Institutt for Bygg- og energiteknikk Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo BACHELOROPPGAVE BACHELOROPPGAVENS TITTEL Digital vareinformasjons påvirkning på flyteffektiviteten i byggeprosesser DATO 24.05.2017 ANTALL SIDER / ANTALL VEDLEGG 98 / 8 FORFATTER Shahin Nader Ahmadi, Martin Christiansen, Haakon Elverhøi Koi og Vegard Gran Myhr VEILEDER Christoph Merschbrock UTFØRT I SAMARBEID MED GS1 Norway KONTAKTPERSON Alexander Brage Hansen SAMMENDRAG Oppgaven har som formål å vurdere digital vareinformasjon som et verktøy for å bedre flyteffektivitet i den norske byggebransjen ved å redusere sløsing. Det har blitt sett på utfordringer i dagens byggeprosesser ved kvalitative intervjuer og en litteraturstudie. Digital vareinformasjon granskes i detalj, der det utforskes hvilke løsninger som eksisterer, og hvem som jobber med å utvikle disse. Ut ifra kunnskap opparbeidet i denne bacheloren, blir dagens prosesser sammenlignet med fremtidige, realistiske prosesser som tar i bruk digital vareinformasjon Vi har kommet frem til at digital vareinformasjon vil være et konkurransefortrinn, og er i stor grad hensiktsmessig å benytte. 3 STIKKORD Byggeprosess Digital vareinformasjon Flyteffektivitet GRUPPE NR.11 TILGJENGELIGHET – Åpen Telefon: +47 67 23 50 00 www.hioa.no
126
Embed
BACHELOROPPGAVE - buildingSMART · BACHELOROPPGAVE BACHELOROPPGAVENS TITTEL Digital vareinformasjons påvirkning på flyteffektiviteten i byggeprosesser DATO 24.05.2017 ANTALL SIDER
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Institutt for Bygg- og energiteknikk Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130
Oslo
Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo
BACHELOROPPGAVE BACHELOROPPGAVENS TITTEL
Digital vareinformasjons påvirkning på flyteffektiviteten i byggeprosesser
DATO
24.05.2017
ANTALL SIDER / ANTALL VEDLEGG
98 / 8
FORFATTER
Shahin Nader Ahmadi, Martin Christiansen, Haakon Elverhøi Koi og Vegard Gran Myhr
VEILEDER
Christoph Merschbrock
UTFØRT I SAMARBEID MED
GS1 Norway
KONTAKTPERSON Alexander Brage Hansen
SAMMENDRAG
Oppgaven har som formål å vurdere digital vareinformasjon som et verktøy for å bedre flyteffektivitet i den norske byggebransjen
ved å redusere sløsing.
Det har blitt sett på utfordringer i dagens byggeprosesser ved kvalitative intervjuer og en litteraturstudie. Digital vareinformasjon granskes i detalj, der det utforskes hvilke løsninger som eksisterer, og hvem som jobber med å utvikle disse. Ut ifra kunnskap
opparbeidet i denne bacheloren, blir dagens prosesser sammenlignet med fremtidige, realistiske prosesser som tar i bruk digital
vareinformasjon
Vi har kommet frem til at digital vareinformasjon vil være et konkurransefortrinn, og er i stor grad hensiktsmessig å benytte.
3 STIKKORD
Byggeprosess
Digital vareinformasjon
Flyteffektivitet
GRUPPE NR.11
TILGJENGELIGHET – Åpen
Telefon: +47 67 23 50 00
www.hioa.no
I
Forord Denne bacheloroppgaven markerer slutten på vårt utdanningsløp i “Ingeniørfag – Bygg” på Høgskolen i Oslo og Akershus. I oppgaven tar vi for oss bygge- og anleggsbransjen slik den er i dag. Vi har sett på hvordan små forbedringer i prosesser, ved bedre utnyttelse av teknologi, kan føre til at næringen oppnår en bedre flyteffektivitet og minsker dens negative påvirkning på miljøet. Vi så på denne oppgaven som en mulighet til å være en del av noe stort, og det var nettopp dette som appellerte til oss som kommende ingeniører. I samarbeid med intern veileder og GS1 Norway satte vi sammen et formål hvor vi valgte å gå nærmere inn på digitaliser vareinformasjon som et essensielt verktøy i bygge- og anleggsbransjen. Denne oppgaven er i hovedsak laget som et overbevisningsverktøy til alle som er skeptiske til åpne plattformer og digitalisering. Gjennom vårt arbeid med oppgaven har vi opparbeidet oss en bred forståelse for dagens byggeprosesser og utfordringene det medfører å gjennomføre et byggeprosjekt. Da vi startet arbeidet med denne oppgaven var vi av den oppfatning at bransjen var digitalisert og at det ville bli vanskelig å komme med gode løsninger til hvordan bransjen kan forbedres. Etter en omfattende litteraturstudie og intervjuer med en rekke interessante personer, lærte vi raskt at det teknologiske gapet mellom dagens bransje og dens potensial er stort. Dette, i samarbeid med god veiledning, bidro i stor grad til vår entusiasme rundt arbeidet med oppgaven. Vi ønsker å rekke en stor takk til vår eksterne veileder fra GS1 Norway, Alexander Brage Hansen, for arbeidet han har lagt ned med å sette opp og delta på intervjuer, komme med konstruktive tilbakemeldinger, samt deling av nyttig litteratur og egne erfaringer. Intern veileder fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Christoph Merschbrock, takkes også for sitt engasjement i oppgaven og for faglige tilbakemeldinger om BIM. En takk rekkes også til Ann Karina Lassen for tips til oppgaveskriving og vinkling av oppgavens formål. Sammen har de alle bidratt til å gi oss alle forutsetninger for å skrive en god oppgave.
Oslo, 24. Mai 2017
_______________________________ _______________________________ Shahin Nader Ahmadi Martin Christiansen
_______________________________ _______________________________ Haakon Elverhøi Koi Vegard Gran Myhr
II
Sammendrag I denne bacheloroppgaven ved Høgskolen i Oslo og Akershus har det blitt gitt i oppgave å vurdere digital vareinformasjon som et verktøy for å bedre flyteffektivitet i den norske byggebransjen. Oppgaven ble utarbeidet på bakgrunn av GS1 Norway sitt ønske om å overbevise aktører i byggebransjen om gevinsten av å digitalisere vareinformasjon. Bakgrunnen for oppgaven har vært rapporter og statistikk som tilsier at byggebransjen har potensial til å øke produktivitet og redusere sløsing. Kartleggingen av potensialet ble utført ved flere kvalitative intervjuer og en omfattende litteraturstudie. I intervjuene utført i denne oppgaven ble kjernepersoner hos relevante aktører i byggebransjen kontaktet. Videre ble nettverksmetoden benyttet for å knytte kontakt med en rekke personer som har bidratt med verdifull informasjon. I litteraturstudien ble det hovedsakelig benyttet ulike kartlegginger og rapporter som primærkilder. Hovedoppgaver har blitt brukt som sekundærkilder. I oppgaven ble det sett på erfaringer som er gjort, og trukket ut ulike utfordringer ved prosesser i dagens byggeprosjekter. Videre har kunnskap om verktøy som er under utvikling og benytter digital vareinformasjon blitt opparbeidet. Det blir så introdusert Lean-metodikk som et verktøy for å kunne måle forbedring i prosesser uten tallfestet data. Avslutningsvis har det blitt utført en sammenligning av dagens byggeprosesser med realistiske, fremtidige og fiktive byggeprosesser, der digital vareinformasjon har en sentral rolle. Både dagens og fremtidens byggeprosesser har blitt illustrert ved bruk av prosesskart, og forbedringspotensial har blitt oppsummert i to tabeller. Basert på de funnene som har blitt avdekket, vil digital vareinformasjon være et viktig verktøy for å bedre flyteffektivitet ved å redusere sløsing i dagens byggeprosesser. Dette skyldes i hovedsak bedre og mer detaljert planlegging, reduksjon av ikke-verdiskapende arbeid og større nøyaktighet i utførelsen av prosesser. På bakgrunn av dette vil bruken av digital vareinformasjon bidra til å øke produktiviteten i dagens byggeprosjekter.
III
Abstract In this bachelor thesis by Oslo and Akershus University College of applied sciences, the task to assess the quality digital product information can serve in terms of product flow efficiency in the Norwegian construction industry has been designed. This report is made through a collaboration between GS1 Norway and the college university. GS1 is currently in a position in which they want to convince key companies in the industry that digitalizing product information can prove beneficial to time and resource efficiency. Statistics and reports suggests that the construction industry has a potential of increasing productivity while reducing waste. The mapping related to this report is based on qualitative research and a comprehensive literature study. The interviews in this thesis were conducted with key professionals in the construction industry, while the literature study is based on various surveys and reports by professionals and other students. Experiences and complications one can identify in modern construction processes has been looked into. Attained knowledge of tools that are currently under development, use of digital product information, and an introduction to Lean as a method of measuring improvements in processes without the use of statistical data, is highlighted throughout the report. Finally, a comparison between today's construction processes with realistic, futuristic and fictive processes have been made – whereas digital product information plays a central role. Process charts illustrates the future and current construction processes, while the potential of improvements are summarized in two charts. Based on our discoveries, digital product information will serve as an important tool in the process of improving flow efficiency by reducing waste in the building processes of today. This effect mainly occurs due to better and further detailed planning, a reduction in non-value generating processes and greater accuracy in executing processes. Ultimately, the discoveries points in a direction that proves that making use of digital product information contributes to enhancing the current productivity level in today's building processes.
2. TEORI ..................................................................................................................................... 10 2.1 FS1: HVORDAN KAN VI MÅLE FORBEDRING? ......................................................................................... 10
2.2.1 Viktigheten av miljøbevissthet ............................................................................................. 17
3. METODE ................................................................................................................................. 20 3.1 DRØFTING AV METODER .................................................................................................................... 20
3.3 GJENNOMFØRINGEN ......................................................................................................................... 23 3.3.1 Hvordan kan vi måle forbedring? ......................................................................................... 23 3.3.2 Hva er vanlige utfordringer i dagens byggeprosesser? ........................................................ 24 3.3.3 Hva er disse utfordringene i detalj?...................................................................................... 26 3.3.4 Hvordan påvirkes miljøet av disse utfordringene? ............................................................... 27 3.3.5 Hva er digital vareinformasjon? ........................................................................................... 27 3.3.6 Kan digital vareinformasjon bidra til å øke flyteffektiviteten og ha en positiv miljøpåvirkning på dagens byggeprosesser? ................................................................................ 27
4. FUNN ..................................................................................................................................... 31 4.1 FS2: HVA ER VANLIGE UTFORDRINGER I DAGENS BYGGEPROSESSER? ......................................................... 31
4.2 FS3: HVA ER DISSE UTFORDRINGENE I DETALJ? ...................................................................................... 44 4.2.1 Prosjektering ......................................................................................................................... 44 4.2.2 Byggeplass og logistikk ......................................................................................................... 48 4.2.3 FDV-Dokumentasjon ............................................................................................................. 51
V
4.3. FS4: HVORDAN PÅVIRKES MILJØET AV DISSE UTFORDRINGENE?............................................................... 54 4.3.1 Byggebransjens påvirkning................................................................................................... 54 4.3.2 Det store bildet ..................................................................................................................... 55
4.4 FS5: HVA ER DIGITAL VAREINFORMASJON? ........................................................................................... 55 4.4.1 GS1 Norway – The Global Language of Business ................................................................. 56 4.4.2 buildingSMART ..................................................................................................................... 59 4.4.3 coBuilder ............................................................................................................................... 61 4.4.4 Norsk Byggtjeneste ............................................................................................................... 66 4.4.5 Sammendrag av aktører og definisjon av digital vareinformasjon ...................................... 68
5 DISKUSJON .............................................................................................................................. 70 5.1 FS6: KAN DIGITAL VAREINFORMASJON BIDRA TIL Å ØKE FLYTEFFEKTIVITETEN OG HA EN POSITIV MILJØPÅVIRKNING
PÅ DAGENS BYGGEPROSESSER? ................................................................................................................. 70 5.1.1 Sammendrag ........................................................................................................................ 71 5.1.2 Prosjektering ......................................................................................................................... 73 5.1.3 Byggeplass og logistikk ......................................................................................................... 83 5.1.4 FDV-Dokumentasjon ............................................................................................................. 93
6 KONKLUSJON........................................................................................................................... 96 6.1 VIDERE ARBEID ................................................................................................................................. 98
7 REFERANSE ................................................................................................................................. I
8 VEDLEGG ................................................................................................................................... 1 VEDLEGG A – INTERVJUGUIDE .................................................................................................................... 2 VEDLEGG B – INTERVJU MED BUILDINGSMART ............................................................................................ 4 VEDLEGG C – PRESENTASJONEN TIL ARNE MALONÆS, BYGG21 ....................................................................... 5 VEDLEGG D – INTERVJU MED BYGGMAKKER ................................................................................................. 6 VEDLEGG E – INTERVJU MED BYGGHERRERENS REPRESENTANT PÅ SÆTER TORG .................................................. 7 VEDLEGG F – INTERVJU MED GS1 NORWAY ................................................................................................. 9 VEDLEGG G – KORRESPONDANSE MED COBUILDER ...................................................................................... 11 VEDLEGG H – MAIL FRA BYGGTJENESTE ..................................................................................................... 17
1
Definisjoner
1. Aktører – Enkeltperson, gruppe, selskap eller organisasjon som har en hensikt og et mål med det de gjør (DUbestemmer, u.å).
2. BAE-næringen – Bygge- Anlegg- og Eiendomsnæringen. 3. BEAst – Byggebransjens Elektroniske Virksomhetsstandard (BEAst, u.å-c). 4. BEAst Label – Standarden skal brukes for leveranser til byggeplasser og har som
formål å effektivisere den interne logistikken på en byggeplass (BEAst, u.å-a). 5. BIM – BygningsInformasjonsModell eller BygningsInformasjonsModellering. 6. Burning Platform – En plattform som tvinger aktører å utvikle seg videre. 7. ByggNett Strategi – Kart som viser hvordan Direktoratet for Byggkvalitet gjennom
digitalisering skal bidra til enklere og mer effektive byggeprosesser, større forutsigbarhet og innovasjon i byggsektoren (Byggkvalitet, u.å).
8. Byggherre – Enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid (Arbeidstilsynet, u.å).
9. FDV – Forvaltning, Drift og Vedlikehold. 10. FDVU – Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling. Benyttes ikke i denne oppgaven. 11. Flaskehals – Oppgaver som er unødvendig komplekse, eller fører til at hele
prosjektet forsinkes. 12. Flyteffektivitet – Fokuserer på hvor lang tid man bruker på å identifisere et behov, til
behovet er oppfylt. 13. FS – Forskningsspørsmål. 14. Generalisering – Stille opp allmenne regler på grunnlag av enkelttilfeller
(Bokmålsordboka, u.å). 15. GLN – Global Location Number. Et nummer som brukes til å spesifisere fysiske
lokasjoner digitalt. 16. Ikke-verdiskapende arbeid – Omarbeid, venting, ikke utnyttet tid, avbrudd og
lignende hendelser. 17. Interesseorganisasjon – En organisasjon som har en interesse for prosjektet. 18. Jidoka – En av de grunnleggende pilarene i TPS og betyr “automatisering med et
menneskelig element”. 19. JIT – Just-In-Time. Materialer leveres direkte til montasje. 20. Kaizen – Selve fundamentet i TPS, og betyr “ønsket kontinuerlig forbedring i alle ledd
av organisasjonen fra ledelse ned til fagarbeidere”. 21. Knapphetsøkonomi – Begrensede ressurser legger bånd på menneskets
tilsynelatende ubegrensede ønsker. Knapphetsøkonomi sier at samfunnet ikke har nok produktive ressurser til å oppfylle alle menneskers ønsker og behov (Scarcity, 2016).
22. Ledelsesmetodikk – Ulike metoder for å lede en organisasjon. 23. Ledetid – Total tid fra kunden bestiller tjenesten/produktet til tjenesten/produktet er
levert (SINTEF, u.å). 24. Nødvendig arbeid – Nødvendig arbeid omfatter alt fra det å ordne med stillaser til
det å kappe materialer.
2
25. Omarbeid – Utført arbeid som må gjøres på nytt. 26. Prosjekteringsfasen – Fasen der prosjektet blir prosjektert. 27. Ressurseffektivitet – Ønsker å ha så høy utnyttelse av ressurser som mulig. 28. Samlebåndproduksjon – Arbeidere eller maskiner står fast stasjonært ved en
bestemt arbeidsplass. 29. Standard – Standard dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved
konsensus og vedtatt av et anerkjent organ som gir regler, retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene av dem for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng ((HSN), 2017).
30. Total faktorproduktivitet – Forholdet mellom verdien på total produksjon og den totale faktorinnsatsen ((HSN), 2017).
31. TPS – Toyota Production System. 32. Uorden – Felles betegnelse for alt fra det å ikke vite hvor verktøyet eller materialer
befinner seg, til det at det er for mye rot på byggeplassen. 33. Verdiskapende arbeid – Tid som går direkte til å tilføre byggeprosjektet verdi, og
bringer prosjektet et skritt nærmere ferdigstillelse.
Tabelliste Tabell 1 - Oversikt over: søkemotor, søkeord og antall treff Tabell 2 - Litteratur fått av GS1 Norway Tabell 3 - Litteratur innhentet ved egen litteraturstudie Tabell 4 - Viser hvor de største utfordringene ligger i dagens byggebransje
Figurliste Figur 1 – Total faktorproduktivitet målt fra 1980-2011 (Damvad, 2013, p15) Figur 2 - Byggekostnader og boligpriser fra 2003 til 2013 (Produktivitetskommisjonen, 2015) Figur 3 - BEAst Label skal sørge for spesifikk informasjon om hvor vareforsendelen skal inne på byggeplassen Figur 4 - TPS-huset (Baudin, 2007) Figur 5 - Syv former for sløsing (Modig & Åhlström, 2014) Figur 6 - Lean på abstraksjonsnivå (Modig & Åhlström, 2014) Figur 7 - Sammenhengen mellom flyteffektivitet og ressurseffektivitet (Modig & Åhlström, 2014) Figur 8 - Varians i global temperatur målt fra år 1880 – 2010 (Hansen, Ruedy, Sato, & Lo, 2010) Figur 9 - Forklaring til figurer i prosesskartene Figur 10 - Bruk av post-it lapper i fremdriftsplanlegging Figur 11 - Anvendelse av arbeidstid i prosent i et byggeprosjekt (P. Josephson & L. Saukkoriipi, 2005) Figur 12 - - Anvendelse av arbeidstid i prosent for håndverksgrupper
3
Figur 13 - Oppsamlingsmetode av produktdokumentasjon (Følgesvold & TNS, 2016) Figur 14 - Oversikt over mest brukte format (Følgesvold & TNS, 2016) Figur 15 - GS1 Norway logo Figur 16 - Viser at alle deler i verdikjeden kan hente den samme informasjonen hele tiden Figur 17 - buildingSMART logo Figur 18 - BIM trekanten Figur 19 - coBuilder logo Figur 20 - BIMifiser dine data, kontroller og del Figur 21 - PDT i GoBIM (14.04.2017) (International, 2016) Figur 22 - Produktliste i GoBIM (13.04.2017) (International, 2016) Figur 23 - Pluggin til Revit (14.04.2017) (International, 2016) Figur 24 - Eksempel på en ferdig utfylt PDT (14.04.2017) (International, 2016) Figur 25 - Byggtjeneste logo Figur 26 - ECOproduct Figur 27 - Oppsummering av påvirkningen på flyteffektiviteten Figur 28 - Oppsummering av påvirkning på miljøet Figur 29 - Prosesskart som viser Bestillingsprosessen Nåtid Figur 30 - Prosesskart som viser Bestillingsprosessen Fremtid Figur 31 - Prosesskart som viser Leveranseprosessen Nåtid Figur 32 - Prosesskart som viser Leveranseprosessen Fremtid Figur 33 - Prosesskart som viser Informasjonsflyt og Samhandling Nåtid Figur 34 - Prosesskart som viser Informasjonsflyt og Samhandling Fremtid Figur 35 - Prosesskart som viser Mottak og Kontroll Nåtid Figur 36 - Prosesskart som viser Mottak og Kontroll Fremtid Figur 37 - Prosesskart som viser Uorden Nåtid Figur 38 - Prosesskart som viser Uorden Fremtid Figur 39 - Prosesskart som viser Mangelfull Kommunikasjon Nåtid Figur 40 - Prosesskart som viser Mangelfull Kommunikasjon Fremtid Figur 41 - Prosesskart som viser FDV-Dokumentasjon Nåtid Figur 42 - Prosesskart som viser FDV-Dokumentasjon Fremtid
4
1. Innledning
1.1 Bakgrunn for valg av oppgave
Et viktig tema i dagens byggebransje er produktivitet og kostnader sammenlignet med andre
bransjer. Dette temaet har sitt opphav i de oppslag og diskusjoner som er knyttet til
produktivitetsutvikling i den norske byggenæringen. Det har vært en økende bekjennelse av
den norske byggenæringene om at det finnes et stort effektiviseringspotensial (Garathun,
2016). Dersom man ser på en sammenligning av bransjene målt ved total faktorproduktivitet
ser man en positiv utvikling for sammenlignende bransjer, mens bygge- og anleggsbransjen
ligger på tilnærmet det samme nivået som det var på starten av 80-tallet (Damvad, 2013).
Målingene tar imidlertid ikke hensyn til hvor kompleks næringen er, endrede
myndighetskrav og større forventninger fra byggherre og forbrukere.
Figur 1 – Total faktorproduktivitet målt fra 1980-2011 (Damvad, 2013, p15)
Det er også betydelig store forskjeller i kostnadseffektivitet mellom ulike prosjekter. Fra
2001 til 2006 gjorde SINTEF, som er et internasjonalt ledende forskningsinstitutt for
bærekraftig utvikling av bygg og infrastruktur (SINTEF, u.å),en undersøkelse der de
undersøkte 122 forskjellige boligprosjekter av relativt lik kompleksitet og størrelse. Det ble
avdekket at gjennomsnittseffektivitet på prosjektene var på 79 % sammenlignet med de
mest effektive prosjektene som ble satt som referanser. Disse referanseprosjektene ble sett
på som 100 % effektive. Det var så store variasjoner at de minst effektive byggeprosjektene
brukte dobbelt så mye ressurser som de mest effektive på å bygge det samme bygget
(Ingvaldsen & Edvardsen, 2007).
5
Figur 2 - Byggekostnader og boligpriser fra 2003 til 2013 (Produktivitetskommisjonen, 2015)
Den manglende utviklingen av produktivitet og effektivitet, sammen med en oppgang i
byggekostnader, har skapt store bekymringer for fremtidens byggenæring.
I år 2013 ble Bygg21 stiftet av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) som er et langsiktig og
bredt samarbeid mellom byggenæringen og statlige myndigheter. Dette ble satt i gang for å
fremme de beste løsningene på utfordringer innen bærekraft, produktivitet og
kostnadsutvikling. Bygg21 sitt overordnede mål er at bygge- og eiendomsnæringen på
egenhånd kan kutte kostnader med 20 % innen utgangen av år 2020 (Bygg21, 2017).
Kontinuerlig forbedring i bransjen og prosjektene er viktig for å bekjempe den drastiske
stigningen i byggekostnader. En produksjonsfilosofi som har som formål å søke etter
kontinuerlig forbedring er Lean. Sentralt i filosofien står flyteffektivitet der reduksjon av
sløsing bidrar til økt flyt i produksjon (Howell, 1999).
I prosjektet “Effektive anleggstransporter og maskintjenester” ble det brukt 20
pilotprosjekter i seks svenske selskaper. Prosjektet testet hvor effektivt det ville være å
benytte seg av BEAst Label, som er en manuell metode for merking av vareinformasjon
(BEAst, u.å-b).
6
I prosjektet kom det frem at det spares mye tid for
håndverkerne ved å sende materialer direkte til riktig plass på
byggeplassen og mottakelse av varer går raskere da alle varene
er merket med interne leveringsplasser på byggeplassen.
Personalet slipper dermed å lete etter varene fordi de er på
rett plass, det forekommer mindre svinn av varer fordi de ikke
forsvinner like lett noe som fører til færre transporter for
leverandørene. Det blir estimert at dette kan spare den
svenske bygge- og anleggsbransjen 8 milliarder svenske kroner
(Hasle, 2016).
GS1 Norway har lenge vært innoverende og skapt muligheter
for globalisering av handel ved å utvikle sine standarder. Blant
annet følger nesten alle strekkoder på produkter i
dagligvarehandelen GS1 Norway sine standarder, som er
designet slik at man enkelt kan handle på tvers av
landegrenser, og likevel kunne utnytte informasjonen som befinner seg i strekkoden.
GS1 Norway ønsker undersøkelser for å kartlegge potensial ved digitalisering av
byggebransjen. Målet er å få en forståelse for hvor mye digitalisering av vareinformasjon vil
bidra til å øke produktivitet i de ulike byggefasene og redusere byggekostnader. I vår
bacheloroppgave har det derfor blitt bestemt, sammen med ekstern veileder fra GS1
Norway og Høgskolen, å fokusere på digital vareinformasjon, da vi selv mener at dette vil
være en sentral del av en digital byggebransje.
Figur 3 - BEAst Label skal sørge for spesifikk informasjon om hvor vareforsendelen skal inne på byggeplassen
7
1.2 Formål og forskningsspørsmål
1.2.1 Formål
I samarbeid med vår eksterne veileder, ble følgende formål utarbeidet:
Å undersøke i hvilken grad det er hensiktsmessig å benytte seg av digital
vareinformasjon i byggeprosesser.
Det var ønskelig å få en forståelse for hvordan digital vareinformasjon kan bidra til å
redusere sløsing av ressurser og tid. Målet er at denne oppgaven skal kunne brukes som et
grunnlag for videre forskning på digitalisering av byggenæringen.
1.2.2 Forskningsspørsmål
For å kunne svare på oppgavens formål har det blitt utarbeidet seks forskningsspørsmål. De
seks spørsmålene har som formål å danne et grunnlag for å kunne gi en helhetlig vurdering
for bruken av digital vareinformasjon i byggeprosesser.
FS1: Hvordan kan vi måle forbedring?
FS2: Hva er vanlige utfordringer i dagens byggeprosesser?
FS3: Hva er disse utfordringene i detalj?
FS4: Hvordan påvirkes miljøet av disse utfordringene?
FS5: Hva er digital vareinformasjon?
FS6: Hvordan kan digital vareinformasjon bidra til å øke flyteffektiviteten og ha en positiv
miljøpåvirkning på dagens byggeprosesser?
Forskningsspørsmålene har blitt utarbeidet på en måte som gjør det mulig for enhver leser,
selv de som ikke har en byggfaglig bakgrunn, å kunne forstå oppgavens resultat og selv
vurdere om de mener det er hensiktsmessig å benytte digital vareinformasjon i
byggeprosesser.
FS1 gir et grunnlag i ledelsesmetodikk og filosofi med utgangspunkt i Lean. Lean sitt opphav,
og den originale tankegangen vil også bli introdusert for å skape en dypere forståelse for
Lean, da det finnes mye variasjoner i ulike definisjoner av Lean. Basert på dette
forskningsspørsmålet vil vi kunne måle forbedring uten tallfestet data ved å sammenligne
byggeprosesser.
8
FS2 vil gi leseren en rask introduksjon for hva som blir oppfattet som ulike utfordringer i
dagens byggeprosesser. Dette er gjort for å gi et helhetlig bilde av hva som skjer under et
byggeprosjekt fra prosjekteringsfasen frem til forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsfasen
(FDV-fasen).
FS3 bygger videre på FS2 ved å gi en dypere forståelse av de ulike utfordringene i dagens
byggeprosesser. Det legges vekt på å få frem konsekvensene og usikkerhetene som oppstår
som en følge av disse utfordringene.
FS4 tar for seg hvordan utfordringene fra FS3 påvirker miljøet.
FS5 forklarer hva som menes med digital vareinformasjon. Det blir tatt hensyn til hvilke
løsninger som i dag blir utviklet, og hvordan de kan brukes. Det blir fokusert på dagens
løsninger, og ikke et futuristisk drømmescenario, for å påpeke at løsningene er lett
tilgjengelige.
FS6 bruker de andre forskningsspørsmålene som et grunnlag for å kunne drøfte hvordan
flyteffektiviteten kan økes i byggeprosesser ved å sammenligne dagens prosesser med
fremtidige. Spørsmålet om hvorvidt miljøutfordringene kan reduseres/elimineres besvares
også her.
1.3 Avgrensing
Oppgaven blir gjennomført med fastsatte grenser for tidsbruk og veiledning.
Bacheloroppgaven har en tidsbegrensning på 20 uker, og utgjør 20 studiepoeng på
bachelorstudiet “Ingeniørfag – Bygg”. En av de største begrensningene rundt arbeidet har
vært mangelfull litteratur som omhandler flere av områdene som var ønskelige å undersøke.
Det har derfor blitt satt noen avgrensninger i forhold til oppgaven, blant annet:
I samtaler med vår eksterne veileder, og sentrale personer i buildingSMART og Bygg21, ble
det opplyst om at den norske byggebransjen henger etter andre bransjer i Norge når det
kommer til bruk av teknologi. Det ble derfor valgt å kun fokusere på det norske markedet.
Det har blitt avdekket lite litteratur som spesifikt omhandler dagens utfordringer i
byggenæringen. Da vi selv har begrensede forkunnskaper om byggebransjen, har det blitt
tatt utgangspunktet i fem nøkkelpersoner fra byggebransjen og studert 19 tekster med stor
variasjon i forhold til tema. Det ble derfor valgt å avgrense oppgaven til å basere dagens
problemer i byggebransjen på dette. Videre ble det gjort et utvalg hvor kun utfordringene
som kan forbedres ved bruk av digital vareinformasjon ble tatt for seg.
9
Det finnes mange fiktive scenarioer som tar for seg hvordan byggebransjen kan være ved
bruk av fremtidig teknologi. Det var ikke ønskelig å se på teknologi som ikke enda er utviklet.
Det ble derfor valgt å se på teknologi som allerede finnes, og som er under utvikling. Dette
mener vi vil være mest interessant for dagens aktører da dette bidrar til å danne et realistisk
bilde av hvordan av byggeprosesser kan bedres ved videre bruk av digitale løsninger.
I denne oppgaven har bestillingsprosessen blitt studert som en prosess som forekommer i
prosjekteringsfasen, selv om bestillinger i praksis ofte utføres i byggefasen. Denne
avgrensningen ble valgt på bakgrunn av diskusjonsdelen, hvor dagens byggeprosess
sammenlignes fremtidens. For å danne grunnlaget for en realistisk sammenligning, var det
essensielt å sammenligne to like faser. Ettersom en fremtidig byggeprosess hvor alle
bestillinger planlegges og utføres i prosjekteringsfasen var ønskelig, ble derfor ikke
bestillinger inkludert som en prosess i byggefasen. Utførelsen av bestillinger i byggefasen har
allikevel blitt illustrert som ved bruk av prosesskart.
Store deler av de digitale løsningene som har blitt benyttet i denne oppgaven har til nå vært
lite i bruk i praksis. Det har derfor ikke blitt utført tilstrekkelig nok undersøkelser for å
tallfeste eller måle forbedringen av denne teknologien. For å måle forbedring ble derfor
valgt ved å se på ulike former for ledelsesmetodikk og deretter ta utgangspunkt i disse.
Spesifikt ble Lean valgt for å måle forbedring, ved å se på forbedringen av flyt i ulike
byggeprosesser.
10
2. Teori
2.1 FS1: Hvordan kan vi måle forbedring?
For at oppgavens formål skal kunne utføres, var det nødvendig å finne en måte å måle
forbedringen av å innføre digital vareinformasjon i byggeprosesser. I byggebransjen er det
stor variasjon fra prosjekt til prosjekt. Det finnes ingen, eller begrenset, data som omhandler
hvor stor besparelse man kan oppnå ved å benytte digitalisert vareinformasjon. Det ble
derfor valgt å måle forbedring ved å se på hvordan flyteffektiviteten påvirkes i
byggeprosesser.
Det er store diskusjoner om hvordan man utnytter Lean til det optimale. De organisasjonene
og bedriftene som får mest utbytte av Lean, har sine egne tilnærminger til hvordan de
bruker ulike aspekter av Lean, og hvordan de velger å tolke dem på. Dette er helt essensielt,
da det er store forskjeller i bransjer, og dermed oppstår det ulike behov for
brukstilvenninger. Uansett hvilken måte man velger å tolke Lean på, er man avhengig av å
fokusere på helheten og ikke bare enkelte punkter, og over tid se at resultatene vil komme
(Gemba Academy, 2011).
Lean definerer at det finnes seks ulike prinsipper for å øke flyt i produksjon: Redusere
sløsing, forenkle aktiviteter, øke fleksibilitet, øke gjennomsiktighet, redusere ledetid og
redusere variabilitet (Koskela,1992). Reduksjon av sløsing blir fremlagt som det mest
fundamentale prinsippet for forbedring av flyt. Det ble dermed valgt å kun fokusere på dette
prinsippet.
2.1.1 Lean
2.1.1.1 Lean sitt opphav
Lean Construction, Lean Production, Takt Production, Porsche-Takt eller bare Lean er alle
planleggingsmetodikker som har som mål å kvitte seg med sløsing, og øke flyten i
organisasjoner. Tankegangen bak denne filosofien har sitt opphav fra Toyota Motor
Corporation (TMC) som utviklet Toyota Production System (TPS). TPS ble utviklet for å ta
hensyn til en knapphetsøkonomi etter andre verdenskrig i Japan, og for å kunne konkurrere
med den vestlige bilindustrien der Ford Motor var markedsledende. Toyota bearbeidet et
nytt effektivitetskonsept for å kompensere for manglende finansielle ressurser, landområder
og råmaterialer (Modig & Åhlström, 2014).
11
Taiichi Ohno blir kreditert for tankegangen bak TPS. Sammen med representanter fra
Toyota, reiste Ohno til USA for å lære av de vestlige bilprodusentene for å danne et grunnlag
for en langsiktig satsning. Ohno var spesielt interessert i å studere Ford, på grunn av sitt
rykte for effektiv masseproduksjon. Det var en del forskjeller mellom det japanske og
amerikanske markedet som Toyota måtte ta hensyn til. På bakgrunn av dette måtte Toyota
gjøre noen tilpasninger. Blant annet var etterspørselen i vesten mye høyere, og det var
større tilgang på finansielle ressurser. Dette tillot de vestlige bilprodusentene å fokusere på å
produsere store volumer av én type, og å fokusere på å produsere så mange enheter som
mulig, så billig som mulig. Derimot var det japanske markedet mye mindre, forventningen til
variasjon var høyere og produktene var tilpasset hver enkelt kunde (Howell, 1999). Ohno
forstod at Toyota måtte kunne levere produkter med en gang behovet oppstod hos kunden,
og samtidig ha en høy kvalitet til lave kostnader i et fleksibelt produksjonssystem (Liker,
2004). Selv om Ohno lot seg inspirere av de vestlige produksjonssystemene i utviklingen av
TPS, så han også mange prosesser som kunne forbedres.
Essensen bak TPS er Kaizen, Just-In-Time (JIT) og Jidoka.
Kaizen er selve fundamentet i TPS, og betyr “ønsket kontinuerlig forbedring i alle ledd av
organisasjonen fra ledelse ned til fagarbeidere”. Det handler like mye om å forbedre seg i de
ulike produksjonsprosesser, kundebehandling og i et større helhetlig bilde som vil være en
forbedring for samfunnet (Toyota, 2017). Tanken er at man aldri har en perfekt organisasjon.
Det er alltid små faktorer som kan forbedres, og det er bedre med flere, mindre endringer
enn én større forandring (Soltero & Waldrip, 2002).
Figur 4 - TPS-huset (Baudin, 2007)
12
“If you are going to do kaizen continuously you've got to assume that things are a
mess. Too many people just assume that things are all right the way they are. Aren't
you guys convinced that the way you're doing things is the right way? That's no way
to get anything done. Kaizen is about changing the way things are. If you assume that
things are all right the way they are, you can't do kaizen. So change something!”
(Ohno, u.k)
Jidoka er en av de grunnleggende pilarene i TPS og betyr “automatisering med et
menneskelig element”. Tanken bak Jidoka er å identifisere feil i et tidlig stadium av
prosessen, rette opp feilen og sørge for at feilen ikke oppstår i fremtiden. Slik kan man
unngå å bruke unødvendig tid på feilsøking etter at feilen har oppstått i flere produkter (Gao
& Low, 2014). På det bredeste kan man oppfatte Jidoka som prosjektering av måten folk
arbeider med maskiner på (Baudin, 2007).
JIT er den andre bærende pilaren i TPS-huset, og handler om å produsere og levere kun det
som trengs, nøyaktig når det trengs (Forbes & Ahmed, 2011). JIT skaper flyt i produksjonen,
fjerner lagerbeholdning og frigjør dermed bundet kapital ved å kun produsere det kunden
trenger (Modig & Åhlström, 2014).
TPS sine ønskede resultater er:
- Å sørge for at de ansatte har tilfredsstillende arbeid, får rettferdig behandling og
at de får en sikker og trygg arbeidsplass.
- Å gi kunder biler av høyest kvalitet, til lavest mulig priser til kortest mulig ledetid.
- Å minimere ikke-verdiskapende arbeid og redusere sløsing.
2.1.1.2 De syv former for sløsing
I følge TPS er redusering av sløsing essensielt for å øke flyteffektivitet. Verdiskapende
aktiviteter er aktiviteter som tilfører verdi til kunde eller produksjon. Ikke-verdiskapende
arbeid kan presiseres som det motsatte av dette. Det kan være å flytte på materialer, vente
på materialer på en byggeplass, lete etter materialer eller ikke vite hva man skal gjøre mens
man arbeider (P.-E. Josephson & L. Saukkoriipi, 2005). Sløsing trenger ikke alltid å være
aktiviteter som gjøres. Noen av de mest vanlige formene for sløsing er unødvendige
lagerkostnader, verdiløs lagerbeholdning, dobbeltarbeid, og overproduksjon.
Fellestrekkene for alle planleggingsmetodikker som bygger på TPS, er at de ønsker å øke
flyteffektivitet ved å redusere de syv mest vanlige formene for sløsing. Det er naturligvis
13
forskjeller for de ulike metodikkene ved at de er mer skreddersydd mot spesifikke
organisasjoner, og fokuserer dermed mer på noen områder.
Ifølge (Forbes & Ahmed, 2011) er de syv mest vanlige formene for sløsing:
1. Overproduksjon: Overproduksjon oppstår når det blir produsert mer enn etterspørselen
tillater. Overproduksjon bruker ressurser på å produsere inventar som igjen skaper
bundet kapital og høyere kostnader ved ekstra lagerkostnader, transportkostnader o.l.
2. Bevegelse: Bevegelse som er unødvendig for både verktøy, materialer og informasjon.
Ved å lete, flytte, hente eller måtte gå frem og tilbake, sløser man både tid og krefter i
form av bevegelse (Modig & Åhlström, 2014). Bevegelse kan også føre til skade på
varer/verktøy/materialer som ellers kunne vært unngått.
3. Feil/Avvik: Det er spesielt dyrt å gjøre feil i byggebransjen. Feil eller avvik fører til at man
må utføre reparasjoner, utskiftinger og ekstra kontroller som ikke er verdiskapende. I en
ideell organisasjon har alle i organisasjonen ansvar for å oppdage feil, melde feil og
All litteratur som ble undersøkt, gjennomgikk en sjekkliste. Først ble sammendraget og
konklusjonen lest. Det ble deretter sjekket om artikkelen kunne bidra til å svare på
forskningsspørsmålene ved å tilføye relevant data. Rapportenes validitet ble også undersøkt.
Om artiklene var verdt å se nærmere på, ble det undersøkt hvilke metoder som hadde blitt
benyttet, og innledning til ulike deler ble lest. Deretter benyttet ble snøballmetoden
benyttet ved å undersøke referanselisten for å finne annen relevant litteratur. Totalt ble 19
typer litteratur utvalgt som ble studert videre i detalj. De ble lest grundig gjennom, og
problemene som dukket opp ble notert. Det ble så utarbeidet en tabell for å enkelt kunne
oppsummere disse funnene, og for å kunne svare på kapittelets forskningsspørsmål.
3.3.3 Hva er disse utfordringene i detalj?
For å skape en bedre forståelse for utfordringene, som ble avdekket i litteraturstudien, ble
de gruppert i ulike prosesser. Dette forenklet prosessen med å undersøke dem i detalj. Dette
er også gjort for å gi leser et dypere innblikk.
For å svare på kapittelets forskningsspørsmål, ble også annen litteratur enn det som ble
27
brukt til å finne hvilke problemer som oftest oppstår benyttet. Dette skyldes at
litteraturstudien hadde som hensikt å undersøke hvilke problemer som oppstår, men ikke
nødvendigvis gå i detalj på disse.
3.3.4 Hvordan påvirkes miljøet av disse utfordringene?
I tillegg til hvordan digitalisering av vareinformasjon påvirker flyteffektivitet, var det ønskelig
å se på hvordan jordas klima påvirkes. Utfordringene som ble avdekket tidligere ligger til
grunn for denne vurderingen. Her vurderes det hvordan de nevnte utfordringene bidrar til
økt forekomst av klimagassutslipp.
3.3.5 Hva er digital vareinformasjon?
I denne delen var det ønskelig å definere hva digital vareinformasjon er. Det ble da valgt å se
på hva ulike aktører arbeider med og hvilke verktøy og løsninger de utvikler som kan være
med på å forbedre bransjen når det kommer til digital vareinformasjon. I forkant av
oppgaven, informerte vår eksterne veileder om aktører som i dag har fokus på digitalisering.
Aktørene som tidligere har blitt nevnt har bidratt til å sørge for at vår tolkning av digital
vareinformasjon ble så presis som mulig. De fikk tilsendt utkast, og tilbakemeldinger og
eventuelle korrigeringer.
3.3.6 Kan digital vareinformasjon bidra til å øke flyteffektiviteten og ha en positiv
miljøpåvirkning på dagens byggeprosesser?
Som nevnt tidligere, var det ingen måte for denne oppgaven å kunne tallfeste hvor stor
forbedring bransjen kunne oppnå ved å benytte digital vareinformasjon. Det ble dermed
valgt å måle dette ved å se på dagens prosesser, og å undersøke om tilhørende utfordringer
kunne løses. Dette har blitt målt ved å se om flyteffektiviteten kan økes ved bruk av digital
vareinformasjon. En potensiell forbedring av byggebransjens påvirkning på miljøet ved å
eliminere/redusere ulike former for sløsing.
Dette ble utført en enkel måte; ved å bruke grunnlaget som lå til grunne etter å ha besvart
FS 2 og 3. Dette ble deretter brukt til å beskrive utfordringer i dagens byggeprosesser som
finnes ved å benytte seg av digital vareinformasjon. Deretter ble grunnlaget fra FS 1, 3 og 5
benyttet for å kunne visualisere hvordan teknologien fra de ulike aktørene, i samarbeid med
digital vareinformasjon, kan bli brukt til å øke flyteffektiviteten og ha positiv påvirkning på
miljøet. Dette ble utført ved å sette opp realistiske, fiktive fremtidsscenarioer, og å beskrive
hvilke former for sløsing som kan reduseres/elimineres.
28
Kapittelet starter med et sammendrag som oppsummerer kapitelets resultater i to tabeller.
De første tabellene sier noe om i hvor stor grad teknologien vil påvirke flyteffektivitet i
byggeprosjekter ved å redusere de ulike formene for sløsing. Den andre tabellen sier noe om
hvor stor påvirkning det vil ha på miljøet. Ved å innlede oppsummeringen med kapittelets
resultat, mener vi det vil være enklere for leseren å forstå vurderingene som ligger til grunn
for utarbeidelse av tabellen.
Mange av de digitale løsningene som benyttes i denne oppgaven er avanserte, og
tidkrevende å forstå. For å best mulig illustrere hvordan disse løsningene kan bidra til å
forbedre fremtidens byggeprosess, har prosesskart tilhørende hver prosess blitt utarbeidet.
Prosesskartene er basert på vår egen oppfatning av dagens og fremtidens byggebransje,
med bakgrunn i teorien og funnene i oppgaven. Ettersom enhver byggeprosess er ulik, vil
det være umulig å lage et prosesskart som er gjenforent med alle prosjekter.
Figur 9 - Forklaring til figurer i prosesskartene
Til slutt blir det beskrevet hvordan de digitale løsningene vil redusere de ulike formene for
sløsing, øke flyten, eller gi en miljøgevinst. De ulike punktene har blitt vurdert fra 0 til 2,
basert på noen kriterier, der 0 betyr ingen/neglisjerbar påvirkning, 1 betyr liten påvirkning
og 2 betyr signifikant påvirkning.
Tabellen og prosesskartene vil gjøre det enklere for leseren å få med seg innholdet i
kapittelet.
3.4 Refleksjon og kvalitetssikring
For å sikre at arbeidet holder høy kvalitet, er det viktig å kunne reflektere over hvor nøyaktig
og troverdig man har arbeidet i forhold til å kunne svare på formålet. Det er viktig å være
kritisk til kilder, og prøve å sørge for at problemforståelsen er den samme for alle i
næringen. Ulike kriterier har blitt satt, og ulike vurderinger har blitt tatt, for å sørge for å
opprettholde denne standarden.
29
3.4.1 Validitet og reliabilitet
I følge det store norske leksikon blir validitet definert som: “validitet, gyldighet; I hvilken
grad man ut fra resultatene av et forsøk eller en studie kan trekke gyldige slutninger om det
man har satt seg som formål å undersøke” (Dahlum, 2015, 4. september).
I denne oppgaven har det ikke vært mulig å arbeide ut ifra statistisk data. Dette er grunnet
at det finnes for lite gyldig data til å kunne trekke konklusjoner basert på dette. På grunn av
begrensninger som tid og andre ressurser har det heller ikke vært mulig å utføre disse
undersøkelsene selv. Dette har ført til at det ble sett på som en nødvendighet å bruke en
kreativ måte for å kunne utføre på formålet. Metoden som ble valgt, bestod av å undersøke
bruken av digital vareinformasjon i prosesser i byggeprosjekter, og hvorvidt disse prosessene
kan oppnå økt flyteffektivitet i henhold til Lean-filosofi. Oppgaven er med andre ord basert
på egne og intervjuobjekters oppfatninger. Dette fører til at leser selv må vurdere om de er
enige i oppfatningen om hvorvidt flyten i byggeprosjekter kan økes ved å forbedre prosesser.
Metodene som har blitt brukt er en litteraturstudie og kvalitative intervjuer. Disse metodene
har ulemper ved at de er subjektive, da forskeren selv bestemmer hvem som skal intervjues,
og hvilke kriterier som settes til den ulike litteraturen. Dette fører derfor til at metodene er
til dels upålitelige ved at alt som har blitt sagt på intervjuene nødvendigvis ikke er gjeldende
for alle tilfeller, da det baserer seg på intervjuobjektets oppfatninger. Litteraturstudie er
også upålitelig da ulik litteratur, med en annerledes problemoppfatning, kan bli valgt basert
på samme eller ulike kriterier. Med andre ord er det en mulighet for at oppfatningen hadde
blitt annerledes dersom det hadde blitt valgt andre intervjuobjekter eller annen litteratur. Vi
mener allikevel at en annerledes problemoppfatning ville ha ledet til samme konklusjon.
3.4.2 Objektivitet
Da vi selv ikke har erfaring fra byggebransjen, har oppgaven blitt basert på intervjuobjekters
oppfatninger og litteraturen som har blitt studert. Studiet har da stor påvirkning fra
enkeltpersoners vurderinger og tolkninger. De kvalitative intervjuene sørger for at oppgaven
ikke får en objektiv tilnærming. Det var merkbart at svarene på spørsmålene som ble stilt
under intervjuene i i stor grad varierte ut ifra intervjuobjektenes rolle i byggebransjen. Dette
var noe vår eksterne veileder hadde gjort oppmerksom på på forhånd. Dersom man spør en
håndverker og en byggeleder om tiden på byggeplass utnyttes, kan man forvente å få
motsigende svar. Fra håndverkeren vil man mest sannsynlig få et svar som tilsier at
byggeplassen har tilnærmet optimal tidsutnyttelse. Dette kan komme som en følge av at en
30
håndverker som fakturerer medgått tid og påslag på alle innkjøp ikke har noe økonomisk
insentiv for å jobbe raskere eller bruke mindre materialer. Derimot vil byggelederen med
større sannsynlighet avgi et svar som i større grad reflekterer til prosjektets virkelige
effektivitet.
Det har blitt forsøkt å bygge opp en objektiv oppfatning ved å supplere intervjuene med
litteraturstudien. Da litteraturen som har blitt brukt er i henhold til våre egne kriterier, ble
dette også subjektivt.
3.4.3 Generaliserbarhet
Resultatet i denne oppgaven gjelder ikke kun for en spesiell case, da det i utgangspunktet
ble tatt hensyn til hele bransjen. I litteraturstudien og de kvalitative intervjuene har det blitt
kastet lys over formålet fra flere ulike synsvinkler. Viktigheten av å kunne trekke
allmenngyldige konklusjoner for hele bransjen har blitt satt til side, ettersom alle prosjekter i
byggebransjen er unike. Oppgavens formål er likevel gjeldende for hele bransjen, da de ulike
synsvinklene sammen utgjør en bred oppfatning av byggebransjens største utfordringer.
Det ble dermed forsøkt å danne et helhetlig bilde av bransjen, og dannet grunnlaget for å
utarbeide tilnærmet allmenngyldige løsninger i FS5 (s. 55). Dette var også en av grunnene til
at bort case-studie ble valgt bort, ettersom man da kun fokuserer på ett enkelt prosjekt.
3.4.4 Kildekritikk
Som nevnt tidligere er vår oppgave hovedsakelig basert på en litteraturstudie og kvalitative
intervjuer. Det er derfor viktig å være kritisk til kildene som informasjonen har blitt hentet
fra. Hver kilde man finner må evalueres for å bestemme dens kvalitet og troverdighet for å
best mulig støtte sin egen forskning (California, 2017). Dette er noe som har stått i fokus
under arbeidet med oppgaven.
31
4. Funn
4.1 FS2: Hva er vanlige utfordringer i dagens byggeprosesser?
Dette delkapittelet ønsker å gi leseren en rask introduksjon for hva som blir oppfattet som
ulike problemer i dagens byggeprosesser. Dette er gjort for å gi et helhetlig bilde av alt som
foregår i et byggeprosjekt fra prosjekteringsfasen frem til forvaltings-, drift- og
vedlikeholdsfasen. Dette grunnlaget av kunnskap er viktig for videre forståelse av og
reflektering rundt disse utfordringene som senere blir belyst i detalj. For å kartlegge hva som
er vanlige utfordringer i byggebransjen ble ulike personer med god innsikt i bransjen
intervjuet. Det ble også utført en litteraturstudie.
Intervjuobjektene er personer som representerer ulike deler av næringen og har alle ulik
bakgrunn og erfaring. Dette har bidratt til mange gode innspill, som har ført til gode svar på
forskningsspørsmålet vårt. I litteraturstudien ble det funnet litteratur som ser på
byggebransjen fra ulike synspunkter. Dette bidro til å danne et helhetlig bilde av
byggebransjen som ikke bare baserer seg på enkeltpersoners meninger og oppfatninger.
4.1.1 Intervjuer med sentrale aktører
4.1.1.1 buildingSMART
Dette intervjuet ble utført som en lang samtale Sigve Martin Pettersen (Vedlegg B, s. 4), som
er prosjektleder i buildingSMART Norge. Intervjuet bestod av to deler. Først forklarte han om
buildingSMART og deres verdier og standarder. Deretter svarte han på spørsmål angående
utfordringene buildingSMART arbeider med å løse i dag.
En av utfordringene de ser på i dag er at det blir benyttet for liten tid til grundig planlegging
av prosjekter. Det er også et problem at digitale verktøy, som gjør det mulig for ulike fag å
arbeide sammen, er lite i bruk. De mener grunnen til at bruken av digitale verktøy er lav
kommer som en følge av lav BIM-kompetanse hos dagens aktører. Dette er vanskelig å gjøre
noe med, ettersom det krever en stor andel ressurser å lære opp alle ansatte. Utfordringer
kan også forekomme da enkelte stillinger kan stå i fare, da teknologien kan utføre mye av
dagens manuelle arbeid, som kalkylearbeid o.l.
En annen utfordring som kommer frem i intervjuet er at bestillinger i dag blir utført hos
leverandører man har god kjennskap til fra tidligere og at man velger materialer ut ifra
tidligere erfaringer. Det kommer også frem at et problem i byggebransjen er at få er villige til
32
å ta det første steget for å prøve å utvikle nye løsninger. Grunnen til dette kan være at
dersom et firma bruker mye tid og penger på å utvikle en løsning, kan resten av bransjen ha
utviklet seg i en helt annen retning. Dermed vil ikke den nyutviklede løsningen være
interessant for resten av bransjen.
4.1.1.2 Bygg21
Bygg21 har gjort omfattende undersøkelser rundt problemer ved utførelser og prosesser i
bygge- og anleggsbransjen. Deres hovedfokus er å fremme beste mulige praksis ved
utførelse av ulike arbeidsoppgaver, der målet er å kutte kostnadene i byggebransjen med 20
% fra år 2013 – 2020. Det var derfor lærerikt å intervjue seniorrådgiver i Bygg21, Arne
Malonæs. Han presenterte Bygg21s bakgrunn og interesseområder ut ifra vedlegg C (s. 5).
Dette ga en innføring i hva de arbeider med og deres største oppdagelser rundt bygge- og
anleggsbransjens utfordringer.
Det de har oppdaget som er problemer i dagens byggebransje er at bestillinger og
fakturering utføres manuelt, enten via e-mail eller telefon. 35 % av mottakskontrollene blir
ikke utført i det hele tatt, mye grunnet at byggebransjen i stor del er bygget på tillit. I
presentasjonen kommer det også frem at det er stort potensial i forbindelse med
planlegging, koordinering, produktdokumentasjon og logistikk i byggeprosjekter.
4.1.1.3 Byggmakker
Byggmakker er en av de store byggevarekjedene i Norge og har et fokus rettet mot å
tilfredsstille entreprenører på en best mulig måte. Det er da interessant å få et bilde av hva
slags syn en forhandler har på digitalisering av bransjen. Dette bidrar til å se på problemer
fra et mer helhetlig perspektiv.
På Byggmakker Skattum avdeling Skui ble en av proffavdelingens selgere (Vedlegg D, s. 6),
Eystein Gøttsching Holte intervjuet. Intervjuet bar preg av at intervjuobjektet hadde en klar
formening om hva han synes om digitale verktøy i byggebransjen. Ettersom intervjuobjektet
arbeider mye med bestillinger var det derfor interessant å få noen synspunkter fra hans side
angående funksjonaliteten til digitale bestillinger. Det kom tydelig frem at intervjuobjektet
ikke ser på dette som hensiktsmessig. Han er av denne oppfatningen ettersom man vil miste
det menneskelige aspektet, som er meget viktig i byggebransjen, mellom de ulike fagene i et
prosjekt.
33
Han nevnte også at for å kunne utnytte digitale bestillinger ved å bestemme materialer ut i
fra spesifikke egenskaper, så må man forstå hva som står i NOBB (s. 66). I NOBB står all
informasjon til hvert objekt. Denne informasjonen mener intervjuobjektet er vanskelig å
forstå.
Det kommer også frem at det sjeldent blir utført kontroll av varer ved mottak på byggeplass.
Dette mener intervjuobjektet er fordi det tar lang tid å utføre. Det vil da være mer lønnsomt
for leverandøren å kjøre lastebilen tilbake til leverandøren for så å dra tilbake med nye varer
hvis de på byggeplassen skulle finne ut at det var feil i leveransen.
4.1.1.4 Byggherrens representant
Dette intervjuet ble det utført som en lang samtale med Per Kristian Hanevold (Vedlegg E, s.
7), som er representant for byggherren for et kombinert kjøpesenter og leilighetsprosjekt på
Sæter torg i Nordstrand. Grunnet Hanevolds stilling og ansvarsområde, var innsikten rundt
bestillingsprosesser og faktiske hendelser på byggeplass begrenset. Han besvarte allikevel
spørsmålene ut ifra hva han hadde observert gjennom sine år i bransjen.
Utførelsen av prosjektet på Sæter torg hadde vært forholdsvis problemfri. I byggingens
sluttfase befant det seg omtrent 200 håndverkere på byggeplassen samtidig. Dette førte til
utfordringer da det krevde mye av byggeledelsen for å på best mulig måte koordinere alle
håndverkerne. Et problem som særlig kan oppstå i forbindelse med dette er situasjoner der
håndverkerne blir stående uten arbeidsoppgaver, noe som øker byggekostnadene og senker
prosjektets effektivitet.
Ettersom de i prosjektet benyttet seg av just-in-time leveranser var det minimalt med svinn,
men rørleggerfirmaet antok at kun de hadde et svinn på til sammen en halv million kroner.
Årsaken til dette var ikke relatert til manglende vareinformasjon, og dette ble derfor ikke
utdypet videre.
Hanevold opplyste om at BIM kun var benyttet i en mindre del av byggeprosessen i dette
prosjektet. Arbeidstegninger ble laget i 2D ved hjelp av BIM. Hanevold mente at mer
omfattende utnyttelse av BIM ikke ville ha ført til høyere gevinst for prosjektet. Muligheten
for å åpne BIM-modeller på mobil ute på byggeplass var et konsept som hadde blitt lagt
frem som et forslag for å unngå tegninger på papir. Hanevolds oppfatning var at utførelsen
av dette i praksis ikke ville være lønnsom da tegningene ville blitt små og utydelige. Til tross
for alt dette, mente han at dette var en utvikling det var umulig å unngå, og at mer bruk av
BIM nok er riktig steg å gå.
34
4.1.1.5 GS1 Norway I intervjuet med Alexander Brage Hansen (Vedlegg F s.4), Senior Industry Development Manager hos GS1 Norway, ble det informert om hva GS1 Norway arbeider for. Hans oppgave er å øke kjennskapen til og bruken av GS1 sine standarder i byggebransjen. Hansen fortalte om hvorfor GS1 Norway vil fotfeste seg i den norske byggebransjen, og hvilken nytte de mener det vil ha for byggenæringen. Det GS1 Norway ser på som store utfordringer i dagens byggebransje er at den er opptatt av robotisering, automatisering og industrialisering, uten å forstå at det først trengs felles grunndata og standarder. På grunn av dette er prosessene ineffektive, og lider av feil og sløseri. Dette er det ifølge GS1 Norway mange som tjener gode penger på. De mener også at ved å ta i bruk GS1 sine standarder vil byggenæringen effektiviseres ved å da utnytte mulighetene av å dele digital informasjon oppover og nedover i verdikjeden. Det blir sett på som et problem at bransjen ikke har noen “burning platform”, som ville ha ført til at bransjen måtte ha utviklet seg. Dette kan komme som en følge av at bransjen har hatt, og har det fortsatt, alt for godt. GS1 Norway mener at det vil være hensiktsmessig å se til andre næringer som dagligvare og helsesektoren. Disse næringene har kommet langt i å ha kontroll på verdikjeden, redusere fare for produktforfalskning og øke sporbarheten. Løsninger de mener må være på plass for å identifisering av: produkter og tjenester (GTIN), steder/lokasjoner og aktører (GLN) og varer/kolli i bevegelse (SSCC).
4.1.2 Litteraturstudie
Etter fullført litteratursøk, var 19 ulike typer litteratur utvalgt som ryggmargen til
litteraturstudien. For å få en bedre oversikt over artiklene, har de blitt indeksert etter året
de har blitt publisert. Tittel, forfatter(e) og type metode som har blitt benyttet er inkludert i
tabellen. Alle artiklene er indeksert fra A-E og fra 1-14. Dette nummeret vil være
kjennetegnet på artiklene videre.
35
Rapporter fra GS1 Norway
Tabell 2 - Litteratur fått av GS1 Norway
Nr År Tittel Forfatter Annet A 2012 Elektronisk handel med
byggevarer Virke hovedorganisasjon
Rapport
B 2015 Byggevarehandelens rolle i dagens og fremtidens BIM-modeller
Helge Kokslien, Verdikjede AS
Rapport
C 2016 Digital samhandling med entreprenører, byggmestre, boligprodusenter og byggevareindustrien
Helge Kokslien, Virke hovedorganisasjon
Rapport
D 2016 Digitalisering av byggebransjen
Atle Følgesvold, Kantar TNS
Rapport
E 2016 Kartlegging av produktsøk og logistikk i prosjekter
Ben Vrakking, Devoteam AS
Rapport
Rapporter fra eget litteratursøk
Tabell 3 - Litteratur innhentet ved egen litteraturstudie
Nr Årstall Tittel Forfatter(e) Metode
1 2007 Ten questions concerning building information modelling
Erik S. Persheim Ziga Turk
Ukjent
2 2011 Konflikter i byggebransjen
Martine Høie Jordet, Odd Ander Amdahl og Carina Sikkeland
Kvalitativ
3 2012 Effektiv bruk av BIM i byggebransjen
Svein Magnus Haaland
Kvalitativ, deduktiv forskningstilnærming, endringsorientert og evaluerende forskningstype, Case-studier
4 2012 BIM – Implementering & tekniske effekter
Andreas Nøkkevangen, Joakim Stenhaug, Henrik Thurmann-Nielsen og Bjarte Tomren
Litteraturstudie og Kvalitative intervjuer
36
5 2013 Integrert FDV-BIM utvikling gjennom byggeprosessen
Elton Wong Arslan Tahir
Kvalitativ
6 2014 SpeedUp: Fleksibilitet i Prosjekter
Petter Mork Litteraturstudie og spørreundersøkelse
7 2015 Nyere gjennomføringsmodellers påvirkning på fremdriftsplanlegging og produktivitet i norsk byggebransje
Martine Godø Aarseth
Litteraturstudie, Case-studie og kvalitative intervjuer
8 2015 Oppfølging av HMS i anleggsprosjekt
Sunniva Wollt-Vindedal
Observasjon
9 2015 10 myter om Lean i byggebransjen
Matias Sandven Moen og Vegard Hjelden
Kvalitativ
10 2016 Avdekking av ikke-verdiskapende aktiviteter i byggeprosjekter ved bruk av verdistrømkartlegging
Rudi André Søråsen
Kvantitativ
11 2016 Tidstyver i byggebransjen
Erik S. Persheim
Kvantitativ og kvalitativ
12 2016 Digitale informasjonssystemer i byggeprosjekter
Frode Gustad Observasjon, litteraturstudie og intervjuer
13 2016 Analyse av presisjon i leveranser til norske byggeplasser
Lars Elling Johnsrud og Jon Lillemyr Steinveg
Litteraturstudie, Kvalitative intervjuer og observasjons-studium
14 2016 Reduksjon av sløsing i produksjon på byggeplass
Marie Mjelve Litteraturstudie og kvalitative intervjuer
37
4.1.2.1 Sammendrag av artikler
Korte sammendrag av all litteratur som er nevnt i tabellene over har blitt presentert
nedenfor, for å få frem hovedessensen av hva de omhandler. Hensikten er at leseren skal få
en oppsummering, slik at de selv kan undersøke litteraturen videre om det måtte være
ønskelig.
A. Elektronisk handel med byggevarer (2012)
I denne rapporten blir alle stegene i en elektronisk handel forklart. Elektronisk handel har
blitt utviklet av byggebransjen for å effektivisere handelsprosessen. For at en slik handel skal
bli utført på en best mulig måte er det viktig at grunnlaget er godt. Dette grunnlaget er god
grunndata. Denne dataen er lagt inn i NOBB, som er en database for hele bransjen. Noe som
er viktig i handelsprosessen er identifisering av byggevarene. Denne identifiseringen bygger
på standarder og strekkoder som kommer fra GS1.
I rapporten kommer det frem hvordan dagens prosesser er. Disse viser seg å være manuelle.
Prosessene innenfor handel det er snakk om er: Artikkelinformasjon, ordre/bestilling,
ordrebekreftelse, plukk, leveranse, fakturering, lossing, varemottak, lagring og salg. Ved å
digitalisere disse prosessene vil man blant annet oppnå reduserte kostnader, høyere
sikkerhet, kortere leveringstid og mindre tid til frakt av byggevarer på arbeidsplass.
B. Byggevarehandelens rolle i dagens og fremtidens BIM -modeller (2015)
Denne rapporten er utviklet som et ønske fra Virke byggevarehandel som ønsker å forstå i
hvilken grad BIM blir benyttet i dagens byggevarehandel. De ser også på hvordan bruk av
BIM potensielt kan påvirke handelen og handelens rolle i verdikjeden. Virke ser at det er
store mangler i tegneverktøy, infrastruktur og produktdokumentasjon, noe som hindrer et
effektivt samarbeid mellom de ulike rollene i et byggeprosjekt. I rapporten kommer det frem
at det de forskjellige rollene ønsker seg bedre grunndata, bedre tilgjengelig produktdata og
dokumentasjon til bruk i BIM-modellene av byggevarehandelen.
C. Digital samhandling med entreprenører, byggmestre, boligprodusenter og
byggevareindustrien (2016)
Denne rapporten skal legge et grunnlag for etablering av felles nordiske standarder for
digital samhandling med det utførende leddet i byggenæringen. Rapporten får frem hvor
stort forbedringspotensialet det er ved å digitalisere den svenske byggebransjen. I rapporten
blir det nevnt at BEAst, som er et firma fra Sverige, har utarbeidet en rapport der de anslår
at de seks største entreprenørbedriftene i Sverige har et potensial til å spare 4.2 milliarder
38
svenske kroner ved å starte med digital samhandling og få en mer effektiv
byggeplasslogistikk. PEAB Sverige har også kommet frem til noe lignende da de, gjennom
sine erfaringstall, sier at man vil oppnå 20 % kortere byggetid og 50 % mindre
håndteringskostnader ved god planlegging, digital samhandling og effektiv
byggeplasslogistikk.
Den norske byggenæringen preges av store variasjoner, dårlig digitalisering og minimal
digital samhandling. Den digitale samhandlingen mellom entreprenører og
Byggevarehandelen er også nesten helt fraværende. Bygg21 har som målsetning, via bruk av
digitale verktøy, å kutte byggekostnadene med 20 % innen 2020. De håper at ved å utnytte
BIM-modeller med mer informasjon kan føre til at Byggevarehandelen blir en mer
profesjonell leverandør til aktuelle aktører.
D. Digitalisering av byggebransjen (2016)
Dette er en kvantitativ spørreundersøkelse som har blitt bestilt av Bygg21. Totalt er det 51
forskjellige selskaper som har vært med på spørreundersøkelsen, der undersøkelsen tar for
seg hvor digitalisert byggebransjen faktisk er i dag. Resultatene avdekker at det er noe
moderat grad av digitalisering, men løsninger som GTIN og GLN benyttes i liten grad av de
fleste. Det fremheves også at en betydelig andel av bestillinger, kontroll og fakturering skjer
manuelt eller via e-post. Mange av bestillingene gjøres i dag hovedsakelig fra byggeplass.
Kontroll av riktig mottakelse av varer utføres nesten alltid manuelt av egne ansatte på
byggeplass. Det viser seg også at de fleste bestiller varer de har kjennskap til fra før av, som
de vet dekker kravene til produktegenskapene. Nærmere halvparten ser et stort potensial
for forbedring av identifikasjon og logistikk i byggeprosjekter. Mangel på IT-systemer ses
også på som en av de største barrierene for utvikling av mer digitale prosesser.
E. Kartlegging av produktsøk og logistikk i prosjekter (2016)
Dette er en kvalitativ undersøkelse som tar for seg fire prosjekter. Hensikten med denne
undersøkelsen er å kartlegge dagens situasjon med hensyn på produktsøk og logistikk.
Undersøkelsen er utarbeidet ved intervjuer og egne observasjoner. Ved denne
undersøkelsen finner forfatteren ut at entreprenører ser på dokumentasjon som en
formalitet som stjeler tid fra andre viktigere prosesser. Via samtaler med ulike aktører
kommer man frem til at den største barrieren som må brytes er at prosjekteringen fortsatt
pågår ved byggestart. En annen barriere som hindrer effektiv fremdrift er at det er vanskelig
å kommunisere på en tilstrekkelig måte.
39
1. Ten questions concerning building information modelling (2007)
I denne artikkelen stiller forfatteren ti spørsmål vedrørende BIM og benytter seg av store
mengder litteratur for å svare på disse spørsmålene. Spørsmålene omhandler hva BIM er,
hvordan BIM vil utvikle seg og BIMs effekt på byggebransjen. Det stilles også spørsmål
vedrørende løfter og fryktede ulemper rundt BIM. Artikkelen har blant annet et kapittel hvor
forfatteren besvarer spørsmål som omhandler viktigheten av standarder i BIM.
2. Konflikter i byggebransjen (2011)
Ut i fra kvalitative metoder har det blitt hentet inn mye informasjon gjennom intervjuer og
rapporter. Oppgaven går i dybden på hvordan konflikter og rettssaker oppstår. Det kommer
frem i oppgaven at konflikter hovedsakelig kommer av for lite planlegging før prosjekt. Det
blir brukt for lite tid på planlegging, noe som resulterer i dårlige avgjørelser senere i
prosjekter, som kan bli kostbare. Det kommer også frem at mange rettssaker har opphav i
dårlig dokumentasjonsarbeid. Bestemmelser som ikke blir dokumentert er også en viktig
faktor, da dette etter lang tid medfører en vanskelig kabal å få orden på. Kommunikasjon er
også noe som kommer frem. Det å si ifra om man ønsker å forandre på noe eller har
oppdaget en feil på byggeplasser er en viktig ting å melde fra til andre parter i et prosjekt
om. Alle skal til enhver tid vite hva som foregår.
3. Effektiv bruk av BIM i byggebransjen (2012)
Denne oppgaven tar for seg effektiv bruk av BIM i byggebransjen, der de tar utgangspunkt i
tre case-studier fra noen av Veidekkes prosjekter. Bakgrunnen for at de ville se på dette var
at byggeindustrien har hatt en gradvis nedadgående kurve de siste 30 årene mens andre
industrier har hatt en motsatt utvikling med tanke på effektivitet. Det blir undersøkt hvilke
og EPD. Systemet heter ProductXchange og baserer seg på goBIM-databasen (CoBuilder,
2017b). Med andre ord er ProductXchange et system hvor du kan dele PDSer med andre
profesjonelle, og et sted der de kan få tilbakemelding på om de har tilstrekkelig informasjon i
henhold til lovverket.
Lars Fredenlund, administrerende direktør i coBuilder, sier dette om ProductXchange:
goBIM brukes av ProductXchange. Alle de store entreprenørene bruker
productXchange når de ønsker å sette fokus på innsamling av produktinformasjon og
kjemikalieinformasjon. ProductXchange er en bransjeløsning hvor man kan samle inn
informasjon fra alle de ulike aktørene som er på en byggeplass. Dette produktet blir
ofte brukt for å løse dokumentasjonsutfordringer (Fredenlund, 2017).
64
4.4.3.2 Hvordan utfylle PDS til bruk i goBIM.
Figur 21 - PDT i GoBIM (14.04.2017) (International, 2016)
Det hele starter med at en produsent/leverandør/entreprenør oppretter en bruker på
goBIM sin nettside. Nettsiden fungerer som en lagringsplattform hvor alle PDSer blir lagret
og kontrollert av coBuilder for at kvaliteten skal være god nok. De som ønsker å legge ut en
PDS i goBIM følger en PDT for å sørge for at informasjonen skal bli lagt inn riktig. PDT
varierer ettersom hva slags type produkt som legges inn (International, 2016).
Figur 22 - Produktliste i GoBIM (13.04.2017) (International, 2016)
65
Den utfylte PDTen legges inn i systemet med alle de andre produktene som har blitt lagt til.
Som prosjekterende, leverandør eller entreprenør, er dette et sted man kan finne
produktdataen til produkter som er til interesse. Produktdata kan lastes ned på Excel, PDF,
eller BIM-programmer som Revit (International, 2016).
Figur 23 - Pluggin til Revit (14.04.2017) (International, 2016)
I f.eks. Revit, kan man laste ned “goBIM Revit Plugin”. Pluginen gjør det mulig å utveksle
informasjon med goBIM sine nettsider, og lage spesifikke objekter i Revit med
vareinformasjon som har tilknytning til PDSen (International, 2016).
Figur 24 - Eksempel på en ferdig utfylt PDT (14.04.2017) (International, 2016)
66
4.4.4 Norsk Byggtjeneste
Norsk Byggtjeneste er den største
leverandøren av produkt- og
kunnskapsbasert informasjon mellom
aktører i byggenæringen. De setter
standarden for transaksjon og
dokumentasjon i hele verdikjeden, og
tilrettelegger for økt samhandling
(Byggtjeneste).
Norsk Byggetjeneste har en unik posisjon i markedet, da de eies av Byggevareindustriens
Forening (BVI), Bygningsartikel-Grossisternes Forening’s Fond (BGF) og Virke
Byggevarehandel. Dette gir de lett tilgjengelig informasjon både om produkter og lover,
samt hva som er problematisk i dag. De mener blant annet at det er vanskelig å finne
informasjon for forbrukerne på grunn av mye manuelle oppslag og kompliserte
søkeprosesser. Det er også vanskelig å vite om produktdokumentasjonen er oppdatert,
nøytral og etterrettelig (Byggtjeneste, u.å-b).
Ved å innovere og utvikle tjenester, ønsker Byggtjeneste å effektivisere byggenæringen.
Databasen Norsk Byggevarebase (NOBB) og Byggtjenesteportalen er tjenester som skal
tilrettelegge for effektiv transaksjons- og informasjonsutveksling gjennom hele verdikjeden
(Byggtjeneste).
4.4.4.1 Norsk Byggevarebase – NOBB
I databasen NOBB ligger produktinformasjon om alle byggeprodukter. I NOBB lagrer
byggevareprodusenter all nødvendig produktinformasjon og dokumentasjon som er
lovpålagt og som kan være til interesse for aktører. Informasjonen holdes oppdatert, og
tidligere lovbestemmelser er også tilgjengelig. NOBB har en standard for hvordan
informasjonen skal legges inn, for å sørge for at det skal være mulig å videreutvikle
teknologien. Databasen inneholder en mal for å hjelpe produsentene, slik at det blir
tilstrekkelig utfyllende informasjon om produktene.
Byggtjeneste sine egne opplysninger rundt NOBB:
NOBB er byggenæringens felles informasjon og produktportal. Her finner du
produktinformasjon og dokumentasjon – strukturert og standardisert. Med tjenesten
Figur 25 - Byggtjeneste logo
67
NOBB uten pris gis det tilgang til over 900 000 kvalitetssikrede artikler med oppdatert
informasjon kostnadsfritt. All data kan eksporteres og benyttes i eksterne
dataløsninger I NOBB registreres produktdata som grunndata, pris, miljø- og
produktdokumentasjon, bilder og produktegenskaper (Byggtjeneste).
4.4.4.2 ByggDok
Store og omfattende byggeprosjekter må holde styr på hundrevis av forskjellige byggevarer.
Det blir da problematisk å samle inn all nødvendig dokumentasjon og informasjon, selv med
tjenester som NOBB. Norsk Byggtjeneste har utviklet ByggDok som skal sørge for å
automatisk samle inn den nødvendige produktinformasjon fra NOBB.
ByggDok samler inn dokumentasjon fortløpende til ditt prosjekt basert på dine innkjøp via
faktura eller butikk (inkludert elektronisk handel), og systematiserer relevant
dokumentasjon til de ulike stadiene i byggeprosjektet (Byggtjeneste).
4.4.4.3 ECOproduct
Miljøvennlighet har blitt et viktig tema. Utslipp av farlige klimagasser og stort forbruk av
naturressurser forandrer miljøet og livet på jorden. ECOproduct, som er et verktøy utviklet
av byggtjeneste, er med på å klassifisere produkter basert på deres miljøpåvirkning.
ECOproduct vurderer produkter basert på påvirkning av inneklima, miljøskadelige stoffer,
ressursbruk og drivhuseffekt. Hensikten bak ECOproduct er å gjøre det lettere for aktører å
bevisst velge produkter som er fordelaktig for både miljø og klima (Byggtjeneste, 2016).
Verktøyet gjør det lettere å sammenligne produkter, og blir benyttet av BREEAM-NOR som
krav til sertifisering av bygg i forhold til materialvalg.
Figur 26 - ECOproduct (Byggtjeneste, u.å-a)
68
Avdelingssjef for Applikasjoner og IKT, André Ruud mener at det er behov for informasjon på
tre nivåer i BIM:
1. Data for produktsøk og valg av riktige produkter – koble faktiske produkter til
generiske produkter i BIM-modeller
2. Kalkulasjon av ytelser på bygget – krever at man har data på de faktiske varene.
Målsetningen er at dette skal kunne gjøres av modellen når varedata er “importert”
3. Produktdokumentasjon i BIM-modellen gjennom byggefasen, i forvaltningsfasen og i
avhendingsfasen av bygget.
(Vedlegg H, s. 17)
4.4.5 Sammendrag av aktører og definisjon av digital vareinformasjon
Ut ifra de funnene som har blitt avdekket i dette kapittelet, har det nå blitt utarbeidet en
definisjon av hva digital vareinformasjon er. Definisjonen vår er basert på hva ulike aktører i
dag arbeider med.
GS1 Norway
GS1 Norway jobber mot å bedre vare- og informasjonsflyt i verdikjeder. De utvikler
standarder som gjør digital vareinformasjon tilgjengelig i handel og andre prosesser. GS1
Norway gjør nyttig informasjon som lokasjon, vekt, pris, eller annen ønskelig informasjon om
varer, tilgjengelig digitalt.
coBuilder
coBuilder ønsker, i likhet med GS1 Norway, å forenkle samarbeidet mellom de ulike
aktørene involvert i byggeprosessens mange faser, ved å digitalisere vareinformasjon. I
motsetning til GS1 Norway, er coBuilder mer opptatt av å digitalisere hvert enkelt produkt
og komme med detaljert informasjon om produktene som: materialegenskaper, mengde,
pris, BREAAM-karakter, dokumentasjon o.l.
Norsk Byggtjeneste
Norsk Byggtjeneste er en organisasjon som har stor eierside fra byggevarehus. Byggtjeneste
og coBuilder har nøyaktig det samme formålet, altså å digitalisere vareinformasjon for å
bidra til å effektivisere handel.
69
buildingSMART
buildingSMART er en interesseorganisasjon som ønsker å bedre samhandling i
byggeprosjekter. De arbeider ikke direkte med vareinformasjon, men utvikler løsninger der
vareinformasjon står sentralt. Verktøy som IFC og åpenBIM er nødvendige for å optimalisere
informasjonsflyten mellom de digitale løsningene fra GS1, coBuilder og Norsk Byggtjeneste.
Definisjon på digital vareinformasjon
Aktørene jobber ut fra ulike vinkler og problemstillinger, men de har alle det samme
formålet: å bedre tilgjengelig informasjon og samhandling i digitale plattformer.
Med utgangspunkt i en kombinasjon av aktørenes definisjon av digitalisering av
vareinformasjon, har vi laget vår egen definisjon: informasjon tilhørende varer som er
tilgjengelig på digitale plattformer.
70
5 Diskusjon
5.1 FS6: Kan digital vareinformasjon bidra til å øke flyteffektiviteten og ha en positiv
miljøpåvirkning på dagens byggeprosesser?
Ved å bruke fundamentet fra funnene i de andre forskningsspørsmålene, har det blitt
undersøkt hvordan flyteffektiviteten i et byggeprosjekt påvirkes. Utfordringene som ble
avdekket i FS2 (s. 31) har blitt gransket nærmere, og bruke FS3 (s. 44) har blitt benyttet til å
beskrive prosessene i en mer detaljert grad. Deretter har det blitt sett på hvordan
teknologien og de digitale verktøyene fra FS5 (s. 55) vil påvirke flyteffektiviteten og miljøet,
basert på teorien fra FS1 (s. 10) og FS4 (s. 54).
I beskrivelsen av nåtidens og fremtidens byggeprosesser har det blitt innført prosesskart
som er utarbeidet basert på teorien og funnene i denne oppgaven. Disse prosesskartene
danner et visuelt bilde av hvordan prosesser utføres i dag og hvordan de kan bli utført i
fremtiden, ved bruk av de digitale løsningene presentert tidligere (s. 55). Deretter har de to
prosessene blitt sammenlignet, og flyteffektivitetens forbedringspotensial har blitt analysert.
I sammenligningsdelen har en tallfestet karakter blitt tildelt hver av de ulike formene for
sløsing som reduseres. Vektingen vurderer hvor stor påvirkning de digitale løsningene vil ha
på flyteffektiviteten. Løsningenes påvirkning på miljøet vurderes individuelt.
Tallene går fra 0 - 2 der:
0 = Ingen/neglisjerbar påvirkning
1 = Lav påvirkning
2 = Signifikant påvirkning
71
5.1.1 Sammendrag
Her foreligger oppsummeringen av diskusjonsdelens resultat. Hensikten er å gjøre det lettere å forholde seg til funnene i dette kapittelet. I den første tabellen oppsummeres det hvordan flyteffektiviteten påvirkes. Den andre tabellen oppsummerer miljøets påvirkning.
Flyteffektivitet
Figur 27 - Oppsummering av påvirkningen på flyteffektiviteten
Det oppdages en stor reduksjon av feil/avvik for tilnærmet alle de ulike prosessene. Reduksjon av feil og avvik har en ringvirkning som starter i prosjekteringsfasen ved at informasjonsflyt og samhandling blir mer presis og enklere. Det åpner seg for deling av nøyaktig data mellom alle aktørene, som fører til lavere forekomster av feilbestillinger og -leveranser, samt økt nøyaktighet i utførelsen av mottakskontroll. Bruk av digital vareinformasjon fører til en reduksjon av sløsing ved å forenkle komplekse prosesser. Hovedsakelig skyldes dette at manuelle og analoge utførelser vil kunne bli utført digitalt, som fjerner flaskehalser og frigjør arbeidere fra å gjøre ikke-verdiskapende arbeid. Mer nøyaktig data i form av digital vareinformasjon, fører til at man opererer med mer presis informasjon i alle prosesser i et byggeprosjekt. Mer presis informasjon fører igjen til reduksjon av venting og bevegelse, da man kan planlegge i en mer detaljert grad. Graden av reduksjon for overproduksjon, lagerbeholdning og transport kan ses på som neglisjerbar. Årsaken til dette er at disse formene for sløsing er mer relevant for samlebåndsproduksjon.
72
Miljø
Figur 28 - Oppsummering av påvirkning på miljøet
En reduksjon av sløsing via feil og avvik vil ha en positiv påvirkning på miljøet. Mindre materialsvinn, færre feilleveranser og lavere forekomst av omarbeid er alle gevinster som skyldes mer nøyaktig data via digital vareinformasjon. God samhandling tidlig i prosjekteringsfasen gir mulighet til å gjøre materialsøk basert på spesifikke egenskaper. Prosjekterende får mulighet til å velge materialer som er lite bearbeidet eller fraktet over større distanser. Bruken av digital vareinformasjon gjør det enklere å unngå unødvendig lagerbeholdning. Stor lagerbeholdning fører til en hyppigere forekomst av svinn og bortkomne materialer.
73
5.1.2 Prosjektering
5.1.2.1 Bestilling
Nåtid
Figur 29 - Prosesskart som viser Bestillingsprosessen Nåtid
Bestillinger blir i de aller fleste tilfeller utført via enten e-post eller telefon. E-post- og
telefonbestillinger mangler ofte presis nok informasjon til å sende korrekte leveranser. Det
forventes ofte at bestillingsansvarlig har erfaring med en rekke produkter fra noen faste
leverandører, slik at de kan ta raske beslutninger på materialvalg. Dette fører til en tendens
hvor man benytter seg av de samme materialene på flere prosjekter, da man ikke har
kjennskap til alle tilgjengelige materialer. Menneskelige relasjoner er viktig og de ulike
partene er derfor ikke så opptatt av å kontrollere forsendelser eller mottak, da de vet at den
andre parten står for feilen om det måtte oppdages. Dette går utover nøyaktigheten på
bestillinger, og øker både kostnader og svinn. Man er avhengig av å hele tiden ha tilgjengelig
materialer på byggeplass, for å ha en kontinuerlig flyt i produksjonen. Ettersom byggeplasser
har begrenset lagringskapasitet, er man avhengig av mange små forsendelser istedenfor få
leveranser med mye materialer. Bestillinger skjer da underveis i prosjektet, og man er
avhengig av å vite status på produksjon av de bestilte materialene. Bestillingsansvarlig må ta
kontakt med leverandør, som igjen må kontakte produsenten. Dette er tidkrevende og
tungvint, og ofte får man ikke svar før det har gått en stund.
74
Fremtid
Figur 30 - Prosesskart som viser Bestillingsprosessen Fremtid
Ved å bruke den universale BIMen, som benytter IFC-formatet, har alle aktørene tilgang til
modellen. Bestillingsansvarlig får en rekke valgmuligheter når han/hun skal velge ut
materialer, via coBuilder sin integrerte plugin. Man kan gjøre materialsøk basert på kriterier
som dimensjon, u-verdi, brannklasse, pris og andre egenskapskrav fra byggherren.
Byggtjeneste sitt ECOproduct-verktøy hjelper ansvarlig å være bevisst på miljøpåkjenningene
fra de ulike produktene. bSDD gjør det mulig å handle varer internasjonalt, da den passer på
å automatisk oversette egenskapene mellom landegrenser. Entreprenøren sender den
ferdige BIMen til vareleverandøren, via IFC, som en bestilling. Leverandøren har mulighet til
å bruke den i sine egne programvarer da den er på IFC-format. Varehuset kontrollerer
bestillingen, og da BIMen er i 4D, deler de den opp slik at man kan spare plass på
byggeplassen. Leverandøren vil kontinuerlige sende varer når de ser at det trenges i BIMen
som kontinuerlig blir oppdatert. Entreprenøren har full kontroll over hvor varene befinner
seg i verdikjeden, og kan planlegge fremdrift basert på når produktene er ferdig produsert,
da produsent benytter seg av EPCIS.
75
Sammenligning og vurdering
1. Overproduksjon: Ved færre feilbestillinger vil riktige materialer ankomme byggeplass.
Man reduserer dermed forekomsten av feilproduserte og feilleverte varer.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 2
2. Bevegelse: Ved at bestillingsansvarlig hele tiden har oversikt over hvor materialene i
verdikjeden befinner seg, slipper de å kontakte leverandøren for å kjenne til status. Man
eliminerer dermed unødvendig bevegelse av informasjon.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 0
3. Feil/Avvik: Man reduserer feil/avvik ved at alle bestillinger vil ha større nøyaktighet da de
kontrolleres av begge parter. Man unngår å motta feil varer på byggeplassen, som både
er tidssparende og positivt for miljøet ettersom man slipper å sende nye leveranser.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 2
4. Venting: Ved bruk av EPCIS vil man alltid ha kontroll på hvor materialene befinner seg i
verdikjeden, og man kan planlegge fremdrift basert på dette. Forekomsten av a tet
prosjekts fremdrift stopper pga. manglende materialer, minsker også grunnet en
reduksjon av feilleveranser.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 0
5. Lagerbeholdning: Ved forhindring av et prosjekts fremdrift, må materialer lagres
spontant på byggeplass. Lagrede materialer kan da bli ødelagt, og nye materialer må
bestilles. Ved automatiske bestillinger vil dette ikke lengre være et problem ettersom
bestilling da vil inneholde all nødvendig informasjon.
76
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 1
6. Transport: Færre feilleveranser fører til at man ikke trenger å sende ekstra leveranser til
byggeplass for å supplere med manglende materialer.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 2
7. Komplekse prosesser: Bestillingsprosessen kan være kompleks når man ser på hvor
analog den er, og at ting tar lang tid. Ved bruk av disse løsningene vil hele prosessen bli
mer automatisert. Dette fører til at man eliminerer bruk av tid på ikke-verdiskapende
arbeid, som f.eks. å bruke tid på å få kontakt med leverandør, og bruke lang tid på å
sende en detaljert e-post der all informasjon om bestillingen skal ligge.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 0
77
5.1.2.2 Leveranse
Nåtid
Figur 31 - Prosesskart som viser Leveranseprosessen Nåtid
Planlegging av leveranser skjer ofte basert på antagelser, da det i dag blir bestilt via e-post
eller telefon. På grunn av uspesifikk og manglende informasjon hender det ofte at
leveransen ikke blir korrekt. Leverandør sender mail i forveien når varene forlater varehuset,
men har ikke mulighet til å sende nøyaktig informasjon om hvor transportbilen befinner seg,
og når den ankommer byggeplassen. Dette øker tidsrommet for ankomsten, og dermed
usikkerheten til leveransen. Ofte sender bestillingsansvarlig bestillingen for sent, som fører
til at leverandøren må sende en ekspressleveranse. Dette øker kostnadene for
entreprenøren. På større byggeplasser har det vært problematisk med at varene blir levert
til feil lokasjon på selve byggeplassen. Det hender derfor ofte at varebilen må utføre dobbelt
arbeid ved å transportere varen til riktig mottakspunkt. Dersom leveransen ankommer
byggeplassen, og det oppdages ved mottakskontrollen at leveransen inneholder feil
materialer, må sjåføren dra tilbake til leverandøren og hente de ønskede materialene.
78
Fremtid
Figur 32 - Prosesskart som viser Leveranseprosessen Fremtid
Man kan, ved å benytte seg av EPCIS, ha kontroll over hvor varene befinner seg og i hvilken
prosess de befant seg da de sist ble observert. Aktørene på byggeplassen unngår å bruke
unødvendig tid på å vente på leveransen. Ved å arbeide på denne måten, vil de kunne bruke
mer tid på verdiskapende arbeid. GLN koblet med åpenBIM gjør det mulig å koble en unik
lokasjon på materialene, slik at sjåføren vet nøyaktig hvilket mottakspunkt på byggeplassen
det skal leveres materialene til. Man kan være så spesifikk med GLN som man vil. Et
eksempel på dette kan være et skoleprosjekt. Man kan f.eks. feste GLN til skolekjøkkenet. Da
vil sjåføren vite nøyaktig hvor skolekjøkkenet er og kan dermed levere alle materialene på
korrekt sted.
Sammenligning og vurdering
1. Overproduksjon: Ingen/Neglisjerbar påvirkning
2. Bevegelse: Når leveranser blir levert direkte til korrekt lokasjon, ved bruk av GLN, unngår
man unødvendig materialbevegelse. Dette reduserer sløsing av tid da man ikke trenger å
79
flytte materialene lange avstander for montering og mellomlagring.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 0
3. Feil/Avvik: Ved å innføre GLN vil antall feilleveranser blir redusert ved at det blir enklere
for leverandøren å levere varene til rett sted.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 0
4. Venting: Ved å sikre at leveranser ankommer riktig lokasjon på byggeplass, unngår man å
vente på materialer. Ved korrekt leveranselokasjon vil man, ved å benytte seg av Just In
Time, kunne ta i bruk materialene umiddelbart etter en levering.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 0
5. Lagerbeholdning: Ved at sjåføren leverer varene på rett sted på byggeplassen med en
gang unngår man å ha et eget varelager på byggeplass. Dette er spesielt aktuelt ved Just
In Time. Dette reduserer sløsing av tid på å lete frem de aktuelle varene som er lagret,
samt svinn i form av ødelagte materialer.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 1
6. Transport: Ved spesifikke mottakspunkter, unngår man unødvendig kjøring for å lete
etter korrekt lokasjon for leveranse.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 1
7. Kompleks prosess: Leveranseprosessen vil bli mindre kompleks ved at man ikke trenger å
bruke unødvendig mye tid på å ta kontakt med leverandøren for å vite status på
80
produksjon/leveranse. Ved å benytte seg av GLN gjør man også leveransen enklere for
sjåføren, som enklere vet nøyaktig hvor varene skal leveres.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 0
5.1.2.3 Informasjonsflyt og samhandling
Nåtid
Figur 33 - Prosesskart som viser Informasjonsflyt og Samhandling Nåtid
Informasjonsflyt og samhandling gjelder for alle prosessene i et byggeprosjekt. Mange av
prosessene lider i dag av analoge løsninger for deling av informasjon. Informasjon deles
oftest på e-post, telefon eller ved direkte kommunikasjon. Misforståelser oppstår mellom
aktører på grunn av dette, og kan føre til feil senere i prosjekter som en konsekvens av
81
dette. Byggebransjen lider av manglende kompetanse og uenighet i hvilke løsninger som skal
tas i bruk, noe som hindrer effektiv samhandling. Mange ulike arbeidsverktøy og plattformer
krever at aktørene blir enige om å bruke de samme. Dette skaper ofte begrensninger
ettersom verktøyene ikke er like egnet for alle fagene, og heller ikke alle aktørene har like
stor kjennskap til det. Manglende informasjon og dårlig samhandling forekommer ofte som
følger av dette. Det benyttes ofte manuelle strategier der det blir brukt f.eks. post-it lapper
for å planlegge fremdrift, eller ved å revidere byggetegninger for at det skal stemme med de
andre fagene.
Fremtid
Figur 34 - Prosesskart som viser Informasjonsflyt og Samhandling Fremtid
Da aktørene arbeider i en BIM som benytter seg av IFC-formatet, har de enkelt muligheten
til å samarbeide. Aktørene benytter seg av ulike modelleringsprogram, og planlegger
fremdriften i 4D-BIM. Det blir lettere for alle fagene å gjøre endringer i modellen, og å følge
prosjektets fremdrift via kontinuerlig oppdateringer i modellen. Fagene har mulighet til å
kommentere, snakke og diskutere inne i modellen. Ved bruk av digitalisert vareinformasjon i
goBIM (s. 62) eller NOBB, kan bestillingsansvarlig hente ut bestillingslister som allerede
82
inneholder all nødvendig produktinformasjon. Leverandøren blir varslet automatisk og kan
hente bestillingslisten ut fra BIMen. Leverandøren vil også få beskjed dersom det
forekommer endringer i prosjekteringen som fører til en endring i bestillingen av materialer.
Sammenligning og vurdering
1. Overproduksjon: Ved å sende bestillinger via BIM, reduserer man antall feilbestillinger i
et prosjekt. At leverandør og produsent til enhver tid har kontroll på hvilke materialer
som trengs i et prosjekt gjør det mulig å produsere nøyaktig de materialene som trengs.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 2
2. Bevegelse: Aktørene unngår å kontakte hverandre på telefon/e-post, og kan heller hente
informasjon i BIMen. Dette fører til en reduksjon i sløsing av tid.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 0
3. Feil/avvik: Ved å benytte seg av åpenBIM og goBIM vil feil/avvik, som en følge av bedre
informasjonsflyt, bli redusert. Prosjektet vil da redusere sløsing av tid, materialer og
kostnader.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 2
4. Venting: Ved at de mange aktørene i et prosjekt ikke er bundet til å jobbe i programmer
de har liten erfaring med, og heller arbeider via åpenBIM, vil de prosjekterende kunne
arbeide i det programmet de føler seg mest komfortabel med. Dermed går
prosjekteringsfasen fortere.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 0
83
5. Lagerbeholdning: Ingen/neglisjerbar påvirkning
6. Transport: Ingen/neglisjerbar påvirkning
7. Kompleks prosess: Når aktørene samarbeider via samme modell, og dermed slipper å
kontakte hverandre for å få informasjon, vil hele prosjekteringsprosessen effektiviseres
og gjøres enklere for alle parter. Man reduserer da bruk av tid på unødvendig arbeid.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 0
5.1.3 Byggeplass og logistikk
5.1.3.1 Mottak og kontroll
Nåtid
Figur 35 - Prosesskart som viser Mottak og Kontroll Nåtid
84
Mottak og kontroll lider av stor unøyaktighet, dårlig planlegging og dårlig oppfølging. Det er
kun 33 % av varene som ankommer en byggeplass som blir kontrollert. Feil oppdages ofte
for sent som en følge av dette. En av grunnene til at kontroll nedprioriteres er fordi dette tar
lang tid med dagens løsninger, og forsinker de andre prosessene. Mottak er derfor viktig å få
utført raskt, og kan oppfattes som en flaskehals (s. 1) ettersom det er en oppgave som ved
forsinkelse vil utsette hele prosjektet. Dermed oppstår det unødvendig svinn og omarbeid på
byggeplassen. Følgeseddelen blir som regel levert på papir. Følgeseddelen blir vanskelig å
holde styr på over tid ettersom det er ikke prioriteres å lage et oversiktlig system for disse.
Dette blir i dag løst ved at det er en sterk relasjon mellom leverandører og entreprenør som
bygger på tillit. For at denne tilliten skal opprettholdes, løper aldri leverandøren vekk fra
ansvaret ved feil i leveranse. Mangelfull kontroll kan føre til at feil materialer blir montert,
ved at det ikke oppdages. Monterte materialer med uegnede egenskaper kan få fatale
konsekvenser. Over tid resulterer dårlig mottakskontroll i økte kostnader, og sløsing av både
tid og ressurser.
Fremtid
Figur 36 - Prosesskart som viser Mottak og Kontroll Fremtid
Ved å merke alle varene med EPC-aktiverte RFID-brikker, kan man raskt kontrollere om det
er korrekt kvantum og riktige materialer som er blitt mottatt. Ettersom denne prosessen er
rask og enkel vil alle byggeprosjekter ha en kontrollgrad på nærmere 100 %, uten at det
85
skaper forsinkelser for de påfølgende prosessene. Bestillingen som har blitt utført via
åpenBIM inneholder en bestillingsliste som sjekkes mot de mottatte varene.
ProductXchange, som også er koblet til BIMen, sørger for at RFID-skanneren varsler om varer
som krever særskilt håndtering. Forsendelser som har blitt kontrollert og mottatt, blir
automatisk oppdatert i BIMen og tilhørende informasjon om materialer blir automatisk
lagret. Det blir også varslet om informasjon for plassering av varene inne på byggeplassen.
Håndverkerne har mulighet til å skanne SSCCen som ligger i Strekkoden. Slik har de mulighet
til å få GLN til forsendelsen.
Sammenligning og vurdering
1. Overproduksjon: Ingen/neglisjerbar påvirkning
2. Bevegelse: Unødvendig bevegelse av materialer reduseres ved at materialene plasseres
riktig første gangen. I tillegg reduseres bevegelsen av informasjon ved at håndverkerne
slipper å spørre andre hvor varene skal bli plassert. Ved bruk av SSCC, GTIN og GLN
reduseres også faren for at svinn oppstår ved at varene blir skadet ved forflytning på
byggeplassen.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 1
3. Feil/Avvik: Omarbeid reduseres ved at man unngår å montere og motta feil varer slik at
man slipper å sende de tilbake. Man unngår også dobbeltarbeid ved at man senere
slipper å kontrollere om man mottok riktig varer når feil oppstår.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 2
4. Venting: Dagens mottakskontroll kan ses på som en flaskehals, som vil bli eliminert,
ettersom den blir utført raskere da man tar i bruk RFID-skanneren.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 0
86
5. Lagerbeholdning: Usikkerheten ved lagerbeholdning reduseres ettersom man unngår
mellomlagringer på byggeplassen og unødvendige kostnader i form av ekstra
logistikkarbeid. Utfordringer ved uegnede lagringsplasser blir også redusert.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 1
6. Transport: Ingen/neglisjerbar påvirkning
7. Komplekse prosesser: Kompleksiteten i mottak og kontroll vil bli redusert ved at man
ikke trenger å kontrollere leveransen fysisk ettersom alt blir kontrollert automatisk mot
bestillingslisten i BIM.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 0
87
5.1.3.2 Uorden
Nåtid
Figur 37 - Prosesskart som viser Uorden Nåtid
Store mengder av dagen brukes til å lete etter materialer og utstyr på byggeplassen.
Håndverkerne må lete på mellomlagringspunktene der de tror pakkene har blitt plassert
etter mottaket. Når utstyret og materialene til slutt blir lokalisert, må det flyttes til det
området ved der det skal bli brukt eller montert. Det hender at materialer tar skade på
grunn av uegnede lagringsforhold over lengre tid, eller at det oppstår svinn ved at
materialene forsvinner grunnet tyveri eller andre årsaker. Det er ofte trange forhold på
byggeplassene, og det blir ikke tilrettelagt for en effektiv fremdrift. For å ta hensyn til dette i
dag blir det ofte brukt ekstra kostnader på logistikkarbeid. Varer blir lagret mellom de ulike
produksjonsstedene. Det hender at varene blir mellomlagret på feil sted som en følge av at
man ikke vet hvilke materialer man har mottatt.
88
Fremtid
Figur 38 - Prosesskart som viser Uorden Fremtid
Allerede i prosjekteringsfasen ble det satt opp RFID-skannere på byggeplass, og plasseringer
av brakkerigger og større maskinere har blitt plassert med kortest avstand til
produksjonsstedet. Alt utstyret som skal bli brukt har blitt merket med en RFID-brikke. Slik
har alle på byggeplassen kontroll på hvor utstyret befinner seg og om det er i bruk.
Håndverkerne skanner pallens SSCC, og ser hva den inneholder, samt hvilken lokasjon den
har tilhørighet til. ProductXchange sørger for at monteringsanvisninger og
produktdokumentasjon lett kan hentes ved å skanne materialene.
Sammenligning og vurdering
1. Overproduksjon: Ved at man har overordnet kontroll på alle materialer på byggeplass,
unngår man å bestille materialer som senere lokaliseres på byggeplassen og tas i bruk.
Forbedringspotensial
89
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 1
2. Bevegelse: Håndverkerne slipper å bevege seg unødvendig for å lete etter materialer og
frakte til bruksområdet. Slik sparer man både tid og krefter. Man reduserer også skader
på verktøy og utstyr som forsvinner. En gevinst av dette vil også være at man kan utføre
færre kranløft, noe som er positivt ettersom kranløft er forbundet med en stor risiko for
skader.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 1
3. Feil/Avvik: Ingen/neglisjerbar påvirkning
4. Venting: Man reduserer tiden som håndverkere bruker på å vente på at materialer blir
plassert der de skal bli brukt. Dette fører til forsinkelser i de ulike fagdisiplinene. F.eks.:
malerne må vente på at elektrikeren blir ferdig før han kan begynne, men elektrikeren
er på etterskudd fordi han har brukt lang tid på å lokalisere materialer og utstyr.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 0
5. Lagerbeholdning: Lagerbeholdningen blir redusert ved at man slipper å plassere varer
på mellomlagring. Man reduserer dermed usikkerhet, lagerkostnader og materialsvinn.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 1
6. Transport: Unødvendig transport av overproduserte materialer unngås ettersom man
alltid har kontroll på materialene som befinner seg på byggeplassen.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 1
90
7. Kompleks prosess: Ingen/neglisjerbar påvirkning
5.1.3.3 Mangelfull kommunikasjon og samarbeid
Nåtid
Figur 39 - Prosesskart som viser Mangelfull Kommunikasjon Nåtid
Det brukes unødvendig ressurser og tid til å sørge for at alle på byggeplassen får med seg
riktig informasjon. Selv om det brukes ekstra ressurser er det fremdeles problemer med
dårlig sikkerhetskommunikasjon. Dette prøver man i dag å løse ved å ansette en byggeleder
med en flerspråklig bakgrunn, slik at HMS-ansvarlig kan være sikker på at informasjonen blir
oversatt riktig. Dette er problematisk ved at man blir avhengig av byggeledere med denne
egenskapen, og begrenser antall mulige kandidater. Det er tidkrevende ved at man
kontinuerlig må oversette alle instrukser eller kontakte byggeleder fysisk eller over telefon.
Dette fører også til at arbeiderne ikke får et helhetlig overblikk over arbeidsoppgavene, noe
som resulterer i feil i produksjonsprosessen.
91
Fremtid
Figur 40 - Prosesskart som viser Mangelfull Kommunikasjon Fremtid
Ved å benytte seg av åpenBIM kan alle arbeidsbeskrivelsene bli oversatt til de nødvendige
språkene ved hjelp av bSDD. Ved å merke materialene med GTIN vil håndverkerne enkelt
kunne skanne disse ved bruk av NOBB- eller coBuilder-skanner og dermed få opp relevant
informasjon som sikkerhetsrutiner for montasje av hvert materiale. I tillegg vil en BIM som
benytter seg av de faktiske materialene som skal benyttes, og ikke bare generiske varer,
sørge for at informasjonsflyten ikke kun går gjennom byggeleder. Denne informasjonen vil
alle ha tilgang til via BIMen, som er tilgjengelig ved å ha en BIM-kiosk på byggeplassen. Slik
kan man sørge for at alle håndverkere får et helhetlig bilde av hele prosjektet.
Sammenligning og vurdering
1. Overproduksjon: Ingen/neglisjerbar påvirkning
92
2. Bevegelse: Ved å ha en BIM-kiosk på byggeplass, slipper de utenlandske håndverkerne å
bevege seg rundt på byggeplass for å finne byggelederen. Dette reduserer sløsing av tid
som går til ikke-verdiskapende arbeid.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 0
3. Feil/Avvik: Man unngår at feil eller avvik oppstår ved at man forbedrer
kommunikasjonen, både direkte og indirekte. Arbeidere vil få et helhetlig bilde av
prosjektet, og vil kunne være mer bevisste på om noe blir montert feil slik at de kan
rapportere fra om dette i en tidlig fase. Materialsvinn reduseres ved at forbedret
kommunikasjon minsker forekomsten av feilmonteringer. Hyppigheten av skader på
byggeplass minskes også som en følge av lett tilgjengelig informasjon om sikkerhet.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 0
4. Venting: Reduserer tid som går til ventingen ved at alle har kontroll på hvilke
arbeidsoppgaver som skal gjøres til enhver tid.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 0
5. Lagerbeholdning: Ingen/neglisjerbar påvirkning
6. Transport: Ingen/neglisjerbar påvirkning
7. Komplekse prosesser: Det at man må kontinuerlig oversette de ulike
arbeidsbeskrivelsene, sikkerhetstiltakene og sørge for å dirigere alle arbeidere, fører til
unødvendig kompliserte prosesser. Dette er en av de beste eksemplene på dobbelt
arbeid, da man kunne unngått disse ved å bruke de forskjellige løsningene.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 0
93
5.1.4 FDV-Dokumentasjon
Nåtid
Figur 41 - Prosesskart som viser FDV-Dokumentasjon Nåtid
Det er vanlig å hente produktdokumentasjon direkte fra leverandør. Totalt benytter 58 %
seg “i stor grad” av denne løsningen. Innsamling av dokumentasjon starter i noen tilfeller alt
for sent. Det blir leid inn selskaper for å ta seg av FDV-dokumentasjon hos enkelte
entreprenører. Jo større og mer kompleks et prosjekt er, desto større blir sannsynligheten
for feil og avvik. Noen aktører benytter papirformat av produktdokumentasjon. Fyldigheten
av dokumentasjonen blir ofte dårligere om man starter for sent med innsamling. Det er ikke
alle prosjekter hvor fyldigheten av FDV-dokumentasjon er tilstrekkelig. Dette betyr blant
annet at man ofte ikke har kontroll over helsefarlige produkter som har blitt brukt i ulike
bygg.
94
Fremtid
Figur 42 - Prosesskart som viser FDV-Dokumentasjon Fremtid
goBIM og NOBB sørger for at vareinformasjon er digital og brukes direkte i BIM. Når man
skal modellere et bygg i f.eks. Revit, modellerer man modellen med faktiske produkter. De
generiske objektene som benyttes i åpenBIM kobles til databasen goBIM eller NOBB, ved å
bruke GTIN som en produktidentifikator, som inneholder all vareinformasjon til faktiske
varer. ByggDoc, som er synkronisert med NOBB-databasen, samler opp nødvendig
dokumentasjon som er koblet til de spesifikke objektene. Når materialene endres,
oppdateres ByggDoc automatisk. Slik forsørger man seg at produktdokumentasjon blir riktig
i forhold til hva som er nødvendig slik at man ikke avviker fra kravet.
95
Sammenligning og vurdering
1. Overproduksjon: Ingen/neglisjerbar påvirkning
2. Bevegelse: All dokumentasjon tilhørende et byggeprosjekt lagres automatisk i BIM. Man
trenger da ikke å oversende utallige sider med dokumentasjon.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 0
3. Feil/Avvik: Det er ikke uvanlig at det har vært rettssaker på grunn av feil eller avvikende
dokumentasjon. ByggDoc reduserer forekomsten av dette betydelig da all
dokumentasjon tilhørende et prosjekt lagres automatisk og systematisk.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 0
4. Venting: Ved å ferdigstille FDV-dokumentasjon på en riktig måte ved bruk av ByggDoc,
slipper man omarbeid og forsinkelser. Man slipper dermed å vente med å overrekke
bygg til kjøper.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 1
- Miljø: 0
5. Lagerbeholdning: Ingen/neglisjerbar påvirkning
6. Transport: Ingen/neglisjerbar påvirkning
7. Komplekse prosesser: Kompleksiteten vil bli redusert ved å gjøre innsamlingen på
enkleste måte ved bruk av ByggDoc. Jobben med FDV-innsamling vil dermed forenkles
mye da dokumentasjonen trekkes direkte ut fra goBIM eller NOBB.
Forbedringspotensial
- Flyteffektivitet: 2
- Miljø: 0
96
6 Konklusjon
Mange av dagens prosesser i et byggeprosjekt medfører sløsing i form av ressurser og tid.
Basert på undersøkelser, kartlegginger og sammenligninger med andre bransjer, er mange
av prosessene i utdaterte og ineffektive. Dette fører til at store deler av tiden i
byggeprosjekter brukes på ikke-verdiskapende aktiviteter. Ved Lean-metodikk ønsker man å
redusere sløsing og dermed øke flyteffektivitet. En mulig løsning for å øke flyteffektivitet i et
byggeprosjekt er digital vareinformasjon: informasjon tilhørende varer som er tilgjengelig på
digitale plattformer.
Basert på erfaringene som under dette arbeidet har blitt opparbeidet, har tre store
hovedområder i byggeprosjekter blitt analysert, der det finnes utfordringer som fører til
sløsing og dårlig flyt. Disse områdene er: prosjektering, byggeplass og logistikk og FDV-
dokumentasjon. Man kan dele områdene i mindre, mer spesifikke prosesser. Felles for disse
prosessene er at de blir utført manuelt/analogt, fører til omarbeid og gir større usikkerhet.
De kan med andre ord oppsummeres som unødvendig komplekse og lite produktive. I tillegg
fører noen av dagens prosesser til unødvendige miljøpåkjenninger i form av materialsvinn,
feilleveranser og omarbeid, som hovedsakelig skyldes feil eller avvik.
Basert på vår sammenligning av dagens og fremtidens byggeprosess har det kommet frem at
man, ved å benytte digital vareinformasjon, vil øke flyteffektiviteten i ulike prosesser ved å
redusere ulike former for sløsing. Det største forbedringspotensialet ligger i reduksjon av
feil/avvik, venting, komplekse prosesser og bevegelse. Dette er sløsing som påvirker nesten
alle byggefaser. Digital tilgjengelig informasjon gjør det mulig å forholde seg til større
nøyaktighet og forenklede prosesser. Antall feilbestillinger og -leveranser minker som en
følge av dette. Ved bruk av åpenBIM med spesifikke materialer, oppnår man bedre og
sikrere informasjonsflyt ved at man slipper å oppdatere alle ledd manuelt i et byggeprosjekt
når noe endres. Kontroll og mottak på byggeplassen vil ikke lengre være en tidkrevende
prosess, som igjen fører til at man slipper å nedprioritere dette. Vareleverandør får tilgang til
informasjon om når det er behov for ulike materialer, og nøyaktige leveransepunkter inne på
byggeplassen. Dernest reduseres nødvendigheten av å gjøre kontinuerlige bestillinger
underveis i byggefasen, og venting på grunn av manglende materialer. Ettersom
håndverkerne slipper å lete etter materialer og flytte det til monteringsområdet, økes tiden
som går med til verdiskapende arbeid. Det blir også frigjort plass på byggeplassen da man
slipper å mellomlagre materialer. Mindre materialer på byggeplassen fører til redusert svinn
og en ryddigere og sikrere arbeidsplass. En åpenBIM med spesifikk informasjon om
materialer inneholder nødvendig dokumentasjon for håndtering og montering på flere språk
og en fremdriftsplan for bygget med arbeidsbeskrivelser for håndverkere. Dette vil direkte
97
redusere tid og bevegelse som går med på å finne byggeleder for informasjon. Når bygget
står ferdig stilt, vil nødvendig FDV-dokumentasjon være samlet opp i systemet. For det
første vil dette forenkle prosessen ved overlevering av bygget, da man slipper å bruke tid og
ressurser på å samle inn denne dokumentasjonen underveis og etter bygging. For det andre
vil det føre til mindre avvik og feil rundt dokumentasjon, som øker sikkerheten og minsker
kostnader for senere drifting, vedlikehold og utvikling. Alle disse faktorene sørger for å øke
flyteffektiviteten i et byggeprosjekt, og redusere sløsing av tid og ressurser.
Ut ifra forskningen som har blitt uført, og funnene som har kommet frem i denne oppgaven,
kan det konkluderes med at det helt klart vil gi store fordeler ved å digitalisere
vareinformasjon. Det kan dermed konkluderes med at det i meget stor grad er
hensiktsmessig å benytte seg av digital vareinformasjon i byggeprosesser.
98
6.1 Videre arbeid
Gjennom vår forskning har digital vareinformasjons påvirkning i ulike prosesser i
byggeprosjekter blitt undersøkt. GS1 Norway holder ofte kurs for interesserte aktører.
Denne oppgaven er utarbeidet som et oversiktlig bilde som GS1 Norway kan benytte som et
overbevisningsverktøy for å hjelpe interesserte aktører til å forstå gevinsten av å benytte seg
av digital vareinformasjon.
I denne oppgaven har byggeprosesser blitt kartlagt, og det har blitt forsket på hva som er
problematisk rundt disse prosessene. Det ble sett nærmere på hvilke verktøy som utvikles av
ulike aktører, som tar i bruk digital vareinformasjon. Realistiske scenarioer ble utarbeidet der
disse løsningene ble benyttet. Avslutningsvis ble disse scenarioene sammenlignet for å
kunne drøfte i hvor stor grad det vil være hensiktsmessig å benytte digital vareinformasjon i
byggeprosjekter. Dette har dannet et grunnlag som kan brukes til videre forskning på
digitalisering av byggebransjen.
I oppgaven har det ikke vært mulig å basere forbedringspotensialet på erfaringstall, da disse
ikke finnes grunnet manglende praksis. Forskning som har kartlagt forbedring ved bruk av
digital vareinformasjon i faktiske byggeprosjekter har dermed ikke blitt benyttet. Det vil
være interessant å sammenligne to tilsvarende byggeprosjekter, der det ene benytter seg av
digital vareinformasjon og den andre dagens metode.
Å ta i bruk digital vareinformasjon vil ha økonomiske konsekvenser. Blant annet vil det koste
penger å lære opp personell ved implementering av nye verktøy, og å få aktører til å bli
enige om å ta i bruk de samme metodene. Fra et økonomisk perspektiv, kan det derfor være
interessant å undersøke om digital vareinformasjon vil lønne seg i det lange løp.
i
7 Referanse (HSN), G. T. Ø. (2017). Produktivitet. Retrieved from https://snl.no/produktivitet Ahmadian, F. F., Akbarnezhad, A., Rashidi, T. H., & Waller, S. T. (2014). Importance of planning
for the transport stage in procurement of construction materials. . 466-473. Arbeidstilsynet. Asbest. Retrieved from
http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78164/ - Om_asbest Arbeidstilsynet. (2013). Tilstandsanalyse i bygg og anlegg. Retrieved from
http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=244408 Arbeidstilsynet. (u.å). Er du byggherre? Retrieved from
http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=227168 arbeidstilsynet, D. f. (2014, 2014). Krav til kommunikasjon og språk på bygge- og
anleggsplassen. Retrieved from http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=246085
Aveyard, H. (2014). Doing a literature review in health and social care: A practical guide: McGraw-Hill Education (UK).
Baudin, M. (2007). Working with machines: the nuts and bolts of lean operations with jidoka: CRC Press.
BEAst. (u.å-a). BEAst Label. Retrieved from http://www.beast.se/standarder/beast-label/ BEAst. (u.å-b). Effektivare-varuförsörjning. Retrieved from
Byggkvalitet, D. f. (u.å). Byggnett - En strategi for fremtidens digitale byggsektor. Retrieved from https://dibk.no/globalassets/byggnett/byggnett_rapporter/byggnett-strategi-1.0.pdf
Byggtjeneste. ByggDoc. Retrieved from http://byggtjeneste.no/byggdok/ Byggtjeneste. Informasjon til byggenæringen. Retrieved from http://byggtjeneste.no/om-
byggtjeneste/ Byggtjeneste. NOBB. Retrieved from http://byggtjeneste.no/nobb-norsk-byggevarebase/ Byggtjeneste. (2011). Om FDV-dokumentasjon. Retrieved from
http://byggtjeneste.no/Artikkelbilder/Produkter/Om FDV-dokumentasjon.pdf Byggtjeneste. (2016). ECOproduct. Retrieved from http://byggtjeneste.no/wp-
content/uploads/ECOproduct-metode_NO-1.pdf Byggtjeneste. (u.å-a). EcoProduct. Retrieved from
http://www.byggeportalen.no/EcoProduct - /Home
Byggtjeneste. (u.å-b). Informasjon til byggenæringen. Retrieved from https://www.sintefcertification.no/file/index/3026
California, U. o. (2017). Evaluate the quality and credibility of your sources. Retrieved from http://library.ucsc.edu/help/research/evaluate-the-quality-and-credibility-of-your-sources
CoBuilder. coBuilder sin bruk av bsDD. Retrieved from http://www.cobuilder.no/ordbok-for-bygg-bsdd/
CoBuilder. (2017a). Digitale produktdata er byggets DNA. Retrieved from http://www.cobuilder.no/kvaliteten-betyr-alt-naar-det-kommer-til-digitale-produktdata/
CoBuilder. (2017b). Om oss. Retrieved from http://productxchange.no/om-oss-cobuilders-misjon/
coBuilder. (u.å-a). BIMifiser dine bygningsdata. Retrieved from http://gobim.no/ coBuilder. (u.å-b). Om oss. Retrieved from http://www.cobuilder.no/om-oss/ Dahlum, S. (2015, 4. september). Validitet. Retrieved from https://snl.no/validitet DAK, S. M. (u.å). DAK. Retrieved from https://sirenmossdak.wordpress.com/dak/ Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter: Gyldendal akademisk. Damvad. (2013). Verdiskapingsanalyse av kystskogbruket København: Damvad. Donyavi, S., & Flanagan, R. (2009). The impact of effective material management on
construction site performance for small and medium sized constructions enterprises. Proceedings of the 25th Annual ARCOM Conference. 11-20.
DUbestemmer. (u.å). Ordliste. Retrieved from http://www.dubestemmer.no/ordforklaring Fauchier, D. (2013). Lean Construction Institute’s Last Planner System Scheduling. Forbes, L. H., & Ahmed, S. M. (2011). Modern construction: CRC Press. Formoso, C. T., Isatto, E. L., & Hirota, E. H. (1999). Method for waste control in the building
industry. Paper presented at the Proceedings IGLC. Fredenlund, L. (2017). Muligheter for digitalisering gjennom goBIM. Retrieved from
https://www.youtube.com/watch?v=LIHpdcZ2sNk Følgesvold, A., & TNS, K. (2016). Digitalisering av byggebransjen. Gao, S., & Low, S. P. (2014). Lean Construction Management: Springer.
Garathun, M. G. (2016). Har fått i oppdrag å kutte byggekostnadene med 20 prosent - her er forslagene.
Gemba Academy. (2011). Introduction to Lean Manufacturing - 2011 Edition Retrieved from https://www.youtube.com/watch?v=zUUVy59J_54
Gravseth, H. M. o. L., Johan og Wergeland, Ebba. (2006, 9.2.2006). Risikofaktorer for ulykkesskader i bygge- og anleggsbransjen. Retrieved from http://tidsskriftet.no/2006/02/aktuelt/risikofaktorer-ulykkesskader-i-bygge-og-anleggsbransjen
GS1. EPC/RFID. Retrieved from http://www.gs1.no/support/standardbibliotek/datafangst/epc/rfid
GS1. EPCIS - Deling av hendelsesdata. Retrieved from http://www.gs1.no/support/standardbibliotek/dele/epcis-deling-av-hendelsesdata
GS1. (u.å-a). Bygg. Retrieved from http://www.gs1.no/vare-bransjer/bygg GS1. (u.å-b). Dagligvarebransje. Retrieved from http://www.gs1.no/vare-
bransjer/dagligvare GS1. (u.å-c). EPC/RFID. Retrieved from
http://www.gs1.no/support/standardbibliotek/datafangst/epc/rfid GS1. (u.å-d). EPCIS - Deling av hendelsesdata. Retrieved from
http://www.gs1.no/support/standardbibliotek/dele/epcis-deling-av-hendelsesdata GS1. (u.å-e). GLN (GS1 Lokasjonsnummer). Retrieved from http://www.gs1.no/gln GS1. (u.å-f). GS1 artikkelnummer (GTIN). Retrieved from
http://www.gs1.no/support/standardbibliotek/identifisere/gs1-artikkelnummer-gtin GS1. (u.å-g). GS1 kolliidentifikasjon (SSCC). Retrieved from
GS1. (u.å-h). Om oss. Retrieved from http://www.gs1.no/om-oss Gustad, F. (2015). Digitale informasjonssystemer i byggeprosjekter. Hadikusumo, B. H. W., Petchpong, S., & Charoenngam, C. (2005). Construction material
procurement using Internet-based agent system. 736-749. Hansen, J., Ruedy, R., Sato, M., & Lo, K. (2010). 14.12. Retrieved from
https://pubs.giss.nasa.gov/docs/2010/2010_Hansen_ha00510u.pdf Hasle, G. (2016). dyrisk anleggslogistikk. Retrieved from
http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/dyrisk-anleggslogistikk-1678659.ece Holme, I. M., & Solvang, B. K. (1996). Metodevalg og metodebruk (3. utg. ed.). Oslo: TANO. Howell, G. A. (1999). What is lean construction-1999. Paper presented at the Proceedings
IGLC. Haaland, S. M. (2012). Effektiv bruk av BIM i byggebransjen. Ingvaldsen, T., & Edvardsen, D. F. (2007). Effektivitetsanalyse av byggeprosjekter: måle-og
analysemetode basert på referansetesting av 122 norske boligprosjekter fra perioden 2000-2005: SINTEF Byggforsk.
International, c. (2016). BIMify your data with goBIM. Retrieved from https://www.youtube.com/watch?v=XMdhJrnyAvc
Jarnbring, J. (1994). Byggarbetsplatsen materialflödeskostnader [Material Flow Costs on the Building Site].
Josephson, P., & Saukkoriipi, L. (2005). Waste in Construction Projects–Need of a Changed View. Fou-väst, report, 507.
Josephson, P.-E., & Björkman, L. (2010). 31 recommendations for increased profit-reducing waste: Chalmers University of Technology.
Josephson, P.-E., & Saukkoriipi, L. (2005). Slöseri i byggprojekt: behov av förändrat synsätt. Retrieved from
Kalsaas, B. T. (2010). Work-time waste in construction. Paper presented at the Proceedings of the 18th Annual Conference of the IGLC, Technion, Haifa, Israel.
Kokslien, H. (2015). Byggevarehandelens rolle i dagens og fremtidens BIM-modeller. 17. Laitinen, M. (1993). Information flows and delivery of concrete facade elements. Liker, J. K. (2004). The toyota way: Esensi. Malonæs, A. (2016). Kartlegging av produktsøk og logistikk i prosjekter. Miljødirektoratet. (2016). Klimagassutslipp i bygg. Retrieved from
Miljødirektoratet. (2017). Klimagassutslipp fra transport. Retrieved from http://www.miljostatus.no/tema/klima/norske-klimagassutslipp/utslipp-av-klimagasser-fra-transport/
Mjelve, M. (2016). Reduksjon av sløsing i produksjon på byggeplass. Modig, N., & Åhlström, P. (2014). Detta är lean: Rheologica Publishing. Netland, H. A., Lund, O. B., Stenrød, K., & Lindegaard, H. J. (2014). Digitale bøyelister - fra
analog til BIM. Nielsen, J., & Bertelsen, S. (1997). Just-In-Time Logistivs in the Supply og Building Materials 9-
11. Nordal Linge, G. Hva er egentlig BIM? Retrieved from http://relasjon.skanska.no/hva-er-
egentlig-bim/ Norman, G., Agapiou, A., Clausen, L. E., Flanagan, R., & Notman, D. (1998). The role of logistics
in the materials flow control process. Construction Management and Economics. 131-137.
Ohno, T. (u.k). Taiichi Ohno Quote. Paroc. (u.å). Klimaforandringer. Retrieved from
http://www.paroc.no/knowhow/energieffektivitet/klimaforandringer Riksantikvaren. (u.å). Miljøvennlige Materialer. Retrieved from
Rosvold, K. A. (2011). EU 20-20-20. Retrieved from https://snl.no/EU_20-20-20 SINTEF. (u.å). Om Sintef Byggforsk. Retrieved from http://www.sintef.no/byggforsk/om-oss/
- / Soltero, C., & Waldrip, G. (2002). Using kaizen to reduce waste and prevent pollution.
Environmental Quality Management, 11(3), 23-38. Statsbygg. (u.å). En digital måte å bygge smartere. Retrieved from
http://www.statsbygg.no/Oppgaver/Bygging/BIM/ Tahir, A., & Wong, E. (2013). Integrert FDV-BIM utvikling gjennom byggeprosessen: case: nytt
parkeringshus ved Sykehuset i Vestfold. Universitetet i Agder/University of Agder.
Toyota. (2017). Toyota Production System. Vrakking, B. (2016). Kartlegging av produktsøk og logistikk i prosjekter. Vrakking, D. A. B. (2016). RAPPORT - Kartlegging av produktsøk og logistikk i prosjekter. Womack, J. P., & Jones, D. T. (2010). Lean thinking: banish waste and create wealth in your
corporation: Simon and Schuster. WWF, W. W. F.-. (2016). The Effects of Climate Change. Retrieved from
https://www.wwf.org.uk/updates/effects-climate-change Yin, R. K. (2009). Case study research: Design and methods. 4 uppl. Thousand Oaks, CA. Øvern, K. M. (2014). Litteraturstudie som metode. Retrieved from
8 Vedlegg Vedlegg A - Intervjuguide 2 Vedlegg B - Intervju med buildingSMART 4 Vedlegg C - Presentasjon til Arne Malonæs, Bygg21 5 Vedlegg D - Intervju med Byggmakker 6 Vedlegg E - Intervju med byggherrens representant på Sæter Torg 7 Vedlegg F - Intervju med GS1 Norway 9 Vedlegg G - Korrespondanse med coBuilder 11 Vedlegg H - Korrespondanse med Byggtjeneste 17
2
Vedlegg A – Intervjuguide Intervjuobjekt:
- Hvem er du, og hvilken stilling har du? - Hvor jobber du? - Hva ser du på som byggebransjens største utfordringer? - Hva tror du kan være løsningen på disse utfordringene? - Hva tror du er årsaken til at digitale verktøy ikke utnyttes i større grad? - Hva ser du på som fordeler/ulemper ved bruk av digitalisert vareinformasjon?
BuildingSMART
- Hvilke tiltak kan man foreta seg for å minke byggekostnader? - Hvordan utføres bestillinger i dagens byggeprosjekter? - Hvordan prises dagens byggeprosjekter? - Hvorfor tror du BIM er så lite brukt i dag? - Hvorfor er det slik at det tar lang tid å utvikle fremtidige løsninger? - Hvorfor er det slik at det tar lang tid før firmaer benytter av digitale løsninger?
Bygg21
- Hvilke utfordringer er det i dagens byggebransje? - Hva jobber dere med? - Hva er de viktigste funnene deres i de undersøkelsene dere har utført?
Byggmakker
- Hvilke fordeler/ulemper mener foreligger ved bruk av EDI? - Hvorfor bestilles ikke varer ut ifra egenskaper som finnes i NOBB? - Hva er grunnen til at kunden får veil varer? - Utføres det kontroll av varer ved mottak på byggeplass? - Hvorfor tror du det tar tid å innføre digitale verktøy i byggebransjen?
Byggherrerepresentant
- Har dere et eget sted på byggeplass som blir benyttet til lagring av materialer? - Har håndverkerne på byggeplassen til enhver tid kontroll på hvor materialene
befinner seg? - Har dere problemer med at ingen tar imot varer eller at leverandøren ikke vet hvem
som skal ta imot leveransen? - Er det satt krav til egenskapene til materialene som skal brukes? - I hvor stor grad har dere benyttet dere av BIM i hele prosjektet? - Hva mener du om å ta i bruk BIM i større grad enn i dag? - Hvorfor tror du det tar tid å innføre digitale verktøy i byggebransjen? - Hvilke utfordringer ser du ved å bruke BIM til å se på tegninger på byggeplass? - Har dere hatt problemer med at håndverkere ikke visste hva de skulle gjøre?
o Eventuelt hva var årsaken(e) til dette?
3
- Hva er det som oftest svikter i byggeprosjekter? GS1 Norway
- Hvem er du, og hvor lenge har du jobbet i byggebransjen? - Hvor jobber du nå og hvilken stilling har du
Spørsmål: - Hva jobber GS1, og GS1 Norway med? - I følge nettsidene deres, ønsker dere og fotfeste dere i BAE-næringen, hvorfor ønsker
dere det? - Hva ser dere på som store utfordringer i BAE-næringen i dag? - Hvilke av disse utfordringene er det dere ønsker å være med på å forbedre, og hvilke
løsninger tror dere finnes for disse? - GS1 har en stor tilstedeværelse i dagligvare, hvilke av disse løsningene ønsker dere å
ta med dere til BAE? - Hva tror du er årsaken til at digitale verktøy ikke utnyttes i større grad? - Hva ser du på som fordeler/ulemper ved bruk av digitalisert vareinformasjon?
4
Vedlegg B – Intervju med buildingSMART Her finnes det en lydfil ca.5:50 ; Det vil lønne seg i det lange løp å gjøre seg ferdig med digital bygging før man starter å bygge med tanke på kostnader. Dette er ikke alltid tilfelle. Hvilke tiltak kan man foreta seg for å minke byggekostnadene? Ca mellom 8-9min ; Sigve sier her at man i dag stort sett bestiller varer fra leverandører man har gode kjennskaper til fra tidligere og vet hva man får. Man bestiller da ikke ut i fra egenskaper, men ut i fra personlige relasjoner. Hvordan utføres bestillinger i dagens byggeprosjekter? 9:30 -10:00; “Få til god logistikk i forhold til produktsøk, må få en raskere måte å sammenstill”. Modell som er tagget med bsdd-koder, rask oppsøk i produktdatabasen. 1300-1330: BIM må være koblet til bsdd-koder for å få fornuftig oppslag i produktdatabasen. 14:20; Baserer pris på det man bygger på erfaringstall – Sigve. Holte selger sine erfaringstall for hva ting cirka koster å bygge. Hvordan prises dagens byggeprosjekter? 16:00; Bruk av IFC og BIM krever mye opplæring spesielt for den eldre generasjonen. Hvorfor tror du BIM er så lite brukt i dag? 35:00; “Crossing the Chasm” – Adopsjonsbarriere. Har med at folk lærer ting fort, mens andre lærer ting veldig sakte. 38:45; Må ha mye opplæring for at alle skal kunne lære seg BIM. 42:50; Ingen vil ta det første steget, alle venter til noen andre har funnet løsninger. Hvorfor er det slik at det tar lang tid å utvikle disse løsningene? 46:30; Folk kan starte med å kjøre gravemaskin, men ender med at de investerer i eiendom og blir entreprenører fordi det har gått så bra. De ender da opp i å sitte i styret. Disse vil da føle det unaturlig å starte med BIM fordi det er ikke sånn de startet opp firmaet. Hvorfor er det slik at det tar lang tid før firmaer benytter seg av IKT-verktøy?
5
Vedlegg C – Presentasjonen til Arne Malonæs, Bygg21
- Utfordinger: Det er et betydelig potensial for lavere kostnader og høyere produktivitet i norsk bygge- og eiendomsnæring. Hvilke utfordringer er det i dagens byggebransje? - Bygg21 jobber for at bygge- og eiendomsnæringen skal kunne kutte 20% av kostnader fra 2013 innen utgangen av 2020. Hva jobber dere med? - Bygg21 er med på å identifisere beste praksis og dele denne med andre. De leverer standarder, støtte og verktøy som skal hjelpe norsk byggebransje med å utløse sitt potensial innen bærekraft, produktivitet og kostnadsreduksjon. Hva jobber dere med? - I 2017 og 2018 skal de identifisere beste praksis i følgende seks områder; Næringens rolle i plan- og byggeprosesser, Kunnskap om produktivitet og kostnadsutvikling, kvalitet og bærekraft, samhandling i byggeprosjekter, industrialisering av byggeprosjekter, kompetanse som konkurransefortrinn. Hva jobber dere med? Viktige funn fra undersøkelser . Hva er de viktigste funnene deres i de undersøkelsene dere har utført?
- En betydelig andel av bestilling, kontroll og fakturering skjer manuelt på telefon eller via e-mail. - Materiell bestilles fortløpende gjennom hele prosjektet. - 35% gjennomfører ikke kontroll. - Vanlige utfordringer ved leveranse; Forsinkelse, flytting av varer og å finne igjen varer når de skal monteres. - Produktdokumentasjon kommer som regel i PDF format og samles opp mot slutten. - Digitale verktøy som brukes er sjeldent integrert med hverandre. - Stort forbedringspotensial innen planlegging og koordinering i prosjekter. - 47% ser et stort eller svært stort potensial for forbedring av produktidentifikasjon og logistikk i prosjekter.
6
Vedlegg D – Intervju med Byggmakker Her finnes det en lydfil Fordeler med EDI: slipper håndtering av informasjon Hvilke fordeler mener du det er med EDI? Ulemper med EDI; Hvilke ulemper mener du det er med bruk av EDI? - Får ikke informasjon. - Bruk til info for å gi tilbakemelding til kunden angående det som er bestilt (leveringstid, mengde), bruk til ordrebekreftelse(papir) for å kontrollere og man kan se hva man har bestilt tidligere og da lettere bestille det samme. - Med EDI har man ingen papirer på noe som helst - Må gjøre alt riktig første gangen ca. 03:50; NOBB beskrivelsene til et produkt er vanskelige å forstå. Hvorfor bestilles ikke varer ut ifra egenskaper som finnes i NOBB? 05:50; Skjer av og til at kunden får feil varer. Pga at man skriver feil på ordre (1 gang i måneden), eller “slumsing” av de som jobber på lageret. Hva er grunnen til at kunden får feil varer? 09:15; kunden bestiller feil varer. Hva er grunnen til at kunden får feil varer? 09:50-12:00; Kunden kontrollerer ikke alltid at de får riktige varer, fordi det tar så lang tid for sjåføren å vente noe man ikke har tid til. Bedre at de losser av og kjører, og at de på byggeplass heller ringer senere om det er noe som mangler. Ikke tid til kontroll. Ser lurt ut med kontroll, men det er så inn i helvettes dyrt med 100% kontroll. Utføres det kontroll av varer ved mottak på byggeplass? 11:50-12:40; Haakon foreslår at man lager et system slik at kontroll ikke blir så komplisert, dette mener intervjuobjektet ikke går. Haakon forklarer om RFID-brikker, intervjuobjektet er ikke overbevist. 10:00;” Byggebransjen er en av de få bransjene der man fortsatt kan prate med folk” 14:20; Mye er bygd på tillitt, man kan ikke lyve. Angeånde å lyve om at man ikke har motatt varer man har mottatt. Hvorfor tror du det tar tid å innføre digitale verktøy i byggebransjen? Kommer godt frem i intervjuet at intervjueobjektet er svært negativ til bruk av digitale løsninger.
7
Vedlegg E – Intervju med byggherrerens representant på Sæter torg Her finnes en lydfil Intervjuobjektet er fra den eldre generasjon. Vært byggherrerepresentant i mange år. Ca. 11:00-12:00; Benytter seg av Just in time-prinsippet fordi det er lite plass til lagring. Ønsker å få materialene mest mulig rett på plass. Har dere et eget sted på byggeplass som blir benyttet til lagring av materialer? Ca. 12:45-13:15; Opplever lite tyveri på byggeplass, men det er en egen vekter-tjeneste som sjekker byggeplass etter arbeidstid. Rørlegger-firmaet har et svinn på en halv million kroner. Har håndverkere på byggeplassen til enhver tid kontroll på hvor materialene er? Ca: 14:40; Pakksedler adressert til “Sæter torg” og ikke hvem som bestiller og hvem som tar i mot. Har dere problemer med at ingen tar i mot varer, eller at leverandøren ikke vet hvem som skal ta i mot? Ca: 20:40-21:30; Totalentreprise spesifisert funksjonskrav/kvalitetskrav, ikke spesifisert hvert eneste produkt. TE en viss frihet til å bestemme hvilket produkt man vil. Funksjonskrav/Kvalitetskrav bør være spesifisert så man kan jobbe ut ifra det. Kontrakten sier at man må legge frem forslag til alle materialer/komponenter/løsninger for byggherren før utførelse. Er det satt krav til egenskapene til materialene som skal brukes? Ca 25:00; Brukt 3D til en viss grad, men alt er ikke gjort i den samme BIM-modellen. Ikke en fullstendig BIM-prosjektering. Lagd en del 2D/arbeidstegninger ut ifra det. Ikke noe krav til å bruke BIM. Statsbygg har krav til bruk av BIM i sine prosjekter. Sweco har en egen BIM-avdeling. I hvor stor grad har dere benyttet dere av BIM i hele prosjektet? Ca: 26:30; Tar lang tid med BIM, men er nok fornuftig å ta i bruk BIM. Kan være manglende kompetanse som gjør at det ikke er mer i bruk nå. Hva mener du om å ta i bruk BIM mer enn det gjøres i dag? Ca: 28:30; Byggebransjen er ganske konservativ. Gjør som man pleier, leser knapt beskrivelser. Hvorfor tror du det tar lang tid å implementere teknologiske verktøy i byggebransjen? Ca: 36:40; Liker å ha tegninger på papir. Problemer med digitalisering på tegningsnivå; får et lite utsnitt på en liten skjerm. Går glipp av å se på detaljer i litt større sammenheng. Hvilke utfordringer ser du ved å bruke BIM til å se på tegninger på byggeplass? Ca: 37:40; Høres besnærende ut at man kan ha tegninger på mobilen. Går rundt med tegninger på papir på byggeplass, blir for smått hvis man har tegninger på mobilen. Hvilke utfordringer ser du ved å bruke BIM til å se på tegninger på byggeplass? Ca: 42:00; Sviktet litt når det var mange medarbeidere på byggeplassen. Satte store krav til hva arbeidsledelsen ute på plassen kunne gjøre. Førte til at folk ikke visste hva de skulle gjøre på byggeplassen. Har dere hatt problemer med at håndverkere ikke visste hva de skulle gjøre? Hva var årsaken til dette? Ca: 42:50; Jo flere folk som arbeider samtidig på byggeplass, jo mer kreves av arbeidsledelsen. Ca: 43:00; Der det oftest sviktes i prosjekter hos det utførende leddet er for dårlig planlegging. Kaster seg ut i produksjonen, om å gjøre å komme i gang, blir som det blir. Sånn
8
bør det ikke være. Mest lønnsomt å vente med å starte 1 måned eller 2, heller detaljplanlegge litt mer nøye for da vet folk hva de skal gjøre når man starter. Hva er det som oftest svikter i byggeprosjekter? Ca: 43:45; Typisk byggebransjen -> planlegging er for pingler. Ca: 44:15; Snakkes ikke norsk ute på byggeplassen. Krevende med kulturforskjeller, de er mindre selvstendige, venter til sjefen sier hva de skal gjøre. Språkbarrierer fører til utfordringer innen HMS. Ca: 50:30; Lite lagrede materialer, stor grad at materialene blir montert veldig fort. Ikke vært et problem at materialer har blitt borte som følge av dårlig system på lagring.
9
Vedlegg F – Intervju med GS1 Norway - Hvem er du, og hvor lenge har du jobbet i byggebransjen? [ABH] Alexander Brage Hansen. Har jobbet i byggebransjen siden 1998. Fulltid etter endte studier i 2005. - Hvor jobber du nå og hvilken stilling har du? [ABH] GS1 Norway som Senior Industry Development Manager – Construction, Har ansvar for GS1 Norway sine aktiviteter mot BAE-næringen i Norge. I hovedtrekk skal jeg jobbe for å øke kjennskapen til og bruken av GS1 standarder i byggebransjen.
- Hva jobber GS1, og GS1 Norway med? [ABH] GS1 er en global not-for-profit organisasjon som utvikler, vedlikeholder og tilbyr globale standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt. Den meste kjente GS1 standarden er EAN-13 strekkoden som i dag er obligatorisk på nesten alle varer i norsk dagligvare. Denne standarden er 40 år gammel og er i dag en av verdens mest utbredte og brukte standarder. GS1 er aktive i en rekke bransjer og næringer. GS1 har hovedkontor i Brüssel, er representert i 112 land og har aktiviteter i 150. Totalt jobber det over 4500 mennesker i GS1, vi har over 2.5 millioner medlemmer og hver dag skannes det over 5 milliarder GS1 strekkoder. GS1 Norway er en norsk not-for-profit organinsajon og medlem av GS1. Vi har ansvaret for å øke kjennskapen til, utbredelsen av og bruken av GS1 standarder i det norske markedet. Vi er aktive i bransjer som bestemmes av våre medlemmer/brukere. PT er disse bransjen; Dagligvare, bygg, tekstil, offentlig sektor, teknisk industri. GS1 Norway har hovedkontor i Oslo, 15 ansatte og ca 4500 medlemmer.
- I følge nettsidene deres, ønsker dere å fotfeste dere i BAE-næringen, hvorfor ønsker dere det?
[ABH] Vi mener at BAE næringen har et stort potensiale i å ta i bruk globale, åpne standarder for vare og informasjonsflyt. Vi erfarer at våre standarder er svært utbredt i byggevarehendelen og tilbakemeldingene fra dem er svært positive. Vi mener at resten av næringen kan effektiviseres betraktelig ved å ta i bruk de samme standardene og utnytte mulighetene av å dele digital informasjon og masterdata oppover og nedover verdikjeden.
- Hva ser dere på som store utfordringer i BAE-næringen i dag? [ABH] Liten digital modenhet, felles standarder og deling av informasjon skaper ineffektive prosesser, feil og sløseri. Bransjen er opptatt av robotisering, automatisering og industrialisering men det virker ikke som om de forstår at alt starter med felles grunndata og standarder. Bransjen er generelt konservativ og er preget av mange små bedrifter som har ulike agendaer. I dag tjener mange gode penger på ineffektive prosesser, feil og sløseri og man har kanskje ikke en såkalt «burning platform» som skaper behovet for endring. En håndverker som fakturerer medgått tid og påslag på alle innkjøp har ikke noe økonomisk insentiv for å jobbe raskere eller bruke mindre materialer.
10
- Hvilke av disse utfordringene er det dere ønsker å være med på å forbedre, og hvilke
løsninger tror dere finnes for disse? [ABH] Vi mener at det er noen grunnleggende ting som må på plass og bygger videre fundament for all utvikling. · Globalt unike identifikator for entydig identifisering av o Produkter og tjeneste (GTIN) o Steder/lokasjoner og aktører (GLN) o Varer/kolli i bevegelse (SSCC) · Deling av felles grunndata/masterdata · Elektroniske handelsmeldinger og elektronisk varemottak I tillegg mener vi bransjen kan se til andre næringer som dagligvare og helsesektoren som begge har kommet svært langt i å ha kontroll på verdikjeden og redusere fare for produktforfalskninger og øke sporbarheter.
- GS1 har en stor tilstedeværelse i dagligvare, hvilke av disse løsningene ønsker dere å ta med dere til BAE.
[ABH] · GTIN, GLN, SSCC, elektroniske handelsmeldinger (EDI) og elektronisk varemottak (skanning av varer ved ankomst) · Utveksling av felles masterdata. · Ta i bruk beste praksis fra andre bransjer
- Hva tror du er årsaken til at digitale verktøy ikke utnyttes i større grad? [ABH] Ingen «burning plattform» som skaper behov for endring. Bransjen har hatt og har det fremdeles alt for bra.
- Hva ser du på som fordeler/ulemper ved bruk av digitalisert vareinformasjon? [ABH] Fra GS1 sin side er det ingen ulemper, bare fordeler. Det blir økt effektivitet og reduserte kostnader. For BAE-næringen vil det digitale skiftet føre til at mange aktører faller fra fordi de ikke klarer å oppdatere seg eller sliter med gamle utdaterte IT-systemer. Jeg tror også det digitale skiftet åpner for økt konkurranse på «comodity» produkter som kan kjøpes billig fra utlandet. Det er ikke utenkelig at store internasjonale selskaper som Alibaba, Amazone, Google, Facebook etc på sikt vil overta mye av varehandelen i BAE-næringen. Etter hvert som vi får mer korrekte masterdata vil dette også åpne for robotisering, automatiserte kjøretøy og nye prosesser/produksjonsmetoder. Dette kan på sikt føre til færre arbeidsplasser i det norske markedet hvis vi ikke AS Norge klarer å omstille seg og utnytte de mulighetene som ligger i digitalisering.
11
Vedlegg G – Korrespondanse med coBuilder Hei! Mitt navn er Haakon Koi. Jeg og min gruppe skriver for tiden en Bacheloroppgave om vareinformasjon knyttet til BIM. Derfor har jeg noen spørsmål som hadde vært nyttig å få svar på. Kan dere fortelle litt detaljert rundt hvilke muligheter man kommer til å ha med OpenBIM i årene fremover? Hvilke begrensninger kommer det til å ha? hva blir deres viktigste arbeidsoppgaver for å gjøre dette mulig?
Hei Haakon. Spennende tema dere har valgt dere til Bacheloroppgaven! Temaet rundt vareinformasjon knyttet til BIM er i vinden som aldri før, og flere og flere aktører i BAE-bransjen begynner å forstå viktigheten rundt dette. Under har jeg forsøkt å forklare raskt hva vi tanker rundt dette. «Kan dere fortelle litt detaljert rundt hvilke muligheter man kommer til å ha med OpenBIM i årene fremover?» Temaet åpenBIM er ufattelig stort. Vi i coBuilder jobber med å utvikle såkalte «Product Data Templates» (PDT) som er egenskapsmaler basert på produksjonsstandarder til spesifikke produkt. I slike PDTer har produsenter mulighet til å digitalisere sine produktdata, som i dag ofte ligger i «låste» PDFer. Man kan da, basert på en PDT, trekke ut viktig egenskapsdata, og legge dette inn i en PDT, og digitalisere all informasjon rundt sine produkter. Våre PDTer er basert på en åpen dataordbok som heter buildingSMART Data Dictionary (Les mer). Dette fører til at informasjonen som legges inn i våre PDTer kan eksporteres til alle andre systemer som baserer seg på IFC og åpenBIM. Mulighetene rundt åpenBIM er uendelige. For å nevne noen: Språk blir ikke lenger en terskel. Økt samsvar rundt «As designed» og «As built»-modeller. Sporbarhet Digital dataflyt Sømløse løsninger for varehandel, internsystem, eksport, LCC, miljøregnskap, FM-system osv osv. «Hvilke begrensninger kommer det til å ha? hva blir deres viktigste arbeidsoppgaver for å gjøre dette mulig?»
Ærlig talt, så ser vi ikke så mange begrensninger innenfor temaet. Det er så uendelig med muligheter som blir synliggjort om åpenBIM blir veien bransjen går. Men det er klart at det er store utfordringer rundt det å få alle de involverte til å gå samme vei. Vi har allerede rundt 1000 ferdigutviklede PDTer, og vi har flere store aktører både i Norge og utlandet som jobber tett med disse. Utviklingen av verktøyet er fra coBuilder sin side på plass. Men det er mange personer fra mange aktører som har mye makt i denne bransjen – og det gjelder å få alle til å forstå viktigheten med åpenBIM og digital data. Mange tenker mye rundt temaet, og det er viktig at man setter seg ned og kommer frem til løsninger sammen. Her har hele bransjen, samt coBuilder en jobb å gjøre. Dette er noe vi har holdt på med i mange år, og vi merker en stadig økende interesse rundt temaet. Nå er seminarer, kurs, foreningsmøter, diskusjoner osv rundt nettopp åpenBIM og digitaliseringen rundt BAE-bransjen dagligdags, og det kan vi ikke si den var for for eksempel bare ett par år siden. Dette er meget positivt, men det er fortsatt en vei å gå. coBuilder står bak et par blogger som for oss fungerer som en plattform for å kommunisere ut viktige poeng til bransjen. I lenkene under finner du mange synspunkt rundt det dere har valgt å skrive om. http://www.cobuilder.no/kvaliteten-betyr-alt-naar-det-kommer-til-digitale-produktdata/ http://gobim.no/bim-informasjon-eller-interoperabilitet/ http://www.cobuilder.no/aapenbim-standardene-har-blitt-norsk-standard/ Har dere flere spørsmål, så bare si fra. Lykke til! Med vennlig hilsen
Øystein L. Arneberg Takk for gode svar! Jeg har noen flere spørsmål som jeg er litt usikker på rundt det med å koble faktisk vareinformasjon til objekter i BIM. Jeg forstår det slik at PDT er vareinformasjon som har blitt digitalisert slik at den kan kobles eller linkes med BIM. BuildingSMART har et standard bibliotek med ulike objekter (bsDD). Er det slik at PDT blir lagt inn i biblioteket til BuildingSMART ved bruk av deres løsninger?
Når man for eksempel skal velge dør i en Revitmodell, får man da opp mange ulike faktiske produkter med all informasjon om produktet direkte i modellen, som kan bli benyttet til nødvendig kalkulasjoner av pris, Breeam, brannklasse og oppsett av FDV i BIM modellen? Fungerer det slik at man velger et faktisk produkt til hvert eneste objekt som festes i Revit? Blir dette brukt i dag eller er den bare under utvikling? På forhånd takk! MVH Haakon Koi Hei igjen. «Jeg forstår det slik at PDT er vareinformasjon som har blitt digitalisert slik at den kan kobles eller linkes med BIM» Her har du misforstått litt. En PDT legger grunnlaget for et Product Data Sheet (PDS). En PDT er en mal for hvordan man skal fylle ut produktspesifikke egenskaper (Geometriske, Drift og Vedlikehold, Produsentopplysninger, Funksjonsdata, Miljø, Ytelse). En utfylt PDT kalles et PDS. Et PDS er digitalisert vareinformasjon som du sier, men det begrenses ikke kun opp mot BIM, men også – som nevnt ut til andre system som varehandel, nettbutikk, interne systemer, eksport, LCC, miljøregnskap, FM-system. Se for deg at du er på utkikk etter en TV, og går inn på prisjakt.no for å kikke. Da har du en database som prisjakt.no baserer seg på med informasjon fra mange forskjellige forhandlere. Du har da mulighet til å velge budsjett, antall tommer på din tv, LCD eller OLED, 3D osv. Dette er digital informasjon som ligger inne på hvert enkelt tv, og gjør handelen mye enklere for forbruker. Hva om slik produktspesifikk informasjon lå inne på byggevarer også? Da er det veldig mange problemer og utfordringer som kan løses! «BuildingSMART har et standard bibliotek med ulike objekter (bsDD). Er det slik at PDT blir lagt inn i biblioteket til BuildingSMART ved bruk av deres løsninger?» Ikke helt rett! Våre PDTer er basert på BuildingSMART Data Dictionary. Her har du en artikkel som forklarer dette bra. «Når man for eksempel skal velge dør i en Revitmodell, får man da opp mange ulike faktiske produkter med all informasjon om produktet direkte i modellen, som kan bli benyttet til nødvendig kalkulasjoner av pris, Breeam, brannklasse og oppsett av FDV i BIM modellen? Fungerer det slik at man velger et faktisk produkt til hvert eneste objekt som festes i Revit? Blir dette brukt i dag eller er den bare under utvikling?»
Helt rett. Det er slik det er tiltenkt. VI har utviklet en plugin i Revit som man kan gjennom en kode få tilsendt hele produktbiblioteket til en produsent, og allerede i dag sitte å tagge de generiske produktene i en Revit-modell opp mot ekte produkter. Denne koblingen er direkte knyttet opp mot vårt goBIM system, som da kan spekke opp en BIM-modell med produktspesifikke egenskaper. Dette er en av faktorene som vil hjelpe til å samle begrepene «as designed» og «as built». Dette er under utvikling, men er allerede tatt i bruk hos noen. Ting som jobbes med er det å kunne sette krav til produkter, og auto-tagging, dvs at om man bygger et stort næringsbygg, så skal man ikke behøve å manuelt tagge ett og ett vindu, men man får da et forslag på om feks alle de 90 vinduene på en langvegg skal tagges opp mot et produkt. Med vennlig hilsen Øystein L. Arneberg Seniorkonsulent Tusen takk for god og nyttig hjelp! Nå forstår jeg hvordan det funker. Jeg hadde ikke trodd utviklingen hadde kommet så langt på dette området med vareinformasjon i BIM. Nyttig informasjon og ta med seg videre i oppgaven. Jeg skriver nå en informasjonsdel om hva som blir gjort av ulike aktører til å bedre byggebransjen når det kommer til BIM og vareinformasjon. Har med dette om dere: coBuilders misjon er å forenkle samarbeidet mellom de ulike aktørene involvert i byggeprosessens mange faser, basert på strukturert og nøyaktig data. Målet er å fortsette å være en ledende aktør for digitaliseringen i bygge- og anleggsbransjen. coBuilders goBIM-system hjelper produsenter og leverandører med å digitalisere sine produkter ved å flytte produktinformasjon fra dokumenter til data. Informasjonen legges inn i åpne formater som er basert på BuildingSMART Data Dictionary(bsDD). For at produktinformasjonen skal bli digital, så har coBuilder utviklet «Product Data Templates» (PDT) som er en mal på hvordan produsenter og leverandører skal digitalisere sine produktdata. En ferdig utfylt PDT kalles Product Data Sheet (PDS) og informasjonen som glir rett inn i BIM(CoBuilder 2017). BIM er ikke eneste brukerområdet da PDS kan bli brukt i forbindelse med forskjellige digitale områder i næringslivet som «varehandel, nettbutikk, interne systemer, eksport, LCC, miljøregnskap og FM-system». (Vedlegg:Mail nr.3). PDS knyttet til openBIM sørger for et potensielt godt samarbeid mellom aktører internasjonalt, da det ikke er behov for oversetting og ingen mulighet til å mistolke informasjon. Det er noe som skjer automatisk i openBIM, da PDT er basert på bsDD(CoBuilder).
15
CoBuilder mener OpenBIM er formatet som på sikt kan løse alle oppgavene den globale byggenæringen står ovenfor. Bare openBIM kan skape det momentet og den graden av samhandling, informasjonsflyt og innovasjon som skal til for at man på sikt skal kunne ta full kontroll på byggeprosessene – fra vugge til grav – og bygge en bærekraftig og sunn fremtid. I dag så har coBuilder ca. 1000 ferdige PDSer og blir benyttet av flere store aktører både i Norge og utlandet. På grunn av en bransje med mange forskjellige mektige folk er det vanskelig å få alle til å benytte seg av dette verktøyet. Dette er noe CoBuilder jobber mye med og få folk til skjønne at dette er en god løsning for bransjen. (Vedlegg: Mail nr.2). ProductXchange et av verktøyene CoBuilder tilbyr. Det fungerer som et stoffkartotek som samsvarer med gjeldene lover og forskrifter forbundet med bruk av kjemikalieprodukter. Selve formålet med ProductXchange er at man på en lettest mulig måte kan hente ut “as built” informasjon for alle stadier i byggeprosessen. Dette betyr at alle involverte vil ha en kontinuerlig kontroll gjennom hele prosjektet (CoBuilder 2017). CoBuilder leverer også et verktøy som heter coBuilderPRO. Dette verktøyet kan man enkelt ta i bruk via mobiltelefon eller pc, noe som gjør samlingen av dokumentasjon mye mer oversiktlig og lettere å overlevere til byggherre ved overtakelse. CoBuilderPRO er veldig enkelt å bruke ved at alle produkter automatisk blir lagt inn når underentreprenører handler materialer hos leverandører. Dette verktøyet blir synkronisert med ProductXchange som hjelper til å holde styr på kjemikaler. Om det er noe informasjon som ikke er riktig her så, setter jeg pris på tilbakemelding. MVH Haakon Koi Hei igjen. Det ser bra ut. Eneste du kan endre litt på er de siste punktene rundt ProductXchange og coBuilder PRO. Under finner du er rask forklaring på disse systemene: ProductXchange er ikke bare et stoffkartotek, men et system for å distribuere annen lovpålagt produktdokumentasjon (for eksempel ytelseserklæringer, sikkerhetsdatablad, monteringsanvisnigner, miljødokumenter, BREEAM, EPD osv). ProductXchange baserer seg på goBIM-databasen, der det i dag ligger i overkant av 2 millioner produkter. Det blir gjort en jobb med alle produktene som legges inn i vår database, og dette fører til at brukerne av ProductXchange får tilbakemelding da de mottar produkter som mangler lovpålagt dokumentasjon på et spesifikt prosjekt- coBuilderPRO (PRO) er et FDV innsamling- og overleveringssystem som er synkronisert med ProductXchange (Det vil si at alt man har samlet inn via prosjektet i PXC ligger klart i PRO for overlevering til slutt kunde, samt at man kan laste opp prosjekt spesifikk FDV dokumentasjon (eks. Tegninger, Protokoller, vvs-system informasjon, elektro m.m.).
16
Lykke til videre med oppgaven. Si fra om det er noe dere lurer på. Med vennlig hilsen Øystein L. Arneberg Seniorkonsulent
17
Vedlegg H – Mail fra Byggtjeneste Hei! Mitt navn er Haakon, jeg er 23 år og går siste året på ingeniørstudiet på HiOA. Jeg skriver en bacheloroppgave om vareinformasjon, og har formulert følgende problemstilling: "I hvilken grad er det hensiktsmessig å koble vareinformasjon med BIM?". I den forbindelse lurer jeg på om dere hadde hatt anledning til å sende meg litt utfyllende informasjon, ut over det som står på deres hjemmesider, om hvordan dere jobber, dokumentasjon og NOBB? Det hadde vært til stor hjelp! Mvh Haakon Koi Hei Haakon, Jeg har fått din henvendelse ang. vareinformasjon i BIM. Dette er noe vi og næringen jobber med idt. standardisering av informasjon i BIM gjennom åpne formater (som du kan lese om hos Building Smart Norge), og gjennom europeisk standardisering CEN/TC 442 - dataordbøker som sikrer at data kan utveksles mellom systemer. Videre legger bransjedatabasene NOBB. EFO OG NRF til rette for etablering av produktegenskaper relevante for BIM i varedatabasene. Det er gjort veldig lite i praksis i forhold til informasjon inn i BIM-modeller, men det er en rekke pilotprosjekter som etableres i disse dager rundt temaet. Videre er det store initiativer fra DIBK/Bygg21, Statsbygg/Digibygg, Byggenæringens digitale veikart mm. som blant annet omhandler vareinformasjon inn i BIM. Vi jobber vi nå med å identifisere hvilket informasjonsbehov det er i verdikjeden sammen med vareprodusenter, handel, byggherrer, entreprenører og andre slik at vi kan definere alle produktegenskaper vareprodusentene må legge inn i varedatabasen. Videre utvikler vi løsninger for å få denne informasjonen distribuert ut gjennom integrasjonsløsninger og plugins til BIM -verktøy. BIM er ikke vårt eneste fokus, da det umiddelbare behovet vi ser er e-handel og produktsøk. De samme egenskapene relevante i BIM er også viktige i handelssammenheng slik at man kan sammenligne produkter og velge de som tilfredsstiller krav til fysiske egenskaper, miljøegenskaper eller lignende. Innenfor BIM ser vi at det er behov for informasjon på 3 nivåer:
1. Data for produktsøk og valg av riktige produkter – koble faktiske produkter til generiske produkter i BIM-modeller
2. Kalkulasjon av ytelser på bygget – krever at man har data på de faktiske varene. Målsetningen er at dette skal kunne gjøres av modellen når varedata er «importert»
3. Produktdokumentasjon i BIM-modellen gjennom byggefasen, i forvaltningsfasen og i avhendingsfasen av bygget.
Dette er et meget omfattende tema, jeg kan hjelpe deg med noe mer informasjon hvis du er litt mer konkret på hva du ønsker å belyse.