for barna aring laeligre av hverandre Dette stiller desto stoslashrre krav til barnehagens arbeid med norsk som andrespraringk

En svaeligrt hoslashy andel av barnehagene i Norge vil i fremtiden ha barn som er eller skal bli flershyspraringklige Det er en utfordring at mange av disse barna ikke har et godt nok norskspraringklig grunnshylag naringr de starter i skolen Regjeringen mener det er helt avgjoslashrende aring sikre at disse barna kan faring god stimulering i norsk i barnehagen Innsatsen maring i enda sterkere grad rettes inn mot dette Det vil vaeligre praktisk vanskelig og oslashkonomisk svaeligrt krevende aring realisere stoslashtte i morsmaringlsutvikling paring en likeverdig maringte for alle barn med et annet morsmaringl enn norsk Innsatsen i barnehagen maring rettes inn mot at alle barn utvikler tilstrekkelig norskferdigheter foslashr skolestart I arbeidet med aring utvikle barnets kompetanse i norsk kan morsshymaringlsstoslashtte vaeligre ett element i arbeidet Dialogen med hjemmet er viktig ogsaring naringr det gjelder utvikshyling av barns spraringk Det er viktig aring oppmuntre forshyeldrene til aring snakke mye med barna sine paring morsshymaringlet slik at barnas grunnleggende spraringkutvikshyling stimuleres best mulig69

Forskning peker paring at det aring laeligre et andreshyspraringk i dette tilfellet norsk kan vaeligre krevende En utredning fra 2010 viser at

[det] er av betydning aring skille mellom et akadeshymisk spraringk og et mer hverdagslig spraringk Geneshyrelt laeligrer barn relativt raskt aring kommunisere om mer hverdagslige ting paring et nytt spraringk men det tar lengre tid foslashr de unge har tilegnet seg og endog behersker akademiske ferdigheter i det nye spraringket () Det synes aring vaeligre enighet om at unge trenger 5ndash7 aringr foslashr de behersker akadeshymiske ferdigheter i det nye spraringket70

Barn med et annet morsmaringl enn norsk kan ha gode ferdigheter i norsk paring et hverdagslig nivaring baringde ved skolestart og paring de lavere trinnene i skoshylen men en del av elevene vil kunne faring problemer naringr opplaeligringen blir mer krevende og abstrakt tenkning faringr stoslashrre betydning Dersom verken skole eller hjem klarer aring gi noslashdvendig stoslashtte vil

69 Gjervan mfl 2006 Engen og Kulbrandstad 2008 Valvatne og Sandvik 2008 Hammer mfl 2009

70 NOU 2010 7 Mangfold og mestring

dette kunne faring negative konsekvenser for skoleshyresultatene Tidlig maringlrettet innsats i barnehagen blir dermed svaeligrt viktig for barnas spraringkutvikling i norsk som andrespraringk

Barnehagens betydning for tidlig norskopplaeligshyring understrekes av Lesesenteret ved Universiteshytet i Stavanger

En rekke nasjonale og internasjonale undersoslashshykelser har bekreftet at det er krevende aring laeligre seg et nytt spraringk saring godt at en fullt ut kan messhytre de lesekravene som stilles i dag Utfordrinshygene er stoslashrst for voksne foslashrstegenerasjonsinnshyvandrere men tallene viser at ogsaring mange barn og unge som vokser opp i innvandrerfamilier strever mer enn vanlig med leseopplaeligringen i skolen Det har vaeligrt uttrykt bekymring over at disse familiene i mindre grad enn andre benytshyter seg av den retten til barnehageplass som norske barn har i dag Vi har nemlig god dokushymentasjon paring barnehagens positive betydning for spraringkutviklingen grunnlaget for gode leseshyferdigheter71

Evalueringen av gratis kjernetid i Oslo viser at minoritetsspraringklige barn i bydeler med gratis kjernetid i barnehage skaringrer bedre paring kartlegshygingsproslashver i 1 og 2 klasse enn minoritetsspraringkshylige barn fra bydeler uten gratis kjernetid72 Dette stoslashtter opp om funn som viser betydningen av barshynehage for barnas andrespraringkskompetanse Tilshytak som oslashker rekruttering til barnehage er derfor viktige Regjeringen har fulgt opp dette gjennom de nasjonale ordningene for familier med lav innshytekt (lavere foreldrebetaling og gratis kjernetid for fire- og femaringringer fra 1 august 2016 ogsaring for trearingringer) og rekrutteringstiltak rettet mot minoshyritetsspraringklige familier

Minoritetsspraringklige barn kan ha saeligrlig behov for at personalet har god kompetanse i aring stoslashtte barns spraringkutvikling og i aring jobbe systematisk med aring inkludere alle barn i lek og samhandling med andre Forskning viser videre at barn med minorishytetsspraringklig bakgrunn kan oppleve hindringer for aktiv deltagelse og medvirkning naringr de ikke behersker norsk og ikke deler de sosiale kodene som gjelder i barnehagens omsorgs- og laeligringsshymiljoslash Naringr barn ikke faringr vaeligre med i leken garingr de glipp av muligheter for spraringklig og sosial laeligring73

En surveyundersoslashkelse av flerspraringklige barnehashy

71 Gabrielsen 2013 72 Braringten mfl 2014 73 Sandvik mfl 2014 Palludan 2009 Gulloslashv og Bundgaard

ger i rurale stroslashk viser at over 40 prosent av pedashygogiske ledere aldri har arbeidet med lekemiljoslash med tanke paring inkludering av minoritetsspraringklige barn74 Regjeringen oslashnsker derfor tydeligere foslashringer i rammeplanen for barnehagens ansvar for aring stoslashtte barns spraringkutvikling og arbeide systeshymatisk for aring inkludere alle barn i lek og samspill

Utdanningsdirektoratets sposlashrring til barneshyhage-Norge 2015 viser at det er store variasjoner i andelen barn med annen spraringklig bakgrunn enn norsk i barnehagene og at det er store fylkesvise forskjeller75 Hoslashyest er gjennomsnittsandelen i barnehager i Oslo med 19 prosent deretter Rogashyland Oslashstfold Buskerud og Vest-Agder med 12 prosent

Samarbeid med foreldre er viktig og det er et lederansvar aring soslashrge for godt samarbeid Sposlashrrinshygen til barnehage-Norge viser at det er mest vanshylig at det gis muntlig informasjonen til foreldre med annen spraringklig bakgrunn Desto hoslashyere andel barn med annen spraringklig bakgrunn enn norsk desto mer rapporterer styrer at informashysjonsarbeidet baringde foregaringr muntlig skriftlig og ved hjelp av tolk 38 prosent av barnehagestyshyrerne i undersoslashkelsen svarer at de alltid involveshyrer foreldre med annen spraringklig bakgrunn enn norsk i arbeidet med spraringkstimulering i barnehashygen Eacuten av tre styrere svarer at dette avhenger av hvilket spraringk foreldrene snakker Kommentarene som ble tilfoslashyd tyder ogsaring paring at det varierer hvor lett det er aring engasjere minoritetsspraringklige foreldre i arbeidet med spraringkstimulering og at foreldrenes begrensede norskspraringklige kompetanse kan vaeligre et hinder

Tolkeutvalget leverte NOU 2014 8 Tolking i of fentlig sektor ndash et sposlashrsmaringl om rettssikkerhet og likeverd til Barne- likestillings- og inkluderingsdeshypartementet i september 2014 Utvalget paringpekte at lovverket som gjelder kommunikasjon via tolk er fragmentert og oppfattes ulikt Utdanningsdirekshytoratet har publisert informasjonsmateriale om bruk av tolk i barnehage og skole Baringde Utdanshyningsdirektoratet og Foreldreutvalget for barneshyhager (FUB) har publisert informasjonsmateriale om foreldresamarbeid til hjelp i barnehagens arbeid inkludert samarbeid med minoritetsspraringkshylige foreldre

Noen minoritetsspraringklige barn har spraringkvanshysker av ulikt slag og dette kan vaeligre vanskelig aring oppdage for barnehagepersonalet saeligrlig dersom foreldrene ikke tar opp sin bekymring med barneshyhagen Spraringkkartleggingen paring helsestasjonen vil

74 Andersen mfl 2011 75 Haugset mfl 2015

vaeligre et viktig tiltak for aring oppdage slike vansker men de ansatte i barnehagen som treffer barnet hver dag vil baringde vaeligre naeligrmest til aring oppdage vansker og til aring sette inn tiltak eventuelt i samarshybeid med PP-tjenesten Barnehagens samlede kompetanse naringr det gjelder flerspraringklighet og spraringkvansker er derfor svaeligrt viktig

Etter regjeringens vurdering boslashr ny rammeshyplan fortsatt anerkjenne verdien av flerspraringkligshyhet Samtidig maring ny rammeplan bli tydeligere paring barnehagens ansvar for aring sikre at barn med et annet morsmaringl enn norsk faringr god oppfoslashlging i utviklingen av norsk som andrespraringk Hvis barna skal leve sine liv i Norge er de helt avhengige av god norskspraringklig kompetanse for aring kunne delta i samfunnet paring lik linje med andre Med en oslashkende andel med innvandrerbakgrunn i befolkningen blir det at alle behersker norsk bare viktigere og viktigere baringde for den enkelte men ogsaring for varingrt samfunn som helhet

Regjeringen vil legge om det oslashremerkede statstilskuddet til tiltak for aring bedre spraringkforstaringelshysen blant minoritetsspraringklige barn i foslashrskolealder fra 2017 Det skal komme tydeligere frem at forshymaringlet med tilskuddet er aring bidra til aring styrke de norskspraringklige ferdighetene til minoritetsspraringkshylige barn i barnehage Tilskuddet skal kun benytshytes til tiltak direkte rettet mot barna i barnehagen slik som ekstra personalressurser til spraringkstimushylering og innkjoslashp av spraringkmateriell og boslashker I dag blir tilskuddet fordelt mellom kommunene ut fra antall minoritetsspraringklige barn i barnehage noe som foslashrer til at smaring kommuner med faring minoritetsshyspraringklige barn faringr et lite beloslashp Generelt vil det norskspraringklige miljoslashet vaeligre svakere i barnehager med hoslashy andel minoritetsspraringklige barn og mange ulike spraringk enn i barnehager med faring minoshyritetsspraringklige barn Regjeringen oslashnsker derfor aring endre fordelingen av tilskuddet gjennom aring tildele midler kun til kommuner med mange minoritetsshyspraringklige barn

435 Veiledende spraringknorm ved overgang til skolen

En rekke studier viser at barn med et rikt ordforshyraringd og god begrepsforstaringelse ved skolestart har bedre forutsetninger for aring klare seg godt paring skoshylen Det er stor variasjon i barns spraringkferdigheter ved skolestart Variasjonen kan ikke utelukkende forklares med at barna har ulikt spraringklig grunnlag naringr de begynner i barnehagen men er sannsynligshyvis ogsaring et utslag av ulik kvalitet paring barnehagetilshybudet Et barnehagetilbud av god kvalitet kan bidra til at barn som faringr lite spraringkstimulering

hjemme likevel utvikler et godt nok spraringk foslashr skoshylestart

Barn er foslashdt med ulike forutsetninger for aring laeligre ogsaring for aring laeligre spraringk Barn laeligrer det spraringshyket eller de spraringkene som blir brukt i familien og i det miljoslashet de vokser opp i Mellom barn innenfor et miljoslash eller en kultur og mellom barn fra ulike miljoslasher og kulturer er det naturlig med betydelige individuelle variasjoner i spraringkutviklingen Selv om det kan vaeligre vanskelig aring beskrive barns spraringkutvikling i stadier knyttet til ulike aldersshytrinn kan det vaeligre nyttig aring beskrive en grovinnshydeling som utgangspunkt for aring kunne vurdere det enkelte barnets spraringkkompetanse

I rammeplanen staringr blant annet foslashlgende om spraringkarbeidet

Barnehagen maring soslashrge for at alle barn faringr varishyerte og positive erfaringer med aring bruke spraringshyket som kommunikasjonsmiddel som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og foslashlelser Alle barn maring faring et rikt og variert spraringkshymiljoslash i barnehagen Noen barn har sen spraringkutshyvikling eller andre spraringkproblemer De maring faring tidlig og god hjelp

Rammeplanen skal sette tydeligere krav til barneshyhagens spraringkarbeid blant annet skal barns spraringkshylige utbytte av barnehagen beskrives Regjeringen vil stoslashtte barnehagens arbeid ytterligere og departementet vil derfor igangsette et utviklingsshyarbeid for aring utarbeide en veiledende spraringknorm for det spraringklige grunnlaget barn boslashr ha med seg fra barnehagen Maringlet er at spraringknormen skal bidra til aring bevisstgjoslashre de ansatte i arbeidet med barns spraringklige utvikling gjennom barnehageshyaringrene Den veiledende spraringknormen skal gi et felshyles referansepunkt for innsats i spraringkarbeidet i barnehagen men det skal ikke settes opp resultatshymaringl for enkeltbarnets utbytte Normen skal beskrive typisk spraringkkompetanse hos femaringringen ut fra spraringkets tre komponenter form innhold og bruk jf figur 42 Slik vil spraringknormen ogsaring omfatte sosiale sider ved spraringket

Rammeplanen maring operasjonalisere disse sidene ved barns spraringk i maringlformuleringer og det maring foslashlge med veiledningsmateriale som utdyper hvordan barnehagene kan arbeide med aring stoslashtte barnets spraringkutvikling ut fra normen Normen

Figur 42 Modell som viser de tre komponentene i spraringket

Innhold

Meningsinnholdet i begreper og setninger Inkluderer konkrete og

abstrakte begreper

Uttale og grammatiske

prinsipper Spraringklig bevissthet feks rim skille stavelser lytte

ut forlyd

Bruk Bruk og tolking av

spraringk i sosial kontekst Kommunikative

ferdigheter i lek og samspill Inkludert

abstrakt bruk av spraringk feks i refleksjon problemloslashsning

gjenfortelling

skal ta utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets veileder laquoSpraringk i barnehagen ndash Mye mer enn bare pratraquo

436 Stoslashtte- og veiledningsmateriell om spraringk

Regjeringen vil loslashfte kvaliteten paring spraringkarbeidet i barnehagen Et slikt loslashft innebaeligrer tiltak paring flere omraringder baringde knyttet til regelverket kompetanshyseheving og utvikling av stoslashtte- og veiledningsmashyteriell

Barnehagen er i en unik posisjon til tidlig aring oppdage og gi stoslashtte til barn som har spraringklige utfordringer Forskningen viser hvor betydningsshyfull spraringkutviklingen i barnehagearingrene er for lek og sosiale relasjoner men ogsaring for lesing skriving og laeligring i skolealder og videre i livet

Det er svaeligrt gode erfaringer med bruk av stoslashtte- og veiledningsmateriell for spraringkarbeid i barnehagen Undersoslashkelser viser at disse i stor grad har bidratt til barnehagebasert vurdering og refleksjon Utdanningsdirektoratet har utviklet flere ressurser til stoslashtte for arbeidet og de nasjoshynale sentrene bidrar ogsaring med ressurser og mateshyriell Saeligrlig aktuelle er de ressursene som Leseshysenteret og Skrivesenteret utvikler i forbindelse med den nasjonale spraringk- lese- og skrivestrateshygien Spraringkloslashyper Ressursene er forskningsbasert og gratis tilgjengelig paring nettstedet sprakloyperno

44 Tidlig innsats for aring oppdage og hjelpe barn som trenger ekstra stoslashtte

441 Tidlig innsats generelt for alle barn og saeligrskilt for enkeltbarn

Det ligger i barnehagens oppdrag aring tilpasse det allmennpedagogiske barnehagetilbudet til barns behov og forutsetninger ogsaring naringr noen barn har behov for ekstra stoslashtte i kortere eller lengre perioshyder Tidlig innsats innebaeligrer innsats paring et tidlig tidspunkt i barnets liv og iverksettelse av tiltak naringr problemer oppstaringr eller avdekkes i foslashrskolealder i loslashpet av grunnopplaeligringen eller i voksen alder76

Tidlig innsats handler i stor grad om aring gi et kvalishytetsmessig godt barnehagetilbud til alle barn Barshynehagen starter tidlig i barns liv og et tilbud av god kvalitet er paring mange maringter tidlig innsats i seg selv Barnehagen kan baringde kompensere for og virke beskyttende for barn som har et vanskelig utgangspunkt Samtidig innebaeligrer tidlig innsats at barnehagen skal sette inn tiltak tidlig dersom det er behov for det Barnehagelaeligreren maring ha kompetanse til aring se barnets behov kunne stoslashtte i lek og legge til rette for et helhetlig og inkludeshyrende barnehagetilbud

Barn som trenger ekstra stoslashtte er en sammenshysatt gruppe Behovet for saeligrskilt stoslashtte kan ogsaring variere i perioder av barnets liv Barnehagen har ifoslashlge rammeplanen ansvar for at barna i barnehashygen faringr et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud uansett funksjonsnivaring Foreldre og eventuelt stoslashtshyteapparat rundt barna er viktige samarbeidsparter for barnehagen Inkludering i barnehagen handshyler ikke bare om fysisk tilrettelegging for barna men ogsaring om sosial deltakelse Barnehagens inn-hold maring formidles paring en maringte som gjoslashr at ulike barn kan delta ut fra egne interesser kompetanshyser og utviklingsnivaring Barnehagen skal gi hjelp saring tidlig som mulig i barns liv slik at barnet faringr muligshyhet til aring delta i det sosiale laeligringsfellesskapet paring samme maringte som andre Barnehagens viktigste sosialiseringsarena er leken For mange barn kan tidlig innsats innebaeligre at personalet daglig arbeishyder saeligrlig maringlrettet og systematisk ndash over kortere eller lengre perioder ndash med aring inkludere barn med behov for ekstra stoslashtte i meningsfulle fellesskap

Det foreligger et solid kunnskapsgrunnlag om betydningen av barnehage saeligrlig for barn som av

ulike aringrsaker er sensitive saringrbare eller har saeligrshylige behov

Forskning viser blant annet at sosiale forskjelshyler i grunnleggende kognitive ferdigheter er minst i foslashrskolealder og tiltakene for aring utjevne forshyskjellene er enklere aring implementere paring et tidlig tidspunkt enn i senere faser av oppveksten77

Brenna-utvalget paringpekte at tidlig innsats er viktig for at barn i saringrbare situasjoner skal kunne faring saring god hjelp som mulig og at det er behov for mer systematikk i arbeidet med aring avdekke behoshyvene til disse barna tidlig Rammeplanen skal tydeliggjoslashre barnehagens ansvar for aring gjoslashre bevisshyste valg og vurderinger av hvordan barn skal faring riktig og god stoslashtte tidlig Barnehagen skal ogsaring vurdere effekten av tiltak justere kurs eller garing videre i prosessen med aring vurdere tiltak for hvorshydan barnet best kan faring den stoslashtten det har behov for og krav paring jf kapittel 423

442 Spesialpedagogisk hjelp

Av rammeplanen fremgaringr det at barnehagen skal gi det enkelte barn stoslashtte og utfordringer ut fra barnets egne forutsetninger Barnehagen skal forebygge vansker og oppdage barn med saeligrlige behov Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven sect 16 sier at laquoBarn med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommushynale barnehagetilbud for aring sikre likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheterraquo

Noen barn har behov for en systematisk innshysats av en slik art at det ikke er ressurser eller kompetanse i barnehagen til aring gi disse barna et godt tilbud innenfor det ordinaeligre barnehagetilbushydet Barn under opplaeligringspliktig alder som har saeligrlige behov for spesialpedagogisk hjelp har rett til dette etter opplaeligringsloven Det stilles ingen vilkaringr om at barnet maring ha en diagnose for aring ha rett til spesialpedagogisk hjelp Barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp skal ogsaring inkludeshyres i det ordinaeligre tilbudet i barnehagen De skal delta i barnegruppen paring lik linje med andre barn Spesialpedagogisk hjelp kan bety stoslashtte i hvershydagsaktiviteter lek og samspill med andre barn og voksne

Spraringk- atferds- og emosjonelle vansker er de mest hyppig rapporterte vanskene hos foslashrskoleshybarn og kan ofte forklare senere lese- og skriveshyvansker konsentrasjonsvansker og atferdsprobleshymer i skolealder78 En del barn har nedsatt funkshysjonsevne laeligrevansker motoriske vansker og

Stmeld nr 16 (2006ndash2007) hellip og ingen stod igjen ndash Tidlig 77innsats for livslang laeligring Meld St 18 (2010ndash2011) Laeligring Wollscheid 2010 og fellesskap 78 Ramboslashll 2011 Brandlistuen mfl 2015

utviklingshemminger I perioden 2009 til 2014 har antallet barn som faringr spesialpedagogisk hjelp etter opplaeligringsloven sect 5-7 i barnehage oslashkt fra 5 800 barn til 7 800 barn I samme periode har antall barn i barnehage oslashkt Andelen som faringr spesialshypedagogisk hjelp av alle barn i barnehage har bare hatt en svak oslashkning fra 22 prosent i 2009 til 27 prosent i 2014

I 2011 utfoslashrte Ramboslashll en undersoslashkelse blant barnehager og kommuner om spesialpedagogisk hjelp til barnehagebarn Barnehagene og kommushynene fikk sposlashrsmaringl om hva som er de viktigste faktorene for aring sikre et godt og effektivt tilbud om spesialpedagogisk hjelp Majoriteten av barnehashygene og kommunene fremhevet antall ansatte med god kompetanse godt tverrfaglig samarbeid og god kommunikasjon med foreldre som de tre viktigste faktorene Av kommunene oppga 29 pro-sent at et tydelig regelverk var en av de viktigste faktorene 16 prosent av barnehagene mente det

79sammeUndersoslashkelsen Tidlig Trygg i Trondheim viser

at rundt syv prosent av barna i undersoslashkelsen slishyter med psykiske problemer Grovt sett deler forshyskerne barna inn i to grupper barn med ADHD eller atferdsvansker og barn med angst eller depresjoner Stort sett er det barn som har atferdsvansker som faringr hjelp mens barn med mer skjulte problemer ikke faringr det Forskerne viser til at det kan se ut som om smaring barn bare faringr hjelp dersom plagene garingr ut over familien eller fungeshyringen i barnehagen og at vanskene blir definert som psykiske Det kan ogsaring ta lang tid foslashr probleshymer oppdages og barna faringr hjelp80

I en undersoslashkelse av tilbudet til barn med saeligrshylige behov under opplaeligringspliktig alder vurderes det at det ikke er gode nok rutiner og systemer for aring registrere vansketyper og spesialpedagogisk hjelp81 Det er derfor vanskelig aring si noe generelt om kjennetegn ved barn som faringr spesialpedagoshygisk hjelp Det er saeligrlig de siste aringrene i barnehashygen at hjelpen gis noe som kan forstarings i lys av at spesialpedagogisk hjelp ofte er tenkt aring vaeligre skoleshyforberedende og at vansker ofte viser seg foslashrst etter noen aringr i barnehagen Det kan se ut til at barn som tidligere fikk ekstra ressurser gjennom de statlige oslashremerkede midlene i dag i stoslashrre grad faringr tilbud om spesialpedagogisk hjelp Dette stoslashttes av at det er en klart stoslashrre andel barn med mild funksjonsnedsettelse som mottar spesialshypedagogisk hjelp i 2015 sammenlignet med 2009

79 Ramboslashll 2011 80 Wichstroslashm mfl 2013 81 Wendelborg mfl 2015

Kunnskapsdepartementet sendte paring hoslashring hoslashsten 2015 foslashlgende lovendringsforslag om barn med saeligrlige behov ndash Forslag om overfoslashring av bestemmelser knytshy

tet til barn yngre enn opplaeligringspliktig alder fra opplaeligringsloven til barnehageloven med enkelte endringer og tilpasninger

ndash Forslag om fjerning av fritaket i foreldrebetashylingen paring grunn av vedtak om spesialpedagoshygisk hjelp eller tegnspraringkopplaeligring

ndash Forslag om at vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspraringkopplaeligring skal gjelde i ny kommune ved flytting frem til denne kommushynen fatter et nytt vedtak

ndash Forslag om at kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne skal fremgaring direkte av ordlyden i barnehageloven

ndash Forslag om krav til at PP-tjenesten skal bistaring barnehagene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling

Maringlet med forslaget er at vurderinger av barns rett skal knyttes naeligrmere til enkeltbarnets behov og forutsetninger fordi retten skal vurderes opp mot et lovverk tilpasset barn i barnehagealder Overflyttingen kan ogsaring bidra til aring synliggjoslashre rett til spesialpedagogisk hjelp og aring styrke baringde kunnshyskapen og bevisstheten om rettigheten i barnehashygesektoren Departementet arbeider naring med videre oppfoslashlging av hoslashringsforslaget

Rammeplanens omtale av barn med saeligrlige behov er i stor grad gjengivelse av plikter som fremgaringr av annet regelverk Regjeringen mener at en flytting av regelverket om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (sect 5-7) fra opplaeligringsloven til barnehageloven er en anledning til aring gi rammeshyplanen tydeligere foslashringer for innholdet til barn med saeligrlige behov Maringlet er aring sikre disse barna et inkluderende og tilpasset tilbud Samtidig undershystreker regjeringen at rammeplanen som helhet skal gi rom for aring tilpasses alle barn Maringlene i ramshymeplanen skal ikke formuleres paring maringter som kan foslashre til at barn ekskluderes fra barnehagens aktishyviteter

443 Barn som er utsatt for omsorgssvikt vold og overgrep

En del barn opplever mye vondt i tidlig barndom som omsorgssvikt vold og seksuelle overgrep Foreldre kan ha psykiske problemer eller vaeligre rusavhengig Barn kan ha medfoslashdte eller paringfoslashrte utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser som kan vaeligre vanskelige aring avdekke Ulykker alvorlig sykdom og doslashdsfall i familien og erfaringer fra

krig og flukt kan bidra til traumer Barnehagen er en unik arena for aring avdekke problemer tidlig og for aring sette inn forebyggende og kompensatoriske tiltak Mange barnehager gjoslashr et stort og viktig arbeid i denne sammenheng og har et naeligrt og godt samarbeid baringde med foreldre og med releshyvante helse- omsorgs- og sosialtjenester Samtidig er det store ulikheter i tjenestetilbudene som gis og det er derfor behov for stoslashrre systematikk og koordinering i dette arbeidet slik kapittel 6 ogsaring peker paring

Det er utarbeidet flere handlingsplaner som bla skal bidra til aring hjelpe barn som er i vanskelige livssituasjoner ndash En god barndom varer livet ut Tiltaksplan for

aring bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014ndash2017)

ndash Et liv uten vold Handlingsplan mot vold i naeligre relasjoner 2014ndash2017

ndash Barn som lever i fattigdom Regjeringens strashytegi mot barnefattigdom 2015ndash2017

ndash Prop 15 S (2015ndash2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016ndash2020)

Regjeringen har startet arbeidet med en opptrapshypingsplan som skal redusere forekomsten av vold i naeligre relasjoner og styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep

Barnehagens ansvar for barns fysiske og psyshykiske helse er regulert gjennom barnehageloven med forskrifter inkludert rammeplan for barnehashygen innhold og oppgaver og helsevernlovens forshyskrift om miljoslashrettet helsevern Alle ansatte i barshynehager er i barnehageloven sect 22 og barnevernloshyven sect 6-4 paringlagt opplysningsplikt overfor barneshyvernet uten hinder av taushetsplikt naringr det er grunn til aring tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt 17 desember 2014 ble det sendt et brev til alle lanshydets kommuner for aring minne om at alle ansatte i en offentlig instans eller tjeneste som barnehage og skole har opplysningsplikt til barneverntjenesten Brevet var signert av de fire statsraringdene i Helseshyog omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsshydepartementet Barne- likestillings- og inkludeshyringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Rammeplanen er relativt knapp om temaet og er tydeligst i foslashlgende avsnitt i kapittel 52 om samarshybeidet med barnevernet

Gjennom sin daglige naeligre kontakt med barn er de ansatte i barnehagene i en sentral posishysjon i forhold til aring kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs- og livssituashysjon For at barn i alvorlige situasjoner skal bli

sett av barnevernet og faring den hjelp de har behov for er det svaeligrt viktig at de ansatte i barshynehagene oppfyller opplysningsplikten naringr den inntrer Alle ansatte i barnehager er i barnehashygeloven sect 22 paringlagt opplysningsplikt uten hinshyder av taushetsplikt overfor barnevernet naringr det er grunn til aring tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt

Baringde tekstens innhold og plassering vil bli vurshydert i utarbeidelsen av ny rammeplan

Vi vet lite om personalets kunnskap og bevisstshyhet om seksuelle overgrep mot barn men Utdanshyningsdirektoratets sposlashrring til barnehage-Norge i 2015 inneholdt en del sposlashrsmaringl om samarbeidet med barnevernet Dette er omtalt i kapittel 643 Samarbeid med barneverntjenesten

Tall fra SSB for 2014 viser at barnehagen har meldt 17 prosent av paringbegynte undersoslashkelsessashyker i barnevernet for barn i alderen 1ndash5 aringr Det er vanskelig aring vite om dette er et rimelig nivaring og hvor mange av disse sakene som omfatter overgrep Det foreligger ikke opplysninger om barnehagen i tillegg melder overgrepssaker direkte til politiet Departementet antar at slike saker oppleves som vanskelige aring haringndtere for de ansatte og at de opp-lever mye usikkerhet rundt baringde det aring fange opp signaler fra barn som er utsatt for overgrep og det aring faktisk melde fra De statlige veilederne Til barnets beste ndash samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten fra 2009 Seksuelle overgrep mot barn En veileder for hjelpeapparatet fra 2003 og Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn fra 2002 finnes elektronisk paring regjeringenno Departementet vil vurdere om veilederne boslashr revideres

Barnehagelaeligrerutdanningen har manglet tydelige foslashringer som sikrer at ferdige kandidater har kunnskap og ferdigheter om temaene vold og seksuelle overgrep mot barn Regjeringen har derfor foreslaringtt aring endre forskrift om rammeplan for barnehagelaeligrerutdanningen Dette vil vaeligre i samsvar med forslag 36b i En god barndom varer livet ut Tiltaksplan for aring bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014ndash2017) som er foslashlgende laquoSoslashrge for aring sikre at kunnskap om vold og seksuelle overgrep inngaringr og vektlegges i barnehage- og grunnskolelaeligrerutdanningeneraquo Det konkrete forslaget som har vaeligrt paring hoslashring hoslashsten 2015 gjelder endringer i sect 2 Laeligringsshyutbytte i rammeplanene for alle laeligrerutdanninshygene med unntak av grunnskolelaeligrerutdanninshygene (GLU) Forslaget skal sikre at kandidatene ved endt studium har kunnskap om barn i vanskeshy

lige livssituasjoner herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn at kandidatene kan identifisere saeligrskilte behov hos enkeltbarn herunder identifisere tegn paring vold eller seksuelle overgrep og at kandidatene paring bakgrunn av fagshylige vurderinger raskt skal kunne iverksette noslashdshyvendige tiltak

Fra 1 desember 2015 traringdte ny forskrift om politiattest i barnehager i kraft Politiattesten gir mer informasjon enn tidligere og viser om persoshynen er siktet tiltalt har vedtatt forelegg eller er doslashmt for seksualforbrytelser mot barn eller voksne mishandling i naeligre relasjoner vold ran og narkotikaforbrytelser Personer som er doslashmt for seksuelle overgrep mot mindrearingrige har yrkesforshybud Med ny forskrift maring barnehageeier vurdere om andre anmerkninger enn seksuelle overgrep mot mindrearingrige gjoslashr personen uegnet til aring arbeide i barnehage Den nye forskriften stramshymer ogsaring inn regelverket paring enkelte punkter som at personer i kortvarige vikariater (i praksis under 14 dager) ikke lenger skal slippe aring levere politiatshytest En tilfredsstillende politiattest paring ansettelsesshytidspunktet er ikke en garanti for at personen er egnet til aring jobbe i barnehage eller ikke begaringr lovshybrudd senere men tydeliggjoslashr at barnehager har mulighet til aring innhente oppdaterte opplysninger fra politiet om en person som allerede er ansatt Samlet sett skal ny forskrift bidra til at barnehagen er et trygt sted aring vaeligre for alle barn

45 God overgang og sammenheng mellom barnehage og skole

De aller fleste barn gleder seg til aring starte paring skoshylen og for mange er det en forventningsfull tid Laeligringslysten og nysgjerrigheten er stor mye er nytt og mye er ogsaring ukjent Enkelte barn gruer seg til aring starte paring skolen og andre opplever overshygangen som vanskelig82 Godt samarbeid mellom barnehage og skole er viktig for hvordan barna opplever overgangen fra aring vaeligre barnehagebarn til aring bli skoleelev Samarbeidet kan for eksempel dreie seg om informasjonsutveksling og gode overgangsaktiviteter for barna

Det er stor variasjon mellom kommuner i hvordan de tilrettelegger for samarbeid mellom barnehage og skole En norsk case-studie paringpeker at mangelfullt samarbeid og manglende kommunishykasjon mellom barnehage og skole kan gi ringshyvirkninger i form av lite kontinuitet i barnas overshy

82 Fabian og Dunlop 2006 Petriwskyj mfl 2005 Lillejord mfl 2015

gang83 Studien legger til grunn at kontinuitet innebaeligrer at barnet opplever sammenheng gjenshykjennelse og progresjon i laeligring og erfaringer

Kunnskapssenterets synteserapport om over-gang fra barnehage til skole viser at barnehage og skole ikke i stor nok grad har kjennskap til hvershyandres arbeidsmaringter laeligringsfilosofier og prakshysis84 Dette kan vanskeliggjoslashre samarbeidet eller vaeligre utfordrende for aring etablere godt og likeverdig samarbeid Kunnskapssenteret konkluderer med at barnehagelaeligrere trenger et kompetanseloslashft som setter dem i stand til aring bidra som jevnbyrdige samarbeidsparter I et jevnbyrdig samarbeid er det viktig at barnehagelaeligrerne kjenner til skolens laeligreplanverk og at skolen kjenner innholdet i rammeplan for barnehagen Dette er et godt utgangspunkt for aring diskutere laeligring arbeidsmaringshyter og ikke minst tilrettelegge for progresjon samshyarbeid og sammenheng

Paring bakgrunn av kunnskapsoversikten anbefashyler Kunnskapssenteret for utdanning foslashlgende aktiviteter for aring lykkes med overgangen ndash Samarbeid mellom barnehage og skole Faglig

samarbeid mellom barnehagelaeligrere og laeligrere i skolen Utveksling av informasjon om barna Tilrettelegging for samarbeidsprosjekter melshylom barnehage og skole

ndash Samarbeid mellom foreldre og skolen Aringpen og gjensidig dialog med foreldre foslashr under og etter overgangen

ndash Tiltak som kan iverksettes av barnehagen Gjoslashre barna kjent med skolen Etablere et felshyles forum for informasjon og diskusjon mellom de ansatte i barnehage og skole

ndash Tiltak som kan iverksettes av skolen Velshykomstprogrammer Tydelige formulerte maringl og forventninger Fleksible og dynamiske overshygangspraksiser (skolen maring ta hensyn til at barna trenger tid til aring takle overgangen)

Ferdigheter

Det er viktig at barna har utviklet ferdigheter paring enkelte omraringder foslashr de begynner paring skolen Skoshylen maring vaeligre bevisst paring at barna har med seg kunnskap og erfaringer fra barnehagen og at skoshylen bygger videre paring disse85

Flere studier viser at sosial kompetanse spraringk matematikk og selvregulering er viktige ferdigheter og kompetanser for smaring barns senere

83 Hogsnes og Moser 2014 84 Lillejord mfl 2015 85 Lillejord mfl 2015 NOU 2010 8 Med forskertrang og lekeshy

lyst European Commission 2014

Tabell 45 Sammenlikning av utbredelsen av skoleforberedende tiltak over tid

2004 2008 2012 2014

Barnehagen har skoleforberedende tiltak for 5-aringringene 72 96 98 99

Barnehagen innhenter samtykke fra foresatte til aring overfoslashre opplysninger om enkeltbarn til skolen - - - 98

Det er etablert felles moslashteplasser for laeligrere i barnehage og skole - 45 63 76

Det er etablert rutinerutarbeidet planer som sikrer sammenheng og progresjon i laeligringsinnholdet i barnehage og skole - 41 59 77

Det er etablert rutiner for samarbeid mellom barnehage og skole paring kommunalt nivaring 35 62 82 92

Det er etablert rutiner for tidlig samarbeid mellom barnehage og skole dersom barn har behov for saeligrskilt tilrettelagt omsorg - 82 88 94

Det er etablert rutiner for aring involvere foreldre i forbindelse med overgang fra barnehage til skole - 60 81 91

Kilde Sivertsen mfl 2015 Gulbrandsen og Eliassen 2013

laeligring Barns sosiale kompetanse og evne til selvshyregulering det vil si barns evne til aring styre tanker foslashlelser og atferd er viktig for aring lykkes faglig og sosialt paring skolen baringde paring kort og paring lang sikt86 I tillegg viser flere studier at barn som har et godt utviklet spraringk med godt utviklet begrepsforstaringshyelse har bedre forutsetning enn andre barn for videre laeligring Saeligrlig erfaring med matematiske emner og begreper regnes som viktig grunnlag for senere laeligring87

Betydningen av tidlig forstaringelse av og kunnshyskap om matematiske begreper og ferdigheter bidrar til oslashkt faglig utbytte paring skolen En studie som omfatter seks ulike survey-undersoslashkelser viser at tidlige matematikkferdigheter leseshyferdigheter og barns evne til oppmerksomhet var de viktigste faktorene for senere faglig mestshyring88 Barns evne til selvregulering det vil si barns evne til aring styre tanker foslashlelser og atferd er viktig for aring lykkes faglig og sosialt paring skolen paring baringde kort og lang sikt89

Skoleforberedende aktiviteter

Naeligr alle barnehager har skoleforberedende aktishyviteter for femaringringene jf tabell 45 Det samme gjelder ogsaring innhenting av samtykke til aring overfoslashre informasjon om enkeltbarn fra barnehage til

86 Zambrana 2015 Blair og Raver 2015 Moffitt mfl 2011 McClelland mfl2007

87 Sandvik mfl 2014 Hagen mfl 2014 Karlsen 2014 Duncan mfl 2007 Lillejord mfl 2015

88 Duncan mfl 2007 89 Blair og Raver 2015 McClelland mfl 2007 McClelland mfl

2013 Moffitt mfl 2011

skole Nesten alle barnehagene har rutiner for samarbeid mellom barnehage og skole paring komshymunalt nivaring og om barn som har behov for saeligrshyskilt stoslashtte og foreldreinvolvering Kommunale barnehager praktiserer disse tiltakene i litt stoslashrre grad enn private barnehager men forskjellen er ikke stor Det er noen faeligrre kommuner som svashyrer at de har etablert moslashteplasser for laeligrere i barshynehage og skole og som har planer som sikrer sammenheng og progresjon i laeligringsinnholdet i barnehage og skole En undersoslashkelse om tidsshybruk i barnehagene viser at 61 prosent av styrerne sier at de rapporterer aringrlig om overgangen barneshyhage og skole 16 prosent rapporterer at de aldri gjoslashr det mens 16 prosent sier de rapporterer halvshyaringrlig90

En annen undersoslashkelse stilt til kommunene i 2011 om skolenes informasjonsoverfoslashring mellom barnehage og grunnskole viser at 95 prosent av kommunene svarer at de har et system for overfoslashshyring av informasjon om barn mellom barnehage og skole og i de aller fleste tilfellene omfatter dette alle barnehagene og grunnskolene i komshymunen91 Det er en tendens til at systemet i minshydre grad dekker alle skolene og barnehagene i de stoslashrste kommunene

Figur 43 er basert paring data fra fem kommuner paring Oslashstlandet og viser at det arbeides mest med sosiale ferdigheter og spraringk i det skoleforbereshydende arbeidet i barnehagene Barnehagene arbeider minst med omraringdene IKT skriving og skriftlek og bokstaver og lesing En annen undershy

90 Haakestad mfl 2015 91 Vibe 2012

soslashkelse viser ogsaring at spraringk og sosiale ferdigheter er noe barnehagene vektlegger i de skoleforbereshydende aktivitetene92

Studien som dataene i figur 43 er hentet fra viser betydningen av aring stimulere barnehagebarshynas ferdigheter for videre overgang til skolen og at leseferdighetene paring foslashrste trinn har en sammenshyheng med barnas foslashrskoleferdigheter (maringlt gjenshynom spraringk selvregulering og atferd) og skoleforshyberedende aktiviteter93 Kunnskapssenterets sysshytematiske kunnskapsoversikt om overgangen fra barnehage til skole viser ogsaring at arbeid med tallshyog leseforstaringelse og utvikling av sosiale ferdigshyheter i det skoleforberedende arbeidet bidrar til oslashkt laeligring94

92 Ramboslashll 2010 93 Zambrana 2015 94 Lillejord mfl 2015

En norsk undersoslashkelse fra en bykommune i Vestfold viser at barnehagene skolen og skolefrishytidsordningen (SFO) legger ulik vekt paring overganshygen fra barnehage til SFO og skole95 Resultatene for denne kommunen viser en generell tendens til at pedagogene i barnehagen legger mer vekt paring overgangen og sammenhengen enn det foslashrsteshytrinnslaeligreren og SFO-lederne gjoslashr Forskerne sier at dette kan tolkes som at de pedagogiske lederne er mer opptatt av barn-voksen-relasjonen i overganshygen enn foslashrsteklasselaeligrerne og SFO-lederne er

Det boslashr legges bedre til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen paring en god maringte glede seg til aring begynne paring skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole Dette er spesielt viktig for barn med et saeligrskilt behov for tilrettelegging ved skolestart

95 Hogsnes og Moser 2014

Hvor mye arbeides det medhellip

0 20 40 60 80 100 120

IKT og bruk av digitale verktoslashy

Skriftlek og skriving

Bokstaver og lesing

Tegning maling og andre estetiske uttrykk

Motoriske ferdigheter kroppsbeherskelse

Tall mengder og former

Ha blyantgrep

Spraringk og begrepsstimulering

Konsentrasjon

Stimulere barns laeligrelyst

Spraringklige ferdigheter

Kunne skrive navnet sitt

Vente paring tur rekke opp armen

Sosiale ferdigheter

Lite Noe Mye

Figur 43 Skoleforberedende aktiviteter i barnehagen

Kilde Zambrana 2015

Kunnskapssenterets rapport viser at de fleste barn takler overgangen fra barnehage til skole godt men at noen barn opplever overgangen som vanskelig Ansatte i barnehage og skole maring kjenne til og vite hvordan de kan moslashte vanskelige overganger med gode tiltak

Skolestart representerer ikke bare en over-gang fra ett stadium til et annet men ogsaring en proshysess der kontinuitet i utviklingen og laeligringen hos barnet maring vektlegges Som Brenna-utvalget uttalte i sin utredning laquoSkolen maring ikke stenge barnas fortid ute og barnehagen maring ikke stenge barnas framtid uteraquo96 Kunnskapssenteret peker paring at kulturforskjeller og ulike praksiser i barneshyhage foslashrskole og skole ikke er et problem i seg selv Tvert imot skal barnehage og skole vaeligre forshyskjellige Problematisk blir det foslashrst naringr det oppshystaringr spenninger mellom ansatte som skal samarshybeide om tiltak som skal gjoslashre overgangen fra barshynehage til skole bedre for barna97

451 Bedre sammenheng mellom rammeplanen og laeligreplanverket for grunnopplaeligringen

Barnehagen skal legge et godt grunnlag for videre skolegang studier samfunnsliv og arbeidsshyliv Det er de senere aringrene gjort mye for aring bedre sammenhengen Formaringlsbestemmelsene for barshynehage og grunnopplaeligring bygger paring det samme verdigrunnlaget og de syv fagomraringdene i barneshyhagen speiler fagene i skolen Baringde barnehagens og skolens formaringlsbestemmelser vektlegger utvikling av kunnskaper ferdigheter og holdninshyger og at barn og elever skal faring utfolde skapershyglede og utforskertrang Begge formaringlsbestemshymelsene understreker barn og unges rett til aring bli moslashtt med tillit og respekt og deres rett til medshyvirkning Samtidig synliggjoslashres sektorenes egenshyart og saeligrpreg

Formaringlsbestemmelsen for grunnopplaeligringen gjenspeiler aldersspennet fra barn til voksen og opplaeligringens kvalifiseringsoppdrag Den peker paring at elevene skal moslashtes med krav og at de skal faring grunnlag for aring kunne mestre livene sine og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet

Formaringlsbestemmelsen for barnehagen peker ogsaring paring barnas fremtid men understreker barnshydommens egenverdi og er noe mer konsentrert om barnets liv her og naring Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek bidra til trivsel og glede i lek og laeligring og vaeligre et utfordrende og

trygt sted for fellesskap og vennskap De syv fagshyomraringdene i barnehagens rammeplan gjenspeiles i de fagene som barna moslashter paring skolen og dette bidrar til aring binde barnehage og skole sammen

Generell del av laeligreplanverket har status som forskrift til opplaeligringsloven og utdyper og konshykretiserer formaringlsbestemmelsen for grunnopplaeligshyringen Formaringlsbestemmelsen for opplaeligringen ble i likhet med formaringlsbestemmelsen for barneshyhagen endret i 2008 paring bakgrunn av Bostad-utvalshygets NOU 20076 Formaringl for framtida Stortinget vedtok i 2013 forslag fra Kunnskapsdepartemenshytet om aring utarbeide en fornyet Generell del og dette arbeidet er i gang i departementet98

Regjeringen vil at arbeidet med videreutvikshyling av laeligreplanverket for grunnopplaeligringen her-under ny generell del og ny rammeplan for barneshyhagen skal ses i sammenheng

452 Et skoleforberedende innhold for de eldste barna

Rammeplanen legger i dag ingen saeligrlige foslashringer for innholdet til de eldste barna Samtidig peker forskning paring betydningen av at barn opplever konshytinuitet i laeligringsprosessen og at de opplever samshymenheng i innholdet mellom barnehage og skole

Rammeplanen vektlegger at alle barn skal moslashte utfordringer med utgangspunkt i egne interesser kunnskaper og ferdigheter Regjerinshygen mener at de eldste barna i barnehagen skal moslashte et innhold som forbereder dem for skolen Nesten alle barnehager tilbyr i dag et eget innhold for de eldste men det varierer hva dette innholdet bestaringr av

Brenna-utvalget droslashftet hvilket innhold de eldshyste barna i barnehagen moslashter og boslashr moslashte og anbefalte at barnehagen tilbyr de eldste barna mangfoldige og varierte aktiviteter for aring gjoslashre overgangen til skolen saring god som mulig Rammeshyplangruppen anbefalte at innholdet for de eldste skulle bygge paring barnehagens helhetlige pedagoshygikk

Resultater fra den norske MoBa-undersoslashkelshysen finner at fokus paring lek med tall og bokstaver er forbundet med bedre lese- skrive- og tallforstaringshyelse hos barna99 Internasjonal forskning viser at samspill mellom barn og kompetente ansatte har stor betydning for aring stimulere viktige kompetanseshyomraringder foslashr skolestart100 Regjeringen vurderer at rammeplanen boslashr gi foslashringer for et skoleforbeshy

98 Meld St 20 (2012ndash2013) Paring rett vei Kvalitet og mangfold i 96 NOU 2010 8 Med forskertrang og lekelyst fellesskolen 97 99Lillejord mfl 2015 Engvik mfl 2014

redende innhold og at progresjon skal tydeliggjoslashshyres men uten at dette uttrykkes som resultatmaringl eller kompetansemaringl for barna

453 Samarbeid mellom barnehage og skole

Ved aring styrke sammenhengen mellom barnehage og skole legges det et godt grunnlag for videre skolegang Det handler baringde om at barns laeligringsshypotensial ivaretas stoslashttes og utvikles fra et tidlig tidspunkt og at barnet faringr mulighet til aring bygge videre paring kunnskaper og erfaringer fra barnehashygen i et videre skoleloslashp God sammenheng kan bidra til aring ivareta barnets behov for trygghet i overgangen til skolen og til at tilbudet til enkeltshybarnet allerede er tilpasset fra foslashrste skoledag

Et forskningsprosjekt initiert av EU viser betydningen av god overgang fra barnehage til skole for at barna skal klare seg godt videre i skoshyleloslashpet og for aring hindre frafall fra skolen Forshyskerne vektlegger betydningen av kontinuitet i overgangene Bakgrunnen for analysen er en sposlashrreundersoslashkelse om utdanningssystemet i flere europeiske land og en case-studie i ti land I rapporten foreslarings tiltak for aring sikre god overgang fra barnehage til skole for eksempel at barnehashygelaeligrere og skolelaeligrere paring lavere klassetrinn samarbeider om aring lage planer for pedagogisk praksis og faglig innhold i barnehage og skole for aring sikre bedre kontinuitet for barna101

Dagens barnehagelov og opplaeligringslov har ingen uttrykkelige bestemmelser om barnehageshyeller skoleeiers ansvar for aring samarbeide men i rammeplanens kapittel 5 er barnehagens samarshybeid med skolen omtalt

Barnehagen skal i samarbeid med skolen legge til rette for barns overgang fra barneshyhage til foslashrste klasse og eventuelt skolefritidsshyordning Dette skal skje i naeligrt samarbeid med barnets hjem Planer for barns overgang fra barnehage til skole maring vaeligre nedfelt i barneshyhagens aringrsplan Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg lek laeligring og danshyning Barn vil moslashte baringde likhetstrekk og ulikshyheter mellom institusjonene Barnehage og skole boslashr gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter Barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barn kan moslashte ulikhetene med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger Det maring legges til rette for

100 Nielsen og Christoffersen 2009 Baker 2006 Pianta mfl 2005

101 European Commission 2014

at barn kan ta avskjed med barnehagen paring en god maringte glede seg til aring begynne paring skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barshynehage og skole

Prinsipper for opplaeligringen i Laeligreplanverket for Kunnskapsloslashftet har forskriftsstatus og der sies foslashlgende

Godt og systematisk samarbeid mellom barneshyhage og barnetrinn barnetrinn og ungdomsshytrinn ungdomstrinnet og videregaringende opplaeligshyring skal bidra til aring lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplaeligringsloslashpet

Samarbeid med andre offentlige instanser med ansvar for barn og unges laeligring utvikling og oppvekstmiljoslash er ogsaring en sentral oppgave for skolen Dette gjelder saeligrlig for elever med behov for saeligrskilt tilrettelegging

Gjennomgangen av dagens regelverk i Norge og resten av Skandinavia viser at Norge har en utforshydring ved at regelverket for barnehagen og skolen ikke er tydelig nok paring aring sikre barn en god og trygg overgang fra barnehage til skole I motsetshyning til Norge har Danmark og Sverige et overshygangsaringr mellom barnehage og skole der seksaringrinshygene garingr i henholdsvis laquoboslashrnehaveklasseraquo og laquofoumlrskoleklassraquo Disse ordningene er med paring aring bygge bro mellom tilbudene og stoslashtte barnas utvikling og laeligring i et langsiktig perspektiv

Brenna-utvalget paringpekte at regelverket om samarbeid mellom barnehage og skole er uklart Utvalget viste til at barnehager er mer innstilt paring aring samarbeide enn det skoler er og utvalget mente at det er viktig aring forplikte samarbeidet for alle aktoslashrene saeligrlig for skolen Kunnskapssenterets kunnskapsoversikt viser at samarbeid mellom barshynehage og skole er viktig og omtaler aktiviteter som barnehage og skole utfoslashrer for aring lette overshygangen

Flertallet av kommunene har tiltak for aring lette overgangen fra barnehage til skole Kommunene svarer at saring aring si alle barnehager praktiserer skoleshyforberedende tiltak for femaringringene og innhenter samtykke til aring overfoslashre informasjon om enkeltshybarn fra barnehagen til skolen102 Flertallet av kommunene svarer videre at de har rutiner for samarbeid om overgangene og foreldreinvolveshyring Det er lite kunnskap om kvaliteten paring og innshyholdet i disse rutinene og hvorvidt de bidrar til gode og trygge overganger og til sammenheng og kontinuitet i det pedagogiske tilbudet Av tiltashy

kene kommunene har satt i gang for aring lette overshygangen er det lavest andel kommuner som svarer at det er etablert felles moslashteplasser for barnehashygelaeligrere og laeligrere i skolen Samarbeidet mellom barnehage og skole synes fortsatt noe mer utbredt i kommunale enn i ikke-kommunale barshynehager103

Regjeringen vil gjennomgaring regelverket knyttet til overgangen fra barnehage til skole og vurdere en lovfesting av samarbeidsplikt for barnehageeishyere og skoleeiere En slik plikt vil kunne vaeligre med paring aring sikre at alle barn faringr en trygg og god

103 Winsvold og Gulbrandsen 2009 Gulbrandsen og Eliassen 2013

overgang fra barnehage til skole Videre vil plikshyten bidra til aring sikre at alle barnehager baringde komshymunale og ikke-kommunale inngaringr i et samarbeid med skolen om barnas overgang fra barnehage til skole

Med dagens eierstruktur har kommunen som myndighet ikke anledning til aring paringlegge alle barneshyhager samarbeid med skolen Det er sannsynlig at alle foreldre uavhengig av om deres barn garingr i en kommunal eller privat barnehage vil vaeligre opptatt av god overgang til skolen Dersom det blir bestemt at samarbeidet skal lovfestes vil dette gi anledning til ytterligere aring utdype innholdet i samshyarbeidsplikten i rammeplanen for barnehagen og regelverket for skolen og ogsaring til aring utarbeide

Boks 410 Felles loslashft for tidlig innsats i Hallingdal

Felles loslashft for tidlig innsats i Hallingdal (2010ndash ndash Det er oslashkt felles forstaringelse for betydningen av 2017) er et samarbeidsprosjekt mellom Statped at skole og barnehage bygger paring hverandres og kommunene Aringl Gol Hol Hemsedal Nes og arbeid med alle barns spraringkutvikling og Flaring Prosjektet har tre trinn utvikling av sosiale ferdigheter tilpasset det ndash Trinn 1 startet i barnehagene og har hatt tidshy enkelte barn

lig innsats knyttet til foslashrskolebarns spraringklige ndash Samtlige barnehager med tilhoslashrende lokal(e) og sosiale utvikling som overordnet maringl Et skole(r) har etablert eller viderefoslashrt et systeshymaringl er ogsaring styrking og videreutvikling av det matisk samarbeid mellom enhetene tverrfaglige samarbeidet mellom barnehage ndash Alle kommunene har utvikletvidereutviklet PPT helsestasjon og barnevern en kommunal plan for overgang barnehage ndash

ndash Trinn 2 Prosjektet viderefoslashres sammen med skole grunnskolens 1ndash4 aringrstrinn og er et fellesshy ndash Gjennom utvikling av en ny kommunal plan prosjekt om overgang barnehage ndash skole der for overgangen fra barnehage til skole hovedmaringlet var at ansatte i barnehage skole mener de ansatte at foslashlgende er blitt vesentlig helsestasjon og PPT sammen skal bidra til et styrket ved overgangen helhetlig opplaeligringsloslashp fra barnehage til ndash Foreldrene er mer aktive deltakere i overshyskole og til en trygg og forutsigbar skolestart gangsprosessen blant annet gjennom flere for det enkelte barn Det er lagt til grunn i moslashtepunkter med baringde barnehage og skole prosjektet at hvis barna skal faring fullt utbytte av ndash Det er lagt inn flere tiltak i plan for overgang grunnlaget som legges i barnehagen er det som skal bidra til at skolestarteren er mer viktig at det er en sammenheng mellom hva kjent med skolen som laeligringsarena foslashr skoshybarnehagen legger vekt paring og hva skolen legshy lestart blant annet gjennom besoslashksordninshyger vekt paring ger fadderordninger og felles aktivitetsdager

ndash Trinn 3 omfatter skolen og legger vekt paring for foslashrsteklassinger og skolestartere (siste spraringkvansker aringret i barnehagen)

ndash Kunnskap om barnet sikres gjennom tverr-En rapport fra trinn 2 i prosjektet konkluderer med at tidlig innsats er styrket i Hallingdal1

faglig samarbeid mellom involverte parter knyttet til overgang

Faktorer som er med paring aring stoslashtte opp under en ndash Ansatte i barnehage og skole har oslashkt kjennshyslik paringstand er bla foslashlgende skap til tiltak paring system- og individnivaring for aring ndash Fagpersoner (ansatte pedagoger i skole og sikre en trygg overgang for skolestartere

barnehage) har oslashkt kunnskap om lekens med saeligrskilte behov betydning for laeligring og utvikling og oslashkt kunnskap om spraringkets betydning for lese- og

1 Statped og Gol kommune 2015

skriveopplaeligring

materiell som kan hjelpe partene til aring faring paring plass et godt overgangsarbeid

Agderprosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt som kan bidra til aring gi et bedre kunnskapsgrunnlag om hva som er viktig innhold for femaringringene i barnehagen jf kapittel 2 Foslashrshyskoleopplegget innebaeligrer et mer strukturert tilshybud til femaringringene der barnehagen tilfoslashres ekstra personalressurser og kompetanseheving noe som igjen skal foslashre til at barna faringr mer tid med voksne i barnehagen De foslashrste resultatene fra prosjektet kommer i 2018 og kan gi et viktig bidrag til kunnskap om hva som er et godt innhold for femaringringene i barnehagen

Samiske barn har gjennom et samisk barnehashygetilbud faringtt god spraringklig og kulturell stimulering Barnehagebarna har tilegnet seg tradisjonelle kunnskaper og faringtt utforske laeligre undre seg foslashle tilhoslashrighet utvikle og styrke sitt spraringk og sin idenshytitet De har med seg erfaringer kunnskap og ferdigheter som det skal bygges videre paring i skoshylen Aring sikre sammenheng og progresjon i laeligringsshyinnholdet fra barnehage til skole har derfor stor betydning for samiske barn

Kunnskapsdepartementet og KS inngikk i 2009 en avtale om aring arbeide for at alle kommuner og fylshykeskommuner skal tilby veiledning til alle nytilshysatte nyutdannede laeligrere i grunnskole og videreshygaringende opplaeligring fra skolearingret 2010ndash2011 og nytilsatte nyutdannede foslashrskolelaeligrere i barnehashygen i loslashpet av skolearingret 2011ndash2012 I november 2014 inngikk KS og Kunnskapsdepartementet en ny trearingrig samarbeidsavtale om kvalitetsutvikling i barnehagen og grunnopplaeligringen som bla omfatter maringlrettet arbeid for at alle kommuner skal tilby veiledning til alle nytilsatte nyutdannede pedagoger i barnehagen og grunnskolen Stadig flere skoler og barnehager tilbyr naring veiledning for nyutdannede laeligrere og barnehagelaeligrere Et annet saeligrskilt omraringde i innevaeligrende avtaleperiode er aring faring til bedre samarbeid mellom barnehage grunnshyskole videregaringende opplaeligring og andre offentlige tjenester for barn og unge Ordningen evalueres og sluttrapporten vil komme i desember 2016

Muligheten for aring styrke sammenhengen melshylom barnehage og skole skal vurderes i regelvershyket Sammenhengen kan ogsaring ivaretas og utvikles ved at aktoslashrer med ansvar for kvaliteten i tilbudet i barnehage og skole samarbeider strukturert og systematisk og dermed faringr bedre kjennskap til hverandres rammer og praksis Felles kompeshytansetiltak nettverk felles moslashteplasser og hospishyteringsordninger der personalet i barnehage og skole har praksis i hverandres virksomheter kan bidra positivt til aring fremme sammenheng og kontishy

nuitet i det innholdet og de arbeidsmaringter barn og elever moslashter I regjeringens arbeid med aring undershystoslashtte god sammenheng mellom barnehage og skole vil samarbeidet med KS staring sentralt

Nettverksgrupper mellom barnehagepersoshynale og laeligrere kan ogsaring vaeligre et godt virkemiddel for aring dele kunnskap og erfaringer paring tvers av virkshysomhetene Realfagstrategien og spraringk- lese- og skrivestrategien oppfordrer barnehage- og skoleshyeiere til aring danne slike nettverk

454 Laeligrerutdanningene for barnehage og grunnskole

Barnehagelaeligrerutdanningen (BLU) og grunnshyskolelaeligrerutdanningen for 1-7 trinn (GLU 1ndash7) er forskjellige baringde hva gjelder omfang og inn-hold men de skal begge i henhold til virkeomraringde og formaringl vaeligre integrerte profesjonsrettede og forskningsbaserte Videre skal de sikre god faglig og didaktisk kompetanse hos laeligrerkandidatene Begge utdanningene har bestemmelser som angaringr overgang og sammenheng mellom barneshyhage og skole

En viktig del av laeligrerutdanningene er praksisshyopplaeligringen I BLU skal fem av 100 dager av prakshysisopplaeligringen vaeligre saringkalt overgangspraksis som kan legges til grunnskole Det er ikke i gjelshydende regelverk aringpnet for at en del av praksis i GLU 1ndash7 kan legges til barnehage At laeligrerstushydenter kan faring innblikk i innhold og praksis i baringde barnehage og grunnskole vil bidra til aring ivareta sammenheng og kontinuitet i det pedagogiske tilshybudet til barn og elever

Baringde BLU og GLU 1ndash7 vektlegger overganshygen fra barnehage til skole For aring bidra til bedre sammenheng i innholdet mellom barnehage og skole vil regjeringen vurdere aring aringpne for at en del av praksisopplaeligringen i GLU 1ndash7 kan legges til barnehagen paring samme maringte som det i dagens bestemmelser er aringpent for at en del av praksisoppshylaeligringen i BLU kan legges til skole

46 Det samiske barnehagetilbudet

Samiske barn og unge er viktige spraringk- og kulturshybaeligrere for aring viderefoslashre samiske verdier og kunnshyskap fra tidligere generasjoner Barnehagen har derfor en saeligrlig viktig betydning for aring styrke og utvikle barnas samiske identitet spraringk og kultur Barnehagen har i dag en mye stoslashrre plass i samiske barns hverdag enn tidligere Alle de tre samiske spraringkene nordsamisk lulesamisk og soslashrshysamisk er i dag representert i barnehagene

For samiske barn er tidlig og god spraringkstimushylering avgjoslashrende for aring videreutvikle og bevare samisk spraringk Det er saeligrlig noslashdvendig med innshysats i kommuner der samisk spraringk staringr svakt her-under lule- og soslashrsamiske omraringder104

I dag faringr en stor del barn et samisk barnehageshytilbud men tilbudet som gis har store variasjoner Det kan variere fra tilbud til samiske barn i barneshyhager med hovedvekt paring samisk spraringk til norskshyspraringklige samiske barn som faringr tilbud i norske barnehager

Sametinget gir tilskudd til barnehager med samisktilbud Gjennom tilskuddsordningene defishyneres de ulike tilbudene slik ndash Samiske barnehager det vil si en barnehage

som har vedtektsfestet at driften bygger paring samisk spraringk og kultur De fleste av disse barshynehagene ligger i det nordsamiske omraringdet innenfor samisk distrikt men det finnes ogsaring samiske barnehager i Oslo Tromsoslash og Alta

ndash Barnehager med samisk avdeling det vil si norske barnehager med samisk avdeling som har vedtektsfestet at driften bygger paring samisk spraringk og kultur De fleste slike barnehager ligshyger utenfor samiske distrikt for eksempel i Tromsoslash Soslashr-Varanger Nordreisa og Alta

ndash Barnehager med tilbud om samisk spraringkoppshylaeligring det vil si spraringkopplaeligring til enkeltbarn eller grupper av barn En slik spraringkopplaeligring organiseres paring ulike maringter Disse barnehagene har som regel ikke ansatte med samiskkunnshyskaper men barnehagen henter inn samiskshyspraringklige personer som kan gi dette tilbudet De barna som skal faring et samisk spraringkoppshylaeligringstilbud vil ha ulik spraringkbakgrunn For noen barn vil dette tilbudet vaeligre spraringkopplaeligshyring For andre som allerede er samiskspraringkshylige vil det vaeligre et tilbud om aring beholde og videshyreutvikle det samiske spraringket Samiske barneshyhager eller barnehager med samisk avdeling kan ogsaring gi et tilbud om samisk spraringkopplaeligshyring til dette barnet Slike tilbud gis blant annet i Tromsoslash Karingfjord Harstad og Bodoslash

Barnehager med samisktilbud er baringde private og kommunale Det finnes ulike organiseringer av tilshybudet som for eksempel reindrifts- kultur- og naturbarnehager Sametinget tildeler tilskudd til barnehager med nord- lule- og soslashrsamiske barn Av disse er det flest barn med nordsamisk bakshygrunn Det finnes i dag kun eacuten lulesamisk barneshyhage (Tysfjord) og eacuten soslashrsamisk barnehage

(Snaringsa) I tillegg er det ogsaring andre barnehager som gir lule- og soslashrsamisk spraringkopplaeligringstilbud

Det samiske folket er et urfolk i fire land og det samarbeides over landegrensene i Norge Sveshyrige Finland og Russland Barnehagen i Sirbmaacute paring norsk side samarbeider med Utsjok paring finsk side Ogsaring i soslashrsamisk omraringde samarbeides det over landegrensene

Barnehageloven med forskrifter regulerer barshynehagetilbudet for samiske barn og uttrykker eksplisitt i sect 2 (innholdsbestemmelsen) at barneshyhagen skal ta hensyn til samiske barns spraringk og kultur I sect 8 sies det at kommunen har ansvar for aring sikre at laquobarnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger paring samisk spraringk og kulshytur I oslashvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samisk at barn kan sikre og utvikle sitt spraringk og sin kulturraquo

Sametinget forvalter tilskudd til samiske barshynehager barnehager med samiske avdelinger og barnehager med tilbud om samisk spraringkopplaeligshyring I tillegg benyttes tilskuddet til kompetansetilshytak prosjekt- og utviklingsarbeid veiledning og informasjon og utvikling av pedagogisk materiell Maringlet med tilskuddet er aring bidra til aring legge til rette for at samiske barn skal faring utvikle samisk spraringk og kultur i barnehagen

I 2015 mottok Sametinget om lag 157 mill kroner i tilskudd til samisk barnehagetilbud Stashytistikk fra Sametinget viser at det i 2015 var totalt 783 barn som gikk i barnehage med et samisk tilshybud mot 815 i 2014 Av disse gikk 581 barn i samiske barnehager 87 barn i barnehager med samisk avdeling og 115 barn i barnehager med samisk spraringkopplaeligringstilbud Av de 783 barna hadde 735 barn nordsamisk bakgrunn mot 762 i 2014 22 barn hadde lulesamisk bakgrunn mot 28 i 2014 og 26 barn hadde soslashrsamisk bakgrunn mot 25 i 2014 I 2015 var det registrert 24 samiske barshynehager syv barnehager med samisk avdeling og 29 barnehager med samisk spraringkopplaeligring Saeligrshylig antall barnehager med samisk spraringkopplaeligring har oslashkt de par siste aringrene Tilbud om spraringkopplaeligshyring i barnehagen gis i fylkene Finnmark Troms Nordland Nord-Troslashndelag Soslashr-Troslashndelag Moslashre og Romsdal Oslo og Akershus

Regjeringen har forlenget virkningstiden for Handlingsplan for samisk spraringk ut 2017105 I plashynen understrekes det at fremtiden for de samiske spraringkene er avhengig av at samiske barn og unge kan tilegne seg spraringket i barnehage og skole Maringlet er blant annet aring legge til rette for at flere barn faringr et samisk barnehagetilbud og for tidlig

104 Solstad og Nylund 2015 105 Fornyings- og administrasjonsdepartementet 2011

spraringkstimulering i barnehagen Utdanningsdirekshytoratet fylkesmennene og Sametinget har ansvar for aring foslashlge opp tiltak i planen Som en konkret oppshyfoslashlging av planen er det igangsatt og ferdigstilt en rekke oversettelser av temahefter og veiledere paring de tre samiske spraringkene

461 Samiske barns spraringkutvikling

Samiske barn skal faring stoslashtte til aring bevare og utvikle sitt spraringk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor Dette understrekes baringde i barnehageloven og rammeplanen I barnehager med samiske barn arbeides det med spraringk paring ulike maringter I de samiskspraringklige barnehagene brukes kun samisk I tospraringklige barnehager der baringde norsk og samisk brukes tas ulike metoder i bruk for aring ivareta og utvikle barnas tospraringklige bevissthet slik at ikke samisk velges bort som kommunikashysjonsspraringk

Aring inneha kompetanse i to eller flere spraringk er en laquoprivilegert bagasjeraquo God utviklet tospraringkligshyhet i barndommen styrker barnas evne til metashyspraringklig bevissthet spraringklig oppmerksomhet og kognitiv kontroll av spraringklige prosesser I de samiske barnehagene snakkes det samisk daglig Situasjonen er dermed slik at minoritetsspraringket er majoritetsspraringket Barna har imidlertid ulik spraringkshylig bakgrunn slik situasjonen gjerne er for et minoritetsfolk Maringlet er at barna skal bli funksjoshynelt tospraringklige og dette medfoslashrer spraringklige utfordringer for de ansatte106

Det maring legges bedre til rette for god spraringkstishymulering i barnehagen for samiske barn God spraringkstimulering i barnehagen for samiske barn handler blant annet om aring ha personale med samisk spraringk- og kulturkompetanse og kunnskap

106 Storjord 2008

om egnede modeller for spraringkopplaeligring En undersoslashkelse om tilskuddsordninger til barnehashyger for samiske barn viser blant annet at det er stor variasjon i hva slags tilbud samiske barn faringr Dette kan faring store konsekvenser for barnas spraringkshyutvikling Undersoslashkelser viser at et samisk barneshyhagetilbud har stor betydning for valg av samisk som foslashrstespraringk i skolen For aring sikre trygge samiske spraringkbrukere paring sikt maring den samiske spraringkstimuleringen i barnehagen starte tidlig og vaeligre systematisk107

Innenfor Statped er det Samisk spesialpedagoshygisk stoslashtte (SEAD) som produserer og tilrettelegshyger spesialpedagogiske laeligremidler paring de tre samiske spraringkene108 Siden det har vaeligrt lite forskning paring samisk spesialpedagogikk samarbeishyder SEAD med spraringkforskere og ulike kompetanshysesentre som Samisk lesesenter og Sametingets opplaeligringsavdeling SEAD tar utgangspunkt i eksisterende laeligrings- og kartleggingsressurser og bygger videre paring og tilrettelegger for bruk for samiske barn Tilretteleggingen handler ikke kun om spraringklig oversettelse men ogsaring om aring tilretteshylegge med et kulturelt perspektiv Sametinget har finansiert SEADs utvikling av kartleggingsmaterishyalet SIM109 Gjennom SIM kan pedagogen undershysoslashke hvordan samiskspraringklige barn i foslashrskolealshyder oppfatter visse grammatiske former

Etter regjeringens vurdering maring rammeplan for barnehagen i stoslashrre grad bidra til aring sikre at samiske barn faringr et barnehagetilbud bygd paring samisk spraringk og kultur Utarbeidelse av ny ramshymeplan skal skje i dialog med Sametinget

107 Solstad 2012 108 SEAD har en landsdekkende oppgave og kan bistaring kommushy

ner og fylkeskommuner med aring legge til rette for en kvalitashytivt god opplaeligring for samiske barn unge og voksne med saeligrskilte opplaeligringsbehov

109 Samisk impressiv morfologisk test

Tabell 46 Samisk barnehagetilbud

2013 2014 2015

Samiske barnehager 23 24 24

Norske barnehager med samisk avdeling 7 7 7

Barnehager med tilbud om samisk spraringkopplaeligring 22 27 29

Barnehager med samisktilbud 52 58 60 2013 2014 2015

Barn med nordsamisk barnehagetilbud 780 762 735

Barn med lulesamisk barnehagetilbud 18 28 22

Barn med soslashrsamisk barnehagetilbud 24 25 26

Kilde Sametinget

Det er relativt mange samiske barn som faringr et tilrettelagt samisk spraringk- og kulturtilbud i barneshyhagen jf tabell 46 Det er store variasjoner i hvorshydan kommunen utenfor samiske distrikt tilretteshylegger for samiske barnehagetilbud Det handler baringde om mangel paring kunnskap om hvilke rettigheshyter samiske barn har men ogsaring om holdninger og vilje til aring tilrettelegge for samiske barnehagetilshybud

Sametinget har overfor Kunnskapsdeparteshymentet paringpekt betydningen av aring lovfeste at alle barn som oslashnsker det skal ha rett til et samisk barshynehagetilbud uavhengig av hvor i landet de bor Stortinget henstilte regjeringen i Innst 14 S (2013ndash2014) om aring vurdere om det skal vaeligre en plikt aring gi barnehagetilbud paring samisk naringr det er minst ti barn i kommunen ogsaring i kommuner utenshyfor forvaltningsomraringdet tilsvarende slik det er hjemlet i opplaeligringsloven Kommunal- og modershyniseringsdepartementet har nedsatt et samisk spraringkutvalg som skal redegjoslashre for gjeldende ordshyninger tiltak og regelverk knyttet til de samiske spraringkene Naringr spraringkutvalgets innstilling foreshyligger vil regjeringen vurdere videre oppfoslashlging

Boks 411 Samisk spraringkbarnehage ndash Aacutestaacutevuona maacutenaacuteidgardi

Samisk spraringkbarnehage Aacutestaacutevuona maacutenaacuteidshygardi i Lavangen kommune arbeider for aring styrke barns samiske identitet ved aring fremme bruken av samisk spraringk og formidle samisk kultur Med stoslashtte fra Sametinget og Tromsoslash fylkeskommune arbeider barnehagen med en spraringkbadmodell for samisk Samisk spraringksenshyter Aacutestaacutevuona Geillagoahtie har hentet og utviklet spraringkbadmodellen fra Wales hvor spraringksituasjonen for walisisk ogsaring er utsatt Gode resultater er oppnaringdd ved bruk av barshynehager som spraringkarena og waliserne har lykkes med aring revitalisere spraringket i omraringder der spraringket har forsvunnet helt I Sametingets barnehagemelding (2013) paringpekes det at de samiske barnehagene har et spesielt ansvar for aring jobbe med spraringkutvikling Dette er speshysielt viktig i de omraringdene hvor samisk spraringk praktiseres lite i hjemmet Den samiske spraringkshybadbarnehagen tilbyr ikke-samisktalende forshyeldre stoslashtte slik at de kan delta i barnets samiskspraringklige opplaeligring

47 Regjeringens tiltak

Nedenfor foslashlger regjeringens forslag til tiltak for aring styrke kvaliteten i barnehagens innhold Hovedshyvekten av tiltakene vil danne grunnlag for arbeidet med en ny rammeplan

Regjeringen vil

Spraringkarbeidet

Regjeringen vil

bull at ny rammeplan tydeliggjoslashr og definerer barneshyhagens ansvar for barn med saeligrlige behov

Regjeringen vil

bull at arbeidet med videreutvikling av laeligreplanvershyket for grunnopplaeligringen herunder ny geneshyrell del og ny rammeplan for barnehagen skal ses i sammenheng

Regjeringen vil

Andre tiltak

Regjeringen vil

5 Personalets arbeid og kompetanse

Personalet og deres kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen Regjeringen vil sikre alle barn en god barndom og like muligheter gjennom et godt barnehagetilbud Et kompetent personale med oppdatert kunnskap om barn og barndom i et samfunn og i en barnehagesektor i stadig end-ring er en forutsetning for aring naring maringlet

For aring kunne oppfylle oslashkte ambisjoner for barshynehagens innhold vil regjeringen arbeide maringlretshytet med kompetansebyggingen i barnehagesektoshyren Regjeringen vil vektlegge sentrale omraringder for personalets arbeid og kompetanse som grunnshylag for videre arbeid med aring realisere maringlene i barshynehageloven og innholdet i den nye rammeplashynen

51 Barnehagepersonalet

511 Status

Per desember 2014 var det totalt om lag 94 000 ansatte i barnehagene Ekskludert merkantilt og administrativt ansatte er det om lag 84 000 ansatte jf tabell 51 Om lag 32 600 er barnehageshylaeligrere (39 prosent) om lag 13 200 er fagarbeidere med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget (16 prosent) og om lag 4 300 har en annen pedashy

gogisk utdanning paring hoslashyskolenivaring (5 prosent) De oslashvrige 40 prosentene har annen utdanning eller ingen utdanning utover grunnskole Andelen ansatte med barnehagelaeligrerutdanning annen pedagogisk utdanning og fagbrev som barne- og ungdomsarbeider har oslashkt de senere aringrene jf tabell 51

En NOVA-rapport viser at av de ansatte som i 2012 ikke hadde barnehagelaeligrerutdanning hadde 30 prosent utdanning paring grunnskolenivaring eller ingen registrert utdanning 53 prosent hadde utdanning paring videregaringende nivaring 15 prosent hadde utdanning paring bachelorgradsnivaring og 2 prosent hadde utdanning paring mastergradsnivaring eller hoslashyere Barnehagelaeligrerne har tidligere hatt relativt hoslashy turnover sammenlignet med andre ansatte men er de senere aringrene blitt den mest stabile yrkesshygruppen i barnehagen Av dem som ble ferdig utdannet foslashrskolelaeligrere i 1998 var det kun 559 prosent som jobbet i barnehage to aringr senere mot 819 prosent av dem som ble uteksaminert i 2010 Dette gjenspeiles ogsaring i at andelen med barneshyhagelaeligrerutdanning som arbeider i barnehage oslashkte fra 44 prosent i 2000 til 54 prosent i 20121

Per desember 2014 manglet det om lag 3 700 barnehagelaeligrere for aring oppfylle dagens pedagogshy

1 Gulbrandsen 2015

Tabell 51 Barnehagepersonalets utdanning

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Antall ansatte (ekskludert merkantilt vaktmestre mm) 78 805 80 390 81 743 83 480 84 044 84 030

Antall ansatte med barnehagelaeligrerutdanning 27129 28 007 28 761 30 388 31 541 32 558

Andel ansatte med barnehagelaeligrerutdanning 344 348 352 364 375 387

Antall ansatte med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider 9 363 10 164 10 934 11 697 12 279 13 210

Andel ansatte med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider 119 126 134 140 146 157

Antall ansatte med annen pedagogisk utdanning 2 882 3 397 3 450 3 695 3 690 4 321

Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning 37 42 42 44 44 51

Kilde BASIL (Utdanningsdirektoratet)

Tabell 52 Antall barnehagelaeligrere som mangler for aring oppfylle lovkravene uten bruk av dispensasjon

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mangel paring barnehagelaeligrere 7300 7100 6400 5400 4400 3700

norm og kompetansekrav til styrere uten bruk av dispensasjoner Selv om mangelen paring barnehageshylaeligrere fortsatt er stor har den blitt vesentlig redushysert de siste aringrene jf tabell 52

SSBs fremskrivninger av behovet for barnehashygelaeligrere viser at med dagens pedagogtetthet vil mangelen paring barnehagelaeligrere vaeligre dekket i loslashpet av faring aringr2 Disse fremskrivningene tar imidlershytid ikke hensyn til regionale forskjeller Mangelen paring barnehagelaeligrere er saeligrlig stor i noen pressshyomraringder og mer enn 40 prosent av mangelen paring 3 700 barnehagelaeligrere i 2014 var i Oslo Akershus eller Rogaland

Fagarbeiderne er ikke en stillingskategori som omtales i lovverket men er en viktig ansattshygruppe i barnehagen Fagarbeiderne har fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget og er kvalifisert for arbeid i barnehage skole skolefritidsordninshyger (SFO) og ungdomsklubber Fagarbeiderne er den ansattgruppen som i tillegg til barnehagelaeligshyrerne og eventuelt andre pedagoger med tilleggsshyutdanning har barnehagefaglig kompetanse Flershytallet av barne- og ungdomsarbeiderne blir rekrutshytert til arbeid i barnehage og barnehagen utgjoslashr den klart viktigste arbeidsplassen for nyutdanshynede Det er to maringter aring kvalifisere seg som barneshyog ungdomsarbeider paring Den ene er gjennom den saringkalte 2+2-modellen som omfatter to aringrs opplaeligshyring i videregaringende skole og to aringrs laeligretid i en bedrift den andre er aring ta fagbrev gjennom prakshysiskandidatordningen De siste aringrene har det vaeligrt flere som har tatt fagbrev som praksiskandidater enn som laeligrlinger3 Praksiskandidatordningen gir adgang til aring ta fagbrev uten laeligretid for personer som kan dokumentere lang praksis i et fag dershysom arbeidsgiver legger til rette for det Det har samtidig vaeligrt en oslashkning i andelen kommuner som har laeligrlinger i barne- og ungdomsarbeiderfashyget fra 2011 til 2015 Hovedutfordringen ser likeshyvel ut til aring vaeligre at det er vanskelig for nyutdanshynede barne- og ungdomsarbeidere aring faring fast arbeid etter endt laeligretid

2 Gunnes og Knudsen 2015 3 Braringten og Toslashnder 2015

512 Ansvarsfordeling i barnehagen

Barnehageeier skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende regelverk og foslashlge de krav barneshyhageloven med forskrifter stiller Barnehageloven med forskrifter omtaler daglig leder (styrer) og pedagogisk leder og stiller krav om at disse skal ha utdanning som barnehagelaeligrer eller tilsvashyrende Det stilles ikke formelle krav til kvalifikashysjoner for de oslashvrige ansatte i lovverket ut over krashyvet til fremleggelse av politiattest jf kapittel 443 Oslashvrige ansatte som jobber med hele barneshygruppen betegnes i hovedsak som assistenter men denne gruppen omfatter ansatte med svaeligrt ulik kompetanse blant annet ansatte med barneshyhagelaeligrerutdanning fagarbeidere med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget og ansatte med utdanning kun paring grunnskolenivaring

Styreren er helt sentral i barnehagens daglige virksomhet I tillegg til ansvaret for administrashysjon personalledelse og samarbeid med eksterne instanser har styreren det overordnede ansvaret for den pedagogiske ledelsen og innholdet i barshynehagen Ansvaret for utviklings- og endringsarshybeid i barnehagen er ogsaring viktige styreroppgaver Styreren skal soslashrge for at personalet arbeider paring en maringte som gir alle barna i barnehagen de beste utviklingsmuligheter Dette omfatter ansvaret for at barnehagen skal utvikle seg som en laeligrende organisasjon For aring sikre kvaliteten paring det pedagoshygiske arbeidet i barnehagen er det helt noslashdvendig at barnehagen har en tydelig og tilstedevaeligrende styrer som kjenner barna foreldrene og de ansatte Styreren har videre ansvar for at barn forshyeldre og ansatte har reell medvirkning og at regelshyverk og avtaleverk foslashlges opp Maringl og rammer skal klargjoslashres for alle ansatte og foreldre og styshyrer er ansvarlig for at det utarbeides en faglig god aringrsplan i samarbeid med de ansatte foreldre og barn

De pedagogiske lederne har et saeligrlig ansvar for aring sikre den praktiske iverksettelsen av rammeshyplanens intensjoner og dermed kvaliteten paring det pedagogiske arbeidet Dette innebaeligrer blant annet planlegging av barnehagens innhold og gjennomfoslashring av aktiviteter noe som krever gode kunnskaper om rammeplanens ulike fagomshyraringder og om hvordan innholdet kan tilpasses og

inngaring i baringde formelle og uformelle laeligringssituashysjoner Barn laeligrer og utvikler seg i samspill med andre barn og voksne og pedagogisk leder maring legge til rette for utvikling av gode relasjoner melshylom barna i gruppen og mellom barn og voksne Barna maring faring moslashte et relevant og meningsfylt inn-hold og pedagogisk leder skal sikre alle barn tilshygang til laeligringsfellesskapet i barnehagen Pedashygogisk leders kjerneoppgave er aring lede dette arbeishydet Det krever et profesjonelt systematisk arbeid med tydelig lederskap og tilstedevaeligrelse Pedagoshygisk leder har ogsaring et viktig ansvar for veiledning av sin personalgruppe og for aring involvere denne i refleksjon og vurdering av barnehagens praksis

52 Forskning om personalets kompetanse

Det er faglig enighet blant forskere om at persona-lets kompetanse og voksentettheten i barnehagen er de viktigste faktorene for barnas trivsel og utvikling De ansattes formelle kompetanse har betydning for kvaliteten paring samhandlingen med barna og for hvordan personalet tilrettelegger et omsorgs- og laeligringsmiljoslash ut fra hvert enkelt barns forutsetninger4

Upubliserte resultater fra GoBaN-undersoslashkelshysen og Blikk for barn viser at utdannede barneshyhagelaeligrere er mer maringlrettet i aring stimulere barnas spraringk og utvikling og at forskjellen mellom barneshyhagelaeligrere og assistenter er signifikant Forskjelshylene er imidlertid smaring og ikke signifikante melshylom ansattgruppene naringr det gjelder arbeidet med relasjoner i barnegruppen og samspill5 Gode barshynehager er avhengige av personalets kompetanse og motivasjon Undersoslashkelser viser at assistenshytene er den ansattgruppen som tilbringer mest tid sammen med barna6 OECD paringpeker at det er en stor utfordring at det direkte arbeidet med barna blir utfoslashrt av personale uten formell utdanning7

Styrer

Tydelig og kompetent ledelse er en viktig forutshysetning for aring skape et best mulig omsorgs- og laeligringsmiljoslash for barna Barnehagens styrer har

4 Brandlistuen mfl 2015 Christoffersen mfl 2014 OECD 2012 NOU 2012 1 Til barnas beste Kunnskapsdeparteshymentet 2013 Pianta mfl 2005 NOU 2010 8 Med forskershytrang og lekelyst

5 Bjoslashrnestad og Os 2015 6 Steinnes og Haug 2013 Steinnes 2014 Loslashvgren 2012

Smeby 2011 7 OECD 2015a

ansvar for at personalet faringr brukt sin pedagogiske kompetanse og at det legges til rette for og stimushyleres til refleksjon rundt hva barna opplever og laeligrer i barnehagen For at barnehagen skal vaeligre en laeligrende organisasjon i utvikling maring styreren stimulere til pedagogisk utviklingsarbeid Styreshyren maring vaeligre en synlig leder som ser sine ansatte og deres faglige behov og som engasjerer seg i det pedagogiske arbeidet i barnehagen Dette forshyutsetter tilstedevaeligrelse der det pedagogiske arbeidet foregaringr Forskningsomfanget naringr det gjelshyder ledelse i barnehagen er begrenset En skandishynavisk forskningskartlegging om kvalitet i barneshyhager viser til viktigheten av god ledelse og gode relasjoner uten at det finnes konkrete definisjoner paring hva dette faktisk er Mer spesifikt boslashr ledelse og nye organisasjonsstrukturer i barnehagen bli viktige temaer fremover Med den raske organisashytoriske endringen i barnehagesektoren er det noslashdvendig med mer kunnskap om hvordan disse endringene paringvirker ledelse og lederrollen og hvordan dette igjen paringvirker barnehagene8

Ulike typer oslashkende krav til rapportering fra barnehagenivaring til barnehageeier gir lederutforshydringer for styrer og det er viktig ha bevissthet rundt dette I en undersoslashkelse om tidsbruk i barshynehagen oppgir om lag 50 prosent av styrerne at mye tid til rapporteringsarbeid gjoslashr at de pedagoshygiske lederne faringr mer ansvar for det pedagogiske arbeidet som styrer er formelt ansvarlig for9 Det er viktig at eier legger til rette for at styrer faringr tid til aring lede personalgruppen og det pedagogiske arbeidet i barnehagen

Pedagogisk leder

Pedagogisk leder har et saeligrlig ansvar for aring sikre realisering av rammeplanens intensjoner og kvalishyteten paring det pedagogiske arbeidet I tillegg er pedagogisk leder en viktig rollemodell for fagarshybeidere og assistenter i kraft av sin teoretiske kunnskap og i utoslashvelsen av sin pedagogiske prakshysis OECD anbefaler i sin gjennomgang av norsk barnehagepolitikk at barnehagelaeligrerne maring faring mer tid til forberedelse av pedagogiske aktiviteter dokumentasjon og veiledning og opplaeligring av ufaglaeligrt personale OECD anbefaler ogsaring at det stilles krav til kontinuerlig kompetanseutvikling av personalet i barnehagene og til aring utvikle barneshyhagelaeligrerens faglige spisskompetanse10

8 SINTEF 2014 9 Haakestad mfl 2015 10 OECD 2015a

Undersoslashkelser viser at det ofte er en flat strukshytur i arbeidsdelingen mellom pedagogiske ledere og assistenter I tillegg til at barnehagelaeligrere i stor grad utfoslashrer de samme arbeidsoppgavene som assistentene har flere studier pekt paring at barshynehagelaeligrere i liten grad synliggjoslashr sin egen komshypetanse og ansvarsomraringder At praktiske arbeidsshyoppgaver organiseres ut fra et vaktsystem og en likhetskultur snarere enn etter formell kompeshytanse og utdanning har vaeligrt trukket frem som en av flere forklaringer Den erfaringsbaserte kunnshyskapen staringr sterkt i barnehagen Oppfatningen om at alle kan gjoslashre alt uansett formelle kvalifikasjoshyner kan bidra til at barnehagelaeligrerne nedtoner sin profesjonalitet i moslashte med praksis11

Veiledningsordningen for nyutdannede laeligrere i barnehage og skole skal bidra til aring sikre en god overgang mellom utdanning og yrke og til aring rekruttere og beholde dyktige laeligrere i barnehage og skole En delrapport fra evalueringen av ordshyningen viser at veiledningen har verdi og bidrar til utvikling og mestring i jobben for de nyutdanshynede Tilbud om veiledning kan synes aring ha en viss rekrutteringseffekt ved at nyutdannede velger aring soslashke jobb der de oppfatter at det tilbys en god veishyledningsordning Foreloslashpige funn viser at det ikke er et formalisert moslashnster i organiseringen av ordshyningen12

53 Utfordringer

531 For stor variasjon mellom barnehager naringr det gjelder personalets kompetanse

Personalets faglige kvalifikasjoner er av vesentlig betydning for kvaliteten paring barnehagetilbudet og for at barnehagene skal kunne oppfylle kravene i barnehagelov og rammeplan Kunnskap om barns utvikling og laeligring er noslashdvendig for aring kunne drive en pedagogisk virksomhet som gir alle barn gode utviklingsmuligheter For at barnehagen skal kunne gi et godt tilbud som er tilpasset det enkelte barn og en sammensatt barnegruppe er det noslashdvendig at barnehageeier legger til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling for hele persoshynalet Barnehagefaglig kompetanse er viktig for samarbeidet med foreldre og andre og for barneshyhagens mulighet til aring arbeide systematisk og langshysiktig med utvikling av den pedagogiske virksomshyheten

11 Steinnes og Haug 2013 Evertsen mfl 2015 Gotvassli 2010 Boslashrhaug og Lotsberg 2010

12 Ramboslashll 2015

Kvaliteten paring det pedagogiske arbeidet er avhengig av at barnehagelaeligreren har relevant og oppdatert kunnskap En pedagogisk leder skal gjennom barnehagelaeligrerutdanningen ha tilegnet seg et godt kunnskapsgrunnlag for det pedagoshygiske arbeidet som skal utfoslashres i barnehagen og dermed ogsaring ha et godt grunnlag for refleksjon og vurdering av egen praksis Dette er viktig for aring kunne utvikle barnehagen som laeligrende organisashysjon styrke kvaliteten paring det pedagogiske arbeishydet og veilede egen personalgruppe Dette forutshysetter en grunnutdanning som kvalifiserer for utoslashvelse av rollen som pedagogisk leder og et etter- og videreutdanningssystem som gir muligshyhet for faglig oppdatering og utvikling av spissshykompetanse

Det har vaeligrt en oslashkning i andelen ansatte med barnehagefaglig kompetanse de senere aringrene dvs barnehagelaeligrerutdanning annen pedagoshygisk utdanning med tilleggsutdanning i barneshyhagepedagogikk og utdanning som barne- og ungdomsarbeider Dette er etter regjeringens vurshydering en svaeligrt positiv utvikling Det er imidlertid store variasjoner mellom barnehagene naringr det gjelder andel ansatte som har barnehagefaglig utdanning

Som nevnt viser undersoslashkelser at barnehageshylaeligrere i liten grad synliggjoslashr sin egen kompetanse og ansvarsomraringder Oppfatningen om at alle ansatte skal utfoslashre alle typer arbeidsoppgaver uansett formelle kvalifikasjoner kan bidra til aring trishyvialisere barnehagelaeligrerens profesjonskunnskap Et slikt syn kan bidra til manglende anerkjennelse av barnehagelaeligrerens saeligrskilte kunnskap og en undergraving av yrkets pedagogiske basis Denne utfordringen maring ses i sammenheng med sposlashrsmaringshylet om bruk av andre yrkesgrupper i barnehagens arbeid og deres bidrag til oslashkt kvalitet og styrking av barnehagen som pedagogisk virksomhet

Det finnes fortsatt begrenset kunnskap om hvordan barne- og ungdomsarbeiderne faringr brukt sin kompetanse innenfor dagens barnehageorgashynisering og om hvordan kompetansen bidrar til maringlet om oslashkt kvalitet i barnehagene Det kan imidlertid stilles sposlashrsmaringl ved om kompetansen til barne- og ungdomsarbeiderne blir godt nok utnyttet

Barnehagepersonalets kompetanse i samiske spraringk og samisk kultur er avgjoslashrende forutsetninshyger for at samiske barn skal faring styrket og utviklet sitt spraringk Det er utfordrende aring rekruttere samiskshyspraringklige ansatte baringde innenfor og utenfor forshyvaltningsomraringdet for samiske spraringk Det er saeligrlig behov for samiskspraringklige ansatte med kulturforshystaringelse og kompetanse i tradisjonelt samisk

arbeid Det er en utfordring knyttet til overfoslashring av tradisjonell samisk kunnskap Barnehagen har en viktig rolle i aring ivareta saeligrlige samiske kulturshytrekk og tradisjoner

532 Kompetansebehov i en sektor i endring

Samfunnet gjennomgaringr store endringer naringr det gjelder teknologiutvikling og global mobilitet og mangfoldet i familietyper er stoslashrre enn foslashr Barneshyhagen skal i naeligrt samarbeid med foreldrene gi god omsorg og bidra til hvert enkelt barns utvikshyling Det er et oslashkende mangfold i barnehagen baringde spraringklig og kulturelt i barnegruppens samshymensetning og gjennom nye organiseringsformer

Regjeringen har oslashkt innsatsen for aring styrke kompetansen i barnehageledelse og vil viderefoslashre lederutdanningen for styrere i barnehagen Samtishydig er det behov for aring gjoslashre en stoslashrre innsats for aring styrke den pedagogiske ledelsen i barnehagen Flere pedagogiske ledere faringr delegert ansvar for aring lede deler av barnehagens drift i de stoslashrre barneshyhagene og de har behov for utvide sin kompeshytanse ut over det som ligger i grunnutdanningen Regjeringen har derfor utvidet lederutdanningen til ogsaring aring omfatte assisterende styrere

Barnehagen er en viktig spraringklaeligringsarena hvor mangfoldet i barnegruppene maring ivaretas paring en slik maringte at det gir alle barn et godt grunnlag for utvikling og laeligring En stadig stoslashrre andel av minoritetsspraringklige barn garingr i barnehage og det kan fortsatt forventes en oslashkning blant de yngste barna Antallet minoritetsspraringklige barn i barneshyhagen er tredoblet fra 2005 til 2014 I 2014 var 14 prosent av alle barn i barnehage minoritetsspraringkshylige Forskningen viser at det er store variasjoner i barnehagelaeligrernes kompetanse i aring stoslashtte minorishytetsspraringklige barns spraringkutvikling og hjelpe dem til aring bli inkludert i barnegruppen13 Barnehagelaeligshyrere etterlyser mer kompetanse paring dette omraringshydet14

Barn som trenger ekstra stoslashtte er en sammenshysatt gruppe Barnehagelaeligreren maring ha kompeshytanse til aring se det enkelte barnets behov og til aring kunne legge til rette for et inkluderende og tilpasshyset tilbud Det kan vaeligre vanskelig aring oppdage saringkalte graringsonebarn og faring avklart om disse barna har tilsvarende behov som de barna som allerede har faringtt klare diagnoser og her er det spesielt vikshytig med en kompetanseheving Barn med saeligrlige

13 Egge-Hoveid og Sandnes 2015 Braringten mfl 2014 Sandvik mfl 2014 NOU 2010 7 Nielsen mfl 2013 Christoffersen mfl 2014

14 Haugset mfl 2015

behov er ett av de fire tematiske satsingsomraringshydene for kvalitetsutvikling i gjeldende kompetanshysestrategi

Kunnskapssenterets rapport om sammenheng og overgang mellom barnehage og skole viser at baringde barnehage og skole mangler kjennskap til hverandres virksomhet Oslashkt kompetanse om barshynehagens aktiviteter skolens begynneropplaeligring og gode samarbeidsformer mellom barnehage og skole er noslashdvendig for at overgangen fra aring vaeligre barnehagebarn til aring bli elev skal bli en positiv oppshylevelse for barnet

I tillegg er personalets kompetansebehov blitt paringvirket av den oslashkte andelen smaringbarn i barnehashygen For aring kunne gi de yngste barna et godt tilbud med en god kombinasjon av trygghet og stimuleshyring maring det rettes stoslashrre oppmerksomhet mot disse barnas behov for sensitiv omsorg tilknytshyning og kommunikasjon og samspill med persona-let og de andre barna

Mobbing er noe som kan starte allerede i barshynehagen og det er viktig at personalet har god kompetanse i aring kunne tilrettelegge for et godt omsorgs- og laeligringsmiljoslash i barnehagen som forutshysetning for trivsel og laeligring Regjeringen har dershyfor besluttet at barnehage skal vaeligre inkludert i den videre oppfoslashlgingen av Djupedal-utvalgets NOU 2015 2 Aring hoslashre til Virkemidler for et trygt psyshykososialt skolemiljoslash Disse temaene vil vaeligre viktige i den fremtidige kompetansesatsingen

533 Barnehagelaeligrerutdanningen

Hoslashsten 2013 ble den nye barnehagelaeligrerutdanshyningen (BLU) innfoslashrt Reformen var et svar paring en evaluering av foslashrskolelaeligrerutdanningen i 2010 foretatt av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen)15 NOKUT pekte paring en rekke utforshydringer blant annet at utdanningen ikke hadde tilshypasset seg de store endringene i sektoren som hoslashyere andel smaring barn og hoslashyere andel barn med annet morsmaringl enn norsk Maringlsettingen med den nye barnehagelaeligrerutdanningen er aring faring en inteshygrert profesjonsrettet og forskningsbasert utdanshyning med hoslashy faglig kvalitet og med et mer forshypliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt Vektleggingen av ledelse kunnshyskap om de yngste barna spraringklig og kulturelt mangfold og barn med saeligrlige behov er blitt styrshyket For aring moslashte barnehagens tverrfaglige tilnaeligrshyming til det pedagogiske arbeidet ble utdanninshygens struktur endret fra disiplinfag til tverrfaglige

15 NOKUT 2010

kunnskapsomraringder hvor pedagogikk og praksis skal inngaring i alle

Departementet etablerte en foslashlgegruppe som skulle foslashlge og vurdere utviklingen av den nye barnehagelaeligrerutdanningen og stoslashtte utdanshyningsinstitusjonene i implementeringen Foslashlgeshygruppen startet sitt arbeid hoslashsten 2013 og skal foslashlge det foslashrste kullet fra studiestart til ett aringr etter at de er ferdig uteksaminert Rapportene som gruppen har levert saring langt viser en positiv utvikshyling paring enkelte omraringder men barnehagelaeligrershyutdanningen har fremdeles store utfordringer16

Regjeringen mener det kan vaeligre grunn til aring stille sposlashrsmaringl ved om barnehagelaeligrerutdanninshygen forbereder studentene godt nok paring de forshyventninger og krav de vil moslashte i sin profesjonelle yrkesutoslashvelse Regjeringen vil understreke utdanshyningens betydning for utvikling av kvalitet i barneshyhagen De fleste nyutdannede barnehagelaeligrere garingr direkte fra utdanning til rollen som pedagoshygisk leder ofte som eneste ansatt med pedagogisk utdanning paring sin avdeling Til tross for at ledelse som fag har blitt styrket i BLU har foslashlgegruppen pekt paring at temaet fremdeles krever en forsterket oppmerksomhet

NOKUTs evaluering av foslashrskolelaeligrerutdanshyningen pekte videre paring store utfordringer knyttet til inntakskvalitet og rekruttering til utdanningen Det er en utfordring at mange studenter som starshyter paring barnehagelaeligrerutdanningen har et svakt utgangspunkt for videre studier17 For aring sikre god inntakskvalitet er det viktig aring fremheve at BLU ogsaring er en lederutdanning og synliggjoslashre barneshyhagelaeligrerrollen som faglig krevende og utforshydrende Det er ogsaring et behov for aring skape tettere koblinger mellom forskningssektoren og barneshyhagelaeligrerutdanningene slik at undervisningen som gis i stoslashrre grad baserer seg paring et oppdatert kunnskapsgrunnlag

Den paringgaringende strukturreformen i hoslashyere utdanning har foslashrt til sammenslaringing av flere unishyversiteter og hoslashyskoler Det er dermed etablert stoslashrre og mer solide fagmiljoslasher som kan bidra til aring styrke kvaliteten baringde paring barnehagelaeligrerutdanshyningen og forskningen

54 Kompetansetiltak som er iverksatt

Regjeringen har viderefoslashrt og styrket strategien Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014ndash2020 Arbeidet

16 Bjerkestrand mfl 2014 2015 17 NOKUT 2010

med en offensiv kompetansepolitikk for aring bidra til kvalitetsutvikling og redusere kvalitetsforskjelshylene mellom barnehagene vil fortsette Maringlene i strategien er aring beholde og rekruttere flere barneshyhagelaeligrere og ansatte med relevant utdanning heve kompetansen for alle ansatte og oslashke statusen for arbeid i barnehage Strategien inneholder et system for kompetanseutvikling med tiltak rettet mot alle ansattgrupper Totalt i 2016 er det satt av om lag 410 mill kroner til kvalitetstiltak Denne regjeringen har dermed oslashkt kompetansesatsingen paring barnehage med totalt om lag 200 mill kroner

Fremskrivninger og analyser viser at det paring nasjonalt nivaring er i ferd med aring bli et tilstrekkelig antall barnehagelaeligrere til aring oppfylle pedagognorshymens krav jf 511 Det er likevel betydelige regioshynale forskjeller og i noen pressomraringder er det fortsatt behov for en ekstra innsats for aring rekrutshytere nok barnehagelaeligrere For aring realisere regjeshyringens ambisjoner for sektoren trengs det ikke bare et tilstrekkelig antall barnehagelaeligrere i barshynehagen det trengs ogsaring assistenter barne- og ungdomsarbeidere og barnehagelaeligrere med hoslashy og oppdatert kompetanse om hvordan rammeplashynens intensjoner best mulig kan narings

For aring styrke barnehagelaeligrernes profesjonelle identitet er det viktig aring gi nyutdannede barnehashygelaeligrere stoslashtte og veiledning slik at de staringr trygt i moslashtet med personalgrupper som ikke har den samme pedagogiske kompetansen men som i stoslashrre grad preges av en erfaringsbasert kultur18

Videre har de store endringene i sektoren og ny forskning om barnehagen foslashrt til behov for faglig oppdatering og utvikling for barnehagelaeligrere som har vaeligrt lenge i yrket Regjeringens priorishyterte satsinger i kapittel 4 foslashrer med seg et behov for mer spisskompetanse paring omraringder som laeligringsmiljoslash spraringk barn med saeligrlige behov og sammenhengen mellom barnehage og skole

For aring styrke kvaliteten i barnehagesektoren vil regjeringen viderefoslashre og styrke flere av tiltakene i kompetansestrategien Regjeringen vil prioritere en stoslashrre andel av kompetansemidlene til videreshyutdanning og utvikling av spisskompetanse for barnehagelaeligrere Regjeringen vil viderefoslashre lederutdanningen for styrere og styrerassistenter og vil fortsatt stoslashtte tiltak som gjoslashr at flere barneshyhageansatte faringr barnehagelaeligrerutdanning Regjeshyringen vil viderefoslashre tilretteleggingen for at ansatte kan ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeishyderfaget slik at flere assistenter faringr en formell barnehagefaglig kompetanse Dette er en del av praksiskandidatordningen der erfarne assistenter

gis mulighet til aring garing opp til fagproslashven I tillegg vil utbyggingen av fagskoletilbudet bli styrket

Regjeringen besluttet at deler av kompetanseshymidlene i 2015 skulle brukes som insentiv for aring oslashke rekrutteringen til studier som bidrar til flere barnehagelaeligrere Nesten 1 000 barnehageansatte paring studiene arbeidsplassbasert barnehagelaeligrershyutdanning (ABLU) og tilleggsutdanning i barneshyhagepedagogikk (TIB) fikk etter soslashknad stipend paring 50 000 kroner for studiearingret 2015ndash2016 Stishypend ble baringde gitt til studenter som skulle starte paring et av disse studiene og studenter som allerede var i gang For aring vaeligre kvalifisert soslashker maringtte man ha et ansettelsesforhold i barnehage og ABLUshystudenter maringtte ha minst tre aringrs relevant yrkeshyspraksis i barnehage

Regjeringen oslashnsker aring viderefoslashre en ordning med oslashkonomisk tilrettelegging for deltakelse paring studier for barnehageansatte Bevilgningen til dette formaringlet vil vurderes aringrlig i budsjettprosesshysen og varigheten og omfanget av tiltaket vil bli vurdert i lys av dekningen av faglaeligrt arbeidskraft i barnehagen og handlingsrommet i de aringrlige budshysjettene Deler av kompetansemidlene i 2016 vil bli disponert til oslashkonomisk tilrettelegging og vil for studiearingret 2016ndash2017 bli gitt til barnehageanshysatte som tar barnehagelaeligrerutdanning eller tilshyleggsutdanning i barnehagepedagogikk og barshynehagelaeligrere som tar videreutdanning innenfor prioriterte omraringder som spraringk de yngste barna mm Regjeringen mener oslashkonomisk tilrettelegshyging for videreutdanning av barnehagelaeligrere og andre barnehageansatte vil stoslashtte opp under barshynehageeiers ansvar for aring gi barnehagelaeligrere noslashdshyvendig faglig oppdatering i samsvar med ny forskning og krav til kvalitet i barnehagetilbudet Regjeringen mener videre at dette tiltaket vil legge til rette for oslashkt deltakelse paring etter- og videreshyutdanningstilbud noe som er noslashdvendig for aring sikre et kompetanseloslashft i barnehagene Soslashknadsshyprosessen blir administrert av Utdanningsdirektoshyratet

Sametinget har rekruttering og kompetanse som prioriterte innsatsomraringder paring barnehagefelshytet Utdanningsdirektoratet Sametinget og fylkesshymennene samarbeider om tiltak i kompetansestrashytegien Det gjelder blant annet etter- og videreutshydanningstilbud gode strategier og metoder for samisk spraringkutvikling utvikling av pedagogisk materiell og veilednings- og utviklingsarbeid

Regjeringen vil legge frem en revidert kompeshytansestrategi i 2017 utformet slik at prioriterinshygene i denne meldingen og de kommende endringene i ny rammeplan blir styrende for stashytens bidrag til kompetanseutvikling i barnehagene fremover

Regjeringen vil

bull revidere kompetansestrategien herunder ndash gi barnehagelaeligrere bedre muligheter for

faglig oppdatering og utvikling av spissshykompetanse paring prioriterte omraringder

6 Systemet rundt barnehagen

Dette er en melding om barnehagens innhold jf kapittel 4 Naringr dette innholdet skal realiseres er man helt avhengig av kompetente ansatte og god ledelse jf kapittel 5 Barnehagene er imidlertid ikke isolerte enheter uten samhandling med vershyden omkring

Hver enkelt barnehage er en del av barnehashygesektoren og inngaringr i en vertikal styringskjede opp til Stortinget som lovgivende og bevilgende myndighet Barnehagene er ogsaring en del av et horisontalt og tverrsektorielt system hvor de er en viktig del av et apparat som har ansvar for alle forhold knyttet til barns leveforhold og oppvekst Dette gjelder ikke minst skolen som er omtalt i kapittel 4 men ogsaring for eksempel helsetjenesten og barnevernet Barnehagens innhold maring videre ses i lys av dens plass i disse systemene Omgivelshysene har forventninger til barnehagens arbeid og innhold Samtidig inngaringr omgivelsene i barneshyhagens stoslashtteapparat Dette kapitlet gir en kortfatshytet omtale av dette systemet

Rammeplanen er en forskrift til barnehageloshyven og en del av grunnlaget for det tilsynet som skal foslashres med barnehagene Men tilsyn alene er ikke nok for aring sikre at rammeplanens intensjoner blir oppfylt Det maring suppleres av god stoslashtte og veishyledning til barnehagesektoren For aring realisere innshyholdet i rammeplanen kreves det kontinuerlig systematisk og langsiktig utviklings- og endringsshyarbeid paring alle nivaringer i sektoren Rammeplanens innhold skal iverksettes i alle barnehager og et mangfold av eiere har ansvaret for kvalitet og maringloppnaringelse Rammeplanen skal sikre et godt barnehagetilbud for enkeltbarn og barnegrupper Den skal gi rom for faglige tilpasninger i den enkelte barnehage slik at barna faringr et best mulig tilpasset tilbud

Barn lever livet sitt paring ulike arenaer familien barnehagen skolen og fritiden Regjeringen sier foslashlgende i Sundvolden-plattformen laquoBarn er saringrshybare og har et saeligrlig behov for beskyttelse og omsorg Regjeringen vil bidra til aring etablere et tetshytere samarbeid mellom barnevern helsestasjoner barnehage skole politi og NAV for aring unngaring at barn blir kasteballer mellom offentlige etaterraquo Det er viktig for barn og barnefamilier at kommushy

nen tenker helhet og sammenheng i alle tjenesshytene som tilbys Regjeringen er opptatt av at barn og unge skal moslashte et samordnet velferdstilbud i kommunene Dette er et viktig kvalitetsaspekt for kommunens innbyggere

61 Tilsyn stoslashtte og veiledning for aring sikre god kvalitet

611 Tilsyn med kvaliteten i den enkelte barnehage

Tilsyn er et viktig styringsvirkemiddel for aring sikre at lover og forskrifter blir fulgt at barnehagebarshynas rettigheter blir ivaretatt og for hoslashy kvalitet paring barnehagetilbudet Kommunen foslashrer tilsyn med alle barnehager i kommunen uansett eierskap Barnehager som faringr paringlegg om retting av brudd paring barnehageloven med forskrifter maring ettershykomme dette Det foslashres ogsaring tilsyn etter annet lovshyverk som forskriften om miljoslashrettet helsevern med mer I siste instans kan tilsyn foslashre til at en barnehage blir stengt

Det er fylkesmannen i hvert fylke som i kraft av aring vaeligre statens regionale ledd gjennomfoslashrer tilshysyn med kommunen som lokal barnehagemyndigshyhet Tilsyn informasjon veiledning av kommunen og behandling av klager paring kommunens vedtak skal medvirke til aring ivareta rettssikkerheten for barna og foreldrene

Utdanningsdirektoratets sposlashrring til barneshyhage-Norge hoslashsten 2015 inneholdt sposlashrsmaringl om barnehagenes samarbeid med fylkesmannen1 48 prosent av eierne mener at fylkesmannen er en viktig medspiller i kvalitets- og utviklingsarbeidet kommunale eiere mer enn private eiere Naringr det gjelder kommunen som lokal barnehagemyndigshyhet er det 71 prosent som mener at fylkesmannen i stor eller svaeligrt stor grad er en viktig medspiller i arbeidet med aring sikre god kvalitet og utvikling paring barnehageomraringdet

I alt har 85 prosent av barnehagestyrerne hatt kommunalt tilsyn i barnehagen etter barnehageloshyven i loslashpet av de siste tre aringrene Det er ingen forshy

1 Haugset mfl 2015

skjell mellom private og kommunale barnehager eller etter barnehagens stoslashrrelse Det som hypshypigst er tema for kommunalt tilsyn er barneshyhagens formaringl og innhold og barn og foreldres medvirkning Av 33 barnehagestyrere (51 pro-sent) som svarer at tilsynsrapporten paringpekte lovshybrudd oppgir 29 at kommunen ogsaring fulgte opp om disse lovbruddene faktisk ble utbedretrettet 58 prosent av barnehagene opplever aring ha faringtt veishyledning eller informasjon om hvordan oppfylle barnehageloven fra kommunen fylkesmannen eller andre utenom tilsynsbesoslashk

Regjeringen har fremmet forslag for Stortinget om endringer i barnehageloven som gir fylkesshymannen en utvidet myndighet til aring foslashre tilsyn med den enkelte barnehage i saeligrlige tilfeller jf Prop 33 L (2015ndash2016) Lovforslaget innebaeligrer at komshymunen beholder sin hjemmel til aring foslashre tilsyn med baringde kommunale og ikke-kommunale barnehashyger men at ogsaring fylkesmannen kan foslashre tilsyn direkte med barnehagene i saeligrlige tilfeller I forshyslaget legges det ogsaring til grunn at fylkesmannen beholder sin hjemmel til aring foslashre tilsyn med kommushynen som barnehagemyndighet Ved aring gi fylkesshymannen hjemmel til aring foslashre tilsyn med barnehager innfoslashres et uavhengig tilsynsorgan Dette vil styrke tilsynets kvalitet og bidra til at alle barn i barnehagen mottar et tilbud i samsvar med barneshyhageloven

Det er etter regjeringens vurdering en utforshydring at dagens rammeplan ikke gir et godt nok grunnlag for tilsynsmyndighetens mulighet til aring paringse om krav er oppfylt En ny og tydeligere ramshymeplan for barnehagens innhold og oppgaver vil etter regjeringens vurdering gjoslashre det enklere for baringde kommune og fylkesmann aring foslashre tilsyn med at kvaliteten paring barnehagetilbudet er god nok og at barnas rettigheter blir oppfylt

612 Stoslashtte og veiledning

Kunnskapsdepartementet er oslashverste myndighet for barnehagesektoren og forvalter baringde jurishydiske oslashkonomiske og pedagogiske virkemidler Departementet utoslashver myndighet i barnehagesekshytoren gjennom forvaltning av barnehageloven og forskriftene til barnehageloven Departementet tildeler midler over statsbudsjettet til blant annet kvalitetsutviklingstiltak i private og kommunale barnehager Statlige myndigheter har ansvar for baringde stoslashtte veiledning og utarbeidelse av veiledshyningsmateriell for aring bistaring barnehagene i det pedashygogiske arbeidet og for aring oppnaring nasjonale maringlsetshytinger paring barnehageomraringdet Utdanningsdirektoshy

ratet er delegert myndighet baringde paring det juridiske oslashkonomiske og faglige omraringdet

Tendensen internasjonalt er at utdanningsshymyndigheter i stoslashrre grad stoslashtter og veileder barshynehageeiere og barnehager i arbeidet med aring forshybedre kvaliteten i barnehagen OECD peker paring betydningen av aring stoslashtte barnehagenes arbeid med aring implementere rammeplanen i det daglige arbeishydet og raringder Norge til aring ta i bruk flere virkemidler i implementeringsprosessen2 OECD peker ogsaring paring at forskning og praksis i Norge ikke er tilstrekshykelig koblet at mye av forskningen er lite generashyliserbar og at det fortsatt er faring funn om prosessshykvalitet fra store forskningsprosjekter Rammeplashynen som kom i 2006 ble fulgt av elleve temahefter Ny rammeplan i 2017 skal ogsaring foslashlges av stoslashtte- og veiledningsmateriell

Utdanningsdirektoratet innhenter og tilgjengeshyliggjoslashr forskning og statistikk paring barnehageomraringshydet i tillegg til aring utarbeide stoslashtteressurser basert paring ny kunnskap Kunnskapsbaserte stoslashtteressurshyser er eksempler paring myke styringsvirkemidler som barnehageeier ikke er paringlagt aring bruke men som kan bidra til aring stoslashtte barnehagesektoren i det pedagogiske og metodiske arbeidet For aring faring i gang gode kvalitetsutviklingsprosesser er det noslashdvendig at kunnskapen stoslashtteressursene og verktoslashyene som utvikles er i samsvar med sektoshyrens behov

De nasjonale sentrene har viktig kompetanse og bidrar til gjennomfoslashring av nasjonale satsinger som Spraringkloslashyper ndash Nasjonal strategi for spraringk lesing og skriving i barnehage og skole og realfagsshystrategien Tett paring realfag ndash Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplaeligringen (2015ndash 2019) Sentrene bidrar til implementering og bruk av rammeplanen gjennom stoslashtte veiledning og kompetanseheving Sentrene tilbyr blant annet nettsider med gode eksempler og ressurser rettet mot barnehagene

Fylkesmannen er statens representant i fylshykene og det meste av kontakten mellom den senshytrale statsforvaltningen og kommunene skjer via fylkesmannen Fylkesmannen bidrar til gjennomshyfoslashring av barnehagepolitikken gjennom forvaltshyning av enkelte statlige tilskudd oppgaver etter barnehageloven og veiledning av kommuner Fylshykesmannen koordinerer og initierer utviklingsarshybeid i kommuner og barnehager inkludert en del tiltak innenfor kompetanseutvikling for de ansatte i barnehagen

Kommunen som lokal barnehagemyndighet har et overordnet ansvar for aring sikre at barna faringr et

2 OECD 2013

godt og forsvarlig barnehagetilbud Aktiv og god veiledning er et viktig virkemiddel for aring utvikle gode barnehager med forsvarlig drift Kommunen kan soslashke statlige kompetansemidler fra fylkesshymannen og maring i den sammenhengen utvikle komshypetanseplaner som omfatter baringde kommunale og private barnehager

Sametinget er samefolkets folkevalgte organ og regjeringens fremste premissleverandoslashr og dialogpartner i samepolitikken Sametinget forvalshyter tilskudd til samiske barnehager barnehager med samiske avdelinger og barnehager med tilshybud om samisk spraringkopplaeligring I tillegg kan tilshyskuddet brukes til veilednings- og utviklingsarshybeid stoslashtte til prosjekter og utarbeidelse av pedashygogisk materiell til bruk i barnehagene Sametinshyget og Kunnskapsdepartementet har faste samshyarbeidsmoslashter paring administrativt nivaring Det avholdes formelle konsultasjoner i saker som gjelder samiske barnehager jf Prosedyrer for konsultasjoshyner mellom statlige myndigheter og Sametinget

62 System for aring foslashlge med paring kvaliteten i barnehagen

Foreldre skal foslashle seg trygge paring at barnet faringr et godt og tilpasset tilbud uansett hvilken barnehage barnet har faringtt plass i Aringrlige nasjonale foreldreunshydersoslashkelser viser en hoslashy grad av tilfredshet med barnehagen og andelen har steget for hvert aringr siden foslashrste undersoslashkelse i 20093 Foreldre med barn i private barnehager har litt hoslashyere skaringr for tilfredshet enn foreldre med barn i kommunale barnehager henholdsvis 811 prosent mot 763 prosent i 2015 86 prosent med barn i privat barneshyhage og 83 prosent med barn i kommunal barneshyhage er enig i at kommunikasjonen med barnehashygen fungerer godt 84 prosent med barn i privat barnehage og 81 prosent med barn i kommunal barnehage er enig i at de holdes godt informert om hvordan barnet har det 82 prosent med barn i privat barnehage og 76 prosent med barn i komshymunal barnehage er fornoslashyd med det pedagoshygiske innholdet Regjeringen er fornoslashyd med at barnehager faringr en saring hoslashy skaringr Det er like fullt vikshytig at foreldre gis et bedre grunnlag for aring vurdere kvaliteten paring tilbudet deres barn mottar

Utdanningsdirektoratet er i gang med aring utvikle et system for aring foslashlge med paring kvaliteten i barneshyhagesektoren Systemet skal etter planen vaeligre ferdigstilt og implementert innen utgangen av 2017 Systemet omfatter statistikk og forsknings-

Direktoratet for forvaltning og IKT 2015

Figur 61 Kvalitetshjulet

resultater og skal sikre at alle aktoslashrer inkludert foreldre faringr tilgang til god informasjon om tilstanshyden i sektoren Systemet inneholder ogsaring verktoslashy for vurdering av kvalitet og kvalitetsutvikling i barshynehagene Dette kan bidra til et mer likeverdig barnehagetilbud for alle barn gjennom aring gi stoslashtte til systematisk vurdering og utvikling av kvalitet i barnehagen

Barnehageloven rammeplanen og sektormaringshylene gir rammene for hva som er kvalitet i barneshyhagen Kvalitetsarbeid handler om aring oppfylle disse maringlene Dialog og samarbeid om kvalitetsutvikshyling mellom myndighet eier styrer og oslashvrige ansatte er viktig for aring forankre og tilpasse nasjoshynale maringl og foslashringer til lokale forhold Den enkelte virksomhet har ansvar for aring utarbeide konkrete maringl og planer for virksomheten i samshysvar med maringlene i barnehageloven og rammeplashynen Arbeidet med kvalitet er en kontinuerlig sysshytematisk prosess hvor de vurderingene som gjoslashshyres foslashlges opp med justeringer og nye maringl Denne prosessen kan illustreres som en sirkel med noen laquostoppestederraquo som viser hva som maring gjoslashres foslashr man garingr videre maringl og planer ndash gjennomfoslashring ndash vurdering ndash oppfoslashlging jf figur 61 Sirkelen indishykerer at det er et kontinuerlig arbeid som ikke har noe endepunkt (kvalitetshjulet)

63 Forskning paring barnehageomraringdet

Barnehageomraringdet er et ungt forskningsfelt i Norge men forskning om og for barnehager er betydelig styrket de siste aringrene Nordisk institutt 3

Boks 61 Naeligrmere om innholdet i kvalitetssystemet

Et godt kunnskapsgrunnlag formidling av dette og kvalitetsverktoslashy utgjoslashr innholdet i kvalitetsshysystemet Kunnskap om tilstanden i sektoren danner grunnlaget for alt kvalitetsvurderingsshyarbeid paring alle nivaringer Utdanningsdirektoratet bidrar til kunnskapsgrunnlaget gjennom innshyhenting av statistikk kartlegginger og forskshyning I tillegg vil annen lokal informasjon og kunnskap for eksempel tilsynsrapporter kartshylegginger barnesamtaler og praksisfortellinger kunne inngaring i kunnskapsgrunnlaget i den enkelte barnehage og kommune

Utdanningsdirektoratet utvikler kvalitetsshyverktoslashy som barnehagen frivillig kan ta i bruk i sitt kvalitetsvurderings- og -utviklingsarbeid Alle disse verktoslashyene vil vaeligre en stoslashtte i barneshyhagens arbeid med aring oppfylle intensjonene i rammeplanen Verktoslashyene er ndash Staringstedsanalysen for barnehagen er et reflekshy

sjons- og prosessverktoslashy som barnehager kan bruke som et utgangspunkt for aring sette i gang et helhetlig kvalitetsarbeid

ndash Foreldreundersoslashkelsen for barnehagen vil bli aringpnet til bruk for alle barnehager hoslashsten 2016 og resultatene fra denne integreres i Staringstedsanalysen for de som bruker den

ndash I tillegg vil Utdanningsdirektoratet utvikle verktoslashyveileder for dokumentasjon og ekstern barnehagevurdering som etter plashynen skal vaeligre ferdigstilt til hoslashsten 2016

for studier av innovasjon forskning og utdanning (NIFU) har etter avtale med Norges forskningsshyraringd jevnlig kartlagt ressurser og resultater innenshyfor utdanningsforskning I en rapport fra 2015 har NIFU sett naeligrmere paring utviklingen innen barnehashygeforskningen4 Barnehageforskningen utgjorde 11 prosent av total utdanningsforskning i 2013 mot 13 prosent to aringr tidligere I 2013 hadde 44 milshyjoslasher utdanningsforskning paring barnehageomraringdet og de fleste av disse var pedagogiske miljoslasher eller laeligrerutdanninger Det har vaeligrt en positiv utvikshyling i retning av flere store kvantitative forskningsshyprosjekter om barnehager og barns utvikling jf kapittel 2

Rapporten viser at antallet utdanningsforskere paring barnehageomraringdet har oslashkt fra 292 i 2009 til 482 i 2013 Antallet barnehageforskere med professorshy

ndash Utdanningsdirektoratet utvikler ogsaring et verkshytoslashy for kommunen som barnehagemyndigshyhet ndash RefLex RefLex er et digitalt egenvurdeshyringsverktoslashy som skal bidra til at barnehageshymyndigheten kan vurdere om de oppfyller sine plikter i barnehageloven

Tilgjengeliggjoslashring og formidling av det kunnshyskapsgrunnlaget direktoratet har til de ulike aktoslashrene i systemet til foreldre og til samfunnet for oslashvrig inngaringr ogsaring i kvalitetssystemet Oslashkt tilshygjengelighet og aringpenhet om kvaliteten i barneshyhagen kan bidra til diskusjoner om kvalitet og oslashkt oppmerksomhet for og motivasjon til aring drive kvalitetsutvikling

Publikasjonen Utdanningsspeilet og saeligrtrykshyket Barnehagespeilet gir en aringrlig rapport om tilshystanden i barnehagesektoren Vetuva er et aringrlig magasin som formidler forskningsbasert kunnshyskap til alle ansatte i barnehagene Nasjonalt barshynehageregister gir en oversikt over alle barnehashyger i Norge Barnehagefakta er en nettside som presenterer utvalgte indikatorer og statistikk om alle barnehager og kommuner i Norge Barnehashygefakta er primaeligrt for foreldre som oslashnsker aring orishyentere seg i barnehagetilbudet foslashr de skal soslashke barnehageplass men vil ogsaring kunne bidra til disshykusjoner om kvalitet i barnehagen Indikatorene er basert paring barnehagenes egne rapporteringer og oppdateres en gang i aringret

kompetanse er mer enn fordoblet i perioden 2009 til 2013 fra 19 til 43 Kvinneandelen blant barneshyhageforskerne er betydelig hoslashyere enn for utdanshyningsforskning totalt 77 mot 61 prosent og proshyfessorandelen paring feltet er fem prosentpoeng lavere enn for utdanningsforskning totalt Andelen barnehageforskere med doktorgrad er ogsaring betyshydelig lavere

Til tross for en sterk oslashkning av nyere forskning tilgjengelig blant annet gjennom den nordiske forskningsdatabasen Nordic Base of Early Childhood Education and Care gjenspeiles dette ikke i pensumlistene paring barnehagelaeligrershyutdanningene5

Selv om det i dag foreligger et bedre kunnshyskapsgrunnlag om barnehager enn noen gang og den barnehagerelevante forskningen i Norge er i

4 Gunnes og Roslashrstad 2015 5 Bjerkestrand mfl 2015

fremgang er det fortsatt et stort potensial for en bedre samlet forskningsinnsats og bruk av denne Den barnehagerelevante forskningen er fragmenshytert og preges av mange og smaring miljoslasher Forskning er viktig baringde for praksis i barnehagen kvalitet i barnehagelaeligrerutdanningene og som grunnlag for politiske beslutninger Regjeringen vil derfor vurdere om det er behov for ytterligere styrking av barnehagerelevant forskning i Norge Det er naturlig aring se dette i sammenheng med langtidsplanen for forskning og hoslashyere utdanning der et av de langsiktige prioriterte omraringdene er laquoBedre og mer effektive velferdstjenester i offentshylig sektorraquo6

64 Tverrfaglig samarbeid

641 Tverrfaglig samarbeid generelt

I Sundvolden-plattformen staringr det at regjeringen vil bidra til aring etablere et tettere samarbeid mellom barnevern helsestasjoner barnehage skole politi og NAV for aring unngaring at barn blir kasteballer mellom offentlige etater Regjeringen vurderer at det er viktig aring se paring hvordan flere kommuner kan bli bedre paring tverrfaglig samarbeid og hvordan barnets foreldre kan ivaretas i dette samarbeidet I dagens rammeplan heter det at

Kommunen har ansvar for at de ulike tjenesshytene for barnefamiliene er godt koordinert For

6 Meld St 7 (2014ndash2015) Langtidsplan for forskning og hoslashyshyere utdanning 2015ndash2024

at barn og foreldre skal faring et mest mulig helhetshylig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikshyling kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommushynen Tverrfaglighet og helhetlig tenkning boslashr derfor staring sentralt Baringde foreldre og barnehage kan ha behov for aring samarbeide med ulike hjelshypeinstanser Ved samarbeid maring bestemmelshysene om taushets- og opplysningsplikt i barneshyhageloven og annet regelverk overholdes

I Meld St 26 (2014ndash2015) Fremtidens primaeligrhelshysetjeneste ndash naeligrhet og helhet paringpekes foslashlgende ulike utfordringer knyttet til samarbeid

En forklaring paring det manglende flerfaglige samarbeidet kan vaeligre at foslashringene ikke er tilshystrekkelig klare Dette er en utfordring som baringde kommunens ledelse helsetjenestene skolene barnehagene og barnevernstjenesten maring ta tak i En annen grunn kan vaeligre at de ulike aktoslashrene som moslashter barnet ser barnet med ulike oslashyne Mens skolene snakker om laeligrevansker snakker helsetjenestene om diagshynoser og helseutfordringer Det tilsier at det baringde er organisatoriske faglige og kulturelle utfordringer i samarbeidet om maringlgruppen

Tidligere offentlige utvalg har vist til problemet med manglende tverrfaglig samarbeid om barneshyfamilier og har foreslaringtt tiltak Mange kommuner har gode tiltak for aring sikre tverrfaglig samarbeid i dag som kan og boslashr deles

Boks 62 Samarbeid paring tvers av sektorgrenser ndash Skedsmo kommune

Skedsmo kommune har et eget system for tverr- dere fra de tre sektorene og politiet og NAV For faglig og tverrsektoriell samhandling for alders- aring gi systemet operativ kraft er det etablert tre gruppen 0ndash24 aringr Systemet skal supplere linje- stillinger som tverrsektorielle koordinatorer eacuten organisasjonen hindre laquoutette skjoslashterraquo mellom for hver av aldersgruppene 0ndash6 6ndash16 og 16ndash24 ansvarsomraringdene og sikre at oppgaver som ikke aringr Disse har linjeforankring til hver av de tre uten videre faller innenfor eksisterende faggren- sektorene helse- og sosial utdanning og kultur ser blir fulgt opp paring en adekvat maringte Maringlet er Det innebaeligrer at helse- og sosialsektoren har avklarte ansvarsforhold og saring godt koordinerte koordineringsansvaret for 0ndash6-aringrsgruppen og forebyggende tjenester som mulig mens utdanningssektoren har tilsvarende

Arbeidet innenfor denne strukturen ledes av ansvar for barn mellom 6 og 16 Koordinator for en permanent tverrsektoriell styringsgruppe 16ndash24-aringrsgruppen er ogsaring kommunens SLTshybestaringende av kommunaldirektoslashrene for utdan- kontakt1

ning kultur og helse- og sosialsektoren Grupshy1 SLT staringr for laquoSamordningsmodell for lokale forebygshypen ledes av kommunaldirektoslashr for utdanning gende tiltak mot rus og kriminalitetraquo SLT sikrer at de

Under styringsgruppen er det et saringkalt tverrsek- ressursene som allerede finnes hos kommunen og polishytorielt samarbeidsforum sammensatt av fagle- tiet blir mer samkjoslashrte og maringlrettede

I en undersoslashkelse om kvalitet i barnehagen svarte 87 prosent av barnehagene som ble spurt at de har etablert rutiner for kontakt med andre hjelpeinstanser i kommunen PP-tjenesten skilte seg ut som den tjenesten nesten alle barnehagene i undersoslashkelsen hadde etablert kontakt med Mange barnehager hadde ogsaring etablert rutiner for kontakt med helsestasjonen og barnevernet Det var ogsaring en del barnehager som hadde rutishyner for kontakt med spesialisthelsetjenesten BUP og andre instanser7

642 Koordinert og tverrfaglig hjelp til utsatte barn og unge under 24 aringr (0ndash24-samarbeidet)

Det paringgaringende tverrdepartementale 0ndash24-samarshybeidet som Kunnskapsdepartementet har initiert er et tiltak som skal bidra til aring sikre et bedre tverrshyfaglig samarbeid Samarbeidet omfatter i tillegg til Kunnskapsdepartementet Helse- og omsorgsdeshypartementet Barne- likestillings- og inkluderingsshydepartementet og Arbeids- og sosialdepartemenshytet Utdanningsdirektoratet koordinerer de andre beroslashrte direktoratenes involvering og Direktorashytet for forvaltning og IKT (Difi) foslashlger prosessen for aring fasilitere direktoratenes arbeid Maringlet med 0ndash24-samarbeidet er aring soslashrge for at flere barn og unge utvikler god helse gjennomfoslashrer utdanshyningsloslashpet og gis det noslashdvendige grunnlaget for en god tilknytning til arbeidslivet For aring naring maringlet er det avgjoslashrende at utsatte barn og unge oppdashyges og hjelpes saring tidlig som mulig

Den tidlige innsatsen boslashr vaeligre tverrfaglig naringr det er til det beste for barnet Derfor er det viktig at de ulike kommunale tjenestene som helsestashysjon barnehage barnevern skole og NAV utvikler et bedre samarbeid om samtidig bruk av tiltak og tjenester i kombinasjon

Departementene samarbeider naring tett med sine fagdirektorater for aring tilrettelegge og tilpasse de ulike sektorenes virkemidler ved en bedre samshyordning av regelverk systematisk direktoratsamshyarbeid og samordning av tilsyns- og tilskuddsforshyvaltningen Hensikten er aring gjoslashre det enklere for kommunene aring samarbeide paring tvers av faggrenser og regelverk som i dag kan oppleves som hindre for tverrfaglige tiltak for utsatte barn og unge

De involverte departementene har gitt alle fylshykesmennene felles koordinerte og likelydende oppdrag om aring bidra inn i 0ndash24-samarbeidet paring lokalt nivaring Oslashkt bruk av tverrfaglige tjenester

7 Gulbrandsen og Eliassen 2013

koordinerte tiltak fra ulike tjenesteytere skal foslashre til at ndash flere utsatte barn og unge oppdages tidligere

og gis bedre koordinert hjelp i barnehage- og skolealder

ndash flere utsatte ungdommer utenfor skole og arbeid foslashlges opp med tverrfaglige tiltak her-under helse- sosial- arbeids- og opplaeligringstilshytak

ndash flere utsatte elever gis tilbud om praktisk oppshylaeligring i videregaringende skole

ndash flere elever gjennomfoslashrer videregaringende opplaeligshyring

ndash faeligrre faller utenfor arbeidslivet

De beroslashrte direktoratene i 0ndash24-samarbeidet fikk mai 2015 i oppdrag aring arbeide videre med en rekke tiltak som gjelder tverrfaglig samarbeid Foslashlgende tiltak er saeligrlig relevante for tverrfaglig samarbeid paring barnehageomraringdet ndash Kartlegge hvordan gjeldende regelverk forstarings

og etterleves herunder hva som oppfattes som graringsoner og samarbeidsomraringder for sektoshyrene Oppdraget maring ses i sammenheng med forslaget om aring tydeliggjoslashre oppgave- og ansvarsfordelingen mellom skole og oslashvrige tjeshynester saeligrlig helse- og omsorgstjenesten barshynehage barneverntjenesten og NAV innenfor dagens regelverk

ndash Utrede hvordan utsatte barn og unge kan faring stoslashtte fra skole helsetjenester NAV og barneshyvern saring tidlig som mulig for aring faring bedre utbytte av opplaeligringen og bidra til aring forhindre frafall Samt iverksette tiltak i sektor

ndash Utarbeide veiledningsmateriell om etablering av forpliktende samarbeidsavtaler mellom ulike fagsektorer for aring styrke og systematisere samarbeidet om maringlgruppen

ndash Vurdere mulighetene for aring samordne retningsshylinjer veiledere og ressursmateriell og felles innsats for aring gjoslashre disse kjent

ndash Styrke samarbeidet paring direktoratsnivaring for aring loslashse utfordringer som garingr paring tvers av sektorer knyttet til opplaeligring av asylsoslashkere i maringlgrupshypen for 0ndash24 samarbeidet

Tverrfaglig samarbeid er spesielt viktig naringr det gjelder barn med saeligrlige behov Et tilrettelagt barnehagetilbud for barn med saeligrlige behov vil ofte kreve utstrakt samarbeid mellom barnehashygen andre sektortjenester og foreldre Hjelpen barn faringr av det kommunale hjelpeapparatet skal blant annet bidra til at forhold utenfor barnehagen ikke er til hinder for barnets deltakelse Forutsetshyninger for godt samarbeid fremmes blant annet av

realistiske maringl klart definerte roller sterk ledelse og styring paring tvers av tjenester og gode systemer for deling av informasjon De ansatte i barnehashygen maring ha god kjennskap til eget ansvar og rolleshyforstaringelse

Regjeringen har foreslaringtt endringer i barnehashygeloven som klargjoslashr reglene om samtykke naringr barnehagen skal dele personopplysninger med instanser utenfor barnehagen og barnehagens generelle haringndtering av personopplysninger Regjeringen vil i ny rammeplan tydeliggjoslashre ansvar og oppgaver og barnehagens rolle i det tverrfaglige samarbeidet for aring hjelpe barn med saeligrlige behov

643 Samarbeid med barneverntjenesten

Alle barnehageansatte er paringlagt opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt overfor barnevernet naringr det er grunn til aring tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt jf barnehageloven sect 22 Statistikk fra SSB for barnevernssaker som gjelder barn i barnehagealder viser at en oslashkende andel saker meldes av barnehagen Tall for 2014 viser at av 11 507 undersoslashkelsessaker startet av barnevernet for 1ndash5-aringringer hadde barnehagen meldt 1 970 saker det vil si 17 prosent Tilsvarende tall for 2007 var 500 av 6 100 saker altsaring 8 prosent I og med at 90 prosent av barn i alderen 1ndash5 aringr garingr i barnehage kan det stilles sposlashrsmaringl ved om en andel paring 17 prosent er for lav og om barnehagene har tilstrekshykelig kompetanse og gode nok rutiner for aring avdekke og varsle om barnevernssaker

I dagens rammeplan staringr det at at det er viktig med et godt samarbeid mellom barnevernet og barnehagen baringde der barnehageplass er benyttet som et tiltak etter barnevernloven og i andre tilfelshyler der barnevernet har behov for bistand fra barshynehagen vedroslashrende et konkret tilfelle Det staringr videre at

Det boslashr etableres et generelt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnevern Den enkelte kommune maring finne hensiktsmesshysige loslashsninger paring hvordan barnehage og barneshyvern skal samarbeide Et samarbeid basert paring jevn og formalisert kontakt paring felles maringl i for-hold til barnet og paring kunnskap om hverandres arbeidsoppgaver og arbeidsform boslashr tilstrebes Barnehagen og barnevernet er to av flere aktoslashshyrer som bidrar til aring skape trygge oppvekstsvilshykaringr for smaring barn

OECD paringpekte i sin rapport om norsk barnehageshypolitikk at det burde etableres saringkalte one stop shops slik at barnefamilier fikk laquoeacuten doslashrraquo inn til hjelshypetjenestene8

Under Justisdepartementets ansvarsomraringde er det opprettet ti Statens barnehus i Norge De ligger i Bergen Hamar Tromsoslash Trondheim Kristiansand Oslo Stavanger Aringlesund Bodoslash og Sandefjord Barnehusene er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vaeligrt utsatt for eller vaeligrt vitne til vold eller seksuelle overgrep og der det foreligger en politianmeldelse Ved behov sikrer barnehusene kontakt med lokalt hjelpeapparat for videre oppfoslashlging Barnehusene arbeider for aring forshymidle kunnskap innen feltet og fremme samarshybeid med andre instanser Privatpersoner og offentlige instanser kan kontakte barnehusene for raringd og veiledning ved mistanke om vold eller overshygrep Barnehusene gir ogsaring raringd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser i anonyme saker som er uavklarte

Utdanningsdirektoratets sposlashrring til barneshyhage-Norge hoslashsten 2015 omfatter flere sposlashrsmaringl om samarbeidet med barnevernet9 Paring sposlashrsmaringlet om hva som kan vaeligre aringrsaken til at det ikke senshydes bekymringsmelding til barnevernet ga styshyrerne svaralternativene skaringr jf tabell 61

Det er systematiske forskjeller mellom styrere i private og kommunale barnehager i sposlashrsmaringlet om hindringer for bekymringsmeldinger Private barnehagestyrere opplever i stoslashrre grad foslashlgende hindringer enn kommunale styrere ndash For lite kunnskap om hva barnevernet i komshy

munen forventer ndash For lite kunnskap om foslashlgene av en bekymshy

ringsmelding ndash For liten mulighet til aring diskutere med fagpersoshy

ner ndash Barnevernet og barnehagen mangler faste

rutiner for dialog informasjon og opplaeligring med barnehagene

De fleste rapporterer imidlertid om gode samarshybeidsforhold og rutiner Mer utdypende kommenshytarer fra styrerne gir et sammensatt bilde av barshynehagens forhold til barnevernet Det gis en god del kritikk av og eksempler paring daringrlige erfaringer og manglende samarbeid Styrerne paringpeker at forshyeldresamarbeidet kan vaeligre krevende i saker der barnehagen vurderer aring melde foreldrene til barshynevernet Styrernes kommentarer omhandler det de oppfatter som uheldige konsekvenser av aring

8 OECD 2015a 9 Haugset mfl 2015

Tabell 61 Oppgitt aringrsak til at det ikke sendes bekymringsmelding til barnevernet

Andel (n=850)

Barnevernet gir for lite tilbakemelding paring barnehagens meldinger og henvendelser 574

For lite kompetanse til aring snakke med barn og foreldre i en vanskelig situasjon 502

Beslutningsvansker ndash vanskelig aring beslutte om bekymringen skal meldes til barnevernet 485

Frykt for aring oslashdelegge forholdetsamarbeidsrelasjonen med foreldrene 456

Barnevernet og barnehagen mangler faste rutiner for dialog informasjon og opplaeligring av barnehagen 426

sende bekymringsmelding i saker der foreldrene ikke er enige i bekymringen Dette kan foslashre til at foreldrenes tillitsforhold til personalet brytes og at barnet blir skadelidende ved at barnet eventuelt tas ut av barnehagen og mister et trygt miljoslash der Styrerne paringpeker ogsaring at en aringrsak til faring bekymshyringsmeldinger fra barnehagen knytter seg til et forhold som ikke kommer frem i statistiske overshysikter nemlig at barnehagen kan bidra til at forelshydrene selv tar kontakt med barnevernet Dette poenget samt at barnehagen gjoslashr et forebygshygende arbeid med foreldreveiledning og tett oppshyfoslashlging som kan avverge ugunstig atferd og omsorgssvikt utdypes av flere Av mer bekymshyringsfulle kommentarer nevnes det at foreldre kan laquosnakke personalet rundtraquo at tett foreldreshysamarbeid og veiledning kan gjoslashre at personalet mister barnets perspektiv av syne og at barn som er utsatt for vold og overgrep fungerer paring sitt beste i barnehagen slik at varselsignalene derfor ikke er tydelige nok

I 2009 utga Barne- likestillings- og inkludeshyringsdepartementer og Kunnskapsdepartemenshytet veilederen Til barnets beste ndash samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten for aring styrke samshyarbeidet 77 prosent av barnehagestyrerne kjenshyner til veilederen noen flere i kommunale enn i private barnehager men forskjellen er liten 46 prosent av private og 55 prosent av kommunale barnehagestyrere som kjenner til veilederen har hatt behov for aring bruke den I 2012 var det 22 pro-sent av alle barnehagestyrere som svarte at de hadde hatt behov for veilederen10 Barnehagestyshyrerne som kjenner til veilederen og har hatt behov for aring bruke den er bedt om aring vurdere hvor nyttig den var 23 prosent svarte at den ga meget nyttige svar 62 prosent svarte at den ga ganske nyttige svar men ikke paring alt man lurte paring Om lag 15 pro-sent svarte av veilederen ga lite ut over det man allerede visste fra foslashr Det er ingen forskjeller melshy

10 Guldbrandsen og Eliassen 2013

lom store og smaring barnehager eller etter eierskap Resultatene kan samlet tyde paring et det er et potenshysial for aring forbedre veilederen

Baringde barnehagestyrere barnehageeiere og kommunen som barnehagemyndighet er blitt spurt om hva de mener om ulike tiltak for aring styrke samarbeidet mellom barnehage og barnevern Et gjennomgaringende funn er at barnehagemyndigheshyten har mer positive erfaringer med tiltakene enn barnehagestyrere og eiere Det tiltaket som et flertall av alle de tre respondentgruppene er posishytive til er oslashkt kunnskap om hvordan man melder bekymring til barnevernet

Mer utdypende kommentarer fra barnehageshystyrerne gir et bilde som viser at tverrgaringende tilshytak er udelt positivt De kan bidra til aring styrke samshyarbeid baringde med barnevernet og andre instanser og kan fungere som et lavterskeltilbud bidra til kompetanseheving og trygge barnehagepersonashylet i tvilstilfeller for bekymringsmeldinger Foslashlshygende sitat fra en styrer er interessant

Vi skal ha stor respekt for foreldrerettsprinsipshypet og vaeligre bevisst taushetsplikten Samtidig har jeg sett at det aring ha mulighet til aring droslashfte bekymringssaker anonymt i tverrfaglig team har foslashrt til at saker er meldt ofte opplever vi at personalet vet og ser hva som maring gjoslashres og at bekreftelsen fra teamet gir den faglige tryggheshyten som skal til for aring garing videre med saken

I rapporten fra sposlashrringen vises det til at det kom inn gjentagende positive ytringer om muligheten til aring droslashfte saker anonymt med barnevernet og muligheten til aring ha lavterskeltilbud for familier Flere av styrerne tar opp paring mer generell basis at barnevernet har for faring ressurser og liten kapasitet og at dette er til hinder for aring styrke samarbeidet med barnehagen Videre kan det fra barnehagens side oppleves at enkelte saker ikke foslashlges godt nok opp Til tross for flere kritiske momenter er inntrykket at barnehagestyrerne oslashnsker tettere

kontakt og dialog for aring styrke samarbeidet mellom barnehage og barnevern Flere kommentarer tar opp forhold som har hindret eller kan hindre dette Barnevernets taushetsplikt nevnes av flere som et hinder for aringpenhet

Kunnskapsdepartementet vil sammen med Utdanningsdirektoratet og Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet se paring hvordan rapporshyten kan brukes til aring bedre barnehagens samarshybeid med barnevernet

644 Samarbeid med helsestasjonen og tannhelsetjenesten

Helsestasjonene har en unik kontaktflate De foslashlshyger over 95 prosent av barna fra foslashdselen av og kan ogsaring naring grupper som ikke fanges opp av oslashvrige tjenester Helsestasjonene undersoslashker hvordan barnet utvikler seg baringde fysisk psykisk og sosialt med standardiserte undersoslashkelsesmeshytoder Slik kan helsestasjonene fange opp tidlige signaler paring mistrivsel omsorgssvikt og utviklingsshyavvik og sette inn tiltak eller henvise videre Helshysestasjonene har ogsaring en viktig oppgave i aring styrke foreldrene i foreldrerollen Forskning har vist at det er lavere antall omsorgsovertakelser i komshymuner og bydeler der helsestasjonene fungerer godt11

I rammeplanen staringr foslashlgende om samarbeidet mellom barnehage og helsestasjon

Helsestasjonen har ansvar for aring drive generelt forebyggende og helsefremmende arbeid for aring trygge barns oppvekstvilkaringr i kommunen Helshysestasjonen kan foreslaring at det soslashkes barnehashygeplass for barn som har saeligrskilt behov for pedagogisk tilbud og vaeligre sakkyndig instans ved tilraringding om prioritet ved opptak Helsestashysjonen kan vaeligre en samarbeidspart for aring tilretshytelegge tilbudet for barn med saeligrskilte behov Helsestasjonen skal kunne bidra med raringd og veiledning knyttet til legemiddelharingndtering i barnehager og i forhold til smittevern Videre er helsestasjonen sentral i kartlegging av barns spraringk

Flatoslash-utvalget paringpekte foslashlgende i sin utredning i 2009

Mulighetene for aring faring en god sammenheng melshylom kartlegging og tiltak er foslashrst og fremst til stede i barnehagen I barnehagen oppholder pedagogisk personale og barna seg daglig slik

at tiltak kan settes inn i en naturlig sammenshyheng i lek og ulike aktiviteter I barnehagen er det gode muligheter for aring skape et rikt spraringkshymiljoslash Det forutsetter imidlertid kompetente voksne som kan bygge paring barnets erfaringer nysgjerrighet initiativ og naturlige laeligringsforshymer

Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer beskrishyver et program for helsekontroller for aldersgrupshypen 0ndash6 aringr og presiserer hva som skal undersoslashkes naringr I 2013 gjennomfoslashrte Statens helsetilsyn et landsomfattende tilsyn med helsestasjonstjeshynester til barn i alderen 0ndash6 aringr12 Tilsynet omfattet helsestasjoner i 78 kommuner og bydeler og det ble i 56 kommuner funnet minst ett lovbrudd Av disse kan nevnes foslashlgende funn ndash Naeligr halvparten av kommunene hadde redushy

sert programmet ogeller slaringtt sammen konshytroller ndash uten medisinskfaglig vurdering eller risikoanalyse

ndash Flere kommuner hadde stroslashket 1718-maringneshyderskontrollen av programmet Det kan foslashre til at det tar mange maringneder foslashr man oppdager problemer med for eksempel sansene spraringk gange og samspillet i familien

ndash Toaringrskontrollen ogeller firearingrskontrollen blir enkelte steder utsatt Noen kommuner slaringr firearingrskontrollen sammen med skolestartsunshydersoslashkelsen Konsekvensene av slike innshyskrenkninger kan vaeligre at feilutvikling vedroslashshyrende spraringk motorikk organstatus og samspill ikke blir oppdaget

ndash Skolestartsundersoslashkelsen skal sikre barn med problemer som vil gi laeligrevansker hjelp foslashr skolestart Enkelte steder ble ikke skoshylestartsundersoslashkelsen gjennomfoslashrt foslashr et stykke ut i 1 klasse av og til saring sent som i 2 klasse ndash eller ikke i det hele tatt

ndash Hoslashrselsundersoslashkelse som skulle vaeligrt utfoslashrt da barnet var 4 aringr eller ved skolestartsundersoslashshykelsen ble ikke foretatt foslashr barnet hadde garingtt en tid paring skolen Det kan foslashre til at barn med redusert hoslashrsel kan faring svakere spraringkutvikling fordi de ikke har faringtt hjelp tidsnok

ndash Tilsynet avdekket mangelfullt samarbeid om barn med saeligrlige behov som uklare ansvarsshyforhold manglende avtaler og mangelfulle samarbeidsrutiner mellom helsestasjoner og fastleger Slike mangler kan foslashre til at barnet faller mellom to stoler og at ingen tar oppfoslashlshygingsansvar

11 12Helsetilsynet 2014 Helsetilsynet 2014

Det paringgaringende 0ndash24-samarbeidet skal bidra til bedre tverrfaglig samarbeid mellom blant annet barnehage og helsestasjon jf 642

Helsemyndighetene rapporterer at barns tannshyhelse henger sammen med familiens sosiooslashkonoshymiske status og god tannpleie er derfor saeligrlig viktig for utsatte barn Barnehagen kan bidra til dette Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har viktig kompetanse om tannpleie og forebygshygende tiltak som barnehagen kan nyte godt av Tannhelsetjenesten utoslashver ogsaring en viktig funksjon i aring avdekke omsorgssvikt mot barn og har et godt samarbeid med barnevernet

645 Samarbeid med PP-tjenesten og Statped

Den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PP-tjeshynesten) er sakkyndig instans ved tilraringding om speshysialpedagogisk hjelp Dersom barnehagen oslashnsker samarbeid om og hjelp til enkeltbarn i barnehashygen maring foreldrene ha gitt sitt samtykke Forshyeldrene maring trekkes aktivt med i dette samarbeishydet

Det er i dag ikke saeligrskilt fastsatt i opplaeligringsshyloven eller barnehageloven at PP-tjenesten skal arbeide systemrettet i barnehagesektoren Tilshygjengelig kunnskapsgrunnlag viser imidlertid at PP-tjenestene i betydelig grad arbeider systemretshytet i barnehagesektoren En undersoslashkelse fra 2012 om kvalitet i barnehagen viser at 95 prosent av barnehagene som ble spurt har etablert rutishynemessig kontakt med PP-tjenesten13 Flere ansatte i PP-tjenesten ser behov for aring arbeide enda mer systemrettet overfor barnehagene Et lovforshyslag som blant annet innebaeligrer at barnehageloshyven gir PP-tjenesten en plikt til aring arbeide systemshyrettet i barnehagesektoren har vaeligrt paring hoslashring jf kap 442

Statped (statlig spesialpedagogisk stoslashtteshysystem) er en virksomhet underlagt Utdanningsshydirektoratet og skal stoslashtte kommuner og fylkesshykommuner i deres arbeid med aring tilrettelegge tilshybudet baringde paring individ- og systemnivaring i samarbeid med PP-tjenesten Statped gir sine tjenester til kommuner og fylkeskommuner naringr disse enten har utredet og iverksatt tiltak uten oslashnskede resulshytater ikke kan forventes aring ha kompetanse eller naringr Statped vurderer at det lokalt boslashr bygges opp kompetanse I tillegg til aring levere tjenester til komshymuner og fylkeskommuner skal Statped vaeligre et kunnskaps- og ressurssenter for det spesialpedashygogiske omraringdet Dette innebaeligrer for eksempel

at ansatte i skoler og barnehager har tilgang til spesialpedagogisk informasjon i Statpeds kommushynikasjonskanaler Ressursene har et praksisnaeligrt perspektiv og skal vaeligre anvendelig i arbeidet med kompetansespredning om likeverdig tilpasset og inkluderende opplaeligring Statped arbeider tverrshyfaglig paring de seks fagomraringdene doslashvblindhetkomshybinert syns- og hoslashrselsvansker ervervet hjerneshyskade hoslashrselsvansker spraringk- og talevansker samshymensatte laeligrevansker og synsvansker Statped er inndelt i fire regioner og et hovedkontor og er i perioden 2012ndash2016 i en omstillingsfase for aring bidra til aring sikre ndash likeverdig tilgang til Statpeds tjenester for

kommuner og fylkeskommuner (laquotettere paringraquo) ndash mer enhetlig strategi for aring utvikle og bruke

spisskompetanse ndash tydelige forventninger til Statped som en 3 linshy

jetjeneste ndash tydeligere profil for brukere og ansatte

65 Implementering av ny rammeplan

En vellykket implementering av ny rammeplan forutsetter en tydelig og god ledelse paring alle nivaringer og at det paring lokalt plan foretas en operasjonaliseshyring og konkretisering av innholdet En systemashytisk og maringlrettet implementeringsprosess er vikshytig for aring skape endring i sektoren Regjeringen vil med ulike virkemidler stoslashtte barnehagenes arbeid med aring implementere rammeplanen i det daglige arbeidet Utdanningsdirektoratet vil faring ansvar for aring bidra med informasjon og veiledning fra statens side Ny rammeplan i 2017 skal foslashlges av stoslashtte- og veiledningsmateriell

Hvordan rammeplanen arbeides med lokalt avhenger i stor grad av hvordan eier legger til rette for og samarbeider med styrer om utvikling av barnehagen som en laeligrende organisasjon med god kultur for utvikling og endringsarbeid For aring realisere innholdet i rammeplanen maring det vaeligre god sammenheng mellom rammeplanen og det lokale planarbeidet Denne sammenhengen kan underbygges med virkemidler som for eksempel veiledning kompetanseheving og opprettelse av nettverk knyttet til utviklings- og endringsarbeid

For at implementeringen skal oppfattes som tydelig fra aktoslashrenes side maring maringlene som mynshydighetene setter oppleves som relevante og gjenshykjennbare hos aktoslashrer paring de ulike nivaringene Maringl og utfordringer med tilhoslashrende strategier tiltak og virkemidler maring kommuniseres tydelig til alle aktoslashshyrene i sektoren I implementeringsprosessen maring det tas hensyn til at utfordringene kan vaeligre ulike i

ulike barnehager Lokalt handlingsrom og for- legge til rette for implementering Implementeshyankring er derfor viktig Barnehagebasert kompe- ring av rammeplanen maring vaeligre en kontinuerlig og tanseutvikling er et viktig bidrag for aring skape end- systematisk prosess Det er derfor viktig aring sette ring Dersom lederne ikke har noslashdvendig kompe- av tid og ressurser til god planlegging og evalueshytanse maring det settes i gang kompetanseutvikling ring av maringloppnaringelse i endringsprosesser Det er ikke tilstrekkelig aring planlegge beslutte og

7 Oslashkonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen vil gi alle barn en trygg og god tid i barnehagen Regjeringen har klare ambisjoner om aring utvikle innholdet i barnehagetilbudet slik at alle barn faringr et tilbud av god kvalitet som er tilpasshyset det enkelte barns behov og at barna skal trishyves utvikle seg og laeligre Naringr barna begynner paring skolen skal de kunne snakke norsk samarbeide og samhandle med andre og ha lyst til aring laeligre mer

Det er dokumentert gjennom norsk og intershynasjonal forskning at et godt pedagogisk tilbud i foslashrskolealder har betydning for barns kognitive sosiale og emosjonelle utvikling Effekten av utdanning paring lang sikt inkludert barnehage er entydig positiv i forskningen og viser at barnehashyger med hoslashy kvalitet bidrar til at flere fullfoslashrer videregaringende skole tar hoslashyere utdanning og komshymer i arbeid i tillegg at faeligrre mottar trygd fra det offentlige Forskningen viser ogsaring at offentlige investeringer i barnehage kan gi en fremtidig gevinst som er om lag ti ganger stoslashrre enn kostnashydene1

I denne meldingen presenteres ulike tiltak for styrke kvaliteten paring innholdet i barnehagene Tilshytakene i meldingen er primaeligrt konsentrert om overordnede foslashringer for det kommende arbeidet med ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i tillegg til enkelte andre tiltak Tiltashykene som er foreslaringtt vil kunne dekkes innenfor vedtatt statsbudsjett for 2016

Regjeringen foreslaringr i denne meldingen hvilke overordnede foslashringer som boslashr ligge til grunn for arbeidet med ny forskrift om rammeplan for barshynehagens innhold og oppgaver (rammeplanen) for aring sikre et innhold av god kvalitet Departemenshytet legger til grunn at forslagene ikke vil faring vesentshylige oslashkonomiske eller administrative konsekvenshyser for barnehageeiere

Regjeringen vil saeligrlig fremheve behovet for aring sikre at alle barnehager arbeider godt med utvikshylingen av barns spraringk For aring sikre at barn i barneshyhage omgarings gode norskspraringklige rollemodeller

Barnett og Nores 2015 Barth 2005 Bhuller mfl 2011

tar regjeringen sikte paring aring lovfeste et krav til norskshyspraringklig kompetanse hos ansatte i barnehagen Forslaget vil bli utformet slik at det ikke har vesentlige oslashkonomiske og administrative konseshykvenser for barnehagene

Forslaget om aring endre innretningen av det oslashreshymerkede statstilskuddet paring kap 231 post 63 til tilshytak for aring bedre spraringkforstaringelsen blant minoritetsshyspraringklige barn i foslashrskolealder vil i noen grad inneshybaeligre omfordeling av midler mellom kommunene Kommuner med mange minoritetsspraringklige barn i barnehage vil faring oslashkt tilskudd mens kommuner med faring minoritetsspraringklige barn i barnehage ikke lenger vil faring tildelt statstilskudd til dette formaringlet Siden tilskuddsbeloslashpet har vaeligrt lavt for kommushyner med faring minoritetsspraringklige barn i barnehage vil imidlertid inntektstapet for disse kommunene ikke vaeligre vesentlig Forslaget medfoslashrer ikke vesentlige administrative konsekvenser

Regjeringen har styrket bevilgningene til oslashkt kvalitet i barnehagene mer enn noen tidligere regjering og totalt i 2016 vil det bli brukt opp mot 410 millioner kroner for aring fremme kvalitet i barneshyhagen Som ledd i denne satsingen foreslaringr regjeshyringen aring viderefoslashre en ordning med oslashkonomisk tilshyrettelegging for deltakelse paring studier for barnehashygeansatte Utgiftene til denne ordningen vil bli dekket innenfor gjeldende budsjettramme paring kap 231 post 21 Hvor mye av den totale rammen av midler til kvalitetstiltak paring kap 231 post 21 som skal disponeres til dette formaringlet vil vurderes aringrlig Varigheten og omfanget av tiltaket vil bli vurshydert i lys av dekningen av faglaeligrt arbeidskraft i barnehagen og handlingsrommet i de aringrlige budshysjettene

Regjeringen vil legge frem en revidert kompeshytansestrategi i 2017 utformet slik at prioriterinshygene i denne meldingen og de kommende endringene i ny rammeplan blir styrende for stashytens bidrag til kompetanseutvikling i barnehagene fremover Tiltakene i den reviderte strategien vil dekkes innenfor gjeldende budsjettramme paring kap 231 post 21 1

Regjeringen vil gjennomgaring regelverket om overgangen fra barnehage til skole og vurdere en lovfesting av samarbeidsplikt for barnehageeiere og skoleeiere De fleste kommuner har rutiner for overgangen mellom barnehage og skole i dag Regjeringen vil komme tilbake til de administrashytive og oslashkonomiske konsekvensene i gjennomshygangen av regelverket og et eventuelt forslag om lovfesting av en slik plikt

De oslashvrige foreslaringtte tiltakene i meldingen vil ikke ha vesentlige oslashkonomiske og administrative konsekvenser

Kunnskapsdepartementet

t i l r aring r

Tilraringding fra Kunnskapsdepartementet 11 mars 2016 om Tid for lek og laeligring ndash Bedre innhold i barnehagen blir sendt Stortinget

Litteraturliste

Abrahamsen G (2015) Tilknytningsbaserte barneshyhager Oslo Universitetsforlaget

Alasuutari M og Markstroumlm A-M (2011) laquoThe Making of the Ordinary Child in Preschoolraquo Scandinavian Journal of Educational Research 55(5) 517ndash535

Andersen CE Engen TO Gitz-Johansen T Kristoffersen CS Obel LS Sand S og Zachrisen B (2011) Den flerkulturelle barneshyhagen i rurale omraringder Nasjonal surveyundershysoslashkelse om minoritetsspraringklige barn i barnehashyger utenfor de store byene Rapport nr 152011 Hoslashgskolen i Hedmark

Aukrust VG (2005) Tidlig spraringkstimulering og livslang laeligring ndash en kunnskapsoversikt Rapport utarbeidet for Utdannings- og forskningsdeshypartementet Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo

Aukrust VG og Rydland V (2011) laquoPreschool classroom conversations as long-term resourshyces for second language and literacy acquisishytionraquo Journal of Applied Developmental Psychoshylogy 32 (2011) 198ndash207

Baker C (2006) Foundations of bilingual educashytion and bilingualism 4 utgave Clevedon Multilingual Matters

Bakken A (2009) Ulikhet paring tvers Har foreldres utdanning kjoslashnn og minoritetsstatus like stor betydning for elevers karakterer paring alle skoler Rapport 809 NOVA

Bakken A og Elstad JI (2012) For store forventshyninger Kunnskapsloslashftet og ulikhetene i grunnshyskolekarakterer Rapport 712 NOVA

Barac R og Bialystok E (2012) laquoBilingual Effeshycts on Cognitive and Linguistic Development Role of Language Cultural Background and Educationraquo Child Development 83(2) 413ndash 422

Barne- og familiedepartementet (2005) Klar fer-dig garing Tyngre satsing paring de smaring Rapport fra arbeidsgruppe om kvalitet i barnehagesektoshyren

Barnett WS og Nores M (2015) laquoInvestment and productivity arguments for ECECraquo i Marope PTM og Kaga Y (red) Investing against Evidence The Global state of Early

Childhood Care and Ecucation UNESCO Publishing 2015

Barth E (2005) Den samfunnsmessige avkastning av utdanning Utdanning 2005 SSB

Bergrem OK Goodchild S Henriksen EK Kolstoslash SD Nordtvedt GA og Reikerarings E (2015) REALFAG Relevante ndash Engasjerende ndash Attraktive ndash Laeligrerike Rapport fra Ekspertshygruppa for realfagene oppnevnt av Kunnskapsshydepartementet 2014

Bhuller M Mogstad M og Salvanes KG (2011) Life-cycle bias and the returns to schooling in current and lifetime earnings Disshycussion Papers No 666 October 2011 Statisshytics Norway

Bialystok E og Craik FIM (2010) laquoCognitive and Linguistic Processing in the Bilingual Mindraquo Current Directions in Psychological Scishyence 19(1) 19ndash23

Birkelund GE og Mastekaasa A (red) (2009) Integrert Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv Oslo Abstrakt forlag 2009

Bjerkestrand M Fiske J Hernes L Samuelshyson IP Sand S Simonsen B Stenersen B Storjord MH og Ullmann R (2014) Fraring foslashrshyskulelaeligrar til barnehagelaeligrar Den nye barneshyhagelaeligrarutdanninga ndash muligheiter og utfordinshygar Rapport fraring Foslashlgjegruppa for barnehageshylaeligrarutdanning til Kunnskapsdepartementet Senter for utdanningsforskning ved Hoslashgskoshylen i Bergen BLU Rapport nr 1 2014

Bjerkestrand M Fiske J Hernes L Samuelshyson IP Sand S Simonsen B Stenersen B Storjord MH og Ullmann R (2015) Barneshyhagelaeligrerutdanninga Meir samanheng betre heilskap klarare profesjonsretning Rapport fraring Foslashlgjegruppa for barnehagelaeligrarutdanning til Kunnskapsdepartementet Senter for utdanshyningsforskning ved Hoslashgskolen i Bergen BLU Rapport nr 2 2015

Bjoslashrnestad E Gulbrandsen L Johansson J-E og Os E (2013) laquoMetodiske idealkrav og noslashdvendige tilpasningerraquo Foreloslashpig tilstandsshyrapport fra prosjektet Better provision for Norshywayrsquos children in ECEC A study of Childrenrsquos

well-being and Development in ECEC Hoslashgskoshylen i Oslo og Akershus

Bjoslashrnestad E og Os E (2015) (upublisert) Preshysentasjon av foreloslashpige resultater fra GoBaNshyprosjektet paring Hoslashgskolen i Oslo og Akershus httpsblogghioanobetterprovision2015 1027bra-nok-konferanse-pa-kvalitetshy26-27-oktober

Bjoslashrnestad E og Samuelsson IP (2012) Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre aringr En forskningsoversikt Hoslashgskolen i Oslo

Bjoumlrnsson M og Houmlrnqvist B (2015) Analys av kompetenser i styrdokument foumlr barnehagen i Norge Ett uppdrag foumlr Kunnskapsdepartemenshytet

Blair C og Raver CC (2015) laquoSchool Readiness and Self-Regulation A Developmental Psycho-biological Approachraquo Annual Review of Psychology 66(1) 711ndash731

Bloom L og Lahey M (1978) Language Developshyment and Language Disorders New York John Wiley amp Sons

Borgonovi F Phair R og Piacentini M (2015) Helping immigrant students to succeed in school ndash and beyond Paper based on a forthcoming report OECD 2015

Brandlistuen RE Helland SS Evensen L Schjoslashlberg S Tambs K Aase K og Wang MV (2015) Saringrbare barn i barnehagen ndash betydningen av kvalitet Rapport 22015 Folkeshyhelseinstituttet

Bratland K Giaeligver K Syed BF og Sandvik M (2012) Hvilken betydning har tospraringklig assisshytanse for barns flerspraringklige utvikling En rapshyport paring oppdrag fra NAFO hoslashsten 2012

Bratterud Aring Sandseter EBH og Seland M (2012) Barns trivsel og medvirkning i barnehashygen Barn foreldre og ansattes perspektiver Rapport 212012 Skriftserien fra Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge NTNU og DMMH

Braringten B Drange N Haakestad H og Telle K (2014) Gratis kjernetid i barnehager Sluttrapshyport Fafo-rapport 201444

Braringten B og Sandbaeligk ML (2014) Aring vaeligre seg sitt ansvar bevisst Spraringktilbud til 3ndash5-aringringer med minoritetsspraringklig bakgrunn som ikke garingr i barnehage Fafo-rapport 201423

Braringten B Hovdenak IM Haakestad H og Soslashnshysterudbraringten S (2015) Har barn det bra i store barnehager Fafo-rapport 201548

Braringten M og Toslashnder A H (2014) Barne- og ungdomsarbeiderens stilling i arbeidslivet En kunnskapsstatus Fafo-notat 201410

Bush ES Ladd GW og Herald SL (2006) laquoPeer Exclusion and Victimization Processes That Mediate the Relation Between Peer Group Rejection and Childrenrsquos Classroom Engagement and Achievementraquo Journal of Educational Psychology 90(1) 1ndash13

Boslashrhaug K og Lotsberg DOslash (2010) laquoBarnehashygeledelse i endringraquo Nordisk barnehageforsshykning 3 (2010) 79ndash94

Castro M Exposito-Casas E Lopez-Martin E Lizasoain L Navarro-Asencio E og Gaviria JL (2015) laquoParental involvement on student academic achievement A meta-analysisraquo Edushycational Research Review 14 (2015) 33ndash46

Chambers B Cheung A og Slavin RE (2015) Literacy and Language Outcomes of Balanced and Developmental Approaches to Early Childshyhood Education A Systematic Review Baltishymore MD Johns Hopkins University Center for Research and Reform in Education

Christoffersen MN Hoslashjer-Soslashrensen A-K og Laugesen I (2014) Daginstitutionens betydshyning for boslashrns udvikling En forskningsoversigt SFI ndash Det Nationale Forskningscenter for Velshyfaeligrd 1423

Cunha F og Heckman JJ (2007) laquoThe Econoshymics of Human Development The Technology of Skill Formationraquo American Economic Review Papers and Proceedings 97 31ndash47

Dickinson DK og Tabors PO (red) (2001) Beginning Literacy with Language Young Chilshydren Learning at Home and School Baltimore Paul H Brookes

Direktoratet for forvaltning og IKT (2015) Innbygshygerundersoslashkelsen 2015 Hva mener brukerne Difi-rapport 20156

Drange N og Havnes T (2015) Child care before age two and the development of language and numeracy Evidence from a lottery Discussion Papers No 808 Statistics Norway

Drugli MB (2012) Relasjonen laeligrer og elev avgjoslashrende for elevenes laeligring og trivsel Oslo Cappelen Damm

Drugli MB (2014) Liten i barnehagen Forskning teori og praksis Oslo Cappelen Damm

Duncan GJ Dowsett CJ Claessens A Magshynuson K Huston AC Klebanov P Pagani LS Feinstein L Engel M Brooks-Gunn J Sexton H Duckworth K og Japel C (2007) laquoSchool readiness and later achievementraquo Developmental Psychology 43(6) 1428ndash1446

Doslashnnestad J og Strandmyr A (2014) Folkehelseshyprosjekt i barnehager August 2013 ndash januar

2014 Avdeling for barn og unge bydel Groshyrud Oslo

Egge-Hoveid K og Sandnes T (2015) Innvanshydrere og norskfoslashdte med innvandrerforeldre i et kjoslashnns- og likestillingsperspektiv Utdanning arbeid og samfunnsdeltakelse Rapporter 2015 26 SSB

Elango S Garciacutea JL Heckman JJ og Hojman A (2015) Early Childhood Education Discusshysion Paper No 9476 November 2015 Institute for the Study of Labor (IZA) Bonn

Engen TO og Kulbrandstad LA (2008) Tospraringklighet minoritetsspraringk og minoritetsunshydervisning Oslo Gyldendal

Engvik M Evensen L Gustavson K Fufen J Johansen R Lekhal R Schjoslashlberg S Wang MV og Aase H (2014) Sammenhenger melshylom barnehagekvalitet og barns fungering ved 5 aringr Resultater fra Den norske mor og barnshyundersoslashkelsen Rapport 20141 Folkehelseinstishytuttet

European Commission (2014) Study on the ef feshyctive use of early childhood education and care (ECEC) in preventing early school leaving Final report No EAC172012 European Union 2014

Evertsen C Tveitereid K Plischewski H Hanshycock C og Stoslashrksen I (2015) Paring leit etter laeligringsmiljoslashet i barnehagen En synteserapport fra Laeligringsmiljoslashsenteret ved Universitetet i Stavanger

Fabian H og Dunlop A-W (2006) Outcomes of good practice in transition processes for children entering primary school Paper commissioned for the EFA Global Monitoring Report 2007 Strong foundations early childhood care and education

Felfe C og Lalive R (2014) Does early child care help or hurt childrenrsquos development Working paper 201422 Institute for Evaluation of Labour Market and Education Policy (IFAU) Sweden

Fornyings- admininstrasjons- og kirkedeparteshymentet (2011) Handlingsplan for samiske spraringk ndash status 2010 og videre innsats 2011

Gabrielsen E (2013) laquoLeseferdigheten til minorishytetsspraringklige eleverraquo i Gabrielsen E og Solshyheim RG (red) Over kneiken Leseferdighet paring 4 og 5 trinn i et tiaringrsperspektiv Oslo Akashydemika

Gjems L (2013) laquoTeaching in ECE Promoting childrenrsquos language learning and cooperation on knowledge construction in everyday convershysations in kindergartenraquo Teaching and Teacher Education Vol 29 January 2013 39ndash45

Gjervan Marit (red) (2006) Temahefte om spraringkshylig og kulturelt mangfold Kunnskapsdeparteshymentet

Gotvassli K-Aring (2010) laquoFoslashrskolelaeligrere som styshyrere ndash utvikling av lederidentitetraquo i Hoel TL Engvik G og Hanssen B (red) (2010) Ny som laeligrer ndash sjansespill og samspill Trondheim Tapir Akademiske Forlag

Gravaas BC Haeliggeland T Kirkeboslashen LJ og Steffensen K (2008) Skoleresultater 2007 En kartlegging av karakterer fra grunn- og videreshygaringende skoler i Norge SSB-notat 200824 Stashytistisk sentralbyraring

Greve A (1995) Foslashrskolelaeligrerens historie paring vei mot yrkesidentitet Oslo Universitetsforlaget

Gulbrandsen L (2005) Data og statistikk i barneshyhagesektoren Vedlegg 3 i Klar ferdig garing tynshygre satsing paring de smaring rapport fra en arbeidsshygruppe om kvalitet i barnehagesektoren Barne- og familiedepartementet 2005

Gulbrandsen L (2015) Barnehagelaeligrerne Yrkesshygruppen som sluttet aring slutte Notat nr 115 NOVA

Gulbrandsen L og Eliassen E (2013) Kvalitet i barnehager Rapport fra en undersoslashkelse av strukturell kvalitet hoslashsten 2012 Rapport 1 2013 NOVA

Gulloslashv E og Bundgaard H (2008) Forskel og faeliglshylesskab Minoritetsboslashrn i daginstitution Koslashbenshyhavn Hans Reitzels Forlag

Gunnes T og Knudsen P (2015) Tilbud og ettershysposlashrsel for ulike typer laeligrere mot 2040 Framshyskrivinger basert paring LAEligRERMOD Rapporter 201541 Statistisk sentralbyraring

Gunnes H og Roslashrstad K (2015) Utdanningsforsshykning i Norge 2013 Ressurser og resultater Nifu-rapport 20158

Haakestad H Braringten M Jensen RS og Svalshyund J (2015) Tidsbruk i barnehager Rapporshytering organisering og ledelse Fafo-rapport 201543

Hagen Aring Melby-Lervaringg M og Lervaringg A (2014) laquoBarn som strever med spraringk og leseshyferdigheter Hvilke tiltak virkerraquo Norsk Tidsshyskrift for Logopedi 42014

Hagtvet BE Lyster S-AH Melby-Lervaringg M Naeligss K-AB Hjetland HN Engevik LI Hoslashlland S Karlsen J Klem M og Kruse J (2011) laquoOrdforraringd i foslashrskolealder og senere leseferdigheter ndash En metaanalytisk tilnaeligrshymingraquo Spesialpedagogikk 012011 34ndash49

Hagtvedt BE Rygg RF og Skulstad RN (2014) laquoEt vindu til barns spraringklige kompeshytanse Oppdagende skriving i barnehage og skoleraquo Bedre Skole 22014

Hammer ASE (2012) laquoUndervisning i barnehashygenraquo i Oslashdegaard EE (red) Barnehagen som danningsarena Bergen Fagbokforlaget

Hammer CS Davison MD Lawrence FR og Miccio AW (2009) laquoThe Effect of Maternal Language on Bilingual Childrenrsquos Vocabulary and Emergent Literacy Development During Head Start and Kindergartenraquo Scientific Stushydies of Reading 13(2) 99ndash121

Haugset AS Nilsen RD og Haugum M (2015) Sposlashrsmaringl til Barnehage-Norge 2015 TfoU-rapport 201519 Troslashndelag Forskning og Utvikling

Havnes T og Mogstad M (2009) No Child Left Behind Universal Child Care and Childrenrsquos Long-Run Outcomes Discussion Paper 582 Statistisk sentralbyraring

Heckman JJ (2006) laquoSkill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Chilshydrenraquo Science 312(5782) 1900ndash1902

Helsetilsynet (2014) Helsestasjonen ndash hjelp i rett tid Oppsummering av landsomfattende tilsyn med helsestasjoner 2013 Rapport fra Helsetilshysynet 42014

Hogsnes DH og Moser T (2014) laquoForstaringelser av gode overganger og opplevelse av sammenshyheng mellom barnehage skole og skolefritidsshyordningraquo Tidsskrift for nordisk barnehageforsshykning 7(6) 1ndash24

Huttenlocher J Vasilyeva M Cymerman E og Levine S (2002) laquoLanguage input and child syntaxraquo Cognitive Psychology 45 (2002) 337ndash 374

Hoslashigaringrd A Mjoslashr I og Hoel T (2009) Temahefte om spraringkmiljoslash og spraringkstimulering i barnehashygen Oslo Kunnskapsdepartementet

Jensen NR Petersen KE og Wind AK (2012) Daginstitutionens betydning for udsatte boslashrn ogderes familier i ghetto-lignende boligomraringder Institut for Uddannelse og Paeligdagogik Aarhus Universitet

Johansson E og Samuelsson IP (2011) Laeligrerig leg ndash boslashrns laeligring gjennem samspil Fredriksshyhavn Dafolo

Johansson E (2012) laquoLaeligringskulturer i spenshyningsfeltet mellom lsquovi og de andrersquoraquo i Vist T og Alvestad M (red) Laeligringskulturer i barshynehagen flerfaglige forskningsperspektiver Oslo Cappelen Damm Akademisk

Karlsen J (2014) Spraringk og lesing hos minoritetsshyspraringklige barn i barnehage og skole Faktorer som stoslashtter spraringk og lesing paring andrespraringket hos barn med urdupanjabi som morsmaringl en longishytudinell oppfoslashlging fra barnehage til andre klasse PhD-avhandling Universitetet i Oslo

Killeacuten K Klette T og Arnevik E (2006) laquoTidlig mor-barn samspill i norske familierraquo Tidsskrift for norsk psykologiforening 432006 694ndash701

Kristoffersen KE Simonsen HG Eiesland EA og Henriksen LY (2012) laquoUtvikling og variasjon i kommunikative ferdigheter hos barn som laeligrer norsk ndash en CDI-basert studieraquo Norsk tidsskrift for logopedi 58(1) 34ndash43

Kunnskapsdepartmentet (2008) Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Veileder

Kunnskapsdepartementet (2011a) Nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk hoslashyere utdanshyning Strategi 2011ndash2014

Kunnskapsdepartementet (2011b) Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske barnehager Rapport fra Ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet 2010 2011

Kunnskapsdepartementet (2013) Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014ndash2020

Kunnskapsdepartementet (2015) REALFAG Relevante ndash Engasjerende ndash Attraktive ndash Laeligreshyrike Rapport fra Ekspertgruppa for realfashygene

Lekhal R (2013) The relationship between chilshydrenrsquos attendance in Norwegian childcare censhyters and language and behavioral development during early childhood PhD-avhandling Unishyversitetet i Oslo

Lekhal R Vartun M Gustavson K Helland SS Wang MV Schjoslashlberg S (2013) Den norske mor og barn-undersoslashkelsen Variasjon i barnehagekvalitet Beskrivelser fra foslashrste datainnsamling fra barnehagene Rapport Folshykehelseinstituttet januar 2013

Lervaringg A (2012) laquoAring forebygge lesevansker i barshynehagenraquo Foredrag paring konferansen Forskning om utdanning 2012 ndash Kvalitet under lupen 12 november 2012

Lervaringg A og Aukrust VG (2010) laquoVocabulary knowledge is a critical determinant of the diffeshyrence in reading comprehension growth between first and second language learnersraquo Journal of Child Psychology and Psychiatry 51(5) 612ndash620

Lillejord S Boslashrte K Halvorsrud K Ruud E og Freyr T (2015) Tiltak med positiv innvirkshyning paring barns overgang fra barnehage til skole En systematisk kunnskapsoversikt Oslo Kunnshyskapssenter for utdanning

Lund I (red) Godtfredsen M Helgeland A Nome DOslash Kovac BV og Cameron DL (2015) Hele barnet hele loslashpet Mobbing i barneshyhagen Oslo Foreldreutvalget for barnehager

Loslashvgren M (2012) Meistring av foslashrskulelaeligrarshyrolla i eit arbeidsfelt med lekmannspreg (MAFAL) ndash En frekvensrapport Senter for proshyfesjonsstudier Hoslashgskolen i Oslo og Akershus Arbeidsnotat 12012

McClelland MM Acock AC Piccinin A Rhea SA og Stallings MC (2013) laquoRelatishyons between preschool attention span-persisshytence and age 25 educational outcomesraquo Early Childhood Research Quarterly 28(2) 314ndash324

McClelland MM Cameron CE McDonald Connor C Farris CL Jewkes AM og Morshyrison FJ (2007) laquoLinks Between Behavioral Regulation and Preschoolersrsquo Literacy Vocashybulary and Math Skillsraquo Developmental Psychology 43(4) 947ndash959

Markstroumlm A-M og Simonsson M (2011) laquoConshystructions of Girls in Preschool Parentndash Teacher Conferencesraquo International Journal of Early Childhood 43(1) 23ndash41

Meland AT Kaltvedt EH og Reikerarings E (2015) laquoToddlers Master Everyday Activities in Kindergarten A Gender Perspectiveraquo Early Childhood Education Research Journal publisshyhed online 26 June 2015

Meld St 6 (2012ndash2013) En helhetlig intergeringsshypolitikk Mangfold og fellesskap Barne- likestilshylings- og inkluderingsdepartementet

Meld St 20 (2012ndash2013) Paring rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen Kunnskapsdeparteshymentet

Meld St 24 (2012ndash2013) Framtidens barnehage Kunnskapsdepartementet

Meld St 7 (2014ndash2015) Langtidsplan for forskning og hoslashyere utdanning 2015ndash2024 Kunnskapsshydepartementet

Meld St 19 (2014ndash2015) Folkehelsemeldingen ndash Mestring og muligheter Helse- og omsorgsdeshypartementet

Meld St 26 (2014ndash2015) Fremtidens primaeligrhelseshytjeneste ndash naeligrhet og helhet Helse- og omsorgsshydepartementet

Meld St 5 (2015ndash2016) Sametingets virksomhet 2014 Kommunal- og moderniseringsdeparteshymentet

Meld St 7 (2015ndash2016) Likestilling i praksis ndash Like muligheter for kvinner og menn Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet

Melby-Lervaringg M (2011) laquoEffekten av spraringkstishymulering i foslashrskolealder paring senere leseforstaringshyelse hva kan forskning fortelle ossraquo Spesialshypedagogikk 022011 41ndash51

Melby-Lervaringg M og Lervaringg A (2009) laquoMuntlig spraringk ordavkoding og leseforstaringelse hos

tospraringklige En sammenfatning av empiriske studierraquo Norsk pedagogisk tidsskrift 042009

Melby-Lervaringg M og Lervaringg A (2011a) laquoCrossshylinguistic transfer of oral language decoding phonological awareness and reading compreshyhension a meta-analysis of the correlational evidenceraquo Journal of Research in Reading 34(1) 114ndash135

Melby-Lervaringg M og Lervaringg A (2011b) laquoHvilshyken betydning har morsmaringlsferdigheter for utviklingen av leseforstaringelse og dets underligshygende komponenter paring andrespraringketraquo Norsk pedagogisk tidsskrift 95(5) 330ndash341

Melby-Lervaringg M og Lervaringg A (2014) laquoReading Comprehension and its Underlying Composhynents in Second Language Learners A Meta-analysis of Studies Comparing First and Second Language Learnersraquo Psychological bulshyletin 140(2) 409ndash433

Mitchell L Wylie C og Carr M (2008) Outcoshymes of Early Childhood Education Literature Review New Zealand Ministry of Education

Moafi H og ES Bjoslashrkli (2011) Barnefamiliers tilsynsordninger Rapporter 342011 SSB

Moffitt T E Arseneault L Belsky D Dickson N Hancox RJ Harrington H Houts R Poulton R Roberts BW Ross S Sears MR Thomson WM og Caspi A (2011) laquoA gradient of childhood self-control predicts health wealth and public safetyraquo Proceedings of the National Academy of Sciences 108(7) 2693ndash2698

Mogstad M og Rege M (2009) laquoTidlig laeligring og sosial mobilitet Norske barns muligheter til aring lykkes i utdanningsloslashpet og arbeidslivraquo Samshyfunnsoslashkonomen nr 5-09

Moser T og Roumlthle M (red) (2007) Ny rammeshyplan ndash ny barnehagepedagogikk Oslo Universishytetsforlaget

Myrvold HB (2014) Fra pedagogiske ledere til likestilte barnehagelaeligrere En kvalitativ undershysoslashkelse om oslashkt antall pedagoger og omorganiseshyring av roller og funksjoner i Kanvas-barnehashygene Institutt for barnehagelaeligrerutdanning (BLU) paring oppdrag for Kanvas

NICHD ndash National Institute of Child Health amp Human Development (2000) laquoThe relation of child care to cognitive and language developshymentraquo Child development 71 960ndash980

Nielsen AA og Christoffersen MN (2009) Boslashrshynehavens betydning for boslashrns udvikling En forskningsoversigt Koslashbenhavn SFI ndash Det Natishyonale Forskningscenter for Velfaeligrd

Nielsen TK Tiftikci N og Larsen M S (2013) Virkningsfulde tiltag i dagtilbud Et systematisk

review av reviews Clearinghouse ndash Forskningsserien 2013 nr 16 Dansk Clearingshyhouse for Uddannelsesforskning IUP Aarhus Universitet

NOKUT (2010) Evaluering av foslashrskolelaeligrerutdanshyning i Norge 2010 Del 1 Hovedrapport og Del 2 Institusjonsrapporter NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen)

Nordahl T (2012) laquoKvalitet i barnehager vurdert ut fra resultater fra sposlashrreundersoslashkelseneraquo i Sunnevaringg A-K (red) Barnehagen som laeligringsmiljoslash og danningsarena En artikkelshysamling om forsknings og utviklingsarbeid i 17 barnehager i Hedmark Hoslashgskolen i Hedmark Oppdragsrapport 9-2012

Nordahl T Kostoslashl A Sunnevaringg A-K Knudsshymoen H og Johnsen T (2012) Kvalitet i dagshytilbuddet ndash set med boslashrneoslashjne Rapport 1-2012 LSP Aalborg

Nordahl T Qvortrup L Skov Hansen L og Hansen O (2013) Resultater fra Kartlegshygingsundersoslashkelse i Kristiansand Kommune Laboratorium for forskningsbaseret skoleudshyvikling og paeligdagogisk praksis (LSP) Institut for Laeligring og Filosofi Aalborg Universitet

Norges forskningsraringd (2012) Funn i praksis Ny kunnskap om barnehagen

NOU 2007 6 Formaringl for framtida (Bostad-utvalshyget) Kunnskapsdepartementet

NOU 2009 10 Fordelingsutvalget Finansdeparteshymentet

NOU 2009 18 Rett til laeligring (Midtlyng-utvalget) Kunnskapsdepartementet

NOU 2009 22 Det du gjoslashr gjoslashr det helt Bedre samshyordning av tjenester for utsatte barn og unge (Flatoslash-utvalget) Barne- og likestillingsdeparteshymentet

NOU 2010 7 Mangfold og mestring ndash Flerspraringklige barn unge og voksne i opplaeligringssystemet (Oslashstshyberg-utvalget) Kunnskapsdepartementet

NOU 2010 8 Med forskertrang og lekelyst Systemashytisk pedagogisk tilbud til alle foslashrskolebarn (Brenna-utvalget) Kunnskapsdepartementet

NOU 2011 14 Bedre integrering ndash Maringl strategier tiltak Barne- likestillings- og inkluderingsdeshypartementet

NOU 2012 1 Til barnas beste Ny lovgivning for barnehagene (Barnehagelovutvalget) Kunnshyskapsdepartementet

NOU 2014 7 Elevenes laeligring i fremtidens skole Et kunnskapsgrunnlag (Ludvigsen-utvalgets kunnskapsgrunnlag) Kunnskapsdepartemenshytet

NOU 2015 2 Aring hoslashre til Virkemidler for et trygt psyshykososialt skolemiljoslash (Djupedal-utvalget) Kunnshyskapsdepartementet

NOU 2015 8 Fremtidens skole ndash Fornyelse av fag og kompetanser (Ludvigsen-utvalget) Kunnskapsshydepartementet

OECD (2010) Revised Litterature Review for the 7th Meeting of the Network on Early Childhood Education and Care OECD Directorate for Education

OECD (2012) Education at a Glance 2012 OECD Indicators OECD

OECD (2013) Quality matters in early childhood education and care Norway OECD

OECD (2015a) Early Childhood Education and Care Policy Review Norway

OECD (2015b) Starting Strong IV Monitoring Quality in Early Childhood Education and Care OECD

Otprp nr 68 (1993ndash1994) Om lov om barnehager (barnehageloven)

Otprp nr 97 (2005ndash2006) Om lov om endringar i lov 25 september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner mm (statleg tilsyn med kommunesektoren)

Palludan C (2005) Boslashrnehaven goslashr en forskel Koslashbenhavn Danmarks Paeligdagogiske Universishytets Forlag

Petriwskyj A Thorpe K og Tayler C (2005) laquoTrends in construction of transition to school in three western regionsraquo 1990ndash2004 Internashytional Journal of Early Years Education 13(1) 55ndash69

Pianta R C Howes C Burchinal M Bryant D Clifford R Early D (2005) laquoFeatures of pre-kindergarten programs classrooms and teachers Do they predict observed classroom quality and childteacher interactionsraquo Applied Developmental Science 9(3) 144ndash159

Prop 1 S (2015ndash2016) for Kunnskapsdepartemenshytet

Prop 1 S (2015ndash2016) for Helse- og omsorgsdeshypartementet

Prop 33 L (2015ndash2016) Endringer i barnehageloshyven (tilsyn mm)

Ramboslashll (2010) Kartlegging av det pedagogiske innholdet i i skoleforberedende aktiviteter i barshynehager

Ramboslashll (2011) Kartlegging av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen etter opplaeligringsloven sect 5-7

Ramboslashll (2014a) Evaluering av tilskuddsordninshygen lsquoTilskudd til tiltak for aring bedre spraringkforstaringelshysen blant minoritetsspraringklige barn i foslashrskolealshy

derrsquo Sluttrapport januar 2014 til Utdanningsdishyrektoratet

Ramboslashll (2014b) Kunnskapsgrunnlag ndash Realfag i barnehagen Rapport desember 2014 til Utdanshyningsdirektoratet

Ramboslashll (2015) Evaluering av veiledningsordninshygen for nyutdannede pedagoger i barnehage og skole Delrapport 31 oktober 2015

Reikerarings E Moser T og Toslashnnessen FE (2015) laquoMathematical skills and motor life skills in toddlers do differences in mathematical skills reflect differences in motor skillsraquo European Early Childhood Education Research Journal 24 juli 2015

Roth A-CV (2014) Bedoumlmning i foumlrskolans dokushymentationspraktiker fenomen begrepp och reglering Goumlteborgs universitet Institutionen foumlr pedagogik och didaktik

SametingetSaacutemediggi (2013) Sametingsmelding om samisk barnehagetilbudSaacutemediggedieđaacuteshyhus saacutemi maacutenaacuteidgaacuterdefaacutelaldaga birra

Sandberg A og Ottosson L (2010) laquoPre-school teachers other professionals and parental concerns on cooperation in pre-school ndash all around children in need of special support the Swedish perspectiveraquo International Journal of Inclusive Education 148 741ndash754

Sandseter EBH (2014) laquoBoblende glede og sug i magen Risikofylt lek i barnehagenraquo i Sandseshyter EBH og Jensen J (red) Vilt og farlig ndash om barn og unges bevegelseslek Oslo Gyldenshydal Akademisk

Sandseter EBH og Seland M (2015) Barns trivshysel i Oslobarnehagen Dronning Mauds Minne Hoslashgskole for barnehagelaeligrerutdanning Trondheim desember 2015

Sandvik M og Spurkland M (2012) Laeligr meg norsk foslashr skolestart Spraringkstimulering og kart-legging i den flerkulturelle barnehagen Cappeshylen Damm akademisk

Sandvik M Garmann NG og Tkachenko E (2014) Synteserapport om skandinavisk forskning paring barns spraringk og spraringkmiljoslash i barneshyhagen i tidsrommet 2006ndash2014 Hoslashgskolen i Oslo og Akershus

Schjoslashlberg S Lekhal R Vartun M Helland SS og Mathiesen KS (2011) Barnepass fram til 18 maringneder Sammenhenger mellom barnepass fram til 18 maringneder og spraringklige ferdigheter og psykisk fungering ved 5 aringr Rapshyport 20115 Folkehelseinstituttet

Schweinhart LJ Montie J Xiang Z Barnett WS Belfield CR og Nores M (2005) Lifeshytime effects The HighScope Perry Preschool

Study through Age 40 Ypsilanti MI High Scope Press

Seeberg ML (2010) Siste skanse En undersoslashshykelse om 3ndash5-aringringer som ikke garingr i barnehage Rapport 710 NOVA

Simonsson M (2006) laquoPedagogers moumlte med bilshyderboumlcker i foumlrskolanraquo Skapande vetande nr 48 2006

Simonsson M (2007) laquoBarndom och kulturella artefakter platsen som skapas runt bilderboshykenraquo i Halldeacuten G (red) (2007) Den moderna barndomen och barns vardagsliv Stockholm Carlssons

SINTEF (2014) Rapport Ledelse i barnehage og skole En kunnskapsoversikt SINTEF A26525

Sivertsen H Haugum M Haugset AS Carlsshyson E Nilsen RD og Nossum G (2015) Sposlashrsmaringl til Barnehage-Norge 2014 Rapport 12015 Troslashndelag Forskning og Utvikling

Skolverket (2010) Laumlroplan foumlr foumlrskolan (Lpfouml 98) Reviderad 2010 Stockholm 2011

Smeby J-C (2011) laquoProfesjonalisering av foslashrskoshylelaeligreryrketraquo Arbetsmarknad amp Arbetsliv 17(4)

Solheim E (2013) Effects of Childcare on Child Development Time in Care Group Size and the Teacher ndash Child Relationship PhDshyavhandling NTNU Trondheim

Solstad KJ (2012) Samisk spraringkundersoslashkelse NF rapport nr 72012 Nordlandsforskning

Solstad M og Nylund I (2015) Samisk i barneshyhagen Ei evaluering av Sametingets tilskuddsshyordning til barnehager NF rapport nr 22015 Nordlandsforskning

Solstad M og Dankertsen A (2015) laquoSpraringk maring inn oslashrene og ut munnenraquo Ei evaluering av Fylshykesmannen i Nordlands spraringktiltak i soslashr- luleshyog markasamiske omraringder NF rapport nr 5 2015 Nordlandsforskning

Sommersel HB Vestergaard S og Larsen MS (2013) Kvalitet i barnehager i skandinavisk forskning 2006ndash2011 En systematisk forskningskartlegging Koslashbenhavn Danish Cleshyaringhouse for Educational Research

Statped og Gol kommune (2015) Felles loslashft for tidshylig innsats i Hallingdal ndash steg 2 overgang barneshyhage ndash skole Anne Aglen Brendmoe Statped og Wenche E Olsen Gol kommune 2015

Steinnes GS (2014) Profesjonalitet under press Ein studie av foslashrskulelaeligrarar si meistring av rolla i lys av kvalifiseringa til yrket og arbeidsdeshylinga med assistentane Hoslashgskolen i Oslo og Akershus avhandlinger 2014 nr 2

Steinnes G S og Haug P (2013) laquoConsequences of staff composition in Norwegian kindergarshy

tenraquo Nordic Early Childhood Education Reseshyarch Journal 6 (13) 1ndash13

Stmeld nr 41 (2008ndash2009) Kvalitet i barnehagen Kunnskapsdepartementet

Stmeld nr 16 (2006ndash2007) hellip og ingen sto igjen mdash Tidlig innsats for livslang laeligring Kunnshyskapsdepartementet

Storjord MH (2008) Barnehagens liv i en samisk kontekst En arena for kulturell meningsskashyping PhD-avhandling Universitetet i Tromsoslash

Stoslashren LA (2006) laquoNasjonalitetsforskjeller i karakterer i videregaringende opplaeligringraquo Tidsshyskrift for ungdomsforskning 6(2) 59ndash86

Sylva K Ereky-Stevens K og Aricescu A-M (2015) Overview of European ECEC curricula and curriculum template ECEC-CARE httpecec-careorgresourcespublications

Utdanningsdirektoratet (2015a) Statistikk fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI)

Utdanningsdirektoratet (2015b) Gjennomfoslashringsshybarometeret 2015 Noslashkkeltall fra gjennomfoslashshyringsindikatorene

Valvatne H og Sandvik M (2008) Barn spraringk og kultur Spraringkutvikling fram til sjuaringrsalderen Oslo Cappelen akademisk forlag

Vibe N (2012) Sposlashrsmaringl til Skole-Norge 2011 Resultater og analyser fra Utdanningsdirektorashytets sposlashrreundersoslashkelse blant skoler og skoleeishyere Rapport 52012 Nordisk institutt for stushydier av innovasjon forskning og utdanning (NIFU) Oslo

Wendelborg C Caspersen J Kittelsaa AM Svendsen S Haugset AS Kongsvik T og Reiling RB (2015) Barnehagetilbudet til barn med saeligrlige behov Undersoslashkelse av tilbudet til barn med saeligrlige behov under opplaeligringspliktig alder NTNU Samfunnsforskning Troslashndelag Forskning og Utvikling og Nordisk institutt for studier av innovasjon forskning og utdanning (NIFU)

Wichstroslashm L Belsky J Jozefiak T Sourander A og Berg-Nielsen TS (2013) laquoPredicting Service Use for Mental Health Problems

Among Young Childrenraquo Pediatrics 133 1054ndash 1060

Wilhelmsen M Holth BA Kleven Oslash og Risshyberg T (2013) Minoritetsspraringk i Norge En kartlegging av eksisterende datakilder og droslashfshyting av ulike fremgangsmaringter for statistikk om spraringk Notater 82013 SSB

Winsvold A og Gulbrandsen L (2009) Kvalitet og kvantitet Kvalitet i en barnehagesektor i vekst Rapport 209 NOVA

Winther-Lindqvist D Ringsmose C og Allerup P (2012) laquoKvaliteter ved det sproglige laeligringsmiljoslash i boslashrnehavenraquo i Svinth L og Ringsmose C (red) Laeligring og udvikling i daginstitutioner Viborg Dansk Psykologisk Forlag

Wollscheid S (2010) Spraringk stimulans og laeligringsshylyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videreshygaringende opplaeligring gjennom hele oppveksten En kunnskapsoversikt Rapport 1210 NOVA

Zambrana IM (2015) Betydningen av barnehage for barns spraringkutvikling og betydningen av overshygangen fra barnehage for barns tilpasning paring skolen innlegg paring FINNUT-konferanse 170915 foreloslashpig upublisert artikkel basert paring den norske studien Barns sosiale utvikling (BONDS)

Oslashdegaard EE Aukland S Gjems L Paringlerud T Seland M og Roslashys HG (2014) Tekstforshyslag til revidert rammeplan for barnehagen levert til Utdanningsdirektoratet 14 februar 2014

Oslashstrem S Bjar H Foslashsker LR Hogsnes HD Jansen TT Nordtoslashmme S og Tholin KR (2009) Alle teller mer En evaluering av hvorshydan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innfoslashrt brukt og erfart Rapport 12009 Hoslashgskolen i Vestfold

Aagre W (2011) laquoHva slags innsikt om barnets spraringk formidles i foreldresamtalerraquo i Gjems L og Loslashkken G (red) Barns laeligring om spraringk og gjennom spraringk Samtaler i barnehagen Oslo Cappelen Damm

Tid for lek og laeligringBedre innhold i barnehagen

Meld St 19(2015ndash2016)

Offentlige institusjoner Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett wwwpublikasjonerdepno E-post publikasjonsbestillingdssdepno Telefon 22 24 00 00

Privat sektor Internett wwwfagbokforlagetnooffpub E-post offpubfagbokforlagetno Telefon 55 38 66 00

Publikasjonene er ogsaring tilgjengelige paring wwwregjeringenno

Omslagsbilde Fra Nyjordet barnehage Foto Anne Schjelderup

MILJOslashMERKET

241Trykksak 379

Meld St 19 (2015ndash2016) Tid for lek og laeligring

1 Innledning

11 Bakgrunn

12 Om meldingen






























433 Saeligrlig om spraringkmiljoslashet for hoslashrselshemmede og doslashve barn


















511 Status



53 Utfordringer














642 Koordinert og tverrfaglig hjelp til utsatte barn og unge under 24 aringr (0 ndash 24-samarbeidet)






Litteraturliste

ltlt ASCII85EncodePages false AllowTransparency false AutoPositionEPSFiles true AutoRotatePages None Binding Left CalGrayProfile (Dot Gain 20) CalRGBProfile (Adobe RGB 0501998051) CalCMYKProfile (None) sRGBProfile (sRGB IEC61966-21) CannotEmbedFontPolicy Warning CompatibilityLevel 16 CompressObjects Tags CompressPages true ConvertImagesToIndexed true PassThroughJPEGImages true CreateJobTicket false DefaultRenderingIntent Perceptual DetectBlends true DetectCurves 00000 ColorConversionStrategy LeaveColorUnchanged DoThumbnails true EmbedAllFonts true EmbedOpenType true ParseICCProfilesInComments true EmbedJobOptions true DSCReportingLevel 0 EmitDSCWarnings false EndPage -1 ImageMemory 1048576 LockDistillerParams true MaxSubsetPct 100 Optimize false OPM 1 ParseDSCComments true ParseDSCCommentsForDocInfo true PreserveCopyPage true PreserveDICMYKValues true PreserveEPSInfo true PreserveFlatness false PreserveHalftoneInfo false PreserveOPIComments false PreserveOverprintSettings true StartPage 1 SubsetFonts true TransferFunctionInfo Remove UCRandBGInfo Preserve UsePrologue false ColorSettingsFile () AlwaysEmbed [ true TimesNewRomanPS-BoldItalicMT TimesNewRomanPS-BoldMT TimesNewRomanPS-ItalicMT TimesNewRomanPSMT ] NeverEmbed [ true ] AntiAliasColorImages false CropColorImages false ColorImageMinResolution 300 ColorImageMinResolutionPolicy OK DownsampleColorImages true ColorImageDownsampleType Bicubic ColorImageResolution 300 ColorImageDepth -1 ColorImageMinDownsampleDepth 1 ColorImageDownsampleThreshold 100000 EncodeColorImages true ColorImageFilter DCTEncode AutoFilterColorImages true ColorImageAutoFilterStrategy JPEG ColorACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt ColorImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000ColorACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000ColorImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasGrayImages false CropGrayImages false GrayImageMinResolution 300 GrayImageMinResolutionPolicy OK DownsampleGrayImages true GrayImageDownsampleType Bicubic GrayImageResolution 300 GrayImageDepth -1 GrayImageMinDownsampleDepth 2 GrayImageDownsampleThreshold 100000 EncodeGrayImages true GrayImageFilter DCTEncode AutoFilterGrayImages true GrayImageAutoFilterStrategy JPEG GrayACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt GrayImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000GrayACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000GrayImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasMonoImages false CropMonoImages false MonoImageMinResolution 1200 MonoImageMinResolutionPolicy OK DownsampleMonoImages true MonoImageDownsampleType Bicubic MonoImageResolution 1200 MonoImageDepth -1 MonoImageDownsampleThreshold 100000 EncodeMonoImages true MonoImageFilter CCITTFaxEncode MonoImageDict ltlt K -1 gtgt AllowPSXObjects false CheckCompliance [ None ] PDFX1aCheck true PDFX3Check false PDFXCompliantPDFOnly true PDFXNoTrimBoxError false PDFXTrimBoxToMediaBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXSetBleedBoxToMediaBox true PDFXBleedBoxToTrimBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXOutputIntentProfile (GAN_Bestroket_1106icc) PDFXOutputConditionIdentifier () PDFXOutputCondition () PDFXRegistryName () PDFXTrapped False CreateJDFFile false Description ltlt ENU ([Based on [07_HiRes]] [Based on 07_Oslo_HiRes] [Based on GAN_HiRes] Use these settings to create Adobe PDF documents that are to be checked or must conform to PDFX-1a2001 an ISO standard for graphic content exchange For more information on creating PDFX-1a compliant PDF documents please refer to the Acrobat User Guide Created PDF documents can be opened with Acrobat and Adobe Reader 40 and later) gtgt ExportLayers ExportVisiblePrintableLayers Namespace [ (Adobe) (Common) (10) ] OtherNamespaces [ ltlt AsReaderSpreads false CropImagesToFrames true ErrorControl WarnAndContinue FlattenerIgnoreSpreadOverrides false IncludeGuidesGrids false IncludeNonPrinting false IncludeSlug false Namespace [ (Adobe) (InDesign) (40) ] OmitPlacedBitmaps false OmitPlacedEPS false OmitPlacedPDF false SimulateOverprint Legacy gtgt ltlt AddBleedMarks false AddColorBars false AddCropMarks true AddPageInfo false AddRegMarks false BleedOffset [ 28346460 28346460 28346460 28346460 ] ConvertColors NoConversion DestinationProfileName (Coated FOGRA39 (ISO 12647-22004)) DestinationProfileSelector NA Downsample16BitImages true FlattenerPreset ltlt PresetSelector HighResolution gtgt FormElements false GenerateStructure false IncludeBookmarks false IncludeHyperlinks false IncludeInteractive false IncludeLayers false IncludeProfiles false MarksOffset 6 MarksWeight 0250000 MultimediaHandling UseObjectSettings Namespace [ (Adobe) (CreativeSuite) (20) ] PDFXOutputIntentProfileSelector UseName PageMarksFile RomanDefault PreserveEditing true UntaggedCMYKHandling LeaveUntagged UntaggedRGBHandling LeaveUntagged UseDocumentBleed false gtgt ltlt AllowImageBreaks true AllowTableBreaks true ExpandPage false HonorBaseURL true HonorRolloverEffect false IgnoreHTMLPageBreaks false IncludeHeaderFooter false MarginOffset [ 0 0 0 0 ] MetadataAuthor () MetadataKeywords () MetadataSubject () MetadataTitle () MetricPageSize [ 0 0 ] MetricUnit inch MobileCompatible 0 Namespace [ (Adobe) (GoLive) (80) ] OpenZoomToHTMLFontSize false PageOrientation Portrait RemoveBackground false ShrinkContent true TreatColorsAs MainMonitorColors UseEmbeddedProfiles false UseHTMLTitleAsMetadata true gtgt ]gtgt setdistillerparamsltlt HWResolution [1000 1000] PageSize [595276 841890]gtgt setpagedevice








2 Meld St 19 2015ndash2016Tid for lek og laeligring

Innhold

i meldingen 10

442 443

46 461 47

51 511 512 52

53 531

Litteraturliste 89

1 Innledning

11 Bakgrunn

Barnehagens innhold

12 Om meldingen

Regjeringen vil

Spraringkarbeidet

Regjeringen vil

Andre tiltak

Regjeringen vil

Stavangerprosjektet

OECD 2015a 8

Agderprosjektet

ECEC Staff Survey

Kreativitet Normer

Glede og hum

loslashsning

omsorg

Opplevelser

Verdie

holdninger

Den gode barndom

Vurdering

funksjoner

nikasjon

Estetiske fag

MAring

Hverda

sect 1 Formaringl

5 OECD 2015b

1 Nordahl mfl 2013

7grupper

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde SSB

Oppstart i gruppe

Evaluering

Nielsen mfl 2013

foslashlelser

951100

90 834

718 70

t aringha

saelig

raringkl

mfl 2014

2008 2012 2015 (n=882)

Bok Tras 19 16 21

2005 2007 2009 2011 2013 2014

Kilde SSB

Braringten mfl 2014

Innhold

abstrakte begreper

ut forlyd

gjenfortelling

Ferdigheter

2004 2008 2012 2014

0 20 40 60 80 100 120

Bokstaver og lesing

Ha blyantgrep

Konsentrasjon

Sosiale ferdigheter

Lite Noe Mye

Kilde Zambrana 2015

skriveopplaeligring

106 Storjord 2008

2013 2014 2015

Kilde Sametinget

Regjeringen vil

Spraringkarbeidet

Regjeringen vil

Andre tiltak

Regjeringen vil

511 Status

1 Gulbrandsen 2015

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Styrer

Pedagogisk leder

53 Utfordringer

14 Haugset mfl 2015

15 NOKUT 2010

Regjeringen vil

1 Haugset mfl 2015

2 OECD 2013

Andel (n=850)

t i l r aring r

Litteraturliste

MILJOslashMERKET

241Trykksak 379

1 Innledning

11 Bakgrunn

12 Om meldingen
















































511 Status



53 Utfordringer




















Litteraturliste









Innhold

i meldingen 10

442 443

46 461 47

51 511 512 52

53 531

Litteraturliste 89

1 Innledning

11 Bakgrunn

Barnehagens innhold

12 Om meldingen

Regjeringen vil

Spraringkarbeidet

Regjeringen vil

Andre tiltak

Regjeringen vil

Stavangerprosjektet

OECD 2015a 8

Agderprosjektet

ECEC Staff Survey

Kreativitet Normer

Glede og hum

loslashsning

omsorg

Opplevelser

Verdie

holdninger

Den gode barndom

Vurdering

funksjoner

nikasjon

Estetiske fag

MAring

Hverda

sect 1 Formaringl

5 OECD 2015b

1 Nordahl mfl 2013

7grupper

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde SSB

Oppstart i gruppe

Evaluering

Nielsen mfl 2013

foslashlelser

951100

90 834

718 70

t aringha

saelig

raringkl

mfl 2014

2008 2012 2015 (n=882)

Bok Tras 19 16 21

2005 2007 2009 2011 2013 2014

Kilde SSB

Braringten mfl 2014

Innhold

abstrakte begreper

ut forlyd

gjenfortelling

Ferdigheter

2004 2008 2012 2014

0 20 40 60 80 100 120

Bokstaver og lesing

Ha blyantgrep

Konsentrasjon

Sosiale ferdigheter

Lite Noe Mye

Kilde Zambrana 2015

skriveopplaeligring

106 Storjord 2008

2013 2014 2015

Kilde Sametinget

Regjeringen vil

Spraringkarbeidet

Regjeringen vil

Andre tiltak

Regjeringen vil

511 Status

1 Gulbrandsen 2015

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Styrer

Pedagogisk leder

53 Utfordringer

14 Haugset mfl 2015

15 NOKUT 2010

Regjeringen vil

1 Haugset mfl 2015

2 OECD 2013

Andel (n=850)

t i l r aring r

Litteraturliste

MILJOslashMERKET

241Trykksak 379

1 Innledning

11 Bakgrunn

12 Om meldingen
















































511 Status



53 Utfordringer




















Litteraturliste









Litteraturliste 89

1 Innledning

11 Bakgrunn

Barnehagens innhold

12 Om meldingen

Regjeringen vil

Spraringkarbeidet

Regjeringen vil

Andre tiltak

Regjeringen vil

Stavangerprosjektet

OECD 2015a 8

Agderprosjektet

ECEC Staff Survey

Kreativitet Normer

Glede og hum

loslashsning

omsorg

Opplevelser

Verdie

holdninger

Den gode barndom

Vurdering

funksjoner

nikasjon

Estetiske fag

MAring

Hverda

sect 1 Formaringl

5 OECD 2015b

1 Nordahl mfl 2013

7grupper

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde SSB

Oppstart i gruppe

Evaluering

Nielsen mfl 2013

foslashlelser

951100

90 834

718 70

t aringha

saelig

raringkl

mfl 2014

2008 2012 2015 (n=882)

Bok Tras 19 16 21

2005 2007 2009 2011 2013 2014

Kilde SSB

Braringten mfl 2014

Innhold

abstrakte begreper

ut forlyd

gjenfortelling

Ferdigheter

2004 2008 2012 2014

0 20 40 60 80 100 120

Bokstaver og lesing

Ha blyantgrep

Konsentrasjon

Sosiale ferdigheter

Lite Noe Mye

Kilde Zambrana 2015

skriveopplaeligring

106 Storjord 2008

2013 2014 2015

Kilde Sametinget

Regjeringen vil

Spraringkarbeidet

Regjeringen vil

Andre tiltak

Regjeringen vil

511 Status

1 Gulbrandsen 2015

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Styrer

Pedagogisk leder

53 Utfordringer

14 Haugset mfl 2015

15 NOKUT 2010

Regjeringen vil

1 Haugset mfl 2015

2 OECD 2013

Andel (n=850)

t i l r aring r

Litteraturliste

MILJOslashMERKET

241Trykksak 379

1 Innledning

11 Bakgrunn

12 Om meldingen
















































511 Status



53 Utfordringer




















Litteraturliste









1 Innledning

11 Bakgrunn

Barnehagens innhold

12 Om meldingen

Regjeringen vil

Spraringkarbeidet

Regjeringen vil

Andre tiltak

Regjeringen vil

Stavangerprosjektet

OECD 2015a 8

Agderprosjektet

ECEC Staff Survey

Kreativitet Normer

Glede og hum

loslashsning

omsorg

Opplevelser

Verdie

holdninger

Den gode barndom

Vurdering

funksjoner

nikasjon

Estetiske fag

MAring

Hverda

sect 1 Formaringl

5 OECD 2015b

1 Nordahl mfl 2013

7grupper

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde SSB

Oppstart i gruppe

Evaluering

Nielsen mfl 2013

foslashlelser

951100

90 834

718 70

t aringha

saelig

raringkl

mfl 2014

2008 2012 2015 (n=882)

Bok Tras 19 16 21

2005 2007 2009 2011 2013 2014

Kilde SSB

Braringten mfl 2014

Innhold

abstrakte begreper

ut forlyd

gjenfortelling

Ferdigheter

2004 2008 2012 2014

0 20 40 60 80 100 120

Bokstaver og lesing

Ha blyantgrep

Konsentrasjon

Sosiale ferdigheter

Lite Noe Mye

Kilde Zambrana 2015

skriveopplaeligring

106 Storjord 2008

2013 2014 2015

Kilde Sametinget

Regjeringen vil

Spraringkarbeidet

Regjeringen vil

Andre tiltak

Regjeringen vil

511 Status

1 Gulbrandsen 2015

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Styrer

Pedagogisk leder

53 Utfordringer

14 Haugset mfl 2015

15 NOKUT 2010

Regjeringen vil

1 Haugset mfl 2015

2 OECD 2013

Andel (n=850)

t i l r aring r

Litteraturliste

MILJOslashMERKET

241Trykksak 379

1 Innledning

11 Bakgrunn

12 Om meldingen
















































511 Status



53 Utfordringer




















Litteraturliste









Bedre innhold i barnehagen - HVL

Documents