Attføringsbedriftene og samhandlingsreformen Oslo, 31 okt 2011 Muligheter Målgrupper Seniorrådgiver Øivind Andersen
Jan 22, 2016
Attføringsbedriftene og samhandlingsreformenOslo, 31 okt 2011
MuligheterMålgrupper
Seniorrådgiver Øivind Andersen
Side 2
Vi går i vante spor….
Side 3
Fafos undersøkelse - hovedpunkter
Lite (effektiv) kommunikasjon mellom legen og arbeidsgiver
Legen forventes å initiere dette samarbeidet
Informasjon fra legen kommer for sent
Dokumentasjon til NAV anses som utilstrekkelig
Stort behov for opplæring – leger, arbeidsgivere og NAV ansatte.
Side 4
Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs oppfølging av sykmeldte - hovedpunkter
Aktivitetskravet – 8 uker – ikke godt nok fulgt opp av NAV. I de fleste tilfeller godtar NAV unntaket fra arbeidsrelatert aktivitet uten tilstrekkelig dokumentasjon av medisinske årsaker til dette
NAV har lite eller ingen informasjon om tilrettelegging på arbeidsplassen for majoriteten av sykmeldte innen de 3 første mnd av sykmeldingsforløpet
Spørsmålstegn ved effekten av dialogmøter etter 26 uker
Oppfølgingen svikter for personer uten arbeidsgiver eller personer som mister arbeidsgiver i løpet av sykmeldingsperioden
Side 5
Å tro at disse 3 systemene kan produsere smidige forløp uten videre er som å tro på……
Arbeidsliv
Helsevesen
NAV
Side 6
Nær fremtid…
Side 7
Arbeidsliv
Helsevesen
NAV
Samhandlende enhet i kommunen……..
Side 8
Forutsetninger for samhandling…
Helseforetak – tyngde på spesialisert medisin – liten eller ingen erfaring innenfor arbeidsdimensjonen. ( Noen hederlige unntak innenfor Psykiatri og RT tiltak, jfr også tverrfaglig poliklinisk utvikling )
Kommunen - m/ sine fagtyngdepunkt innenfor helse- og sosial eller pleie- og omsorg – lite i samarbeid NAV og arbeidsgiverne. Passivt eierskap NAV ktr. Ikke realistiske forventninger til KE og denne brukergruppen.
NAV – mulig tyngdepunkt i samarbeidet, men i alle fall foreløpig kapasitets- og kompetanseunderskudd.
Attføringsbedriftene – God erfaring med samarbeid innenfor arbeidsdimensjon, forutsetninger for å bære større ansvar for målgruppen. Helsedimensjonen undervurdert.
Side 9
Nye målgrupper for attføringsbedriftene
Pasienter – ikke ”bare” brukere” med:– Lettere psykiske lidelser– Sammensatte lidelser– Lokal oppfølging etter spesifikk sykd behandling hvor aktivitets- og
arbeidstilknytning er kritisk
Hele forløp– Ansvar ikke bare for siste del av behandling/rehabilitering– Samtidighet -helse- og arbeidsdimensjonen.– Robusthet og tilstedeværelse – også fysisk– Avklaring/utredning i samarbeid med fastlege / 2.linje– Attføringsbedriftene med koordinator- og henvisningsansvar– Attføringsbedriftene som kommunens redskap i utbygging av sin
primærhelsetjeneste– Satsingen på et helseintegrert innhold forsterkes
Side 10
Forutsetninger for samhandling – Attføringsbedriftene
Utbygd 2.linje overfor sammensattgruppa vil sette forventninger til 1.linjes utvikling
Gode erfaringer med integrert helsekompetanse Grep/Durapart
Det behøves overordnede strategier for å ”selge inn” attføringsbedriftene i et nytt forretningsområde
Vil være med å understreke attf bedriftenes satsing mot det ordinære arbeidsliv
Forestillingen om Attf bedriften som en aktør i kommunens/sykehusets helsetilbud ikke forankret blant aktører på helseaksen.
Klargjøre målgruppa for satsingen overfor kommunen sammen med NAV.
Side 11
Side 12
Sykdomsbegrepet.. Kjennetegn/Symptom: en subjektiv følelse som kun
pasienten opplever – jfr ICPC 1-29
Sykdom: definert fysisk/psykisk tilstand, medfødt, påført eller oppstått. – jfr ICPC 70-99
Mye i dagens sykdomspanorama lar seg ikke objektivisere
Grensegangen mot livshendelser, arbeidsforhold, trivsel ute og hjemme, arbeidsmiljø, familieforhold …… er vanskelig – spesielt for legen!
Ca 60% av sykefraværet i Norge skyldes diagnoser basert på pasientens subjektive opplevelse av funksjonssvikt
Tidligere skjebnevarianter har blitt sykdommer – jfr barnløshet og homofili
Side 13
Legemeldt sykefravær, 2001- 2. kv 2011
0 %
1 %
2 %
3 %
4 %
5 %
6 %
7 %
8 %
9 %
10 %1.
kv
2. k
v3.
kv
4. k
v1.
kv
2. k
v3.
kv
4. k
v1.
kv
2. k
v3.
kv
4. k
v1.
kv
2. k
v3.
kv
4. k
v1.
kv
2. k
v3.
kv
4. k
v1.
kv
2. k
v3.
kv
4. k
v1.
kv
2. k
v3.
kv
4. k
v1.
kv
2. k
v3.
kv
4. k
v1.
kv
2. k
v3.
kv
4. k
v1.
kv
2. k
v3.
kv
4. k
v1.
kv
2. k
v
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Telemark Landet
Side 14
Risikovurdering sykmeldte Telemark /Landet
–Over 40000/1 mill sykefraværstilfeller årlig– 500 / 12500 sykmeldinger daglig– 3000 nye sykmeldte daglig
–30-35% sykmeldt over 8 uker – økende tendens
–Gruppen med sammensatt sykd bilde etter 8 uker med risiko for et kronifisert fraværsløp
– anslag på 7 / 200 nye pasienter daglig
Side 15
Risikovurdering sykmeldte Telemark
– Diagnosestyrt sykmelding gjemmer bort vektlegging av funksjon
– Arbeidsplassen har ikke anledning til å forholde seg til diagnose
– Faglige råd fra sykmeldere – ikke avgjørende vedtak– NAV som portvokter og megler mellom arbeidsplass og
sykmelder– Tiltak på og fravær fra arbeidsplassen trenger for en stor del
ingen faglige medisinske råd.– Langvarige og gjentatte fravær kan ofte følges opp uten
diagnose– Sykdomsbegrepet er utvidet – fastlegen er fremdeles
hovedaktøren– Fokus på funksjon gir nye muligheter/nye ”behandlere”
Side 16
Side 17
Omfattende smøring må til…..