77 drepte (8 i regjeringskvartalet, 69 på Utøya) 100 sårede

1 DEPARTEMENTENES SERVICESENTER

Organisering av støttetjenester etter 22. juli

Leva livet- psykisk helse I et livsløpsperspektiv

Trondheim 6 juni 2013.

Lars Weisæth professor dr. med (emeritus)


77 drepte (8 i regjeringskvartalet, 69 på Utøya) 100 sårede


70% av regjerings og det sentrale statsapparat i Norge er lokalisert i Oslo sentrum innen en radius på 300m.

Av 4000 arbeidsplasser ble 2000 ødelagt.

Materielle ødeleggelser


• Katastrofe (definisjon)

• Sosiologi: ødeleggelse av et stort sosialt system

• Somatisk medisin: Antall skader overskrider behandlingskapasiteten

• Psykologisk medisin: Massiv kollektiv stressbelastning


• Kategorier av katastrofer/storulykker: Nettverksdiagnostikk/sosialt system

(Community-Company-Communication)

• Lokalsamfunn (Loen, Tafjord, Telavåg )• Bedrifter/virksomheter (Jotun 1976, Norsk

Hydro,Vassdalen (Forsvaret), Caledonien,W.Wilhelmsen (Hirtshals), Regjeringskvartalet, Utøya (AUF)

• Fjernkatastrofer: Kielland, Caledonien, SAS, Scandinavian Star, Sleipner,Åsta,Tsunamien, Utøya


• Info-støttesenter (Pårørendesenter)

• Familier til savnede, døde,skadede,overlevende• Overlevende• Politi• Helsepersonell• Redningpersonell• Ansatte i virksomheten• Religiøse ledere• Frivillige organisasjoner



SENSORY CORTEX

high road

SENSORYTHALAMUS

AMYGDALA

EMOTIONALSTIMULUS

EMOTIONALRESPONSES

LeDoux, 1996

low road



NATUREN

Akseptere som tilfeldig, naturlig fatalisme.

Naturen er farlig, men ikke ond.

Truer ikke menneskets egenverdi

MENNESKELIGE FEILKlandre for svikt i beredskap, sikkerhet og mangel på kontroll.

Reiser spørsmål om menneskets egenverdi.

MENNESKELIG FORSØMMELSEKritikk, tapt tillit.

Truer menneskets egenverdi.

MENNESKELIG ONDSKAP

Kamp (aggresjon), flukt (frykt), underkastelse (skam).

Angrep på menneskets egenverdi; ydmykelse.Krenkelse; narsissistisk skadeHat – hevn – voldssyklus

Farekilder


0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

Jump sequence

Self-

ratin

g of

fear

Inexperienced(N=63)

Critical decision for inexperiencedparachutist

Critical decision for both groups

Experienced(N=32)

Critical decision for experiencedparachutist

The role of experience

Lederens rolle i aktiv oppfølging av

departementsansatte etter 22/7Professor Lars Weisæth

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Bedriftshelsetjenesten DSSv/psykologene Stine Willoch og Jan Thore Mellem


En ledelse som selv skal levere til politisk ledelseGjennom god bruk av medarbeidere sørge for at disse

kan levere til rett tid og med god kvalitet til sine ledere

Bidra til et arbeidsmiljø som gjør at helsen kan• gjenvinnes • opprettholdes


Departementsansatte som gruppe

• Yrkesaktive• Sosioøkonomiske forhold• Arbeidsplasser• Alders- og kjønnsfordeling


Kjennetegn ved arbeidet i departementer:• Levere arbeid av høy faglig kvalitet til rett tid• Lese / forstå politikken• Sterk lojalitet til politisk ledelse

Medaljens bakside:• Høye krav og lav kontroll• Frykt for å feile / prestasjonsangst• Ansvarsstress• Fravær av manuelt arbeid


Karasek

KRAV

KONTROLL

Høy

Lav

Lav Høy

STØTTE

FlytsoneUtvikling

Sykdom


17

FAMILIEN

NABOERVENNER

ARBEIDSKOLLEGER /KOLLEGASTØTTE

LEDERSTØTTE

NETTVERK


JOBBKRAV / RESSURS – MODELLEN (Demerouti m.fl.)

Tidspress

Brukerkontakt

Fysisk arb.miljø

Skiftarbeid

Fysisk belastning

Tilbakemelding

Belønning

Jobbkontroll

Medvirkning

Jobbsikkerhet

Støtte fra leder

Jobbkrav

Jobbressurser

Utmattelse

Nedsattjobbengasjement

UTBRENT-HET


Trekk ved situasjonen

Økte krav og forventninger til ledereTilpasninger for medarbeidere som har behov for det

• Øke ressursene?• Redusere kravene?• Andre smarte løsninger?


Hva kjennetegner stresspersonligheten? og enhver tilstrekkelig stresset person?

Vanskeligheter med å skille mellom:

Andres ønsker og andres kravUenighet og kritikkTakknemlighet og takknemlighetsgjeldMedfølelse og skyldfølelse


21

Faktorer som har betydning for en økt stresstoleranse

• Gruppesamhold

• Lederskap

• Motivasjon

• Disiplin og pliktfølelse

• Kompetanse

• Verktøy og utstyr

• Profesjonelt støtteapparat


Budskap som støtter nasjonale behov ”Terrorhandlingene har ikke klart å slå oss ut” ”Departementene har vært operative hele tiden”

Budskap som leder med personalansvar”Vi sliter, noen av oss mer enn andre, men alle gjør vi nok det av og til”

VIKTIG SKILLE MELLOM:


Hva har hjulpet mest når en stor virksomheter har vært rammet av eksplosjon?

• ”Å komme tidlig i gang igjen”• ”Å være sammen med dem som var der da det smalt”


Familieperspektivet

Terror mot arbeidsplassen skaper engstelse hos barn og ektefelle/partner

Forsterkes i adskillelsessituasjoner

Stress på jobben og hjemme kan gjensidig forsterke hverandre


Modell for aktiv oppfølging

To alternativer?1. Bedriftsmodellen: virksomhetens samlede menneskelige, faglige og organisasjonsmessige ressurser mobiliseres som støtte for den ansatte som er rammet eller berørt av terrorhandlingen mot arbeidsplassen.2. Helsevesenet v/primærhelsetjenesten (fastlege etc.) og spesialisthelsetjenesten

Kombinasjon: 1 omfatter alle, 2 ved ytterligere behov eller dersom dette foretrekkes av den ansatte.


Reaksjoner lederen vil møte hos ansatte

• Ikke-rehabiliterte fysiske skader• Post-traumatiske stressreaksjoner• Sorg• Arbeidsstress• Redusert oppmerksomhet og konsentrasjon, særlig

over tid (fører til hukommelsesvansker og misforståelser m.v.)

• Økt slitenhet / energitap• Irritabilitet• Emosjonelt sårbar


Utakt

Tilstede: vært aktiv, opplevd samhørighet, har snakket, har behov for å gå videre

Ferie: ikke vært aktiv eller opplevd samhørighet, har behov for å snakke

22/7 Nå


3 typer av fare1. Manifest fare Post-traumatiske

(eksplosjon, syn, hørsel, lukt etc) stressreaksjoner

2. Ikke merkbar fare(kan ikke sanses) Økt oppmerk-

somhet om egen helse, risiko for

hypokondri, somatiserings-

tilstand

3. Trussel Spesifikk post-(antisipert fare) traumatisk

reaksjonellerDiffuse uro-angstsymptomer


Hva er forutsetninger for god risikokommunikasjon?

1. Være faglig kompetent på tema2. Ha ry for åpenhet og ærlighet,

uavhengighet3. Evne til empatisk kommunikasjon


30

De 5 viktigste dimensjonene ved katastrofepåkjenningene1. Kroppsskade

Alvorsgrad, betydning for arbeidsevne

2. DødsfareAlvorsgrad, varighet

3. VitneopplevelseEmosjonell og geografisk nærhet, grad av hjelpløshet

4. Trussel mot integritetenUmulige valgKrenkelser

5. TapNærhet


31


32


33


34


35

BHT måler i sin aktive oppfølging:

• Søvnproblem• Mareritt om det som hendte• Depresjon• ”Skvettenhet” ved plutselige lyder eller raske bevegelser• Tendens til å isolere seg fra andre• Irritasjon• Sterke følelsessvingninger• Dårlig samvittighet, selvanklagelser, skyldfølelse• Redsel for stedet der det hendte eller situasjoner som påminner om

hendelsen.• Spenninger i kroppen• Hukommelsesproblemer• Konsentrasjonsvansker


• Gunstig periode etter katastrofer: ”honeymoon phase”• Ekstra lederpåkjenning: bli utsatt for ”rituell pisking”• Når ansvarsbevissthet gir uunnværlighet: ”hanesyndrom”• Når ansvaret blir overveldende: ”abdiksjon fra lederrollen”

AVSLUTTENDE POENGER


Reaksjoner lederen vil møte hos ansatte

• Ikke-rehabiliterte fysiske skader• Post-traumatiske stressreaksjoner• Sorg• Arbeidsstress• Redusert oppmerksomhet og konsentrasjon, særlig

over tid (fører til hukommelsesvansker og misforståelser m.v.)

• Økt slitenhet / energitap• Irritabilitet• Emosjonelt sårbar

77 drepte (8 i regjeringskvartalet, 69 på Utøya) 100 sårede

Documents