Top Banner
www.innovasjonnorge.no Bærekraftig reiseliv Audun Pettersen @aupet
48

Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Jan 21, 2018

Download

Travel

Welcome message from author
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Page 1: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

www.innovasjonnorge.no

Bærekraftig reiseliv

Audun Pettersen

@aupet

Page 2: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Agenda miljø

samfunn økonomi

Bærekraftig

1. Hvorfor bærekraft?2. Hva sier markedet?3. Hva er Innovasjon Norges rolle?4. Q&A

miljø

Page 3: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Flere mennesker ->Bedre økonomi -> Mer fritid -> Mer reising

Page 4: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

• Mer ekstremt vær, mer vind, mer regn, mer snø, varmere

• Raskere endringer mellom værtypene

• Utfordrende for en næring som lever av opplevelser og aktiviteter i naturen, og krever tilpasning og kompetanseheving

Klimaendringer

Foto: Asgeir Helgestad – Arctic Light AS. - Visitnorway.com

Page 5: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

• Innen 2050 vil det være flere eldre i verden enn barn

• De eldre har penger, de har god tid, og de reiser mye

• Mer softe aktiviteter enn en yngre målgruppe

Eldrebølge

Foto: Terje Rakke/Nordic Life - Visitnorway.com

Page 6: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

• Innen 2050 vil 70 % av verdens befolkning bo i byer

• Kunnskapen om å være i naturen blir mangelvare

• Mer tilrettelegging, skilting og merking

• Mer guiding og kurs

Urbanisering

Foto: C.H. - Visitnorway.com

Page 7: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Shanghai 1987 Shanghai 2013

Page 8: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

• Reykjavik

• Trondheim Værnes• Ålesund Vigra• Færøyene Vagar

• Sandefjord

Bergen Flesland •

Haugesund Karmøy •Stavanger Sola •

• Tampere

• St. Petersburg• Helsinki

• Tallinn

• Moskva• Riga

• Palanga• Vilnius

• Kaunas

• Gdansk

• Kiev

• Moss

• Gøteborg

• København

Kristiansand Kjevik •• Aberdeen

• Liverpool

London •Heathrow, Gatwick, Stansted

• ParisCDG, Orly, Vatry, Beauvais

• La Rochelle

Grenoble •

• Béziers • Nice

• Madrid• Barcelona

• Palma• Valencia• Ibiza• Alicante• Murcia

• Malaga

• Lisboa

• Faro

• Lanzarote• Las Palmas

• Tenerife• Funchal, Madeira

• Sardinia• Olbia

• Palermo

• Malta

• Korfu

• Chania

• Santorini• Rhodos• Kos• Athen • Antalya

• Thessaloniki

• Istanbul

• Burgas

• Varna• Beograd

• Dubrovnik

• Roma

• Pisa

• Geneve

• Zürich

München •

• Milano• Pula

• Zadar• Split

• Venezia

• Salzburg • Budapest• Wien

• Praha • Krakow• Frankfurt• Katowice

• Wroclaw• Brussel• Dusseldorf

• Amsterdam• Bremen • Berlin• Poznan • Warszawa

• Szczecin• Hamburg

• Tromsø Langnes

• ÅrhusAalborg •

• Edinburgh

• Newcastle

• Dublin • Manchester

Billund • • Esbjerg

New York •

Agadir •

Marrakech • • Dubai

• Doha

• Bangkok

• Islamabad

• Lahore

• Oslo Gardermoen• Stockholm

• Rovaniemi

Orlando •

Fort Lauderdale •

Los Angeles •

San Fransisco •

• Luleå

• Bodø

• Molde

• Harstad/Narvik

Økt tilgjengelighet til og fra utlandet

Page 9: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

• «Hva har du gjort i ferien?» ikke «hvor har du vært?»

• Selfies

• Sosiale medier

Opplevelser gir status

Foto: C.H. - Visitnorway.com

Page 10: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Rammeverket : 10 prinsipper for et bærekraftig reiseliv, tre områder(IN og NHO Reiseliv tilpasset fra UNWTO i 2007)

(1) Prinsippene bygger på UNWTO sin definisjon av et bærekraftig reiseliv - ”Making Tourism More Sustainable. A guide

for policy makers”. UNWTO/UNEP, 2005. EU benytter også definisjonen som utgangspunkt for sin handlingsplan for et

bærekraftig, europeisk reiseliv, jfr. rapporten ”Action for More Sustainable European Tourism” - februar 2007.

SOSIALT

MILJØ

ØKONOMI

BÆREKRAFT

Page 11: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

10 prinsipper for et bærekraftig reiseliv (IN og NHO Reiseliv tilpasset UNWTO)

Bevaring av natur, kultur og miljø

• Kulturell rikdom

• Landskapets fysiske og visuelle integritet

• Biologisk mangfold

• Rent miljø og ressurseffektivitet

Styrking av sosiale verdier

• Lokal livskvalitet og sosial verdiskaping

• Lokal kontroll og engasjement

• Jobbkvalitet for reiselivsansatte

• Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelses-kvalitet

Økonomisklevedyktighet

• Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskaping

• Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter

(1) Prinsippene bygger på UNWTO sin definisjon av et bærekraftig reiseliv - ”Making Tourism More Sustainable. A

guide for policy makers”. UNWTO/UNEP, 2005. EU benytter også definisjonen som utgangspunkt for sin

handlingsplan for et bærekraftig, europeisk reiseliv, jfr. rapporten ”Action for More Sustainable European Tourism” -

februar 2007.

Page 12: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania
Page 13: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania
Page 14: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania
Page 15: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania
Page 16: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania
Page 17: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania
Page 18: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Hvordan skiller vi oss ut?

Page 19: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

All vekst er ikke riktig vekst

Page 20: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Bærekraft er viktig for turistnasjonen Norge

Foto:CH - Visitnorway.com

Page 21: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

• Preikestolen – 270.000

• Gaustadtoppen – 80.000

• Kjerag – 55.000

• Besseggen – 50.000

• Romsdalseggen – 15.000

• Galdhøpiggen – 25-30.000

Alle vil til topps

Kilde: Jostein Soldal, Trolltunga Active

2016 2017

?

Page 22: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Faksimile: Dagbladet.no

Page 23: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Før

Under

Etter

Kommuniser –før – under - etter

Page 24: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Lastes ned fra: www.nfd.dep.no/

Page 25: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

6Bærekraft som «bånnplanke»• Oppfølging av SDG

• Bærekraftige reisemål

Page 26: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Endelig en stortingsmelding - 17 år siden sist!

1999 2005 20122007

Page 27: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

• Helårs opplevelser

• Fellesgoder

• Verdiskaping som skjer lokalt, forblir lokalt

Utfordringer økonomi;

Foto

: C.H

–V

isit

no

rway

.vo

m

Page 28: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

• Økt press på sårbare områder

• Utslipp transport og aktiviteter

• Lokale miljø- og avfallsproblemer

Utfordringer miljø/klima

Page 29: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

• Reiselivsutvikling på tvers av lokalsamfunnets interesser

• Lavtlønte deltids- og sesongarbeidsplasser?

• Utarming av kultur og identitet?

• Forbruk av fellesgoder og felles «eiendom»

Utfordringer samfunnsansvar

Page 30: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Hva sier markedet?

Page 31: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Markedet har tatt bærekraftbriller på:

• Etterspør grønne leverandører, og velger bort leverandører pga. dårlig miljøpraksis• Nærmere 1 av 4 turoperatører har valgt bort

leverandører pga. dårlig miljøpraksis.

• TO har høyere miljøforventninger til norske destinasjoner enn andre destinasjoner - pga. Norges image som rent og uberørt

Kilde: Innovasjon Norge, turoperatørundersøkelse juni 2016

Page 32: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Leverandører blir valgt bort:

• «Fordi de bare fokuserte på store volum uten respekt for stillheten i Norge»• «Reduksjon i kvalitet og negative tilbakemeldinger fra kunde. Støy og for

mange turister»• «Tilbyderen hadde oversteget det som var et bærekraftig antall for å levere et

kvalitetsprodukt»• «Måten de behandlet dyrene (hundene) p廕 «Ingen øko-måltider tilgjengelig»

Oppsummert:• For store volum

• Støy

«…Selv om kundene ikke nødvendigvis etterspør bærekraftige merker, vil

dårlig miljøpraksis ødelegge gleden over reisen»

Kilde: Innovasjon Norge, TO-undersøkelse juni 2016

Page 33: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Forbrukerholdninger i endring;

17

29 31

14

2528

21

36 38

05

10152025303540

Er villig til å betalemer for en feriemed et selskap

som har miljø ogbærekraftig fokus

Ønsker miljø- ogsamfunnsansvarlig

merkede reiser(på lik linje somhotellmerking)

Det er merreiseselskapets

enn mitt ansvar åvære

miljøansvarlig

ABTA News (2013)

2010 2012 2013

• Forbrukerne er villige til å betale mer for bærekraft

• De ønsker miljømerkede reiser

• Ønsker at reiseselskapene og bedriftene tar ansvar

• Kommende turistgenerasjon (16-24 år) tydeligst på krav til ansvarlighet

ABTA: Storbritannias største reiseorganisasjon

*Kilde: ABTA Nes, nov. 2013.

Page 34: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Turoperatørenes forventninger fremover

• 71 % av turoperatørene forventer økt etterspørsel etter bærekraftige destinasjoner i Norge de neste fem årene.

• Forbrukerundersøkelser finner også økende interesse for grønn reise – og bevis for bærekraft

Kilde: Innovasjon Norge TO-undersøkelse juni 2016

Page 35: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Hva er Innovasjon Norges rolle?

Page 36: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

◦ Løfte frem og støtte

bærekraftige prosjekteri næringslivet

◦ Prioritere de mestbærekraftige prosjektenesom bidrar til økt norsk

verdiskapning

◦ Legge til rette for at norsknæringsliv skal lykkes med

å være konkurransedyktig

Innovasjon Norges rolle

Page 37: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Innovasjon Norge Bærekraftig reiseliv fra 2007 - dd

www.innovasjonnorge.no

Bransje-grupper

-

involvere

Green Travel

-

prioritere

Kurs

-

bygge kunnskap

Piloter

-teste ut metode

Priser

-

mål mot andre

Bære-kraftig

reisemål

-

standard

Styrke merke-varen

-formidle

2007 - Felles rammeverk, 10 prinsipper for et bærekraftig reiseliv

Page 38: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Sertifiseringer og kvalitetsmerker

Page 39: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Holdningene går i retning av at miljø er et kollektivt ansvar i større grad enn et individuelt ansvar

*Forum for the Future and The Travel Foundation, juli 2012

“…a more holistic approach is now emerging – the idea of destination partnerships. Rather than any one party being responsible for protecting a destination, this is a multi‐stakeholder approach whereby all parties interested in a destination as a resource look at how they can work together to achieve a common goal of sustainability.”*

Page 40: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

EksGreen Travel

sss

Page 41: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Kurs for reiselivsbedrifter i bærekraft

Foto: simone55445/Foap/Visitnorway.com

Page 42: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Standardisering for reisemål / destinasjon

• Merke med minimumskrav (standard)

• Bred innsats på reisemålet, både offentlig og privat sektor

• Bygger på målet om et mer bærekraftig reiseliv

• Involverer mange bedrifter og tiltak på reisemålet

Page 43: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

På scenen: Gjesteopplevelser • ekte opplevelser• konsept med øko-, dele-,

etisk-, miljø-profil • formidling

Bak scenen: Lokalsamfunn&bedrifter• helhetlig tilrettelegging• kompetanse, samarbeid,

vertskap, mm• standardisering

Foto

: P

riva

t

Page 44: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Standard

•5 tema, 44kriterier, 108 indikatorer

Organisering

•Lokal prosjektleder, ekstern prosessveileder

Prosess

• Involvere, planlegge, gjennomføre, måle

Verktøy

•Database, analyser og undersøkelser, tiltak, nettverk

Profilering

•Synlighet visitnorway, presentasjoner, presse, awards

Merkeordningens innhold

Page 45: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

A: Forankring politisk i kommunen

B: Forankring i reiselivet

C: Bevaring av natur, kultur og miljø

D: Styrking av sosiale verdier

E: Økonomisk levedyktighet

44

kriterier

108

indikatorer

Standarden - innhold

Page 46: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Eksempler fra Standarden

Page 47: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

Vega

LærdalTrysil

Røros

Setesdal

Geilo

Inderøy

SvalbardLyngenfjorden

Femund/EngerdalI tidligfase:• Geiranger• Lillehammer• Sälen, Sverige• Idre, Sverige• Suldal

Merket for bærekraftig reisemål

Lindesnesregionen

Lysefjorden

Page 48: Bærekraftig reiseliv Høyskolen Kristiania

”Tourism is like fire.

You can cook your

dinner on it but if you

are not careful it will

burn your house

down.”

Anonym

Fo

to: isto

ckp

ho

to.co

m/stu

rti