Entreprenørens forberedelser til oppstart og idriftsettelse pluss litt til……… 301.10.2012 TL Solstrandkonferansen 2013 Roar Johannesen, GK Norge AS
Jun 14, 2015
Entreprenørens forberedelser
til
oppstart og idriftsettelsepluss litt til………
301.10.2012 TL
Solstrandkonferansen 2013
Roar Johannesen, GK Norge AS
Miljøhuset GKNorges mest energieffektive kontorbygg
301.10.2012 TL
GK� Etablert i 1964
� 100% eiet av familien Karlsen
� Omsetning ~ 3,2 milliarder
� ~ 1 850 ansatte
� GK skal være markedsleder lokalt og totalt
� GK skal levere alle tilhørende tekniske fag
– I nye bygg
– I eksisterende bygg
� Energi- og energieffektivisering sentralt i alt GK gjør!
Totalteknisk rådgivende entreprenør
Innkjøpte tjenester og underleverandører
Rør/VVS
Rør/VVS
Konsernets Fag- og forretningsområder
Forretningsområde Eksisterende bygg og ROT-prosjekter
Innkjøpte tjenester og underleverandører
EnergiKlima-kjøling/VP/
kulde
Bygg-automasjon/
sikkerhet
Ventilasjon
Energi Klima-kjøling/VP/
kulde
Bygg-automasjon/
sikkerhet
m/ tilhørende elektro
Ventilasjon
Forretningsområde Nye bygg og større entreprenør-styrte ROT-prosjekter
Eiendoms-besittere, forvaltnings-og FM-selskaper:
Offentlige og private næringsbygg, leiligheter og industri
Bygg-entreprenører og byggherrer med delte entrepriser:
Offentlige og private næringsbygg, leiligheter og industri
Prosjektledelse: Fagentrepriser og TTE/Teknisk Integrasjon
Teknisk service og teknisk forvaltning: Fagservice, TTS og TTE (ROT)
Elektro
Totaltekniske eller enkeltstående tjenester
Fag, forretningsområde og leveranseform Kunde/segmenter
Miljøhuset GKRyenstubben 10-12, Oslo
� Areal ~ 14.300 m2
� Byggeperiode: desember 2010 – mai 2012 (innflyttet juni 2012)
� Totalt beregnet netto energibehov iht. Energimerkeforskriften = 67 kWh/m2
� Totalt beregnet behov for tilført energi iht.. ‘Rapport 42’: 52 kWh/m2
� BREEAM sertifisert bygg ‘Very good’
Miljøhuset GK - Forutsetninger
� Bygget skal fremstå som et signalbygg hvor lavt energibruk og total miljøbelastning settes i naturlig sammenheng med arealeffektivitet, arkitektonisk kvalitet og god totaløkonomi både i investerings og driftsfasen av bygget.
� Det er et klart mål om at det er tilgjengelige kommersielle produkter og teknologi som skal benyttes, men at dette i aktiv grad skal optimaliseres og videreutvikles både på produkt og metodenivå.
� Tilleggsinvesteringen for å bygge til passivhusstandard skal være lønnsom.
� Leietakerne og eiere av bygget skal oppfatte byggets kvaliteter og miljøprofil som verdiskapende.
� Et bygg nesten uten behov for aktiv oppvarming.
� Overordnet definisjon:
“Passivhus er en bygning med komfortabelt inneklima, som er mulig
å oppnå kun med ettervarming eller etterkjøling av uansett
nødvendige ventilasjonsmengder”
Det moderne bygg - passivhuset
Økonomiske betraktninger
� Marginalt dyrere å bygge passivhuset vs. minimumskrav i TEK10 (2%)
� Kan man forvente økte leieinntekter med at leietaker får lavere energikostnader?
Ventilasjon
� Overdimensjonerte aggregater (6 stk.) sikrer lavt trykktap / lav SFP
� Gjenvinningsgrad 88% (krav TEK10 = 80%)
� Luftmengde behovsreguleres avhengig av bruken av bygget
Ventilasjon - VAV
� Behovsstyrt – aktive ventiler styrer luft, temperatur og lys
� Sensorer i ventilene detekterer nærvær, temperatur og CO2
Oppvarming / kjøling
� Luft - vann varmepumper / kjølemaskiner– Reversible maskiner med varme og kjølefunksjon
– Ett rørsystem med glykol, felles kjøle/varme batteri i
ventilasjonsaggregatene
– Kjølebehovet dimensjonerende
Byggautomasjon
Sentral Driftskontroll
kWh
l/s
C
� Praktisk bruk av moderne teknologi
� Lokale målinger tilgjengelig på internett
Bar
CO²
Samspill og optimalisering
VarmepumpeRomkontroll
VentilasjonVannbårne systemer
Teknisk Integrasjon
Byggebransjens kompetanse knyttet til
tekniske installasjoner
� En-faglig?
� Flerfaglig?
� Samhandlingskompetanse?
� «Ydmyk selvtillit»Ærlighet rundt egne begrensninger
Avklaringer før oppstart
• Designfasen, ble tekniske løsninger spikret?
• Har vi detaljprosjektert og produsert det vi ble enige om?
• Er FAT-prosesser gjennomført og godkjent?
Avklaring av «oppstartsprosessen»
• Hvem skal kjøre igang hva?
• Eksempelvis energimålerne, frekvensomformere, internautomatikk +++
• Gjennomgang av igangkjøringsrutiner og sjekklister
• Prosjektspesifike SAT protokoller må avklares med byggherre
• Etablere tydelig prosjektledelse rundt «as built» dokumentasjon
Avklaring av tekniske integrasjoner
• Status rundt tekniske grensesnitt
• Hvilke integrasjoner er testet «i lab»?
• Hvilke integrasjoner har vi ikke kontroll på?
• Spesiell varsling og planlegging av integrasjoner med «risiko»
• Prosjektspesifike SAT protokoller rundt integrasjoner
• Hvilken testdokumentasjon skal eksistere ved overtagelse?
Byggautomasjon – teknisk integrasjon
� Teknisk integrasjon en nødvendighet
� ITB-rollen sikrer helhetlige løsninger
Planlegging er nok viktigst
� Oppstart og idriftsettelse må planlegging
• Byggets normale hovedfremdriftsplaner mangler igangkjøringsplanlegging
• Alle prosjekter trenger egen planleggingsprosess for oppstart, test og idriftsettelse
o Hvem har ansvaret?
o Eller hvem tar ansvaret og får betalt for det?
• En-faglig og flerfaglig igangkjøring og testing må settes i system
Forberedelser til igangkjøring
� Planlegging, hva er problemet?
• Er MS Project en del av løsningen eller en del av problemet?
• Tekniske entreprenører er på en vandring fra programanbud til totalansvar inkl. planlegging
• Store forskjeller på planleggingskompetanse blant dagens aktører resulterer i smertefulle prosesser knyttet til oppstart og idriftsettelse
Forberedelser til igangkjøring
� Vi starter selvfølgelig med HMS / SHA rutiner
• Et tydelig ledelsesansvar
• 2013, hvor langt har vi kommet på HMS-fronten?
• Kulturendring under veis?
Hva er det som skal testes?
Behovsstyrt ventilasjon Miljøhuset GK
� 4 forskjellige driftstilstander
• Tid, utetempetur, temperatur inne og tilstedeværelse
� Oppvarmings- eller nedkjølingsmodus utenom arbeidstid
� Varmepumpe eller kjølemaskin
� Styring av kombibatterier
� Behovsstyrt temperaturregulering
� Kontroll med trykk og luftmengder
� Røykautomatikk
SD anlegg - ventilasjon
SD anlegg – varme/kjøle system
SD anlegg - romkontroll
Energioppfølging - startside
Ja stort sett så fungerer vel bygget,
men entreprenørene har reist sin vei!!!
� Hvor ble det av prøvedriftsperioden?
� Hvem fra byggeprosjekter skal hjelpe oss med driftsstøtte?
� Hvem får ansvaret for optimaliseringer og driftsjusteringer?
� Hvordan håndteres reklamasjoner?
� Hvor går grensen mellom driftsjusteringer og reklamasjoner?
TTS (TotalTeknisk Service)
En fast kontakt som tar ANSVAR
• Drift og vedlikehold av ALL teknikken
• Koordinering av fagområdene og styring av riktig
personell til hver enkelt oppgave
• Følger opp / påser at all innsats trekker i riktig retning
• Følger med og gir anbefalinger for proaktivt vedlikehold
• Analyserer/effektiviserer energibruk i bygget
• At myndighetskrav følges
Optimalisering en nødvendighet
Erfaringer fra Miljøhuset
� Temperaturkrav fra de ansatte ( litt for varmt )
� Forbedringer av lysstyring (energi)
� Optimalisering av varmepumpedriften (start/stopp og temp.)
� Forbedret bruk av overskuddsvarme (gatevarme)
� Nattdrift av ventilasjon (oppvarming i vinter)
EOS – varmepumpe / kjølemaskin- september 2012
� Avslått 18. sep. – ikke behov
� Ingen effekt på inneklima
Problem eller kvalitetsstempel?
Utvendig dugg – sep. 2012 07:15 – borte ~ 08:00
Oppstart og idriftsettelse må ledes helt frem til mål
� Igangkjøring og test er samhandling, ikke arbeid som overlates til ensomme juniorer