क " ती प&’ झा*? Første Akt (En hyggelig og smakfullt, men ikke kostbart innrettet stue. En dør til høyre i bakgrunnen fører ut til forstuen; en annen dør til venstre i bakgrunnen fører inn til Helmers arbeidsværelse. Mellem begge disse døre et pianoforte. Midt på veggen til venstre en dør og lenger fremme et vindu. Nær ved vinduet et rundt bord med lenestole og en liten sofa. På sideveggen til høyre, noe tilbake, en dør, og på samme vegg, nærmere mot forgrunnen en stentøysovn med et par lenestole og en gyngestol foran. Mellem ovnen og sidedøren et lite bord. Kobberstikk på veggene. En etagère med porselensgjenstande og andre små kunstsaker; et lite bokskap med bøker i praktbind. Teppe på gulvet; ild i ovnen. Vinterdag.) (Der ringes ute i forstuen; litt efter hører man at der blir lukket opp. Nora kommer fornøyet nynnende inn i stuen; hun er kledd i yttertøy og bærer en hel del pakker, som hun legger fra seg på bordet til høyre. Hun lar døren til forstuen stå åpen efter seg, og man ser der ute et bybud, der bærer en julegran og en kurv, hvilket han gir til stuepiken, som har lukket opp for dem.) NORA. Gjem juletreet godt, Helene. Børnene må endelig ikke få se det før i aften, når det er pyntet. (til budet; tar portemonéen frem.) Hvor meget -? BYBUDET. Femti øre. NORA. Der er en krone. Nei, behold det hele. (Budet takker og går. Nora lukker døren. Hun vedblir å le stille fornøyet mens hun tar yttertøyet av.) NORA. (tar en pose med makroner opp av lommen og spiser et par; derpå går hun forsiktig hen og lytter ved sin manns dør). Jo, han er hjemme. (nynner igjen, idet hun går hen til bordet til høyre.) Page 1
15
Embed
कती प’ झा? - server.maths.umanitoba.cajaydeep/Site/Some_Translations... · "कती प’ झा? Første Akt (En hyggelig og smakfullt, men ikke kostbart innrettet
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
क" ती प&' झा*?
Første Akt
(En hyggelig og smakfullt, men ikke kostbart innrettet stue. En dør til høyre i bakgrunnen fører ut til forstuen; en annen dør til venstre i bakgrunnen fører inn til Helmers arbeidsværelse. Mellem begge disse døre et pianoforte. Midt på veggen til venstre en dør og lenger fremme et vindu. Nær ved vinduet et rundt bord med lenestole og en liten sofa. På sideveggen til høyre, noe tilbake, en dør, og på samme vegg, nærmere mot forgrunnen en stentøysovn med et par lenestole og en gyngestol foran. Mellem ovnen og sidedøren et lite bord. Kobberstikk på veggene. En etagère med porselensgjenstande og andre små kunstsaker; et lite bokskap med bøker i praktbind. Teppe på gulvet; ild i ovnen. Vinterdag.)
(Der ringes ute i forstuen; litt efter hører man at der blir lukket opp. Nora kommer fornøyet nynnende inn i stuen; hun er kledd i yttertøy og bærer en hel del pakker, som hun legger fra seg på bordet til høyre. Hun lar døren til forstuen stå åpen efter seg, og man ser der ute et bybud, der bærer en julegran og en kurv, hvilket han gir til stuepiken, som har lukket opp for dem.)
NORA. Gjem juletreet godt, Helene. Børnene må endelig ikke få se det før i aften, når det er pyntet. (til budet; tar portemonéen frem.) Hvor meget -?
BYBUDET. Femti øre.
NORA. Der er en krone. Nei, behold det hele.
(Budet takker og går. Nora lukker døren. Hun vedblir å le stille fornøyet mens hun tar yttertøyet av.)
NORA. (tar en pose med makroner opp av lommen og spiser et par; derpå går hun forsiktig hen og lytter ved sin manns dør). Jo, han er hjemme. (nynner igjen, idet hun går hen til bordet til høyre.)
Page 1
HELMER. (inne i sitt værelse). Er det lerkefuglen som kvidrer der ute?
NORA. (i ferd med å åpne noen av pakkene). Ja, det er det.
HELMER. Er det ekornet som romsterer der?
NORA. Ja!
HELMER. Når kom ekornet hjem?
NORA. Nu nettopp. (putter makronposen i lommen og visker seg om munnen). Kom her ut, Torvald, så skal du få se hva jeg har kjøpt.
HELMER. Ikke forstyrr! (litt efter; åpner døren og ser inn, med pennen i hånden.) Kjøpt, sier du? Alt det der? Har nu lille spillefuglen vært ute og satt penge over styr igjen?
NORA. Ja men, Torvald, i år må vi dog virkelig slå oss litt løs. Det er jo den første jul vi ikke behøver å spare.
HELMER. Å, vet du hva, ødsle kan vi ikke.
NORA. Jo, Torvald, litt kan vi nok ødsle nu. Ikke sant? Bare en liten bitte smule. Nu får du jo en stor gasje og kommer til å tjene mange, mange penge.
HELMER. Ja, fra nyttår av; men så går det et helt fjerdingår før gasjen forfaller.
NORA. Pytt; vi kan jo låne så lenge.
HELMER. Nora! (går hen til henne og tar henne spøkende i øret). Er nu lettsindigheten ute og går igjen? Sett nu jeg lånte tusen kroner i dag, og du satte dem over styr i juleuken, og jeg så nyttårsaften fikk en taksten i hodet og lå der.
NORA. (legger hånden på hans arm). Å, fy; tal ikke så stygt.
Page 2
HELMER. Jo, sett nu at slikt hendte, - hva så?
NORA. Hvis der hendte noe så fælt, så kunne det være ganske det samme enten jeg hadde gjeld eller ikke.
HELMER. Nå, men de folk jeg hadde lånt av?
NORA. De? Hvem bryr seg om dem! Det er jo fremmede.
HELMER. Nora, Nora, du est en kvinne! Nei, men alvorlig, Nora; du vet hva jeg tenker i det stykke. Ingen gjeld! Aldri låne! Det kommer noe ufritt, og altså også noe uskjønt, over det hjem som grunnes på lån og gjeld. Nu har vi to holdt tappert ut like til i dag; og det vil vi også gjøre den korte tid det ennu behøves.
NORA (går hen imot ovnen). Ja, ja, som du vil, Torvald.
HELMER (følger efter). Så, så; nu skal ikke lille sanglerken henge med vingene. Hva? Står ekornet der og surmuler. (tar portemonéen opp.) Nora; hva tror du jeg har her?
NORA (vender seg raskt). Penge!
HELMER. Se der. (rekker henne noen sedler.) Herregud, jeg vet jo nok at der går en hel del til i et hus i juletiden.
NORA (teller). Ti - tyve - tredve - førti. Å takk, takk, Torvald; nu hjelper jeg meg langt.
HELMER. Ja, det må du sannelig gjøre.
❈
( ग" #ल अात (तो.)
,थ: (. दार जरा हळ/ लाव 1. 2वढ्यान7 अादळतोस?
ग" /ल: अग7, पण < नीट लागत नाही(. पावसान7 स ?द होऊन फBगल7य बD<क.
Page 3
,थ: पण तरी सFभाळ/न. नाहीतर होत7 काय की दार जरास7 वाकड7 लागल7 तर बाIJन कडी बस<.
मग अापण अातच अडकMन राN. ❈
ग" /ल: अापOयाला थोड7फार मा ?गद ?शन Rहाव7 Sहण/न रॉब ?ट फ Uकहा ?सन शा ?प नावाVया एका इ7Yज
(A room furnished comfortably and tastefully, but not extravagantly. At the back, a door to the right leads to the entrance-hall, another to the left leads to Helmer's study. Between the doors stands a piano. In the middle of the left-hand wall is a door, and beyond it a window. Near the window are a round table, armchairs and a small sofa. In the right-hand wall, at the farther end, another door; and on the same side, nearer the footlights, a stove, two easy chairs and a rocking-chair; between the stove and the door, a small table. Engravings on the wall; a cabinet with china and other small objects; a small book-case with well-bound books. The floors are carpeted, and a fire burns in the stove. It is winter.
A bell rings in the hall; shortly afterwards the door is heard to open. Enter Nora, humming a tune and in high spirits. She is in out-door dress and carries a number of parcels; these she lays on the table to the right. She leaves the outer door open after her, and through it is seen a Porter who is carrying a Christmas Tree and a basket, which he gives to the Maid who has opened the door.)
Nora. Hide the Christmas Tree carefully, Helen. Be sure the children do not see it till this evening, when it is dressed. (To the Porter, taking out her purse.) How much?
Porter. Sixpence.
Nora. There is a shilling. No, keep the change. (The Porter thanks her, and goes out. Nora shuts the door. She is laughing to herself, as she takes off her hat and coat. She takes a packet of macaroons from her pocket and eats one or two; then goes cautiously to her husband's door and listens.) Yes, he is in. (Still humming, she goes
Page 4
to the table on the right.)
Helmer (calls out from his room). Is that my little lark twittering out there?
Nora (busy opening some of the parcels). Yes, it is!
Helmer. Is it my little squirrel bustling about?
Nora. Yes!
Helmer. When did my squirrel come home?
Nora. Just now. (Puts the bag of macaroons into her pocket and wipes her mouth.) Come in here, Torvald, and see what I have bought.
Helmer. Don't disturb me. (A little later, he opens the door and looks into the room, pen in hand.) Bought, did you say? All these things? Has my little spendthrift been wasting money again?
Nora. Yes, but, Torvald, this year we really can let ourselves go a little. This is the first Christmas that we have not needed to economize.
Helmer. Still, you know, we can't spend money recklessly.
Nora. Yes, Torvald, we may be a wee bit more reckless now, mayn't we? Just a tiny wee bit! You are going to have a big salary and earn lots and lots of money.
Helmer. Yes, after the New Year; but then it will be a whole quarter before the salary is due.
Nora. Pooh! we can borrow till then.
Helmer. Nora! (Goes up to her and takes her playfully by the ear.) The same little featherhead! Suppose, now, that I borrowed fifty pounds today, and you spent it all in the Christmas week, and then on New Year's Eve a slate fell on my head and killed me, and—
Page 5
Nora (putting her hands over his mouth). Oh! don't say such horrid things.
Helmer. Still, suppose that happened,—what then?
Nora. If that were to happen, I don't suppose I should care whether I owed money or not.
Helmer. Yes, but what about the people who had lent it?
Nora. They? Who would bother about them? I should not know who they were.
Helmer. That is like a woman! But seriously, Nora, you know what I think about that. No debt, no borrowing. There can be no freedom or beauty about a home life that depends on borrowing and debt. We two have kept bravely on the straight road so far, and we will go on the same way for the short time longer that there need be any struggle.
Nora (moving towards the stove). As you please, Torvald.
Helmer (following her). Come, come, my little skylark must not droop her wings. What is this! Is my little squirrel out of temper? (Taking out his purse.) Nora, what do you think I have got here?
Nora (turning round quickly). Money!
Helmer. There you are. (Gives her some money.) Do you think I don't know what a lot is wanted for housekeeping at Christmas-time?
Nora (counting). Ten shillings—a pound—two pounds! Thank you, thank you, Torvald; that will keep me going for a long time.
eयाVया भाषFतरामd( ड�नो-नॉ �व जि यन� त_कडc टाकायची गरज वाटली नाही.
ग" /ल: बरोबर अाI त/ Sहण<स < – पण यालाही अपवाद अाIत. इ7Yजीत कBणीही बोल/ शकतो, पण
जर बोल�याचा व" षय ख_¬ भाषा हाच अpल तर मा� ती इतकी ब" नवासाची राहात नाही. 'म zचट अॉफ
RI न" स' मधला ]स7ग बघ. ना य" का पोत®याशी ल½ करायला अZक प_�ष उeस_क अाIत. eयFVयापoकी
Page 13
RI न" स' मधला ]स7ग बघ. ना य" का पोत®याशी ल½ करायला अZक प_�ष उeस_क अाIत. eयFVयापoकी
]e(कामd( कस[कस[ दोष अाIत यावर पोत®या अा णि त" ची ¾ �" ण न र" सा यFVयात चचm चाल/
अाI. न र" सा पोत®याला व" चार<, "What say you, then, to Falconbridge, the young baron
of England?" यावर पोत®या Sहण<, "You know I say nothing to him, for he
understands not me, nor I him: he hath neither Latin, French, nor Italian, and you will come into the court and swear that I have a poor pennyworth in the English."
अाता इतकt इ7Yजी जर पोत®याला (त अpल, तर फाOकन £" जशी ह" तग_ज कर�यात अडचण का यावी?
,थ: अापOयाला I व" स7गत वाटत7, पण eयाकाळी ग�ोबमd( जम[Oया ]crकFना तस7 < वाटत नpल.
�iस प" यरZ जरी अापOयाला समजाव7 Sहण/न नाटक इ7Yजीत लि ह" ल7 असल7 तरी < इटा लि यनमd(