MEDLEMSBLAD | AFS NORGE INTERNASJONAL UTVEKSLING | NR. 1 2015 AFS - Bindersen MEDLEMSBLAD I AFS NORGE INTERNASJONAL UTVEKSLING. UTGAVE 1 - 2015 Kjære medlemmer og venner av AFS Påsken står for tur og over alt i verden hvor påske feires legges det vekt på tradisjoner som går langt tilbake. For våre AFSere i Norge er det nytt å lære at det er kvikklunsj og appelsin i solveggen som gjelder. Ute i verden opplever norske AFSere nye tradisjoner. i Latin Amerika med dramatisering av påskedagene, i Tyskland gir man hverandre nydelige håndmalte egg og i USA venter de på the Easter bunny. Til alle AFS venner ute i verden og i Norge ønsker vi dere en riktig GOD PÅSKE! Marit Grønskei Martin Strehl generalsekretær styreleder
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
MEDLEMSBLAD | AFS NORGE INTERNASJONAL UTVEKSLING | NR. 1 2015
AFS - Bindersen
MEDLEMSBLAD I AFS NORGE INTERNASJONAL UTVEKSLING. UTGAVE 1 - 2015
Kjære medlemmer og venner av AFS Påsken står for tur og over alt i verden hvor påske feires legges det vekt på tradisjoner som går langt tilbake. For våre AFSere i Norge er det nytt å lære at det er kvikklunsj og appelsin i solveggen som gjelder. Ute i verden opplever norske AFSere nye tradisjoner. i Latin Amerika med dramatisering av påskedagene, i Tyskland gir man hverandre nydelige håndmalte egg og i USA venter de på the Easter bunny.
Til alle AFS venner ute i verden og i Norge ønsker vi dere
en riktig
GOD PÅSKE!
Marit Grønskei Martin Strehl generalsekretær styreleder
MEDLEMSBLAD | AFS NORGE INTERNASJONAL UTVEKSLING | NR. 1 2015
MEDLEMSBLAD | AFS NORGE INTERNASJONAL UTVEKSLING | NR. 1 2015
ICL – Interkulturell læring
Hva er interkulturell læring?
Interkulturell læring er i kjernen av vår
virksomhet. Interkulturell læring, som
vi ofte forkorter til ICL (Intercultural
Learning), er hva vi ønsker at alle skal
få mulighet til å oppleve og erfare.
Det er det vi er eksperter på, og det
er det vi mener bidrar til en mer
rettferdig og fredfull verden.
Interkulturell læring er altså læren om
det som skjer når to eller flere
kulturelt ulike mennesker møtes og
samhandler. Det er læren om hva som
skjer når de kulturelt ulike begynner å
ha noe med hverandre gjøre, og om
hva som skjer når de oppfatter, føler,
tenker, handler eller oppfører seg
ulikt på bakgrunn av deres kulturelle
bakgrunn. Læren om dette var like
viktig da AFS startet for 100 år siden,
som det det er nå – om ikke viktigere.
Relasjoner mellom kulturelt ulike
mennesker er noe vi møter på daglig,
og skjer ikke bare gjennom
utvekslingen. Det skjer på butikken så
vel som på bussen eller på jobb.
Likevel ser vi at kunnskapen og
kompetansen om kulturmøtene i
samfunnet ikke alltid er så god som
den kanskje burde vært. Der kommer
AFS inn. Gjennom utveksling, og etter
hvert også på andre måter, tilbyr AFS
mennesker muligheten til å lære mer
om kultur, kulturforskjeller og
hvordan de bedre kan forstå de
mellommenneskelige relasjonene
mellom kulturelt ulike mennesker. Det
er dette som er AFS og dette er
kjernen i AFS.
Det skjer mye på dette området. Vi
jobber aktivt med å styrke vår
posisjon som en tilbyder av
interkulturelle læringsmuligheter. Det
gjør vi gjennom å gi
programdeltagere, ungdom og familie
en god innføring i hva ICL er, og vi gir
frivillig og andre aktører kurs og
muligheter for vidreutvikling innenfor
dette feltet. Vi vokser stadig på vår
interkulturelle kompetanse, og hvem
vet – kanskje om noen år er vi
anerkjent i samfunnet som den mest
kompetente aktøren for interkulturell
læring.
Nye AFS ledere innen ICL i
Skandinavia møttes på seminar.
MEDLEMSBLAD | AFS NORGE INTERNASJONAL UTVEKSLING | NR. 1 2015
Fremgang for ICL i AFS Norge
Arbeidsgruppa for interkulturell læring hadde møte lørdag 14. februar. Vi gjennomgikk status, og la planer for det kommende år.
Det er en glede å meddele at vi ligger godt an med implementeringen av ICL-strategien i AFS Norge. Det er mye godt arbeid på gang, og 2015 ser lyst ut.
Kort oppsummert er det dettet arbeidsgruppa skal jobbe med i 2015
I 2015 skal vi ha fokus på interne målgrupper. Vi må først bli ryddig og enige når det kommer til interkulturell læring internt, før vi kan jobbe mer målrettet opp mot eksterne målgrupper.
Vurdere navneskifte. Kan og bør "interkulturell læring" være i navnet på organisasjonen, og i så fall - hva innebærer dette? Undersøkelsen av dette påbegynnes.
Utforme forslag til ny tekst “om AFS", med et økt fokus på interkulturell læring.
Oversette og utvikle ICL-vokabular.
Arbeidsgruppa for ICL skal være et kontroll og rådgivende organ for .NORPOT og utviklingen av organisasjonsskolen.
Det skal utvikles ICL-lurs for sendefamilier, vertsfamilier og frivillige. Det skal gis kurs på Høstseminaret siste helgen i oktober.
LSOer skal oversettes. På høstseminaret skal det tilbys et
ICL kurs nivå W til alle, som igjen deles inn i tre grupper. De gruppene skal læres opp i hvordan de kan holde ICL kurs lokalt for følgende målgrupper: sendefamilier, vertsfamilier og frivillige.
Det skal holdes et ICL-kurs nivå W i Oslo i mai. 9. mai.
Det skal holdes ICL-kurs for sendeforeldre og vertsfamilier i 2015
Hele referatet kan leses her.
Skolegruppa jobber med å utvikle kurstilbud for elever, lærere og rådgivere på skoler i tillegg til å styrke posisjonen vår som en tilbyder av interkulturelle læringsmuligheter
Programavdelingen jobber også med å revidere håndbøker til program-deltagere i tråd med et økt fokus på interkulturell læring.
Har du spørsmål eller kommentarer, så ikke nøl med å si i fra - enten til ICL-ansvarlig [email protected] eller arbeidsgruppa for interkulturell læring i AFS Norge.
MEDLEMSBLAD | AFS NORGE INTERNASJONAL UTVEKSLING | NR. 1 2015
Tilbakeblikk – Margery Ann Sitkin –
Et møte med Norge som AFSer i 1961-62
Vintage AFS
Vi var alle født 1944 og vi ble AFSere i vårt siste år i high school. Dette var midt i den kalde krigens dager og jeg kan huske at i intervjuet med dem som skulle bestemme om jeg fikk levere en søknad, sa jeg at jeg trodde at «Youth can bridge the gap», uten å nevne kommunisme, som var skrekken i den ganske så konservative skolekretsen vår. Hjemme i vår familie var hverken kommunisme eller en atombombe trusler, men man skulle være varsom med hva man sa på skolen.
Den gangen var AFS programmet mellom USA og andre land; land bak jernteppet, noen afrikanske land og Israel var ikke med. På søknaden kunne vi oppgi preferanse som sommerprogram, skoleprogram på et halvt år, skoleprogram på et helt år og velge Northern Hemisphere eller Southern Hemisphere. Mitt valg var skoleprogram helt år og Northern Hemisphere. Og det fikk jeg, med svar bare noen få uker før avreisen: et helt år i Norge. Skoleåret var 1961-62. Jeg var fryktelig spent og meget glad.
Vi reiste med båt fra Montreal. Et skole-skip med drøyt 800 elever. Båten var «Seven Seas»
Hvilken opplevelse! Bare det å dele reisen med så mange fra hele USA var noe fascinerende. Vi var 18 som skulle på skoleprogram i Norge og fikk våre første språkleksjoner om bord. Vi var sammen med de andre
som skulle til Norge (sommerprogram) og de var mange, når det var orientering om landet, skikk og bruk m.m. Blant de mer spesielle ting jeg husker fra denne generelle orienteringen var en demonstrasjon av hvordan man skulle skifte til badedrakt på stranden. Mange så på dette med skrekk og gru! Båten var smal og sjøen høy og i motsetning til dagens jet reiser, kunne man forstå hvor langt vi skulle. Jeg elsket det, et eventyr med andre i samme situasjon, på vei til opplevelser, nytt språk, ukjente folk.
Vi landet i Rotterdam og reiste videre med tog til Oslo via Tyskland, Danmark og Sverige. Turen over havet tok 8 (9?) døgn; togturen nordover var på 2+ døgn. Vi kom til Oslo med lite søvn og mye bagasje, litt før St Hans. Vi skulle til Trollvasshytta, en stor hytte på Holmenkollåsen hvor vi bodde i tre uker, til grammatikktimer om formiddag og mer praktiske konversasjon om ettermiddag. Vi ble også tatt med på turer i Nordmarka og en fotballkamp, helnorske ting. Det var uventet og uvant at det var lyst døgnet rundt, også at det var utedo og få biler eller telefoner. Når vi var så opptatt og hadde hverandre, var jeg ikke spesielt engstelig, ikke hadde jeg hjemlengsel eller var nervøs med utsikt på å reise til og bo hos en fremmed familie. Alt det kom senere.
Vi var fire som tok Sørlandsbanen til familiene våre. Jeg gikk av først, på en knøttliten stasjon som het Grovane. Der ventet min AFS søster og AFS far. Familien hadde bil, noe som ikke var en selvfølge den gangen. Min AFS far var distriktsveterinær med base på Evje, nederst i Setesdalen. Mine første dager i familien var full av spenning og læring, de var jo så ulik min familie hjemme. Søsteren var den yngste av tre barn, de andre var voksne, en gikk på landbrukshøyskole på Ås og den
MEDLEMSBLAD | AFS NORGE INTERNASJONAL UTVEKSLING | NR. 1 2015
andre var gift og bodde på Hornnes. Mine sommerdager ble lange og etter hvert vanskelige. Jeg fikk bli med faren når han kjørte til gårdsbruk oppe i dalen og på kveldsturer når han fisket i elven. De var fine turer og jeg fikk se folk, hus og gårdsbruk som ikke eksisterer lenger. Sætersdalen var kjent for å være en av de senest moderniserte områder i Norge, med gårdsbruk og skikker beholdt fra forrige århundre. Bl. a. gikk mange kvinner i tradisjonell drakt på hverdager. Kraftutbyggingen var det heller ikke ennå og det var vakre foss hele veien oppover dalen. Søsteren min hadde en sommerjobb og når jeg ikke var med veterinærturene, ble jeg mye alene. Uten å ha mye å ta meg til og vite hvordan jeg skulle te meg eller hjelpe hjemme, ble forholdet til moren i familien anstrengt. Jeg ble mer og mer ulykkelig, enda det gikk bedre når skolen begynte. Vi syklet til skolen, til Hornnes, noen kilometer unna, i all slags vær. Skummelt, i regn og vind, men en lærdom: Det gikk så bra! Jeg ble utstyrt med ny sykkel og slagstøvler og var fra før vant med å sykle på veiene hjemme.
Veiledere og kontaktene i AFS visste at jeg strevde og hadde det vanskelig i familien og telefonen kom en dag ut i september at jeg skulle flytte, for situasjonen var ikke positiv og virket ikke å bli bedre fremover. Neste dag kom Bente (den gang Dahl, nå gift Bø) med tog og jeg tok farvel med familien. Jeg husker at jeg takket pent og tok moren i hånden da vi gikk, og på toget måtte jeg gi faren en klem, for han hadde vært stille og tilbakeholden, men alltid hyggelig og snill. At jeg fikk være med på så mange veterinærturer og på fiske er noe jeg fremdeles husker bare med glede og takknemlighet. I det jeg forlot Evje var jeg nok ulykkelig over å ha mislykket med den familien som hadde vært så generøs å invitere meg inn, men etter hvert kom lettelsen, den uthulende angsten som sitter fra lengst nede i magen og opp i halsen, ble borte. Men det var ikke lett.
Som et midlertidig hjem var jeg hos en familie med tre barn, to i gymnas,
en i ungdomsskolen. Det var en fantastisk familie og jeg husker dem med de varmeste tanker. Det ble funnet en familie til meg i Oslo som var uformell, glad og raus. De hadde kolonialbutikk i første etasje i huset og det var alltid noen hjemme. Datteren var på min alder og vi gjorde mange ting sammen, enda vi gikk på forskjellige gymnas. Familien tok i mot meg slik at jeg følte meg trygg og hjemme med en gang. Jeg fikk også venner på skolen og hadde alltid noen å være sammen med på skoleveien.
Om hele den AFS-opplevelsen kan jeg fortelle at til tross for familieskifte, tvil underveis og noen uker uten fast familie og skoletilbud, ble det så positivt at jeg søkte et nytt opphold senere, med The Scandinavian Seminar og et ‘junior year abroad’ i løpet av college. Etter college søkte jeg Universitetet i Oslo og er blitt i Norge, nå med egen familie. At Bente valgte min søknad i 1961, ut av alle mulige andre, er klart blant de beste ting som har hendt meg. At hun var min mentor og støtte den gangen og gjorde oppholdet mulig, lærerikt og positivt er jeg evig takknemlig for. Bente og andre fra den AFS tiden er mine eldste venner, venner nå i over 50 år! Vi fra utvekslingsåret 1961-62 er nå Vintage AFS.
Presidenten i AFS, Stephen Galatti møter John F. Kennedy i hagen i Det Hvite hus sommer 1961.
MEDLEMSBLAD | AFS NORGE INTERNASJONAL UTVEKSLING | NR. 1 2015
Ta gjerne kontakt med oss
Vi vil takke alle som bidrar med bilder og gode historier til AFS Bindersen. Vi
ønsker å vise alle medlemmer hva som skjer i AFS Norge, både lokalt og nasjonalt,
men også internasjonalt. Det blir en av de måtene vi kan gi noe tilbake til dere som
utgjør kjernen i organisasjonen.
Dersom du har en historie å fortelle, bilder å dele eller tips til tema i AFS
Bindersen, tar vi svært gjerne imot dette fra deg.
Velkommen til alle nye medlemmer! Det er gledelig å se at så mange vil støtte opp
om AFS Norge. Dette bidrar til at vi i enda større grad kan bidra våre lokallag og
fantastiske frivillige i å gjøre en flott jobb for AFS deltakere og deres familier. Flere
medlemmer gir mer i statsstøtte. Dette resulterer i kompetanseheving ved at vi
kan sende enda flere frivillige på seminar og opplæring.
EN STOR TAKK til alle som støtter AFS Norge med sitt medlemskap. Et medlem
kan være aktiv frivillig eller kun betalende støttemedlem. Alle medlemskap styrker
organisasjonen!
Har du innspill til innholdet i AFS Bindersen, kan dette sendes til [email protected]
eller [email protected]. Hit kan du også sende spørsmål, kommentarer eller
annet som er relatert til medlemskap.
Har du familie eller venner som også ønsker å bli medlem? Mer informasjon om
medlemskap og skjema for avtalegiro finner du her
Ønsker du å bidra på noen som helst måte kan du gjøre dette gjennom frivillig
aktivitet over hele landet. Se våre nettsider for lokallagsoversikt.
Ønsker du ikke lenger å motta medlemsbladet? Send en epost til [email protected]