-
www.altaposten.no Tipstelefon 78 45 67 00
31. mai 2013Nr. 121. rgang 45. Lssalg kr 25,FREDAG
Eurodent Tannklinikk i Alta tilbyr synnlig og usynnlig tannregulering.
GRATIS KONSULTASJONTil alle i lpet av vr 2013 (betal kun for rntgen)
Du finner oss i AMFI Alta.
Telefon: 45 26 88 00e-post: [email protected]
Implantat, porselenskroner, fyllinger, proteser, behandling i Budapest
TANNREGULERINGTIl voksnE og bArnTANNLEGEVAKT
- HELG OG KVELD -
lyskilder og el.materiell
Lagerutsalg
Knallvret fortsetter!
Torsdag kunne Kauto-keino notere seg varme-rekord for Finnmark, en rekord som ble sltt samme dag. N venter en ny dose med sol og varme.Side 4
Nr mlet i 2015Helga Pedersen m utsette kulturlftet.
Kultur side 20-21
Sprktrbbel hos fastlegen
Side 28
Alt klart til fiskestart
Lakseekstra side 14-16
Ronny vil ha fullinnvandrerstansVaraordfreren har med seg Kystpartiet i kravet om at Alta stenger dra for innvandrerne fram til et helhetlig opplegg er p plass.Side 3
-
NYHETER Fredag 1. mai 1
Velkommen!
Vi fi kk en stor og fl ott snn p Ullevl Sykehus, 30.01.13. Elliot veide 3950 gram og var 54 cm lang. Vi hilser s mye til familie og venner i nord. Anette Berg og Erlend Skjortnes Aano.
Vre Rick-Adrian kom til verden 23.04.2013 p Hammerfest sykehus. Han var liten, men perfekt med sine 2820 gram og 47 cm. Vi vil gjerne takke jordmdrene i Alta for kjempefi n oppflging i svangerskapet og i barseltiden. Masse takk sen-des ogs til nybakt bestemor Anne-Kr. for kjem-pegod sttte og hjelp under hele graviditeten og under fdselen. Stolte foreldre er Raymond Pettersen og Ronja-Kr Rdberg.
Vr lille skatt Marius kom til verden 30.03.13. Han var 3066 gram og 49 cm. Stolte og lykkelige for-eldre er Maiken strevik og Allan Heitmann.
Den 12.04.13 kom endelig prinsessa vr!Cornelia var 4200 gram, 52 cm, og helt perfekt. Vil takke jordmor Unn for god oppflging under svangerskapet, jordmorstudent Marie Darell og jordmor Gertrud Plsson for sttten under fdse-len, og ikke minst pappa! Stolt storebror er Theodor, og stolte foreldre er Ingunn & Geir Ove Alexandersen.
1. mai kom endelig vr prinsesse nummer 2 og Live ble stolt storesster til vesle Amalie som vei-de 3450 g og var 53 cm lang. Vi vil takke jordmor Hilde og jordmorstudent Grethe Sofi e fr god hjelp under fdselen og jormdrene i Alta for god oppflging under svangerskapet og i barseltida, og hilser til stolte besteforeldre, tanter og vrige familie. Stolte foreldre er Tina og Geir Ollila Uglebakken.
Fredag 01.02.13 kl. 23.54 kom Emil Kristoffer til verden p Hammerfest sykehus. Han veide 3460 g og var 50 cm lang. Vi nsker sende en spesi-ell stor takk til jordmor Liss Gundersen som har fulgt oss eksemplarisk godt opp under svanger-skapet, bare synd vi ikke fi kk fullfrt planen vi hadde med deg! Ellers nsker vi takke for et fl ott opphold p Hammerfest og til alle som vi hadde med gjre der. Mamma nsker takke pappa for god hjelp og sttte under svangerskap og fdsel. Stolte storebrdre er Bjrn Terje og Jrgen Andr. Camilla S. og Kristian stlyngen.
Jone kom til verden p ABC-klinikken den 7. mai 2013. Han veide 3540 g og var 50 cm lang. Sofi e og Sindre er superstolte og synes lillebror er veldig st. Maria Suhr og Jens Hallvard Klette.
Vi fi kk en gutt 01.04.13 kl 15:12 p Hammerfest sykehus. Han var 3395 g og 50 cm, og fi kk navnet Alf-Magnus. Anette Marie Kiil og Alf-Inge Nuth Pedersen.
i fikk fl ll l k h
i k d i k il d
lill k i k il d
D k d li i !
i k d li i
J k til d ABC kli ikk d i
-
NYHETERFredag 31. mai 2013
Frp og Kp nsker ikke flere flykt-ninger til Alta fr en helhetlig inte-greringsplan er p plass.
Av Arne Reginiussen
Tirsdag skal den nye kommune-delplanen for helse- og sosial-feltet opp i hovedutvalget. Et av temaene er flyktningene i kom-munen.
Har tatt mellom 20 og 30Det siste tiret har det rlige bosettingsantallet for flyktnin-ger vrt mellom 20 og 30 i Alta kommune.
I tillegg har det vrt flere fami-liegjenforeninger. De bosatte flyktningene kommer i hoved-sak fra Somalia, Afghanistan, Nepal og Eritrea. I tillegg er det statslse palestinere. Det bor cirka 1.400 innvandrere i kom-munen. Dette utgjr cirka syv prosent av befolkningen.
Ikke fornydVaraordfrer Ronny Berg er ikke fornyd med arbeidet som gjres p omrdet, og krever en plan som synliggjr konsekven-ser av innvandringen.
Sammen med Kp nsker Frp at Alta kommune tar imot 0 null flyktninger, frem til en helhet-lig plan er p plass. Venstre nsker jo nrmest
pne kommunegrensene for flyktninger, s det er stor uenig-
het internt. Vi nsker ikke ta imot noen fr de vi har er blitt integrert, og en helhetlig inte-greringsplan er p plass. Men den kampen tapte vi. Hyre og Venstre ville ta imot 30 flyktnin-ger, mens vi og Kystpartiet vil ta imot 0. Dermed endte vi p et kompromiss p 20 flyktninger, fastholder Berg.
Ulste oppgaverVaraordfreren mener forutset-ningene for ta imot flere flykt-ninger var at denne planen, som ble etterspurt for nesten to r si-den, skulle bli klar. Frst i januar 2011 og s i juni 2012. Fortsatt er ikke planen som har blitt presentert av administra-sjonen god nok, iflge Berg.
Det siste vi har hrt er at den skulle komme til hsten, men vi fr hpe den er klar i lpet av perioden vr i alle fall, sier han.Det Berg etterspr, er en grun-
dig gjennomgang av pvirknin-gene p samfunnet.
Det er mange problemstil-linger, flyktningene skal blant annet ha fortrinn i barnehage-ne. Det hevdes at dette ikke gr ut over noen, men har man da masse overkapasitet? Det er ogs mange som har traumer som m tas p alvor. Dersom det ikke lages en grundig plan for integreringspolitikken, vil vi kunne f samfunnsproblemer over tid, mener Berg.
Men har ikke Alta kommune et samfunnsansvar for ta imot flyktninger?
Vi har et samfunnsansvar for ta oss av de som er her og er en del av samfunnet p en tilfreds-
stillende mte, fr vi tar imot enda flere, mener Berg.
Feil pengebrukNr det gjelder de statlige over-fringene, mener han at de bru-kes feil.
Disse pengene burde vrt re-merket til integrering. Slik det er i dag, gr pengene til mange sektorer. Da m man ta midlene
og remerke dem, uttaler Berg.Han peker p at det flger med
mange usynlige utgifter flykt-ningene. De bruker offentlig tann-
helse, fastleger, og belaster Al-ta-samfunnet p mange mter. De skal ogs ha boliger, og man-ge trenger psykologhjelp. Det er klart at det er store utgifter knyttet til dette, som vi m ta p alvor, sier Berg og peker ogs p
utfordringer innenfor skolesek-toren.
Vi kan ikke bare ta imot og ta imot, uten tenke p hva det koster. Noen bruker ogs ar-gumentet med at kommunen tjener penger p dette, men det blir en veldig kynisk holdning innta overfor mennesker, me-ner Berg.
Vil stoppe innvandringen
VIL TA IMOT 0: Inntil en skikkelig integreringsplan for flyktninger er p plass, nsker Frp og Kp helst ta imot 0 flyktninger til Alta. Varaordfrer Ronny Berg mener kommunen frst og fremst har ansvar for ta vare p de som allerede er kommet hit.
N er sommeren her...Busker og trr,stauder, sommer-blomster, potter...
HolmsDrivhus ASSpikergjerdet 8, 9514 Alta, tlf. 78 43 44 88
Se vr side p
Mandag-fredag 10-20Lrdag 10-18
Rdmann Bjrn-Atle Han-sen har ikke lokale tall p hva innvandringen rent fak-tisk koster Alta-samfunnet.
Alta kommune frer ikke noe eget flyktningregnskap, sier rd-mannen.
Det som helt spesifikt knyttes til innvandringen er en flyktnin-gehelsetjeneste med 2,3 rsverk og 0,3 rsverk lege. Det er ogs
ansatte p NAV Alta som jobber kun med flyktninger, blant an-net innenfor miljarbeidertje-nesten.
Om man tjener eller taper pen-ger p bosette flyktninger, vil ikke rdmannen ha noen forme-ning om. Nr det gjelder min-drerige, fr kommunen dekket alle kostnader. Nr det gjelder de vrige
flyktninger, er de ikke noen stor
konomisk belastning, men de legger selvsagt beslag p det kommunale tjenestetilbudet. P noen omrder er dette styrket for kunne gi et tilfredsstillende tilbud. Jeg vil samtidig ppeke at vi ikke m se p flyktningene som en utgiftspost, men som en ressurs og arbeidskraft som Al-ta-samfunnet vil vre avhengig av i fremtiden, sier Hansen. Dette handler ikke bare om
kroner og re, men ogs om samfunnsansvar, og antallet vi tar imot, mener jeg er et mini-mum, legger han til.
Det er imidlertid klart at det fl-ger en del statlige midler med innvandringen. Vi vil i 2013 motta cirka 20
millioner i tilskuddsmidler til flyktninger, samt midler til bo-sette enslige mindrerige. Nr det gjelder enslige mindrerige, s dekker eksterne tilskudd alle kommunale kostnader, fasthol-der Hansen. Nr det gjelder den etterspur-te integreringsplanen, er den p vei, og skal vre klar i oktober. Alta kommune jobber med utarbeide en helhetlig plan for bosetting av flyktninger. I denne planen vil omfanget av tilbudet i Alta bli redegjort for inkludert
mlsettinger, tiltak, konomi og andre relevante problemstillin-ger, sier Hansen.
I skalt integreringstilskudd, fr kommunene en rekke midler.n Frste r er belpet 156.500
for voksen, 135.000 for barn, 210.000 for enslig voksen, og 156.500 for en enslig mindre-rig.n r to er belpet 156.500, r
tre 135.000, r fire 80.000 og r fem 70.000. I tillegg kommer en
rekke tilskudd som n skoletilskudd (11.000)nbarnehagetilskudd (21.800)n eldretilskudd (143.000)n srskilt tilskudd til enslige
mindrerige (126.840)n tilskudd til personer med
kjente funksjonsordninger (160.000) eller inntil 800.000 i inntil fem r.For utlse ekstratilskuddene,
m kommunen dokumentere krav.
Vi har et felles ansvar
VIL TA ANSVAR: Rdmann Bjrn-Atle Hansen mener Alta kommune n tar et mini-mun av ansvar. Han synes innvandringen m ses p som en ressurs, og ikke bare en kostnad.
-
NYHETER Fredag 31. mai 2013
Sommeren kom tre uker for tidlig for Torill Bakken K-ven.
Av Magne Kveseth
Sommeren i r kom p Torill Bakken Kven i Nordlysmat AS omtrent som julekvelden p kjerringa. Bjrka har sprunget ut tre uker for tidlig. I forhold til planleggingen
som Bakken Kven hadde gjort m hun derfor kaste om p pla-nene sine og starte sankingen av bjrkeblader for fullt.
Burde ha vrt i gang Egentlig burde jeg ha vrt i gang for tre-fire dager siden al-lerede, men sommeren kom jo s brtt at jeg har ikke hender nok til f sanket alle rvarene. Dette som jeg sanker fra Stilla og innover mot Iesjavri er fjell-bjrkeblader som blir brukt i ulike deler av min produksjon, til geleer, til ulike ekstrakter og smakstilsetninger, s det er viktig for meg komme i gang. Man skal selvflgelig ikke klage p sommeren, men i r kom dette veldig brtt ut fra det jeg hadde lagt av planer, sier mat-grnderen.
I tillegg til planlegge produk-sjonen av bjrkeblad-produk-ter er hun ogs svrt opptatt med planene om nytt bygg og produksjonsanlegg p Holmen. Men, her gr det sakte i det kommunale byrkratiet, skal vi tro Nordlysmat-sjefen.
ForsinkelseI produksjonslokalet sitt p Aronnes har Bakken Kven er kjeller hvor hun lagrer rva-rene. Bde urter som er trket og urter som er frosset har sin
egen plass i det kalde lokalet, et lokale som er utformet som om det var en gammeldags
jordkjeller. Gjennomsnittstem-peraturen i kjelleren er stort sett mellom seks og tte grader.
Selv om jeg har en del urter p lager, s er det helt ndvendig at jeg sikrer meg mer rvarer
gjennom sesongen for kun-ne produsere mer til hsten av ferdigvarene, forteller hun.
Overrasket av varmen
HAST: Sommeren kom brtt p naturmatprodusenten Torill Bakken Kven. Bjrka er snart fullt utsprunget og det er omtrent tre uker fr normal tid, derfor har varmen de siste dagene blitt en utfordring for Nordlysmat-grnderen.
Et nytt hytrykk bygger seg opp i Barentshavet.
Av Arne Reginiussen
Alta hadde rets varmeste dag s langt tors-dag, med 22,9 grader. Det hadde ogs Suo-lovuopmi med 25,5.Kautokeino med hele 27,2 grader, satte ny
varmerekord for Finnmark i mai siden m-lingene startet.Den gamle rekorden var p 27,0 grader fra
Alta lufthavn den 29. mai 1984.
Nesten 30 p NyrudMen denne rekorden fikk ikke st lenge. Al-lerede samme dag klinket Nyrud i Sr-Va-ranger til med 29,1 grader. Dette blir dermed stende som rekord. Det er ny rekord for Finnmark i mai, sier
vakthavende meterolog Ola Mellem til Al-taposten.Og mai har vrt jevnt over varm. S godt
som hele fylket har ligget 3-4 grader over normalen.
Aller varmest har det vrt i Rustefjelbma i Tana, som ligger 4,7 grader over normalen for mai.I tillegg har det vrt en veldig trr mned.Det har vrt 50-60 prosent av normalen
med nedbr. Noen steder i Finnmark har det vrt ned mot 16 prosent av normalen.
Nytt hytrykk p veiMens sringene nrmest regner bort, er det mer godvr i vente i nord.Et nytt hytrykk bygger seg nemlig opp over Barentshavet, slik at ogs neste uke ser ut til bli knallfin. Men frst kan det bli litt byge-vr. Lrdag ser fortsatt veldig bra ut, men
det kan komme noen byger i indre strk av Finnmarksvidda. Sndag er det strre mu-ligheter for at et bygeomrde kommer nord-over, og temperaturen vil g litt ned. Ogs mandag og tirsdag kan det komme noen byger, sier Mellem.Etter det kan vi forhpentligvis igjen se
frem mot en skikkelig godvrsperiode. Dersom prognosene slr til, bygger det
seg opp et hytrykk igjen fra onsdag. Dette er litt frem i tid, s prognosene er fortsatt litt usikre, men slik som det ser ut n, og dette
Mer knallvr i vente
SOL OG SOMMER: Det ser ut til danne seg et nytt hytrykk i Barentshavet. Det betyr muligheter for mer soling og bading. (Foto: Wikimedia)
Sommeren kom nesten for tidligBonde Jrn Suhr p Aronnes sier vren nesten kom i tidlig-ste laget i r. Med slik enormt rask gressvekst som det har vrt de siste dagene har bndene nesten ikke rukket kjre mkk ut p jordene. Det betyr ekstra kostnader
for oss i form av mer kunst-gjdsel. Vi kan nemlig ikke kj-re gylle (mkk) p gresset som har spirt s mye, for da brennes gressveksten. Da m vi i tilfelle plye opp nytt, sier grdbruke-ren. Han understreker at han ikke
nsker klage, men i r kom var-men s fort og s tidlig at bn-dene ble tatt skikkelig p senga. Jrn Suhr hper det blir en
fortsatt fin sommer og at god-vret ikke er brukt opp n nr det har vrt fint s lenge. At det har trket opp spass
som det har er iflge Suhr en gave til de av bndene som el-lers sliter med komme seg ut p jordene fordi det er s bltt.
-
Fredag 31. mai 2013
Stortingsrepresen-tant Kre Simensen (Ap) mener det ln-ner seg med skn-somme reiser for pasientene.
Av Rolf Edmund Lund
Simensen er uroet over den nye praksisen til Pasientreiser, der en legekonsultasjon i Troms kan ende med et halvt dgn p reisefot.
I det lange lp vil det lnne seg ta hensyn til pasienter som trenger spesialisthjelp. Jeg tror dette er en kortsiktig mte spa-re penger for helseforetaket, sier Simensen til Altaposten.
Treffer mangeAltaposten kunne denne uka fortelle at pasientene som reiser til Troms ikke kan returnere med 14-flyet som de har gjort tidligere. Priskning har gjort at pasientene blir henvist til
kveldsflyet til Norwegian klok-ken 21.55.- Jeg har stor forstelse for at pa-sientene reagerer p dette. Ven-tetiden blir svrt stor, noe som er en belastning for de fleste. Jeg
hper i det lengste Helse Finn-mark finner en bedre lsning, sier Simensen. Stortingsrepresentanten reiser mye og treffer mange mennes-ker p sin vei.
- Jeg ser jo hvor mange altav-ringer som reiser til Troms for f behandling hos spesialist. Det er en krevende reise i seg selv, s det m bli en stor belast-ning for mange, sier Simensen.
Bedre konomi i sknsom reise
UROET OVER SYSTEM: Kre Simensen mener det er drlig butikk utsette pasientene for ekstra belastning.
18 rs aldersgrense. Billetter kjpes p billettservice.no, Narvesen, 7-Eleven og p postkontorer over hele landet, samt hos Puskas og Aurora Billett i Alta. For fullstendig program se altasoulogblues.no.
13. - 16. juni 2013 p Coop-banen i Bossekop, Alta
KAIZERS ORCHESTRAANGELA BROWN * STACIE COLLINS * CAZADORES * VIKToR WILHELMSEN * HIGHTOWN CROWS
KARPE DIEM DR. FEELGOOD OLE PAUSBIGBANG HANNE BOEL MORTEN ABEL
Lik
oss
p
Sisa har ftt tilsagn om sttte p 320.000 kroner.Det er Integrerings- og mang-foldsdirektoratet (IMDI) som har gitt kultursenteret dette tilsagnet. Det er veilednings-tiltaket Veiviseren som ut-lser pengesttten. Prosjektets mlsetting er gi en grundig orientering til ny-ankomne innvandrere, slik at de kan bli kjent med eget lo-kalsamfunn, og samtidig spre kunnskaper i lokalsamfunnet om nyankomne. Lokalene er etablert i Lkkeveien. Pengene skal g til etablering og drift av et ressursteam for nye innvandrere i Alta, med utgangspunkt i nettverk av innvandrerkvinner som ble etablert i 2012. I tillegg skal det brukes til presentasjon og oppdatering av digital oversikt over lokalt kultur- og fritidstilbud rettet mot ml-gruppene, heter det fra IMDI. Det legges vekt p at Sisa
formidler erfaringer fra pro-sjektet til sine samarbeids-kommuner.
PENGESTTTE: Purna Maya Cham-lagai, Malaka Banishamsah fra Palestina og Fahime fra Afghanistan jobber som frivillige p Veiviseren.
Sisa fr320.000
-
DEBATT Fredag 31. mai 2013
ANSVARLIG REDAKTR: Rolf E. Lund POLITISK REDAKTR: Jarle Mjen
LEDER
Etableringen p MllenesAlta kommunestyre kunne denne uka gi grnt lys til det som kan bli et betydelig indus-trieventyr i regionen. Mllenes nringspark kan gi mer enn 150 ar-beidsplasser, i tillegg til at virksomheten fr stor betydning for en rekke leverandrer, entrepre-nrer og underentrepre-nrer.
Etableringen av et slakteri har gjerne andre sideeffekter, som kassepro-duksjon og foredling. Tidligere har man ogs sett for seg oljemelproduksjon i nringsparken, uten at detaljene er kjent. For kommunen representerer dette stor verdiskaping, mange arbeidsplasser og dermed virksomhet som gir store inntekter i kom-munekassa. Alta har stor spennvidde i nringslivet, men har slitt med skaffe sjrettet areal til industri-ell virksomhet.
At Alta Laksefiskeri interessentskap (ALI) er bekym-ret tror vi alle har forstelse for, i trd med at man hele veien har stilt seg negativ til havbruk i fjorden. I yeblikket er det ogs god grunn til vre irritert over at ingen har tatt ansvaret for omfattende rm-ming av oppdrettslaks i fjorden.
Det er selvflgelig helt p sin plass at forvalteren kjemper for en unik stamme med villaks, og dermed verken liker rmming, lus eller faren for laksesyk-dom. ALI kjemper for sine medlemmer og egenin-teresser, og har flgelig heller ikke sans for sjlakse-fisket i fjorden, inkludert bruk av krokgarn.
Det er i lys av dette ALI er sjokkert over at politikerne pner for regulering av Mllenes og dermed lakse-slakteri. Vi mener ogs at det skal stilles store krav til en slik etablering, noe som for s vidt ogs er rsa-ken til at fiskeri- og kystdepartementet brukte lang tid p godkjenne etableringen i 2012.
Enten ALI vil det eller ikke, har Altas politikere flere hensyn ta. Oppdrettsnringen har gjennom flere tir vrt en viktig aktr i Altafjorden og verdiska-pingen har betydd mye for nringsvirksomheten. Reguleringen av Mllenes til formlet har heller ikke vrt noen stor hemmelighet, s det ville vrt merke-lig om politikerne i siste kommunestyre foretok en kuvending i dette sprsmlet. ALI m gjerne mene det er en skandals prioritering, men det var alts et enstemmig kommunestyre som valgte en slik lsning med pne yne. I tillegg har vi inntrykk av at Kfjord bygdelag sttter prosjektet og anser det som en redning for bde skole og lokalsamfunn. Det m vi ha med i mente nr politikerne skal gjre sine avveininger.
Det forhindrer ikke at ALI, Alta kommune og vi i me-dia m flge utbyggingsprosjektet med sunn skep-sis, ikke minst knyttet til miljsprsml og hensynet til laksestammen. Det blir blant annet interessant og nyttig vite om innsiget av oppdrettsfisk i Altaelva er kende. Det br og m stilles strenge krav til drift og rutiner p Mllenes nr de kommer i gang om noen r. Det handler om en hypermoderne fabrikk, og da forventer vi alle at man har optimalt fokus p sikkerhet og beredskap i alle deler av produksjonen.
Det br og m stilles sterke krav til en slik etablering i en nasjonal lak-sefjord.
Vil med dette gi fylkesordfrer Runar Sjstad min fulle sttte i forslaget om gjeninnfre 5-ki-lometersgrensen for innlands-fiske i Finnmark. Alle de jeg har snakket med angende dette, er enige om at vi snarest m f tilbake denne grensen fr Finn-marksvidda blir delagt.
Hvorfor skal Finnmark alltid vre et spiskammers for bes-kende fra andre land?Er ikke naturen fin nok til at den kan nytes uten mtte fylle opp fryseboksene?
Vi ser n hva som skjer med sj-fisket. Stadig vekk blir EU-borge-re stoppet med ulovlig mye fisk i bil og fryseboks. Det er vel ikke dette vi nsker skal skje med innlandsfisket? Dette vil ikke vidda tle. Norge har kjrt en streng linje
med fisket med reguleringer og kontroller. Derfor kan vi i dag hste av et hav som blomstrer. Hva har EU-landene gjort? Stort sett tmt sine omrder og det er stort sett ikke noe igjen til etter-slekten.
Se p Tanaelva. Norge har i re-vis forskt f til bedre regule-
ringer av det altfor harde fisket som pgr der. Men hva sier vr EU-nabo? De gir seg ikke fr den siste laks er tatt.Fefo som sitter med makt og
myndighet gitt av oss finnmar-kinger, kan stoppe det rovfisket som holder p bygge seg opp p vidda. De br tjene sitt folk og g inn for forslaget til fylkes-ordfreren. Innfr 5 km grensen og gjerne 2 km. De har faktisk muligheter til dette iflge finn-
marksloven.
Vi skal ta i mot vre turister p en god mte, men hvis nsket om matauke er strre enn lys-ten til se dette vakre fylket, s er det vel ingen konomi i det-te? Nr fylkesordfreren tr ta opp denne saken s br vi som er glad i Finnmark st fram sttte han.
Arnfinn Johansen
Fritidsfisket i Finnmark
UTVANNING: Mange er redd for at utlendinger invaderer fiskevann i Finnmark. Da kan det bli kamp om s flotte ryefangster. (Foto: Trygve Nygrd)
Frionor var et resultat av den gjenreisningsprosessen som fant sted etter krigen. Navnet skulle raskt bli et instrument som gjorde det mulig ekspor-tere strre mengder av Norges rike fiskeressurser, og dermed skaffe landet hardt tiltrengte inntekter. Fryseteknikken ga helt nye mu-ligheter for lagring og eksport av kvalitetsprodukter. Merkeva-rebygging og produktutvikling har hele tiden vrt en sentral del av virksomheten. Helt siden 1947 har Frionor-navnet vrt et dominerende varemerke for norske frosne matvarer i en rek-ke markeder, og med rene fikk selskapet fotfeste i stadige flere land over hele verden. Norske frossenfisk-produsen-ter sto sammen bak dannelsen
av det andelslaget som etter hvert vokste til et moderne, in-ternasjonalt nringsmiddelsel-skap. I 1995 begynte dessverre nedslaktningen av firmaet. Orkla AS hadde de siste rene ftt meget stor makt med en ei-erandel opp mot 50 prosent. Fri-onor vedtok konsentrere vide-reforedlingen i Norge til kun ett anlegg, og Trondheim ble valgt bde av konomiske og strate-giske grunner. En rekke anlegg ble lagt ned i de nordligste fyl-kene og utallige arbeidsplasser gikk tapt.
Frionor-navnet forsvant og Fin-dus tok over. Senere har man ogs lagt ned denne solide fiske-fabrikken i Trondheim. Hva tenkte Kjell Inge Rkke p og hva ville han med norsk fiskein-
dustri?Norway Seafood med Rkke
i spissen har senere solgt fros-senfisk-virksomheten inklusive det norske varemerke Frionor til den svenske Wallenberg-grup-pen. I dag ligger navnet bort-gjemt i en eller annen skuff.
Ved selge frossenfisk-virk-somheten kan Kjell Inge Rkke ha gjort noe usedvanlig dumt. Jeg og det norske folk hadde en gang tro p forretningsmannen Kjell Inge Rkke. Han viste na-sjonalflelse og tenkte norsk. Rkke viste gjennom selge HJERTET i norsk fiskeindustri (frossenfisk-virksomheten) sitt sanne ansikt.
Svein Otto NilsenDemokratene i Finnmark
Hvor er Frionor blitt av?
Det var kjempeskuffende at kommunestyret skrinla en or-dentlig park utenfor nykirka.
Jeg gledet meg over at man en-delig skulle f en ordentlig park, en park jeg stolt kunne vise fram i byen vr, nr man har besk utenfra. En park jeg skulle ta barnebarna med til.
Det skulle vi kose oss og se p nykirka og folkelivet. I stedet blir det asfalt. Svart, hard og kjedelig asfalt. Det styggeste underlaget som finnes i denne sammen-hengen. God kjre p, men vond g p og stygg se p. Veiene skriker etter asfalt. Legg den der, og la byen f en skikke-lig park, som er en by verdig.
Selvsagt koster det, men p lang sikt vil det lnne seg. Hvem vil bo i en by hvor asfalt er parken? En asfaltpark med sneiper og spytt i landsbyen Alta. Hurra! Hvor stolt vi blir nr vi viser fram nykirka...
Monica Nielsen, du fr min stemme. Jeg hper du fr be-stemme mer i Alta etter kom-munevalget om to r. Du har
mange tilhengere. Jeg er en av dem.
Tove
Asfalt og nyparken
VRAKET: Planene til Asplan Viak ble vraket av kommunestyret.
-
DEBATTFredag 31. mai 2013
I et svarinnlegg til meg i Altaposten 29.5.13 fra Steinar Pedersen, s forstr jeg han slik at han gr god for at bare 20 prosent av be-folkningen (840 personer) i Finnmark var finner eller finsk-ugrisktalende i 1567, og at den sterke kningen av finner bosatt i Finnmark fra 1750 til 1900 ikke kan tilskri-ves noe annet enn en betydelig innvandring fra Finland og Tornedalen i denne perioden. Godt! S er vi i hvert fall enige om det.
Steinar Pedersen skriver at Samenes demo-grafiske kurve viser derimot en mer normal utvikling, fra ca. 7 000 i 1835 (egentlig en del lavere, da kvenene fortsatt hrte med her) til henimot 9600 i r 1900. Dette medfrer ikke riktighet. For befolkningsvekstraten i denne perioden er betydelig hgere enn for landet for vrig. Dette p tross av at p den-ne tiden toppet Finnmark alle ddelighets-statistikker. I perioden 1891 - 1900 var for eksempel befolkningsvekstraten (prosent-vis kning pr r.) p hele 2,4%. For perioden 1950-1960, (En perioden det var usedvanlig store barnekull i Norge, og i en tid hvor livs-standarden var blitt kraftig forbedret.) var befolkningsvekstraten gjennomsnittlig p 0,97 prosent.
Pedersen er imidlertid ikke enig med meg i at begrepet finner, i opptellingene av bo-
setningene i Nord-Norge fra 1567 og fram til 1845, er en samlebetegnelse p de som snak-ket finsk-ugriske sprk. Men hvis det ikke er slik, s m jo dette bety at Steinar Pedersen mener at det for eksempel ikke bodde finsk/kvensktalende personer i Finnmark fr i 1845? Da begynte man skille lapper/samer fra finner/kvener i folketellingene. Og hvor mange finsk-/kvensktalende og hvor mange lappisk-/samisktalende som bodde i Finn-mark fr den tid vet vi derfor ikke.Steinar Pedersen hevder kategorisk at be-
grepet finner har vrt den norrne beteg-nelsen p samene. Ja, kanskje det? Men ble ikke ogs de andre finsk-ugrisktalende men-neskene som var bosatt i det omrdet, som er dagens Norge, ogs kalt for finner i nor-rn tid? Jeg har ikke sett noen skriftlig be-vis fra/i sagalitteraturen som tilsier at finn= same. Derfor heller jeg til det synspunktet at ordet finn i sagalitteraturen er en sam-lebetegnelse p de finsk-ugrisktalende men-neskene.
Jeg m derfor be Steinar Pedersen om leg-ger fra dokumentasjon, med sitater og hen-visninger fra sagalitteraturen, som viser/beviser at ordet finn entydig betyr same i norrn tid.
Jarl Hellesvik
Finn og same i norrn tid?
DEBATT: Jarl Hellesvik svarer p innlegget fra Steinar Pedersen.
Det er alt for mange som blir rettmessig frustrerte i mte med skjemaveldet og byr-kratiet. Dette gjeld bde en-keltmenneske og bedrifter. Eit velferdssamfunn med pliktar og rettar er avhengig av eit godt lovverk, men det verkar mot si hensikt nr lovverket blir for tungvint eller uforsteleg. Dei som skal forvalte alle reglane og m krevje inn alle desse skje-maa, blir ogs frustrerte. Dei gjer jo berre jobben sin, men blir borthefta med alt som skal registrerast og meldast.
Eg vil gjerne trekkje fram det gamle slagordet til Bonde-partiet: Mot kontorstyre og skjemavelde. I Senterparti-et har vi alltid vore opptekne av forenkle, og gjekk til val p dette ogs i 2009. Hovud-fokuset vrt d var dei som driv sm- og mellomstore bedrifter. Vi var det einas-te raud-grne partiet som hadde programfesta fjer-ne revisorplikta for sm- og mellomstore bedrifter. Re-gjeringa har med ptrykk fr Senterpartiet fjerna denne plikta i inneverande periode.
Den raudgrne partia fekk nyleg vedteke i Stortinget fleire forenklingar i aksjelo-va. I den digitale tidsalderen fr vi stadig nye mogleghei-ter for gjera ting annleis. No fjernar vi plikta til kunngje-ra i papiraviser. Dette vil gje-ra det billigare bde for be-driftene og det offentlege, og kunngjeringane vil bli samla i ein kanal. Nringslivet har uttrykt behov for kunne gjennomfre avgjerder som er tekne i selskapet raskt og effektivt. Ved redusere fris-ten for kreditorvarsel til seks veker imtekjem regjeringa dette nsket.
Senterpartiet vil gjera kvar-dagen enklare for folk og bedrifter. Det er ikkje nok vedta at vi skal forenkle. Vi vil halde fram med kutte talet p undvendige skjema og krav.
Jenny KlingeStortingsrepresentant Sp
SkjemaveldeAt valgkampen er i gang skjn-ner vi alle - og at det vil g en kule varmt m vi regne med i tiden fram mot valget i septem-ber. Men jeg hper at noen ikke blir fristet til direkte lgn for skre billige poeng. Dessverre registrerer jeg til min forblffel-se at Ingalill Olsen har gjort det i leserinnlegg i Altaposten 29. mai i r. Jeg forventer noe annet av en sittende stortingsrepre-sentant og mangerig ordfrer.
At Ingalill Olsen mener at Msy styres drlig nr hennes parti ikke sitter med makta er ikke akkurat noen bombe, s den diskusjonen nsker jeg ikke ta her. Men jeg vil imteg en del pstander som er direkte lgn. Det er en tff pstand, og det er heller ikke ofte jeg tar slike ord i min munn i politisk sammen-heng. Men denne gangen har In-galill Olsen gtt for langt, og nok er nok for min del.Hun pstr at Msy kom-
mune opprettholdt Ingy sko-le uten legge inn midler til skolen i budsjettet. Det er feil. I konomiplan 2012 2015, post 2130,og i rsbudsjett 2012 ligger Ingy skole inne. Det samme gjr den i budsjett 2013.
S til pstanden om at vi la inn SFO p Gunnarnes uten legge det inn i budsjettet. Det er ogs feil. Kommunestyret vedtok i sak 66/12 en omdisponering av midlene til SFO fra privat familiebarnehage p Gunnar-nes, post 2505. Den l inne med 250.000 bde i 2011 og 2012. Vi prioriterte SFO i stedet for fami-liebarnehage, som var et sterkt nske fra befolkningen. Den siste pstanden er at sit-
tende posisjon har brukt opp alle fondsmidlene til Msy kommune. Det er riktig at Msy kommune er i en kreven-de konomisk situasjon, og det ble nok veldig fristende for Inga-lill Olsen skylde p sittende re-gime. Men bde Ingalill Olsen og undertegnede vet at det ikke er s enkelt. Sannheten er at H og SP har arvet dagens konomiske situasjon fra AP.
Hvis Ingalill Olsen hadde lest konomiplan 2013- 2016 (noe
jeg tror at hun har gjort), s had-de hun lest flgende: I 2009 ble det brukt 5 millioner av fond til drift, i 2010 ble det brukt 4, 7 mill og i 2011 ble det brukt 4,9 mill av fond til drift. Til sammen er det-te et overforbruk p nrmere 15 millioner p tre r - og sagt p en annen mte s tilsvarer det drift av Ingy - og Msy skole i mer enn 7 r. Da satt som kjent AP i posisjon. Til sammenligning ble det i 2012, alts etter at vi kom i posisjon, brukt 349.000 av fond til drift. Hvem er det som tmt fondene? Jeg bare spr?
Nr det gjelder forslag om sko-lenedleggelser s er det alltid vanskelig, og om prosessene har vrt gode eller drlige er alltid et sprsml. Men rsaken
er som det blir sagt drlig kom-munekonomi - og sprsml om kvalitet. I konomiplaner helt tilbake til 2009, har det fra rdmannens side blitt ppekt at Msy kommune har for hy drift i forhold til inntekt. Det dokumenteres ogs av at man har mttet ta av fond for dekke overforbruket i mange r. N er vi den situasjonen av at vi ikke har s mye ubudne fond igjen, og vi er mer eller mindre tvun-get til gjre strukturelle grep. Dette har AP unnlatt gjre i revis, tross rdmannens klare rd. Igjen; Hvem er det som har stukket hodet i sanden og styrt drlig? Jeg bare spr?Jeg registrerer at Msy over
flere r har blitt den store tape-ren i finnmarkssammenheng
nr det gjelder statlige overf-ringer under den rdgrnne re-gjeringen som Ingalill Olsen er en del av. Jeg vil oppfordre Inga-lill Olsen til heller jobbe posi-tivt for sin egen kommune. Det m jo vre mye bedre enn fare med negativitet og usannheter.
Til slutt vil jeg bare si at de tall jeg referer til er offentlige tall, og tilgjengelige for alle som er interessert. Vi skal ha debatt om prioriteringer, veivalg og andre ting og gjerne ogs kritikk. Men debatten m holdes p et niv der man holder seg til fak-ta og ikke minst til sannheten.
Anne Karin OlliOrdfrer i Msy
Ingalill Olsen er ikke etterrettelig
REAGERER: Ordfrer Anne Karin Olli er lite fornyd med virkelighetsbeskrivelsen til Ingalill Olsen om forholdene i Msy.
-
BYRUNDEN Fredag 31. mai 2013
20 R SIDEN
Vitelystne eleverSjuendeklassene 7A og 7B ved Kautokeino ungdoms-skole har denne uka beskt Altaposten. Her fikk de vite hvordan avisen lages og tryk-kes. Under besk i avisen p onsdag var elevene svrt in-teresserte og spurte og grov om alt mulig som har med nyheter, sport og tipstelefon gjre. Fra Altaposten gikk turen
til Alta museum hvor det var omvisning og resten av dagen var satt av til handle litt i butikkene i Alta, fr bus-sen tok elevene til Kautokei-no, sammen med onsdagens utgave av Altaposten, den elevene selv fikk se hvordan ble laget.
MIN DAG
Trives med fruktenFolk er veldig glad i frukt, det vet Kristine Elverum inderlig godt. Hun har job-bet med frukt og grnt hos COOP Mega de siste to re-ne usammenhengende. Dette er en jobb hun trives godt i.
Det er fint jobbe der, de er fornyd med meg. I job-ben min skjrer jeg opp smaksprver, hjelpe kun-dene, sorterer frukt og lig-nende. Bananen gr veldig fort samt prer og epler. De typiske fruktene.
Hva er du selv veldig glad i?
Appelsin og druer, egent-lig. Dem er veldig god.
Det er snart helg for Kristi-ne, n har hun fri fra jobb og planer om slappe av fr mandag. Det er godt lade batteriene nr man har mulighet til det.
Jeg skal egentlig bare slap-pe av frem til det blir jobb igjen p mandag.
I lpet av helgen kommer jeg ogs til g noen turer med hunden min, vi bruker g turer i naturen. Ikke toppturer som for eksem-pel opp til Komsatoppen. Hunden min er ei gammel dame, men fortsatt glad i g tur, forteller Elverum
Lekte med fyrstikkerBarns lek med fyrstikker gjorde at brannvesenet rykket ut til Kron-stad i 15-tiden torsdag. Brannen oppsto i et skogsomrde ved Hegg-veien og Bjrkeveien. Ettersom det er blitt s grnt ute, og det var lite vind i dag, var
det ikke s stor risiko for en strre brann, sa brannmann Kjetil Suhr.Det var kun en gresslette som brant. Skogen bestr av bjrk, selje
og osp som ikke brenner like godt som furu. Suhr anbefaler foreldre ta en prat med barna sine mot leke med fyrstikk. Det kunne raskt blitt mer alvorlig, sier Suhr. (Foto: Karianne Opgrd Andersen)
Kurser de ansatteAlta bibliotek holder i dag steng-te drer, men det er ingen grunn til fortvilelse. rsaken er at de ansatte skal kurses, og biblio-teket kjrer vanlige pningsti-der allerede fra lrdag klokken 11.00. Det melder biblioteket p sin egen hjemmeside.
Alta kommune
INFORMASJON
ALTA BIBLIOTEKMandag, tirsdag, torsdag..........10-19Onsdag, fredag...........................10-16Lrdag..........................................11-15Tlf. 78 45 58 50/www.alta.folkebibl.no
ALTA HELSEBADMandag: Ingen familiebadTirsdag: Familiebading.........12-13 Familiebading.........17-18 Gravidsvmming...20-21Onsdag: Familiebading.........11-12 Familiebading.........15-16Torsdag: Familiebading.........11-13 Familiebading.........15-16 Familiebading.........17-18Fredag: Familiebading.........13-16Tlf. 78 43 49 42
TALVIK SVMMEBASSENGMandag og onsdag Familie........................................18-20Voksne........................................20-21
HUSETUngdom som har prosjekter p Huset freget nkkelkort med adgang alle dageri ret. Ta kontakt hvis du trenger brukerom og utstyr p Huset.Tlf. 78 45 51 [email protected]
UNGDOMMENS HELSESTASJONParksenteret, 2. etg. (tidl. Park Hotell)Onsdag (1324 r)..............14.3018.30Tlf. 406 22 473 (kun i pningstiden).(NB! Flger skoleruta).
Vaksinasjon for utenlandsreiser:Ta kontakt i god tid, tlf. 78 45 53 25.
SERVICESENTERETAlta RdhusFra 15. mai.......................................0815Tlf. 78 45 50 00/Faks 78 45 50 [email protected] til kommunen.Eksempel: Alta (ditt sprsml) 1980
VERTSHUSET ELDRESENTERSentralbord.......................Tlf. 78 45 57 00Kjkken.............................Tlf. 78 45 57 05Fotpleie.............................Tlf. 78 45 57 00Frivillighetssentralen.......Tlf. 78 45 57 10pningstider (alle dager)....08.3019.00
STENGELSMOEN AVFALLSANLEGGMandagfredag....................08.1515.00Torsdag..................................08.1518.00Tlf. 78 44 47 50
VAKTTELEFON DRIFT OG UTBYGGINGOppdager du noe unormalt ved noen av kommunes bygg eller tekniske anlegg,ring tlf. 78 45 50 00 (gjelder hele dgnet).
Postboks 1403, 9506 Alta Tlf. 78 45 50 00/Faks 78 45 50 11.Hjemmeside: www.alta.kommune.noSelvbetjening: portal.alta.kommune.no
Billettsalg: 16.00 - 21.00 (12.00 - 21.00)
Fredag kl. 16.15 (sal 3).Lrdag kl. 12.00 og 16.15 (sal 2)Sndag kl. 12.00 og 16.15 (sal 3)Norge/animasjon/alle/1 t. 12 m.
Fredag, lrdag og sndag kl. 18.30 (2D, sal 3).USA/Action/eventyr/11 r/2 t. 12 m.
Fredag kl. 16.45 (3D, norsk tale, sal 1)Lrdag kl. 12.00 og 14.15 (3D, sal 1) kl. 13.00 (2D, sal 3)Sndag kl. 12.00 og 14.15 (3D, sal 1) kl. 13.00 og 15.30 (2D, sal 2) USA/Animasjon/7 r/ norsk tale/1 t. 29 m
Fredag kl. 18.00 (2D, sal 2)Lrdag kl. 18.00 (2D, sal 2)Sn dag kl. 18.00 (2D, sal 2)USA/drama/romantikk/11 r/2 t. 22 m.
Fredag, lrdag og sndag kl. 21.00 (sal 2).USA/action/15 r/2 t. 10 m.
Fredag kl. 19.15 og 21.30 (sal 1).Lrdag kl. 15.30 (sal 3), kl. 19.15 og 21.30 (sal 1).Sndag kl. 14.15 (sal 3). kl. 19.15 og 21.30 (sal 1).USA/Komedie/15 r/1 t. 40 m.
Fredag, lrdag og sndag kl. 21.30 (sal 3).Dansk-Fransk/Action-drama-thrill-er/15 r/1 t. 29 m.
Feil om tyveriEieren av en crossykkel er lei seg for at vennen som tok vare p en crossykkel n blir fremstilt som tyv. Dette er svrt uheldig. Jeg
hadde plassert sykkelen hos min venn og hun som huseier tok sykkelen inn for unng at den ble stjlet. I operasjonssen-tralens logg hos politiet str det imidlertid at den har blitt stj-let. N har det spredd seg et et rykte i lille Rafsbotn om at min venn stjal sykkelen. Tvert imot tok hun vare p den og fortjener en stor takk for det. Jeg vil gjer-ne rette opp dette, sier eieren av crossykkelen. Loppemarked for klassetur
9E p Alta ungdomsskole samler inn penger til klassetur neste skoler. I den forbindelse kan Espen Amundsen og Dan Espen Da-niloff nske velkommen til loppemarked 8. juni. De har allerede samlet inn 100.000 gjennom flaskeinnsamling, loppemarked og foreldremiddag, men hper p mer cash neste lrdag. Markedet og kafeen blir p to klasserom i B-flya. Vi er ogs p jakt etter lopper, s hvis noen har ting og tang,
kan vi treffes p 950 90 237 eller 934 97 099, opplyser guttene. De kan friste med en svr tnnegrill som premie p lotteriet.
-
BYRUNDENFredag 31. mai 2013
12- og 13-ringer i Alta inviteres til bi-belsamlingen neste helg.
Av Ane Bjarke
Leiren, som har ftt navnet Kode B, gr av stabelen p Solvang 7. - 9. juni. Leiren er for alle 12- og
13-ringer i Alta og omegn, og vi hper s mange som mulig kommer, sier Berit Michaelsen i Alta menighet.Hovedmlet med samlingen er
bli bedre kjent med Bibelen.
Bibelsk dypdykk Vi skal ta et dypdykk i Bibelen, for skjnne mer av hva som egentlig str der og se sammen-hengen i det vi tror p, sier Mic-haelsen. Leiren er et samarbeid mellom Alta menighet, Acta/Normisjon og FriBu. Birgit Khn jobber i Normisjon, og hper s mange som mulig kommer p leir.
Vi har plass til rundt 40 del-takere. Forelpig er det 12 p-meldte, men vi regner med at det fylles godt opp de nrmeste dagene. Pmeldingsfristen er tirsdag 4. juni, forteller Khn.
Sportslige aktiviteterLeiren vil best av bde kvelds-samlinger med underholdning og sportslige aktiviteter.
Det blir bde terrengsykling og kanopadling, sier Berit Mic-haelsen. I tillegg til bli bedre kjent med
Bibelen, hper Khn og Michael-sen at deltakerne fr mange an-dre opplevelser i lpet av helga. Vi hper deltakerne fr nye
venner og nye opplevelser, og vi hper de fr prve ut nye aktivi-teter, slr de to fast.De som nsker delta p lei-
ren, bes om sende en mail til [email protected] innen tirsdag.
Bli med p bibelleir!
SYKLING: Berit Michaelsen, til venstre, og Bir-git Khn, lover at det blir bde kanopadling og
terrensykling under leiropp-holdet. (Foto: Ane Bjarke)
Dette bildet ble tatt 17. mai 1966. Lastebilen er fullt av rde og grnne russ, som stod i kassa og hoiet som i dag. Det var nesten ingen som var fulle p den tiden, og heller ikke hadde de kjelldress, bare russe-kort og bambusstav som de fektet iverig med. Bildet er tatt nr bor-gertoget passerer Postis butikk p Elvebakken. Bildet er sendt inn av Karl-Erik Johnsen.
GAMLE BILDER
-
1 BOLIGANNONSER Fredag 1. mai 1
HJEMMELUFT
VELHOLDT 3 ROMS ENDELEILIGHET I 2. ETASJE MED UTSIKT OG STOR TERRASSE. 3 BODER MEDFLGER.
Prisant: 1.650.000,-+omk.And.Fellesgj.: 443.000,-TOTALT: 2.093.000,-+omk.Omk: kr 1 032,-Adresse: Bjrnemyra 17P-rom/Bra/Bta: 74/91/101 kvmVerditakst: 1.650.000,-Bygger 2004Tomt: 34629 kvm - fellesVisning:
Torsdag 30. mai kl 18:30
Velkommen!
Kontaktperson:
Inger Alette A. Eira
Eiendomsmegler MNEF
Tlf: 41 51 42 35
Alta
www.dnbeiendom.no
PROSPEKT P MOBIL:
SEND BOLIG 80213110 TIL 09999
NYHET!
VISNING:
30.05. kl.
18.30
BOSSEKOP
PRAKTISK 3 ROMS ENDELEILIGHET I 2.ETASJE MED VERANDA OG PARKERINGSPLASS. SELVSTENDIG INNGANGSTRAPP MED TILHRENDE TERRASSE. 3 BODER MEDFLGER.
Prisant: 1.400.000,-+omk.And.Fellesgj.: 347.667,-TOTALT: 1.747.667,-+omk.Omk: kr 1032,-Adresse: Breverudmyra 75P-rom/Bra/Bta: 72/80/77 kvmVerditakst: 1.400.000,-Fellesutg: kr 4 851,- pr mndTomt: 1969 kvm - fellesVisning:
Torsdag 30.mai kl 19.30
Velkommen!
Kontaktperson:
Inger Alette A. Eira
Eiendomsmegler MNEF
Tlf: 41 51 42 35
Alta
www.dnbeiendom.no
PROSPEKT P MOBIL:
SEND BOLIG 80213109 TIL 09999
VISNING:
30.05. kl.
19.30
NYHET!
-
11BOLIGANNONSERFREDAG 1. JUNI 1
ENEBOLIG GAKORI
GODT VEDLIKEHOLDT OG INNHOLDSRIK ENEBOLIG
Prisant: 2.975.000,-+omk.Omk: ca 2,7% av kjpessummenAdresse: Svaneveien 32P-rom/Bra/Bta: 185/192/205 kvmVerditakst: 2.900.000,-Fellesutg: ingenTomt: 737 kvmVisning: Kontakt megler
Velkommen!
Kontaktperson:
Roy Stermo
Tlf: 91 53 54 58
Alta
Tlf: 94 86 20 00
www.dnbeiendom.no
PROSPEKT P MOBIL:
SEND BOLIG 80213098 TIL 09999
NYHET!
VISNING:
04.06. kl.
12.30
MIDTBAKKEN
1/2 PART TOMANNSBOLIG OVER TO PLAN MED TERRASSE OG HAVUTSIKT. 4 SOVEROM. UTEBOD.BAD OG KJKKEN ER OPPGRADERT DE SENERE R.
Prisant: 2.250.000,-+omk.Omk: ca 2,6 %Adresse: Marienlund 9BP-rom/Bra/Bta: 95/98/112 kvmVerditakst: 2.250.000,-Bygger 1983Tomt: 298 kvm - eietVisning:
Tir.sdag 4.juni kl. 11:00
Velkommen!
Kontaktperson:
Inger Alette A. Eira
Eiendomsmegler MNEF
Tlf: 41 51 42 35
Alta
www.dnbeiendom.no
PROSPEKT P MOBIL:
SEND BOLIG 80213108 TIL 09999
NYHET!
VISNING:
04.06. kl.
11.00
-
Fredag 31. mai 2013
Full krangel rundt skoletilbudet som gis ved Altagrd.
Av Therese Stabrun
I rets siste utgave av Utdan-ningsnytt setter Utdannings-forbundets egen avis skelys p skoletilbudet som blir gitt p Altagrd.
Publikasjonen stiller sprsml ved mten undervisningen or-ganiseres p og om opplrings-
loven blir brutt nr kommunen i perioder velger ha kun en elev tilstede ved det alternative sko-letilbudet.
Dette er et konsept som skal vre med hjelpe og f ung-dommene til bli mer inkludert i storskolene. Det er helt naturlig at ikke alle ungdommer finner seg til rette i store uoversiktlige grupper og klasser, og det er der-for de fr tilbud om dette tilpas-sede opplegget. Noen elever er her lengre enn andre, men det er ingen som kun gr her nede, slik det er blitt psttt, sier hovedl-reren p avdelingen, Tor Bjrnar
Henriksen, som har ftt tillatel-se fra rektor Knut Ingar Olsen til uttale seg om tiltaket.
Alle er forskjelligeHenriksen sier at ingen elever er like, men at alle bde har sterke sider og talenter som lrerne p Altagrd forsker f fram. Elever som fr dette tilbudet
har over tid vist seg vre svrt utilpasse i store grupper og de vil derfor profittere p ha min-dre forhold litt unna selve sko-lesentret i en periode. Her nede jobber vi mer med praktisk orientert arbeid, har kortere ar-beidskter, samt strre grad av
tilpassede individuelle tiltak. P det meste har vi hatt syv elever her nede.
Avkrefter lovbruddAv hensyn til taushetsplikten verken kan eller vil Henriksen kommentere den aktuelle saken i Utdanningsnytt, men han av-krefter p det sterkeste at opp-lringsloven blir brutt og sier at opplringen er helt i trd med opplringsloven. Jeg hadde aldri jobbet med
dette prosjektet om jeg ikke kunne st inne for det skoletil-budet som blir gitt her. Altagrd er et alternativt opplringstil-bud og ikke en spesialskole.
Ikke elevenes sosiale arenaHenriksen har lang arbeidser-faring, i tillegg til lreryrket har han blant annet jobbet p ungdomshjemmet og i PP-tje-nesten, og han garanterer at elevene p Altagrd ikke har sin sosiale arena p Elvebakken. Selv om jeg ikke kan kom-mentere saken du viser til kan jeg p et generelt grunnlag av-krefte at vi har elever som kun tilhrer Altagrd. Elevene er til-knyttet sin egen klasse p stor-skolene, og der skal de vre s mye som mulig. Tilbudet som blir gitt her nede er et alternativt opplringstilbud, og ikke eleve-nes sosiale arena, avslutter han.
BIDRAGSYTERE: Iflge lrer Tor Bjrnar Henriksen har elevene ved Altagrd har blant annet bidratt til lage kulisser til flere av Alta kulturskoles forestillinger, og de hjelper ofte til med flytte mbler eller kjre vekk sppel. (Foto: Therese Stabrun)
Uenig i kritikken
Ann Kristin Olsens snn Martin (15) er tilknyttet det alter-native opplrings-tilbudet p Alta-grd. Hun er ikke fornyd med tilbu-det.
Av Therese Stabrun
Utdanningsnytt satte tidligere denne mneden skelys p un-dervisningstilbudet Martin (15) fr fra Alta kommune. Han har iflge sin mor vrt alene som elev p Altagrd sammen med to lrere, omtrent hele dette skoleret.
I starten fungerte tilbudet som det skulle. Da var de fi-re-fem elever p Altagrd, og Martin trivdes bde i klassen og p Elvebakken. Men det var-te ikke lenge fr de andre ble inkludert i klassene sine, en etter en. Jeg er overhodet ikke i mot smgruppetiltak, for jeg ser at det kan vre hensikts-messig i kortere perioder. Men en elev og to lrere i en lang periode er ikke greit. Jeg fler at Martin rett og slett er blitt en kasteball, og at skoleledel-sen overkjrer oss, sier Martins mor Ann Kristin Olsen.
Hun forteller at hun allerede har formulert en klage som sendes til Fylkesmannen innen kort tid. Her ppeker hun at sakens kjerne ikke handler om lrerne p Altagrd, men det at snnen ikke fr undervisning sammen med jevnaldrende. Dermed mister han den viktige sosiale lringen det skal vre g p ungdomskolen.
De to lrerne har gjort hva de kan, og vi er svrt godt fornyd med jobben de gjr. Problemet er at Martin skulle sosialiseres tilbake til klassen, men det blir hele tiden utsatt og utsatt. Jeg fler at skolen burde prvd flere ting fr de bare plasserte han alene p Altagrd, og stiller vel egentlig sprsml ved res-sursbruken til kommunen. Det m da vre billigere med en lrerassistent i Martins klasse, framfor to lrere og en elev p Altagrd, avslutter hun.
Overkjrt av skolen
Se kampen direkte p altaposten.nomandag 3. juni fra kl. 17.45
Alta IF Strmsgodset 2Oddsen-ligaen, fotball menn 8. serierunde
Kommentatorer: Frank Halvorsen og ystein Esjeholm
-
Fredag 31. mai 2013
Fortlpende tilbakemelding p SMS Vi er opptatt av gi raske tilbakemeldinger til hver enkelt fisker som leverer inn skjellprver. Alle vil motta en SMS
fra NINA som forteller om det er villaks eller ikke. I tillegg fr dere informasjon om nr laksen vandret ut som smolt,
og hvor lenge den har vrt i sjen fr den ble fanget. Husk mobilnummer!
Premiering Etter fiskesesongens slutt vil vi trekke ut to fiskere som vil f hver sin proffe stang og fluesnelle. Stang: G.Loomis Stinger GLX 15,1' 45g 4-Delt. Snelle: Lamson Waterworks Vanquish 12 LT.
Hvor finner dere skjellkonvolutter og hvor skal dere levere dem? Alta: Alle som har ftt fiskekort, vi f tilsendt informasjon med konvolutter. Fr St. hans fr dere konvolutter p flgende
steder: ALI, vre Alta, i egen kasse p yttersiden av bygget, G-sport Hammari og Intersport. Levering av konvolutter gjres s snart som mulig i egen kasse p yttersiden av bygget til ALI i vre Alta, samt i kasse
ved hovedinngangen p Sorrisniva (Friluftsparken).
Kontaktperson Alta: Roger Pedersen, [email protected]
Hammerfest: Konvolutter er tilgjengelig p Skaidi Handel, Jeger og fiskeforeningens fiskehytter, Intersport og Kleven Jakt & Fiske.
Levering av konvolutter gjres s snart som mulig i egen kasse p Skaidi Handel og fiskehytta Knottheim.
Kontaktperson Hammerfest: Torgeir Nilsen, [email protected]
Lykke til og takk for innsatsen!
I samarbeid med ALI og Vest -Finnmark Jeger- og Fiskeforening skal vi intensivere overvkingen av laks i de to elvene. Mlet er samle inn s
mange skjellprver som mulig, slik at vi fr mest mulig informasjon om laksen som fanges i elvene.
Vi oppfordrer alle fiskerne i Altaelva og Repparfjordelva til samle inn skjell fra alle fiskene dere fanger fra fiskestart 1. juni. Dette gjres ved at en fra dd fisk skraper av
minst 30 skjell fra siden av fisken, litt bak ryggfinnen. Det er viktig at skjellene tas fra rett
sted p fisken. Se bildet p skjellkonvolutten.
-
LAKSETEMA Fredag 31. mai 2013
Fisket i Altaelva skal vre trivelig. Tenk litt p at andre er like glad i elva som du selv.
Det er en stund siden folk sist ble steinet i Altaelva, men det betyr ikke at alle fortsatt tar like mye hensyn.Det er srlig i tiden fr St.Hans,
og i ukekorttiden fra 1.- til 31. au-gust nr flere fisker p de samme fiskeplassene, at det kan oppst gnisninger. Men det finnes enkle regler og ikke minst folkeskikk som avvepner undvendige situ-asjoner.Enkle huskeregler er at strand-
fiskeren, eller fiskere som ikke er i bt, har forkjrsrett overfor de i bt. I tillegg er det slik at det ikke finnes regler for holde p en fiskeplass, slik at andre ikke fr slippe til. Og ikke bli stende
i ro. Reglene forlanger bevegelig fiske, s flytt deg nedstrms for hvert kast. Nr du starter fisket, s begynn aldri fisket like p ned-siden av folk som str og fisker. G alltid p versiden. S oppfordrer vi folk til rin-
ge vakttelefonen dersom de opp-dager at folk bryter fiskereglene eller at man oppdager kritikk-verdige forhold. Nummeret til vakta str p fiskekortet, ppeker styreleder i ALI, Hans kristian Kjeldsberg.
La gleden leve
HJELPENDE HND: Slik skal det gjres. Trenger noen en hndsregning, s hjelp til. Her landet Einar Suhr en laks i Forbygninga. (Foto: Vidar Hoel)
Alle med laks over fem kilo kan vin-ne fluestanga Her-lof Hammari ved G-sport Hammari holder i handa.
Av Rune stlyngen
For oss er fisket i Altaelva det store i sommerhalvret for bu-tikken. S viktig er det at vi gjer-ne stiller med hovedpremien for sikre at de gode fiskehistoriene nr lokalavisa slik at vi kan lese om det som skjer, ppeker Her-lof.
Stang til 7000 kronerHammari stiller med en to-hndas Guideline fluestang, med snelle og snrepakke til-passet bde stang og snelle. S slenger han med en hndfull fluer ogs. Premien trekkes 24. juni blant alle som har meldt inn laks over fem kilo til Al-taposten i perioden fr St.Hans. Selv drmmer jeg om bryte
20-kilosgrensa. Jeg har rekord p 19,5 kilo og den har sttt i mange r. Men i r tror jeg den ryker, sier han optimistisk.Utstyret vinner fr har en sam-
let verdi p omlag 7000 kroner.
Mange vinnersjanserSom vanlig premierer Al-taposten hver uke en tilfeldig fisker som rapporterer inn laks over fem kilo med 1000 kroner. Sting og rret er ikke med i konkurransen. I tillegg vinner den som rapporterer inn strst laks fr St.Hans 2000 kroner. I fjor gikk Ingolf Lundberg til topps med en gamp p 19,5 kilo som han tok i Forbygninga 21. juni.
Det er derfor lurt lagre lakse-telefonnummeret, 988 98 191, p mobilen. Vi ber ivrige lakse-fiskere om ikke ringe p natten. Send en tekstmelding og gjerne et bilde, s tar Altaposten kon-takt dagen etter.
I r fordeler ukene som vi trek-ker vinnere fra seg slik: 1. - 9. juni. 10. - 16. juni. 17. - 23. juni.
Godt lesestoffHerlof Hammari synes lakse-historiene som presenteres i Al-taposten er veldig godt lesestoff. Mye av det som skjer fr han i
tillegg presentert blant kundene mellom hyllene i butikken.
Det er mange som teller ned i disse tider. Laksefiske er s vik-
tig for mange og det gjenspeiler seg i hele samfunnet. Altavrin-gene er p t hev n like fr fis-ket braker ls, ppeker han.
Tar del i galskapen
S KLAR: Herlof Hammari ved G-sport Hammari stiller med et komplett fluefiskersett til Altapostens laksekonkurranse.
-
LAKSETEMAFredag 31. mai 2013
I forfjor var Altael-va Norges beste r-retelv. Og i fjor ble svre rretgamper tatt igjen. Vi har rapporter p rret p over sju kilo. Fem stykker fak-tisk. Og noen p seks, opplyser Aud Hestvik p Alta laksefiskeri interessents kontor.
Normalt snittDet ble tatt 4329 rreter, som samlet ga 3939 kilo. Det gir en snittvekt p 0,9 kilo. Omtrent som normalt. I snitt bruker r-reten i Altaelva ligge p rundt kiloen.
Tffere enn laksenMye rret tas naturlig nok i de siste ukene av fisket, ogs under rretfisket i september, nr lak-sen er gtt opp i elva, og rreten dominerer de nedre delene av elva. Men allerede fra midten av juli, gr de strste rretene opp i Altaelva og da kan man opple-ve en tff kamp mot det mange mener er en sterkere fighter enn laksen.
Nr sjrretten blir stor, kan det for mange vre vanskelig skil-le den fra laksen og det feilrap-porteres nok noe. Enkelte laks i statistikken er nok i virkelighe-ten store rreter.
Fortsatt topp rretelv
Altaelva leverte ikke mindre enn 18 laksekubber over 20 kilo i 2012.Den aller strste ble tatt i Stein-fossen 6. juli og ble landet av en-gelskmannen David Hodgekiss. Kjempen dro vekta helt til 25,5 kilo. Det var, etter det Altapos-ten kjenner til, nok til g helt til topps i Norge i fjor. Nr sagt som vanlig. For svrt ofte er det en fisk fra Altaelva som topper lista over de strste laksene i Norge.
Statistikken viser at det ble tatt mange store laks i elva i 2012. Antallet over 11 kilo ble til slutt 664, noe som regnes som bra. Bare 578 smlaks ble imidlertid landet i Altaelva i fjor. Det be-kymrer.
Det er et veldig lavt tall. Vi fr hpe rets rgang er sterkere,
kommenterer styreleder i ALI, Hans kristian Kjeldsberg. Ikke siden 1987 har det blitt tatt s f smlaks, eller grilse, som den omtales som i Alta. Gjennom
hele 1990- og 2000-tallet har det blitt mye grilse i Altaelva. Toppret kom i 2006, da hele 3943 smlaks havnet p land.
Leverer mange over 20 kilo
KJEMPE: David Hodgekiss fikk hjelp av Vegard Ludvigsen for f i land Norges strste laks i fjor. Den veide 25,5 kilo og ble landet i Steinfossen 6. juli.
Nedre Sierra er Alta-elvas suverent beste fiskeplass.
Av Rune stlyngen
Den store Altalaksen trekker fis-kere fra hele verden til byen. I mange r har 10,2 kilo i snitt
for storlaksen vrt regelen for Altaelva. I 2012 ble snittet 10,57 kilo, noe vi synes er bra, kommenterer styreleder i ALI, Hans Kristian Kjeldsberg.
Mange storeNedre Sierra leverte hele 137 laks over sju kilo, de fleste over 10 og mange opp mot og over 20 kilo. Vi merker jo at tilreisende sy-
nes det er veldig stas f kom-me hit for fiske laks. Alle har den samme forventningen om ta en kjempelaks, for her vet de at sjansen er strst i verden for f drmmen oppfylt, kommen-terer Kjeldsberg.
Ingen over...Nedre Sierra var i fjor helt su-veren p toppen av elvas bes-te fiskeplasser. Kulpen leverte 137 storlaks, ni mellomlaks og ni grilse. Nummer to p lista, Langstilla, ga 106 storlaks, hele 45 mellomlaks og 27 grilse.
Det er nok fortsatt en stund til Sautso-sonen pnes for ordi-nrt fiske. Men i 2012 ble i alle fall tatt en del fisk ved noen av fiskeplassene. Bde Trmenen og Toppen er inne p lista, rik-tignok uten de store fangsten. I Trmenen ble det landet 50 stor-laks, 10 mellomlaks og 16 grilse.
Suveren p toppen
Tar del i galskapen
S KLAR: Herlof Hammari ved G-sport Hammari stiller med et komplett fluefiskersett til Altapostens laksekonkurranse.
Fotballsndag p Radio Alta:
Flg helgas fotballrunde sndag fra 17.00-18.00 p 106,9Radio Alta flger lokalfotballen sesongen 2013. Vi kjrer p med intervjuer, gjester, resultater og tabeller med fokus p lokal fotball. F med deg hvordan det gikk med DITT lag i helgas fotballrunde!
VAREHUSENE ER STENGT LRDAG
1. JUNIVi feirer vrt 100 rs jubileum
HENRIKSENALTA Tlf: 940 07 620
HAMMERFEST Tlf. 78 40 76 00KIRKENES Tlf. 940 07 640
-
NYHETER Fredag 31. ma i 2013
Da kjempelaksen tok i Nedre Sierra lovte Niklas Hg-stedt avst fra alle kvinnfolk hvis Gud hjalp han i land med laksen.
Det var 16. august i fjor, siste fiskedgnet i den vre del av Altaelva, og jeg hadde dgn sammen med Kristoffer Sterner som ble trukket ut, Per, bare omtalt som Pelle, Nils Martin og Rune.
Under kortsalget ble min kompis Kristoffer trukket ut som nummer 294, og jeg var
overrasket over at 16. august i Nedre Sierra sto igjen. Jeg husker at Ivar Leinen ble s overrasket da vi kjpte kortet og ogs han oppdaget at det var ledig s sent.
Vi valgte Nedre Sierra s sent som mulig i jakten p en skik-kelig troffisk. Persen min p 13 kilo skulle sls, helst etter-trykkelig. Her var det strrelsen som skulle telle. Jeg tar ikke fisk til mat ellers, den kan jeg kjpe p butikken. Et bilde og et min-ne man imidlertid ikke kjpes.
En kompis av meg fisket p plassen dgnet fr oss, og avsluttet med bare n fisk p sju-tte kilo, s vi var litt skeptisk der vi satt og ventet p at klokken skulle bli 18 og fisket kunne starte.Men s var vi i gang. Alt kjen-
tes perfekt; temperaturen i bde lufta og vannet, pluss nydelig vannstand. Allerede p frste runde, helt verst p banken, smalt det fast fisk p inntrekket. Og den var stor. Oi, har jeg fisk fast, tenkte
jeg. Det var som jeg via telepa-tisk kontakt flte at fisken tenk-
te oi, sitter jeg fast. S startet den rett ut og hoppet hyt i lufta. Den var stooor. Var dette 20-kilosen jeg hadde drmt om s lenge?
Dette var en fisk jeg virkelig mtte f p land. F sjekket vekta p. Ta bilde av. Kom-pisene mine filmet selvsagt temmingen. Dette var mitt tungvektsmte. En fight jeg absolutt ikke ville tape. Og underveis ble jeg s redd for miste kjempen at jeg derfor be-gynte be til Gud om f hjelp til berge den trygt i land. Jeg tilbd faktisk Gud avst fra alle kvinner om jeg bare fikk denne kjempen i nettet. I ettertid fler jeg selvsagt at jeg ikke kan st hundre prosent for lftet jeg ga Gud der og da. Det-te var virkelig en flelsesladet stund. Jeg og kompisene mine tuller ofte med sprsml om velge det ene godet fremfor det andre. Denne gangen var det ingen tvil om at jeg ville valgt laksen fremfor ei dame.
Laksen var brun og hadde nok sttt noen uker i elva. Den var p land etter cirka ett kvar-
ter. Vekta viste 18 kilo blank. Dgnet var bare en halvtime gammelt og her satt jeg med en kjempe i armene. Og dette skulle virkelig bli kanskje Alta-elvas beste fiskedgn i 2012. Vi landet 10 laks i lpet av kvel-den, natta og neste formiddag. Rekka var imponerende; 19, 18, 16, 14, 13, fire p 10 og 9 kg! S mistet vi i tillegg fem laks. Jeg understreker at vi bare tok to p 10 kilo, resten ble satt tilbake i elva. Pelle, som er fiske-guide i Argentina om vinteren og guide i Gaula p sommeren, opplevde drmmen da han tok den strste, p 19 kilo, fra land. All fisk, minus n, ble for vrig tatt p intermediate-snre, s vi fisket alt annet enn tungt.
Fiskevakten hadde vrt og sjek-ket fiskekort hos de som fisket i vre Sierra det samme dgnet, og de lurte p om vi holdt en kjempefest eller om vi fikk masse fisk. De hrte hyling hele kvelden. Vakten kom faktisk dagen etter, bare for se hva sluttresultatet ble.
Dette var et fantastisk fiske-dgn og en utrolig opplevelse
f i land en laks p 18 kilo. Men laksen jeg har mtte slite mest for, var faktisk en sjukilos som jeg tok i Skiferholla. Den mtte jeg lpe etter ned til Pathakor-va for f i land!
Fortalt til Rune stlyngen(som var med p dgnet)
Niklas har valgt utfordre Martin Johansen til fortelle historien om da han svmte med laks i Gilvo, i neste runde av Laksestafetten.
Lovte Gud avst fra alle kvinnfolk
Laksetelefonen
988 98 191Send AP LAKS til 2399 og f bildet av laksen din i bilde-
galleriet p altaposten.no!
n Altaposten er tilba-ke med en ny runde med historier fra Al-taelva. Frst ut i rets laksestafett er den fiskeutdannede sven-sken, Niklas Hgstedt.
-
1SPORTFredag 1. mai 1
8N_Y2V_VX@aRSSR[`R[q:NT[R2X`]\_aR[-NYaN]\`aR[%[\
@]\_a
sportsglimt
TIL frykter AltaIngen i Troms IL vil mte Alta borte i fjerde runde i cupen.
Molde og Rosenborg er van-skelig, og Alta borte er vel den verste, svarer assistenttrener Sigurd Rushfeldt nr NRK spr hvilke lag han helst ikke vil ha i fjerde runde.
Heller ikke ksfjording og tidligere Alta-spiller Magnus
Andersen vil mte Alta. Han har blant annet cuptapet i 2011 i bakhodet.
Vi har vrt der fr og vet det er en vanskelig kamp, s vi tar dem heller her p Alfheim, sier Andersen til NRK og fr sttte fra trener Agnar Christensen.
Jeg har vrt tte r i TIL og har opplevd Finnmarkshallen som den verste hallen spille i. Banen er trr og bumpy,
men det viktigste av alt er at Alta er veldig god der oppe, sier Christensen til statskanalen.
Siste frist i dagFristen for nominere kandi-dater til Alta idrettsrds talent-pris gr ut ved midnatt. Idretts-rdet oppfordrer trenere og ledere til nominere utvere som har talent innen en eller
fl ere idretter, utviser god la-gnd og positivitet, samt fyller 12 r i lpet av ret.
Prisen kom i stand etter at Harald Paulsen ga fra seg 5000 kroner han fi kk da han ble k-ret til rets ildsjel i fjor. Han nsket at pengene skulle g til en 12-ring som viste talent og treningsvilje i minst en idrett. Forslag m sendes p mail til [email protected].
Hytteeiere i Altas str-ste hyttefelt m regne med folk lpende rundt hyttehjrnene i helga.
Tradisjonsrike Alta 2-dagers arrangeres i Bollo i helga og orienteringslpere fra ti r og oppover stiller til start.
Lpsleder og lypelegger Andreas Foss Westgaard sier at mange av de omlag 70 p-meldte er unge lpere.
Det er positivt at det er fl est pmeldte i alderssegmentet ti
til 16 r. I klasse 13-14 r stiller omlag 15 jenter og gutter til start. Ogs i nybegynnerklas-sen er det mange navn noe som gleder oss veldig, sier Foss Westgaard.
Lrdag ettermiddag er lypa mellom 1,4 og 4,3 kilometer avhengig av klasse. Sndag er det jaktstart og de yngste skal ut p en 1,7 kilometer lang etappe, mens seniorene har ni kilometer bryne seg p.
Alta O-lag har i r valgt ha o-hytta i Bollo som utgangs-punkt for arrangementet og de frste lperne starter ut i morgen klokken 16.00.
Vi har bestilt godvr og det ser ut til at vi har fr det som
bestilt, sier lypesetteren med et smil.
Parallelt med konkurransen pgr det en treningssamling i Alta som starter allerede i dag. P programmet til denne samlingen, som arrangeres p Aronnes skole, str blant an-net o-teknikk og forberedelser til lp.
P POST: Skilper Henriette Heitmann Mikkelsen har ogs vist seg som en habil orienteringslper og vil trolig vre blant de raskeste jentene om hun stiller p Alta -dagers. (Foto:
Magne Ek)
Av Magne Ek
O-lpere invaderer BolloO-lpere invaderer Bollo
Medlemmene i Alta inne-bandyklubb gr en meget spennende helg i mte.
Den norske landslagssjefen Johnny Petersen tar denne helga med seg sin avtroppende as-sistenttrener Erik Hren nordover for lre altavringene mer om innebandy. Totalt 40-50 spillere skal f kyndig veiledning gjen-nom hele helga, og det vil ogs bli spilt fl ere internkamper.
Vi gleder oss veldig til denne landslags-samlingen. Det er en meget dyktig duo som gjester BUL-hallen denne helga, og det kom-mer til bli fokusert mye p taktisk trening. Vi har dessuten invitert Karasjok hit slik at ogs deres spillere kan nyte godt av kunnska-pen Johnny og Erik sitter inne med, forteller leder i Alta IBK, Rune stlyngen.
Trening og internkamperAlta og Karasjok skal spille kamper mot hverandre, men spillerne kommer til gjen-nomfre felles treningskter. De vil bli delt opp i fem grupper tre barnegrupper og to voksengrupper. Alta IBK har ogs et damelag p trappene, og de skal delta p samlingen og spille internkamper mot klubbens ungdom-mer.
Det vil bli hy aktivitet hele helga. Vre medlemmer har sett fram til denne helga i lang tid og gleder seg enormt til komme
i gang med samlingen. Johnny og Erik skal lede alle ktene, og vil ogs ta for seg hvert sitt lag under kampene, opplyser stlyngen.
Ingen hemmeligheterIflge Alta-lederen er Johnny Petersen opp-tatt av full penhet mellom klubber, og det kommer derfor ikke til bli noen hemme-ligheter nr Alta og Karasjok deltar p denne samlingen.
Johnny er stor fan av samarbeid og at det ikke er noen grunn til holde hemmeligheter for hverandre. Det er en fi n fi losofi , og det be-tyr for eksempel at lagene kommer til lre nyaktig de samme oppspillsvariantene. Det blir litt spesielt siden vi trolig skal mtes i seriespill neste sesong. Men vi skal nok klare legge inn noen ekstra fi nter i angrepspillet fr den tid, smiler klubbens nyvalgte sjef.
Skal fi ske i AltaelvaDet blir ogs litt tid til noen sosiale sammen-komster mellom slagene. Blant annet skal det fi skes laks i Altaelva.
En tur i elva var nrmest et krav fra vre instruktrer. De var her oppe p en liknende samling i fjor og fi kk faktisk temmet litt laks. Slike opplevelser glemmes ikke med det fr-ste, s selv om det er hy vannstand vil det bli fi sking i Altaelva ogs i r, avslutter st-lyngen.
KUNNSKAPSRIK: Landslagssjef Johnny Petersen og assis-tenttrener Erik Hren (bildet) leder helgas innebandy-
samling i Alta. (Foto: Privat)
Fr veiledning av Fr veiledning av landslagssjefenlandslagssjefen
Av Karl Eirik Steffensen
-
1 SPORT Fredag 1. mai 1
Bjrn Michaelsen, Sonja-Kristin Gra-naas og Don Lyrek har ftt en solid samarbeidspartner i ryggen.
Trioen har i en rrekke arran-gert terrengsykkelkurs bde for nybegynnere og litt mer erfarne utvere. Det skal de fortsette med, men i r str de ikke alene. Den lokale reiselivsaktren Gld har fattet interesse for prosjek-tet, og grunnlegger Trygve Ny-grd har stor tro p det nye sam-arbeidet.
Interessen for terrengsykling har eksplodert de siste rene, og jeg tror dette kan fungere som en kommersiell virksom-het. Bjrn, Sonja-Kristin og Don har hatt stor suksess med sine kurs i regi av ytun folkehg-skole. Sammen kan vi videreut-vikle dette konseptet og srge for enda bedre kvalitet, fastslr Nygrd, som fr sttte av Bjrn Michaelsen.
Vi er glade for at Trygve n-sker satse stort p terrengsyk-ling og setter pris p samarbei-det. Det er bedre jobbe i lag
enn st i veien for hverandre, og vi ser frem til komme under Gld-paraplyen, sier Michaelsen til Altaposten.
Godt rykteTrioen Bjrn Michaelsen, Sonja-Kristin Granaas og Don Lyrek har kjrt disse kursene i fem r, og samtlige har vrt fullbooket. De har arrangert to typer ter-rengsykkelkurs ett for nybe-gynnere og ett for viderekomne. I r har de noen f ledige plasser, men her m folk vre kjapt ute for komme med.
Det har vrt meget popu-lrt, og vi har opplevd at folk har meldt seg p et r i forveien for sikre seg plass, forteller Michaelsen.
Dette er veldig dyktige folk som har opparbeidet seg et godt rykte. Kursene holder kvalitets-messig hyt niv, og det kom-mer ikke til endre seg. Frste nybegynnerkurs starter i neste uke, og der er det et par-tre le-dige plasser. Her er det bare melde seg p s fort som mulig. Jeg kan love at det blir fullt me-get kjapt, sier Nygrd.
Dette er et 12-timerskurs som starter tirsdag i neste uke. Det gr over tre kvelder 4. juni, 11. juni og 18. juni. I tillegg vil det bli arrangert et helgekurs 14. 16. juni. Da blir det innfring p fredag og en to dagers viddetur
lrdag og sndag med overnat-ting i Jotka.
Kurs for alleFor de viderekomne vil kurset g over fem dager. Etter to dagers innledning tar arrangren del-takerne med p en tredagerstur p fjellet.
Det er utrolig mye forskjel-lig man lrer p disse kursene. Vrt hovedml er f folk ut i
naturen og ta i bruk de uende-lig mange mulighetene som er i nromrdet. Vi srger for at deltakerne fr innfring i en del grunnleggende teknikker, hvor-dan man vedlikeholder syklene og fr mest mulig ut av hver enkelt tur, kommenterer Sonja-Kristin Granaas, som selv er en meget dyktig terrengsyklist med blant annet seier i Offroad Finnmark p samvittigheten.
Hun understreker at man ikke trenger vre proff for del-ta.
Vi legger til rette for at alle skal f glede av kursene, uansett ferdighetsniv. Det handler om mye mer enn r kraft og hvor-dan man mestrer pulsen. Vi har fokus p naturopplevelsen, ikke det komme seg raskest fra A til B, smiler Granaas.
sportshelgaFotball2. divisjon menn avd. 2Fram Larvik Gjvik (lr)Valdres Pors GrenlandFrigg Oslo BULNybergsund Lyn (sn)Raufoss HarstadAlta Strmsgodset 2 (man)
2. divisjon kvinner avd. 9HIF/Stein Porsanger (sn)Bardufoss StakkevollanBUL Troms
3. divisjon menn avd. 12Flya Norild (fre)Finnsnes Hammerfest (lr)Skarp TverrelvdalenSenja 2 PorsangerKirkenes Ishavsbyen (sn)Bjrnevatn Lyngen/Karnes
3. divisjon kvinner FinnmarkAlta Honningsvg (lr)4. divisjon menn FinnmarkNordlys Rafsbotn (lr)Kirkenes 2 Sry GlimtAlta 2 HonningsvgNordlys Sry Glimt (sn)
5. divisjon menn avd. vestKvalsund Billefjord (man)
AldersbestemtSparebank1-cup for mygg-, mini- og lillegutter/lillejente-lag spilles i Tverrelvdalen (fre-lr)
SykkelNordlysbyen sykkel har hentet Aslak Maurstad til Alta hvor han i helga holder kurs for ungdommer som vil lre mer om terrengsykling.
SkytingTalvik JFF arrangerer fi nn-marksmesterskap i jaktfelt og lpende elg p Kvenvikmoen denne helga.
OrienteringAlta O-lag arrangerer det tra-disjonsrike Alta 2-dagers med utgangspunkt i Bollo.
HestesportOm hest er best er det p Aronnes det skjer i helga. Alta rideklubb arrangerer dressur- og sprangstevne ved Bakkeby-grden lrdag og sndag. Over 50 ekvipasjer er pmeldt. Sam-tidig inviterer Vidir islands-hestforening til konkurranse p Leistad grd like i nrheten.
Gldende interesse for terrengsykling
Av Karl Eirik Steffensen
LEIER UT SYKLER: Trygve Nygrd gleder seg til samarbeide med Bjrn Micha-elsen (t.v), Don Lyrek og Sonja-Kristin Granaas. Nygrd leier ut skikkelige ter-rengsykler nr det arrangeres kurs denne sommeren, men det er f plasser igjen. Interesserte kan melde seg p via Glds nettside glodalta.no. (Foto: Steffensen)
-
1SPORTFredag 1. mai 1
resultaterSandfalljoggen, 1. lp tirsdag . mai 1
FeFo-runden , km
Jenter 1 r1. Jakobsen Magni Klevstad ,. Vrin Alida stigrd 1,
Jenter 1 r1. Holsb Johanne ,
Gutter 11 r1. Frost Gard 1,
Gutter 1 r1. Fiksen Hermann 1,. Bjrnstad Brage 11,. Mannsverk Ola Ek 11,. Birkeland Sindre 11,1. Veland Amadeus 1,
Gutter 1 r1. Olsen Oskar Andre 1,1
Menn - r1. stigrd Bjrnar 1,
Sandfalljoggen , km
Gutter 1 r1. Wilhelmsen Nicolay ,1. Lampe Jran ,. Nazari Hikmat ,1. Merziliakov Vladimir 1,
Gutter 1 r1. Dahler Eirik Skoglund 1,
Jenter 1 r1. Paulsen Julianne ,1. Hammari Guro ,1. Losvar Maria K. ,. Rakkenes Elvine B. ,. Pedersen Karoline ,. Birkeland Synne ,1. Johnsen Oda ,1
. Abrahamsen Thea ,. Thomassen Julie Susann ,1. Strifeldt Tonje 1,11. Pedersen Ida Marie 1.1. Romsdal Elise 1,1. Heggeli Ida Katrin 1,
Junior kvinner1. Pedersen Ane Kristine ines ,
Junior herrer1. Vik David 1,1. Esjeholm Magne 1,. Bellika Jens 1,1. Mikkelsen Vebjrn Heitmann 1,. Jeppesen Stian 1,
Senior herrer1. Strand Daniel 1,. Suhr Bjrn Vidar 1,. Hystad Jacob 1,. Olsen Bent Kamsvg 1,. Henriksen Magne 1,. Bjrknes Ove 1,. Oftedal Christoffer 1,. Berg Stein-Inge 1,1. Berg Eirik 1,11. Andersen Mats 1,11. Lampe Ove ,11. Hykkerud Erlend ,
Veteran herrer1. Lvlund Stig 1,. Bjrnstad Per Erik 1,1. Frost Thomas 1,. Fareth Kjetil 1,1. Jakobsen Per Kre 1,1. Rafaelsen Tomas 1,. Pedersen Arvid 1,1. Engkvist Yngve 1,. Glad Rune 1,111. Jensen Odd Brre 1,111. Berg Kyrre 1,1. Mikkelsen Bjrn Roald ,1. Sigvaldsen Sture ,1. Henriksen Tor Bjrnar 1,1. Mjen Ronald 1,
1. Losvar Alf Christian ,
Veteran kvinner1. Opgrd Karianne 1,1. Rognli Janne 1,. Skille Lene 1,. Jensen Anita ,
Eldre veteran herrer1. Olaussen Alf 1,. Hansen Bjrn Gunnar 1,. Kristoffersen Geir ,1. Hauge Ingvar 1,. Hammari Gunnar ,
1. Frantzen Hallgeir ,
1. Kristiansen Thorstein 1,. Karlsen Svein H. ,
Minijoggen , km
Bekkvik Sander LFigenschou Oda BFiksen AnteFrost EirikFrost ErleFrost GardGlad KristianGundersen AskilGundersen UlvarHolm IngridJakobsen GjermundKivijervi LianLosvar TrygveMikkelsen MariusNilsen Magnus Camilo SPettersen DavidPettersen MaliPettersen MioPettersen NoahRafaelsen SigneRasmussen William BrekkanSkille Ina
Trim uten tidtakingAndersen Arild
Birkeland TrineRatama Sindre KristofferSkille BrageVuolab AndreasBeldo Fredrik KristianAmundsen FredrikThomassen Lars HvardNilsen SimonAslaksen SimenHansen SynnveTore MannsverkNilsen Hege So eEk RosaAndersen PeerBirkely CharlesFigenschou GrilHammari SolbjrgHammari geHunderi AndersJensen IngvildKristensen Inger LiseMathilassi MaritaMathisen Marianne BullOlaussen Gro AnettOlsen May LissOlsen Odd EgilOpgrd Anne GretePedersen Ruben APettersen LailaRantala RolfRapp SteinarSamuelsen Heidi Stveit BeatheVolden Anne ToveThomassen LailaUtsi Inger ElinChumbo JaoSimensen LivWilhelmsen TordisJohansen Ann MaritNielsen Astri EEilertsen KitaVidal Jo-IngeHolmeng Inger LiseOlsen Amalie FriskSivertsen Linnea Kjeldsberg
Skaret HildeMonti Lars PFareth MathiasFareth FilipWalseth Mathias EkMerzliakova ElinaOlsen Siv APettersen Tom REvensen LailaRognlid WencheBellika Lisa HRnqvist TrudeBjrkli Karianne BhrDilkestad Rasmus EriksenMikko Lars BroksNielsen Elias
Gavepremier:Ole Mattis fra Alfa: Magni Klevstad JakobsenSpenstbagen: Laila ThomassenPremier fra FeFo: Anne Grete Opgrd og Kristin Arnesen
Neste Sandfalljogg: Tirsdag . juni
RASKEST: Daniel Strand vant senior-klassen i rets frste lp.
-
KULTUR Fredag 31. mai 2013
Lars Richard [email protected]
Kultu
r
Fylkesvaraordfrer Ann-Solveig Sren-sen sier at de 20 mil-lionene som skulle utvikle kulturnrin-gene har hatt liten ef-fekt.
I 2014 ble 20 millioner av FFR-salget satt av til kulturn-ringsforml gjennom arbeidet med etablere 500 nye kultur-arbeidsplasser innen 2014. 8 millioner kroner av dette ble satt av til stifte Origo Kultur, men investeringsselskapet ble en flopp og resterende midler etter flere konkursinvesteringer gikk tilbake til fylkeskommunen som i dag har plassert alle pen-gene i Finnmark kulturnrings-fond. S langt kan man si at pen-
gene ikke har bidratt til s mye. Det er ikke enkelt si nyaktig hva som har gjort at vi har ftt 362 nye kulturarbeidsplasser, men bevisstgjringen og den profilerte satsingen har nok hatt effekt, sier fylkesvaraordfrer Ann-Solveig Srensen (Ap).
Blitt enklere f lnDagens kulturnringsfond har ftt nye retningslinjer og inter-essen for ske om ln derfra har vokst betraktelig det siste ret. Fylkesvaraordfreren sier
at hun vil profilere fondet slik at enda flere fr hre om det. Det var relativt strenge krav
for f penger tidligere. I Ori-go Kultur var det avkastning p pengene som var det viktigste mlet. I det nye fondet er det ogs slike krav, men hovedfokus der er skape arbeidsplasser, sier Srensen.Hun hper at de som gr med
en tanke om etablere kultur-nringer br se nrmere p fondet. Fokus p kulturnringsfon-
det og markedsfringen rundt dette har ikke vrt s god som den burde vre de siste rene. Dette er noe underske for de som har gode ideer. Samtidig vet vi at dette ikke kommer av seg selv og tiltak er viktig, sier Srensen.
Har 12 millioner igjenI dag har fondet 12.194 millioner kroner i likvide midler. Hvor mye av de opprinnelige 20 mil-lionene som er lnt ut og hvor mye som er tapt kunne Altapos-ten ikke f svar p innen deadli-ne i dag. Det gikk en god del tapt da
mange av bedriftene som Origo kultur investerte i gikk konkurs. Trane Forlag, Strikkefabrikken, Hndverkshuset i Alta og North-ern Delights er blant bedriftene som vi investerte i der, sier rd-giver Eva Steen Jenssen.
Har slitt med virkemidlene
GIKK KONKURS: De fleste investeringen fylkeskommunen gjorde gjennom investe-ringsselskapet Origo kultur endte i konkurs. Et eksempel er Hndtverkshuset i Alta. (Arkivfoto)
Dirigent Grethe Marit Olsen vil ha sangere fra Hammerfest og Kautokei-no med p laget og utvi-der sknadsfristen.
Egentlig gikk fristen ut den-ne uken for vre med p Vest-Finnmarks nye regionkor. Tidligere har slike kor samlet sangglade til forestillinger med
Abba-lter og Michael Jack-son-lter.
Fristen er egentlig i dag, men er noe elastisk. Vi har 30 med oss allerede fra Alta og Loppa, men hper at ogs interesserte fra andre steder i regionen blir med. 30 deltakere er mye for et prosjektkor, men i denne sam-menhengen br vi vre flere. 40 deltakere er nesten et mini-
mum, sier dirigent Grethe Ma-rit Olsen.Nysgjerrige kan g til nettsi-
den www.kor.no/funkymusic for mer informasjon og pmel-ding. Folk kan ogs ringe meg p
telefon 995 73 109.
Trenger flere sangere til regionkor
SKER MEDLEMMER: Grethe Marit Olsen. (Foto: Privat)
Helga Pedersen (Ap) hper at regje-ringens nye plan for kulturnringe-ne vil fre til at m-let om 500 nye kul-turarbeidsplasser i Finnmark kommer tidligere enn prog-nosene tilsier.
Av Lars Richard Olsen
I 2003 lanserte parlamentarisk leder og stortingspolitiker Hel-ga Pedersen visjonen om 500 nye kulturarbeidsplasser innen 2014. Den davrende fylkesord-frerkandidaten vant valget i Finnmark og startet arbeidet som enn s lenge er et stykke unna vre fullfrt. Jeg flger ganske nye med
p hva som skjer p kulturn-ringsfronten i Finnmark. Talle-ne s langt viser at vi har 362 nye arbeidsplasser. Tallet er fra slutten av 2012 s n er det forhpentligvis enda flere, sier Pedersen.For prognosene viser at antal-
let vil fortsette stige. I 2014 vil tallet vre 440, sier Pedersen.
Hva synes du om at man ikke nr mlet om 500 nye arbeids-plasser innen 2014? Vi er ikke veldig mye etter
skjema og med planen som ble lagt fram denne uken vil man komme enda nrmere mlet. Jeg er glad for at tallet stiger og mener at vi holder koken oppe i Finnmark, sier stortingspoliti-keren.
PionrfylketHandlingsplanen for kulturn-ringer i Norge som ble sluppet denne uken har ftt navnet Fra grnder til kulturbedrift og er blant annet utarbeidet av tid-ligere Hermetikken-sjef Maria Utsi og flger mye av det man allerede har gjort i Finnmark. Blant tiltakene finner vi:
n Enklere jobbe med Innovasjon Norge og Norsk kulturrdn Kompetanseutviklingn Samlokalisering og nettverk av kulturnringsaktrern Midler til samarbeid mellom kultur- og reiselivsnringene
Andre satsinger i planen er styrking av samlokalisering og nettverk for samiske kultur-nringer, fortsatt utvikling av nringshager og viderefring av Kulturlftet. Det siste vil gi n prosent av statsbudsjettet til kultur i neste budsjettrunde. Kulturrdet og Innovasjon
Norge fr n et tydeligere opp-drag for stttet opp om kul-turgrnderne. Raskere saksbe-handling er ogs et av mlene, sier Pedersen.
Tff startDa Finnmark i 2004 startet mlrettet arbeid for utvikle kulturnringene var dette en satsing som kom fr de fleste andre fylker i landet. Det tok imidlertid tid fr tiltakene ble en realitet der 20 millioner kro-ner av FFR-salget til Connex ble satt av til formlet. Noe av pengene gikk til Origo
Kultur, et kulturinvesterings-selskap i Alta med 13 millioner kroner i kapital. Etter flere rs satsing viste det seg imidlertid at selskapet ikke ga de forven-tede resultatene. Pengene som
var igjen etter flere investerin-ger i bedrifter som stort sett gikk konkurs gikk da tilbake til det som i dag er Finnmark kul-turnringsfond.
M samarbeideFor gjre satsingen p nrin-ga enda sterkere mener Peder-sen at en nasjonal politikk p omrdet vil hjelpe. Det som er viktig er at sat-
singa p kulturnringer ikke er noe ekstraordinrt som fyl-keskommuner eller entusiaster gjr hver for seg her og der. En nasjonal politikk kan bygge opp rundt satsinger som i Finnmark og i andre deler av landet.Selv om man har vrt flink
bevisstgjre kulturaktrer i Finnmark og andre nringer, er det fremdeles en jobb gjre fr hun blir helt fornyd. Vi har vrt i forkant i Finn-
mark, men fortsatt er det snn at de som jobber med kultur ikke kjenner seg helt hjemme i det ordinre kulturlivet eller der nringspolitikk diskuteres.
Reiseliv og kulturlivEt hovedpunkt i regjeringens handlingsplan er arbeidet med
Vi nr mlet i 2015
FR DET TIL: Linn Henriksen, kostymeansvarlig p en lang rekke norske filmer, str for n av de 362 nye kulturarbeidsplassene i fylket. (Foto: Vidar Kristensen)
-
KULTURFredag 31. mai 2013
Samisk faglitterre forfat-ter- og oversetterforening ga resstipend sammen med 20.000 kroner til Aage Solbakk.
Dette ble kunngjort i forbin-delse med foreningens rsm-te i Kirkenes den 25. mai 2013. Aage er en av de mest produkti-ve samiske fag- og dokumentar-
bokforfattere, han er en dyktig foreleser og en god forteller, forteller foreningen i en presse-melding.Solbakk er forfatter og med-
forfatter p rundt 50 publika-sjoner, de fleste p nordsamisk. Solbakk har drevet med forlags-virksomhet i en rrekke. Dette har vrt med p legge til rette for en rekke samiske utgivelser. Dette er ogs svrt viktig
med tanke p oppmuntre samiske forfattere til skrive litteratur p samisk, og til oppmuntre til bruk av samisk i et videre perspektiv, skriver foreningen.Aage Solbakk er utdannet his-
toriker. Han har i tillegg en bred fagkunnskap og har i sitt forfat-terskap behandlet temaer knyt-tet til samisk sprk-, religion og tradisjonell kunnskap.
Hedrer forfatter Aage Solbakk
PRODUKTIV: Aage Solbakk har bidratt til rundt 50 publikasjoner. (Foto: Privat)
TRIVELIG LAG: Henrik Thodesen klarte aldri lfte taket sammen med sitt publikum. (Foto: Lars Richard Olsen)
Damenes aftenDer andre standup-ko-mikere snakker om ha sex, snakker Henrik Thodesen om naboene som har sex.
Av Lars Richard Olsen
Jss. Her var det uvanlig mye damer. Foran scenen er det kun kvinner rundt 40-rene - kanskje 30-40 stykker av dem i felles kjnnsfront. Han e jo veldig st, forteller
en av de yngre jentene litt lengre bak - her hvor ogs mannfolkene ser ut til ha samlet seg.Og det var kanskje p
grunn av den (grovt regnet) 70-30 prosentsfordelingen av kjnnene som gjorde at Henrik Thodesen denne kvelden virket veldig hflig og noe dempet - akkurat som sitt publikum. Det er ogs
mulig at komikerne som har vrt innom i Alta har vrt usedvanlig re i sin omtale av seg selv, andre og sex. Med Thodesen er det reste han nevner sex som du hrer hos naboen.
Hyggelig kveldMen rolig og hflig stemning fra alle kanter til tross: Det ble en koselig aften p City Scene. Tok det av? Nei, egentlig ikke. Det beste var egentlig begyn-nelsen og starten p showet. Henrik Thodesen gjr flere ut-gaver av entreen, snakker litt med en av kvinnene p frste rad og en pratevillig kar lengre bak i salen. God stemning.De beste yeblikkene i midt-
partiet av showet var kanskje aller mest levende nr Thode-sen involverte publikum og gjorde avstikkere fra sitt faste materiale som handlet om tema som rosabloggere, shop-ping p Ikea og nabolydsex. Komikeren baserer seg stort
sett p drite ut seg selv og virker sympatisk og morsom, men det tar aldri av s mye som man kunne forvente.
Mer gitar takkP slutten dro komikeren, best kjent fra filmer som Tina og Bettina the movie og TV2-se-rien Torsdag kveld fra Nyda-len, fram gitaren for en liten avslutningstrall om hasjtoget i Oslo. Lta sitter som et skudd p alle mter og undertegnede gr ut i kveldssola helt passe fornyd.
Av Lars Richard Olsen
STANDUP
Standup:
Henrik ThodesenCity SceneTorsdagPublikum: Rundt 00
knytte kulturnringene og rei-seliv og andre nringer tettere sammen. Der hper jeg Finnmark ser
mulighetene. Reiselivsnringa og opplevelser som produseres i tilknytning til disse vil bli enda viktigere i rene framover. Dette kan gjelde omrder som samisk kultur og artikler. Bevisstgjring rundt design i andre nringer kan ogs f stor effekt. Man ser for eksempel at salget av fiske-kaker har ftt oppsving i salget fordi man lager ny innpakning p produktet. Har kan fiskeri-nringa i Finnmark og andre tradisjonelle nringer har mye hente.
Satser p filmRdgiver i Finnmark fylkeskom-mune med ansvar for kultur-nringer og reiseliv, Eva Steen Jenssen, sier at hennes rd til
politikerne er holde trykk p kulturnringssatsingen. Felles filmsatsing er noe av
det vi arbeider med i dag. Vi jobber n med Nordland fylkes-kommune om danne felles filmfond. Troms fylke er orien-tert om dette men de har vi ikke klart f med p samarbeidet. Vi jobber derfor med Nordland og hvis vi er heldige vil et nytt fond vre p plass allerede i r, sier Jenssen. Satsingen er forsinket og siden
2011 har 3 millioner kroner som ble satt av til dette formlet lig-get urrt. Mellom linjene har regjeringen signalisert om at de vil matche innskuddene i slike regionale filmfond. Det kommersielle potensia-
let i denne nringa er stort, sier Eva Steen Jenssen.
Vi nr mlet i 2015 SER EFFEKT: Helga Pedersen tolker 362 nye kulturarbeidsplasser i Finn-mark siden 2004 som at satsingen p kulturnringer har virket. Vi er ikke veldig mye etter skjema, sier Pedersen. (Foto: Jarle Mjen)
Vi jobber n med Nordland fylkeskommune om danne felles filmfond.
Eva Steen Jenssen
-
Fredag 31. mai 2013
FREDAG 31. MAI
Un
iversum
RADIODagsnytt hver halvtime kl.06.00-08.30, kl. 11.00 og
hver hele time fra kl. 15.00, unntatt kl. 17.00og 18.00. Flytende nyheter inn i direktefla-tene mellom kl. 09.00-15.00. Distriktsnyheterhver time kl. 10.00-13.00. 09.00 Nitimen11.05 Lnsj med Are Sende Osen 12.05 Nor-gesglasset 14.03 Dis
