Agdernæring 04 2014 nett

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Nr. 4Desember 201416. årgang

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.noog www.facebook.com/agdernering_

Nytt kjøpesenter midt i Mandal - Side 14

Viktige kontakter i agderkommunene - Side 4

Regional transportplan for Agder - Side 26

Gründercamp foråttendeklassinger - Side 40

Fokus på Farsundkommune - Side 42

Lærling til din bedrift?

Visste du at 95 prosent av norske lærebedrifter synes lærlingordningener en god måte å rekruttere ansatte på?I Aust-Agder er 1 000 lærlinger i arbeid hos lærebedrifter innen 160 ulike fagområder.Likevel trenger vi flere læreplasser til dyktige elever som skal ut i lære fra høsten 2015!

Les mer om tilskuddsordningene til lærebedrifter påwww.austagderfk.no/larebedrifteller kontakt fagopplæringen på telefon 37 01 73 00.

3

D I S T R I BU S JON : POSTEN NORGE

R EDAKTØR E R :Beint Foss

[email protected]

Gunnar [email protected]

ADR E S S E :H. Wergelands gt. 50B,

Postboks 384, 4664 Kristiansand STelefon 38 02 19 12

Stoff og annonser: [email protected]

ANNONS E P R I S E R :Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.1/1 side kr. 13.000.- � 1/2 side kr. 7.000.-

1/4 side kr. 4.000.- - Rabatter ved gjentatte innrykk.

T RYKK :

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladetfor Agderfylkene

NR. 4 - DESEMBER 2014 - 16. ÅRGANG* * *

UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMINGOG PRODUKSJON:

Forsidefoto:Farsunds hyggelige havn. FOTO: BEINT FOSS.

SSåå eerr eennddaa eett åårr bblliitttt hhiissttoorriiee, et år med både gode og mindre gode dager for kultur- ognæringslivet på Agder. Mange nye virksomheter har kom met til i løpet av de tolv sistemånedene. Dette skal vi glede oss over, og være takk nemlig for at det finnes idérike men -nesker med pågangsmot som våger både penger og arbeidsinn sats for å skape noe nytt.

I Farsund arbeides det for fullt med å få i gang produksjon av havvindmøller. SelskapetAmon vil slepe komplette hav vind møller ut i åpent hav. Fun da mentet skal produseres,vind tur binen monteres og det hele testes i Farsund, før den ferdige installasjonen slepes tilSira grun nen like uten for Sokn dal. Dette skal sikre Norges første havvindpark og strøm til1000-vis av husstander.

Målet er at vind møllene skal leveres helt ferdig til produksjon, slepes på plass, tilkoblesog levere el-kraft til nettet praktisk talt samme dag som de slepes ut!

Listerregionen ligger ideelt plassert for både produksjon og vedlikehold, dersom Sira -grunnen får sitt planlagte vindmøllefelt. Avstanden er heller ikke avskrekkende til andreliknende felt i Nordsjøen. Havvindmøller kan derfor bli et nytt spennende eksportproduktfor sørlands industrien. Går dette i orden dreier det seg om fra 500 til 1100 – kanskjeenda flere – nye industriarbeidsplasser. Dette spennende prosjektet kan du lese om påside 52 i bladet.

Sørlandske Sommernetter ble etablert under navnet Nordiske Sommernetter i 1999,med en visjonen om å få fram nye kulturtalenter fra Sørlandet, samtidig som man ønskaå skape en arena for gode musikalske opplevelser for både medlemmer og andre, basertpå idéen ««KKuullttuurr ii NNæærriinngg,, NNæærriinngg ii KKuullttuurr»». Årets sesong ble en suksess, og planleggingav 2015-sesongen – den 16. i rekka – er nå i full gang. På vegne av alle som setter prispå en kulturopplevelse takker vil lauget i Sørlandske Sommernetter for initiativet!

Som vanlig har vi også med en kommunepresentasjon. Slike presenta sjoner har vi hatti Agdernæring helt fra starten av og alle kommunene på Agder er blitt presentert – noenbåde to og tre ganger. Nå er er turen igjen kommet til Farsund, en kommune medmange små og store virksomheter og flere nye prosjekter.

– – –Helt på tampen av året ønsker vi alle våre lesere, annonsører, skribenter, og andre sam -

arbeids partnere ei fortreffelig jul og et godt, framgangsrikt nytt år og takker for samarbeideti det bladet vårt er på vei inn i sin 17. årgang.

– – –FFåårr dduu iikkkkee AAggddeerrnnæærriinngg?? Ønsker du å motta bladet – ssoomm eerr ggrraattiiss – er det bare så sendeoss ei melding til [email protected]. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn,e-post og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser!AAggddeerrnnæærriinngg er tilbake i mars. Har du et tips, ta kontakt!

SNART ET NYTT ÅR

Det kaller vi

utvikling!

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI.

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig hånd-tering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i KristiansandTlf. 380 00 380www.stenarecycling.no

AAuusstt AAggddeerr ffyyllkkeesskkoommmmuunneeFFyyllkkeessoorrddfføørreerr BBjjøørrgguullvv SSvveerrddrruupp LLuunnddTlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.nowwwwww..aauussttaaggddeerrffkk..nnoo

Regionalsjef Kirsten BorgeTlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 [email protected]

VVeesstt AAggddeerr FFyyllkkeesskkoommmmuunneeFFyyllkkeessoorrddfføørreerr TTeerrjjee DDaammmmaannTlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - [email protected]

Næringssjef Johan PensgaardTlf. 38 07 46 94 - [email protected]

SSeetteessddaall rreeggiioonnrrååddDDaagglleegg lleeiiaarr SSiiggnnee SSoolllliieenn HHaauuggååTlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - [email protected]

AArreennddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr EEiinnaarr HHaallvvoorrsseenn Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.nowwwwww..aarreennddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Kåre AndersenTlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 [email protected]

AAuuddnneeddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TTøønnnneess SSeellaannddTlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.nowwwwww..aauuddnneeddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Enhetsleder Terje ÅgedalTlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - [email protected]

BBiirrkkeenneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArriilldd WWiinnddssllaannddTlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19arild.windsland@birkenes.kommune.nowwwwww..bbiirrkkeenneess..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringskonsulent Jakob Olaus MoTlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 [email protected]

BByyggllaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr LLeeiivv RRyyggggTlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.nowwwwww..bbyyggllaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådmann Aasmund LauvdalTlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 [email protected]

BByykkllee kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr JJoonn RRoollff NNææssssTlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67jon.rolf.naess@bykle.kommune.nowwwwww..bbyykkllee..kkoommmmuunnee..nnoo

BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Næringssjef Svein Hjorth-OlsenTlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 90 02 25 [email protected] - wwwwww..bbhhvv..nnoo

EEvvjjee oogg HHoorrnnnneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr BBjjøørrnn RRooppssttaaddTlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - [email protected]

EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle OlsenTlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 90 29 60 [email protected] - wwwwww..eevvjjee--uuttvviikklliinngg..nnoo

FFaarrssuunndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr RRiicchhaarrdd IIvvaarr BBuucchhTlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01ribu@farsund.kommune.nowwwwww..ffaarrssuunndd..kkoommmmuunnee..nnooFARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S:Bernt Erik SpinnangrTlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 [email protected] - wwwwww..ffnnss..aass

FFlleekkkkeeffjjoorrdd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaann SSiiggbbjjøørrnnsseennTlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.nowwwwww..fflleekkkkeeffjjoorrdd..kkoommmmuunnee..nnooSamfunnsplanlegger/næringssjef Rolf Terje KlunglandTlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 41 45 75 [email protected]

FFrroollaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr SSiiggmmuunndd PPeeddeerrsseennTlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 -sigmund.pedersen@froland.kommune.nowwwwww..ffrroollaanndd..kkoommmmuunnee..nnooRådmann Willy HægelandTlf. 37 23 55 00 - E-post: [email protected] og næringsrådgiver Ole TomTlf. 37 23 55 00 - E-post: [email protected]

GGjjeerrssttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr KKjjeellll TTrryyggvvee GGrruunnnnssvvoollllwwwwww..ggjjeerrssttaadd..kkoommmmuunnee..nnooKultur- og næringskonsulent Rolf PihlstrømTlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 [email protected]

GGrriimmssttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr HHaannss AAnnttoonnsseennTlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57hans.antonsen@grimstad.kommune.nowwwwww..ggrriimmssttaadd..kkoommmmuunnee..nnooGRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid JohannesenTlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 [email protected] - wwwwww..ggrriimmssttaadd--nnrr..nnoo

HHææggeebboossttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr ÅÅnneenn WWeerrddaallTlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01anen.werdal@haegebostad.kommune.nowwwwww..hhaaeeggeebboossttaadd..kkoommmmuunnee..nnoo

Natur- og nær.sjef Odd A. KvinneslandTlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 [email protected]

IIvveellaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr GGrroo AAnniittaa MMyykkjjåållaannddTlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.nowwwwww..iivveellaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 [email protected]

KKvviinneessddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr SSvveeiinn AArrnnee JJeerrssttaaddTlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 48 00 69 33svein.arne.jerstad@kvinesdal.kommune.nowwwwww..kkvviinneessddaall..kkoommmmuunnee..nnooKommunalsjef Jostein RøyselandTlf. 38 35 77 24 - [email protected]

INNOVASJON KVINESDAL Daglig leder Liv ØyulvstadMob. 94 51 02 [email protected] - wwwwww..kkvviinneessddaall..nnoo

VIKTIGE KONTAKTER I AGDERKOMMUNENE

KKrriissttiiaannssaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArrvviidd GGrruunnddeekkjjøønnTlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.nowwwwww..kkrriissttiiaannssaanndd..kkoommmmuunnee..nnooNæringsrådgiver Valborg LangeveiTlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 [email protected]ådgiver Øyvind Lyngen LaderudTlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 [email protected]

LLiilllleessaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArrnnee TThhoommaasssseennTlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05arne.thomassen@lillesand.kommune.nowwwwww..lliilllleessaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

LLiinnddeessnneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaannnnee FFaarrddaall KKrriissttooffffeerrsseennTlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55jfk@lindesnes.kommune.nowwwwww..lliinnddeessnneess..kkoommmmuunnee..nnoo

LLyynnggddaall kkoommmmuunnee OOrrddfføørreerr JJaann KKrriisstteennsseennTlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.nowwwwww..llyynnggddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

VEKST I LYNGDALNæringssjef Karl Erik LohrTlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 [email protected] - wwwwww..llyynnggddaall..nnooReiselivssjef Anne Grete LølandTlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 [email protected]

MMaannddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TToorree AAsskkiillddsseennMob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommunewwwwww..mmaannddaall..kkoommmmuunnee..nnooRådmann Knut SætherTlf. 38 27 30 00 - [email protected]

LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE ASAre Ø[email protected]

MMaarrnnaarrddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr HHeellggee SSaannddååkkeerr Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.nowwwwww..mmaarrnnaarrddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådmann Hans StusvikTlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 [email protected]

RRiissøørr kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr PPeerr KKrriissttiiaann LLuunnddeenn Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.nowwwwww..rriissoorr..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Kamilla SolheimTlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 [email protected]

SSiirrddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJoonnnnyy LLiillaanndd wwwwww..ssiirrddaall..kkoommmmuunnee..nnoo Næringssjef Øyvind SjøtrøTlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - [email protected]

SIRDALSVEKST KFDaglig leder Sivert HansenTlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01sivert.hansen@sirdal kommune.no

SSoonnggddaalleenn kkoommmmuunneeOrrddfføørreerr JJoohhnnnnyy GGrreeiibbeessllaanndd Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16johnny.greibesland@songdalen.kommune.nowwwwww..ssoonnggddaalleenn..kkoommmmuunnee..nnoo

Avd.sjef Thor SkjevrakTlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 [email protected]

SSøøggnnee kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr ÅÅssee RR.. SSeevveerriinnsseennTlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54aase.severinsen@sogne.kommune.nowwwwww..ssooggnnee..kkoommmmuunnee..nnooNæringskonsulent Jahn. A. StrayTlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 [email protected]

TTvveeddeessttrraanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaann DDuukkeenneeTlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01jan.dukene@tvedestrand.kommune.nowwwwww..ttvveeddeessttrraanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Anette PedersenTlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 [email protected]

VVaallllee kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr TTaarraalldd MMyyrruummTlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 [email protected] wwwwww..vvaallllee..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsutviklar Rune IngebretsenTlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 [email protected]

VVeeggåårrsshheeii kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr KKjjeettiill TToorrppTlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: [email protected] wwwwww..vveeggaarrsshheeii..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådgiver miljø og næring Liv StrandTlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 [email protected]

VVeennnneessllaa kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TToorrhhiilldd BBrraannssddaallTlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01wwwwww..vveennnneessllaa..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsrådgiver Torgeir HaugaaTlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 [email protected]

ÅÅmmllii kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr RReeiiddaarr SSaaggaaTlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 [email protected] wwwwww..aammllii..kkoommmmuunnee..nnooPlan- og næringsleiar Kristin MoodTlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 [email protected]

ÅÅsseerraall kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr OOddddmmuunndd LLjjoossllaannddTlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92oddmund.ljosland@aseral.kommune.nowwwwww..aasseerraall..kkoommmmuunnee..nnooAvdelingssjef Øyvin MoltumyrTlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 [email protected]

VIKTIGE KONTAKTER I AGDERKOMMUNENE

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - [email protected]

.

Innovasjon Norgeønsker å bidra til inno-vative trebygg. Indu -strielt trebyggeri er etsatsingsområde innen -for tre basert inn ova -sjons program i Inn ova -sjon Norge. Indu stri ali -sert og ur bant trebyg-geri er også et satsings -område for treindustrienpå nasjonalt nivå.Byggebransjen er kjent for å væretrauste og konservative hvor nyebyggesystemer, endret material-bruk og ny læring ofte ses somkostnadskrevende endringer somgjør ting bare vanskeligere i ensvært konkurranseutsatt bransje.Dette må vi forstå og respektere.Nettopp derfor er det svært spen-nende nær etablerte aktører somKonsmo fabrikker nå prøver segfram med nye byggesystemer ogløsninger for å bidra til innova-sjon og nyskaping i bransjen.

Konsmo Fabrikker i Audnedalhar i egen regi tidligere utviklet etkonsept med tre moduler inntilfire etasjer som er typegodkjent avSintef Byggforsk. Nå vil bedriftenutvikle et konsept for å kunne

bygge prefabrikkerte tremoduleropp til seks etasjer delvis basert påkunnskapen som bedriftenallerede har om slike bygge syste -mer. Prosjektet vil kreve ensammensatt kompetanse.Bedriften har i denne sammen-heng tatt kontakt med KruseSmith Entreprenør som har sinstyrke og kompetanse i ågjennomføre større kompleksetotalentreprise i ulike varianter ogstørrelse. Sammen ønsker virk-somhetene nå å utvikle konseptetvidere fra erfaringene som er gjortmed det fireetasjeskonseptet.Bedriftene har sammen sett at detpr. nå er en begrensning ikonseptarbeidet oppad til seksetasjer. I kon sept arbeidet harbegge selskapene også satt sommål å fokusere på kompetansehe-ving. Dette er nødvendig for åkunne utvikle, planlegge, pro du -sere og levere større modulbygg itre. En øns ker å samarbeide medUiA, Institutt for Inge niør -vitenskap i Grimstad i gjennom-føringen av prosjektet.

Det er bare en større produ-sent (Moelven) av modulbygg avdenne størrelse i Norge. Dette erkomplekst område og det er sværtfå miljøer som har kompetanseom modulbygg i tre i flere etasjer.Moelven konsernet har nå utvikleten løs ning som nå brukes til å

IInnnnoovvaassjjoonn NNoorrggee::

�� IInnnnoovvaassjjoonn NNoorrggee bbiiddrraarr ttiill nnyysskkaappiinngg iinnæærriinnggsslliivveett,, uuttvviikklliinngg ii ddiissttrriikktteennee oogguuttvviikklliinngg aavv kkoonnkkuurrrraannsseeddyykkttiiggee nnoorrsskkeebbeeddrriifftteerr.. IInnnnoovvaassjjoonn NNoorrggee pprrooffiilleerreerrnnoorrsskk nnæærriinnggsslliivv oogg NNoorrggee ssoomm rreeiisseemmååll..

�� IInnnnoovvaassjjoonn NNoorrggee eerr ssttaatteennss oogg ffyyllkkeess--kkoommmmuunneenneess vviirrkkeemmiiddddeell ffoorr lløønnnnssoommnnæærriinnggssuuttvviikklliinngg ii hheellee llaannddeett..

�� VVåårr vviissjjoonn eerr åå ggii llookkaallee iiddééeerr gglloobbaalleemmuulliigghheetteerr.. VVii hhaarr kkoonnttoorreerr ii aallllee llaannddeettssffyyllkkeerr oogg ii 3377 llaanndd..

�� IInnnnoovvaassjjoonn NNoorrggeess vviirrkkeemmiiddlleerr ooggttjjeenneesstteerr sskkaall sskkaappee fflleerree ggooddee ggrrüünnddeerree,,fflleerree vveekkssttkkrraaffttiiggee bbeeddrriifftteerr oogg fflleerreeiinnnnoovvaattiivvee nnæærriinnggssmmiilljjøøeerr ((kkllyynnggeerr))..

�� VVåårree ffiinnaannssiieerriinnggssttjjeenneesstteerr kkaann bbeessttåå aavvllåånn,, ttiillsskkuudddd oogg ggaarraannttiieerr,, eelllleerr eennkkoommbbiinnaassjjoonn aavv ddiissssee..

�� II ttiilllleegggg ttiill ffiinnaannssiieellll bbiissttaanndd ggiirr vvåårreemmeeddaarrbbeeiiddeerree ppåå 1199 ffyyllkkeesskkoonnttoorr oogg 3377uutteennllaannddsskkoonnttoorr rråådd iinnnneennffoorr bbeeddrriiffttss --uuttvviikklliinngg oogg iinntteerrnnaassjjoonnaalliisseerriinngg..

IInnnnoovvaassjjoonn NNoorrggeeAAggddeerr:: �� IInnnnoovvaassjjoonn NNoorrggee AAggddeerr bbeevviillggeerr åårrlliigg

mmeelllloomm 335500 oogg 440000 mmiilllliioonneerr kkrroonneerr ttiillbbeeddrriifftteerr ppåå SSøørrllaannddeett iinnnneennffoorr aalllleennæærriinnggeerr ffrraa hhøøyytteekknnoollooggiisskkee iinndduussttrrii --bbeeddrriifftteerr ttiill uuttbbyyggggiinnggsspprroossjjeekktteerr iinnnneennllaannddbbrruukknnæærriinnggaa.. DDee ssiissttee 77 åårreennee((22000088––22001144)) hhaarr AAggddeerrkkoonnttoorreett ggååtttt iinnnnii mmeerr eennnn 22..550000 pprroossjjeekktteerr oogg bbeevviillggeett22,,22 mmiilllliiaarrddeerr kkrroonneerr ttiill bbeeddrriifftteerr ppååSSøørrllaannddeett ii ddeennnnee ppeerriiooddeenn..

�� IInnnnoovvaassjjoonn NNoorrggee AAggddeerr hhaarr ssppeessiieellllffookkuuss ppåå mmiilljjøøtteekknnoollooggiipprroossjjeekktteerr oogg ppååffoorrsskknniinnggss-- oogg uuttvviikklliinnggsspprroossjjeekktteerr((IIFFUU//OOFFUU)).. NNåårr ddeett ggjjeellddeerr aannttaallll ssaakkeerroogg bbeevviillggnniinnggeerr ppåå ddiissssee oommrrååddeennee hhaarrSSøørrllaannddeett vvæærrtt ppåå llaannddssttooppppeenn..

�� EEffffeekkttuunnddeerrssøøkkeellssee ggjjoorrtt aavv SSSSBB vviisseerr aattbbeeddrriifftteerr ssoomm mmoottttaarr ffiinnaannssiieerriinngg ffrraaIInnnnoovvaassjjoonn NNoorrggee hhaarr øøkktt oommsseettnniinngg oogglløønnnnssoommhheett..

�� IInnnnoovvaassjjoonn NNoorrggee AAggddeerr hhaarr 1166 mmeedd --aarrbbeeiiddeerree oogg hhaarr kkoonnttoorreerr ii GGrriimmssttaadd ooggKKrriissttiiaannssaanndd..

�� KKoonnttaakktt oossss::TTeelleeffoonn:: 3377 0000 5533 3300

HHjjeemmmmeessiiddee:: wwwwww..iinnnnoovvaassjjoonnnnoorrggee..nnooEE--ppoosstt:: aaggddeerr@@iinnnnoovvaassjjoonnnnoorrggee..nnoo

Konsmo Fabrikker utvikler høyhus i tre med støtte fra Innovasjon Norge

KONSMO FABRIKKERS produksjonslokaler i Audnedal kommune. FOTO: KONSMO FABRIKKER

MODULBYGG i tre etasjer i Mandal levert av Konsmo fabrikker. FOTO: O.A NOMEDAL FOTOFABRIKKER

realisere BOB-blokka i Bergen i tolv etasjer somogså blir verdens høyeste trehus.

Utvikling av modulbygg i seks etasjer vil føre tilrealisering av et nytt byggesystem og nye markederfor Konsmo Fabrikker AS. Dette prosjektet vilpasse inn i mange byer. Det er mange uløsteproblemstillinger knyttet til det å gå fra fire etasjertil seksetasjer bygg. Det er stor grad av nyskapingved å utvikle et byggesystem som kan taklestatikken i bygningskonstruksjonen i så høye bygg.Avstivning av bygget får stor innvirkning på valg avkonstruksjons system. I tillegg er det spesielt etkompetansebehov innen lyd og brann som måløses ved et slikt byggesystem i tre.Utviklingsarbeidet og innovasjonsarbeidet vil ogsåvære å finne løsninger for byggetekniske detaljerfor å kunne prosjektere, produsere, bygge ogmontere seks etasjers modulbygg. Dette krever

vesentlig kompetanseheving i bedriften for å kunnegjennomføre konsept med større modulbygg avdenne type.Prosjektet til Konsmo fabrikker er et viktig prosjekti nasjonal sammenheng for utvikling av trebasertindustri og vil bidra til økt bruk av tre. Tre harmange positive egenskaper med blant lav CO2-fotavtrykk i bygningskroppen. Miljømessig kvaliteti bygg får stadig større fokus. Dette kan omfatteminimering av miljøskadelige stoffer samt fokus påmiljøeffektive løsninger knyttet til organisering avbygningskropper og hvordan arealet utnyttes.Videre vil det være sentralt å fokusere på miljø-vennlige løsninger i alle sammenhenger. CO2-fotavtrykk og størst mulig grad av fornybarhet samtresirkulerbarhet vil være sentrale parametre. Detvektlegges også bruk av fornybare materialer.

Konsmo Fabrikker utvikler høyhus i tre med støtte fra Innovasjon Norge

KKoonnssmmooFFaabbrriikkkkeerr AASShhoollddeerr ttiill ii AAuuddnneeddaall kkoomm --mmuunnee ii VVeesstt--AAggddeerr oogg bblleeeettaabblleerrtt ii 11997788.. II ddaagg eerr ddeebbllaanntt llaannddeettss lleeddeennddee iinnnneennmmoodduull-- oogg pprree ffaabbrriikk kkeerrtteehhuuss.. KKoonnssmmoo FFaabbrriikkkkeerr eerr ddeellttoopppp ii KKoonnssmmoo HHuuss ooggKKoonnssmmoo MMoodduull.. KKOONNSSMMOO HHUUSS lleevveerreerrbboolliigghhuuss ssoomm bblliirr ssaamm mmeenn --ssaatttt aavv pprreeffaabbrriikkkkeerrttee vveegggg--eelleemmeenntteerr.. KKOONNSSMMOO MMOODDUULL lleevveerreerrlleeiilliigghheetteerr oogg bboolliigghhuuss ssoommmmoodduulleerr.. EEtt mmoodduullbbyyggggkkoommmmeerr ffeerrddiigg ssaammmmeennssaattttii eenn eennhheett ffrraa ffaabbrriikkkkeenn ttiillbbyyggggeeppllaassss mmeedd vveegggg,, ttaakkoogg ffiirree vveeggggeerr.. EEtt mmoodduull--bbyygggg hhaarr ssttoorr ggrraadd aavvffeerrddiiggssttiilllleellssee fføørr mmoonntteerriinnggppåå bbyyggggeeppllaassss.. DDeett vviill ssii aattiinnvveennttaarr ssoomm bbll..aa.. ddøørreerr,,bbaadd,, fflliisseerr,, ppaarrkkeetttt ooggvvaarrmmeekkaabblleerr bblliirr mmoonntteerrtt iinn --nnee ii pprroodduukkssjjoonnss lloo kkaa lleennee..KKoonnssmmoo FFaabbrriikkkkeerr AASSooppppttrreerr bbååddee ssoomm lleevvee rraann --ddøørr ttiill ssmmåå oogg ssttoorree uuttbbyygg--ggeerree eelllleerr eeiieenn ddoommss--uuttvviikk--lleerree hhvvoorr bbeeddrriifftteenn hhaarr ttoottaa--lleennttrreepprriissee oogg lleevveerreerrbbyyggggeett ffeerrddiigg ffrraa eett ggiittttggrreennsseessnniitttt..

IInnnnoovvaassjjoonnNNoorrggeebbiiddrraarr ttiill nnyysskkaappiinngg iinnæærriinnggss lliivveett,, uuttvviikklliinngg iiddiissttrriikktteennee oogg uuttvviikklliinngg aavvkkoonnkkuurrrraannsseeddyykkttiiggee nnoorrsskkeebbeeddrriifftteerr.. IInnnnoovvaassjjoonn NNoorrggeepprrooffiilleerreerr nnoorrsskk nnæærriinnggsslliivvoogg NNoorrggee ssoomm rreeiisseemmååll..GGjjeennnnoomm ttrreebbaasseerrtt iinnnnoovvaa--ssjjoonnsspprrooggrraamm øønnsskkeerrIInnnnoovvaassjjoonn NNoorrggee åå ffrreemmmmeeuuttvviikklliinngg aavv ttrree ii bbyyggggeennææ--rriinnggeenn bbååddee aalleennee oogg iikkoommbbiinnaassjjoonn mmeedd aannddrreemmaatteerriiaalleerr..

MMEERR PPÅÅ NNEESSTTEE SSIIDDEE

MODULBYGG i tre etasjer i Mandal levert av Konsmo fabrikker. FOTO: O.A NOMEDAL FOTOFABRIKKER

8

SMB-instrumentet er en heltny finansieringsordning fraEU beregnet på små- ogmellomstore bedrifter (SMB)under EUs program forforskning og innovasjon,Horisont 2020. Her harbedrifter mulighet til åhente over 20 millioner (2.5MEUR) kroner med 70 %finansiering til å kommersi-alisere ny teknologi.Finansieringsinstrumentet, som er forbe-holdt små- og mellomstore bedrifter, skalbidra til at innovative forretningskonsepterog teknologier når markedet. EU har satt avstore beløp for å motvirke det man popu -lært kaller «Valley of Death», og sikre at nyteknologi finner veien til markedet og blirkommersialisert. Gjennom denneordningen kan bedrifter som utvikler ny ogspennende teknologi få opp mot 20 milli-oner kroner med 70 % finansiering for å tateknologien gjennom en test- og ferdigstil-lingsfase og frem til kommersialisering.SMB-instrumentet er tredelt med varierendegrad av støtte tilgjengelig i de ulike fasene.

Fase 1:I denne fasen – som skal ha en varighet pårundt seks måneder – kan man bl.a.gjennomføre en mulighetsstudie, herunder

analyse av risiko og markedsmuligheter. IPRog design er eksempler på andre viktigeområder som må følges opp. Alle som fårsine søknader godkjent vil få tildelt en fastsum på 50.000 euro. Søknaden til fase 1består kort fortalt av en forretningsplan påca. ti sider. Denne må også beskrive planenefor fase 2 og vil derved kunne danne grunn-laget for søknaden til neste fase. Bedriftenevil få bistand både i søknadsfasen og under-veis i arbeidet, fra Enterprise EuropeNetwork og fra utvalgte coacher.

Fase 2:Innovasjonen skal i denne fasen videre -utvikles, og det er rom for innovasjonsakti-viteter som demonstrasjoner, testing, utvik-ling av prototyper, pilotering, oppskalering,og markedstilpasninger. Et typisk støtte-beløp i anslås her å ville ligge mellom500.000 euro og 2.5 MEUR, eller maksimalti overkant av 20 millioner kroner.Prosjektene bør ha en varighet på ett til toår. Også i fase 2 vil det være tilbud omoppfølging og coaching. Etter denne fasenskal innovasjonen være klar for markedet.Finansieringsgraden her vil være 70 %.

Fase 3:(kommersialiseringsfasen)I kommersialiseringsfasen vil SMB-er kunnefå veiledning om alternativer for kapitaltil-gang.

Hvordan søke:Det er ingen søknadsfrister for utlysningerunder SMB-instrumentet. I stedet operererman med det man kaller «cut off»-datoer derman på en gitt dato evaluerer de søknadersom da foreligger. «Cut off» datoene vilvære kvartalvise, med frister i desember,mars, juni og september. Det ligger uteutlysninger innen forskjellige tematiskeområder, ta kontakt med en rådgiver for åfinne utlysningen som passer din bedrift.Norges forskningsråd tilbyr også midler til åskrive en søknad, for fase 1 er tilskuddetman kan søke om 40.000 kroner.

Horisont 2020EU-programmet Horisont 2020 skal støttealle stadier i innovasjonssyklusen – fra idé tilmarked. Tematisk er SMB-instrumentetkoblet til de sju samfunnsutfordringene iHorisont 2020 og til muliggjørende teknolo-gier.

– – –Innovasjon Norge har ansvar for å veiledebedrifter som ønsker å søke SMB-instru-mentet. I Agder er det EU-rådgiver MathiasHavgar som bistår bedriftene i regionen.Om du har spørsmål rundt SMB-instrumen tet, EU-finansiering ellerspørsmål rundt EU/EØS ta kontakt medvår rådgiver i Agder:

Mathias Aguirre HavgarSeniorrådgiver EU/EØSTelefon: +47 938 41 275

E-post: [email protected]

Mer informasjon finner du påwww.een-norge.no

IINNNNOOVVAASSJJOONN NNOORRGGEE -- FFOORRTTSS..

Innovasjon Norgetilbyr EU-rådgivingFinansiering fra EU passer godt for mange agderbedrifter

9

Agdernæring stiller spalteplass til disposisjonfor landsdelens representanter på Stortinget.

Her kan de fortelle hvordan de kan kontaktes og skrive littom hva de arbeider med. Vi håper med dette å bidra til at veien til våre folkevalgte skal bli litt kortere for næringslivet.

FFrreeddddyy ddee RRuuiitteerr - A - Aust-Agder

SSvveeiinn HHaarrbbeerrgg -- HH -- AAuusstt--AAggddeerrMMoobbiill 90 94 56 78 - EE--ppoosstt:: [email protected]:: GrimstadSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Har i fire år vært medlem av kirke-, utdannings og forskningskomitéen. Er nå leder for familie- og kulturkomitéen påStortinget. Komitéen har et vidt arbeidsfelt som angår mange og driverpolititisk utvikling som vil betyr mye for livskvalitet og gode opplevelser.Kunst, musikk, teater, idrett, frivilligheten, spill, medier, litteratur, barne-vern, familievern, likestilling og forbrukerpolitikk.

IInnggeebbjjøørrgg GGooddsskkeesseenn -- FFrrpp -- AAuusstt--AAggddeerrMMoobbiill 90 50 95 08 - EE--ppoosstt:: [email protected]:: www.godskesenblogg.comHHjjeemmkkoommmmuunnee:: ArendalSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Transport og kommunikasjonskomitéen med ansvar forpost, tele, kollektivtransport og IT. Sitter i andre periode i komitéen. AAnnddrree vveerrvv:: Medlen av Nordisk råd, kultur- og undervisningskomitéen.Vara medlem av Europa rådet. Medlem av helse- og sosialkomitéen.Varamedlem av kultur, undervisning, forskning og IT. Medlem av Nordiskinformas jonskontor. Medlem av brukerrådet. Medlem av FrPs landsstyre.Varamedlem til FrPs gruppe styre,PPrriivvaatt:: Jeg er skilt, og har fire voksne barn. Jeg er opptatt av trafikk sikker -het, bygging av gode, sikre, trygge veier og å utvikle et godt kollektiv-tilbud. Jeg ønsker Arendal lufthavn Gullkanpp alt godt. Jeg liker også atfolk tar kontakt med meg for å legge frem en sak eller et problem, ogderfor reiser jeg mye rundt i kommunene.

KKaarrii HHeennrriikksseenn -- AA -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill 90 06 76 90 - EE--ppoosstt:: [email protected]:: KristiansandSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: JustiskomitéenAAnnddrree ppoolliittiisskkee vveerrvv:: Innpisker, styremedlem.Har jobba i rus- og psykisk helsevern, er utdan na spesialsykepleier ogMph. Gift, to barn, fire barne barn. Opptatt av å utjevne forskjeller og åbidra til at alle skal ha en jobb å gå til, at de øko nomiske forskjellenemellom folk er små, tilliten høy og at fellesskapet evner å fordele felles-goder på en rettferdig måte, nasjonalt og internasjonalt.

ÅÅssee MMiicchhaaeellsseenn -- FFrrpp -- VVeesstt--AAggddeerrEE--ppoosstt:: [email protected]:: MandalSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Transport- og kommunikasjonskomitéen. (Tidligere vært ikirke-, utdanning- og uorskningskomitéen og justiskomitéen.)AAnnddrree ppoolliittiisskkee vveerrvv:: Medlem av stortingsgruppens styre, fraksjonsledertransport- og kommunikasjon, nestleder i Norges delegasjon til organisa-sjonen for sikkerhet og samarbeid OSSE, leder av Sørlands benken.Det viktigste for meg i denne perioden er å få omsatt mest mulig av FrP sinpolitikk. Utfordringen ligger i at vi har en mindretallsregjering som trengerstøtte fra andre partier i Stortinget for å få gjennomslag. Det blir spennendeå se hva vi kan få til!

HHaannss FFrreeddrriikk GGrrøøvvaann -- KKrrff -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill:: 90 05 09 18EE--ppoosstt:: [email protected]:: LyngdalSSttoorrttiinnggsskkoommiittééeerr:: Transport- og kommunikasjonskomitéen og Kontroll- og konstitusjonskomitéen.AAnnddrree vveerrvv:: Varamedlem til Europarådets parlamentarikerforsamling,leder for Israels Venner på Stortinget, nedlem av KrFs landsstyre.Ta gjerne kontakt for innspill og råd!

KKjjeellll IInnggoollff RRooppssttaadd -- KKrrff -- AAuusstt--AAggddeerrMMoobbiill 41 10 54 34 - EE--ppoosstt:: [email protected]:: Evje og HornnesSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Andre nestleder i justis komitéen og talsmann for arbeids-livs- og ut viklings/bistandspolitiske spørsmål for KrF.AAnnddrree ppoolliittiisskkee vveerrvv:: Medlem i KrFs sentralstyre og da også landsstyre.Engasjert i de fleste felt og har bred bakgrunn fra både arbeids- og sosial-komitéen, energi- og mil jøkomitéen og som leder av Kristelig Folke partisUngdom. Takknemlig for inn spill og åpen for dialog om viktige politiskesaker.

IInngguunnnn FFoossss -- HH -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill:: 91 58 17 07EE--ppoosstt:: [email protected]éé:: Næringskomitéen.Spesielt fokus på forenkling og internasjonal handel.

OOdddd OOmmllaanndd -- AA -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill 99 21 63 11EE--ppoosstt:: [email protected]:: KvinesdalSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: NæringskomitéenAAnnddrree ppoolliittiisskkee vveerrvv:: Varamedlem Europa parla mentet og Nordisk råd.

NNoorruunnnn TTvveeiitteenn BBeenneessttaadd -- HH -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill 40 40 82 74EE--ppoosstt:: [email protected]:: KristiansandSSttoorrttiinnggsskkoommiittee:: Kirke-, utdanning- og forskningskomitéen.

10

I Sørlandske Sommer net ters15 års jubileumssesong fikkpublikum og utøverne flereflotte opplevel ser.

– Sensommerkonsertene,med hele fire konsertstederpå Sørlandet, avsluttet seson -gen. Vi startet med Universi -tetets Audition kon sert i april,fortsatte med UniversitetetsFest konsert i mai. Vi haddeSom mer konsert i juni i Kjutta -viga i Dyreparken, fortellerKjell Rune Nakkestad tilAgder næring.

– Vi har gleden av å hamed oss en rekke sam funns -bevisste laugsmedlemmer.

– Vi håper og tror at vivirkeliggjør våre mål om åfremme talenter, gi et spen-nende supplement til eksiste-rende kulturtilbud, og sam -tidig videreføre satsin gen««KKuullttuurr ii NNæærriinngg –– NNæærriinngg iiKKuullttuurr»» på en utfordrendemåte.

ASK ER EN TRIO med originalitet og særpreg,der stemmebruk og arrangementer gir en vakkerhelhet.

BRONTUPISTO ga oss fengende låter med en røff og særegen stilblanding avcountry, rock og soul elementer.

URO ER ET INSTRUMENTALT bluegrassinspirert ensemble med et modentklanglig og dynamisk uttrykk.

Sørlandske Sommernetter– herlige opplevelser i livetUniversitetets auditionkonsert

Forts. neste side

DELTAKERE RYTMISK

Audtionkonserten ble en herlig opplevelsemed strålende talenter som virkelig fikk vistfram sine store talente. – Sørlandske Sommer -netter er takknemlig for å kunne bidra til godeopplevelser med disse studentene som vi veter av ypperste klasse. UiA har i sin undervis-ning integrert UiA Auditionkonserten, fort-setter Kjell Rune. – Auditionkonserten blegjennomført i Sigurd Køhns hus på UiA 10.april

Deltakerne fra rytmisk var; Astrids Pop or -

kester, Uro, Niane, Brontupisto, Jiffy, Ask,Kristin Dahl Band, Elisabeth Mjanger ogSandra Borøy Band.

Deltakere i klassisk var Thale Jørstad,Ørjan Madsen, Marit Birkeland Aas, TamaraMovsisyan sammen med Tigran Berkelyan,Martin Bruland Haus og Tigran Berkelyan

Brontupisto, Ask og Uro var de tre somgikk videre til Festkonserten 8. mai fra ryt miskJuryen bestod av Birte Myrstad og RolfKristensen.

11

Fakultet for Kunstfag på Universitetet iAgder uteksaminerer stadig fantastisketalenter. – Sørlandske Sommernetter ønskerå bidra til gode opplevelser med dissestudentene som vi vet er av ypperste klasse.Sam men ønsker vi å skape en årlig Fest -

konsert,sier Nakkestad. – Tre kandidater fraKlassisk og tre kandidater fra Rytmisk, somvar valgt ut i Audi tion konserten deltok ikonkurransen med fagjury og «folkejury»(avstemning via sms). LaugsmedlemmeneNordea og Hennig Olsen Is gav hver sin

flotte pris på 10.000 kroner, som gikk tilbeste utøver innen klas sisk og rytmisk.

Opptreden i Sommer kon ser ten var enekstra premie for vinneren av rytmisk.

MARTIN BRULAND ga en teknisk solid framføring av et krevendestykke, med overlegen kontroll over klang og dynamikk.

THALE JØRSTAD – suggererende og fengende spanskerytmer med et troverdig uttrykk.

ASK VANT FØRSTEPREMIEN i Rytmisk fra Hennig Olsen Is. Prisen ble utdelt av PaalHennig Olsen.

Martin Bruland Haus vant første-premien i Klassisk fra Nordea.

Sørlandske Sommernetter– herlige opplevelser i livet

Universitetets festkonsert

Forts. neste side

DELTAKERE RYTMISK DELTAKERE KLASSISK

12

Sommerkonsert

Sensommerkonserter

Artistene, sammen med Soultrain, storkosteseg på Sommerkonserten og skapte en flottjubileumskonsert der «låtperlene» kom påløpende bånd.

Sommerkonserten i Kjuttaviga ble enherlig opplevelse i livet.

Mer enn 1.300 publikummere storkosteseg på den herlige konserten i den flottesom merkvelden.

Sørlandske Sommernetters fikk en flott15-årsjubileumsmarkering der utøvernetakket Sørlandske Sommernetters for støtteni sin utvikling. Stor takk til Hennig Olsen Issom var hovedpartner til Sommerkonserten.

Sensommerkonsertene – Tribute toMusikaler. Sensommerkonsertene ble enherlig opplevelse i livet for alle som var

tilstede. Det ble framført melodier fra musikalene; Once, Grease, Ragtime, Les Misrables, Jesus Christ Superstar,

Sound of Music, Så som i himmelen, Frost,We Will Rock, Mamma Mia og Hairspray.

PÅL RAKE ankom Kjuttaviga på den Sorte Dame mens han sangMånemannen og framførte en rekke flotte låter.

LINDENES HAVHOTELL var første konsertsted for Sensommer -konserten. Fantastisk opplevelse med utekonsert 10.september der til og med fullmånen lyste opp.

LARS HELGE BRUNBORG var med og «fødte» SørlandskeSommernetter for 15 år siden – her intervjues han av KjellRune Nakkestad (daglig leder i Sørlandske Sommernetter).

KNUT MARIUS DJUPVIK i duett med HeleneBøksle

PUBLIKUM tok medstor applaus imotAsk (vinner av UiAFestkonserten) oghans egenskrevnelåt.

ProgramansvarligeUniversitetets audition:Hilde Norbakken fra Universitet i AgderUniversitetets Festkonsert:Hilde Norbakken fra Universitet i AgderSommerkonserten:Erik Gunvaldsen fra Universitet i AgderSensommerkonsertene:Hilde Norbakken fra Universitet i Agder

Om LaugetLauget er de virksom hetene som eier Sør landske Sommernetter:•Nordea•Kristiansand Dyrepark•Caverion•Telenor•Accountor•Strand Hotel Fevik•Hennig Olsen Is•Artpilot•Dots•Sabra Fokus reiser•Universitetet i Agder•Kristiansand Kommune•Mentor Partner• Innoventus•Sparebanken Sør•Multiconsult avdeling Kristiansand•Gorine•KRNCoaching

Styret i SørlandskeSommernetterTerje With Andersen, styreleder - InnoventusPer Arnstein Aamot,nestleder - Kristiansand DyreparkOlav Breen,Universitetet i AgderHege Fiskaadal, Hennig Olsen IsNils Olav Larsen, Multiconsult, avd. KristiansandTore Bråthen, Universitetet i AgderKari Pettersen, Nordea

Daglig leder:Kjell Rune NakkestadMobil 90 09 66 09KRNCoaching as [email protected] Sørlandske Sommernetter støttes av Vest-Agder fylkeskommuneFølg med på:www.SørlandskeSommernetter.no

OOmm SSøørrllaannddsskkeeSSoommmmeerrnneetttteerrSørlandske Sommernetter ble etablertunder navnet Nordiske Sommernetter i1999. Visjonen til Sørlandske Sommer -netter er å skape arrangementer som girgode opplevelser i livet for medlemmerog publikum basert på «Kultur i Næring,Næring i Kultur» og fremme talenter somutvikler seg her på Sørlandet. Planlegging av 2015-sesongen – den16. i rekken – er nå i full gang....

13

Sommerkonsert

Det som kjennetegner musi-kaler er den fan tastiske musik -ken og de flotte store historienemed; forbudt kjærlighet, detondes kamp mot det gode,vennskap, blod som er tykkereenn vann, superstjerner, fattig -dom, hårspray, katter….Musical kan handle om såmangt!

– Vi fikk oppleve alt sammen. Det endte medstående applaus med et nærmest dansendepublikum som ikke ville gi seg før flere ekstra-nummer ble gjennomført, – der alt endte medMamma Mia som finale, forteller Kjell Rune.

Sangere fra Universitetet i AgderKlara Høeg, Tor Magne W. Braathen, LisbethGrimsø Olsen og Jarand Nygaard Strømdalhadde valgt sine favoritter fra Musikalgrenen,og sammen med bandet av studenter fra UiAleverte de en fantastisk konsert der sterkehistorier stod sentralt, framført på sangernesegne premisser.

BandetØrjan Lægreid (bass), Nicholas van Eck(gitar), Marius Hansen (trommer), TorgeirTønnevold Fiane (keyboard) og Auver Gaaren

(keyboards). Bandet ledes av Hilde Norbakken(vokalinstruksjon) og Per Elias Drabløs (band-instruksjon).

Sørlandske Sommernetters LaugLauget ønsker med Sørlandske Sommernetterå skape gode kulturopplevelser på Sørlandet ispennende arenaer med entusiastiske utøvere.I tillegg ønsker man å bidra til å løfte framtalen ter fra hele Sørlandet, gjerne i samarbeidmed andre, og basert på fundamentet«Kultur i næring, Næring i kultur»,og fremme Sørlandet som et godt opp levelses -begrep!

Kunnskap og unik kompetanse iinkluderende team!Sørlandske Sommernetter har ambisjon om åskape opplevelser i forskjellige musikkarter forfolk flest. – Vi ser derfor styrken i å få med ossspisskompetanse innenfor de respektive arran-gementene. Vi har et team for hvert arrange-ment der vi for med oss topp kompetanse ogentusiastiske deltakere, og en pro gram -ansvarlig med topp kompetanse på om rådet,avslutter Kjell Rune Nakkestad.

– – –Sørlandske Sommernetters egenart er den integrertesatsingen fra et eget laug av nærings selskaper,kommuner, fylkeskommu ner og Universitetet i Agder.

Sørlandske sommernetter er av medlemmene beskrevetsom en ideell kombinasjon av deltakere og ansvarligefra ulike samfunnssektorer; Kultur - Myndigheter - næringsliv.

TOM HELL i kjent stil.

KONFERANSIER Silje Urke Antonsen,fikk med seg publikum i Selfie og myeannet gøy.

FINALEN iSensom mer -konsert -serien gikkav stabelenpå StrandHotel Fevik

Det eksisterende kjøpesenteretble oppført tidlig på 80-tallet,og det er mange år siden enutvidelse av senteret ble vur -dert for første gang. Flereulike forslag ble lansert, vur -dert – og lagt bort – før manfant den riktige løsningen ogbestemme seg for at tida varinne til å sette i gang. Detførste fysiske tegn på at noevar i ferd med å skje, var at etnytt trappe hus mot rund -kjøringa på Marna veien bleoppført.

Dette var en forutsetning for videre ut byg -ging, da kom munikasjons- og rømnings -behov i eksisterende bygg ikke dekket kra -vene. I 2012 ble det iverksatt et omfat tendereguleringsarbeid som endte opp med detsenteret som nå er på plass, til glede for bådemandalitter og andre i lang tid framover.Utbyggeren håper også at Amfi Mandal skalvære med på å demme litt opp for handels-lekkasjen både øst- og vestover.

Kort byggetid Reguleringsplanen ble godkjent våren 2013,rammegodkjenning ble gitt i slutten av juni,

og byggearbeidene ble påbegynt i august.Byggetida ble uvanlig kort, spesielt når mantenker på de tildels krevende grunn for hol -dene med pæling og spunting både i og vedelva. Også byggets spesielle plassering midt iMandal sentrum var krevende. Nybygget harfått en flott plassering, like syd for det gamlesenteret. I forbindelse med senteret er detogså anlagt bussholde plass og parkering.Totalt er det bygd over 20.000 kvm nybygg,sam tidig som drøye 6.000 kvm av de eksi ste -rende bygg er ombygd og modernisert. Deter også gjort be tyde lige arbeider utvendig,spesielt på elve prome na den foran bygget ogområdet mot run dkjøringa ved enden avbrua.

Reguleringsplanen ga rom for fem etasjer;underetasje med parkering, tre etasjer medforretninger og kontorer og to boligetasjer.Første byggetrinn med boliger er i full gang,totalt skal det oppføres 33 leiligheter i for -skjellig størrelse og pris. Boligene vil ha til -gang til parkerings etasjene via trapp ellerheis, mens hoved inn gangen blir fra Marna -veien.

Parkeringsetasjene i bygget har plass til196 biler, hvorav 44 i grunnplanet og 152 iunderetasjen. De fleste for ret nin gene finnervi i første og andre etasje, med ytterligerenoen få i tredje.

Amfi er tilgjengelighet fra by sida med tretydelige innganger mot byen og en inngangsom vender mot Mandalselva. Det er lagtopp til at både båtturister og man da litter kan

legge til med båt i sommer halv året og koseseg i dette flotte anlegget.

Sentrets overbygde varelevering er plas -sert i enden av Treskogata og har plass til atto kjøretøyer kan levere varer samtidig. I detsamme området ligger også inn og utkjøringtil parkerings an legget.

Foran byggets hovedinngangs finner manet kollektivknutepunkt. Langs fortauet er detplass til tre busser, og det blir tydelige opp -slagstavler med informasjon om buss ruter ogtidspunkter. Ved den ene senter inn gangen erdet plassert et toalett som skal betjene kol -lektiv trafikken i senterets åpnings tid. I for -bindelse med senteret og kollektiv trafikkener det avsatt plass for ca 200 sykkel er. Heroppfordres trafikantene til å kombinere bussog sykkel for å dekke det daglige transport-behovet og på den måten være med på åredusere CO2-utslippene.

Et stort byggDet nye kjøpesenteret er blitt et stort bygg iMan dal sentrum. Derfor har utbyggeren, isamarbeid med arkitekt, entreprenør ogandre inn vol verte, arbeidet bevisst for å unn -gå at Amfi Mandal skal framstå som et frem-med element i dette ellers vakre bybildet.Gjen nom formspråk og materialbruk er byg -get delt opp, både horisontalt og vertikalt. Ihovedsak er det benytta mørk tegl i publi-kums om rå dene i første etasje, plate kledningmed noe fargevariasjon i første, andre ogtredje etasje, og noe puss og båndtekking itrappe husene.

NYTT KJØPESENTER MIDT I MANDAL

Amfi med 45 butikker og 33 boliger

Boligdelen har hovedsakelig trekledning ifasadene, med unntak av flater som av sikker-hetsgrunner må ut føres i brenn hem mendematerialer.

Det er lagt sedum på tak flata mellom ny -bygg og eksisterende bygg, noe som gir etgrønt og be hage lig inntrykk. Sedumtak er etforholdsvis nytt begrep i Norge. Prinsippetmed sedumtak er bygd på at en svært lett opp -

byg ging med tynne matter skal være til strek -kelig til at ønskede planter kan danne tette ogfine grønne flater og på den måten gi vakretak. Mattene som legges på taket er bare ca.tre cm tykke og består av en fiberduk medmineraljord over. Jorda er festa i fiberdukenmed en plastarmering

Med et nytt og moderne kjøpesenter vilMandal i stor grad bli selvforsynt med for -

retninger innenfor bygrensa. I tillegg til 45ulike forretninger er det sannsynlig at det etterhvert vil romme både treningssenter ogkontorfunksjoner. I kombinasjon med bolig-delen vil bygget derfor være levende gjennomstore deler av døgnet, og for håpent ligvis gi etgodt og variert tilbud til byens innbyggere.

Amfi med 45 butikker og 33 boliger

AMFI MANDAL har fått et kundevennlig og spennende interiør.

16 AMFI MANDAL

Avd.kontor: Vigeland, Evje, Arendal og Kristiansand

Oppmåling av Eiendom - Bygg - Anlegg

Tlf. 91 56 40 16E-post: [email protected]

Våre ni land målere utfører

oppmålings oppdragfor kommuner og

private over hele Agder

AMFI MANDAL AMFI MANDAL

VVii uuttfføørreerr

ssttåållaarrbbeeiiddeennee

ppåå AAmmffii MMaannddaall

Telefon 38 25 71 10Postboks 99, 4523 LindesnesE-post: [email protected]

AMFI MANDAL

Vi har utførttotalentreprisen

ved Amfi Mandal

Elektro, rør og ventilasjons-arbeider er

prosjektert og utført av

ERV Teknikk Lyngdal asSkytebaneveien 6, 4580 Lyngdal - Tlf. 48 01 10 11

AMFI MANDAL

17AMFI MANDAL

Birkedalsveien 80Postboks 983, 4682 Søgne

Tlf. 38 05 39 00

www.repstad.no

Vi har uførtgrave- oggrunnarbeidenesamt lagt vann-og avløps-ledningsnettet

AMFI MANDAL

Reber Schindler Heis A/S

DDrriivveenneessvv.. 2244––2266 44770000 VVEENNNNEESSLLAA

TTllff.. 3388 1155 1111 0000

wwwwww..sscchhiinnddlleerr..ccoomm

AMFI MANDAL

AMFI MANDALAsplan Viak hatt ansvar for :

• Arkitektur

• Interiørarkitektur

• Byggeteknikk

• Prosjektering avutvendig VA-anlegg

• Prosjektering av vei

• Reguleringsplan

Besøk oss på:

www.asplanviak.nowww.facebook-com/AsplamViakAS

18 AMFI MANDAL

www.norelement.no

AMFI MANDAL

Betongelementer levert av

AMFI MANDAL

Wergelandsveien 1, 4616 Kristiansand

Pb. 4544 Grim, 4673 Kristiansand

Tlf. 38 02 54 00 - Fax 38 02 98 24

E-post: [email protected]

Vi har vært ansvarlig rådgiverfor VVS-anleggenepå prosjektet

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand

E-brev: [email protected]

TrykkDigitaltrykk

Fargekopiering� Tekstredaksjon � Scanning

� Bildebehandling � Layout

� Orginalarbeid

19

www.norconsult.no

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

Norconsult deltar medkompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både iKristiansand og i resten av landet.

Muliggjøring

I Multiconsult har vi fokusert på muliggjøring i 105 år. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiver- og prosjekteringsselskapet vi er.

multiconsult.no

Den mørkelandsdelen

Det er tirsdag i slutten avnovember 2014. Detnærmer seg jul. Vi vet atsnart «braker det løst» medjulehandel. Velferden erhøy i Norge. Tidligere stats-minister Jens Stolten berghar fortalt oss at en avhovedgrunnene til atøkonomien i landet vårt erså god, er innsatsen og alljobbingen kvinner bidragmed. De, eller jeg må si vi,har bidratt positivt til øktBNP de siste tiårene.

Næringslivsforeningen isamarbeid med Visma,Sparebanken 1 SR-BANK,Skagerak Capital, KPMGog Fædrelandsvennenarrangerer Næringslivs -dagen 2014 akkurat i dag,27. november.

Ja, det er 2014. Kvinnerog menn har samme rett tilutdanning, jobb og sam -funns engasjement. Like -stillingsloven fra 1978 er37 år gammel.

Alle, fra velkommen-taler, møteleder, prisutdelerog seks foredragsholdere,er menn mellom 40 og 65år.

Min påstand er at det ernoe fundamentalt feil medsynet, dvs. holdningen iarrangement-komitéen. Jegtenker de er likegyldige. Debryr seg ikke om å styrkeutviklingen ved å trekkefram dyktige kvinner. Detblir med «gutteklubbengrei».

Og jeg må si at førsttrodde jeg det ikke, men såhusket jeg at det i 2013ikke var særlig bedre!

Kristiansand Avis har 20.november skrevet en lederunder tittelen «Ja til mang -fold». Midt i lederen stårdet at «kvalitet må alltidvære førsteprioritet, mendet er ikke dumt å være litt

bevisst på valgene man tarnår man kan velge fritt».

Min kommentar er at detnå er på tide at kvali tetenstår i førersetet når envelger. Og da må en velgehelt annerledes en detNæringslivsdagen 2014 iKristiansand har gjort.

Beviset finner vi littlenger bak i samme avisnår de snakker med åttenæringslivsledere hvem deville valgt.

Forslagene er fantastiskeog det er hele 25 forslagpå ulike dyktige kvinner. PåFacebook har det kommetinn ytterligere 30 forslag.Uten for mye strev har enaltså funnet fram til over 50dyktige kvinner som utenproblemer kunne snakketom det de kan best på enutmerket måte. Hans-Christian Vadseth,kollega til Per Høiby somskal delta som foreleser påkonferansen, sier at påtema «Å lede i omstilling»,er hans kone kontre admiralLouise Dedichen en endastørre ekspert.

Ja, så her er beviset påat en ikke velger de/denbeste.

Takk til Kristiansand -Avisen og alle som kommed flotte forslag. Neste årblir det spennende å se hvakomitéen, som i år har femmenn og fire kvinner,kommer opp med.

Det nærmer seg 40 årsiden Likestillingsloven blevedtatt. Kanskje på tide åta den på alvor.

Fler tallet av kvinner ihøyere utdanning er over60 prosent og jentene igrunnskolen og videregå-ende skole gjør det bedreenn guttene. Argumentetom å ta med de beste, vilraskt gi oss flere kvinner.

RANDI ØVERLAND

2200

Det går an å utvikle et bedrearbeidsmiljø, bli en bedre leder,gripe tak i eget liv og få en bedrehverdag!

Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/ -bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper somkan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» ogpositive fordrag, kurs og temadager med fokuspå livskvalitet og jobbmestring:�� «Ta det med ro det er stress nok til alle!»

Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær.

�� «Livsgnist og arbeidsglede.» Om å få det beste ut av livet og jobben!

�� «La tale bli gull!» Om god kommu nikasjon –på jobben og hjemme!

�� «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selv følelse, og fast grep om eget liv!

�� «Stadig bedre.» Gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT!

�� «Sammen er vi dynamitt.» Samarbeid oglagbygging for en effektiv jobbhverdag

�� Coachings-/utviklingssamtaler med fokus påmestring og personlig vekst og utvikling. Forenkeltpersoner og små grupper.

�� Utviklingsprogram, temadager og foredragmed fokus på ledelse spesielt.

�� Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon,motivasjon, lederen som coach, LØFT iarbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling,organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lag -bygging.

UUlliikkee kkoonnssuulleennttttjjeenneesstteerr:: Arbeidsmiljø- og kompetanseutvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT-prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no

Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulentPPrriioorree KKoommmmuunniikkaassjjoonn Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: [email protected]

Stadig nye elektroniske«duppe ditter» revolusjo-nerer våre muligheter tilvirtuell tilstedeværelsebåde i arbeids livet ogprivat. Verden blir stadig«mindre», mulighetene tilsamhandling på tversstadig større. Grensenmellom jobb og hjemviskes ut, og ledelse erikke lenger noe manbare bedriver på kontoretmellom åtte og fire, elleransikt til ansikt med deansatte. «Fjernledelse» –en ny ledelsesform i det virtuelle arbeidslivet.

Det er ikke lange stunden siden teamar-beid var synonymt med at mennesker varfysisk samlokalisert, eller i det minstemøttes ansikt tilansikt i møter. I dager ikke fysisk tilstede-værelse nødvendig forå samarbeide i team,gruppe eller prosjekt.Moderne informa-sjons- og telekommu-nikasjon gjør detmulig å samle de rettemenneskene til å løsearbeidsoppgaversammen, selv om deer spredt geografisk. Den virtuelle tidsal-deren har også nådd utøvelsen av ledelseved at ledere i stadig økende grad kom -muniserer, påvirker og samvirker medsine medarbeidere elektronisk i en ellerannen form. Ledelse er med andre ord påfull fart ut av kontoret og inn i det virtu-elle rom. Men hva skjer egentlig medledelse når leder og medarbeidere ikkelenger ser hverandre i det daglige?

Fordeler og ulemper Ekspertise, kloden over, kan lett stikkesine kloke hoder sammen. Den dyktigekandidaten kan ansettes selv om han ikkevil rykkes opp med rota og flytte.Tilrette legging for hjemmekontorbegrenses snart bare av fantasien.Elektronisk kommunikasjon har medandre ord utvilsomt store fordeler, menbåde erfaringer og forskning har lengevist at medaljen også har en bakside. Atutfordringene for deg som leder kan økei takt med inntoget i den virtuelle verden.Spesielt hvis du ikke henger med på denteknologiske utviklingen.

Ny måte å lede på?Kjennskap skaper som kjent trygghet ogtillit. Å kjenne sine medarbeidere skal påmange måter være selve nøkkelen til godtlederskap. Men hvor kjent blir du mednoen du knapt møter i levende live?Faren for mindre tillit, dårligere motiva-sjon og dårligere relasjoner ble raskt pektpå som fallgruver i det virtuelle arbeids-livet. At mangel på møter ansikt til ansiktfratar en muligheten til å fange opp mersubtile signaler i kommunikasjonen, slikat misforståelser og konflikter lettereoppstår, er ikke vanskelig å forstå.Samtidig så man tidlig at løsningen hellerlå i ytterligere teknologisk utvikling, og

ikke i retur til tidligeretiders kommunikasjons-former. På bordet i dagligger antagelig teknolo-giske løsninger hinsidesdet man våget å fantasereom for bare få år siden,og tiden er alleredemoden nok til å snakkeom nye måter å lede på,heller enn at ledelse ikkestrekker til. At ledereforholder seg i økende

grad til sine medarbeidere i det virtuellerom kan dessuten lett også ses som bådekostnads effektivt, mer fleksibelt ogmiljøvennlig!

Barrierer kan bygges ned Det er opplagt fortsatt en utfordring foren leder av «fjernansatte» å etablere godsosial kontakt og etablere gode relasjoner,selv om teknologien nå gir uante mulig-heter. Å kommunisere om, og gi tilbake-

LEDEREN I DET VIRTUELLE ROM:

Fjernledelse som framtidas ledelsesform?

Men hva skjeregentlig medledelse når leder og medarbeidereikke lenger ser hverandre i detdaglige?

21

LEDEREN I DET VIRTUELLE ROM:

Fjernledelse som framtidas ledelsesform? melding på, negative og vanskelige forholder jo ikke alltid lett når en møtes ansikt tilansikt heller, og hvordan skal en egentligkunne oppfatte om fjernarbeideren har detbra uten å virkelig møtes? Det er også enutfordring å holde en geografisk spredtorganisasjon sammen, opprettholde godbedriftskultur ogdemokrati, sikrekompetanseutviklingog ivareta den enkeltesbehov for personligutvikling. Ikke minst erdet noe å gruble påhvordan en skal lykkes iå få til godt samarbeidmellom medarbeiderneder ute. Men, bevisstfjernledelse kan ogsåbygge ned mange barri-erer skal vi tro forskerog førstelektor Svein Bergum vedHøgskolen i Lillehammer. Han er en avdem som har sett på hva som kan værelederens gode grep i en slik situasjon.

LederinitiativVed samlokalisert arbeid vil mye avkommunikasjonen skje spontant. Vedfjernarbeid må kommunikasjonen i størregrad planlegges, formaliseres og væretydelig. Regelmessig kontakt mellom lederog fjernarbeider er viktig. Som leder børdu føle ansvar for initiativ slik at «ute avøye» ikke også blir «ute av sinn»! Ofte erøkt bruk av elektroniske medier til rutine-og faglig kommunikasjon både nyttig ognødvendig. Som fjernleder må du derforikke bare ha gode kommunikasjonsegen-skaper, men også henge med i bruken avkommunikasjonsteknologi. En dyktigfjernleder må også drive langsiktig målsty-ring, og kanskje viktigst av alt , lære oginspirere de fjernarbeidende ansatte til å tatak i egen hverdag og lede seg selv. Densom ikke greier å tilrettelegge i egen bedriftfor den teknologiske utviklingen påkommunikasjonsfeltet står dessuten i fare åtape i konkurransen!

Fysiske møteplasserMange ledere velger imidlertid også åsamle sine ansatte innimellom. Noe somkan være både et viktig og riktig grep.Forskning viser nemlig at det er viktig åmøtes fysisk fra tid til annen for å lykkes

med virtuell ledelse. Fysiske møter brukestil å dele informasjon og kompetanse ogutvikle gode sosiale relasjoner. Fysiskemøter kan imidlertid fort endre karakter�iforhold til det du er vant til. Når en møtessjeldnere, så blir møtene annerledes.Typisk vil det være med større bevissthet,

og sterke meninger, omhvilke saker som er viktigeog hva som bør prioriteres.Det kan fort bli intensemøter, kompliserte og følel-sesladede saker, strategidis-kusjoner, årsaksanalyser ogerfaringsutvekslinger. Damå du som leder være klartil å styre prosessene i riktigretning. Kanskje må duogså være forberedt på åbøte på mangelen påfysiske møtepunkter ved at

du som leder må reise litt mer og planleggemer sammen med flere.

Tenke nytt om ledelse!Ledelse i det virtuelle rom taler for at vi måtenke nytt om ledelse, tilpasset den digitalevirkeligheten. Virtuell ledelse krever i dethele tatt en mer kollektiv oghelhetlig tilnærming. Klarer duå støtte og utvikle selvsten-dige medarbeidere som samar-beider på tvers, så får du enkompetent og selvledendeorganisasjon. Og hva gir detdeg? Jo, det blir mer tid til degsom leder til å arbeide medstrategiske mål og utvikling avteamet.Virtuell ledelse taler medandre ord for å avgi kontroll,dele kunnskap og involvere ogbemyndige medarbeidere.

Autoritær er utAnsatte som har vokst opp med internetter dessuten slett ikke vant til å bli styrtautoritært, påpeker førsteamanuensisDonatella De Paoli ved HandelshøyskolenBI. Teknologi kan støtte og stimulere enmer deltagende og delt ledelsesprosess,påpeker hun. Det er derfor på virtuellearbeidsplasser minst like viktig å fokuserepå relasjonen mellom leder og medarbei-dere, som det er i mer tradisjonelle organi-sasjoner. Det må bare skje med litt andre

midler. Det bør for eksempel fokuseresenda mer på estetikk, stemme og språk forå forbedre kommunikasjonen. Enkeltesanser blir jo mer stimulert enn andre ivirtuelle rom. Stemme og språk blir foreksempel viktigere i telefonsamtaler, mensdet visuelle får en annen betydning når vikommuniserer via kamera og skjerm. Detgår an å jobbe med å bruke egenskapersom å lytte, fokusere og engasjere seg medandre på et annet nivå enn i den klassiskeansikt-til-ansikt situasjonen, understrekerhun fra sin forskning.

Fjernledelsens fordelerTil syvende og sist tyder mye på flerefordeler enn ulemper med fjernledelse.Teknologien øker tilgangen på informa-sjon for alle parter, men det øker ogsåtilgangen på lederen, samtidig som alt blirmer gjennomsiktig. Ledere som brukersosiale medier for eksempel viser og delermer av seg selv, og det kan i mangesammenhenger være positivt. Studier viserogså at ny teknologi skaper et mer like-verdig og demokratisk arbeidsmiljø hvisdet blir brukt på den riktige måten. Ledelsei det virtuelle rom er både mer nettverks-

basert, mer globalt,mer uformelt ogmer transparent.Man kan imidlertidhevde at det ernødvendig medsterkere styring ogformalisering når duleder folk du ikkeser. Teknologi gir jostor frihet og fleksi-bilitet, og mulig -hetene til misbrukkan være til stede.Alt tyder imidlertid

på at du ved å beherske rett blanding avstruktur og teknologi kan oppnå minst likegode resultater og ansatt-tilfredshet somom du hadde teamet ditt rundt deg. Gitt at du gjør de riktige tingene kan med arbeiderne faktisk bli enda merfornøyd enn om de hadde sin ledersammen med seg.

Fjernledelse kan faktisk lønne seg.

AV HANNE KRISTIN LERVIKPRIORE KOMMUNIKASJON

Ved fjernarbeid måkommunikasjoneni større gradplanlegges,formaliseres ogvære tydelig

Virtuell ledelsetaler med andreord for å avgikontroll, delekunnskap og involvere ogbemyndigemedarbeidere

Ca 70 gjester var tilstede ved åpningen– For en olje- og energiminister er det ingen -ting som slår det å åpne et kraftverk sa Lien.Han understreket at tida for utbygging av nystor vannkraft – ikke er forbi.

Utbyggingen øverst i Setesdal er et av destørste vannkraftprosjektene i Norge sidenAlta-utbyggingen på begynnelsen av 80tallet. Hele den store kraftutbyggingenBrokke Nord og Sør – Skarg kraftverkomfatter byggingen av en ny 50 meter høy

dobbelt krummet betong hvelvdam, 20 kmtunneler, ni bekkeinntak og et nytt kraftverk.Utbyg gingen har foregått i Bykle og Vallekom muner i Aust-Agder, og vil øke kraft pro -duk sjonen i Otravassdraget med 176 GWhnoe som tilsvarer strømforbruket til rundt9.000 eneboliger. Prosjektet har kostet omlag kr 900 mill.

Dam Sarvsfossen ligger nær riksvei 9 likeved sentrum i Bykle. Det gjør det enkelt forinteresserte å stoppe for å se på den dobbelt -krumme konstruksjonen. Det er også lageten bilvei over demningen, slik at man kanstudere damkonstruksjonen i detalj. Skargkraftverk er bygd ved Botsvatn, fire km sørfor kommunesenteret. Kraftverket er for -blen det med naturstein fra Telemark, ogframstår som et flott byggverk, tilpassetomgivelsene.

Ordfører i Bykle Jon Rolf Næss fikkoppdraget med å åpne kraft stasjonen.

– Denne utbyggingen har vært etter -lengtet. Vi ønsker å vise fram Norge som envannkraftnasjon, sa ordføreren. Ordførerenunderstreket det gode samarbeidet som harvært med Otra Kraft som byggherre.

Det har tatt sin tid fra prosjektet bleplanlagt og konsesjonssøknaden ble sendt i1986, til i dag hvor kraftprosjektet er ferdig -stilt. Kraftverksdirektør i Otra Kraft DA,Reidar Mork, har fulgt og ledet kraft utbyg -gingen i Setesdal gjennom 40 år. Jeg er entålmodig mann, men det er en glede å se at viendelig har kommet i mål, sa Reidar.

Dam SarvsfossenI Sarvsjuvet, like ved Bykle Sentrum, liggernå den 50 meter høye og 150 meter bredeDam Sarvsfossen. Dammen vil heve vann-standen i Sarvsjuvet med 40 meter. Magasinet i dammen skal kunne rommerundt 600.000 kubikkmeter vann. Vann -standen reguleres tre meter, og vil mednormalt tilsig være fylt opp i løpet av 14timer. Fra magasinet vil det så bli levert vanntil Skarg kraftverk ved Botsvatn. Dammen er

Åpning av Brokke nord og sør, Skarg kraftverk

TOM NYSTED (Agder Energi), Reidar Ove Mork (Otra Kraft), Tord Lien og KnutBarland (Skagerak Energi) klipper snora og åpner kraftverket. FOTO: NEGATIVE.NO

SKARG KRAFTSTASJON. FOTO: NEGATIVE.NO

Fredag 10. oktober foretokolje- og energi minister TordLien den offisielle åpningenav Brokke Nord og Sør, Skargkraftverk. – Mer vannkraft betyr mer

produksjon av grønn fornybarkraft. Det er bra forforsynings sikkerheten, bra forverdi skapingen, bra forklimaet, bra for Norge ogEuropa, sa Tord Lien før hankuttet båndet og erklærteprosjektet som åpnet.

Det er to hovedtyper aktører involvert i kraft pro duksjonen i vassdraget: Regulanten og kraft produsentene.

Otteraaens Brugseierforening står som eier avvann magasiner og 23 dam an legg. Foreningeneier overførings tunneler og pumpestasjoner iOtra vass draget. Foreningen har også drifts-og vedlikeholdsansvar for disse anleg gene.

Kraftprodusentene utnytter vannet fra maga-sinene på vei mot havet og er medlemmer ibrugseierforeningen. Otra Kraft eier Holen-og Brokke Kraftverk og utbygging av BrokkeNord og Sør foregår i Otra Krafts regi. Otra Kraft er et ansvarlig selskap med deltansvar. Eierne er: Agder Energi Vannkraft AS68,6% - Skagerak Kraft AS 31,4%.Otteraaens Brugseierforening består av: Agder Energi Vannkraft AS, Otra Kraft DA, Skagerak Kraft AS og Hydro Vigelands Brug AS

23

bygget av betongklosser. Klossene erstøpt konvensjonelt i et system bestemtetter herdetida..

Skarg kraftverk Ved utløpet av den 4.451 meter langetunnelen fra Sarvsjuvet, ligger Skarg kraft -verk. Tunnelen har siden 1976 ført Otrafra Sarvsjuvet til Botsvatn. Dammenhever vann høyden i Sarvsjuvet med 40meter. Fallet til Botsvatn øker tilsvarende

og gjør det mulig å produsere strøm.Kraftverket skal kobles både til regional-nettet og distribusjonsnettet og vil væremed på å styrke strømtilførelsen iSetesdal. Den totale bygningsmassenutgjør omtrent det samme som en tieta-sjers boligblokk, og selv om over halv-parten ligger under bakkenivå, framstårbygget som et flott landemerke i området.

TunneleneI Brokke Sør er det sprengt ut en 7,13 kmlang tunnel for å føre mer vann til Brokkekraftverk. Vannet kommer fra inntak iStrendetjørnbekken, Lise Myklevatn ogFjellskarå. Tunnelen er koblet sammenmed den eksisterende tunnelen vedBrokke skianlegg.

I Brokke Nord blir det sprengt ut entunnel på 10,8 kilometer. Tunnelen skalføre vann til magasinet ved DamSarvsfossen. Vannet kommer fra inntak iBjørnarå elv og seks bekkeinntak.

HMS – «Hver MedarbeiderSikkert hjem»Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet ernoe byggherre og entreprenører har tattsvært alvorlig. Alle skader og nestenu-lykker rapporteres, og etter 2 1/2 års drift,og 660.000 arbeidstimer er det rapport tremindre fraværsskader. Ingen av disse avalvorlig karakter.

DAM SARVSFOSSEN like ved Bykle sentrum. FOTO: NEGATIVE.NO

TOM NYSTED (Agder Energi), Reidar Ove Mork (Otra Kraft), Tord Lien og KnutBarland (Skagerak Energi) klipper snora og åpner kraftverket. FOTO: NEGATIVE.NO

Agdering er en medlems organisa -sjon med over 50 virksomheter påAgder som skaper relevante møte -plasser hvor erfaringer omkring vir -ksomhetsledelse deles og diskuteres.

Ressursene i Agdering er summenav det medlemsvirksomhetene rep re -sen terer. Foreningen skal skapeinspira sjon og læring, og det gjørman ved å bruke virksomhetenesegne faglige ressurser.

Aktivi tetene er organisert gjen nomfagfora som topplederforum, HR-forum, innovasjonsforum og merke-vareforum.

Topp leder forum er en møteplassfor medlemsvirksomhetenes ledere.I dette forumet skal det være så myerom og tillit at deltakerne kan delepersonlige erfaringer knyttet til leder-rollen, og diskutere disse med andreledere.

I november var Agderings topplederforum på ettodagers besøk i Stockholm. Handelsbanken ogSkanska var vertskap for hver sin dag, og de 20deltakerne fra Agder fikk presentert foredrag omledelsesrelaterte tema fra representanter for de tobedriftene.

I tillegg hadde topplederforum en intern sesjonhvor deltakerne delte egne erfaringer knyttet tillederrollen, og diskuterte felles utford ringer ogproblemstillinger.

Vidar Akselsen fra Handelsbanken og ØivindStenstad fra Glencore Nikkelverk hadde beggeinnlegg om sine tilnærminger til det å være leder. Vi videreformidler her noen av deres innspill – iintervjuform.

Vidar Akselsen:Ledelse og energiVidar Akselsen er banksjef i Handelsbanken iKristian sand. Handelsbanken er svenskeid, og har enklar desentralisert ledelsesstruktur.

– Hvilke fordeler og utfordringer gir en slik desentralmodell deg som lokal banksjef ?

– En desentral modell innebærer at man tarmange flere beslutninger selv, og kan i større grad påvirke kontorets mål og hvordan man jobber for ånå målene. Samtidig blir man mer overlatt til seg selvog er avhengig av å skape egne fora og sam arbeids -organer for å finne gode løsninger. Ut ford ringen imodellen er at hver leder sitter for seg selv, og må istor grad finne opp gode løsninger på egenhånd.

VIDARAKSELSEN,banksjef iHandelsbankeni Kristiansand: –Min lederfilosofier å gi stortansvar og myn -dig het tilmedarbeiderne.

Agdering Agdering er en medlems -organisasjon som har somformål å skape samarbeidom behovsstyrt kompe -tanse heving og kompe -tanseutvikling blantmedlemmene.

Alle virksomheter med akti-vitet i Agder kan blimedlemmer. Det gjelderbåde offentlige og privatevirksomheter, forsknings-og utdanningsinstitusjoner,samt samarbeids organisa -sjoner.

Innoventus AS,ved Geir Hammersmark,har ansvaret for dendaglige ledelsen avAgdering.

Besøks- og postadresse:Sørlandet kunnskapsparkGimlemoen 194630 Kristiansand

Kontaktinformasjon:Geir HammersmarkTlf 970 27 [email protected]

www.agdering.no

Når lederemøtes…

2244

Når lederemøtes…

Medlemmeri AgderingAgder Energi Agderforskning Arendal kommuneAteaAust-Agder fylkeskommuneAvigo BI KristiansandBouvetCoventure CR GroupCultivaDirektoratet for økonomistyringDNBDurapartElkem Evje Utvikling Faveo ProsjektledelseFibo-TrespoFædrelandsvennen GardGE Healthcare Glencore NikkelverkHandelsbankenHennig-Olsen IsHusbankenInnoventusJB Ugland Holding Kelly ServicesKristiansand kommuneKruse-SmithKS AgderLister NyskapingListerrådetMHWirthNational Oilwell VarcoNordeaNorgesEnergiNoroffNæringsforeningen iKristiansandsregionenOrigo SolutionsPost- og teletilsynetRambøllSkanskaSparebanken SørSparebank 1 SR-Bank Studentsamskipnaden i AgderSørlandet Sykehus HFSørlandets KompetansefondTelenor Trainee SørUniversitetet i AgderVeidekkeVest-Agder fylkeskommuneVisma Services

– Hvordan vil du beskrive din ledelsesstil og ledelsesfilo-sofi?

– En lederstil må tilpasses de rammer som maner ansatt til å forvalte, og kan være forskjellig fraorganisasjon til organisasjon. Med rammer menesbedriftens strategi og verdisett, med arbei deresverdier og holdninger, offentlige pålegg, samfunnetsforventninger, bransjestandarder, bedrif tens vekst -ambisjoner etc. Jeg er en utål modig sjel, er mål foku -sert uten å være detaljert. Ønsker diskusjoner førbeslutninger tas, er ikke veldig diplomatisk.

Min lederfilosofi er å gi stort ansvar og myn dig -het til medarbeiderne. Jeg ønsker til enhver tidenergi i en gruppe, og tror at vekst er et viktigelement for å oppnå det.

– Hvordan motiverer du dine medarbeidere? – Vår filosofi er at medarbeidere i utgangs punk -

tet er motiverte. En av lederens vik tigste opp gaverer å sørge for at medarbeiderne ikke blir de mot -iverte. Tillit og mulighet til utvikling er stikk ord forå opprettholde motivasjon hos oss alle.

– Andre saker du er opptatt av som leder?– Alle synspunkter skal fram, men når en beslut -

ning er tatt jobber vi i samme retning. Jeg er opptattav at min bedrift skal være synlig i mar ke det. Vilever av service og rådgivning, og har mye fokus påutvikling innen disse områdene.

Øyvind Stenstad:Speed dating the bossØivind Stenstad er administrerende direktør vedGlencore Nikkelverk AS i Kristiansand, og er i ferdmed å avslutte individuelle «speed dating»-samtalermed samtlige 500 ansatte ved verket. Fokuset i ti-minuttersamtalene har vært helse, miljø og sikker -het.

– Hva gav deg inspirasjon og motivasjon til å gå løs pådette?

– Dette er kun en liten del av alt det arbeidet vilegger ned i forhold til sikkerhet ved nikkelverket. Ivår type industri må vi mestre mange ulike typer avrisiki, og vi setter sikkerhet framfor alt annet.

Da jeg i sommer leste om «Speed dating theboss» i boken til Anita Krohn Traaseth, tenkte jeg at

dette kanskje var et konsept jeg kunne bruke for åtilføre en ny dimensjon til vår kommunikasjonomkring sikkerhet.

– Hvordan planla og gjennomførte du samtalene?– Tre spørsmål ble sendt ut som oppslag på for -

hånd. I det første spørsmålet var jeg ute etter å fånoen synspunkter på de regler og styrings sy ste mervi har i forhold til sikker adferd og sikker jobb -utførelse.

Videre skjer gjerne ulykker fordi man under -vurderer eller overser en risiko. Det andre spørs -målet var derfor relatert til hvilke risiki den enkeltehar i sitt arbeidsområde og hvordan disse mestres.

I det siste spørsmålet var jeg interessert i å fåidéer og generelle tilbakemeldinger, og spurte der forom hva hun eller han ville gjort dersom de haddehatt min jobb.

Samtalene foregikk naturligvis en-til-en ute i denenkelte avdelings hjemmeområde. Jeg startet i sep -tember og vil ha gjennomført 500 samtaler når vinår midten av desember i år.

– Hva har du lært av samtalene?– Mye mer enn hva jeg hadde forestilt meg på

for hånd. Viktigst av alt er at jeg har fått anledning tilå sette en fot i bakken med hver eneste ansatt oghatt en en-til-en-samtale omkring sikkerhet.

Slike samtaler bidrar også til at vi som lederestop per opp og virkelig lytter. Ledere må også sensesituasjoner og være sikre på at vi ikke er frakobletrealiteten på noen som helst måte.

– Hvilke konkrete tiltak har dere satt i gang som følgeav samtalene?

– Det er flere. Et par idéer ble umiddelbart iverk -satt, f. eks. flytting av en maskin i vår kobolt produk -sjon. Andre idéer trenger noe lengre tid til modning,men ofte handler det her om å koble sammen derette ressursene.

– Andre erfaringer verdt å nevne?– Synlig ledelse blir satt pris på. Det har vært en

luksus å gjøre et dypdykk i den enorme kom pe tan -sen som våre medarbeidere innehar, og som må tilfor å få et nikkelraffineri som er ledende i verden tilå fungere som det skal.

ØIVIND STENSTAD, administrerende direktør ved Glencore Nikkelverk AS i Kristiansand,er i ferd med å avslutte individuelle «speed dating»-samtaler med samtlige 500 ansatteved verket.

25

For å utvikle regionen videretrengs store investeringerinnen infrastruktur. Skalregionen lykkes med å fågjennomslag for de mangesamferdselsprosjektene, måen stå samlet og prioriterin -gene må bli enda mer sam -ordnet, er svaret fra plan- ogsamferdelssjef Ola Olsbu iAust-Agder fylkeskommune.

– Det er viktig å ha en kritisk vurdering avbehovene for overordnede regionale planer.For agderfylkene er det viktigste overo rd -nede styringsdokumentet nå RegionplanAgder 2020. Denne planen har fått godforankring og viser utviklingsmål innen prio-riterte sektorer. Kommunikasjon, i betyd-ningen samferdsel, er i denne planen trukketfram som et av de viktigste om rådene åvidereutvikle for å nå andre mål. RegionplanAgder 2020 og senere Regional planstra-tegi har begge påpekt behovet for enRegional transportplan (RTP) for Agder,sier Olsbu.

– Gjennom de senere årene har en klart åsamordne politiske mål innen samferdselbedre enn tidligere. Det har også værtgjennomført et bedre og mer samordnetpåvirkningsarbeid. Det er satt ambisiøse mål,og flere av prosjektene er, eller vil bli,gjennomført. Regionen begynner nå å seresultatene av dette arbeidet, men behovene

og ambisjonene er store, og det gjenstår mye.RTP, som vil bli utarbeidet som en regionalplan etter bestemmelsene i plan- ogbygningsloven, leggerikke opp til å endre pådenne enigheten, menskal regionen lykkesmed å få gjennomslagfor de mange prosjek -tene innen ulike trans-portformer, må argu -mentasjonen og prio-riteringene bli endabedre og tydeligere.Tydelige prioriteringermed en fornyet ogforsterket argumenta-sjon er målet. Detkreves et kontinuerligpåvirknings arbeid for å få prosjekter priori -tert inn i de rette dokumentene, sier Olsbu.

Første gang felles transportplan– Målet er at RTP skal være regionensviktigste innspill til NTP. RTP skal bidra til atregionen kan utvikle et framtidsrettet trafikk-system som gjør trafikkavviklingen enklere,raskere og sikrere. RTP ser på hvordanlandsdelen kan bidra til å løse transportutfor-dringene i lys av endrede krav og forvent-ninger til miljø og klima. Et samlet transport-tilbud inkluderer også utfordringene som erpå fylkesvegnettet og innen kollektivtrans-port, sier Olsbu.

Byregionene Kristiansand og Arendal harstått for 86% av den samlede befolknings -

veksten i Agder de siste fem år. Det for -ventes at denne utviklingen vil fortsette. By -områdene vil være «motorene» i regionen.

Hvordan vi klarer å løsetransport utford ringen her vilha stor betydning for heleregionen. Noen tiltak må løsespå relativt kort sikt, men for åforberede regionen på lavut-slippssamfunnet trengs detlengre tids horisont og meromfattende grep. Vi må endrevåre transportbehov og vi måendre våre reisevaner. I byom-rådene må vi ha både en«gåstrategi» og en «sykkelstra-tegi». Også hvilke rolle et frem-tidsrettet jernbanetilbud vilkunne ha i fremtiden må disku-

teres, sier Olsbu. I tillegg til å løse utfordringene innen

byområdene hvor mye av veksten skal overpå kollektiv, gang og sykkel, vil det bli viktigå legge til rette for at Agder blir ett fellesarbeids- og boligmarked hvor distriktene kandra nytte av veksten i byområdene gjennomgode kommunikasjonsløsninger, tilføyerOlsbu.

Ja takk, begge deler?!– E18, E39 og rv 9 utgjør hovednerven itransportnettet i Agder. I tillegg utgjør rv 41en viktig forbindelse både til Kjevik luft havnog videre mot Telemark. Kristiansand er etav landets viktigste intermodale trafikk -knutepunkt som binder sammen ettransport nett innen veg, bane, sjø og luft fart.Kristiansand står overfor mange store inves-teringsutfordringer innen alle sek torene for åvidereutvikle denne posisjonen. Samtidig erdet forventninger til at veksten i persontra-fikken skal løses med mer kollektiv transport,gang og sykkel. Dette krever også tilretteleg-ging og økte ressurser, sier Olsbu.

– Hva er det så vi trenger? – Fra nasjonalt nivå er det nå sagt at målet

er 4-felts E18 og E39. Det er en drøm somnærmer seg virkelighet. Vi må allikevel hadelmål og finne løsninger på kort sikt somsikrer tryggere veger og bedre fram -kommelighet, sier Olsbu.

På E18 forventes det at ny veg mellomArendal og Tvedestrand står ferdig i løpet av2018. Etter dette gjenstår det flere parsellersom ikke har 4-felt. Det kortsiktige behovetvil være å sikre strekninger mot alvorligeulykker.

REGIONAL TRANSPORTPLAN 2015–2027 AGDER

Enda en plan – har vi ikke nok planer? – Fra nasjonalt nivå er det nå sagt at målet er 4-felts E18 og E39.Det er en drøm somnærmer seg virkelighet.Vi må allikevel hadelmål og finneløsninger på kort siktsom sikrer tryggere veger og bedre fram -komme lighet, sier Olsbu.

– MÅLET Er at RTP skalvære Agders viktigsteinnspill til Nasjonaltransportplan, sier plan-og samferdselssjef OlaOlsbu i Aust-Agderfylkeskommune.

2266 SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

– I Kristiansand er det etsammensatt utfordringsbildehvor en både må løse utfor-dringene for gjennomgangstra-fikken med ny omkjøringsveg oglokaltrafikken vest for byen.Samtidig skal det tilretteleggesfor mer gang- og sykkeltrafikk.Arbeidet er godt organisertgjennom arbeidet med bymiljøav-taler, sier Olsbu og fortsetter:

– For E39 er det satt i gangomfattende planprosesser. Et avmålene til regionen er å få vedtakpå gjennomføring av lengrestrekninger på E39.

Når det gjelder rv9 forventesdet gjennom føring av vedtatteprosjekt slik at målet om «gulstripe til Hovden» kan realiseres iløpet av 2023.

Jernbane – Konseptvalgutredning (KVU)for sammenkopling av Vest fold -banen og Sørlands banen er på -begynt. Dette arbei det gjennom -føres av Jernbane verket, og skalvære ferdig innen 2016. Gitt atKVU gir en positiv anbefaling vilprosjektet kunne vurderes forgjennomføring i kom mendeNTP. Gjennom RTP vil en av -klare hvordan landsdelen ønskerå jobbe videre med idéer ogplaner for en kystjernbane videremot Kristiansand. En slik banevil binde sammen store viktigearbeidsregioner.

Ambisiøse mål Det er vedtatt ambisiøse nasjo -nale mål for hvilken rolle kollek -tiv transporten skal ha i by om -rådene framover. Gjennom RTPvil en påpeke hva det vil kreve avøkte ressurser dersom slike målskal nås. Enhver ny kol lektiv -kunde krever økte til skudd. Hvorskal ressursene hen tes fra oghvordan bør en prioritere erspørsmål som vil drøftes.

– Et tilrettelagt og vedlike -holdt fylkesvegnett er en viktigforutsetning for å binde fylkenesammen. Vegnettet har et stortinvesteringsbehov og etterslep ivedlikehold. Behovene og for -ventningene er ikke i samsvarmed tilgjengelige ressurser. RTPvil påpeke behovene for økteressurser.

Videre prosessSkal en plan som RTP dekkeaktuelle behov må den ta med segde viktigste utfordringene og giklare anbefalinger. Det er mangeønsker og en vanskelig prosess åmåtte prioritere. Plan forslagetskal på høring til kom muner,regioner, organisasjoner osv iløpet av vinteren 2015 og endeliggodkjennes av fylkes tingene i juni2015. Så gjenstår det å se om enhar klart å få til en plan og enprosess som gir et bidrag til enenda mer sam ordnet og tydeliglandsdel, avslutter Olsbu.

Enda en plan – har vi ikke nok planer?

Regionplan Agder 2020Felles plan for Aust-Agder og Vest-Agder som prioriterde viktigste utviklingsmålene frem til 2020. Vedtatt2010.

Regional planstrategiStrategidokument utarbeidet i tråd med plan- ogbygnings loven. Redegjør for regionale utviklingstrekk ogutfordringer, vurderer langsiktige utviklings mulig heter ogvurderer behov for ulike regionale planer. Vedtatt 2012.

Regional transportplan (RTP)Planprosess som skal avklare de viktigste regionaleutfordringene innen samferdsel i fylkene og hvordan enskal prioritere. Planen skal oppsummere regionensviktigste innspill til kommende Nasjonal transportplan.

27

28

Kom og prøvekjør, spør etter RagnarMobil 95 87 29 39 - E-post: [email protected]

Maskin & Auto Service Sør ASMjåvannsveien 8 - 4628 Kristiansand

VERDENS MEST FLEKSIBLE VAREBIL- Van of the year 2015.

- Verdens mest fleksible varebil

- Varerom fra 7,3–19,6 m3

- Totalvekt 3,5–7,0 tonn

- 8 trinns automatgir

Kristiansand: 38 18 50 00 - Arendal 37 09 90 99Evje: 992 02415 - Mandal 38 27 81 81E-post: [email protected]

Vi forhandler og vedlikeholderVolvo og Renaultlastebiler og busseri Aust- og Vest-Agder

avd.avd. SørSør– din transportpartner

Vi utfører:� Termotransport� Langtransport� Containertransport

� Distribusjon� Express� Maskintransport

Ta kontakt med oss!Setesdalsveien 216, 4618 Kristiansand

Tlf. 47 47 22 82 - Fax 38 11 87 99E-post: [email protected]

www.veoy.no

29SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

Applica-gruppen med nærmere 60 ansatte består av

� Applica as – konsernledelse og IKT drifts tjenester, Vigeland

� Applica Consulting as – applikasjons-utvikling, embedded systems, sikkerhet, kommunikasjonsteknologi, Vigeland og Oslo

� Worksoft as – system for bemannings-planlegging, Vigeland og Oslo

� Applica Test & Certification as – Miljø- og EMC-tester, luftmålinger og produktsertifisering, Mandal og Oslo

� Applica Training Systems as – CBT, Kristiansand

Våre kunder er hovedsakelig store norske teknologi-selskaper.

GOD PLANLEGGING GIR STERKE FORBINDELSER(OG LEVENDE BYER) WWW.RAMBOLL.NO

30

Hvorfor areal-og transportplan for Arendalsregionen? – Arendal, Grimstad, Froland og Tvede -strand kommuner utgjør et felles bo- ogarbeidsmarked. Spredt sentrumsstruktursammen med sterk vekst i transport skaperutfordringer i regionen. Gjennom et fellesplanarbeid ønsker vi å legge til rette for envidere bærekraftig vekst og utvikling, sierArild R. Syversen, og fortsetter:

– Innbyggernes opplevelse av det gode liv

påvirkes av hvordan vi legger til rette for åbo, arbeide og bruke fritida vår. Gjennomgod planlegging kan vi skape trivelige ogvelfungerende byer, tettsteder og bygder,redusere transportbehovet og legge til rettefor og stimulere til klimavennlige reisemåter.Dette er et planarbeid som har vært drevetover lengre tid i flere byregioner.

– Hva er målene? – Den sittende regjeringen vedtok i

september en ny utgave av statlige plan -

retningslinjer for en samordnet bolig-, areal-og transportplanlegging. Målene er å utviklemer kompakte byer og tettsteder og fåveksten i personbiltrafikken på transport -former som buss, sykkel og gange. Mange avvåre byregioner har innsett at trafikkvekstenikke kan tas gjennom bare å bygge ut veg -systemet. Byene har begrenset areal tilgjeng-elig til alle bilene. En slik utvikling er hellerikke bærekraftig. Den fører til dårligere folke-helse, lokale utslipp, klimautslipp, trafikk -ulykker og store samfunnstap som følge aven lite effektiv transport av varer og tjenester.

– Ved at færre bruker egen bil, vil flerekomme seg effektivt på jobb og det blir plasstil flere i byene. Planen skal fremme trafikk -sikkerhet, bedre helse, miljø og livskvalitetfor våre innbyggere. Målet er også ytterligerefokus på Arendalsregionen som en vekst -kraftig byregion i nasjonal sammenhengsammen med Kristiansandsregionen.

– Hvordan nå slike ambisiøse mål?– Byene som har fått vedtatt forpliktende

areal- og transportplaner, har blitt tildeltstatlige belønningsmidler for å investere iutbygging av kollektivtilbudet, anlegg avgang- og sykkelveger, innfartsparkering,kollektivknutepunkt med mer. Kristiansands -regionen har mottatt ca. 80 mill. kroner årligde siste årene som belønningsmidler. Ca. 40 mill. kroner av disse har gått til åstyrke buss tilbudet. Det har ført til vekstkollektiv transport, mange flere syklister ognedgang i personbiltransporten. Grenlands -

–GJENNOMGOD planlegging kan vi skape trivelige og velfungerende byer, tettsteder og bygder, redusere transportbehovet og legge til rette for og stimulere til klima -vennlige reisemåter, sier Arild R. Syvertsen i Aust-Agder fylkeskommune, prosjektleder for felles areal- og transportplanarbeid i Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrandkommuner.

ATP-SAMARBEIDET FOR ARENDALSREGIONEN

Arendalsregionen vil meldeseg på i kampen om bymiljøavtaler Kommunene i Arendalsregionen ønsker å utarbeide en fellesareal- og transportplan. Samordnet arealbruk som redusererreiseavstander sammen med et bedre kollektivtilbud og tilrette -legging for gående og syklende skal redusere veksten i person -biltrafikken i tråd med nasjonale mål. – Gulrota, hvis vi får til dette, er bymiljøavtaler med staten sombidrar til finansiering av tiltakene, sier Arild R. Syvertsen i Aust-Agder fylkeskommune, nytilsatt prosjektleder for felles areal-ogtransportplanarbeid i Arendal, Grimstad, Froland og Tvede -strand kommuner.

31SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

regionen har fått tilsagn om 215 mill kroner iperioden 2013–2016 under forutsetning av atbil trafikken ikke øker.

– Byenes bidrag til finansiering har ihovedsak vært såkalte bypakker medbompengeinnkreving,bomringer rundt byene ognoen steder også køprising.Dette er et omdiskutertvirkemiddel. Men spørs -målet en må stilles seg erhva finnes av alternativernår tiltak tvinger seg framfor å bedre trafikkavvik-lingen og det blir sværtkostbart å løse trafikkvek-sten ved bare å bygge mervei. Derfor er næringslivet flere steder,sammen med NHO sentralt, for prinsippetom bompenger med køprising. Dette gir enbedre utnyttelse av eksisterende infrastrukturog en mer effektiv nærings transportgjennom å prise et knapphetsgode som veierer.

– Opplever Arendalsregionen samme vekst somnabobyregioner?

– Både kompetanse, investeringer ogvekst kon sentreres i og rundt byom rå dene ilandet. I 2012 bodde vel 80% av befolk-ningen innenfor by og tettsteds områder.Dette gjelder også i Agder. Arendalsregionenhar hatt en prosentvis andel av den totalebefolknings til veksten i Agderfylkene ogTelemark på rundt 23% i perioden

2000–2014. Kristiansand kom munes andel isamme periode er på 33%.

– Arendalsregionen har passert 77.000innbyggere. I 2040 forventes den i følge SSBå ligge rett under 100.000 innbyggere selv

med en moderat vekst ogmindre inn vandring.Regionen er alleredesammenvevd gjennom etfelles bo-og arbeidsmarked.Det forventes at ny E18 fraArendal til Tvede strand i2018 vil forsterke dettebildet og føre til en ytterli-gere regionforstørring. Detvil gi vekst og befolkningsut-vikling i Tvedestrand.

– Innenfor Arendalsregionen var det i2013 i følge SSB 36.881sysselsatte og 34.180arbeidsplasser der 65% avarbeidsplassene ligger iArendal. Regionen haddedermed en netto utpend-ling på ca. 2.700, ogKristian sands regionen erdet største «eksterne»arbeids markedet forarbeidstakere i Arendals -regionen.

– Arendal kommune er den eneste av mednetto innpendling, og størsteparten av inn -pendlingen kommer fra kommunene rundt.Nesten halvparten av sysselsatte bosatt i

Froland pendler til Arendal. I «Forstudie forfremtidig transportsystem i Arendal (2012)»,regnes potensialet for økt pendlerandel påbuss som særlig stort.

– Til slutt, kan du si noe kort om planarbeidet? – Prosjektledelsen sitter i fylkes kom -

munen, men det legges opp til et tett sam -arbeid gjennom et forpliktende partnerskapmellom kommunene og fylkeskommunen.Uten et aktivt engasjement i kommunene, vilvi ikke lykkes.

– Vi har siden jeg ble ansatt 1. septemberallerede hatt to møter med ordførerne i defire kommunene. Vi har fått positive tilbake -meldinger på planarbeidet så langt. Detarbeides nå med organiseringen og kom -mune styrene skal oppnevne representantertil ei politisk styringsgruppe. Det er også

startet planlegging av etsvært viktig opp startseminari mars neste år. Målet er åskape interesse og engasje-ment for prosjektet blant alleinteresserte i regionen medfokus på sentrale bruker-grupper, organisasjoner ogpolitikere.

Det forventes at vi skalkomme i mål med en felles

areal og transportplan i løpet av tre år,avslutter prosjektleder Arild R. Syvertsen iAust-Agder fylkeskommune.

–GJENNOMGOD planlegging kan vi skape trivelige og velfungerende byer, tettsteder og bygder, redusere transportbehovet og legge til rette for og stimulere til klima -vennlige reisemåter, sier Arild R. Syvertsen i Aust-Agder fylkeskommune, prosjektleder for felles areal- og transportplanarbeid i Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrandkommuner.

Arendalsregionen vil meldeseg på i kampen om bymiljøavtaler

«Grenlands -regionen har fått215 mill. kroner i statlige belønnings midlerfor 2013–2016»

«Uten et aktivtengasjement ikommunene, vil vi ikke lykkes.»

NLF er en er en landsdekkendeorganisasjon med ca. 4.000medlemmer og har til sammenrundt 15.000 biler. Forbundetsvisjon er: GGooddss ttrraannssppoorrtt ppåå vveeii ffåårr ffuullll aakksseepptt ffoorr ssiinn nnyyttttee ffoorrssaammffuunnnneett..Hovedmålsettingen er å tilrette-legge for god og sikker gods -transport gjennom å levere resul-tater, kommunisere, sprekunnskap og være sosial møte-plass.

Sosial dumping, kriminalitet og ulovlig transportDen norske lastebilen har alltid vært i tøffkonkurranse. I dag opplever vi imidlertidkonkurranse på svært ulike vilkår. Uten -landske transportører kjører i Norge uten ågjøre opp for seg. De betaler ikke bom -avgifter, ikke moms og avgifter samt at det ersosial dumping. Dette er det umulig å kon -

kurrere mot! Det er som om en butikk på etkjøpesenter ikke betalte husleie, moms,arbeids giveravgift med mer og i tillegg under-betalte sine ansatte. Det er klart at det ikkegår an å konkurrere mot en slik butikk!

NLF arbeider for at alle skal ha likekonkurransevilkår og at sosial dumping opp -hører. Dette vil vi ikke ha noe av her i landet.

Regionskontor for dekker Agder og Rogaland. I Aust-Agder er det Rita Birkeland som erfylkesleder og i Vest-Agder er det Kjell N.Nilsen som erfylkesleder. Beggeer kjente og erfarneskikkelser i trans-portmiljøet.

E18: Lokalt erdet mange saker åkjempe, men vei erunektelig en viktigsak for oss. Det erderfor veldig bra åse at HaraldTobiassen og co iVegvesenet i Aust-Agder har fått

gjennomslag forE18 mellomTvedestrand ogArendal. Vi håperdet under arbeidetogså blir klargjortslik at denne veiengår helt til Akland.Vi trenger sammen-hengene firefeltsmotorvei mellomStavanger og Oslo. Iden forbindelsen erogså døgnhvile-plasser svært viktigfor oss.

E39: I Vest-Agder arbeides det intenstmed å få en raskest og best mulig utvikling avE39. Politikerne lovet oss ved valget at veienmellom Kristiansand og Stavanger skulle ståklar om ti år. Det er fremdeles mulig om detlegges ned godt arbeide av Vegvesenet ogkom munene langs E39. Det må reguleres ogplanlegges effektivt og deretter må politi-kerne følge opp med penger.

NLF har ved flere anledninger samlet ord -fører langs E39 for samtaler og utveksling avinformasjon. Det er imponerende god sam -

NORGES LASTEBILEIERFORBUND (NLF) KREVER

Full aksept for godstransport på vei!

ORDFØRERE og politikere fra kommunene langs E39 i møte med Norges Lastebileierforbund. FOTO: S. ODENRUD NLF

Rita Birkeland.

Kjell N. Nilsen.

3322 SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

handling mellom kommunene og defor ven ter også rask og effektiv plan-legging av Veg vesenet slik at denødvendige reguleringer kan gjøres.

Miljøutvikling på lastebilenVi vet at norske lastebiler for detaller meste er blant de nyeste ogmest moderne lavutslippslastebiler iforhold til mye av det som kommerinn fra øst-europeiske bunnsprissel-skaper. En moderne Euro 6 lastebil-motor slipper ut mindre NOx-gasser enn Toyota Avensis 2014-modell med to liters dieselmotor.

Økt transportbehov i Norge – og verden forøvrigTransportbehovet i årene framovervil gå opp. Det skjer uavhengig avønsketenknin gen om overføring fravei til sjø og bane. Vi ønsker at poli-tikerne skal få mest gods på sjø ogbane, men vi er også realister. Fleremennesker har behov for mer trans-port, både av gods og personer. Detbeste politikerne kan gjøre meddette, er å sørge for at transportenskjer med moderne miljøvennligekjøretøyer, på moderne og godeveger, styrt av transportbedriftermed gode hensikter og kontroll.Rundt 2028 er vi 6 millioner i Norgeog rundt 2040 er vi 7 millioner. Enbefolkningsvekst på 40% vil gi etstort behov for transport av varer.Bare tenk hva 40% mer mat betyr.

Vi må være på samme lagNLF, ved tidligere fylkesleder i Aust-Agder Benn Olaf Tvedt, arbeidetmed å få en døgn hvileplass i Aust-Agder siden forrige århundre. Vi er

pålagt å stoppe for å hvile og datrenger vi et sted å stoppe for korteeller lengre tid. Når vi også måstoppe for en langhvil er det viktig åha faciliteter som er akseptable i2014. Når ny E18 ble byggetmellom Grimstad og Kristiansandble døgnhvileplass ikke bygget.Statens Vegvesen (SVV) har hattveldig mange planer, men har liksomikke fått det til.

Så kom det heldigvis for NLFprivate initiativ på banen. Det bygdeHorisonten på Gaupemyr vedavkjørsel til Lillesand. Her får laste-bilsjåføren alt! Fin oppstillingsplass,dusj, toalett, et godt måltid, TV,internett m.m. Det er den desidertflotteste døgn hvileplassen mellomOslo og Stavanger. Men da skjer detmest utrolige: Vegvesenet vil ikkeskilte til plassen slik at lastebil -sjåføren kan finne fram til døgnhvi-leplassen. Døgnhvile plassen skalforbli hemmelig.

Først da Åse Michaelsen enga-sjerte seg positivt fikk vi nok presstil å skilte døgnhvileplassen. Så takkfor hjelpen.

Hvorfor må det være slik,hvorfor må det være så vanskelig?

NLF er til for lastebileierens besteNLF arbeider for å synliggjøre hvagodstransporten betyr for landetvårt. Det er viktig å være organisertfor å få gjennomslag.

UTEN LASTEBILENSTOPPER NORGE

AV REIDAR RETTERHOLT REGIONSJEF AGDER OG ROGALAND

NORGES [email protected]

NORGES LASTEBILEIERFORBUND (NLF) KREVER

Full aksept for godstransport på vei!

HORISONTEN PÅ GAUPEMYR ved avkjørsel til Lillesand er den flot-teste døgnhvileplassen mellom Oslo og Atavanger. Her får lastebil-sjåføren alt! Fin oppstillingsplass, dusj, toalett, et godt måltid, TV,internett m.m. FOTO: S. ODENRUD NLF

3333

3344 SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

� Lokal- og langtransport� Termotransport� Distribusjon� Spesialtransport� Kranarbeid� Aut. maskinentreprenør� Massetransport� Planeringsarbeid� Gravingsarbeid� Containerutleie� Truckutleie

Tlf. 38 34 32 00 - 4580 LyngdalE-post: [email protected]

www.agdervei.no

ALT INNENTRANSPORT

Alle typer transport - hele verdenNyhet: !"# $%&' '()*+,( -). /'+. &+)(#"( 01 2)+'0.3'.3&

Nyhet: 4$(3 ").+1() '()*+,( 015-). 43$1.3&5!#%61.3& hver uke via Brevik og Stavanger

718-).#" 015-). 9(1( *()&(3

:%3".+3()( 015-). 9(1( *()&(3

Egen fortollingsavdeling

Tilbyr lagring

www.seafront.no | (+47) 38 12 32 99

Nasjonal kommunikasjons -myndighet (Nkom)

har ansvar for elektroniskkommunikasjon i Norge.

Vi fører blant annet tilsynmed selskaper som leverermobil telefoni og bredbånd,og vi jobber med ressurs -forvaltning og sikkerhet

i nettene.

Hovedkontoret ligger i Lillesand.De fleste som jobber hos oss erjurister, teknologer og økonomer.

(Nkom het tidligere Post- og teletilsynet)

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B

Postboks. 384, 4664 [email protected]

TrykksakerTidsskriftredaksjonBildebehandling

TrykksakerBøkerAviser

Brosjyrer Logo

3355

Annonse iAgdernæring?

1/4 side 4.000.-1/2 side 7.000.-1/1 side 13.000.-

Telefon 38 02 19 [email protected]

6.000eksemplarer til næringsliv

og offentlig sektori Aust- og Vest-Agder

AAvvdd.. SSiirrddaall ((hhoovveeddkkoonnttoorr))FFookkuussbbyyggggeett,, TToonnssttaaddTTllff.. 3388 3377 0055 6633

AAvvdd.. KKrriissttiiaannssaannddRRiiggeettjjøønnnnvveeiieenn 33((KKEEAASS--bbyyggggeett,, øøvveerrssttee eettgg..))TTllff.. 3388 6622 0055 8866

Hovedgrepet i den nye løsninga er at europa-vegen legges dypere fra utløpet avBaneheitunnelen. Vegen legges under kryssetpå Gartnerløkka og på bru over jernbanen.Rv. 9 og Vestre Strandgate har kryss i egenrundkjøring på bakkeplan over E18/E39 medforbindelse til hovedvegen i alle retninger.Kryssløsningen ved Arkivet får ramper fraE18/E39 ned til rundkjøringen på nivåetunder. Her går Havnegata mot sentrumøstover, mens adkomst til fergeterminalen(E39) går vestover fra rundkjøringen. Jern -banespor til havna kan føres under E18 ogHavnegata til fergeterminalen.

3,2 kilometer vegPlanområdet fra Gartnerløkka til Meierietutgjør en strekning på 3,2 kilometer ogomfatter E18/E39 fra Baneheitunnelen tilMeieriet, tilhørende kryss med ramper, nyHavnegate fram til tilkobling med eksi -sterende Havnegate samt gjennomgåendesykkelrute med tverrforbindelser.

– Vegen har en viktig transportfunksjonbåde for lokal, nasjonal og internasjonaltrafikk, sier prosjektleder Asbjørn Heieraas tilAgdernæring.

Firefeltstunnel gjennomHannevikåsenE39 skal bygges som ny firefeltstunnel i to løpfra Kolsdalen til Meieriet, under Hanne vik -åsen. I Kolsdalen vil E39 være gjennom -gående veg, mens Vågsbygdveien flettesut/inn på E39. Ved Meieriet vil E39 liggeunder lokalvegnettet. Det bygges et nytt kryssved Kartheia, hvor lokalvegene møtes i enrundkjøring over E39. Herfra er det vest rettaramper av/på E39.

Kryssene i Kolsdalen og ved Kartheia erhalvkryss, og til sammen utgjør de et full -verdig kryss med alle svingebevegelser.

DET SKAL LEGGES VEKTpå estetiske og gode løsninger for gang- og sykkeltrafikken.

ILL.: RAMBØLL

FIREFELTSVEG GARTNERLØKKA–KOLSDALEN:

LØSER TRAFIKK -PROBLEMENEVEST FOR SENTRUMVesterbrua rives og erstattes av ny firefelts bru mellom Gartner -løkka og Kolsdalen og det skal satses på gode gang- ogsykkel veger. Slik skal trafikk problemene vest for Kristiansandsentrum løses.

E39 mellom Gartnerløkka og Meieriet er hovedtransport årafor trafikken til, fra og gjennom Kristiansand. På strek ningenfra Gartnerløkka til Meieriet skal ny E18/E39 plan legges somfirefelts veg med tilhørende kryss i eksisterende vegkorridor.

– Firefeltsvegen legges under Vestre Strandgate/rv. 9 vedGartnerløkka, men på bru over jernbanen og nytt kryss vedArkivet, sier prosjektleder Asbjørn Heieraas i Statens vegvesen.

– Det blir en kraftig forbedring både for estetikk og støy nårvi river høybrua og erstatter den med ny bru og et mye bedregang- og sykkelvegsystem.

3366 SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

Nytt gang- og sykkelvegsystemDet planlegges ny gang- og sykkelveg langshele vegstrekningen. Den krysser VestreStrandgate i undergang, mens tverr forbin -delsen fra Grim-området krysser på bru vedSlottet, og får en god inngang mot sentrum.

– I planarbeidet har det vært viktig å finnegode løsninger for gange og sykkel, løsningersom er universelt utformet og å forme til -taket best mulig i forhold til bybildet. Det erlagt vekt på at den gjennomgående sykkel -ekspressvegen skal være et kvalitetsløft forKristiansand, forteller Heieraas.

Gjennom «Sykkelstrategi for Kristian -sand regionen 2010–2020» er det planlagt ethovedsykkelvegnett og en sykkelekspressveggjennom Kristiansand. Sykkelekspressvegenfra Sørlandsparken via Kvadraturen til Vågs -bygd skal ha hinderfri framføring og høystandard.

Det skal i tillegg være gode forbindelserpå tvers av E39. Dette er forbindelser tilSetesdalsveien, i Møllevannsveien, Havne -gata og Kvadraturen.

Ny adkomst til fergeterminalenProsjektet skal ivareta effektive løsninger forkollektivtrafikken og ha god tilgjengelighet tilfergeterminalen.

– Reguleringsplanarbeidet har bygd viderepå grunnlaget fra konsekvensutredningen ogde innspill som har kommet i forbindelsemed høringen av den. Det har vært godkontakt med sentrale parter i planområdet,spesielt Jernbaneverket og KristiansandHavn. Planen er samordna med de utbyg -gingsplaner disse etatene har for sine om -råder, sier prosjektlederen.

Plan forslaget er i tråd med ett av tre alter -nativ som ble utredet i konsekvens utrednin -

gen, men er detaljert ytterligere for å kon kre -tisere løsningene.

Del av større prosjektStrekningen Gartnerløkka-Meieriet er en delav prosjektet E39 Gartnerløkka-Breimyr. PåBreimyr kommer E39 i framtida til å møte enringveg rundt Kristiansand som skal avlastedagens E18/E39 som går gjennom byen.Videre vestover planlegges det ny firefeltsE39 gjennom Songdalen og Søgne. I plan leg -germiljøet til Statens vegvesen i Vest-Agderskal det planlegges E39 helt til Ålgård iRogaland.

Prosjektets nettside: www.vegvesen.no/e39gartnerlokka

SLIK BLIR E39 fra Gartnerløkka og vestover fra Kristiansand sentrum. ILL.: RAMBØLL

E39 SKILLES fra Vågsbygdveien iKolsdalen, og går inn i tunnel øverst til

høyre i bildet.ILL.: RAMBØLL

LØSER TRAFIKK -PROBLEMENEVEST FOR SENTRUM

3377

En av landets ledende fergehavner Vi skal være en av landets ledende ferge -havner, og vi jobber derfor mot å sikre våreinteresser i de store vegprosjektene for nyE39 og E18. En god tilknytning til det nasjo-nale vegnettverket er avgjørende for at vi kanfortsette å utvikle oss som en betydnings fullfergehavn. I den sammen hengen er det viktigat vi løfter blikket og møter utviklingen vi serpå den andre siden av Skagerrak. Store infra-strukturprosjekter som ny firefelts motorveitil Hirtshals er allerede på plass, og arbeidetmed å anlegge dobbeltsporet jernbane heltinntil kaikant er igangsatt. Disse prosjekteneer et resultat av en langsiktig satsning i EUom å omdirigere en større andel av gods-

transporten i retning Hirtshals, og videreover til Norge med båt. Mer gods på baneog sjø vil bedre trafikk sikkerheten, sørge formindre køer, øke kapasitetspotensialet,redusere veislitasjen og ikke minst spareklimaet for store utslipp. Hvis vi skal lykkesmed å overføre mer gods til bane og sjø, såmå vi utvikle effektive havner, og binde desammen med veier og jernbane. IKristiansand Havn står vi klar til å ta rollensom en effektiv havn. Vår anmodning til poli-tikerne er at vi på norsk side matcher denstorstilte infrastruktur utbyggingen vi serskjer på kontinentet. Den gode nyheten er atden maritime motor veien på strekningenNorge-Europa ligger der ferdig utbygd,brøytet og saltet. Og Norge begynner i

Kristiansand. På motsatt siden av Skagerrakplanlegges det nå dobbelsporet elektrifisertjernbane med direkte tilknytning til Hirtshalshavn. Dette vil gi store gods volumer fra banetil ferge, og derfor arbeider vi nå med å få påplass jernbanespor til den nye fergetermi-nalen.

En betydningsfull containerterminalVi har i de siste årene hatt en solid vekst icontainertrafikken til Kristiansand Havn.Dette skyldes først og fremst at vi har et regi-onalt næringsliv i vekst. Næringslivet og akti-viteten i Kristiansand Havn har i alle år værtknyttet tett sammen. Tidligere år fikk vigjennomført en ringvirkningsanalyse fraGemba Seafood som underbygger koplin genmellom næringslivet og havne aktivi teten.Analysen gjenspeilet betydningen av nærings-livet i regionen som direkte eller indirektehadde tilknytning til virksomheten iKristiansand Havn. Analysen viste at 12.100arbeidsplasser, 31 milliarder i omset ning og45 prosent av den totale skatte inn gangen ikommunene i Knutepunkt Sør landet, på en

EN UTVIKLING av Kristiansand havn vil betye mye for næringslivet i hele regionen. LUFTFOTO: ANDERS MARTINSEN

LAGMANNSHOLMEN.Kristiansand bystyre skal avgjøre omLagmannsholmen skal få nytt kaianlegg og 15 m dybde.

KRISTIANSAND HAVN KF

Et miljøvennligTRANSPORT-KNUTEPUNKTKristiansand Havn arbeider med havneplan etter Havne- ogfarvanns loven. Her skal premissene for framtidas havn legges. Etviktig grunnlag for arbeidet med den nye havneplanen er gods-prognosen utført konsulentselskapet COWI fram mot 2065.Prognosen beregner veksten fram mot 2065 på bakgrunn avkjente nasjonale vekstrater, samt den regionale veksten. Tallenestale er en samlet vekst for bilbasert gods på 387%, regional vekstfor samme er 836%. Samlet vekst for containerbasert gods på206%, og regional vekst for samme er 332%. Enorme tall som ervanskelig å gjøre håndgripelig. Det sier likevel noe om at vi i årenesom kommer kan vente en formidabel vekst i godstrafikken til ogfra vår region. Det sier også noe om at regionen trenger en sterkog framtidsrettet havn med tilhørende moderne infrastruktur.

3388 SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

eller annen måte kunne relateres tilbake tilhavnevirksomhet i Kristian sand. Detforteller oss en historie om en havn, og etnæringsliv som er avhengig av hverandre.

Våre langsiktige planer for container -terminalen vil være å flytte ut av sentrum iKristiansand til Kongsgård/Vige-området.Tidshorisonten er riktignok fortsatt uviss, ogi mellomtida skjer det utviklinger innenforcontainersegmentet som vi i KristiansandHavn er nødt til å svare på om vi skal holdevår posisjon som en betydnings full contai-nerhavn. Først og fremst blir dagens contai-nerskip stadig større, og for at KristiansandHavn skal være en aktuell havn for disseskipene er vi avhengig av å ha kaifasilitetersom tilfreds stiller behovene. Større skipstiller krav til større dybder. Pr. i dag har vien dybde på omkring ni meter ved dagenscontainer terminal. Derfor avklarer vi nå enny kai i sentrum av Kristiansand, nærmerebestemt på utsida av dagens containerter-minal ved Lagmannsholmen. Med den nyekaia vil vi øke til 15 meters dybde helt inntilkaikanten. Dette gjør at vi kan ta imot større

container skip enn vi kan i dag, og det er avavgjørende betydning for våre ambisjonerom å forbli en betydningsfull containerhavn iNorge og ved det betjene vårt regionalenæringsliv.

Sammen mot framtidaSkal Kristiansand og regionen styrke posi-sjonen vi har i dag, og ta del i den fram tidigeveksten så må vi sørge for at vi sammenjobber mot å løse utfordringene vi ståroverfor.

Vi trenger en moderne infrastruktur medgod kapasitet. Det gjelder både veg ogjernbane. Det vil si at vi kan ikke asfaltereoss ut av infrastrukturutfordringene. Vi er

avhengig av en helhetlig planlegging for åbinde sammen veg, bane og sjø. En storstiltsatsing på Kristiansand Havn som regionenstransportknutepunkt er en del av løsningen.Det krever midler, og det krever atkommunen og regionen setter av tilstrekkeligmed areal til havnevirksomhet for å møtenæringslivet og regionens behov i framtida.

Med godt samarbeid, høye ambisjoner, ogvilje kan vi sammen videreutvikle Kristian -sand Havn som nasjonal utpekt havn med ensterk internasjonal posisjon. Resultatet vil blistore positive ringvirkninger for heleregionen. AV HAVNEDIREKTØR HALVARD AGLEN

KRISTIANSAND HAVN KFPROSJEKTLEDER HAVNEPLANEN ODD-LEIF BERG

HAVNEDIREKTØRENS STABWWW.KRISTIANSAND-HAVN.NO

EN UTVIKLING av Kristiansand havn vil betye mye for næringslivet i hele regionen. LUFTFOTO: ANDERS MARTINSEN

CONTAINERHAVNA er planlagt flyttet tilKongsgårdbukta.

LUFTFOTO: ANDERS MARTINSEN

3399SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

Ungt Entreprenørskap Agder er enav flere aktører som sam arbeidermed Kristian sand kommune, Elkemog NOV i prosjekt STYRKE (sefaktaboks) blant annet for tetterebånd mellom læring og næring –økt relevans, praksis og variasjon iutdanning. Det er viktig å syn lig -gjøre framtidige kom pe tanse behovfor regionens barn og ungdom,samt trigge interesse for spesifikkebransjer, yrker og fagområder påAgder.– Framtidens kompetansebehov er sammen satt.I tillegg til konkret fagkunnskap, blir evne ogvilje til samarbeid, risiko, initiativ og kreativitet,mer viktig for å mestre de raske endrin gene iarbeidslivet, sier Lill-Margrethe Stene, rådgiver iUngt Entreprenørskap Agder. – Å bidra til atelever og studenter tror på seg selv, ser mulighe-tene og gjøre noe med dem er en av våreviktigste målsetninger, sier Stene.

Ungt entreprenørskap har et tyvetalls ulikeprogram fra laveste trinn i grunnskolen tilmasternivå i høyere utdanning. Alle program ertverrfaglige og forankret i Kunnskapsløftet. ISTYRKE bidrar Ungt Entreprenørskap Agdermed seks ulike program, tilpasset og utviklet forgrunnskolen. Kobling av skole og lokaltarbeidsliv er essensielt, og setter utgangs punktfor praktisk arbeid med reelle problemstillinger.

– Målet er å styrke sam arbei det mellomskolene og lokalt arbeids- og næringsliv, sierBente Hansson, rådgiver i Kristiansandkommune, Oppvekstsektor.Dette skoleåret får alle åttendeklassinger tilbud

om gründercamp, et pedagogisk tilrettelagtprogram – en «treningsleir» med fokus på krea-tivitet og nyskaping. Elevene får et reelt oppdragmed en definert problemstilling av Elkem ogNOV, som de skal presentere en løsning påinnen et avgrenset tidsrom. Elevene jobber medoppdraget i grupper på tre–seks elever ogpresenterer løsningene for en jury. Dette girsamtidig økt forståelse for bedrif tenes virke,omfang og nedslagsfelt både nasjonalt og inter-nasjonalt.

Reelle problemstillinger, kreativeprosesser og dommerpanel franæringslivetI oktober ble det gjennomført tre gründer -camper i Kristansand med til sammen 1100åttendeklassinger fra Ve, Vigvoll, Havlimyra,Holte, Haumyrheia, Oddemarka, Grim, Torri -dal, Karuss, Fiskå, Møvig, Lindebøskauen ogSamfundet skole. – Det bor mye kreativitet ogskapertrang i ungdommene, og de må få slippetil. Våre aktiviteter gir elevene erfaring gjen nomsamarbeid, verdiskaping og sam handling meddet virkelige liv, sier Aleksander Lien, dagligleder i Ungt Entreprenørskap Agder. – Viopprettholder fokus på fag og søker aktuelleproblemstillinger framfor konstruerte oppgaver,med kreative læringsmetoder som et alternativtil tradisjonell læring, sier Lien.

Den enkelte camp ble gjennomført over endag med fasilitering og retningslinjer for styringav kreative og løsningsorienterte prosesser. I enslik sammenheng vil korte tids frister øke evnentil organisering og arbeids fordeling. Egetdommerpanel, bestående av representanter fraoppdragsgivere og andre med relevant kompe-tanse, vurderte løsninger ut fra et sett med krite-rier hvor innovasjon, kreativitet i løsning ogpresentasjon ble vekt lagt. Elevene ble ogsåutfordret på den realis tiske siden ved gjennom-

GRÜNDERCAMP i Sukkevannshallen.

LILL-MARGRETHE STENE, rådgiver i UngtEntreprenørskap Agder.

UUnnggttEEnnttrreepprreennøørrsskkaappAAggddeerrUUnnggtt EEnnttrreepprreennøørrsskkaapp ((UUEE)) eerreenn iiddeeeellll oorrggaanniissaassjjoonn ssoomm bblleeeettaabblleerrtt ii 11999977 ppåå iinniittiiaattiivv ffrraabbllaanntt aannddrree NNHHOO oogg LLOO ffoorr ååjjoobbbbee ii ssppeennnneett mmeelllloomm sskkoolleeoogg aarrbbeeiiddsslliivv,, llæærriinngg oogg nnæærriinngg..UUEE eerr eett sspplleeiisseellaagg mmeelllloommooffffeennttlliigg oogg pprriivvaatt sseekkttoorr ffoorr ååffrreemmmmee eennttrreepprreennøørriieellllee ffeerrddiigg--hheetteerr ii sskkoolleenn.. UUEE hhaarr oommllaagg110000 aannssaattttee ffoorrddeelltt ppåå hhoovveedd--kkoonnttoorreett ii OOsslloo oogg 1177 ffyyllkkeess --oorrggaanniissaassjjoonneerr.. DDeesseennttrraalliisseerrttssttrruukkttuurr ffoorr nnæærreesstt mmuulliigg kkoonnttaakkttmmeedd llæærreerree,, sskkoolleerr,, llookkaalleemmyynnddiigghheetteerr,, ssaammtt llookkaallttaarrbbeeiiddss-- oogg nnæærriinnggsslliivv.. UUnnggttEEnnttrreepprreennøørrsskkaapp AAggddeerr hhaarr sseekkssaannssaattttee mmeedd ffookkuuss ppåå ggrruunnnn--sskkoollee oogg vviiddeerreeggååeennddee sskkoollee,,ssaammtt uunniivveerrssiitteett oogg hhøøyysskkoollee iibbååddee AAuusstt oogg VVeesstt AAggddeerr..

UUnnggtt EEnnttrreepprreennøørrsskkaapp eerrttiillsslluutttteett ddeenn eeuurrooppeeiisskkee mmooddeerr--oorrggaanniissaassjjoonneenn JJAA--YYEE EEuurrooppee((33..22 mmiillll ssttuuddeenntteerr ii 3399 llaanndd ––ttaallll ffrraa 22001133)) oogg JJAA WWoorrllddwwiiddee((1100 mmiillll ssttuuddeenntteerr ii 112211 nnaassjjoo --nneerr ii aallllee vveerrddeennssddeelleerr –– ttaallll ffrraa22001133))..

UUEESS VVIISSJJOONN:: VVii sskkaall iinnssppiirreerreeuunnggee ttiill åå tteennkkee nnyytttt oogg ttiill ååsskkaappee vveerrddiieerr..

UUnnggtt eennttrreepprreennøørrsskkaapp sseetttteerrffookkuuss ppåå ffrraammttiidd,, ssaammssppiillll ooggsskkaappeerrgglleeddee;;

FFRRAAMMTTIIDD:: SSttyyrrkkee uunnggee mmeennnneess --kkeerrss eevvnnee oogg kkoommppeettaannssee ttiill ååmmeessttrree ffrraammttiiddaa.. VVæærree eenn ddrriivv --kkrraafftt ffoorr vveerrddiisskkaappiinngg oogg nnyy --sskkaappiinngg.. GGii vviikkttiiggee bbiiddrraagg ttiill ååsskkaappee lliivvsskkrraaffttiiggee llookkaallssaammffuunnnnoogg gglloobbaall bbæærreekkrraaffttiigg uuttvviikklliinngg..

SSAAMMSSPPIILLLL:: LLæærree bbaarrnn oogg uunnggee ååssaammaarrbbeeiiddee.. VVæærree eenn ffoorruuttssiigg --bbaarr oogg llaannggssiikkttiigg ssaamm--aarrbbeeiiddss --ppaarrttnneerr ii ssppeennnneett mmeelllloomm sskkoollee,,aarrbbeeiiddss-- oogg nnæærriinnggsslliivv.. SSkkaappeemmøøtteeppllaasssseerr oogg bbyyggggee nneettttvveerrkk;;llookkaalltt,, nnaassjjoonnaalltt oogg iinntteerr --nnaassjjoonnaalltt ..

SSKKAAPPEERRGGLLEEDDEE:: GGii uunnggee mmeenn --nneesskkeerr mmuulliigghheetteerr ttiill åå uuttvviikklleekkrreeaattiivviitteett,, sskkaappeerrgglleeddee oogg ttrrooppåå sseegg sseellvv.. MMoottiivveerree uunnggeemmeenn nneesskkeerr ttiill åå tteennkkee nnyytttt oogg ttiillåå sskkaappee vveerrddiieerr.. BBeennyyttttee ««LLæærreevveedd åå ggjjøørree»» ii sseennttrruumm ffoorr aallllaakkttiivviitteett..

Gründercamp for åttendeklassinger!UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER, PROSJEKT STYRKE, ELKEM OG NOV I SAMARBEID OM

4400

føring, økonomi og produksjon. Dennearbeidsformen skal bedre evnen til samar-beid, læring gjennom å prøve og feile, skapebevissthet om teknikker for informasjons-innhenting, samt teste ulike presentasjons-teknikker.

Basert på forberedende undervisning medlærer startet den enkelte Gründercamp medegen kunnnskapsquiz. Oppgavene ble gittmed formål om innsikt i bedriftenes produk-sjon, kompetanse, størrelse, verdier og histo-rikk. Deretter brainstorming på tre ulikeutfordrin ger/problemstillinger. Elevene blesterkt oppfordret til å komme med så mangeidéer som mulig, for deretter i felleskapkunne bestemme den mest interessanteløsningen, og videreutviklet denne.

Videre leverte hver gruppe inn en egenidebeskrivelse og kjørte fire minutterspresen tasjon for jury. Det ble gjennomførtsemi finale-heat hvor elevene gjentok egenpresen tasjon – denne gang for alle deltakernepå campen, nærmere 300 personer! Elever

og lærere var i forkant godt informert omprosess og hensikt med slik metode.

– Elevene får jobbe tverrfaglig, og i grup -pene opplever jeg at elevene ser hverandre påen ny måte, samtidig som mange opplevernye sider ved seg selv og andre; mestring avnye og annerledes utfordringer. Det erpositivt at elevene får jobbe med noekonkret knyttet til det lokale næringslivet –eleven ser en sammenheng mellom skolefa-gene og yrkeslivet, sier Åse Marit Eikestøl,lærer ved Grim skole.

De tre beste elevgruppene fra hver camp,møttes tilslutt i en finale, som ble avviklet iRådhuset i Kristiansand den 4. november. Iperioden fram til finalen ble innhold ogpresentasjon spisset. Elevene imponerte medkreativitet og troverdighet i sine presenta -sjoner av ulike løsninger på gitt problem -stilling. Premiering av de tre beste gruppeneble bedriftsbesøk for hele klassen, inludertlunsj, ved NOV og Elkem.

GRÜNDERCAMP i Sukkevannshallen.

FORNØYDE semifinalister iSukkevannshallen

SSTTYYRRKKEE-- SSPPRRÅÅKK-- TTEEKKNNOOLLOOGGII-- YYRRKKEESSFFAAGG-- RREEAALLFFAAGG-- KKOOMMPPEETTAANNSSEE-- EENNTTRREEPPRREENNØØRRSSKKAAPPKKrriissttiiaannssaanndd kkoommmmuunnee vv//bbyy-- oogg ssaamm --ffuunnnnsseennhheetteenn,, ii ssaammaarrbbeeiidd mmeedd oopppp --vveekkssttsseekkttoorreenn,, hhaarr ggjjeennnnoomm eeggeetteennttrree pprreennøørrsskkaappsspprroossjjeekktt hhaatttt eennaammbbii ssjjoonn oomm åå bbyyggggee eenn ggrrüünnddeerr --kkuullttuurr ii uuttddaannnniinnggeenn,, ssoomm sskkaall bbiiddrraattiill eenn mmeerr pprraakkttiisskk,, vvaarriieerrtt oogg rreelleevvaannttooppppllæærriinngg..

IInnnnoovvaattiivvee oogg vveerrddeennsslleeddeennddeebbeeddrriifftteerr ssoomm NNaattiioonnaall OOiillwweellll VVaarrccoooogg EEllkkeemm bbllee iinnkklluuddeerrtt ssoomm ppaarrttnneerr --bbeeddrriifftteerr.. II ttiilllleegggg ttiill IInnnnoovvaassjjoonn NNoorrggeeoogg UUnnggtt EEnnttrreepprreennøørrsskkaapp AAggddeerr..

OOppppvveekkssttsseekkttoorreenn ii KKrriissttiiaannssaannddkkoommmmuunnee uuttvviikklleerr eerrffaarriinnggeennee ffrraaEEnnttrreepprreennøørrsskkaappsspprroossjjeekktteett vveedd eennuuttvviiddeett ssaattssiinngg ii pprroossjjeekktteett SSTTYYRRKKEE iissaammaarrbbeeiidd mmeedd ddee sseekkss kkoommmmuunneennee iiKKnnuutteeppuunnkktt SSøørrllaannddeett.. PPrroossjjeekkttSSTTYYRRKKEE sskkaall bbiiddrraa ttiill åå øøkkee iinntteerreesssseennffoorr sspprrååkk,, tteekknnoollooggii,, yyrrkkeessvveeiilleeddnniinngg,,rreeaallffaagg,, kkoommppeettaannssee oogg eennttrreepprreennøørr --sskkaapp..

DDeettttee sskkaall ggjjøørreess vveedd åå ssttyyrrkkeevviiddeerreeuuttddaannnniinngg aavv llæærreerree,, uuttvviiddeeeekkssiisstteerreennddee ttiillbbuudd ssaammtt ggjjeennnnoomm ååiiddeennttiiffiisseerree oogg ggjjeennnnoommfføørree nnyyeeuuttddaannnniinnggsspprrooggrraammmmeerr iinnnneennffoorr ddeeaakkttuueellllee oommrrååddeennee.. VVeerrkkttøøyy ffrraa UUnnggttEEnnttrreepprreennøørrsskkaapp,, eekksseemmppeellvviissGGrrüünnddeerrccaammpp oogg EElleevvbbeeddrriifftt,, bblliirrvviiddeerreefføørrtt ii tteetttt ssaammaarrbbeeiidd mmeeddaakkttøørreerr ii nnæærriinnggsslliivveett.. TTiill ssaammmmeennuuttggjjøørr ddeettttee eenn nnaattuurrlliigg ddeell aavv eennppllaannllaaggtt pprrooggrraammppoorrtteefføølljjee ffoorr eennttrree--pprreennøørrsskkaapp ii uuttddaannnniinnggeenn iiKKrriissttiiaannssaannddssrreeggiioonneenn..

KKrriissttiiaann ssaanndd kkoommmmuunnee bbllee ttiillddeellttEEnnttrreepprreennøørrsskkaappsspprriisseenn 22001144 ffoorr ssiittttssaammaarrbbeeiidd mmeedd bbyyeennss vveerrddeennss --lleeddeennddee iinndduussttrriibbeeddrriifftteerr ffoorr åå bbyyggggeeeennttrreepprreennøørrsskkaapp ii sskkoolleenn..

Gründercamp for åttendeklassinger!UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER, PROSJEKT STYRKE, ELKEM OG NOV I SAMARBEID OM

4411

4422

Agdernæring har helt siden 2007 presen tertbåde fylkene og kommunene på Agder. Visupplerer stoffet med et portrett intervju medfylkes ord fører/ ordfører. Formålet er at leserenskal bli bedre kjent med både kommundne ogden politiske ledelsen.

Siden menneskene begynte å organi -sere seg i en samfunnsform for 3.500år siden, har det vært faste boset tin -ger i Farsund. Det er spesielt kon tak -ten med og bruken av sjøen som ut -pre ger seg, og byen ligger fantastisktil med tanke på kontakt med om -verdenen. Næringslivet blomstrer, ogvi har fått møte Richard Ivar Buch,som har vært en sentral person inæringslivet, og som nå er ordfører iFarsund.I 1795 ble Farsund by etablert, og Farsund kom -mune er nå det som tidligere var Spind, Herad,Vanse og Farsund. Det ligger fan tastisk vakkert tillangs kysten, og det åpne luftige landskapet vestoverhar mye å tilby både fastboende og besøkende. Far -sund er en del av Listerregionen, og er største kom -mune når det gjelder innbyggere, 9.600, men det erminst i areal, ca. 260 kvadratkilometer.

Richard Ivar Buch hevder at det er en flott kom -mune å være ordfører i, selv om han kom litt bråttinn i rollen. – Jeg hadde tross alt ikke erfaring i poli -tisk arbeid, men jeg ville gjerne stille opp for partiet.Jeg må innrømme at jeg ikke trodde Høyre kom til åvinne valget slik de gjorde, og derfor kom det somen over raskelse at jeg plutselig seilte opp som ord -fører. Når det er sagt, synes jeg jo det er en utford -rende og interessant jobb, og selv om jeg følte megsom et veldig ubeskrevet blad i starten, lærer man jounderveis.

Min erfaring er fra næringslivet og tillits vervinnen lag og foreninger. Den erfaringen kan jeg dranytte av i det politiske arbeidet. Den største over -gangen var nok å bli vant til beslutnings prosessene ipolitikken. I nærings livet har jeg vært vant til korteprosesser, men i politisk arbeid må det gjøres på enannen måte med mange flere involvert som skal hasitt å si. Det har jeg opplevd som en kultur forskjell,men det utvider for så vidt bare spekteret mitt, ogjeg lærer noe av det.

Richard Ivar Buch kommer fra en gammel tra di -sjonsrik familiebedrift, Rich. Buch jr. AS, og hanover tok firmaet i ganske ung alder da faren hans bleordfører i Farsund. I dag driver barna Richard ogCecilie bedriften videre i femte generasjon. – Jeg erfødt og oppvokst her, og jeg har bodd her i hele mittliv med unntak av en vinter på sjøen og et år i mili -tæret. Dermed kjenner jeg byen godt, og gjennomnæringsvirksomheten min opp gjennom jeg har etgodt nettverk i kom munen. Jeg synes Farsund erverdens fineste kommune, og jeg er veldig glad iden, smiler han. – Målet mitt er å bevare kom mu -nens særpreg samt utvikle og legge til rette for ny -etab lering av næring. Som turistkommune har Far -sund mange unike tilbud til ulike aldersgrupper. Ny -lig ble Alcoa Miljø park etablert nær Husebysanden.Parken har et av landets flotteste idrettsanlegg og eret naturlig utgangspunkt for tur og friluftsliv. Tenkbare på de flere kilometer lange strendene medmulig heter for brettseiling og kiting. På Lista fly- ognæringspark ligger et aktivitetssenter, Flipside, medskate boardpark, paintballbane og go-kart. For de

historisk interesserte har vi Pennefeltet, en storsamling bergkunst fra bronsealderen samt Nordbergfort og Lista museum som kan fortelle mye om tidafra andre verdenskrig. Lista Fyr er også en turist -attrak sjon som ikke bare besøkes av turister, menogså folk fra området tar turen dit. Der finnes det etgalleri som stiller ut ulike kunstnere, og på strand -området utenfor har det vært ulike installasjonersom har fått mye oppmerksomhet. Det kulturelle til -budet er stort, og Lista har en veldig spennendehisto rie. Blant annet emigrerte veldig mange fraLista til Amerika, og mange kom også tilbake medmye av den daværende amerikanske kulturen. Dethar bidratt til å etablere «Det amerikanske Lista» –som gjenspeiler seg i Vanse sentrum og BrooklynSquare. Der finner du Trunken, en butikk medtypiske amerikanske artikler, og du kan spise på 8thAvenue og oppleve femtitalls nostalgi, live musikk ogdeilig mat.

Farsund liker å framstå som en grønn kom mune,og tenker klima og miljø ved en hver anledning. Jegnevner at over 80% av kommunens bygningsmasseer oppvarmet av Bioenergi, fyrt med lokal kortreistflis, vi har en av landets største vindparker, vi er medpå å elektrifisere sokkelen med strømkabel til Wal -hall, Alcoa Miljøpark er oppvarmet av fjernvarmefra aluminiumverket, og sist, men ikke minst vi haren bildelfabrikk FAC som får flytende aluminiumrett fra ovnene på Alcoa Aluminiumverk. Alu mi -nium verket har i tillegg et forskningsprosjekt somkan komme til å bidra med 30–50% reduksjon ienergiforbruket. Du skal lete lenge for å finne enkommune med like stort fokus på klima og miljø!

Farsund sentrum er lite, men veldig innholds rikt.– Det har skjedd mye de siste åra i sentrum også, ogGåsholmen, som tidligere var en holme like utenforhavna, ble knyttet til fastlandet, og det ble utvikletnæringsvirksomhet og leiligheter der. Det har øktomfanget av og tilbudet i sentrum på en positivmåte. Farsund er også kjent som «Kaper byen» ogfor «Kaperdagene», som trekker mange men neskertil byen, og som gir både unge og gamle fine opp -levelser av historisk art, under streker han. – PåNord kapp skal det nå bygges et stort nytt handels -senter, Amfi Farsund Nordkapp Brygge. Det plan-legges ca. 15.000 m2 butikk- og service arealer, ogdette forventer vi at skal vitalisere Farsund sent rumpå en fin måte. I Farsund er det for tida skarpt fokuspå å bevare og videre utvikle den fine videre gåendeskolen vår «Eilert Sundt», og går det som vi vil, blirdet utbygging, og det vil også være et viktig elementi videreutvikling av sentrum. Vi må heller ikkeglemme vårt spennende industri- og nærings miljø.Vi har kompe tanse arbeidsplasser som driver forsk-ning og utvikling innen aluminium på et høyt nivå. Farsund er i tillegg Agders største jordbruksbygd. Som kaperby har byen en spennende historie og et interessant og variert innhold, avslutter ordføreren entusiastisk.

Det er i alle fall ingen tvil om hvor ordførerens hjerte hører til.

AV ELISABETH SMITHFOTO: BEINT FOSS

Nr. 3 - 2007Harald VestølBirkenes

Nr. 1 - 2008Hans AntonsenGrimstad

Nr. 4 - 2007Kay JeiskelidBykle

Nr. 2 - 2008Jan DukeneTvedestrand

Nr. 4 - 2008Laila ØygardenAust-Agder

Nr. 1 - 2009Helge SandåkerMarnar dal

Nr. 4 - 2009Solveig K.LarsenSøgne

Nr. 3 - 2010ThoreWestermoenVest-Agder

Nr. 2 - 2010JohnnyGreibeslandSongdalen

Nr. 2 - 2009RuneHagestrandGjerstad

Nr. 3 - 2009OddmundLjoslandÅseral

Nr. 4 - 2010SigmundPedersenFroland

Nr. 1 - 2011Ingunn FossLyngdal

Nr. 2 - 2011Ole MagneOmdalIveland

Nr. 3 - 2011Odd OmlandKvinesdal

Nr. 4 - 2011Per KristianLundenRisør

Nr. 1 - 2012JanSigbjørnsenFlekkefjord

Nr. 2 - 2012Reidar SagaÅmli

Nr. 3 - 2012Bjørn RopstadEvje ogHornnes

Nr. 3 - 2013JohnnyLilandSirdal

Nr. 3 - 2014Arne ThomassenLillesand

Nr. 4 - 2013Janne FardalKristoffersenLindesnes

Nr. 1 - 2014Leiv RyggBygland

Nr. 2 - 2014Bjørgulv S.LundAust-Agder

Nr. 4 - 2012ArildWindslandBirkenes

Nr. 1 - 2013ToreAskildsenMandal

Nr. 2 - 2013ÅnenWerdalHægebostad

Fra næringslivettil politikken

Nr. 3 - 2008Stein A. YtterdahlFarsund

Nr. 1 - 2010Maye TwedtBerliVegårshei

FarsundFlatvidde: 262 km2

Innbyggertall : 9.600.Beliggenhet: Grenser mot Kvinesdal og Lyngdal.Ordfører: Richard Ivar Buch.

4433

Fra næringslivettil politikken

VENTER PÅ FIRE-FELTS MOTORVEI

FARSUND LEGGER TIL RETTE FOR NYETABLERINGER OG

4444

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FARSUND KOMMUNE

Farsund framstår i dag som ettav de beste nærings messigesatsings områder på Sørlandet.Store og attraktive nærings om -råder er utviklet og utviklesvidere. Havne- og sjørelaterteom rå der er i en sær klasse nårdet gjelder kvalitet og omfang.Når det i tillegg er et svært aktivtog samarbeidsvillig næringsliv ikommunen, da lig ger det til rettefor spen nende videreutvikling forbedrif tene som allerede harsatset på Far sund og de nye somkommer for å etablere seg!

Med planer for ny firefelts motorvei mellomStavanger og Kristiansand, blir Farsund plas sertstrategisk mellom to andre svært viktigenæringsområder i landet. Lister pak ken, somforbedret kom mu nika sjon vest over og øst over,er allerede på plass. Så når fase to er på plass erFarsund plassert midt i sentrum.

Det som kjennetegner en rekke av far sunds -bedriftene er internasjonalisering. Hele detinternasjonale markedet betjenes fra Far sund.Spennende og markedstilpassede pro dukterskipes daglig ut.

Farsund Aluminium Casting ble etablert i1995. Teknologi og forskning har gjort bedrif -ten ledende innen sitt område på kjerne støptedeler til bilindustrien. Markeds ledende bilpro-dusenter som Mercedes, Porsche, Bentley itillegg til industribedrifter som Thyssenkrupp

GmbH er bare noen av de mange som blirbetjent fra Farsund og FAC.

Som nærmeste nabo ligger Alcoa Lista. Heltfra 1970-tallet har Alcoa vært en svært viktigbidragsyter til det lokale næringslivet. Bedriftenhar spilt en viktig rolle i etablering av en rekkenye bedrifter i kommunen. Ver dens markedet erog sterkt representert i Alcoa Lista sin kundedatabase. I dag opp lever vi framdrift i etspennede forsknings miljø på fabrikken.Karbotermisk produk sjon av aluminium erframtidens løsning for energieffektiv produk-sjon. Her ligger Alcoa Lista i første rekke for åløse de tekniske utfordringene. Det står etomfat tende utvik lingsteam bak med støtte inorske forsk ningsmiljøer.

Like i nærheten ligger en annen spen nendebedrift; Øgrey AS, en mekanisk industri medinternasjonal kundeliste. Øgrey er kjent forinnovativitet og løsnings orien terte medarbei-dere. Dette har gitt bedriften oppdrag langtutenfor det naturlig nedslags feltet.Offshore/onshore,- prosess,- kom petansen erder – og den brukes flitting.

Nyhetsbildet presenterer usikre tider innenoljesektoren. Da er det godt å vite at vi medsvakere kronekurs og bedre nasjonal kjøpekraftfor en rekke europeiske land øker og forbedrerrammebetingelsene for våre bedrifter som ereksportrettet. Dette er en vinn-vinn situasjonfor flere av våre hjørne steinsbedrifter.

Lista fly og Næringspark åpner seg over ettotalareal på ca. 5.000 mål. Med egen 3.000meter lang flystripe som kan, og har tatt ned,verdens størst fly i lakseeksport til Asia.

Rundt flyplassen ligger en rekke bedriftersom betjener det lokale, regionale og nasjo nalemarkedet. Utviklingen i næringsparken har bare

pekt en vei; oppover, og det fortsetter sammevei. Nye etableringer er på gang og vi ser medglede på interessen og de mulighetene nærings-parken gir. Farsund sentrum får nå en solidtilvekst i løpet av neste år. Nordkapp brygge, etAmfi kjøpesenter, blir reist i sjøkanten, heltinne ved Farsund sentrum. Dette vil tiltrekkeseg publikum som kommer senteret og Farsundsentum til gode.

Lokalisert med utsikt utover fjorden blirsenteret et trekkplaster ikke bare på grunn avhandelen, men også på grunn av beliggen heten.

Det maritime Farsund har gitt mang en til -reisende en god opplevelse, sommer, som høstog vinter. Norges beste gjestehavn har år etterår stått klar og tatt imot sjøfarende turis ter. Vier stolt av havnen. Den legger en flott rammefor byen og brukes flittig året rundt. Hver som -mer strømmer mange tusen til byen for å opp -leve Kaperdagene og Kaper natt. Da går detstore Kaperspillet av stabe len midt I havnen.Dette skjer midt i juli hvert år, så hold degorien tert og legg en feriedag til Farsund og opp -lev dette selv.

Båtbyen Farsund er et begrep for mange.Med et yrende båtliv og kanskje Norges tettesteetablering av båtplasser og båthus ligger forhol-dene tilrette for ytterligere vekst i næringen. Ensvært spennede bedrift har etablert produksjonav flytende båthus. ARCH-IMEDES AS harutviklet et ene stående konsept basert på solidflytende konstruksjon og stor arkitektonisktilpas singsevne til brukers ønsker. Marinaersom idag har begrensninger grunnet mangel pålandbaserte arealer kan finne løsningene hosARCH-IMEDES a.s

FFOORRTTSS..NNEESSTTEE SSIIDDEE

4455

4466

Komplett marina tilbyr parkerings- og opp -lagsarealer flytende i sjøen. Dette gir storeutvidelses muligheter for eksisterende mari -naer. I tillegg vil det bli enklere å anleg ge nyemarinaer da hele konseptet er basert på å til -fredstille lovverket for sjørelaterte marina -etableringer.

Det er FARSUNDSALLIANSEN som hargjort dette mulig. Flere bedrifter, hver med sittspesialfelt, er leverandører til prosjektet. SørZink, Ytterdahl, Montér, Tools, TRATEC,Øgrey, Farsund For tøy ningsselskap, Rosfjord -Gruppen har alle vært partnere i denne utvik -lingen.

Bedriften er etablert i Lundevågen indu stri -område. Her ligger forholdene perfekt tilrettefor den som vil drive næring med sjø/landsom kriterier og nødvendige ram mebetin gel -ser. Idag er det 35 bedrifter på området, menenda plass til flere.

Farsund kommune er stappfull av natur per -ler. Listalandet og strendene er kjent for defleste. Norberg fort med det nye muséet er etbesøk verdt for alle. Her er det i tillegg nyde -lige turstier som knytter fortet og Lista fyrsam men. Vest Lista er kjent for sitt panoramamot havet og de enorme sjø kref tene sområder. Et yndet reisemål for mange når høst ogvinterstormene raser som verst.

Med den nye Skjærgårdsparken har kom -munen fått tilrettelagt et helt knippe av flotteutfluktssteder i skjærgården. Bryggeanlegg foroffentlig bruk er utviklet og gir trygge ogflotte liggeforhold for båt turister. Når vi itillegg kan tilby Norges beste gjestehavn børforholdene være perfekte for en tur til Far sundi båtsesongen. Oppleve skjærgården, fjordene,den trange Framvaren, båttrekket på Sigers -voll. Ta turen østfra gjennom Spangreids -kanalen og følg leia på innsiden fram tilFarsund.

Trenger du en liten pause fra det litt forintime båtlivet, ja da er det bare å få seg et rompå Rederiet hotell, ett av Norges hi stor iskehoteller, Farsund fjordhotell eller på Far sundResort. Alle tre er i direkte tilknytting til sjøen

og tilbyr deilige omgivelser, god mat og koseligatmosfære.

Farsund kommune, Farsund Nærings sel -skap, Farsund turistinformasjon samt Farsundog Lista handelstand er i dag slått sammen ogbetjenes av selskapet farsund365.no. For degsom vil finne ut mer om Farsund og de mulig -heten som tilbyes, kontakt farsund 365 og bliguidet gjennom det mangfold kommunen,næringen og naturen tilbyr.

Vil du oppleve ett billedlig mangfold avnatur på Lista, gå inn på facebook og skriv innVakre Lista i søkefeltet. Der får du tusenvis avvakre stemningsbilder fra alle årstider. Etknippe entusiaster deler her sine inntrykkgjennom kameralinsen med deg.

For noen år siden hadde Dagbladet en storartikkel om Lista og lystet mot havet. Tittelenvar det norske Skagen. Ikke uten grunn. Far -sund og Lista har huset en rekke kunstneresom har feste sine inntrykk på lerretet. Idaghar vi Galleri Lista fyr og Galleri Farsund somviktige formidlere av kunsten. Flere kunstnerehar sitt tillhold i kommunen og er aktive påutstillingsfronten. I tillegg besøker en rekkekunstnere fra inn og utland kommunen gjen -nom et nært og utviklende samarbeid medAlfred Vågsvold på Galleri Lista fyr.

Når du først er kommet så langt ut på Listaer det naturlig å stoppe opp på fyret medfugle stasjonen. En jevn strøm av entusiasterhar tillhold her og registrerer fugle bestandensom er en av de mest omfattende i landetgrunnet vår strategiske plassering. Kanskje noeå tenke på for andre og?

En hver besøkende til Farsund får høre atet besøk hos Bakeren i Torvgaten er lønn somt.Det vanker alltid en bolle eller en smult ring tilden som sticker innom.

Kalt Bakeren i byen – en utdøende rase,eller en skatt å ta vare på… Her har det værtbakeri siden 15. oktober 1885, eller hele 129år! Det startet med Christian og IngeborgOlsen fram til 1932 da overtok Ruth ogOdvar Skjoldal. 1. april 1962 gikk bollen videretil Harald og Astrid Langemyr som enda den

dag i dag, 51 år etter, har en finger med idriften. Tradisjonsbakeing og herlig konditor -kunst blir daglig presentert i hyllene av enherlig betjening med smilet på lur, tidlig somsent.

Farsund er KAPERBYEN framfor noen.Under Napoleonskrigen, 1807 til 1814, ble detav kongen utstedt KAPERBREV. Dettegjorde det legalt å kapre fientlige skip. Los havnble det store KAPERREDET på Sør landet. Idag ligger Loshavn nydelig ute i hav gapet medfastboende og et rolig liv hele året. Turen tilLoshavn bringer deg tilbake i historien og livetsom kaper rede.

Vekteren vår, Elin Salvesen, tar deg med påen historisk reise gjennom byen du knapt viltro var mulig. Hun er en historiebok på to beinsom kan, og vet mere om Farsunds histo rieenn det som bøkene forteller om. Så nestegang du er i Farsund, se etter, eller spør etterElin, vår kjære vekter.

Når byturen og Loshavn er tilbakelagt, taveien vider ut på Listalandet og Vanse. Hermøter du det amerikanske Lista. Fullt oppe -gående og vitalt. AmCar-miljøet blomstrer ogdet skal være over 200 amerikanske veteran -biler på Lista. 8th. Avenue, Trunken, Brook -lyn Square er bare litt av det Amerika du opp -lever her ut på flatlandet.

På 8th.Avenue kommer du til en hel ameri -kansk SupperClub med typiske amerikanskeretter. En opplevelse turen verdt. Like vedsiden av ligger TRUNKEN. Norges mestamerikaniserte butikk med alt hva hjertetbegjærer fra «Over there».

Farsund og Listalandet er på alle måterverdt et besøk. Svært mange har blitt «hen gen -de fast» og ikke kommet seg hjem igjen. Mednaturomgivelser som tar pusten av de fleste erdet lett å bli fasinert, faktisk så mye at du ikkebare vil tilbake, men bli værende her fast.

Når vi I tillegg kan legge på medKULTUR BYEN og alt den inneholder blirofte valget enkelt…vi vil til Farsund, og her vilvi leve og bo!

4477AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FARSUND KOMMUNE

Totalentreprenør forBrøvigs minde barnehage

i Farsund

Tlf. 38 39 45 60www.bjorndalvedlikehold.no

AALLTT IINNNNEENNRRØØRR,, EELLEEKKTTRROO OOGG

KKJJØØLLEEIINNSSTTAALLLLAASSJJOONNEERR

Lundevågveien 3C,4550 Farsund Tlf. 91 65 84 84Stasjonsgt. 9, 4580 Lyngdal Tlf. 38 33 11 33Drangeid 2A, 4400 Flekkefjord Tlf. 47 82 22 33

wwwwww..ttrraatteecc..nnoo

Brøvigs Minde barnehagelike utenfor Far sunds by -kjerne starta opp virksom -heten i 1972. Etter nesten40 års drift var lokalene iferd med å bli for små ogtilfreds stilte ikke dagenskrav. Planlegging av ombyg -

ging av gamle lokaliteterog opp før ing av nytt byggstarta, og våren 2014stod det hele klart til bruk.Det nye bygget ligger i til -knytning til de gamleloka lene, som også er blittmoderinsert og tilpassadagens krav til arbeids -miljø og komfort.

Byggherre er Indremisjonsforbundet Sør ASsom eier og driver Brøvigs minde barne hage.

Det var Bjørndal Vedlike hold AS sometter forutgående budrunder ble tildelt bådearkitektarbeidet og total entreprisen. Bygge -pro ses sen tok til helt på slutten av 2012.Bjørn dals tilbud gikk på å rive og fjernede nyeste bygningsmassene, ta vare på detgamle huset som daterte seg tilbake til sluttenav 1800-tallet og føre opp et nytt og moder -ne bygg med tilknytning til det gjenståendehuset.

Nybygget skulle gi plass til tre barne hage -avdelinger, felles spise- og opp holdssal samtgarderobe. I tillegg er det blitt et loft medplass til teknisk utstyr og en grovkjeller medmulighet for fram tidig behov for utvidelser.

– Bygget er tegna av våre egne arki tek terog prosjektert av våre ingeniører, forteller

prosjektleder Joakim Gitle stad ved Bjørn dalVedlikehold AS til Bolig maga sinet.

– Anbudssummen var på ca. ni mill.kroner og byg ge start ble satt til slutten av2012. Det hele stor ferdig reingjort og klarttil innflytting ei uke før tids fristen gikk ut, ogbygget ble overlevert IndremisjonsforbundetSør AS 1. april 2014. Det ble en blank overle-vering, altså ingen merk nader ved overleve-rings forretningen, sier Gitle stad videre.

– Vi har både under planlegging og ut -førelse lagt stor vekt på at arbeids miljøet forde framtidige brukerne skulle bli best mulig,og at både barn og voksne skal trives og hadet bra. Ved utforming prioriterte vi spesietde enkle og praktiske løsningene som kanfungere mange år framover. Her kan someksempel nevnes at de lydhemmende tiltak er

utført langt bedre enn kravene som stilles forbarnehagebygg i dag.

Utvendig er bygget kledd med lerk. Detteer et treslag som har minimalt behov forvedlike hold. Noe som igjen betyr at man ikketrenger å male utvendig i det hele tatt. Riktig -nok koster kledning i lerk en del mer enn dentradisjonelle grankledninga, men alle rede nården første normale malings jobben skullevært gjort, er ekstrakostandene tatt inn igjen.I tillegg til det miljøvennlig, vil bygget lyselopp mellom alle Farsunds hvite hus.

– Det eksisterende bygget valgte vi å tavare på og dette ble totalrestaurert utvendig.Høvla spesialkledning malt med linolje blemontert. Videre ble det tilleggs isolert ogvindtetta utvendig for å heve standarden

BRØVIGS MINDE BARNEHAGE I FARSUND

Moderne barnehage til 62 barn

BRØVIGS MINDE BARNEHAGE er plassert høyt og fritt i Farsunds utkant.

49AGDERNÆRING MED FOKUSPÅ FARSUND KOMMUNE

og minske varme tapet. De gamlevindunene ble skifta ut, og merenergieffektive og mo der nevinduer i samme stil ble satt inn.

Innvendig ble det foretatt enenkel modernisering. Dette byg -get huser nå administrasjo nen oghar fått en gang som knytter detgamle byg get til det nye.

Utearealet er også blitt opp -gradert og utvida, en ny veg -løsning har gjort at sikker hetener forbedra både for store ogsmå, og området framstår nå

som en trygg og pedagogiskriktig leke plass. Uteområdet«Nabo parken» er et areal påmotsatt side av nybyg get. Denneer blitt mer utford ren de forungene og er planlagt med tankepå å bli brukt av de eldste barna ibarne hagen. Like ved er det ogsåanlagt ei liten naturløype medtanke på litt større barn. Heleområder skal også kunne benyt -tes av både naboer og andreutenom barnehagens åpningstider.

Moderne barnehage til 62 barn

BRØVIGS MINDE BARNEHAGE er plassert høyt og fritt i Farsunds utkant.

� GRAVING(små og store prosjekter)

� TRANSPORT(tipp og kranbil)

� VEIUTBYGGING OGVEIVEDLIKEHOLD

� MASSEUTSALG PUKKVERK (pukk, grus, sand og jord)

� OPPARBEIDELSE AV BOLIGFELT

Røssevika4560 VanseTelefon 38 39 66 61

[email protected]

www.br-thorkildsen.no

VI UTFØRER

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FARSUND KOMMUNE

Amon vil slepe komplettehav vind møller ut i åpenthav. Fun da mentet produ-seres og vind tur binen skalmonteres og testes i havn.

Dette skal sikre Norgesførste havvindpark; Sira -grun nen som ligger uten -for Sokn dal, like nordvestfor Lista. Målet er at vind -møllene skal tilkobles oglevere elektrisitet til nettetsamme dag som den blirslept ut.

Amon ønsker å gjøre en total omleggingav den tradisjonelle monterings- oginstallasjonsprosessen for havvindmøller.

I Lundevågen i Farsund vil Amon ASetablere en fundament- og installasjons -fabrikk for havvindmøller. Herfra vilselskapet levere komplette løsninger forhavvindparker til den sørlige delen avNordsjøen i samarbeid med Siemens,som er den største produsent av hav -

vind turbiner for offshore vind. Planen erå levere og installere omkring 50 kom -plette hav vindmøller i året.

– Vil gjøre så mye som mulig i havn.Når havvindmøller bygges langt ute tilhavs slepes vanligvis fundamentene førstut ved hjelp av kostbare spesialfartøy,mens montering av selve turbinen ogstrømtilkobling skjer senere i separate,krevende operasjoner, forteller prosjekt -leder Kjell Rune Nakkestad i Amon tilAgdernæring. – Dette vil vi i Amon nåsnu helt om på.

– Amon vil bygge fundamentene,installere vindmøllene på toppen og test-kjøre den ferdige instalasjonen mens denligger i Lundevågen, før vi sleper heleden flytende konstruksjonen ut, senkerden ned på havbunnen og kobler den tilnett. Målet vårt er at vindmøllen skaltilkobles og levere strøm til elek tri sitet tilnettet samme dag som den blir slept ut,fortsetter Kjell Rune.

Amon – en satsing avbedrifter som samla har enunik kompetanseKruse Smith AS vil ta seg av betong ar -beidet. Farsund Fortøyningsselskap ASvil ta seg av alle de maritime opera sjo -

HHaavvgguull CClleeaann EEnneerrggii iinnvviitteerrttee vvåårreenn 22001133 ttiill eenn pprree --kkvvaallii ffii sseerriinnggss rruunnddee ffoorr ffuunnddaammeenntteerr oogg iinnssttaallllaassjjoonnffoorr SSiirraaggrruunnnneenn hhaavv vviinnddppaarrkk.. PPrroosseesssseenn bbllee lleeddeett aavvRRaammbbøøll..

TTrree ffiinnaalliisstteerr bbllee pplluukkkkaa uutt oogg ooppppffoorrddrreett aavvIInnnnoovvaassjjoonn NNoorrggee ttiill åå tteennkkee sseerriieepprroodduukkssjjoonn ttiillhhaavvvviinnddmmaarrkkeeddeett ii ddeenn ssøørrlliiggee ddeelleenn aavv NNoorrddssjjøøeenn..

LLookkaallee aakkttøørreerr ii LLiisstteerrrreeggiioonneenn ttookk uuttffoorrddrriinnggeenn::KKrruussee SSmmiitthh AASS,, FFFFSS FFaarrssuunndd FFoorrttøøyynniinnggsssseellsskkaapp AASSoogg EEiinnaarr ØØggrreeyy FFaarrssuunndd AASS ddaannnneett eett bbeeddrriiffttss kkoonn --ssoorrttssiiuumm,, ssoomm sseenneerree ffiikkkk nnaavvnneett AAmmoonn AASS..

FFoorrssoommmmeerreenn 22001144 ssttaarrtteett ppllaannlleeggggiinnggeenn aavv eennffuunnddaammeenntt-- oogg iinnssttaallllaassjjoonnssffaabbrriikkkk vveedd iinndduussttrrii --oommrrååddeett ii LLuunnddeevvååggeenn ii FFaarrssuunndd..

SSttaattooiill,, SSttaattkkrraafftt oogg DDNNVV GGLL eerr mmeedd ii eennrreeffeerraannssee ggrruuppppee ssoomm vvuurrddeerreerr lløøssnniinnggeennee ttiill AAmmoonn..

SSiirraaggrruunnnneenn hhaavvvviinnddppaarrkk ((220000MMWW)) sskkaall pprroodduusseerree779900 GGWWhh ii åårreett,, ttiillssvvaarreennddee ffoorrbbrruukkeett ttiill 4400..000000hhuussssttaannddeerr..

SSiirraaggrruunnnneenn vviinnddppaarrkk vviill ffåå 2255––6677 ttuurrbbiinneerr,,aavvhheennggiigg aavv ttuurrbbiinnssttøørrrreellssee.. DDeenn nnæærrmmeessttee iinnssttaall --llaassjjoonneenn vviill lliiggggee ccaa.. eenn kkiilloommeetteerr ffrraa llaanndd..

HER I LUNDEVÅGEN i Farsund planlegger Amon å etablere en fundament- og installasjonsfabrikk for offshore vindmøller.

AMON SERMULIGHETER IVINDMØLLEROFFSHORE

STRØMPRODUKSJON I ÅPENT HAV

FFOORRTTSS..NNEESSTTEE SSIIDDEE

nene mens det er Einar Øgrey Farsund AS somskal ordne med alt det elektrisk-mekaniske.

Vil gjøre strøm fra havvindmøllermer konkurransedyktigDagens prisnivå på havvindmøller er på hele 33millioner norske kroner pr. installerte megawatt.Amon har satt seg som mål å klare dette for 24millioner norske kroner/MW (måltallet til CrownEstate).

Klarer Amon dette tilfredsstilles kravet tilSiragrunnen Vindpark som ligger utenforSokndal, like nordvest for Lista.

Forutsetninger for at Amon skal lykkesAmons mulighet til å lykkes hviler på en rekkeforutsetninger, blant annet energi myn dig hetenesbehandling av konsesjonssøknaden for Sira grun -nen. Norges vassdrags- og energi direk torat (NVE)skal etter planen fatte konsesjons vedtak i desem -ber. Det er venta at vedtaket i NVE vil klages innfor Olje og Energi de parte mentet.

Uten Siragrunnen som første kunde, anserAmon det som for risikabelt å prøve å etablere segsom en internasjonal leverandør til havvindparker.

HER I LUNDEVÅGEN i Farsund planlegger Amon å etablere en fundament- og installasjonsfabrikk for offshore vindmøller. UTSLEP OG INSTALLASJON av en komplett havvindmølle.

51

52

– Vi satser på det globale hav vindmarkedet.Skal vi komme inn her, må vi først demon-strere kost nadsnivået og at konseptet fun gerer.Amons forretningsidé er basert på Sira grun -nen. Vi vil ha vindparken som vår første kundeog gjennomføre bygging og installasjon av enhavvindpark på en helt ny måte, fortsetterNakke stad.

Nye arbeidsplasser og betydeligsamfunns økonomisk betydning– Etter vår vurdering, dersom Sira grunnenvindpark realiseres sam men med den planlagtefun da ment og installasjons fabrikken Amon ASi Farsund, vil disse to bedriftene til sammen gien stor samfunnsøkonomisk gevinst. Et for -siktig anslag mener vi vil være en netto nåverdifra tre milliarder kroner og oppover sier TorMül brandt, spesialrådgiver i Innova sjonNorge.

Siemens synes idéen er lovendeSiemens synes id´́een er så lovende at de harinngått samarbeid med Siragrunnen i konsep-tutviklingen.

– Dette er kjempespennende. Fundament -delen er en vesentlig del av kostnadsbildet foroffshore vindkraft, og alle vet at vi er nødt til åjobbe utradisjonelt for å få ned kostnaden. Herer en ny me tode som utfordrer de etab lerteløsningene, og som tar ut mange kostnadsdri-vende faktorer fra prosjektet. Lykkes Amonser vi potensial for et hopp nedover kostnads-kurven for offshore vindkraft. Det er derfor vihar valgt å engasjere oss i prosjektet, sier vind-kraftsjef i Siemens Norge, Tore Tomter.

Tomter mener den fremste styrken tilAmons konsept er at de eliminerer mye av

risikoen for at et stort antall mennesker ogkostbart utstyr står stand-by i påvente av godtvær for å installere fun da men tene og turbinenetil havs. Men sam tidig utløser konseptet andreutfordringer: – Den største ut fordringa blir åholde kon struk sjonen stabil når den slepes ut tilforankringsplassen, fortsetter Tomter.

– En annen utfordring blir hvordan man skalbeholde kvaliteten på tur binene når de blirstående lenge ferdig montert i påvente av instal-lering offshore. Her er det fremdeles behov forå finne gode løsninger, avslutter Tore Tomter.

SLIK KAN LUNDEVÅGEN ta seg ut om noen år når planene om Siragrunnen vindmøllepark skal realiseres.

SIRAGRUNNEN og resten av Nordsjøenligger strategisk til med tanke på produk-sjon i Farsund.

Vil betymye for

hele Lister-regionen

53AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FARSUND KOMMUNE

[email protected] tlf. 95 82 64 06

INUSTRI-NÆRING

TURISME

KULTUR

HANDEL

I Farsund er det fantastiske muligheter for deg som tenker næring, turisme,-kultur og bosted. .Kontakt oss på tlf.38 38 20 00

.no

De beste næringseiendommeneligger klar for din bedrift.

Farsund og Lista er en opplevelse for deg som likerhøy himmel og tøft hav. Deilige sandstrender og lyset.

Farsund er en av landets beste kulturkommuner og rangerer som nr.6på landsbasis uavhengig av folketall.

Nytt Am" senter og #ere spennede handelskonsept vokser frem. Opplev mangfoldet og stemningen.

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand

E-brev: [email protected]

Trykk - Digitaltrykk Fargekopiering

� Tekstredaksjon � Scanning� Bildebehandling � Layout

� Orginalarbeid

Tratec er et godt eksempel på at det lar seggjøre. Bedriften er totalleverandør av tek -niske løsninger til off shore, industri, perso-nellutleie, bygg, anlegg og boliger, etablert i1996.

Vi finner bedriftens tre godt etablerteavdelin ger i Lundevågen i Farsund kom -mune; Tratec Teknikken, Tratec FarsundOffshore samt en underavdeling av TratecNorcon.

I løpet av de siste årene er det dessverreikke alle bedrifter som har skapt nye eller til -ført arbeidsplasser, men Tratec Farsund Off -shore økte belegget med sju ansatte bare detsiste året, og teller nå totalt 15.

– Ved at flere strategiske selskaper samlesunder en felles Tratec-paraply oppstår detsyner gier med muligheten for deling av kom -petanse, for å låne folk fra hverandre samt åkunne levere anbud på oppdrag som er for

store for hvert enkelt selskap hver for seg,sier daglig leder i Tratec Farsund Offshore,Are R. Abrahamsen.

Tratec Farsund OffshoreBrødrene Rune og Are R. Abrahamsen ønskaå skape kompetansearbeidsplasser med ut -for drende arbeidoppgaver som både kunnevære konkurransedyktige på lønn og gi nær -het til et attraktivt bosted. – Det er ingentvil om at Farsund var riktig stedet for oss,forteller Are, som sammen med Rune startetFarsund Offshore i 2011. Med visjonen åskape arbeidsplasser, trekke kompetanse -dyktige folk hjemover og skape et engi nee -rings miljø i Farsund, fikk de kjapt med segTratec-gruppen på eiersiden.

Teknikken stod som et symbol på en solidbedrift. De startet i det små med fem ansatte,og har i dag vokst til 80 når man tar med

avdelinga i Flekkefjord. Omsetninga passertei fjor 120 millioner kroner.

– Hver for oss er vi små, men sammen ervi store, ytrer Abrahamsen.

Hva driver de med?Farsund Offshore driver prosjektledelse ogprosjektering mot offshore modifikasjons -markedet. Det vil si at de yter service ogprodukttjenester innen sikkerhets- og auto -masjonssystemer, drillingmodifikasjoner,roterende utstyr i tillegg til rene konsulent -tjenester.

– Hovedfokuset vårt er på modifikasjons -prosjekter, hvor vi eksempelvis oppgradererelektriske anlegg eller kontroll- og styrings -systemet på offshoreplattformer. Offshorestilles det strenge krav til plan leg ging,

– HMS-arbeid og risikovurderinger, i til -legg til omfattende dokumentasjonspakker

FARSUNDER DETRIKTIGESTEDET! Hele landet er opptatt av næringsutvikling,og etablering av nye arbeidsplasser er ettilbakevendene tema i den politiskedebatten.

Slik er det også i Farsund. Lokale pro -duk sjonsbedrifter og handelsstandenmerker fra tid til annen stagnasjon, tilbakeog reduksjon i arbeidsstokken.

Finnes det likevel enkeltpersoner ellerbedrifter som våger å satse nytt og dervedskape nye etterlengta arbeidsplasser?

54 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FARSUND KOMMUNE

som skal leveres. Dersom noe går galt erkonsekvensene store både når det gjelderliv og helse og øko no mi. Derfor leggesdet da også stor vekt på at leverandørenetil dette markedet har den rette kompe-tansen, sier Are videre.

Bedriften er i vekst og har store ambi -sjo ner. Større lokaler og på sikt et nyttbygg er naturligvis en del av planene.

– Vi føler oss privilegert er takknemligfor at folk ønsker å satse på oss. Statistisksett er det stor risiko i bransjen og manmå våge å satse. Vi har enda ikke måttesøke etter folk, men vi er opptatt av åvære synlige som en attraktiv kompe -tanse bedrift. Far sund og Lister generelthar store muligheter innen olje- og gass-markedet både i Norge og i utlandet, sieren fornøyd daglig leder.

TEKST/FOTO: GRETHE BERG NESHEIMMÅNEDSMAGASINET

55

Vest-Agder fylkeskommuneRegionalavdelingenTordenskjolds gate 65, Kristiansand

Tlf. +47 38 07 45 00www.vaf.no

fornyskaping

kompetanse

kommunikasjon

internasjonalisering

energi og klimaog utviklingav infrastruktur

skaper grunnlag forforandringsevne,konkurransekraftog lønnsomme arbeidsplasser

Seksjon for samfunns- og næringsutvikling

– en drivkraft for utvikling Folkestyre - kompetanse - samarbeid

reiselivs- og primæ

rnæringen er også

viktig for en positiv utvikling

KulturKILDE: BDBWEBReturadresse:13608-314-211099Grafisk PartnerPb. 3844664 Kr.sand S