Bård Øistensen, Husbanken

Bård Øistensen, administrerende direktør, Husbanken

Bolig – utfordringer og mulige veier videre

28. mar. 2012

2

Norsk boligpolitikk – i verdenstoppen!

• Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden – til en svært lav kostnad

• Unikt samspill mellom marked og politikk – supplerende og korrigerende, omfordelende og utjamnende

• Unik rollefordeling, ansvarsdeling og organisering mellom stat, kommune, bransje og ideelle organisasjoner

• Eierlinje og skattefordeler

Husbanken: Regjeringens viktigste

boligpolitiske verktøy

• Husbankens rolle: Supplere

der markedet svikter

• Bidra til å øke

etterspørselsevnen til

vanskeligstilte grupper

• Bidra til å øke forsyningen av

rimelige boliger

• Bidra til å øke forsyningen av

boliger med høy kvalitet

• Bidra til boligforsyning i

områder med lav vekst

• Bidra til kompetanseutvikling

Husbankens metode

• Oppnå velferdsgevinster gjennom

kommunene og byggebransjen

• Tilrettelegge for nærhet til markedene

• Tilrettelegge for samarbeid på kommunens

premisser

• Tilrettelegge for helhetlige tilnærminger

• Tilrettelegge for økt samarbeid med øvrige

velferdsaktører

28. mar. 2012 5

Kommunale utviklingsprogrammer

• Langsiktig og forpliktende

samarbeid med kommuner

med store boligsosiale

utfordringer.

• Målet er utvikling av nye,

varige løsninger innenfor et

helhetlig, målrettet, lokalt

forankret boligsosialt arbeid.

• Samtlige av Husbankens

virkemidler står til rådighet

• Samarbeidskommunene

prioriteres i forhold til

ressursbruk

Husbanken oppnår gode resultater

• Nok et år med høy etterspørsel

• Svært lave tapstall på startlån

• Antall bostøttemottakere har stabilisert seg på et høyt nivå

• Kommunenes bruk av Investeringstilskuddet i Omsorgsplan 2015

viser en positiv økning

• Økt forbruk på alle ordninger

• Flere boliger med høy kvalitet

• Boligens betydning i velferdspolitikken har fått svakt fotfeste

• Er Husbankens metode og virkemidler innrettet på en slik måte

at rollen som markedskorrektiv ivaretas godt nok?

Evalueringa av boligpolitikken

Boligutvalget viser vei…mer av det samme?

• Tydelig tilslutning til hovedlinja i norsk

boligpolitikk

• HBs metode er vellykket og må

forsterkes

• Samordne den statlige innsatsen på

kommunenes premisser

• Balansert styrking av eierlinja, og

utvikling av et prof. leiemarked.

• Åpner diskusjonen om lovfestet plikt

til å hjelpe, og rett til å bo godt

• Selektive støtteordninger foreslås

styrket/videreutviklet

• Utvalgets mandat var avgrenset i

forhold til boligbygging. Skal inngå i

kommende st. melding.

.

Vi har verdens beste boligstandard…men:

• 150 000 vanskeligstilte

• 74 000 barn lever i familier med vedvarende lav

inntekt

• 6 000 bostedsløse – Økende antall barn

• Flyktninger som skal bosettes, mellom 5000 og

10 000 de nærmeste årene. Økende antall

mindreårige

• Økende ubalanse mellom tilbud og etterspørsel

• Store demografiske utfordringer

• Bare 7 prosent av dagens bygningsmasse er

tilgjengelig for rullestolbrukere.

• Boligsektoren: En av miljøverstingene

• Urbanisering: Opphopning av levekårsproblemer

• Fraflytting: Manglende investeringer i områder

med lav vekst

Husbanken har metoden. Men har vi musklene? Bevilgninger 2010 - 2012

2010 2011 2012

Samlet låneramme (milliarder) 15 20 15

Investeringstilskudd (omsorgsboliger/ sykehjem) (mrd./ ant. plasser)

0,448/ 948

1,555/ 2000

1,202/ 1500

Studentboliger (antall hybelenheter) 1200 1054 1000

Tilskudd til utleieboliger (millioner) - 404,6 430

Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig (millioner) - 399,6* 435*

Boligsosialt kompetansestilskudd (millioner) 69 70 77

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet (millioner)

33 25 28

Bostøtte (millioner) 3 147,5 3770 3250

Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling (millioner) 43 46 47,5

Tilskudd for etablering i distriktene (millioner) - - 20

* Tilskuddet er ikke overførbart. Summen er dermed total bevilgning, ikke tilsagnsramme

Hvordan styrke etterspørselsevnen til

vanskeligstilte?

• Bostøtte

• Økt bevilgningsnivå bør vurderes

• Boligtilskudd

• Ordningen fungerer godt. Bevilgningsnivå må

samstemmes med bostøtta

• Startlån

• Startlånet skal fortsatt være et effektivt virkemiddel. Det

bør vurderes å spisse produktet i forhold til målgruppe

• Samspill mellom produktene må utnyttes bedre

(Virkemiddelpakka)

• Kunnskapsnivået og kompetansen må heves

Hvordan bidra til å øke forsyningen av

boliger til vanskeligstilte grupper?

• Grunnlån

• Det bør vurderes om produktet skal spisses bedre i samsvar

med Husbankens rolle

• Boligtilskudd til utleieboliger

• Ordningen bør gjennomgås med sikte på større fleksibilitet.

Bevilgningsnivå samstemmes med bostøtte

• Investeringstilskudd

• Med økte satser fungerer ordningen godt i forhold til

hensikten

• Tilskudd til studentboliger

• Ordningen bør gjennomgås. Bolig- eller studentpolitikk?

• Bostøtte

Hvordan bidra til å øke forsyningen av

boliger med høy kvalitet?

• Universell utforming

• Norge universelt utformet 2025

• Miljø og energi

• EU-direktiver med høye ambisjoner. Miljøhandlingsplanen

• Byggeskikk

• Kunnskaps- og kompetansespredning

• Nye kvalitetskrav til Grunnlån

• Det offentlige skal gå foran

• ESA-regler/konkurransevridning

• Husbanken ønsker en tydeligere rolle og sterkere

virkemidler når det gjelder den eksisterende boligmassen

28. mar. 2012 14

Nye kvalitetskrav til grunnlån innført fra 1. juli

Husbankens kvalitetskrav ligger over teknisk forskrift både for energi, miljø og u.u. Vi krever • Mindre varmetap • Lavere energiforbruk • Større grad av u.u

Veileder på nett: Husbanken.no

Koster det mer å bygge med kvalitet?

«Selvaag Bolig bygger i dag ikke boliger selv. Vi kjøper

entreprenørtjenester i markedet, og en av våre leverandører er nettopp Skanska. Tilbudene, blant annet fra Skanska, bekrefter våre påstander om at boliger som skal bygges etter nye forskrifter er betraktelig dyrere å bygge. Vi synes at det er positivt at Skanska nå mener at de er så innovative at de skal klare å løse utfordringene forbundet med nye krav uten at det vil gjøre boligene dyrere. Hvis Skanska klarer dette, lover det godt for videre samarbeidsforhold»

«Ja takk, Skanska» - Baard Schumann, administrerende direktør i Selvaag Bolig DN 13.3

Byggeskikk

• Utvikling/ videreutvikling av

byggeskikknøkkelen

• Utviklingen av et

kompetanseprogram i byggeskikk/

arkitektur. Kurs/utdanning

• Erfaringsbasert master i “Innovativ

by- og stedsutvikling”

• Kompetanseutvikling – piloter

• Statens byggeskikkpris - sekretariat

• God byggeskikk defineres

av Husbanken som:

• “… en kvalitet ved de

bygde omgivelser der

hensynet til fysisk og

sosialt livsmiljø,

ressursbruk og energi,

universell utforming og

estetikk inngår i en stedlig

helhet”.

Positiv kvalitetsutvikling

Boliger med tilsagn om grunnlån og andel universell utforming og/eller miljø- og energikvaliteter Prosent

Type kvalitet 2010 2011

Boliger i alt 3 871 5 698

Universell utforming og/eller miljø og energi 2 666 5 311

Universell utforming 2 471 4 973

Miljø og energi 1 474 4005

Universell utforming og miljø og energi 1 279 3 667

Fra Husbankens årsrapport 2011

Grunnlånet Også et boligsosialt virkemiddel

• Sammenhengen mellom produksjonsomfang og priser

• Ubalanse i markedet kan skape flere vanskeligstilte.

Bekymringsfullt i pressområder

• Kraftfullt virkemiddel til finansiering av boligsosiale

prosjekter

• Kraftfullt virkemiddel til kvalitetspåvirkning

• Konjunkturstabiliserende

• Krevende forhold til EØS-regelverket

• Er Husbankens grunnlån et «nisje-produkt?»

Spesiell rentesituasjon nå

Forfall Fast 3 år Fast 5 år Fast 10 år Fast 20 år

Månedlig 2,080 2,374 2,862 3,057

Flytende rente er 2,472

Renteutviklingen i ulike markeder

Hovedkonklusjoner

• Mangel på statlig samordning,

• komplisert, tidkrevende og lite forutsigbar planprosess,

• Lite robuste planer – gir ikke grunnlag for boligbygging over tid,

• nye tekniske forskrifter, krav til u.u. og nye energiregler fordyrer og

forsinker,

• dårlig sammenheng mellom infrastruktur og hvor det bygges boliger.

• Anbefaler eget boligdepartement,

• Etterlyser rikspolitiske retningslinjer for boligforsyning i områder m

vekstpress.

• Husbankens utlånsramme bør utvides til 20 mrd.

Bidra til boligforsyning i områder med lav vekst Distriktssatsinga

• Kunnskapsutvikling, kompetanseheving og bedre løsninger for økt

boligetablering gjennom bedre forankring av boligpolitikken i det

kommunale planarbeidet, og økt engasjement blant flere aktører i

kommunen.

• En tilskuddsordning til oppføring, kjøp og utbedring av boliger for

utleie til personer som ønsker å etablere seg i kommunen

• Kommunene må utarbeide en helhetlig boligpolitisk plan, og

forplikte seg til å utvikle ny kunnskap, øke kompetansen og dele

sine erfaringer med kommuner som ikke deltar i satsingen.

Den demografiske utfordring

Innovasjon i omsorg

• Hagenutvalget foreslår å styrke virkemidlene til ombygging og

fornyelse.

• System for klassifisering av boliger med utgangspunkt i kravene

til universell utforming

• Økt fokus på boliger som har infrastruktur tilrettelagt for ny

velferdsteknologi

• Behovet for kapasitetsvekst kommer først om 10- 15 år.

innsatsen må rettes mot modernisering og utskifting av

eksisterende sykehjem og omsorgsboliger. Nær halvparten av

landets 90 000 institusjonsplasser er modne for fornyelse.

Gode boforhold til et økende antall eldre

• De fleste vil bo hjemme

• Samfunnskostnadene ved nybygging er

urealistiske

• Bare 7 prosent av boligmassen er

tilgjengelig for rullestolbrukere

• De fleste får omsorgstjenester i sine

egne hjem

• Velferdsteknologi blir vesentlig.

• Samhandlingsreformen stiller store krav

til kommunene

• Omsorg til folket vs. folket til omsorg

• Bør en større andel av investerings-

midlene overføres til utbedring?

Norske fjøs er mer teknisk avanserte enn norsk hjem

La ikke de unge forsvinne i eldrebølgen

• «Drop outs» fra skoleverket

(Ny giv)

• Økende antall blant

bostedsløse

• Startlånordningen under press

• Manglende fungerende

leiemarked

• Ei gruppe med

etableringsbehov kan bli uten

tilbud

Er områderettet innsats en konstruktiv

strategi?

• Områderettet vs. målgrupperettet innretting av

virkemidler

• Husbankens strategi er en kombinasjon, og

begrunnelsen er velferdspolitisk

• Bevilgning 2012 er 47.5 mill. kr.

• Oslo (Groruddalen), Bergen og Trondheim. Flere

har meldt interesse.

Viktige prinsipper for Husbankens

medvirkning

• Bygge på stedets egne ressurser.

• Partnerskap. Lokal forankring og kommunalt eierskap/ -

medfinansiering

• Satsingen må være helhetlig. Både fysiske og sosiale tiltak

• Profesjonell organisering, ledelse og styring

• Positivt fokus på å utløse ressurser og muligheter

• Langsiktighet – 5 – 7 år

• Evalueringene er positive, men

• …husbanken må videreutvikle modellen med sikte på bedre

integrering av øvrige finansielle produkter, og samordning med det

kommunale programarbeidet.

Oppsummering – mulige veier videre

• Det meste er vellykket, ikke tull med det som går bra

• Boligpolitikken er tjent med at Husbankens rolle som

markedssupplement står fast. Den må tydeliggjøres ytterligere:

• Vi har ingen rolle når det gjelder å stimulere generell

boligbygging…men kan bidra som konjunkturstabilisator

• Vi har en viktig rolle med å bidra til økt boligforsyning til vanskeligstilte,

til økt kvalitet og til distrikter med lavt pant

• Det må legges til rette for en sterkere integrering av boligpolitikken i

velferdspolitikken (Housing First prinsippet)

• Det er behov for tiltak stimulerer til økt boligproduksjon

• Ikke rør kvalitetsambisjonene

• Se nærmere på planprosessen

Oppsummering forts.

• Mange av virkemidlene har et tilfredsstillende bevilgningsnivå, men

det er behov for videreutvikling av

• Startlånet. Er under press og må håndteres både finans- og

boligpolitisk.

• Boligtilskudd til utleieboliger. Fleksibiliteten må øke

• Tilskudd til studentboliger. Avlastning av presset på utleiesektoren

• Utfordringene med en sterkt økende eldrebefolkning er store, men

ikke glem barn og unge

• Sterkere fokus på eksisterende boliger og velferdsteknologi

• Områderettet virkemiddelbruk kan være en vei videre, men

modellen må videreutvikles

• Etablering av virkemidler som gjør det mulig å utvikle en

profesjonell utleiesektorer

• Fortsatt stort behov for tung satsing på kunnskaps- og

kompetanseutvikling.

Boligpolitikken trenger en ny Stortingsmelding. Vi imøteser den med

spenning.

Takk for oppmerksomheten!